evakuering offshore safety - doc.mediaplanet.comdoc.mediaplanet.com/all_projects/2307.pdf · kjøre...

Studieretninger Gjør deg attraktiv for olje- og gassbransjen

3D-modelleringEt uunnværlig verktøy i offshore-bransjen

EvakueringHa velfungerende ruti-ner når uhellet er ute

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

OFFSHORE SAFETY

No. 2 / Mars ’09

Fokus på kunden: – Finn ut hva kunden er opptatt av, og sørg for at organisasjonen er fl eksibel nok til å kunne tilpasse seg dette, sier Nils-Petter Sivertsen,

direktør i FMC Technologies østlig region.

SØRG FOR SUKSESS OGSÅ I NEDGANGSTIDER

SikkerhetRiktig bruk av verneutstyr er grunnleggende

OppgraderingerKontinuerlig forbedring av utstyr krever god planlegging

ForurensningNytenkende oljevern i sår-bare farvann

7TIPS

TIL TRYGGERE DRIFT PÅ NORSK SOKKEL

FO

TO

: A

ND

RE

AS

HE

LG

ES

EN

/FM

C T

EC

HN

OLO

GIE

S

BRANSJEN MÅ TA HENSYN – Vi må ta hensyn til de ulike interes-sentene i forhold til industriutviklingen i nord, sier Salve Dahle, administrerende direktør i Akvaplan-niva AS.

Linking strategy, operations and IT BASSnet™ Fleet Management Systems is a modular software that enables you to build one, integrated solution covering all main areas of maritime operations.

Learn more from our video at www.bassnet.no or contact us at (+47) 67 10 55 20

2 · MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Av alle aktører innen headhunting i Bergen, Trondheim og Stavanger er Mosaique størst! Vi fi nner rett kandidat til den ledige jobben, og vi hjelper den erfarne lederen med et jobbskifte.

STEN PÅ STEN.Mosaique har hatt sunn vekst siden starten i 2001. Vi har tatt oss tid til å etablere et solid fundament for gradvis utvidelse av virksomheten. Nå er det aller meste på plass, og vi har et klart mål om å bli markedsleder innen våre kjerneområder: Olje & gass, IT, økonomi og ledelse.

HODE FOR HODER.Vi opererer nok litt annerledes enn våre konkurrenter ved gjennomføringen av hvert oppdrag – det gjelder både metode og kompetanse. Rådgivere med universitetsgrad innen HR-fag får gjennom tette dialoger en dypere forståelse av både arbeidsgivers og kandidatens behov. Vi har rett og slett neser og hoder for headhunting.

GANG PÅ GANG.Våre kunder kommer igjen – og igjen. Kandidater og arbeidsgivere sier at Mosaique består av upartiske og dyktige rådgivere, og de anbefaler oss til andre. Kanskje fordi ingen i vår bransje kjenner Stavangerregionen bedre enn oss. Og kanskje fordi vi også har kontaktnett utover i Europa. Vi er klar for ditt oppdrag – enten du vil ha ny medarbeider eller ny jobb.

Størst utenfor Oslo.

HeadhuntingEN KLOK INVESTERING

PRINTERS

” Mosaique har rekruttert personell til 1/3 av alle oljeselskaper i distriktet, til dags dato har ingen av disse sluttet Det mener vi har sammenheng med vår metodikk som kan oppsummeres med samarbeid, grudighet og kvalitet.”

Paal LilleeidetSenior rådgiver

UTFORDRINGER

Høyt nivå på norsk sokkel

For å få et bilde av HMS-nivået på norsk sokkel, må vi se tilbake på hva som har skjedd i norsk oljehistorie. Vi har oppnådd mye på relativt kort tid, men denne suksessen har imidlertid også hatt noen kostnader, og jeg tenker ikke på penger.

Etter våre tall har 320 mennesker i tilknyt-ning til oljeindustri-en omkommet siden 1967 og til og med 2005. Alexander Kiel-land alene kostet oss

123 menneskeliv.Dette tallet er toppen av isfj ellet

når vi tenker på de som ble ram-met av disse dødsfallene. Slekt, venner og kollegaer er de som sit-ter igjen med konsekvensene av disse tapene. For pårørende spil-ler det ingen rolle om man dør på verftet eller på sokkelen. Norge som nasjon kan IKKE akseptere at denne industrien driver med tap av liv og lemmer.

Beredskap

1Alexander Kielland-ulykken i mars 1980 vekket en hel na-

sjon, og Norge forsto at det også var en nedside med det å være oljena-sjon. Ulykken skapte mye fokus på sikkerheten i Nordsjøen, men førte ikke til god nok sikkerhet. Bered-skapen fi kk imidlertid et løft etter Kielland. På grunn av innføringen av ”områdeberedskap”, har Norge i dag verdens beste beredskap. Søk- og redningshelikopter (SAR) som er stasjonert off shore redder ikke bare liv ved ulykker, men sørger også for at folk som skader seg eller blir syk kommer på sykehus i tide. Det har kommet mer moderne Stand by-fartøy som kan redde folk i sjøen i 10 meter sjø. Fartøyene har også oljevernutstyr om bord. Vi har verdens beste overlevelsesdrakter – om enn ikke de mest komfortable

– som sikrer overlevelse i mini-mum 2 timer. Vi har også et enormt fokus på livbåter. Hele industrien har arbeidet med å utbedre de ek-sisterende Fritt fall-livbåtene, og det meste bør være i orden nå. Svakhetene som ble oppdaget fi kk også bransjen til å utvikle en helt ny livbåtstandard. Arbeidet har medført interesse fra andre land. Jeg tror vi kan bli verdensledende, her òg.

Hvem har æren for det høye nivået på norsk sokkel?

2Rett før årtusenskiftet skjed-de det noe som førte til man-

ge forbedringer i denne industri-en. Klimaet mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene var dårlig. Vi hadde lite samarbeid for bedre HMS. Myndigheter, fag-folk og forskere rettet sterk kri-tikk mot den negative utviklin-gen av HMS. Pressen og politiker-ne uttrykte også bekymring. Fag-bevegelsen rettet appeller til myndighetene, som tok ansvar og la til rette for at vi hvert fj erde år har en HMS-melding for petrole-umsindustrien. Vi fi kk også eta-blert Petroleumstilsynets sikker-hetsforum der alle parter deltar, inkludert departementet (AID).

Norge er som kjent et lite land med få mennesker. Vi er i tillegg godt vant til å samarbeide, og vi omtaler dette som trepartssamar-beidet. Arbeidsgivere, arbeidsta-kere og myndigheter samarbeider gjennom sine respektive organisa-sjoner. Siden landet er så lite, berø-rer det som skjer på sokkelen svært

mange mennesker og hele landet vårt. Oljeindustrien er en stor og viktig del av det norske samfun-net. Ikke bare økonomien. Det som skjer på sokkelen, får derfor rela-tivt mye mer oppmerksomhet i Norge enn f.eks. i Storbritannia.

I tillegg har vi en god tradisjon for å søke sammen og fi nne løsnin-ger. Med det relativt sterke foku-set som oljeindustrien har, vil uvil-lighet til å samarbeide koste dyrt i forhold til media og opinionen. In-dustrien vil derfor unngå unødige konfl ikter og søke samarbeid.

Industrien, våre myndigheter og politikere har i stor grad vært åpne og lydhøre og har tatt modi-ge valg. I dag tror jeg at den som arbeider på sokkelen kan regne med å komme hjem like frisk som når han eller hun dro. Det er en verdi ikke bare for den som arbei-der der, men også for de som ven-ter på dem hjemme.

Et tips: Alt såre vel?

3Mitt syn er at mye er veldig bra i dag, og at det er radikalt

mye bedre enn da jeg startet for 30 år siden. At alt er bra, er allikevel naivt å tro. Med den lave oljepri-sen vi har nå, vil investeringer for bedre sikkerhet møte motbør. Det-te vil neppe svekke sikkerheten på kort sikt, men vedvarende lav pris vil nok kunne svekke sikker-hetsnivået vårt. Da må vi sammen med industrien og våre myndig-heter sørge for at vi ikke opplever en svekkelse av sikkerhetsnivået på grunnlag en forhåpentlig kort-varig svak oljepris.

“Fokus må være sta-dig beredskapstre-ning og kontinuerlig forbedring i alle ledd, samt enda mer trykk på forebyggende ar-beid.”

JonLereimProfessor ved In-stitutt for ledelse og organiassjon, BI Nydalen.

VI ANBEFALER

SIDE 17

Krav til fartøy s. 101. Ved operasjoner langt til havs stilles en rekke sikkerhetskrav til fartøyene.

Komposittmaterialer s. 112. Har en rekke egenskaper som egner seg til bruk i offshoreindustrien.

OFFSHORE SAFETY, 2. UTGAVE, MARS 2009

Adm. Dir.: Thomas A. BergeRedaksjonssjef: Bjarne S. BrokkeRedigerer: Erlend Lans Pedersen og Tonja I. Sødal

Prosjektleder: Øystein Føsund IsaksenTelefon: 22 59 30 11E-post: [email protected]

Distribueres med: Dagens Næringsliv, Mars 2009Trykk: Dagblad-Trykk

Kontakt Mediaplanet: Telefon: 22593000Fax: 22593001E-mail: [email protected]

We make our readers succeed!

Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonser ved å tilby lesere som gjennom faglig høyt redaksjonellt innhold blir motivert til å handle.

“Oljeindustrien er en stor og viktig del av det norske samfunnet. Ikke bare økonomien. Det som skjer på sokkelen, får derfor relativt mye mer opp-merksomhet i Norge enn f.eks. i Storbritannia.”

Ketil Karlsen Fagsjef HMS Industri Energi, Fagforbundet for industri og energi

We want to contribute to your success!

HRC Hareid HRC Bergen HRC Stavanger HRC OsloPhone +47 700 08 650 +47 563 23 880 +47 815 81 340 +47 469 27 802

www.hr-center.no

WE ENSURE FLEXIBLE AND EFFECTIVE CREWING SOLUTIONS. MARITIME AND OFFSHORE CREW.


INSPIRASJON

Bransjen må ta hensyn til lokalbefolkningen

MÅ LYTTE OG FORTELLE:Det er viktig å ta hensyn til lo-kalbefolkningens innsigel-ser. Der det er miljøutfordrin-ger som er kritiske, må disse adresseres på en skikkelig måte, mener Salve Dahle i Akvaplan-niva AS.PHOTO: NORTH ENERGY

– Like lite som at man forlanger at mennesker på Østlandet skal bli enige i ett og alt og at storbøndene nord for Oslo skal gjøre felles sak med storinvestorene på børsen som ønsker landbruket pokker i vold, kan man forvente at en så sammen-satt landsdel skal slutte unisont opp om en energipolitikk utviklet på Jæren, mener Arne O. Holm, pro-sjektleder for Arktisk Tenketank.

