omtale i "skolelelederen" nr. 8 2014 s. 14-16:

SKOLELEDERENNr. 8–oktober 2014 • Fagblad for skoleledelse

Fint med ny skole!

s. 4

s 4: YS-konferanse om arbeidsliv og ledelse

s 8: Kan rektor stoppe mobbing?

s 14: Spennende foredrag på Bergenskonferansen

s. 8 s. 22

/ INNHOLD

s 4: Statsministeren gjestet YS-konferansen.

Her sammen med YS-leder, leder i Skolelederforbundet

og representanter fra Leder for en dag.

s 14: På Bergenskonferansen ble det også tid til

å drøfte temaer fra foredragene

s 22: Nye Søreide skole er Europas fineste – i følge rektor Myking!

Leder 3

YS sitt arbeidslivsbarometer 4

Prestasjonsmåling i arbeidslivet på vei ut 4

Skolelederens favoritter 5

Dialogen med partene ikke helt på plass 6

Å styre uten å overstyre 6

Kan rektor stoppe mobbing? 8

Lærerløftet 10

Lokalsamfunn med fokus på elevens mestringsfølelse 12

Å lede profesjonelt læringsarbeid mellom solospill og samspill 14

Hvordan forbereder et samfunn sin neste generasjon? 16

På forbundssiden 20

Europas fineste 22

Skole der du er 24

Dialogbasert læringsfellesskap 26

Spørrespalten 30

/ MATS OG MARGRETE© PER-ERIK PETTERSEN/T. SMEDSTAD

(Forsidefoto: Tormod Smedstad) (Foto YS-konferanse: Erik Norrud)

Utgiver:

Skolelederforbundet

Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo

Postadresse:

Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo

Tlf. 24 10 19 00

E-post: [email protected]

Web: www.skolelederforbundet.no

Skolelederforbundet er medlem av YS

Ansvarlig redaktør:

Tormod Smedstad

Tlf. 24 10 19 16


Sats og trykk:

Merkur Grafisk AS

Tlf. 23 33 92 00

Merkur Grafisk AS er godkjent som

svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS

er PSO-sertifisert.

Godkjent opplag 2. halvår 2012 og

1. halvår 2013: 6142 eks.

ISSN 082-2062

Signerte artikler gjenspeiler ikke

nødvendigvis forbundets mening, og står

for forfatterens egen regning.

Annonse:

Lars-Kristian Berg

Tlf. 930 03 338


Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse 1 14.01 24.01 2 17.02 27.02 3 24.03 03.04 4 24.04 07.05 5 29.05 10.06 6 18.08 28.08 7 16.09 26.09 8 15.10 27.10 9 10.11 20.1110 05.12 17.12

SKOLELEDEREN– fagblad for skoleledelseNr. 8 2014 – 28. årgang

Vel ett år er gått siden Høyre og Frp tok over regjeringsansvaret. På samme tid i fjor kommenterte jeg løftene som ble gitt i regjeringserklæringen. I løpet av året som er gått har Høyre jobbet iherdig for å leve opp til ambisjonen om å være «skolepartiet». Det Høyrestyrte Kunnskapsdepartementet har initiert en rekke endringer som i stor grad har vært rettet mot lærere. Tiden vil vise om effekten blir bedre skole og mer læring for barn og unge.

Spør en alle som har arbeidet i skolen noen år, er nok ikke hyppige endringer og omfattende reformer det de savner mest. Regjeringer med høye ambisjoner som skal vise til resultater i løpet av kort tid, har vel ikke vist seg å være veien til bedre skoler. Mye tyder på at varig endring av praksis lykkes best gjennom gode prosesser for implementering. Ansvar for at politiske ambisjoner blir tolket og «oversatt» til konkrete tiltak hviler selvsagt på den enkelte virksomhets ledere, men de kan ikke lykkes uten nødvendige rammebetingelser – inklusive tid til å sikre god forankring og nødvendig kompetanse i organisasjonen. Gjennom å legge til rette for at den enkelte ansatte kan gjøre en god jobb, og stimulere til godt lagspill blant de ansatte, forventes det at lederne sikrer økt læringsutbytte for barn og unge og utvikling av lærende organisasjoner. Tydelige ledere med god relasjonell og lederfaglig kompe-tanse er da nødvendig forutsetning for å lykkes.

Heldigvis har den nye kunnskapsministeren sett nytten av å videreføre flere av tiltakene den forrige regjeringen initierte. Noen av tiltakene ble sågar styrket allerede i inneværende budsjettår. Spesielt gjaldt det økning av antall studieplasser for videreutdanning av lærere og større andel statlig finansiering av vikarutgiftene for å stimulere flere kommuner til å benytte ordningen.

Frem til nå har Høyre/Frp-regjeringen styrt etter et statsbudsjett forrige regjering var arkitekten bak. Først denne høsten kunne finansminister Siv Jensen legge frem et statsbudsjett der regjeringens kjernesaker kan prioriteres. Reaksjonene på budsjett-forslaget har vært mange, og det vil nok ikke komme overraskende om vi etter budsjettforhandlingene ender opp med et noe annerledes statsbudsjett. Men Kunn-skapsministerens «Lærerløft» blir nok stående; det kan bli vanskelig å gå imot forslaget om vesentlig økning av antall videreutdanningsplasser for lærere. Å sikre at alle elever har godt kvalifiserte lærere har vært en kjernesak for «skolepartiet» Høyre. Høyst sannsynlig får de tilstrekkelig støtte for dette i budsjettforhandlingene.

Selve begrepet «Lærerløft» lyder bra og som ledere gir det oss grunn for positive forventninger. Jeg skulle nok likevel ønske at det i større grad var et «Skoleløft». Det er en klokkertro på at flere studieplasser til videreutdanning av lærere og høyere inntakskrav til en lærerutdanning på masternivå kan løse skolens utfordringer. Jeg er usikker på om dette gir ønsket effekt. Hva med å se nøyere på råd fra følgeevalu-eringsgruppen for GLU? Og hva med «tidstyvene» i skolen? Selv om det i budsjett-forslaget er foreslått styrking av helsestasjoner og skolehelsetjeneste, finner jeg lite som tyder på forståelse for behovet for å utvikle skolen til en effektiv og god organisa-sjon der lærere får være gode lærere og lederne får være gode ledere. Fremdeles mangler insitament til å bygge opp gode sosialfaglige og administrative støtteapparat i skolene slik at lærere og ledere kan prioritere kjerneoppgavene.

Dersom midler til helsestasjoner og skolehelsetjeneste fører til flere kompetente støttespillere, som kan samarbeide med skolens ansatte om forebygging og håndtering av psykiske og fysiske vansker i elevgruppen, er vi i alle fall på rett vei!

/ LEDER

8 | 2014 Skolelederen 3

Arbeidslivsbarometeret viser en jevn nedgang i andelen fagforeningsmed- lemmer som vil påta seg et tillitsverv.

Mens 38 prosent oppga at de absolutt eller kanskje kunne tenke seg å påta seg et slikt verv i 2009, er andelen nå nede i 28 prosent.

Sammenlignet med fjorårets under-søkelse, hvor mange oppga at arbeidet tar for mye tid, er det en høyere andel i år som svarer at de ikke vil påta seg til-litsverv fordi de ikke er interessert i fagforeningsarbeid.

– Dette er ikke en utvikling jeg liker. For at trepartssamarbeidet skal fungere,

må vi ha dyktige tillitsvalgte på plass, sier YS-leder Jorunn Berland.

– Vi må bli flinkere til å synliggjøre den viktige jobben de gjør. Ikke minst må vi fortelle hvor spennende og given-de vervet som tillitsvalgt er, mener hun.

– Noe må gjøres– Selv om en av fire fremdeles kan tenke seg å påta seg tillitsverv, må noe gjøres.

Det sier Ann Cecilie Bergene fra Arbeidsforskningsinstituttet, som presen-terte resultatene i YS Arbeidslivsbarome-ter for 2014 under årets YS konferanse.

– Dette er ingen katastrofesituasjon foreløpig, men sier noe om at utviklin-

gen ikke er på riktig spor. En bør tenke seg om og gjøre noe med dette nå, mens midlene og mulighetene er der, sier hun.

FremmedgjøringIfølge Bergene må vi finne tilbake til hva fagforeningsarbeid egentlig handler om.

– Fagforeningsarbeid blir ofte frem-medgjørende for folk. Mye foregår på sentralt nivå, slik at mange mister tråden i hva det egentlig handler om, sier hun.

– En har glemt litt hva det vil si å være medlem av en fagforening. En tenker på det som et forsikringsselskap, eller noe som støtter opp om god lønns-utvikling i Norge. En glemmer en at en

YS-konferansen

Arbeidslivsbarometeret:

Interessen for fagforeningsarbeid synker

Prestasjonsmåling i arbe idslivet på vei ut

Stadig flere oppgir at de ikke er interessert i fagforeningsarbeid, og stadig færre vil bli tillitsvalgte,

viser YS Arbeidslivsbarometer for 2014.

TEKST: MARGARETHE STANDBERG. FOTO: ERIK NORRUD

Etter mange år med målesystemer og karaktersetting på fram-

marsj i arbeidslivet, er det ting som tyder på at trenden er i ferd

med å snu. Men i norske virksomheter henger man litt etter.

TEKST: TERJE BERGERSEN. FOTO: ERIK NORRUD

Funnene går fram av konsulentselskapet Deloittes rapport «Global Human Capi-tal Trends 2014», som ble presentert av director Eivind Garshol på YS-konfe-ransen. Undersøkelsen er basert på intervjuer blant 70 av Deloittes partnere og 50 HR-ledere i ulike selskaper verden over. Den omfatter i alt 2532 responden-ter i 94 land.

Coaching erstatter overvåking og kontroll– Vi ser at de rigide målesystemene med karaktersetting og belønningssystemer er på tilbaketog i utenlandske selskaper. Det erstattes av en form for ledelse hvor dialog og tettere relasjon mellom leder og medarbeider gjør seg sterkere gjel-dende. Coaching og oppfølging priori-teres i stedet for overvåking og kontroll, sier Garshol.

- Vi kjenner eksempler på at profilerte norske virksomheter har innført karaktersystemer de siste 12 månedene, noe som står i kontrast til den trenden vi ser internasjonalt sier Eivind Garshol i konsulentselskapet Deloitte.

Skolelederen 8 | 2014 4

er medlem i kraft av en identitet. Foku-set har vært for stort på å bli anerkjente aktører opp mot myndighetene og arbeidsgiverorganisasjonene, i stedet for å vende blikket innover, tror Bergene.

Tar for mye tidOgså i år svarer mange at arbeidet som tillitsvalgt tar for mye tid og gir for mye ansvar, viser Arbeidslivsbarometeret. 37 prosent av de spurte mener arbeidet tar for mye tid, mens 17 prosent synes det innebærer for mye ansvar.

– Dette taler for å delegere, og aktivere medlemmene i større grad. Å få medlem-

mer til å gjøre mer av det tillitsvalgte ellers gjør, og slik avlaste de tillitsvalgte. På den måten kan vi få flere medlemmer med og dermed skape engasjement og potensielle nye tillitsvalgte som føler seg komfortable med oppgavene, forklarer Bergene.

Arbeidslivsbarometeret viser at flest er villige til å påta seg tillitsverv blant de yngste aldersgruppene. Blant fag-foreningsmedlemmer på mellom 15 og 29 år oppgir 44 prosent at de absolutt eller kanskje ønsker å påta seg tillitsverv.

Tilsvarende andel for aldersgruppen 30–39 år er 37 prosent, mens den er 21 prosent for aldersgruppen 40 til 59 år.

/ SKOLELEDERENS FAVORITTER

navn Peder Johnsen stilling Rektorskole Kila skoleskoleslag/elevtall Kombinert skole 1 – 10 Ca. 490 eleverr

Hva er din viktigste egenskap som skole leder? Evnen til å bygge lag.

Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer?Det er viktig for en ny lærer og ta lærdom av all den gode praksisen som er blant dyktige kollegaer. Det er også viktig å finne gode alliansepartnere som en kan støtte seg på, spesielt i vanskelige stunder.

Hvilke egenskaper har din favorittlærer?Den viktigste egenskapen til min favorittlærer er at denne læreren ser den enkelte eleven.

Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut?En favorittdag for meg som elev ville være en dag ute i naturen.

Hvilken bok er du glad for at du har lest?Idas dans av Gunhild Corwin.

Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør?Altetende når jeg lytter til musikk.Spesielt glad i å høre på lokal musikk som Ola Bremnes og Hekla stålstrenga.

Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk?Langtidsstekt lammelår, fløtegratinerte poteter med godt tilbehør.En god rødvin hører også til.

Arbeidslivsbarometeret:

Interessen for fagforeningsarbeid synker

Prestasjonsmåling i arbe idslivet på vei ut

Ann Cecilie Bergene, Arild H. Steen, og Vilde Hoff Bernstrøm fra Arbeidsforskningsinstituttet presenterte resultatene i YS Arbeidslivsbarometer for 2014. Foto: Erik Norrud.

