1
HSNs studieplaner er formulert som hhv program- og emneplaner. Programplanen er en overordnet plan for
hele studieprogrammet, mens emneplanene gjelder for hvert enkelt emne innenfor programmet.
Program- og emneplaner for
Forskerutdanning i pedagogiske ressurser og
læreprosesser i barnehage og skole
Ph.d.
180 studiepoeng
Revidert desember 2016
Høgskolen i Sørøst-Norge
Raveien 197, Horten
Tlf. 33 03 10 00
www.usn.no
2
Innhold
Innledning ................................................................................................................................................ 3
Opptakskrav............................................................................................................................................. 4
Kvalifikasjoner ......................................................................................................................................... 5
Internasjonalisering ................................................................................................................................. 6
Læringsutbytte ........................................................................................................................................ 8
Studiemodell ........................................................................................................................................... 8
Læringsaktiviteter .................................................................................................................................... 9
Vurdering ............................................................................................................................................... 10
Avhandlingsdelen .................................................................................................................................. 12
Emneplaner for obligatoriske emner .................................................................................................... 16
Emneplaner for valgfrie fordypningsemner .......................................................................................... 22
3
Innledning
Ph.d.-studiet Forskerutdanning i pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og
skole skal møte behovet for forskningsbasert kunnskap i arbeidet med å planlegge,
tilrettelegge, forvalte, lede og vurdere pedagogiske virksomhet i barnehage og skole. Ph.d-
programmets forskningsfelt og tematiske fokus vil knytte seg til disse sentrale aspektene ved
skolens og barnehagens virksomhet. Forskningsprosjektene innenfor programmet vil således
ha stor relevans for lærere, førskolelærere, barnehage- og skoleledere, medarbeidere innenfor
psykologisk-pedagogisk-tjeneste og andre pedagogiske støttefunksjoner samt for
lærerutdannere ved universiteter og høgskoler. De vil videre ha relevans for nasjonale,
regionale og lokale myndigheter med forvaltnings- og beslutningsansvar for opplæring og
utdanning,
Ph.d.-studiet kvalifiserer kandidatene til å kunne gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid
og systematisk utrednings- og evalueringsarbeid og for å identifisere og vurdere
kunnskapsgrunnlaget for utdanningspolitiske beslutninger, utdanningsforvaltning og
pedagogisk praksis. Forskningsprosjekter knyttet til studiet vil som regel ha barnehager og
skoler som samarbeidspartnere i forskningsprosessen. Ph.d.-studiet vil kunne bidra til
kunnskaps- og praksisutvikling for og i barnehager og skoler, lokale, regionale og nasjonale
myndigheter, forlag og læremiddelprodusenter og for universiteter, høgskoler og
forskningsinstitutter.
Begrepet pedagogiske ressurser favner bredt, men avgrenses gjennom fokuset på ressurser
som fremstår som særlig sentrale i individuelle og kollektive læreprosesser i barnehage og
skole. Pedagogiske ressurser omfatter tradisjonelle lærebøker og annet materiell som typisk
anvendes i undervisningen. Betegnelsen innbefatter også samtaler og samhandling, symboler
og språk, uttrykksformer som dans og bevegelse, film, musikk og teater samt skriftlige tekster
og andre produkter laget av elever og barn i barnehagen. Pedagogiske ressurser introduseres
både formelt og uformelt og tas i bruk på både intenderte og ikke intenderte måter. Gjennom
ulike teoretiske innganger vil denne forskerutdanningen sette søkelyset på hvordan
pedagogiske ressurser tolkes og settes i spill.
Ressursene har ulike fremtredelsesformer, og symbolske og semiotiske representasjoner er
særlig interessante i forskning som har til hensikt å forstå læreprosesser. Læringsbegrepet
forankres innenfor en bred sosiokulturell tilnærming, der læringsperspektivet favner både en
individuell og kollektiv dimensjon.
Begrepet pedagogiske ressurser indikerer en fokusering mot følgende tre områder; for det
første hvordan læringsressursene inngår i de aktiviteter som utspiller seg i barnehage og skole;
for det andre hvordan disse læringsressursene settes i spill og transformeres gjennom
individuelle og kollektive læreprosesser. For det tredje vil utvikling, utprøving og evaluering
av pedagogiske ressurser inngå som forskningstematikk.
Sammenhengen mellom pedagogiske ressurser, læreprosesser og læringsutbytte er avgjørende
for pedagogisk virksomhet i barnehage og skole. Pedagogiske ressurser og læreprosesser må
også ses i sammenheng med at barnehage og skole har som et felles formål å fremme danning
og gi barn mulighet til medvirkning. Danning viser i denne sammenhengen til menneskets
evne til læring og utvikling i samspill med sine omgivelser, herunder evnen til kritisk
refleksjon i forhold til menneskelig kulturarv og dannende strukturer. I barnehage og skole
møter barn institusjonelle læringskulturer gjennom pedagogiske ressurser og læringsressurser
4
og samtidig skapes og gjenskapes pedagogiske ressurser og læringskontekster av barn og
voksne innenfor institusjonen.
Barnehagens og skolens pedagogiske ressurser og læreprosesser er historisk situerte og må
studeres i sin historiske sammenheng. Ulike forståelser av barn og deres læring utgjør også en
ressurs som har betydning for hvordan forskjellige læringskontekster planlegges og former
seg. Dette kan dreie seg om forskjellige syn på barn og barndom, ulike etiske vurderinger,
ulike læringssyn, fagområdenes tradisjoner, arbeidsformer og undervisningsmetoder, barns og
unges medvirkning og skolens pedagogiske kulturer.
Læreprosesser innenfor pedagogiske institusjoner må også beskrives og analyseres i
sammenheng med (lærings-)kontekster som ligger utenfor institusjonene, som for eksempel
familie, peer groups og sosiokulturelle, politiske og økonomiske betingelser i
oppvekstmiljøet. Ulik bakgrunn gir ulike forutsetninger for læring og danning, noe som igjen
vil påvirke møtet med barnehage og skole og barnas og elevenes læringsutbytte. Dermed må
også sosiokulturelle, politiske og økonomiske betingelser som for eksempel minoritets- og
majoritetskulturer samt etnisitet, religion, sosial bakgrunn og kjønn tematiseres i en
forskerutdanning som er rettet mot ulike ressurser og læreprosesser i barnehage og skole.
Ph.d.-studiet er regulert av Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i
Sørøst-Norge.
Opptakskrav
Opptak skjer fortløpende gjennom hele året. Studiets programutvalg ved Fakultet for
humaniora, idrett og utdanningsvitenskap vurderer søknader om opptak, og vedtak om opptak
gjøres av dekan.
For å bli tatt opp til doktorgradsprogrammet må søker ha fullført hovedfag, mastergrad eller
tilsvarende og kunne dokumentere gode studieresultater. Som regel vil det være en
forutsetning at hovedfag eller masterkarakteren er tilsvarende B eller bedre:
Masterkarakter gjennomsnitt for studiedelen – karakter A eller B
Masteroppgave/hovedfagsoppgave - karakter A eller B
Grunnlag for opptak
For å bli tatt opp på ph.d.-utdanningen bør søker ha en utdanningsvitenskapelig eller
utdanningsvitenskapelig relevant mastergrad eller tilsvarende femårig utdanning på
mastergradsnivå.
Programstyret for ph.d.-utdanningen vurderer søkere med annen bakgrunn enn de nevnte
masterutdanningene.
Utover formalkravene i forskriftens § 2-1, skal det formuleres en søknad i overenstemmelse
med § 2-2 i forskriften. Søknaden skal inneholde (a) en dokumentasjon for den utdanningen
som ligger til grunn for opptaket, (b) en foreløpig beskrivelse av forskningsprosjektet, (c) et
forslag til minst én medveileder i tillegg til hovedveileder, samt en beskrivelse av et aktivt
forskningsmiljø, (d) en redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som
5
prosjektet reiser, og hvordan disse skal avklares og (e) en redegjørelse for hvorvidt
forskningsprosjektet er forankret i institusjonens strategiske og faglige prioriteringer.
Som grunnlag for opptak skal programutvalget vurdere om prosjektbeskrivelsen ligger
innenfor programmets fagområde, og om profesjonsperspektivet er ivaretatt i tilstrekkelig
grad. Prosjekter som kan knyttes innholdsmessig til pågående forskning ved HSN innenfor
programmets forskningsfelt vil normalt gi grunnlag for opptak. Programmet skal samtidig
være åpent for prosjekter som retter seg mot nye tematiske områder og/eller vil anvende andre
teoretiske perspektiver eller forskningsmetodiske tilnærminger.
Avtale om opptak
Opptak formaliseres i en egen kontrakt/opptaksavtale mellom doktorgradskandidat, veileder
og høgskolen som er utarbeidet for doktorgradsutdanningen . (se forskrift § 2-5). Kontrakten
kan også omfatte andre parter som bidrar økonomisk, faglig eller på andre måter til arbeidet,
og skal klargjøre partenes rettigheter og plikter. Kontrakten skal videre inneholde tema for
avhandlingen, avtaleperiode, finansieringsplan, veiledningsforhold, arbeidssted og gi en
tidsplan for opplæringsdelen.
