Download - Etikk for økonomifag til isuu
7
Innhold
kapittel 1 etikk, økonomi og ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13Nettverk og nettverksteori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
Instrumentelt perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15Nettverksperspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
Utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17Mekanisk eller organisk virkelighet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Mekanisk virkelighetsoppfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20Organisk virkelighetsoppfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
Et globalt, frivillig nettverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26Økonomi som moralvitenskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31Samspillet mellom økonomi, natur, individ og samfunn . . . . . . . . . . . . . . . . 33Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37
Eksempel på etiske forbrukervalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38
0000 Primus League Alpha.book Page 7 Monday, April 22, 2013 2:59 PM
Foreløpig utgave
© Gyldendal Norsk Forlag 2013
innhold
8
kapittel 2 teorier om etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42Konsekvensetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43Utilitarisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44
Etisk egoisme versus utilitarisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46Kritikk av konsekvensetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47
Handling ut fra andre motiver enn maksimal nytte . . . . . . . . . . . . . . . . . 47Den naturalistiske feilslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47Hvem skal trekkes inn i nyttevurderingen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48Vanskelig å måle nytte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48Diskontering av fremtidig nytte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49Prioritere nytte fremfor andre verdier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49
Pliktetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49Immanuel Kant og det kategoriske imperativ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51Kritikk av pliktetikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52
Forutsetter vilje til fornuft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52Moralnormer bestemmes av det enkelte individ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52Lite konkrete normer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53Normkonflikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53Kan føre til uønskede konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54Er basert på et antroposentrisk perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54
Dygdsetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54Kritikk av dygdsetikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56Dialogetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56Sterke og svake vurderinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57Dialogetikk i praksis – Diskursetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58Kritikk av diskursetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60Etiske vurderinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60Analyseverktøy basert på nytteetikk og pliktetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61Eksempler på pliktetisk analyse innenfor økonomi og ledelse . . . . . . . . . . . 63Konsekvensetisk analyse av problemstillinger
innenfor økonomi og ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67
Eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68
0000 Primus League Alpha.book Page 8 Monday, April 22, 2013 2:59 PM
Foreløpig utgave
© Gyldendal Norsk Forlag 2013
innhold
9
kapittel 3 etikk og menneskesyn i økonomisk teori . . . . . 70
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70Klassisk økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71
Etisk egoisme og den usynlige hånd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72John Stuart Mill og «The economic man» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72
Konsekvensetikk og klassisk økonomisk teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75Neoklassisk økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75
Den marginalistiske revolusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76Alfred Marshall og «The Social Man» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76
Utilitarisme og neoklassisk økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77Økologisk økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78Dygdsetikk og det økologiske menneske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79Kretsløpsøkonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80Fra lineære til sirkulære verdikjeder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82Fra konkurranse til samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84Fra verdimonisme til verdipluralisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85Grunnleggende endringer fremfor symptombehandling . . . . . . . . . . . . . . . 87Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89
Eksempel på etiske forbrukervalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90
kapittel 4 globalisering, multinasjonale bedrifter og globalt ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92Globalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93
Hva er globalisering? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93Drivkrefter bak globalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95
Kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96Frihandel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97
Multinasjonale selskaper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97Globale prinsipper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98
Menneskerettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98Verdenserklæringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98Spesialkonvensjoner – frihet eller tvang? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99
Bærekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101Brundtland-rapporten – bærekraftig utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101
Svak og sterk bærekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102Hva er et bærekraftig samfunn? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103Frivillige nettverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104Agenda 21 og partnerskapsavtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110
Eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111
0000 Primus League Alpha.book Page 9 Monday, April 22, 2013 2:59 PM
Foreløpig utgave
© Gyldendal Norsk Forlag 2013
innhold
10
kapittel 5 bedriftens samfunnsansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113Hva betyr det å ta samfunnsansvar? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114ISO og samfunnsansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116Samfunnsansvar og bærekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118Faktorer som påvirker bedriftens samfunnsansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118The Shareholder Perspective – Milton Friedman . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120Stakeholder-teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122Samfunnsansvar integrert i bedriftens verdigrunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123To perspektiver på bedriftens samfunnsansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124Ansvarspyramiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125
Økonomisk ansvar (påkrevet) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126Juridisk ansvar (påkrevet) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126Etisk ansvar (forventet) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126Filantropisk ansvar (ønskelig) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127
Den tredelte bunnlinje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129Drivkrefter bak samfunnsansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131Implementering av samfunnsansvar: 7 prinsipper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132
1. Ansvarlighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1322. Åpenhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1323. Etisk atferd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1324. Respekt for interessentenes interesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1335. Respekt for rettssamfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1336. Respekt for internasjonale atferdsnormer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1337. Respekt for menneskerettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133
Rolle/ansvarsmatrisen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134Samfunnsansvar og strategi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135
Eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136
0000 Primus League Alpha.book Page 10 Monday, April 22, 2013 2:59 PM
Foreløpig utgave
© Gyldendal Norsk Forlag 2013
innhold
11
kapittel 6 bedrifters miljøansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138
Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138Miljøledelse – samspillet mellom økonomi og natur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139Hvorfor miljøledelse? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140Juridisk begrunnelse for økte miljøkrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142Politisk begrunnelse for økte miljøkrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142Økonomisk begrunnelse for økte miljøkrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143Det lovpålagte miljøarbeidet i bedriftene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144Miljøledelsessystemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145
Hva er et miljøledelsessystem? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145Eksempler på miljøledelsessystemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147
ISO-standarder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147EMAS – Eco-Management and Audit Scheme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149Miljøfyrtårn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150
Miljømerking av produkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151Miljø i bygg og anleggssektoren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152Eksempler på produktmerker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153
EPD – miljødeklarasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153Svanemerket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154Ø-merket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154
Rapportering og dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155Klimakvoter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157Mer om ISO-standarder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158
ISO 14 001 Miljøstyringssystemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158ISO 14 004 Miljøstyringssystemer – Generelle retningslinjer
om prinsipper, systemer og understøttende teknikker . . . . . . . . . . . . 159ISO 14 040 Miljøstyring – Livsløpsvurdering – prinsipper og rammeverk . . 159ISO 14 044 Miljøstyring – Livsløpsvurdering – krav og retningslinjer . . 159ISO 14 063 Miljøstyring – Miljøkommunikasjon –
retningslinjer og eksempler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160ISO 19 011 Retningslinjer for revisjon av systemer for kvalitets-
og/eller miljøstyring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161
Eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162
0000 Primus League Alpha.book Page 11 Monday, April 22, 2013 2:59 PM
Foreløpig utgave
© Gyldendal Norsk Forlag 2013
innhold
12
kapittel 7 verdibasert ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165Ledelse, etikk og samfunnsoppdrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167Ledelse og bærekraftige samfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173Ledelse og utilsiktede konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176Ledelse og verdikonflikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178Ledelse og autentisitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181Nettverksteori og dialog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184Dialogfilosofi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185Dialogiske prosesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187Kafédialog som ledelsesverktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195
Eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197
kapittel 8 oppsummering med blikk for etiske utfordringer i fremtiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200Tre hovedutfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202Fra kvantitativ vekst til kvalitativ utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205Konsekvenser for ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208
litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211
stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214
navneregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218
0000 Primus League Alpha.book Page 12 Monday, April 22, 2013 2:59 PM
Foreløpig utgave
© Gyldendal Norsk Forlag 2013
113
[start kap]
kapittel 5
Bedriftens samfunnsansvar
InnledningI dette kapitlet skal vi ta for oss begreper og prinsipper med relevans for sam-
funnsansvar og diskutere hvordan de kan omsettes til praktisk handling.
