elektrofag - trondelagfylke.no · på vg1 elektro får du mange nye spennende fag. når du blir...

Arbeidet er laget til inspirasjon for bruk i faget utdanningsvalg i ungdomsskolen.

Laget av fagpersoner som arbeider med elektrofag

versjon 1 - 2017

ELEKTROFAG

ARBEIDSHEFTE I FAGET UTDANNINGSVALG

1

ELEKTROFAG ARBEIDSHEFTE I FAGET UTDANNINGSVALG

GENERELL DEL

Arbeidsheftet for faget utdanningsvalg skal være til hjelp for å sikre at elevene har et felles

kunnskapsgrunnlag for best mulig utbytte av opplæringen i forbindelse med karrieredager og

hospitering i videregående opplæring. Arbeidsgrupper for hvert utdanningsprogram har laget

oppgaver og kort informasjon for å aktivisere elevene. Dette er et lokalt supplement til vilbli.no,

utdanning.no og andre ressurser.

Heftets del 1 inneholder kunnskap som er felles for alle utdanningsprogram. Heftets del 2 inneholder

arbeidsoppgaver som omhandler hvert yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram.

VIKTIGE ORD

Viktige ord som omhandler videregående opplæring. Det er viktig at følgende ord/begrep er kjent for

elevene før de deltar på karrieredager og hospitering i videregående opplæring.

Fellesfag

Fellesfag er fag som er obligatoriske, og som alle må ha uansett hvilket utdanningsprogram de

velger. Fellesfagene på videregående er norsk, engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag.

Programfag

Programfag er spesielle fag for det utdanningsprogrammet du velger. På yrkesfag er programfag de

fagene som omhandler teori og praksis knyttet til yrkesfaget, i tillegg til fellesfagene.

På studieforberedende er programfag de fagene du kan fordype deg i, i tillegg til fellesfagene.

Studiekompetanse

Studiekompetanse oppnår du etter å ha fullført et studieforberedende utdanningsprogram. Dette må

du har for å søkere høyere utdanning både i Norge og utenlands.

Du kan også oppnå studiekompetanse på yrkesfaglige utdanningsprogram ved å ta et års påbygging

etter fullført fagbrev, eller fullført Vg2. Du kan da søke om høyere utdanning i Norge og utenlands på

lik linje med studieforberedende utdanningsprogram.

Lærling

På yrkesfaglig utdanningsprogram er hovedmodellen at du får opplæring i to år på skole og to år i

bedrift. Når du får opplæring i bedrift kalles du lærling. For å kunne bli lærling må du tegne en

lærekontrakt med en bedrift.

Sluttkompetanse

Når du får et fagbrev/svennebrev oppnår du en sluttkompetanse i videregående opplæring.

Eksempler på sluttkompetanse er baker, elektriker, snekker, frisør, anleggsgartner. De som går på

studieforberedende utdanningsprogram oppnår studiekompetanse som sin sluttkompetanse.

ALL FOTO HENTET FRA UTDANNING.NO

2

OM PROGRAMOMRÅDET

ELEKTROFAG – EN STRØM AV MULIGHETER

Drømmer du om å ha et yrke der dine omgivelser tar deg

og din kompetanse på alvor og samtidig ha en jobb som

gir deg muligheter til både faglig og personlig utvikling?

Elektrofag er spennende, interessant og utfordrende.

Variasjonen er stor og

mulighetene mange. Elektrofagene inneholder noen av

de viktigste yrker som skal til for å få et samfunn til å

fungere.

Den som skal arbeide innenfor elektrofag må være nøyaktig, sikker og systematisk og ha evnen til å

kombinere teoretiske kunnskaper med praktiske ferdigheter.

Etter vg1 og vg2, går du ut i lærlingetiden som fører deg fram til en fagprøve. Læretiden variere litt,

men mange av elektrofagene tar totalt 4,5 år. Når læretiden er over og du har fått ditt fagbrev vil du

ha gode praktiske og teoretiske kunnskaper innenfor faget ditt og du vil være en attraktiv

arbeidstaker.

Fagbrevet er et verdipapir du har med deg resten av livet. Innen elektrofag kan du velge å ta fagbrev

innen mer enn 20 forskjellige yrker. Uansett hvilket yrke du ønsker, starter du først opp på vg1

elektro. På vg1 elektro får du mange nye spennende fag. Når du blir bedre kjent med de ulike

programfagene, vil det være lettere for deg å vite i hvilken retning du ønsker å gå.

Med fagbrevet i hånd kan du gå videre til Fagskole, Høyskole eller Universitet.

Du kan lese mer om elektrofag, ulike yrker og karrieremuligheter på Vilbli.no, Utdanning.no, SEOS

og gnist.

FORARBEID

1. Finn ut hvilke yrker du kan utdanne deg til om

du velger vg1 elektro?

2. Lag deg 5 spørsmål du ønsker å stille på

karrieredagene?

ETTERARBEID

1. Ta kontakt med en elev på vg1 elektro

a. Lag deg noen spørsmål på forhånd

2. Ta kontakt med en elev på det vg2 kurset, som kan føre fram til det fagbrevet du syns virker

mest spennende for deg

a. Sett opp noen stikkord for den samtalen du ønsker å ha med eleven

3. Ta kontakt med en lærling innen det/de fag du ønsker å vite mer om

a. Sett opp noen stikkord for den samtalen du ønsker å ha med lærlingen

https://www.vilbli.no/?Program=V.EL&Side=1.1&Kurs=V.ELELE1----

https://utdanning.no/

http://seos.no/vil-du-bli-laerling-i-elektrofaget/

http://www.sveinharald.no/


Laget av fagpersoner som arbeider med helse- og oppvekstfag.

versjon 1 - 2017

HELSE- OG OPPEKSTFAG


1

HELSE- OG OPPEKSTFAG ARBEIDSHEFTE I FAGET UTDANNINGSVALG

GENERELL DEL








VIKTIGE ORD



Fellesfag



Programfag




Studiekompetanse






Lærling




Sluttkompetanse





2

BESKRIVELSE AV PROGRAMOMRÅDET

Helse- og oppvekst (HO) er et yrkesfaglig utdanningsprogram.

Et yrkesfaglig utdanningsprogram vil si at du utdanner deg til et yrke, og etter endt utdanning vil du

få yrkeskompetanse.

Yrkeskompetanse vil du vanligvis få ved å gå 2 år i videregående skole, deretter kan du søke

læreplass i bedrift. Etter 2 år i bedrift, kan du gå opp til fagprøve. Du innehar da yrkeskompetanse

og er blitt fagarbeider i faget.

Noen yrkesfaglige utdanningsprogram innen helse og oppvekst har 3-årige skoleløp

(og ikke læretid).

For at du skal lære et yrke, er det nødvendig at opplæringen i skole har praktisk undervisning.

Helse- og oppvekst har både på vg1 og vg2 lengre perioder med utplassering i bedrift i løpet av

skoleåret.

Dersom du søker og får læreplass i bedrift etter endt vg2, vil du få lønn i læretiden.

Helse- og oppvekstfag er programområdet som gjør deg kvalifisert til å arbeide med mennesker.

Et fellestrekk for yrkene innen bransjen, er at du møter mennesker som har behov for støtte, veiledning, hjelp og omsorg.

Som fagarbeider innen helse- og oppvekst vil din viktigste arbeidsoppgave være å bistå mennesker som har utfordringer og som trenger hjelp.

VIKTIGE EGENSKAPER FOR EN FAGARBEIDER I HO-BRANSJEN ER AT DU:

Er glad i og interessert i mennesker Er omsorgsfull og har evne til å se andre Er god til å kommunisere - både muntlig og skriftlig Er god til å samarbeide og til å jobbe selvstendig Har gode holdninger og er til å stole på Må kunne ta initiativ og vise engasjement

http://www.vilbli.no/?Artikkel=021721

3

OPPLÆRINGEN I SKOLE

DU VIL FØRSTE ÅRET I VIDEREGÅENDE SKOLE (VG1), HA BÅDE FELLESFAG OG PROGRAMFAG.

