K104 Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
Prosjektleder (PL) Stema Rådgiving AS
Prosessleder (PSL) Silvinova AS
Prosjekteringsleder (PRL) Hammerø & Storvik Prosjekt AS
Arkitekt (ARK) HUS arkitekter AS Ratio Arkitekter AS
Landskapsarkitekt (LARK) Selberg Arkitekter AS
Byggeteknikk og massivtre (RIB) Høyer Finseth AS
Brannteknikk (RIbr) COWI AS
Akustikk (RIaku) Verkis AS
VVS-teknikk (RIV) Asplan Viak AS
10. april 2014
Godkjent: xxxxx
Romsdal videregående skole Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 2
0. INNHOLD
0. INNHOLD .................................................................................................................... 2 1. FORORD ...................................................................................................................... 4 2. SAMMENDRAG ......................................................................................................... 5 2.1. Bakgrunn ....................................................................................................................... 5 2.2. Krav og målsetninger ..................................................................................................... 5 2.3. Status skisseprosjekt ...................................................................................................... 5 3. INNLEDNING ............................................................................................................. 6 3.1. Bakgrunn ....................................................................................................................... 6 3.2. Krav og målsetting ......................................................................................................... 7 3.3. Prosjektorganisering ...................................................................................................... 8 3.4. Brukerprosesser ........................................................................................................... 12 4. PROSJEKTGRUNNLAG ......................................................................................... 13 4.1. Eksisterende situasjon .................................................................................................. 13 4.2. Utviklingsplan ............................................................................................................. 13 4.3. Mulighetsstudie ........................................................................................................... 13 4.4. Byggeprogram ............................................................................................................. 14 4.5. Konsept ........................................................................................................................ 15 4.6. Plangrunnlag ................................................................................................................ 17 4.7. Lover og forskrifter ..................................................................................................... 17 4.8. Prosjekteringsanvisninger ............................................................................................ 18 4.9. Sikkerhetskrav ............................................................................................................. 18 4.10. Miljø ............................................................................................................................ 18 5. ANALYSER ............................................................................................................... 19 5.1. Gjennomførte analyser ................................................................................................ 19 5.2. Passivhusnivå og definisjon av low-Tech. Drift/LCC ................................................. 20 5.3. Byggets plassering og orientering på tomta ................................................................. 21 5.4. Tverrfaglig kontroll ..................................................................................................... 22 5.5. Konseptanalyse – Kvalitet og avvik ............................................................................ 23 6. FUNKSJONELL BESKRIVELSE AV BYGGET .................................................. 25 6.1. Løsning ........................................................................................................................ 25 6.2. Hovedprinsipp for konstruksjoner – massivtre ............................................................ 33 6.3. Lyd og akustikk ........................................................................................................... 34 6.4. Brannstrategi ................................................................................................................ 34 6.5. Passivhusnivå............................................................................................................... 36 6.6. Low-tech ventilasjon ................................................................................................... 38 6.7. Varme og energiforsyning ........................................................................................... 42 6.8. Eventuell low-tech i andre systemer ............................................................................ 43 6.9. teknisk infrastruktur ..................................................................................................... 44 7. AREALER .................................................................................................................. 45 7.1. Arealoversikt ............................................................................................................... 45 8. FUNKSJONELL BESKRIVELSE AV UTOMHUSANLEGGENE ..................... 46 8.1. Hovedgrepet ................................................................................................................. 46 8.2. Adkomst og parkering ................................................................................................. 46 8.3. Oppholdssoner ............................................................................................................. 47 9. TEKNISKE BESKRIVELSER ................................................................................ 49 9.1. Industrielt byggeri (Lean construction) ....................................................................... 49 9.2. Fellessarbeider ............................................................................................................. 49 9.3. Bygningsmessige arbeider ........................................................................................... 50 9.4. VVS ............................................................................................................................. 53 9.5. El-kraft ......................................................................................................................... 54 9.6. Tele og automatisering ................................................................................................ 54 9.7. Andre installasjoner ..................................................................................................... 54
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 3
10. INVENTAR OG UTSTYR........................................................................................ 55 10.1. Innledning: ................................................................................................................... 55 10.2. Gjenbruk: ..................................................................................................................... 55 11. LIVSSYKLUSKOSTNADER – LCC OG FDVU ................................................... 56 12. TID. FRAMDRIFT FORPROSJEKT ..................................................................... 57 13. ØKONOMI – VURDERINGER OG TILRÅDINGER .......................................... 58 13.1. Kostnadsbilde .............................................................................................................. 58 13.2. Usikkerhetsvurderinger ............................................................................................... 59 13.3. Opsjoner....................................................................................................................... 60 VEDLEGG ................................................................................................................. 61 REFERANSER .......................................................................................................... 61
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 4
1. FORORD
Skisseprosjektet er skrevet med bidrag fra prosjektleder i kapittel 3 og 10 men er ellers
et produkt utelukkende fra prosjekteringsgruppen. Prosessleder har hatt en aktiv rolle i
prosessene, men har etter avtale ikke levert egne skriftlige bidrag til rapporten.
Dette er et skisseprosjekt med skisseprosjektets detaljeringsnivå. Forprosjektet har
imidlertid startet opp parallelt med utsatt ferdigstillelse av skisseprosjektet, og er
således relativt på spor i forhold til plan. Dette betyr at prosessen har kommet lengre
enn det som framgår av skisseprosjektet. Skisseprosjektet baserer seg altså på et
høyere detaljeringsnivå enn det som er vanlig.
Skisseprosjektfasen er forlenget bl.a. for å omarbeide plassering av funksjoner
(biblioteket og administrasjonen). Justering av antall lærerarbeidsplasser fra 3x20 stk
til 3x24 stk er derimot ikke innarbeidet i skisseprosjektet, men er tatt med i
skisseprosjektet som opsjon. Det er viktig å få en rask avklaring på hvilket alternativ
som forprosjektet skal basere seg på.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 5
2. SAMMENDRAG
2.1. BAKGRUNN
Fylkestinget i Møre og Romsdal fylke vedtok i desember 2012 byggeprogrammet for
Romsdal VGS. I følge vedtaket skal skolen bygges med passivhusnivå, i hovedsak
med massivtre og “low-tech” ventilasjonsløsninger. Forut for Byggeprogrammet var
det gjennomført en Mulighetsstudie som er grunnlaget for Konseptet som beskriver
løsninger for en bærekraftig skole.
2.2. KRAV OG MÅLSETNINGER
Konseptet angir en rekke krav bl.a.:
Massivtre som hovedmaterialer
Low-tech ventilasjon dvs. enklere løsninger basert på kombinasjoner av
naturlig og mekanisk ventilasjon
Energimerke A og 70 kWh/m2 år energiforbruk og fornybar andel 60 % av
oppvarmingsbehovet
Reduserte klimagassutslipp
20 % reduserte investeringer og driftskostnader for teknologi
2.3. STATUS SKISSEPROSJEKT
Skisseprosjektet løser skolens rom og funksjonsprogram innenfor arealrammen satt i
byggeprogrammet.
2.3.1. KVALITET MHT. KONSEPT
Parallelt med avslutningen av skisseprosjektet har en kommet et stykke på vei med
forprosjektet. Konseptets krav til kvaliteter m.m. er her til avklaring, og vurderes opp
mot andre krav bl.a. til lyd og brann. Status ved levering av skisseprosjektet er at
konseptets viktigste forutsetninger sannsynligvis blir ivaretatt.
2.3.2. ØKONOMI MED HOVEDTALL
Skisseprosjektkalkylen viser en prosjektkostnad på 420 mill. kr inkl. mva men ekskl.
finanskostnader. Imidlertid er det en rekke tillegg, presentert i rapporten som opsjoner,
som ikke kan velges bort.
2.3.3. TID OG FRAMDRIFT
Prosjekteringsgruppen anbefaler at forprosjektet behandles i Fylkestinget i desember
2014. Dette gir tid til en forsvarlig gjennomføring av forprosjektet.
Foreløpig framdriftsplan viser:
Detaljprosjektering høsten 2014
Kontrahering 1. halvår 2015
Riving og klargjøring tomt vår/sommer 2015
Byggeperiode september 2015 – mai 2017
Øvrig riving og utomhusarbeider sommer/høst 2017
Skoledrift i nybygg fra august 2017
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 6
3. INNLEDNING
3.1. BAKGRUNN
Desember 2012 vedtok fylkestinget i Møre og Romsdal fylke byggeprogrammet for
Romsdal VGS i sak T-78/12. Prosjektet er navngitt K104 Romsdal vgs.
Fylkestinget vedtok at skolen skal bygges med passivhusnivå i hovedsak i massivtre
med “low-tech” ventilasjonsløsninger.
Forut for Byggeprogrammet er det gjennomført en Mulighetsstudie for K104 Romsdal
vgs. som beskriver muligheten for å gjennomføre prosjektet som et bærekraftig bygg
med klare miljøgevinster og et driftskonsept med klare løsninger på enkel drift.
Mulighetsstudiet ble initiert gjennom prosjektet Tredrivaren i Møre og Romsdal.
Tredrivaren i Møre og Romsdal er et samarbeid mellom Innovasjon Norge,
Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Møre og Romsdal fylkeskommune, Skog-
næringsforumet, Arkitektforeningen og Trefokus.
Prosjektet har som målsetting å
Bidra til oppretting av bærekraftig byggeri for både offentlige og private
utbyggere
Bidra til økt kompetanse om bruk av tre som byggemateriale for både
planleggere, utbyggere, entreprenører og i treindustrien
Bidra til økt innovasjon og verdiskaping i trebasert industri.
På bakgrunn av Mulighetsstudien er det utarbeidet et Konsept som beskriver løsninger
for en bærekraftig skole. Konseptet er i forkant av skisseprosjektet verifisert gjennom
en analysefase og resultert i et analysedokument for den videre prosjekteringen. Det er
engasjert en prosessleder i prosjektet for å følge opp og sikre at intensjonene og
målsetningene i konseptet blir ivaretatt gjennom prosjekterings- og utførelsesfasen.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 7
3.2. KRAV OG MÅLSETTING
Hovedmålet for prosjektet er politisk forankret i Utviklingsplanen og Bygge-
programmet. Krav og målsetninger er godkjent gjennom prosjektets Styringsdokument
og baserer seg på Byggeprogrammet og Konseptet.
Det skal bygges en videregående skole på 12.000 m2 brutto for å gi
undervisningsarealer for funksjonene;
• Kantine og personalrom
• Bibliotek
• Administrasjon
• Realfag
• Helse- og oppvekstfag (HO)
• Teknikk og industriell produksjon (TIP)
• Bygg- og anleggsfag (BA)
• Frisørsalong
• Elevtjenester
• Særskild tilpassa opplæring (AO) (endring)
Eksisterende bygningsmasser rives for å erstatte og gi plass til nybygg.
Målene for prosjektet formuleres som:
Resultatmål
12.000 m2 (BTA) bygg med massivtre og «low-tech» ventilasjon innenfor målsetning
om kostnad 390 mill. NOK (2012). Energiforbruk 70 kWt/m2/år
Effektmål
Rasjonell skoledrift og samlokalisering av undervisningen i nye og mer funksjonelle
skolebygg for Romsdal VGS
Samfunnsmål
Bærekraftig materialbruk, lavt energiforbruk og lavt CO2-utslipp i produksjonen.
Moderne og attraktivt undervisningsbygg som sikrer rekruttering til yrkesfagene.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 8
3.3. PROSJEKTORGANISERING
3.3.1. ORGANISASJONSKART
Organisasjonskart
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 9
3.3.2. ROLLEBESKRIVELSER
Styringsgruppa
er øverste administrative organ for beslutninger, samt godkjennende organ før politisk
behandling.
Byggje- og vedlikehaldssjefen er ansvarlig for sakshåndtering til Styringsgruppa.
Prosjektgruppa
behandler fortløpende saker som gjelder forhold knyttet drift, fremdrift, HMS.
Skisseprosjekt og forprosjekt godkjennes også i prosjektgruppa.
Byggje- og vedlikehaldssjefen
er prosjektansvarlig for prosjektet, og vil ha en egen ansvarlig (byggherres
representant) som prosjektleder rapporter til.
Teknisk FDV-gruppe
Er ansatt Byggje- og vedlikehaldsavdeling i Møre –og Romsdal Fylkeskommune. De
er faglige rådgivere som bidrar med kompetanse og krav som stilles til
prosjekteringen, på vegne av Byggje- og vedlikehaldssjefen.
Programmeringsleder
har ansvar for oppfølging av brukerkoordinator i saker som gjelder tilbudsstruktur og
prinsipielle beslutninger i forhold til arealbruk.
Brukerkoordinator (BK)
er tilsatt ved skolen og bindeledd mellom prosjektleder og brukeroppfølging/daglig
drift ved skolen. BK har også ansvar for oppfølging i forhold til skolens behandling i
AMU.
Prosjektleder
har ansvar for å lede, planlegge og gjennomføre prosjektet på en ressursoptimal måte
innenfor prosjektets økonomiske- fremdriftsmessige og kvalitative rammer.
Prosessleder
samarbeider med prosjektleder i forhold til prosjektering av bruk av massivtre og “low
tech” ventilasjonssystem. Prosessleder har ansvar for at alle forhold knyttet til dette
blir gjennomført.
Utstyrskoordinator
er tilsatt hos byggherre og koordinerer alt innkjøp av utstyr og inventar. Engasjering
av interiørarkitekt er gjort gjennom rammeavtale med Møre- og Romsdal
Fylkeskommune, avrop er utført av prosjektleder.
Prosjekteringsleder
skal sørge for at rådgiverne arbeider innenfor prosjektets rammer og med vurdering av
alternative løsninger. Prosjekteringslederen skal hjelpe oppdragsgiveren /
prosjektleder med å fastlegge rammene (framdrift, tegningsomfang, detaljeringsgrad,
kvalitet, kostnad m.m).