Målet er å utvikle kunnskap om hvordan bedriftene kan ta hensyn til samfun-
nets interesser i vid betydning. Det vil si at bedriftene også skal bidra til en
bærekraftig utvikling i naturen. Det å ta hensyn til det samfunnet bedriften
virker i, og til innvirkningen på miljøet, vil i økende grad bli en viktig del av
bedriftslederes hverdag. Dette er delvis en refleksjon over den økende erkjen-
nelsen av behovet for å sikre sunne økosystemer, sosial likhet og god organi-
sasjonsstyring. På lang sikt vil graden av suksess i næringslivet avhenge av at
bedriftene tar hensyn til de lokale, regionale og globale økosystemene.
I dette kapitlet blir følgende temaer behandlet:
Samfunnsansvar
Stakeholder-teori
Ansvarspyramiden
Den tredelte bunnlinjen
Samfunnsansvar og strategi
0000 Primus League Alpha.book Page 113 Monday, April 22, 2013 2:59 PM
Foreløpig utgave
© Gyldendal Norsk Forlag 2013
kapittel 5
114
Interessen for bedriftenes samfunnsansvar er økende. Det er det flere
årsaker til. Kunnskap om hvordan ulike aktiviteter påvirker omgivelsene, er
én forklaring. En annen forklaring er at økt tilgang på informasjon om
bedriftenes handlemåter både i Norge og i utlandet har ført til hyppigere
omtale av negative hendelser i media. En tredje forklaring er at aktørene på
markedet, for eksempel leverandører, kunder, långivere og konkurrenter,
vektlegger samfunnsansvar mer enn tidligere.
Selv om det er stor variasjon i hvordan samfunnsansvar blir praktisert, er
det i dag en klar tendens til at bedrifter, offentlige etater og organisasjoner blir
stadig mer bevisst behovet for og fordelene ved samfunnsansvarlig ledelse. Det
er derfor viktig å gi begrepet samfunnsansvar et så konkret og meningsfullt
innhold at det uten for store problemer kan omsettes i praktisk handling.
Hva betyr det å ta samfunnsansvar?Innledningsvis kan vi si at samfunnsansvar innebærer at bedriftenes strategi
og praktiske handlinger tar hensyn til hva som er lønnsomt, hva som tjener
samfunnets interesser, og hva som bidrar til bærekraftige økosystemer.
Bedriftens samfunnsansvar er den norske betegnelsen for det engelske
begrepet Corporate Social Responsibility (CSR). Bedriftens samfunnsansvar
kan defineres som bedriftens sosiale og miljømessige ansvar. Praktisering av
CSR i den daglige virksomheten er frivillig, men alle bedrifter er pliktige til å
overholde eksisterende lover og regler i det landet man opererer i.
0000 Primus League Alpha.book Page 114 Monday, April 22, 2013 2:59 PM
Foreløpig utgave
© Gyldendal Norsk Forlag 2013
bedriftens samfunnsansvar
115
Det finnes imidlertid ingen allment akseptert definisjon av hva CSR inne-
bærer. Følgende beskrivelser eller argumenter går igjen i de ulike definisjo-
nene av bedriftens samfunnsansvar:
Bedriften har et ansvar som går ut over å tjene penger på produksjon og
salg av varer og tjenester.
Bedriften har ansvar for å bidra til å løse samfunnsrelaterte problemer,
spesielt de som bedriften har vært med på å forårsake.
Bedriftens ansvarsområde overskrider eiernes interesser.
Bedrifter har innvirkning på mer enn rene markedstransaksjoner.
Bedriften er forankret i verdier som overskrider rene økonomiske vurde-
ringer.
Spørsmål til ettertankeGi eksempler på bedrifter som tar samfunnsansvar gjennom forbe-
dring av produkt- eller tjenestetilbudet.
Gi eksempler på bedrifter som bruker en del av overskuddet til gode
formål.
Hvilken type tiltak mener du er viktigst?
0000 Primus League Alpha.book Page 115 Monday, April 22, 2013 2:59 PM
Foreløpig utgave
© Gyldendal Norsk Forlag 2013
kapittel 5
116
Figur 5.1 Eksempler på definisjoner av CSR
ISO og samfunnsansvarISO er en verdensomspennende sertifiseringsorganisasjon som har utgitt en
rekke standarder som er vel definert og internasjonalt akseptert som kvalitets-
sikringsstandarder. I Norge er det Norsk Standardiseringsforbund som ivare-
tar rettighetene til ISO. I 2010 kom det en ISO standard (NS-26 000: 2010)
Kotler and Lee (2005, p.3)
Corporate social responsibility is a commitment to improve community wellbeing through discretionary business practices and contributions of corporate resources.
(Harvard Kennedy School of Government)
We define corporate social responsibility strategically. CSR encompasses not only what companies do with their profits, but also how they make them. It goes beyond philanthropy and compliance and addresses how companies manage their economic, social, and environmental impacts, as well as their relationships in all key spheres of influence: the workplace, the marketplace, the supply chain, the community, and the public policy realm.
(Business for Social Responsibility)
Operating a business in a manner that meets or exceeds the ethical, legal, commercial, and public expectations that society has of business.
Wikipedia CSR is a concept whereby organizations consider the interests of society by taking responsibility for the impact of their activities on customers, suppliers, employees, shareholders, communities and other stakeholders, as well as the environment. This obligation is seen to extend beyond the statutory obligation to comply with legislation and sees organizations voluntarily taking further steps to improve the quality of life for employees and their families as well as for the local community and society at large.
(Hohnen and Potts, 2007)
CSR should be seen as the way that firms – working with those most affected by their decisions (often called "stakeholder") – can develop innovative and economically viable products, processes and services within core business processes, resulting in improved environmental protection and social conditions.
Working definition, ISO 26000 Working Group on Social Responsibi-lity, Sydney, February 2007 (Hohnen and Potts, 2007)
Social responsibility (is the) responsibility of an organisation for the impacts of its decisions and activities on society and the environment through transparent and ethical behaviour that is consistent with sustainable development, and the welfare of society; takes into account the expectations of stakeholder; is in compliance with applicable law and consistent with international norms of behaviour; and is integrated throughout the organisation.
Angelidis and Ibrahim (1993) in Brønn 2001
Corporate social actions whose purpose is to satisfy social needs.