Han viser til tall som forteller at det begynner å tynnes kraftig blant selska-per utenlands som fortsatt kjører strengt på prestasjonsmåling som ledelsesfilo-sofi:

– Undersøkelser foretatt av Institute for Corporate Productivity viser at 49 prosent av amerikanske selskaper hadde slike systemer i 2009, mot 14 prosent i 2011. Og hos de mest lønnsomme virk-somhetene startet flukten fra karakte-rene for lenge siden. Sju prosent av disse hadde karakterer i 2009, og bare 6 prosent i 2011.

I følge Deloitte-direktøren er det på full fart en overgang til en form for mykere ledelse hvor man fokuserer på

det man i følge forskning og erfaring vet virker.

– Det handler om verdier som påvir-ker den indre motivasjonen hos medar-beidere. At man opplever mestring og mening med det man gjør, har innfly-telse på egen arbeidssituasjon og kan påvirke målene man skal strekke seg etter.

Henger etter i NorgeFor fagbevegelsen skulle dette være velklingende nyheter. Saken er bare at bildet ser litt annerledes ut i norske bedrifter.

– Vi har gjort en parallell undersø-kelse i noen store norske virksomheter.

Prestasjonssystemene som gjerne ble utviklet i USA ser ut til å stå sterkere her hjemme nå enn i opprinnelseslan-det. Vi henger etter. Vi kjenner eksem-pler på at profilerte norske virksomheter har innført karaktersystemer de siste 12 månedene, noe som står i kontrast til den trenden vi ser internasjonalt.

– Det er mye bra med norsk arbeids-liv, men man har kanskje lett for å tro litt for godt om seg selv her i landet. Vi tror vi er i tet, mens vi ofte ikke er det. Jeg mener vi har litt å gå på, som vår undersøkelse også viser, sier Eivind Garshol.


Overdreven styring og måling i arbeidslivet kan føre til stress og belastninger, sa direktør i Arbeidstilsynet Ingrid Finboe Svend-

sen i sitt foredrag på YS-konferansen.

TEKST: TORMOD SMEDSTAD. FOTO: ERIK NORRUD

Svendsen viste til Arbeidsmiljølovens § 4.1, 2. ledd for å understreke sitt poeng. Der heter det blant annet: Arbei-dets organisering, tilrettelegging og ledelse, arbeidstidsordninger, lønnssystemer, her-under bruk av prestasjonslønn, teknologi mv. skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at sikkerhetshensyn ivaretas.

Det er grunnleggende for en leder å ha et positivt menneskesyn. Vi vet at de fleste ønsker å gjøre en god jobb og resultater må skapes gjennom samar-beid. Det er viktig at alle oppfatter seg selv som en del av helheten. Svendsen brukte bildet med steinarbeideren: Det er forskjell på å si at man arbeider med å hogge i stein – og at man sier at man er med på å bygge en katedral!

– Folk må myndiggjøres for å ta ansvar. Gir du en person et ansvar, må du også gi dem tillit.

Svendsen refererte de såkalte gull-korn når det gjelder ledelse: innflytelse, forutsigbarhet, meningsfylt arbeid, sosial støtte, belønning og krav. Hun viste også til den danske forskeren, Tage Christensen, som har skrevet om de viktigste oppgavene når det gjelder virksomheters sosiale kapital. Det dreier seg om å utvikle evnen til samar-beid, ha rettferdige prosesser og vise tillit.

– Ledelse skal være helsefremmende og skape meningsfylde, men det kreves

også tydelighet og gjennomføringskraft. Det er et balansepunkt mellom det å gi tillit og det å styre. Så må en også huske at tillit ikke er noe du har oppnådd en gang for alle, du starter på mange måter forfra hver morgen, sa Svendsen.

Det kan være viktig å foreta målinger. Målinger kan vise fram kvalitet og skape stolthet. – Det er likevel proses-sen etter en måling som er viktigst, presiserte Svendsen. Hun kom også inn på at noen bedrifter har overvåkings-systemer og kontrolltiltak. Disse kan noen oppfatte som stressende, andre mener de kan gi trygghet. – Kontroll-tiltak må drøftes og forklares i organi-sasjonen. Dette må man snakke sammen om.

Svendsen gjorde avslutningsvis Mor Theresa ord til sine: Kjenner du men-neskene du leder? Bryr du deg om dem?

YS-konferansen

– Dialogen med partene er ikke helt på plassRegjeringen Solberg har mye å gå på når det gjelder dialogen og sam-arbeidet med partene. Det viser blant annet den dårlige håndterin-gen av de varslede endringene i arbeidsmiljøloven, sa YS-leder Jorunn Berland da hun åpnet årets YS-konferanse.– Regjeringen har oppnevnt et eget arbeidstidsutvalg. Lenge før utvalget har startet sin utredning foreslår Regjeringen å endre reglene om arbeidstid. Dermed hopper Regjerin-gen bukk over et utvalg den selv har nedsatt, påpeker Berland.

YS-lederen er også svært kritisk til at Regjeringen legger opp til å endre sykelønnsordningen.

– I statsbudsjettet for neste år tar Regjeringen til orde for å heve inn-slagspunktet til rett til sykepenger fra 50 til 100 prosent av grunnbeløpet. Det bryter med IA-avtalen. Stats-ministeren må sørge for at myndighe-tene overholder forpliktelsene i IA-avtalen, krever Berland.

Videre påpeker YS-lederen at hun har klare krav til prosessene som nå pågår i offentlig sektor: Målet med reformene må være bedre tjenester, der brukerne er i fokus. Tillitsvalgte skal involveres fra start. Og medbe-stemmelse og medvirkning må være mer enn fagre ord.

Berland sier hun har følgende gode råd til Regjeringen:

– Gi ansatte medvirkning, lytt til erfaringene deres og ta den formelle medbestemmelsen på alvor! Da kan vi i fellesskap oppnå resultater som gagner alle parter, politikerne inklu-dert.

- Arbeidstakere er ikke en del av maskinen, men en del av maskineriet - en del av helheten, påpekte Ingrid Finboe Svendsen som er direktør i Arbeidstilsynet.

Jorunn Berland ble gjenvalgt som YS-leder for de neste fire år da representantskapet i YS var samlet på konferansens siste dag. Her flankert av nestlederne Erik Kollerud, leder i Delta og Hans Erik Skjæggerud, leder i Parat


Med Veilederen.no er reglene du leter etter bare et tastetrykk unna. Vi tar utgangspunkt i situasjonen du befinner deg i, og gir deg en tydelig tolkning av reglene du trenger. Når du trenger dem.

høystakk

CN10

8/02

-R1A

nål

Veil annonse skolelederen #2 høystakk_ann Skolelederen 29.10.13 13:18 Side 1

utenÅ styre

å overstyre

Med Veilederen.no er reglene du leter etter bare et tastetrykk unna. Vi tar utgangspunkt i situasjonen du befinner deg i, og gir deg en tydelig tolkning av reglene du trenger. Når du trenger dem.

høystakk

CN10

8/02

-R1A

nål

Veil annonse skolelederen #2 høystakk_ann Skolelederen 29.10.13 13:18 Side 1

stoppe mobbing?

Kan

– Hvis Marius slipper unna når han gjør narr av en medelev, setter læreren en standard for hva som er lov. Det er viktig å ha en kultur på skolen som tydelig markerer hva som ikke er akseptabelt. Hva er forventet atferd?

Sigrun K. Ertesvåg er professor ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger, og står sammen med kollega Erling Roland bak en ny studie der de har undersøkt forekomsten av mobbing i 85 norske skoler. Ertesvåg er interven-sjonsforsker; det vil si at hennes felt er skolebasert tiltaksforskning. Hvilke til-tak er det viktig at skolen setter i gang når det gjelder å forebygge, avdekke og stoppe mobbing?

Skolen som organisasjonDet er skolen som organisasjon som må settes i stand til å møte mobbing. I en slik organisasjon er det noen sentrale faktorer. Ledelse er helt klart en viktig faktor. Ledelse, samarbeid og at lærere føler tilknytning i personalet og har kontroll i klasserommet. – Tradisjonelt har fokus på skolen som organisasjon vært liten, – den har vært mer på hvor effektive skolene er. Amerikanske for-skere har for eksempel de siste ti årene lagt økt fokus på behovet for å imple-mentere tiltak med høy kvalitet, der implementeringa også er av høy kvalitet, ikke bare tiltaket. I Norge har vi i større grad lagt vekt på utviklingen av skolen som organisasjon, sier Ertesvåg.

Svak ledelse – mer mobbingPå skoler hvor elevene rapporterer om mye mobbing, rapporterer lærerne om svak ledelse, mindre samarbeid og min-dre autoritet i klasserommet. – Det er en svakere felleskultur, og da vil man slite med å sette i verk felles tiltak. Det er mye

fokus på mobbing, og norske skoler leg-ger stor vekt på at tiltak omfatter hele skolen. Likevel har det vært overras-kende lite forskning på faktorer i skolen som organisasjon og betydningen de har for skoleomfattende tiltak. Ledelse er en av flere sentrale faktorer, påpeker Ertesvåg. Har skolen en svak ledelse, vil den ha dårlige forutsetninger for å lyk-kes med arbeidet med å redusere mob-bingen.

Ledelse er komplekst; du skal skape resultater gjennom andre. Det handler om å skape samarbeidsrelasjoner som utvikler skolen. Tillit vil være en vesent-lig faktor – en leder vil ikke kunne oppnå å skape samarbeidskultur uten tillit. Du får autoritet gjennom den til-liten du skaper, og tillit gjennom hvor-dan du behandler andre.

En leder må være tydelig, gi retning og ha evnen til å prioritere. – Vi vet at det er lettere å bekjempe mobbing ved å opptre kollektivt. Det krever en sam-ordnet innsats fra lærerne, og det krever igjen en sterk ledelse, sier Ertesvåg.

Skal rektor sparkes?Bør rektorer på skoler med mye mob-bing miste jobben, spør vi. – Ja, det er alvorlig hvis det utvikler seg et miljø der mange elever opplever liten grad av rettssikkerhet. Ertesvåg viser til paragraf 9a i Opplæringsloven. Et regelverk må ha konsekvenser, og rektor er ansvarlig. Hvis en ikke er i stand til å gjøre noe med dette problemet, hva skjer da med elevene?

Likevel. – Sparken er nok ikke den beste løsningen i de fleste tilfellene. Det er mange andre tiltak som er like viktige. Blant annet å få hjelp til å profesjonali-sere skolen som organisasjon. Utdan-ningsdirektoratet har satt i gang

Læringsmiljøprosjektet, et spesifikt prosjekt som omfatter skoler som over flere år har hatt særlig høy forekomst av mobbing. Det kan se ut til at behovet er større enn dette omfatter.

– Nå må det også sies at dette ikke er et problem som bare gjelder den enkelte skole. Skoleeier må på banen! Det må utvikles et system for å støtte, etter-spørre og følge opp nødvendige tiltak.

Ertesvåg understreker at hun gjen-nom sin forskning møter svært mange svært dyktige ledere som får utretta veldig mye!

YtterpunkteneOm lag seks prosent av elever i barne-skolen og fem prosent i ungdomsskolen svarer at de blir mobbet to ganger i måneden eller oftere, ifølge Elevunder-søkelsen 2013.

Elevundersøkelsen viser gjennom-snittstall når det gjelder mobbing – og elevene svarer bare på ett spørsmål. I den studien som Ertesvåg har utført stil-les det spesifikke spørsmål om flere typer mobbing. Det er en stor studie der 85 skoler har deltatt. I denne studien er skoler som har vesentlig mer – og vesent-lig mindre – mobbing enn gjennomsnit-tet, identifisert. Det er store forskjeller. På skolene med minst mobbing oppgir 3–4 % at de blir mobbet hver uke eller oftere. På skoler med mest mobbing er det opp i mot 20 %. Det vil si at i en elevgruppe på 200 er variasjonen fra 6 elever på skoler med minst mobbing til rundt 40 elever på skoler med mest.

Det er en liten gruppe skoler med så høye tall som 20 %, men svært dramatisk for de elevene som går der. Det er bekymringsfullt å tenke på hva som skjer med elevene i en slik skolekultur.

rektorTiltak mot mobbing har best effekt i skoler med god kollektiv skolekultur, og der det er en tydelig

leder, sier professor Sigrun K. Ertesvåg.

TEKST: TORMOD SMEDSTAD


«Programforpliktelser»Vi kjenner program som Olweus, Zero og Respekt. – Vi vet at de gode pro-grammene har effekt, men det hjelper lite hvis de ikke implementeres skikke-lig. Når man evaluerer tiltak, må man se på om det er programmet eller interven-sjonen som virker/ikke virker, sier Ertesvåg. Skolen er på tryggere grunn dersom den bruker et program som forskningen viser har effekt – enn om den skal utvikle tiltak selv som de ikke vet effekten av.

