Drømmekvinnen
FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 3 • Juni 2006
�
SPOR
Fylkesmagasin for
Møre og Romsdal
Nr 3-2006
Ansvarleg utgivar:
Møre og Romsdal fylke
Ansvarleg redaktør:
Fylkesdirektør
Ottar Brage Guttelvik
Redaksjonsgruppe:
Oddbjørg Aasen Bjørdal,
Eivind Sperre Austnes,
Tove Eivindsen,
Terje Heggem,
Ingrid Kvande
og Ove Rødal.
Grafisk utforming:
TIBE Reklamebyrå AS
Annonsar:
MediaPartner AS
Tlf. 71 20 61 00
Trykk:
Mediatrykk
Opplag:
110.500 eks
Framsidebilete:
Cecilie Skog
Foto:
Fred Jonny Hammerø
Kontakt:
ISSN 0809-9340
Styrer uroa ............................................................. 5
Ferie i fylket ........................................................... 6-10
Spaltisten: Carl Morten Amundsen ................ 11
Tenner for livet ...................................................... 12-13
Historiker bak industrieventyr ........................ 16-17
I frontlinjen for elever og lærlinger................ 18
Kort sagt ................................................................. 19
Mange bekker små ............................................... 22-23
Drømmekvinnen .................................................. 24–25
Ferie i fylket
s. 6-10
Styrer
uroa
s. 5
Historiker bak
industrieventyr
s. 16-17
Tenner
for livet s. 12-13
Drømme-
kvinnen s. 24-25
Det store
ansiktsløftet
s. 27-29
Legger jugendkumlokk
på byen s. 38-40
Fikk trygg
havn i Molde
s. 42-43
Det store ansiktsløftet ....................................... 27-29
On the rocks ........................................................... 32-33
Kort sagt ................................................................. 36
Legger jugendkumlokk på byen ...................... 38-40
Samme ulla ............................................................ 41
Fikk trygg havn i Molde ..................................... 42-43
Hjernetrim .............................................................. 44
Kort sagt ................................................................. 46-47
On the
rocks
s. 32-33
MILJØM
ERKET
241 599
Trykksak
�
God forsking skal gi ny kunnskap og skape
ringverknader for både fag og samfunn. Dette
er krevjande og føreset inspirerte forskarar,
høge forventingar og gode rammevilkår.
Den siste tida har vi sett at trenden går
mot større forskingsinstitusjonar og høg-
skolar, samtidig som dei knyt tettare band
til kvarandre. Dette er ei naturleg utvikling i
ein situasjon der større miljø og nettverk blir
prioritert når det gjeld forskingsløyvingar.
Større og meir samordna einingar blir sett
på som ein føresetnad for å skape sterkare
fagmiljø, tverrfagleg samarbeid og betre drift.
Dette er ei utvikling vi må ta på alvor.
Møreforsking er ei frittståande forskings-
stifing som vart etablert av Møre og Romsdal
fylkeskommune i 1979. Stiftinga driv mest
med oppdragsfinansiert bruksforsking og
har eit tett samarbeid med dei tre høg-
skolane i fylket. Møreforsking fungerer som
eit nasjonalt institutt, men har eit spesielt
ansvar for å arbeide med forsking som kan
utvikle næringsliv, lokalmiljø og offentleg
forvalting i Møre og Romsdal. Møreforsking
har i dag to avdelingar i Volda og Ålesund og
eit dotterselskap i Molde.
Sjølv om Møreforsking er eit etablert
namn og varemerke, er einingane små både i
nasjonal og internasjonal samanheng. Dette
gjer at potensialet for meirverdi er stort ved
eit tettare samarbeid. Derfor blir Møreforsking
no omdanna til eit aksjeselskap med høg-
skolane og Møre og Romsdal fylke som eigar.
Det nye Møreforsking vil slik få ein storleik og
slagkraft som gjer dei betre rusta for å møte
den nasjonale og internasjonale konkurransen.
I tillegg til å gå inn med 200.000 kroner
til aksjekapital i det nye selskapet, har fyl-
kestinget bestemt at 11,8 mill. kroner skal
setjast av i eit eige forskingsfond som styret i
Møreforsking skal forvalte. 2 mill. kroner er
øyremerka til ei ekstra satsing på Nordmøre.
Vi engasjerer oss fordi god forsking er
avgjerande for å få ungdom og bedrifter til
å satse i fylket vårt. Da må forskingsmiljø,
næringsliv og myndigheiter trekkje i same
retning.
Saman skal vi sikre forsking for framtida.
Ottar Brage Guttelvik
Fylkesdirektør
12 millionar til Møreforsking
For 100 år sidan
I Romsdal amtssygehus sin årsrapport
for 1905 gav sygehuslæge Edv. Kaurin eit over-
syn over aktiviteten for fjoråret. Amtssygehu-
set starta si verksemd i 1862 og kunne no ta i
mot 44 pasientar. Kaurin hadde vore leiar av
amtssygehuset i nesten 25 år, og i alle desse
åra hadde han ført nøye statistikk over resul-
tata. Frå og med 1881 til og med 1905 hadde
han behandla 4621 pasientar, med til saman
165.760 forpleiingsdagar. Det årlege pasient-
talet hadde veksla mellom 116 og 297, med ei
gjennomsnittleg behandlingstid på 35,87 da-
gar. Gjennomsnittleg dødsprosent var 8,06 %,
medan 59,5 % av pasientane hadde blitt heilt
friske. Han hadde til saman utført 860 større
operasjonar. Av desse var det blant anna 77
fjerningar av svulstar, 55 amputasjonar og 9
operasjonar av grå stær.
Visste du at Møre og Romsdal fylke…
fordelte om lag 28 mill. kroner av
fylket sine eigne midlar til kulturinstitu-
sjonar og frivillige organisasjonar i 2005?
yter service for 9.000 skogeigarar som
til saman har 3.600 kvadratkilometer
skogsareal med 288 mill. kubikkmeter
trevirke?
brukte om lag 14 mill. kroner i 2005
på å møte miljøutfordringane i fylket?
fordelte 10 mill. kroner til kommunale
næringsfond i 2005?
er med på å styrkje kompetansemiljøa
i Møre og Romsdal gjennom delvis finan-
siering av fire professorat?
Det store
ansiktsløftet
s. 27-29
�
Jenny Elisabeth Klinge (29) er ein driftig og
uredd politikar. Ho gjorde eit brakval etter
at ho takka ja til å stille på Senterpartiet si
liste ved kommunevalet i 1999. Klinge vart
kumulert 200 gonger, berre slått av sjølv-
aste ordføraren. Dermed bar det rett inn i
både kommunestyre, formannskap og
fylkespolitikk.
VentilarVi kastar oss med på den daglege trim-
turen hennar. Turgåing er ein av Jenny
sine fire ventilar i kvardagen, som gjer at
ho får rydda opp i hovudet og laga system
i tankane. Dei tre andre er akrylmåling,
hagearbeid og pianospel. Varaordføraren
er sjølvlært både på pianokrakken og med
penselen, medan hageinteressa vakna etter
at ho trefte ektemannen Endre.
– Ein tur gjer så godt! Spesielt når eg skal
førebu ein tale kjenner eg at det gjer underverker
å snøre på meg joggeskoa og kome meg ut i frisk
luft. Undervegs kjem eg som regel på kva eg skal
seie, og då er det berre å skrive det ned når eg
kjem heim, seier Jenny medan ho stavgår opp
den vante turløypa.
– Eg treng slike ventilar, seier Jenny. – Alle
menneske er skapt urolege i større eller mindre
grad, og eg vel å bruke uroa konstruktivt til å ut-
vikle meg i staden for å temme ho med til dømes
tv-sjåing, forklarar Jenny. TV-titting blir det lite
av for den travle politikaren, men ho medgir at
det hender ho kryp opp i godstolen og kosar seg
med ”Sex og singelliv” på dvd når ho har nokre
kveldsminutt ledig.
Den berømte 50-lappenEi av Jenny Klinge sine fanesaker på fylkenivå
er ”Trygt heim for ein 50-lapp”, ei trafikktrygg-
ingsordning som gjer at ungdommen kan få seg
skyss heim i helgane for 50 kroner.
– Er ikkje dette ei dyr ordning?
– Jau, det kostar, medgir Jenny, men det var
viktig å prøve ut ordninga. – Om noko er dyrt,
kjem litt an på korleis ein ser det, legg ho til.
– Dersom ordninga har gjort at ein ungdom har
berga livet i helgetrafikken, er det verdt det sjølv
om det kostar ein del i kroner – da har vi tent det
att i mangfald. Og dette er god distriktspolitikk,
slår Sp-politikaren fast.
Regionar– Kva er ditt syn i regiondebatten?
– Eg har tru på at regionar skal ha meir makt
på kostnad av staten, og det er mogeleg at det
kan bli grenseendringar – det ser eg ikkje svart
på, seier Klinge. – Men det er viktig at regionane
ikkje blir for store. Og dersom det blir endringar,
er det naturleg at vi hamnar i Midt-Norge, og
ikkje nedover på Vestlandet, meiner surnadaling-
en. – Som samordningsorgan fungerer Møre og
Romsdal fylke svært godt, legg ho til.
Jenny-matBlant fylkespolitikarane er det no eit omgrep
som heiter Jenny-mat. Det er noko heilt anna
enn sjokoladekake med kokosstrø. I april vedtok
politikarane på
fylkestinget at
det skal vere
jamn tilgang
på sunn mat,
frukt og grønt
på alle møte og
konferansar som fylket arrangerer, mykje takka
vere Jenny Klinge sin innsats. – Eg kjenner at
eg treng noko anna enn wienerbrød for å stoppe
svolten når eg har sete åtte timar i strekk i møte
på fylkestinget, forklarer Jenny.
– Dårleg mat og lite mosjon er kjelder til
livsstilssjukdomar, og er ein dødeleg kombinasjon.
Derfor har eg vore ein pådrivar for å byte ut søt-
sakene med sunn, vanleg mat i pausane. – Eg
har fleipa med fylkesordføraren om at det ikkje
er rart det blir fatta så mykje rare vedtak, når
politikarane får så dårleg mat! Vi treng skikkeleg
kraftfôr!
Ikkje berre politikkDet blir mest politikk i Jenny sin kvardag. Etter at
sonen Eirik (5) har fått sin godnattsong, går kveld-
ane med til møteførebuingar og lesing av saks-
papir. Men den engasjerte politikaren meiner at
det er svært viktig å ha ein annan jobb ved sidan
av. Saman med mannen Endre driv ho firmaet
Sæterbø Hus og Hage, som tek på seg ymse opp-
drag innan målararbeid og hagestell. Til dømes
har dei ansvaret for gravstellet på kyrkjegardane
i Surnadal. – Dette er aller mest mannen min sitt
prosjekt, men eg er med så mykje som råd. I som-
mar skal eg måle garderobane på ungdomsskolen
i Surnadal. Dei blir vaniljegule. Det er verkeleg
avkoplande arbeid, som gir meg ro i sjela.
pRIoRIteRt: Trimturar står høgt på Jenny Klinge sin agenda.
Styrer uroaHo held høgt tempo, varaordføraren i Surnadal.
Når det blir for mykje, veit ho korleis ho skal dempe trykket. Ho har nemleg fire ventilar.
tekst og foto: Ingrid Kvande
�
•
Ferie i fylket
Den fineste ferieopplevelsen ligger kanskje rett utenfør stuedøra – i eget fylke. Atlanterhavsvegen er kåret til århundrets byggverk, Trollstigen til Norges vakreste biltur, og Geiranger står på Unescos verdensarvliste. Destinasjonsselskapene har laget forslag til fire forskjellige firedagersturer spekket med aktiviteter for en aktiv familie. Bli med på tur i Møre og Romsdal!
�
Destinasjon Molde & Romsdal
Dag 1: Molde-Midsund-Harøya Finnøya-OnaMolde er ”den blå byen” med en fantastisk
natur. For å få full oversikt over fjorden og
fjellene, starter vi dagen med frokost på
Varden. Varden kan nås til fots eller med bil.
Med frokost i piknikurven, kan brødskiva
spises mens utsikten beundres.
Deretter kjører vi mot ferjeleiet på Mor-
dalsvågen. Kommer vi for sent til ferja, så ikke
fortvil. Det er mange spennende stier å utfor-
ske ved Julneset like ved ferjekaia. Første stopp
på ferjeturen er Midsund. Her utforsker vi
steinhulene Bjørneremshelleren og Franskhel-
leren, som er lett tilgjengelige fra veien. Deret-
ter kjører til vi ferjeleiet på Dryna, tar ferje til
Fjørtofta og til Harøya og kjører videre over til
Finnøya. Etter enda en ferjetur, er vi framme
på fiskeværet Ona – med det berømte Ona Fyr
fra 1867 – og levende keramikkverksteder.
Overnatt i telt, eller kanskje på Ona Havstuer?
Dag 2: Ona-Gossen-Bud-Atlanterhavs- vegen-AverøyNår ferja klapper til kai neste morgen begir vi
oss på vei mot Småge på Aukra. Etter 1,5 time
er vi framme på ferjekaia på Småge, og kan trø
på fast grunn igjen. Vi tar en fottur på de fine
stiene ved ferjekaia. Eget friluftskart for Aukra
fås på turistkontoret. Når vi først er på Aukra
må vi se Nyhamna – en av de største industri-
utbygginger i Europa. Fra Aukra fortsetter vi
mot Averøy. Attraksjonene ligger tett i tett:
Fiskeværet Bud og Ergan Kystfort, Strømshol-
men Sjøsportsenter og Hustadvika. Fra Gjeitøya
på Atlanterhavsvegen tar vi båt til idylliske
Håholmen med vikingeskip og Saga-Siglarhal-
len. Atlanterhavsvegen ble i fjor kåret til år-
hundrets byggverk og er en av Norges vakreste
bilturer. Veien fører oss til Averøya. Langøya og
Kvernes er verdt et besøk.
Dag 3: Averøy-Kristiansund-Batnfjord- Eidsvåg-Sunndalsøra-Litledalen Neste dag setter vi kursen mot Kristiansund
og Atlanterhavsbadet. Senere kjører vi mot
Batnfjorden med avstikker til Silsetfjellet og
Silsethytta. Vi fortsetter mot Eidsvåg, og får en
omvisning på Nesset Prestegard, Bjørnstjerne
Bjørnsons barndomshjem. Etter det kulturelle
avbrekket fortsetter vi til Sunndalen, sving-
er opp vakre Litledalen opp til Torbudalen og
Aursjøen. Vi finner fram fiskesnøret og prøver
fiskelykken i ”Fattigbekken”. Veien ned Finset-
lia er en skjult skatt, som får nakkehårene til
å reise seg når man sirkler seg ned den bratte
lia på smal grusveg.