Opptaket er ikke endelig før avtalen om opptak er inngått. Eventuelle forutsetninger som
legges til grunn for opptak, må innfris for at søker kan få realisert tilbud om plass på program.
Ph.d.-kandidaten må normalt senest innen tre måneder etter opptak, utarbeide en endelig
prosjektbeskrivelse sammen med veiledere og eventuelle medforskere som skal inneholde den
endelige beskrivelse av forskningsprosjektet, fremdriftsplan for gjennomføringen,
publiseringsplan og en konkretisering av planer for opphold ved andre institusjoner (§2-5 (3)).
Krav til finansiering - normert tid
Ph.d.-studiet skal normalt gjennomføres enten innenfor et treårig fulltids utdanningsforløp
eller i et fireårig forløp med 25 % pliktarbeid. Alternative løsninger for kandidater med andre
finansieringsformer kan vurderes. For opptak er det avgjørende at søkeren har dokumentert
finansiering. Maksimal studietid for ph.d.-utdanningen er 8 år fra startdato til innlevering av
avhandlingen til bedømmelse.
Se for øvrig § 2-6 i forskrift for graden Philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Sørøst-
Norge.
Kvalifikasjoner
Det er stort behov for forskningsbasert kunnskap i arbeidet med å planlegge, tilrettelegge,
forvalte, lede og vurdere pedagogiske virksomhet i barnehage og skole. Det planlagte ph.d-
programmets forskningsfelt/tematiske fokus ligger i kjernen av skolens og barnehagens
virksomhet. Ph.d. programmet vil således ha stor relevans for lærere, førskolelærere,
barnehage- og skoleledere, medarbeidere innenfor psykologisk-pedagogisk-tjeneste/andre
pedagogiske støttefunksjoner og innenfor nasjonale og regionale myndigheter med
forvaltnings- og beslutningsansvar for opplæring og utdanning, men også for lærerutdannere
ved universiteter og høgskoler.
6
Ph.d.-studiet Forskerutdanning i pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og
skole kvalifiserer kandidatene til å kunne gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid og
systematisk utrednings- og evalueringsarbeid og til å identifisere og vurdere
kunnskapsgrunnlaget for utdanningspolitiske beslutninger, utdanningsforvaltning og
pedagogisk praksis. Ph.d.-studiet vil følgelig kunne kvalifisere for arbeid innenfor lokale,
regionale og nasjonale myndigheter, forlag og læremiddelprodusenter og ved universiteter,
høgskoler og forskningsinstitutter.
Internasjonalisering
Der forutsettes at kandidatene innenfor sin forskerutdanning oppholder seg ved en utenlandsk
forskningsinstitusjon i en periode på minst to uker, men helst for en lengre periode, gjerne tre
til seks måneder.
Høgskolen i Sørøst-Norge har etablert en rekke internasjonale samarbeidspartnere som byr på
varierte muligheter for opphold ved internasjonale forskningsinstitusjoner: Cardiff
Metropolitan University (UK), University of Wales Institute Cardiff, Danmarks Pædagogiske
Universitet/Aarhus Universitet og Syddansk universitet (Danmark), Åbo Akademi Universitet
(Finland), Universitetet Augsburg (Tyskland), Università di Bologna (Italia), University of
Cantabria (Santander), University of Extremadura (Caceres) og University of Valencia
(Spania), American University of Beirut (Libanon), University of Belgrade, Faculty of
Philology (Serbia), Utrecht University (Netherland); Oxford University (UK).
Nettverket IARTEM (International Association for Research on Textbooks and Educational
Media) åpner for kandidatutveksling på master- og ph.d.-nivå i stort sett alle nordiske og
europeiske land, i Australia, Brasil, Chile og Canada.
Uformelle samarbeidsrelasjoner innen området pedagogikk er Centre for Advanced Studies
(Arts, Hunmanities and Social Sciences) The Orchards, University Park in Nottingham (UK),
Centre for research in schools and communities, School of education in Nottingham (UK),
Department of Education, University of Oxford (UK), Academic School of Education,
southern Cross University, Lismore (Australia) og Utbildningsvetenskapeliga fakulteten,
Gøteborgs universitet (Sverige).
På området pedagogisk tekst er også disse miljøene aktuelle: Sciences Techniques Éducation
Formation, Cachan Caen, Paris (Frankrike), Universitdad Santiago de Compostela i Spania,
Korea Textbook Research Foundation i Sør-Korea , Yeunam University i Sydkorea (Seoul),
Edingburgh Napier University i Skotland , Nytautas Magnus University i Litatuen (Kaunas),
Universidade Federal do Paraná i Brasil, CLU University of Utrecht i Holland,
Læringsmidler.dk på Lillebaelt University College i Odense i Danmark og Danish Research
Centre on Education and Advanced Media Materials (DREAM).
Fakultetets internasjonale samarbeidsrelasjoner vil endre seg over tid i tråd med
forskningsutviklingen. I tillegg vil HSN aktivt benytte seg av relevante internasjonale nettverk
og finansieringsmuligheter som de etablerte nasjonale forskerskolene (for eksempel NAFOL
og NATED) tilbyr sine deltakere.
7
Det forutsettes at ph.d.-kandidatene minst en gang i løpet av sin forskerutdanning presenterer
sitt arbeid på en internasjonal konferanse.
8
Læringsutbytte
Etter fullført forskerutdanning skal kandidaten ha oppnådd følgende totale læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten
er i kunnskapsfronten på nasjonal og internasjonal forskning om pedagogiske ressurser
og deres betydning for læreprosesser og læringsutbytte i barnehage og skole
kan bidra til teoriutvikling på eget forskningsfelt og til kunnskapsutvikling med
relevans for profesjonsutøvelsen i barnehage og skole
har inngående kunnskap om vitenskapsteori innen humaniora og samfunnsvitenskap,
som er relevant for forskningsfeltet
kan vurdere hensiktsmessigheten av ulike forskningsmetodologier og metoder for
datagenerering og -analyse relatert til forskningsfeltet
Ferdigheter
Kandidaten
kan formulere vitenskapsteoretisk funderte problemstillinger som bygger på aktuell
forskning for å planlegge og gjennomføre egen forskning om pedagogiske ressurser og
læreprosesser på internasjonalt nivå
kan generere, bearbeide og analysere empirisk materiale og framstille funn på en måte
som kvalifiserer for internasjonal, fagfellevurdert publisering
kan finne fram til og analysere behovet for kunnskap, utvikling og endring av etablerte
praksiser i det pedagogiske handlingsfeltet
Generell kompetanse
Kandidaten
kan identifisere etiske utfordringer og problemer i egen forskning og det pedagogiske
handlingsfeltet og utøve forskning med faglig integritet
kan styre komplekse oppgaver og prosjekter
kan formidle resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid gjennom nasjonale og
internasjonale publikasjoner og konferansepresentasjoner
kan delta i faglige nettverk med andre forskere, både nasjonalt og internasjonalt
kan identifisere behovet for og bidra til nytenkning og innovasjon innenfor eget
forskningsområde og det pedagogiske handlingsfelt
Studiemodell
Studiet omfatter totalt 180 stp, fordelt på to obligatoriske emner à 10 stp og to valgfrie emner
à 5 stp, samt 150 stp knyttet til selvstendig forskningsarbeid i forbindelse med avhandlingen
og opplæring/veiledning i forbindelse med dette.
Obligatoriske og valgfrie emner
9
Obligatoriske emner (à 10 stp) Valgfrie emner (à 5 stp)
Pedagogiske ressurser og læreprosesser
Læringspotensial i pedagogiske tekster og andre læringsressurser
Vitenskapsteori, forskningsetikk og forskningsmetodologi
Læreprosesser og samtaleteorier i barnehage og skole
Multimodale pedagogiske ressurser i barnehage og skole
Narrativitet og metaforikk i læringsressurser Tekster og læring i et interseksjonelt perspektiv Barne- og ungdomskultur, medvirkning og
demokrati Pedagogisk ledelse og læreprosesser Læringskontekster og skoleressurser i et
utdanningssosiologisk perspektiv
Se de enkelte emneplanene for beskrivelse av innholdet i emnene.
Ett eller begge de valgfrie emnene og emnet vitenskapsteori, forskningsetikk og
forskningsmetodologi kan etter søknad helt eller delvis erstattes med relevante emner fra
andre ph.d.-program eller nasjonale og internasjonale forskerskoler.
Godkjenning av emner og studiepoeng
Dersom kandidaten tar kurs ved andre institusjoner enn Høgskolen i Sørøst-Norge, skal
programutvalget godkjenne at disse kan inngå i opplæringsdelen av ph.d.-programmet, og
avgjøre hvor mange studiepoeng som kan godskrives.