DEFINITIONS OF CORPORATE SOCIAL RESPONSIBILITY (CSR)
0000 Primus League Alpha.book Page 116 Monday, April 22, 2013 2:59 PM
Foreløpig utgave
© Gyldendal Norsk Forlag 2013
bedriftens samfunnsansvar
117
som gir veiledning i hvordan samfunnsansvar kan implementeres i bedrifter
og organisasjoner.
Veiledningen definerer samfunnsansvar som noe mer enn det å sikre lønn-
som drift og det å gi penger til gode formål (filantropi). Formålet er å hjelpe
bedrifter og organisasjoner til å gå lenger enn loven krever i arbeidet med å
bidra til bærekraftig utvikling.
Samfunnsansvar blir av ISO definert som det ansvar en organisasjon har
for innvirkningen av dens beslutninger og aktiviteter (produkter, tjenester og
prosesser) på samfunn og miljø, og som utøves ved å utvise åpen og etisk
atferd som
bidrar til bærekraftig utvikling, herunder helse og velferd i samfunnet,
tar hensyn til forventningene fra interessenter,
er i samsvar med gjeldende lov og forenelig med internasjonale atferds-
normer, og
er integrert i hele organisasjonen og praktiseres i organisasjonens alle
forhold som organisasjonen utøver innenfor sin innflytelsessfære (NS-
ISO 26 000, s. 4).
For å unngå at samfunnsansvar ikke bare blir tomme ord på bedriftenes
hjemmesider, må bedriftene i tillegg til kunnskap ha vilje til å implementere
samfunns- og miljømessige forhold i strategiske planer og daglige beslutninger
og handlinger. Økt fokus på samfunnsansvar fører til at bedriftene i tillegg til
å kjenne til hvilke lover som gjelder på ulike områder og i forskjellige land,
også må skaffe seg oversikt over hvilke etiske normer og verdier som er
International Organization for Standardization (ISO) er en inter-
nasjonal standardiseringsorganisasjon som utgir standarder innenfor
en rekke områder. «ISO» kommer fra det greske ordet for «lik» og er
ikke et akronym for organisasjonens navn.
0000 Primus League Alpha.book Page 117 Monday, April 22, 2013 2:59 PM
Foreløpig utgave
© Gyldendal Norsk Forlag 2013
kapittel 5
118
sentrale i de markedene de operer i. Samfunnsansvar forutsetter dermed økt
bevissthet om både juridiske og etiske rammebetingelser for bedriftens funk-
sjon og rolle i samfunnet.
Samfunnsansvar og bærekraftSamfunnsansvar og ansvar for å bidra til bærekraftig utvikling blir ofte brukt
synonymt, det vil si at det i liten grad blir presisert hva som skiller disse to
begrepene fra hverandre. Bærekraftig utvikling betyr et krav om at nåtidens
behov må tilfredsstilles innenfor økologiske rammebetingelser som sikrer at
fremtidige generasjoner ikke får redusert sine muligheter til å få oppfylt sine
behov. Vi kan dermed konstatere at bærekraftig utvikling har tre gjensidig
avhengige dimensjoner: økologi, samfunn og økonomi. For å løse fattigdoms-
krisen må økonomisk utvikling baseres på sosial rettferdighet og økologiske
rammebetingelser.
Faktorer som påvirker bedriftens samfunnsansvarFør vi går videre, slår vi fast en nærmest selvsagt oppdagelse. Alle bedrifter,
store og små, er avhengige av input fra samfunnet i form av kapital og
arbeidskraft samtidig som bedriftene påvirker omgivelsene gjennom de
varene og tjenestene de produserer og tilbyr på markedet. Bedriftene er også
avhengige av tilførsler av ressurser hentet fra naturen. Gjennom de enkelte
stadiene i verdikjeden skapes det avfall og restprodukter som tilbakeføres til
naturen, ofte i form av forurensning. På denne måten påvirker privat og
offentlig næringsliv både natur og samfunn. På grunn av økende internasjonal
handel er virkningene ikke avgrenset til den regionen bedriften er plassert i,
andre regioner i fjerntliggende land blir også berørt. Det er ikke uvanlig at
bedrifter i Norge får råvarer og halvfabrikata fra land i Afrika eller Asia.
0000 Primus League Alpha.book Page 118 Monday, April 22, 2013 2:59 PM
Foreløpig utgave
© Gyldendal Norsk Forlag 2013
bedriftens samfunnsansvar
119
I konfeksjonsbransjen er det for eksempel vanlig at deler av produksjonen
plasseres i land der kostnadsnivået er mye lavere enn hos oss. Et annet eksempel
er at kraftfôr til landbruket importeres fra land i Sør-Amerika. Produkter som
er produsert i Norge, selges også over et stort internasjonalt marked. Vi kan
dermed slå fast at norske bedrifter er blitt en integrert del av en globalisert
økonomi. Denne utviklingen har både positive og negative sider. Når marke-
dene blir større, øker også mulighetene for økt omsetning og fortjeneste, og
samtidig skapes det verdifulle arbeidsplasser i lokalsamfunn der norske
bedrift etablerer seg i utlandet. Dersom arbeiderne tilbys lave lønninger og
helseskadelige arbeidsforhold, kan det også ha negative bivirkninger. Dersom
produksjonen flyttes til land uten strenge miljøkrav, kan resultatet bli økt
negativ innvirkning på miljøet.
Den økte interessen for problemstillinger i tilknytning til bedriftens sosiale
ansvar (CSR) kan forstås som en reaksjon mot at bedriftene ensidig prioriterer
aksjeeiernes lønnsomhetskrav foran miljø- og samfunnsansvar.
Temaer som menneskerettigheter, miljø, forbrukervern og bekjempelse av
korrupsjon og bestikkelser er fokusområder for mange bedrifter i dag. For
mange bedrifter er det å vise samfunnsansvar et virkemiddel til å styrke sin
posisjon på markedet, men det handler også om mer enn å bygge bedriftens
omdømme overfor kunder, leverandører og egne ansatte. Samfunnsansvar
kan være noe som ligger til grunn for bedriftens grunnleggende visjoner og
strategier og er uttrykk for dens ansvar som samfunnsaktør. Vi kan dermed si
at lover og regler, endringer i markedets holdninger og økt fokus på etiske
verdier til sammen har ført til økt fokus på bedriftens samfunnsansvar.
Spørsmål til ettertankePå hvilken måte kan bedrifter som flytter produksjonen til lavkostland
med svake miljøkrav, ta samfunnsansvar?