Dag 4: Eikesdal-Eresfjord-Åfarnes Åndalsnes-Vestnes-MoldeI dette området må vi oppleve Mardalsfossen,
som er verdens fjerde høyeste fossefall. Vi par-
kerer i Mardalen, og er oppe ved fossen etter ca
45 minutters gange. Vi kjører deretter til Åfarnes
der vi leier oss båt og drar på fjorden for å fiske.
Det er tid for litt kultur igjen, vi tar tar rv 64 mot
Rødven og vi får omvisning i Rødven Stavkirke.
I Isfjorden kjører vi opp i Vengedalen, og tar
turen opp til Litlfjellet. Turen tar ca. 30 minutter
og gir en fantastisk utsikt rett mot Trollveggen,
Europas høyeste loddrette stup. Man er ved
foten av Romsdalshorn, og Vengetindene rager
rett opp ved siden av.
I alpebyen Åndalsnes tar vi en ispause før
vi kjører opp Trollstigen, nylig kåret til Norges
vakreste bilreise. Vi fortsetter videre langs
E136 i retning Ålesund. Landbruksmuseet på
Gjermundnes har åpent i sommersesongen.
Dersom vi heller vil ri, tar vi turen innom Stall
Kjersem eller Stall Kjellbotn i Vestnes.
Da gjenstår bare ferjetur fra Vestnes til
Molde, og rundreisen er fullført.
Vikingskip ved Håholmen.
Finsetlia og Eikesdalsvatnet.
Moldepanoramaet fra Varden.
Mardalsfossen.
Norges vakreste biltur
Fisking ved Atlanterhavsvegen.
•
�
Fra høyfjell og moskus til havskjær og småtorsk
Destinasjon Kristiansund og Nordmøre
Dag 1: Sunndal-Litldalen-InnerdalVi begynner i Sunndal: Opp Litldalen: vill,
skremmende og fantastisk. Fossene kaster seg
utfor stupene, elva i dalbunnen utfordrer laks-
og ørretfiskeren. Oppe på fjellvidda er moskus-
en, jerven og villreinens rike. Aursjøhytta er
midlertidig stengt i år, men fin å ta en pause
ved. Nede i dalen er det tid for en god kopp
kaffe med bakkels (vafler) og graut, før ferden
går til Innerdalen og Renndølsetra. Seterkost,
gode senger, sau og geit og ellers bare frisk
luft, reint vatn og en utrolig utsikt mot fjell og
bre. Vi går kveldstur opp langs en av de mange
stiene slik at dalen åpner seg helt for øyne som
ser og ører som lytter til stemningen i Norges
vakreste fjelldal.
Dag 2: Innerdal-Tingvoll-KristiansundNeste dag går veien videre ut til Tingvoll
hvor det ystes ost, kinnes smør, bakes brød i
steinovn, lages syltetøy og saft, og hvor Byg-
demuseet viser hvordan det var på skolen, i
butikken og hjemme hos nordmøringen i gam-
mel tid. Tingvoll kirke er 900 år gammel, med
mystiske ganger, runeskrift på stein i veggen
og en gammel, fredet prestegård. Vi besøker
Norsøk – forsøksgården for biologisk dyrket
mat – og får oss mat som smaker slik den skal
gjøre.
Vi fortsetter utover fjorden over fantastiske
Krifast, hvor veien går over, på og under vann
frem til Kristiansund. Middagen blir ekte
bacalao – enten på en av fiskerestaurantene
eller på Dødeladen kafé hvor et spennende
stykke kultur blir en passende dessert.
Dag 3: Kristiansund-Averøy-Atlanter-havsvegen-GripNeste dag starter med to utflukter - først til
Averøy og Atlanterhavsvegen, deretter tilbake
til Kristiansund og båttur ut til Grip. Båttur-
en ut gir oss vind i håret, og vel framme gir
Norges minste stavkirke, Gripstua, stormoloen
og den fantastiske historien om fiskeværet tid
til ettertanke.
Dag 4: Kristiansund-SmølaVi starter dagen med en særegen tur med Sund-
båten i Kristiansund, før vi setter kursen mot
Smøla. Smøla er omkranset av 5-6000 holmer og
skjær, og har et fantastisk landskap. På Veidhol-
men får vi en hjertevarm velkomst, og tilbringer
dagen på havfisketur på selve storhavet.
Innerdalen.
Bading i Innerdalen.
Dødeladen kafé.
Grip.
Veidholmen.
�
Fra høyfjell og moskus til havskjær og småtorsk
Destinasjon Geirangerfjorden-Trollstigen
Dag 1: Dalsnibba-Flydalsjuvet og Vesterås
Vi starter med en biltur østover så langt til
fjells man kan komme med bil i dette fylket,
nemlig til fjelltoppen Dalsnibba 1.500 m.o.h.
(privat bomveg siste 5 km fra rv 63).
Herfra har man en fantastisk utsikt over
fjord og fjell i alle retninger, og har oversikten
over store deler av området. På denne turen
kjører vi på den gamle turistveien, ferdigstilt
i 1889.
Vi tar pause og lunsj på Djupvasshytta,
eller ved en forlengelse av turen til Grotli
Høyfjellshotell. Her kan vi legge inn flere
interessante stopp langs veien, men obligatorisk
er fotografering av Norges mest fotograferte
motiv; Flydalsjuvet.
Vi parkerer så bilen ved Vesterås og tar
en fottur til den kjente Storseterfossen der vi
faktisk kan gå under og bak fossen. En kjempe-
opplevelse!
På Vesterås avslutter vi dagen med en
middag eller kveldsmat i låve på gården.
Dag 2: Herdalssetra og Ørnesvingen m.mDenne dagen kjører vi over Ørneveien til Eids-
dal og Norddal for å besøke Herdalssetra, en
unik naturperle med fortsatt aktiv seterdrift.
Vi vandrer blant gamle bygninger og levende
dyr, tar del i seterdrift og smaker på lokal-
produsert mat. Etterpå legger vi inn et stopp i
sentrum av den idylliske bygda Norddal.
På returen tar vi en avstikker til gården Kilsti,
med en fantastisk utsikt over store deler av Nord-
dal kommune. Et stopp på ”Keramikkfabrikken”
i Eidsdal gir gode muligheter for å se og kjøpe
lokalprodusert kunst fra mange steder i fylket. Vi
tar selvfølgelig bilde fra Ørnesvingen!
Dag 3: Valldal-Tafjord-EidsdalI dag tar vi ferja til Valldal og drar på rafting i
Valldøla. En kjempeopplevelse! Den som ikke vil
rafte kan kanskje heller prøve laksefisket?
Valldal er kjent for sine fantastiske jordbær,
vi plukker noen kurver rett fra åkeren, og spiser
også jordbærkake på en lokal kafé. Gode og mette
fortsetter vi til Tafjord, der vi stikker innom
Sakariasdammen, Kraftverkmuseet og tar et bad
i friluftsbadet. Vi returnerer til Geiranger over
Eidsdal og Ørneveien.
Dag 4: Fjordsightseeing og SkageflåVi tar i dag sightseeingbåten på den verdens-
berømte Geirangerfjorden.
Det i seg selv er en fantastisk opplevelse,
men vi topper opplevelsen med tur til den
forlatte hyllegården Skageflå (200 meter over
fjorden).
Etter rundturen på fjorden hopper vi av
båten og går den bratte stien opp til Skageflå
(ca. 35-40 min). Vi nyter medbrakt niste og
den fantastiske utsikten og roen. Det var her
Storfjordens Venner startet sitt fantastiske
arbeid med å restaurere de forlatte fjord- og
fjellgårdene.
Vi fortsetter den flotte turen opp fra
Skageflå, innover via Homlongssetra og tilbake
til Geiranger ( dette tar ca. 2 – 2,5 t). Dette er
en ”kanondag” der vi virkelig opplever kjernen
i verdensarvområdet.
Herdalssetra.
Storseterfossen
Geiranger.
Rundtur i verdensarvområdet
10
Destinasjon Ålesund & Sunnmøre
Dag 1: Bydag i ÅlesundVi starter ferieturen med en bydag i Ålesund.
Byen er kjent for sin jugendstilarkitektur, men
har også andre opplevelser å by på for store og
små. For å sette de minste i stemning begynner
vi dagen i Atlanterhavsparken, hvor vi er med
på krabbefiske, før vi får se at fiskene mates.
Det skjer hver dag kl 13.00, og også kl 15.30 i
sommersesongen.
Ettersom vi er i jugendstilbyen, blir vi med
på en guidet byvandring, enten med bytoget
eller til fots. Byen og skjærgården kan også
utforskes fra sjøsiden om bord i sightseeingbåt-
en M/S Keiser Wilhelm. Dagen avsluttes med
middag på Fjellstua på byfjellet Aksla, der man
får full oversikt over byen, fjellene og havet.
Det anbefales også å ta turen innom Jugend-
stilsenteret og Aalesunds Museum som gir et
fascinerende innblikk i Bybrannen 1904 og
gjenreisningen i jugendstil.
Dag 2: Ålesund-HaramsøyEtter frokost setter vi kursen mot Ulla Hav-
sportsenter, som ligger på Haramsøy, ca. 80
km fra Ålesund sentrum. Området innbyr til
ulike aktiviteter som fisking, sportsdykking og
fridykking, samt sykkel- og fotturer like ute i
havgapet. Noe for enhver smak, altså. Et bra
overnattingsalternativ er Ulla Rorbuer.
Ullahammaren er et gammelt handelssted
og fiskevær, hjem for omkring tusen fiskere på
slutten av 1800-tallet. Ullasundet er et fredet
område for dyr og fugler. Vi unner oss en tur
til det vakre Ulla Fyr på Kvernholmen. Fyret
er fra 1874 og er i dag vernet. Det finnes mange
sjeldne planter, inkludert orkideer, i området.
På fyret kan man se ut over Norskehavet og
langt nordover og sørover.
Dag 3: Haramsøy-RundeNeste dag drar vi til Runde. Ytterst ute i hav-
gapet i Herøy kommune ligger den sagnom-
suste fugleøya. Den vesle øya har ikke mer enn
150 fastboende innbyggere, men fra februar til
august hvert år er det hekkesesong, og mer enn
500.000 fugler inntar øya. Rundt 80 arter er
påvist hekkende, og over 230 arter er registrert
på Runde i alt.
Fuglefjellet er det sydligste i Norge, og er
det mest artsrike sjøfuglstedet i landet. Fugle-
livet er aktivt året rundt på øya. Hele sommer-
en kan du bli med på guidede sightseeingturer
med båt rundt Runde, og dette er en fantastisk
mulighet til å få se fuglelivet på nært hold.
Runde blir også kalt Skatteøya, etter
gullfunnene fra det forliste hollandske skipet
”Akerendam” fra 1725, og området er fantastisk
til dykking og fisking.
Dag 4: Runde-SandeNeste dag skal vi på grottevandring, og vi drar
til Dollsteinhola i Sande kommune.
Dollsteinhola ligger på vestsida av Sandsøy
i Sande kommune. Dette er en av de underlig-
ste grottene i landet, og den er omtalt i flere
historiske skrifter fra langt tilbake i tid. Grotta
er 180 meter lang, og har 5 rom som er skilt
med lange, trange passasjer. En må være godt
kledd og utstyrt for å ta seg inn i grotta, for på
turen inn må en klatre over 3-4 meters høye
steinblokker, krype i trange passasjer, og holde
seg i tau på veg ned en 30 meter lang bratt og
sleip bakke. Dollsteinhola er i dag et kultur-
vernområde. Det knytter seg mange sagn til
Dollsteinhola. Blant annet blir det sagt at den
legendariske Kong Arthur av England gjemte
bort både en gullringskatt og Den Hellige Gral
her på 500-tallet. Ingen av disse er funnet til
dags dato. Lokalkjent guide er nødvendig for å
gå inn til bunnen av grotta. Fra Sandsholm tar
det ca. 2 timer med båt tilbake til Ålesund.
Jugendstilsbyen – en spesiell opplevelse
Utsikt fra Aksla.
Fôring av fiskene i Atlanterhavsparken. Sandsøy.
Fuglekikking på Runde.
Mer: www.visitmr.comBidragsytere: Torunn Dyrkorn, Per Arne Westavik, Marit H. Giske og Geir Gjerde. Foto: Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norge AS, Per Eide, Einar Ekroll, Roger Engvik, Alfred Lüpke, Terje Holm, Oddgeir Visnes, Øyvind Leren, Destinasjon Molde & Romsdal, Destinasjon Geiranger- fjorden-Trollstigen, Destinasjon Ålesund & Sunnmøre.
11
Det har slått meg ofte: Næringslivsfolk skal alltid
komme trekkende med firmanavnet sitt og logoen
sin. Merkevarebygging heter det. Uansett hvor stygg
denne logoen er, må de på død og liv lage flagg av
den eller t-skjorter eller luer. Lederne i selskapene
syns nok det er fint sånn. Det hadde jeg også gjort,
hvis jeg drev i fiskefôr-industrien, for eksempel.
Vi vil jo gjerne holde på med noe som peker ut over
oss selv og den daglige tralten. Vi har lyst på fest i
hverdagen og en høyere oppgave. Men hvis det ikke
var så mye annet å melde om enn fiskeslo og dårlig
lukt, ville jeg nok lett etter muligheter til å subli-
mere litt, jeg også. Hva sier ordboken? ”Sublime-
ring, i psykoanalysen bet. for omdanning av en
drift, især seksualdriften, til ”høyere” mål, slik
at den finner utløsning i skapende kunst-
nerisk eller vit. virksomhet eller i sosialt
arbeid.”
Nå er neppe seksualdriften sen-
tral i fiskefôrindustrien – tror jeg
da – men jeg tenker som så at det
kanskje kan være litt kjedelig i
lengden i den bransjen, og at
man kanskje har lyst på an-
dre mer opphøyde verdier.
Oppi fiskefôret kan man si.
Eller til det. Fiskefôr alene
blir liksom for stusselig
som livsinnhold betraktet:
Nå er jeg ikke ute etter
fiskefôr spesielt, eller dem
som arbeider med det;
produserer det eller selger
det eller administrerer det.
Det er viktig med fiskefôr.
Uten fiskefôrindustri, ingen
oppdrettsnæring, og opp-
drettsindustrien er stor og
viktig for landet og alt det. Det
var bare ment som et eksempel.
For egentlig hadde jeg tenkt
å skrive om Aker stadion. At
jeg ikke synes noe særlig om
navneskiftet. Jeg syns det er plumpt. De har rettnok
ikke hengt opp store Aker-flagg på stadion i blått
og oransje. Det står bare Aker stadion med rene,
elegante bokstaver på begge kortsidene. Det er ikke
noe forsøk på noen logo-greier. Det er bare navnet
som står der. Men likevel.
Det er noen som har protestert, naturligvis.