Naturlige konflikter– Det sier seg selv at en erkjennelse av dette er et bedre utgangspunkt for oljeselskap som vil delta i jak-ten på fossil energi i nord enn å ta på seg bulldoserbriller for deretter å kjøre over eksempelvis urfolksinte-resser og fi skeriinteresser. Dette er naturlige konfl iktlinjer og ikke et problem. Bare ved å erkjenne lands-delens mangfold, er det mulig å få til en fruktbar diskusjon om nasjo-nal politikkutforming med ståsted i nord. Men fordi denne erkjennel-sen sitter langt inne hos enkelte ak-tører på dette ressursrike beitemar-kedet, jages meningene altfor lett ned i skyttergravene. Diskusjonen

starter gjerne først etter at konklu-sjonene er trukket, sier han.

Salve Dahle, administrerende direktør i Akvaplan-niva AS, er enig med Holm om at det er viktig å ta hensyn til lokalbefolkningen. – Vi må ha en mer internasjonal måte å tenke på, og ta hensyn til de ulike interessentene i forhold til industriutviklingen i nord, og det er i prinsippet samme kon-fl ikter og muligheter som fi nnes

i Alaska, Canada og Grønland. Det er viktig med åpne linjer og dia-log. Oljeindustri og myndigheter må ta seg tid til å fortelle kystbe-folkningen og eksisterende næ-ringsinteresser hva de tenker å gjøre, og lytte til de innsigelser og synspunkter som måtte komme, sier han. – Og der det er miljøut-fordringer som er kritiske, må dis-se adresseres på en skikkelig må-te, sier han.

Feil fokusDiskusjonen om en storstilt ut-nytting av olje- og gassressursene i nord burde først og fremst være en debatt om verdiskaping og sam-funnsutvikling. I stedet tenderer debatten mot å bli en ren teknolo-gisk og naturvitenskapelig disku-sjon, hvor fraværet av oppmerk-somhet rundt menneskene som bor i landsdelen er et påfallende trekk i foredragskjeden som for ti-den ruller over Nord-Norge.

– Kunnskapsfokuset og fors-kningsbevilgningene i nord er pre-get av teknologi og naturvitenskap, mens de samfunnsfaglige miljøene undervurderes og til dels nedpriori-teres. De største kunnskapshullene fi nnes i dag på land. Vi trenger med andre ord et mye sterkere samfunns-faglig trykk. Dette gjelder innenfor internasjonal politikk, hvor histori-en vår viser at ståstedet kan være av-gjørende for hva som defi neres som ”norske” interesser. sier Holm.

– Man løser ikke verdens energi-behov ved å kappe svinger i konse-sjonsbehandlingen i nord eller ved å etablere industri som ikke gir re-gional vekst. Hvis det eneste syn-lige tegn på aktivitet er nye skyt-tergraver og økt risiko for eksis-terende næringsliv, stopper også debatten opp. Hvis man derimot innser at det må utvikles model-ler som både erkjenner ulike inter-esser og behovet for en bred geo-grafi sk eff ekt av den industrielle utviklingen i Norskehavet og Ba-rentshavet, så vil diskusjonen bli meningsfull, avslutter han.

”Vi må ha en mer internasjonal måte å tenke på, og ta hensyn til de ulike interessentene.”

Salve Dahle, administrerende direktør, Akvaplan-niva AS FOTO: AKVAPLAN

Spørsmål: ■ Hvordan fore-bygge konfl ikter og skader som følge av en økende petroleums-virksomhet?

Svar: ■ Fylkestinget har under-streket overfor sentrale myndig-heter og oljeselskaper at det må investeres i tiltak i Nordland. Det må investeres i informasjon og kommunikasjon med befolknin-gen i berørte distrikter.

SILJE RØNNE

[email protected]

TILTAK

HVA ER PROBLEMET?

Olje- og gassområdene i ■nord blir stadig viktigere for Norge som global ressurskilde. Tilgang til disse ressursene krever imidlertid aksept og legitimitet fra lokalbefolk-ningen. Aktører i nord oppdager ty-delig at synspunktene på bl.a. pe-troleumsindustri, miljø og ringvirk-ninger er langt mer differensierte i nord enn hva man får inntrykk av i de nasjonale mediene.

Regjeringens nordområde- ■politikk var først og fremst en po-litisk tyngdepunktforskyvning. Det nordlige Norge skulle, i takt med økt verdiskapning, både ta og få et stør-

re ansvar for utformingen av nasjo-nal og internasjonal politikk. Denne ambisjonen ble forkludret både fordi den ble sauset sammen med tradi-sjonell distriktspolitikk og fordi det fortsatt fi nnes emissærer som reiser rundt og forlanger at de som bor i Nord-Norge må bli enige i alle kon-troversielle spørsmål som utløses av den nyindustrielle oppvåkningen i kjølvannet av spesielt olje og gass.

!Les mer på nett:

www.akvaplan.niva.nowww.regjeringen.nowww.journalisten.no

SPØRSMÅL OG SVAR

Salve Dahle, administrerende direktør, Akvaplan-niva AS .

Hvilke holdninger bør for- ■andres?

!Det er uproblematisk for nordnorsk industri å er-

kjenne at det fi nnes en teknolo-gisk overlegenhet i den delen av industrien som har vært med på oljeeventyret fra starten av. Men da burde det være like enkelt for disse aktørene å erkjenne at den politiske og menneskelige kom-petanse som fi nnes i nord er et nødvendig bidrag i debatten om et tilsvarende eventyr i nord.

Hvor foregår debatten i ■dag?

!Denne diskusjonen foregår i en rekke miljøer, helt i

tråd med forutsetningene i re-gjeringens nordområdepolitikk. Den foregår i skjæringspunktet mellom off entlig sektor, univer-sitet og høgskoler, urbefolkning og næringsliv.

Hvorfor er Arktisk Tenke- ■tank etablert ?

!For å skape uavhengige dis-kusjoner om nasjonal poli-

tikkutforming i nord på tvers av både politiske og regionale gren-ser. Tenketanken erstatter ver-ken politiske miljø eller fors-kningsmiljøene, men bidrar til å løfte dette arbeidet inn på den nasjonale og internasjonale po-litiske arena. Slik bidrar vi sammen med andre aktører til å gjennomføre den politiske maktforskyvning fra sør til nord.

Hvordan er oppmerksom- ■heten internasjonalt?

!Den er formidabel, og vil bare fortsette å øke i fram-

tiden. En av de nært forestående utfordringene er å plassere Sval-bard inn i debatten.

Hva vil være Svalbars rol- ■le i fremtiden?

!I april legger regjeringen frem en ny Svalbardmel-

ding. Sett fra et nordnorsk ståsted, vil det være svært skuf-fende om ikke denne meldingen defi nerer Svalbards rolle inn i framtiden. Det handler blant an-net om fi skeri, havrett, olje og gass og utsiktene til helt nye sei-lingsruter over Nordpolen.

Er dette et internasjonalt ■spørsmål?

!Ja, i Nord-Norge fi nnes det en bred forståelse av at ut-

viklingen må skje i nært sam-arbeid med andre nasjoner, bå-de i øst og vest, som grenser til de samme områdene. Like vik-tig er forståelsen av den rolle EU spiller i utformingen av ark-tisk politikk.


NYHETER

– Når det gjelder personlig verne-utstyr, ligger utfordringen nettopp i at det er personlig, sier Sigvart Za-chariassen i Petroleumstilsynet. – Riktig bruk av sikkerhetsutstyr er grunnleggende for at det skal kun-ne fungere etter hensikten, og i ut-gangspunktet er personlig verneut-styr en belastning for brukeren. Det er utstyr som er hemmende, ube-hagelig å ha på, det kan være slit-somt å bruke eller så omstendelig at mange tar sjansen på å arbeide uten. Et typisk eksempel er ånde-drettsvern som ikke fungerer om man har skjegg eller bart. Da er det langt fra laboratoriet til virkelighe-tens verden, poengterer han.

– Derfor er ikke store mengder personlig verneutstyr en foretruk-ken løsning fra Petroleumstilsy-nets side. Vi ønsker heller å foku-sere på løsninger som innebærer

at installasjonene i seg selv blir så trygge som mulig, understreker han. – Det kan være at støykilder blir skjermet, at avgasser blir isolert og slike tiltak.

– På ett felt har det skjedd et frem-skritt når det gjelder personlig ut-styr, og det er en ny generasjon ak-tive hørselsvern, sier han. – Antall hørselsskader er skremmende høyt innenfor petroleumsindustrien, og vi er spent på om aktive hørselsvern kan være en løsning som holder hva den lover, sier Zachariassen.

Feil fokus bremser utviklingen– Utvikling av nytt verneutstyr er et område der nyhetene har kommet sent, sier Roy Erling Furre, 2. nest-leder i SAFE. – Vi ser også en svært skjev fokusering i forhold til HMS generelt. I dag har man fullt fokus på 0-skademålet, altså ingen ar-beidsulykker på noen installasjo-ner. Dette er jo i og for seg positivt,

men samtidig glemmer man det langsiktige helseaspektet.

– Det er i dag lite oppmerksomhet på helseskader som følge av arbeids-miljøet på installasjonene, sier Fur-re. – I stedet smykker man seg med statistikker som viser marginalt antall ulykker i løpet av et år. Her burde det vært lagt ned mye mer arbeid i å kartlegge også de lang-siktige helsekonsekvensene. Dette grunnmaterialet griper direkte inn i satsingen på sikkerhetsutstyr, bå-de personlig utstyr og utstyr på in-stallasjonene, forteller han.

– Mange spesialister blir i dag leid ut til arbeid på installasjonene, men hvis de får helseplager som følge av dette, blir det ikke registrert som skade innenfor off shore fordi ved-kommende er ansatt i et landbasert selskap. I andre tilfeller oppstår hel-seproblemene ved nødvendig vedli-keholdsarbeid som blir tatt på land, og her fanges heller ikke skadene opp av denne statistikken, poeng-terer Furre. – Med all fokus på ulyk-kesreduksjon, vil man ikke ta tak i de mer intrikate årsakene til andre helseplager.

Roy ErlingFurre2. nestleder i SAFE

PERSONLIG SIKKERHETS-UTSTYR − EN RESSURS?

Spørsmål: ■ Det er alltid risiko involvert når man arbeider i in-dustrielle miljøer. Hva er status på personlig sikkerhet i dag?

Svar: ■ Utviklingen av nytt personlig sikkerhetsutstyr går langsommere enn mange kun-ne ønske seg. Dette skyldes for en stor del feilaktig fokus på tallmaterialer.