Rådgivere og prosjekterende
er engasjert med separate kontrakter og ledes av prosjekteringsleder. De
prosjekterende og rådgivere har samordningsplikt, men er uavhengige av hverandre
kontraktsmessig.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 10
3.3.3. FIRMA-/NAVNELISTELISTE
Byggherre (BH) Byggje- og vedlikehaldssjefen
Per Olaf Brækkan
FDV-gruppa Byggje- og vedlikehaldsavdelinga
Pall Bjorgvinsson
Torgrim Blø
Oddleif Gustad
Anne Bente Svendsvik Klokk
Brukerrepresentant Romsdal videregående skole
Kjell Inge Ugelvik
Prosjektleder (PL) Stema Rådgiving AS
Reidun H. Vandvik
Prosessleder (PSL) Silvinova AS
Ola Øyen
Prosjekteringsleder (PRL) Hammerø & Storvik Prosjekt AS
Arnold Askeland
Arkitekt (ARK) HUS arkitekter AS
Guri Fiskum
Kari Fossland
Ratio Arkitekter AS
Karin Hagen
Øyvind Grønli
Landskapsarkitekt (LARK) Selberg Arkitekter AS
Neil van Est
Interiørarkitekt (IARK) Solem Arkitektur Vest AS
Hilde Walmot
Byggeteknikk/massivtre (RIB) Høyer Finseth AS
Odd Grøthe
Brannteknikk (RIbr) COWI AS
Pål Andreas Dahl
Akustikk (RIaku) Verkis AS
Steindór Guðmundsson
VVS-teknikk (RIV) Asplan Viak AS
Arne Førland-Larsen
Vidar Olsen
Elektro (RIE)* Norconsult AS
Eivind Morstøl
BIM-koordinator (BIM)* HUS Arkitekter AS
Lars Lunde
Integrerte Tekniske Bygnings- Erichsen & Horgen AS
installasjoner (ITB)* Andreas Erichsen
*) Deltar fra forprosjektet
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 11
3.3.4. ORGANISERING AV PROSJEKTERING - GRENSESNITT
Rådgivere er engasjert med separate kontrakter med byggherren og satt sammen i en
prosjekteringsgruppe som ledes av prosjekteringsleder (PRL).
Rådgiver for akustikk (RIaku), elektro (RIE), BIM-koordinator og koordinator for
integrerte tekniske bygningsinstallasjoner (ITB) kommer inn i prosjektet fra
forprosjektet. RIaku har kun deltatt i avslutningen av skisseprosjektet.
Det er utarbeidet en grensesnittmatrise som definerer ansvaret mellom de ulike fagene
i prosjekteringsgruppen der dette er nødvendig.
3.3.5. SHA - SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ
I prosjektet er det etablert avtaler med byggherrens representant og med koordinator
for prosjekteringsfasen (KP). SHA-plan er utarbeidet og iverksettes i fbm. oppstart av
forprosjektet.
Byggherrens representant: Prosjektleder (PL)
Koordinator prosjektering( KP): Prosjekteringsleder (PRL)
3.3.6. DRIFT I BYGGEFASEN
I byggeperioden vil det være behov for erstatningslokaler når kantina/biblioteket og C-
blokka rives.
C-blokka, bibliotek/kantine, OT-kontor og helsesøsterkontor rives
Parkeringsplasser for G-blokka, bak kantina, elevparkeringsplasser og scooter-
parkeringsplasser blir opptatt
Adkomst til G-blokka/fotballbane fra vest stenges
Behov for erstatningslokaler
o Byggfag til Bergmo
o Ledig klasserom i K-blokka; ett rom for 15 elever og aktivitørrommet for
elever
o Brakkerigg som erstatning for C-blokka
o Privatisteksamen
o Bibliotek
o Kantine
3.3.7. ENTREPRISEFORM
Det er ikke tatt stilling til entrepriseform. I Byggeprogrammet ble det anbefalt
totalentreprise. I skisseprosjektfasen har det kommet frem argumenter som anbefaler å
gå bort fra denne entrepriseformen. Endelig valg av entrepriseform (byggherrestyrt,
hovedentreprise eller generalentreprise) vil skje etter innstilling gitt i forprosjektfasen.
Det jobbes i forprosjektet ut fra at totalentreprise ikke er en aktuell entrepriseform.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 12
3.4. BRUKERPROSESSER
Brukerorganisasjonen er organisert med en brukerkoordinator som inviteres til alle
prosjekteringsmøter og aktuelle særmøter. Brukerkoordinator er prosjekterings-
gruppens kontaktpunkt mot brukerne.
I løpet av skisseprosjektet har det gjennomført to fellesmøter med avdelingslederne
ved Romsdal vgs samt et særmøte om kantine og et om utomhus. Videre har
prosjektgruppa ved skolen deltatt på felles ekskursjon samt på presentasjon av
analyser i første delen av skisseprosjektet.
Det er lagt et løp for avklaringer med brukergrupper tidlig i forprosjektet hhv.
arkitekt/interiørarkitekt og tekniske fag.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 13
4. PROSJEKTGRUNNLAG
4.1. EKSISTERENDE SITUASJON
Figur 4.1. Eksisterende situasjon på Langmyra.
4.2. UTVIKLINGSPLAN
Romsdal vgs er i dag en skole delt på flere lokaliteter (Langmyra, Nesjestranda, og
Bergmo). Skolen er en utpreget yrkesskole, med til dels mye gammel og nedslitt
bygningsmasse.
I forbindelse med salg av bygningsmassen ved tidligere lokalitet (Kviltorp), ble det i
2004 laget en utviklingsplan for Romsdal vgs på Langmyra. Det ble da bygd et mindre
undervisningsbygg for design og håndverk på tomta (BT1 - K-bygget).
I 2011 ble denne utviklingsplanen revidert. Hovedgrepet i den nye utviklingsplanen er
å rive den eldste bygningsmassen for så å erstatte denne med ett sammenhengende
bygg. Når nybygget er ferdig vil en kunne samlokalisere hele skolen ved lokalitet
Langmyra. Romsdal vgs skal da være dimensjonert for 950 elever.
4.3. MULIGHETSSTUDIE
Byggeprogrammet bygger på mulighetsstudie utført av Silvinova AS (oktober 2012),
jfr. pkt. 3.1.
Mulighetsstudiet er grunnlaget for det som senere er videreført i Konseptet, jfr.
pkt.4.5.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 14
4.4. BYGGEPROGRAM
Desember 2012 vedtok fylkestinget i Møre og Romsdal fylke byggeprogrammet for
Romsdal vgs i sak T-78/12.
Bygget er i byggeprogrammet satt til to byggetrinn (BT2 og BT3), som illustrert i
figur 4.4, men vil bli gjennomført i ett byggetrinn.
Figur4.4. Fra utviklingsplan for Romsdal vgs på Langmyra. BT2 og BT3 gjennomføres i ett
byggetrinn.
4.4.1. AREAL OG FUNKSJONSPROGRAM
Hver funksjon er dimensjonert ut fra gjeldende standard for dimensjonering av
videregående skoler (FEF-modellen). Denne standarden er utviklet i samarbeid
mellom de fleste fylkeskommunene. Det er i byggeprogrammet lagt til grunn et
elevtall på 950 elever. Programarealet er illustrert nedenfor:
Tabell 4.4.1. Programarealer
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 15
4.5. KONSEPT
Konseptet (mai 2013) inneholder enkelte mål som avviker fra byggeprogrammet.
Konseptet har imidlertid en politisk forankring i fylkeskommunen og gjelder foran
Byggeprogrammet.
Konseptet omhandler en rekke sider ved prosjektet:
Plan og byggeprosess
Ytelseskrav og brukerbehov
Kontrahering
I følgende oppsummering vektlegges den delen av konseptet som direkte går på
kostnader, ytelseskrav til bygget og gjennomføring i byggefasen, se tabell 4.5.
Krav Kommentar
Massivtre som
hovedmaterialer
"Low-tech" ventilasjon
Kombinasjoner av rene mekaniske løsninger og
naturlig ventilasjon (hybrid ventilasjon)
Desentraliserte sentraler med korte føringsveier
Enkle styrings- og driftssystemer
Energi
Energimerke A. Maksimalt levert energibruk 70 kWh/m2
år og med fornybar energiforsyningsandel på 60 % av
oppvarmingsbehovet. Skolen bygges etter passivhus nivå
Massivtreets egenskaper
Løsninger for klimaskall og energiforsyning som tar
hensyn til materialbruk og byggets
termiske/hygroskopiske egenskaper
Klimagassregnskap Bærekraftig med 50 % redusert klimagassutslipp i forhold
til referansebygg
El.forsyning Mulighet for framtidig 0-andel el-spesifikk
energiforsyning
20 % reduserte
investeringer og
driftskostnader
For teknologi ved enklere ventilasjonsløsninger
Industrialisert byggeri/
"Lean Construction"
Høy grad av industrialisert byggeri og effektiv montasje:
Mer montasjebygging og mindre plassbygging.
Industrialiseringsgrad 50 % eller bedre
Høy grad av standardiserte og repeterbare løsninger
Færrest mulig antall elementer og dermed færre løft
Ferdig prosjektering før byggestart
Rigg og drift Kraning, elementbygging og bygging under telt
Hurtigvirkende
varmesystemer
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 16
Krav Kommentar
Lavere FDV-kostnader
enn referansen Borgund
vgs i Ålesund
Etterstrebe bruk av komponenter som har lang holdbarhet
og er utskiftbare innenfor rimelig tilgjengelighet og
kostnad
Lett adkomst til føringsveier
Robuste og bestandige materialer som er vedlikeholdsfrie
i 15 år. Elementer skal være utskiftbare ved skader
Fleksibilitet og elastisitet Muligheter for å utvide og omgjøre uten store forstyrrelser
Design Tilpasset omgivelsene med tydelig formspråk og
treuttrykk
Spesialkrav vedr. renhold Materialer, takhøyde m.m.,
Tabell 4.5. Konseptkrav
4.5.1. BORGUND VGS
Borgund vgs i Ålesund er brakt inn i Konseptet som referanse på nivå for FDV-
kostnader. Skolen er utviklet gjennom flere byggetrinn og har en del problemer som
byggherren ønsker å unngå ved Romsdal vgs.
FDV-gruppa har sammenfattet følgende relevante forhold ved bruk av Borgund vgs
som referanse, se tabell 4.5.1.
Forhold Kommentar
Ventilasjon På grunn av store aggregater er det valgt store tekniske
rom. Aggregatene har fordeling til store arealer.
Vår erfaring nå, er at mindre aggregater og flere
aggregater gir mindre kanaldimensjoner og mindre
problemer med lyd, spesielt lavfrekvent lyd. Denne
løsning ønsker vi på Romsdal vgs
Teknikken som fordeler luft på Borgund er avansert, med
alt for mange spjeld med motorer, og et avansert system
for å fordele luft. Løsningen er sårbar, og vil etter en del
år medføre store vedlikeholdskostnader når motorer og
spjeld skal byttes ut. Vi har hatt noen innkjørings-
problemer på Borgund, men det er relativt lite sett i
forhold til størrelsen på bygget. Bare noen få rom hadde
støynivåer over kravet.
Det vi kanskje sliter med nå, er kompetanse på de som
utfører arbeid på kompliserte tekniske anlegg. Dette så vi
på RM bygget, siste byggetrinn på Borgund.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 17
Forhold Kommentar
Det vi har besluttet er enklere tekniske anlegg, med
mindre komponenter til innregulering og styring. I rom
der det ikke er behov for å regulere luftmengdene i
forhold til CO2 kjøres det fast innregulert luftmengde når
det er personer til stede.
Bygg Byggekonseptet på Borgund vgs er bra, med haller og
klasserom, samt gaten som fungerer som kantine og
vrimleareal. Dette «konseptet» er kopiert til Romsdal vgs.
Det vi skal være oppmerksom på er horisontale synlige
flater, og spesielt flater der det er vanskelig å komme til
for rengjøring. På Borgund vgs har vi slike løsninger, og
disse er synlige fra gaten og i flere høyder, dette er
skjemmende. Arkitektene må ha stor fokus på renholds-
vennlige flater og redusere horisontale flater (lofaktorer).
Lyd/akustikk I klasserommene på Borgund er det ordinære himlings-
plater, og gode akustiske forhold. I større rom og noen
gangareal er det brukt Troldtekt som himling, aldri hørt
noe negativt i forhold til disse flatene.
Tabell 4.5.1 Viktige forhold ved Borgund vgs som referanse
4.6. PLANGRUNNLAG
Tomten gnr 26 bnr 263 er i plan 0166 regulert til offentlig formål. Prosjektet må
videre forholde seg til diverse tilstøtende reguleringsplaner og til kommunens
vedtekter til plan- og bygningsloven når det gjelder krav om antall parkeringsplasser.
Det er ingen spesielle forhold i planene som begrenser utbyggingen vist i skisse-
prosjektet, men prosjektet må søke om dispensasjon for en del forhold:
Adkomst til bygg G for utrykningskjøretøy, kjøretøy med HC-tillatelse og
drift. Denne adkomsten er lagt øst for fotballbanen og delvis inne på
friområde langs Fuglsetbekken og med avvik i påkoblingen til Langmyrveien
Krav om antall parkeringsplasser
Byggehøyde (krav i plan- og bygningsloven)
Ev omlegging/endret bruk av busslommer
Disse spørsmål er tatt opp med Molde kommune, bl.a. i forhåndskonferanse, og det er
gitt så positive signaler som kommunen kan gi i forkant av en søknad.
4.7. LOVER OG FORSKRIFTER
Prosjektet er underlagt lov om offentlig anskaffelse samt plan- og bygningsloven.
Teknisk forskrift (TEK10) ligger til grunn for byggets tekniske løsninger.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 18
4.8. PROSJEKTERINGSANVISNINGER
Byggherrens prosjekteringsanvisninger tilpasses prosjektet slik at prosjektspesifikke
tilpasninger og avvik fanges opp.
I fbm. skisseprosjektet er anvisninger for byggeteknikk og VVS tilpasset for
prosjektet. Øvrige prosjekteringsanvisninger følger senere.
4.9. SIKKERHETSKRAV
4.9.1. ROS-ANALYSE
Romsdal vgs har gjennomført en ROS-analyse som inngår i prosjekteringsgruppens
arbeidsgrunnlag i forprosjektet.
4.10. MILJØ
4.10.1. MILJØPROGRAM OG MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP)
Det foreligger utkast til miljøprogram for prosjektet utarbeidet av Ratio Arkitekter.
Planen tar utgangspunkt i konseptets miljømål som sammenfattes i følgende
hovedmål:
Energibruk Beregnet netto energibehov etter NS 3701 skal være maks.
70 kWh/m2 år
Klimagassutslipp Totalt klimagassutslipp fra energi, materialbruk og transport
skal reduseres med 50% sammenlignet med referansebygg
Materialbruk Konstruksjonsmaterialer over bakken skal baseres på
fornybare materialer med et lavt CO2-utslipp. Ved
materialvalg skal hensyn til ressursgrunnlag, CO2-regnskap,
kjemikalieinnhold, emisjon og gjenvinning likestilles med
økonomi
Innemiljø Det skal sikres et godt innemiljø i nybygg, med vekt på
dagslystilgang, luftkvalitet og komfort
Avfall Avfall fra både nybygg og rivingsarbeider skal minimeres,
og minst mulig skal sendes til deponi
Utomhus Utomhusanlegget skal baseres på kretsløpsbaserte
prinsipper, med naturlig overvannshåndtering og høyt
biologisk mangfold
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 19
5. ANALYSER
5.1. GJENNOMFØRTE ANALYSER
Det er gjennom skisseprosjektet, og i den innledende analysefasen med prosessleders
analysedokument av november 2013, gjennomført en rekke analyser og vurderinger.
Se tabell 5.1.