De syns ikke det tar seg ut. Det var ikke en del av
avtalen den gang stadion ble bygd, sier de. De synes
det er rart at den skal skifte navn nå så mange år
etterpå.
Vel, hva har dette med fiskefôrindustrien å gjøre?
Ingenting. Fiskefôr-snakket mitt avsporte meg
nesten helt. Jeg ville bare si noe om næringslivsfolks
begeistring for egne firmanavn. Dette handler ikke
om fiskefôr i det hele tatt. Jeg kjenner i grunnen
ikke til at fiskefôr-bransjen skulle være hardt inne i
norsk fotball heller. Det finnes så vidt meg bekjent
ingen Skretting stadion. Selv om det i grunnen klin-
ger ganske godt. Stopp!! Nå avsporer jeg igjen.
Altså Aker stadion. Som sagt syns jeg det er litt
trist at den ikke heter Molde stadion lenger. Men det
er ikke noe man kan gjøre noe med. Jeg kan bare si
det, si at det er litt trist. Det er trist at alt er til salgs,
at alt må bli gjenstand for reklame, at pengene rår
så usminket. Jeg vet det er samfunnsutviklingen,
og navneskiftet på Molde stadion er ikke en gang et
viktig skritt på veien mot et stadig mer pengestyrt
samfunn. Men det er et lite eksempel. Jo da, jeg vet.
Aker-konsernet har lagt igjen massevis av penger i
Molde fotballklubb. Og nå vil de ha litt igjen. Og, ja,
det er sikkert grunn til å være takknemlig for det.
Men lenge innbilte jeg meg at det var litt bedre stell
her på nordsiden av Romsdalsfjorden siden det lekre
stadionbygget ikke het noe slags firmanavn. Det
var bare oppkomlingene i sør som hadde stadionet
sitt oppkalt etter danskebåten. Trodde jeg. Det var
tull og tøys. Moldenseren er ikke håret bedre enn
naboen i sør. Og det er vel bare et tidsspørsmål når
Skretting eller BioMar kan åpne fotballstadion et
eller annet sted.
Carl Morten Amundsen
Money talks
Foto: Fred Jonny Hammerø
fra scenekanten Carl Morten Amundsen er teatersjef ved Teatret Vårt.
12
Vil ha tenner for livetTannråte og gebiss. Ikkje ord som tenner entusiasmen, men som heldigvis blir meir og meir utdaterte. Tannhelsa i Møre og Romsdal er på veg opp att etter nokre små tilbakeslag.
Tekst og foto: Ove Rødal
livslang gOd Tannhelse: Peder Gjerde (99) og Jostein Edvardsen Klokset (4 1/2) i Vestnes får begge glede av ”Tenner for livet”-prosjektet.
13
Sju av ti 5-åringar har aldri hatt hòl i tennene.
Fleire eldre enn før har sine eigne tenner.
Tannhelsa skal no løftast opp på eit endå
høgare nivå. Samarbeid mellom tannklinikkar,
helsestasjonar, barnehagar, eldreinstitusjonar
og heimesjukepleien skal sikre gode kostvanar,
god pussing og ”tenner for livet”. Prosjektet er i
startgropa, og omfattar barn fra 0-5 år og
eldre, uføre og langtidssjuke som er i institu-
sjon eller som har heimesjukepleie.
Fylkestannlege Odd Bjørdal i Møre og
Romsdal fylke håper bruene som blir bygde
mellom tannklinikkane og dei som har den
daglege kontakten med dei minste og dei eldste
vil fylle dei samarbeidshòla som i dag eksist-
erer.
Gode vanar tidleg– Målsettinga med prosjektet, som Sosial-og
helsedirektoratet står bak, er å leggje grunn-
laget for livslang god tannhelse. Vi ser på denne
satsinga som svært viktig og nødvendig, seier
Bjørdal. Vaner for god tannhelse blir lagt tidleg.
Informasjon til småbarnsforeldre ved helse-
stasjonene har stor verknad. Barnehagen er ein
annan viktig arena for å skape gode vaner.
– Vi i den offentlege tannhelsetenesta er av-
hengige av samarbeid med andre for å nå måla
om ei betre tannhelse for barn og unge.
I dag varierer nivået for mykje frå kommune til
kommune, meiner Bjørdal.
For dei eldre vil fokus liggje på informasjon
om retten til gratis tilsyn, førebygging og be-
handling i den offentlege tannhelsetenesta, og
at dei som har behov for det får nødvendig hjelp
til dagleg munnstell og tannhygiene.
– For å få til dette må den kommunale
pleie- og omsorgstenesta og den lokale tann-
helsetenesta utvikle gode samarbeidsrutinar
både når det gjeld opplæring og praktisk til-
rettelegging, seier Bjørdal.
Meir utadrettaOvertannlege Torgeir Stene og tannpleiar Inger
Holmeset er to av Bjørdal sine mange nøk-
kelpersonar i prosjektet. Dei arbeider begge
ved den offentlege tannhelsetenesta i Vestnes.
Torgeir Stene har som overtannlege det admin-
istrative ansvar for Nordre Sunnmøre og Søre
Sunnmøre tannhelsedistrikt, som omfattar 10
kommunar og er eitt av fem tannhelsedistrikt i
Møre og Romsdal. Inger Holmeset er ein av tre
fast tilsette tannpleiarar i distriktet. Ho har sitt
virkeområde i fem av desse kommunane.
Deira mål er full aksept for at tannhelsa er
ein viktig del av folkehelsa, er deira mål. Ein må
tenkje heilskap. Prosjektet ”Tenner for livet” vil
vere med på å bevisstgjere at ei god helse og ei
god tannhelse er to sider av same sak.
– Vi må også bli meir utadretta og nytte den
helsefremjande og førebyggjande kompetansen
til tannpleiarane endå meir, seier Holmeset.
Foreldra viktige– ”Tenner for livet” et eit flott prosjekt. Vi skal
gje dei yngste ein god start, og gjere alt vi kan
for at dei som alt har levd eit langt liv framleis
skal kunne ta vare på tennene sine, også etter
at funksjonsevna har blitt redusert, seier Stene.
Han er godt nøgd med responsen frå kommu-
nane etter at ein del av informasjonsmøta om
prosjektet er gjennomført.
”Tenner for livet”-prosjektet byggjer på
faste system, forplikting for involverte partar
og kvalitetssikring for at satsinga skal luk-
kast. Eit forpliktande, tverrfagleg samarbeid
både med helsestasjonstenesta, barnehagane,
foreldre og føresette må til. Foreldra er ei særs
viktig gruppe å samarbeide med.
– Det er foreldra som set rammene for
barna sine kostvaner og det er derfor viktig å
nå dei med rett og god informasjon. Med gode
kostvaner er mykje av arbeidet gjort, meiner
dei to tannhelseentusiastane. I tillegg kjem god
tannpuss med fluortannkrem morgon og kveld
og eventuelt fluortablettar. For som Thorbjørn
Egner skriv i ei vise: ”Det blir ikke hòl i ei tann
som er rein”.
PussevanarI Vestnes har dei allereie kome langt i barne-
hagane, med fast tannpuss etter frukost.
– Det fungerer særs bra. Ungane er topp
motiverte og dei utfører pussinga med fluor-
tannkremen sjølve, under oppsyn av barnehage-
personellet. Det er med gode vaner som med
sykling. Har ein først lært det, vil ein kunne
det resten av livet, smiler Stene.
Heile kroppenSøtsaker og sukkerhaldig saft er ikkje favorit-
tane til Stene og Holmeset.
– Sukkerhaldige søtsaker skadar ikkje berre
tennene, men er del av eit større helseproblem.
Stadig yngre blir råka av diabetes, og over-
vekt blir meir og meir vanleg. Før fekk barna
laurdagsgodt. I dag ser det ut til at dei fleste får
søtsaker kvar dag og at skadeverknadene både
på tennene og på helsa totalt blir mykje større.
Det kan samanliknast med ei toarma vekt-
stang, der skadeverknadane av søtsakene
tyngjer sterkt på den eine sida. For å oppvege
dette, er det avgjerande at dei førebyggande
tiltaka på den andre sida er så gode at dei kan
hindre at skadar oppstår, påpeikar Stene.
– Det einaste som nyttar er å vere på hogget
heile tida. For dette er ein evig kamp. Vi kan
ikkje sole oss i glansen av resultata eitt år.
Skadelege stoff får raskt overtaket i munnhola
om vi ikkje har gode rutinar, legg Holmeset til.
Velvære og verdigheit
I tidlegare år var det meir vanleg at eldre
personar hadde tannprotesar, og det gjorde
munnstellet til ei rimeleg grei oppgåve. Dei
som kjem opp i åra framover, vil ha fleire eigne
tenner enn dei eldre i dag. Saman med mykje
fyllingar og plage med tørr munn blir det ei
krevjande oppgåve å halde tannkvaliteten
oppe. Ein eigen tannhelsekontakt i institusjo-
nane skal gjere samarbeidet med tannhelse-
tenesta best mogleg.
– Generasjonen som no pensjonerer seg,
har kosta på seg mykje for å ta vare på eigne
tenner. Då har det offentlege ansvar for å hjelpe
dei til å behalde tennene livet ut. Gode tenner
har mykje å seie for velværet. Vi vil legge til
rette for at pleiepersonalet får god opplæring
og kan gje dei eldre godt tannstell. Det har med
verdigheit å gjere, seier Inger Holmeset. – Men
dei tilsette har ein travel arbeidsdag. Har dei
tid og ressursar til dette?
– Det offentlege må følgje opp med
personalressurser som gjer at alle dei eldre
som treng det, får godt tannstell både morgon
og kveld. I dag er situasjonen rundt om vari-
erande, med kanskje tannstell berre ein gong
om dagen, fortel den røynde tannpleiaren.
Drikk heller vatnSaftproblemet har ein også på aldersinstitusjo-
nane. Hyppig safthaldig drikke er ikkje bra
for tennene.
– Vi ser heller at det blir sett fram vatn på
nattborda for å unngå at problema blir forster-
ka, seier Holmeset. Saman med tannhelsekol-
lega Stene er ho klar for å gje ”Tenner for livet”
eit saftig fråspark frå startstreken og bidra til
at verken dei yngste eller dei eldste si tannhelse
blir prega av ”tidens tann”.
Vil ha tenner for livet
liVslanG GoD tannHelse: Peder Gjerde (99) og Jostein Edvardsen Klokset (4 1/2) i Vestnes får begge glede av ”Tenner for livet”-prosjektet.
null Hull: Tannpleiar Inger Holmeset kan konsta-tere at Jostein Edvardsen Klokset ikkje har hatt hòl i tennene. Han pussar tennene kvar dag både heime og i barnehagen. I bakgrunnen følgjer mamma Beate Edvardsen Klokset med.
16
Vel 18 år senere selger bedriften GC Rieber
Oils, tidligere Alnæs Marine Oils AS, for
250 millioner kroner – og er ledende på
produksjon av Omega-3 oljer. Arne Alnæs
(52) har skrevet industrihistorie i lokalene
på Goma. Han representerer ”det nye
Kristiansund” i næringslivssammenheng.
Utviklingen til GC Rieber Oils as er
ikke bare imponerende, men også unik.
Så sterk fremstår virksomheten at Møre
og Romsdal fylke tidligere i år kåret GC
Rieber Oils til ”Årets bedrift”.
GC Rieber Oils leverer Omega-3-oljer
og tran til verdensmarkedet. De tilbyr alt
fra råolje til fullraffinerte produkter som er
lukt- og smaksnøytrale.
Råstoffet som behandles i anlegget på
Goma, kommer ikke fra norsk fisk. Tank-
båter fra blant annet Sør-Amerika leverer
årlig mellom 30 og 40.000 tonn råolje.
Fisken som er grunnlaget for denne rå-
oljen, er ansjos og sardiner fra disse hav-
områdene.
Slapp norsk sild – Den norske silda er nok for slapp for oss,
medgir Alnæs. – Det er for lite Omega-3 i
vår sild. I sardinene fra Sør-Amerika er det
inntil dobbelt så mye. Sol og havområder
der kaldt og varmt vann møtes, er viktig
for å få fisk med optimal mengde Omega-3.
Derfor importerer vi all råoljen som vi raf-
finerer helt opp til spisekvalitet.
– Når den forlater vårt raffineri er den
uten lukt og smak – og er veldig attraktiv
for produkter du finner i helskostbutik-
kene, farmasøytiske industri og i såkalt
”functional food” (eksempelvis yoghurt).
Det er i det siste segmentet at bruken av
Omega-3 oljer vokser mest i dag.
– Men vi ser at bevisstheten rundt de
kvaliteter som finnes i Omega-3, er økende,
I 1988 forlot Arne Alnæs klasse- rommet og elevene på
Atlanten videregående skole i Kristiansund for siste gang.
Historikeren valgte et nytt liv – og gikk inn i familiefirmaet som omsatte for 10 millioner kroner.
Historiker bak industrieventyr
Tekst: Terje Heggem Foto: Fred Jonny Hammerø
17
Omega-3 livsviktig
GC Rieber Oils as i Kristiansund er ledende
leverandør av Omega-3-oljer. De mest be-
tydningsfulle Omega-3-fettsyrene finnes i
fet fisk, som makrell, sild, sardiner og laks.
Omega-3 består av de livsviktige fett-
syrene EPA og DHA, som vi ikke kan lage
selv. Fisk og fiskeolje er den optimale
kilden til EPA og DHA, men man finner også
litt Omega-3 i planter og sel. Vanlig kost-
hold gir bare ca. 25 % av anbefalt daglig
inntak, mens ernæringseksperter anbefa-
ler et inntak på minimum 1 gram Omega-3
per dag. En kapsel med Omega-3 er nok til
å dekke dagsbehovet. Dersom du sjelden
spiser fet fisk kan du doble dosen.
Fet fisk – altså naturlig fiskeolje – inne-
holder også litt av de gunstige omega-6-7-9
fettsyrene. Forskning har vist at bruk av
Omega-3 har gitt gode resultater for hjerte
og sirkulasjon, kolesterol og blodtrykk,
hjerne, nyrer, ledd og muskler, hudproble-
mer, immunforsvar, diabetes, astma og
allergi, ADHD, barns læringsevne, gravide,
depresjoner, demens og betennelser.
og det farmasøytiske markedet kommer
også raskt.
– Men GC Rieber Oil lager ikke slutt-
produkter?
– Nei, vi leverer høykvalitetsolje i store
volum til merkevareprodusenter. Fra
Kristiansund sendes vår olje ned til konti-
nentet i store tankbiler. Vi har valgt å være
en ledende leverandør til dem som utvikler
og markedsfører sluttprodukt. En slik stra-
tegi gir oss et klarere fokus.