0000 Primus League Alpha.book Page 119 Monday, April 22, 2013 2:59 PM
Foreløpig utgave
© Gyldendal Norsk Forlag 2013
kapittel 5
120
Figur 5.2 Ulike perspektiver på samfunnsansvar
Hva samfunnsansvar betyr, endrer seg i takt med forventningene i et sam-
funn i en bestemt tidsperiode. Et mulig svar er at bedriften tar ansvar gjen-
nom å maksimere overskuddet. På den måten bidrar den til samfunnet med
arbeidsplasser, skattepenger, varer og tjenester. Et annet svar er at sam-
funnsansvar først og fremst er knyttet til filantropiske aktiviteter. Det vil si å
bruke en del av overskuddet til å støtte opp om samfunnsnyttige tiltak som vel-
dedige organisasjoner, lokale kulturtiltak og idrettslag.
The Shareholder Perspective – Milton Friedman
Det verken er eller kan være forskjell mellom det å drive en lønnsom bedriftog det å drive sosialt ansvarlig, fordi sosialt ansvar innebærer å sørge for høyestmulig profitt.
Milton Friedman
Milton Friedman var talsmann for at bedriftenes viktigste oppgave var å sikre
eierne maksimal avkastning på investert kapital. Friedman hevdet i sin
berømte artikkel fra 1970 at bedriftenes eneste samfunnsansvar var å sørge
for aksjeeiernes interesser. Slagordet var: The business of business is business.
Friedman var med andre ord en viktig representant for ny-klassisk økonomi,
som vi omtalte i kapittel 3.
Bedriftenssamfunnsansvar
Markedetspreferanser
Etiskbegrunnelse
Lover ogregler
0000 Primus League Alpha.book Page 120 Monday, April 22, 2013 2:59 PM
Foreløpig utgave
© Gyldendal Norsk Forlag 2013
bedriftens samfunnsansvar
121
Bedriftenes samfunnsansvar blir da å øke profitten (shareholder value),
dette vil så igjen bli det beste for samfunnet helhetlig sett. Bedriftsledere
i aksjeselskaper og lignende selskaper som gir gaver til gode formål, visse
sponsorater som ikke kan begrunnes ut fra en økonomisk profittmålsetting,
bør kunne forklare hvorfor ledelsen skal bestemme dette og ikke
aksjonærene (eierne av bedriften). Det vil si at man ikke kan gi bort andres
penger sånn uten videre.
Friedmans syn forutsetter at profittmotivet (mest mulig utbytte til eierne) er
det viktigste insentivet for å oppnå en høyest mulig effektivitet. Med økono-
misk lønnsomhet forstår vi den positive forskjellen mellom inntekter og
kostnader. Salgsprisen på et produkt må over tid være høyere enn de samlede
produksjonskostnadene.
I ettertid har mange stilt spørsmål ved hvilke betingelser som må være til
stede for at økonomisk lønnsomhet skal bidra positivt til oppnåelse av priori-
terte målsettinger av individuell og samfunnsmessig karakter. Problemene
oppstår når de økonomiske målene overskygger alle andre hensyn. Friedman
har også selv modifisert sitatet ovenfor ved å komme med en tilføyelse som
innebærer at bedriftene er nødt til å underordne seg gjeldende lover og de
etiske normene som gjelder i samfunnet. Konklusjonen må bli at økonomiske
lønnsomhetsbetraktninger må ses i sammenheng med andre verdier og mål-
settinger dersom det samlede resultatet skal være til det beste for bedrift,
individ, samfunn og natur. Det finnes mange gode grunner til at det verken
eksisterer en entydig eller nødvendig sammenheng mellom det som gir den
Milton Friedman (1912–2006) var en amerikansk økonom. Han er
kjent for å være en sterk tilhenger av en fri markedsøkonomi. Fried-
man argumenterte for større frihet for enkeltmennesket. Han mente
at myndighetene i alle vestlige land, også USA, dominerer det økono-
miske livet for mye.
0000 Primus League Alpha.book Page 121 Monday, April 22, 2013 2:59 PM
Foreløpig utgave
© Gyldendal Norsk Forlag 2013
kapittel 5
122
høyeste profitten for den enkelte aktør, og det som bidrar til de beste felles-
skapsløsningene. Det er heller ikke gitt at det som er lønnsomt på kort sikt, vil
tjene de langsiktige interessene.
Stakeholder-teoriStakeholder-teori er motpolen til shareholder-teori. Edward Freeman intro-
duserte begrepet stakeholder i boken Strategic Management – A Stakeholders
Approach i 1984. I motsetning til Friedman mener Freeman at bedriftens
oppgaver i samfunnet overskrider kortsiktige lønnsomhetsmål. For å sikre at
beslutninger ivaretar bedriftens utvidede ansvar mente Freeman at alle
bedrifter bør ha en klar idé om hvilke samfunnsoppgaver den skal prioritere.
Det utvidede ansvaret forutsetter at beslutningstakerne ser forretnings-
strategi, bedriftenes miljø- og samfunnsansvar i sammenheng. For å få oversikt
over de sammenhengene bedriften står i, mente Freeman at en «stakeholder»-
tilnærming var mer egnet enn en ensidig vektlegging av avkastningen av
investert kapital til bedriftens «shareholders». Det engelske begrepet «stake-
holders» blir på norsk oversatt til «interessenter». Ifølge Freeman omfatter
bedriftens interessenter aktører innenfor økonomi, samfunn og natur. Free-
man definerer en interessent som en aktør eller gruppe av aktører som kan
påvirke bedriftens måloppnåelse, eller som er blitt påvirket av bedriftens
virksomhet i vid betydning.
I motsetning til Friedmans ensidige fokus på profittmaksimering utvider
Freeman bedriftens ansvarsområde til å gjelde alle interessentene. Dette med-
Spørsmål til ettertankeHvilke fordeler og ulemper tror du en overgang til stakeholderteori
kan få for en bedrift?
0000 Primus League Alpha.book Page 122 Monday, April 22, 2013 2:59 PM
Foreløpig utgave
© Gyldendal Norsk Forlag 2013
bedriftens samfunnsansvar
123
fører blant annet at bedriften må kartlegge de viktigste interessentene og
systematisk gå gjennom hvordan virksomhetens målsettinger og handlings-
planer berører de enkelte aktørene. Deretter blir det utviklet handlingsplaner
som ivaretar interessene til de berørte partene. Av definisjonen fremgår det at
interessentene er gjensidig avhengige av hverandre. For å sikre optimal infor-
masjonsflyt er det viktig å etablere velfungerende kommunikasjonskanaler
mellom de viktigste aktørgruppene.
Figur 5.3 Stakeholdermodell (Freeman 1984)
Samfunnsansvar integrert i bedriftens verdigrunnlagI 1992 lanserte den tyske økonomen Waldemar Hopfenbeck en teori som
representerte et dramatisk brudd med etablert bedriftsøkonomi og Milton
Friedmans syn. Hopfenbeck mente at bedrifter har et samfunnsansvar som
går ut over det å tjene mest mulig penger. I likhet med Freeman argumen-
terte han for at bedriftene er ansvarlige overfor alle interessentgruppene,
ikke bare eierne.