TOM AMRIATI-LØVÅS

[email protected]

PERSONLIG SIKKERHETPEPEERSRSRSSRSRSONONONONONONLLILILILIGGG

1TIPS

MARS 2009 · 7DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Ny teknologi fi nnes, men det må komme et samlet løft fra både arbeidsgivere og myn-digheter for å få implemen-tert aktive hørselsvern i hele industrien.– Utfordringene er mange, sier 2. nestleder i SAFE, Roy Furre. – Sær-lig fordi det ikke er noe samlet fo-kus på skader som oppstår over tid, som for eksempel hørselsskader. Det betyr at hverken Arbeidstil-synet, arbeidsgiverne eller andre instanser tar initiativ for å presse gjennom endringer på disse områ-dene, forteller han.

Treg saksbehandling– Et eksempel er vernemasker for sandblåsingsarbeider, der det al-lerede i 1998 ble avdekket store mangler. Blant annet var det in-gen mulighet til å ha hjelm sammen med maske-ne, og det mest beteg-nende var at støyen kunne komme opp i 150 desibel inne i de lukkede maskene, forteller han.

– Selv om de ble avdekket i 1998, tok ikke Arbeidstilsynet aff ære og la ned for-

bud mot disse maskene før i 2006. Det viser litt hvor langsomt slike saker beveger seg i de forskjellige systemene som skal handle i for-hold til sikkerhet på arbeidsplas-sene våre, understreker Furre.

– Dette er spesielt beklagelig fordi teknologien og produkte-ne er tilgjengelig, sier han. – Så-kalte aktive hørselsvern gir ved hjelp av en utgående lydpulser ikke bare et svært godt vern mot støyen fra maskiner og trykkluft, men de lar også stemmer og lyd fra intercom slippe gjennom, for-klarer han.

– Her har for eksempel Forsva-ret tatt aff ære og innført aktive hørselsvern i mange utsatte avde-linger, blant annet kavaleriet og artilleriet, poengterer Furre. – Når det er sagt, så er det svært glede-lig at slike systemer nå er på mar-kedet, og jeg håper nå at arbeids-giverne ser mulighetene til en langsiktig gevinst ved å redusere sykefravær og at Arbeidstilsynet kommer på banen.

Har fokus på helheten– Vi forsøker å holde fokus på hel-heten, sier Sigvart Zachariassen i Petroleumstilsynet. – I det ligger isolering av støykilder, fl ytting av mekanisk utstyr, få støyutsatte

operasjoner fl yttet til fastlandet og slike ting. Når det gjel-

der problematikken rundt hørselsskader og person-lig utstyr, har vi store for-håpninger til løsninger

med aktive hørselsvern og følger denne utviklin-gen nøye, sier han.

Hørselsskader på agendaen

TOM AMRIATI-LØVÅS

[email protected]

Det er uhyggelig mange tilfeller av hørselsskader innen petroleumsindus-trien. Fortsatt sliter de fleste med gammeldagse hørselsvern som hverken gir tilstrekkelig beskyt-telse eller er hensikts-messig å bruke i det dag-lige arbeidet.

EKSEMPEL

TRYGG PÅ JOBB: Riktig verneustryr gjør at man lettere kan utføre far-lig arbeid. FOTO: SAFE

Fortsatt mange skader på norsk sokkel På tross av en markert nedgang i rapporterte skader de siste ni årene, var det fortsatt relativt mange skader som ble rapportert i 2007.

Statistikkmaterialet for årene 1998–2007 viser en markert ned-gang i rapporterte skader. Like-vel viser fasiten at 326 personer ble skadet på norsk sokkel i 2007. Tall fra 2008 er enda ikke off ent-liggjort. Likevel kan det være store mørketall, siden det kun er skader på installasjoner på sokkelen som er rapportert. Skader inntruff et på land eller langvarige helseskader er ikke med i denne statistikken.

Flere hendelser kunne vært unngått hvis næringen hadde lært av egne og andres feil. Man-glende erfaringsoverføring er ett av fl ere fellestrekk ved bakenfor-liggende årsaker til ulykker. – Det er bekymringsfullt at kunnska-pen om de store tragediene er i forvitring, sa direktør Magne Og-nedal på Petroleumstilsynets pressekonferanse om HMS-året 2008. Han understreket at ingen erfaringer skal gå til spille i arbei-det med å forhindre at nye ulykker kan skje. Norsk petroleumsindus-tri har skyhøye ambisjoner om å bli verdensledende innen helse, miljø og sikkerhet. Ognedal frem-holdt at industrien har høy kom-petanse og gjør mye godt sikker-hetsarbeid.

– Skal vi nå målene, må alle sam-arbeide – ledelse, ansatte og myn-dighetene. Vi har gode eksempler på at trepartssamarbeidet gir gode resultater, sa han, og nevnte i den sammenheng OLFs innsats for å oppnå reduksjon i olje- og gassut-slippene på norsk sokkel.

TOM AMRIATI-LØVÅS

[email protected]

Ingeniør, elektro og datateknikk 3-årig

En dag uten strøm? Hva ville da fungert? Ikke MP3-spilleren din, ikke bensinpumpen, ikke strek-

koden i matbutikken, ikke mikrobølgeovnen osv., osv. Det er lettere å nevne det som ville fungert:

sykkelen, vedovnen, telysene...

Elektroingeniøren har en finger med i det meste vi omgir oss med i hverdagen. Vi utdanner ingeniører som skal jobbe med styring og automatisering, energiforsyning, mikroprosessorer og datateknikk, tele- og datakommunikasjon. Markedet roper nå etter elektroingeniører fra alle fagfelt. Hos oss får du en solid og allsidig utdanning - og du blir del av et stort og mangfoldig studiemiljø. Programmet har ca. 300 studenter.

Utdannelsen er treårig (med 3x60=180 studiepoeng), og leder fram til tittelen bachelor i ingeniørfag, eller ingeniør som er en

ubeskyttet tittel.

Ønsker du å studere videre til master (som krever 300 studiepoeng), kan du tas opp ved NTNU i 4. årskurs (av totalt 5).

Høgskolen i Sør-TrøndelagN-7004 Trondheim - Tlf.: 73 55 90 00

www.hist.no

Vi har 4 studieretninger:


I dag står oljevernberedskapen i Norge overfor nye utfordringer som følge av at petroleumsutvinningen beveger seg lenger nordover til mer sårbare farvann nærmere kysten.

Gjennom fl ere år har både myn-dighetene og industrien arbeidet for å redusere utslipp av miljøfar-lige stoff er til sjø samt å reduse-re miljørisikoen knyttet til disse utslippene. Nå står oljeindustri-en klar med millioner til bedrifter som kan bidra til å forbedre olje-vernutstyr ytterligere.

Utstyr skal bekjempe ut-slippeneKjetil Hjertvik, informasjonssjef i Oljeindustriens Landsforening, forteller at det ikke er dokumen-tert at oljevirksomheten har på-ført miljøet varige skader. – In-gen utslipp har for eksempel nådd land i løpet av 40 år. Gassutslipp skader heller ikke miljøet, sier han.

Likevel har det vært arbeidet iherdig med å utvikle en ny ge-nerasjon oljevernutstyr de siste årene. Utstyret skal virke bedre og mer eff ektivt i bekjempelsen av oljeutslipp. Ifølge www.olf.no omfatter både forsknings- og ut-viklingsprogrammet oljeoppta-kere, lenser og bruk av disperge-

ringsmidler. Det er også foretatt omfattende investeringer i nytt og bedre utstyr, melder de.

Milliondryss til gode ideer innen oljevernNorsk Oljevernforening For Opera-tørselskap (NOFO) og Kystverket lan-serer i disse dager et nytt utviklings-program for oljevernteknologi. In-

teressen for programmet er stor – fl ere enn 170 personer fra i overkant av 90 bedrifter fra inn- og utland har respondert på utfordringen.

– Selv om beredskapen på norsk sokkel er meget god, ønsker vi all-tid å bli bedre. Derfor utfordrer vi nå teknologimiljøer over hele ver-den til å komme med nye og bedre løsninger, sier administrerende di-

rektør Sjur Knudsen i NOFO.

InnovasjonI utgangspunktet regner Knudsen med at oljeindustrien vil investere mellom 20 og 30 millioner kroner i å få utviklet nye ideer. Ny og forbe-dret oppsamlingsteknologi har før-steprioritet.

– Ønsket er utstyr som er ras-kere og enklere å sette ut på havet og som kan opereres i enda høyere sjø og kraftigere strøm enn det da-gens utstyr kan, sier Knudsen.

Teknologi er redningenForbedring av eksisterende tekno-logi samt videreutvikling og imple-mentering av ny teknologi er nød-vendig for å nå målet om null mil-jøfarlige utslipp fra olje- og gassin-dustrien.

Ifølge Oljeindustriens Landsfore-ning kan miljørisikoen knyttet til utslipp av produsert vann blant an-net reduseres ved å:

Benytte teknologi ■ som re-duserer mengden produsert vann som kommer opp på plattformen (vannavstengning eller havbunn-separasjon).

Minimere bruk ■ av kjemikalier samt sørge for at de kjemikaliene som brukes har så gode miljøegen-skaper som mulig.

Benytte teknologi ■ som se-parerer mer eff ektivt samt i større grad renser det produserte vannet for løste komponenter.

Unngå utslipp ■ ved å injise-re det produserte vannet tilbake i reservoaret eller en annen for-masjon.

Millionsatsing på nytenkende oljevern

UTSLIPP: Testing av utslipp av olje på Troll C i et forskningsprosjekt i samarbeid mellom StatoilHydro, Sea-Hawk Navigation og Innovasjon Norge. FOTO: SEA-HAWK NAVIGATION

NYHETER

SILJE RØNNE

[email protected]

Spørsmål: ■ Hva skal til for å styrke beredskapen på norsk sokkel?

Svar: ■ Man må utfordre tek-nologimiljøene, gi millioner til bedrifter som kan bidra til for-bedring av oljevernutstyr og ha et effektivt samarbeid mellom myndighetene, privat sektor og forskningsinstitusjoner.

BEKJEMPELSE AV UTSLIPP

BEKJKJJKJEMMEMEMEMEMPPEPEPEPEPELLLSLSE

2TIPS

Historien gjentar seg På mindre enn ett år inn-traff tre hendelser som førte til oljeutslipp i pe-troleumsvirksomheten til havs. Til tross for tilsyne-latende forskjeller i hen-delsene, viser gransknin-gene at det finnes klare fellestrekk.