MasterplanBedriftens valg er helt i henhold til den
masterplanen som Arne Alnæs utviklet
da han gikk inn i den relativt beskjedne
familiebedriften i 1988. Fra å være historiker
med hovedfagsoppgave om klippfisk, brukte
han et par år på å lese seg opp i et helt nytt
fag; biokjemi. Det er denne innsikten som la
grunnlaget for den forrretningsideen som har
gitt Kristiansund et ledende miljø innenfor
fremstilling av Omega-3-oljer. Finansielt
og strategisk har medeieren, konsernet GC
Rieber i Bergen, vært en viktig medspiller
for Alnæs.
Nyetableringer – Vi ser store muligheter for nyetableringer
knyttet til denne produksjonsmetoden.
Olivita, som er basert på selolje, er eid av GC
Rieber Skinn. På området her på Goma har vi
sikret oss ytterligere areal, der vi blant annet
lokaliserer Fortuna as, en helautomatisert
bedrift med tre-fire ansatte. Olivita er kunde
av Fortuna. Hydral as, som er et selskap eid
sammen med HydroTech, produserer lakse-
olje fra biprodukter fra laksevirksomheten.
– Vi ser at vi nå går inn i en ny fase der
forskning og utvikling – FoU – står sentralt,
sier Alnæs. – Derfor vil vi i tiden fremover
rekruttere nye medarbeidere som er siviling-
eniører eller har doktorgrad. Våre 24 ansatte
består av dyktige fagarbeidere, og representerer
et unikt arbeidsmiljø – synliggjort blant an-
net i et sykefravær for 2005 på vel 1,5 %.
Arne Alnæs angrer ikke på at han forlot
læreryrket. – Jeg hadde noen supre år som
lektor, men den nysgjerrigheten jeg følte i
forhold til dette prosjektet ble for stor. Det
måtte prøves før det var for sent.
Og erfaringene fra skolen har vært verdifulle;
å kunne snakke med folk, som også har gitt
innsikt i sosialøkonomi, har vært godt å ha.
Medgangsbølge– Gründer-rollen har dessuten tiltalt meg.
Kristiansundsregionen er nå inne i en med-
gangsbølge etter at vi i årene etter krigen
og helt frem til 80-tallet, var alt for gode og
mette. Nå er innstillingen en helt annen. Har
vi ideen, visjonene og staheten, kombinert
med det kapitalmiljøet vi er i ferd med å få i
byen, kan fremtiden bli veldig lys, sier histo-
riker og bedriftsleder Arne Alnæs – som med
sin eierpost på 24 % i GC Rieber Oils as kan
glede seg over store overskudd de siste årene;
senest i 2004 med nærmere 20 millioner på
bunnlinjen. Det er ikke bare lillebror Frode
Alnæs som gjør det bra!
18
Det er slett ingen enkel jobb 20-åringen starter
i, men selv føler hun verken at alderen er en
hindring eller at arbeidsoppgavene blir for
mange og store.
– Jeg tror kanskje at alderen min vil være
en fordel. Og når det gjelder det å jobbe for
rettigheter og forhold for elever og lærlinger
har jeg god ballast fra to år som leder for Elev-
organisasjonen i Møre og Romsdal, forklarer
Monica Molvær.
I tillegg til å ha vært leder for Elevorgan-
isasjonen har Molvær også to år bak seg som
elevrådsleder ved Ålesund videregående skole.
Til jobben som ombud kommer hun fra læretid
på nevnte skole, der hun har vært lærling som
IKT-driftsoperatør.
– Tiden skal vel brukes 50-50 mellom
elever i den videregående skolen og lærlinger.
Oppgavene kommer til å bli mange, og det er
mye som jeg må sette meg inn i. Både Møre
og Romsdal fylke som organisasjon, saksbe-
handling og lovverk blir viktige ting å bruke
tiden på i begynnelsen. Det blir litt skummelt,
innrømmer hun, før hun korrigerer ”skummelt”
til ”spennende”.
Viktig med engasjementMolvær gikk gjennom en vanlig søkeprosess for
å få stillingen, og hun legger ikke skjul på at det
at hun fikk stillingen er en liten seier for real-
kompetansen. Ikke minst fordi det i stilling-
sannonsen ble spesifikt spurt etter søkere med
høyere utdanning.
– På mange måter har Elevorganisasjonen,
som jeg satt som leder for, bidratt til å løfte
frem denne stillingen. Først hadde jeg ikke
tenkt å søke, fordi dette med høyere utdanning
stod så klart definert. Men etter et visst påtrykk
fra venninner valgte jeg å søke. Det angrer jeg
slett ikke på. Personlig tror jeg at erfaringene
mine fra vervene jeg har hatt var avgjørende,
sier hun.
At hun nå har fått en god stilling i Møre og
Romsdal fylke håper hun kan vise at det nytter
å engasjere seg.
– At jeg har vært så engasjert gjennom
skoletiden, og etter at jeg var ferdig på videre-
gående, har jeg egentlig litt problemer med å
forklare årsaken til. Det er liksom en del av
meg. Men nå viser det seg altså at det har gitt
resultater, sier hun videre.
Løfte elevrådsarbeidetViktigheten av engasjement er også noe hun
ønsker å formidle som ombud for elever og
lærlinger. Engasjement og kontinuitet i elevråd-
sarbeid settes høyt på listen over ting hun vil ta
tak i. Å bidra til å få på plass systemer som gir
grunnlag for dette vil bli prioritert.
– Vi må få frem at elevrådsarbeid er mer
enn kantinesaker og brusautomater i kor-
ridorene. Det handler om elevens hverdag og
saker som kan gjøre denne lettere, sier Molvær
med et oppriktig engasjement.
– Elevorganisasjonen og fylket arbeider
mye med arbeidsmiljøet for lærlinger og elever.
Dette vil jeg også videreføre i min nye jobb. I
dag er det skremmende mange elever som ikke
vet at det finnes en arbeidsmiljølov for dem,
sier hun videre.
TidkrevendeNår hun først blir spurt om fanesaker som hun
ønsker å ta med seg i sin nye jobb, er det som
den berømte ketchupflasken. For Molvær er
smertelig klar over at utfordringene står i kø.
Både i forhold til å nå ut til elevrådene, til alle
elevene, men også å nå ut til alle lærlingene.
– For det er ikke bare jeg som skal ut til
dem jeg skal jobbe for. Det er også henven-
delser som skal komme inn. Dette er er alt fra
rettighetssaker, klager og hjelp til juridiske
spørsmål, til lovtolk-
ing og hjelp til å løse
konkrete saker som
de ikke klarer å kjøre
selv. Oppgavene er
mange. Det samme er
utfordringene, sier hun,
med et smil. – Noen ni
til fire jobb blir det helt sikkert ikke. Mye tid
må også brukes til å reise rundt på skolene og
besøke lærlinger på deres arbeidsplasser. Men
jeg har et støtteapparat i ryggen. Mange har
vært opptatt av å få på plass stillingen, og de
ønsker at den skal fungere. Så jeg kommer til å
få god oppfølging og skolering, sier Molvær.
Til Molde med oransjeMonica Molvær skal ha kontor i Molde, sam-
lokalisert med utdanningsavdelingen. Dette
er første og fremst av praktiske årsaker, i og
med at hun vil ha mye med denne avdelingen å
gjøre. Men hun skal rapportere til fylkestinget,
og samarbeidet vil foregå med alle politiske
partier.
1. juli tar hun en måneds ferie; to uker med
avslappende ferie i Tyrkia, før hun skal bruke
de siste to ukene frem til 1. august på å flytte til
Molde.
Som ålesundsjente presiserer hun at den
oransje forballdrakten blir med til Molde.
– Selv om det kanskje er noen som vil reagere
på det, ler hun.
I en periode vil hun satse på ukependling
– i hvert fall til hjembyen de helgene AaFK har
kamp på Color Line stadion.
– For jeg har sesongkort der, skjønner du.
Og det akter jeg å fortsette å ha, selv om jeg får
bostedsadresse i Molde…
I frontlinjen for elever og lærlinger
1. august begynner Monica Molvær i ny, viktig og spennende jobb. Arbeidsgiver er Møre og Romsdal fylke – stillingstittelen er elev- og lærling-ombud.
Tekst og foto: Pål Are Lilleheim
19
Miljøstatus på nett Nettstaden “Miljøstatus i Møre og Romsdal”
gir deg oppdatert informasjon om miljøet sin
tilstand og utvikling. Tenesta er laga av areal-
og miljøvernavdelinga i Møre og Romsdal
fylke. Nettstaden er ein del av “Miljøstatus i
Norge” som er utvikla av miljødirektorata på
oppdrag frå Miljøverndepartementet. Statens
forureiningstilsyn er ansvarleg redaktør.
Meir: www.miljostatus.no/moreogromsdal
Fot
o: M
øre
og
Rom
sda
l fyl
ke
Vassprisen til veteranSigurd Landsverk vart under årsmøtet
for Driftsassistansen for vatn og avløp i
Møre og Romsdal tildelt Vassprisen for
2005. Landsverk har vore styreformann
i Brattvåg vassverk sidan 1981, og er
framleis svært aktiv i bransjen, sjølv om
han no har passert 80 år. Som tidlegare
entreprenør og byggjeleiar i Haram
kommune har Landsverk hatt ein særleg
god bakgrunn for vervet som styrefor-
mann og etterkvart også driftsoperatør.
Meir: www.driftsassistansen.org
Fot
o: M
øre
og
Rom
sda
l fyl
ke
3000 elevar på uteskole Suksessen held fram for uteskolen i Kultursekken. I år er over 200
lærarar og 3.000 elevar med på opplegget, som er i regi av kultur-
avdelinga i Møre og Romsdal fylke. Bakgrunnen for satsinga er at
ein ønskjer at ungane skal kome seg meir ut i naturen. Programmet
er bygd opp kring fleire tema innanfor friluftsliv, kulturhistorie og
spennings-opplevingar. Læringa skjer i friluft og det er lite teori.
Satsinga har vekt stor oppsikt og sju andre fylke er no i gong med
liknande opplegg. Meir: www.mrfylke.no/uteskole
Lars Ramstad takkar av Etter heile 34 år som rektor ved Rauma
vidaregåande skole på Åndalsnes går
Lars Ramstad frå sommaren av inn i
pensjonistane sine rekkjer. Ramstad tok
til som undervisningsleiar ved daverande
Rauma Yrkesskole i 1968. Fire år seinare
vart han rektor. I åtte år, frå 1984 til
1991, hadde Ramstad permisjon frå
skolejobben og var fylkesordførar i Møre
og Romsdal. Han har også vore ordførar
i Rauma, leiar av fylkesskolestyret og
i mange år hatt ei viktig rolle i KS sitt
demokratiseringsprosjekt i Aust-Europa.
Fot
o: A
lf V
ida
r E
bbes
tad
, RB
Fot
o: M
øre
og
Rom
sda
l fyl
ke
Nøkkeltal Møre og Romsdal 2005
Folketal 01. 01. 2006 .................. 244.978
Innflytting ..................................... 4.808
(av desse frå utlandet) ..................... 1.601
Utflytting ........................................ 5.146
(av desse til utlandet) ......................... 797
Levandefødde ................................. 2.801
Døde ................................................. 2.178
Befolkningsvekst ............................... 289
Par som gifta seg ................................ 931
Par som skilte seg .............................. 464
Lokal mat på kart91 verksemder i Midt-Norge, av desse 23 i Møre og Romsdal, er presen-
terte på eit kart med gardsbutikkar og serveringsstader som tilbyr
lokal- og tradisjonsmat. Variasjonen i varespekteret er stor, med
mellom anna honning, urter, syltetøy, saft, spekemat, ost og viltkjøtt.
Regionen er eit spennande område for dei som søkjer nye matopplevin-
gar, og kartet skal gjere det lettare å finne utsal og produsentar.
Vil du ha eit kart? Send e-post til [email protected]
oto:
Mø
re o
g R
omsd
al f
ylke
Kort sagt
22
Mange bekker små...
Behovet for elektrisk kraft er stadig et tema, og særlig her i Midt-Norge i disse tider. Små kraftverk popper opp som paddehatter rundt omkring i landet, og bidrar til kraftoppdekking og næringsutvikling i distriktene. På Nordvik i Surnadal kommune legges nå Sagelva i rør av selskapet Nordvikkraft AS.
–Detvarfortreårsidenatvibegynteå
seriøstvurderemulighetenforåprodusere
elektriskkraftvedhjelpavSagelvaherpå
Nordvik,sierOlaMagneNordvik.Han
representererénavfiregrunneieresomslo
segsammenforåbyggekraftverk.Etterå
hamøttPerSteinarHusbyfraHydroplan
ASpåenkonferanseforsmåkraftverk,
begyntesnøballenårulle.
Omlagtoårskulledetgåmedsøknader
ogpapirarbeidførkonsesjonenbleklari
mai2005.
–Mensåsatteviantakeligfartsrekord
iutbyggingogvarigangmedproduksjon
førettårtilvargått,sierHusby.–Pådenne
tidenharvibygdkraftstasjon,lagtnær
4kmmedrørgate,bygd3kmskogsveiog
investert25millionerkroner.
SammenmedSognogFjordaneog
HordalanderdetMøreogRomsdalsomhar
detstørstepotensialetforkraftutbyggingav
dennetypen.
Naturvernere bekymret–Enkanselvfølgeligdiskuterehvormange
elverogvassdragenkanbyggeutførenblir
”fattig”pånatur,siergrunneierNordvik.
–Menvivurdertedenneelvasomlite
tilgjengeligforopplevelser,derdenløpgodt
skjultisinejuv.Allmenneinteresser,og
konsekvenseneforfaunaogfloraerutredet
ikonsesjonssøknadenpåvanligmåte,sier
han.
Naturvernorganisasjonererbekymret,
Diskret: Denne vesle dammen pluss skogsveien vil være stort sett det vi ser av kraftverket på Nordvik,
sier Per Steinar Husby (t.v.).
tekst og foto: Jan erik Myren
22
Mange bekker små...
Behovet for elektrisk kraft er stadig et tema, og særlig her i Midt-Norge i disse tider. Små kraftverk popper opp som paddehatter rundt omkring i landet, og bidrar til kraftoppdekking og næringsutvikling i distriktene. På Nordvik i Surnadal kommune legges nå Sagelva i rør av selskapet Nordvikkraft AS.
–Detvarfortreårsidenatvibegynteå
seriøstvurderemulighetenforåprodusere
elektriskkraftvedhjelpavSagelvaherpå
Nordvik,sierOlaMagneNordvik.Han
representererénavfiregrunneieresomslo
segsammenforåbyggekraftverk.Etterå
hamøttPerSteinarHusbyfraHydroplan
ASpåenkonferanseforsmåkraftverk,
begyntesnøballenårulle.
Omlagtoårskulledetgåmedsøknader
ogpapirarbeidførkonsesjonenbleklari
mai2005.