Ertesvåg er likevel skeptisk til et pålegg til skoler om å implementere et

spesielt program. Skolen må selv gjøre sine analyser og bestemme seg for om de vil satse på et bredere læringsmiljø-program, eller et spesifikt mobbe-program. – Det kan være gode grunner til at flere skoler i en kommune skal jobbe med samme program, men sko-lene kan egentlig ha helt forskjellige utfordringer. Programmene må tilpasses skolens øvrige arbeid. Det holder selv-sagt ikke bare å dokumentere at en har meldt seg på hvis det i realiteten foregår svært lite!

Alle har et ansvarJoda, det er slik at media, foreldre og øvrige samfunnsinstitusjoner også har et ansvar for mobbing. Skolen må likevel fokusere på det den kan gjøre noe med. Det som foregår innenfor skoletida. – En kan jo håpe at holdningsarbeidet også får en effekt utenom skoletida hvis sko-len er uhyre tydelig på standarder, ver-dier og normer. Skolen kan være en motvekt, sier Ertesvåg.

Vi er alle rollemodeller. Professoren framhever at rektor kan bidra til at det utvikles felles standarder på skolen for hva som er akseptabel atferd. – Dersom alle lærere griper inn på samme måte overfor elever som snakker stygt til hver-andre og behandler hverandre dårlig, kan ikke elevene spille lærerne ut mot hverandre. Da slipper ikke Marius unna med å gjøre narr av en medelev!

Ved uførhet kan det bli vanskelig å betjene gjeld. Ved død må den gjenlevende betale ut straksarv til den avdødes egne barn, i tillegg til at det mangler en inntekt til å betale ned på gjeld.

Med YS Dødsfallsforsikring kan du sikre deg en engangs-utbetaling helt opp til 2 millioner kroner ved død. Og ikke er det dyrt: Du betaler fra 718 kroner i året for å være sikret en utbetaling på 2 millioner kroner ved dødsfall.

Medlemmer i Skolelederforbundet kan også kjøpe rimelig uføreforsikring. Kom innom ditt nærmeste Gjensidige kontor, ring oss på 03100 eller gå inn på gjensidige.no/ys for mer informasjon.

(Pris og forsikringssummer er per 15. april 2014.)

Moderne familie med «mine, dine og våre barn»?


– På skoler med en svak felleskultur, vil man slite med å sette i verk felles tiltak, sier professor Sigrun K. Ertesvåg.

Regjeringens «Lærerløftet», med undertittel På lag for kunnskapsskolen, ble lagt fram på en

presse konferanse i slutten av september. Det er særlig fire satsingsområder som trekkes fram:

faglig sterke lærere, læring og lagbygging, flere karriereveier for lærere og en attraktiv lærer-

utdanning med høy kvalitet.

TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD

Faglig sterke lærereKompetansekravene for undervisning i matematikk, norsk og engelsk skal skjer-pes. På barnetrinnet blir kravet 30 stu-diepoeng – på ungdomstrinnet 60 stu-diepoeng.

Dette vil føre til en massiv opptrap-ping av videreutdanning. I statsbudsjet-tet for 2015 er det satt av over 1 milliard til videreutdanning av lærere. Det betyr at 5050 lærere vil få slikt tilbud fra høs-ten 2015. Kunnskapsministeren anslo en kostnad på 7–8 milliarder de neste ti årene.

Unntakene for å undervise uten kom-petansekravene vil bli lukket i løpet av ti år. Alle skoleeiere må kartlegge kom-petansen som finnes. Også dagens unntak for skoler med små ungdoms-trinn foreslås opphevet.

Læring og lagbyggingRegjeringen vil styrke skoleeiers og skolelederes kompetanse og kapasitet til å kunne gjennomføre nødvendige endringsprosesser og kompetanseutvik-lingstiltak. Skoleeierrollen skal styrkes gjennom støtte til KS sitt skoleeierpro-gram, og den nasjonale rektorutdan-ningen skal videreføres.

Lærende organisasjoner der kolleger i fellesskap mestrer utfordringene, er et mål. Både kompetanseutvikling for den enkelte lærer og kollektiv læring og utvikling av profesjonsfellesskapet blir viktig.

Det er ønske om å styrke ordningen med veiledning av nytilsatte. Det skal også prøves ut tilbud med kollega-/teambasert viderutdanning.

KarriereveierDet skal gjennomføres piloter hvor det opprettes stillinger i et begrenset antall kommuner fra høsten 2015. Ansvar og funksjon defineres lokalt. Staten vil bidra med penger til dette i pilotperio-den. Regjeringen har et ønske om å stimulere lærere til profesjonell videre-utvikling – uten at det betyr at de skal gå over i administrative stillinger.

Attraktiv lærerutdanningDet tas sikte på å gjøre grunnskole-lærerutdanningen til en femårig master-utdanning fra 2017. Lærerutdannings-fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk og engelsk skal prioriteres. Fra 2016 vil opptakskravet i matematikk være 4. Øvrige opptakskrav skal gradvis skjerpes.

Hva med tidstyvene?– Skolelederforbundet har gjennomført en undersøkelse blant 320 rektorer over hele landet som avdekker en akutt man-gel på støtte fra andre yrkesgrupper i skolen, sier forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl. Behovet for andre yrkes-grupper nevnes også i Lærerløftet, men det er først og fremst en betydelig sat-sing på kompetanseheving av lærere.

– Det å sikre lærerne tid til kjerne-oppgavene ved å få inn andre yrkes-grupper i skolen vil bare skje dersom regjeringen forplikter seg til å støtte kommunene med friske midler. Først da får vi det skoleløftet vi etterlyser, sier Hvidsten Dahl.

lærerløft?

– Jeg hadde et ønske om å bli historielærer, sa statsminister Erna Solberg da hun presenterte lærerløftet sammen med kunnskapsministeren. Hun løftet fram læreryrket som veldig viktig for oss som samfunn.

– I Lærerløftet lanserer regjeringen flere reformer som til sammen skal skape en skole hvor elevene lærer mer, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Tøft med


Morgendagens skole har begynt!Er du allerede sent ute?

CN10

9/02

-R1A

Riktigere beslutninger. Bedre skole.

Vil du vite mer? Ta kontakt med oss.69 13 61 11 eller [email protected]

1. januar 2014 begynte en ny skoledag, med nye lover og nye krav. Ansettelsene du gjør vil få større konsekvenser. I lang tid fremover! Kompetansenøkkelen hjelper deg å finne rett lærer. Til rett fag. Den gir deg full oversikt over undervisningskompetansen. På din egen PC. Så du kan være forberedt påmorgendagen allerede i dag.

Kompann skolelederen morgendag_ann Skolelederen 22.04.14 13:41 Side 1

I sommer foregikk debattene i kjølvannet av høringen til to viktige dokumenter om kunst- og kultur i opplærin-gen: ekspertutvalgets rapport ”Det muliges kunst”, og utkast til ny rammeplan for kulturskolene. Det muliges kunst dreier seg blant annet om lokalmiljøets kulturelle grunnmur, og om skolens rolle og forpliktelse som kul-turbærer, kulturskaper og kulturformidler. Rammepla-nen for kulturskolen har til hensikt å gi kommunene et verktøy i arbeidet med å utvi-kle et bredspektret kunst- og kulturtilbud til barn og unge. I denne kronikken stiller vi spørsmål om hvem det er som skal lede dette arbeidet? Hva slags kompetanse behø-ves for de som skal være ledere av et kunnskapsfelt som foregår i spagat mellom mange arenaer, og med ten-takler i nærmest et ubegren-set antall opplæringsarenaer? Noen gode svar kan vi få ved å kaste et blikk til Tolga kom-mune.

Tolga fremheves som et godt eksempel på et vellyk-ket samarbeid mellom utdan-ningssektor og kunst/kultur-sektor. Grunnskolen honore-res for utmerkede resultater,

kulturskolens elever får sti-pender og utmerkelser, og alt synes å gå på skinner. Bred-defokus og talentutvikling går hånd i hånd, mens hjertet i bygda, skolen, pulserer og samhandler med blant annet skolekorps, bygdekvinnelag, teaterlag og idrettslag. Hva ligger til grunn for disse resultatene i Tolga? I mai reiste vi i forskningsærend på besøk til Tolga, og intervjuet to rektorer og rådmann i kommunen om hva det er de har gjort for å lykkes så godt i samarbeidet om barns og unges opplæring. Vi fikk her et innblikk i ei bygd der en felles visjon og et samarbeid på tvers av det frivillige kul-turlivet, kulturskolen og skolen står sterkt. To faglig kompetente og engasjerte rektorer er sterk drivkraft med troen på sammenhenger mellom mestringsfølelse, motivasjon og læring. ”Man ser jo ikke hva som er enkelt-barnets talent før det har fått utviklet seg på mange ulike måter,” sier rektor. ”Det handler om å mestre”, poeng-terer kulturskolerektor. Råd-mann i kommunen peker på lokalsamfunnenet som avgjø-rende. ”Det skal en landsby til for å oppdra et barn” sier

han, og siterer et afrikansk ordtak som vi finner igjen i mange offentlige dokumen-ter om kunst, kultur og opp-læring i Tolga. Og det er nettopp det: det er med hele landsbyen, eller lokalsamfun-net som bakteppe, at opplæ-ringen foregår.

Skoleledelsen i Tolga er opptatt av en felles verdiori-entering. Rektorene har lyt-tet på hverandre gjennom år, satt ord på, diskutert og problematisert hva de mener bør inngå i barns og unges opplæring. Dette handler ikke primært om skoleresul-tater, men om hva som skal finnes i et menneskes liv – når det vokser opp på Tolga? De synes enige om at opple-velser av mestring, og av samhandling, er viktig. ”Det vi gir oppmerksomhet, det gir vi kraft” sier rektor. Han forteller at han stadig og gjentatt poengterer for lære-re og for elevene hva de lyk-kes med, og at de lykkes…

pånytt og pånytt. Dette sier han noe om, hver dag når lærerkollegiet samles til fast arbeidstid. ”Barn er så for-skjellige”, poengterer kultur-skolerektor, ”hos oss er det hele eleven som står i fokus”. ”Barn og unge er det viktig-ste vi har, klart vi skal satse på dem”, sier råd-mannen. For å lykkes i sin satsning på barns helhet-lige utvikling understreker en samlet skolele-delse tro på et utvi-det skolerom med mange ulike muligheter for mestring.

Rektorer og rådmann i Tolga har et imponerende artikulert og nyansert språk om virksomheten sin, og om grunnlaget for disse. Deres refleksjoner og begreper var også basert i ledelseslittera-

Anne Berit Emstad, førsteamanuensis skoleledelse, NTNU, PLU

Mange aktører samarbeider om kunst og kultur-

opplæringen for barn og unge, i og rundt skolen.

Dette samarbeidet må være lokalt forankret og

må ledes av kunnskapsrike ledere som også

fører frem lokalkulturens visjon.

TEKST: ANNE BERIT EMSTAD, OG ELIN ANGELO, NTNU

Lokalsamfunn med fokus på elevens mestringsfølelse

Tolga kommunes satsing på samarbeid om kunst og kultur


tur, pedagogisk litteratur og i kommunale politiske doku-menter fra de siste ti årene. De gode resultatene i Tolga synes ikke å være tilfeldige,

men også å være et resul-tat av langvarig sats-

ning, innsats og engasjement.

Språket skole-ledelsen har om det de holder på med synes nødvendig for å kunne d i s k u t e r e

slik de gjor-de. Dette språ-

ket har ikke kommet av seg

selv, men er utviklet gjennom dialog, utdanning

og gjennom i fellesskap skrive ned og formalisere intensjoner. Det står en hel kommune bak samarbeidet om barns og unges opplæ-ring i Tolga, en kommune som vil, og to ledere som får

det til. To ledere med enga-sjement og kunnskap nok til å realisere disse ambisjonene.

