møteinnkalling - net

Nore og Uvdal kommune

Møteinnkalling

Saksnr: 39 - 49

Utvalg: Kommunestyret

Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg

Dato: 28.05.2018

Tidspunkt: 16:00 OBS: Merk klokkeslett. Agenda: Kl. 16.00 - Omvisning og orientering på QF Tec – Gvammen Kl. 17.00 - Presentasjon av Lektor 2 oppgave «Visjon Rødberg»

og nytt fra NVS ved rektor Siri Syvertsen Kl. 18.00 - Info om Oppvekst Numedal Kl. 18.30 - Saksbehandling En sak vil bli delt ut og behandlet i lukket møte til slutt, se sakskart. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf 31024023, v/Unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Møtet vil bli direkteoverført på internett via kommunens nettsider: www.nore-og-uvdal.kommune.no

Nore og Uvdal kommune 18.05.18,

________________________ Unni Wetlesen

politisk sekretær

http://www.nore-og-uvdal.kommune.no/

Sakskart: Utvalgs Saksnr:

Sakstittel Lukket/åpent

PS 39/18 Regnskap og årsrapport 2017 - Nore og Uvdal kommune PS 40/18 Årsrapport finansforvaltning 2017 PS 41/18 Godkjenning av utbyggingsavtale- reguleringsplan ID2016004

Månevegen Hyttefelt

PS 42/18 Godkjenning av utbyggingsavtale - endring reguleringsplan ID 2017001 Fjellsnaret 2

PS 43/18 Utvidelse av vertskommunesamarbeid i NAV Numedal til å inkludere flyktningetjenesten i Nore og Uvdal

PS 44/18 Skolemåltid PS 45/18 Protokoll fra kontrollutvalgets møte 23.04.2018 PS 46/18 Søknad om kommunalt tilskudd til rehabilitering og

videreutvikling av Smådøl Motorsenter

PS 47/18 Nytt opplag av bygdebøker for Uvdal PS 48/18 PS 49/18

Fastsetting av valgdager for kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Erstatningskrav mot Nore og Uvdal kommune. Unntatt offentlighet i henhold til Offentleglova §13, jfr Forvaltningslova §13 1. ledd.


Rødberg : 02.05.2018 Arkiv : 210 Saksmappe : 2017/499 Avd. : Rådmann

Saksbehandler : Rune Antonsen

Regnskap og årsrapport 2017 - Nore og Uvdal kommune

MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap 14.05.2018 28/18 Kommunestyret 28.05.2018 39/18 Saken gjelder: Årsrapport og regnskap 2017 for Nore og Uvdal kommunekasse. Årsrapporten og årsregnskapet utgjør til sammen administrasjonens tilbakemelding til de folkevalgte på ressursbruk og oppnådde resultater i 2017. Årsrapporten og årsregnskapet utgjør sammen med handlingsprogram, økonomiplan med årsbudsjett og to årlige tertialrapporter sentrale dokumenter i den løpende styringen av Nore og Uvdal kommune. Fakta: Årsregnskapet for 2017 består av driftsregnskap, investeringsregnskap og balanseregnskap. Driftsregnskapet omfatter alle løpende inntekter og utgifter, herunder lønn og sosiale utgifter, kjøp av varer og tjenester, overføringer og tilskudd, renter, avdrag og andre finansinntekter og -utgifter, skatt på inntekt og formue, rammeoverføringer fra staten, eiendomsskatt og salgs- og leieinntekter. Investeringsregnskapet viser alle tiltak av investeringsmessig art og hvordan disse er finansiert. Det gjelder i første rekke investeringer i fast eiendom og løsøre med en verdi over kr 100 000 og levetid over 3 år, men også investeringer i finansielle anleggsmidler hører hjemme i investeringsregnskapet. Balanseregnskapet viser kommunens eiendeler og hvordan de er finansiert i form av egenkapital og gjeld. Kommuneregnskapet er et finansielt orientert regnskap som har som formål å vise hvordan midler er anskaffet og anvendt til produksjon av velferdstjenester overfor kommunens innbyggere. Kommuneregnskapet bygger på anordningsprinsippet som

det grunnleggende regnskapsprinsipp. Dette innebærer at alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når regnskapet avsluttes. Det følger av dette at hovedregelen for periodisering i kommuneregnskapet er transaksjonstidspunktet. Transaksjonstidspunktet vil normalt sammenfalle med tidspunktet for levering av varen eller tjenesten. Årsregnskap og årsberetning avlegges i overensstemmelse med lov om kommuner og fylkeskommuner, forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner og standarder for god kommunal regnskapsskikk. I henhold til Forskrift for revisjon § 3 er revisor pålagt å vurdere om det er konsistens mellom opplysningene i årsberetningen og årsregnskapet. Revisor skal for hvert regnskapsår avgi revisjonsberetning til kommunestyret. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret før årsregnskapet vedtas. Driftsregnskapet Nore og Uvdal har et netto driftsresultat på 16,1 mill. kr eller 4,6 % av sum driftsinntekter. Revidert budsjett for 2017 forutsatte negativt netto driftsresultat på 0,5 mill. kr som tilsvarer -0,1 % av sum driftsinntekter. Netto driftsresultat er et mål på kommunens økonomisk handlingsrom. Det er anbefalt at en kommune over tid har et årlig netto driftsresultat på minst 1,75 % for å kunne opprettholde en sunn og robust økonomi. For Nor og Uvdal kommune bør netto driftsresultat ligge på 3,0-3,5 % for å ta hensyn til avsetning til og bruk av kommunens næringsfond. Et positivt netto driftsresultat kan brukes som egenkapital i investeringer eller til å dekke uforutsette utgifter eller svikt i inntekter over driftsbudsjettet. Avvik fra budsjett Driften av kommuneområdene (tjenesteproduksjonen) har samlet sett et mindreforbruk på 4,4 mill. kr i forhold til vedtatt budsjettet for 2017. Avvikene i forhold til budsjett kan oppsummeres slik: Helse, sosial og barnevern har mindreforbruk i forhold til budsjett på ca. 3,7 mill. kr som i hovedsak skyldes: - Bosetting av 2 nye enslige mindreårige flyktninger høsten 2017. Mottatt tilskudd

for et helt år. - Reduserte tiltak innen barnevern og satsing på egne ressurser til veiledning - Høyere inntekter enn forutsatt innen legetjenesten - Mindreforbruk innen andre tjenester som fysioterapi, psykiatri, forbyggende arbeid

helse og sosial og jordmortjenesten Pleie, rehabilitering og omsorg har merforbruk på 3,2 mill. kr som kan relateres til redusert refusjonskrav på ressurskrevende brukere. Skole, barnehage og kultur har mindreforbruk på 1 mill. kr som i hovedsak skyldes redusert vikarbruk i barnehagene og utbetalt tilskudd fra staten som ikke var beregnet. Næring, miljø og kommunalteknikk har mindreforbruk i forhold til budsjett på ca. 2,5 mill. kr. Dette mindreforbruket skyldes i hovedsak følgende forhold: - ubesatte stillinger på landbruk og tilsyn - mindre vedlikehold i kommuneskogen enn planlagt - høyere inntekter innenfor utmark enn forutsatt - flere saker og høyere inntekter enn forutsatt på byggesak

- flere saker og høyere inntekter enn forutsatt på reguleringsplan Det vises for øvrig til kommuneområdenes egne kommentarer til avvikene i årsrapporten. Andre faktorer som påvirker resultatet er bl.a. økte frie inntekter (skatt og rammetilskudd) og reduserte utgifter til pensjonsordningene i forhold til budsjettert. Det er dessuten innbetalt mer i avdrag på utlån enn forutsatt i budsjettet. Avsetninger og bruk av tidligere avsetninger er gjennomført i tråd med budsjettvedtak. Driftsregnskapet er avsluttet med regnskapsmessig mindreforbruk (udisponert) på 11,3 mill. kr i 2017. Utvikling kraftrelaterte inntekter Nore og Uvdal kommune er en av landets største kraftkommuner. I 2017 var 74,4 mill. kr av kommunens inntekter kraftrelaterte. Dette utgjør 30 003 kr pr. innbygger. En stor andel av kommunens brutto driftsinntekter er altså kraftrelaterte. I 2017 var andelen 21,1 %. De kraftrelaterte inntektene er dermed helt avgjørende for å finansiere kommunale velferdstjenester. Den største av de kraftrelaterte inntektene er eiendomsskatten fra kraftverkene. Fra 2016 til 2017 er denne redusert med 14,6 mill. kr. Brutto inntekter fra salg av konsesjonskraft har en økning på 2,8 mill. kr mens de andre områdene, konsesjonsavgifter og naturressursskatt er stabile. Totalt har de kraftrelaterte inntektene falt med 11,2 mill. kr fra 2016 til 2017. Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet for 2017 er oppgjort i balanse slik regnskapsforskriften krever. Sum finansieringsbehov utgjør 24,8 millioner kroner. Av dette er det investert for 18,1 mill. kr, gjennomført utlån på 4,8 mill. kr, gjennomført nødvendige avsetninger og betalt avdrag med til sammen 1,9 mill. kr. Finansieringen er i tråd med budsjett bruk av eksterne lån på 8,7 mill. kr, refusjon inkl. momskompensasjon 3,8 mill. kr, bruk av disposisjonsfond med 9,8 mill. kr og salg av fast eiendom på 2,5 mill. kr. Det er flere prosjekter hvor bevilget beløp ikke er brukt fullt ut i 2017 eller overført til 2018. I tillegg er det netto inntekt på 1,4 mill. kr ved salg av kommunal eiendom som finansierer investeringer. Dette gjør at vi har brukt 3,5 mill. kr mindre av lånemidler enn budsjettert i 2017. Prosjekter som ikke er ferdigstilt i 2017 er overført til 2018 med til sammen 37 mill. kr. Overføringen er i tråd med vedtak i kommunestyret sak 94/2017, men er 1,7 mill. kr høyere enn faktisk rest på overførte prosjekter. Dvs. at vi har 1,7 mill. kr til disposisjon i investeringsbudsjettet for 2018. En detaljert oversikt over alle investeringsprosjektene fremgår av årsrapporten fra side 67.

Balanseregnskapet Kommunens fondsreserve er 70 mill. kr ved utgangen av 2017. Dette er en økning på 7 mill. kr fra 2016. Av fondsreserven er 32 mill. kr disponert gjennom tidligere vedtak eller øremerket spesielle formål. Av ikke disponerte fondsmidler pr 1.1.2018 utgjør næringsfondet 2,1 mill. kr, disposisjonsfond 31,4 mill. kr og ubundne investeringsfond 4,8 mill. kr. Langsiktig gjeld er ved utgangen av året 185 mill. kr. Dette er en økning på 13 mill. kr fra året før. I 2017 er det foretatt låneopptak på 23,6 mill. kr til investeringsformål og nedbetalt 10,4 mill. kr i avdrag. Rådmannens vurdering: Nore og Uvdal kommune er i en utfordrende omstillingsprosess med en merkbar reduksjon i rammene innenfor alle tjenesteområder. Dette gjør økonomistyringen vanskeligere og øker risikoen for negative avvik i forhold til vedtatt budsjett. Dessuten er den vedtatte økonomiplan for 2018-2021 i balanse for hvert år i planperioden ved betydelig bruk av kommunens disposisjonsfond. Rådmannen foreslår derfor at hele årets regnskapsmessig mindreforbruk på 11,3 mill. kr avsettes til disposisjonsfond. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Det framlagte årsregnskapet for 2017 med driftsregnskap, investeringsregnskap og

balanse vedtas.

2. Mindreforbruk i 2017 på 11,3 mill. kr avsettes til disposisjonsfond. 3. Nore og Uvdal kommunes årsrapport for 2017 vedtas.

Behandling Formannskap- 14.05.2018: Økonomisjefen og rådmannen orienterte til saken. Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskap- 14.05.2018: 4. Det framlagte årsregnskapet for 2017 med driftsregnskap, investeringsregnskap og

balanse vedtas.

5. Mindreforbruk i 2017 på 11,3 mill. kr avsettes til disposisjonsfond. 6. Nore og Uvdal kommunes årsrapport for 2017 vedtas.

Vedlegg: 1 Regnskap 2017 Nore og Uvdal 2 Årsmelding 2017 for Nore og Uvdal kommune 3 Revisjonsberetning 2017 Nore og Uvdal 4 KU uttalelse til årsregnskapet


Foto: Anne Grethe Myrann

Regnskap 2017

15. februar 2018

Regnskap 2017 Nore og Uvdal kommune

Side 2

INNHOLD SIDE

Revisjonsberetning

Oversikter:

Regnskapsskjema 1 A – Driftsregnskapet 3

Regnskapsskjema 1 B – Driftsregnskapet 4

Økonomisk oversikt – drift 5

Regnskapsskjema 2 A – Investeringsregnskapet 6

Regnskapsskjema 2 B – Investeringsregnskapet 7

Økonomisk oversikt – Investeringsregnskap 8

Balanseregnskapet - hovedoversikt 9

NOTER 10

Rødberg februar 2018


Side 3

Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet

Tall i 1 kroner Regnskap 2017 Regulert

budsjett 2017 Opprinnelig

budsjett 2017 Regnskap 2016

FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -62 660 087 -60 328 000 -83 828 000 -58 703 928

Ordinært rammetilskudd -84 254 206 -84 861 000 -84 861 000 -84 231 007

Eiendomsskatt verk og bruk -26 151 051 -26 000 000 -26 000 000 -40 512 185

Eiendomsskatt annen fast eiendom 0 0 0 0

Andre direkte eller indirekte skatter -36 672 544 -35 900 000 -12 400 000 -36 097 022

Andre generelle statstilskudd -17 901 079 -16 860 600 -15 480 600 -12 840 321

Sum frie disponible inntekter -227 638 967 -223 949 600 -222 569 600 -232 384 463

FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER

Renteinntekter og utbytte -2 569 820 -2 400 000 -2 400 000 -2 247 012

Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0

Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 3 229 055 3 418 000 3 418 000 3 376 252

Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0

Avdrag på lån 9 466 736 8 695 000 8 695 000 8 741 736

Netto finansinntekter/-utgifter 10 125 970 9 713 000 9 713 000 9 870 976

AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER

Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 0 0 0

Til ubundne avsetninger 10 935 502 10 935 502 0 15 470 135

Til bundne avsetninger 20 469 565 14 174 000 14 174 000 20 492 673

Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk -10 935 502 -10 935 502 0 -13 347 489

Bruk av ubundne avsetninger -2 583 889 -2 583 889 -4 358 889 -3 781 669

Bruk av bundne avsetninger -13 008 869 -12 070 625 -8 683 665 -11 892 305

Netto avsetninger 4 876 807 -480 514 1 131 446 6 941 345

FORDELING

Overført til investeringsregnskapet 0 0 0 0

Til fordeling drift -212 636 189 -214 717 114 -211 725 154 -215 572 142

Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 201 342 084 214 717 114 211 725 154 204 636 640

Regnskapsmessig mindreforbruk -11 294 105 0 0 -10 935 502


Side 4

Regnskapskjema 1B - driftsregnskapet

Regnskap 2017

Regulert budsjett 2017

Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2016

Til fordeling jfr 1 A: 201 342 084 214 717 114 211 725 154 204 636 640

Bankgebyr ansvar 8700 24 352

30 964

Mottatt avdrag på utlån (Everket) -4 500 000 -2 500 000 -500 000 -500 000

Utlån (Eierlån godfarfoss) 900 000 900 000 0 0

Salg av konsesjonskraft (netto) -6 470 147 -6 700 000 -6 700 000 -4 317 409

Premieavvik / amortisering 1 226 311 929 754 -2 630 000 -1 215 988

Avsetning til reguleringspremie og lønnsoppgjør 6 600 473 10 531 036 13 001 302 6 992 332

Korrigert rammene til kommuneområdene: Finansutgifter/inntekter i kommuneområdene 73 546 0 0 52 312

Bruk av fond i fagavdelingene 12 108 869 11 170 625 8 683 665 12 528 237

Avsatt til fond i fagavdelingene -7 668 456 -1 674 000 -1 674 000 -8 000 701

Integreringstilskudd i kommuneområdene 16 577 032 15 160 600 13 780 600 11 265 276

Avskrivninger (1) -17 580 495 -17 580 671 0 -16 669 023

Kulturarv * 0 0 0 117 620

Nore kirkelig Fellesråd 4 322 058 4 322 058 4 275 000 4 341 000

Kommuneområder: Sentrale styringsorganer og fellesutgifter 24 597 225 24 769 027 23 665 859 24 533 903

Skole, barnehage og kultur 54 149 073 55 209 195 53 247 595 53 952 009

Pleie, rehab. Og omsorg 60 798 711 57 529 124 57 687 672 59 739 727

Helse, sosial og barnevern 21 061 919 24 765 050 25 029 434 22 454 853

NAV Numedal 1 638 592 1 936 400 1 936 400 1 232 722

Næring, miljø og kommunalteknikk (1) 33 483 020 35 948 916 21 921 628 38 098 808

Sum fordelt 201 342 084 214 717 114 211 725 154 204 636 640


Side 5

Økonomisk oversikt - Drift

Tall i 1 kroner Note Regnskap

2017 Regulert


budsjett 2017 Regnskap

2016

DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -8 816 526 -7 442 500 -4 367 500 -5 114 099

Andre salgs- og leieinntekter 10.a -55 201 171 -45 604 789 -31 114 789 -47 294 809

Overføringer med krav til motytelse 10.a -61 403 284 -50 545 651 -47 530 651 -74 015 930

Rammetilskudd -84 254 206 -84 861 000 -84 861 000 -84 231 007

Andre statlige overføringer -17 901 079 -16 860 600 -15 480 600 -12 840 321

Andre overføringer -167 000 -1 236 000 -15 636 000 -363 314

Inntekts- og formuesskatt -62 660 087 -60 328 000 -83 828 000 -58 703 928

Eiendomsskatt verk og bruk -26 151 051 -26 000 000 -26 000 000 -40 512 185

Eiendomsskatt annen fast eiendom 0 0 0 0

Andre direkte og indirekte skatter -36 672 544 -35 900 000 -12 400 000 -36 097 022

Sum driftsinntekter -353 226 947 -328 778 540 -321 218 540 -359 172 615

DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter 171 621 237 170 558 443 164 427 250 168 214 305

Sosiale utgifter 10.b 39 189 104 44 766 060 43 221 942 39 150 180

Kjøp av varer og tjen. som inngår i komm. tjenesteprod. 48 444 938 45 708 964 45 229 944 48 856 857

Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteprod. 10.b 42 612 359 34 120 496 33 279 796 40 900 219

Overføringer 10.b 29 781 168 24 025 090 23 915 161 33 824 639

Avskrivninger 17 580 495 17 580 671 0 16 669 023

Fordelte utgifter -77 664 500 001 500 001 -27 000

Sum driftsutgifter 349 151 638 337 259 725 310 574 094 347 588 222

Brutto driftsresultat -4 075 309 8 481 185 -10 644 446 -11 584 393

EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte -2 569 820 -2 400 000 -2 400 000 -2 247 012

Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0

Mottatte avdrag på lån 11.b -8 009 079 -3 900 000 -1 900 000 -3 073 407

Sum eksterne finansinntekter -10 578 899 -6 300 000 -4 300 000 -5 320 419

EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger 3 229 055 3 418 000 3 418 000 3 376 252

Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0

Avdrag på lån 13 9 466 736 8 695 000 8 695 000 8 741 736

Utlån 3 368 000 3 767 000 1 700 000 3 579 000

Sum eksterne finansutgifter 16 063 791 15 880 000 13 813 000 15 696 988

Resultat eksterne finanstransaksjoner 5 484 891 9 580 000 9 513 000 10 376 569

Motpost avskrivninger 11 -17 580 495 -17 580 671 0 -16 669 023

Netto driftsresultat -16 170 912 480 514 -1 131 446 -17 876 847

BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 14 -10 935 502 -10 935 502 0 -13 347 489

Bruk av disposisjonsfond 7 -2 583 889 -2 583 889 -4 358 889 -3 781 669

Bruk av bundne fond 7 -13 008 869 -12 070 625 -8 683 665 -11 892 305

Sum bruk av avsetninger -26 528 260 -25 590 016 -13 042 554 -29 021 463

AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet 0 0 0 0

Avsatt til dekning av tidligere års r.messige merforbruk 0 0 0 0

Avsatt til disposisjonsfond 7 10 935 502 10 935 502 0 15 470 135

Avsatt til bundne fond 7 20 469 565 14 174 000 14 174 000 20 492 673

Sum avsetninger 31 405 067 25 109 502 14 174 000 35 962 808

Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 14 -11 294 105 0 0 -10 935 502


Side 6

Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet

Tall i 1 kroner Regnskap 2017 Regulert


Budsjett 2017 Regnskap 2016

FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler 18 129 445 20 637 559 27 276 000 38 127 594

Utlån og forskutteringer 4 783 562 4 800 000 6 000 000 10 236 078

Avdrag på lån 920 250 450 000 450 000 755 491

Dekning av tidligere års udekket 0 0 0 0

Avsetninger 1 021 710 726 000 0 701 425

Årets finansieringsbehov 24 854 968 26 613 559 33 726 000 49 820 588

FINANSIERING

Bruk av lånemidler -8 701 945 -12 208 897 -23 600 000 -26 608 151

Inntekter fra salg av anleggsmidler -2 498 879 -726 000 0 -2 503 329

Tilskudd til investeringer 0 0 0 0

Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -3 859 488 -4 075 432 -2 965 000 -7 778 601

Andre inntekter 0 0 0 0

Sum ekstern finansiering -15 060 313 -17 010 329 -26 565 000 -36 890 080

Overført fra driftsregnskapet 0 0 0 0

Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0

Bruk av avsetninger -9 794 655 -9 603 230 -7 161 000 -12 930 508

Sum finansiering -24 854 968 -26 613 559 -33 726 000 -49 820 588

Udekket / Udisponert 0 0 0 0


Side 7

Regnskapsskjema 2 B - Investeringer

Tall i 1 kroner

Regnskap 2017


Opprinnelig Budsjett 2017

Regnskap 2016

Investeringer i anleggsmidler 18 129 445 20 637 559 27 276 000 38 127 594

Prosj (T)

8056 Tak Skjønne kirke 0 0 0 2 000 000

8057 Kjøp av brukt lastebil 326 712 400 000 400 000 0

8058 Minigraver 216 200 300 000 300 000 0

8059 Parkering Nore stavkirke 100 000 100 000 100 000 0

8108 Kongsbergregionen 809 867 810 000 810 000 1 067 886

8116 Oppgradering til Agresso M5 0 0 0 1 893 660

8117 K-IKT Infrastruktur 488 453 611 000 611 000 0

8118 E-handel modul i samarbeid med Rollag og Flesberg 958 329 1 000 000 400 000 0

8200 IT-utstyr og programvare 376 086 400 000 400 000 392 771

8209 Uvdal barnehage 0 0 0 18 854 289

8210 Nore barnehage 39 005 39 005 0 0

8226 Uteområde Rødberg skole/barnehage, forprosjekt 195 619 194 807 0 201 304

8228 Parkering/trafikksikkerhet Rødberg skole 131 477 131 568 0 118 433

8229 Uteområde Rødberg skole 443 395 443 395 4 750 000 0

8230 Uvdal skole 1 277 182 1 277 182 2 500 000 0

8231 Tunhovd barnehage 3 442 3 442 0 0

8325 Utskifting kjøle/Fryseaggregat kjøkken Bergtun 0 0 0 1 422 512

8365 Ventilasjon/Kjøling Bergtun 0 200 000 250 000 0

8366 Overvåkningsutstyr underetasjen Bergtun 89 384 89 384 325 000 0

8367 Komfyrvakt i omsorgsboliger og te-kjøkken Bergtun 62 500 62 500 250 000 0

8518 Lydanlegg mygger etc 75 000 106 443 0 93 558

8531 Digitalisering Rødberg kino 0 0 0 -115 284

8535 Forprosjekt lager, påbygg Rødberghallen 64 806 64 806 0 0

8538 Utskifting heis Uvdal Herredshus 0 0 0 536 726

8539 Sikring ballbinge/ aktivitetsområde Rødberg skole/Bekkedalen 0 250 000 0 0

8540 Garasje/lagebygg til utstyr, kunstgressbanen 5 000 5 000 0 4 806

8556 Rødungsaga 0 0 125 000 0

8559 Øktodden Mølle 75 172 258 365 0 233 387

8604 Kjøp av grunn 206 486 163 997 0 0

8618 Infiltrasjonsanlegg/utvidelse av renseanlegg i Øvre Uvdal 120 743 100 000 0 0

8629 Mottaksanlegg fra tette tanker 63 167 2 060 202 200 000 803 295

8639 Vannforsyning Øvre Uvdal, Dagalifjell/Nørstebølia 214 738 214 738 2 000 000 50 000

8640 Vannbehandlingsutstyr/rehab. ledninger 363 758 971 116 0 0

8649 Utbyggingsavtale Vasstulan 173 016 173 016 450 000 864 813

8665 Arbeidsbil 351 987 437 500 437 500 165 000

8666 Brannbil 0 0 0 2 490 133

8667 Renovasjon, nye beholdere 0 0 0 629 895

8668 Snøscooter til feierordningen 112 588 150 000 0 0

8700 Utbedring kommunale veger 3 158 097 3 158 097 0 919 450

8703 Gjennomføringstiltak Rødbergplanen 246 095 252 919 0 337 423

8706 Trafikksikkerhetsplanen - tiltak 546 209 446 317 312 500 268 682

8707 Utviklingsprosjekt i Tunhovd 0 0 0 59 855

8710 Sikring skole og barnehageområder 0 0 0 143 236

8711 Gangveg Bergtun - øvre trygdebolig 0 0 0 689 555

8712 Offentlig adressering 411 427 411 427 0 53 789

8714 Trafikksikkerhet ved Rødberghallen 2 268 250 2 062 500 1 625 000 0

8801 Boligfelt Hvaale 0 0 0 1 094 890

8814 Utbedr.Industribygg Hvammen 591 713 500 000 0 0

8817 Salg av kommunal eiendom 333 648 0 0 211 297


Side 8

Tall i 1 kroner

Regnskap 2017


Opprinnelig Budsjett 2017

Regnskap 2016

8843 Radontiltak kommunale bygg 18 883 234 758 0 4 500

8844 Sikring av skole og barnehageområder 348 790 425 000 0 0

8851 Arkiv 2.etg Kommunehus 0 0 0 528 223

8853 Ventilasjonsanlegg Kommunehuset, prosjektering 0 262 500 0 0

8855 Ombygging brannstasjon/garderober/skitten sone 237 128 237 128 0 33 475

8857 Sikringstiltak av fjell ved Rødberg Idrettspark 672 570 575 000 575 000 0

8858 Boliger for personer med særskilt behov 163 606 163 606 9 000 000 0

8859 Forprosjekt utleieboliger 10 000 475 000 625 000 0

8861 Riving Syljerudvegen 20 80 660 80 660 0 0

8862 Riving Tunhovd bibliotek 57 448 57 448 0 0

8882 Reguleringsplaner næringsområde Stormogen og Grønneflåta 45 347 45 347 0 51 227

8883 Digitalisering reguleringsplaner 0 121 062 0 66 438

8884 Ajourføring grunnkart 105 633 320 400 0 54 600

8885 Infrastruktur Stormogen industriområde 590 820 600 000 0 0

8996 Overføring neste år - saldering 0 -1 639 076 0 0

8004 Egenkapitaltilskudd KLP 899 007 830 000 830 000 814 771

8005 Emisjon Godfarfoss Kraft AS 0 0 0 1 089 000

Jfr investering i anleggsmidler oversikt 2 A 18 129 445 20 637 559 27 276 000 38 127 594


Side 9

Økonomisk oversikt - Investering

Tall i 1 kroner Note Regnskap

2017 Regulert


budsjett 2017 Regnskap

2016

INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom 15 -2 498 879 -726 000 0 -2 503 329

Andre salgsinntekter 0 0 0 0

Overføringer med krav til motytelse -3 133 285 -3 625 432 -2 515 000 -7 161 887

Statlige overføringer 0 0 0 0

Andre overføringer 0 0 0 0

Renteinntekter, utbytte og eieruttak 0 0 0 0

Sum inntekter -5 632 164 -4 351 432 -2 515 000 -9 665 216

UTGIFTER Lønnsutgifter 615 475 0 0 260 044

Sosiale utgifter 120 794 0 0 54 042

Kjøp av varer og tjen. som inngår i komm. tjenesteprod. 13 671 272 16 435 362 23 231 000 29 762 278

Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteprod. 0 0 0 0

Overføringer 2 822 897 3 372 196 3 215 000 6 147 459

Renteutgifter og omkostninger 0 0 0 0

Fordelte utgifter 0 0 0 0

Sum utgifter 15 17 230 438 19 807 559 26 446 000 36 223 823

FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån 920 250 450 000 450 000 755 491

Utlån 4 783 562 4 800 000 6 000 000 10 236 078

Kjøp av aksjer og andeler 899 007 830 000 830 000 1 903 771

Dekning av tidligere års udekkede merforbruk 0 0 0 0

Avsatt til ubundne investeringsfond 726 000 726 000 0 510 000

Avsatt til bundne fond 295 710 0 0 191 425

Avsatt til likviditetsreserven 0 0 0 0

Sum finansieringstransaksjoner 7 624 530 6 806 000 7 280 000 13 596 765

Finansieringsbehov 19 222 803 22 262 126 31 211 000 40 155 372

FINANSIERING Bruk av lån 15 -8 701 945 -12 208 897 -23 600 000 -26 608 151

Salg av aksjer og andeler 0 0 0 0

Bruk av tidligere års udisponerte mindreforbruk 0 0 0 0

Mottatte avdrag på utlån -726 203 -450 000 -450 000 -616 714

Overført fra driftsregnskapet 0 0 0 0

Bruk av disposisjonsfond -3 288 795 -3 288 795 -911 000 -10 156 000

Bruk av ubundne investeringsfond 0 0 0 0

Bruk av bundne fond -191 425 0 0 -166 268

Bruk av bundne driftsfond -6 314 435 -6 314 435 -6 250 000 -2 608 239

Sum finansiering -19 222 803 -22 262 126 -31 211 000 -40 155 372

Udekket / Udisponert 15 0 0 0 0


Side 10

Balanseregnskapet Tall i 1 kroner Note Regnskap 2017 Regnskap 2016

EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 11 360 704 949 361 708 076

Utstyr, maskiner og transportmidler 11 21 333 874 22 299 827

Utlån 38 147 600 38 263 023

Aksjer og andeler 6 33 592 967 32 703 962

Pensjonsmidler 4 333 538 966 312 029 360

Sum anleggsmidler 787 318 356 767 004 248

OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer 32 951 182 38 808 004

Premieavvik 4 14 030 844 15 911 649

Aksjer og andeler 0 0

Sertifikater 0 0

Obligasjoner 0 0

Kasse, postgiro, bankinnskudd 121 475 526 95 895 346

Sum omløpsmidler 168 457 552 150 615 000

Sum eiendeler 955 775 907 917 619 248

EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Disposisjonsfond 7 -35 729 895 -30 667 076

Bundne driftsfond 7 -28 492 950 -27 346 689

Ubundne investeringsfond 7 -4 853 640 -4 127 640

Bundne investeringsfond 7 -1 028 984 -924 699

Regnskapsmessig mindreforbruk 14 -11 294 105 -10 935 502

Regnskapsmessig merforbruk 0 0

Udisponert i investeringsregnskapet 0 0

Udekket i investeringsregnskapet 0 0

Endringer regnskapsprinsipp (drift) 1 903 739 1 903 739

Kapitalkonto 8 -227 767 220 -221 627 902

Sum egenkapital -307 263 056 -293 725 771

GJELD LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser 4 -407 043 776 -391 183 945

Ihendehaverobligasjonslån 0 0

Sertifikatlån 0 0

Andre lån 12 -185 121 119 -171 908 105

Sum langsiktig gjeld -592 164 895 -563 092 050

KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån 0 0

Annen kortsiktig gjeld -51 279 030 -55 078 006

Premieavvik 4 -5 068 927 -5 723 421

Sum kortsiktig gjeld -56 347 957 -60 801 427

Sum egenkapital og gjeld -955 775 907 -917 619 248

Ubrukte lånemidler 12 32 613 758 17 715 704

Andre memoriakonti 16 6 199 844 9 927 472

Motkonto for memoriakontiene -38 813 602 -27 643 176

Sum memoriakonti 0 0


Side 11

Noter

NOTE NR. 1 REGNSKAPSPRINSIPPER 12

NOTE NR. 2 ORGANISERING AV KOMMUNENS VIRKSOMHET 13

NOTE NR. 3 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 14 DEL 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BEVILGNINGSREGNSKAPET 14 DEL 2 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BALANSEN 14 NOTE NR. 4 PENSJON 14

NOTE NR. 5 GARANTIER GITT AV KOMMUNEN 15

NOTE NR. 6 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER 16

NOTE NR. 7 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 16 DEL 1 ALLE FOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER DRIFTS- OG INVESTERINGSREGNSKAPET 16 DEL 2 DISPOSISJONSFOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 17 DEL 3 BUNDET DRIFTSFOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 17 DEL 4 UBUNDET INVESTERINGSFOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 17 DEL 5 BUNDET INVESTERINGSFOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 17

NOTE NR. 8 KAPITALKONTO 18

NOTE NR. 9 INTERKOMMUNALT SAMARBEID 18

NOTE NR. 10 SPESIFIKASJON AV VESENTLIGE POSTER I REGNSKAPET 19

NOTE NR. 11 ANLEGGSMIDLER 20

NOTE NR. 12 GJELDSFORPLIKTELSER – FORDELING MELLOM LÅNGIVERE 20

NOTE NR. 13 AVDRAG PÅ GJELD 20

NOTE NR. 14 REGNSKAPSMESSIG MINDREFORBRUK (OVERSKUDD) DRIFT 21

NOTE NR. 15 REGNSKAPSMESSIG RESULTAT INVESTERINGER 21

NOTE NR. 16 SELVKOSTTJENESTER 22

NOTE NR. 17 ÅRSVERK 24

NOTE NR. 18 GODTGJØRELSE TIL RÅDMANN OG ORDFØRER 24

NOTE NR. 19 REVISJONSHONORARER 24


Side 12

NOTE nr. 1 Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelet kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens § 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl § 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med § 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer.


Side 13

Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet.

NOTE nr. 2 Organisering av kommunens virksomhet

Politisk struktur:

Nore og Uvdal kommune har formannskapsmodell med 2 utvalg. Av kommunestyrets 23 representanter er 7 i formannskapet. I tillegg finnes det særskilt utvalg som administrasjonsutvalget som ivaretar det partssammensatte arbeidet med arbeidstakerorganisasjonene. Møtene i kommunestyret, formannskapet og utvalg er åpne for publikum. Kommunestyrets møter overføres direkte på nett og lagres i søkbart videoarkiv for alle. I perioden 2015-2019 er kommunestyrets representanter fordelt med 1 fra Sosialistisk venstreparti, 3 fra Fremskrittspartiet, 4 fra Høyre, 5 fra Arbeiderpartiet og 10 fra Senterpartiet

Administrativ organisering: Interkommunalt samarbeid (§27 og 28 i kommuneloven):

Administrativt har Nore og Uvdal kommune en etatsmodell (Kommuneområder) der myndighet er delegert fra rådmannen til kommunalsjefer i tjenesterelaterte, økonomiske og personalmessige saker innen hvert kommuneområde. Oversikten viser også antall mellomledere innen hvert kommuneområde. Fra august 2017 er kommuneområdet Helse, sosial og barnevern og kommuneområdet Pleie, rehabilitering og omsorg slått sammen til et kommuneområde; Helse og omsorg. Personalfunksjonen og tidligere seksjon for servicekontoret er slått sammen til sentral stab.

Kommunestyret 23 Kontrollutvalg

Formannskapet 7

Næring, miljø og kommunalteknikk

7

Livsløp og kultur 7

Rådmann

Økonomi (Numedal) Sentral stab

Næring, miljø og kommunal-teknikk

Helse og omsorg

Skole, barnehage og kultur

NAV Numedal Vertskap: Rollag

kommune

Kulturarvstyret 5

3 6 8

IKT Vertskap: Notodden

kommune

Skatteoppkrever Vertskap: Kongsberg

kommune

PPT Vertskap: Kongsberg

kommune


Side 14

NOTE nr. 3 Endring i arbeidskapital

Del 1 Endring i arbeidskapital bevilgningsregnskapet

Anskaffelse av midler Regnskap 2017 Regnskap 2016

Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(600:670;700:780;800:895) -353 226 946,56 -359 172 615,36

Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(600:670;700:770;800:895) -5 632 164,45 -9 665 215,56

Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(900:929) -20 007 047,51 -32 545 284,12

Sum anskaffelse av midler -378 866 158,52 -401 383 115,04

Anvendelse av midler

Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(010:285;300:480) -690 331 571 143,13 330 919 199,31

Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(010:285;300:480) -690 17 230 437,91 36 223 822,61

Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(500:529) 22 666 609,88 28 592 328,48

Sum anvendelse av midler 371 468 190,92 395 735 350,40

Anskaffelse - anvendelse av midler U=W -7 397 967,60 -5 647 764,64

Endring i ubrukte lånemidler Bal: 2.91(Rt) - 2.91(Rt-1) -14 898 054,53 8 108 150,51

Endring i arbeidskapital V 22 296 022,13 -2 460 385,87

Del 2 Endring i arbeidskapital balansen

Tekst Konto Regnskap 2017 Regnskap 2016

Omløpsmidler 2.1

Endring kortsiktige fordringer 2.13 - 2.17 -5 856 822,61 9 513 681,40

Endring aksjer og andeler 2.18 0,00 0,00

Premieavvik 2.19 -1 880 804,99 58 834,77

Endring sertifikater 2.12 0,00 0,00

Endring obligasjoner 2.11 0,00 0,00

Endring betalingsmidler 2.10 25 580 179,45 -6 118 557,32

Endring omløpsmidler 17 842 551,85 3 453 958,85

Kortsiktig gjeld 2.3

Endring kassekredittlån 2.31 0,00 0,00

Endring annen kortsiktig gjeld 2.32 - 2.38 -3 798 975,97 7 071 498,33

Premieavvik 2.39 -654 494,31 -1 157 153,61

Endring arbeidskapital 22 296 022,13 -2 460 385,87

Oversikten viser at kommunen har anskaffet 22,3 mill. kroner mer enn hva som er brukt i 2017. Endringen har bl.a. sammenheng med økning i ubrukte lånemidler på 15 mill. kroner og mindreforbruk i driften.