–Mensåsatteviantakeligfartsrekord
iutbyggingogvarigangmedproduksjon
førettårtilvargått,sierHusby.–Pådenne
tidenharvibygdkraftstasjon,lagtnær
4kmmedrørgate,bygd3kmskogsveiog
investert25millionerkroner.
SammenmedSognogFjordaneog
HordalanderdetMøreogRomsdalsomhar
detstørstepotensialetforkraftutbyggingav
dennetypen.
Naturvernere bekymret–Enkanselvfølgeligdiskuterehvormange
elverogvassdragenkanbyggeutførenblir
”fattig”pånatur,siergrunneierNordvik.
–Menvivurdertedenneelvasomlite
tilgjengeligforopplevelser,derdenløpgodt
skjultisinejuv.Allmenneinteresser,og
konsekvenseneforfaunaogfloraerutredet
ikonsesjonssøknadenpåvanligmåte,sier
han.
Naturvernorganisasjonererbekymret,
Diskret: Denne vesle dammen pluss skogsveien vil være stort sett det vi ser av kraftverket på Nordvik,
sier Per Steinar Husby.
23
Mange bekker små...
og uttaler seg om de fleste utbygginger av
denne typen. Men dette anlegget fikk ikke
spesiell motbør, forteller Nordvik. Han
vil heller fokusere på at de har en vinn-
vinn-situasjon, i og med at området har
fått bilvei opp til 400 meter over havnivå i
et yndet utfartsområde. Den vil sannsyn-
ligvis øke ferdsel og utfart, ikke minst for
de som ikke kommer seg fram uten vei.
Området rundt fjellet Nordviksula (1330
m.o.h) er fra før berørt av to høyspent-
linjer, som forsyner kraftkrevende
industri på Nordmøre og i Romsdal med
elektrisk kraft fra Trøndelag. Rørgata på
Nordvik krysser under denne ”strømmens
E6”, skjult under skogsveien, som skal
være det eneste synlige sporet etter hvert.
– Ennå er det veldig rotete etter grav-
ingen her i lia vår, men vi har tatt vare på
torva og ”topplokket”, og skal legge det på
plass etter oss. Skogsveitraséen som delvis
går over rørgata skal også endres litt, og
vil forenkle skogsdrift og uttak av tømmer
fra området, forklarer Nordvik som der-
med scorer enda et poeng i sin beskrivelse
av vinn-vinn-situasjonen.
Det er ikke vannmengden, men i
hovedsak den store fallhøyden som gjør
at et relativt stort småkraftverk kunne
realiseres på Nordvik. Sagelva har form
som en ”Y” øverst, og den ene greina på
Y’en skal, når anlegget er fullt utbygd,
ledes til hovedinntaket gjennom en 1,1 km
lang overføringsrørgate. Produksjonen på
16 GWh tilsvarer årlig strømforbruk for
6-800 husstander. Likevel vil turbinene
bare være i drift samtidig i underkant av
halve året.
Automatisert driftKraftverket på Nordvik er bygd etter en
ganske vanlig modell; ubemannet med
automatisert og fjernstyrt drift, nedgravd
rørgate og minst mulig miljømessige
inngrep. Det er mulig å logge seg på og
styre produksjonen over internett. Selve
det tekniske utstyret, det vil si turbin-
er, generatorer, styring, elektronikk og
sluser, er en pakkeløsning fra en tsjek-
kisk leverandør. Men det er i størst mulig
grad benyttet lokale entreprenører, lokal
kompetanse og lokale fagfolk til utbyggin-
gen. Finansieringen er også skaffet lokalt
og regionalt.
Økt utbyggingRegjeringen ved Olje- og Energidepartementet
ønsker økt utbygging av små kraftverk,
og legger til rette for dette ved å endre
skatteregler og å lette saksbehandlingen
både knyttet til etableringen og den senere
driften. – Dette er distriktspolitikk i aller
høyeste grad, sier Nordvik. – I tidligere
tider ble gjerne grunneiere med fallret-
tigheter lurt trill rundt til å godta ”billige”
kontrakter fra utbyggernes side. Kon-
traktene hørtes sikkert lukrative nok ut
akkurat i det øyeblikket, men stod sjelden
i stil med den langsiktige verdien på fall-
rettighetene.
Bidrag til gardsdriftMen i dag kan denne typen kraftutbyg-
ging være et svært viktig og kjærkomment
bidrag til gardsdriften. Inntekter fra små-
kraftverk kan i enkelte tilfeller være større
enn bidraget fra melkeproduksjonen.
Nordvik viser også til at overskudd og opp-
arbeidet kompetanse fra virksomheten ofte
blir investert og tilbakeført gjennom nye
prosjekter lokalt. – Slik kan vi få en ny giv
på landsbygda, og sikre primærlandbruks-
virksomhet, sier han. I direkte tilknytning
til kraftverket vil det i tillegg være oppga-
ver med tilsyn, brøyting og lignende for
grunneierne, tilsvarende ¼ stilling.
Leveransen av elektrisk kraft gjøres
til det lokale nettselskapet, som er pliktig
til å ta imot. Linjebygging fram til tilknyt-
ningspunkt er utbyggers ansvar, og vil der-
for komme i tillegg til anleggsummen ved
etablering av kraftverk. – Ledningsnettet i
utkantene er ofte heller ikke dimensjonert
til å tåle levering fra småkraftverk, sier
Husby. Det er derfor viktig at nettet blir
bygd ut for å utnytte potensialet som ligger
i utbygging av småkraftverk.
Hydroplan-modellFire grunneiere på Nordvik eier 51 %
av Nordvikkraft AS fordelt likt mellom seg,
mens 49 % av aksjene eies av Hydroplan
AS i Sunndal. Konsulentfirmaet har stått
for alt papirarbeid med søknader
og framskaffelse av kapital, prosjektering
og byggeledelse. De bærer også den økono-
miske risikoen i prosjektet, og har derfor
sikret seg rett til å utpeke styreformann
og daglig leder i selskapet i fem år. ”Hydro-
plan-modellen” har de kalt dette opplegget,
som sikrer kraftutbygging med grunn-
eierne i førersetet, uten å ha investert
en krone.
– Vi syns dette fungerer, og har
lansert denne modellen for utbygging
av rundt ti kraftverk i de nærmeste kom-
munene rundt oss, sier Husby, og vi er
i dialog med enda flere aktuelle. Men vi
passer oss for å anbefale kraftutbygging
”over en lav sko” – flotte naturperler vil
til og med vi bevare.
FAKTA:Små kraftverk deles inn i følgende kategorier:• Mikrokraftverk under 100 kW • Minikraftverk 100 kW-1.000 kW • Småkraftverk 1.000 kW-10.000 kW
Nordvikkraft AS:4.500 kW (eller omlag 6.000 hestekrefter), 16 GWh pr. år (tilsvarer 1.900 kW i gjennomsnitt hver time – nok til 6-800 husstander). Største enkeltkolli i stasjonen: 15 tonn. Skifting av lager på turbiner ca. hvert 15. år.
Hjemmelshavere: Ola Nordvik, Maria Mikkelsen, Oddvar Mikkelsen og Kristoffer Nordvik: Til sammen 51 %. Hydroplan AS (i Sunndal): 49 % Investering: 25 mill kr.
Stort, men Smått: Det er store dimensjoner selv om dette kalles ”småkraftverk”.
”PiPeline”: Denne ”meitemarken” på 1.100 meter skal i jorda, og overføre vann til inntakspunktet for kraftverket.
AutomAtikk: Kraftverket er automatisk og ubemannet, og kan styres ved at man logger seg på over internett.
24
Cecilie Skog (32) ser ut som en eventyrfigur med sitt
varme smil, gnistrende blikk og én av de største hår-
mankene i landet. Hvem skulle tro at denne lille kvin-
nen er en av de største ekspedisjonsheltene i verden?
På sju år har hun vært på de høyeste fjellene på hvert av
kontinentene, the 7 Summits, og nylig kom hun hjem
fra Nordpolen. Dermed har hun også “de tre polene” i
beltet. En utrolig prestasjon.
Verdens høyeste fjell– Ja, det har ballet på seg, sier Cecilie Skog. – Det har
gått den rette veien hele tiden, og jeg føler meg utrolig
privilegert som får lov til å oppleve dette. Da Mt. Blanc
ble besteget i 1996 oppdaget Cecilie at hun hadde en
kropp som tålte den tynne luften i høyden godt. Det
4.807 meter høye franske fjellet bød på færre komplika-
sjoner for henne enn for de andre i reisefølget. – På den
turen skjønte at jeg kunne gå høyt, og dermed ble det en
utfordring for meg å se hvor høyt jeg kunne nå, sier hun.
Drømmekvinnen
Tekst: Ingrid Kvande Foto: Fred Jonny Hammerø
Som første kvinne i verden har hun både besteget de høyeste fjellene i alle sju verdensdeler og vært på ”de tre polene”; Nordpolen, Sydpolen og Mount Everest. Nå drømmer hun om hvit kjole og ramsalt hav.
Og det har blitt så høyt som det går an. – For å
bli trygg på hva jeg faktisk kan mestre, har jeg
hatt en naturlig progresjon på turene mine. Jeg
har besøkt kaldere og kaldere polare strøk, og
vært på høyere og høyere fjell, forteller Cecilie.
Derfor var hun da også på flere topper over
8.000 meter før hun planla turen til verdens
høyeste fjell.
– Mount Everest hadde jeg drømt om i åtte
år da jeg nådde toppen. Jeg hadde plakat av
fjellet på hybelen min mens jeg studerte, og det
å nå toppen var en fantastisk mestringsfølelse,
men fremfor alt den råeste naturopplevelsen jeg
noensinne har hatt, sier Cecilie. – Værforhold-
ene hadde vært svært dårlige fram til øverste
camp, men på toppdagen fikk vi det nydeligste
vær, og jeg kunne sitte på toppen – uten votter
– og være vitne til verdens fineste soloppgang,
fortsetter hun.
Cecilies vei til rekorden: ”the 7 Summits”1999 - Aconcagua, 6.962 m.o.h. (Sør-Amerika)
2000 - Denali, 6.194 m.o.h. (Nord-Amerika)
2003 - Elbrus, 5.642 m.o.h. (Europa)
2004 - Kilimanjaro, 5.895 m.o.h. (Afrika)
2004 - Mount Everest, 8.850 m.o.h. (Asia)
2005 - Vinson, 4.897 m.o.h. (Antarktis)
2006 - Kosciuszko, 2.228 m.o.h. (Oceania)
To nordmenn har tidligere fullført
“the 7 summits”: Arne Næss Jr. (-94)
og Ralph Høibakk (-92)
”De tre polene”2004: Mount Everest
2005: Sydpolen
2006: Nordpolen
Og da spiller det ingen rolle at den norske kvin-
nen Randi Skaug hadde vært på toppen kun
tre dager før henne, som første norske kvinne
noensinne.
Sa opp jobbenCecilie Skog var ferdig utdannet sykepleier i
1998, men hadde bare jobbet som det i fem
måneder før hun leverte sin oppsigelse. – Jeg
bestemte meg for å si opp da jeg fikk se vakt-
lista for jula, sier Cecilie oppriktig. Etter at
oppsigelsesperioden var over, reiste hun opp til
Rondane, der hun koste seg med lange skiturer
fra tidlig i januar og frem til påske. Hun bodde
i annekset ved Turistforeningens hytte, før
hun ble så husredd at hun heller ville overnatte
i snøhule og telt. Mot slutten av friperioden i
fjellheimen avanserte hun på boligfronten, og
bygde seg en igloo, som hun bodde i de tre siste
ukene av oppholdet. – Det er fantastisk fint å bo
i igloo – den er lydisolert, og varm og god, sier
tøffingen fra Ålesund.
Selv om turnusordning ikke var noe for
friluftslivsmennesket Cecilie, mener hun likevel
at hun har fått god bruk for sykepleierutdannin-
gen. – Når jeg er på tur bruker jeg utdanningen
min mer eller mindre bevisst hele tiden, forteller
hun. Cecilie er selvskreven når det kommer til
plastring og behandling av frostskader, men
drar også nytte av sine grunnleggende kunn-
skaper om kroppen, og hun vet å vise omsorg
og empati. – Jeg er veldig observant når jeg er
på tur, og ser hele tiden etter signaler på noe
unormalt hos turkameratene. Sykepleie er et fag
de fleste burde vite noe om, fastslår Cecilie.
Forelsket i drømmenNår man har prestert det Cecilie Skog har gjort,
skulle man tro at det ikke gikk an å finne reisemål
som kan overgå det foregående. Men slik er det
visst ikke. – Jeg drømmer og drømmer! Jeg er
forelsket i drømmen, sier Cecilie og tvinner fin-
grene i de lange krøllene. Det oppsiktsvekkende
håret har hun arvet etter moren, og det har alltid
vært langt. – Og det er også slik, at jo mer jeg
reiser, jo mer drømmer jeg om å reise! De fleste
turene jeg har vært på, er faktisk planlagt mens
jeg har vært på tur, sier hun.
Det siste året har Cecilie hatt gode mulig-
heter til å planlegge flere turer. 250 av de siste
365 døgnene har hun nemlig tilbrakt i et trangt
turtelt, og bare 40 netter har hun vært hjemme i
sin egen seng. Slikt blir det drømmer av.
NorgesferieCecilies samboer og turkamerat Rolf Bae har
mor fra Åndalsnes og far fra Averøy, men sier
han er oppvokst på ”hele Vestlandet” – noe som
forklarer hans litt udefinerbare dialekt. Det er
Rolf som har inspirert klatreren Cecilie til polare
eventyr med ski og tung pulk. De føler begge
tilknytning til Møre og Romsdal, og Cecilie tror
nok de kommer til å bosette seg i hjemfylket
en dag, men akkurat nå trives de veldig godt i
Stavanger. Der har de funnet seg til rette, mye
takket være de svært gode klatremulighetene i
oljebyen.
I sommer fester det aktive paret kajakkene
til biltaket, og ruller i vei på norgesferie. Cecilie
har akkurat kjøpt seg havkajakk, og ser fram
til mange padleturer i Lofoten og i Romsdalen.
Fjellfestivalen på Åndalsnes står også på sommer-
programmet.
Havet nesteDet er ikke bare Cecilie som drømmer om flere
reiser. Også Rolf lar tankene fly. Han har intro-
dusert ideen om å lage sin egen Borgundsknarr.
En knarr er et havgående skip, av samme type
som Saga Siglar, som Ragnar Thorset seilte
jorden rundt med i 1983-1986. – Rolf ser for seg
meg om bord i knarren, sier Cecilie. – Jeg er
ikledd en hvit kjole, har håret i to tjukke fletter,
og bærer ei lita jente på armen. Ferden kan godt
gå jorden rundt, eller dit vinden fører oss. – Jeg
deler gjerne den drømmen. Men det er en lang-
siktig drøm, altså!, presiserer drømmekvinnen
Cecilie Skog.