Firm
Civil society
Employees
Customers
CompetitorsGovernment
Shareholders
Suppliers
0000 Primus League Alpha.book Page 123 Monday, April 22, 2013 2:59 PM
Foreløpig utgave
© Gyldendal Norsk Forlag 2013
kapittel 5
124
For å fange opp disse sammenhengene mente Hopfenbeck at bedrifter må
studeres som en integrert del i et større sosialt og økologisk nettverk. På
denne måten kan alle bedriftens problemstillinger vurderes ut fra flere pers-
pektiver. Det vil si at det ofte er nødvendig å knytte sammen økonomisk,
teknologisk, naturvitenskapelig og humanistisk kunnskap for å utarbeide
helhetlige og langsiktige løsninger.
For at markedsøkonomien skal fungere, er det viktig at alle aktørene kan
stole på hverandre. Vektlegging av etiske prinsipper som medansvar og
respekt for naturens egenverdi står sentralt i Hopfenbecks argumentasjon.
Du skal alltid handle slik at konsekvensene av dine handlinger er forenelige
med fortsettelsen av sivilisert menneskelig liv på jorden. Det vil si at miljø- og
samfunnsansvar bør være integrert i bedriftenes verdigrunnlag og ikke bare et
middel for å oppnå økt konkurransekraft.
To perspektiver på bedriftens samfunnsansvarDet finnes flere tilnærminger til hvordan bedriften skal håndtere det utvidede
ansvarsområdet i praktisk handling. I det følgende skal vi se nærmere på to av
de mest innflytelsesrike bidragene innenfor CSR. Carrolls ansvarspyramide er
brukt som referanse i utallige bedriftsrapporter om hvordan de håndterer
miljø- og samfunnsutfordringene i praksis. Elkingtons utvidelse av bedriftens
bunnlinje til en «tripple bottom line», som omfatter mennesker og miljø i til-
Waldemar Hopfenbeck (1944–) er professor i markedsføring i
München. Han var en av de første bedriftsøkonomene i Europa som
utarbeidet en helhetlig teori for miljø- og samfunnsansvarlig markeds-
føringsledelse. Teorien bygger på et holistisk vitenskapssyn der tverr-
faglig samarbeid står sentralt. Han argumenterer også for at plan- og
markedsøkonomi ikke er egnet til å løse dagens komplekse utfordringer,
det er behov for et tredje alternativ basert på partnerskapsavtaler.
0000 Primus League Alpha.book Page 124 Monday, April 22, 2013 2:59 PM
Foreløpig utgave
© Gyldendal Norsk Forlag 2013
bedriftens samfunnsansvar
125
legg til økonomisk lønnsomhet, er blitt et innarbeidet begrep i både teori og
praksis. Vi skal se nærmere på hva de to synene på samfunnsansvar innebærer.
AnsvarspyramidenDen amerikanske økonomen Archie Carroll mente at bedriftenes ansvarsom-
råde i tillegg til økonomi omfattet juss, etikk og filantropi. Selv om de fire ver-
didimensjonene er uløselig forbundet med hverandre, oppstår det ofte sterke
spenninger mellom dem. En viktig utfordring for lederne er å finne løsninger
som balanserer forholdet mellom de ulike verdiene.
Figur 5.4 Ansvarspyramiden (Carroll 1991: 42)
Archie B. Carroll (1941–) har doktorgrad i bedriftsledelse fra Florida
State University. Han har hatt en fremtredende rolle i arbeidet med å
innføre etikk og samfunnsansvar som temaer i økonomistudiene ved
handelshøgskoler og universiteter over hele verden. Carroll er spesielt
kjent for banebrytende bidrag innenfor ansvarshierarkiet, interessent-
teori og moralsk ledelse.
Økonomisk ansvar
Juridisk ansvar
Etisk ansvar
Filantropiskansvar
0000 Primus League Alpha.book Page 125 Monday, April 22, 2013 2:59 PM
Foreløpig utgave
© Gyldendal Norsk Forlag 2013
kapittel 5
126
Økonomisk ansvar (påkrevet)Bedriftenes grunnleggende samfunnsansvar er ifølge Carroll å bidra til at til-
gjengelige ressurser blir utnyttet mest mulig effektivt. Han hevder at bedrifter,
i et historisk perspektiv, ble etablert for å sørge for en best mulig forvaltning
av de tilgjengelige ressursene. I de senere år må fornuftig ressursforvaltning
skje innenfor rammebetingelser gitt av økonomisk lønnsomhet, juridiske
bestemmelser og gyldige etiske normer.
Juridisk ansvar (påkrevet)Juridisk ansvar innebærer at bedriftene er forpliktet til å følge lover og regler
som er vedtatt av myndighetene. Alle bedrifter må, ifølge Carroll, overholde
samfunnets vedtatte lover og reguleringer. Begrunnelsen er at myndighetene
definerer spilleregler som sørger for at fellesskapets interesser blir ivaretatt,
noe som ikke vil skje dersom de økonomiske aktørene kun handler ut fra
kortsiktige lønnsomhetsbetraktninger. Bedriftene har ikke bare ansvar for å
sikre effektiv ressursutnyttelse gjennom profitabel drift. De har også ansvar
for å overholde juridiske lover og bestemmelser. Den sosiale kontrakten
mellom bedrifter og samfunnet innebærer at bedriftene forutsettes å handle
innenfor de juridiske rammene.
Etisk ansvar (forventet)Etisk ansvarlighet innebærer at bedriftene bør gjøre mer enn det loven krever.
De bør i tillegg følge samfunnets aksepterte etiske normer og verdier. En årsak
til at etiske verdier og normer i et samfunn ofte avviker fra juridiske lover og
regler, er at etiske endringer i en kultur som regel går foran og ligger til grunn
for justeringer av de juridiske bestemmelsene. De etiske normene i et sam-
funn skiller seg i tillegg fra de juridiske lovene fordi de ofte gjelder forhold
som det verken er mulig eller ønskelig å regulere juridisk. Dette gjelder for
eksempel den etiske normen om at aktørene i markedet bør opptre på en slik
måte at den gjensidige tilliten ikke forvitrer. Som andre eksempler nevner
Carroll (1991) at forskjellige frivillige organisasjoner som arbeider med
0000 Primus League Alpha.book Page 126 Monday, April 22, 2013 2:59 PM
Foreløpig utgave
© Gyldendal Norsk Forlag 2013
bedriftens samfunnsansvar
127
miljø, menneskerettigheter og forbrukerspørsmål, medvirker til å endre
holdningene i samfunnet. I neste omgang kan resultatet bli at lovverket
endres i samme retning.
Carroll påpeker at det går et viktig skille mellom det å kjenne til etiske
normer og verdier og det å praktisere dem. Han argumenterer for at etisk
ansvarlige bedriftsledere forener de to tilnærmingene gjennom å praktisere
Aristoteles’ dygdsetikk. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig å velge
handlinger som øker den totale nytten (konsekvensetikk), eller følge gyldige
etiske prinsipper (pliktetikk), det er i tillegg nødvendig å utvikle lederens
moralske karakteregenskaper.