NOTE nr. 4 Pensjon Regnskapsføring av pensjon Etter § 13 i forskrift for årsregnskap skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes som premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres (amortiseres) i driftsregnskapet med tilbakeføring gjennom de neste 15 år. For premieavvik fra 2011 er amortiseringstiden 10 år og fra 2014 7 år. Bestemmelsen innebærer også at beregnet pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som hhv anleggsmidler og langsiktig gjeld.

i hele 1.000


Side 15

Pensjonsordning KLP SPK Sum Arb.g.avg PENSJONSKOSTNAD

Netto pensj.kostn. (inkl.adm) iht.aktuar 18 065 3 130 21 195 - Årets pensjonspremie (jf.aktuar) -18 893 -2 676 -21 569 = Årets premieavvik -828 454 -374 -40

Årets betalte pensjonspremie iht. regnskap 18 893 2 676 21 569 Årets premieavvik (se spes.nedenfor) -828 454 -374 Resultatført amortisering av premieavvik 1 645 -162 1 483 =Pensjonskostnader i driften 19 710 2 968 22 678 2 404

AKKUMULERT PREMIEAVVIK Akkumulert 01.01 10 297 -1 094 9 203 +/- Premieavvik for året 828 -454 374 Resultatført 1/10 av tidl.års premieavvik -1 645 162 -1 483 = Akkumulert premieavvik 31.12 9 480 -1 386 8 094 858

Herav oppført under omløpsmidler 12 239 447 12 686 1 345 jfr regnskap

Herav oppført under kortsiktig gjeld -2 757 -1 835 -4 592 -487 jfr regnskap

i hele 1.000 Pensj. midler

Pensj. forpl

Pensj. midler

Pensj. forpl

Pensj. midler

Pensj. forpl

Netto for-pliktelse

MIDLER OG FORPLIKTELSER eks avg

Faktisk (akt.beregn.full amort) 31.12 -302 288 355 003 -31 251 44 996 -333 539 399 999 Iht til regnskap 31.12 -302 288 355 003 -31 251 44 996 -333 539 399 999 66 460

Netto forpl.inkl avgift 73 505

Forutsetninger for beregninger 2014 KLP SPK Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % Forventet lønnsvekst 2,97 % 2,97 % Forventet G-regulering/pensjonsreg. 2,97 % 2,97 % Pensjonsregulering 2,20 %

Forventet avkastning 4,50 % 4,20 %

Regnskapet for 2017 er totalt belastet med 22,6 mill. kroner i pensjonskostnader og 2,4 mill. kroner i arbeidsgiveravgift av pensjonskostnadene. Kommunens premieavvik (gjeld) er pr 31.12.2017 på 8,1 mill. kroner. I tillegg kommer arbeidsgiveravgift av dette beløpet med 0,8 mill. kroner. Netto pensjonsforpliktelser inkl. avgift utgjør 73,5 mill. kroner og viser estimert pensjonsforpliktelser som ikke er innbetalt eller utgiftsført.

NOTE nr. 5 Garantier gitt av kommunen Kommunen kan gi garantier med hjemmel i KL § 51 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier KRD 2. februar 2001. Kommunen gir garantier som simpel kausjon.

NOTE Garantier gitt av kommunen – nedkvittert per 31.12

Garanti gitt til Opprinnelig garanti Garantibeløp pr 31.12 Garantien utløper

DnB NOR Bank ASA * Digitalisering av Rødberg Kino 456.640 456.640 31.12.2020

Digitalisering av Rødberg Kino. Film og Kino (FK) er en medlemsorganisasjon for norske kommuner og fungerer også som en bransjeorganisasjon for kino- og videobransjen. Organisasjonen forvalter Norsk Kino og Filmfond (NKFF) og driver i tillegg Bygdekinoen. Digitalisering av norske kinoer er en del av en internasjonal utvikling med overgang fra analog visning av film til digitalvisning. Digitalisering organiseres internasjonalt som hovedregel ved avtale mellom de enkelte kinoer og distributørene på kommersiell basis. I Norge har man valgt en annen modell hvor FK forhandler på vegne av kinoene samlet.


Side 16

Digitalisering av norske kinoer ble behandlet av Stortinget i St.meld.nr.22(2006-2007) og støtter full digitalisering og angir det naturlig at FK koordinerer digitalisering av norske kinoer. FK har laget en modell for digitalisering som innebærer at kostnadene skal finansieres gjennom et samarbeid mellom FK, som disponerer Kinofondet, kinoene og filmdistributørene. Finansieringsmodellen innebærer at distributørene skal betale om lag 40% av kostnadene ved digitalisering, kalt VPF. De resterende 60 % av kostnadene skal finansieres av FK ved bruk av Kinofondet og kinoene. Digitaliseringen av Rødberg Kino innebærer at kinoen har mottatt en utstyrspakke for en egenandel tilsvarende gjeldsbrevet fra DNBNoR. Det er FK som betaler renter og avdrag til långiver, men det er alle kinoene som stiller garantiansvar overfor långiver, fordi det er kinoene som blir eiere av utstyret.

NOTE nr. 6 Finansielle anleggsmidler

Eierandel i Ligningsverdi

Balanseført verdi

Balanseført verdi

Selskapets navn selskapet 31.12.2017 31.12.2016 31.12.2017

Kommunekraft As - 1 5 894 2 511 2 511

Skue Sparebank, Grunnfondsbevis/100 12 175 7 800 7 800

Nore og Uvdal Næringspark As - 12.050 100 % 8 981 797 1 1

Buskerud Kraftproduksjon As, andel Mykstufoss 10 000 0

Buskerud Kommunrevisjon IKS 1 % 22 000 22 000

Nupro As 33 % 70 000 70 000

Hardangerviddatunnelen AS - 5 aksjer 5 000 5 000

Godfarfoss Kraft As - 1.320.000 andeler 2 366 100 2 366 100

Andeler Norske Skog As 20 551 20 551

Andeler Grevsgard Utbyggingslag BA 20 000 20 000

Numedalsnett AS - 80 1 0

Numedal Bredbånd As 1 0

Nore Energi AS 100 % 51 509 045 22 687 840 22 687 840

Egenkapitalinnskudd KLP 7 492 157 8 391 164

Sum 60 508 911 32 703 962 33 592 967

Egenkapitaltilskudd KLP er tilført 899 007 kroner i 2017.

NOTE nr. 7 Avsetninger og bruk av avsetninger

Del 1 Alle fond avsetninger og bruk av avsetninger drifts- og investeringsregnskapet

Alle avsetninger og bruk av avsetninger KOSTRA-art Regnskap 2017 Regnskap 2016

Avsetninger til fond SUM(530:550)+ 580 43 720 882,79 47 599 735,64

Bruk av avsetninger SUM(930:958) -36 322 915,19 -41 951 971,00

Til avsetning senere år 980 0,00 0,00

Netto avsetninger 7 397 967,60 5 647 764,64

Det er total avsatt 43,7 mill. kroner i bevilgningsregnskapet 2017 inkl mindreforbruk i driften på 11,3 mill. koner, mens det er brukt til sammen 36,3 mill. kroner av tidligere avsetninger inkl. disponering av mindreforbruk i 2016 på 10,9 mill. kroner.


Side 17

Del 2 Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger

Disposisjonsfond KOSTRA-art/balanse Regnskap 2017 Regulert budsjett Regnskap 2016

IB 0101 2.56 30 667 076,48 29 134 610,73

Avsetninger driftsregnskapet 540 10 935 502,02 10 935 502,02 15 470 135,00

Bruk av avsetninger driftsregnskapet 940 2 583 889,00 2 583 889,00 3 781 669,25

Bruk av avsetninger investeringsregnskapet 940 3 288 794,53 3 288 794,53 10 156 000,00

UB 31.12 2.56 35 729 894,97 30 667 076,48

UB 31.12 viser saldoen på kommunens disposisjonsfond med 35,7 mill. kroner. Av dette beløpet er 4,2 mill. kroner bevilget til andre drifts- og investeringsformål som er overført til 2018. Det er avsatt 10,9 mill. kroner og brukt 2,6 mill. kroner i driftsregnskapet 2017 som er i tråd med budsjett. I investeringsregnskapet er bruk av disposisjonsfond på 3,3 mill. kroner i tråd med budsjett.

Del 3 Bundet driftsfond avsetninger og bruk av avsetninger

Bundet driftsfond Kostra art/balanse Regnskap 2017 Regnskap 2016

IB 0101 1.51 27 346 689,42 21 354 560,77

Avsetninger 550 20 469 565,39 20 492 673,30

Bruk av avsetninger driftsregnskapet 950 13 008 869,21 11 892 305,33

Bruk av avsetninger investeringsregnskapet 950 6 314 435,11 2 608 239,32

UB 31.12 2.51 28 492 950,49 27 346 689,42

UB 31.12 viser saldoen på bundet driftsfond på 28,5 mill. kroner. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte formål og kan ikke endres av kommunestyret med unntak av næringsfondet som utgjør 4,9 mill. kroner. Av næringsfondet har kommunestyret gjennom tidligere vedtak bevilget 2,8 mill. kroner til investeringsprosjekter som ikke er ferdig gjennomført eller igangsatt, men overført til 2018. Rest næringsfond til disposisjon 31.12.2017 er 2,1 mill. kroner.

Del 4 Ubundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger

Ubundet investerings fond Kostra art/balanse Regnskap 2017 Regulert budsjett Regnskap 2016

IB 0101 2.53 4 127 640,39 3 617 640,39

Avsetninger 548 726 000,00 726 000,00 510 000,00

Bruk av avsetninger 948 0,00 0,00 0,00

UB 31.12 2.53 4 853 640,39 4 127 640,39

UB 31.12 viser saldoen på ubundet investeringsfond på 4,8 mill. kroner som er til kommunestyrets disposisjon. Beløpet gjelder avsetning fra innløsning av festetomter i kommuneskogen.

Del 5 Bundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger

Bundet investerings fond Kostra art/balanse Regnskap 2017 Regnskap 2016

IB 0101 2.55 924 699,11 899 542,02

Avsetninger 550 295 710,44 191 425,32

Bruk av avsetninger 958 191 425,32 166 268,23

UB 31.12 2.55 1 028 984,23 924 699,11

UB 31.12 viser saldoen på bundet investeringsfond med 1 mill. kroner. Midlene er øremerket tilskudd til spesielle investeringsprosjekter og innbetalt ekstraordinære avdrag på startlån som skal videreformidles til Husbanken i 2018.


Side 18

NOTE nr. 8 Kapitalkonto Endringer ført mot kapitalkonto i 2017:

KAPITALKONTO

01.01.2017 Balanse

0,00

01.01.2017 Balanse

221 627 901,70 (underskudd i kapital) (kapital)

Debetposteringer i året: Kreditposteringer i året:

Salg av fast eiendom og anlegg 296 398,00 Aktivering av fast eiendom og anlegg 12 459 105,00

Nedskrivninger fast eiendom 0,00 Oppskriving av fast eiendom 0,00

Avskriving av fast eiendom og anlegg 13 165 833,70

Salg av utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler 3 448 708,00

Nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler 0,00

Oppskriving av utstyr, maskiner og transportmidler 0,00

Avskrivninger av utstyr, maskiner og transportmidler 4 414 661,10 Kjøp av aksjer og andeler 899 007,00

Salg av aksjer og andeler 0,00 Oppskrivning av aksjer og andeler 0,00

Nedskrivning av aksjer og andeler 10 002,00 Utlån formidlings/startlån 1 583 562,00

Avdrag på formidlings/startlån 726 206,10 Utlån næring 3 368 000,00

Avdrag på sosial lån 0,00 Utlån egne midler 3 200 000,00

Avdrag på utlånte egne midler 8 009 079,00

Avskrivning sosial utlån 0,00 Korr. jfr endring kto. 23965401 (1) 468 300,00

Avskrevet andre utlån 0,00 Avdrag på eksterne lån 10 386 986,32

Bruk av midler fra eksterne lån 8 701 945,47 Urealisert kursgevinst utenlandslån 0,00

Urealisert kurstap utenlandslån 0,00 UB Pensjonsmidler (netto) 21 509 606,00

UB Pensjonsforpliktelse (netto) 15 859 831,00 Estimatavvik pensjonmidler 0,00

Aga pensjonsforpliktelse 0,00 Reversing nedskriving av fast eiendom 0,00

Estimatavvik pensjonforpliktelse 0,00 Reversing nedskriving av utstyr, maskiner og transportmidler 0,00

31.12.2017 Balanse

227 767 219,65

31.12.2017 Balanse

0 Kapitalkonto (underskudd i kapital)

Avstemming 227 767 219,65

Differanse 0,00

(1) Utlån 468.300 kroner er endring i balansekonti; tilsagn på næringsutlån (2)

NOTE nr. 9 Interkommunalt samarbeid Kommunen løser noen av sine oppgaver ved interkommunalt samarbeid. I denne oversikten har vi redegjort for den økonomiske siden ved følgende samarbeidsprosjekter:

FØNK – Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene (Nore og Uvdal, Flesberg og Rollag)

Barneverntjeneste (Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg)

NAV Numedal (Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg)

Felles økonomifunksjon i Numedal Utgifter eks

mva. Fordelt Andel

Overføring fra Nore og Uvdal kommune (kontorkommunen) 8 758 081 3 770 357 43,1 %

Overføring fra Rollag kommune (deltaker) 2 111 004 24,1 %

Overføring fra Flesberg kommune (deltaker) 2 676 720 30,6 %

Overføring fra andre, kirkelig Fellesråd og KF 200 000 2,3 %

Utgiftene fordeles med fast beløp på 475.000 kroner pr kommune. Rest fordeles i forhold til målbar aktivitet. Aktiviteten beregnes i forbindelse med fastsetting av budsjett.


Side 19

Barneverntjenesten uten tiltak: Utgifter eks

mva og tilskudd.

Fordelt Andel

Overføring fra Nore og Uvdal kommune (kontorkommunen) 4 943 711 1 977 484 40 %

Overføring fra Rollag kommune (deltaker) 988 742 20 %

Overføring fra Flesberg kommune (deltaker) 1 977 484 40 %

Utgifter til tiltak pr. kommune:

Nore og Uvdal 4 121 505 100 %

Rollag 2 659 938 100 %

Flesberg 3 647 226 100 %

Oppsettet viser netto utgifter (utgifter minus merverdiavgift, statstilskudd og refusjon fra folketrygden). Barneverntjenesten (administrasjon/saksbehandlere) fordeles som oppsettet viser med andel på 40, 40 og 20 % mellom kommunen. Tiltak innen barneverntjenesten i den enkelte kommune betales 100 % av den kommunen tiltaket gjelder.

NAV Numedal Utgifter eks

mva og tilskudd.

Fordelt Andel

Overføring fra Rollag kommune (kontorkommune) 2 427 761 485 552 20 %

Overføring fra Nore og Uvdal kommune (deltaker) 971 105 40 %

Overføring fra Flesberg kommune (deltaker) 971 105 40 %

Utgifter til tiltak pr. kommune :

Rollag 1 730 932 100 %

Nore og Uvdal 1 469 879 100 %

Flesberg 2 162 431 100 %

Oppsettet viser netto utgifter (utgifter minus merverdiavgift, statstilskudd og refusjon fra folketrygden). NAV-tjenesten (kommunal del av administrasjon/saksbehandlere) fordeles som oppsettet viser med andel på 40, 40 og 20 % mellom Numedalskommunene. Tiltak innen NAV (bidrag til livsopphold etc) innen den enkelte kommune betales 100 % av den kommunen tiltaket gjelder.

NOTE nr. 10 Spesifikasjon av vesentlige poster i regnskapet

a. Større differanser mellom budsjett og regnskap, inntekter o Andre salgs- og leieinntekter, differanse mellom regnskap og budsjett gjelder

husleieinntekter, tilknytningsavgifter, gebyr og egenbetaling. o Overføring med krav om motytelse, differanse mellom regnskap og budsjett 10,8 mill. kroner

gjelder bl.a.: Momsrefusjon i drift med 2,2 mill. kroner Refusjon folketrygden med 10 mill. kroner (budsjetteres ikke) Refusjon ressurskrevende brukere med - 4 mill. kroner Andre tilskudd og refusjon fra staten med 2,2 million kroner

b. Større differanser mellom budsjett og regnskap, utgifter o Sosiale utgifter: Differansen gjelder redusert pensjonsutgifter i forhold til budsjett. o Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon. Differansen mellom

budsjett og regnskap på 8,5 mill. kroner gjelder bl.a innleie av sykepleietjenester med 3,8 mill. kroner. Denne ekstra utgiften må sees i sammenheng med refusjon folketrygden.

o Overføringer. Differansen gjelder momskompensasjon med 2,2 mill. kroner og budsjetterte omstillingstiltak (budsjettpost) på 3,6 mill. kroner som er tatt ut i driften på andre poster.

o Avdrag på utlån. Differansen mellom budsjett og regnskap gjelder avdrag på næringsutlån med 2,1 mill. kroner avsatt til næringsfond utover budsjett. I tillegg et avdrag på 2 mill. kroner fra utlån finansiert av disposisjonsfond.


Side 20

NOTE nr. 11 Anleggsmidler

Kommunen følger inndelingen av anleggsmidler og avskrivningsplan i hittil regnskapsforskriftens § 8. Kommunen har følgende anleggsmiddelgrupper med tilhørende avskrivningsplan: Anleggsmiddel-gruppe

Avskrivn. plan Eiendeler

Gruppe 1 Avskrives ikke Tomt, boligområdet og andre objekter som ikke skal avskrives

Gruppe 2 40 år: Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende.

Gruppe 3 50 år: Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende

Gruppe 4 20 år: Parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende..

Gruppe 5 20 år: Brannbiler etc

Gruppe 6 10 år: Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende.

Gruppe 7 5 år: EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende.

Tekst Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6 Gruppe 7

Anskaffelseskost 21 206 237 278 430 945 138 518 096 58 461 623 6 884 217 29 456 859 17 649 348

Akkumulerte avskrivninger 0 -69 419 670 -38 366 560 -27 122 595 -2 641 431 -17 116 056 -11 933 109

Tilgang i regnskapsåret 332 492 9 960 895 828 840 1 336 878 0 710 341 2 738 367

Avgang i regnskapsåret -296 398 0 0 0 0 0 0

Avskrivninger i regnskapsåret 0 -7 490 918 -2 785 535 -2 889 381 -214 555 -2 834 244 -1 365 862

Oppskrivning v/overgang 0 0 0 0 0 0 0

Nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 0

Bokført verdi 21 242 331 211 481 252 98 194 841 29 786 526 4 028 231 10 216 900 7 088 743

Totalt anleggsmidler 360 704 949

Totalt maskiner og utstyr 21 333 874

Oversikten over viser totalt bokført verdi på 382 mill. kroner, avskrivninger med 17,5 mill. kroner og aktivert nye anlegg med 16 mill. kroner i 2017.

NOTE nr. 12 Gjeldsforpliktelser – fordeling mellom långivere

Tekst Regnskap 2017 Regnskap 2016

Kommunens samlede lånegjeld 185 121 119 171 908 105

Kommunekreditt /KLP 69 366 088 48 079 164

Kommunal banken 103 526 630 110 680 290

Husbanken 12 228 401 13 148 651

Låneopptak er gjennomført i tråd med budsjett, K-sak 93/2016 på 23,6 mill. kroner til investeringsformål. Det er innbetalt 10,2 mill. kroner i ordinære avdrag og 0,19 mill. kroner i ekstraordinære avdrag i 2017.