SammeN: Rolf Bae og Cecilie Skog på Nordpolen.
Fot
o: C
ecil
iesk
og.c
om
25
27
Det storeansiktsløftet
Byen på de fire land har fått ett nytt ansikt utad.
Tekst og foto: Unn S. B. Kvendseth
28
Ikke siden gjenreisningen etter andre verdens-
krig har Kristiansund sett maken til bygge-
aktivitet og nyskaping langs havnebassenget.
Ny storkai, nytt kjøpesenter og flerfoldige
boligprosjekter har sakte, men sikkert, foran-
dret forfalne og forsømte brygger, butikk- og
fabrikklokaler til en helhetlig og funksjonell
havnefasade.
Stor aktivitetBåde på Kirkelandet, Innlandet, Nordlandet
og Gomalandet bygges og renoveres det nå
langs havnebassenget. Stor byggeaktivitet og
villige investorer vitner om en by og et samfunn
i vekst og med tro på fremtiden. Boliger bygges
for fullt og hotellplaner florerer. Byens kaifront
har fått et skikkelig løft. Når besøkende kom-
mer gjennom det værharde Sørsundet inn mot
Kristiansund havn blir de ikke lenger møtt av
tomme, nedslitte lokaler og en forfallen storkai.
Ansiktsløftets kanskje største inngrep har
allerede gitt resultater.
Storkaias nye fasadeDen 11. november 2005 åpnet Amfi Storkaia
Brygge dørene. Fem eksisterende bygg langs
kaikanten på Kirkelandet hadde da blitt bygget
sammen med nye moderne konstruksjoner til
et nyskapende handlesenter med eget parke-
ringsbygg og et innebygd boligkompleks. Det
20.000 kvadratmeter store bygget har bevart de
tradisjonsrike bygningsfasadene langs Stor-
kaia og samtidig gitt bydelen et moderne preg,
med mye glass, metall og friske farger. Med en
prislapp på vel 300 millioner kroner har 250
meter av Storkaia blitt omgjort til en innendørs
handlegate på tre plan.
Storkaia Brygge ble bygget med sikte på å gi
nytt liv til den eksisterende bebyggelsen og sam-
tidig ivareta den arkitektoniske stilen i området.
Hotellkonge og medeier, Olav Thon, sa det slik i
et intervju med Tidens Krav på åpningsdagen:
– Det som gjør dette senteret så spesielt, er
kombinasjonen av det nye og det gamle. Man
ser ikke det som er gammelt, men man føler det.
Det sitter i veggene.
Kjøpesentersjef Torbjørn Torske i Amfi
Eiendom AS forteller at utbyggerne blant annet
ved å beholde fasaden til meieribygget fra 1926
ivaretok særpreget i denne delen av Kristian-
sund.
– Tanken bak dette bygget var at vi skulle
beholde den egenarten som Kristiansund har,
og samtidig gi byen et moderne kjøpesenter. Vi
valgte å bruke en frisk fargesetting for å skille
de gamle og de nye byggene fra hverandre. Dette
er ikke noe typisk kjøpesenter, sier Torske.
I sammenheng med en opprustning av kaia
langs kjøpesenteret, har dette prosjektet betydd
en forskjønning av hele området, sier Torske.
AnSiktSløft: Spennende tider i Kristiansund.
ny utSikt: Klippfiskkjerringahar fått mye nytt å se på.
fArger: Friske farger på ny fasade.
29
– I sum betyr dette prosjektet en ny havn, en
ny kai med en ny fasade, og et nytt kjøpesenter
i ett jafs. En halv milliard har blitt lagt ned i
dette som etter hvert har blitt kalt en ny bydel i
Kristiansund.
Ny storkai i brukLangs hele frontpartiet til det nye kjøpe-
senteret ligger nå en nyrenovert skipskai,
bilvei og promenade. Storkaia i Kristiansund,
som ble bygd i årene under første verdenskrig,
hadde et stort behov for opprustning. Svek-
kelser i bjelkesystemet grunnet korrosjon i
armeringen og rustsprengning gjorde at kaia
lenge var ute av stand til å bære tunge kjøretøy.
Mot slutten av 90-tallet ble det lagt restriksjo-
ner på bruk av kaia, og i perioder var den stengt
for biltrafikk. Men vel 120 millioner kroner og
flere år med konstruksjonsarbeid senere, har
Storkaia nå fått sin renessanse.
VannspeilDen nye kaia er todelt. En kanal skiller mellom
skipskaia og bilveien, som går langs det nye
kjøpesenteret fra Lysallmenningen til Piren.
I dag kan fiskebåter, supplybåter og turistbåter
legge til ved Storkaia uten å hindre biltrafikken.
Havnefogd Jan Olav Bjerkestrand forteller om
mange fordeler med den nye todelte løsningen.
– Tidligere måtte vi ha et to meter høyt gjerde
for å skille skipsterminalen fra byen. Nå har vi
i stedet et vannspeil på ca. ni meter som skiller
båttrafikken fra biltrafikken. For det første er
dette penere, og samtidig får vi mer distanse
mellom båtene og bebyggelsen langs kaia.
Dette reduserer også støynivået for de som bor
i området.
TrivselsområdeEn promenade med benker, en småbåthavn
og en uterestaurant som snart er klar for
åpning, har gjort kaia til et attraktivt trivsels-
område for byens innbyggere. I kaiområdet
er det igjen blitt et myldrende folkeliv.
Bjerkestrand mener den nye kaia estetisk
sett betyr mye for Kristiansund. – Vi har jo
nærmest fått en ny bydel. Vi har fått en helt
ny kai, og et veldig pent anlegg. Sammen
med det nye kjøpesenteret langs kaia har
området fått en skikkelig oppgradering.
Næringslivet i byen går veldig bra. Og dette
gjenspeiler seg nå i at brygger og gamle bygg
oppgraderes og pusses opp langs både Goma-
landet, Nordlandet, Innlandet og Kirkelandet.
Dette er veldig positivt for byen, sier Bjerke-
strand.
Boligboom langs havnaMye av nybyggene og de renoverte bygning-ene
langs havnebassenget i Kristiansund er boliger og
leilighetskomplekser. Oljeindustriens langsiktige
satsing i byen har ført til en veldig byggeboom på
byens fire land. De siste årene har det blitt bygget
flere hundre boliger og leiligheter rundt havna.
På Kirkelandet er det oppført et titalls leilig-
heter i Storkaia Brygge. På Innlandet er gamle
brygger og industribygg ombygd, eller planlagt
ombygd, til moderne boliger og leiligheter. Langs
Marcussundet mellom Innlandet og Nordlandet
ligger nå boligkompleks etter boligkompleks i
ulike stadier av utbygging. Noen ferdigstilte,
andre under oppføring, og andre igjen i planleg-
gingsfasen.
– Det har blitt attraktivt å bo ved havnen
igjen, forteller administrerende direktør Vidar
Solli fra Kristiansund Boligbyggelag. Mange
velger nå bort eneboliger med hage for en leilighet
ved vannkanten. Vi har sett en stor økning i
byggeaktiviteten rundt havna.
– Stadig flere ønsker å bo tett på havna med
båten liggende like utenfor stuedøren, forteller
Solli. Det bygges nybygg i ulike stiler, og ikke alle
byens innbyggere er like fornøyde med alle bolig-
prosjektene, forteller Solli. – Noen velger å bygge
i moderne funkisstil, mens andre tar igjen mer av
den tradisjonelle bryggestilen.
– Men, selv om det bygges mye nytt og flott
langs havnen går det også en debatt i Kristian-
sund om arkitekturen er like fin overalt – og det
er en debatt vi må ta, sier Solli.
ANsikTsløfT: Spennende tider i Kristiansund.
prAkTisk: Vannspeil skiller båttrafikk og biltrafikk.
32
Marcus Brevik er marknads- og sponsor-
ansvarleg i Raumarock.
33
– Det heile starta med at ungdommen på
Åndalsnes var så musikkinteresserte. – Det
var klare skilje mellom den musikken det var
lov å like, og det ein ikkje skulle like, seier
marknads- og sponsoransvarleg i Raumarock,
Marcus Brevik. Då Rauma Rockeklubb inviterte
DumDum Boys til å halde konsert på Åndalsnes
i 1987, var trøndergruppa enno ikkje oppdaga
av folk flest, og det var heile poenget. – Vi skulle
vere kulare enn dei andre. Og slik har det fort-
sett, seier Brevik. Framleis vil vi heller invitere
morgondagens hitmakarar, enn gårdagens
stjerner til Raumarock.
KaizersEtter den spede starten i 1987, gjekk det nokre
år utan konsertarrangement. Initiativtakarane
flytta frå alpebyen for å studere og jobbe, og
miljøet smuldra litt vekk. Men så går det som
det ofte gjer – heimlengselen kom sigande og
dei vende tilbake til barndomens paradis. Mot
slutten av 90-tallet og byrjinga av 2000 kom
dei heim att ein etter ein, og sommaren 2001
bestemte Frode Nakken, Arne Amundsen, Knut
Tore Malones og Finn Johnny Rypdal for å
arrangere utekonsert igjen. Kaizers Orchestra
var på den tida i ferd med å slå gjennom, og
dei takka ja til invitasjonen frå Åndalsnes.
Raumarock var etablert.
Tok risikoen– Folk på ”Næs” hadde dårleg tru på dette, og
meinte at det var eit altfor ambisiøst prosjekt i
ein liten kommune som Rauma, seier Marcus
Brevik. Men dei fire initiativtakarane var sterke
i trua, og garanterte for 25.000 kroner kvar
det første året – av eit totalbudsjett på 150.000
kroner. Då Kaizers Orchestra dundra laus på
oljefata sine og opna konserten med ”Ompa til
du dør”, stod 600 musikkinteresserte og trampa
takta i sommarvarmen, og arrangørane kunne
dermed behalde pengane sine. Året etter var
budsjettet auka til 400.000 kroner, noko som
gav meir pengar til innleige av teknisk utstyr.
Fjorårets festival resulterte i 400.000 kroner
i overskot, og i år er budsjettet på 1,5 million
kroner.
DugnadRaumarock blir drive på frivillig basis, og styret
har møte annakvar veke året gjennom. Dagens
styre består av Svein Magne Rydjord, Morten
Sekkesæter, Fred Karusbakken, Anders Sæbø,
Marcus Brevik, Anne Mette Korneliussen og
Frode Nakken. Forutan den årlege festivalen om
sommaren arrangerer dei 4–6 konsertar elles i
året. Rockarane arbeidar tett mot kulturavde-
lingane både i kommunen og fylket, og har også
sett mål av seg å arrangere ungdomskonsert.
Åndalsnes støttar oppRaumarock bidreg til å plassere Åndalsnes på
kartet, og både næringslivet og Rauma kommu-
ne viser tydeleg at dei er stolte over det rauma-
rockarane har fått til.
– Det er vi svært takksame for, seier Marcus.
Utan sponsing og anna støtte hadde ikkje dette
vore mogleg. – Det er også viktig med tolmo-
dige arbeidsgivarar, meiner marknadssjefen.
Spesielt i tida før festivalen blir det mykje
dugnadsarbeid på styremedlemmene, men han
legg til at alle gjer sitt beste for å ta att den tapte
arbeidstida elles i året.
Best i landetSjølv om initiativtakarane har vorte eldre, er
dei framleis like bastante når det gjeld kva
som er bra og dårleg musikk. Dette kan føre til
høglydte diskusjonar om kven som er verdige til
å bli inviterte til Åndalsnes.
– Men vi er samde om at Raumarock skal vere
ein kvalitetsfestival, seier Marcus.
– Det skal vere kvalitet over heile linja. Vi skal
vere best i landet på alt frå konserttilbod, over-
natting, mat, drikke, billettsystem, lyd og lys.
Og musikken skal vere i sjangeren rundt rock,
men kan godt helle både mot pop og tekno.
Framtidas RaumarockDei diskuterer også kor stor festivalen skal bli.
– Målet er etterkvart å skape ein arbeidsplass,
for no arbeider vi nemleg på grensa av det som
er forsvarleg på dugnad, seier Marcus. Og dei
vil gjerne ha fleire festivalgjester.
– Først og fremst ønskjer vi at alle i Møre og
Romsdal skal få auga opp for festivalen, men vi
ser også potensiale til å bli nasjonale. Allereie
i dag har vi det beste programmet av dei små
festivalane, og målet er å vekse i storleik og
samtidig behalde kvaliteten, avsluttar Marcus
Brevik, som snart er klar for Raumarock num-
mer fem – mot alle odds.
On the rocks!Rockefestivalen Raumarock er fem år og har slått rot. Det kan gro på steingrunn.
Tekst og foto: Ingrid Kvande
Foto: Raumarock
37
Alle ørstinger er mulige drapsmenn. Det må de
være, siden jeg har hørt om én som begikk et
drap.
Dette skjedde rett etter at en mentalt syk
afrikansk asylsøker hadde gått amok med kniv
på en trikk i Oslo sentrum:
Jeg skulle spille med bandet mitt, D’sound,
på klubben Rust i Ørsta. Jeg satt utenfor lokalet
på brygga og nøt en varm sommerkveld mens
jeg ventet på at det skulle bli min tur til å teste
lyden på scenen. To gutter i fjortenårsalderen
kommer bort til meg.
De kjenner meg igjen og vi begynner å prate
litt sammen. Jeg spør dem om hvor de kommer
fra. En av dem er fra ”inna’ dalè”, den andre
kommer fra Ørsta. Da jeg forteller dem at jeg har
bodd i Oslo i nesten 15 år, sier den ene at han al-
dri hadde orket å bo i hovedstaden “med alt det
pakket!” Jeg skjønner med en gang at han tenker
på trikkedrapet og prøver å forklare ham at det
ikke vanligvis er slik i Oslo. Jeg prøver også å
forklare guttene at det dessverre er en god del av
asylsøkerne som har opplevd grusomme ting før
de kom til Norge og at mange ikke fikk snakket
med noen om disse tingene.
”Alle utlendinger er ikke slik”, sier jeg. ”Se
på meg, jeg er egentlig utlending jeg også, og
dere er vel ikke redde for at jeg skal angripe
dere?” Guttene ler litt, men ser fremdeles ikke
helt overbeviste ut. Jeg prøver på nytt: ”Det har
sikkert skjedd at en ørsting har begått et drap
en eller annen gang. Skal jeg da tenke at alle
ørstinger er drapsmenn og være redd for å være i
Ørsta?” Dette gav guttene tydeligvis noe å tenke
på og snart gikk vi hver til vårt.
Jeg har tenkt en del på denne episoden siden
den skjedde for snart to år siden. Det er jo ikke
nytt at vi som mennesker er forutinntatte, meg
inkludert, men hvor vanskelig må det da være
for en asylsøker som tror han/hun endelig er
trygg for forfølgelse i Norge, å oppdage at han/
hun må betale for det en landsmann har begått?