Prosjektet er spesielt ved at avklaringer som vanligvis skjer i forprosjektet og detalj-
prosjektet gjennomføres til dels betydelig tidligere i prosjektet. Den utsatte
leveringsfristen av skisseprosjektet har medført at skisseprosjektet delvis er på
forprosjektnivå.
Analyser/avklaringer Kommentar
Passivhusnivå og
"low-tech" Se pkt. 5.2
Byggets plassering og
orientering på tomten Se pkt. 5.3
Overføring av rom- og
funksjonsprogram til
skisseprosjekt
Gjennomført. Tilpasning til nye brukerkrav ligger ved
skisseprosjektet som opsjon
Avstemming av
planløsning til massivtre
bæresystem
Gjennomført. Det er bl.a. laget en egen analyse av
flatdekke vs ribbedekke
Akustikk/lyd
Det er gjort en foreløpig kravanalyse relatert til TEK.
Denne ligger til grunn for avklaring av tverrsnitt som
pågår. Se pkt. 6.3
Brannstrategi
Foreløpige analyser er gjennomført og ligger til grunn for
skisseprosjektet. Datamodellering av røykspredning og
rømningsforløp gjennomføres i forprosjektet. Se pkt. 6.4
CO2 utslipp Foreløpig overslag ved bruk av Calcus kalkyleverktøy
Daglysvurdering og
simulering.
Det er gjennomført veiledende simuleringer av dagslys i
klasserom, glassgård og rom mot glassgård. Se pkt. 6.5.1
Inneklimavurderinger og
simulering.
Det er gjennomført veiledende simuleringer av inneklima
i klasserom. Se avsnitt 6.6
Prinsipper for
oppvarmning av rom i
fløyer mot sørøst og
sørvest
Det er gjennomført veiledende simuleringer av
romtemperatur forløp i klasserom for vurdering av
konsekvenser ved bruk av luftoppvarming (oppvarming
uten radiatorer). Resultater er rapportert i eget
prosjektnotat
Tabell5.1. Gjennomførte analyser.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 20
5.2. PASSIVHUSNIVÅ OG DEFINISJON AV LOW-TECH. DRIFT/LCC
5.2.1. PASSIVHUSNIVÅ
Konseptet forutsetter at Romsdal vgs skal bygges etter passivhus nivå. Dette forstås
slik at bygningen skal ligge på nivå med passivhus når det gjelder energibruk, men at
enkelte spesifikke krav til passivhus kan fravikes. Kriteriene for passivhus legges til
grunn så langt dette kan forsvares økonomisk og samsvarer med krav i konseptet.
Kriterier for passivhus for yrkesbygninger er gitt i NS 3701:2012. Se tabell 5.2.1.
Kravområde Aktuelle krav
for skoler
Prosjekt
Romsdal vgs Kommentar
Varmetapstall 0,40 W/(m2·K) Oppnås
Høyeste beregnede
netto spesifikt
energibehov til
oppvarming
20 kWh/(m2·år) Oppnås ikke Oppnås for levert energi,
men ikke for netto energi
Høyeste
kjølebehov 5 kWh/m2 år Oppnås
Energibehov til
belysning 9,9 kWh/m2·år Oppnås
Energiforsyning TEK-krav Oppnås
U-verdi vindu og
dør
≤ 0,80
W/(m2·K) Oppnås
Det kan bli avvik i relasjon
til store porter i verksteder
Normalisert
kuldebroverdi
≤ 0,03
W/(m2·K) Oppnås
Massivtrebygg gir
umiddelbart lav normalisert
kuldebroverdi
Virkningsgrad
varmegjenvinner ≥ 80% Oppnås
I områder med balansert
mekanisk ventilasjon.
SFP-faktor
ventilasjonsanlegg ≤ 1,5 kW/(m3/s) Oppnås
SFP er lavere i områder med
naturlig ventilasjon
Lekkasjetall ved 50
Pa ≤ 60 h
-1 Oppnås
Massivtrebygg gir
umiddelbart lavt lekkasjetall
Belysning Styring Forsøkes Men optimeres i forhold til
investerings kostnad
Dokumentasjons-
krav Spesifisert Spesifisert
Egen mal for dokumentasjon
for prosjekt
Tabell 5.2.1. Passivhuskriterier for yrkesbygninger, NS 3701:2012.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 21
5.2.2. DEFINISJON AV LOW-TECH
Prosjekteringsgruppen etablerte tidlig i prosessen en forståelse av begrepet "Low-
tech":
"En blanda ventilasjon med enkel holdbar teknologi, korte føringsveier og et
driftskonsept, som kan styres av skolen selv" (fra oppstartmøte).
Med Low Tech ventilasjon menes:
1. En ventilasjonsstrategi som utnytter samspillet mellom bygningskonstruksjonens
(massivtreets) termiske og hygroskopiske egenskaper og hybrid ventilasjon.
Strategien skal gi et tilfredsstillende inneklima og fornøyde brukere med lavest
mulig bruk av energi, med lavest mulig investeringskostnad og med lavest mulig
driftskostnad.
2. En ventilasjonsstrategi som kombinerer balansert mekanisk ventilasjon og naturlig
ventilasjon, samlet hybrid ventilasjon.
3. En ventilasjonsstrategi, som i størst mulig grad har desentraliserte
ventilasjonsaggregater, og korte føringsveger mellom tekniske rom og ventilerte
soner. Strategien bruker bygget som naturlige føringsveger der det er mulig.
4. En ventilasjonsstrategi som driftes med enklest mulige styringssystemer og
strategier. I praksis enkle, og ikke komplekse, styringsstrategier der det er mulig.
En strategi som krever færrest mulig antall komponenter/bevegelige deler. En
strategi som har størst mulig bruk av simple av/på i styringer, eller manuelle
brukerstyringer, som alternativ til modulerende.
5. En ventilasjonsstrategi som har 20% lavere drifts- og investeringskostnad
sammenlignet med konvensjonelle ventilasjonsløsninger.
5.3. BYGGETS PLASSERING OG ORIENTERING PÅ TOMTA
Arkitektene har utført en analyse der det ble drøftet fordeler og ulemper ved fire ulike
alternativer, hvorav to hovedalternativer, for organisering av bygningsmassen på
tomten. Se figur 5.3a og 5.3b.
Arkitektenes anbefaling, alternativ 2, er etter samråd med byggherren lagt til grunn for
skisseprosjektet etter en analyse der flere forhold inngikk:
Indre organisering
Ytre organisering
Plassering av hovedinngang
Terrengsnitt
Uteområder bl.a. plassering av verkstedplassen
Dagslysforhold i bygget
Utsyn
Konsekvenser for drift av skolen i byggetiden
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 22
Figur 5.3a. Alternativ 1. Verksteder mot sør
Figur 5.3b. Alternativ 2. Verksteder mot nord
5.4. TVERRFAGLIG KONTROLL
Tverrfaglig kontroll er gjennomført som en del av prosjekteringsmøter og prosess-
møter der hele prosjekteringsgruppen har deltatt. Fra forprosjektet innføres BIM som
en del av prosjekteringen med sammenstilling av fagmodeller i felles BIM-modell.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 23
5.5. KONSEPTANALYSE – KVALITET OG AVVIK
De ulike faktorene og en samlet vurdering er vist i tabell 5.5
Konseptkrav Kommentar
Massivtre som
hovedmaterialer
Massivtre benyttes både i bærende og skillende deler
(dragere, søyler, vegger og etasjeskillere) så langt det
er mulig. Dette bl.a. for å utnytte treets termiske og
hygroskopiske egenskaper
Low tech ventilasjon:
Hybrid ventilasjon Lar seg ikke gjennomføre i fløyer pga. krav om
brannspjeld overstrømningsluker og høy grad av
automatikk vinduer og spjeld.
Ser ut til å la seg gjennomføre i verkstedhaller,
glassgård og smårom ved glassgård
Desentraliserte sentraler
og korte føringsveier
Oppnås
Enkle styrings- og
driftssystemer
Foreløpige prinsipper er beskrevet, endelig prinsipp
avklares i forprosjektet. Se pkt. 6.6.4
Energi Oppnås, se pkt. 5.2.1
Massivtreets termiske/
hygroskopiske egenskaper
Forskning som pågår har foreløpige resultater som
viser gunstige effekter av massivtre. Det byr på
utfordringer å dokumentere dette i forhold til TEK,
noe som gjør det usikkert om det kan gi reduserte
investeringskostnader. Effekt kan sannsynligvis
utnyttes gjennom driften. Det arbeides med
problemstillingene i forprosjektet.
Krav til romakustikk, lydskiller og brann medfører at
vegger/himlinger må påfores noe som har
konsekvenser for areal aktive treoverflater.
Klimagassregnskap
Konsept: 4.447.000 CO2-eq.
Tradisjonell: 6.365.000 CO2-eq
Reduksjon: ca 30%
Usikkert om beregningen tar hensyn til CO2-binding
Beregningen tar ikke hensyn til transport av
massivtre fra Mellom-Europa
Mulighet for 0-andel el-
spesifikk energiforsyning
Er ikke en del av oppdraget. O-andel el-spesifikk
energiforsyning krever energiproduksjon på bygget.
Det vil trolig kreve en utvidelse av eksisterende
budsjettramme for bygget.
20 % reduserte investeringer
og driftskostnader
Det vurderes at investeringsgevinst kan hentes ut.
Driftspotensiale kan hentes ut. Avklares og
dokumenteres i forprosjektet
Industrialisert byggeri/ "Lean
Construction"
Avklares i forprosjektet
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 24
Konseptkrav Kommentar
Rigg og drift Avklares i forprosjekt.
Byggetid 75 % av
tilsvarende bygg
Usikkert pga. trang tomt og parallell skoledrift.
Avklares i forprosjekt
Hurtigvirkende
varmesystemer
Der brukes generelt radiatorer /luft oppvarming,
endelig fordeling og omfang avklares i forprosjektet.
Det anbefales golvvarme i deler av glassgård.
Lavere FDV-kostnader enn
referansen Borgund vgs
Avklares i forprosjektet.
Holdbare komponenter,
tilgjengelige føringsveier,
materialbruk m.m.
Avklares i forprosjektet
Generalitet og fleksibilitet Oppnås
Design Oppnås
Spesialkrav vedr. renhold
Delvis i konflikt med deler av konsept:
- Aktive treoverflater
- Aktive himlingsplater
- Himlingshøyder
Tabell 5.5. Gjennomgang av Konseptkrav
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 25
6. FUNKSJONELL BESKRIVELSE AV BYGGET
6.1. LØSNING
6.1.1. DEN YTRE SITUASJON
Beliggenhet og bebyggelse
Tomten er på ca. 38,24 daa og ligger mellom Solbakken og Langmyrvegen øst for
Molde sentrum.
Tomten er omgitt av boligbebyggelse på alle kanter, men mot nord-vest ligger en
matforretning og mot øst er det en sone som er regulert til friområde.
Bygningsmassen som utgjør Romsdal vgs i dag er fra 1962-2007. Bebyggelsen ligger
spredt og har paviljongkarakter. Utviklingsplanen forutsetter riving av de eldste
byggene og bare E- (1989), G- (1970, delvis rehabilitert 2010) og K-bygget (2006)
skal stå igjen og knyttes til den nye skolen.
Adkomst
Hovedadkomst skjer som i dag fra Langmyrveien.
Orientering, sol og vind
Tomten er skrånende fra nord-vest mot sør-øst. På sørsiden av bygningene er det
særdeles gode solforhold og en formidabel utsikt mot Romsdalsalpene.
Framherskende vindretning er nord-vest, så tomtens attraktive utearealer er ikke særlig
vindutsatt.
Topografi og vegetasjon
Tomten har en intern høydeforskjell på ca. 20 meter fra det nordvestre til det sørøstre
hjørnet. Det er noen eksisterende trær mot Langmyrvegen, og mot friområdet i øst
renner Fuglsetbekken med løvskog og høyere vegetasjon.
6.1.2. LØSNING, SKISSEPROSJEKT.
Plassering på tomten
Etter å ha utredet fire ulike konsept for organisering av bygningsmassen, valgte vi i
samråd med brukere og byggherre alternativ nummer 2, jfr. pkt. 5.3. Dette konseptet
er på mange måter en speilvending av løsningen som er vist i utviklingsplanen.
Ny bygningsmasse er plassert midt på tomten i øst-vest retning, mellom bygg E, G og
K, som skal beholdes og knyttes sammen med nybygget. Nybygget er organisert rundt
en felles ”gate” som går i øst-vest retning og knytter seg til bygg G i øst og bygg K i
vest. Forbindelsen til bygg E etableres enten som bro over verkstedplassen fra 2. etasje
i bygg E til 3. etasje i nybygg, eller ved en overdekket forbindelse på bakken inn til
plan 2 i nybygget. Verkstedene, med tilhørende verkstedplass, ligger på øvre nivå mot
nord, og de andre arealene (teorirom, kontorer, fellesarealer) på nedre nivå mot sør.
Uteoppholdsarealene er forsøkt samlet mot sør der det er sol og utsikt. Her ligger også
kunstgressbanen som skolen deler med Molde kommune og brukere av Fuglsethallen.
Hovedinngangen ligger sentralt mot sør og godt eksponert fra hovedadkomst fra
Langmyrvegen. Biltrafikk og parkering er lagt til nord-østre del, mens gangtrafikk og
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 26
uteopphold er lagt til sør-østre del. Adkomst for biler, bl.a. utrykningskjøretøy, til
sokkeletasje nybygg og G-bygg mot øst, søkes løst ved å søke om tillatelse til å
benytte eksisterende, kjørbare gangvei mot sør-øst.
Etasjetall
Eksisterende bygg som skal bevares er i to etasjer. G-bygget har i tillegg sokkel.
Nybygget vil bli i tre etasjer pluss sokkel mot sør-øst. Hovedinngangen vil ligge på
kote 69.903, samme høyde som plan 1 i bygg G. Verkstedene utgjør to etasjer, plan 2
og 3. Etasjehøyden er skisseprosjektet satt til 4,00 m, men vil i forprosjektet bli justert
til mellom 3,80 og 4,00 m.
Ut fra skisseprosjektets forutsetning om 4,00 m etasjehøyde har vi følgende kote-
høyder:
Etasje Nybygg K-bygg G-bygg E-bygg
Plan U c+ 65.903 c+ 67.078
Plan 1 c+ 69.903 c+ 69.903
Plan 2 c+ 73.903 c+ 73.692 c+ 73.066 c+ 75.212
Plan 3 c+ 77.903 c+ 77.442 c+ 78.579
Tabell 6.1.2. Kotehøyder
6.1.3. UTFORMING OG ARKITEKTUR
Generelt
I utformingen av skolen har vi lagt vekt på å ivareta byggeprogrammets ulike
målsettinger. Dette er en brutto arealramme på 12000 m2, gode sammenhenger
mellom nybygg og eksisterende bygg E, G og K, bruk av massivtre og limtre i
bærende konstruksjoner, low-tech hybride ventilasjonsløsninger, legge til rette for
rasjonell, idustriell prefabrikasjon og montasje av massivtre- og limtreelementer og
sist, men ikke minst, generalitet og fleksibilitet i planen.