Fellesfagene er fag du kjenner fra ungdomsskolen:

- Norsk 2 timer pr. uke - Engelsk 3 timer pr. uke - Naturfag 2 timer pr. uke - Matematikk 3 timer pr. uke - Kroppsøving 2 timer pr. uke

Programfag er fagene der du lærer om det som er spesielt for helse- og oppvekst:

- Kommunikasjon og samhandling 5 timer pr. uke - Yrkesutøvelse 5 timer pr. uke - Helsefremmende arbeid 7 timer pr. uke - Yrkesfaglig fordypning 6 timer pr. uke (utplassering i bedrift)

I programfagene vil du blant annet lære om:

helsefremmende arbeid livsstilsykdommer, skader og lidelser barn og unges utvikling kost, ernæring og hygiene kommunikasjon og sosial kompetanse ulike arbeidsoppgaver innen bransjen

Dette kan du bli ved å gå helse- og oppvekstfag

- Aktivitør

- Ambulansearbeider

- Apotektekniker

- Barne- og ungdomsarbeider

- Fotterapeut

- Helsefagarbeider

- Helsesekretær

- Hudpleier

- IKT-servicefag

- Ortopeditekniker

- Portør

- Tannhelsesekretær

4

LÆREPLASSER

De fleste læreplasser inne HO finnes innen offentlig sektor. Følg lenken under, der finner du en

oversikt over tilbydere og opplæringskontor i Sør-Trøndelag

https://www.vilbli.no/nb/nb/sor-trondelag/larebedrifter-opplaringskontor-og-

medlemsbedrifter/a/023297/

Du kan ta videreutdanning etter å ha tatt fagbrevet:

En fagskoleutdanning er en kort og yrkesrettet videreutdanning som er beregnet på de som

har gått yrkesfag og som har bestått fagprøven

Du kan ta Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

– etter bestått fagprøve / oppnådd yrkeskompetanse.

Når du har oppnådd generell studiekompetanse, har du mulighet til å ta høyere utdanning

ved høyskole eller universitet. Husk at noen studier, f.eks. ingeniør-, realfags- og medisinske

studier, forutsetter at du har visse realfag.

Du kan også søke opptak til høyre utdanning etter forkurs eller gjennom Y-veien, yrkesfaglig

vei til høyere utdanning. Y-veien er beregnet på deg som har relevant yrkeskompetanse.

Forkurs og Y-veien er vanligst innen realfags- og ingeniørstudier.

Du kan også søke vg3 påbygging til generell studiekompetanse etter vg2.

Forarbeid til karrieredagene:

Se på oversikten på neste side.

Den viser hvilke utdanningsvalg du har etter å ha gjennomført vg1 HO.

Oversikten viser også hvilke arbeidsoppgaver de ulike yrkene kan ha, sammen med

eksempler på arbeidsplasser du kan få.

Dersom du logger deg inn på lenkene i venstre kolonne, vil du få mer informasjon om de

ulike yrkene.

https://www.vilbli.no/?Program=V.HS&Artikkel=021424&Side=

https://www.vilbli.no/?Program=V.HS&Artikkel=023577&Side=

http://www.samordnaopptak.no/info/opptak/andre-veier-til-opptak/ingeniorutdanning/

5

Du kan bli: Mulige

arbeidssteder

Sentrale

arbeidsoppgaver

Hvilke skoler har

tilbudet: Kommentar

Aktivitør

www.velgetyrke.no


yrker/beskrivelse/akti

vitor

https://ndla.no/nb/no

de/51

https://www.vilbli.no/

?Kurs=V.HSHSF1----

&Side=2.2&amp

;Program=V.DH&am

p;Kompetanse=V.DH

3036

Helse- og

velferdssenter

Sykehus

Tilrettelegge aktiviteter individuelt og i grupper Kommunisere og veilede Planlegge, tilrettelegge, lede og gjennomføre, vurdere og dokumentere aktiviteter

Thora Storm vgs *Kryssløp til

design- og

håndverk på

vg2.

Læreløp

Ambulansearbeider

https://www.youtube.

com/watch?v=mWW

sZ_a_Mss

Ambulansetjeneste

n

Utrykning, transport av pasienter, utøve førstehjelp/akutthjelp

Lukasstiftelsen

vgs.

Olav Duun vgs

Læreløp

Apotektekniker


yrker/beskrivelse/apo

tekteknike

Apotek/sykehusapo

tek

Legemiddelfirmaer

Veilede kunder i selvvalget om legemidler og andre apotekvarer Utlevere reseptbelagte legemidler i samarbeid med farmasøyt

Thora Storm vgs. 3 år i skole

Barne- og

ungdomsarbeider

www.velgetyrke.no


yrker/beskrivelse/bar

ne-

_og_ungdomsarbeid

er


?Program=V.HS&Ku

rs=V.HSHSF1----

&Side=2.2&Kompeta

nse=V.HS3002

Barnehager

SFO

Skoler

Ungdomsklubber

Fritidssentre

Planlegge, lede og gjennomføre ped. Aktiviteter for barn og unge fra 0-18 år Legge til rette for lek, fysisk aktivitet, sang, musikk, forming, litteratur og drama

Byåsen vgs.

KVT

Strinda vgs.

Heimdal vgs.

Læreløp

Fotterapeut

http://ndla.no/nb/no

de/12065

Helse- og

velferdssenter

Spa-klinikker

Starte egen bedrift

Behandle og forebygge problemer relatert til føtter, ganganalyse, skoanalyse

Olav Duun vgs. 3 år i skole

http://www.velgetyrke.no/

https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/aktivitor



https://ndla.no/nb/node/51


https://www.vilbli.no/?Kurs=V.HSHSF1----&Side=2.2&Program=V.DH&Kompetanse=V.DH3036






https://www.youtube.com/watch?v=mWWsZ_a_Mss



https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/apotekteknike




https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/barne-_og_ungdomsarbeider





https://www.vilbli.no/?Program=V.HS&Kurs=V.HSHSF1----&Side=2.2&Kompetanse=V.HS3002





http://ndla.no/nb/node/12065

http://ndla.no/nb/node/12065

6

Du kan bli: Mulige

arbeidssteder

Sentrale

arbeidsoppgaver

Hvilke skoler har

tilbudet: Kommentar

Helsefagarbeider

www.velgetyrke.no


yrker/beskrivelse/hel

sefagarbeider

https://ndla.no/nb/no

de/52


?Program=V.HS&Ku

rs=V.HSHSF1----

&Side=2.2&Kompeta

nse=V.HS3003

Helse- og

velferdssenter

Sykehus

Botiltak for

utviklingshemmede

Hjemmebaserte

tjenester

Utøvelse av faglig forsvarlig helsehjelp med brukeren i sentrum Observasjon, rapportering, hygieniske, ernæringsmessige og ergonomiske prinsipper Arbeide med planlegging, deltakelse i det totale behandlingsopplegget

Byåsen vgs.

KVT

Strinda vgs.

Tiller vgs.

Læreløp

Helsesekretær

http://ndla.no/nb/nod

e/14786?fag=8


com/watch?v=7bLi8

NOdypY

Legekontor

Bedriftshelsetjenest

er

Sykehus

Ulike typer

helsesentre

Sentralbord- og

skranketjeneste,

administrative

arbeidsoppgaver

laboratoriearbeid,

assistere legen,


Hudpleier

http://kunnskapsfilm.

no/series/hudpleie/

Spaklinikker

Hudpleiesalonger

Parfymerier

Starte egen bedrift

Hud- og kroppspleie,

spesialbehandling av

ansikt og kropp,

makeup, fargeanalyse,

apparat- og

produktkunnskap

Malvik vgs. 3 år i skole

IKT-servicefag


com/watch?v=MBwO

5YRCpYg

Offentlige eller

private bedrifter

som IKT-nettverk

Drift og vedlikehold av

virksomhetens IKT-

systemer og

programvare,

rådgiving og veiledning

i bruk

Heimdal vgs. *kryssløp til

service- og

samferdsel på

vg2

Læreløp

Ortopeditekniker


com/watch?v=W39H

ymhDy0I

Sykehus

Ortopedverksted

Lage, vedlikeholde og

reparere ortopediske

hjelpemidler

Olav Duun vgs. Læreløp

Portør


com/watch?v=Mjmql

zS9TAk

Sykehus Transportere og

forflytte pasienter,

prøver, medisin og

utstyr på en trygg og

sikker måte,

samarbeide med alle

yrkesgruppene på

arbeidsplassen

Byåsen vgs.

KVT

Strinda vgs.

Heimdal vgs.

Thora Storm vgs.