Pressetalskvinne Inger Anda i Petroleumstilsynet forteller at et klart fellestrekk for hen-delsene er manglende evne til å lære av egne og andres dyre-kjøpte erfaringer. – Bruddet i lasteslangen mellom Statfj ord A og lastebøyen i desember 2007 førte til det største enkelt-utslipp på norsk sokkel siden oljeutblåsningen på Ekofisk Bravo i 1977. Om lag 4400 tonn olje havnet i havet i ly av nat-ten under lasting av en skyttel-tanker, sier hun.

FellestrekkBare én måned senere inntraff en lignende hendelse under las-ting av et tankskip på Draugen. – Denne hendelsen medførte et forholdsvis lite oljeutslipp, men den hadde fl ere likhetspunkter med hendelsen på Statfj ord, fort-setter Anda.

I mai 2008 ble om lag 150 tonn olje pumpet på sjøen fra Stat-fj ord A. Hendelsen ble utløst av modifi kasjonsarbeid på rørsys-temer tilknyttet oljelagercelle-ne i betongunderstellet. – For å stanse en mindre, intern oljelek-kasje som oppsto under dette ar-beidet, måtte ballastvann pum-pes ut av lagercellene. Ballast-vannet gikk dermed i sjøen uten å bli renset, slik det ellers ville blitt gjort, påpeker hun.

SILJE RØNNE

[email protected]

OLJEVERN:

For å sikre effektive tiltak ved oljeforurensning, er det av-gjørende å ha et kompetent aksjonsapparat med riktig ut-styr.

De vanligste bekjemp-elsesmetodene er:

Mekanisk oppsamling ■ av ol-je med lenser og oljeopptakere.

Bruk av ■ dispergerings-midler.

Strandsanering ■ .

I Norge består beredskapen mot akutt forurensning av tre hovedkomponenter:

Privat beredskap ■ , skal væ-re dimensjonert for å håndtere akutte hendelser som skyldes egen virksomhet.

Kommunal beredskap ■ , som er organisert i 34 regioner.

Statlig beredskap ■ , som er rettet mot bekjempelse av akutt forurensning som ikke dekkes av privat og kommunal beredskap.

Norwegian Offshore Training Centre

Breivikveien 25, NO-4120 Tau Nedre Nøttveit 16, NO-5238 RådalTel: +47 51 74 06 20 Tel.: +47 55 11 70 00 E-mail: [email protected] E-mail: [email protected] www.nosefo.no

NOSEFO – Norwegian Offshore Training CentreThe Norwegian Offshore Training Centre(NOSEFO), with branches in Bergen andTau (close to Stavanger), is an idealfoundation whose goal is to train personnelfor petroleum activities, shipping and landindustries. Our location enables courseparticipants to attend training courses closeto their place of residence and point of departure.

TauNOSEFO Tau offers a wide range of practical and theoretical safety andpreparedness training courses. Theseinclude basic safety training, fire team,HLO, GES freefall lifeboat, conventionallifeboat, MOB-boat, gas under high pres-sure, first aid, heart starter, and structuralfire-fighting (“smoke-diving”). Most ofthese training courses are held regularlyand at least on a monthly basis; the rest areconducted at request. Refresher courseswithin most disciplines are run weekly.

BergenNOSEFO Bergen is a new indoor safetyand preparedness training centre operatedwithout harmful environmental dischargesor emissions. NOSEFO Bergen offers awide range of practical and theoreticalsafety and preparedness training course,within areas such as fire, sea rescue andfirst aid. When called for, the centre canconduct training exercises and realisticdemonstrations simulating emergencysituations and crises likely to arise on anoffshore installation, ship or industrialbuilding: fire, structural fire-fighting(“smoke-diving”), sea rescue, first aid,evacuation.


Torbjørn Hals, overingeniør i Kongsberg Maritime, forteller at på dypt vann er det ikke mulig å ankre opp, og borefartøyet benytter seg av dynamisk posisjonering (DP) for å holde fartøyet i posisjon.

− Når det skal bores etter olje el-ler gass, stilles det en rekke krav til fartøyet som skal gjennomføre ope-rasjonen. Alt utstyr benyttet i ope-rasjonen skal tilfredsstille krav som er pålagt et maritimt miljø. Fartøyet og utstyret som benyttes er under-lagt klassekrav fra DNV (Det Norske Veritas) eller annet klasseselskap. Her må man følge Oljedirektoratets bestemmelser for hvordan opera-sjonen skal gjennomføres, og reder pålegges detaljerte krav til opera-sjonsprosedyrer, sier Hals.

− Petroleumstilsynet har myn-dighetsansvaret for teknisk og ope-rasjonell sikkerhet. Petroleums-tilsynets bestemmelser rundt ol-jevirksomheten på norsk sokkel fi nnes blant annet i aktivitetsfor-skriften og i innretningsforskrif-ten, som beskriver krav til plattfor-mer og fartøyer som benyttes i olje-virksomheten.

Krav til redundansVidere forteller Hals at de jobber

med områder hvor det stilles spe-sielt høye krav til både utstyr og operasjon og der sikkerhetsnivået blant annet er ivaretatt gjennom krav til redundans i utstyret.

Redundans defi neres ved at far-tøyet er i stand til å fortsette ope-

rasjonen etter at deler av utstyret svikter. Der har vi tre ulike klas-ser:

DP klasse 1: ■ Fartøyet har ikke redundans på fremdriftsmaskine-ri og kontrollsystem, og kan der-for ikke benyttes til kritiske ope-

rasjoner.DP klasse 2: ■ Det stilles krav til

redundans på fremdriftsmaskine-ri og kontrollsystem.

DP klasse 3: ■ Fartøyet skal være i stand til å operere også et-ter brann i maskinrom eller på bro. Dette kravet stilles til bl.a. bore- og dykkeroperasjoner.

Økt sikkerhet− Det samme kravet til redundans og sikkerhet refl ekteres også i sys-temene for måling av posisjon, slik at lokale forhold ikke påvirker sik-kerheten i operasjonen. De fl es-te boreskip/rigger har derfor dob-belt sett hydroakustiske målesys-temer.

For boreoperasjoner vil også in-tegrasjonen mellom DP-systemet, marin automasjon og sikkerhets-systemet for boring være vesent-lig. Avslutning av operasjonen, f.eks. ved forverring av værforhol-dene, må foregå på en kontrollert måte.

Brønnen må stenges for å unn-gå utslipp av olje. Prosedyren for å gjøre dette må nødvendigvis ta noe tid dersom man har boret dypt ned. Bravo-utblåsningen i 1977 er det eneste eksempelet på en slik hendelse på norsk sokkel.

− Uten DP-teknologi had-de det vært umulig å gjennom-føre mange av dagens off shore-operasjoner (boring, konstruk-sjon, rørlegging m.m.) på havdyp større enn 200 meter. Derfor er nesten alle off shorefartøyer i dag utstyrt med denne teknologien, avslutter Hals.

HVA ER DYNAMISK POSISJONERING?

Dynamisk posisjonering ■ (DP) benyttes for å holde skip og halvt nedsenkbare rigger i samme posisjon over havbun-nen uten bruk av anker, men ved hjelp av fartøyets egne propeller og thrustere (sidepropeller).

DP-systemet ■ modellerer al-le krefter som virker på fartøyet: bølger, vind og propellkrefter.

Ved hjelp av ■ avansert regu-leringsteknikk (kybernetikk) be-regnes det hvor mye motorkraft som skal settes på de forskjellige propeller og thrustere for å holde fartøyet i en konstant posisjon og

sikre en rolig operasjon.For å kunne ■ holde fartøyets

posisjon, kreves gode målinger. For boreoperasjoner benyttes primært posisjonsmålinger fra satellitt (GPS) kombinert med hydroakustiske målinger mot transpondere på havbunnen.

Retningsmålinger ■ fås fra nøyaktige gyrokompass.

Andre operasjoner ■ krever målinger av posisjon relativt til en plattform eller et annet far-tøy. Til dette benyttes målesys-temer basert på radar- og laser-teknologi.

Unngår ulykker med høye krav til sikkerheten

HØYE KRAV I HØY SJØ. Når det skal bores etter gass eller olje, stilles det en rekke høye krav til fartøyet som skal gjennomføre operasjonen. FOTO: MIKEUK /ISTOCK

NYHETER

SILJE RØNNE

[email protected]

■ Spørsmål: Hvor streng er sikkerheten til havs?

Svar: ■ Daglig foregår det operasjoner til havs der sikker-het er satt i høysetet for å unn-gå skade på mennesker, miljø og materiell. Utstyr som benyt-tes i slike operasjoner er un-derlagt strenge krav fra både myndigheter og fra klassesel-skap avhengig av hvilken ope-rasjon som utføres.

UTDANNING

Studér deg attraktiv for oljebransjen Over hele landet vil et mangfold av studieretnin-ger gjøre deg attraktiv for olje- og gassindustrien.

Er du av den mer praktiske ty-pen og har lyst til å komme deg ut i arbeid i olje- og gassindus-trien så snart som mulig, bør du se nærmere på de yrkesfag-lige studieprogrammene. Om du velger fag innenfor program-området realfag, kan du komme langt. Viktigst av alt: Hold fast på matematikken og velg teoretisk matematikk. Etter å ha tatt fag-utdanning eller valgt et mer teo-retisk studieforberedende løp, velger mange å ta høyere utdan-ning. En læretid innen olje- og gassindustrien er kanskje et av de lureste valgene du kan ta om du har lyst på en spennende jobb i bransjen.

Mannsdominert, sier du? Ja, før. Nå har jentene skjønt at de også kan bidra med noe i disse fagene. Høyteknologiske løsnin-ger de siste årene har gjort job-bene innen off shore fysisk lette-re enn tidligere. Dessuten er det slik at mange av arbeidsplassene er på land.

Vær oppmerksom på at veien inn til høyskoler og universitet er forskjellig for de som har fagbrev og de som velger studiekompe-tanse. Har du høyere utdanning med real- eller teknologifag trygt plassert nederst i sekken, er du blant dem som stiller sterkest på fremtidens arbeidsmarked. Da vil olje- og gassindustrien og de fl es-te andre næringer i landet ha et stort behov for akkurat deg.KILDE: OLJEINDUSTRIENS LANDSFORENING

ELISABET ROSENQVIST

[email protected]

SETT SIKKER-HETEN FØRST

DIAPLANET

UT

SSEETTTTTTTT SSSSS SIKIKIKIKIKIKKKEKEKEKERRR-

3TIPS


Vellykket bruk av k ompo-sitter i olje- og gassindustrien

Komposittmaterialer brukes i stor utstrekning på oljeinstallasjoner, og det fi nnes mange eksempler på an-vendelser både topside på plattfor-mer, i forbindelse med installasjo-ner under vann og i forbindelse med nedihullsanvendelser.