Elastisitet
Når det gjelder mulig utvidelse av skolens areal, elastisitet, setter tomta sine klare
begrensninger. Dersom nybygget skal utvides, må det skje på bekostning av
eksisterende bygningsmasse, og mest nærliggende er bygg G. Her kan man forestille
seg at gata forlenges mot øst og tilknyttes en ny fløy. En annen mulighet er å forlenge
forbindelsesgangen mellom nybygg og bygg K mot vest og etablere en ny fløy der
eksisterende bygg A står. Dette vil imidlertid skape lange interne avstander, og
størrelsen på utomhusarealet og krav til bl.a. parkering, gjør at utnyttelsen av tomta
ikke kan være særlig større enn foreliggende prosjekt viser.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 27
Plankonsept
Hovedinngangen ligger sentralt mellom de to undervisningsfløyene mot sør og er godt
eksponert fra adkomsten fra Langmyrveien. Fra en raus adkomstplass med amfi ned til
fortballbanen, kommer man inn i vestibyle og kantine, i et areal som er åpent opp over
to plan.
Nært til inngang og gate ligger fellesrom, og arealer som kan leies ut til eksterne
brukere. Gata har tre ”hovedplan”, plan 1 fra hovedinngang, plan 2 mot vestre inngang
og K-bygget og plan U mot østre inngang og G-bygget. G-bygget har også forbindelse
på plan 1. Amfiet forbinder plan 1 og 2 i hele gatebredden. Fra plan 1 mot øst ledes
man ned en åpen trapp til sokkeletasjen. Østre heis går direkte ned hit og gjør
kommunikasjonen mot resten av skolen enkel.
Det er store glassvegger over to plan inn til verkstedene, så virksomheten er godt
eksponert inn mot gata både på plan 2 og 3. I gata er det store åpninger mellom alle
planene, og kommunikasjonen foregår på gallerier og broer som forbindes med åpne
rettløpstrapper. Broene har en størrelse som gjør at de kan møbleres og benyttes til
uformelle studieplasser og sosiale soner.
Selve fløyene er organisert med primærarealer ut mot tre fasader i en u-form og med
en kjerne i midten som inneholder teknisk rom, toaletter og ulike undervisningsrom.
Figur 6.1.3a. Fargekoding av arealer på plantegninger
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 28
Figur 6.1.3b. Plan sokkel
Figur 6.1.3c. Plan 1
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 29
Figur 6.1.3d. Plan 2
Figur 6.1.3e. Plan 3
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 30
Figur 6.1.3f. Snitt
6.1.4. UNIVERSELL UTFORMING
Nybygget utformes i hht TEK 10 og de krav som stilles der til bl.a. universell
utforming. Når det gjelder eksisterende bygg har vi foreslått en kobling til nybygget
som ivaretar planfrie forbindelser. Bygg K, E og G har egne heiser som betjener
byggene internt, men i flg. brukerne er heisen i G for liten. Det betyr at alle plan i
eksisterende bygninger er tilgjengelige for bevegelseshemmede unntatt 2. etasjen i
bygg G. For øvrig har vi ikke gått nærmere inn på eksisterende bygg mhp universell
utforming.
Påkoblinger mot eksisterende bygg og heis i bygg G er medtatt som opsjoner.
6.1.5. PLANLØSNING / INDRE ORGANISERING
Administrasjon, kontor og lærerarbeidsplasser
Administrasjonen ligger like ved hovedinngangen i østre del av østfløy på plan 1.
Kontorer og det store møterommet er lagt ut mot fasade, mens ekspedisjonen og de
mindre møterommene ligger inn mot gata. Ekspedisjonen er godt synlig fra
hovedinngangen. I kjernearealet er det dessuten lagt arkiv, kopirom, renholdsrom,
garderober for ansatte og teknisk rom.
IKT-avdelingen ligger også på plan 1, men på nordsida av gata mot øst.
Datasentralene ligger i hver etasje ved siden av hovedheisen sentralt i bygget.
Elevtjenesten ligger lengst vest i vestre fløy på plan 1, sentralt men godt skjermet.
Driftsrom som ikke skal spres utover, ligger i hovedsak på plan 1 mot vest på
nordsida av gata. Her ligger også varemottaket med driftssentralen like ved den andre
heisen som benyttes til varedistribusjon. Materiell til verkstedene bringes direkte til
det enkelte verksted fra verkstedplassen. Driftsverksted ligger på nordsida av
verkstedplassen sammen med bl.a. utelager, miljøstasjon, garasje og energisentral for
eksisterende bygg.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 31
Lærerarbeidsplassene og avdelingslederne er delt i fire soner og ligger i nærheten av
respektive avdelinger: en for HO, en for TIP, en for BA, alle med 20 arbeidsplasser og
en for AO med 10 arbeidsplasser. Arbeidsplassene er organisert i teamkontor med en
allmenning utenfor. I tillegg er det stillerom og et kopirom i hver sone. Avdelings-
lederne har egne cellekontor.
Antall lærerarbeidsplasser er berørt av siste revisjon jfr. forord i kapittel 2. Dette er
medtatt som opsjon. Hvis byggherren beslutter at antall lærerarbeidsplasser skal økes,
vil plantegningene bli revidert. Det innebærer flere lærerarbeidsplasser i fløyene og
flytting av undervisningsrom til nordsiden av gata.
Personalrommet ligger ved siden av kantina i vestre fløy på plan 1. I tilknytning til
rommet ligger garderober for ansatte og posthyller. Det er mulig å åpne opp mellom
kantina og personalrommet. Fra kantine og personalrom er det mulig å åpne opp mot
adkomstplassen mot sør. På taket over vestibylen, på plan 3, har vi vist muligheten for
en mer skjerma takterrasse.
Felles undervisningsarealer
Naturfagsavdelingen ligger på plan 2 i østre fløy. Undervisningsrommene ligger dels
ut mot sørfasade og dels inn mot gata.
Auditoriene ligger spredt rundt i anlegget: det store auditoriet ligger ved
hovedinngangen i østfløy og går over to plan med inngang både fra foajé plan 1 og
galleri på plan 2. Rommet har plass til 200 personer i teleskopisk amfi. Rommet har
direkte utgang til det fri.
Det mellomstore auditoriet ligger i tilknytning til biblioteket i vestfløy på plan 2.
Det minste auditoriet ligger på nordsida av gata ved amfiet på plan 1.
Fellesarealer, foajé, kantine og bibliotek
Foajé/gate/torg utgjøres av ”gulvet” i gata og de til tider brede broene og galleriene
som ikke er benyttet til andre programmerte funksjoner. Dette arealet utgjør uformelle
sosiale soner og kan møbleres på ulike måter for forskjellige aktiviteter (sitte, hvile,
stå, studere, vandre, se og bli sett etc). I administrasjonen har vi også brukt en dal av
”gatearealet” slik at de ansatte har en allmenning å møtes på.
Amfiet ligger som en integrert del av dette arealet og formidler overgangen mellom
plan 2 i vest og ned til plan 1 der hovedinngangen ligger. På nord- og østsida av amfiet
er det gallerier på plan 2. Disse vil kunne fungere som ytterligere publikumsplasser
når gata foran amfiet benyttes til forestillinger.
Vestibylen ligger i mellombygget mellom vestfløy og østfløy i forbindelse med
hovedinngangen og har en flytende overgang til kantinearealet og amfiet.
Ressurssenteret ligger på nordsida av gata, sentralt og godt synlig fra
hovedinngangen på plan 1.
Kantina ligger delvis i mellombygget, som er åpent over to plan, og plan 1 i vestfløya
hvor også kjøkkenet, ligger. Det ligger til rette for å åpne opp fra kantina og ut mot
forplassen i sør.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 32
Biblioteket ligger i vestfløy på plan 2 der amfiet kommer opp. Ytre sone er delvis
plassert ut i gata, mens de andre arealene ligger i fløya.
Garderober og toaletter for elever på AO, BY, TIP og HO ligger inntil de respektive
avdelingene, mens de andre toalettene og garderobene er distribuert delvis til nordsida
av gata og delvis til kjernearealene i de to fløyene. Dette gjelder også garderober for
ansatte, bortsett fra spesialgarderobene til BY, TIP og HO, ligger de dels ved
personalrommet og dels i kjernen ved administrasjonen.
Utdanningsprogram for bygg og anleggsteknikk (BA)
Verkstedsarealene til denne avdelinga ligger på plan 2 i vestre del av verkstedsfløy,
med takhøyde over 2 etasjer i største del av arealet. Det er forbindelse mellom alle
verkstedene i søndre del. Garderober for elever og lærere, og ”grupperom skitten
sone” ligger mellom ”gata” og verkstedene. Teoriarealene ligger på plan 3 sammen
med teoriarealer for TIP. Arealene ligger delvis i østfløy og delvis i arealer nord for
gata, i plan over garderober, med mulighet for direkte forbindelse ned til verksteder.
Utdanningsprogram for design og håndverk (DH)
Denne avdelinga holder til i eksisterende bygg K, men frisørfaget ligger i nybygget
like ved inngangen på plan 2, mellom bygg K og nybygg. Her er frisørsalongen lett
tilgjengelig og eksponerer seg godt ut mot gata.
Utdanningsprogram for helse og oppvekstfag (HO)
Denne avdelinga ligger samlet på plan 3 i vestfløy på begge sider av gata.
Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon (TIP)
Denne avdelinga er organisert på samme måte som Bygg og anleggsteknikk.
Verkstedsarealer i østre del av verkstedfløy på plan 2, med tilhørende garderober
mellom gate og verksteder. Teoriarealene ligger på plan 3 sammen med teoriarealer
BA. Noen arealer med mulighet for direkte adkomst fra verksteder.
Alternativ opplæring (AO)
Denne avdelingen ligger i sokkelen med muligheter for egen inngang og eget, skjerma
uteareal.
Fellesrommene, som musikkrom, treningssal og multiverksted og seks grupperom er
lagt tilgjengelig fra gata og kan dermed sambrukes med andre. De to avdelingenes
primære arealer ligger inne i fløya og har separate adkomster. Lærerne og
avdelingsleder ligger lett tilgjengelig fra gata. Det er store åpninger i gata opp mot
etasjene over, og trapp og heis fører opp til de sentrale områdene på plan 1 og videre
opp.
Tekniske rom
Ventilasjonsanlegget baserer seg på en blanding av naturlig og mekanisk ventilasjon,
et hybridanlegg. Tekniske rom er desentralisert og fasaden har åpningsvinduer som
sørger for komfortlufting. Verkstedene har naturlig ventilasjon.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 33
6.1.6. MATERIALBRUK
Innvendig materialbruk mot fellesarealene vil i stor grad være preget av massivtre. De
to fløyene og de to-etasjes ”boksene” inn mot verkstedene ønsker vi å artikulere som
klare massivtre-volumer inn mot den innvendige gata. Mellomrommene skal i størst
mulig grad være transparente. Inne i fløyene ønsker vi et massivtre-uttrykk på
bæreveggene i kjernen, men inne i klasserommene må det påregnes en del påforinger
for å oppnå gode nok lydegenskaper. Her kan vi enten ha malte gipsvegger, eller vi
kan kle dem med trepanel eller finer. Overflatene må i størst mulig grad oppfylle
kravet til ”aktive overflater”, jfr. ”konseptet” til prosessleder. Nødvendige absorbenter
monteres opp mot ribber i etasjeskiller og evt. også på deler av vegger. Dette gjelder
også ut mot gata. På gulvene ser vi for oss slipt betong, keramisk flis, industriparkett
og banebelegg.
Utvendig foreslår vi stående trepanel. Fronten på verkstedene skal i størst mulig grad
være i glass for å få maksimalt med dagslys inn i de dype arealene. Portene kan da
være tette. Vi vurderer å supplere med overlys i sonen inn mot gata. Naturlig avtrekk
kan da kobles opp mot åpningsluker i overlyset. Gavlene mot øst og vest kan kles med
det samme panelet som fløyene. Takkonstruksjonen i verkstedene er limtre og
massivtreelementer. Taket i gata er en limtrekonstruksjon med glass. Veggene mot øst
og vest er rene glassfasader.
Takene på fløyene og verkstedene ønsker vi å tekke med sedum, noe som ivaretar
fordrøyning av regnvann og noe kjøling av konstruksjonen, og som dessuten vil være
et vakkert skue for naboer som bor i høyden over skolen.
6.2. HOVEDPRINSIPP FOR KONSTRUKSJONER – MASSIVTRE
Løsninger fra arkitekt angir verksteder mot nord, hovedsakelig i en etasje med mindre
deler løst i 2 etasjer ut mot midten der glassgård med gang-/kommunikasjonsarealer
ligger. Kontor/ klasseromfløyer ligger foran mot syd i 3 og 4 etasjer.
Massivtrekonstruksjonene er tilrettelagt med løsninger fra arkitekt for å møte kravet
om generalitet og behov for større spenn. I undervisningsfløyene har dekkene derfor
fått spenn på 9,6 m. Dette krever løsninger med bruk av ribbedekker som er en
kombinasjon massivtre-elementer, skrudd og limt på limtredragere.
Ribbe-elementene legges hovedsakelig på bærende ytter- og innervegger av massivtre,
som noen steder utveksles med et system av dragere/søyler i limtre. Ribbe-elementene
legges fortrinnsvis oppå veggene for å tilpasse prosjektet til produsentenes maks.
produksjonshøyde på vegger.
Prosjekteringsgruppen har analysert flere forhold knyttet til valg av dekketype (ribbe-
dekke vs. massivtre), og kommet til ribbedekke er et akseptabelt valg.
I verkstedene er konstruksjonen løst med et søyle- dragersystem i limtre beliggende på
tvers av lengderetningen på bygningskroppen og med massivtre-dekkeelementer
mellom. En mindre del er løs med innvendige "kuber" der massivtre-elementer ligger
på bærende massivtrevegger.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 34
Yttervegger i undervisningsfløyene er løst med bærende og stabiliserende
veggelementer av massivtre. Krav til dagslysinnfall og utsyn medfører store vindusfelt
med nødvendig optimalisering av massivtrevegger grunnet høyt brutto/netto forhold.
6.3. LYD OG AKUSTIKK
Prosjekt Romsdal vgs må forholde seg til krav om romakustikk (etterklangstid),
lydisolasjon mellom rom og lydisolasjon fra eksterne støykilder, jfr. NS 8175:2012.
Krav til romakustikk er skjerpet i denne siste versjon av standarden og innebærer at en
relativt stor andel av vegg og himlingsflater må ha akustiske egenskaper. Massivtreets
egenskaper i seg selv vil bli tatt hensyn til.