Læreløp etter

gjennomført

Vg2 helsefag-

arbeider,

helseservice-

fag og

ambulansefag


https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/helsefagarbeider










http://ndla.no/nb/node/14786?fag=8

http://ndla.no/nb/node/14786?fag=8

https://www.youtube.com/watch?v=7bLi8NOdypY



http://kunnskapsfilm.no/series/hudpleie/

http://kunnskapsfilm.no/series/hudpleie/

https://www.youtube.com/watch?v=MBwO5YRCpYg



https://www.youtube.com/watch?v=W39HymhDy0I



https://www.youtube.com/watch?v=MjmqlzS9TAk



7

Du kan bli: Mulige

arbeidssteder

Sentrale

arbeidsoppgaver

Hvilke skoler har

tilbudet: Kommentar

Tannhelsesekretær


com/watch?v=CrFv-

vDLzzc

http://ndla.no/nn/nod

e/12119

Tannlegekontor Forebyggende

tannhelsearbeid,

assistere tannlegen i

alle

behandlingssituasjoner

, sterilisere og

vedlikehold av utstyr,

sentralbord- og

skranketjeneste, utføre

røntgenarbeid, enkelt

laboratoriearbeid


Vil du vite mer? Se også:

www.vilbli.no

www.velgetyrke.no

www.utdanning.no

ETTERARBEID

Du kan hente informasjon fra bl.a fra lærere, brosjyrer, Karrieredagene og ulike nettsteder

(www.vilbli.no, www.velgetyrke.no, utdanning.no)

Spørsmål, problemstillinger, faktasøk

1) Nevn de videregående skolene i Trondheimsområdet som har utdanning innenfor Helse- og

oppvekstfag

2) Nevn minst 5 yrker med utgangspunkt i Helse- og oppvekstfag

3) Fortell kort om hvilke egenskaper du bør ha for å lykkes om du velger fag innenfor

utdanningsprogrammet Helse – og Oppvekst

4) Velg deg to fag fra programområdet som du fordyper deg i.

a. Hva består arbeidet i?

b. Er det fysiske forutsetninger som kreves for å jobbe i disse yrkene?

c. Hvordan er mulighetene til å få læreplass og seinere arbeid?

d. Hvilke arbeidsgivere kan du velge for å nå fram til yrkene du har valgt?

e. Er det mulig å bygge på utdannelsen etter fag/svennebrev?

f. Hvilke jobber kan man få?

g. Hva er et opplæringskontor?

h. Er det Opplæringskontor i Trondheim eller Trøndelag som tar imot lærlinger i disse

fagene,- nevn minst 2 av dem?

https://www.youtube.com/watch?v=CrFv-vDLzzc



http://ndla.no/nn/node/12119

http://ndla.no/nn/node/12119

http://www.vilbli.no/


http://www.utdanning.no/

http://www.vilbli.no/


https://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&ved=0ahUKEwjjk9LN_v7WAhUqAZoKHWVYCmwQjRwIBw&url=https%3A%2F%2Fwww.nho.no%2FOm-NHO%2FRegionforeninger%2FNHO-Trondelag%2FNyheter%2Fyrkes-nm-gar-av-stabelen-samtidig-med-opplaringsdagan%2F&psig=AOvVaw3bySwgCRmtwd-PHRn1kJj-&ust=1508581617027290


Laget av fagpersoner som arbeider med idrettsfag.

versjon 1 - 2017

IDRETTSFAG


1

IDRETTSFAG ARBEIDSHEFTE I FAGET UTDANNINGSVALG

GENERELL DEL








VIKTIGE ORD



Fellesfag



Programfag




Studiekompetanse






Lærling




Sluttkompetanse





2

BESKRIVELSE AV UTDANNINGSPROGRAMMET

Program for Idrettsfag er et studieforberedende utdanningsprogram som gir generell

studiekompetanse etter fullført treårig løp.

For nærmere informasjon over skoletilbudet og idretter på den enkelte videregående skole,

så besøk hjemmesidene til

Malvik vgs: http://www.malvik.vgs.no/Fagtilbud/Idrettsfag/

Heimdal vgs: http://www.heimdal.vgs.no/Fagtilbud/Idrettsfag/

Strinda vgs: http://www.strinda.vgs.no/Fagtilbud/Idrettsfag/

Spørsmål og faktasøk til forberedelse av karrieredag

Vi ønsker at eleven besøker www.vilbli.no som informasjonskanal til Idrettsfag.

Ut ifra denne linken vil vi at elevene arbeider med spørsmål rundt utdanningsprogrammet.

RELEVANTE SPØRSMÅL KAN VÆRE:

Hvilke fag er felles for idrettsfag og studiespesialisering?

Hvilke programfag har idrettsfag?

Kan idrettsfagselever velge programfag fra andre utdanningsprogram?

Kan elever fra andre utdanningsprogram velge fag fra idrettsfag?

Får du generell studiekompetanse ved å gå på idrettsfag?

Hva er spesiell studiekompetanse, og kan du få det ved å ta idrettsfag?

Hvilke utdanningsmuligheter har du med vitnemål fra videregående skole, Program for Idrettsfag?

http://www.malvik.vgs.no/Fagtilbud/Idrettsfag/

http://www.heimdal.vgs.no/Fagtilbud/Idrettsfag/

http://www.strinda.vgs.no/Fagtilbud/Idrettsfag/


Laget av fagpersoner som arbeider med kunst, design og arkitektur

versjon 1 - 2017

KUNST, DESIGN OG ARKITEKTUR


1

KUNST, DESIGN OG ARKITEKTUR ARBEIDSHEFTE I FAGET UTDANNINGSVALG

GENERELL DEL








VIKTIGE ORD



Fellesfag



Programfag




Studiekompetanse






Lærling




Sluttkompetanse





2

BESKRIVELSE AV PROGRAMOMRÅDET (KDA)

På KDA jobber du med kreative og estetiske fag samtidig som du

oppnår generell studiekompetanse. Dette gir direkte adgang til et

mangfold av videre studier, men er et spesielt godt utgangspunkt

for studier innen kunst, kultur, design og arkitektur, både på

universitet og høgskole. Du kan også oppnå spesiell

studiekompetanse om du velger de rette fagkombinasjonene.

På KDA er programfagene forhåndsbestemt både v1, vg2 og vg3

og det vil si at der er 10 timer i uka med kunst, design eller

arkitektur for hvert skoleår.

Du kan velge å ha enda flere timer med kreative fag i vg2 (10+5) og vg3 (10+10)

Les mer på hjemmesiden til Thora Storm og Charlottenlund for å finne ut mer om de faste

programfagene og de valgfrie programfagene.

2 KDA- SKOLER I TRONDHEIM

Thora Storm og Charlottenlund har et tett samarbeid og det er derfor er det likhet i for eksempel

materialpakker, adobepakke, eksamensform og tilnærmingen til fagstoffet.

Begge skolen ligger i Trondheim, noe som gjør at KDA klassene har mulighet til å benytte seg av

mange museer og gallerier.

Både Thora Storm og Charlottenlund tilbyr foto og grafikk som valgfrie programfag og begge skolene

jobber godt for å gi elevene et inkluderende og godt klassemiljø i tillegg til å gi elevene et høyt faglig

nivå innenfor de kreative fagene.

Er du interessert i tegning, arkitektur, jobbe med farger, lage figurer, eller har mange kreative ideer,

osv, da er KDA noe for deg. Du trenger ikke være ekspert i noe av dette før du begynner men du må

ha interesse for fagene og ha lyst til å utvikle dine skapende ferdigheter.

Ved å velge KDA, velger du en annerledes skolehverdag innenfor de studieforberedende tilbudene.

Thora Storm vgs

http://www.thorastorm.vgs.no/ https://www.facebook.com/Kunstdesignogarkitektur/

http://thorastorm-fo.blogspot.no/

Charlottenlund vgs

http://charlottenlund.vgs.no

https://www.facebook.com/kdavedcha/?hc_ref=ARQupx0jL5T3HiLpO8cbddPQGD4cQpoTTR1IEQc

FNSEreaDo9872tpY0Om5ofp7uecE

http://www.thorastorm.vgs.no/

https://www.facebook.com/Kunstdesignogarkitektur/

http://thorastorm-fo.blogspot.no/

http://charlottenlund.vgs.no/

3

OPPGAVER

Gå inn på hjemmesiden til Thora Storm vgs og Charlottenlund vgs eller VILBLI.NO

1. Hva skiller KDA fra vanlig studieforberedende tilbud?

- hvordan fordeler programfag og fellesfag seg i løpet av 3 år?

2. Hvilke studier etter videregående er man spesielt godt rustet til ved å velge KDA?

3. Må man velge kreative studier etter videregående når man velger KDA?

4. Gå inn på Facebooksidene til de forskjellige skolene for å se forskjellige elevarbeid.

5. Hva materialer/teknikker ser mest spennende ut å lære seg?

ETTERARBEID

Tegning er grunnleggende for å kunne formidle tanker og ideer.

Noe av det første elevene på KDA lærer er å kunne utnytte muligheten blyanten gir.

1. Finn ut hvor hva benevningen på blyantene H, B, HB og 1B-9B betyr.

2. Se og øv på gråtoneskalaen, se hvordan vi jobber med å få fram volum ved hjelp av

gråtoner:

https://www.youtube.com/watch?v=9W80Lz0PNSI

https://www.youtube.com/watch?v=9W80Lz0PNSI


Laget av fagpersoner som arbeider med medier og kommunikasjon

versjon 1 - 2017

MEDIER OG KOMMUNIKASJON


1

MEDIER OG KOMMUNIKASJON ARBEIDSHEFTE I FAGET UTDANNINGSVALG

GENERELL DEL








VIKTIGE ORD



Fellesfag



Programfag




Studiekompetanse






Lærling




Sluttkompetanse





2

JOURNALISTIKK

Alt som interesserer mindre i morgen enn i dag.

http://www.ordtak.no/sitat.php?id=6322

3

JOURNALISTIKK

Journalistikk er et håndverk som kan læres -

likevel journalisttittelen er ikke beskyttet.