Læringsaktiviteter Opplæringen i ph.d.-studiet består av deltakelse i obligatoriske og valgfrie emner samt
opplæring knyttet til arbeidet med ph.d.-avhandlingen. Programutvalget godkjenner
opplæringsdelen og evt. endringer i opplæringsdelen (forskrift §2-2 (4)).
Arbeidsformene i ph.d.-programmet er:
Forelesninger med påfølgende diskusjoner og kollokvier
Seminarer
o Framlegg og diskusjon av andres forskningsarbeid
o Framlegg og diskusjon av eget forskningsarbeid
Workshops med
o Diskusjon av forskningslitteratur med og uten seniorforskere
o Diskusjon av stipendiatenes forskningsdesign med og uten seniorforskere
o Skriveverksted med veiledere tilgjengelig
Respondere på andres framlegg og forholde seg til andres respons på egen framlegg
for å utvikle evnen til å opponere og ta imot opposisjon
Framlegg for andre målgrupper enn forskere
Selvstudium
Se de enkelte emneplanene for beskrivelse av læringsaktivitetene i emnene.
10
Opplæringsdelen
For emner på 10 studiepoeng er den totale arbeidsbyrden 250 – 300 arbeidstimer, for 5
studiepoeng 125 – 150 arbeidstimer. Dette omfatter alle læringsaktivitetene som er beskrevet i
den enkelte emneplan og kandidatens selvstudium. Organiseringen av undervisningen
tilpasses det enkelte emne. Forelesninger, seminarer og workshops vil normalt gjennomføres i
to bolker, med tid for selvstudium og andre læringsaktiviteter mellom bolkene.
Litteraturmengden som den enkelte deltaker forutsettes å gjøre seg kjent med, skal normalt
omfatte ca. 900/450 sider for henholdsvis 10 og 5 studiepoeng.
Som en del av forskeropplæringen legges det særlig vekt på å inkludere ph.d.-kandidaten i
høgskolens forskningsvirksomhet og i forskningsrelaterte sammenhenger på nasjonalt og
internasjonalt nivå (konferanser, prosjektmøter). Opplæringsdelen vil derfor ut over
pensumlitteraturen knyttes til innhold og problemstillinger i pågående forskningsprosjekter.
Der det er mulig og hensiktsmessig, vil ph.d.-kandidaten få anledning til å medvirke i disse
prosjektene.
Avhandlingsdelen
Den vesentligste arbeidsformen i forbindelse med ph.d.-studiet er det selvstendige
vitenskapelige arbeidet med ph.d.-avhandlingen. Arbeidet med avhandlingen, kollegial
veiledning og veiledning fra seniorforskerne skal bidra til at kandidaten tilegner seg
kunnskap, ferdigheter og den generelle kompetansen som danner grunnlag for selvstendig
forskningsvirksomhet. Kollegial veiledning gjennom det daglige samarbeidet med andre
stipendiater og gjennom å være integrert i pågående forskningsprosjekter, skal bidra til å sikre
at kandidaten oppnår læringsutbyttet som forventes etter fullført forskerutdanning.
Vurdering
Vurdering i opplæringsdelen og i forbindelse med arbeidet med avhandlingen på veien fram
til forsvaret av avhandlingen skal for det første sikre at kandidaten oppnår tilfredsstillende
progresjon i forhold til bredden av læringsutbytteformuleringer, og for det andre kvalifisere
for det videre arbeidet med avhandlingen
Underveis i studieløpet vil den enkelte kandidat få tilbakemeldinger på egne framlegg og
ulike former for presentasjon av eget forskningsarbeid fra fagmiljøet og medstudenter, både i
de obligatoriske og valgfrie opplæringsemnene, gjennom ph.d.-kandidatseminarer i regi av
HSN og gjennom deltakelse i en nasjonal eller internasjonal forskerskole og i form av
veiledning med egen veileder.
Avsluttende vurdering:
Obligatoriske og valgfrie emner
I de obligatoriske emnene skal det skrives et essay i emnet. Essayet må oppfylle
formalkravene til en vitenskapelig artikkel. Omfanget til essayet skal være mellom 12 og 22
tekstsider (halvannen linjeavstand og 12 pkt skrift). Godkjent essay tilsvarer karakter B eller
bedre.
11
I de valgfrie fordypningsemnene skal det skrives et essay. Essayet må oppfylle formalkravene
til en vitenskapelig artikkel. Omfanget til essayet skal være mellom 10 og 15 tekstsider
(halvannen linjeavstand og 12 pkt skrift). Godkjent essay tilsvarer karakter B eller bedre.
Vurdering av essay blir foretatt av en intern og en ekstern sensor. Sensorene må være
godkjent av programutvalget.
Essayet må være godkjent for at emnet kan inngå i opplæringsdelen.
Avhandling
Grunnlaget for den endelige vurderingen av det totale læringsutbyttet i ph.d.-studiet er selve
avhandlingen og forsvar av avhandlingen gjennom offentlig disputas (se plan for
avhandlingsdelen for utdypende informasjon om avhandlingen og krav til denne).
Se de enkelte emneplanene for beskrivelse av vurdering i emnene.
12
Avhandlingsdelen
Avhandlingsdelen 150 studiepoeng
Den største delen av forskerutdanningen er det selvstendige arbeid med avhandlingen og
veilednings- og samarbeidsprosesser knyttet til dette arbeidet.
LÆRINGSUTBYTTE
Etter avsluttet opplæringsdel og avhandlingsdel skal kandidaten ha oppnådd det totale
læringsutbytte som er beskrevet for programmet som helhet. Grunnlaget for den endelige
vurderingen av det totale læringsutbyttet i ph.d.-studiet er selve avhandlingen og forsvar av
avhandlingen gjennom offentlig disputas (se under).
Opplæring og veiledning knyttet til avhandlingsdelen har et særlig ansvar for å støtte opp
under følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten
er i kunnskapsfronten på nasjonal og internasjonal forskning om pedagogiske ressurser
og læreprosesser og deres betydning for profesjonsutøvelse i barnehage og skole
kan bidra til kunnskaps- og teoriutvikling på eget forskningsfelt og til
kunnskapsutvikling med relevans for profesjonsutøvelsen i barnehage og skole
Ferdigheter
Kandidaten
kan formulere vitenskapsteoretisk funderte problemstillinger som bygger på aktuell
forskning for å planlegge og gjennomføre egen forskning om pedagogiske ressurser og
læreprosesser på internasjonalt nivå
kan finne fram til og analysere behovet for kunnskap, utvikling og endring av etablerte
praksiser i det pedagogiske handlingsfeltet
Generell kompetanse
Kandidaten
kan identifisere etiske utfordringer og problemer i egen forskning og det pedagogiske
handlingsfeltet og utøve forskning med faglig integritet
kan styre komplekse oppgaver og prosjekter
kan formidle resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid gjennom nasjonale og
internasjonale publikasjoner og konferansepresentasjoner
13
kan formidle forskningsresultater på en måte som er forståelig og engasjerende for
personalet i barnehage og skole, foresatte og beslutningstakere
kan delta i faglige nettverk med andre forskere både nasjonalt og internasjonalt
kan kommunisere med forskere som representerer ulike kulturer og ulike teoretiske og
metodologiske tradisjoner
kan identifisere behovet for og bidra til nytenkning og innovasjon innenfor eget
forskningsområde og det pedagogiske handlingsfelt
INNHOLD
Bestemmelser om avhandlingen reguleres av § 3-9 i Forskrift for graden philosophiae doctor
(ph.d.) ved Høgskolen i Sørøst-Norge og Retningslinjer for artikkelbasert avhandling.
Avhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale
standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå, teoretisk dybde og adekvate metoder innen
fagområdet og prosjektets fokus. Avhandlingen skal bidra til utvikling av ny faglig kunnskap
og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige
litteratur.
Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere (minst 3) mindre,
men sammenhengende arbeider/artikler (se forskrift § 3-9). Dersom avhandlingen består av
flere mindre arbeider/artikler, skal de ha et nivå som kreves for publisering i anerkjente
fagtidsskrifter med fagfellevurdering. I avhandlinger som består av flere mindre,
sammenhengende arbeider, skal det redegjøres for sammenhengen mellom disse. (Se
Retningslinjer for artikkelbasert avhandling).
LÆRINGSAKTIVITETER
Den vesentligste arbeidsformen i forbindelse med ph.d.-studiet er det selvstendige
vitenskapelige arbeidet med ph.d.-avhandlingen. Arbeidet med avhandlingen, kollegial
veiledning og veiledning fra seniorforskerne skal bidra til at kandidaten tilegner seg
kunnskap, ferdigheter og den generelle kompetansen som danner grunnlag for selvstendig
forskningsvirksomhet. Det daglige samarbeidet med andre stipendiater og integrering i
pågående forskningsprosjekter skal også bidra til dette.
Veiledning
Under arbeidet med avhandlingen har kandidatene rett til veiledning, og de forventes å
benytte seg aktivt av dette tilbudet. Oppnevnelsen av veiledere følger forskriftens § 3-2.