Det er etablert en oversikt over lydkrav til vegger og dekker.
Romakustikk og lydisolasjon løses i forprosjektet. Se også pkt. 9.3.8.
6.4. BRANNSTRATEGI
Generelt defineres skolebygg i risikoklasse 3. Kontorer og administrasjon kan
imidlertid defineres som risikoklasse 2. Kantine og auditorium beregnet for > 150
personer defineres som risikoklasse 5. Bygget har 4 tellende etasjer og defineres i
brannklasse 2.
Bygget er planlagt oppført i stor grad med massivtre, og brannteknisk vil dette i stor
grad la seg løse for de fleste bygningsdeler både hva angår brannmotstand og
bæreevne ved brann. Generelt skal rom med ulike aktiviteter og risiko skilles ut som
egne brannceller. Det er utarbeidet noen «grove» branntekniske tegninger for å
illustrere krav til inndeling.
Brannceller < 200 m² kan ha brennbare materialer som overflater og kledninger.
Brannceller benyttet til rømningsvei (korridor og trapperom) må ha minst In1/K1. Det
samme gjelder for sjakter og hulrom. Trapperom vurderes særskilt om kan unnlates
dette med begrunnelse om liten sannsynlighet for brann i dette arealet. I glassgård tas
det utgangspunkt i brennbare materialer. Verksteder med brannfarlig aktivitet må
beskyttes særskilt mot antennelse.
Av branntekniske hensyn er det fordelaktig med bruk av ubrennbar isolasjon. Det skal
allikevel undersøkes nærmere hvorvidt det kan benyttes brennbar isolasjon av trefiber.
Utfordringen med dette er at isolasjonen klassifiseres som E (brennbar) og vil kreve
nærmere utredninger, evt tester utført i regi av leverandør.
Bygget skal sprinkles enten med konvensjonelt sprinkleranlegg eller med vanntåke.
Men det vil uansett være nødvendig med brannseksjonering mot eksisterende
bygninger som ligger innenfor avstand på 8 meter. Bygg K er også sprinklet og kan
med dette inngå i samme brannseksjon som nybygget. Bygg G og E er ikke sprinklet
og det stilles derfor strengere krav til sikring mot disse. Krav til brannvegg vil være
REI 120-M utført i ubrennbare materialer. Der avstand er > 8 og det skal etableres
gangbro eller sammenbygging må løsning vurderes særskilt i forprosjektet. Det vil
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 35
sannsynligvis være aktuelt å bygge dette i ubrennbare materialer og med branncelle på
hver side, evt også kombinert med røykventilasjon i gangen.
Bygget må ha tilfredsstillende rømningsveier og rømningsutganger. Som utgangs-
punkt skal alle oppholdsarealer ha utgang direkte til det fri eller til to uavhengige
rømningsveier. Glassgård vil kunne benyttes som en av to rømningsveier. I tillegg
tilrettelegges det med rømning til trapperom. Mellom trapperom og
undervisningsrommene etableres korridor utført som egen branncelle. For grupperom,
undervisningsrom, garderober, etc som ligger over verksteder i plan 3 vil det
tilrettelegges med rømning via korridor som leder til to uavhengige utganger, i tillegg
til rømning via glassgård. Fra rommene som ligger i akse Y7-Y8 i plan U og 1 er det
kun rømning til glassgård. Det tas utgangspunkt i kravene i HO-3/2000 som angir at
brannceller med maks areal 150 m² har tilstrekkelig sikkerhet ved kun evakuering via
røykventilert glassgård. Det er noe usikkerhet til dette da det skal benyttes brennbare
materialer i glassgård. Analyse av brannforløp vil gi nærmere svar på denne
problemstillingen.
Det må påregnes at bygget utstyres med brannalarmanlegg og med ledesystem iht NS
3926. Det må påregnes en del lavtsittende markering av rømnings- og fluktveier.
Glassgård vil fungere som branncellebegrensende funksjon, samt som rømningsvei.
Dette medfører krav om røykventilasjon. Da det vil foregå rømning fra alle etasjer må
røyksjikt defineres å ligge minst 3 meter over gulv i øverste plan. Dette betyr at taket i
glassgård må ligge tilsvarende høyere enn øverste etasje. Det tas utgangspunkt i at
glassgård røykventileres med branngassvifte(r) som monteres i taket. Kapasitet på
vifte(r) må påregnes å være i størrelsesorden 50 m³/s. Tilsvarende må det etableres
tilluft gjennom automatisk åpning av vinduer nederst i glassgård. For
normalventilasjon er dette definert å være ca 24 m² og plasseres i hver ende + ved
kantine. Glassgård er i utgangspunktet tenkt som et lukket volum brannteknisk fra
resten av bygget, men det vil kunne aksepteres åpninger fra rom som ligger godt under
definert røyksjikt. For verksteder er det sannsynlig å benytte brannvinduer med
brannmotstand E30 og sikkerhetsglass mot gården.
Det skal benyttes ulike ventilasjonsløsninger for ulike deler av bygget. Det er besluttet
at det ikke skal benyttes overstrømning mellom ulike brannceller med unntak av
ventilasjon av rom som ligger i tilknytning til glassgård. Det tas utgangspunkt i at rom
med areal opp til ca 20 m² får overstrømning på ca ø 200-250 mm. Tilluften skal
strømme fra glassgård og inn i de aktuelle rommene, og det etableres mekanisk
avtrekk inne i rommet. Ved detektert brann skal spjeld lukke foran aggregatet og
luften skal ved brann styres gjennom brannvifte på taket. Se figur6.6.2b som viser
prinsipp for dette. Overstrømningsventiler må ligge minst 2 meter fra definerte
fluktveier i glassgård.
Ventilasjonskanaler må påregnes å branntettes på sertifiserte måter. Det kan vurderes å
unnlate brannisolering av kanaler, men dette forutsetter at det kan etableres
tilstrekkelig avstand til brennbare materialer.
Det gjenstår en del arbeid med brannteknisk prosjektering før løsningene kan anses
som endelige. Med de planer som er utarbeidet foreløpig ligger det til rette for at dette
kan løses brannteknisk. Det må påregnes at det utføres analyser av brannsikkerheten i
prosjektet gjennom fullskala brannanalyse og simulering av evakueringsforløp.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 36
6.5. PASSIVHUSNIVÅ
Overordnet målsetning for byggets energistandard er passivhus nivå, med et årlig
energibruk på 70 kWh/m2, levert energi, og med en fornybar energiforsyningsandel på
min. 60 % av oppvarmingsbehovet, konferer byggeprogram og konseptbeskrivelse.
Der er gjennomført beregninger av byggets forventede energibruk, og resultater viser
at byggets design kan nå et energibruk som samsvarer med kravet på maks 70 kWh/m2
år, se tabell 6.5.
Faktor Passivhus-
referanse 1)
kWh/m²
Prosjektmål
og status (levert energi)
kWh/m²
Usikkerhet
1 Romoppvarming 20 9 Lav
2 Ventilasjons varme 3 Lav
3 Varmtvann 5 5 Middel
4 Vifter/pumper 10,8 7 Lav
5 Belysning 18,8 14 Lav
6 Tekn.utstyr, verksteder,
datarom mm
25,9 20 Høy - skal kvalifiseres
7 Kjøkken - kantine 7 Høy - skal kvalifiseres
8 Data kontorer,
parasittstrøm, elevatorer
mm
5 Høy - skal kvalifiseres
9 Kjøling 10 0 Lav
SUM 90,5 70 Middel
Tabell 6.5. Energibudsjett levert energibruk for samlet bygg.
For å nå målet er prosjekt og design utviklet med fokus på tre elementer:
1. Effektiv kompakt bygningskropp og energieffektiv klimaskall med lavt varmetap.
2. Low Tech ventilasjon.
3. Varme og energiforsyning fra grunnvarme og varmepumpe
6.5.1. ANALYSE DAGSLYS
Kompakt bygningskropp kan være en utfordring for å nå optimale dagslysforhold i
bygget. Det er derfor gjennomført simuleringer av dagslys i typiske klasserom, og
dagslys i glassgård og rom med vegg mot glassgård, se figur 6.5.1.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 37
Figur.6.5.1. Øverst dagslysmodell for simulering av dagslys i glassgård og rom med vegg mot
glassgård, Venstre glassgård/rom sett fra øst, høyre glassgård sett fra vest.
Simuleringer viser:
At 40 - 50 % vindusarealet på fasader er tilstrekkelig for gode dagslysforhold
(krav middel dagslysfaktor og jevnhet) i klasserommene.
At alle fasader og tak i glassgård må ha størst mulig glassareal for gi
tilfredsstillende dagslysforhold.
At vegger mellom glassgård og bruksrom må ha stort glassareal for å
tilfredsstille kravet til dagslys.
Overstående punkter er innarbeidet i prosjektet, fasader, energiberegninger med mer.
Generelt er alle nødvendige tiltak og designkrav for godt daglys lagt til grunn for
energisimuleringene, for å sikre at nødvendig areal er gjennomførbart uten
konsekvenser for byggets energimålsetninger (passivhusnivå).
Samlet areal for vinduer og dører delt på bruksareal er ca. 20,5 % av BRA.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 38
6.6. LOW-TECH VENTILASJON
6.6.1. SAMSPILL HYBRIDVENTILASJON OG BYGNINGSKONSTRUKSJONER
Det er i skisseprosjektet utviklet en første og relativt detaljert forslag til en strategi for
Low Tech ventilasjon. Forslaget tilfredsstiller kriterier for LowTech ventilasjon.
Det er gjennomført veiledende inneklimasimuleringer som dokumenterer samspillet
mellom bygningskonstruksjonenes termiske egenskaper og ventilasjon strategien.
Simuleringer viser:
At samspillet gir 1- 2 oC lavere maksimal temperatur på varme dager
At behov for ventilasjons luftmengder til kjøling i varme perioder, reduseres
på varme sommerdager, gjennom nattekjøling og termisk lagring i byggets
konstruksjoner
At energibruken til oppvarming av bygget i kalde perioder, reduseres med 10
%, gjennom termisk lagring av energi i bygningskonstruksjoner fra dag til
natt.
At andelen av termisk aktive overflater bør være så høy som mulig. Andelen
av termisk aktive overflater bør være så stor pga. hensynet til andre tekniske
krav, akustikk, brann, rengjøring mm., tillater.
At det kan oppnås tilfredsstillende termisk og atmosfærisk inneklima i bygget
(krav til luftkvalitet og lufttemperatur er ivaretatt)
Beregningsmodeller for dokumentering av samspill mellom treets termiske og
hygroskopiske egenskaper og inneklima/temperatur, er ikke endelig ferdig utviklet.
Simuleringene er derfor gjennomført med en ren termisk modell, der det er forutsatt at
treets termiske og hygroskopiske samlet gir samme lagrings kapasitet som betong.
Modell som inneholder modell for hygroskopiske egenskaper er under utvikling, og
vil blive brukt til dokumentasjon i forprosjekt fasen.
6.6.2. HYBRID VENTILASJON
Det er utarbeidet en samlet design strategi som langt oppfyller krav til Low Tech
ventilasjon. Løsningen er en kombinasjon av balansert mekanisk ventilasjon, naturlig
ventilasjon, og brannventilasjon – samlet en hybrid ventilasjons løsning.
Tre hovedprinsipper brukes i ulike områder:
1. I undervisningsfløyer mot sørøst, og sørvest brukes i hovedsak balansert mekanisk
ventilasjon i kombinasjon med manuell brukerstyrt vindus lufting. Vinduer vil i
hovedsak være manuell betjent, og brukes som ekstra ventilasjon i varme perioder,
eller ved ønsker om rask lufting. Valg av manuelle vindus åpninger er en følge av
krav til et forenklet styringssystem med færrest mulig antall bevegelige deler.
Prinsipp er vist på figur 6.6.2a.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 39
Figur 6.6.2a. Hoved prinsipp for ventilasjon i sydøst og sydvest fløy
2. I glassgård, kantine og mindre grupperom mot glassgård, brukes en hybrid
ventilasjon. Den hybride ventilasjon integreres med brannventilasjon av glassgård,
ved at avtrekks vifte for brann i normalt drift brukes som avtrekks vifte for den
hybride ventilasjon. Glassgården brukes som tilluft kammer for alle mindre rom
mot glassgård, og sikrer i kombinasjon med brannvifter en enkel kostnad effektiv
ventilasjonsløsning.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 40
Figur 6.6.2b. Hovedprinsipp for ventilasjon av rom mot glassgård opp til areal på ca. 20 m2
3. Verksteder ventileres med ren naturlig ventilasjon med tilluft gjennom vindu i
fasade og med avtrekk gjennom høytsittende vinduer i tak. Se prinsipp på figur
6.6.2c. Naturlig ventilasjon suppleres med prosessventilasjon der dette kreves.
Figur 6.6.2c. Hovedprinsipp for ventilasjon av verksteder
6.6.3. DESENTRAL VENTILASJON OG ENKEL ANLEGGS OPPBYGNING
Det mekaniske anlegget er fordelt på 9 aggregater fordelt på 9 desentrale tekniske
rom. Prosessventilasjon er fordelt i de enkelte soner (verksteder), og tilpasses det
spesifikke behov. I verksteder plasseres tekniske rom for prosessventilasjon i størst
mulig grad oppe på «tak» av kontor mm, og det spares dermed areal på gulv.
I glassgården brukes bygningen som føring for tilluft til alle mindre rom med vegg
mot glassgård. Bruk av rommet reduserer omfang av tilluftskanaler, og energi til vifte
drift. I glassgården brukes vifter for brannventilasjon som avtrekks vifter for hybrid
ventilasjon på sommeren, konferer figur over.
I verksteder erstattes balansert mekanisk ventilasjon med naturlig ventilasjon, og det
reduserer antall ventilasjonsaggregater og kanaler.
6.6.4. ENKLE STYRINGSSYSTEMER
Strategiene for styring av tekniske systemer er løpende vurdert. Mere komplekse
systemer gir ofte lavere energibruk, men samtidig økende investeringskostnad. Mere
komplekse styringssystemer kan derfor samlet bety økende driftsutgifter og krav til
vedlikehold. Et mål om maksimering av energisparing kan derfor bety at den samlede
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 41
livssyklus kostnad øker. Prinsippet er vist på figur 6.6.4 under. Utgangspunktet for
valg av styringsstrategier har derfor vert å velge optimalt balanse mellom kompleksitet
og energisparing. Styringsprinsipper er fastlagt i hovedtrekk for alle funksjonsområder
i samarbeid med bruker, men vil bli videre utviklet i forprosjekt.
Hovedprinsipper for valg i skisseprosjekt har været:
Enklest mulige styringssystemer og strategier. I praksis enkle, og ikke
komplekse, styringsstrategier der det er mulig
Færrest mulig antall komponenter/bevegelige deler
Å prioritere bruk av simple av/på i styringer, eller manuelle brukerstyringer,
som alternativ til modulerende VAV reguleringer.