Ved årets slutt har kommunen 32,6 mill. kroner i ubrukt lånegjeld til finansiering av prosjekter som er overført fra 2017 til 2018.

NOTE nr. 13 Avdrag på gjeld

Avdrag Budsjett 20167 Regnskap 2017 Regnskap 2016

Betalt ordinære avdrag 9 145 000 10 195 561 9 330 959

Beregnet minste lovlige avdrag 5 089 817 5 259 699

Differanse

5 105 744 4 071 260


Side 21

Minste lovlige avdrag etter kl § 50 nr 7 er beregnet til 5,1 mill. kroner. Metoden for beregninger er vektet uten tomter eller andre ikke avskrivbare driftsmidler. Det er utgiftsført 10,2 mill. kroner i ordinære avdrag på lånegjeld i 2017. Avdraget fordeler seg med 9,5 mill. kroner i driftsregnskapet og 0,7 mill. kroner i investeringsregnskapet. Ekstraordinære avdrag skal ikke være med i grunnlaget for denne beregningen. Betalte avdrag i 2017 utgjør etter denne beregningen 5,1 mill. kroner mer enn lovens krav til avdrag.

NOTE nr. 14 Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) drift

Regnskapsmessig mindreforbruk Budsjett Regnskap 2017 Tidligere år

Tidligere opparbeidet mindreforbruk 0 10 935 502

Årets disponering av mindreforbruk 10 935 502 10 935 502

Nytt mindreforbruk i regnskapsåret 11 294 105

Totalt mindreforbruk til disponering 11 294 105

Mindreforbruk fra tidligere år er disponert i tråd med vedtak i kommunestyrets sak 19/2017. Årets driftsregnskap er oppgjort med 11 294 105 kroner i mindreforbruk. Spesifisering av årets regnskapsmessige resultat:

Kommuneområde: Opprinnelig

budsjett 2017 Revidert

budsjett 2017 Regnskap 2017 Avvik

Helse, sosial og barnevern. NYE Helse og omsorg 25 029 434 24 765 050 21 061 919 3 703 131

Pleie, rehabilitering og omsorg. NYE Helse og omsorg 57 687 672 57 529 124 60 798 711 -3 269 586

NAV - Numedal 1 936 400 1 936 400 1 638 592 297 808

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter 23 665 859 24 769 027 24 597 225 171 802


Næring, miljø og kommunalteknikk 21 921 628 35 948 916 33 483 020 2 465 896

Mindreforbruk i kommuneområdene 4 429 172

Skatteinntekter -83 828 000 -83 828 000 -86 625 758 2 797 758

Rammetilskudd og rentekompensasjon -86 561 000 -86 561 000 -85 578 253 -982 747

Eiendomsskatt -26 000 000 -26 000 000 -26 151 051 151 051

Konsesjonskraft -6 700 000 -6 700 000 -6 470 147 -229 853

Netto renteutgifter og avdrag 9 313 000 7 313 000 5 818 106 1 494 894

Lønnsoppgjør, Reguleringspremie, Premieavvik og amortisering KLP/SPK

10 371 302 11 460 790 7 826 960 3 633 830

Sum mindreforbruk i 2017 11 294 105

Som oversikten over viser har driften innen kommuneområdene totalt 4,4 mill. kroner i mindreforbruk i forhold til bevilget budsjett i 2017. Viser til kommentarer til avvikene i rådmannens årsrapport for 2017. Andre faktorer som påvirker resultatet er bl.a. økte frie inntekter (skatt og rammetilskudd) og reduserte utgifter til pensjonsordningene i forhold til budsjettert. Det er innbetalt mer i avdrag på utlån enn forutsatt i budsjettet. Avsetninger og bruk av tidligere avsetninger er gjennomført i tråd med budsjettvedtak. Driftsregnskapet er avsluttet med 11,3 mill. kroner som udisponert i 2017.

NOTE nr. 15 Regnskapsmessig resultat investeringer Årets investeringsregnskap gjøres opp med 0 i mer- eller mindreforbruk. Det er flere prosjekter hvor bevilget beløp ikke er brukt eller overført til 2018. I tillegg er det netto inntekt på 1,4 mill. kroner ved salg av kommunal eiendom som finansierer investeringer. Dette gjør at vi har brukt 3,5 mill. kroner mindre av lånemidler enn budsjettert i 2017.


Side 22

I Kommunestyre sak 94/2017 er det vedtatt å overføre ubrukte bevilgninger til investering med 37 mill. kroner til 2018. Beløpet er overført, overføringen er 1,7 mill. kroner høyere enn faktisk rest på overførte prosjekter. Dvs. at vi har 1,7 mill. kroner til disposisjon i investeringsbudsjettet for 2018.

NOTE nr. 16 Selvkosttjenester

Gebyrfinansierte selvkosttjenester Etterkalkyle 2017 Nore og Uvdal kommune har utarbeidet etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, KMD, feb. 2014). Kommunen benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune.

Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som

brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. For å

kontrollere at dette ikke skjer må kommunen, etter hvert regnskapsår, utarbeide en selvkostkalkyle som viser selvkostregnskapet for det enkelte gebyrområdet. Elementene i en selvkostkalkyle avviker fra

kommunens ordinære driftsregnskap på enkelte områder og de to regnskapene vil, som eksemplet under

viser, ikke være direkte sammenlignbare.

Forskjeller mellom kommunens regnskap og selvkostregnskapet Regnskapsresultat Selvkostkalkyle

Gebyrinntekter 8 800 000 8 800 000 Øvrige driftsinntekter 20 000 20 000

Driftsinntekter 8 820 000 8 820 000 Direkte driftsutgifter 5 700 000 5 700 000 Avskrivningskostnad 1 750 000 1 580 000 Kalkulatorisk rente 0 1 140 000 Indirekte driftsutgifter (netto) 0 240 000

Driftskostnader 7 450 000 8 660 000 Resultat 1 370 000 160 000

I selvkostkalkylen inngår regnskapsmessige driftsinntekter, driftsutgifter eksklusiv regnskapsmessige avskrivninger, kalkulatoriske avskrivninger og rentekostnader, samt indirekte driftsutgifter (administrasjonsutgifter). Ved beregning av kalkulatoriske avskrivninger skal det i selvkostberegningene gjøres fratrekk av

fremmedfinansiering. Kalkulatorisk rentekostnad inngår ikke i kommunens driftsregnskap, men representerer

en alternativ avkastning kommunen går glipp av ved at kapital er bundet i anleggsmidler. Den kalkulatoriske

rentekostnaden beregnes med utgangspunkt i anleggsmidlenes restavskrivningsverdi og en kalkylerente.

Kalkylerenten er årsgjennomsnittet av 5-årig SWAP-rente + 1/2 %-poeng. I 2017 var denne lik 1,980 %.

Retningslinjene fastsetter regler for henføring av relevante administrasjonsutgifter som kan inngå i

selvkostgrunnlaget. Videre er det bestemt at eventuelle overskudd skal avsettes til bundne selvkostfond. Et

overskudd fra et enkelt år skal tilbakeføres til brukerne i form av lavere gebyrer i løpet av en femårsperiode.

En generasjon brukere skal ikke subsidiere neste generasjon, eller omvendt. Kostnadene ved tjenestene som

ytes i dag skal dekkes av de brukerne som drar nytte av tjenesten. Dette innebærer at dersom kommunen

har overskudd som er eldre enn fire år, må dette i sin helhet gå til reduksjon av gebyrene det kommende

budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2017 i sin helhet være disponert innen 2022.

I tillegg til å utarbeide en etterkalkyle for hver betalingstjeneste må kommunen også utarbeide forkalkyler i forkant av budsjettåret for å estimere drifts- og kapitalkostnader for neste økonomiplanperiode. Forkalkylene gir grunnlaget for kommunens gebyrsatser. Ved budsjettering er det en rekke usikre faktorer, herunder fremtidig kalkylerente, utvikling av antall brukere og generell etterspørsel. I tillegg til å overholde generasjonsprinsippet bør kommunen ha målsetning om minst mulig svingninger i de kommunale gebyrene.


Side 23

Samlet etterkalkyle 2017 Etterkalkyle selvkost 2017 Vann Avløp Renovasjon Slam- Totalt

tømming

Gebyrinntekter 5 282 616 6 297 548 5 047 760 1 851 331 18 479 255

Øvrige driftsinntekter 11 286 73 488 81 592 9 688 176 054

Driftsinntekter 5 293 902 6 371 036 5 129 352 1 861 019 18 655 309

Direkte driftsutgifter 2 413 157 3 778 539 4 940 088 1 494 722 12 626 506

Avskrivningskostnad 1 373 833 982 653 92 256 11 445 2 460 187

Kalkulatorisk rente (1,98 %) 219 720 169 006 19 018 4 739 412 483

Indirekte netto driftsutgifter 243 923 304 293 200 561 104 682 853 459

Indirekte avskrivningskostnad 9 674 12 022 8 915 7 975 38 586

Indirekte kalkulatorisk rente (1,98 %) 4 540 4 738 4 708 4 628 18 614

Driftskostnader 4 264 847 5 251 251 5 265 546 1 628 191 16 409 835

Resultat 1 029 055 1 119 784 -136 194 232 828 2 245 473

Kostnadsdekning i % 124,10 % 121,30 % 97,40 % 114,30 % 113,70 %

Selvkostfond/fremførbart underskudd 01.01 -921 409 1 679 423 1 603 844 1 717 906 4 079 764

-/+ Bruk av/avsetning til selvkostfond 1 029 055 1 119 784 -136 194 232 828 2 245 473

+/- Kalkulert renteinntekt/-kostnad selvkostfond (1,98 %) -8 056 44 338 30 408 36 320 103 010

Selvkostfond 31.12 99 589 2 843 545 1 498 057 1 987 053 6 428 244

Etterkalkyle selvkost 2017 Feiing Regulerings Bygge- og Kart og Totalt

planer eierseksj.- oppmåling

saker

Gebyrinntekter 889 294 1 309 600 3 620 127 2 812 040 8 631 061

Øvrige driftsinntekter 0 266 728 1 634 103 016 371 378

Driftsinntekter 889 294 1 576 328 3 621 761 2 915 056 9 002 439

Direkte driftsutgifter 1 064 963 928 405 1 749 960 1 114 578 4 857 906

Avskrivningskostnad 34 500 0 0 0 34 500

Kalkulatorisk rente (1,98 %) 6 238 0 0 0 6 238

Indirekte netto driftsutgifter 114 274 460 699 775 951 311 114 1 662 038

Indirekte avskrivningskostnad 3 413 26 886 46 685 19 937 96 921

Indirekte kalkulatorisk rente (1,98 %) 709 11 568 21 463 9 908 43 648

Driftskostnader 1 224 098 1 427 558 2 594 060 1 455 538 6 701 254

Resultat -334 804 148 770 1 027 701 1 459 518 2 301 185

Kostnadsdekning i % 72,60 % 110,40 % 139,60 % 200,30 % 134,30 %

Selvkostfond/fremførbart underskudd 01.01 -1 190 897 -5 590 965 -2 224 201 1 016 713 -7 989 350

-/+ Bruk av/avsetning til selvkostfond -334 804 148 770 1 027 701 1 459 518 2 301 185

+/- Kalkulert renteinntekt/-kostnad selvkostfond (1,98 %) -26 894 -109 228 -33 865 34 580 -135 407

Selvkostfond/fremførbart underskudd 31.12 -1 552 595 -5 551 423 -1 230 365 2 510 812 -5 823 571

Oversikten viser at vi har positive selvkostfond på alle områder med unntak av feiing, private reguleringsplaner og byggesak. Dekningsgraden i 2017 er spesifisert innen alle områdene.

Etterkalkylen for 2017 er utarbeidet i samarbeid med EnviDan Momentum AS som har mer enn 14 års erfaring med selvkostproblematikk og

bred erfaring rundt alle problemstillinger knyttet til selvkost. Selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune benyttes av flere enn 260 norske

kommuner.


Side 24

NOTE nr. 17 Årsverk Tekst 2017 2016 2015 2014 2013 2012

Antall årsverk 277 279 274 262 263 263

Antall ansatte 386 399 394 364 366 368

Antall kvinner 316 327 325 295 290 292

% andel kvinner 82 % 82 % 82% 81 % 79,23 % 79,34 %

Antall menn 70 72 69 69 76 76

% andel menn 18 % 18 % 18 19 % 20,77 % 20,66 %

Antall kvinner ledende stillinger 17 17 16 16 15 16

% andel kvinner i ledende stillinger 4,4 % 4,30 % 3 4,40 % 4,10 % 4,35 %

Antall menn i ledende stillinger 9 10 11 11 10 10

% andel menn i ledende stillinger 2,3 % 2,50 % 2 3 % 2,73 % 2,71 %

Tekst 2017 2016 2015 2014 2013 2012

Antall deltidsstillinger 241 258 258 201 201 201

Antall ansatte i deltidsstillinger 241 258 258 231 219 219

Antall kvinner i deltidsstillinger 216 237 228 201 190 190

% andel kvinner i deltidsstillinger 89,5 % 92 % 89 % 87 % 86,75 % 86,70 %

Antall menn i deltidsstillinger 25 21 29 30 29 29

Deltid for menn inkluderer 12 brannmannskaper hver i 20,13 %.

NOTE nr. 18 Godtgjørelse til rådmann og ordfører

Tekst 2017 2016

Lønn og annen godtgjørelse til rådmann eks. pensjonsavtale 875 646 833 909

Lønn og annen godtgjørelse til ordfører eks. pensjonsavtale 783 267 764 666

NOTE nr. 19 Revisjonshonorarer

Tekst 2017 2016

Honorar for regnskapsrevisjon 177 000 157 500

Forvaltningsrevisjon 53 500 120 000

Annen bistand 167 900 227 000

Spesifikasjon av revisjonshonorar 2017 viser et forbruk på 398.400 kroner i 2017. I kommunens regnskap er det belastet 527.100 kroner. Differansen på 121.100 kroner gjelder forvaltningsrevisjon i 2018 som er belastet i 2017.


Foto: Rune Antonsen

Årsrapport 2017

3

INNHOLD

INNHOLD .................................................................................................................................... 3

RÅDMANNENS FORORD ............................................................................................................. 5

KOMMUNEPLAN OG PRIORITERTE MÅL FOR PERIODEN ......................................................... 10

BEFOLKNING ............................................................................................................................. 19

NÆRMILJØ OG LOKALSAMFUNN SOM FREMMER FOLKEHELSE .............................................. 21

ORGANISASJON OG MEDARBEIDERE ....................................................................................... 22

PLANER, PROSJEKTER OG ENKELTSAKER .............................................................................. 22

OMSTILLINGSPROSJEKTET – UTREDNINGSTILTAK ............................................................... 24

LIKESTILLING OG DISKRIMINERING .......................................................................................... 28

INTERNKONTROLL, TILSYN OG ETIKK ....................................................................................... 30

ØKONOMISK ANALYSE OG NØKKELTALL .................................................................................. 32

KOMMUNEOMRÅDE HELSE, SOSIAL OG BARNEVERN ............................................................. 42

TJENESTEMÅL ....................................................................................................................... 42


OMSTILLINGSPROSJEKTET - UTREDNINGSTILTAK ................................................................ 45

ØKONOMISKE RAMMER OG PRIORITERINGER .................................................................... 46

KOMMUNEOMRÅDE PLEIE, REHABILITERING OG OMSORG .................................................... 48

TJENESTEMÅL ....................................................................................................................... 48




KOMMUNEOMRÅDE SKOLE, BARNEHAGE OG KULTUR ........................................................... 53

TJENESTEMÅL ....................................................................................................................... 53




SENTRAL STYRINGSORGANER OG FELLESFUNKSJONER ........................................................... 60

PLANER, PROSJEKTER OG ENKELTTILTAK ............................................................................. 60


ØKONOMISKE RAMMER OG PRIORTERINGER ..................................................................... 63

VEDLEGG ................................................................................................................................... 64

VEDTAK I KOMMUNESTYRET TIL OPPFØLGING .................................................................... 64

INVESTERINGER .................................................................................................................... 67

5

RÅDMANNENS FORORD

Innledning

Årsrapporten og årsregnskapet utgjør til

sammen administrasjonens tilbakemelding til

de folkevalgte på ressursbruk og oppnådde

resultater i 2017. Årsrapporten og

årsregnskapet utgjør sammen med

handlingsprogram, økonomiplan med

årsbudsjett og to årlige tertialrapporter

sentrale dokumenter i den løpende styringen

av Nore og Uvdal kommune.

Nore og Uvdal kommune driver en

omfattende virksomhet. Kommunen er både

tjenesteyter, samfunnsvikler

myndighetsutøver og arena for

lokaldemokrati. Få organisasjoner har en slik

spennvidde og kompleksitet i sin virksomhet

som en kommune. Ingen andre organisasjoner

følger innbyggerne nærmeste fra «vugge til

grav» på samme måte som kommunen.

Som Nore og Uvdals største arbeidsplass og

med et betydelig volum på innkjøp av varer og

tjenester, har kommunen stor betydning for

både sysselsetting og handel i kommunen.

Kommunens virksomhet i 2017

2017 har vært preget av betydelig omstilling i

kommunen. Svikt i kraftinntekter har gjort det

nødvendig å tilpasse kommunens samlede

virksomhet til nye inntektsforutsetninger. I

tillegg til en rekke konkrete tiltak med

budsjettvirkning er det gjennomført

organisatoriske endringer for å gjøre

organisasjonen bedre i stand til å håndtere de

utfordringer kommunen nå står overfor.

Kommuneområdene pleie, rehabilitering og

omsorg samt helse, sosial og barnevern er

slått sammen til Kommuneområde helse og

omsorg. Kultur, idrett og fritid er blitt egen

virksomhet under én leder. Personalseksjonen

og servicekontoret er blitt til en sentral

stabsfunksjon og Kommuneområde næring,

miljø og kommunalteknikk er blitt organisert i

fire virksomheter. I tillegg er det startet en

prosess for å styrke lederskapet i kommunen

gjennom å tydeliggjøre lederrollen og tilføre

ledere ny kunnskap. Dette arbeidet trappes

opp i 2018. Det skal være utfordrende, men

samtidig meningsfylt og spennende å være

leder i Nore og Uvdal kommune.

Som et ledd i å redusere kommunens løpende

utgifter er utmarkskontoret og kirkekontoret

flyttet til kommunehuset.

Arbeidet med omstilling og tilpasning av

kommunens virksomhet til endrede

inntektsforutsetninger må fortsette i 2018 og

årene fremover. Prosessen har medført og vil

fortsatt medføre vanskelig politisk valg og et

gradvis redusert økonomisk handlingsrom

med lite rom for å si «ja» til nye tiltak som

medfører økte utgifter, uten at det foretas

omdisponeringer innenfor reduserte rammer.

Samtidig krever det betydelig endringsvilje hos

både folkevalgte, ledere, tillitsvalgte og øvrige

ansatte hvor det må være rom for diskusjon

og uenighet om prioriteringer og viktige

veivalg som har betydning for både

organisering, styring og omfang og nivå på

kommunens tjenester. Det er i dette bildet

viktig at alle tar innover seg at kommunen står

midt i situasjon med behov for endringer og

tilpasning av driften til nye

inntektsforutsetninger. En situasjon, som Nore

og Uvdal som en «rik» kraftkommune, ikke

tidligere har vært vitne til, men som mange

andre kommuner har jobbet seg gjennom.