Rettigheter og plikter i forbindelse med veiledningen reguleres av § 3-3 i forskrift for graden
Philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Som hovedregel skal kandidaten
ha to veiledere, hvorav en oppnevnes som hovedveileder. Hovedveileder skal normalt
oppnevnes i opptaksvedtaket. Veilederne plikter å holde seg orientert om fremdriften i
kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til prosjektbeskrivelsens fremdriftsplan.
Endringer i veiledergruppen skal ifølge forskriftens § 3-2 (5) godkjennes av programutvalget.
Rapportering
I opptaksperioden skal doktorgradskandidaten og oppnevnte veiledere en gang årlig levere
hver sine skriftlige rapporter om fremdriften i forskerutdanningen. Fakultet for Humaniora og
14
Utdanningsvitenskap har ansvar for å følge opp og utbedre eventuelle avdekkede mangler (se
§ 11 i forskrift for graden Philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Sørøst-Norge.
Stipendiatseminarer
Det vil bli arrangert stipendiatseminarer, hvor aktuelle faglige utfordringer vil bli drøftet.
Stipendiatseminaret skal være en arena der stipendiatene kan presentere aktuelle
problemstillinger og resultater av egen forskning og få konstruktiv-kritisk og tverrfaglig
respons på denne. Ph.d.-stipendiatene skal i samarbeid med programutvalget planlegge
møtene. Det forventes at alle stipendiater, veiledere og forskere i fagmiljøet deltar.
Formidling
I løpet av studietiden skal ph.d.-kandidaten legge frem sitt prosjekt i fora på høgskolen og
utenfor, i aviskronikk, populærvitenskapelig artikkel eller på vitenskapelig konferanse. Det
forventes at kandidaten i løpet av sin forskerutdanning presenterer et paper på en internasjonal
forskerkonferanse. I tillegg forutsettes det at ph.d.-kandidaten presenterer sitt arbeid i egnete
nasjonale og internasjonale fora.
Deltakelse i forskerskoler
Deltakelse i forskerskoler (p.t. NAFOL og NATED) vil være et viktig bidrag i
forskerutdanningen. Skriveverksted vil enten inngå her eller som del av veiledningen.
VURDERING
Startseminar, midtveisevaluering og sluttseminar
Forskrift for graden ph.d. ved Høgskolen i Sørøst-Norge fastslår at det skal gjennomføres
midtveisevaluering for alle ph.d.-studenter ved HSN. Hovedformålet med denne er å hjelpe
kandidaten med å identifisere forhold som medfører risiko for at prosjektet stanser opp eller
blir forsinket, samt gi innspill som kan øke kvaliteten i arbeidet, se forskriften §3-8.
Kandidatene på PEDRES skal i tillegg holde ytterligere to seminarer i løpet av sin
forskerutdanning:
Startseminar
Sluttseminar
Formålet med startseminaret er å hjelpe doktoranden i gang og presentere prosjektet for fagmiljøet,
samt bidra så konkret som mulig til at kandidaten får hjelp til å granske forskningsdesign, teoretiske
og metodiske aspekter og sammenheng i prosjektet. Formålet med sluttseminaret er å gjøre en kritisk
og realistisk granskning av det arbeidet som er gjennomført, og påpeke hva som gjenstår før
avhandlingen er klar til levering. Sluttseminaret skal bidra til at kandidaten får hjelp til å vurdere hva
som mangler og råd om videre arbeid for resten av doktorandperioden.
Det er utarbeidet egne retningslinjer ved PEDRES for startseminar, midtveisseminar og
sluttseminar.
Avsluttende vurdering
Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av:
Godkjent vitenskapelig avhandling
Godkjent gjennomført opplæringsdel
15
Godkjent doktorgradsprøve som består av en prøveforelesning over oppgitt emne og
godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas).
Informasjon om bedømmelseskomite og bedømmelsen av avhandlingen er gitt i kapittel 4
(§4-1 til § 4-13) i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d) ved Høgskolen i Sørøst-
Norge.
Resultatet av bedømmelsen av avhandlingen skal foreligge senest tre måneder etter at
bedømmelseskomité er formelt oppnevnt.
16
Emneplaner for obligatoriske emner
EMNE Pedagogiske ressurser og
læreprosesser
10
studiepoeng
INNLEDNING
Pedagogiske ressurser og læreprosesser er et obligatorisk emne i ph.d.-programmet. Emnet
skal skape en felles faglig plattform for ph.d.-kandidatene.
LÆRINGSUTBYTTE
Opplæringen i emnet skal bidra til at kandidaten oppnår følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten
har oppdatert kunnskap om norsk og internasjonal forskning om pedagogiske ressurser
og læreprosesser og om ulike læringskonteksters betydning for sentrale lære- og
danningsprosesser
har inngående teoretisk og empirisk viten om sammenhengen mellom pedagogiske
ressurser og læreprosesser, både historisk og kontemporært, og kan bidra til utvikling
av ny kunnskap på feltet
er i kunnskapsfronten når det gjelder forskning om barns og elevers resepsjon og
produksjon av pedagogiske ressurser som et uttrykk for barnehagens og skolens
tilrettelegging for læring
kan bidra til ny kunnskap om barns, elevers og læreres bruk av semiotiske ressurser,
kulturelt tilgjengelige ressurser og læringsressurser
Ferdigheter
Kandidaten
kan analysere og kritisk vurdere pedagogiske ressurser, læreprosesser og
læringskontekster i barnehage og skole og sammenholde disse med nyere teorier og
nyere utdanningsvitenskapelige diskusjoner på feltet
kan formulere teoretisk funderte problemstillinger til bruk i analyse av trykte, digitale
og multimodale pedagogiske ressurser
kan vurdere ny forskning om barns, elevers og læreres bruk av semiotiske ressurser,
kulturelt tilgjengelige ressurser og læringsressurser
kan identifisere og kritisk analysere barn og unges læreprosesser og utfordre etablert
kunnskap og praksis på feltet, også på internasjonalt nivå
Generell kompetanse
17
Kandidaten
kan delta i faglige debatter om pedagogiske ressurser og deres betydning for
læreprosesser i barnehage og skole
kan bidra til ny profesjonsrelevant kunnskap om utvikling av pedagogiske ressurser og
deres betydning for læreprosesser i barnehage og skole
kan formidle resultater fra eget selvstendig arbeid og relatere dette til aktuell forskning
på feltet
INNHOLD
Emnet omfatter teorier, metodologier og metoder for analyse og kritisk vurdering av
pedagogiske ressurser. Det vil bli gitt eksempler på forskningsbaserte analyser av slike
ressurser, knyttet til forskjellige intensjoner og kontekster. Emnet omfatter også teorier og
metoder for analyse og kritisk vurdering av individuelle og kollektive læreprosesser innenfor
barnehage og skole. Pedagogiske ressurser og læreprosesser vil dermed bli forskningsmessig
belyst både hver for seg og i sammenheng, og dessuten i relasjon til læringsutbytte.
Pedagogiske ressurser og individuelle og kollektive læreprosesser studeres i lys av
barnehagers og skolers institusjonelle kulturer og læringskontekster i et samtidig og historisk
perspektiv. Det skal undersøkes hvilke verdier som tas for gitt og hva som prioriteres i praksis
når det handler om innhold og bruk av pedagogiske ressurser og forholdet mellom barn og
mellom pedagogene og barna. Slike verdier kan blant annet være knyttet til etnisk mangfold,
religion, kjønn og sosial bakgrunn.
Det vil bli gitt eksempler på ulike former for tilnærminger til studier av pedagogiske ressurser
og læreprosesser og sammenhengen mellom disse for å analysere og diskutere ulike
forskningstradisjoner. Også historiske studier som kan bidra til forståelse av dagens dannings-
og utdanningskulturer vil bli tematisert. Empiriske studier som belyser læringskontekster i
ulike institusjoner, vil også bli gjennomgått. Videre vil analyser av samtaler, tekster og
praksiser i barnehage og skole inngå i emnet, samt analyser av hvordan nye fenomener i
barne- og ungdomskulturer påvirker kommunikasjonsformene i pedagogiske ressurser og
kommunikasjonen mellom barn og pedagoger.
LÆRINGSAKTIVITETER
Forelesninger med påfølgende diskusjoner og kollokvier
Seminarer med framlegg og diskusjon av egen og/eller andres forskningsarbeid
Workshops med diskusjon av forskningslitteratur med og uten seniorforskere
Respondere på andres framlegg og ta imot respons
Fremlegg for andre målgrupper enn forskere (for eksempel bachelor- og
masterstudenter)
Selvstudium
VURDERING
18
Det skal skrives et essay i emnet. Essayet må oppfylle formalkravene til en vitenskapelig
artikkel. Omfanget til essayet skal være mellom 12 og 22 tekstsider (halvannen linjeavstand
og 12 pkt skrift).
Essayet må godkjent for at emnet kan inngå i opplæringsdelen. Godkjent essay tilsvarer
karakter B eller bedre. Vurdering av essay blir foretatt av en intern og en ekstern sensor.
LITTERATUR
Litteraturliste publiseres før oppstart av kurset.