Alle kan kalle seg journalist. Grip tastaturet fatt

og skriv! Det handler først og fremst om å

kunne fortelle noe på en slik måte at flest mulig

forstår det. Vi sier gjerne at journalister vinkler

det som formidles. Du kan også vinkle din

historie. Ved å skape din forståelse av

virkeligheten er du godt i gang. Det er nemlig slik at journalister tar utgangspunkt i det

virkelige liv. Fri fantasi hører ikke hjemme i journalistikken. Du skal jakte på

faktainformasjon. Sannheten må fram! Husk å bruke din kritiske sans. Kildekritikk er viktig.

Journalister har sine etiske regler å følge, uansett om journalistens budskap formidles i en

nettavis, på radio, på TV, på Twitter eller i en papiravis. De etiske reglene du finner i

pressens eget regelverk, Vær Varsom plakaten, er en veiviser for alt journalistisk arbeid.

Hva er egentlig etikk? Det kan sammenlignes med trafikk-r eglene.

Du finner Vær Varsom plakaten her: http://presse.no/pfu/etiske-regler/vaer-varsom-plakaten/

Journalister har enkelte arbeidsmetoder som går igjen uansett hvilket medium eller budskap

som skal formidles. Det første en journalist må ta hensyn til er målgruppa. Målgruppe, eller

mottakere, er de menneskene som skal lese, se eller høre en nyhetssak eller en reportasje.

Saken du lager må tilpasses målgruppa. Kanskje er målgruppa veldig brei? Fra 20-90 år?

Eller kanskje du skal formidle noe i et ungdomsprogram på radio for målgruppa 14-25 år?

En ting er i hvert fall nesten helt sikkert … Bestemor på 85 er ikke nødvendigvis like opptatt

av listepop som det du kanskje er, men for alt i verden, det finnes unntak.

Før du begynner å knipse bilder eller klapre med fingrene på tastaturet må du ha bestemt

deg for hva og hvordan du vil formidle budskapet ditt? I hvilket medium? Til hvem? For å

finne ut mer om en sak må journalisten drive researcharbeid. Det høres muligens litt

avansert ut, men research er enklere enn ordet skulle tilsi. Hvem kan si noe om det du er på

jakt etter og hvor finner du dem? Telefonen er journalistens beste venn - og internett

selvfølgelig. Likevel - det enkle er ofte det beste. Snakk med noen på gata eller på skolen

din. Lærere eller elever.

http://presse.no/pfu/etiske-regler/vaer-varsom-plakaten/

4

DEN JOURNALISTISKE ARBEIDSPROSESSEN KAN BESKRIVES SOM TRAPPETRINN. DU BØR GÅ ETT SKRITT AV GANGEN. DET ER DET LURESTE.

Nr. 1: Idéfasen: finn noe du ønsker å formidle (til hvem?). Det er ikke du som er

målgruppa. Derfor; du formidler noe som andre skal ha glede av.

Nr. 2: Research: samle inn kunnskap om ett tema.

Nr. 3: Organiser all informasjon du har. Mangler du noe?

Nr. 4: Formidling (skrivefasen)

Nr. 5: Respons?

HUSKEREGEL hva er det jeg vil si?

hvorfor vil jeg si det?

hvorfor skal leseren lese det?

Uavhengig av type formidlingsplattform (avis/nettavis, Twitter, TV eller radio m.m.) må

journalisten skrive. Det handler faktisk aller mest om skriveglede. Mange tenker ikke spesielt

mye på at så å si alt som blir sagt på TV eller i radio er skrevet i et manus på forhånd.

FØRSTE TRAPPETRINN

Nå er du sikkert klar til å begynne. Vi starter med å utvikle ideer. La oss si at du har bestemt

deg for at du skal skrive om temaet skolemat i skoleavisen (hvis skolen din ikke har en

skoleavis, ja så later vi som om det finnes en). Skriv ned alt det som ramler ned av tanker

og ideer om skolemat. Sett deg sammen med en annen elev og del de ideene/tankene du

har notert ned på papiret. Velg ut de ideene du liker aller best.

ANDRE TRAPPETRINN

Hvor kan du finne informasjon om temaet skolemat og de ideene du har sortert ut? Hvilke

kilder kan du bruke? Samle inn så mye informasjon som mulig. Det gjør skriveprosessen

enklere for deg. Kanskje vil du intervjue noen? Da er det lurt å stille åpne spørsmål ved bruk

av spørreordene hvem - hva - når - hvilke - hvordan -hvorfor? Lag spørsmålene ferdig på

forhånd. Ha likevel i bakhodet at det kan komme informasjon som du trenger å spørre mer

om. Dette kalles for oppfølgingsspørsmål. Slike spørsmål må du ta på sparket. Og du, bruk

5

gjerne mobilen som opptaker. Ta opp intervjuet, men husk at intervjuobjektet kanskje blir

nervøs når du gjør opptak.

Før du starter intervjuet er det viktig at intervjuobjektet vet hva du skal bruke informasjonen

til. Du må gjengi det han/hun sier. Du kan ikke vri om på det som du selv vil. Respekter et

nei!

Ta gjerne bilder underveis. Bildene kan du knipse med mobilkameraet ditt. Mobilkameraet

leverer meget god bildekvalitet.

TREDJE TRAPPETRINN

Rydd i informasjonen din og bestem deg for sjangerform. Er det en faktaartikkel du skal

skrive? Da må du hente fram det saklige, faktaorienterte språket. Er det en reportasje du

skal skrive? Da må du gjerne «skrive deg selv» inn i teksten. Reportasjen kjennetegnes av

at journalisten er tilstede der det skjer og beskriver lukt, utseende, smak(?), eller andre

observasjoner som er gjort underveis. Les noen avissaker. Faktabaserte artikler og

reportasjer. Da får du et bilde av hvordan sjangerformene skilles seg fra hverandre.

Skolemat. Kjenner du lukta? Varm mat, kald mat, nudler fra matbutikken på hjørnet eller

matpakke i boks eller matpapir? Er det kantine på skolen din? Hvor spiser elevene? Hva

spiser de? Er maten sunn? Er det noen som ikke spiser mat i løpet av skoledagen? Hvorfor

det?

Det du velger som utgangspunkt for teksten din kalles gjerne for vinkling. Altså det du velger

å konsentrere deg om.

Noen journalister liker best å starte med en tittelen. Tittelen sier mye om vinklingen av

saken. Tittelen kan forresten komme til å endre seg underveis.

Skriv en disposisjon. Innledning (ingress), hoveddel (brødtekst) og avslutning. Er det en

faktasak kan du avslutte med det minst viktige. Er det en reportasje er det lurt å spare litt på

«kruttet». Avslutningen bør ha en snert over seg.

6

Intervju(er) kan inngå som en del av så vel faktasaken som reportasjen. Ved direkte sitater

skal du tydeliggjøre dette med anførselstegn (hermetegn, gåseøyne).

Journalisten(e) skal krediteres. Det vil si at navnet til journalisten(e) skal være med i saken.

Det kalles gjerne for byline. Byline finnes normalt mellom ingressen og brødteksten eller til

slutt i saken (helt nederst). På bildet under ser du hvor de forskjellige elementene i en

avissak kan plasseres og hva de kalles.

FJERDE TRAPPETRINN

Endelig! Nå skal du skrive. Skriv mest mulig uavbrutt. For å få dette til er det lurt å ha

organisert alt materialet ditt skikkelig. Gå evt. tilbake til trappetrinn tre for å skrive en

disposisjon. Sørg for at du har tilstrekkelig med materiale.

Retting kan du gjøre etterpå. Skriveprosessen skal være artig, ikke bestå av stadige

rettelser av skrivefeil. Slå gjerne av retteprogrammet på datamaskina du bruker.

7

Det er skoleavisa du skriver for. Målgruppa er på samme alder som deg selv. Hva liker

ungdom på din alder?

Får du skrivesperre? Ikke fortvil. Hopp i teksten. Finn noe annet i materialet ditt som trigger

deg. Utskriving tar tid. Slik er det bare.

SKRIVETIPS - Varier mellom korte og lange setninger.

- Skriv i aktiv form. Alt skjer i nåtid.

- La kildene dine (de du har intervjuet) slippe til hyppig i teksten din.

- «Kill you darlings». Noen ganger er det best å stryke en del av teksten om den ikke passer

helt inn.

- Les teksten høyt for deg selv. Slik sjekker du om teksten har god flyt.

- Ikke bruk ord og vendinger du selv ikke forstår.

FEMTE TRAPPETRINN

Når du er ferdig med teksten din er det fint å dele den med andre. Du må tåle så vel positive

som negative tilbakemeldinger. Tilbakemeldingene kan du utnytte til å revidere (endre) deler

av teksten din.

LYKKE TIL!