Sammenlignet med de fleste andre kommuner

er Nore og Uvdal kommune økonomisk sett

fortsatt godt stilt. Det er derfor ingen grunn til

at vi ikke skal klare å håndtere de utfordringer

kommunen nå står overfor. Det forutsetter

imidlertid en felles situasjonsopplevelse blant

6

folkevalgte og ansatte og fortsatt bred

oppslutning om viktige veivalg i tiden

fremover.

Med den betydning kommunen har for

innbyggernes ve og vel er det viktig at de grep

som tas for å tilpasse kommunens samlede

virksomhet til nye inntektsforutsetninger også

ses i et samfunnsutviklingsperspektiv.

Kommunen har store demografiske

utfordringer. I løpet av 2017 ble det 48 færre

innbyggere i kommunen og folketallet falt for

første gang i kommunens historie under 2500

innbyggere. Samtidig har befolkningen en

alderssammensetning og en fordeling mellom

kjønnene som gjør det vanskelig å oppnå vekst

i folketallet i årene fremover. På samme måte

som i andre deler av Bygde-Norge består

befolkningen av relativt sett mange eldre og få

unge. Samtidig er det en skjevfordeling

mellom kjønnene i den fertile aldersgruppen

som tyder på at mange kvinner velger å flytte

ut av kommunens mens mennene blir igjen.

En markert reduksjon i antall flyktninger virker

også negativt inn på folketallet.

I en situasjon hvor mye oppmerksomhet rundt

kommunens «indre liv» er det viktig ikke å

miste fokus på kommunens rolle som

samfunnsutvikler. I løpet av 2017 har

kommunestyret fattet viktige beslutninger når

det gjelder å tilrettelegge for økt

verdiskapning og nye arbeidsplasser i

kommunen. Nore og Uvdal kommune er en

stor turistkommune med snart 3900

fritidseiendommer innenfor kommunens

grenser. Kommunedelplan Dagalifjell-Rødberg

og områdereguleringsplan for reiselivsområde

Øvre Uvdal er begge viktige plan- og

styringsdokumenter som legger føringer for

fremtidig utvikling av hytteturismen i Nore og

Uvdal og gir forutsigbarhet for grunneiere og

andre næringsdrivende som ønsker å satse

innenfor turistnæringen.

Det har i løpet av 2016/2017 vært igangsatt

tre viktige og nyskapende prosjekter som kan

bidra til å forsterke kommunens posisjon

innenfor reiseliv og turisme, samt opplevelsen

av kommunen som et sted hvor det er godt og

bo, vokse opp og bli gammel. Det pågående

folkehelseprosjektet i samarbeid med Rollag

og Flesberg kommuner har skapt engasjement

i lokalbefolkningen og frembragt ideer som nå

er i ferd med å gi konkrete resultater i form av

tiltak som kan bidra til økt bostedattraktivitet.

Kommunestyret vedtok høsten 2017 at

kommunens skal delta i prosjektet

«Villreinfjellet som verdiskaper». Søknaden

ble antatt og kommunen har fått lovnad om

tilskuddsmidler fra fylkeskommuner for

gjennomføring av prosjektet. Prosjektet kan

åpne muligheter for å utnyttet til de naturgitte

forutsetninger kommunen har som

nasjonalpark- og villreinkommune til å skape

en ny turistmarkør på linje med Langedrag

Naturpark.

Rødberg sentrum er kommunens senter for

sysselsetting og handel. Flere planer har

gjennom tiden vært lansert for å skape en

positiv utvikling i Rødberg sentrum. Det ble

mot slutten av 2017 igangsatt et arbeidet

under vignetten «Visjon Rødberg» - en visjon

for å gjøre tettstedet Rødberg mer attraktivt

for besøkende. Målet er gjennom samarbeid

med gårdeiere og næringsdrivende å skape en

utvikling i Rødberg sentrum som gjør at

handelsstanden bedre klarer å utnytte det

potensialet for vekst og utvikling som finnes

innenfor turistnæringen og Nore og Uvdal som

stor hyttekommune. Kommunestyret

besluttet i mars 2018 å lansere Rødberg som

kandidat til Europan 15, verdens største

konkurranse for unge arkitekter,

landskapsarkitekter og planleggere. Vedtaket

signaliserer et ønske om å videreføre det

positive arbeidet som er kommet i gang

gjennom Visjon Rødberg. En beslutning om

kommunen blir valgt ut som kandidat vil

7

foreligge i juni 2018. Gjennom deltagelse i

Europan vil kommunen få 20-30 konkrete

forslag til fremtidig utvikling av Rødberg

sentrum. Kommunen er gitt gode

forhåpninger om å bli med i konkurransen.

Målet må uansett være at det initiativet som

nå er tatt for utvikling av Rødberg sentrum

skal ende opp i konkrete og gjennomførbare

forslag til forbedringer.

I tillegg til konkrete prosjekter vedtok

kommunestyret ved årsskiftet 2017/2018 et

planprogram for arbeidet med revidering av

kommuneplanens samfunnsdel

(samfunnsplan). Samfunnsplanen er

kommunens viktigste redskap for å beskrive

ønsket samfunnsutvikling i årene fremover og

skal være styrende for all annen planlegging i

kommunen. Det legges opp til bred

involvering av innbyggere, lag og foreningen,

næringsdrivende mfl. i planarbeidet gjennom

grendemøter og temabaserte møter.

Prosjektet for utvikling av Rødberg sentrum vil

være viktig i arbeidet med kommuneplanens

samfunnsdel.

Arbeidet med å styrke det interkommunale

samarbeidet gjennom Oppvekst Numedal

pågår fortsatt. Prosessen er blitt forsinket,

først og fremst som følge av en redefinering

av oppdraget gjennom dialog med

kommunestyrene i de tre Numedals-

kommunene om forventninger til prosjektet.

Elevtallet i grunnskolen har vært fallende

hvert år siden 2011 og er i samme tidsrom

redusert fra 315 til 258 elever, som er 16

færre enn i 2016. At elevtallet synker vitner

om at kommunen har utfordringer med å

beholde familier med barn og unge som

innbyggere i kommunen. Denne utviklingen er

ikke unik for Nore og Uvdal, men inngår i et

mønster hvor yngre mennesker i hele landet

flytter fra «bygd til by». Det er gledelig å se at

skolen har svært gode resultater når det

gjelder elevtrivsel og mobbing. Samtidig

varierer elevenes læringsresultater og det er

et ønske om å heve elevenes motivasjon.

Det er stort press på tjenestene innenfor helse

og omsorg. Dette stiller krav til nytekning og

økt effektivitet, men påvirker samtidig

ansattes arbeidsmiljø og den ansattes

opplevelse av fortsatt å kunne yte gode

tjenester til innbyggerne innenfor knappere

ressurser enn tidligere. Det pågående

prosjektet i Kongsbergregionen med innføring

av ny teknologi og etablering av ett felles

responssenter for velferdsteknologi er viktige

tiltak for både å kunne tilby bedre tjenester til

brukerne, men også å gi en bedre hverdag for

ansatte innenfor pleie og omsorg.

Det pågående arbeidet med omorganisering

innenfor Kommuneområde helse og omsorg

forventes sluttført med sak til kommunestyret

i løpet av 1. halvår 2018.

Spørsmålet om interkommunal organisering

av flyktningetjenesten er under utredning og

forventes bestemt i løpet av 1. halvår 2018.

For Kommuneområde næring, miljø og

kommunalteknikk har 2017 vært et hektisk år

med stor aktivitet på driftssiden i tillegg til

mange investeringsoppgaver. Ny

driftsorganisasjon er etablert for å samordne

funksjoner og skape en tydeligere ansvars- og

oppgavedeling. Kommuneområdet har

gjennom året slitt med kapasitet for å følge

opp alle investeringsprosjekter. Kapasiteten er

styrket gjennom nyansettelse i løpet av

høsten. Det har vært stor aktivitet innenfor

utbygging med sterk økning i søknadsmengde.

Etableringen av ny sentral stab har krevd tid

og fokus på arbeids- og oppgavedeling

innenfor en ny organisatorisk enhet. Redusert

bemanning og langtidssykefravær har skapt

utfordringer med å håndtere alle oppgaver

som tilligger staben. Det søkes ny

samarbeidsmuligheter med de andre

Numedals-kommunene innenfor

8

administrative støttefunksjoner. Felles

sentralbordfunksjon for

Numedalskommunene var operativt fra april

2018 og det er besluttet å se nærmere på

mulighetene for et tettere samarbeid innenfor

personalområdet for større grad av

spesialisering og et mer robust fagmiljø på

tvers av kommunegrensene.

Nore og Uvdal kommune har et stort antall

ansatte som går av med pensjon de neste 5-10

årene. Dette betyr at kommunen vil miste

viktig kompetanse som må erstattes. Det er

særlig utfordrende å rekruttere personell med

høgskolebakgrunn innenfor flere fagområder

og det vil bli krevende i årene fremover å

rekruttere nok fagskoleutdannet personell

innenfor helse og omsorg. Det jobbes

kontinuerlig for at dette skal få minst mulig

negativ innvirkning på tjenestene til brukerne.

Det er behov for at kommunen inntar en mer

aktiv holdning til det å rekruttere personell

med viktig kompetanse for kommunen.

Økonomi

Kommunal virksomhet er budsjettkoblet

virksomhet og styres gjennom politisk vedtatt

rammer for ulike formål og tjenester.

Budsjettet er dermed bestemmende for

aktiviteten innenfor de ulike

tjenesteområdene. Årsrapporten og

årsregnskapet med tilhørende noter,

kommentarer og analyser er en

tilbakemelding til kommunestyret på om

midlene er brukt til det formål

kommunestyret har bestemt.

Regnskapet for 2017 viser et netto

driftsresultat på 16,2 mill. kr og et årsresultat,

som kommunestyret fritt kan disponere til

fremtidige drifts- og investeringsformål, på

11,3 mill. kr. Årets netto driftsresultat tilsvarer

4,6 % av kommunens driftsinntekter, som er

over kommunens målsetting på 3,0 %.

En kommune har ikke økonomisk overskudd,

men gode og kostnadseffektive tjenester til

innbyggerne som sitt primære mål. Et

overskudd i kommunal virksomhet kan derfor

ikke bedømmes ut fra vanlige

bedriftsøkonomiske termer. Allikevel er det

vesentlig for å kunne opprettholde et stabilt

tjenestetilbud og et økonomiske handlingsrom

i kommunen, at tildelte rammer overholdes og

at kommunen samlet sett drives innenfor

rammen av disponible inntekter gjennom året.

Årets resultat vitner om stram økonomistyring

innenfor alle kommuneområder, men samtidig

om uforutsette inntekter i form av skatt og

rammetilskudd som følge av at norsk økonomi

går godt, men som kommunen ikke kan regne

med i årene fremover. Et netto driftsresultat

utover budsjett kommer godt med i det videre

arbeidet med å tilpasse kommunens samlede

virksomhet til varig, lavere inntekter.

Resultatet må derfor ikke tas som et tegn på

at vi nå kan slappe av og senke ambisjonsnivå

og tempo i det videre omstillingsarbeidet.

Kommunens lånegjeld økte noe fra 2016 til

2017. Det er viktig å huske på at økt opplåning

har gått til fornyelse og forbedring av bygg,

anlegg og annen infrastruktur, hvorav flere

investeringer også bidrar til bedre og mer

driftseffektive tjenester overfor innbyggerne.

Nore og Uvdal kommune har fortsatt en

moderat lånegjeld i forhold til driftsinntektene

sammenlignet med de fleste andre

kommuner. Kommunen kan dermed relativt

sett bruke en mindre andel av sine inntekter

til å dekke renter og avdrag på lån. Samtidig

gjør dette kommunen mindre sårbar ved raske

endringer i rentemarkedet og trygger slik sett

grunnlaget for å opprettholde stabile og gode

tjenester over tid.

Til tross for en betydelig reduksjon i

kommunens kraftinntekter, er det viktig å

huske på at Nore og Uvdal kommune fortsatt

er godt økonomisk stilt i forhold til de fleste

9

andre kommuner. Vi har derfor gode

forutsetninger for å kunne takle den omstilling

og tilpasning av driften som vi nå står midt

oppe i.

Tro på fremtiden

Jeg har i løpet av de to årene jeg har vært

rådmann i Nore og Uvdal kommune blitt kjent

med mange nye mennesker både i og utenfor

kommunen med sterkt engasjement for sitt

lokalsamfunn. Stort engasjement og klare

forventninger kan være krevende for en

kommune, men allikevel langt bedre, mer

inspirerende og lettere å forholde seg til enn

likegyldighet. Engasjement gir energi, kreativt

og utvikling. Likegyldighet gir mismot, avmakt

og forfall. I en situasjon preget av sviktende

inntekter og redusert folketall er det viktigere

enn noen gang og løfte frem prosjekter og

tiltak som kan skape stolthet, engasjement og

fremtidstro. Både folkehelseprosjektet,

«Villreinfjellet som verdiskaper» og satsingen

på Rødberg sentrum er eksempler på dette.

Det er viktig at kommunen med sin

samfunnsutviklerrolle, til tross for mindre

ressurser, klarer å prioritere denne type

langsiktig utviklingsarbeid, som kan gi positive

ringvirkninger for hele lokalsamfunnet på sikt.

Nore og Uvdal kommune har mange

kompetente og engasjerte medarbeidere som

hver dag gjør sitt beste for å yte gode

tjenester slik at kommunen skal være et trygt

og godt sted å bo for alle. Vi er nå i prosesser

hvor vi i løpet av 2018/2019 både skal skaffe

oss bedre kunnskap om hvordan innbyggerne

opplever kommunen som lokalsamfunn, hva

brukerne tenker om våre tjenester og hvordan

ansatte opplever sitt arbeidsmiljø. Dette skal

vi finne ut av ved å spørre de det gjelder.

Deretter skal vi sammen bruke resultatene til

å forbedre våre tjenester, utvikle

arbeidsmiljøet og gjøre Nore og Uvdal

kommune til et enda bedre sted å bo og

besøke.

Til slutt en takk til hver enkelt ansatt for de

resultater du har bidratt til at vi har oppnådd i

2016. En takk også til alle folkevalgte for det

gode samarbeidet jeg opplever at vi har hatt

gjennom året.

Nore og Uvdal kommune, mars 2018

Rune Antonsen

Rådmann

10

KOMMUNEPLAN OG PRIORITERTE MÅL FOR PERIODEN

Kommuneplanens samfunnsdel 2010 – 2021 ble vedtatt av kommunestyret 01.11.10 og har som satsingsområder folkehelse og bolyst

samt næringsutvikling og arbeidsplasser. Mål og strategier i tabellen nedenfor er hentet fra samfunnsplanen.

Folkehelse og bolyst

MÅL 1. Oppvekst- og levevilkårene i Nore og Uvdal skal være så gode at de skaper økt bolyst for innbyggere og potensielle innflyttere i alle aldre

Strategi Tiltak

Periode Status

a. Legge til rette for bolyst og trivsel blant kommunens innbyggere slik at kommunens attraktivitet økes

Stimulere til boligbygging:

utarbeide rutiner/tiltak etter vedtatt

boligpolitisk plan i samarbeid med alle

fagavdelinger slik at innbyggere og

utbyggere har én kontaktperson i

kommunen

legge til rette for «fra leie til eie»

2017-2020

Eiendomsforvalter er kontaktperson i kommunen. Tverrfaglig samarbeid gjennomføres i form av regelmessige boligteam-møter. Reglement for salg av fast eiendom legger til rette for «fra leie til eie».

Forebyggende team vil bruke resultatene fra Ungdataundersøkelsen i 2017 til å bedre samarbeidet hjem-skole-helse-barnevern og igangsette tiltak der det trengs.

2017-2020

Ungdata er gjennomført. Resultatene er gjort kjent for ungdommene ved ungdomskolen før sommerferien. Ungdommene fikk også oppgaver knyttet til svarene, som blir viktig tilleggsinformasjon for det videre arbeidet. Lærerne ved ungdomskolen fikk også presentert resultatene før sommeren. Foreldremøte med resultater fra undersøkelsen høsten 2017. Forebyggende team deltok på konferanse «Ung i Buskerud» i oktober, der resultater og fordypningsområder for hele Buskerud ble presentert. Tiltak er innarbeidet i handlingsprogrammet for 2018-2021.

Tilrettelegge for attraktive arbeidsplasser for ungdom 18-35 år.

2017-2020

Det er stor interesse for kommunens støtteordning for å ansette lærlinger. 13 bedrifter mottatt kommunalt lærlingtilskudd. Barnehagene har tatt inn én lærling i barne- og omsorgsarbeiderfaget høsten 2017. Rødberg skole har i perioder 4 lærerstudenter i praksis. I tillegg tar skolen imot elever fra Numedal vgs. i praksisperioder. Kommuneområde helse og omsorg har hatt både språkpraksiselever og lærlinger. Kommunen har hatt lærling innenfor kontorfag. Kommuneområde NMK har ønsket lærling innenfor byggfag, men har manglet søkere. NNK har hatt flere språkpraksisplasser.

Gjennomføre budsjetterte tiltak knyttet til utvikling på Rødberg. Se sammenheng mellom

2017-2020

En grundig prosess for utbedring av uteområdet ved Rødberg skole er i sluttfasen med store

11

prosjekter knyttet til Rødberg skole/Rødberg fritidspark.

deler av planen klar for gjennomføring i 2018. Trafikksikkerhetstiltak og oppgradering av uteområdet ved Rødberghallen var klart til skolestart 2017.

Prioritere vedlikehold av kommunens bygg og anlegg ved effektiv bruk av egne ressurser.

2017-2020 Arbeid gjennomføres i henhold til vedlikeholdsplan. Det jobbes med en oppdatert vedlikeholdsplan.

b. Legge til rette for økt tilflytting til kommunen ved å profilere kommunen som attraktivt bo- og arbeidssted

Etablere lærlingeplasser innenfor alle kommuneområder.

2017-2020

Kommunen tilbyr lærlingeplasser innenfor alle kommuneområder. Så langt har vi manglet søkere for å oppfylle denne ambisjonen fullt ut.

Etablere språkpraksisplasser innenfor alle kommuneområder.

2017-2020

Gjennomføres kontinuerlig i kommuneområdet HO og SBK. Opprettet språkpraksisplasser i NMK, men mangler foreløpig langsiktige avtaler.

Info på hjemmesiden «tenker du på å etablere deg i bygda vår». Profilere det vi er gode på.

2017-2020

Ikke påbegynt.

c. Bygge omdømme, identitet og stolthet

Styrke samarbeid med skole, hjem, fritidsaktiviteter, frivillige lag og foreninger og andre aktuelle for å få implementert grunnverdiene i MOT.

2017-2020

MOT-satsingen i kommunen ble evaluert høsten 2017. MOT sentralt har endret en del grunnleggende samarbeidsrutiner og administrasjon. Saken ble drøftet i hovedutvalg for livsløp og kultur og satsingen er foreløpig avsluttet. Smart oppvekst er tatt i bruk på skolene og i barnehagene. En eventuell gjenopptagelse av MOT vurderes i forbindelse med resultatene av arbeidet med felles oppvekst i Numedal.