EMNE Vitenskapsteori, forskningsetikk og
forskningsmetodologi
10
studiepoeng
19
INNLEDNING
Vitenskapsteori, forskningsetikk og forskningsmetodologi er en sentral del av opplæringen i
ph.d.-studiet.
Emnet kan etter søknad helt eller delvis erstattes med tilsvarende emner fra andre ph.d.-
program eller nasjonale og internasjonale forskerskoler.
LÆRINGSUTBYTTE
Opplæringen i emnet skal bidra til at kandidaten oppnår følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten
har inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsetikk innen humaniora og
samfunnsvitenskap som er relevant for forskningsfeltet
kan kritisk reflektere over grunnlaget for vitenskapelige funn som bygger på ulike
teoretiske og forskningsmetodiske tilnærminger til pedagogiske ressurser og
læreprosesser i barnehage og skole
har innsikt i epistemologiske og ontologiske antagelser som ligger til grunn for ulike
forskningstradisjoner på feltet
kan vurdere hensiktsmessigheten ved ulike forskningsmetodologier og metoder for
datagenerering og -analyse, både enkeltvis og i kombinasjon (multimetode)
kan vurdere den forskningsmetodologiske kvaliteten på egne og andres arbeider med
tanke på reliabilitet, validitet og generaliserbarhet i alle fasene av forskningsprosessen
Ferdigheter
Kandidaten
kan formulere vitenskapsteoretisk funderte problemstillinger for å planlegge og
gjennomføre forskning om pedagogiske ressurser og læreprosesser på internasjonalt
nivå
kan i et danningskritisk perspektiv reflektere over og anvende kunnskap på eget
forskningsarbeid og kritisk vurdere forskerens betydning som aktør i
kunnskapsproduksjonen
kan delta i vitenskapelige diskusjoner på en måte som tilfredsstiller gjeldende krav til
presisjon, pålitelighet, troverdighet og redelighet
kan generere, bearbeide og analysere data og framstille funn på en måte som
kvalifiserer for internasjonal, fagfellevurdert publisering
kan kritisk vurdere og anvende vitenskapelige framgangsmåter for å generere og
analysere data og kunnskap i på forskningsfeltet
Generell kompetanse
Kandidaten
20
• kan identifisere etiske utfordringer i forskning og det pedagogiske handlingsfeltet og
utøve forskning med faglig integritet
kan presentere vitenskapelig kunnskap og kritisk reflektere over denne kunnskapens
relevans og anvendbarhet i praksisfeltet
kan beskrive, analysere og kritisk reflektere over problemstillinger fra praksisfeltet i
lys av vitenskapelig kunnskap
kan forholde seg på forskningsetisk forsvarlige måter til sitatpraksis, intervju- og
observasjonspraksis, til ulike metoder for innsamling og bearbeiding av etnografiske
data og til oppbevaring av data og forskningsresultater
INNHOLD
Det tas utgangspunkt i en breddeorientert tilnærming til vitenskapsteoretiske spørsmål, med
vekt på deltakernes egne forskningsarbeid. Vitenskapsteoretiske perspektiver vil hentes fra
problemstillinger innenfor humaniora og samfunnsvitenskap, som forekommer i samtidige
forskningsdebatter, og som kan skape innsikt både i fortiden, nåtiden og i fremtiden. Innsikt i
relevante forskningsetiske retningslinjer og prosedyrer som skal følges i forbindelse med
godkjenning av et forskningsprosjekt, vil utvikles som generell kompetanse, kunnskap og
redskap.
Analyser av pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehagens og skolens komplekse
virkelighet stiller krav til metodologisk mangfold og en variert og teoribasert anvendelse av
forskningsmetodologier. Hvordan metodologiske valg og analysestrategier henger sammen
med problemstilling og vitenskapsteoretisk basis vil bli vektlagt. Metodologiske tilnærminger
vil hentes fra ulike teoritradisjoner og diskuteres ut fra hvordan ulike teorier setter rammer for
erkjennelse og metarefleksjon. Opplæringen omfatter derfor både epistemologiske,
metarefleksive og metodiske perspektiver og går på denne måten ut over en smal
metodeopplæring.
Både kvalitative og kvantitative metoder samt multimetodiske tilnærminger vil bli diskutert i
forhold til deres egnethet til å forske på tekstkulturer og læringskontekster i et
profesjonsperspektiv. Ulike tradisjoner og framgangsmåter vil bli drøftet, med tilhørende
vurdering av reliabilitet, validitet og generaliserbarhet. Undersøkelsesdesign, datagenerering,
dataanalyse og resultatpresentasjon er vesentlige elementer i emnet.
Fra HSNs side vil det tilbys spesifikk opplæring for små grupper eller enkeltkandidater som er
relevante for deres forskningsinteresser.
LÆRINGSAKTIVITETER
Forelesninger med påfølgende diskusjoner og kollokvier
Seminarer med framlegg og diskusjon av metodelitteratur og kandidatenes planlagte
forskningsarbeid
Workshops med diskusjon av stipendiatenes forskningsdesign med og uten
seniorforskere
Respondere på andres framlegg og ta imot respons
Selvstudium
VURDERING
21
Det skal skrives et essay i emnet. Essayet må oppfylle formalkravene til en vitenskapelig
artikkel. Omfanget til essayet skal være mellom 12 og 22 tekstsider (halvannen linjeavstand
og 12 pkt skrift).
Essayet må godkjent for at emnet kan inngå i opplæringsdelen. Godkjent essay tilsvarer
karakter B eller bedre. Vurdering av essay blir foretatt av en intern og en ekstern sensor.
LITTERATUR
Litteraturliste publiseres før oppstart av kurset.
22
Emneplaner for valgfrie fordypningsemner
Ph.d.-programmet vil i tillegg til de obligatoriske emnene, tilby en rekke valgfrie emner.
Høgskolen vil ikke tilby alle valgemnene hvert studieår. Tilbudet tilpasses etterspørselen fra
egne kandidater og eventuelt fra nasjonale forskerskoler hvor høgskolen er bidragsyter.
Kandidatenes etterspørsel nedfelles i egen opplæringsplan som er del av den kontrakten som
inngås mellom doktorgradskandidat, veileder og høgskolen ved opptak.
De valgfrie emnene skal gi anledning til fordypning i avgrensete tematiske områder innenfor
forskningsfeltet pedagogiske tekster og læreprosesser. Kandidatene skal velge (minst) to av de
valgfrie emnene, og disse skal knyttes til faglig fordypningsområde. De valgfrie emnene
gjenspeiler aktuelle forskningsområder og emner hvor HSN har spisskompetanse og vil derfor
tilpasses og endres over tid. Aktuelle tema for nye valgfrie emner foreslås av fagmiljøene og
forelegges programutvalget.
EMNE Læringspotensial i pedagogiske tekster
og andre læringsressurser
5
studiepoeng
INNLEDNING
Emnet er et valgfritt emne i studieprogrammet, og er rettet mot kandidater som ønsker
fordypning innenfor pedagogiske tekster og andre læringsressurser med vekt på fagtekster.
LÆRINGSUTBYTTE
Opplæringen i emnet skal bidra til at kandidaten oppnår følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten
er i kunnskapsfronten når det gjelder forskning om pedagogiske tekster og
læringsressurser og om praksisnær forskning på bruken av disse i ulike skolefag og
fagområder i barnehage og skole
kan bidra til utvikling av ny kunnskap om læringspotensial i pedagogiske tekster og
andre læringsressurser
har spesialisert innsikt i forskning om relasjonen mellom form og innhold i ulike
pedagogiske tekster, og om bruken av disse for ulike grupper i barnehage og skole
har spesialisert innsikt i forskning om romlige, tekstbaserte, digitale og mediale
læringskonteksters betydning for læring
Ferdigheter
Kandidaten
kan analysere og vurdere læringspotensialer i pedagogiske teksters innhold og form i
barnehage og skole
23
kan analysere og vurdere hvordan pedagogiske tekster brukes i barnehage og skole,
ved hjelp av teorier om tekstvitenskap og pedagogikk
kan formulere teoretisk funderte problemstillinger for å analysere læringspotensialer i
ulike pedagogiske tekster
Generell kompetanse
Kandidaten
kan delta i faglige debatter om bruken av og læringspotensialer i pedagogiske tekster i
barnehage og skole
kan vurdere etiske utfordringer i forskning og det pedagogiske handlingsfeltet
INNHOLD
Emnet fokuserer på tekstteorier som grunnlag for analyse og vurdering av læringspotensial i
pedagogiske tekster, med vekt på fagtekster. Læringspotensial vil bli diskutert på bredt
grunnlag som omfatter både det tekstlige, romlige og mediale. Emnet behandler hvilke
læringspotensial pedagogiske tekster har og hvordan de anvendes og vurderes i barnehage og
skole. Betydningen av barnas kjønn, alder, etnisitet, sosiale og sosiokulturelle bakgrunn i
forbindelse med læringspotensial i pedagogiske tekster vil bli tematisert.