Selv om økonomisk og juridisk ansvarlighet ofte bygger på etiske begrunnel-
ser, vil etiske verdier i mange situasjoner overskride de handlingsnormene som
følger av disse formelle kravene. Carroll hevder at etisk ansvarlighet omfatter
normer og verdier som forbrukere, ansatte, eiere, konkurrenter og samfunnet
generelt oppfatter som rimelige og rettferdige. Det vil med andre ord si at når
bedriftene opptrer etisk riktig, vil de også oppnå legitimitet på markedet.
Det er viktig å poengtere at bedriftene ikke er etisk ansvarlige for å løse alle
typer sosiale problemer. De er først og fremst ansvarlige for å løse problemer
de selv har vært med på å skape, og de er ansvarlige for å hjelpe til med å løse
sosiale og samfunnsmessige problemer som skyldes virksomheten i vid
betydning. Ut fra denne formuleringen kan vi slutte at bedriftene er forpliktet
til å være oppmerksomme på eventuelle negative bivirkninger av virksom-
heten. I tillegg til miljøproblemer kan det også oppstå negative samfunns-
messige virkninger. Det etiske kravet viser til at bedriftene er moralsk forpliktet
til å bidra til å løse de problemene de har vært med på å skape. Dette blir ofte
betegnet som prinsippet om at «forurenser betaler».
Filantropisk ansvar (ønskelig)På det høyeste nivået plasserer Carroll filantropisk ansvar, som innebærer at
bedriftene oppfordres til å bruke en del av overskuddet til å finansiere positive
samfunnsprosjekter. Filantropisk ansvar kan for eksempel være å støtte
kulturelle eller sosiale formål. Ved å etterleve moralske standarder og proaktivt
0000 Primus League Alpha.book Page 127 Monday, April 22, 2013 2:59 PM
Foreløpig utgave
© Gyldendal Norsk Forlag 2013
kapittel 5
128
støtte opp om samfunnsnyttige prosjekter skaper bedriftene positive rela-
sjoner til omgivelsene. Ideen bak kan være at det filantropiske engasjementet
i det lange løp vil styrke bedriftens omdømme og dermed konkurransekraft.
Selv om det kan oppstå både positive og negative samfunnsvirkninger av
økonomisk virksomhet på de tre foregående nivåene i ansvarshierarkiet, er
det filantropiske (uegennyttige) nivået av særlig stor betydning. Ut fra det vi
har sagt foran, er en bærekraftig økonomi avhengig av et konstruktivt sam-
spill med både naturen og kulturen. For å sikre kulturen livskraft og vitalitet
kreves det tilførsler av økonomiske midler. Filantropisk støtte til kulturlivet er
dermed et viktig bidrag til å sikre utviklingen av en fri kultur. Vi oppfatter
filantropiske overføringer til kulturlivet som vesensforskjellig fra både velde-
dighet og sponsorvirksomhet. En bedrift som er seg bevisst sitt filantropiske
ansvar, er ikke bare opptatt av å etterleve samfunnets økonomiske, juridiske
og etiske krav. Den er i tillegg innstilt på å bidra aktivt til en positiv kulturell
utvikling. Carroll hevder for eksempel at
… philanthropy includes business contributions of financial resources or exe-cutive time, such as contributions to the arts, education, or the community.
Carroll 1991: 42
Skillelinjen mellom filantropisk og etisk ansvar kan dermed sies å være at
The former are not expected in an ethical or moral sense. Communities desirefirms to contribute their money, facilities, and employee time to humanita-rian programs and purposes, but they do not regard the firms as unethical ifthey do not provide the desired level.
Carroll 1991: 42
Det er derfor av avgjørende betydning at de midlene som overføres fra
næringslivet til kulturen, blir gitt i form av gaver som ikke er beheftet med
noen form for betingelser.
De må i ordets egentlige betydning være hva vi vil kalle gave – for alt annet vilberøve […] kulturlivet dets raison d’être, dets selvstendighet og frihet.
Hegge 1988: 227
0000 Primus League Alpha.book Page 128 Monday, April 22, 2013 2:59 PM
Foreløpig utgave
© Gyldendal Norsk Forlag 2013
bedriftens samfunnsansvar
129
Det filantropiske nivået i ansvarspyramiden fokuserer dermed på output-
forbindelsen mellom økonomi og kultur. Dersom det filantropiske nivået
mangler, vil kulturens vitalitet og livskraft være totalt avhengig av offentlige
støttetiltak. Tendensen til at det offentlige i økende grad også er begynt å stille
krav om økonomisk avkastning av sine overføringer til kulturelle institusjoner,
gjør problemstillingen særlig alvorlig.
Den tredelte bunnlinjeDen engelske økonomen John Elkington utviklet og lanserte begrepet den
tredelte bunnlinje (the triple bottom line) på midten av 1990-tallet. Den
tredelte bunnlinje påpeker at bedriftenes ansvar ikke bare er knyttet til
økonomiske verdier, de har også ansvar for å bidra til en bærekraftig natur og
sosial rettferdighet. Elkington bygger sin forståelse av sammenhengen
mellom næringsliv og samfunn på et nettverksperspektiv. Dette kommer
tydelig frem gjennom påpekningen av at økonomiske, økologiske og sosiale
utfordringer bare kan løses gjennom dialogbasert samspill mellom aktørene
på markedet (jf. diskursetikk). At bunnlinjen er tredelt, innebærer at bedrif-
tene rapporterer om økonomiske, miljømessige og samfunnsmessige forhold.
De tre ansvarsområdene skal støtte opp under de visjoner og verdier som
bedriften legger til grunn for sin virksomhet. Hvilke og hvor mange parame-
tere innenfor hvert område som rapporteres, avhenger av bransje, interessen-
tenes ønsker og virksomhetens ambisjoner.
John Elkington (1949–) er kjent for å ha introdusert begrepet
«The triple bottom line» (den tredelte bunnlinje) innenfor forskning
og næringsliv. Den tredelte bunnlinje viser til sammenhengen mellom
økonomisk velstand, økologisk kvalitet og sosial rettferdighet.
0000 Primus League Alpha.book Page 129 Monday, April 22, 2013 2:59 PM
Foreløpig utgave
© Gyldendal Norsk Forlag 2013
kapittel 5
130
Figur 5.5 Den tredelte bunnlinje
Den tredelte bunnlinje gjelder på alle nivåer i økonomien. På samfunns-
økonomisk nivå bør den tredelte bunnlinje ligge til grunn for politiske ved-
tak, på bedriftsøkonomisk nivå bør aktørene innarbeide den tredelte bunn-
linjen i alle sine strategier og handlinger. Det er også viktig at forbrukerne
vektlegger miljø- og samfunnsansvar på lik linje med økonomiske kriterier
når de foretar innkjøp. Tanken bak denne tilnærmingen er at enhver endring
starter med den enkelte aktør (individ eller bedrift). Hver enkelt aktør er
dermed medansvarlig for å initiere en miljø- og samfunnsansvarlig utvikling.
