Foreleser:Hans T. Zeiner-Henriksen

e-mail: h.t.zeiner-henriksen@imv.uio.noTlf.: Mob.: 48059723 Kontor: 22854857

Digital Audio og MIDI VI

Effektprosessering 1Eq, bevegelige filtre og vocoder

MUS2280

Pedalboard

The Pedalboard simulates the sound of a number of well-loved and famous “stompbox” pedal effects. You can process

any audio signal with a combination of stompboxes.

You can add, remove, and reorder pedals. The signal flow runs from left to right in the Pedal area. The addition of two

discrete busses, coupled with splitter and mixer units, enables you to experiment with sound design and precisely

control the signal at any point in the signal chain.

All stompbox knobs, switches, and sliders can be automated. Eight Macro controls enable real time changes to any

pedal parameter with a MIDI controller.

The Pedal Browser shows all pedal effects and utilities. These can be dragged into the Pedal area as part of the

signal chain. See Using Pedalboard’s Pedal Browser. This interface area is also used for the alternative import mode.

See Using Pedalboard’s Import Mode.

The Pedal area is where you determine the order of effects and set effect parameters. You can add, replace, and

remove stompboxes here. See Using Pedalboard’s Pedal Area.

The Routing area is used to control signal flow in the two effects busses (Bus A and Bus B) available in Pedalboard.

See Using Pedalboard’s Routing Area.

The Macro Controls area is used to assign eight MIDI controllers, which can be used to control any stompbox

parameter in real time. See Using Pedalboard’s Macro Controls Area.

The effect and utility pedals are described in the following sections:

Distortion Pedals

Modulation Pedals

Delay Pedals

Filter Pedals

Dynamics Pedals

Utility Pedals

Copyright © 2009 Apple Inc. All rights reserved.

Pedalboard:

Distortion

Modulation

Delay

Filter

Dynamics

Utility

Equalizere - historie

To equalize = å utligne = tonekontroll - å endre frekvenskurven til en lyd.

Historie:Slutten av 20-årene: Bells lab. Telefon – utligne forstyrrelser påført lyden via lydoverføringen. (Særlig forsvinner mye diskant – Høyfrekvens – telefonstemme = øvre mellomtoneområde – lite bass, lite diskant).

Equalizing – bruk av bevegelige filtere 6. Forelesning, MUS2220, høst 2007

Equalisering (Equalization) • To equalize = å utligne = tonekontroll - vil si å endre frekvenskurven

(omhyllingskurven) til en lydkilde.

Historie: Slutten av 20-årene: • Bells lab. Telefon – utligne forstyrrelser påført lyden via

lydoverføringen. (Særlig forsvinner mye diskant – Høyfrekvens – telefonstemme = øvre mellomtoneområde – lite bass, lite diskant).

30-tallet: • Hollywood – lydfilm, forbedre høytalerlyd i kinosal. John Volkman;

lagde første variable Eq. • I lydproduksjon – forbedre tale: utendørs, forskjellige

mikrofonavstander til kilde – lite diskant; bruke Equalizer til å utligne, kutte bass – man ønsket å oppnå en mest mulig rett frekvenskurve.

• Langevin, Cinema Engineering – Langevin Model EQ-251A – To kontrollere: bass-shelving (to frekvenser), boost/cut(fire fekvenser). Eksempel på tidlige bruk av fadere.

• Første grafiske EQ - Art Davis, Cinema Engineering 7080 Graphic EQ, 6 fadere.

• Art Davis,Altec – Altec Model 9062A.

Altec Model 9062A

Slutten av 50-tallet, begynnelsen av 60-tallet:

• Teoretiske publikasjoner, Wayne Rudmose (58) og C. P. Boner (62) – forståelse av feedback-problemer relatert til spesifikke frekvensområder – stor betydning for videre utvikling av equalizeren som en viktig del i lydsystemer. Bånd-kutt-filtere(notch) med lavt q-punkt (liten frekvensbredde).

60-tallet innen studioteknikk: • Korrigering: Missforhold mellom originallyd og lydopptak grunnet

opptaksutstyret. Mikrofoner, komprimering fra bånd, sus fra analoge kretser, etc. Eq. ble benyttet for at lydopptaket skulle lyde mer likt originallyden.

70/80-tallet: • Mer avanserte equalizere – på mikserbordet, egen enhet – kobles til

enkeltspor eller som effektsløyfe. 1987: Første digital equalizer – Yamaha DEQ7 Digital Equalizer Andre standarder for hva som er god lyd – remastering av gamle opptak.

Slutten av 50-tallet, begynnelsen av 60-tallet:

• Teoretiske publikasjoner, Wayne Rudmose (58) og C. P. Boner (62) – forståelse av feedback-problemer relatert til spesifikke frekvensområder – stor betydning for videre utvikling av equalizeren som en viktig del i lydsystemer. Bånd-kutt-filtere(notch) med lavt q-punkt (liten frekvensbredde).

60-tallet innen studioteknikk: • Korrigering: Missforhold mellom originallyd og lydopptak grunnet

opptaksutstyret. Mikrofoner, komprimering fra bånd, sus fra analoge kretser, etc. Eq. ble benyttet for at lydopptaket skulle lyde mer likt originallyden.

70/80-tallet: • Mer avanserte equalizere – på mikserbordet, egen enhet – kobles til

enkeltspor eller som effektsløyfe. 1987: Første digital equalizer – Yamaha DEQ7 Digital Equalizer Andre standarder for hva som er god lyd – remastering av gamle opptak.