LÆRINGSAKTIVITETER
Forelesninger med påfølgende diskusjoner og kollokvier
Seminarer med framlegg og diskusjon av egen og/eller andres forskningsarbeid
Workshops med diskusjon av forskningslitteratur med og uten seniorforskere
Respondere på andres framlegg
Fremlegg for andre målgrupper enn forskere (for eksempel bachelor- og
masterstudenter)
Selvstudium
VURDERING
Det skal skrives et essay i emnet. Essayet må oppfylle formalkravene til en vitenskapelig
artikkel. Omfanget til essayet skal være mellom 10 og 15 tekstsider (halvannen linjeavstand
og 12 pkt skrift).
Essayet må godkjent for at emnet kan inngå i opplæringsdelen. Godkjent essay tilsvarer
karakter B eller bedre. Vurdering av essay blir foretatt av en intern og en ekstern sensor.
.
LITTERATUR
Litteraturliste publiseres før oppstart av kurset.
24
EMNE Læreprosesser og samtaleteorier i
barnehage og skole
5
studiepoeng
INNLEDNING
Emnet er et valgfritt emne i studieprogrammet, og er rettet mot kandidater som ønsker
fordypning innenfor området samtaleteorier og samtalepraksiser som læringskontekster.
LÆRINGSUTBYTTE
Opplæringen i emnet skal bidra til at kandidaten oppnår følgende læringsutbytte
Kunnskap
Kandidaten
er i kunnskapsfronten når det gjelder forskning om samtaleteorier og samtalepraksiser
i barnehage og skole, og kan bidra til teoriutvikling på dette området
har dyptgående innsikt i forskning om hvordan samtaler kan forlenges, utvides,
utdypes og repareres
har spesialisert innsikt i forskning om samtalers betydning for språkutvikling, sosiale
relasjoner, lesing og skriving, samt tilegnelse av fagkunnskaper
kan identifisere, analysere og kritisk granske forskningsspørsmål knyttet til språk og
samtaler som redskap i læring
Ferdigheter
Kandidaten
kan formulere teoretisk funderte problemstillinger for samtalestudier
kan identifisere, analysere og kritisk granske mulige utviklingspotensialer i
samtalestudier
kan analysere samtaler med barn, ungdom og lærere som fremmer
kunnskapskonstruksjon og forståelse
Generell kompetanse
Kandidaten
kan identifisere og reflektere over etiske dilemma i sammenheng med motstand, makt
og konflikter som kommer til uttrykk i samtaler
kan håndtere komplekse faglige utfordringer i ulike læringsprosesser kan vise
kunnskap og forståelse for teoretiske perspektiver på samtalepraksiser kan identifisere
etiske utfordringer i forskning og det pedagogiske handlingsfeltet kan delta i faglige
debatter om samtaleteorier og samtalepraksiser i barnehage og skole
INNHOLD
Emnet omfatter samtaler på en rekke områder der læring er formålet, for eksempel
fagsamtaler i klasserommet og i barnehagen, konfliktløsende samtaler, institusjonelle
elevsamtaler og veiledningssamtaler. Det teoretiske grunnlaget bygger på teorier om språket
og samtalens betydning for læring. Teorier og nyere empirisk forskning som dokumenterer
hvordan språk og samtale danner grunnlaget for læring og utvikling vil utgjøre studiets
25
teoretiske plattform. Et sentralt tema vil være samtalen som arena og redskap for å forstå og
tilegne seg kunnskap på ulike læringsområder.
LÆRINGSAKTIVITER
Forelesninger med påfølgende diskusjoner og kollokvier
Seminarer med framlegg og diskusjon av eget og andres forskningsarbeid knyttet til
kandidatenes studier av læreprosesser i barnehage eller skole, knyttet til samtaler på
organisasjonsnivå eller i klasserommet/ avdelingen.
Selvstudium
VURDERING
Det skal skrives et essay i emnet. Essayet må oppfylle formalkravene til en vitenskapelig
artikkel. Omfanget til essayet skal være mellom 10 og 15 tekstsider (halvannen linjeavstand
og 12 pkt skrift).
Essayet må godkjent for at emnet kan inngå i opplæringsdelen. Godkjent essay tilsvarer
karakter B eller bedre. Vurdering av essay blir foretatt av en intern og en ekstern sensor.
LITTERATUR
Litteraturliste publiseres før oppstart av kurset.
26
EMNE Multimodale pedagogiske ressurser i
barnehage og skole
5
studiepoeng
INNLEDNING
Emnet er et valgfritt emne i studieprogrammet og er rettet mot kandidater som ønsker
fordypning innenfor området multimodale pedagogiske ressurser i barnehage og skole.
LÆRINGSUTBYTTE
Etter fullført emne skal kandidaten ha oppnådd følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten
er i kunnskapsfronten innen nasjonal og internasjonal forskning om multimodale
pedagogiske ressurser, behersker ulike tilnærmingsmåter til dette forskningsfeltet og
kan bidra til nye fortolkninger av og nye teoretiske perspektiver på hvordan ulike
meningsskapende ressurser samvirker i pedagogiske kontekster
har spesialisert innsikt i forskning om hvordan multimodale pedagogiske ressurser
realiseres og bidrar i konkrete læringsprosesser, om ulike mediers og modaliteters
fortrinn og begrensninger for meningsskaping, og om hvordan sammenhengen mellom
ulike modaliteter etableres i multimodale ressurser
har spesialisert innsikt i forskning om multimodale pedagogiske ressursers historiske
og teknologiske utvikling og kan se denne utviklingen i relasjon til læringskontekster
kan vurdere ulike forskningsmetodologier og metoder for datagenerering og -analyse
relatert til det multimodale forskningsfeltet
Ferdigheter
Kandidaten
kan formulere teoretisk funderte problemstillinger som bygger på aktuell forskning,
for å planlegge egen forskning på multimodale pedagogiske ressurser og læreprosesser
på internasjonalt nivå
kan generere, bearbeide, analysere og presentere empirisk materiale på området
multimodale pedagogiske ressurser
kan anvende både resepsjons- og produksjonsteorier og anlegge estetiske perspektiver
på multimodale pedagogiske ressurser
kan analysere behovet for kunnskap, utvikling og endring av etablerte praksiser i det
pedagogiske handlingsfeltet der multimodale pedagogiske ressurser inngår
Generell kompetanse
Kandidaten
27
kan identifisere etiske utfordringer og problemer i forskning på multimodale
pedagogiske ressurser og i det pedagogiske handlingsfeltet og utøve forskning med
faglig integritet
kan formidle resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid om multimodale
pedagogiske ressurser
kan delta i faglige debatter om multimodalitet med andre forskere
INNHOLD
Emnet omfatter analyser av multimodale pedagogiske ressurser fra barnehagens og skolens
læringskontekster og ulike teorier om og tilnærmingsmåter til multimodalitet. De multimodale
pedagogiske ressursene vil bli hentet fra forskjellige medier, og både medienes og
modalitetenes affordans vil bli diskutert. Særlig vil samvirket mellom flere meningsskapende
ressurser og konsekvensene for det pedagogiske handlingsfeltet stå sentralt, både når
modaliteter samspiller og konfronterer hverandre. Det samme vil estetiske dimensjoner
knyttet til multimodalitet. Hvordan ulike former for meningsskaping kan bidra til læring, vil i
tillegg være et viktig felt. Både barn og unges egen multimodale meningsskaping og
multimodale pedagogiske ressurser for barn og unge vil bli tatt opp.
LÆRINGSAKTIVITETER
Arbeidsformene i emnet er:
Forelesninger/seminarer
Framlegg og presentasjon av egne og andres forskningsarbeid, øvelse i å gi og motta
respons
Workshops med diskusjon av forskningslitteratur og stipendiatenes forskningsdesign
Workshop med bruk og diskusjon av ulike mediers affordans
Museumsbesøk med vektlegging av visuell og estetisk meningsskaping i et
læringsperspektiv
Selvstudium
VURDERING
Det skal skrives et essay i emnet. Essayet må oppfylle formalkravene til en vitenskapelig
artikkel. Omfanget til essayet vil være mellom 10 og 15 tekstsider (halvannen linjeavstand og
12 pkt skrift).
Essayet må være godkjent for at modulen kan inngå i opplæringsdelen. Godkjent essay
tilsvarer karakter B eller bedre. Vurdering av essayet blir foretatt av en intern og en ekstern
sensor.
LITTERATUR
Litteraturliste publiseres før oppstart av kurset.
28
EMNE Narrativitet og metaforikk i
læringsressurser
5
studiepoeng
INNLEDNING
Emnet er et valgfritt emne i studieprogrammet, og er rettet mot kandidater som ønsker
fordypning innenfor området narrativitet og metaforikk i læringsressurser tekster.