Elkington mener at miljø- og samfunnsansvarlig forbruk er et viktig bidrag
i arbeidet med å løse mange av de utfordringene dagens samfunn står overfor.
Han gir anbefalinger om hvilke hensyn forbrukerne bør ta innenfor en rekke
produktområder som biler, klær, mat, hage, energi, reiser, leketøy og gaver.
Generelt gjelder det at produktene ikke må være skadelige verken for mennes-
ker eller dyr. De må heller ikke på noe stadium i livsløpet (produksjon, distri-
busjon, forbruk eller gjenvinning) være til skade for miljøet. Det innebærer
blant annet at produktene ikke må forbruke store mengder energi og råvarer,
skape mye avfall, påføre dyr (unødige) lidelser eller gjøre bruk av ressurser
som er til skade for truede økosystemer, plante- eller dyrearter. Han påpeker
også at forbrukerne bør velge produkter som kan brukes om igjen, eller gjen-
vinnes. Selv om Elkington mener at forbrukerne er medansvarlige for å redusere
den totale miljøbelastningen, er han også tydelig på at mange miljøproblemer
Spørsmål til ettertankeHvis du sammenligner forbrukernes samfunnsansvar med bedriftenes
samfunnsansvar, hva er likt, og hva er forskjellig?
Økonomi Samfunn Miljø
0000 Primus League Alpha.book Page 130 Monday, April 22, 2013 2:59 PM
Foreløpig utgave
© Gyldendal Norsk Forlag 2013
bedriftens samfunnsansvar
131
er for komplekse til å løses gjennom ansvarlige forbrukervalg alene. Nærings-
livet spiller derfor en hovedrolle i arbeidet med å bidra til endring.
Drivkrefter bak samfunnsansvarElkington nevner en rekke utviklingstrekk som virker gjensidig forsterkende
på hverandre.
For det første vil konkurranse, i overensstemmelse med nettverksteori, endres
fra ensidig å fokusere på produkter og markeder til å bli mer orientert mot utvik-
ling av velfungerende samarbeidende nettverk. Det vil si at verdier som sosial
rettferdighet, medansvar og tillit kommer til å øke i betydning. For det andre
fører utvikling av åpnere informasjonssystemer til at alle interessentene (kunder,
leverandører, miljøorganisasjoner, banker, lokalsamfunn mfl.) får mer inn-
flytelse i beslutningsprosessene. For det tredje utvides produktansvaret til å
omfatte hele kretsløpet. Det vil blant annet innebære at det vil bli satset mer på
å utvikle teknologi som søker å forbedre miljøvirkningene av de produktene
som tilbys på markedet, fra vugge til vugge. Målet er å redusere produktenes
totale miljømessige, sosiale og økonomiske kostnader. For det fjerde utvider
bedriftene perspektivet fra kun å vektlegge aksjeeiernes interesser til i økende
grad å trekke inn hensynet til alle interessentene. Resultatet er at markedsaktø-
rene etter hvert vil oppleve hverandre som gjensidig avhengige partnere, i stedet
for autonome konkurrenter. Elkington lanserer begrepet co-opetition for å vise at
bedriftene i økende grad må forberede seg på: «to listen to customers, work with
suppliers, create teams, establish strategic partnerships – even with competitors».
Økonomiens kortsiktige tidsbegrep er det femte området der Elkington påpeker
at det skjer store endringer. Fra ensidig å fokusere på kortsiktig lønnsomhet blir
langsiktige virkninger på økonomi, natur og samfunn mer sentrale målsettinger
for utvikling. Den siste endringstendensen Elkington nevner, er at bedrifts-
ledelse i fremtiden vil bli mer åpen for diversitet og mangfold. For å knytte ster-
kere forbindelser mellom aktørene er det nødvendig å utvikle arenaer for
«multi-way, active dialogue» mellom alle interessentgruppene.
0000 Primus League Alpha.book Page 131 Monday, April 22, 2013 2:59 PM
Foreløpig utgave
© Gyldendal Norsk Forlag 2013
kapittel 5
132
Implementering av samfunnsansvar: 7 prinsipperSom en foreløpig oppsummering av hovedinnholdet i denne gjennomgangen
av bedriftens samfunnsansvar tar vi med de syv prinsippene som er nevnt i
ISO 26 000 – Veiledning om samfunnsansvar. De syv prinsippene er generelle
og må derfor presiseres og konkretiseres i den enkelte bedrift før de kan prak-
tiseres innenfor konkrete sammenhenger. Målet er at implementeringen av
prinsippene skal bidra til positiv samfunnsutvikling og bærekraftig utvikling,
lokalt, nasjonalt og globalt.
1. AnsvarlighetEn organisasjon bør stå til ansvar for innvirkningen av organisasjonens
beslutninger og aktiviteter på samfunnet, økonomien og miljøet. Den er også
ansvarlig for å ta forholdsregler som forebygger gjentakelse av utilsiktede og
uforutsette negative innvirkninger.
2. ÅpenhetEn organisasjon bør være åpen for innsyn i sine beslutninger og aktiviteter
som har innvirkning på samfunnet og miljøet. Prinsippet om åpenhet krever
ikke at beskyttet informasjon skal offentliggjøres.
3. Etisk atferdEn organisasjons atferd bør baseres på verdiene ærlighet, likeverd og integri-
tet. Disse verdiene innebærer omsorg for mennesker, dyr og miljø. Verdiene
forplikter organisasjonen til å sette innvirkningen av organisasjonens aktivi-
teter og beslutninger på dagsorden. Den enkelte organisasjon bør identifisere
og konkretisere egne kjerneverdier og prinsipper for etisk atferd.
0000 Primus League Alpha.book Page 132 Monday, April 22, 2013 2:59 PM
Foreløpig utgave
© Gyldendal Norsk Forlag 2013
bedriftens samfunnsansvar
133
4. Respekt for interessentenes interesserEn organisasjon bør respektere, ta hensyn til og reagere på sine interes-
senters interesser. Det innebærer at organisasjonen må undersøke hvilken
forbindelse det er mellom interessentenes interesser og generelle forvent-
ninger i samfunnet.
5. Respekt for rettssamfunnetEn organisasjon bør akseptere at respekt for rettssamfunnet er et ufravikelig
krav. Det innebærer at en bør sørge for å ha oversikt over gjeldende lover og
forskrifter og sikre at organisasjonens forhold og aktiviteter er i samsvar med
gjeldende rett.
6. Respekt for internasjonale atferdsnormerEn organisasjon bør overholde internasjonale atferdsnormer og samtidig
fastholde prinsippet om å respektere rettssamfunnet. I land der lovverket
eller gjennomføringen av dette er i konflikt med internasjonale atferds-
normer, bør en organisasjon strebe etter å overholde normene så langt det
er mulig. En organisasjon bør unngå å bli medskyldig i en annen organi-
sasjons aktiviteter når disse ikke er forenelige med internasjonale atferds-
normer.