Laget av fagpersoner som arbeider med musikk, dans og drama

versjon 1 - 2017

MUSIKK, DANS OG DRAMA


1

MUSIKK, DANS OG DRAMA ARBEIDSHEFTE I FAGET UTDANNINGSVALG

GENERELL DEL








VIKTIGE ORD



Fellesfag



Programfag




Studiekompetanse






Lærling




Sluttkompetanse





2

MUSIKK, DANS OG DRAMA

-et studieforberedende utdanningsprogram

Velger du fordypning i musikk, dans eller drama får du videreutviklet dine kunstneriske ferdigheter

samtidig som du oppnår generell studiekompetanse. Detter gir deg direkte adgang til et mangfold av

videre studier, men er i tillegg et spesielt godt utgangspunkt for videre studier hvis du vil bli musiker,

sanger, musikalartist, danser, skuespiller og mye, mye mer.

Les her om hva som kreves og hvilke muligheter du har hvis du velger MDD:

https://www.vilbli.no/nb/nb/no/musikk-dans-og-drama/program/v.md/

Musikk, dans eller drama i Trondheim

Når du søker videregående skole, må du velge om du vil gå musikk, eller dans eller drama

fordypning allerede i Vg1. Sjekk her hva skoene sier om sine tilbud:

MUSIKK Heimdal videregående skole: http://www.heimdal.vgs.no/Fagtilbud/Musikk-dans-teater/

Trondheim Katedralskole: http://www.trondheim-katedral.vgs.no/fagtilbud/Musikk-dans-og-drama/

DANS

Trondheim Katedralskole: http://www.trondheim-katedral.vgs.no/fagtilbud/Musikk-dans-og-drama/

DRAMA

Charlottenlund videregående skole: http://charlottenlund.vgs.no/Fagtilbud/Musikk-dans-og-drama/

OPPTAKSPRØVER:

Inntil halvparten av de som søker MDD kan tas inn på grunnlag av opptaksprøve eller dokumenterte

ferdigheter. Dersom du krysser JA til opptaksprøve når du søker, vil du bli kalt inn til prøve på den

skolen som du har satt som 1. valg. Opptaksprøvene holdes i slutten av april eller begynnelsen av

mai på alle tre skolene. Du vil motta et brev med informasjon om opptaksprøven ca 14 dager før

selve prøven. Alle må ta med kopi av karakterene fra grunnskolen for første termin.

Skolene med de ulike fordypningene har forskjellige praktiske prøver:

https://www.vilbli.no/nb/nb/no/musikk-dans-og-drama/program/v.md/

http://www.heimdal.vgs.no/Fagtilbud/Musikk-dans-teater/

http://www.trondheim-katedral.vgs.no/fagtilbud/Musikk-dans-og-drama/

http://www.trondheim-katedral.vgs.no/fagtilbud/Musikk-dans-og-drama/

http://charlottenlund.vgs.no/Fagtilbud/Musikk-dans-og-drama/

3

MUSIKK – HEIMDAL VGS. OG TRONDHEIM KATEDRALSKOLE:

Praktisk prøve

Du skal på forhånd forberede to eller tre stykker/låter/sanger på det som skal være ditt

hovedinstrument. Stykkene/låtene skal være av ulik karakter og du skal spille/synge disse på

opptaksprøven foran en kommisjon av lærere. Dere vil bli kalt inn én og én.

Dersom dere i tillegg kan spille flere instrumenter, er det muligheter for å vise det også.

Sang/vokal er også et instrument.

Spesielt for Heimdal: Alle skal i tillegg synge. Du kan forberede en sang du har lyst til å synge. Alle

får hjelp av piano hvis de ønsker det.

Teoretisk prøve For å kunne kartlegge hva dere kan av teori, skal dere gjennomgå en ENKEL

teori- og gehørprøve. Dere vil få spørsmål om notenavn, noteverdier, taktstreker og pausetegn i G-

og F-nøkkel. På gehørprøven spør vi om du kan skille dur og moll, om du klarer å høre om det er én,

to eller tre toner som spilles samtidig, om en melodi som spilles går oppover eller nedover.

Resultatet av gehør- og teoriprøven er ikke avgjørende for eventuelt opptak på grunnlag av

ferdigheter.

DANS – TRONDHEIM KATEDRALSKOLE:

Alle søkerne til dans som vil ha opptaksprøve kalles

inn til en felles danseklasse. For at vi

skal kunne se hver enkelt av dere får dere et nummer

på brystet. Vi ber dere også ta med et

passbilde.

Klassen vil bestå av elementer fra klassisk ballett,

jazz og moderne. Dere skal ikke forberede

noe på forhånd og det er ikke avgjørende at dere behersker alle teknikkene under

opptaksprøven. Dere skal heller ikke danse alene, men er hele tiden en del av en gruppe. Etter

at dere har danset blir det et kort intervju med en og en for å bli litt bedre kjent med dere.

Tenk gjennom hvorfor du har satt danselinja som ditt 1.valg

4

DRAMA – CHARLOTTENLUND VGS.:

Opptaksprøven består av to deler:

Først en felles økt med oppvarming der alle som er på opptaksprøve denne dagen er med. Her

jobber vi med ulike dramaøvelser.

Del to er individuell, og består av en samtale med to dramalærere og en visning av en på forhånd

innøvd selvvalgt tekst. Teksten kan være en scenetekst, en fortelling eller et dikt, og den må være

på norsk.

OPPGAVER

Før Karrieredagene:

Hva er forskjellen på å gå Musikk, dans, drama med fordypning i musikk, fordypning i dans

og fordypning i drama?

Hva er likt når man går Musikk, dans, drama? Hva er felles for alle tre fordypningene?

Fin ut hva som er forskjellen mellom generell studiekompetanse og spesiell

studiekompetanse.

Før hospitering:

Hvilke egenskaper bør du ha for å gå musikk, dans, drama?

Hvorfor er det viktig å ha disse egenskapene?

Er det kun karakterer som teller når du søker deg inn på MDD?

Kan du oppnå spesiell studiekompetanse hvis du går MDD?

Skolene tilbyr ulike program innen matematikk. Gå inn på skolenes hjemmeside og finn ut

hva hver skole som har MDD tilbyr.

Finn tre yrker der du kan ta med deg det du har lært på MDD i kombinasjon med andre

studier. Finn tre yrker hvor du trenger generell studiekompetanse, men ikke spesiell

kompetanse fra MDD.

Bruk nettet og finn ut om det kreves generell studiekompetanse for å studere musikk eller

dans eller teater på høgskole og universitet.

Tips: Norges Musikkhøgskole (https://nmh.no/ ), Kunsthøgskolen i Oslo (www.khio.no).

Hva kreves for å komme inn på disse utdanningene?

https://nmh.no/

http://www.khio.no/

Oppgaver

Studieforberedende naturbruk / med realfag

Oppgave 3 Mange studier på universitetsnivå har krav til fordypning innen bestemte realfag.

a) Gå inn på Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU) og

finn ut hvilke realfagfag du må ha fordypning i på videregående skole

for å komme inn på f.eks. veterinærmedisin.

b) Sjekk opptakskrav for sivilingeniørstudiet «Energi – og miljø» ved

NTNU. Hvilke realfag må du ha fordypning i.

Naturbruksskolene har et tilbud som gir studiekompetanse – «grønn

studiekompetanse» med realfagsfordypning. Programmet ligger under yrkesfaglig

utdanningsprogram.

c) Hvilken fylkeskommunal skole tilbyr den grønne studiekompetansen

med realfag i Sør-Trøndelag fylkeskommune (Trondheim)?

http://ndla.no/nn/node/163669?fag=137415

http://ndla.no/nn/node/163669?fag=137415


Laget av fagpersoner som arbeider med restaurant og matfag

versjon 1 - 2017

RESTAURANT OG MATFAG


1

RESTAURANT OG MATFAG ARBEIDSHEFTE I FAGET UTDANNINGSVALG

GENERELL DEL








VIKTIGE ORD



Fellesfag



Programfag




Studiekompetanse






Lærling




Sluttkompetanse





2

RESTAURANT OG MATFAG

Mat og drikke er viktig for helse, for identitet og i sosiale sammenhenger. Viktige samfunnsendringer

som mer internasjonale relasjoner fører til at kunnskap om og respekt for egne og andres kulturer og

mattradisjoner blir viktigere enn før. Kost- og måltidsvaner har endret seg, og serveringsstedene

spiller en viktigere rolle i kostholdet enn før. Opplæringen i felles programfag kan medvirke til å ta

vare på og videreutvikle viktige norske mattradisjoner, også de samiske. Opplæringen skal òg gjøre

sitt til å møte behovet for teknologisk kunnskaper, kreative og skapende mennesker i bransjene

innenfor restaurant- og matfag.

Opplæringen i restaurant- og matfag skal medvirke til å utvikle erfaring og innsikt hos den enkelte,

og evne til å velge og vurdere råvarer, produkt, produksjonsmetoder og måltid. I tillegg skal

opplæringa medvirker til å utvikle evne til omstilling hos den enkelte i bransjer med stadig endra

konkurransevilkår. Opplæringen skal gi kompetanse om mat og drikke, omsetning og servering, og

kunnskap om hvor viktig kostholdet er for en helsefremmende livsstil. Opplæringen skal òg gjøre sitt

til at den enkelte skal kunne kommunisere om faglige spørsmål, være serviceorientert og arbeide

sjølvstendig og i samarbeid med andre.

