ecampus og fleksibel læring
TRANSCRIPT
eCampus fleksibel læringUniversitetet i Tromsø 2010-02-04
Ingrid Melve, teknisk direktør, UNINETT
2
Ingrid Melve
Teknisk direktør i UNINETT Leder eCampus Bakgrunn:
Sivilingeniør fra NTH Arbeider med tekniske løsninger 16 år i UNINETT, siste 9 med Feide Teknologi er mest interessant i
bruk, løfte fra eksistens til daglig bruk
3
UNINETT
Det norske forskningsnettet Organisert som AS, heleid av
Kunnskapsdept Hovedkontor i Trondheim Formål:
Tilby nett-tjenester på linje med det beste internasjonalt til høyere utdanning og forskning
Utvikle og drive forskningsnett Kostnadseffektive kommunikasjonstjenester Arbeide for samtrafikk og åpne løsninger Standardisering: åpen og framtidsrettet
elektronisk infrastruktur
4
UiT og UNINETT:infrastruktur i daglig bruk• Internett
– fra tidenes morgen
– 10 Gbps i dag– Flere veier ut
• Lambdanett ved behov
• Neste generasjon Internett: IPv6
• Driftssenter 24/7• Fagspesifikasjone
r
• Sikkerhet– CERT– sertifikater
• Innkjøpsavtaler• eduroam trådløst• Feide for
innlogging• Tungregning• NorStore, lagring
av forskningsdata • (Adm systemer)
5
Hvorfor startet Uninett eCampus?
Universiteter og høgskoler har bedt oss om å håndtere dette området
Det er jobben vår Ting skal fungere på tvers Standardisering og nasjonal samordning Innkjøpsavtaler, kostnadseffektivitet
Vi har gjort det før: GigaCampus, Feide, forskningsnett
6
eCampus oppstart
Arbeidsgruppe høsten 2009 Innstilling med arbeidsplan for 2010
Oppstartsår 2010 med forelesninger i fokus Opptak av forelesninger Videokonferanser Erfaringsnettverk, dele beste praksis i
sektoren Arkitekturarbeid Finansiering: UNINETT utviklingsbudsjett
Full utrulling 2011-2015, søknad hos KD
7
eCampus organisering
8
Nytte for fleksibel læring
Tilgang overalt på
kjøkkenbordet utenfor campus etter klokka 16 der jeg bor kombinert med
jobb
• Åpner for deling– åpne
forelesninger kan være åpne og tilgjengelige
– klasse-forelesninger kan deles i klassen eller studentgruppen
9
Nytte for studenter
Valgfrihet: større fagtilbud, bedre kvalitet Tilgang: enklere repetisjon, enklere
tilstedeværelse, enklere kommunikasjon Møte IKT-hverdag som ligner hverdagen
(Digital Natives: sosiale medier, web2.0, video)
Lettere å bruke tid på fagstoff Enklere hverdag
10
Nytte for universitetetog de faglig ansatte
Bedre ressursutnyttelse gjennom samarbeid
Bygging av gode læringsmiljø Tilgang overalt, åpner for rekruttering
uavhengig av geografi Åpner for deling, åpenhet gir synlighet Lettere å samarbeid internt og eksternt Bevarer historisk materiale for ettertiden
11
Nytte for samfunnet
Bedre utnyttelse av de ressursene som legges i utvikling og presentasjon av lærestoff Forelesere er viktige!
Åpner universitetets forelesninger: kunnskap og dannelse gir produktivitet i samfunnet
Omstilling blir enklere, fleksibilitet øker Samhandling øker
12
Nasjonalt samarbeid
Samarbeid, organisering og arbeidsdeling på dagsorden i sektoren Videokonferanser er nyttig for fler-campus Nettbasert undervisning øker Levere fag på tvers av institusjonsgrenser
Standardisering av løsninger letter integrasjon Åpne løsninger gir mer samspill
Krever arbeid med arkitektur
Studentbølgen som kommer krever nye grep
13
Beste praksis i 2010
Erfaringsdeling om distribusjon av forelesninger Arbeidsgruppe Samlinger, blant annet om podcast i
samarbeid med Norgesuniversitetet
Formidling av gode eksempler Arbeidsgrupper med samlinger Blogg
Samarbeid om juridiske problemstillinger
14
eCampus infrastruktur
Teknologi støtter undervisning og forskning Konkrete eCampus piloter (kan utvides)
Mobil kommunikasjon Videokonferanser
Rom til rom: bør alltid fungere Webmøter: enkelt på min PC/Mac
Opptak av forelesninger
Enkelt å bruke, enkelt å dele, enkelt å finne Skalering fra enkeltperson til institusjon
15
16
Opptak av forelesninger
Studentene i Tromsø vil ha podcast http://uit.no/studstyret/saksliste/534
Erfaringer tyder på at opptak blir brukt: Repetisjon, spesielt i eksamensperiode Å gå igjennom vanskelige konsepter Spoling og hopping til kjernepunkter
Ikke undervurder viktigheten av forelesninger Opptak støtter foreleser, erstatter ikke
17
NTNU video-visning av forelesninger
18
Infrastruktur i 2010
Automatisering av forelesningsopptak Lagring og gjenfinning (metadata, arkiv) Erfaringsdeling om distribusjon: iTunesU,
YouTube, mobil, podcast etc Konkrete tjenester
Deling av store filer (CloudStor) Flerparts videokonferanse rom-til-rom
(MCU) Test av lagringstjenester
Løsning for webmøter (på min PC)
19
UiT blir best på fleksibel læring
eCampus skal være Samarbeid om infrastruktur En arena for erfaringsdeling Ressurser som kan brukes felles
Konkrete tjenester Beste praksis oppsummert:
fagspesifikasjon Innkjøpsavtaler
Pilotprosjekter som ligger langt framme Noe finansiering gjennom programmet
20
eCampus nytte for UiT
Bygge erfaringsnettverk og dele beste praksis
Innkjøpsavtaler: AV-utstyr, evt webmøter Tilgang til felles løsninger fra piloter
VideokonferanseMCU, metadata, fildeling
Lokalt eCampus-prosjekt? Hva er de store utfordringene? Hvor er UiT best? Hva deler UiT med samfunnet?
21
Kontakt oss
Delta i arbeidsgrupper Blogg på blog.ecampus.no Twitter: ecampusnorge Epost
[email protected] for diskusjon [email protected] for å nå
meg
Lysark blir lagt ut, se blogg