Dette går mest ut over mørkhudede mennesker,
men også sigøynere og samer er dessverre stig-
matiserte og opplever å bli ”skåret over en kam”.
Jeg husker da jeg selv flyttet til Volda som
niåring, halvt tysk, halvt tyrkisk, uten å snakke
norsk eller kjenne så mye til norsk kultur. Noen
få barn kalte meg for ”mini-Hitler” og jeg ble
veldig opprørt over at noen satte meg i samme
bås som denne grusomme mannen. Det såret
meg dypt, og det tok en god stund før jeg forstod
tankegangen bak slike generaliseringer.
Jeg må innrømme at jeg også ble anspent
hvis jeg så en stressa afrikaner på trikken i tiden
etter trikkedrapet, selv om jeg hver gang skjelte
meg selv ut på grunn av min egen forutinntatt-
het. Jeg er klar over at det kan oppstå problemer
når ulike kulturer møtes, eller krasjer. Jeg vil
ikke forsvare noen form for kriminalitet, men
hvem vet hva ensomhet og isolasjon gjør med
oss mennesker? Enkel vennlighet er lett å gi,
og stort å motta.
Ofte prøver jeg bare å huske hvordan det
kjentes å komme venne- og nesten familieløs
til dette landet, og hvor utrolig glad jeg ble hver
gang noen var hyggelig mot meg. Så, jeg prøver
å smile til fremmede og håper at det betyr like
mye for dem som det betød for meg. Da jeg var
utlending.
Simone LarsenArtist, D’sound
Samme ulla?
En utflyttet Møre og Romsdaling skriver i Fylkesmagasinet Spor.sett utenfra
Simone Larsen
38
Legger
Fornøyd: Christine Rørvik og Terje Olsen er veldig fornøyde med de nye kumlokkene.
39
– Jeg leste en artikkel i Nytt i Uka i november
i fjor om nye kumlokk og syntes det var en
glimrende idé. Derfor var det svært hyggelig at
jeg fikk i oppdrag av kommunen å designe de
nye kumlokkene som skulle på plass i hjem-
byen Ålesund. Designmessig ble løsningen
å tenke mikro istedenfor makro, sier Terje
Olsen, og utdyper: – Jeg slo først opp på
”ornamenter” i byleksikonet til Harald Grytten.
Symmetri og ornamenter har alltid interessert
meg, og det virket som en god løsning. Tank-
ene ble brakt videre til prosjektleder Christine
Rørvik i Ålesund, forklarer Olsen.
Allerede på det første møtet hadde Olsen
med seg et forslag; håndtegnet og med air-
brush-teknikk i finishen, noe som fikk frem
både lys- og skyggeeffekter på en unik måte.
Og det er slik Olsen jobber. Langt fra alt som
heter datateknologi. – Jeg trodde jeg skulle
bli borte når Mac-en og PC-en kom. Slik har
det slett ikke blitt. Selv var jeg en tur innom
internett for første gang alene en gang før
påske. Jeg liker meg ikke i det interaktive.
Jeg trives med og lener meg fortsatt mot det
gamle håndverket – helt teknologifritt. Men
det er likevel nok av oppdragsgivere. Jeg har
mer enn nok å gjøre stort sett hele tiden,
forklarer Olsen.
107 på plassEtter at de siste elementene kom på plass ble
det et par runder med oppdragsgiver, noen
små justeringer og tegning av det endelige
utkastet som ble sendt til støperiet på Furnes
utenfor Hamar.
I begynnelsen av mai var en prøvestøp
klar, og til 17. mai var prosjektet egentlig
gjennomført. 107 nye kumlokk ble lagt ut
– 107 kumlokk i en stil som er tilpassert
jugendarkitekturen. Små kunstverk på 60
centimeter i diameter, som alle og enhver kan
beskue og nyte når som helst – forutsatt at
man ser ned under sin vandring i byens gater.
Legger
Nye kumlokk trengtes i Ålesund. Hva var vel mer naturlig enn å gi dem en utforming som står i stil med bybildet? Terje Olsen fikk oppdraget med å
jugendifisere portene til byens undergrunn.
jugendkumlokk på byen
Tekst: Pål Are Lilleheim Foto: Fred Jonny Hammerø/Christine Rørvik
FoRnøyd: Christine Rørvik og Terje Olsen er veldig fornøyde med de nye kumlokkene.
40
Fornøyd oppdragsgiver
– Et veldig flott prosjekt, et synlig prosjekt
og et prosjekt som vil være synlig i 40 år,
oppsummerer Christine Rørvik, informa-
sjonsmedarbeider og prosjektansvarlig for
kumlokkprosjektet i Ålesund kommune.
Rørvik er glad for at de klarte å få de
107 kumlokkene på plass til 17. mai, etter
at prosjektet formelt startet så sent som i
februar.
– Vi rakk akkurat tidsfristen, men det
var ikke alltid jeg var like sikker på at vi
skulle klare det, innrømmer hun.
Når kumlokkene nå er på plass i sitt
nye design ønsker kommunen at både
byens befolkning og tilreisende skal
kunne få glede av dem – og da utover det
at de er et lokk ned til nødvendige rør og
ledninger.
– Vi har så smått lansert tanken om at
kumlokkene kan være et utgangspunkt for
en liten vandring, der man skal oppsøke
og finne igjen elementene som er brukt.
Kanskje vi lager til en folder eller brosjyre,
sier Rørvik.
Med 107 nye kumlokk på på plass er
denne delen av prosjektet ferdig. De som
skulle skiftes er blitt skiftet. Men Ålesund
kommune har allerede begynte å leke med
tanken på enda et design: kumlokk med
byvåpenet.
– Noen kumlokk med byvåpen ligger
der allerede, men vi ser ikke bort
fra at dette videreføres, forklarer Rørvik.
Og med opp mot 18.000 kumlokk,
spredd over hele kommunen, tar det nok
ikke så veldig lang tid før behovet for ytter-
ligere oppgraderinger melder seg.
Her finner du motivene som er
brukt på komlokkene:
• Øverst er en detalj, hentet fra
Kongens gate 19.
• Knuten i midten er den såkalte
jugendknuten, som man finne
igjen på Devoldvillaene i Einar-
vikgata.
• Rosene/tulipanene er hentet fra et
glassmaleri i Apotekergata 10.
• Skriften og tallene er utviklet av
Terje Olsen, basert på et jugend-
stilalfabet.
Ålesund kommune har lagt vekt på
plassere noen av kumlokkene med nærhet
til der inspirasjonen er hentet fra. Utover
det har de også fulgt ruten 17. mai-toget går.
– Egentlig er det et lite paradoks; at
man oppfordrer folk til å se ned når de
vandrer i gater med fasader som vi har i
Ålesund. Men det er ikke slik at vi vil at de
skal gå med nesen nedover hele tiden. Bare
slik at man får med seg mer. Helheten, kan
man vel si, smiler Olsen.
Nødvendige utskiftninger Når man bor i Sunnmøres hoved-
stad er det nesten en selvfølge
at spørsmålet om kostna-
der kommer frem når
kommunen plan-
legger og gjen-
nomfører et slikt
prosjekt.
– Det har
kommet en
del spørsmål
om hva dette
skulle koste,
innrømmer
Olsen.
– Men det
som kanskje
ikke har kom-
met godt nok
frem ved dette
prosjektet, er at det er
snakk om kumlokk som
likevel måtte skiftes. Hver
støp har kostet mellom 1.100 og
1.300 kroner, og utviklingskostnadene
for designet har også vært meget begren-
sede. For dette har man fått et resultat som
byen kan være stolt av og som vil ha en
varighet på rundt 40 år.
Trivelig prosjekt Når han nå ser på de ferdige kumlokkene
er det egentlig ikke noen hallelujafølelse
som melder seg hos designeren. Først og
fremst er det gleden som preger han.
– Jeg er glad for resultatet, men uten at
jeg kan si at det er så mye mer enn det. Det
aller største momentet ved dette oppdraget
er at det har ligget veldig mye hygge i det.
Artig å drive med, og kjekke og dyktige
folk å samarbeide med. Så skal jeg heller
ikke legge skjul på at jeg trives veldig godt
med oppdrag og arbeid som handler om
Ålesund og byens historie, sier Terje Olsen.
Olsen er født i Bodø, men familien
flyttet til Ålesund da han var tre år, og
han kan trygt plasseres under fanen til
bypatriotene.
Nå har han også satt varige spor i
byens gater. Illustrasjon av glassmaleri med roser og tulipaner fra Apotekergata 10.
Detalj fra Kongens gate 19.
Jugendknuten fra Devoldvillaene.
41
Kort sagt
Overvaker skogenHelsetilstanden på norsk skog har vore nokså stabil sidan 1997, bortsett
frå ein svak nedgang i kronetettleiken til gran og furu i 2005. Dette viser
det årlege overvakingsprogrammet for skogskader til Norsk institutt
for skogforskning (Skogforsk). I Møre og Romsdal er det lagt ut over-
vakningsflater i kommunane Rindal, Tingvoll, Molde, Vestnes, Stranda
og Volda. Det er skogtenestemennene i kommunane som har ansvar for
kontrollen, som blir gjennomført kvart år.
Meir: www.skogforsk.no
Foreslå til likestillingsprisMøre og Romsdal fylke tildeler kvart år
Likestillingsprisen til ein person eller
organisasjon som har utmerka seg positivt
ved å fremje likestilling mellom kvinner og
menn, mellom etniske minoritetar og
majoriteten eller mellom funksjonshemma
og ikkje-funksjonshemma. Likestillings-
utvalet ønskjer seg kandidatar til årets pris.
Frist for å foreslå er 1. juli.
Meir: www.mrfylke.no/likestilling Mange nye tannklinikkarMøre og Romsdal fylke har no mange nye tannklinikkar under
bygging eller oppgradering. Nye klinikkar er under arbeid i Volda
og Midsund, medan det blir planlagd nye klinikkar i Ørsta og på
St. Carolus i Molde. Den sistnemnde tannklinikken skal erstatte
klinikkane på Sellanrå, Bergmo og Hjelset, og blir den største
offentlege tannklinikken i fylket, med ti behandlingsrom. Fleire
andre stader i fylket vurderer ein oppgradering av dei eksisterande
tannklinikkane, eventuelt bygging av nye klinikkar.
Fot
o: M
øre
og R
omsd
al f
ylke
Fot
o: F
rode
Rab
bevå
g
Fot
o: M
øre
og R
omsd
al f
ylke
Satsing på skolebibliotekMøre og Romsdal fylke har skoleåret 2005/2006 gjennom-
ført ei storsatsing på kompetanseheving for skolebiblioteka
i dei vidaregåande skolane. Satsinga er direkte knytt til
utfordringane i Kunnskapsløftet, og til saman 15 skolar
har vore med. Meir enn 30 lærarar og bibliotekarar har det
siste skoleåret jobba med skolebibliotekutvikling gjennom
samlingar og lokale prosjekt. Tema har vore informasjons-
kompetanse, digital kompetanse og lesestimulering. Meir:
www.mr.fylkesbibl.no
Nye, unge Møre og Romsdalingar2.800 barn vart fødde i Møre og Romsdal
i 2005. Dette gjev eit fruktbarheitstal på
1,95 barn per kvinne, noko som er noko
lågare enn føregåande år. I 2005 flytta
også 403 barn og unge (0-17 år) hit frå
andre land, medan 165 flytta til utlandet.
Meir: www.mrfylke.no/statistikk
Fot
o: M
øre
og R
omsd
al f
ylke
Val til Ungdommens fylkestingUngdommens fylkesting 2006 er det fjerde i rekkja, og skal vere
15.-17. november. Alle kommunane i Møre og Romsdal skal sende to
representantar, ein gut og ei jente mellom 14 og 19 år, som skal veljast
innan oktober. Det er dei kommunale ungdomsråda, der dei finst,
som skal velje representantane. Meir: www.ungdoms.net
Fot
o: M
øre
og R
omsd
al f
ylke
42
Fikk trygg havni MoldeGilles Dossou-Gouin lever i landflyktighet. Han er jaget i hjemlandet Benin i Vest-Afrika, og bor nå i Molde som friby-forfatter, sammen med sin kone og to sønner.
Ytringsfrihet: Gilles Dossou-Gouin sittende ved statuen “Folketaleren” av Hagbart Solløs med sine to bøker.
Dossou-Gouin (49) er Moldes første friby-forfatter. Han kom til byen i august i fjor, akku-rat tidsnok til å rekke åpningstalen ved Bjørn-sonfestivalen, Norges internasjonale litteratur-festival. Kriminologen, lyrikeren, essayisten og dramatikeren Dossou-Gouin har ikke vært i hjemlandet Benin siden 1997, da han ga ut en bok som kritiserte diktaturet i landet. Reaksjonene på boken lot ikke vente på seg.
DiktaturGilles Dossou-Gouin forklarer at det politiske systemet er helt annerledes i Afrika enn i Europa og i USA.
– Vi har ikke demokrati, som dere. Politikere og politiet samarbeider, og ytringsfriheten er svært begrenset, sier Dossou-Gouin, og fortel-ler hva som skjedde etter at han skrev boken sin: Kort tid etter utgivelsen mottok han et brev fra presidenten i Benin, som ønsket et møte på sitt kontor. Da Gilles Dossou-Gouin møtte opp, åpnet presidenten skrivebordsskuffen sin, tok fram boken, og spurte om det var Dossou-Gouin som hadde skrevet den, noe forfatteren be- kreftet. Presidenten kalte så opp to militære, som fikk beskjed om å ta med seg forbryteren ut, og kaste ham i fengsel.
Gilles Dossou-Gouin sitter på festival- kontoret til Bjørnsonfestivalen, trekker opp ermet på den rosa sommerskjorten og viser fram flere arr, som er varige tegn etter opp-holdet i fengselet der han ble fratatt identifika- sjonspapirene og mishandlet i flere dager. Gilles ble kledd naken og mishandlet av to personer. Under mishandlingene fikk de to en telefon- oppringing, hvorpå de avsluttet torturhand-lingene. Kanskje reddet det livet til Gilles, for i løpet av natten klarte han å rømme til Senegal, der han oppholdt seg helt til i fjor.
Hvor er min bok?I Senegal kjente han ingen, hadde ingen eien- deler og sov på gata. Men hans største bekym-ring var boken han hadde skrevet, som han vis-ste det fantes 887 eksemplarer av hos forlaget i Paris. De ville han gjerne ha tak i. Gilles tok der-for kontakt med advokat, som ringte det franske forlaget som hadde gitt ut boken. Det viste seg at forlaget var blitt nedlagt, og nytt forlag var etablert i lokalene. Eieren av det nye forlaget visste ikke noe om Gilles' bok, eller hvor de 887 eksemplarene var blitt av. Gilles vet fremdeles ikke hvor disse bøkene er. – Jeg har kun ett eksemplar, og det vokter jeg med forsiktighet, sier Dossou-Gouin.