Enklest mulig oppvarmingssystem, med bruk av sentrale radiatorer og
luftoppvarming der det er mulig, endelig løsning for alle bruksområder
fastlegges i forprosjekt.
Automatikk, styringssystemer/ følere skal være av god kvalitet
(industristandard).
Figur 6.6.4. Prinsipp for valg av styringssystemer
De valgte styringsløsninger er valgt så de reduserer kompleksiteten i de nødvendige
styringer, og spesielt reduserer antall automatikk-punkter.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 42
6.6.5. LAVE DRIFTSKOSTNAD
En del av målsetningen for prosjektet var å nå 20 % lavere investeringskostnad til Low
Tech ventilasjon.
Generelt vil Low Tech løsning gi mindre oppvarmingsbehov, og dermed enklere
løsning, og mindre effektkrav til energiforsyning.
Den mekaniske ventilasjonen reduseres i omfang. En vanlig referanseløsning vurderes
til å ha en samlet mekanisk luftmengde på minimum 120.000 m3/h (eks. prosess
ventilasjon), men Low Tech løsningen for Romsdal VGS er foreløpig estimert til
65.000 m3/h (eks prosessventilasjon). Dette tilsvarer en reduksjon til ca. 55% av vanlig
referanseløsning.
Det hybride systemet krever en del automatiske vindusmotorer for automatisk åpning
av vindu, brukerkontroll med mer i de 88 hybrid ventilerte soner. Men for å optimere
kostnad er antall redusert mest mulig gjennom valg av ventilasjonsprinsipp og strategi
for ulike rom og områder i bygget. Dette betyr at automatikk samlet sett vurderes å
være mindre kompleks, sett i forhold referanse.
Mindre mekanisk ventilasjon, betyr mindre mekaniske aggregater og mindre areal til
tekniske rom, og sjakter for loddrette føringer av friskluft og avkastluft til tak.
Reduksjonen er beregnet med de forutsatte luftmengder over, og en forutsetning om
likeverdige løsninger med 9 desentrale tekniske rom.
Areal for referanse med 120.000 m3/h system ~ 315 m
2
Areal for Low Tech 65.000 m3 system ~ 190 m
2
Samlet reduksjon (samlet bygning) ~ 125 m2
Tallet inneholder komfortventilasjon i det samlede bygg, 12.000 m2. Prosess
ventilasjon i verksteder m.m. vil være bestemt av krav til arbeidsmiljø, funksjon m.m.
Tekniske systemer i verksteder plasseres på hemser over rom mot glassgård, og det
settes ikke av plass til egne tekniske rom. Dette sammen med den hybride ventilasjon
vurderes samlet (baser på referanse fra Borgund) å gi et redusert areal til teknisk rom
på ytterligere 125 m2. Det nås da en samlet reduksjon på areal til teknisk rom på ca.
250 m2.
Samlet reduksjon på investeringskostnad er til tekniske systemer er estimert til min. 20
% av referanse.
6.7. VARME OG ENERGIFORSYNING
Det er tenkt brukt vannbåren varme som oppvarmingsprinsipp for skolens,
ventilasjonsvarme og radiatorvarme.
Som energikilde, er det skisseprosjektet utført innledende vurderinger på
grunnvarmepumpe. Foreslått løsning per i dag innebærer energibrønner for uttak av
varme, og ikke lading for sesonglagring av varme. Som backup og spisslast er det
mest aktuelt å bruke el-kjel.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 43
Energibehovet til nybygget ved Romsdal videregående skole til romoppvarming,
ventilasjonsvarme og tappevann er beregnet i programvaren SIMIEN og ligger til
grunn for beregningen av antall energibrønner. Resultatene per nå viser at 15 brønner
á 250 meter trengs for å kunne levere ønsket effekt og energi. Siden brønnene kun skal
produsere varme og ikke lades om sommeren, må det være minimum 15 meters
avstand mellom dem. Det er nok plass på tomten til å etablere de 15 brønnene, og de
geologiske forholdene vurderes som gode.
Tidlig i forprosjektet må det avklares om det er aktuelt å forsyne flere bygg enn
nybygget med varme, eventuelt (fri)kjøling, fra varmeanlegget. Hvis dette er aktuelt,
må det gjøres nye beregninger og vurderinger av grunnvarmeløsningen. Det må også
gjøres en termisk responstest. Resultatene fra den termiske responstesten brukes i den
nøyaktige dimensjoneringen av grunnvarmeanlegget. En løsning der energibrønnene
fungerer som et sesongbasert energilager med lading av energibrønnene, kan være
aktuelt.
Dersom det er kun nybygget som skal forsynes med varme fra varmeanlegget, er det
ikke behov for å gjøre en termisk responstest.
6.8. EVENTUELL LOW-TECH I ANDRE SYSTEMER
6.8.1. SANITÆR/VARMEANLEGG
Skolen planlegges med forenklede løsninger av sanitær og varmeanlegg. Korte
føringsveier på rør. Minst mulig grad av, følere, reguleringsventiler, sirkulasjons-
pumper og andre komponenter.
Desentralisert varmtvanns-system. Beredere plassert i nærhet til tappesteder/ behov,
for å gi korte føringer, og dermed redusert energitap i distribusjonsnettet.
På grunn av generelt lavt varmebehov til romoppvarming av bygget (passivhus-
standard) kan det vannbårne varmeanlegget reduseres og forenkles.
Totalt sett vil dette bidra til lave driftskostnader og lavt energiforbruk.
I forprosjektet vil det jobbes videre med å se på mulighet for å forenkle systemene
ytterligere, ved å benytte deler av ventilasjonsanlegget til romoppvarming, og unngå
varmtvannssirkulasjon.
6.8.2. DØRAUTOMATIKK OG ADGANGSKONTROLLSYSTEMER
Krav om universell utforming har betydning for hvilke krav som stilles til dører med
brannkrav. Løsninger som velges kan få stor betydning for omfanget og
kompleksiteten av dørautomatikk og adgangskontrollsystemer.
Det er et område som gis oppmerksomhet i forprosjektet.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 44
6.9. TEKNISK INFRASTRUKTUR
Det planlegges med desentraliserte tekniske rom, som gir korte føringsveier på
ventilasjonskanaler. Ventilasjonsaggregater plasseres dermed i nærhet til de sonene
hvert system betjener. Varmtvannsystemet tar også utgangspunkt i å plassere beredere
lokalt i de tekniske rommene som ligger i de soner hver bereder skal betjene.
I undervisningsfløy plasseres de tekniske rommene i de forskjellige etasjene, rett over
hverandre og med lik utforming og størrelse.
Varmesentral for grunnvarmepumpe skal ligge i eget bygg ved siden av skolen.
Varmefordeling og sprinklersentral blir plassert i teknisk rom i kjeller i skolebygget.
Føringsveier for ventilasjonskanaler skal monteres i samme retning som
dragersystemet der det er mulig, og med minst mulig kapping/ utsparinger i dragere.
Hovedføringer skal hovedsakelig ligge i korridorer.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 45
7. AREALER
7.1. AREALOVERSIKT
Tabell 7.1. Nettoarealer
Brutto/nettofaktor:
Nettoareal prosjektert: 8768 m2
Bruttoareal prosjektert: 11975 m2
Brutto/netto program (opprinnelig): 12000/8512=1,41
Brutto/netto program (korrigert): 12000/8557=1,40
Brutto/netto prosjektert: 11975/8768=1.37
Kommentarer til arealene
Nettoarealene vil bli mindre når alle vegger og føringsveier er detaljprosjektert, så et
overskudd på nettoareal er en fordel i denne fasen. Innervegger er satt til 100mm og
yttervegger 250mm i skisseprosjektet.
1) TIP sitt programareal har fra bestillers side økt med ett teorirom på 45 m2. Her er
derfor avviket mellom program 1760 og prosjekt 1830 på 70 m2. Se tabell 7.1
fotnote 1.
Medregnet er ikke
Evt. hemser i verksteder over små rom (uprogrammert): ca. 250 m2
Forbindelser til eksisterende bygg:
Bro til E-bygg 50 m2
Gang til G-bygg 62 m2
Gang til K-bygg 73 m2
SUM 185 m2
Uisolerte utendørs bygninger som boder, lager, miljøstasjon
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 46
8. FUNKSJONELL BESKRIVELSE AV
UTOMHUSANLEGGENE
8.1. HOVEDGREPET
En forutsetning for hovedkonseptet var å ivareta byggeprogrammets ulike mål-
settinger. Det viktigste målet var å rydde opp i den forholdsvis kaotiske trafikk-
situasjonen som eksisterer i dag og ha fokus på å skape tydelige og trafikksikre
oppholdssoner. I store trekk innebærer dette at det planlegges for motorisert trafikk i
vest og nord, og til begrenset grad i øst (AO-Basen). Området i sør og delvis i vest kan
da benyttes til opphold og skal være fri for motorisert trafikk (med unntak av
nødvendig HC parkering, taxi og utrykningskjøretøy). Videre var det ønskelig å
utnytte kvaliteten på tomta bedre. Dvs. å legge oppholdsarealet foran bygget mot sør
med nesten 180grader panoramautsikt mot Romsdalsalpene. Dette grepet viser et
finere ansikt til skolen mot hovedveien som er fritt for trafikk.
På grunn av den høye utnyttelsen på tomta, kombinert med byggherrens ønske om 224
bilparkeringsplasser, samt parkering til moped/ATV og sykkel blir det lite areal igjen
til opphold. Molde kommunes parkeringskrav er imidlertid enda høyere. For å frigjøre
mest mulig areal til opphold er det lagt inn parkeringskjeller i skråning i nord. Denne
har plass til ca. 57 parkeringsplasser, men selv med denne er det lite plass igjen til
aktivt opphold med ballbaner og lignende. Eventuell opphold på takhage er ikke
vurdert.
8.2. ADKOMST OG PARKERING
Atkomst fra sør til både øst-vestgående busser med 4 stk bussoppstillingsplasser og
korttidsparkering/taxi, samt HC-parkering/Taxi til hovedinngang som er i henhold til
løsning i utviklingsplanen. Denne løsningen legger opp til en trafikksikker adkomst til
bussholdeplassene og unngår behov for å krysse fylkesveien.
Atkomst i vest skal være hovedatkomst til bil/ATV/Scooterparkering, samt
varelevering og atkomst til miljøstasjon. Løsning legger opp til dobbeltsidig
bilparkering i nord-vest og nord på et øvre nivå. Ved verkstedene legges kaldtlagere til
BA og TIP, samt carport/garasje til minibusser inn under parkeringsplassene for å ta
opp og utnytte høydeforskjellene. Atkomst til utrykningskjøretøy til HUS E.
På det nedre nivået er det atkomst og parkering til ATV/moped. Veien fortsetter til
verkstedsplassen og utrykningskjøretøy til HUS F. Det vurderes å benytte parkerings-
garasje i nord. Se eget punkt nedenfor.
Varelevering til verkstedene (TIP/BA) skjer fra verkstedplassen. Varelevering til
kjøkken og resten av bygget håndteres ved varemottak nordvest på plan 1, ved
driftssentral og lager drift.
Miljøstasjon plasseres sentralt samlet med kaldtlagere og carporten i skråning i nord.
Atkomst til AO basen. Det foreslås å utbedre eksisterende g/s-veg i øst for å ivareta
atkomst og parkering til AO basen, samt atkomst til utrykningskjøretøy. Denne
løsningen sikrer at oppholdsområdene i sør holdes fri for motorisert trafikk. Løsningen
berører eksisterende g/s-veg og fylkesvei.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 47
Myke trafikanter. Atkomst for alle myke trafikanter fra fortau til skolen vil være
mulig uten å krysse mer en enn 1 kjøreveg. Oppstillingsplasser til sykkelparkering
plasseres i forhold til de naturlige angrepspunkt, dvs fra øst og vest, optimalisert mtp
nærhet til innganger. Målet her er også å ha så lite sykkeltrafikk over skolegården
som mulig.
Parkering. Utomhusplanen viser 218 parkeringsplasser, derav 4 HC plasser og 57 p-
plasser i parkeringsgarasje.
8.3. OPPHOLDSSONER
Hovedoppholdssonen befinner seg ved hovedinngangen i sør hvor uterommet åpner
seg ut til en generøs forplass. Dette vil også være uteplassen til kantinen. Plassering av
uteservering er tenkt under de to eks. bøketrær. Det er satt av plass til to HC
parkeringsplasser som ligger maks. 25m fra hovedinngangen. Ellers er arealet fritt for
biltrafikk. Forplassen åpner seg som en slags balkong mot fotballbanen. Et amfi som
går på skrå nedover skråningen tar opp høydeforskjellen mellom hovedinngang og AO
basen. Amfiet er integrert i en rampeløsning som ivaretar krav til universell utforming.
Krav til universell utforming er for øvrig også en premiss for hele utomhusanlegget og
er ivaretatt så langt det lar seg gjennomføre ut i fra de eksisterende terrengforholdene.
Opphold i sør (foran AO basen)
Nedenfor amfiet blir det plass til opphold mellom idrettsbanen og bygget. Videre
åpner oppholdsplassen seg inn mot inngangen til AO basen. Dette gir skjermete
arealer med utsikt og gode solforhold også tidlig om våren. Arealet er preget av
tilpasninger mot eks. innganger fra HUS G med ramper og trappeløsninger. Dette også
mtp å beholde snarveien fra idrettshallen til fotballbanen.
Opphold i vest
Arealet mellom Hus K, bussholdeplassen og oppstillingsplassene til moped, atv og
sykkel tillater plass til opphold og aktiviteter. Det er lagt inn 2 basketballbaner og
bordtennis på den «aktive» delen. En plass med sitteelement i midten markerer
overgang til skolens oppholdsareal. Her kan man sitte litt tilbaketrukket og vente på
bussen eller «henge» når det er pause. Pga begrenset plass er det ikke areal til flere
aktive elementer som f. eks. volleyball.
Verkstedplassen
Utforming av denne er i stor grad dimensjonert slik at større lastebiler kan snu uten
rygging. I henhold til romprogram så er det plassert forskalingsplass, sandgrop, plass
til boder, losseplasser og oppstillingsplass til tilhenger på plassen. Det er foreløpig
ikke tatt med kveldsparkering til idrettshallen på verkstedplassen, men det er enkelt å
tilrettelegge for det dersom det skulle være behov.
Vegetasjon og miljø
Generelt ønskes det mest mulig eks. vegetasjon bevart. Særlig når det gjelder
verdifulle trær. To eldre bøketrær blir en del av den nye forplassen til
hovedinngangen. Som miljøtiltak og for å redusere visuelt inngrepet for bebyggelsen
ovenfor tomta er det foreslått grønntak med sedumbeplantning. Videre er det tenkt
regnbed (lokal overvannshåndtering) i buffersonen mellom bussholdeplassen og
Langmyrvegen.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 48
Fuglsettbekken går forbi idrettshallen og HUS G. Det er ikke behov for endringer eller
inngrep i dagens bekkedrag.