LÆRINGSUTBYTTE
Opplæringen i emnet skal bidra til at kandidaten oppnår følgende læringsutbytte
Kunnskap
Kandidaten
er i kunnskapsfronten når det gjelder forskning om narrativitet og metaforikk i
læringsressurser, og kan bidra til teoriutvikling på dette området
er i kunnskapsfronten om narrative teoriers og metaforteoriers betydning for utforming
av læringsressurser og tekstkulturer
har spesialisert innsikt i forskning om narrativitet og metaforikk i ulike typer
læringsressurser, tekster og tekstkulturer som grunnlag for analyse, vurdering og
videreutvikling av tekster knyttet til læringskontekster i barnehage og skole
Ferdigheter
Kandidaten
kan formulere teoretisk funderte problemstillinger for narrative analyser og
metaforanalyser på ulike tekster og tekstkulturer knyttet til læringskontekster i
barnehage og skole
kan analysere og vurdere hvordan læringsressurser og pedagogiske tekster designes og
hvordan kunnskap skapes, framstilles og vurderes
kan identifisere trekk ved læringsressurser og tekstkulturer i læringskontekster og
vurdere behovet for utvikling og endring av disse
Generell kompetanse
Kandidaten
har bred og dyp kunnskap om narrative teoriers og metaforteoriers betydning for
utforming av læringsressurser og tekstkulturer
kan synliggjøre og formidle ulike måter å framstille et emne på
kan identifisere etiske utfordringer i forskning og det pedagogiske handlingsfeltet
kan delta i faglige debatter om narrativitet og metaforikk i læringsressurser
29
INNHOLD
Emnet omfatter aktuell forskning i narrativitet og metaforikk, i hverdagslig bruk og i relasjon
til kanoniserte læringsressurser i barnehage og skole. Det skal arbeides med narrativitet og
metaforer i læringsressurser og tekstkulturer knyttet til barnehage og skole. Analyse av ulike
sjangrer og blandingssjangrer vil stå sentralt, og nyere teorier vil bli presentert og diskutert i
forhold til deres relevans for profesjonsutøvelse i det pedagogiske handlingsfeltet. Nasjonal
og internasjonal forskning på området med blikk for læringskontekster vil bli presentert og
diskutert.
LÆRINGSAKTIVITETER
Forelesninger med påfølgende diskusjoner og kollokvier
Seminarer med framlegg av/respons på eget og andres forskningsarbeid
Selvstudium
VURDERING
Det skal skrives et essay i emnet. Essayet må oppfylle formalkravene til en vitenskapelig
artikkel. Omfanget til essayet skal være mellom 10 og 15 tekstsider (halvannen linjeavstand
og 12 pkt skrift).
Essayet må godkjent for at emnet kan inngå i opplæringsdelen. Godkjent essay tilsvarer
karakter B eller bedre. Vurdering av essay blir foretatt av en intern og en ekstern sensor.
LITTERATUR
Litteraturliste publiseres før oppstart av kurset.
30
EMNE Tekster og læring i et interseksjonelt
perspektiv
5
studiepoeng
INNLEDNING
Emnet er et valgfritt emne i studieprogrammet, og er rettet mot kandidater som ønsker
fordypning innenfor området tekster og læring i et interseksjonelt perspektiv.
LÆRINGSUTBYTTE
Opplæringen i emnet skal bidra til at kandidaten oppnår følgende læringsutbytte
Kunnskap
Kandidaten
er i kunnskapsfronten når det gjelder forskning om tekster og læring i et
interseksjonelt perspektiv, og kan bidra til teoriutvikling på dette området
har spesialisert innsikt i forskning om pedagogiske tekster og læreprosesser i et
interseksjonelt perspektiv, hvor sosiokulturelle kategorier som etnisitet, sosial
bakgrunn, religion og kjønn inngår, samt om kombinasjoner og krysninger av
sosiokulturelle kategorier
har spesialisert innsikt i postkoloniale teorier, feministiske teorier og metaforteorier
Ferdigheter
Kandidaten
kan formulere interseksjonelt funderte problemstillinger for analyse av trykte, digitale
og multimodale tekster i barnehage og skole
kan håndtere de komplekse relasjonene mellom tekst, læringskontekster og
interseksjonelle perspektiver og utfordre etablert kunnskap og praksis på disse
områdene
Generell kompetanse
Kandidaten
kan formidle nye, relevante problemstillinger vedrørende interseksjonelle
tilnærminger til tekster og læringskontekster
kan identifisere etiske utfordringer i forskning og det pedagogiske handlingsfeltet
kan delta i faglige debatter om tekster og læring i et interseksjonelt perspektiv
INNHOLD
Et interseksjonelt perspektiv på tekster og læring dreier seg om å undersøke sammenhenger
mellom kategorier som eksempelvis etnisitet, rase og kjønn, og om å analysere betydningene
31
av slike sammenhenger for (identitets)dannelse og utdanning. Emnet omfatter interseksjonelt
relevante teorier og den løpende internasjonale debatten om fordeler og ulemper disse har i
analyse av empirisk materiale rettet mot tekst- og utdanningskulturer i ulike
læringskontekster. Opplæringen vil orientere seg mot minoritets- og majoritetskulturer,
knyttet til etnisitet, religion, sosial bakgrunn og kjønn, slik de kommer til uttrykk i trykte,
digitale og multimodale tekster og deres pedagogiske anvendelse i barnehage og skole. Emnet
gir innsikt i hvordan læringskontekster kan analyseres som in- og eksklusjon av for eksempel
etnisitet i sammenheng med andre sosiokulturelle kategorier.
LÆRINGSAKTIVITETER
Forelesninger med påfølgende diskusjoner og kollokvier
Seminarer med framlegg av/respons på eget og andres forskningsarbeid
Selvstudium
VURDERING
Det skal skrives et essay i emnet. Essayet må oppfylle formalkravene til en vitenskapelig
artikkel. Omfanget til essayet skal være mellom 10 og 15 tekstsider (halvannen linjeavstand
og 12 pkt skrift).
Essayet må godkjent for at emnet kan inngå i opplæringsdelen. Godkjent essay tilsvarer
karakter B eller bedre. Vurdering av essay blir foretatt av en intern og en ekstern sensor.
LITTERATUR
Litteraturliste publiseres før oppstart av kurset.
32
EMNE Barne- og ungdomskultur,
medvirkning og demokrati
5
studiepoeng
INNLEDNING
Emnet er et valgfritt emne i studieprogrammet, og er rettet mot kandidater som ønsker
fordypning innenfor området barne- og ungdomskultur, medvirkning og demokrati.
LÆRINGSUTBYTTE
Opplæringen i emnet skal bidra til at kandidaten oppnår følgende læringsutbytte
Kunnskap
Kandidaten
er i kunnskapsfronten når det gjelder endringer i barne- og ungdomskulturen, og den
betydning de tilhørende læreprosessene har for medvirkning og demokratiske
prosesser i barnehage og skole
har spesialisert innsikt i forskning om verdigrunnlag og tenkning bak
Barnekonvensjonen og kan se dette i sammenheng med forskning om
demokratiforståelser, medborgerskap og citizenship
kan utvikle ny kunnskap om hvordan skoler og barnehager kan støtte barn og unge i
retning av større demokratisk medvirkning
har spesialisert innsikt i etiske aspekter ved relasjonene mellom fagpersonale og barn,
med særlig oppmerksomhet på forskning om tiltak som kan forhindre passivisering,
marginalisering og stigmatisering
Ferdigheter
Kandidaten
kan formulere fruktbare problemstillinger med sikte på å sette fokus på barnas
hverdagsinnflytelse i barnehage og skole
kan frambringe kunnskap om betydningen av stil, koder og symbolsk kreativitet som
læreprosesser i barne- og ungdomskulturene
kan identifisere dilemmaer og utfordringer som den pedagogiske ledelsen møter i det å
innlemme barn og unge i reelle beslutningsprosesser
kan anvende citizen-begrepet i vitenskapelige analyser av medvirkning, demokrati og
hverdagsliv i barnehage og skole
kan arbeide vitenskapelig med problemstillinger knyttet til potensielle og reelle
konflikter som ligger i spenningsfeltet mellom pedagogisk tilrettelegging og styring og
barns rett til medinnflytelse
33
Generell kompetanse
Kandidaten
kan identifisere etiske utfordringer i forskning og det pedagogiske handlingsfeltet
kan bidra til teoriutvikling på feltet gjennom innsikt i teoretiske diskusjoner fra
forskningsfronten som omhandler barne- og ungdomskultur, medvirkning og
demokrati
kan delta i faglige debatter om barne- og ungdomskultur, medvirkning og demokrati
INNHOLD
Emnet omfatter sentrale faktorer som skaper endring i barn og unges måter å interagere på,
både i jevnaldersammenhenger og overfor voksne. Moderne medier er betydningsfulle kilder
til nye differensieringer, men samtidig en potensiell kraft for å skape kulturkløfter mellom
barn og voksne. Demokrati og medinnflytelse forutsetter at pedagoger og barn sammen kan
konstituere møtearenaer der rammene for dialog og samarbeid forbedres, samtidig som en er
bevisst på de interessekonfliktene som finnes. Spenningsforhold mellom viten om og respekt
for, på den ene siden, barn og unges læreprosesser gjennom bruk av kulturelle koder og
symbolske felleskap, og på den andre siden, føringene fra klassiske demokratibegreper,
ledelsesfilosofi og pedagogisk styring på den andre siden er en sentral del av emnet.