I restaurant- og matfag skal fokuset være retta på verdikjeden fra råvare til ferdig produkt.

Opplæringen i felles programfag skal legge vekt på mattrygghet, hygieniske produksjonsmetoder og

bærekraftig utvikling. Gjennom praktisk arbeid og helhetlige, tverrfaglige arbeidsoppgaver skal

opplæringa fremme arbeidsglede og gode arbeidsvaner. Felles programfag skal være yrkesrelaterte

og forberede for utdanning fram til fagbrev eller svennebrev i et yrke og, legge grunnlag for livslang

læring.

Forarbeid

Vi ønsker å bruke vår hjemmeside som informasjonskanal for Restaurant- og matfag

www.skaffdegenfremtid.no

Ut i fra dette ønsker vi at elevene går inn på siden og jobber med spørsmål rundt våre fag.

Følgende spørsmål finner dere svar på ved å gå inn på www.skaffdegenfremtid.no :

1. Hvilke 12 yrker finnes innenfor restaurant- og matfag?

2. Velg 2 av yrkene og finn ut hva det innebærer å jobbe innenfor disse.

3. Finn ulike karrieremuligheter etter endt fagutdanning innenfor hvert av de 2 yrkene.

4. Ønsker du mer informasjon om restaurant- og matfagene, registrer deg under linken

«karrieredagene 2017». Alle som registrerer seg er med på trekningen av flotte premier

sammen med de som deltar på konkurransen under karrieredagene 02-05.10.17.

Etterarbeid

1. Ta for deg de 10 andre yrkene og finn ut hva det innebærer å jobbe innenfor disse.

2. Finn ulike karrieremuligheter etter endt fagutdanning innenfor hvert av de 10 yrkene.

3. Ved å bruke hjemmesiden www.skaffdegenfremtid.no til restaurant- og matfag kan du

orientere deg om de ulike valgene. I tillegg vil du og dine foresatte finne nyttig informasjon

som dere kan bruke i diskusjonen rundt det å ta et fremtidig yrkesvalg.

http://www.skaffdegenfremtid.no/




Laget av fagpersoner som arbeider med service og samferdsel

versjon 1 - 2017

SERVICE OG SAMFERDSEL


1

SERVICE OG SAMFERDSEL ARBEIDSHEFTE I FAGET UTDANNINGSVALG

GENERELL DEL








VIKTIGE ORD



Fellesfag



Programfag




Studiekompetanse






Lærling




Sluttkompetanse





2

OM SERVICE OG SAMFERDSEL

Er du glad i å yte service og kan tenke deg å arbeide med mennesker? Hva med å satse på et

fagbrev i salg, resepsjon, reiseliv, kontor og administrasjon eller sikkerhet? Kanskje du heller vil

prøve deg som logistikkoperatør eller yrkessjåfør, eventuelt gjøre noe mer ut av din interesse for

IKT? Mulighetene er mange om du velger Program for service og samferdsel!

DU BØR VÆRE Høflig og serviceinnstilt Strukturert og løsningsorientert Åpen for ulike kulturer og tradisjoner Glad i å treffe nye mennesker

DU KAN BLI Reiselivsmedarbeider Resepsjonist Kontor- og administrasjonsmedarbeider Salgsmedarbeider Vekter / Sikkerhetsmedarbeider Logistikkoperatør Yrkessjåfør IKT-servicemedarbeider

FORARBEID

Oppgave 1

Ta for deg et yrke som krever at du går Utdanningsprogrammet Service og Samferdsel.

Beskriv utdanningsløpet i videregående skole og bedrift i det yrket du har valgt. Oppgave 2

Hvilke yrker kan du velge mellom om du velger å gå VG2 Salg, service og sikkerhet? Hvilke yrker kan du velge mellom om du velger å gå VG2 Reiseliv? Hvilke yrker kan du velge mellom om du velger å gå VG2 Transport og Logistikk?

Oppgave 3 Intervju en du kjenner som jobber innen reiseliv/resepsjon, med salg, kontor- og administrasjon, vekter, transport eller logistikk og still følgende spørsmål:

Hvilke arbeidsoppgaver har du? Er det noen formelle krav for å jobbe i bransjen? Hvilke personlige egenskaper bør du ha i jobben din? Hvilke karrieremuligheter ser du i jobben? Hva er arbeidstid og lønnsnivå for fagarbeidere i yrket?

Presenter svarene for klassen

Undersøk og lag en kort presentasjon (maks 2-3 min) av to mulige valg på programområdet Service og Samferdsel

3

IKT SERVICEFAG – *VG2 KRYSSLØP

Er du interessert i teknologi og fremtiden? Liker du en sosial hverdag? Finner du programmering spennende? Om du har svart ja til noe av dette, da kan en jobb innen IT være noe for deg!

IKT-servicefag ligger under Service og samferdsel som et VG2 kryssløpstilbud. Dette betyr at du kan gå hvilken som helst vg1-linje før du søker deg inn på IKT-servicefag på vg2.

FORARBEID Undersøk og lag en liste over alle IT-relaterte jobber du kan tenke deg.

ETTERARBEID: • På en datamaskin eller iPad. Åpne nettleseren til https://codecombat.com/ • Logg deg inn og spill ferdig så mange levels som mulig innen 30 min! • Tell opp hvor mange levels du klarte, og si i fra på IKT-servicefag sin stand når du kommer på karrieredagen!

https://www.facebook.com/heimdallsquest/notifications/

https://codecombat.com/

https://codecombat.com/


Laget av fagpersoner som arbeider med studiespesialisering

versjon 1 - 2017

STUDIESPESIALISERING


1

STUDIESPESIALISERING ARBEIDSHEFTE I FAGET UTDANNINGSVALG

GENERELL DEL








VIKTIGE ORD



Fellesfag



Programfag




Studiekompetanse






Lærling




Sluttkompetanse





2

STUDIESPESIALISERING

Hvis du velger studiespesialisering, også kalt ST, skal du fortsette med mange av de fagene du

kjenner fra ungdomsskolen. Du lærer mer om de ulike fagene, men fagene deles også opp. For

eksempel så blir samfunnsfag slik du kjenner det fra ungdomsskolen, delt opp i fagene geografi,

samfunnsfag og historie på studiespesialisering. På den måten får du mer kunnskap og du får vite

mer enn på ungdomsskolen. Målet med studiespesialisering, er at du skal ha studiekompetanse

etter 3 år, slik at du kan studere videre på høyskoler eller universitet. Studiespesialisering passer bra

for deg hvis du liker fagene fra ungdomsskolen, om du er i tvil på hva du vil bli, eller i tvil på hvilken

retning du skal velge for videregående skole.

Valg av fag

Når du begynner på studiespesialisering, skal du ha en del fellesfag, fag som alle i klassen tar

sammen. Eksempel på slike fag er kroppsøving, norsk og geografi. Men du må også velge deg noen

fag som du skal ta, som ikke hele klassen tar sammen. Her velger fag du interesserer deg for og

som du trenger til videre studier.

1. året

1. året på videregående må du velge hvilken matematikk du skal ha. Her kan du velge mellom 1P,

også kalt praktisk matematikk og 1T, også kalt teoretisk matte. 1T og 1P er litt ulike fag, som kan gi

litt ulike muligheter. Er du usikker, må du snakke med rådgiveren på skolen din. 1. året på

videregående må du også velge fremmedspråk, som fransk, spansk og tysk. Her er det viktig at du

undersøker hvilke fag de ulike videregående skolene tilbyr. Spesielt hvis du har hatt engelsk- eller

norsk fordypning, da må du ha språk i tre år, og de ulike skolene har færre tilbud.

2. året

Det er på 2. året på studiespesialisering at det virkelig blir gøy! Da velger du ulike fag, som kalles

programfag, ut ifra hva du er interessert i. Programfagene er delt inn i ulike områder, som realfag,

språk og samfunnsfag. Du skal fremdeles ha noen fag felles i klassen, som norsk og kroppsøving,

men du får velge flere fag selv.

FORARBEID FOR LÆRERE

Nærskoleprinsippet

Det viktigste er å vite hvilke videregående skoler som blir nærskolene til elevene ved den aktuelle

ungdomsskolen. Her kan man spørre rådgiver på skolen eller bruke skoleberegneren (

http://skoleskyss.stfk.no/ Skriv inn adressen der du bor, deretter velger du Trondheim, og videre

kan du trykke på de ulike skolene i Trondheim.).

Videre kan det være lurt å sjekke opp hvilke fremmedspråk som tilbys som treårig kurs på de ulike

videregående skolene mtp elevene som har tatt engelsk- eller norsk fordypning og er nødt til å velge

ett av disse fagene.

http://skoleskyss.stfk.no/

3

Begrepsarbeid

Hva er SF (Studieforberedende) og hva er ST (Studiespesialisering)?