Pål Fischenich, daglig leder i Nor-ges Komposittforbund, forklarer at bruken av disse materialene får økende aktualitet i olje- og gassin-dustrien ved at utvinningen skjer under stadig mer aggressive be-tingelser, på stadig dypere vann og i økende grad knyttet til under-

vannsinstallasjoner. Denne utvik-lingen stiller store krav til korro-sjonsresistens, redusert behov for vedlikehold og lang levetid.

− Lav vekt, korrosjonsresistens og god isolasjonsevne er en kombi-nasjon av egenskaper som vektleg-ges for undervannsanvendelser, si-er han. Typiske levetider for under-vannsinstallasjoner er 20–25 år og i ekstreme tilfeller opptil 50 år. I den-ne perioden kan materialene utset-tes for høye temperaturer (60–200 ºC), høyt trykk (300–1000 bar) og ag-gressive kjemikalier. Dette øker be-hovet for å benytte komposittmate-rialer i anvendelser der materiale-nes egenskaper kan utnyttes.

Samtidig blir kravene ■ til sik-kerhet og pålitelighet strengere. Et eksempel som illustrerer dette er at det kan koste opptil 10 milli-oner kroner å erstatte en 100-kro-ners O-ring på en undervannsin-stallasjon. Under slike betingelser blir riktig materialvalg svært vik-tig, sier han.

Problemfrie kompositterReidar Stokke hos SINTEF forteller at de viktigste anvendelsene av kom-

posittmaterialer topside på plattfor-mer er i vannførende rørsystemer, lagringstanker for vann, kjemikalier og diesel og gratings i form av gang-veier, gulvrister, trapper etc.

− For å ta i bruk kompositter i dis-se anvendelsene, er det viktig at le-vetidskostnader vurderes i større grad enn kostnader ferdig installert. Kostnadsbildet avhenger av anven-delse og hvilken type stål/metalle-gering de skal erstatte. I kjemisk pro-sessindustri brukes kompositter i stor utstrekning og uten vesentlige problemer. Det skyldes bl.a. at de kje-miske miljøene de utsettes for repre-senterer det mest reelle alternativet. Bruk av kompositter i rør og tanker topside økte kraftig i begynnelsen av 1990-årene, og de ble ofte valgt frem-for høylegert stål og titan og også i forhold til vanlig karbonstål, fortset-ter han.

Det er imidlertid i ferd med å kom-me retningslinjer for design og di-mensjonering med kompositter for generelle strukturelle anvendel-

ser. For off shore er DNV-standarden et viktig dokument som gir et godt fundament for å dimensjonere sikre og pålitelige konstruksjoner i kom-positter.

BegrensningerDet er tre grunnleggende faktorer som trekkes frem som begrensende for bruk av kompositter i større last-bærende konstruksjoner, både topsi-de på plattformer og i forbindelse med undervannsinstallasjoner:

Mangel på tilgjengelige materi- ■aldata og på standarder og retnings-linjer for design og dimensjonering

Begrenset kunnskap og fortrolig- ■het med materialene i brukermiljø-ene og hos ingeniører som er vant til å arbeide med tradisjonelle materia-ler

Normalt høyere kostnader knyt- ■tet til materialer og produksjonstek-nikker.

NYHETER

Silje Rønne

[email protected]

Spørsmål: ■ Hvorfor er kom-posittmaterialer attraktivt for olje- og gassindustrien?

Svar: ■ Komposittmaterialer har fl ere gode egenskaper. Noen av dem har lav vekt, høy styrke, god korrosjons- og kjemikalieresis-tens. Dette materialet kan skred-dersys og optimaliseres med hensyn til de belastninger de ut-settes for.

NYE MATERIALER

MARS 2009 · 11

NYYNYNYNYNYEEEEEE

4TIPS

Kompositter i bruk på Statfjord A. KILDE: HURUM PLAST

Fra idé til serieproduksjon - Komposittmaterialene vil løse mange av utfordringene som oljeindustrien har på store havdyp og i arktiske strøk ved at de er lette, tåler lave temperaturer og er tilnærmet vedlikeholdsfrie, sier Turid Storhaug, leder for forretningsutvikling i Umoe Advanced Composites. - 20 års er-faring med produksjon av avanserte kom-positter, gjør at vi vet mye om hva som virker og er mulig. Med i overkant førti ingeniører, og tung kompetanse på design, analyse, regelverk og produksjonsmeto-der tar vi produkter helt frem til gjennom-

Storhaug.National Oilwell Varco har sett forde-

lene med komposittmaterialer. Sammen med Umoe Advanced Composites har de utviklet høytrykkstanker i kompositt, som inngår i hiv-kompenseringssytem på bo-rerigger. Dette gir en vektbesparelse på ca 40% sammenlignet med tilsvarende tan-ker i stål. Komposittankene gir i tillegg redusert vedlikehold og øket sikkerhet på grunn av høyere bruddstyrke. Seriepro-duksjon av disse tankene er nå i full gang etter at ideen ble sådd for kun to år siden!

Nye bruksområder- Innenfor oljeindustrien er Norge i ver-denstoppen når det gjelder utvikling og anvendelse av ny teknologi. Mulighe-tene for introduksjon av nye kompositt-produkter innen oljenæringen er store. Umoe Advanced Composites har eta-blert utviklingsprosjekter sammen med

Norge og internasjonalt. Alle våre sam-arbeidspartnere ser fordeler med kom-positter ved at de gir redusert vekt uten at styrken blir redusert. Særlig på dypt

produkter på gang, avslutter Storhaug.

Nytenkende partnere søkes!Dagens utfordringer i oljeindustrien passer midt i blinken for teknologien Umoe Mandal besitter. Selskapet er mest kjent for sine avanserte marinefartøy i komposittmaterialer til Forsvaret. Men nå ønsker Umoe Mandal å overføre denne teknologien til oljeindustrien gjennom det nyetablerte selskapet Umoe Advanced Composites.

Umoe Advanced Composites ASEt datterselskap til Umoe Mandal AS og medlem av Ultveit-Moe GruppenGismerøya, MandalKontakt: [email protected]:38 27 92 00

www.uac.noEtablert i 1989Omsetning (2007): 544 millionerAnsatte: 390Kontor i Mandal, Kristiansand, Bergen, Oslo, Washington

Trond William Noble, produksjonssjef foran trykktanker til National Oilwell Varco.


PROFIL

Nils-Petter Sivertsen

Alder: ■ 52Stilling: ■ Di-

rektør med an-svar for alle et-termarkedsak-tiviteter i FMC Technologies østlig region

Tidligere er- ■faring: Begyn-te i FMC i 2002, kom fra stillin-gen som direk-tør i Rolls-Royce og Ulstein-kon-sernet hvor han hadde ulike stil-linger

Spørsmål: Hvorfor er det slik at noen bedrifter kan rekruttere nye ansatte, mens andre må si opp sine?Svar: Ved å blant annet fokusere på kvalitet og fl eksibilitet, har FMC på Ågotnes ved Bergen lyktes i å nå sine mål.

FMC har sin kundestøttevirksomhet (ettermarkedet) i østlig region styrt fra Ågotnes ved Bergen. Avdelingen har de siste årene vokst til å bli en av de større arbeidsgiverne i Hordalands-regionen.

Ferske prognoser fra Lindorff Deci-sion viser at over 3400 aksjeselskaper vil gå over ende i årets første halvår, noe som vil koste 11 000 arbeidsplas-ser i Norge.

Til tross for ■ fi nanskrisen, har FMC ambisjoner om fl ere ansettelser det kommende året, og med mange store kontrakter i havn og gode kunderela-sjoner, ser de fortsatt lyst på fremtiden. I et femårsperspektiv regner de blant annet med å doble omsetningen sin.

Høy rekruttering av ansatte− Vi har stømlinjeformet organisasjo-nen. De siste fem årene har vi brukt mye tid på å eff ektivisere prosesser og styrke kompetansen i avdelingen. Av-delingen har økt bemanningen i gjen-nomsnitt med ca. 100 nye medarbeide-

re per år, og den har gjort det med suk-sess. Det snakkes lite om vekstsmer-ter på Ågotnes. I perioden har man etablert nye baser i inn- og utland, i tillegg til at det er investert betyde-lig i nye verksteder og verktøy, fortel-ler Nils-Petter Sivertsen, direktør med ansvar for alle ettermarkedsaktivite-ter i FMC Technologies østlig region.

Dersom du ønsker ■ vekst og lønn-somhet, må du være en attraktiv ar-beidsgiver.

Husk at dine ■ ansatte er dine bes-te ambassadører. Hvis du har en godt kompetent og lojal arbeidsstokk, har du de beste forutsetninger for å lyk-kes.

− Våre eiere har hatt tillit til det ar-beidet vi har gjort, og vi har fått hand-lingsrom til hurtig å kunne responde-re på endringer. Vi vet hva det betyr for våre kunder å ikke få personell eller utstyr til avtalt tid, sier han.

Skaper mer med mindre− Finanskrisen fører til at svært få be-drifter har mulighet til å ansette nye medarbeidere. Hvorfor er det annerle-des for dere?

− Vi vurderer bemanningssituasjo-nen kontinuerlig – og da spesielt med tanke på ytterligere vekst. Vi har hatt en vekstrate per år på over 20 %. Slik vi nå ser fremtiden, har vi fortsatt et be-hov for nye ansatte, men selvfølgelig ikke like mange som tidligere. Blant annet fordi vi i årene med oppgang og vekst også har jobbet målrettet med ef-fektivisering, slik at vi skaper mer med færre ressurser enn det vi gjorde tidli-gere.Vi har med andre ord forberedt oss mens vi var på topp, forteller Sivertsen.

− Andre årsaker til at vi har gjort det bra, er gode relasjoner til våre kunder og langsiktige kontrakter med dem. Vi har strevd med å gjøre alt riktig fra før-ste stund, uten å bli handlingslammet. Derfor er det viktig at beslutningene tas på alle nivåer i organisasjonen – og dette gjelder også nyansettelser. Vi sat-ser mye på kompetanseheving av vå-re ansatte slik at vi har personell som til enhver tid har riktig kompetanse til jobben som skal utføres. Videre har vi lagt vekt på tilrettelegging av et godt arbeidsmiljø i bedriften for å skape trivsel, lojalitet og stolthet blant perso-nalet, fortsetter han.

Lær av feileneSivertsen råder deg til å lytte til dine kunder; kunden har som oftest rett. − Finn ut hva kunden er opptatt av, og sørg for at organisasjonen er fl eksibel nok til å kunne tilpasse seg dette. Pass på at du har god oppfølging og dialog til dine kunder. Fokuser på egne ansatte, og husk at positive og motiverte ansat-te er nøkkelen til fornøyde kunder, noe som igjen fører til økt omsetning, på-peker han.