Equalizere - effektpedaler 1979-81

ART EQ-351 Single Channel 31-Band Graphic Equalizer

ART EQ-341 Dual Channel 15-Band Graphic Equalizer

ART EQ-355 Dual Channel 31-Band Graphic Equalizer

ART Tube EQ Single Channel 4-Band Semi-Parametric Equalizer

Alesis DEQ-244 2 Channel Digital Graphic Equalizer

Dagens Lydbilde/Sound Vår evne til å lytte påvirkes av det lydbildet/soundet vi hører via CD, radio, TV.Den lyd vi er vandt med i dag er mer distinkt, krispere, fetere, fullere (mer sammensatt lydbilde). Eks.: Kinks: ”You Really Got Me” (65)

The White Stripes: ”Fell in Love With a Girl” (01)

Hvor finner vi equalizere? PA-anlegg, Hi-Fi-systemer, miksepulter, masteringsstudioer, som software – tilknyttet lydavspillingsprogrammer, i audio/MIDI-sequencer-prg., andre lydprogrammer.

Ulike funksjoner: • Utjevne missforhold i høytalere grunnet bruk av besparende

komponenter (Hi-Fi). • Utjevne romspesifikke forhold for at høytalere skal fungere

optimalt i ulike rom. • I musikkproduksjon:

o Under opptak: korrigere i forhold til originallyd, kompensere for ”billig” utstyr.

o Etter opptak: Reparere, korrigere i forhold til originallyd o Lage effekter, framheve eller dempe spesifikke deler av

lyden, unngå overstyring. o I miksing: Plassering i lydbildet, skape nærhet/avstand,

differensiere mellom lyder i samme frekvensområde. o I mastering: Framheve/dempe ulike frekvensområder i

forhold til evt. genre, avspillingsmedie.

En equalizer på miksebordet:

I Logic:

I Reason:

I iTunes:

Dagens Lydbilde/Sound Vår evne til å lytte påvirkes av det lydbildet/soundet vi hører via CD, radio, TV.Den lyd vi er vandt med i dag er mer distinkt, krispere, fetere, fullere (mer sammensatt lydbilde). Eks.: Kinks: ”You Really Got Me” (65)

The White Stripes: ”Fell in Love With a Girl” (01)

Hvor finner vi equalizere? PA-anlegg, Hi-Fi-systemer, miksepulter, masteringsstudioer, som software – tilknyttet lydavspillingsprogrammer, i audio/MIDI-sequencer-prg., andre lydprogrammer.

Ulike funksjoner: • Utjevne missforhold i høytalere grunnet bruk av besparende

komponenter (Hi-Fi). • Utjevne romspesifikke forhold for at høytalere skal fungere

optimalt i ulike rom. • I musikkproduksjon:

o Under opptak: korrigere i forhold til originallyd, kompensere for ”billig” utstyr.

o Etter opptak: Reparere, korrigere i forhold til originallyd o Lage effekter, framheve eller dempe spesifikke deler av

lyden, unngå overstyring. o I miksing: Plassering i lydbildet, skape nærhet/avstand,

differensiere mellom lyder i samme frekvensområde. o I mastering: Framheve/dempe ulike frekvensområder i

forhold til evt. genre, avspillingsmedie.

En equalizer på miksebordet:

High Cut = Low Pass - demping (cut) av området over frekvenspunkt

Low Cut = High Pass - demping (cut) av området under frekvenspunkt

Ressonante filtere - øking (boost) av området rundt frekvenspunkt - kan være høypass-, lavpass-, hylle-, båndpass- osv.

Low Shelf = High Shelf - demping eller øking (cut/boost) av området over/under frekvenspunkt

Båndpassfilter (band pass) - demping (cut) av alt over og under et frekvensområde (bånd)

Band Reject / Notch - demping av ett gitt frekvensområde (bånd)

Jobbe med eq og frekvensanalyse sammen - lettere å se hvor det evt. må gjøres justeringer.

Wah-wah-pedalen - et bevegelig filter

Jimi Hendrix: «Voodoo Child» (1968)

Pedalens stilling avgjør filterets frekvensrespons, pedalbevegelse skaper bevegelse i frekvensresponsen.

Auto-wah / Envelope filter

Filterets frekvensrespons formes av input-signalet.

Eks.: Edie Brickell & the New Bohemians: «What I Am» (1988)

Vocoderen

Historie tilbake til 1939-40:

Vocoder Speech synthesizerParallel bandpass vocoder

EMS Vocoder 2000 (1975)

EMS Vocoder 3000 (1977)

Korg VC-10 Vocoder 1978 Moog Vocoder 1979

Roland VP-330 Vocoder Plus 1979

Eks.: Kraftwerk: «Autobahn» (1974), «We Are the Robots» (1978)

Vocoder:Forkortelse for VOice enCODERAnalyserer et signals lydkarakter og overfører denne analysen til et annet signal.Klassisk vocoder: Modulator (analysen) = stemme, Carrier = synthesizer.

Analyserer et signal med en serie smale båndfiltere (antall filtere kan variere). Et båndfilter lar signalet innenfor båndets bredde passere mens frekvenser utenfor båndets bredde kuttes. Carrier/synth-delen har så et parallelt sett med båndfiltre. En “envelope follower” analyserer volumendringer i det som får passere innenfor de forskjellige båndene. Denne informasjonen overføres til volumkontroll (VCA) for synth-delens filtere.

Oppgave 5 - Bruk av bevegelige filtre og vocoder:

Finn en audio-loop i Logic (eller lag en selv) og sett opp en av filter-effektene til å lage bevegelse i frekvensspekteret. Hent inn en enkel trommeloop og en vokalloop. Få trommeloopen til å forme en synthlyd og lag syntetisk stemme ved bruk av enten Vocoder-effekten eller Vocoder-instrumentet.