Vurdere fremtidig profilering av Nore og Uvdal kommune i samarbeid med næringsselskapet. Økt fokus på omdømmebygging.

2017-2020

Det er ikke igangsatt vurdering av hvordan den fremtidige profileringen av kommunen skal foregå. Deler av næringslivet profilerer seg under næringsselskapets felles markedsføringsprofil «Uvdal tettere på naturen». Under hyttemessa samarbeider utbyggingsaktørene i hele Numedal om felles markedskampanje.

Rein og ryddig kommune. Se på renovasjonsløsning. En gjenvinningsstasjon på Tunhovd, Uvdal, Nore og Rødberg. Oppfølging av forurensningsloven. Gjennomføring av tilsyn.

2017-2020

Det er gjort et betydelig arbeid i å få framdrift i prosjektet rein og ryddigere kommune. I første omgang er det satt fokus på Rødberg sentrum og deler av FV 40. Mange har gjennomført, noen pålegg er gitt. Arbeidet fortsetter i resten av kommunen. Hele kommunen skal være gjennomgått i løpet av 2019.

d. Videreutvikling av Rødberg som handels-, kultur- og servicesenter i Numedal

Videreutvikle fritidsparken. 2017 – 2019

Fritidsparken blir mye brukt om sommeren. Før vinterferien 2017 ble det lagt is på den ene tennisbanen. Framtidig utvikling av området

12

inngår i arbeidet med Visjon Rødberg.

Videreføre avtale med Nupro «ryddeaksjon».

2017 – 2020

Avtalen med Nupro om å holde Rødberg sentrum rent for søppel er videreført. I sommerhalvåret ryddes sentrum for søppel to ganger pr uke.

Sentrumsplan Rødberg – gjennomføre tiltak.

2017 – 2020

Mange av tiltakene er gjennomført. Arbeidet med Visjon Rødberg startet høsten 2017. Det arbeides videre i 2018 med å lage en felles visjon for utvikling av Rødberg sentrum. Videreført samarbeidsavtalen med Rødberg handelsstand og Nore og Uvdal Næringsselskap om utvikling og vedlikehold av Rødberg sentrum.

Forskjønnelse av Rødberg Sentrum. Forbedret Infrastruktur/trafikkavvikling i sentrum.

2017 – 2020

Sikring av fortau langs fv. 40 med veikryssing fra Vikangrendvegen ned forbi Rødberg hotell, kryssing Syljerudvegen ble gjennomført i 2017.

e. Videreutvikling av Rødberg, Tunhovd, Uvdal og Nore som attraktive bosteder og gode oppvekstmiljøer

Økt fokus på trafikksikkerhet 2017-2020

Arbeidet med å bli godkjent som trafikksikker kommune er fullført. En markering ble avholdt 26.02.18.

f. Alle innbyggere med særskilte behov skal få et tilpasset tilbud som forebygger og utvikler egen mestringsevne. Hjelpen skal gis på laveste effektive nivå

Videreutvikle frisklivssatsing med økt innsats mot risikogrupper i samarbeid med legene.

2017 – 2020

Frisklivssatsing er forankret i fysioterapitjenesten. På grunn av utfordringene med rekruttering av leger og fysioterapeut må formelt samarbeid med legene utsettes til våren 2018.

Starte et aktivitetstilbud for barn og unge med spesielle behov.

2017-2020

Under planlegging, utsatt oppstart pga. vakanse i fysioterapitjenesten.

Utvikle en felles enhet for koordinering for barn med spesielle behov, med ansvar for støttekontakt, avlastning, koordinator og ansvar for individuell plan.

2017-2020

Under planlegging, planlagt gjennomført i 2018.

Sikre universell utforming og muligheter for fysisk aktivitet/møteplasser for alle aldersgrupper ved planlegging og utbygging. Planlegging og bygging av 8 boliger for barn/ungdom med spesielle behov.

2017-2018

Lokalisering bofelleskap/avlastningsboliger er vedtatt og anbud under utarbeidelse. Planlagt oppstart høsten 2018.

13

MÅL 2. Alle innbyggerne i kommunen skal få mulighet til å delta aktivt i et inkluderende samfunn der alle får oppleve sosial tilhørighet

Strategi Tiltak

Periode Status

a. Økt satsing på tilgjengelighet, forebyggende arbeid, tverrfaglig og i samarbeid med frivillige lag/foreninger

Fokus på integrering av flyktninger gjennom språk- og arbeidspraksis gjennom samarbeid med frivilligsentral og lag og foreninger.

2017-2020 Samarbeidet mellom ulike kommunale instanser er videreført, blant annet gjennom FLYSAM-møter.

Koble frivillighetssentral, idrettslederstilling, folkehelsekoordinator.

2017-2020 Felles virksomhet for kultur, idrett og fritid er etablert. Deler av virksomheten er nå lokalisert i Rødberghallen.

Etablere en arena for samarbeid mellom frivillige organisasjoner og kommunen.

2017-2020 Et arbeid med å revidere samarbeidsavtalen med Idrettsrådet er igangsatt. Forslag til ny avtale er oversendt Idrettsrådet. Ingen øvrig tiltak iverksatt.

b. Legge til rette for at alle innbyggere i kommunen skal få mulighet til å delta i tilpassede fritidsaktiviteter

Rusfrie arrangementer til ungdomsgruppen 15 – 18 år som et forebyggende tiltak innen folkehelse med tanke på tidlig alkoholdebut.

2017-2020

Ett arrangement ble gjennomført våren 2017, liten lokal interesse. Gjennomføring av flere arrangementer er avhengige av aktiv medvirkning fra ungdommene selv. «Aktiv fredag» et tilbud med mange opplevelser, gjennomført med god deltagelse.

Opprettholde fritidsklubbtilbudet som et viktig tilbud for ungdomsgruppen t.o.m. 10. trinn.

2017-2020

Stabilt besøk på fredager, tilbudet onsdag tatt vekk da det var svært få som benyttet det. Dette skjedde i samråd med ungdommene.

Utbedre kafeen og toalettet på bygdetunet slik at alle innbyggerne kan delta på aktiviteter.

2017-2020 Arbeidet vil bli gjennomført i løpet av 2019. Tiltaket ligger som en del av handlingsplan for bygdetunet.

MÅL 3. Innbyggerne skal tilbys veiledning om sunn livsstil

Strategi Tiltak

Periode Status

a. Vurdere kostholdsprosjekt tilpasset alle aldersgrupper i kommunen

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge er førende for arbeidet i denne aldersgruppen.

Kantinedriften på skolen styrkes

(ungdomsskolen)

Måltid i skolen, evalueres og

videreutvikles. (småtrinn)

2017-2020

Dagens tilbud videreført. Utvidelse av dagens tilbud sees i sammenheng med folkehelseprosjektet, det legges fram i april 2018.

Forebyggende team/kurs 65+. 2017 Utsatt pga. organisasjonsendring. Evaluering gjennomføres innen 2018.

Plan for målrettet ernæringsbehandling Målet er at fire enkle tiltak skal inkluderes i

2017 Fremmes til politisk behandling i 2018.

14

planen:

Å vurdere ernæringsmessig risiko

Å gi personer i ernæringsmessig risiko

målrettet ernæringsbehandling

Å dokumentere ernæringsstatus og tiltak i

pasientens journal og epikrise

Å videreformidle dokumentasjonen til neste omsorgsnivå

4. Alle barn i barnehager og elever i grunnskolen skal ha et godt faglig, fysisk og sosialt tilbud som fremmer læring, trivsel og god helse

Strategi Tiltak

Periode Status

a. Legge til rette for å utvikle fysisk og mentalt robuste og lærende barn og unge

Bruke nye anerkjente veiledningsmetoder som Circle of Security (COS) og ICDP International Child Development Program (ICDP) - grupper rettet mot foreldre og ungdom for å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge.

2017-2020

6 ansatte fra Kommuneområde helse og omsorg deltok på sertifiseringskurs (4 fra barneverntjenesten i Numedal, helsesøster og kommunejordmor).

Starte gjennomføring av utarbeidet plan for uteområdet Rødberg skole og barnehage.

2017 – 2019 Revidert plan for skoleområdet ble utarbeidet i 2017, gjennomføres 2018.

Partnerskap mot mobbing i barnehagen. Høst 2016 - 2017

Ikke igangsatt.

Innføre SMART oppvekst i barnehagen. August 2017 Innføres høsten 2017. Opplæring gjennomført i oktober 2017.

Opprette Numedal oppvekstkontor. August 2017 Arbeidet med å styrke det interkommunale

samarbeidet gjennom Oppvekst Numedal

pågår fortsatt. Prosessen er blitt forsinket,

først og fremst som følge av en

redefinering av oppdraget gjennom dialog

med kommunestyrene i de tre Numedals-

kommunene om forventninger til

prosjektet.

b. Utvikle en skole som fremmer læring, trivsel og helse

SMART oppvekst for skole. 01.08.15 – 31.07.18

Gjennomført.

Gjennomføre trafikksikkerhetstiltak Rødberghallen/skole.

2017 – 2019 Gjennomført.

Fortsette «Skreppa», øke samarbeidet mellom avdelingene NMK og SBK når det gjelder kulturarbeidet.

2017-2020 Daglig leder Nore og Uvdal bygdetun er nå inn under Kommuneområde SBK – Enhet kultur, idrett og fritid. Skole og barnehage har gjennom Den kulturelle skolesekken «Skreppa» er gjennomført i samarbeid med Nore og Uvdal bygdetun.

15

c. Legge til rette for gode overganger mellom barnehage og barneskole, barneskole og ungdomsskole, ungdomsskole og videregående skole

COS-veiledning til ansatte for å styrke deres kompetanse til å ivareta barnas behov.

2017-2020 Gjennomført opplæring for både helsestasjon og barneverntjenesten.

Næringsutvikling og arbeidsplasser

MÅL 1. Kommunen skal være en aktiv tilrettelegger, forvalter og pådriver for næringsutvikling, etablering av nye virksomheter og sikring av eksisterende arbeidsplasser i privat næringsliv

Strategi Tiltak

Periode Status

a. Legge til rette for et aktivt næringsapparat, i samarbeid med private aktører, som kan støtte og veilede bedrifter i oppstarts- og videreutviklingsfaser

Gjennomgang av strategi for bruken av næringsfondet. Bedre oppfølging av tiltak som får støtte fra næringsfondet

2017-2020 Bruken av næringsfondet ble dokumentert for hovedutvalget og kommunestyret i 2017. Retningslinjene for bruk av næringsfondet vil bli revidert i 2018.

Tett samarbeid mellom kommunen, Nore og Uvdal næringsselskap og Buskerud Næringshage for utvikling av næringsliv og arbeidsplasser i kommunen.

2017-2020 Partene gjennomfører samordningsmøter én gang i måneden for gjensidig informasjon, oppfølging av pågående og igangsetting av nye tiltak.

b. Legge til rette for tilgang på relevante og oppdaterte kompetansemiljø i regionen

Initiere deltidsutdanning sykepleie ved Numedal videregående skole

2017

Arbeidet pågår. Det viser seg å være vanskelig å gjennomføre da NSF ikke ønsker å starte en desentralisert sykepleierutdanning på deltid. Det foregår fortsatt drøftinger mellom fylkeskommune, kommune og NSF om en desentralisert sykepleierutdanning på heltid.

Intensjonsavtale 2 lærlinger pr år i Helsearbeiderfag

2017

Gjennomført.

Intensjonsavtale 1 lærlinger pr år i kokk institusjonshushold

2017

Gjennomført.

Øke andelen med høyere utdanning 2017 Rekruttering av høyere kompetanse er et fokusområde i strategisk kompetanseplan som fremmes til politisk behandling i april 2018.

Tiltak for ivaretakelse av faglig forsvarlig kompetanse

2017

Tiltaket har fokus i kommunens strategiske kompetanseplan. Kommunen har rekrutteringstillegg for sykepleiere. Kommunen ansetter sommervikarer som utdanner seg innenfor fagområder hvor det er fremtidige behov for kompetanse. Kommunen tar i mot elever fra høgskoler for praksis, som en del av markedsføringen av kommunen som kompetansearbeidsplass.

16

Satsing på kompetanseheving av næringslivet – følge opp dette gjennom samarbeidsavtalen med næringsselskapet.

2017-2020

Næringsselskapet har gjennomført oppstartskurs for nyetablerere. Kompetansehevingskurs for handelsnæringen ble gjennomført høsten 2017. Kommunen gir støtte til kompetansehevende tiltak til bedrifter.

Etablere samarbeidsarenaer for bygg- og anleggsbransjen samt hytteeiere

2017-2020

Kommunen inviterte hytteeierforeningene til dialog påsken 2017. Nore og Uvdal hytteforbund er våren 2018 under etablering. Organisasjonen har som målsetting å skape et tettere samarbeid mellom hytteeierforeningene og kommunen. Samarbeidet med bygg- og anleggsbransjen videreføres gjennom dialogmøter.

c. Bidra til forbedret infrastruktur og kommunikasjon

Utnytte avsatte midler til vegvedlikehold på en kostnadseffektiv måte.

2017-2020

Vedlikehold av kommunale veier gjennomføres som planlagt med hovedfokus på ferdigstilling av Øygardsgrendvegen. Det vil videre bli arbeidet med Hallandsgrendvegen og Bjørnsrudbrua i 2018.

Etablere informasjonskanal mot alle næringsdrivende i kommunen.

2017-2020 Tiltaket er fulgt opp i samarbeid med Nore og Uvdal Næringsselskap.

MÅL 2. Nore og Uvdal skal være et attraktivt reisemål med vekst i hele planperioden

Strategi Tiltak

Periode Status

a. Ta grep og støtte opp under utviklingen av Nore og Uvdal som reisemål

Tiltaket er fulgt opp i samarbeid med Nore og Uvdal Næringsselskap.

b. Fremme finansiering av fellesgoder

Felles strategi for større prosjekter med søknader om finansiering – sti og løyper/ nærmiljøanlegg.

Kommunen har i flere år aktivt arbeidet med å informere og bidra til at pågående prosjekter søker om støtte fra offentlige tilskuddsordninger, deriblant STUI (tippemidler), fylkeskommunen, Sparebankstiftelsen og Gjensidigestiftelsen. Kommunen medfinansierer tiltakene.

c. Fremme videreutvikling og salg/formidling av lokalt produserte produkter, lokal kultur- og kulturhistorie og kunnskap

Støtte opp under Mat fra Numedal og videre arbeid med etablering av foredlingsanlegg. Arbeide for felles utsalg av lokalt produserte varer i Rødberg sentrum.

2017-2020

Videre framdrift av lokalmatprosjektet «Mat fra Numedal» er usikkert. Tiltaket avhenger av privat initiativ for videre fremdrift.

Markedsføre/fremme kulturhistorien vår. Samordne arbeidet med stier og løyper/skilting.

2017-2020 Ny sti- og løypeplan ble godkjent våren 2017. Handlingsplan for stier og løyper er under arbeid. Kulturhistorien blir levendegjort gjennom regelmessige arrangementer på bygdetunet og gjennom festivalen middelalderuka.

17

MÅL 3. Nore og Uvdal kommune skal forvalte sine arealer og naturressurser på en aktiv og bærekraftig måte

Strategi Tiltak

Periode Status

a. Forvalte ressursene i tråd med lokale, nasjonale og internasjonale føringer, og på en slik måte at det også kan gavne kommunens innbyggere, næringsliv og gjester

Langsiktig arealstrategi som ivaretar samordning, utbygging, vern mot uønskede hendelser, vern av dyrket mark og øvrige verdifulle områder.

2017-2020

Kommunedelplan for Dagalifjell med Rødberg ble vedtatt i 2017.

Utarbeide beitebruksplan. 2017 Det er gjennomført møter i forhold til valg av plantype og videre arbeid er drøftet med kontaktutvalget i landbruket og Nore og Uvdal næringsselskap. Det er avklart et samarbeid om videre planprosess med Nore og Uvdal næringsselskap. Planprogram ble lagt ut til offentlig ettersyn i 2017.

b. Utarbeide en strategi og tilrettelegging for primærnæringene som sikrer bærekraftig utvikling for bransjen og et levende kulturlandskap

Videreføring av fremtidsretta landbruk i Numedal (økt matproduksjon og verdiskaping i Numedal og Midt-Buskerud) – 3-årig hovedprosjekt med oppstart 2016/2017.

2016-2019

Prosjektet ble igangsatt mai 2017. Buskerud Næringshage fikk prosjektledelsen. Prosjektet samarbeider med flere aktører og kompetansemiljøer om gjennomføring av kurs.

Økt innsats innen skogkultur, avvirkning- prosjekt «vekst for skogbruket i Numedal» igangsatt 2016 (3-årig prosjekt).

2016-2019 Viken Skog har prosjektledelsen. I 2017 ble det lagt ned mye ressurser i å øke planteantallet.

c. Aktiv forvaltning, utløse økt verdiskaping og økt attraksjon i krysningspunktet bruk og vern

Trillemarka-Rollagsfjell – bedre og mer tilgjengelig informasjon om utviklingsfondet.

2017-2020

Informasjon om muligheten til å søke om støtte fra utviklingsfondet for Trillemarka-Rollagsfjell er lagt ut på kommunens hjemmeside.

Kommuneorganisasjonen som forvalter, tilrettelegger og tjenesteyter

MÅL 1. Nore og Uvdal skal være en kommune med et levende og aktivt lokaldemokrati

Strategi Tiltak

Periode Status

a. Gjennom åpne prosesser legge til rette for deltakelse, frie diskusjoner og mulighet for å påvirke.

Etablere arenaer for dialog med forskjellige næringsbedrifter, foreninger og innbyggere.

2017-2020

Det ble gjennomført to dialogmøter med bygg og anleggsbransjen i 2017. Det arbeides med etablering av en forening for hytteeierne på tvers av løypeområdene i kommunen, samt en arena for samarbeid mellom kommunen og foreningen.

18

Etablere en arena for entreprenører for dialog og kunnskapsformidling

2017

Arena for dialog med bygg og anleggsbransjen er etablert.

Etablere en arena for dialog med hytteeiere i kommunen

2017

Kommunen inviterte hytteeierforeningene til dialog påsken 2017. Nore og Uvdal hytteforbund er våren 2018 under etablering. Organisasjonen har som målsetting å skape et tettere samarbeid mellom hytteeierforeningene og kommunen.

Videreføre dagens praksis med publisering av møtedokumenter fra politiske møter, og direkte overføring fra kommunestyremøter. Videreføre tilstedeværelse på sosiale plattformer.

2017 Videreført.

MÅL 2. Nore og Uvdal skal være en kommune med en effektiv kommuneorganisasjon

Strategi Tiltak

Periode Status

a. Brukere av kommunale tjenester skal møte en organisasjon preget av kompetanse, service og evne til gjennomføring

Økt digitalisering av kommunens tjenester. 2017-2020 Arbeidet pågår i regi av Kongsbergregionen.

Felles arbeidsgiverplattform. Utvikle og implementere felles forståelse for arbeidsgivers styringsrett.

2017

Ny arbeidsgiverpolitisk plattform ble vedtatt. Det arbeides med å underbygge kommunens arbeidsgiverpolitikk i praksis gjennom etablering av nye/samt revurdering av gamle rutiner, prosedyrer og reglement på personalområdet.