Nasjonal og internasjonal forskning indikerer at på skoler som lykkes godt i sitt læringsarbeid, har lærere som samarbeider om planleg-ging, gjennomføring og vur-dering av undervisning. I Tolga samarbeider skolen med ulike organisasjoner, og spesielt med kulturskolen. Gjennom å styrke samarbei-det med det frivillige kultur-livet og kulturskolen, har de fått på plass en helhetlig satsning og samhandling til det beste for elevens utvik-ling og læring. Det samme poengteres av Norsk Musikk-korps forbund (NMF) i deres høringsutkast til det muliges kunst, samarbeid er viktig nettopp fordi det frivillige kulturlivet er en viktig arena for læring. For oss forskere er Tolga et eksempel på at et vellykket samarbeid mellom blant annet kultursektor og

utdanningssektor, og vi mener at et slikt samarbeid forutsetter verdibevisste og kunnskapsrike ledere som evner å være i dialog. I Tolga ser vi konturen av en over-byggende visjon om at skolen er et ressurssenter i bygda, og der satsning på et utvidet skolerom bidrar til flere mest-ringsarenaer, som igjen gir flere mestringsopplevelser. ”Alle skal lykkes i å mestre på sitt nivå” står det i skolens dokumenter. Det legges vekt på å bruke hele mennesket, og det ligger en gjennomgå-ende tanke bak om at dersom barn og unge får utvikle seg på arenaer de mestrer, kan de få større motivasjon og tro på at de også kan få til noe på de arenaene som er mer kre-vende. Disse arenaene er skapt i et utstrakt samarbeid med lokalsamfunnet og kul-turskolen, som i dag er sterkt integrert i skolen. Dette siste er et viktig poeng! Ekspert-utvalget som står bak det muliges kunst peker på den lokale kulturelle grunnmu-ren. Vi intervjuet to skolele-

dere, som begge har frem-ragende oversikt og kunn-skap om sin spesifikke kon-tekst – bygda Tolga. Vi anser det som viktig for realiserin-gen av det muliges kunst, at arbeidet er fokusert i forhold til en spesifikk kontekst, og de muligheter som finnes i lokalmiljøet. Det må legges til rette for at denne type samarbeid vi ser i Tolga får muligheten til å blomstre. Da må det være noen som skal lede arbeidet! Begge lederne ved Tolga har formell leder-utdanning, og de har støtte fra både politisk og adminis-trativ ledernivå i kommunen, og de er begge nær der det hele skal skje. I skolene. De er likevel prisgitt politisk vilje til å bevilge midler som sikrer gode rammer for fort-satt samarbeid. Vi håper at de gode intensjonene bak ram-meplanen og det muliges kunst også følges opp med ressurser som gjør det mulig å sette de gode ideer ut i livet.

Elin Angelo, førsteamanuensis musikkdidaktikk, NTNU, PLU

22 08 34 00 - www.bibits.no

Lokalsamfunn med fokus på elevens mestringsfølelse

Tolga kommunes satsing på samarbeid om kunst og kultur


Å lede profesjonelt læringsarbeid mellom

– Det er et økende press på skoler som man ikke kan for-vente at enkeltlærere skal kunne mestre alene. Det er et poli-tisk press, et globalt press og et press fra skoleeier. Et slikt press kan ikke mes-tres innenfor ram-mene av individuell autonomi alene. Det krever en felles læring, og hvis den-ne læringen skal føre til kunnskap som ikke blir borte fra oss, må kunnskapen på en eller annen måte «tas vare på» i skolen som organisasjon, sier professor Eirik J. Irgens fra NTNU. Da kan skoler også utvikle kollektiv autonomi – «slik gjør vi det her hos oss» – et fellesskap som er romslig nok til også å gi mulighet for individuelle for-skjeller.

Irgens har blant annet en doktorgrad i organisasjonsendring og er ansvarlig for NTNUs doktorgradskurs i organisa-sjonslæring. Han er opptatt av at skolen skal ha gode enkeltlærere, men at den også må fokusere på fellesskapet og skolen som organisasjon. Han viser til et kapittel han nylig har skrevet i boka Profesjonsrettet pedagogikk, og sier at dette er et sjeldent eksempel på at ei bok for lærerutdanningen inneholder noe om organisasjonslæring i skolen. Det er kanskje illustrerende?

Irgens holdt foredrag på Bergens- konferansen – for 220 lydhøre skoleledere.

Større kompleksitetNTNU-professoren viste til noen utvi-klingstrekk som har konsekvenser for lærerprofesjon og skoleledelse. Skoler vokser i størrelse, med flere elever og flere ansatte. Kompleksiteten øker, og kommunikasjon og koordinering blir mer utfordrende. Samtidig øker forvent-ninger til lærere og ledere. Skolen blir ofte negativt fokusert i media; det vises til skoler som har dårlige rutiner for å håndtere mobbing, som har mange brudd på arbeidsmiljøloven og som ikke klarer å forbedre seg etter klager fra foreldre og pålegg fra tilsyn.

I en individualisert tradisjon er det enkeltlærere som må håndtere slike van-skelige saker; men slike utfordringer kan rett og slett ikke håndteres av enkeltlæ-rere – eller skoleledere – alene. Dette er systemsvikt. Dette handler om skolen som organisasjon. Skolen må ta på alvor behovet for å bli mer lærende. Det kan utfordre både etablerte profesjonsopp-fatninger, og innholdet i lærerutdan-ningen.

Gode enkeltlærere og kollektiv satsingIrgens understreker at gode enkeltlæ-rere er en nødvendig, men ikke en til-strekkelig forutsetning for å skape en god skole. Det kreves også en kollektiv satsing på skolenivå. Professoren viser til undersøkelser ledet av Michael Rutter på 1970-tallet: De beste skolene utviklet en praksis influert av et sett av verdier og normer som kjennetegnet skolen som helhet. De hadde utviklet «skoleetos»; hvor faglige, pedagogiske og disipli-nære prinsipper hadde stor oppslutning i personalet.

En hyppig brukt argumentasjon har vært at for at gode enkeltlærere skal

sørge for god læring hos elevene, må de ha fokus på egen undervisning og skjer-mes for arbeid som ikke er direkte elev-rettet. Denne argumentasjonen trenger et supplement, noe en rekke forsknings-arbeider de siste tretti årene viser: Et kollektivt orientert personale, og en god skoleorganisasjon, understøtter god undervisning og et godt sosialt miljø – som igjen understøtter god læring hos elevene. Det er ikke tilstrekkelig å være god alene.

Irgens viser til Viviane Robinson. I sin gjennomgang av forskningslitteratu-ren, konkluderer hun med at lærere i skoler som lykkes preges av at forskjel-lige lærere forsterker det samme budska-pet, og at de anvender samme begreps-apparat for å kommunisere budskapet. De vet også hvordan de skal skape for-bindelse til det som har vært tatt opp tidligere, og de forbedrer sin undervis-ning basert på felles evaluering. I store skoler er dette vanskelig å få til uten tilstrekkelig tilrettelagt teamarbeid.

Sterk ledelse i nordisk tradisjonNoen vil påstå at skoler er helt spesielle organisasjoner og at lærere er en gruppe «vanskelige» yrkesutøvere som ikke «tar styring». Men kanskje er privat sektor ikke så forskjellig? Irgens viser til en undersøkelse som Elmer Fly Steensen har utført i 200 danske bedrifter. Der viste det seg at dess mer toppstyring det var i en virksomhet, jo dårligere var resultatutviklingen, og jo lavere moti-vasjonsnivå var det hos de ansatte. Ledere som med fast hånd gjennomfører sin strategi, forverrer situasjonen. Steensen sier at det som går igjen i de virksom hetene som lykkes, er at de ansatte opplever at de har stor innfly-

– Gode enkeltlærere er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for å skape en god skole,

sier professor Eirik J. Irgens.


Bergenskonferansen

solospill samspillog

– Sterk ledelse i nordisk tradisjon innebærer ikke at man sender ut dekreter eller tviholder på egne meninger, sier professor Eirik Irgens.


telse på virksomhetens kurs og løpende aktiviteter.

Irgens påpeker at sterk ledelse i en nordisk tradisjon ikke innebærer at man sender ut dekreter eller tviholder på egne meninger. Det er selvfølgelig viktig at lederen følger opp beslutninger og ser til at ting blir gjennomført, men en sterk leder må være synlig og tørre å ta del i dialogene. Dersom det kommer ny og relevant informasjon, er man villig til å endre standpunkt. Sterke ledere i en nordisk tradisjon tør å samarbeide, og de tør å lære.

Reell medvirkninger fra fagforeninger og ansatte på ulike nivå gjør koordine-ring og kommunikasjon mellom ulike grupper lettere, viser forskning. Det innebærer også en sterkere lojalitet til beslutningsprosessen, og gjør det lettere å utvikle og dele kunnskap. Baksiden av medaljen kan være at beslutningsproses-ser kan ta lang tid, men dette oppveies av alle fordelene.

I Norge har vi en lang demokratisk arbeidslivstradisjon med vekt på parts-samarbeid om bedriftsutvikling. Da går det an å «bokse med den ene handa mens man samarbeider med den andre». Hvorfor er denne tradisjonen sterkere i privat sektor enn i skolen? spør Irgens, som foruten å være lærerutdannet også har arbeidet som opplæringsleder i Aker. Er det ikke behov for mer forpliktende samarbeid om skoleutvikling? Er det å bygge oljeplattformer viktigere enn å hjelpe elever til å mestre sine liv? Er vi så forblindet av andre nasjoner, at vi i skolen glemmer å utvikle vår egen demo-kratiske arbeidslivstradisjon?

Partssamarbeid i skolenSkal man få til et lokalt partssamarbeid må man ha fokus på de områdene der man kan skape forbedringer – det «vi» i samarbeid kan gjøre noe med, og der partene kan stå skulder ved skulder. Det må skapes forpliktelse om «enighetsom-

råder» selv om det også finnes legitime områder for interessekamp. Det må aksepteres at man har ulike interesser – likevel kan man få til reell og forplik-tende enighet på områder for skoleut-vikling som en skal følge opp sammen. – Uenighet på ett område må ikke få stoppe lokal utvikling av skoler! under-streket Irgens. Han sa videre at en bør fremme et troverdig samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden – et lokalt samarbeid mellom arbeidsplasstil-litsvalgt og ledelse der en respekterer hverandres roller, noe som lettes av at de sentrale partene også kan vise at de for-plikter seg til samarbeid. Troverdighet, forpliktelse og gjensidige respekt er grunnsteinene i et godt partssamarbeid.

Noen ord om tillitDet har vært snakk om tillitskrise i for-bindelse med streiken lærerorganisasjo-nene gjennomførte i år. – Skoleledere og lærere kan ikke be om tillit. Tillit er ikke noe som kan kreves. Det må utvikles. Det er ikke slik at man enten har tillit eller ikke. Tillit baserer seg på erfaringer vi gjør med hverandre, det er dynamisk og kan utvikles gjennom samarbeid, understreket Irgens. I Norden ligger vi på topp i verden når det gjelder tillit til hverandre. Det er en historisk arv ikke minst skolen har ansvar for å forvalte. Det handler ikke om hva vi sier, men om hva vi i virkeligheten gjør, hvordan vi arbeider på alle nivåer.

Tre spenningsforholdIrgens gjennomførte en evaluering av «Prosjekt lokale arbeidstidsavtaler» etter tariffoppgjøret i 2006. Da skulle skoleut-vikling settes i gang basert på lokale arbeidstidsavtaler. Det skulle skje uten bruk av styringsrett, i et partssamarbeid mellom arbeidsplasstillitsvalgt og rektor. Samarbeidet om å utarbeide lokale avta-ler gikk greit, men det betød ikke at det ble lokal skoleutvikling. Han peker på

tre spenningsforhold. Hvordan skolene håndterer forholdet mellom kortsiktige og langsiktige oppgaver. Hvordan sko-lene avstemmer tid til samarbeid og tid til individuelt arbeid. Hva rektor har rett til, og hva hun/han blir gitt lov til i spen-ningen mellom det legale og det legitime.

Irgens møtte to destruktive ytter-punkter: På den ene siden representanter for arbeidsgiversiden som tok til orde for at lærere bør styres hardere og inn-ordnes i samme tidsregime som «enhver annen arbeidstaker». På den andre siden var det lærere og tillitsvalgte som mente at ethvert samarbeid om tidsbruk og lokal skoleutvikling skal unngås. – Bedre skoler skapes gjennom dialog og samarbeid, påpekte Irgens. I et demo-krati er det viktig å gi rom for ytterpunk-tene, men de skal ikke få være avgjø-rende – det vil i så fall gå ut over elevene.

Rom for skoleutviklingDet er noen feller man kan gå i når det gjelder å skape rom for godt arbeid. En lokal arbeidstidsavtale betyr ikke at det skjer skoleutvikling. Selv om alle er til-stede samtidig, må tiden fylles med meningsfylt arbeid. Hvis tilstedeværelse kun brukes til å gjøre individuelle opp-gaver som like godt kan utføres andre steder, blir det lite utvikling. Unyttige og ufokuserte møter er en annen fall-gruve. Det er også en dårlig løsning dersom det er stilltiende maktbalanse på en skole: Vi lar hverandre være i fred.

Irgens ser for seg fire «rom» som dan-ner spenningsfelt mellom det individu-elle og kollektive – og mellom drift og utvikling.