Materialer
Tema massivtre som er hovedelementet for skolen skal også gjenspeile seg i
uteanlegget slik at det er sammenhengende utrykk for skolen og utearealet. Dette kan
være f.eks. benker eller elementer i massivtre. Ellers så vil det være naturlig å ha fokus
på oppholdsarealet foran hovedinngangen mtp kvalitet og materialvalg.
Parkeringsarealer samt oppstillingsplasser og verkstedplassen utformes mest mulig
funksjonell.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 49
9. TEKNISKE BESKRIVELSER
I dette kapittelet er tatt med beskrivelser som naturlig inngår i skisseprosjektrapporten
og som går ut over det som er skrevet foran i kapittel 6 FUNKSJONELL
BESKRIVELSE AV BYGGET.
9.1. INDUSTRIELT BYGGERI (LEAN CONSTRUCTION)
En av målsetningene i dette prosjektet er å industrialisere produksjonen mest mulig.
Det vil si å ha mest mulig monteringsarbeider og minst mulig plassbygde løsninger.
Dette gjelder så vel det tømmerfaglige arbeidet som det tekniske.
For å få til en industrialisert produksjon kreves det god planlegging, fra
prosjekteringsarbeidet og byggeplass-planlegging. Begrepet Lean-construction er tatt i
bruk for å visualisere intensjonen med produksjonsprosessen for prosjektet.
Intensjonen er å bidra til å redusere sløsing i produksjonsprosessen og øke andelen
verdiskapende tid i byggeprosjektet. Det skal fokuseres på å utvikle en forutsigbar,
pålitelig og tilstrekkelig fleksibel planprosess som ivaretar entreprenørens egen
produksjon og tilhørende forsyningskjede/verdikjede, som omfatter UE-er,
materialleveranser og prosjekterende, samtidig som systemet håndterer avvik og bidrar
til læring.
I skisseprosjektet er identifisert flere forhold som det må arbeides med i forprosjektet:
Optimalisering av lengde/bredde/høyde massivtreelementer (transport og
montasje/antall løft)
Standardisering av tekniske rom. Avklare muligheter for prefabrikasjon
Påforingselementer yttervegg (klimavegg)
Standardisering av komponenter
9.2. FELLESSARBEIDER
9.2.1. RIGG OG DRIFT. BYGGEPLASS
Bygging skal skje mens skolen er i full drift. Deler av skoleaktiviteten er flyttet ut av
området. Det er gjort en foreløpig analyse av tomten og mulighetene for tilkomst.
Tilkomsten blir fra én side (sør). Skoleferiene må utnyttes slik at aktivitet som krever
tilkomst f.eks. fra nord styres til slike perioder.
Trang tomt innebærer logistikkmessige utfordringer:
Plass for kraner og manøvreringsarealer for mobilkraner
Plassering av brakkerigg og lagerområder
Mottaksplass ved varetransport
Parkering for byggeplass og skolen
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 50
Det er ved kalkulasjon av rigg og drift lagt inn gevinster pga. kortere byggetid og mer
rasjonell framdrift som følge av industrielt byggeri med høy grad av prefabrikasjon og
tidlig oppstart for tekniske fag. Dette forutsetter at logistikkmessige utfordringer løses
slik at gevinstene som ligger i industrielt byggeri kan hentes ut.
Det antas at "tak over tak"/telt ikke er nødvendig. Med diverse kompenserende tiltak
er erfaringene at massivtrekonstruksjoner tåler påkjenning fra regn og nedbør. Det er
viktig at fuktighet ikke bygges inn i konstruksjonene. Relativt raskt etter at taket er på
plass så vil det legges opp til at tekking utføres. På denne måten blir bygget raskt
lukket og opptørking etter eventuell nedbør vil skje gjennom byggeperioden. Forsiktig
oppvarming i starten vil være viktig. Rask produksjon på byggeplass er avhengig av at
en velger bort løsninger med telt. Riktige løsninger for å ivareta fuktig videre i
prosjektet vil derfor være viktig med dette som forutsetning.
9.3. BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER
9.3.1. GENERELT
Skisseprosjektet angir utstrakt bruk av massivtre og limtre. De to nederste planene
(plan underetasje og plan 1) ligger delvis under terreng og er utsatt for jordtrykk. Det
er foreslått at jordtrykksvegger utføres i betong. Dette både pga. statiske og
bygningsfysiske forhold (fukt/vann). Jordtrykkskrefter føres vertikalt fra fundamenter
og opp til dekker. Dekkene utføres som støpte dekker i disse områdene og dekkene vil
overføre laster sideveis til stabiliserende betongvegger som fører lastene ned i
fundament og grunn.
Prosjektet er forsøkt løst med et byggesystem tilpasset en mest mulig industrialisert
produksjon av massivtre og limtre på byggeplass. Dette ved å gjøre byggesystemet
enkelt og likt i alle etasjer. Pga. krevende romprogram med krav til store rom og
forskjellige romtyper med ulikt areal så er det i skisseprosjekt laget en løsning for
undervisningsdelen med lengre dekkespenn på 9,6 metere. Å benytte kortere spenn på
maks 7 meter vil være svært krevende og medføre liten grad av generalitet i prosjektet.
Det vil ifølge arkitekt være svært vanskelig å løse etasjene likt da romprogrammet
ikke gir anledning til dette. Undervisningsdelen av prosjektet er derfor løst med
utstrakt bruk av ribbe-elementer (massivtre-elementer skrudd og limt på
limtrebjelker).
Verkstedsdelen av prosjektet er foreslått løst mer tradisjonelt med et bæresystem med
søyler og dragere i limtre og med massivtre vegg- og takelementer mellom. Prosjektet
inneholder for øvrig også en utstrakt bruk av innvendige ikkebærende skillevegger i
massivtre. Omfang av dette er foreslått til å utgjøre ca. 80 % av det totale
innerveggsarealet, noe som vil bli avklart gjennom forprosjektet basert på kost-/
nyttevurderinger.
Romhøyden kan være avgjørende for montasjehastigheten på byggeplass. Det er pr. i
dag usikkert med vegghøyder > 3,0 meter. Dersom produsent kan produsere
veggelementer med maks. 3,4-3,6 meters bredde (les høyde) så bør absolutt
prosjektets romhøyder tilpasses dette. For øvrig så kan ribbe-dekkene plasseres i sin
helhet oppå veggene (ikke bare flensen) slik at en lavest mulig vegghøyde kan
benyttes.
For RIB skisseprosjekttegninger, se vedlegg.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 51
9.3.2. LASTFORUTSETNINGER
Nyttelaster settes i tråd med NS-EN 1991-1-1-1 (EC 1). For undervisningsbygg
benyttes kategori C i tabell NA 6.1 – brukskategorier og tabell NA 6.2 – nyttelaster på
gulv, balkonger, trapper i bygninger. Følgende er lagt til grunn i skisseprosjektet:
C1: Kontorer, undervisningsrom, leserom, resepsjoner ol: 3 kN/m2
C2: Auditorium, kantiner, ganger og fellesområder ol: 4 kN/m2
C3: Verkstedhaller, kommunikasjonsarealer i glassgård, bibliotek: 5 kN/m2
Det som må vurderes i forprosjektet er om en skal velge å legge kategori C2 med 4
kN/m2 til grunn for hele bygget, unntatt for verkstedhallene, auditoriet og biblioteket
der en må benytte C3 med 5 kN/m2. Dette medfører en større fleksibilitet ved
endringer eller ved senere justeringer/ombygginger (generalitet).
Krav til seismiske beregninger/jordskjelvbetraktninger er ikke vurdert i skisse-
prosjektet.
9.3.3. GEOTEKNISKE FORHOLD
Tidligere prosjekter og geotekniske rapporter (bl.a. for bygg K og G samt E/F) i
området viser at grunnen består av løsmasser av gradert materiale/ morene over fjell.
Koter på fjellnivå ligger såpass høyt i dette området at det sannsynlig vil bli
fjellsprengning på deler av prosjektet. Det er viktig at hele bygningskropper
fundamenteres likt og da fortrinnsvis på fjell eller sprengstein over fjell. Dette for å
unngå uønskede differensialsetninger. I hele byggegropa bør det derfor graves opp til
fjell og det må fundamenteres på fortrinnsvis komprimert fylling av sprengstein og
kult.
Grunnvannsnivå er ikke avklart men det antas at dette ligger under nivå for kote fjell.
9.3.4. FUNDAMENTERING
Fundamenter foreslås utført som sålefundamenter på avrettet shingel/kult,
tilfredsstillende frostisolert og drenert. Noe punktfundamenter vil bli aktuelt der søyler
kommer ned. Gulv på grunn av betong vil være med å stabilisere betongvegger utsatt
for jordtrykk. Det vil bli nødvendig med innstøpte stålplater i fundamenter og
kjellervegger for forankring av massivtrevegger og overføring av horisontalkrefter.
9.3.5. BÆRESYSTEM – UNDERVISNINGSFLØYER
Undervisningsdelen av prosjektet utføres som nevnt ovenfor med bruk av ribbe-
elementer i alle plan med spenn på 9,6 meter. Ribbe-elementene kan utføres som
større elementer med en bredde på fortrinnsvis 2,4 meter og produksjonen på
byggeplass vil derfor fortsatt kunne gå raskt. Bæresystemet følger samme systemet fra
taket og ned til fundament for å få mest mulig like elementer, et ryddig og enkelt
bæresystem, og dermed en enkel montasje.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 52
Det er en fordel, spesielt sett i et økonomisk perspektiv, at bæresystemet løses der
mest mulig innvendige vegger benyttes som bærende vegger. Prosjektet er derfor
forsøkt løst med plassering av innvendige massivtrevegger i de akser der bæring
kommer ned. Andel limtre i prosjektet reduseres dermed.
Utforming av bygningskroppene medfører at avkapp pga. skrå dekker og vegger så
godt som ikke er tilstede. Bygningskropper og bæresystem er fra arkitekt utformet
rektangulært.
I det store auditoriet vil spennet bli veldig langt. Dette er derfor løst ved bruk av
hovedbjelker i limtre som spenner på tvers av rommet. Massivtre-elementer med maks
spenn på 7 meter spenner mellom disse bærende limtrebjelkene. Overliggende
undervisningsrom med kortere spenn vil medføre at bjelkene i taket i auditoriet vil få
punktbelastning fra taket. Lydteknisk vil dekket mellom auditoriet og overliggende
undervisningsrom måtte løses spesielt da kravet her er strengt. Detaljer må vurderes i
forprosjektet og dette kan i verste fall påvirke andelen synlig tre i auditoriet.
Kravene (i VTEK) til dagslys i undervisningsdelen gjør at vi får et brutto/netto-forhold
på massivtre i ytterveggene som blir høyt. Dvs. andelen bortkapp blir høyt. Forslaget
fra arkitekt går derfor utpå at gjenværende massivtre i disse veggene forsøkes benyttet
som bærende deler, uten at en trenger limtre for å utføre forsterkning. Yttervegger i
massivtre vil anslagsvis i plan 1 ha en tykkelse på 140 mm, i plan 2 og 3 120 mm.
Senere detaljprosjektering vil avklare nødvendige dimensjoner.
Trapperomsvegger og veggskiver uten åpninger/vinduer, fortrinnsvis i yttervegger i de
nedre planene, vil bli benyttet for å avstive bygget for horisontale laster. I østbygget så
kan dette løses ved vegger i det sydvestre hjørnet. For vestbygget så kan sydveggen
benyttes i tillegg til innvendige skillevegger. Dette må vurderes ytterligere i
forprosjektet.
9.3.6. BÆRESYSTEM – VERKSTEDSDELEN
Verkstedsdelen er foreslått løst med bærende søyler og dragere i limtre som spenner
på tvers av lengderetninger på bygget og med c/c avstand på 7,5 meter. Lengden på
dragerne blir 16 + 8 meter. Søylene vil få en lengde på ca. 7,5 meter og disse vil i det
vesentligste bli forsøkt stabilisert/avstivet med bruk av påskrudde massivtrevegg-
elementer. Søyler beliggende fritt i haller må evet dimensjoneres for påkjørselslast.
Dragerne vil få dimensjoner på antatt (HxB) 300 x 1800 mm. Dette grunnet spenn på
16 meter. Kriterier for nedbøyning vil bestemme dimensjon. En mindre del av
verkstedhallene vil få en 2. etasje - "kubene" - med direkte utgang til glassgård i plan
2. Denne delen løses ved bruks av massivtredekker (antatt t=220 mm) som ligger på
bærende massivtrevegger i plan 1. Dekkene vil få utkraging ut mot hall.
Tak-elementene vil spenne kontinuerlig over to spenn med en produksjonslengde på
15 meter og bredde fortrinnsvis på 2,4 meter. Tykkelsen på takelementer antas å bli
180 mm, men dette er avhengig av påført egenlast.
9.3.7. BÆRESYSTEM - GLASSGÅRD/VESTIBYLE
Glassgård er tenkt løst med øvre del over tak på tilstøtende bygningskropper i en
glasskonstruksjon kombinert med sprosser/ rammer i limtre c/c 2,5 meter. Rammene
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 53
spenner ca. 8,4 meter mellom skillevegger til verkstedhaller og undervisningsfløyer. I
glassgården er det forøvrig gangområder og trapper i alle etasjer. Disse foreslås løset
ved bruk av massivtre-gulvelementer understøttet av søyle/dragersystem med
hensiktsmessig plassering.
Vestibyle løses med hoved- og sekundærbjelker samt søyler i limtre. Mellom disse
benyttes tynnere massivtre-takelementer.
9.3.8. LYD OG BRANN I FORHOLD TIL MASSIVTRE
Vegger og dekker som skal ha lydtekniske egenskaper må detaljprosjekteres basert på
krav fra RIAK. Massivtre og lyd er komplisert og er svært avhengig av omfang av
synlige overflater massivtre. Dette henger videre sammen med brannpåkjenning på
bærende bygningsdeler. Det er viktig at det utarbeides løsninger som ligger tettes opp
mot krav og at kravsreferanse i NS settes riktig. Oppleggsbetingelser/ knutepunkter og
detaljløsninger vil derfor bli svært viktig.
Det er ønskelig at alle lydtekniske og branntekniske veggskiller av massivtre skal ha
synlig overflate på en side. Dette medfører at alle slike skiller vil få en påforing på en
side avhengig av krav (48/73/98 mm + 1/2 lag gips). De lydtekniske kravene vil ofte
medføre at brannpåkjenning automatisk løses. Yttervegger som skal ha synlige
overflate må splittes i veggskiller som skal ha lydtekniske krav. Dette vil kunne få
betydning for montasjehastighetheten. Vertikalt må det benyttes sylomer/sylodyn i
opplegg der det skal være synlige overlater. Dette for å hindre lydsmitte i
massivtreelementene. Overflatestrategi i prosjektet vil bli svært viktig.