Tema «arbeidsgivers styringsrett» vil bli ett av flere temaer for lederopplæring i 2018.

19

BEFOLKNING Som oversikten under viser har det vært en befolkningsnedgang på 49 personer det siste året og en nedgang på 59 i løpet av de seks siste årene. Folketallet er 2.481 pr 1.1.2018.

Diagrammet under viser endringen i folketallet det siste året med antall fødte, døde, fødselsoverskudd, innflytting, utflytting, netto innflytting og sum folkevekst:

Som diagrammet viser er det født 18 barn i 2017 og 34 personer er døde, det vil si fødselsunderskudd på 16 personer. Netto utflyttet 33 personer. Dette gir en nedgang i folkemengden i 2017 på 49 personer. Grunnskolen Elevoversikt 2013 2014 2015 2016 2017

Rødberg barnetrinn 116 116 113 112 106

Rødberg ungdomstrinn 92 103 97 97 87

Uvdal 82 67 70 69 65

Elever totalt 290 286 280 274 258

Elevtallet er redusert med 16 elever siste året og med 32 elever de fire siste årene. Skolefritidsordning

2 440

2 460

2 480

2 500

2 520

2 540

2 560

2 580

2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Folkemengde pr 1.1

18

-34-16

97

-130

-33 -49

Nore & Uvdal - Befolkningsendringer 2017

Fødte Døde Fødselsunderskudd Innflyttinger Utflyttinger Netto innflytting Folkevekst

20

Det er etablert SFO ved begge skolene med tilbud til elever på 1. - 4. årstrinn.

SFO 2013 2014 2015 2016 2017

Rødberg 27 25 26 30 32

Uvdal 39 23 28 23 29

SFO totalt 67 48 54 53 61

22 av disse 61 elevene har full plass, det vil si over 8 timer.

Barnehager Barn i barnehagen 2013 2014 2015 2016 2017

Nore 11 14 14 19 20

Rødberg 46 48 45 44 36

Uvdal 29 32 26 26 21

Tunhovd barnehage 4 8 8 9 12

Barn i barnehage totalt 90 102 93 98 89

Barnetallet i barnehagene har variert, men gått markert ned fra 2016 til 2017. Arbeidet med å implementere revidert rammeplan i barnehagene har fått stort fokus i høsthalvåret.

21

NÆRMILJØ OG LOKALSAMFUNN SOM FREMMER FOLKEHELSE

Kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg deltar i et nasjonalt utviklingsarbeid/prosjekt med

midler fra Helsedirektoratet og Buskerud fylkeskommune. Prosjektet evalueres av Høyskolen

Sør/Øst/Norge.

Prosjektet er 3-årig (2016-2018) og skal gjennom utprøving av metoder for medvirkning og deltakelse

fra lokalbefolkningen bidra til å kartlegge nærmiljøkvaliteter som er viktig for innbyggernes helse og

trivsel. Arbeidet med prosjektet skal sette folkehelse inn i et helhetlig utviklingsperspektiv hvor også

stedsutvikling og attraktivitet inngår. Kunnskapen skal synliggjøres i kommunens planer og legges til

grunn for politiske prioriteringer.

Nore og Uvdal kommune har valgt å ha hovedfokus på barn og unge.

I 2017 har det blitt utført medvirkningsprosesser i form av åpne møter/møter med lag og foreninger

hvor målet har vært å få frem gode forslag gjennom idemyldring. Dette har resultert i flere prosjekter

hvor enkelte allerede er på tiltaks - og gjennomføringsstadiet.

Av konkrete prosjekter nevnes:

Betydningen av skolemåltid

Ungdomsprosjektet «AKTIV FREDAG»

Etablering av «Bygdebilen i Nore og Uvdal»

Tuftepark ved Numedal videregående skole

Medvirkningsprosesser det skal jobbes videre med i 2018:

Etablering av den frivillige støttegruppen «Bygdereserven»

Etablere et nærmiljøtiltak i Uvdal som et resultat av deltakelse

samfunnsentreprenørskapskurset. Kurset ble holdt i regi av prosjektet våren 2017.

Teste ut en digital metode for medvirkning blant barn og unge

Bidra (om ønskelig) rundt nærmiljøtiltak i Nore

Støtte opp om det videre arbeidet rundt Visjon Rødberg

For å klargjøre ansvarsforhold og skape nødvendige forpliktelser i videre samarbeid med eierne av de

planlagte og til dels gjennomførte prosjektene, vil det bli inngått partnerskapsavtaler.

Denne form for forpliktende samarbeid har vært lite brukt i Nore og Uvdal kommune. Andre kommuner har god erfaring med denne type avtaler for å involvere og forlikte innbyggere, næringsliv og lag og foreninger i utviklingsarbeid til beste for lokalsamfunnet.

22

ORGANISASJON OG MEDARBEIDERE

PLANER, PROSJEKTER OG ENKELTSAKER

Strategisk prosess De viktigste resultatene i 2017 Status 31.12.2017

Styringsdokumenter som skal utarbeides

Arbeidsgiverpolitikk for

å beholde, utvikle og

rekruttere kompetanse

Ny arbeidsgiverpolitisk

plattform er vedtatt og

iverksatt.

Ny arbeidsgiverplattform ble vedtatt

av kommunestyret 13.03.17.

Det arbeides videre med å underbygge

kommunens arbeidsgiverpolitikk i

praksis gjennom etablering av

nye/samt revurdering av gamle

rutiner, prosedyrer og reglement på

personalområdet.

Prosjekter/enkeltsaker

Profesjonalisering av

rekrutterings-

prosesser

Sikre opplæring i alle

kommuneområder

Opplæring under planlegging.

Rekruttere Ta imot lærlinger og studenter.

Vurdere kommunens

rekrutterings- strategi.

Hvordan markedsføre oss som

arbeidsgiver

Alle kommuneområdene er åpne for å

ta imot lærlinger.

Kommunen har deltatt på årets

yrkesmesse for å profilere kommunen

som arbeidsplass.

Kommuneområdene PRO og NMK tar

imot studenter fra høyskoleutdanning

i både praksis og sommerjobber.

Tilføre kunnskap om

endringsledelse og

innovasjon for å øke

organisasjonens evne

til omstilling og

nyskaping.

Videreutvikle

kompetansen

systematisk i

planperioden

Etablere innovasjonsarenaer

og kulturer på tvers av

kommuneområder ved bruk av

tverrfaglige arbeids-

/prosjektgrupper

Fokus på digitalisering av

arbeidsprosesser.

Kommunen deltar i prosjekter som gir

tverrfaglig læring, eksempelvis

folkehelseprosjektet.

En medarbeider har gjennomført

innovasjonsstudier i offentlig sektor

tilsvarende halvårsening ved høyskole.

Fem ledere er påmeldt

høyskolestudium i digitalisering,

innovasjon og ledelse med oppstart i

2018.

23

Etablering av kultur for

kontinuerlig forbedring ved å

bruke Compilo.

Ha god statistikk på ulike avvik

og tjenesteområder

Deltakelse i nettverk i

Kongsbergregionen som har fokus på

digitalisering, eksempelvis

Kompetanseforum, Digital dialog,

Suksit og KS læring.

Dette området har hatt stort fokus i

2017 og vil fortsatt ha det i 2018.

Compilo er et viktig verktøy i

kommunens internkontroll og det

løpende forbedringsarbeidet i

tjenestene.

Viktig statistikk innenfor HMS-

området behandles i kommunens

arbeidsmiljøutvalg.

HMS: Ansatte som

mestrer arbeidsdagen

God introduksjon av nye

medarbeidere.

Arenaer for oppfølging av

medarbeidere som

avdelingsmøter og jevnlig

medarbeiderdialog.

10-faktor

medarbeiderundersøkelse

hvert år som indikator på

arbeidsmiljøet.

Det enkelte kommuneområde har

rutiner for introduksjon ved

nyansettelser, men gode rutiner er

ikke fullt ut implementert i hele

organisasjonen.

Kommunalsjef/virksomhetsleder er

ansvarlig gjennom medarbeider-

samtaler, IA, Akan, årlige vernerunder

og AMU.

Planlegging og forberedelse til

medarbeiderundersøkelse vil starte

høsten 2017. Undersøkelsen

gjennomføres våren 2018.

Trygge og forsvarlige

arbeidsmiljø

Alle ledere og verneombud har

HMS opplæring.

Jevnlig samarbeidsmøter

mellom leder, verneombud og

tillitsvalgte i alle

kommuneområder.

40 timers kurs for ledere og

verneombud gjennomføres hvert

andre år. Selvstudium digitalt gjennom

KSlæring i tillegg til noen

grupperefleksjoner gjennomføres

våren 2018.

Gjennomføres som faste månedlige

informasjons- og drøftingsmøter på

rådmannsnivå i tillegg til arbeidet i

kommunens arbeidsmiljøutvalg og

AKAN-utvalg.

24

Kompetanseutvikling:

Ansatte med god

kompetanse og

mulighet til faglig

utvikling

Gode ansettelsesrutiner og

prosesser.

Utnytte intern kompetanse til

utvikling av organisasjonen.

Plan for reduksjon av uønsket

deltid.

Det er en kontinuerlig oppgave for

sentral stab å følge opp/veilede og

bistå kommunens ledere i ansettelser.

Rekrutteringsverktøyet WebCruit har

automatisert mye av rutinearbeidet

rundet ansettelser og bidrar til bedre

kvalitet i ansettelsesprosessen.

Egne ansatte prioriteres til prosjekter

o.l. der dette bidrar til å bygge opp

viktig kompetanse i egen organisasjon.

Kommunen deltar på KS sin satsning

«Nytt Blikk» våren 2018. Deltakelse

fra Kommuneområde HO, sentral stab,

tillitsvalgte og vernetjeneste.

Fokus på e-læring som

metode for opplæring

Gi opplæring i KS læring for

alle ansatte og ta i bruk

systemet til opplæringsformål

Arbeidet er fortsatt i en tidlig fase.

Nye opplæringstiltak vil bli

gjennomført.

OMSTILLINGSPROSJEKTET – UTREDNINGSTILTAK

Omstillingsprosjektet –

utredningstiltak

Beskrivelse av tiltak Status 31.12.2017

Det innføres en ny

ledermodell basert på

tre ledernivåer –

kommunalsjefer,

virksomhetsledere,

teamledere

Ny ledermodell

implementeres i hele

organisasjonen i løpet

av 1. halvår 2017.

Arbeidet pågår og vil bli fullført som ledd i

lederutviklingsprogrammet og sluttføring av

arbeidet med etablering av ny organisasjon

innenfor alle kommuneområder.

Det utpekes faste

stedfortredere

rådmann og

kommunalsjefer

Faste stedfortredere er

utpekt (2017).

Det er utpekt stedfortreder for rådmann og

kommunalsjefer.

Det gjennomføres

lederopplæring for alle

ledere i forbindelse

med innføring av ny

ledermodell

Lederopplærings-

program utarbeidet og

startet opp i løpet av

2017. Fortsetter i 2018.

Aktuelle temaer i lederopplæringsprogrammet

er påbegynt i 1. halvår 2018. Et

lederutviklingsprogram er under planlegging

for oppstart høsten 2018.

Det gjennomføres lederopplæring for alle ledere i forbindelse

Introduksjonsprogram

påbegynt. Ferdig i

Ikke påbegynt.

25

med innføring av ny ledermodell

2018.

Det innføres årlig

medarbeiderundersøke

lser i hele

organisasjonen

Medarbeiderundersøk

else gjennomført for

alle ansatte (2017).

Det vil bli gjennomført en

medarbeiderundersøkelse med bistand fra KS

Konsulent i 1. halvår 2018.

Det innføres

lederavtaler for alle

ledere med halvårlig

formell lederdialog

Lederavtaler etablert

for alle ledere (2017).

Ikke påbegynt. Avventer til ny organisasjon er

på plass.

Alle ledere skal

gjennomføre 40 timers

kurs i HMS

Alle ledere

gjennomført 40 timers

HMS-kurs i løpet av

2017-2018.

Det planlegges opplæring som selvstudium

digitalt gjennom KS læring, som har et

godkjent 40-timers HMS kurs til fri bruk. Som

del av kurset vil det bli avholdt noen

fellessamlinger.

Det innføres

regelmessige

brukerundersøkelser

innenfor alle tjenester

med et intervall på 2-4

år mellom hver

undersøkelse

Brukerundersøkelse

gjennomført innenfor

ett utvalgt

tjenesteområde

(2017).

Ikke påbegynt.

Det innføres

regelmessige

innbygger-

undersøkelser

Gjennomføres innen

utgangen av 2018.

Undersøkelse vurderes i forbindelse med

revidering av kommuneplanens samfunnsdel.

Det tas i bruk en ny mal

for handlingsprogram

og budsjett fra 2017

Ny mal tatt i bruk

(2017)

Gjennomført.

Det innføres krav til

kortfattede

virksomhetsplaner for

alle virksomheter

Alle virksomheter har

utarbeidet kortfattede

virksomhetsplaner

(2017)

Gjennomført innenfor Kommuneområde

NMK.

- Veiledende mal for

utarbeidelse av

plandokumenter

- Mal for organisering

av planarbeid som

sikrer sammenheng

mellom planer og god

Maler og

ansvarsmatrise

utarbeidet og tatt i

bruk i kommunens

planarbeid (2017)

Ikke påbegynt.

26

fag- og

prosesskompetanse

- Ansvarsmatrise som

viser hovedtrinnene i

en planprosess, hvem

som har ansvar for

disse og når det skal

behandles

kommunens

ledergruppe

Sykefravær

Gjennomsnittlig sykefravær i 2017 var 7,01 %. Totalt sykefravær ligger marginalt over 2017. Korttidssykefravær

er lavt med 1,48 % totalt. Sykefraværet har økt innen kommuneområdene Helse, sosial og barnevern og Skole,

barnehage og kultur, samt sentraladministrasjonen. De andre kommuneområdene har en reduksjon.

Helse, sosial og barnevern: Sykefraværet i Kommuneområde HSB sett under ett viser økning fra 2017 og ligger på 7,05 %. Dette skyldes i hovedsak to langtidssykemeldinger. Begge følges tett opp av arbeidsgiver. Pleie, rehabilitering og omsorg: Sykefraværet sett under ett viser nedgang i forhold til de to foregående år. Sentral stab og fellesutgifter: Økt sykefravær gjelder for en tidsbegrenset periode. Særskilte tiltak vurderes ikke nødvendig. Skole, barnehage og kultur: Sykefraværet er høyt sammenlignet med tilsvarende periode i 2016 og 2017, men skyldes langtidssykemeldinger som ikke er arbeidsrelatert. Næring, miljø og kommunalteknikk: Samlet sykefravær viser nedgang i forhold til samme tidspunkt i tidligere år.

28

LIKESTILLING OG DISKRIMINERING

Kommunen har ingen uttalt politikk i forhold til å fremme formålene i likestillings- og diskrimineringsloven når det gjelder etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. 3 % av kommunens ansatte har ikke norsk etnisk bakgrunn, og 2,8 % av kommunens ansatte har redusert funksjonsevne. 1 % av de ansatte trenger individuell tilrettelegging for å mestre jobben. Nore og Uvdal kommune har som mål at det skal være likestilling mellom kjønnene. Kommunen er en stor kvinnearbeidsplass. Av de som er fast ansatt i kommunen er 82 % kvinner. At kvinner er overrepresentert er synlig i alle enhetene med unntak av de enhetene som tradisjonelt har vært mannsdominert; tekniske tjenester, vaktmestere og brann- og redningstjenesten. Kommunen skal arbeide aktivt for å oppfylle lovens krav om likestilling og diskriminering. Kommunen vil fortsette å inkludere likestillingsperspektivet på alle nivå i både planprosesser og plandokumentene. Kommunens administrative ledergruppe består i dag av rådmann, tre kommunalsjefer, leder for sentral stab og økonomisjef. Fordelingen mellom disse er 5 kvinner og 1 mann. På virksomhetsledernivå er det pr. 31.12.17 12 kvinner og 6 menn. I rekruttering til kommunen skal den best kvalifiserte ansettes uavhengig av kjønn, religion, alder, livssyn, seksuell orientering m.m. Nore og Uvdal kommunes lønnspolitikk skal sikre like lønnsutviklingsmuligheter for kvinner og menn. Det skal til enhver tid være et fokus rundt likelønn innenfor samme yrkeskategori. I barnehagene er det ved inngangen til 2018 ingen menn som er fast ansatt. I pleie- og omsorg var det 5 menn med fast ansettelse pr. 31.12.17. Kjønn fordelt etter alder

Alder Kvinner Menn

Antall Prosent Antall Prosent

0 -39 år 93 24 % 19 4,9 %

40-49 77 20 % 14 3,6 %

50-60 år 103 27 % 22 5,6 %

over 61 år 43 11 % 15 3,8 %

Totalt i kommunen 316 82 % 70 18 %

Tallene viser at kvinnedominansen er sterk innenfor alle aldersgrupper. Det er ønskelig å rekruttere menn til kvinnedominerte yrker og visa verse, f.eks. gjennom kontakt med skoleungdom som står i valg av yrke/utdanning. Kommunen har anledning til å oppfordre det kjønn som er underrepresentert innenfor en yrkesgruppe til å søke ved utlysing av ledige stillinger. Kommunen gjennomfører annethvert år kartlegging av uønsket deltidsarbeid innenfor Kommuneområde helse og omsorg. En kartlegging av uønsket deltid innenfor pleie og omsorg i 2017 viser at 35 av 116 ansatte har full stilling. Av 60 ansatte som besvarte undersøkelsen var det 14 som ønsket økt stilling med til sammen

29

1,1 årsverk. Dette viser at mange ansatte ønsker å jobbe deltid. Dette er ikke nødvendigvis i verken kommunen som arbeidsgivers interesse eller til brukernes beste. Kommunen deltar fra 2018 i KS sitt læringsnettverk «Nytt Blikk» med formål å redusere deltid. Årsverk fordelt på kvinner/menn samt ledende stillinger:

Tekst 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011

Antall årsverk 277 279 274 262 263 263 259

Antall ansatte 386 399 394 364 366 368 367

Antall kvinner 316 327 325 295 290 292 291

% andel kvinner 82 82 % 82% 81 % 79,23 % 79,34 % 79,29 %

Antall menn 70 72 69 69 76 76 76

% andel menn 18 18 % 18 19 % 20,77 % 20,66 % 20,71 %

Antall kvinner ledende stillinger 17

17 16 16 15 16 17

% andel kvinner i ledende stillinger

4,4 4,30 % 3

4,40 %

4,10 % 4,35 % 4,60 %

Antall menn i ledende stillinger

9 10 11 11 10 10 9

% andel menn i ledende stillinger 2,3 2,50 % 2 3 % 2,73 % 2,71 % 2,45 %

Tekst 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011

Antall deltidsstillinger 241 258 258 201 201 201 201

Antall ansatte i deltidsstillinger 241 258 258 231 219 219 219

Antall kvinner i deltidsstillinger 216 237 228 201 190 190 190

% andel kvinner i deltidsstillinger 89,5 92 % 89 % 87 % 86,75 % 86,70 % 86.7 %

Antall menn i deltidsstillinger 25 21 29 30 29 29 29

% andel menn i deltidsstillinger 10,5 8 % 11% 13 % 13,25 13,30 % 13,30 %

Deltid for menn inkluderer 12 brannmannskaper hver i 20,13 %.