Videre mener han ■ at bedrifter bør fokusere på ansvarliggjøring. I det legger han å delegere, gi myndig-het og måle på resultater. − Det er vik-tig å skape et åpent miljø der man og-så snakker om feil, ikke bare sukses-ser. Videre må man sørge for at for-bedringstiltak ikke bare igangsettes, men gjennomføres. Det er viktig å ha mot til å avslutte interne forbedrings-prosjekter dersom de underveis viser seg ugjennomførbare eller at gevin-sten ved gjennomføring blir usikker, avslutter Sivertsen.

Med suksess også i nedgangstider

SILJE RØNNE

[email protected]

SLIK GJORDE VI DET

BERGEN

INSPIRASJON

Studiet er spesielt rettet mot design avavanserte offshore skipssystemer.

Studiet kan tas som deltidsstudie kombinertmed traineeprogram i industrien.

Faglig informasjon: For mer informasjon: Professor Hans Petter Hildre www.hials.no/mscproduktE-post: [email protected] E-post: [email protected]


SUKSESS I NEDGANSTIDERFasilitetene til FMC Techno-logy på Ågotnes ved Bergen.– Husk at positive og og moti-verte ansatte er nøkkelen til fornøyde kunder, sier Nils-Petter Sivertsen.FOTO: ANDREAS HELGESEN/FMC

Følg med på kundene

1 Hvordan ser kundene på fremtiden, hva er det som er i fokus for dem i tiden

som kommer og tilpass din orga-nisasjon til dette.

Fokusér på de ansatte

2Fornøyde og motiverte ansatte er nøkkelen til fornøyde kunder og der-

med økt omsetning. Kompetanse-heving og kurs av ansatte er vik-tig, slik at man har personell som til enhver tid har riktig kompe-tanse. Videre må du tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø i bedriften for å skape trivsel, lojalitet og stolt-het. Dette må prioriteres.

God kundekontakt

3Lytt til kundene - de har som oftest rett. En av år-sakene til at vi har gjort

det bra, er tette og gode relasjoner til kundene våre. Det kan også løn-ne seg å lage langsiktige kontrak-ter med dem.

Ansvarliggjøring

4Andre råd når det gjelder ansatte er ansvarliggjø-ring – det vil si å delegere,

gi myndighet og måle på resulta-ter. Videre bør man skape et åpent miljø hvor man også snakker om feil – ikke bare suksesser.

Forbedringstiltak

5Sørg for at forbedringstil-tak ikke bare igangsettes, men også gjennomføres.

Og du må ha mot til å avslutte in-terne forbedringsprosjekter der-som det underveis viser seg å ikke være gjennomførbart, eller hvis gevinsten ved gjennomføring er usikker. Sist, men ikke minst: Pass på at organisasjonen har kundefo-kus i alle ledd.

SIVERTSENS BESTE TIPS

5

FAGLIG OPPDATERING I HMS GIR DEG TYNGDEN DU TRENGER

TYNGDEN DU TRENGER

Handelshøyskolen BI tilbyr kurs innen helse, miljø og sikkerhet

på bachelor- og masternivå. Hvert av programmene er på 30

studiepoeng.

HMS lederprogrammet

Bachelorprogrammet gir økt innsikt og forståelse for egen

lederrolle. Du lærer verktøy og modeller for å kunne prioritere

og fokusere på de viktigste områdene innen HMS i din bedrift.

Kontakt Trude Meling, BI Stavanger, tlf. 982 51 716,

[email protected]

Master of Management program i HMS

Programmet fokuserer på ledernes strategiske rolle i

HMS-arbeidet og har særlig vekt på ledernes ansvar for å utvikle

en god og ansvarlig HMS-kultur. Kontakt Marianne Farsund,

BI Bergen, tlf. 982 51 606, [email protected]

For mer informasjon se www.bi.no/hms


– Altså, oppgradering av plattfor- ■mer er en kontinuerlig prosess, si-er Erling Matland, viseadministre-rende direktør i Abiel Technology.

– En plattform vil kanskje pro-dusere ren olje det første året, så vil det produseres olje og vann i det neste året. Da må man ha oppgra-deringer for å fi ltrere bort vannet. Etter en tid har man pumpet opp all oljen, og da blir disse plattfor-mene konvertert til gassproduk-sjon. Her også må det oppgraderin-ger til, slik vi har sett på Statfj ord A og som vi var med på å oppgradere, forklarer han.

Forlenget levetidFlere av de eldste plattformene har fått forlenget levetiden med opp-til 15 år. Boreanleggene på disse er gamle og uhensiktsmessige og til-fredsstiller ikke lenger myndig-hetenes krav. Dessuten er mange av apparatene nedslitt etter 25 års drift. Behovet for oppgradering er til stede.

På flere av ■ anleggene er det ikke lenger mulig å få reservede-ler. En del av utstyret er datastyrt, men det er ikke mulig å få tak i programvare eller elektronikk til

25 år gamle enheter. – For å holde oss til Statfj ord A,

som er et godt eksempel på kon-vertering fra olje til gass, kjørte vi der på en såkalt EPS-kontrakt. Den dekker prosjektering og inge-niørarbeidet, innkjøp og til en viss

grad egenproduksjon av rør og de-ler, og montering av utstyr på in-stallasjonen, sier Matland.

Både konverteringsarbeidet og nødvendig oppgradering for å møte nye krav til produksjon og sikkerhet resulterer i et langsik-tig arbeid. I enkelte tilfeller vil det være behov for en pågående opp-gradering i hele installasjonens levetid, som i noen tilfeller kan bli vesentlig lenger enn opprinnelig tenkt.

Arbeidet med å ■ tilrettelegge og planlegge for modifi seringen er et omfattende prosjekt for hver enkelt plattform. – Ja, du kan godt si at det er en like stor jobb å tegne ut modellene i forkant som det er å montere utstyr og oppgraderinger ute på plattformen, sier Matland.

– Vi må huske på at ombygging og oppgradering er noe som fore-går på alle felt i Nordsjøen i større eller mindre grad. Reservoarene forandrer seg i takt med utvinnin-gen, og dermed blir dette et arbeid som pågår mer eller mindre kon-tinuerlig, understreker han.

Krever oppgraderingFlere operatører satser på å øke

produksjonen på norsk sokkel. Blant annet StatoilHydro, som har satt i gang oppgradering av bore-utstyret på Statfj ord C. Et av virke-midlene er å bruke allerede eksis-terende infrastruktur som platt-former og rørledningssystemer for å hente ut maksimalt med olje fra de eksisterende feltene, men man nå også bore ut til nærliggende forekomster for å hente opp siste rest av oljen.

Bedre HMSEn god del av investeringene som skal gjennomføres skyldes skjer-pede krav til helse, miljø og sikker-het (HMS). – Det kom nye krav til forbedret arbeidsmiljø i 2001. Når vi forlenger levetiden på de gamle plattformene, må også disse krave-ne tas med i beregningen når platt-formene skal oppgraderes, sier Roy Erling Furre, 2. nestleder i SAFE.

– Vi kan ikke la folk bli ekspo-nert for farlige kjemikalier, støy og annen påvirkning. Vi må opp til dagens standard på anleggene, understreker Furre.

Spørsmål: Hvilke utfordringer møter man når man skal forlenge livet til en plattform med 15–20 år?Svar: Kontinuerlig oppgradering av produksjonsutstyr krever nøyaktighet i alle ledd for å unngå kostbar produksjonsstans.

OPPGRADERINGER FORLENGER LIVET

Roy Erling Furre2. nestleder i SAFE.

”Vi kan ikke la folk bli ekspo-nert for farlige kjemikalier, støy og annen påvirk-ning”

TOM AMRIATI-LØVÅS

[email protected]

NYHETER

OLJENASJONEN NORGE1. På Oseberg-feltet har man drevet med boring og produksjon siden 1988.2. Statfjord A, en av platfor-mene på Statfjord-feltet, har vært i drift siden 1979.3. Kvitebjørn-feltet er av ny-ere dato, med produksjon siden 2003.4. På øya Gossa i Aukra kommune føres gassen fra Ormen Lange-feltet i land. Ormen Lange er Europas tredje største gassfelt, og har verdens største gass-brønner.FOTO: STATOILHYDRO

OPPGRADÉR PLATTFORMENOPPPPGPGPGPGPGRARARARARARA ÉDÉDÉDÉDÉDÉRR

5TIPS

1

Ingeniørutdanningen i Tromsø - NÆRVÆRENDE OG NYSKAPENDE!

Ingeniørutdanning i Sikkerhet og miljø

Er du interessert i tekniske fag og samtidig

ønsker å jobbe med spørsmål knyttet til miljø og

sikkerhet? Da bør du kanskje ta ingeniørstudiet i

Sikkerhet og miljø.

Ingeniørutdanning i Prosess- og gassteknologi

Er du interessert i tekniske fag og samtidig øn-

sker å jobbe med spørsmål knyttet til olje/gass,

energi og materialteknologi? Da bør du kanskje

ta ingeniørstudiet i Prosess- og gassteknologi.

VELKOMMEN TIL

INGENIØRUTDANNING

I TROMSØ!

Universitetet i Tromsø

avd. for ingeniør- og økonomifag

Strandveien 8, 9037 TROMSØ

tlf. 77660302

E-post: [email protected]

Mangler du studiekompetanse?

Vi har forkurs for ingeniørutdanning og 3-semestersordning.Informasjon om studietilbudene fins på www.uit.no


2

3

4

Opprinnelig levealder Snart har halvparten av al-le innretningene på norsk

sokkel nådd opprinnelig plan-lagt levealder. Mange av disse ønskes brukt i lang tid fremover. Det skal i så fall skje uten at sik-kerheten blir svekket.

Svekkes med alderenMaterialer nedbrytes og svekkes med alderen. Svak-

heten kan være godt synlig, men også helt skjult. Materialsvikt kan få alvorlige konsekvenser for sikkerheten. Det er derfor es-sensielt at nedbrytingen overvå-kes og at utstyret testes, vedlike-holdes og byttes ut ved behov.

Lokal påvirkningNedbrytning på grunn av al-der er ingen eksakt viten-

skap. Prosessen påvirkes av loka-le forhold, bruksmåter, material-typer og andre faktorer. Den fy-siske levetiden kan være kortere, eller lengre, enn det som ble lagt til grunn da innretningen var ny.

Uklare standarderSINTEF har på oppdrag fra Petroleumstilsynet (Ptil) sett

nærmere på problemstillinger knyttet til aldring og levetidsfor-lengelse. Rapporten ble ferdig på slutten av 2008. Forskerne påpe-ker der blant annet at standardene ved levetidsforlengelse er uklare, ulike og lite systematiserte.