(1) Det er viktig å skape et rom for individuelle løpende oppgaver og tid for å forberede egen undervisning. (2) Skal det skje en utvikling på det individuelle plan, må det også legges til rette for at læreren kan utvikle seg pedagogisk og faglig. (3) En skole må også ivareta kol-lektiv drift gjennom informasjonsutveks-

Bergenskonferansen. Skolelederforbundets leder Solveig Hvidsten Dahl og nestleder Omar Mekki var veldig fornøyd med foreleserne på Bergenskonferansen. Her står de sammen med professorene Eirik Irgens fra NTNU og Norge og Peter Mortimore fra England. Bergenskonferansen ble i år arrangert for 8. gang. Det er Skolelederforbundet Hordaland fylkeslag – med støtte fra Skole- lederforbundet sentralt – som står for arrangementet. Dette er både et sosialt og et faglig arrangement. Det arrangeres byvandring og festmiddag for medlemmer. Foredragene samlet 220 skoleledere. Disse er også åpne for ikke-medlemmer.


ling, koordineringsmøter og informa-sjonsmøter. (4) Sist, men ikke minst, må en sette av tid til erfaringsdeling, utvik-ling av felles mål, felles løsninger og rutiner. Evaluering og felles læring hører til i dette «rommet» for kollektiv utvik-ling.

En bevissthet rundt tidsbruk og arbeidsformer, er derfor viktig. Hvordan skal vi støtte den enkelte lærer i det

løpende arbeidet (1)? Hvordan kan vi tilrettelegge for enkeltlæreres pedago-giske og faglige utvikling (2)? Hvordan legge til rett for effektive møter (3)? Hvordan kan vi legge til rette for en kol-lektiv utvikling av skolen (4)? Og til slutt: Hvordan kan vi få til læring på tvers av «rom»? Svar på slike spørsmål kan verken læreren eller skolelederen finne alene.

Irgens, E.J. (2014). Skolen som lærende organisasjon. I: Postholm og Tiller (red.) Praksisrettet pedagogikk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, s. 283-298.

Irgens, E.J. (2010). Rom for arbeid: Lede-ren som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s.125-145

Hvordan forbereder et samfunn sin neste generasjon?

Bergenskonferansen

Peter Mortimore starter med å fortelle om en nyttig erfaring han gjorde da han var professor ved Syddansk Universitet i Odense. Han ville forsøke å lære seg dansk og gikk på kurs sammen med yngre folk – mange av dem bodde sammen med dansker. Der satt han, var professor i utdanningsvitenskap, og var den dårligste i klassen! Han klarte ikke å lære seg dansk. Slikt kan få en til å tenke.

Og Mortimore har tenkt mye på utdanning og skolesystemer gjennom sin karriere. Han har vært lærer, forsker og administrator i en årrekke. Sist var han altså professor ved Syddansk Uni-versitet i Odense, og før det var han direktør for the Institute of Education ved Universitet i London.

Vi hadde et intervju med Mortimore i Skolelederen (nr 6/13) om hans siste bok Education under Siege. I boka sammen-likner han det engelske skolesystemet med det nordiske – og mener England har mye å lære. Mer om dette nedenfor.

Peter Mortimore var invitert til å holde foredrag under Bergenskonferan-

sen i slutten av september. Den engelske tittelen på foredraget var Education today and tomorrow – in Norway and England.

Blikk utenfraMortimore har som sagt studert skole-systemene i forskjellige land og er selv-sagt klar over en utenforståendes utfor-dringer når det gjelder tolkning og forståelse. Det krever innsikt i historisk og kulturell kontekst, og språket kan være en barriere. Det kan likevel være forfriskende å få en vurdering utenfra. Han har utført en rekke internasjonale studier, blant annet OECD-rapporten Review of Quality and Equity in Education in Norway. Den er basert på et ti dagers besøk og totalt 60 møter som inklu-derte skolebesøk, innsamling av mate-riale og samtaler med alle involverte parter i skolesystemet. En norsk forsker var med som tilrettelegger og informant. I tillegg er resultatene fra PISA en del av grunnlaget.

Mortimore mener rangeringer av land er misvisende og har foreslått for OECD at en ikke skulle rangere slik det blir gjort i PISA. Han advarer også sterkt mot overdreven testing: – Engel-ske skoleelever har 100 formelle tester i løpet av sitt skoleliv – det gir 100 offisi-

– I det engelske skolesystemet testes elevene mer enn de utdannes, lærerne blir hengt ut heller

enn at de får tillit og foreldre og elever får rollen som vinnere og tapere i spillet om de beste skole-

plassene, fortalte Peter Mortimore på Bergenskonferansen.


- Arbeidstakere er ikke en del av maskinen, men en del av maskineriet - en del av helheten, påpekte Ingrid Finboe Svendsen som er direktør i Arbeidstilsynet.


elle muligheter til å få stadfestet at du mislykkes! Det påstås at testingen gjør skolen bedre, men da ville vi jo ha kom-met langt i retning av en bedre skole nå.

England gjør det ikke spesielt bra på PISA-testene, og de ligger langt nede på UNICEFs liste over barns opp vekstvilkår. England er nr 21, mens Norge ligger på 7. plass. Skolen er viktig for om et samfunn har tilfredse barn.

TestingMortimore advarer mot å legge for mye vekt på testingen. – I det engelske sko-lesystemet testes elevene mer enn de utdannes, lærerne blir hengt ut heller enn at de får tillit og foreldre og elever får rollen som vinnere og tapere i spillet om de beste skoleplassene i secondary education, fra de er 11 år.

Sosiale ulikheter– England er et samfunn med store sosiale ulikheter – og de er i ferd med å bli enda større. Skole og samfunn er to sider av samme sak. Dersom en ønsker et samfunn med like muligheter for alle, må en også ha et skolesystem som frem-mer demokrati, læring og muligheter for alle. Ved å dele inn skolene i private og offentlige, høystatus og lavstatus, gir en et lite mindretall av befolkningen de beste mulighetene. Det er jo ikke slik at de «frie» valg gir alle muligheter til å velge. Valgfrihet tjener alltid de som har mest fra før: de skaffer seg mest kunn-skap om valgmulighetene, og den sosiale reproduksjonen i skolen vil gi de ”høyerestilte” adgang til å velge de beste skolene.

Demokratisk ledelseHvordan forbereder et samfunn sin neste generasjon? – Her spiller skolele-derne en hovedrolle. De vil ha en sentral rolle i utviklingsprosesser, sa Morti-more. Han sa at han hadde sans for

ledere som bygget på konsensus og som hadde evnen til å bestemme når en beslutning måtte forankres i hele perso-nalet – eller i hele skolesamfunnet, og når det er helt nødvendig at man som leder fatter beslutning ut i fra eget ståsted. Lederen må gjerne være «head learner».

– Den beste måten å få samfunnet til å bli mer inkluderende og mindre eks-klusivt, er å skape et inkluderende og effektivt skolesystem. Skolen må ikke drives på bakgrunn av enkelte politike-res personlige innfall. Jeg synes et skolesystem for det 21. århundre må ledes demokratisk, i regi av de lokale myndighetene i samarbeid med minis-teren og under nasjonale retningslinjer. Dess mer inkluderende skolen er, dess bedre vil det være for oss som samfunn. Vi må hjelpe alle skoler til å bli gode skoler. Skolene skal ikke stå i konkur-ranse mot hverandre, men hjelpe hver-andre. Det handler om skolen som sys-tem.

Noen sentrale utfordringerHvordan et samfunn ser på kvaliteten i sitt utdanningssystem, og på lærernes status, er viktig. Mortimore sier at man i England ikke ser på læreryrket som et ordentlig yrke, slik som for eksempel leger og advokater. I Finland, derimot, har lærerne høy prestisje.

Lærernes lønn og hvor mye penger en bruker på skolesystemet er et annet viktig kriterium. – I England har lærere relativt god lønn, men skolene er under-finansiert, sier Mortimore. Når det gjelder finansiering, må en selvfølgelig ta hensyn til et lands infrastruktur og geografi.

Hvordan et system planlegges, admi-nistreres og hvordan reformer gjennom-føres er et annet aspekt. I England får de såkalte frie skolene en stor del av de offentlige pengene som skal gå til skole. Veldig mange av de om sitter med makt

har selv gått på private skoler. Det er riktignok bare 7 % private skoler i Eng-land, men ser en på de som kommer inn på Oxford og Cambridge, kommer 50 % fra slike skoler. 80 % av de som har topp jobber i det engelske samfunnet har gått på private skoler. Systemet åpner for korrupsjon. Det finnes flere eksempler på at private skoler gir opp-drag og kjøper tjenester av venner og kjente. De lokale myndighetene har ingen kontroll med slike skoler.

Gir skolesystemet elevene like mulig-heter til å lykkes uavhengig av kjønn, etnisitet, evner og sosial klasse? – Vi må ha et utdanningssystem som kompen-serer for din samfunnstilhørighet. Dette er en stor utfordring. Det er urealistisk å tro at alle vil kunne nå like langt. Vi må likevel fokusere på at alle skal klare å «hoppe over lista» på et visst nivå. Noen vil hoppe høyere over enn andre. Et barn har fra fødselen av nok ressur-ser. Forventninger, foreldrenes tillit, utdanning er blant de tingene som avgjør hvor langt de når. Vi må ikke undervurdere betydningen av hardt arbeid!

I England er foreldre og elever utsatt for et kjempestort press i kampen om de beste skoleplassene. Faktisk er coaching og ekstraundervisning av elever, for å trimme dem til konkurran-sedyktige resultater, en sterkt voksende industri – på siden av skolesystemet. Dette blir dyrt for foreldrene! Videre er skolene under sterkt press for å oppnå gode resultater – det gjelder deres eksis-tens. Det blir mye teaching-to-the-test, og, som alltid når veldig mye står på spill, det jukses og «tilpasses».

Styrker og svakheterI Norge er det god finansiering av sko-len. Mortimore har også stor sans for målene og verdiene i den norske lære-planen. Han synes norske skoler har effektive ledere, og at lærerne er godt

Det ble anledning til å diskutere egne erfaringer under Mortimores forelesning. Her drøfter Rune Landro og Lise Mikkelsen noen av problemstillingene som kom opp.


behandlet. I Norge legges det vekt på likhetstanken, vi har et demokratisk system, og det er gode oppvekstsvilkår for barn.

Vi har noen utfordringer. Etter Mor-timores mening er det en uklar rollefor-deling mellom departementet og direk-toratet, og fylkesmannens plikter er diffuse. Internasjonale tester er ikke den endelige dommen, men vi kan lære noe om hvor vi kan prestere bedre. Vi har et problem med leseferdigheter. Ungdom har for lavt engasjement i skolegangen, og det er for mye uro i klassene.

Mortimore synes også å ha observert at det er en ambivalens i forhold til ledelse i det norske systemet. Først-blant-likemenn-tradisjonen kan utfordre effektive beslutningstakere. Men ledel-

se er også koordinering, støtte og utfor-dring – og å balansere elevenes og lærernes behov. En leder er ansvarlig overfor alle parter; det betyr at man lever i et krysspress. Videre mener han at vi har en lite ambisiøs lærerutdan-ning.

Et godt utdanningssystemEt godt utdanningssystem innebærer blant annet at samfunnet har respekt for lærerne. Alle i systemet må ha høye forventninger til hverandre. Alle må gis like muligheter, og en må satse på å vurdere for læring. Generelt må evalu-eringskulturen utvikles. Skoleledere må få en overkommelig arbeidssituasjon og tilstrekkelig mulighet til å utøve myn-dighet.

– Vi vet ikke om læring i skole, slik vi kjenner det, vil bli revolusjonert av nevrovitenskap og teknologi, men den vil helt sikkert være en sosial aktivitet.

Hvilke ønsker har så Mortimore for England? – Vi må, ved hjelp av mer tilfeldige inntak, sørge for at skolene får en balanse mellom elever som lærer lett og de som trenger mer tid. Vi må sikre en god spredning av effektive lærere. Vi må bort fra rangering av skoler, ikke sortere barn etter religion i egne skoler og privatskolene må integreres i det stat-lige systemet. Dette er selvfølgelig ingen enkel oppgave sett på bakgrunn av nasjonens historie, men det er hva våre barn og vårt samfunn fortjener, stadfes-ter Mortimore.

Bergenskonferansen

Skoleledere fra Telemark med stort engasjement på konferansen. Fra v Hermod Håtveit, Finn Ødegård og Laila Lerum.

Profesjonell underholdning hører med på festmiddagen til Bergenskonferansen. En gruppe fra Fargespill vartet opp med en fantastisk forestilling. 30 ungdommer fra forskjellige land opptrådte – med dans og sanger fra sin kultur – i en fin blanding med norsk folkemusikk. Et fyrverkeri av en forestilling som deltakerne satte stor pris på.

– There can be no keener revelation of a society’s soul than the way in which it treats its children and their teachers.

Nelson Mandela”

Gi elevene matglede og kunnskap om fett, kosthold og helse på en ny og morsom måte! Fettskolen lærer elevene om fettets betydning for helsen, de ulike typene fett og riktig bruk av fett i matlaging.

Bestill gratis klassesett med undervisningshefter og plakat på www.fettskolen.no. Fagstoffet er knyttet opp til Læreplanen for Mat og helse, og hjelper dermed elevene til å nå flere av kompetansemålene som er definert i planen.

FETTSKOLENUndervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse Gratis

skole materiell!Bestill klassesett på

www.fettskolen.no

Undervisningsopplegget er utviklet av Mills DA, i dialog med elever og et utvalg faglærere i Mat og helse.

Undervisningshefter om fett for 9. klasse i faget Mat og helse

LÆR ELEVENE FETTVETT!


Gi elevene matglede og kunnskap om fett, kosthold og helse på en ny og morsom måte! Fettskolen lærer elevene om fettets betydning for helsen, de ulike typene fett og riktig bruk av fett i matlaging.

Bestill gratis klassesett med undervisningshefter og plakat på www.fettskolen.no. Fagstoffet er knyttet opp til Læreplanen for Mat og helse, og hjelper dermed elevene til å nå flere av kompetansemålene som er definert i planen.

FETTSKOLENUndervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse Gratis

skole materiell!Bestill klassesett på

www.fettskolen.no

Undervisningsopplegget er utviklet av Mills DA, i dialog med elever og et utvalg faglærere i Mat og helse.

Undervisningshefter om fett for 9. klasse i faget Mat og helse

LÆR ELEVENE FETTVETT!


På forbunds– siden sist …

Tema

20


Hvert år deltar 30 utvalgte ungdommer fra hele landet på arrangementet Leder for en dag i regi av Ungt Entre-prenørskap. Denne dagen følger ungdommene hver sin toppleder fra ulike bedrif-ter, organisasjoner og de - partementer gjennom en vanlig arbeidsdag.

Skolelederforbundets leder Solveig Hvidsten Dahl deltar også i år i dette arrangemen-tet. Tirsdag 15. oktober var

satt av for Madelen Nordha-gen til å skygge Skoleleder-forbundets leder. Madelen går i 3. klasse på studiespe-sialiserende på en internat-skole i Grimstad.

Vi spurte henne hvordan hun kom med på Leder for en dag? – Det var læreren min som sendte inn søknad via Ungt Entreprenørskap i Agder. Jeg hadde vært daglig leder i en ungdomsbedrift, og vi deltok på fylkesmesse og i NM.

Hvilke forventninger har du til denne dagen?

– Jeg har vært spent og har gledet meg. Vi får et inn-blikk i hvordan arbeidslivet fungerer og hvordan en leder jobber.

Den dagen Madelen skyg-ger Hvidsten Dahl er det YS-konferanse. Det er ikke akkurat det daglige arbeidet hun får se, men hun får inn-blikk i hva en slik konferanse innebærer. Det er sågar stor-fint besøk på konferansen denne dagen. Statsministeren holder innlegg om den poli-

tiske situasjonen. Det er flere deltakere i Leder for en dag i salen. Etter statsministerens foredrag blir de tatt bilde av sammen med statsministeren. – Jeg hadde aldri trodd jeg skulle møte statsministeren på nært hold - og så attpåtil være med på bilde sammen med henne. Dette var gøy, sier Madelen. Hun sier også at hun ble inspirert av stats-ministerens vektlegging av viktigheten av å ha gode lærere; kanskje hun skal satse på den utdanningen!

Putsj-prisen er en fersk miljøpris som deles ut av Skole-lederforbundet i samarbeid med Natur og Ungdom og bladet deres, Putsj. Prisen skal gå til unge mennesker som har kommet opp med et originalt og kreativt klimatiltak eller miljøfremmende oppfinnelse.

Forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl fikk æren av å overrekke prisen på 20 000 kroner til UiO-studentene Niklas Barre og Kristina Holt og til deres oppfinnelse; en såkalt «pante-ring» til søppelkasser i det offentlige rom.

Ringen er i praksis en flaske- og boksholder der folk kan sette fra seg panten, i stedet for å kaste flasker og

bokser ned i søppelkassen. Oppfinnernes overordnede mål er å «muliggjøre gjenvinning overalt», og samtidig kunne gi flaskesamlere en verdig måte å skaffe seg noen ekstra kroner på, uten at de må rote gjennom øvrig avfall.

– Å vinne denne miljøprisen betyr veldig mye for oss. Uten disse pengene ville vi ikke kunne gå videre med prosjektet, sier Niklas Barre.

Pante-ringen blir nå utviklet i et mindre antall eksem-plarer og oppfinnerne er i ferd med å inngå et samarbeid med Oslo kommune om utprøving av produktet.

Skolelederforbundets miljøpris delt ut for første gang

Leder for en dag

Her er ungdom som er med på Ungt Entreprenørskaps Leder for en dag sammen med sine respektive ledere og statsministeren. Lederne er Vibeke Hammer Madsen, Idar Kreutzer, Jorunn Berland og Solveig Hvidsten Dahl. Madelen, som er intervjuet nedenfor, står ytterst til høyre på bildet.


Vi kjenner alle til hvor mye skolebøker daglig må tåle. Plastforsterkede bokpermer fra OrbitArena holder lenger, gjør bøkene sterkere og mindre utsatt for skader. OrbitArena er en av de største leverandørene av plastbelagte bøker til skoler og bibliotek over hele landet.

Ta godt vare på bøkene – bestill de ferdig plastet neste gang.

Tøffe dager på skolenEr boken beskyttet med plast, tåler den mer

GA

nd

Alf

Vi kjenner alle til hvor mye skolebøker daglig må tåle. Plastforsterkede bokpermer fra OrbitArena holder lenger, gjør bøkene sterkere og mindre utsatt for skader. OrbitArena er en av de største leverandørene av plastbelagte bøker til skoler og bibliotek over hele landet.

Ta godt vare på bøkene – bestill de ferdig plastet neste gang.

Tøffe dager på skolenEr boken beskyttet med plast, tåler den mer

GA

nd

Alf

– Dette er Europas flotteste skole, sier en stolt rektor. Han har sett mange fine skoler, Atle Myking, men ingen så fine som nye Søreide skole. Her flyttet han, personalet og elevene inn i februar i år.

Skolen ligger høyt i landskapet og har en 30 mål stor tomt – med både bærhage, lekeapparater og fotballbane. Det har vært litt av en overgang å flytte

fra gamle Søreide skole, som ble bygget i 1956, og inn i den nye flotte skolen i Ytrebygda bydel i Bergen kommune. Skolen er en fleksibel arealskole med baser til de ulike klassetrinn – hver base sin farge. Skolen rommer 600 elever fra 1.–7-klasse.

– Vi var vant til å arbeide i klasse-rom. Vi måtte forberede oss på andre

arbeidsmåter og en ny pedagogisk hver-dag gjennom måten denne skolen er utformet. Ulike gruppestørrelser orga-niseres innenfor klassetrinnet. Vi har derfor besøkt tilsvarende skoler og brukt tid på å drøfte hvordan vi kan legge til rette for godt samarbeid i nye omgivelser, forteller Myking.

Her er selvfølgelig kjøkken, biblio-tek, verksted og topp utstyrte musikk- og formingsrom. Allmenningen er «storstua» som egner seg til samlinger og forestillinger av ymse slag. Det er et eikekledd amfi – der avsatsene fungerer som sitteplasser for et større publikum. I tilknytning til skolen er det en gedigen flerbrukshall. Den er like stor som tre gymsaler, har internasjonale mål for håndball og tribuneplass til 200.

Det er Skanska som eier og drifter bygget. Det er et såkalt OPS-prosjekt (Offentlig-privat samarbeid). Bergen kommune betaler 17 millioner kroner i året i leie. Skolen er bygget som en kon-struksjon av tre og lavkarbonbetong. Det betyr at klimagassutslipp fra bygnings-materialene nesten halveres. I tillegg har skolen varmepumpe og solfangeranlegg som skal dekke det meste av energi-behovet.

Stilig og funksjonell skole – med halverte klimagassutslipp.


Europas fineste?

22 Skolelederen 8 | 2014

Rektor Atle Myking i skolens amfi.

Fleksible romløsninger – og egne arealer for hvert klassetrinn.

Europas fineste?

238 | 2014 Skolelederen

En fargerik skole

S kolen rommer også en gedigen flerbrukshall

Andrea og Emilie på 3. trinn synes den nye skolen er kjempefin!

Vi har besøkt Skolen ved Nordlandssykehuset i Bodø. Dette er ikke bare en skole ved sykehuset, slik det kan høres ut. Den omfatter seks forskjellige undervisnings-steder. Ett av undervisnings-stedene ligger sågar 5 mil fra byen. Så det er en omfattende virksomhet rektor Ellen Sig-nora Tinnan er ansvarlig for.

Skolens undervisningssteder Skolen ved Nordlandssyke-huset har flest elever med pasienttilknytning i psykia-trien. Disse får i dag sin sko-legang på 4 ulike undervis-ningssteder. Tre av enhetene er knyttet opp mot Barne- og Ungdomspsykiatriske døgn-poster.

– Vi legger vekt på god kontakt med hjemskolen slik at opplæringen gjennomføres i forhold til planene der. Vi må kartlegge skolehistorie og skolefaglige evner hos elev-ene. Det legges også til rette for alternative skoleaktivite-

ter og hjelp og veiledning i forhold til framtidig skole-gang vies stor oppmerksom-het. Trygghet og mestring er sentralt, forklarer lærer Magne Arntzen og inspektør Tor Kristian Pettersen. De legger til at lærere ikke skal være behandlere – de skal ta seg av skolearbeid.

Vi tar en tur innom «Vok-senopplæringssentret» som er den fjerde skoleenheten hvor det gis opplæring til voksne pasienter i psykiatrien. Her er det en god miks av elever med rett til videregående opplæ-ring og elever med voksenrett. De fleste elevene tilhører siste gruppe og mange av dem tar enkeltfag og kan være elev ved skolen over år. Her er hel-ler ikke samarbeidet så tett opp mot behandlingsappara-tet siden elevene er voksne. Elevene er hovedsakelig i alderen fra 16 til 30 år.

Vi tar en tur innom ett av klasserommene. Her sitter tre jenter. Det er norsktime, og

de skal ha heldagsprøve på fredag. Foruten norsk tar de litt ulike fag, og alle har indi-viduell timeplan. – Det er en stor fordel at det er færre elever og vi blir bedre kjent med lærerne, sier to av dem. De kombinerer skole med jobb og behandling. Det er viktig for dem med fleksibili-tet. De er motiverte for å fullføre!

– Noen av elevene som går her kan ha sosial angst, andre kan ha brukt opp skoleretten eller hatt mye fravær av ulike grunner. Her får de en ny sjanse, sier lærer Gro Schjel-derup. – Sosialt samvær i skolehverdagen med felles pauser, og av og til felles temaundervisning og sosiale arrangementer, vektlegges også.

Ved sykehuset i Bodø sen-trum, driver de skole for pasienter med somatisk syk-dom. Her foregår undervis-ningen individuelt og i små grupper i skolens lokaler,

eller på pasientrom dersom eleven ikke er i stand til å komme seg på skolen. Siden det foregår store byggearbei-der ved sykehuset, flyttes skolen med jevne mellom-rom. – Siste flytting før vi skal inn i nye og endelige lokaler gjennomføres i november. Når byggeperio-den er over, vil skolen få nye og flotte lokaler som ligger godt synlig rett ved syke-husets hovedinngang.

Den sjette skoleavdelingen er lokalisert på Valnesfjord Helsesportsenter, 5 mil unna resten av skolen. Her kom-mer det elever fra hele landet, de fleste med fysiske funk-sjonshemminger.

Lærere i institusjonsskoler opparbeider seg stor kompe-tanse i å undervise barn og ungdom som på grunn av helseproblemer har en til-leggsutfordring i skolehver-dagen. Lærerne deltar også i pasientskole sammen med sykehusets Lærings og mest-

Barn og unge som er beboere og pasienter ved barnevern- og helseinstitusjoner har rett og plikt til

opplæring. De skal sikres skoletilbud med tilsvarende kvalitet som hjemskolen.

TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTADTEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD

SKOLE

Opplæringslovens § 13-2 og 13-3a pålegger fylkeskommunen å sørge for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vide-regående opplæring for barn og unge i barnevern- og helseinstitusjoner. Fylkeskommunens ansvar omfatter også å tilby opplæring spesielt organisert for voksne.

Rammene for hvordan dette oppdraget skal utføres, fremkommer av Udir-6-2014. Det er omfattende blant annet fordi institu-sjonsskolene skal legge til rette for undervisning tilsvarende 13 årig skoleløp. For elever i grunnskole og videregående skole er institusjonsskolene på mange måter en «stedfortrederskole» der eleven får sin skolegang i en kort periode av sitt skoleliv. Målet for disse elevene er at den skal tilbake til klassen sin i ordinær skole. Det er et mål å sikre kontinuitet i opplæringen, og for å få til dette må det til tett og godt samarbeid mellom lærer på institusjonsskolen og lærer i hjemskolen under hele skoleoppholdet. I mange tilfeller fortsetter dette samarbeidet i en periode etter at elevene er tilbake i klassen sin.

der du erRektor Ellen Tinnan


ringssenter. Her får barn, ungdom og foreldre opplæ-ring i å leve med egen syk-dom, eksempelvis diabetes, epilepsi, ADHD, autisme med mer forklarer rektor Tinnan.