Bærende massivtrevegger må brannbeskyttes tilsvarende 60 minutter på en side. Slike
vegger vil erfaringsvis få en påforet løsning som tilnærmet er i tråd med de
lydtekniske kravene.
Når det gjelder dekker så er det mest krevende å løse trinnlydkravene i NS 8175. For
å tilfredsstille krav opptil R'w 52 dB/ L'nw 58 så må flytende golvløsninger benyttes.
Synlig massivtre i himling vil sette strengere krav til oppbygging. Dersom det er
strengere lydtekniske krav enn dette så må ytterligere tiltak vurderes. Sylomer/
sylodyn i knutepunkter vil kunne benyttes for å forsterke de lydtekniske egenskapene.
Løsning oppå dekkene vil påvirke lasten og dermed tykkelsen. Tynnere flenser på
ribbe-dekkene vil medføre mer omfattende tiltak.
9.4. VVS
VVS-anleggene ved Romsdal vgs. skal utformes i samsvar med Møre og Romsdal
Fylkeskommune sin kravspesifikasjon for VVS anlegg, og med henblikk på at skolen
skal ha status som passivhusnivå. Utover kravspesifikasjoner fra Møre og Romsdal
Fylkeskommune, skal gjeldende krav og regler for VVS anlegg følges. Der det velges
alternative løsninger skal dette tas inn i egen kravspesifikasjon for Romsdal vgs. og
godkjennes.
Det er i skisseprosjektet utført kostnadsberegninger for installasjonskostnader av VVS
anlegget, delvis basert på erfaringstall og overslagsberegninger.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 54
9.4.1. VA- OG SANITÆRANLEGG
Vannforsyningen kommer fra eksisterende kommunale ledninger. Spillvann og
overvannsledninger fra bygget samles og tilknyttes kommunale ledninger.
For det utvendige VA anlegget, er det i skisseprosjektet ikke sett på vurderinger av
omfang. Dette arbeidet vil starte opp i forprosjektet. Det er forøvrig opplyst fra Molde
kommune at det er liten kapasitet på eksisterende overvannsnett i området, og at det
derfor kan bli behov for fordrøyning av overvann.
9.4.2. SLOKKEANLEGG
Bygget skal utstyres med automatisk slokkesystem. Det er opplyst fra Molde
kommune at det er god kapasitet på eksisterende vannledninger i området, til å dekke
vann og trykkravet for nytt sprinkleranlegg.
9.5. EL-KRAFT
RIE vil komme inn i prosjektet fra forprosjektet. Størrelse på el.sjakter m.m. er fastsatt
i samarbeid med RIV som har RIE-kompetanse i sin organisasjon, El.kraft er i
skisseprosjektene kalkulert med std. arealpriser.
9.6. TELE OG AUTOMATISERING
Automatisering inngår i RIV. Se kapittel 4 ventilasjonskonsept. RIE vil komme inn i
prosjektet fra forprosjektet. RIE-poster er i skisseprosjektene kalkulert med std. areal-
priser.
9.7. ANDRE INSTALLASJONER
Dette er bl.a. heisanlegg. Andre installasjoner er i skisseprosjektene kalkulert med std.
arealpriser.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 55
10. INVENTAR OG UTSTYR
10.1. INNLEDNING:
Det ble i løpet av høsten 2013 foretatt en registrering av byggutstyr, lister over nye
investeringer, flytting eller avhending av eksisterende utstyr samt vurdering av nytt
inventar. De ulike faggruppene/faglærere registrerte og foretok en nærmere vurdering
av eksisterende utstyr samt behov for nytt utstyr.
Brukerne har innhentet kostnader for innkjøp av nytt utstyr, IARK har utarbeidet
kostnadskalyler for brukerutstyr med utgangspunkt i nye innkjøp.
Alle rommene er definert i forhold til areal i dRofus. Registreringen av inventar og
utstyr i dRofus vil bli gjennomført i forprosjektet.
10.2. GJENBRUK:
Det er utarbeidet lister for «Behov for nytt byggrelatert utstyr» og «Eksisterende utstyr
vi ønsker å ta med videre».
Graden av gjenbruk skal vurderes fortløpende og i tett samspill med budsjettrammer
og prosjektets fysiske utforming.
Erfaring fra tilsvarende prosjekter viser at registrering og omplassering av
eksisterende møbler til nytt bygg kan være svært tid- og ressurskrevende, og med
uheldige kompromisser både for arealutnyttelse, funksjonalitet og estetikk.
Det vil derfor være hensiktsmessig å vurdere gjenbruk av inventar og utstyr underveis
og i sammenheng med det nye byggets organisering og utforming.
Endel utstyr og løsøre vil naturligvis kunne gjenbrukes, og registrering av dette skal
gjøres i kommende fase.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 56
11. LIVSSYKLUSKOSTNADER – LCC OG FDVU
Drift er et av kriteriene i prosjektet. Fokus på området gjelder:
Renhold
Energi
Drift og vedlikehold
Disse 3 områdene er hovedpunktene i LCC analyser, og viktig styringspunkter i
prosjektering. Dette er sentralt i prosjektet, og beskrives gjennom LCC vurderinger.
I skisseprosjektet er identifisert en rekke forhold som det skal jobbes med i
forprosjektet med betydning for drift og vedlikehold, se tabell 11.
Sjekkpunkt Kommentar
Omfang av automatikk i
klimaanlegg
- Automatiske
luker/vinduer
- Spjeld
Ett av de områdene som FDV-gruppa har spilt inn.
Ventilasjon baseres i større grad på CAV og ikke VAV.
Dette er innarbeidet i foreløpige styringsstrategier.
Strategier vil bli videre bearbeidet i forprosjekt.
Videre er antall automatisk åpningsbare vindu vurdert
kritisk i relasjon til mulighet for reduksjon, og antall er
redusert vesentlig.
Komponentkvaliteter Industrikvaliteter innarbeides i anbudsmateriale
Hyllefaktor
Romhøyder Utfordring å oppnå romhøyder på maks 3 m med konsept.
Materialbruk generelt LCC-vennlige materialer. Prosjekteringsanvisningene
Utvendig kledning, type
og detaljer
Utforming av
inngangsparti
Forbindelse mellom
byggene Innvendig forbindelse gunstig mht. renhold
Gatevarme ved
inngangsdørene Mindre behov for strøing gunstig for renhold
Klart definerte skitten/ren
sone Verkstedene
Avfallsløsninger
Utforming av uteområder F.eks. eliminere snarveier over gress-/plantearealer
Tilrettelegge for snørydding og –deponier
Tabell 11.Sjekkpunkt LCC i forprosjekt.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 57
12. TID. FRAMDRIFT FORPROSJEKT
Det er utarbeidet en framdriftsplan for forprosjektet med to alternative beslutningsløp:
Alternativ 1 med behandling av forprosjektet i Fylkestinget 14. oktober 2014
Frist for overlevering av forprosjektet til byggherren 8. august
Alternativ 2 med behandling av forprosjektet i Fylkestinget 9. desember 2014
Frist for overlevering av forprosjektet til byggherren 14. oktober
I begge alternativene forutsettes at hovedarbeidet i forprosjektet avsluttes før ferien
dvs. ca. 20. juni. Forskjellen mellom alternativene ligger i tiden som settes av til
skriving av rapport, kalkyler, usikkerhetsvurderinger og kvalitetssikring. Hvis en
forutsetter at tverrfaglige prosesser stanser opp i ferieperioden (ca 20. juni til 15.
august), må arbeidet med rapport m.m. i alternativ 1 starte lenge før hovedarbeidet
med forprosjektet er ferdig.
Tverrfaglig kontroll fra juni til rapporten leveres 8. august er erfaringsmessig ikke
mulig å gjennomføre. Det er et svært omfattende arbeid som skal gjøres, med stort
innslag av detaljprosjektering i forprosjektfasen, som betyr at kan være noe
optimistisk å forutsette at det ordinære forprosjektarbeidet er helt ferdig til ferien. Vi
må også legge til at viktige fag som RIE og ITB ikke starter sitt arbeid før i disse
dager. Forprosjektet er i utgangspunktet ikke særlig forsinket, men noen uavklarte
forhold har medført at arkitektens etasjeplaner ikke er ferdig. Dette har igjen fått
konsekvenser for andre fag som skal bruke disse tegningene som grunnlag. Andre fag
sin oppstart med tegninger har altså blitt forsinket. Det kan også nevnes at
forprosjektet på mange andre områder er på plan, på noen også foran plan.
Prosjekteringsgruppens er anbefaling er at forprosjektet leveres i oktober og behandles
av Fylkestinget i desember 2014. Den viktigste årsaken til forskyvningen er
sammenhengen mellom ferieperioden og møtefrekvensen til Fylkestinget.
Pga. prosjekteringens teknologiske plattform vil en stor del av forprosjektet være på
nivå detaljprosjektering. Hvis en forutsetter at detaljprosjekteringen forutsetter mens
forprosjektet er til behandling hos byggherren, viser foreløpig framdriftsplan følgende
milepæler:
Kontrahering første halvår 2015
Riving bygg C, D og H våren 2015
Rigging, graving og sprengning fra ca 1. juni 2015
Byggefase fra september 2015 til mai 2017
Riving bygg A og B sommeren 2017
Sluttføring utomhusarbeider sommer/høst 2017
Framdriftsplan utarbeides i forprosjektet.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 58
13. ØKONOMI – VURDERINGER OG TILRÅDINGER
13.1. KOSTNADSBILDE
Skisseprosjektet er kalkulert med kalkulasjonsprogrammet Calcus (Norsk Prisbok
2013) unntatt konto 3 VVS og 7 Utomhus som er kalkulert hhv. av RIV og LARK
basert på egne erfaringstall.
Skolen er kalkulert parallelt for konseptet og for tradisjonell løsning dvs. uten
massivtre og low-tech. I kostnadsoppstillingen er kun vist differansen mellom
konseptet og tradisjonell løsning.
For kalkyle på to-sifret nivå, se vedlegg 5. Finanskostnader og prisstigning er ikke
medtatt.
Konsept Differanse fra
tradisjonell
1 Felleskostnader 29.029.000 -5.710.000
2 Bygning 131.751.000 10.293.000
3 VVS 25.978.000 -5.838.000
4 Elkraft 20.179.000
5 Tele og automatisering 8.259.000 220.000
6 Andre installasjoner 1.794.000
HUSKOSTNAD 216.990.000 -1.034.000
7 Utendørs 19.343.000
ENTREPRISEKOSTNADER 236.333.000 -1.034.000
8 Generelle kostnader 40.268.000 40268000
9 Spesielle kostnader 103.525.000 -259.000
Forventet tillegg (P50) 40.683.000
PROSJEKTKOSTNAD inkl. mva (P50) 420.809.000 -1.293.000
Tillegg for margin (P85) 27.184.000
PROSJEKTKOSTNAD inkl. mva (P85) 447.993.000
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 59
13.2. USIKKERHETSVURDERINGER
Prosjekteringsgruppen har gjennomført en usikkerhetsanalyse av kostnadene for
nybyggene ved Romsdal VGS. Usikkerhetsanalysen er av typen Trinnvis kalkulasjon,
som er en systematisk prosess for å bearbeide prosjektinformasjon for å tilegne seg et
bedre grunnlag for planlegging, beslutninger og styring av usikkerhet i prosjektet.
Usikkerhetene har blitt gjennomgått med prosjekteringsgruppen i et eget møte der
størrelsen på de ulike usikkerhetene ble diskutert og justert i fellesskap. Resultatet av
analysen er en P50- og P85-verdi, som hhv. representerer 50 % og 85 % sannsynlighet
for at prosjektet kan gjennomføres innen angitt kostnad. Nærmere utredning om P50-
nivå eller P85-nivå blir en del av forprosjektet. Det gjennomføres da en ny
usikkerhetsanalyse basert på detaljeringsnivå forprosjekt. Vi anbefaler at P50-nivå
legges til grunn som kostnadsramme og foreløpig styringsmål, med tillegg for
opsjoner nevnt nedenfor.
For mer informasjon angående usikkerhetsanalysen, se vedlegg 6 – Rapport
Usikkerhetsanalyse.
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 60
13.3. OPSJONER
Skisseprosjektet inneholder flere tiltak som ikke er tatt med i den ordinære kalkylen
men som medtas som opsjoner dvs. valg som byggherren kan foreta.
Det er viktig at prosjekteringsgruppen raskt får mandat for hva som skal medtas i
forprosjektet:
Tiltak Beskrivelse Kalkyle
(prosjekt-
kostnad)
1. Flere lærerarbeids-
plasser
Økning av antall lærerarbeidsplasser fra
3x20 til 3x24 (vist løsning gir rom for
3x28). Økt areal 133 m2 brutto.
Se egne tegningsvedlegg
3.300.000
2. Innebygget gang til
bygg G og K
Som vist på skisseprosjekttegninger 3.970.000
3. Innebygget bru til
bygg E
Som vist på skisseprosjekttegninger 2.930.000
4. Takterrasse over
vestibyle
Som vist på skisseprosjekttegninger
- Ekstra bru i glassgård
- Ekstra ytterdører
- Tremmegolv, rekkverk m.m.
1.200.000
5. Heis i bygg G Dagens heis dekker har utdatert størrelse
(mht. universell utforming)
-
6. Energiforsyning til
eksisterende bygg
Dagens fyrsentral og infrastruktur mellom
byggene må rives som en følge av
prosjektet. Ny energiforsyning må
etableres.
-
7. Oppgradering av
varmeanlegg i
eksisterende bygg
Usikkert omfanget. Sannsynligvis må
vanntemperatur heves ("spisses") deler av
året
-
8. Riving bygg A og B
og utomhusarbeider i
vest/nord
Ikke med i ramme i flg. byggherren.
Utomhuskalkylen er skjønnsmessig delt i
samråd med LARK
18.300.000
9. Parkeringsanlegg
under tak
Kalkyle fra LARK 7.080.000
Romsdal videregående skole
Skisseprosjekt
10. april 2014 Side 61
VEDLEGG
1. Arkitekttegninger med lister over romarealer
2. Alternative arkitekttegninger (tilhører opsjon 1 - flere lærerarbeidsplasser)
3. RIB konstruksjonstegninger massivtre
4. Utomhusplan
5. Kalkyle to-sifret nivå
6. Rapport usikkerhetsvurderinger
REFERANSER
1. Utviklingsplan Romsdal vgs 2011
2. Mulighetsstudie
3. Byggeprogram Btr 2 - K104
4. Areal- og funksjonsprogram
5. Konsept
6. Styringsdokument v1
7. Analysedokument november 2013