7. Respekt for menneskerettigheterEn organisasjon bør overholde menneskerettighetene og anerkjenne både
deres betydning og allmenne gyldighet, det vil si at de gjelder udelt i alle land,
kulturer og situasjoner.
0000 Primus League Alpha.book Page 133 Monday, April 22, 2013 2:59 PM
Foreløpig utgave
© Gyldendal Norsk Forlag 2013
kapittel 5
134
Rolle/ansvarsmatrisenFor å gjøre beslutningssituasjonen mer oversiktlig konstruerte Carroll en
interessent/ansvarsmatrise der interessentgrupper ses i sammenheng med de
fire områdene i ansvarspyramiden. Ifølge Carroll vil det å utarbeide matrisen
i seg selv medvirke til å øke beslutningstakernes etiske bevissthet (moralske
karakter) slik at evnen til å gjenkjenne, analysere og trekke helhetlige verdi-
baserte konklusjoner utvikles.
Ansvarsområder
Figur 5.6 Rolle/Ansvarsmatrise
Samfunnsansvar og strategiUt fra denne inndelingen skisserer Carroll fire alternative ledelsesstrategier.
1. Reaktiv: Bedriften fraskriver seg ansvar utover det økonomiske. Lover og
regler blir oppfattet som hindringer som skaper vanskeligheter for bedrif-
tene. Derfor bør statlige reguleringer i størst mulig grad fjernes. Denne
holdningen preger liberalistiske økonomer som for eksempel Milton
Friedman. Som vi har vært inne på tidligere, mente han at bedriften kun
skal tenke profittmaksimering.
2. Forsvar: Lederne er ikke bevisst at deres handlinger har etiske dimensjoner
som kan påvirke andre aktører. De mener prinsipielt at etikk og økonomi
ikke har noe med hverandre å gjøre. Bedriften innrømmer likevel (mot-
strebende) at den bør ta ansvar for å unngå å skade eget omdømme.
Økonomisk Juridisk Etisk Filantropisk
Rol
ler
Eiere
Kunder
Ansatte
Lokalsamfunn
Konkurrenter
Leverandører
0000 Primus League Alpha.book Page 134 Monday, April 22, 2013 2:59 PM
Foreløpig utgave
© Gyldendal Norsk Forlag 2013
bedriftens samfunnsansvar
135
3. Konstruktiv: Bedriften aksepterer etisk ansvar, og følger gyldige verdier
og normer. Lederne erkjenner at de har et moralsk ansvar overfor alle
interessentene.
4. Proaktiv: Bedriften tar egne initiativ, og forsøker å strekke seg lenger enn
forventet i det å utøve samfunnsansvar.
Det innebærer at økonomien ikke må legge beslag på så store deler av kulturen at
kulturens vitalitet og livskraft undermineres. Vitalitet og livskraft skal forstås som
… a nonphysical entity, force, or field, that must be added to the laws ofphysics and chemistry to understand life.
Capra 1997: 25
Med andre ord kan vi si at den kulturelle bærekraften blir truet dersom øko-
nomiens verdier og styringsprinsipper forvandler for store deler av kulturen
til økonomiske ressurser. Et konstruktivt samspill mellom økonomi og kultur
forutsetter at kulturen verken blir overskygget eller dominert av økonomiske
verdier og modeller. Som vi har nevnt tidligere, ville en utvikling der kulturen
hadde erobret det økonomiske systemet, vært like problematisk. Dette skjer i
land der dogmatiske ideer og ideologier av ulike varianter dominerer totalt.
AvslutningI løpet av de siste tiårene har det skjedd store endringer i samfunnet som har
ført til at miljø- og samfunnsansvar er blitt stadig viktigere innenfor økonomi
og næringsliv, lokalt, regionalt og globalt. En økende forståelse for at utfor-
dringer og muligheter henger sammen, har ført til økt fokus på markedet
som et integrert nettverk av aktører. Innenfor bedriftsøkonomi har denne
endringen ført til at interessent inngår som en forutsetning i fagområder som
markedsføring, strategisk planlegging og organisasjon.
Gjennom bidrag fra forskere i Europa og USA har interessentteorien blitt
videreutviklet til å omfatte ulike aktørgrupper (økonomi, natur og samfunn), og
til å gjelde ulike ansvarsområder (økonomi, juss og etikk). Utfordringen for
morgendagens økonomer er å se sammenhengene mellom de ulike perspekti-
vene og til å kunne handle ut fra en integrert forståelse av disse sammenhengene.
0000 Primus League Alpha.book Page 135 Monday, April 22, 2013 2:59 PM
Foreløpig utgave
© Gyldendal Norsk Forlag 2013
kapittel 5
136
I det neste kapitlet skal vi gå nærmere inn på bedrifters miljøansvar.
Oppgaver:
1. Gjør rede for hvilket ansvar det er rimelig å tillegge bedrifter med
hensyn til miljø og samfunn.
2. Gjør rede for og diskuter sammenhengen mellom nivåene i Carrolls
ansvarshierarki.
3. Er det riktig å hevde at filantropisk ansvar skiller seg fra de øvrige
ansvarsområdene?
4. Den tredelte bunnlinje innebærer at beslutninger skal bygge på
verdier knyttet til økonomi, natur og samfunn. Hvordan kan de tre
faktorene bli tatt hensyn til i praktiske beslutninger?
EksempelAvfallshåndtering – Fokus på bunnlinjen eller det ytre miljø?
Av Runa Opdal Kerr, juridisk direktør i Norsk Gjenvinning Norge AS
Avfallshåndtering er en økende virksomhet, til dels med mulighet for stor for-tjeneste. Samtidig kan det være kostnadskrevende å håndtere avfallet på enforsvarlig måte. Et ønske om å tjene mest mulig og om å bevare arbeidsplasserkan friste mindre ansvarlige aktører til å nedprioritere miljøtiltak. Samtidigkan oppdagelsesrisikoen være liten […]
Rt. 2004: 1645 Aluscandommen
Nedenfor følger et eksempel på en situasjon som kan oppstå. Det understre-
kes at dette er et tenkt eksempel som forfatteren ikke har belegg for i virkelig-
heten. Eksemplet er også forenklet noe, slik at ikke alle detaljer fremkommer.
Imidlertid ligger forholdene i Norge i dag til rette for at det kan skje.
Årlig benyttes store mengder kjemikalier i større og mindre virksomheter.
Kjemikalier som senere blir avfall – farlig avfall. Norsk lovgivning har strenge
krav til hvordan dette avfallet skal håndteres slik at det ikke skader mennesker,
dyr eller ytre miljø. Den som har brukt kjemikaliene i sin virksomhet (avfalls-
besitter), er forpliktet til å levere avfallet til en avfallsaktør som har tillatelse fra
myndighetene til å håndtere det på en forsvarlig måte. Avfallsbesitter skal fylle ut
0000 Primus League Alpha.book Page 136 Monday, April 22, 2013 2:59 PM
Foreløpig utgave
© Gyldendal Norsk Forlag 2013