Ledelse Det er krevende å drive EN skole når skoleavdelingene ligger så spredt som de er her. En kunne ønske seg en mer samlet skole, men lokalise-ring må ta hensyn til avstand til der eleven er på sykehus, så en viss spredning av loka-ler vil det alltid være.

Vi spør hva Tinnan synes er de største utfordringene ved å drive skole og ledelse i en slik organisasjon? – Når en kommer fra ordinær grunnskole og inn i en skole som denne, er utfordringene mange. For det første må en forholde seg til lovverk på en annen måte siden våre elever er fra grunnskole, videre-gående skole og voksenopp-læring.

De fleste elevene er her i en tidsbegrenset periode, noe som gjør det umulig å tenke planlegging som jeg er vant til fra andre skoler. Jeg må også gjøre meg kjent med det systemet vi jobber innenfor men ikke er en del av; helse-vesenet. Her møter vi både andre lover, rutiner og tenke-måter enn jeg er vant med fra skolen. Erfaringen min er at de som jobber i behandlings-apparatet vet å verdsette skolen for sine pasienter. Pedagogen er verdsatt som samarbeidspartner i teamet rundt den enkelte elev.

Som pedagogisk leder for en skole har jeg alltid vurdert det som viktig å være til stede der pedagogikken utøves i praksis; i undervisningsrom-met i møtet mellom lærer og elev. I denne jobben har jeg vært nødt til å «definere» rektor-rollen min på nytt. Både fordi avstanden til de ulike undervisningsstedene er lang, men også fordi det ofte jobbes i veldig små elev-grupper der det ikke er så enkelt å være tilstede på en diskret måte. Jeg prøver å finne andre måter å hente inspirasjon og informasjon til bruk i utøvelsen av pedago-giske ledelse. Etter 1,5 år i jobben, så er det godt å opp-leve at jeg nå i større grad ser mulighetene enn utfordrin-gene.

Hvilke grep gjør du for å få skolen til å framstå enhet-lig?

– Det er positiv utfordring for meg å finne gode og hen-siktsmessige løsninger for organisering av egen arbeids-dag og organisering av sko-len. Vi har noen felles treff-punkter for hele personalet i løpet av måneden. Planleg-gingsdagene har vi selvsagt sammen. Siden det for mange er snakk om lang rei-setid for å møte kollegene, er det viktig at tiden fylles med kvalitet.

Sist skoleår jobbet vi med IKT i undervisningen med fokus på bruk av nettbrett. Det var veldig spennende og lærerikt. Ikke minst gjorde jeg meg mange nyttige erfa-ringer i å drive utviklingsar-beid i en organisasjon som denne. I år jobber vi med grunnleggende ferdigheter i tillegg til at vi skal i gang med revidering av alle våre planer og rutiner.

Vi vektlegger også å ha noen sosiale møtepunkter gjennom året og da lager vi fest for hverandre på om gang.

Hva synes du dere lykkes spesielt godt med?

– Elevene som kommer til oss, har ofte en vanskelig og kronglete forhistorie både i skolen og ellers i livet. Mange av dem har stort fravær og har dermed gått glipp av mye opplæringen både i fag og sosialt i forhold til å være deltaker i det sosiale felleska-pet som klassen represente-rer. Å se at ungdommene får glimtet tilbake i øynene, får lyst til å gå på skole, eller får hjelp til å gjøre valg som gir nye muligheter i livet, var-mer. Da ser vi at institusjons-skolen og undervisningen her bidrar til å oppfylle opp-læringslovens formålspara-graf; å opne dører mot verda og fremtiden for eleven!

– Vi legger vekt på god kontakt med hjemskolen slik at opplæringen gjennomføres i forhold til planene der. Inspektør Tor Kristian Pettersen, lærer Magne Arntzen og rektor Ellen Tinnan.

To rektorstillinger I Fredrikstad kommune er det ledig to 100 % stillinger som virksomhetsledere/rektorer ved Hauge skole og Kjølberg skole. Stillingene er ledige fra november 2014. Hauge skole ligger ved Fredrikstadmarka på Rolvsøy, nord i Fredrikstad kommune. Hauge skole er en barneskole (1.-7. trinn) med ca. 220 elever og rundt 30 ansatte. Kjølberg skole ligger på Sellebakk, øst i Fredrikstad. Skolen er en barneskole (1.-7. trinn) og har ca. 230 elever og rundt 40 ansatte. Fullstendig utlysning og elektronisk søknadsskjema finner du på: www.fredrikstad.kommune.no. Søknadsfrist for stillingene: 13. november 2014.


Den gode skolen er vårt felles mål, enten vi er skoleeiere, jobber som ledere, lærere, assistenter eller andre yrkesgrup-per i skolen. Leder i Utdanningsforbun-det uttalte underveis i arbeidskonflikten at den gode skolen kommer som følge av kultur, og ikke struktur. Jeg er enig, men bare delvis.

En kulturell endring kan jo åpenbart settes i gang, påvirkes og forsterkes gjennom strukturelle endringer. Kultu-relle endringer må på sin side alltid søke å forbedre og forsterke lærernes profe-sjonsutvikling, eller med andre ord lærernes læring.

Sett i dette perspektivet er det klart at arbeidstidsavtalens muligheter for tilstedeværelse er viktig for skoleutvik-ling, og gir strukturelle rammer som muliggjør kulturutvikling.

Men hva betyr dette for skolevand-ring?

Utgangspunktet for en vellykket skolevandring er i tråd med dette at det er etablert funksjonelle møtefellesskap, både innenfor fag og klasser. Typisk vil fagfokuset være høyere på videregående skoler, mens klassefokuset vil dominere barneskolen og delvis ungdomsskolen. Men uavhengig av skoleslag vil det være avgjørende med institusjonaliserte møtefellesskap, og at lederne har til-strekkelig tid til pedagogisk ledelse.

Skolevandring handler om å fasilitere læringsprosesser i et dialogbasert læringsfellesskapSkolevandring er en form for operativ pedagogisk ledelse, hvor en forsøker å få skolelederne til å bidra konkret til utvikling av best mulige undervisnings-praksis. Hattie (Hattie 2013) og Robin-son (Robinson 2014) ligger som et bakteppe for utviklingen av skolevand-ring i skole-Norge, men gjennomførin-gen er fortsatt svært forskjellig fra skole til skole – og delvis innad på den

enkelte skole. Men er noen praksis bedre enn annen?

Dialogbaserte læringsfellesskapLæreren står oftest alene i klasserom-met, hvor undervisningskvaliteten blir avhengig av lærerens forberedte under-visningsopplegg og utøvd læringsle-delse. Nye undervisningsopplegg prø-ves ut, noen fungerer bedre enn andre. De erfaringene som læreren gjør med undervisningsoppleggene reflekterer læreren over, før erfaringene blir gene-ralisert til en erfaringsbasert kunnskap om pedagogikk og undervisning. Dette er den grønne sirkelen i modellen, som mange sikkert vil relatere til Kolbs læringssirkel (Kolb 1983).

Så langt foregår denne læringssirke-len inne i den enkelte lærers hode. I hvilken grad læreren realiserer kunnska-pen om Vygotsky og et sosiokulturelt læringssyn (Strandberg 2008), er avhen-gig av hvilke strukturer som er lagt opp for erfaringsdeling og kompetanseutvik-ling, og i hvilken grad skolekulturen åpner for et trygt dialogbasert lærings-fellesskap.

Skolevandringens primære funksjon må være å fasilitere læringen som fore-går i disse læringsfellesskapene, enten det er fagsamarbeid eller klasselærer-samarbeid eller helst begge deler.

Skolevandring kan og gjennomføres flere steder i en en-til-en form, hvor observasjon av undervisningen avtales på forhånd, gjennomføres, og deretter samtales om mellom skolelederen og læreren. Dette har sin funksjon og bør være en del av skolelederens vandrings-metodikk, men er en begrensning i potensialet som ligger i skolevandring, om det blir den eneste anvendte meto-den. Begrensningen skyldes tidsbruken, og de begrensninger som oppstår i dialogen mellom bare to hoder. Team-forskning viser at de beste problemløs-

ningene gjøres i team av en viss stør-relse (jf. Sjøvold 2008), f.eks. 6–10 personer.

Skolevandringens mest effektive form er derfor når skolelederen vandrer mellom undervisningen til lærerne i samme fagteam (eller klasseteam) på kortere besøk, og deretter deltar i fag-teammøtet (eller klasseteammøtet) med fokus på å fasilitere erfaringsdelingen. Dette gjøres gjennom å tilrettelegge for en åpen refleksjon i lærerteamet – noe som bidrar til bedre generalisering og dermed økt læring hos den enkelte lærer og lærerteamet som sådan. Korte besøk er tilstrekkelig for skolelederen til å oppdage forskjeller og trekke fram interessante momenter, som teamet sammen kan reflektere omkring.

Fokuset på fagteammøtene kan i stor

TEKST: OLE FRODE MIKKELSGÅRD

Det handler om profesjonsutvikling.

Mikkelsgård er nå rektor på Elverum videregående skole og kommunestyrerepresentant i Våler i Hedmark. Han har tidligere arbeidet blant annet som kommunalsjef for oppvekst og kultur, og har undervisningserfaring fra både grunnskolen, videregående skole, voksenopplæring og kursvirksomhet.

Skolevandring og dialogbaserte læringsfellesskap


grad være metodisk og didaktisk, men kan også berøre temaer som læringsle-delse. Fokuset på klasseteammøter kan i stor grad være sentrert om lærings-miljø og læringsledelse. Gjennom det siste vil skolelederen også være en sen-tral bidragsyter inn i pedagogisk ana-lyse (eller LP-modellen for de skoler som bruker denne) (Nordahl 2012). Begge fokusområdene griper imidlertid direkte inn i undervisningen, og gjør at skolelederen kan virke som en pedago-gisk leder som påvirker undervisningen i klasserommet, på en effektiv måte.

Risikofri soneEt avgjørende suksesskriterium er at det dialogbaserte læringsfellesskapet (blå

sone i modellen) er en opplevd risikofri sone for læreren. Skolelederens eneste fokus bør være å fasilitere læringspro-sessene hos den enkelte og mellom lærerteamene, det er ikke skolelederens rolle å kritisere eller gripe inn. Å stille utfordrende og undersøkende spørsmål, er derimot en del av et coachende leder-skap som bør ligge skolevandreren nær. Dette krever tillit, og er noe skolelede-ren og læreren må bygge sammen over tid, og gjennom erfaring.

LitteraturHattie, John (2013): Synlig læring for

lærere. Maksimal effekt på læring. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Kolb, David A. (1984): Experiential

Learning: Experience as the Source of Learning and Development. New Jersey: Prentice Hall.

Nordahl, Thomas (2012): Pedagogisk analyse. Beskrivelse av en pedagogisk analysemodell til bruk I grunnskolen. Oslo: Gyldendal akademisk.

Robinson, Viviane (2014): Elevsentrert skoleledelse. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Sjøvold, Endre (2006): Teamet. Utvik-ling, effektivitet og endring i grupper. Oslo: Universitetsforlaget.

Strandberg, Leif (2008): Vygotsky i praksis. Blant pugghester og fuskelap-per. Oslo: Gyldendal akademisk.

Dialogbasert læringsfellesskap. Et rammeverk for forståelse av effektiv skolevandring

Skulle en av dere foreldre bli ufør, kan utbetalingene fra NAV utgjøre så lite som halvparten av opprinnelig inntekt. Ved dødsfall forsvinner inntekten helt. I verste fall kan det bli for dyrt å bli boende i barnas barndomshjem.

YS Dødsfallsforsikring gir en engangsutbetaling som kan brukes til å betale ned på gjeld. Du kan velge mellom en engangsutbetaling på 1 eller 2 millioner kroner ved dødsfall. Og det er ikke dyrt: Du betaler fra 718 kroner i året for å være sikret en utbetaling på 2 millioner kroner ved dødsfall.

Medlemmer i Skolelederforbundet kan også kjøpe rimelig uføreforsikring. Kom innom ditt nærmeste Gjensidige kontor, ring oss på 03100 eller gå inn på gjensidige.no/ys for mer informasjon.(Pris og forsikringssummer er per 15. april 2014.)

Et hjem å vokse opp i


Den norske skolen i Malagasøker

REKTORSkolen er godkjent av norske myndigheter og er regulert av den norske privatskoleloven. Den har i dag 120 elever på barne- og ungdomstrinnet, 11 elever på VG 1 og 30 ansatte. Skolen holder til i et egeneid moderne skoleanlegg med godt tilrettelagte fasiliteter i Benalmádena, en by 20 kilometer sørvest for Malaga. Økonomien er sunn. Skolen har et godt lærerkollegie og har de senere årene satset betydelige ressurser på klasseromsledelse og på bruk av ny teknologi i undervisningen.