Studieforberedende er en fellesbetegnelse

på alle de ulike programområdene du kan

velge for å gå ut av VGS etter tre år med

generell studiekompetanse, men

studiespesialisering er en av

programområdene innenfor

Studieforberedende.

Hva er generell studiekompetanse og hva er spesiell studiekompetanse?

Generell studiekompetanse er det du får når du har fullført studieforberdende på en videregående

skole i Norge. Den kan du bruke videre som en «billett» til å søke på høyere utdanning, som

universitet og høyskoler. Noen studier har spesielle opptakskrav i tillegg til kravet om generell

studiekompetanse. Disse kravene kan for eksempel være at du må ha tatt noen spesielle realfag,

som matte og fysikk. Det kalles spesiell studiekompetanse.

Oppgaver til elevene før Karrieredagene

1) Hva er forskjellen på Studieforberedende og studiespesialisering? Skriv to setninger som forklarer

forskjellen.

2) Les om studiespesialisering og skriv ned to spørsmål du lurer på. Les mer her;

https://www.vilbli.no/?Side=1.0&Kurs=&Program=V.ST


4

Oppgaver til elevene etter Karrieredagene:

Her får du noen oppgaver som handler om fag og tilbud ved studiespesialisering.

Informasjon om de forskjellige skolene finner du på hjemmesidene deres;

https://www.stfk.no/Tjenester/opplaring/videregaende_skoler_i_Sor-Trondelag/


Oppgave 1 Nærskoler

I Sør-Trøndelag Fylkeskommune er det et nærskoleprinsipp, som betyr at du må velge en

videregående skole som ligger innenfor 6 km fra der du bor.

A) Finn dine nærskoler.

Er du usikker på hvilke skoler som anses som dine nærskoler kan du bruke skole-beregneren

her; http://skoleskyss.stfk.no/ Skriv inn adressen der du bor, deretter velger du

Trondheim, og videre kan du trykke på de ulike skolene i Trondheim.

B) Finn ut hvilke fremmedspråk du kan velge i 1. klasse.

Dette gjør du ved å gå inn på dine nærskoler sine hjemmesider.

C) Finn ut hvilke fag som kan velges som programfag i 2. og 3. klasse.

Dette gjør du ved å gå inn på dine nærskoler sine hjemmesider.

Oppgave 2 - ekstratilbud

Noen skoler har ekstratilbud innenfor studiespesialisering, som betyr at du kan fordype deg innenfor

enkelte fagretninger allerede fra 1. klasse. For eksempel idrett eller naturfag.

Velg dine nærskoler og finn ut hvilke tilbud de har.

Oppgave 3 - programfag

På videregående skal du velge noen fag selv, ut ifra hva du syns er spennende. Disse fagene kalles

programfag. Gå inn på denne nettsiden og les mer om de ulike programfagene;

https://www.vilbli.no/?Program=V.ST&Kurs=V.STUSP1----_V.STSSA2----_V.STSSA3----

&Side=1.2

a) Velg deg to programfag innenfor av språk/samfunnsfag og finn ut noe om dem

b) Velg deg to programfag innenfor realfag og finn ut noe om dem.

https://www.stfk.no/Tjenester/opplaring/videregaende_skoler_i_Sor-Trondelag/


http://skoleskyss.stfk.no/

https://www.vilbli.no/?Program=V.ST&Kurs=V.STUSP1----_V.STSSA2----_V.STSSA3----&Side=1.2

https://www.vilbli.no/?Program=V.ST&Kurs=V.STUSP1----_V.STSSA2----_V.STSSA3----&Side=1.2


Laget av fagpersoner som arbeider med teknologi og industriell produksjon

versjon 1 - 2017

TEKNOLOGI OG INDUSTRIELL

PRODUKSJON


TEKNOLOGI OG INDUSTRIELL

PRODUKSJON ARBEIDSHEFTE I FAGET UTDANNINGSVALG

GENERELL DEL


kunnskapsgrunnlag for best mulig utbytte av opplæringen i forbindelse med karrieredager og hospitering i

videregående opplæring. Arbeidsgrupper for hvert utdanningsprogram har laget oppgaver og kort

informasjon for å aktivisere elevene. Dette er et lokalt supplement til vilbli.no, utdanning.no og andre

ressurser.



VIKTIGE ORD



Fellesfag

Fellesfag er fag som er obligatoriske, og som alle må ha uansett hvilket utdanningsprogram de velger.

Fellesfagene på videregående er norsk, engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag.

Programfag

Programfag er spesielle fag for det utdanningsprogrammet du velger. På yrkesfag er programfag de fagene

som omhandler teori og praksis knyttet til yrkesfaget, i tillegg til fellesfagene.


Studiekompetanse

Studiekompetanse oppnår du etter å ha fullført et studieforberedende utdanningsprogram. Dette må du har

for å søkere høyere utdanning både i Norge og utenlands.

Du kan også oppnå studiekompetanse på yrkesfaglige utdanningsprogram ved å ta et års påbygging etter

fullført fagbrev, eller fullført Vg2. Du kan da søke om høyere utdanning i Norge og utenlands på lik linje med

studieforberedende utdanningsprogram.

Lærling

På yrkesfaglig utdanningsprogram er hovedmodellen at du får opplæring i to år på skole og to år i bedrift.

Når du får opplæring i bedrift kalles du lærling. For å kunne bli lærling må du tegne en lærekontrakt med en

bedrift.

Sluttkompetanse

Når du får et fagbrev/svennebrev oppnår du en sluttkompetanse i videregående opplæring. Eksempler på

sluttkompetanse er baker, elektriker, snekker, frisør, anleggsgartner. De som går på studieforberedende

utdanningsprogram oppnår studiekompetanse som sin sluttkompetanse.

OM TEKNOLOGI OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

Teknikk og industriell produksjon favner flere titalls yrkesfag. Etter grunnutdanningen det første

året er mulighetene flere enn på noen av de andre yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Alt om utdanningsstrukturen, hvilke skoler som har de ulike tilbudene mm. er godt beskrevet på

ulike nettsider. Vi vil derfor ikke gå nærmere inn det på her. Det er noe du skal ha vært

igjennom i faget utdanningsvalg.

Snart skal du delta på karrieredagene som arrangeres på de videregående skolene. Vi tenker at

du ved å delta på disse dagene, og ved å gå gjennom dette opplegget, skal få ytterligere

kunnskap om hva det innebærer å velge en karriere innenfor TIP fagene.

Vi tenker at det er viktig at du får treffe ungdommer som tar utdanningen innenfor TIP fagene,

høre om hvorfor de valgte nettopp dette og de erfaringer de har gjort seg. Du får anledning til å

stille disse ungdommene spørsmål om det som er viktig for deg, og på den måten hjelpe deg å ta

det riktige valget.

For at du skal få godt utbytte av karrieredagene må du forberede deg. Du bør bruke tid på dette

opplegget sammen med lærerne dine. Lærerne må også følge elevene under besøket og

gjennomføre det etterarbeidet som anbefales. Vi anbefaler at pkt. 1-3 gjennomgås før besøket.

1. Litt om hvordan opplæringen foregår på skolene.

2. Litt om karrieredagene og presentasjon av lærlingene dere møter under besøket.

3. Spørsmål som kan være viktig å få svar på.

4. En oppgave til ettertanke og refleksjon!

5. Quiz med med oppgaver fra besøket. Premie til beste klasse!

LYKKE TIL!

1. LITT OM HVORDAN OPPLÆRINGEN FOREGÅR PÅ SKOLENE.

Opplæringen i skolen består av fellesfag og programfag, i VG1 er det 12 timer fellesfag og 23 timer

programfag, dvs. hele 66 % av opplæringen på VG1 er i yrkesfag, fag du tidligere ikke har hatt i skole.

I VG2 er hele 75 % av opplæringen i yrkesfag.

Opplæringen i skolen preges av at det bare er 2 år fra du ev. starter i VG1 til du skal ut i bedrift som

lærling eller lærekandidat. Deler av opplæringen kan/må du derfor gjennomføre i bedrift. På begge

skolene er det i VG1 mulig å ha en dag i uka ute i bedrift i faget yrkesfaglig fordypning (1 av

programfagene). I VG2 er det utplassering i bedrift inntil 7 hele uker i løpet av skoleåret.

De fleste skoledagene begynner kl. 8 og slutter noen dager ikke før kl. halv fire eller fire. Så det kan

være lange skoledager.

Mye av opplæringen i programfagene går ut på å lære fagenes arbeidsmetoder og å bruke maskiner

og utstyr på en sikker og trygg måte.

Mye av opplæringen er praktisk og foregår i verkstedene. I verkstedene stilles de samme krav til

helse miljø og sikkerhet som i industrien. Dvs. at både elever og lærere alltid må bruke kjeledress,

vernesko og vernebriller i opplæringen. På den foregående siden ser du bilder av elever tatt i

skolens verksteder som utfører typiske arbeidsoppgaver for noen av TIP fagene.