Kandidatene skal få kjennskap til læringspotensialet som ligger i uformelle kontekster utenom
skolen, for å kunne se mulighetene som ligger i å kople denne kunnskapen til skolens
allmennkulturelle mandat.
LÆRINGSAKTIVITETER
Halvparten av kandidatene forbereder et faglig-teoretisk innlegg knyttet til delområdene
Barne- og ungdomskultur eller Demokrati/medvirkning. Den andre halvparten av kandidatene
skal gå inn i rollen som kritiske opponenter. Sesjonen ledes av modulansvarlig lærer i
samarbeid med kandidat.
VURDERING
Det skal skrives et essay i emnet. Essayet må oppfylle formalkravene til en vitenskapelig
artikkel. Omfanget til essayet skal være mellom 10 og 15 tekstsider (halvannen linjeavstand
og 12 pkt skrift).
Essayet må godkjent for at emnet kan inngå i opplæringsdelen. Godkjent essay tilsvarer
karakter B eller bedre. Vurdering av essay blir foretatt av en intern og en ekstern sensor.
LITTERATUR
Litteraturliste publiseres før oppstart av kurset.
34
EMNE Pedagogisk ledelse og
læreprosesser
5 studiepoeng
INNLEDNING
Emnet er et valgfritt emne i studieprogrammet, og er rettet mot kandidater som ønsker
fordypning innenfor området pedagogisk ledelse og læreprosesser.
LÆRINGSUTBYTTE
Opplæringen i emnet skal bidra til at kandidaten oppnår følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten
er i kunnskapsfronten når det gjelder forskning om pedagogisk ledelse og
læreprosesser, og kan bidra til teoriutvikling på dette området
har spesialisert innsikt i ulike teoretiske retninger og forskningstradisjoner innenfor
læring i organisasjoner, særlig med tanke på ulike strategier for individuell og
kollektiv læring og utvikling
har spesialisert innsikt i bytteforhold mellom forskning og utvikling innenfor aktuelle
forskningsdesign i relasjon til pedagogisk ledelse og læreprosesser
Ferdigheter
Kandidaten
kan på et vitenskapelig grunnlag planlegge, tilrettelegge og vurdere forsknings- og
endringsprosesser med tanke på læring og utvikling for organisasjoner innenfor
barnehage- og skolesektoren
Generell kompetanse
Kandidaten
kan identifisere og drøfte etiske dilemma i sammenheng med motstand og konflikter i
institusjoner i endring
kan identifisere etiske utfordringer i forskning og det pedagogiske handlingsfeltet kan
delta i faglige debatter om pedagogisk ledelse og læreprosesser
INNHOLD
Emnet omhandler individuelle og kollektive læreprosesser i barnehage og skole og
pedagogiske institusjoner, både som lærende organisasjoner og som sentrale læringskulturer.
Disse læreprosessene kan rettes mot alle involverte og på ulike nivåer i organisasjonens
læringskultur. Emnet tar for seg tilrettelegging for læreprosesser med perspektiver innenfor
ledelse, teamnivå og individuelt nivå. Dette vil settes i sammenheng med utvikling av
organisasjonens læringskultur i forhold til tekster i nasjonale styringsdokumenter, som blant
annet læreplaner og de lokale referanserammer.
35
Det skal arbeides med tverrfaglige tema og problemstillinger som kommer fra deltakerne i
den aktuelle studien som gjennomføres. Kunnskap om tilrettelegging av aksjonslæring er en
sentral strategi, og kunnskap om aksjonsforskning som strategi for kunnskapsutvikling vil bli
særlig vektlagt. Kandidaten vil også få innblikk i mangfoldet av kompliserte sider ved
læringskultur i barnehage og skole som lærende organisasjoner.
LÆRINGSAKTIVITETER
Forelesninger med påfølgende diskusjoner og kollokvier
Respondere på andres framlegg og forholde seg til andres respons på egen framlegg
for å utvikle evnen til å opponere og ta imot opposisjon
Fremlegg for andre målgrupper enn forskere
Selvstudium
VURDERING
Det skal skrives et essay i emnet. Essayet må oppfylle formalkravene til en vitenskapelig
artikkel. Omfanget til essayet skal være mellom 10 og 15 tekstsider (halvannen linjeavstand
og 12 pkt skrift).
Essayet må godkjent for at emnet kan inngå i opplæringsdelen. Godkjent essay tilsvarer
karakter B eller bedre. Vurdering av essay blir foretatt av en intern og en ekstern sensor.
LITTERATUR
Litteraturliste publiseres før oppstart av kurset.
36
EMNE Læringskontekster og skoleressurser i
et utdanningssosiologisk perspektiv
5
studiepoeng
INNLEDNING
Emnet er et valgfritt emne i studieprogrammet, og er rettet mot kandidater som ønsker
fordypning innenfor området læringskontekster og skoleressurser i et utdanningssosiologisk
perspektiv.
LÆRINGSUTBYTTE
Opplæringen i emnet skal bidra til at kandidaten oppnår følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten
er i kunnskapsfronten når det gjelder forskning om læringskontekster og
skoleressurser i et utdanningssosiologisk perspektiv, og kan bidra til teoriutvikling på
dette området
har spesialisert innsikt i historisk og samtidsorientert empirisk forskning om forholdet
mellom læringskontekster i og utenfor barnehage og skole (familie, skole og
arbeidsliv)
er oppdatert på nasjonal og internasjonal forskning om konsekvenser av sosial ulikhet
for barnehage og skole, og hvordan dette kan analyseres og begrepsfestes
Ferdigheter
Kandidaten
kan anvende et utdanningssosiologisk perspektiv i arbeidet med problemstillinger
knyttet til forholdet mellom skolen og skolens allokering av menneskelige og
materielle ressurser og sosiale, kulturelle og økonomiske ulikheter i samfunnet
forøvrig
Generell kompetanse
Kandidaten
kan anvende et utdanningssosiologisk perspektiv i forbindelse med behov for endring
og innovasjon
kan identifisere etiske utfordringer i forskning og i det pedagogiske handlingsfeltet
kan delta i faglige debatter om læringskontekster og skoleressurser i et
utdanningssosiologisk perspektiv
INNHOLD
Utdanningssosiologien har utviklet et tredobbelt perspektiv på hvordan utdanningsinstitu-
sjonene fungerer, og på deres relasjoner til andre sentrale samfunnsinstitusjoner som familien
og arbeidslivet. I dette perspektivet fremstår det moderne utdanningssystemet (1) som en
institusjon som formidler kunnskaper, ferdigheter og ikke minst kulturelle mønstre til nye
generasjoner, (2) som en arena for sosial utjevning og mobilitet, og (3) som et felt for
opprettholdelse av sosial, kulturell og økonomisk ulikhet. Disse tre forholdene er viktige
dimensjoner i et ressurs- og læringskontekstperspektiv.
37
Emnet omhandler sosiologiske teorier om hvordan skolens innretning og pedagogiske praksis
kan virke sosialt differensierende og integrerende, og hvordan sosiokulturelle ulikheter kan gi
begrensninger og muligheter – på samme tid. Tekstutvalget sentreres rundt klassiske arbeider
av Pierre Bourdieu og Raymond Boudon. Bourdieus begrepsapparat og analysemetoder er
spesielt egnet til å belyse hvordan skolen bidrar til å reprodusere sosial ulikhet, og begreper
som habitus, symbolsk makt, kulturell, sosial og økonomisk kapital er nærmest blitt
allemannseie. Boudons begrepsapparat og analysemetoder griper skolens og samfunnets doble
karakter, dvs. både mekanismer som bidrar til reproduksjon av ulikhet og mekanismer som gir
barn og ungdom fra mindre privilegerte hjem nye muligheter. Disse klassiske arbeidene
suppleres med nyere empiriske analyser av ressursutnyttelse i skolen og hvordan denne er
relatert til sosial reproduksjon og mobilitet i moderne samfunn med særlig fokus på Norge.
LÆRINGSAKTIVITETER
Forelesninger med påfølgende diskusjoner og kollokvier
Seminarer med framlegg og diskusjon av eget forskningsarbeid
Workshops med diskusjon av stipendiatenes forskningsdesign med og uten
seniorforskere
Respondere på andres framlegg og forholde seg til andres respons på egen framlegg
for å utvikle evnen til å opponere og ta imot opposisjon
Selvstudium
VURDERING
Det skal skrives et essay i emnet. Essayet må oppfylle formalkravene til en vitenskapelig
artikkel. Omfanget til essayet skal være mellom 10 og 15 tekstsider (halvannen linjeavstand
og 12 pkt skrift).
Essayet må godkjent for at emnet kan inngå i opplæringsdelen. Godkjent essay tilsvarer
karakter B eller bedre. Vurdering av essay blir foretatt av en intern og en ekstern sensor.
LITTERATUR
Litteraturliste publiseres før oppstart av kurset.