Fikk to valgGilles overlevde i Senegal ved å forelese på uni-versitetet, holde foredrag og selge artikler om
menneskerettigheter og ytringsfrihet, som er svært viktig for ham. Det var i Senegal han traff sin kone, og hans to sønner ble født.
Gilles Dossou-Gouin var flere ganger i konflikt med myndighetene disse årene, og de gav ham to muligheter til å inngå fred med hjemlandet Benin. Første alternativ var å kon-vertere til islam. Gilles er katolikk og mangeårig medlem av Jesuit Society, så det var helt uaktu-elt. Den andre muligheten var å skrive en ny bok der han bad om unnskyldning for å ha kritisert presidenten. Også dette var utenkelig for Gilles, han ville heller dø enn å trosse sin egen over- bevisning – ytringsfriheten.
Nytt livSituasjonen tilspisset seg, og Gilles følte seg etterhvert mer og mer utrygg. Derfor kom tilbudet om å bli fribyforfatter i grevens tid, og Gilles mener det var hans eneste mulighet til å få frihet.
– Som fribyforfatter kan jeg leve trygt, og skrive og si det jeg vil. Nå føler jeg meg fri både i hode og hjerte, stråler Gilles. I Molde går han og kona på norskkurs fire dager i uken, og hver fredag har Gilles kontordag i lokalene hos Bjørnsonfestivalen. Kveldene og nettene brukes til skriving. – Alt er nytt, men vi trives godt med våre nye liv, sier Gilles.
Feiret 17. maiGilles og familien liker det norske klimaet bedre og bedre etter hvert som temperaturen stiger, og nyter nå sommeren i Molde. Å være med på norsk 17. mai-feiring var en spesiell opplevelse for den jagede familien. – Det var fantastisk! Jeg har aldri sett noe lignende før, sier Gilles imponert. At folk kan gå i parader og bare være glade! For oss var det spesielt fint å se at barn kan ha en sånn festdag, og ikke måtte oppleve krig. – Et godt eksempel for verden for øvrig! Gilles og familien startet dagen tidlig med barnetog, før de deltok på gudstjenesten i sommersola i Reknesparken. – En fantastisk dag, sier Dossou-Gouin.
Lite kontakt med familienGilles Dossou-Gouin er nå i sikkerhet, men savner selvfølgelig slekt og familie i Benin. Han kan ikke ringe dit, for telefonen deres er avlyttet, og brevene han skriver kommer aldri fram. Gilles holder kontakten med familien ved å sende brev til en nabo, som leverer brevene videre.
– Men vi lever, og vi har trygghet og frihet. Og det er Guds vilje, avslutter fribyforfatteren.
Fikk trygg havni Molde
Tekst og foto: Ingrid Kvande
Bjørnsonfestivalen: Glad for fribystatus
FesTIvaLsjeF: Hege Newth Nouri
Fribyordningen
– Vi er veldig glade for at Molde er blitt
friby, sier Hege Newth Nouri, festivalsjef
for Bjørnsonfestivalen.
– Ved å ta i mot en fribyforfatter er
vi med på å opprettholde og holde liv i
opprinnelseslandets litteratur. En viktig
utfordring nå er å påvirke norske forlag
til å gi ut det de skriver, ettersom friby-
forfattere sjelden får anledning til å utgi i
sine opprinnelsesland. Fribyforfatterne,
som Gilles Dossou-Gouin, er svært pro-
duktive og skriver mye, men vi opplever
at forlagene er restriktive.
Fribyordningen i Molde skal eva-
lueres etter to år. – Det at Molde er en
liten by gjør oss godt egnet som friby,
mener Newth Nouri. Det er kort vei til
beslutningsorganene, og enkelt å etablere
nettverk.
Fribyordningen er en internasjonal ord-
ning etablert av the International Parlia-
ment of Writers (IPW) i 1994, med støtte
fra Europaparlamentet. I Norge er det sju
fribyer; Stavanger, Kristiansand, Trond-
heim, Oslo, Molde, Tromsø og Skien.
Byene forplikter seg til å ta imot en
forfulgt forfatter med evt. ektefelle og
barn og gi vedkommende fri bolig og lønn
i inntil to år. Vertsbyene tilbyr amnesti
til disse forfatterne, som kommer fra
land med sensur, diktatur, manglende
rettsikkerhet og forfølgelse av minoritets-
grupper.
Fribyforfatterne er innvilget status
som overføringsflyktninger. Denne flykt-
ningestatusen gir rettigheter på lik linje
med nordmenn.
Utenriksdepartementet dekker kr.
100.000 pr. fribyforfatter per år. Det er
Norsk P.E.N. som administrerer ordnin-
gen og samtidig har en rådgivnings- og
kontaktrolle overfor de aktuelle byene og
departementet.
43
44
HjerneTRIM
1 7 41 2
2 1 8 4 74 6 5
7 83 7 4
2 5 6 3 99 7
4 1 8
1. DeinynorskefestspelablirarrangertpåIvarAasen-tunet iØrstaijuni.Kvaheiteråretsunge,lovandefestspeldiktar?
2. DenNorskeTuristforeningfekkifjornygeneralsekretær. Kvaheiterho?
3. Spelet”FruGuriavEdøy”blirframførtpåNordmøre kvarsommar.Ikvaforkommune?
4. KvaforkommuneiMøreogRomsdalharfleirenorske varmerekordar?
5. MoldeStadionharskiftanamn.Kvaerdetnyenamnetpå heimebanentilMFK?
6. NorskFjellfestivalblirarrangertiMøreogRomsdalijuli. Ikvaforkommune?
7. EitfråflyttafiskeværiFrænakommuneereinpopulær leirskolestad.Kvaheiterstaden?
8. Kvaheiterromsdalingensomtrenartippeligalaget Vålerenga?
9. KvaerKrifast?
10.RockefestivalenpåÅndalsneshar5-årsjubileumiår. Kvaheiterfestivalen?
11.Denførstelokalavisasomvartstartaherilandetheiter Møre.Kvarkjemdenneavisaut?
12.HumorgjengenTeamAntonsenblåstelivisongen”Færra teMexico”fornokresesongarsidan.Kvaforartiststår bakdennesongen?
13.KvaheiterflyplasseniKristiansund?
14.Eikvinnefråvårtfylkefekkprisen”Åretsforretnings- kvinne2006”.Kvaheiterho?
15.KommunaneAureogTustnasloseg1.januariårsaman tileinkommune.Kvaernamnetpådennyekommunen?
16.KvarerKarihavet?
17. IMøreogRomsdalfinsdetein”Trollfabrikk”.Kvarligg dennefabrikken?
Svar:1.OlaugNilssen.2.KristinKrohnDevold.3.Smøla.4.Sunndal.5.AkerStadion.6.Rauma.7.Bjørnsund.8.KjetilRekdal.9.KristiansundogFreisittfastlandsamband.10.Raumarock.11.Volda.12.LynniTreekrem.13.Kvernberget.14.GunvorUlstein,konsernsjefiUlsteinVerft.15.Aurekommune.16.StraumsnesiTingvollkommune.17.Rindal.
sudoku:
spøRsMål:Kva betyr
ISurnadalseierdeibrok-kilombuksesmekk.Eksempel:Duharopenbrok-kil.
oRdET: Brok-kil?
1 7 41 2
2 1 8 4 74 6 5
7 83 7 4
2 5 6 3 99 7
4 1 8
659172483473869125218345976146587392732491568985623741821754639597236814364918257
Løsningsudoko:
46
Kort sagt
BarnehageløftetBåde nasjonalt og i Møre og Romsdal
er det no ei satsing på auka kom-
petanse og kvalitet i barnehagane.
I desse dagar blir det arbeidd med
kartlegging av på kva område det er
trong for auka kompetanse i barne-
hagane i Møre og Romsdal, og det vil
bli arrangert fleire kurs og seminar.
Gjennom kommunane og Møre og
Romsdal fylke har staten stilt midlar
til rådvelde for utdann-
ing og andre tiltak som vil auke
kompetansen til dei som arbeider
i barnehagane. Les meir på
www.mrfylke.no/utdanning
Fot
o: M
øre
og
Rom
sda
l fyl
ke
Suksess for InnoTownInnoTown i Ålesund er no Innovasjon
Norge sin årlege innovasjonskonfer-
anse, som skal inspirere til nye idear og
utvikling. Årets konferanse, siste veka
i mai, samla fulle hus med deltakarar
frå rundt 20 land, og mange spennande
foredragshaldarar med Kronprins
Haakon i spissen. Møre og Romsdal
fylke har vore ein medspelar og økono-
misk bidragsytar til konferansen i fleire
år. Les meir på www.innotown.com Fot
o: D
ag
La
usu
nd
Basisopplæring til ufaglærte30 prosent av dei tilsette innan pleie- og omsorgs-
sektoren i Møre og Romsdal er ufaglærte. Desse får
no tilbod om ei basisopplæring innan fagområdet,
som ein del av Rekrutteringsplanen for helseper-
sonell i fylket. Målet er å gje dei tilsette ei mini-
mumsopplæring og inspirere til vidare skolegang
innan faget. Møre og Romsdal fylke gir tilskott til
utdanninga, som skjer i dei einskilde kommunane.
Mange nye båtruterDet blir mange nye og spennande turistruter med båt denne
sommaren. Møre og Romsdal fylke har gitt konsesjon for ei
rute mellom Ålesund-Ulsteinvik-Fosnavåg-Runde, ei mellom
Ålesund-Molde-Veøy-Åndalsnes og fleire ruter i Storfjorden.
I fjor fekk det fusjonerte rederiet 62 grader Nord/Cruise-
service også konsesjon på ei rute mellom Ålesund og Ona og
ei mellom Ålesund og Øye i Hjørundfjorden.
Fot
o: D
ag
La
usu
nd
Satsar på beitingI desse dagar startar sommarferien på beite for nærare
200.000 husdyr i Møre og Romsdal. - Beitedyr er det
viktigaste verktøyet vi har for å halde landskapet ope, slår
fylkesagronom Anders Hovde fast. Derfor blir meir av dei
offentlege verkemidla brukt til å premiere jordbruksdrift
som tek vare på kulturlandskapet. I Regionalt miljø-
program, utarbeidd av Møre og Romsdal fylke, har att-
groinga vorte definert som den største miljøutfordringa
for jordbruket i fylket. Svaret på utfordringa er å gjere
beiting meir lønsamt for bonden.
Fot
o: K
jell
Per
ry D
rotn
ing
ha
ug
Eit enklare forvaltningsnivåNorsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)
har intervjua seks kommunar i Møre og Romsdal om
einskapsfylkeforsøket, på oppdrag frå Kommunal-
og regionaldepartementet. Rapporten viser m.a. at
den nye, samla administrasjonen i Møre og Romsdal
fylke blir oppfatta som enklare å forhalde seg til enn
den tidligare ordninga med åtskilde administrasjonar
i fylkeskommune og fylkesmannsembete.
Meir: www.mrfylke.no/einskapsfylke
Fot
o: Ø
ivin
d L
eren
47
Tid for trivselDei tilsette ved Langøy alders- og sjukeheim på Averøy har
laga film om miljøbehandling i demensomsorga. Filmen
”Tid til trivsel – klart har vi det”, har fått rosande omtale i
fagmiljøa og viser korleis ein kan redusere uro og medika-
mentbruk hos demente. Filmen er godt eigna for undervis-
ningsbruk i vidaregåande skole. Nærare opplysningar og
tinging av film på e-post til [email protected]
Oske på ope hav eller høgfjellIkkje alle ønskjer å bli gravlagt på ein
kyrkjegard. Gravferdslova opnar for oske-
spreiing på ope hav eller høgfjellet. Men
ein må søkje om løyve. – Kvart år kjem det
omlag 20 søknader om oskespreiing her i
Møre og Romsdal. Dei aller fleste søknadane
er blitt innvilga, fortel førstekonsulent Tove
Røberg i Møre og Romsdal fylke. – Det har
også kome søknader om nedsetting av urner
på havet, men det er i strid med lova. Berre
spreiing av oske for vinden er tillate, seier
Røberg.
950.000 kroner til trussamfunnI 2005 kom det ny forskrift for
registrerte og uregistrerte trussam-
funn. For å søkje tilskott frå staten
må no trussamfunna vere registrert i
Einingsregisteret i Brønnøysund. Det
blei utbetalt 799.869 kroner for 2.787
medlemer i 25 registerte trussamfunn
og 157.563 kroner for 549 medlemer i
5 uregistrerte trussamfunn i Møre og
Romsdal i 2005. Meir: www.mrfylke.
no/trussamfunn
Fot
o: M
øre
og
Rom
sda
l fyl
ke
Statistikk på nettetMøre og Romsdal fylke leverer statistikk og analysar
av sentrale trekk og utfordringar for fylket og kom-
munane. Tema er t.d. levekår, demografi, nærings-
utvikling og arbeidsmarknad. Informasjonen blir
presentert på internett i form av talmateriale, figurar,
oversiktskart og illustrasjonar, samt enkle analysar.
Meir: www.mr.fylke.no/statistikk
Fot
o: M
øre
og
Rom
sda
l fyl
ke
Stadig fleire lærekontraktar Det vart for skoleåret 2005/2006
formidla 709 søkjarar til læreplass i
Møre og Romsdal. Dette er ein auke
på 170 formidlingar samanlikna med
året før. Møre og Romsdal hadde
saman med Hordaland den største
auken i landet. Årsaka til auken er
stor aktivitet i næringslivet og stor
etterspurnad etter arbeidskraft.
Til tross for ein betre marknad for
formidling til læreplass, strevar ein
med å skaffe læreplass til alle som
søkjer. Det er spesielt vanskeleg å
få nok læreplassar innan sal- og
servicefaga, i barne- og ungdoms-
arbeidarfaget, byggfaga og bilfaget.
Meir: www.mrfylke.no/vgo
Barn og unge i Møre og RomsdalPer 1. januar 2006 var 57.918 barn og unge
(0-17 år) registrerte som busette i Møre og
Romsdal. Dette er 24 % av folketalet i fylket.
Ålesund hadde høgast tal barn og unge;
9.754, Sandøy lågast tal med 255 stk. Heile
32 % av alle barn og unge budde i Ålesund,
Molde og Kristiansund per 1. januar 2006.
Meir: www.mrfylke.no/statistikk
Fot
o: M
øre
og
Rom
sda
l fyl
ke
Fot
o: M
øre
og
Rom
sda
l fyl
ke
0
50000
100000
150000
200000
250000
2006200019901980197019601950
Grunnlag Innbyggjartal i Møre og Romsdal