I opplæringen er digitale hjelpemidler tatt i bruk. I programfagene brukes pc og mobilteknologi

systematisk for å visualisere fagstoffet. Et eksempel på det er lenken under fører deg til et nettsted

hvor du kan se hvordan en vanlig bilmotor fungerer.

https://commons.wikimedia.org/wiki/File:4-Stroke-Engine-with-airflows.gif

Et annet eksempel er apper som kan lastes ned på telefon eller nettbrett, som bransjene har

utarbeidet for å lette innlæringen av fagstoffet. Du finner apper om bilfag både på Google Play og

App Store.

Forsøk å laste ned en av bilfagappene på telefonen din og utforsk denne.

Skolene bruker nettbaserte læringsplattformer hvor mye av læringsarbeidet foregår. Skolene legger

selv ut instruksjonsvideoer til bruk i opplæringen.

QR kodene under leder dere til korte korte instruksjonsvideoer som brukes i den praktiske

opplæringen i VG1. Bruk mobilen din og se hva de fører til.

Selv om innlæringen blir lettere med digitale hjelpemidler stilles det allikevel krav til deg som elev.

Skal du lykkes med utdanningen er det avgjørende at du er til stede og er deltakende i opplæringen.

Stort fravær er den viktigste årsaken til at elevene ikke lykkes med å fullføre utdanningen.

Dersom du har spørsmål om hvordan opplæringen i skolen foregår har du en unik mulighet til å finne

ut av det under besøket på skolene, og ev. under hospiteringen senere i høst.

2. LITT OM KARRIEREDAGENE OG PRESENTASJON AV

LÆRLINGENE DERE MØTER UNDER BESØKET.

Karrieredagene er et samarbeide mellom skolene og de to største opplæringskontorene innenfor TIP

fagene.

OPPLÆRINGSKONTORET FOR TEKNOLOGIFAGENE.

http://st.otek.no/

OPPLÆRINGSKONTORET FOR BILFAGENE.

http://www.bilfag-trondheim.no/

På karrieredagene vil du treffe både skoleelever, lærere, ansatte fra opplæringskontorene, lærlinger

og/eller nyutdannede fagarbeidere.

Vi tror at det er lærlingene og de nyutdannede fagarbeiderne som dere vil ha best utbytte av å få

snakket med.

Tiden og plassen som er til rådighet tillater ikke at vi presenterer alle TIP fagene. Vi har valgt ut noen

av de største TIP fagene.

Ungdommene du møter er, eller er i ferd med, å bli fagarbeidere innenfor følgende fag: a. Bilfaget lette kjøretøy.

b. Industrimekanikerfaget.

c. Billakkererfaget.

d. Matrosfaget.

e. Reservedelsfaget.

f. Bilfaget tunge kjøretøy.

g. Motormannfaget.

h. Bilskadereparatørfaget.

i. CNC operatørfaget.

j. Sveisefaget.

DE AV DERE SOM SKAL PÅ BYÅSEN VGS. DEN 4 ELLER 5 OKTOBER VIL MØTE:

Annika

Reservedelsfaget 1.års lærling.

Wist Last og buss AS Trondheim

Eivind Tunge

Kjøretøy 1.års lærling. Man Truck

og Buss AS

Heidi

Billakkererfaget 1.års lærling. Svinsås Auto Melhus AS

Sindre

Lette Kjøretøy 2. års lærling. Tesla Motors Norway AS

Erik

Industrimekaniker- faget.

Fagarbeider. Tromek Service.

Thomas

CNC- maskineringsfaget

Fagarbeider. Aursund

Maskinering AS

Jacob CNC-

maskineringsfaget Fagarbeider.

Sandvik Teeness As

Emil

Matros Fagarbeider.

Under videreutdanning

http://st.otek.no/

http://www.bilfag-trondheim.no/

DE AV DERE SOM SKAL PÅ CHARLOTTENLUND VGS. DEN 2 ELLER 3 OKTOBER VIL MØTE:

Ved siden av at du får høre disse ungdommenes erfaringer med sin utdanning i skole og bedrift, vil du

også få se elever i aksjon mens de utfører ulike oppgaver. Alt dette skjer selvsagt i verkstedene.

Det viktigste er allikevel muligheten du får til å spørre disse ungdommene om det som er viktig for

deg. Bruk derfor tid på neste avsnitt før karrieredagene. Ikke møt uforberedt.

3. SPØRSMÅL SOM KAN VÆRE VIKTIG Å FÅ SVAR PÅ.

Å gjøre det rette yrkesvalget er ikke lett. Det er avgjørende at du tar et bevisst valg, at du vet hva du

går til, derfor må du stille de riktige spørsmålene, om hva som er viktig for deg i et framtidig yrke.

Nedenfor finner du noen spørsmål som ungdommer gjerne stiller om utdanningen, fagene og yrkene.

a. Passer faget for jenter?

b. Hva er typiske arbeidsoppgaver i fagene.

c. Hvordan blir jeg mottatt i bedriftene?

d. Hvordan blir jeg mottatt når jeg kommer ut i bedrift

e. Hvilke muligheter er det for videreutdanning.

f. Hvordan er mulighetene for å få arbeid etter fullført utdanning?

g. Hvor mye tjener en en fagarbeider i yrket?

Yvonne Reservedelsfaget

1.års lærling. Strandveien Auto

AS Trondheim

Vilde Tunge Kjøretøy 3.års lærling. Norsk Scania AS

Jørgen Lette Kjøretøy Fagarbeider. Prøven Bil AS

Trondheim.

Kristian Billakkererfaget 1.års lærling.

Prøven-Kverneland AS.

Erik

Industrimekaniker- faget.

Fagarbeider. Tromek Service.

Thomas

Cnc- maskineringsfaget

Fagarbeider. Aursund

Maskinering AS

Jacob Cnc-

maskineringsfaget Fagarbeider.

Sandvik Teeness As

h. Hvis jeg ikke greier å bestå fellesfagene, kan jeg bli lærling da?

i. Får jeg automatisk læreplass etter VG2?

j. Dersom det skulle vise seg at TIP ikke var noe for meg, finnes det kryssløp til andre

program?

k. Hvis jeg ikke består alle fagene i skolen kan jeg da få læreplass?

l. Hvor kan jeg få jobb etter at jeg er ferdig utdannet?

m. Får jeg lønn i læretiden?

4. FORBEREDELSE TIL KARRIEREDAGENE!

Hvilke spørsmål som er viktig for deg, må du finne ut av. Tenk gjennom og kjenn på

hva som er viktig for deg.

Er det:

a. interessen for faget

b. hvor interessante arbeidsoppgavene er

c. dine forutsetninger for å bli dyktig i faget

d. lønn

e. etterspørselen etter fagarbeidere i faget

f. hvor du får jobb

g. arbeidstid

h. karrierem

uligheter

eller noe

annet.

Formuler 3 spørsmål som berører de tingene som betyr mest for deg i et fremtidig yrke.

Ta spørsmålene med deg til karrieredagene og se om du kan finne ut av, eller få svar

på disse.

5. EN OPPGAVE TIL ETTERTANKE OG REFLEKSJON!

Du har nå vært på karrieredagene, det er da viktig å tenke gjennom det du har opplevd.

Oppgave:

1. Dersom du skulle velge en karriere innenfor TIP fagene, hvilket fag ville du da valgt?

2. Hva er de 3 viktigste tingene som gjør at du velger nettopp dette faget?

3. Hva tror du blir de 3 største utfordringene dine på veien til et fagbrev i dette faget.

4. Hva tror du blir de største utfordringene med hensyn til å få jobb i dette yrket?

5. Bruk nettet og finn 3 bedrifter som du kan få jobb hos etter fullført utdanning?

6. Hva vil du få som lønn første året etter at du har tatt fagbrev?

7. Hvilke karrieremuligheter tror du at du kan ha i dette yrket!

8. Hvilken framtid tror du dette yrket har (finnes det om 10 år)?

Du kan bruke opplæringskontorenes nettsider for å finne ut noe av dette!

Vi minner om at det senere i høst er mulig å hospitere en hel dag på de vg. skolene.

Hvis du fremdeles har ubesvarte spørsmål om TIP fagene kan du søke om å få

hospitere på TIP.

6. QUIZ MED OPPGAVER FRA BESØKET.

PREMIE TIL BESTE KLASSE!

Når dere går ut av verkstedet under karrieredagene vil dere finne et oppslag med en

QR kode merket TIP quiz!

QR koden leder dere til en nettadresse med noen spørsmål dere kan svare på.

Spørsmålene er ikke kunnskapsbaserte, bare dere har fulgt med på det som er blitt

sagt og vist under besøket vil dere kunne besvare disse spørsmålene.

Opplæringskontorene vil overrekke premien til den klassen som trekkes ut blant vinnerne!

elektrofag - trondelagfylke.no · på vg1 elektro får du mange nye spennende fag. når du blir...

Documents