Nye standarder på veiI 2006 ba Ptil Oljeindustri-ens Landsforening (OLF)

om å utarbeide nye standarder for sikker levetidsforlengelse. Noe av dette arbeidet er ferdig-stilt ved inngangen til 2009. Et-ter planen skal alle standarder foreligge i løpet av året.

OPPGRADERINGER

Ingeniør, elektro og datateknikk 3-årig

En dag uten strøm? Hva ville da fungert? Ikke MP3-spilleren din, ikke bensinpumpen, ikke strek-

koden i matbutikken, ikke mikrobølgeovnen osv., osv. Det er lettere å nevne det som ville fungert:

sykkelen, vedovnen, telysene...

Elektroingeniøren har en finger med i det meste vi omgir oss med i hverdagen. Vi utdanner ingeniører som skal jobbe med styring og automatisering, energiforsyning, mikroprosessorer og datateknikk, tele- og datakommunikasjon. Markedet roper nå etter elektroingeniører fra alle fagfelt. Hos oss får du en solid og allsidig utdanning - og du blir del av et stort og mangfoldig studiemiljø. Programmet har ca. 300 studenter.

Utdannelsen er treårig (med 3x60=180 studiepoeng), og leder fram til tittelen bachelor i ingeniørfag, eller ingeniør som er en

ubeskyttet tittel.

Ønsker du å studere videre til master (som krever 300 studiepoeng), kan du tas opp ved NTNU i 4. årskurs (av totalt 5).

Høgskolen i Sør-TrøndelagN-7004 Trondheim - Tlf.: 73 55 90 00

www.hist.no

Vi har 4 studieretninger:


3D-modellering gir sikkerhet og lønnsomhet

Tredimensjonale simuleringer er blitt et nesten uunnværlig verktøy på mange områder. Innenfor off sho-re har teknologien en rekke bruks-områder, og blir nå brukt til alt fra kartlegging av sjøbunn, reservoarer og rørtraseer til simulatortrening av utfordrende operasjoner.

– Fordelene med 3D-teknologien er selvsagt at utregninger, opera-sjoner og tilpasninger av utstyr kan gjøres på land, sier Erling Matland, viseadministrerende direktør i Abi-el Technology. – For vårt vedkom-mende vil tilpasning av utstyr til oppgradering av plattformer nes-ten ikke vært mulig uten 3D-simu-

lering. Vi kan se modeller som vi-ser hvor rør, infrastruktur og fun-damenter vil passe med nytt utstyr, noe som sparer mange kostbare til-pasningsrunder.

Å kunne se ■ et miljø i 3D, er et enormt hjelpemiddel for alle som arbeider med plassering av utstyr.

Norge ligger ■ blant de fremste i verden når det gjelder å utvikle og ta i bruk slik teknologi. Mye av ut-viklingen skjer i prosjekter direkte relatert til off shore.

Stadig ny teknologi– Det er ikke tvil om at 3D-utviklin-gen går fremover med utvikling av stadig ny teknologi, sier Jarle Ner-land, Product Manager i First Inte-ractive.

– Mye av denne utviklingen er et resultat av at store aktører har be-hov for å utnytte ressursene på en bedre måte, og her kommer eksper-tisen til oss innenfor 3D-utvikling inn som en viktig del av produk-sjonsutviklingen, sier han.

Når nye forekomster ■ skal

bygges ut på stadig dypere vann og i vanskeligere terreng enn no-en gang tidligere, ville ikke dette vært mulig uten utstrakt bruk av 3D-teknologi. Et godt eksempel er Ormen Lange-feltet, som ikke kun-ne vært utviklet uten å bruke si-muleringer av reservoaret, under-vannsinstallasjonene, utgravin-gen av traseen til rørledningen og en rekke andre operasjoner.

– Vi må ikke glemme at 3D-tekno-logien lar oss se terreng og rom på

en helt ny og mer anvendelig måte enn ved de tidligere todimensjona-le trykkene, sier Managing Director i Blom Geomatics AS, Håkon Andre-sen.

– Dette gjelder ikke bare ved land-baserte kart, men i alle typer kart-verk som nå implementeres i da-tabaser i regi av Statens kartverk. At denne måten å tenke kart og ter-reng på er viktig for en lang rekke virksomheter, er ikke til å komme fra, understreker han.

Et annet moment ■ som 3D-tek-nologien har åpnet for, er trenings-simulering av tekniske operasjoner. Ved hjelp av avanserte simulatorer kan personell trenes i teknisk kre-vende operasjoner i rolige omgivel-ser på land, og sikre at de behersker teknikker før de gir seg i kast med oppgavene på feltet.

Også trening av sikkerhetsperso-nell og helikopterpiloter i et 3D-mil-jø har vist seg å være svært eff ektivt.

UUNNVÆRLIG VERKTØYMange utbygginger ville ikke vært mulig uten bruk av 3D-teknologi. Et eksempel er Ormen Lange-feltet.FOTO: OCTAGA.NO

NYHETER

TOM AMRIATI-LØVÅS

[email protected]

■ Spørsmål: Hvordan kan ar-beidet med å oppgradere og tilpasse utstyr til installasjoner gjennomføres uten kostbare driftsavbrudd?

Svar: ■ 3D-modellering åpner for tilpasning av utstyr på milli-meternivå og eliminerer beho-vet for tilpasning av utstyr i fl ere omganger.

LØNNSOM 3D-MODELLERING

EDIAPLANET

LØØNNNNNNNNSOSOSOSOSOSOMMMMMM 33D3D3D-

6TIPS

NYHETSGLIMT

SIMULERINGSTEKNOLOGI

Ny teknologi kontrollerer boringen

Ny 3D-simulering gir optimale ■resultater, og gir utslag på bunn-linjen. Teknologien som er utvi-klet av First Interactive i Stavan-ger kjører 100% nøyaktige bore-simulatorer med objekter rett fra engineeringsverktøyene. Dis-se kobles sammen med de reel-le kontrollsystemene som igjen styrer riggen i sanntid fra land. På denne måten reduseres feilmar-ginene vesentlig, samtidig som commissioningstiden for riggen blir betraktelig redusert. Videre brukes denne simuleringstekno-logien til trening av operatørerfør de begynner arbiedet på feltet.

GIR OPTIMALE RESULTATER3D-simulering reduserer feilmargi-nene vesentlig.FOTO: OCTAGA.NO

• Offshore • Skip • Industri

Mekanisk montasje og riving – Mekanisk prefab og produksjonOppmåling/tilstandskontroll/surveys – Reparasjon/vedlikehold – Utleie av personell

Noble Installation AS

Postboks 232

1891 Rakkestad

–––––––––––––––––––

Tlf.: 69 22 75 70

Faks: 69 22 75 71

www.noble.no

– Kontaktoss for etuforpliktendetilbud


We supply:

Pumps – Seals – couplings – Self cleaning Filters – Strainers –Fire fighting systems - Coating – Lubrication systems and

Laser correction – Engineering - Training

We also perform pump service and renovation of a wide range of seals in our own workshop in Drammen.

Fax: +47 32 89 90 [email protected]

Phone: + 47 40 00 43 25www.pssi.no

EKSPERTPANEL

Offshorebransjen er generelt fl inke til å tenke sikkerhet, og på norsk sokkel i særdeleshet. Det er et kontinuerlig ledel-sesfokus på dette, siden man er overbe-vist om at sikkerhet lønner seg. Bevisst-hetsnivået er høyt rundt sikkerhet. Imid-lertid vil det alltid være forbedringspo-tensialer i stadig tydeliggjøring av rol-ler og bedret styring av grensesnitt mellom aktører og ulike oppgaver.

Fokus må være stadig beredskapstre-ning og kontinuerlig forbedring i alle ledd, samt enda mer trykk på fore-byggende arbeid og planlegging av ulike sikkerhets-aktiviteter.

Etter at oljeproduksjonen startet på norsk sokkel, og Norge for alvor ble en viktig del av en global off shorebransje, har vi på mange måter måttet kjempe for sikkerheten. Underveis er det vel rimelig å si at sikkerheten fl ere ganger har gått på bekostning av business, selv i Norge. Sto-re ulykker som Aleksander Kielland har

skjerpet operatører og leveran-dører, men vi mener at det

i for stor grad må ”vek-kere” til for å opprett-holde fokus på ut-viklingen innen sik-kerhetsløsninger.

Vi har rendyrket vår virksomhet mot utvikling og produksjon av så sikre

og gjennomtenkte livrednings-løsninger som mulig. Vi har videreført grunn-leggende nytenkning

til våre øvrige produkter innen livbåter, MOB-

båter og daviter.

Offshorebransjen flagger sikkerhe-ten høyt. Dette med god hjelp fra myn-dighetene som setter krav, og til vår egen bransje som sørger for at den en-kelte som jobber off shore får riktig og god opplæring. De store ulykkene, no-en tiår tilbake, fi kk bransjen til å fo-kusere på grundig opplæring for al-le som skal ha sitt arbeid offshore.Opplæringen er blitt satt i system, og OLF sammen med fagforeningene sørger for at kursene innen sikkerhet og beredskap oppdateres og revideres fortløpende

Nosefo sine treningssentre har som mål å levere sikkerhetsopplæring med høy grad av kvalitet. Dette gjøres ved at vi har to treningssentre strategisk plassert på vestlandskysten. Ett med lokasjon ved Stavanger, Nosefo Tau AS, og ett med loka-sjon sentralt i Bergen, Nosefo Bergen AS.Begge sentrene til Nosefo har instruktø-rer som innehar høy kompetanse innen faget samt at vi er utstyrt med topp mo-derne utstyr for å levere et så godt pro-dukt som overhode mulig.

På norsk sokkel å opp-rettholde det høye nivået, og ikke bli for selvtilfreds. Det kan alltid bli bedre. Internasjonalt går det mer på å forstå de ulike kulturer og å tilordne vå-re strenge krav til sikkerhet inn i en an-nen kultur med et annet regime enn det skandinaviske.

Det er flere faktorer som spiller inn. Budsjett og

fremdriftsplaner skal overholdes, sikkerhetsutstyr/løsninger skal passe inn i design og konstruksjoner og regler og krav oppfylles. De siste årene har hele den maritime bransjen utviklet seg mye, og det er vår mening at det ofte har skor-tet på tid og kapasitet for å fi nne riktige og oppdaterte sikkerhetsløsninger. Her ligger den største utfordringen – å frigjø-re vilje og kapasitet til å undersøke nær-mere alternativer til det man har fra før..