Stillingen som rektor ved den norske skolen i Malaga er ledig fra 1. januar 2015. Stillingen innebærer det totale ansvaret for skolens drift og utvikling. Rektor rapporterer til og er sekretær for skolens styre.

Rektor skal ha elevenes læringsprogresjon og -utbytte som absolutt hovedfokus.

Skolens rektor bør derfor ha bakgrunn som både lærer og skoleleder:1. Være en meget oppdatert og god pedagog. • Har vært lærer på barne- eller ungdomstrinnet. Er forskningsbasert og opptatt av hva som utenfor rimelig

tvil er dokumentert å være de tiltak som gir best læringseffekt. • Ønsker å fortsette skolens arbeid med å utbre effektiv lærepraksis i alle klasserom.

2. Har flere års ledererfaring innen skolen og eventuelt fra andre miljøer med gode resultater. • Er en dyktig leder som oppnår resultater via relasjonsledelse/ledelse gjennom andre. • Kan utføre et tydelig lederskap på en samlende og motiverende måte.

Følgende personlige egenskaper vil bli tillagt vekt:A. Analytisk og prinsipiell holdning til beslutningstaking.B. Gode sosiale egenskaper.C. Proaktiv i forhold til relevante initiativ.

Skolen lever i brytningen mellom norsk og spansk innen en rekke områder: Historie, kultur, språk, lov og rett samt generell innretning. Dette muliggjør rike opplevelser og erfaringer for både elever, lærere og foreldre. Skolen gir alle elevene spanskundervisning og tilrettelegger for fritidskontakt med det spanske nærmiljøet. Nærmiljøet har meget godt utbyggede kultur- og idrettsfasiliteter og et rikt tilbud av idrettsklubber med godt kvalifiserte trenere. Skolen ligger sentralt i et historisk interessant område som inviterer til berikende fritids-muligheter innen både kultur, friluftsliv og idrett.

Skolen tilbyr derved en interessant faglig rektorstilling i et givende og hyggelig miljø. Lønn etter avtale.

Ytterligere informasjon om skolen finnes på dens hjemmeside: norskeskolen.net

Søknad på stillingen som rektor ved den norske skolen i Malaga bes sendt til konfidensielle-postadresse: [email protected] innen 20. november 2014.

Skolen er ikke underlagt offentlighetsloven og offentliggjør ikke søkerlister.

Eventuelle spørsmål kan rettes til skolens styreleder Roar Engeland på telefon +34 693 764 158.

minTimeplan gjør skoledagen enklere!Timeplanlegging, vikarhåndtering og timelister, alt dette løses sømløst og enkelt i minTimeplan.

Timeplanlegger med kontinuerlig kontroll over oppfylling av stilling for lærerne og oppdekning av fagplan. Mulighet for splitting og sammenslåing av klasser og rom, planlegging av ressurser. Varsel på opptatt ressurs og andre forutsetninger som er lagt. Dette er bare noen av funksjonene i vår nye web baserte timeplanleggingsmodul. Fravær og vikarhåndtering. Når timeplanen er lagt kan du enkelt i en operasjon legge inn fravær, finne ledig vikar. I tillegg får du og dine medarbeidere umiddelbart full oversikt over endringer i skolehver-dagen. Lærere og vikarer får egen side med oversikt over timeplan, ledige timer, avspaseringsbank og fravær med eget system for egen-meldinger. Du trenger kun nettilgang på enten PC, nettbrett eller smarttelefon for å ha tilgang. Timelister blir automatisk generert og riktig lønn og fravær er klar-gjort for elektronisk overføring til lønnssystem. Alt skjer elektronisk uten bruk av penn, papir eller telefon. Få kontroll over planlegging og timelister, og spar tid og penger med minTimeplan.

Triangel • Eikremsvingen 13, 6422 Molde • Telefon: +47 99 59 16 50 • E-post: [email protected] www.triangel.no • www.mintimeplan.no

MinTimeplan gjør hverdagen enklere og alle tilsatte har til enhver tid oversikt hvem som vikarierer for hvem. Dette effektive programmet resulterer i bety-delig mer frigjort tid, som fører til stør-re nærvær og mer tid til skoleutvikling. Hvordan klarte vi oss før?

Arne Pedersen, inspektør Finnsnes barneskole.

“

”

Timeplan Vikarhåndtering

Timeliste

Utgangspunktet er at alle elever har rett på tilpasset opplæ-ring. Denne retten omfatter også aktivitetsdager og lignende i regi av skolen. Videre setter diskriminerings- og tilgjenge-lighetsloven et forbud mot forskjellsbehandling på grunn av nedsatt funksjonsevne. Diskrimineringsforbudet gjelder på alle områder i samfunnet, inkludert elever i skolen.

Dette innebærer at alle elever skal ha lik mulighet til å delta på aktivitetsdager, og lik mulighet til å få utbytte av denne dagen. Her må man se på forutsetningene til hver enkelt elev, og tilpasse opplegget slik at hver enkelt både kan gjennomføre turen og oppnå utbytte i tråd med turens formål.

Skolen kan derfor ikke arrangere en tur som er for kre-vende for noen av elevene. Det er imidlertid fullt mulig at elevene får ulike alternativer å velge mellom, slik at de kan velge det alternativ som passer best for dem. Skolen kan for eksempel sette et felles mål for turen, men gi elevene anled-

ning til å velge mellom «løyper» av ulik vanskelighetsgrad. Det er viktig at minst ett av alternativene er laget slik at den «svakeste» har mulighet til å gjennomføre det.

Her kan for eksempel elevene få valget mellom en gåtur eller en litt mer krevende sykkeltur i terreng. På turhytta kan det lages et felles opplegg som alle kan være med på. Er det elever som på grunn av nedsatt funksjonsevne verken kan sykle eller gå, må skolen finne andre løsninger for disse. Lar det seg ikke gjøre å finne løsninger for alle elevene, må hele turen i seg selv revurderes.

Spørrespalten?

Aktivitetsdager og krav til innholdNå i høst planlegges det en aktivitetsdag for alle klassene på 9. trinn. Etter planen skal elevene få prøve seg på sykling i terreng, og målet for turen er en hytte der alle samles for felles aktiviteter. Utfordringen er at elevene har ulike fysiske forutsetnin-ger, og det er vanskelig å lage et opplegg som passer for alle. Må man alltid tilrette-legge en tur med tanke på de «svakeste» elevene? Hvordan kan man eventuelt løse dette?

For Skolelederen Info Consensus

STUDIEREKTOR (2. gangs utlysning)Narvik videregående skole har ledig stilling somstudierektor ved studiested Solhaugen.Studierektor er en del av skolens fellesledelse,som ledes av rektor.

Studiested Solhaugen har opplæring knyttet tilprogramområdene: • Studieforberedende utdanningsprogram;

musikk/dans/drama og formgivingsfag. • Yrkesfag: Medier og kommunikasjon, helse- og

oppvekstfag, design- og håndverksfag. • Fagskole i helse.- og sosialfag

Studiestedet har ca. 220 elevplasser med tilleggav elever på fagskolen og ca. 75 ansatte.

Nærmere opplysninger om stillingene kan fås vedhenvendelse til rektor Siv Lysvold, tlf. 917 91 845eller administrasjonssjef Svein O. Hestdahl, tlf. 959 36 440.

Søknadsfrist 10. november 2014.

frantz.n

o

Fullstendig utlysing og elektronisk søknadsskjemapå www.nfk.no/jobb

Narvik videregående skole

«Den tunge skolesekken»Ved skolen vår ønsker vi at elevene skal ha alle skolebø-kene hjemme til enhver tid. Denne løsningen gjør at det går raskere å komme i gang med undervisningen. Vi har imidlertid fått flere tilbakemeldinger fra foreldre om at barnas skolesekk enkelte dager blir for tung. Må vi ta hen-syn til dette på noen måte? Kan skolen likevel bestemme at elevene må ta med bøkene til og fra skolen?

Skolen kan i utgangspunktet bestemme at elevene skal ha alle skolebøkene hjemme til enhver tid. Dette er en ordning som har et saklig formål i tilknytning til opplæringen.

Det må likevel tas hensyn til opplæringsloven §§ 9a-1 og 9a-2. Etter disse bestemmelsene skal opplæringen organiseres slik at elevenes helse ivaretas. En for tung sekk kan føre til nakke-, skulder- og ryggproblemer, og dette må skolen ta hensyn til. Dersom elevene enkelte dager vil få for tung sekk, kan dette for eksempel innebære at skolen må endre timepla-nen.

Videre har skolen et ekstra tilretteleggingsansvar overfor elever med ulike former for funksjonsnedsettelser. Har skolen elever som på grunn av fysiske begrensninger ikke kan bære like tung sekk som sine medelever, må det finnes andre løs-ninger. Disse elevene må enten få mulighet til å ha bøker på skolen, eller få dobbelt sett med bøker slik at de kan ha ett sett på skolen og ett sett hjemme.

Som sagt kan skolen konsekvent bestemme at elevene skal bringe alle skolebøkene frem og tilbake. En slik ordning kan imidlertid føre til flere utfordringer enn den løser. Opplæ-ringslovens bestemmelser om elevenes fysiske skolemiljø må følges.


Læring uten grenserInformasjonsteknologi og realfag

IKT i opplæringen

04. mars 2015Inspira Science center, Sarpsborg

05. mars 2015NordNorsk vitensenter, Tromsø

09. mars 2015VilVite, Bergen vitensenter

Pris:kr. 1.800 - Deltakerekr. 1.500 - Vitensenterkontakter

Påmelding:Frist: 15. jaunar 2015

www.utdanningskonferansen.no

Dataspilll i matematikk og naturfagFra konkreter til GeoGebraLær kidsa kodingFremtidens klasseromÅ implementere endring i klasserommet

Stiftelsen IMTEC og samarbeidspartnere ønsker velkommen til den syvende IKT-utdanningskonferansen. I år vil vi holde dagsseminarer på tre vitensenter rundt i landet, med fokus på IKT og realfag. Det blir foredrag og workshops med Mark Treadwell og representanter fra Senter for IKT i utdanningen, Naturfagsenteret og Matematikksenteret. I tillegg blir det innlegg fra de lokale vitensenterne.Dagsseminaret passer for lærere, utdanningsledere og andre som er interessert i fagfeltet.

Arrangør: Medarrangør: Partner:

ReturadresseSkolelederforbundet Postboks 431 Sentrum0103 Oslo

Vær varsom! Kjøp SMART gjennom autorisert forhandlerDette sikrer dine rettigheter til produsentgaranti, kurstilbud og service/support. Kjøper du produkter gjennom en uautorisert kanal er det ingen garanti for at varene er ekte/uskadede og SMART produsentgaranti er ikke gyldig. Tilgang til www.smartskole.no sikrer du deg kun ved kjøp gjennom en autorisert forhandler.

Vi har forhandlere over hele landet - se www.smartboard.no

Norsk distributør av SMART Board og Norges ledende kompetansesenter innen interaktive tavler.

Fremtidens klasserom er her nå!

SMART Notebook har kommet i ny og utvidet versjon med:

√ SMART Response VE responssystem for mobile enheter√ SMART Geogebra-integrasjon√ XC Collaboration Basic samhandlingsverktøy for mobile enheter√ Notebook 3D verktøy

Kjøper du et produkt fra SMART, får du 4 lisenser med nye SMART Notebook 2014 med på kjøpet, samt 1 år med SMART Advantage programvareavtale med oppgraderinger, nye tillegg, vedlikehold og support.

Ultra HD 4K oppløsning

Utmerket berøringsopplevelse

6-touchpunkter, fl ere elever kan jobbe samtidig

SMART Notebook 2014

SMART Board 6065 interaktiv skjerm

Penn- og berøringsgjenkjenning

«Alle» kan i dag lage en touch-skjerm/infokiosk, men bare SMART kan lage en skjerm som har berørinngsgjennkjenning og intelligente penner* slik at den egner seg til bruk i et klasserom der man også skal skrive og samhandle på skjermen. SMART Ink gjør at man enkelt kan løfte en penn og skrive inn i en hvilken som helst applikasjon. Endelig en fl atskjerm som er enkel og SMART!

Les mer om SMART Board 6065 på smartboard.no

SMART Board 6065 leveres med SMART Notebook 2014 programvare.

Flere og fl ere kommuner

velger SMART Notebook

2014!

Skoler som allerede har SMART produkter kan benytte SMART Notebook 11.4 som før, eller oppgradere til SMART Notebook 2014 for å få nyeste funksjonalitet. Les mer om SMART Notebook 2014 på www.smartboard.no/nb2014.

omtale i "skolelelederen" nr. 8 2014 s. 14-16:

Documents