De største utfordringene ligger i å få hvert enkelt individ til å ta inn over seg den opplæring som blir gitt, og at kunn-skapen blir fulgt opp av den enkelte.Alle ulykker, bortsett fra naturfenomen, har et menneskelig opphav. Derfor ligger utfordringen i opp- læring, HMS-forståel-se og hold-ningsend-ring.

Spørsmål 1:Hvor fl inke er off shorebranj-sen til å tenke sikkerhet, og hva kan bli bedre?

Spørsmål 2:Hvor ligger de største utfor-dringene når det gjelder sik-kerhet i branjsen?

Spørsmål 3:Hvordan hjelper din bedrift til å bedre sikkerhetsnivået i bransjen?

Jon LereimProfessor ved Institutt for ledelse og organiassjon, BI Nydalen

Oddvar HårdeMarkedsdirektør i NOREQ

Frode SkarsteinDaglig leder, Nosefo Tau/Nosefo Bergen

o sine treningssentre har some

g pp ggngen i opp- læring, rståel-

hold-nd-

Ekspertene om sikkerhet i

bransjen!

18 ·MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Rolf Røssland i Falck Nutec AS forteller at alternativene er mange. – Man har rednings-strømpe med fl åter og fl åter som kan kastes over bord. Dersom fl ere enheter/installasjoner er koblet sammen, kan personell også bli evakuert til en annen installasjon, forklarer han.

All evakuering er lagt opp til å foregå i henhold til installasjo-nens beredskapsprosedyre. En op-timal evakuering er preget av god ledelse og kommunikasjon, hen-siktsmessig informasjon, samar-beid og et personell som er godt trent på sine dedikerte oppgaver ut fra hvilken funksjon man har.

– Som ”vanlig menig” er det for-ventet at man gjør seg godt kjent med de rutiner og retningslin-jer som fi nnes om bord på instal-lasjonen, slik at ved en eventuell evakuering skal personalet ta seg raskt og eff ektivt frem til møn-stringsplassen. Det er viktig at man beholder roen og forholder seg til eventuelle instrukser fra beredskaps-/evakueringsledel-sen, sier Røssland.

Vil unngå å havne i sjøenIfølge Røssland er det å havne i sjøen noe man for enhver pris vil unngå. I off shoreindustrien i dag benyttes drakter som gir god over-levelsesevne dersom man er så uheldig å havne i sjøen.

Redningsdrakten gir ■ god termisk beskyttelse, holder per-sonen fl ytende og har et visir som hindrer at man svelger vann når man overskylles av grov sjø.

De nyeste ■ redningsdrakte-ne er også utstyrt med personlig ”nødpeilesender”. I tillegg har den utstyr som kameratline for å kun-ne koble fl ere personer sammen,

noe som igjen vil bidra til å øke overlevelsesevnen, fortsetter han.

I kontinuerlig utviklingRegelverket er funksjonelt, og an-svaret for å dimensjonere bered-skapen i forhold til ulykkespoten-sialet er i stor grad lagt på operatø-ren av installasjonen. ”Bevisbyr-den” for et godt ivaretatt bered-

skapsnivå ligger hos operatøren. Petroleumstilsynet overvåker og etterspør.

Videre forteller Røssland at tek-nologien er i stadig utvikling og at eksisterende evakueringssyste-mer utvikles og forbedres konti-nuerlig. Eksempelvis har det gjen-nom de siste årene blitt utført et stort arbeid med å forbedre krav og spesifi kasjon til fritt fall-livbåtene, sier han.

Kranbasert evakueringDet britiske fi rmaet Refl ex Mari-ne mener at heisekranen bør vur-deres som evakueringsmiddel i oljeindustrien i dag. De påpeker at dersom været er for hardt, kan det være vanskelig for helikopte-ret å ta turen til havs. Da brukes livbåtene i en nødssituasjon. Sel-skapet mener at kraner er ideelle for å transportere et stort antall mennesker.

Andre fordeler de vektlegger er at kranene vil være tilgjengelig til enhver tid, og det vil være enkelt å få personell tilbake på plattfor-men dersom en evakuering like-vel ikke er nødvendig.

Ideen deres går ■ kort sagt ut på at man skal kunne fi re dagens livbåter bort fra plattformen langs et ståltau, som igjen er forankret til havbunnen.

Dette gjøres via ■ en bøye 300 meter unna plattformen. Poen-get er at det skal sikre livbåte-ne mot å bli kastet inn mot platt-formens bærestruktur, samtidig som de slipper harde sammenstøt med bølger.

TIPS

Vær forberedt

1Hva er viktig i en krisesitua-sjon? Mye handler om hva

man har gjort før man faktisk be-fi nner seg i en krisesituasjon. Er man forberedt? Har man trent på å håndtere de tenkte situasjonene som kan oppstå? Derfor er regel nummer én at hver især må være godt forberedt.

Håndter krisen

2Befi nner man seg allerede i en krisesituasjon, så fi nnes

det noen grunnregler:

Bevar ■ roen. Følg de ■ prosedyrer og rutiner

som gjelder for den situasjonen du befi nner deg i.

Hent frem ■ det du har lært og trent på. Er man godt drillet på det forventede, så er sannsynligheten stor for at man har kapasitet til overs for å håndtere også de uven-tede situasjonene.

Pass på ■ at dere kommuniserer godt og gir hensiktsmessig infor-masjon.

Sist, men ■ ikke minst er det viktig med godt samarbeid.

Ha velfungerenderutiner for evakuering

HA RUTINENE I ORDEN. Stadig ny teknologi gjør at eksisterende evakueringssys-temer utvikles og forbedres kontinuerlig. FOTO: NOREQ.NO

NYHETER

TOM AMRIATI-LØVÅS

[email protected]

■ Spørsmål: Hvordan hånd-tere krisesituasjoner på instal-lasjoner til sjøs?

Svar: ■ Offshorenæringen har fl ere ulike evakueringssystemer å benytte dersom en ulykke skulle inntreffe.

RUTINER FOR EVAKUERING

DIAPLANET

RUUTITITITINENENENENENERRRRRR FFOFOFOFORR

7TIPS

Lang tid er ingen sovepute I Norge er det flere tiår si-den vi hadde en hendelse i petroleumsvirksomhe-ten i kategorien storulyk-ke. Men de siste årene har flere ”nære-på”-hendel-ser minnet om at det alltid finnes en underliggende risiko for en slik ulykke.

Petroleumstilsynet (Ptil) vil fokusere på barrierer som skal hindre at ulykker inntreff er og får utvikle seg. Summen av tek-niske, operasjonelle og organi-satoriske forhold er avgjørende for om barrierene fungerer og er eff ektive til enhver tid.

Det er viktig å erkjenne at virksomheten medfører risiko, men at det er mulig å styre den. Det å akseptere en viss risiko, betyr ikke å akseptere en ulyk-ke. Man har ofte sett at barri-erebrudd er årsaksfaktor ved ulykker og hendelser. Derfor skal Ptil spesielt følge opp at selskapene etablerer og vide-reutvikler systemer for styring av sikkerhetskritiske barrierer. Sammenhengen mellom men-neske, teknologi og organisa-sjon (MTO) er sentral her. Bar-rierer er vesentlige for å iva-reta sikkerheten i den daglige driften. Utfordringen blir des-to større når fl ere ulike aktivi-teter gjøres samtidig og når det utføres modifikasjonsarbeid mens produksjonen pågår.

Ptil vil spesielt følge opp hvordan selskapene ivaretar dette aspektet i barrierestyrin-gen i tiden som kommer, he-ter det i en pressemelding fra tilsynet.

TOM AMRIATI-LØVÅS /PTIL

[email protected]

FVIKING LIFE-SAVING EQUIPMENT NORGE A/S

Headquarters: Idrettsvegen 110 . Straume Næringspark . N-5353 Straume . NorwayE-mail: [email protected]

Branch Oslo: Oluf Onsums Vei 11 . N-0680 Oslo . E-mail: [email protected] Haugesund: Smedasundet 1 . N-5529 Haugesund

Branch Ålesund: Breivika Industriv. 57 . N-6018 Ålesund

Tel: + 47 815 00 325 . Fax: +47 56 32 61 10 . www.VIKING-life.com

When you choose VIKING Life-Saving Equipment you choose a sound long term investment into safety

VIKING is market leader in martime safety, providing essential safety equipment for offshore, cargo and passenger vessels, defence, fishing and yachting. We offer complete packages of safety equipment and systems that are certified to the latest requirements according to IMO, SOLAS, EU, ISO and USCG.

Our product range includes offshore and maritime evacuation systems, liferafts, davits, rescue boats, fire-fighting equipment and personal protective equipment such as immersion suits and lifejackets. The extensive network of subsidiaries, agents and 270 certified servicing stations, makes us a truly global provider offering cost-effective and convenient service when and where you need it.

Contact us at the addresses below or visit our website at www.VIKING-life.com.

The VIKING advantage

Akseptér naturlovene og naturen belønner deg tilbake

Folk som arbeider på havet vet å spille på lag med naturkreftene.

Dette har også vært utgangspunktet for NOREQ’s utvikling av det nye

livbåtkonseptet Torpedostuparen, som med sin unike utforming har

hydrodynamiske egenskaper som vil revolusjonere evakuering til havs.

Ny standard innen maritimt livredningsutstyrNoreq’s viktigste drivkraft er å utvikle maritimt redningsutstyr som gjør havet tryggere for

mennesker. Gjennom en tett dialog med utstyrsbrukere og vårt fokus på nytenking, finner vi hele

tiden nye muligheter til å produsere sikrere, mer brukervennlige og kostnadseffektive produkter.

www.noreq.noNOREQ AS Phone: +47 53 46 47 50 [email protected] P.O.Box 144, N-5480 Husnes, Norway

OK

TAN

Alfa

LivbåterNYHET! Torpedostuparen har unike egenskaper som vil sette en helt ny standard for evakuering fra offshore plattformer og fartøy med stor høyde til havoverflaten. Noreq tilbyr forøvrig alle typer livbåter.

MOB-båterNYHET! NOREQ FRB 700 i aluminium har ekstreme sjøegenskaper. Unikt skrogdesign gir stor stabilitet under røffe værforhold, optimalt for nordis-ke forhold! Noreq tilbyr MOB-/red-ningsbåter i flere typer og størrelser.

Daviter NYHET! NOREQ COMPACT DAVIT har alle funksjonssystemer innebygget og beskyttet i selve davitstrukturen, for sikker og effektiv sjøsetting av liv-/redningsbåter, uavhengig av lang tid i røffe og varierende værforhold. Noreq tilbyr forøvrig et bredt utvalg av daviter.

Testresultater Torpedostuparen:

evakuering offshore safety - doc.mediaplanet.comdoc.mediaplanet.com/all_projects/2307.pdf · kjøre...

Documents