30

INTERNKONTROLL, TILSYN OG ETIKK Internkontroll er systematiske tiltak som skal sikre at virksomheten planlegger, organiserer, utfører og vedlikeholder sine aktiviteter i samsvar med gjeldende regelverkskrav. Krav om internkontroll finnes på en rekke områder, for eksempel etter HMS-lovgivingen, helse- og omsorgslovgivningen, barnevernloven og etter lovgivning om personvern og informasjonssikkerhet. Rådmannens ansvar for internkontrollen er nedfelt i kommuneloven: Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll, jf. kommuneloven § 23 nr. 2. Gjennom ulike særlover med forskrifter stilles det også krav til etablering og utforming av internkontrollen. I praksis kan vi si at internkontroll er dokumenter, rutiner (arbeidsformer, kontrolltiltak, prosedyrer og

rapporteringer) som utarbeides, vedlikeholdes, kontrolleres og følges opp. Formålet med interkontrollen er å sikre at kommunen har den ønskede utvikling, at lover og regler overholdes, at det er kvalitet og effektivitet i tjenestene, og at omdømme og legitimitet ikke svekkes. Implementert et digitalt kvalitetsstyringssystem, Compilo I samarbeid med kommunene i Kongsbergregionen har kommunen implementert kvalitetsstyringssystemet (Compilo). Kvalitetssystemet er et sektorovergripende system som sikrer ensartet praksis og betryggende oppfølging og ble innført som standard for alle kommuneområder fra 01.01.15. Systemet gir muligheten til helhetlig styring og etterlevelse av lover og regler. Kvalitetsstyringssystemet utvikles til å håndtere all dokumentasjon og prosedyrer inkl. avviksbehandling. Det er fortsatt litt varierende kompetanse om og bruk av systemet.

Gjennomførte tilsyn og forvaltningsrevisjon i 2017

Kommune-område

Tilsyn innen fagområde

Tilsyn utført av

Status

Helse, sosial og barnevern

Barneverntjenesten Arbeidstilsynet Tilsynets fokus var organisatoriske og fysiske arbeidsbetingelser som har betydning for risiko for vold/trusler. Det ble gitt tre pålegg. Påleggene ble oppfylte innen fristen 07.12.17.

Nore og Uvdal Kommune

Overordnet ROS – analyse/ beredskapsplan (2016)

Fylkesmann Det ble registrert fem avvik, hvorav ett er lukket. Øvrige avvik vil bli lukket i forbindelse med det igangsatt arbeidet med ny overordnet ROS-analyse og revidert beredskapsplan. Arbeidet med å lukke avvikene er forsinket i forhold til opprinnelig plan.

Skole, barnehage og kultur

Uvdal skole og Rødberg skole

Buskerud kommune-revisjon IKS

Bestilling fra kontrollutvalg

Forvaltningsrevisjonsprosjekt «Elevenes skolemiljø».

Prosjektets formål var å vurdere kommunens etterlevelse av regelverket på området samt belyse om kommunen har tilfredsstillende

31

et, sak 23/17 rutiner og praksis for å ivareta elevenes psykososiale arbeidsmiljø.

Utkast til rapport lagt fram 12.03.18. Sak til kommunestyret i 2. kvartal 2018.

Etikk Etikk er en norm som et individs vilje legger til grunn for sine ord og handlinger. Etikken undersøker hva som er rett og hva som er galt, og setter normer og prinsipper for riktig handling.

Som en åpen organisasjon er kommunens omdømme avhengig av innbyggernes tillit. Tilliten svekkes ved mistanke om eksempelvis korrupsjon, lovbrudd, maktmisbruk eller lignende handlinger. For kommunen som virksomhet er det derfor, i tillegg til det som

følger direkte av lover og regler, vedtatt egne etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte.

Det ble mot slutten av 2017 igangsatt et arbeid med sikte på å revidere kommunens etiske retningslinjer. Det ble arrangert en politisk/administrativ «arbeidsdag» der ledere, tillitsvalgte, hovedverneombud og medlemmer av kontrollutvalg og kommunestyret deltok. Dagen ble innledet med et foredrag om «Etikk i praksis» av filosof Einar Øverenget, før det ble jobbet i grupper rundt temaet. Arbeidet vil holde fram i 2018.

32

ØKONOMISK ANALYSE OG NØKKELTALL

Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen beskrives kommunens balanseregnskap, investeringsregnskap og driftsregnskap for 2017. Til slutt er det tatt med enkelte begrep/nøkkeltall for å vise hvordan kommunens finansielle stilling har utviklet seg de siste årene. Alle tall er oppgitt i hele 1 000 kr. Balansen

Balanseregnskapet gir en oversikt over kommunens bokførte eiendeler og hvordan disse er finansiert i form av gjeld og egenkapital. Alle anskaffelser av varige driftsmidler blir aktivert i balansen med anskaffelseskost. Det er foretatt avskrivninger på kommunens eiendommer. Balansen gir et reelt bilde av utviklingen av kommunens omløpsmidler, kortsiktig og langsiktig gjeld. De bokførte beløp for omløpsmidler gir et godt grunnlag for å vurdere kommunens likvide stilling.

Balanse 31.12. 2014 2015 2016 2017

Eiendeler:

Omløpsmidler:

Kasse, bank, post 67 230 102 014 95 895 121 476

Kortsiktige fordringer 31 723 29 294 38 808 32 951

Aksjer og andeler 0 0 0 0

Premieavvik 17 727 15 853 15 911 14 031

Sum omløpsmidler 116 680 147 161 150 614 168 458

Anleggsmidler:

Aksjer, obligasjoner 30 181 30 828 32 704 33 593

Pensjonsmidler 282 813 303 223 312 030 333 539

Langsiktig utlån 29 036 30 619 38 263 38 148 Faste eiendommer, utstyr, maskiner 352 781 367 602 384 008 382 038

Sum anleggsmidler 694 811 732 272 767 005 787 318

Sum eiendeler 811 491 879 433 917 619 955 776

Gjeld:

Kortsiktig gjeld 47 882 48 006 55 078 51 279

Premieavvik 4 821 6 881 5 723 5 069

Langsiktig gjeld 140 463 162 905 171 908 185 121

Pensjonsforpliktelser 363 878 377 115 391 184 407 044

Sum gjeld 557 044 594 907 623 893 648 513

Egenkapital:

Fond 43 126 55 007 63 066 70 105 Annen egenkapital (kapital + resultat) 211 321 229 519 230 660 237 158

Sum egenkapital 254 447 284 526 293 726 307 263

Sum gjeld og egenkapital 811 491 879 433 917 619 955 776

I forbindelse med analysen av balanseregnskapet ser vi nærmere på utviklingen av kommunens pensjonsforpliktelser, langsiktige gjeld, fondsmidler og arbeidskapital.

Pensjonsforpliktelse Kommunen har sine pensjonsforsikringer hos Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK) (lærerne). Pensjonskassene har laget følgende beregninger:

33

2014 2015 2016 2017

Estimat påløpte pensjonsforpliktelser 31.12. 363 878 377 115 391 184 407 044

Pensjonsmidler 31.12 282 813 303 223 312 030 333 539

Netto pensjonsforpliktelser inkl. avgift 81 065 73 892 79 154 73 505

Tabellen viser kommunens regnskapsførte pensjonsforpliktelser pr. 31.12.2017. I følge aktuarberegninger (estimat) er fremtidige pensjonsforpliktelser 407 mill. kr, mens innestående pensjonsmidler er på 334 mill. kr. Det vil si en underdekning på 73 mill. kr, som er en reduksjon i forhold til 2016. Akkumulert premieavvik Opparbeidet differanse mellom innbetalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad benevnes «årets premieavvik». «Akkumulert premieavvik» er opparbeidet premieavvik for hele beregningsperioden. Her er pensjonskostnad beregnet til det «jevne nivået», dvs. det premienivået kommunen forventes å ha over tid. Ny beregning foretas hvert år. Dersom det er innbetalt mer

pensjonspremie enn beregnet kostnad til det «jevne nivået» blir differansen inntektsført i driftsregnskapet mot balansekonto i aktiva (kortsiktig fordring). Ordningen er begrunnet med at årsregnskapet dermed blir mer riktig. I 2017 er det innbetalt høyere pensjonspremie enn beregnet kostnad til det «jevne nivået». Differansen er inntektsført i driftsregnskapet mot balansekonto (kortsiktig fordring) med 0,4 mill. kr. Det er også utgiftsført 1,6 mill. kr som amortisering av tidligere inntektsført premieavvik. Tabellen nedenfor viser akkumulert premieavvik for de fire siste årene og viser at har saldo på 10 mill. kr, som skal utgiftsføres de nærmeste årene.

Premieavvik: 2014 2015 2016 2017

Aktiva, til utgiftsføring i drift 17 727 15 853 15 911 14 031

Passiva, til inntektsføring i drift 4 821 6 881 5 723 5 069

Netto til utgiftsføring: 12 906 8 972 10 188 8 962

Langsiktig gjeld Størrelsen på kommunens langsiktig gjeld (eks. pensjonsforpliktelser) er en god indikasjon på den økonomiske handlefriheten i tiden som kommer. Lav lånegjeld medvirker til større handlefrihet da en mindre del av kommunens driftsinntekter må brukes til å dekke renter og avdrag.

Kommunens langsiktige gjeld pr. 31.12.17 er 185 mill. kr. Av dette utgjør 10,5 mill. kr startlån (lån til videre utlån). I 2017 er det foretatt låneopptak på 23,6 mill. kr til investeringsformål og betalt 10,4 mill. kr i avdrag.

Langsiktig gjeld 2014 2015 2016 2017

Lånegjeld pr. 1.1. 138 996 140 464 162 906 171 909

Nye låneopptak 10 000 31 000 18 500 23 600

Avdrag -8 172 -8 442 -9 331 -10 196

Ekstraordinære avdrag startlån -360 -116 -166 -191

Lånegjeld 31.12. 140 464 162 906 171 909 185 122

Startlån, videre utlån 7 613 8 099 9 718 10 576

Lånegjeld redusert for utlån Startlån 132 851 154 807 162 191 174 546

34

Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld

(eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler.

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i netto lånegjeld i % av brutto inntekter for Numedalskommunene, kostragruppe 6 og landet utenom Oslo. Nore og Uvdal kommune tilhører kostragruppe 6 (mest sammenlignbare kommuner). Nore og Uvdal kommunes netto gjeld av brutto driftsinntekter er 32,4 % ved utgangen av 2017. Kostragruppe 6 og landet utenom Oslo har henholdsvis en gjeldsbelastning (gjeldsgrad) på 69,5 % og 75,4

% av brutto driftsinntekter på samme tidspunkt. Kommunen har derfor fortsatt en lav gjeldsgrad sammenlignet med de fleste andre kommuner. Fondsmidler Fondsmidler er avsetninger kommunen har foretatt i tidligere regnskapsår eller i regnskapsåret.

Fond 2014 2015 2016 2017

Fond pr.1.1. 42 818 43 126 55 007 63 066

Bruk i året 25 139 18 380 28 604 25 388

Avsatt i året 25 447 30 261 36 663 32 427

Fond 31.12. 43 126 55 007 63 066 70 105

Som tabellen viser har kommunen 70 mill. kr i fondsmidler ved utgangen av 2017. Dette er 7 mill. kr mer enn ved utgangen av 2016. Økningen må bl.a. sees i sammenheng med disponering av regnskapsmessig mindreforbruk i 2016 som ble avsatt til disposisjonsfond. Fondsmidlene grupperes i disposisjonsfond (ubundne driftsfond), bundne driftsfond, ubundne investeringsfond og bundne

investeringsfond. Disposisjonsfond kan brukes til både drifts- og investeringsformål. Tabellen nedenfor viser fondene fordelt i henhold til denne grupperingen. Den viser også at av fondsmidlene på 70 mill. kr er 32 mill. kr disponert eller bundet til spesielle formål bestemt av kommunestyret selv, mens 38 mill. kr er til kommunestyrets disposisjon. Kommunestyret står fritt til å omdisponere disposisjonsfond til andre formål enn det midlene opprinnelig er avsatt til.

35

Saldo 31.12. Tidligere disponert

Til disposisjon

Drift Investering

Disposisjonsfond 35 730 -2 564 -1 700 31 466

Ubundne investeringsfond 4 853 0 0 4 853

Bundne investeringsfond 1 029 0 -1 029 0

Bundne driftsfond 28 493 -23 584 -2 800 2 109

Sum fond til disposisjon 31.12. 70 105 38 428

Bundne driftsfond til disposisjon på 2,1 mill. kr er næringsfond. Av andre bundne driftsfond har vi bl.a. selvkostfond på 8,9 mill. kr.

Diagrammet nedenfor viser utviklingen i selvkostfond de siste 4 årene:

Alle selvkostområder har positive selvkostfond med unntak av feiing, private reguleringsplaner og byggesak. Gebyrene reduseres eller holdes uendret med unntak av private reguleringsplaner og byggesak.

Utvikling av kommunens disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter de fire siste årene:

Diagrammet ovenfor viser utviklingen av disposisjonsfond i % av brutto inntekter for Numedalskommunene, kostragruppe 6 og landet utenom Oslo. Andelen har økt fra 8 % i

2016 til 9,6 % i 2017 for Nore og Uvdal kommune. Kostragruppe 6 har økt til 10,1 %. Økningen til Nore og Uvdal må ses i

-8 000 000

-6 000 000

-4 000 000

-2 000 000

0

2 000 000

4 000 000

Vann* -5 %

Avløp* -15 %

Renovasjon*-15%

Slam*-20%

Feiing* 0%

Privateplansaker

* + 2%

Byggesak* + 2 %

Oppmåling* 0 % endret

regulativ

Utvikling selvkostfond* vedtatt gebyrendring fra 2016

UB 2014 UB 2015 UB 2016 UB 2017

36

sammenheng med avsetning av mindreforbruk 2016 til disposisjonsfond. Arbeidskapital Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og har som formål å virke som en likviditetsreserve for å fange opp forsinkelser mellom inn- og utbetalinger. I tillegg vil arbeidskapitalen inneholde reserver (fondsmidler) som kan

benyttes til fremtidige investeringsformål. Endringen i arbeidskapitalen tilsvarer differansen mellom tilgang og bruk av midler, og er et interessant uttrykk for utviklingen i kommunens likviditet. Tabellen nedenfor viser endringen i kommunens arbeidskapital i perioden 2014 til 2017:

Arbeidskapital 2014 2015 2016 2017

Endring i omløpsmidler -2 782 30 481 3 453 17 844

Endring i kortsiktig gjeld -2 680 2 184 5 914 -4 453

Endring i arbeidskapital -102 28 297 -2 461 22 297

I 2017 har arbeidskapitalen økt med 22,3 mill. kr. Det vil altså si at kommunen har anskaffet 22,3 mill. kr mer enn hva som er brukt av midler dette året. Anskaffelsen av midler er påvirket av mindreforbruk 2017 og låneopptak som ikke er brukt i 2017. Investeringsregnskap Forskriftene setter et klart skille mellom løpende drift og investeringer.

Investeringsregnskapet viser utgiftene til investeringer og utlån og hvordan disse utgiftene og utbetalingene er finansiert. Kommunens investeringer i 2017 utgjør 18,1 mill. kr. Det er lånt ut tilsammen 4,7 mill. kr. Tabellen nedenfor viser investeringsregnskapet for de fire siste årene:

Investeringsregnskapet 2 A 2014 2015 2016 2017

Brutto investeringsutg. 27 683 33 528 38 128 18 129

Utlån 1 208 3 076 10 236 4 784

Avdrag på lån 901 665 755 920

Dekning av tidligere merforbruk 0 0 0 0

Avsetninger 2 230 1 335 701 1 022

Sum finansieringsbehov 32 022 38 604 49 820 24 855

Bruk av lån 11 738 23 606 26 608 8 702

Salg av fast eiendom 2 360 1 778 2 503 2 499

Tilskudd til investeringer 0 0 0 0

Kompensasjon for merverdiavgift 3 434 5 753 6 147 2 280 Mottatt avdrag på utlån og refusjoner 2 092 1 190 1 632 1 579

Andre inntekter 6 0 0 0

Sum ekstern finansiering 19 630 32 327 36 890 15 060

Overføring fra driftsregnskapet 0 0 0 0

Bruk av tidl. avsetninger 12 392 6 277 12 930 9 795

Sum intern finansiering 12 392 6 277 12 930 9 795

Sum finansiering 32 022 38 604 49 820 24 855

Udekket 0 0 0 0

Salg av fast eiendom utgjør 2,5 mill. kr, som gjelder salg av næringsareal, bolig og innløsing av 4 festetomter i kommuneskogen.

9,7 mill. kr av investeringene er finansiert med tidligere avsetninger, herav 3,3 mill. kr av disposisjonsfond og 6,4 mill. kr av bundne fond.

37

Det er brukt 8,7 mill. kr fra eksterne lånemidler og 2,3 mill. kr av momskompensasjon fra investeringer for å finansieres årets investeringer. Det vil hvert år være prosjekter som går over i neste år og bevilgningen til prosjektene overføres fra det ene året til det andre. I tråd med vedtak i kommunestyresak 94/2017 ble det overført til sammen 37 mill. kr på prosjekter som ikke ble gjennomført i 2017. Ved avslutning av investeringsregnskapet for 2017 ser vi at denne overføringen ble 1,7 mill. kr høyere enn resterende investeringsramme på aktuelle prosjekter. Dette beløpet er til disposisjon i 2018. En fullstendig oversikt over alle investeringsprosjekter i 2017 og overføringer av ubrukte midler til 2017 på de prosjektene som ikke er ferdigstilt er oppsummert i egen oversikt i vedlegg til årsrapporten. Investeringsregnskaper er oppgjort i balanse.

Driftsregnskap Driftsregnskapet viser størrelsen på de løpende driftsinntekter og driftsutgifter og inneholder sentrale størrelser som brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For å se utviklingen over tid, presenteres ovennevnte størrelser for de fire siste år. Brutto driftsresultat viser forholdet mellom alle inntekter og utgifter knyttet til driften. Netto driftsresultat er årets resultat etter at netto rente- og avdragsutgifter er dekket. Netto driftsresultat forteller hvor mye kommunen kan avsette til fond og benytte som egenkapital i årets investeringer.

Regnskapsresultatet (Ikke disponert netto regnskapsresultat) fremkommer når vi korrigerer netto driftsresultat for interne avsetninger og bruk av tidligere avsetninger. Resultatstørrelsen forteller imidlertid lite om hvordan den økonomiske utviklingen har vært, men heller mer om samlet avvik i forhold til budsjett.

38

Tabellen nedenfor viser kommunens driftsresultat for de fire siste år: Driftsregnskap - Økonomisk oversikt 2014 2015 2016 2017

Inntekts- og formueskatt * 51 490 56 377 58 704 62 660

Andre direkte og indirekte skatter * Naturressursskatt 24 291 23 430 23 699 23 966

Andre direkte og indirekte skatter * Konsesjonsavgifter 11 663 12 398 12 398 12 707

Rammetilskudd 79 292 79 348 84 231 84 254

Eiendomsskatt 44 554 43 403 40 512 26 151

Andre statlige overføringer 10 125 11 264 12 840 17 901

Andre overføringer 19 510 3 961 363 167

Andre overføring med krav om motytelse 61 811 67 468 74 016 61 403 Brukerbetaling, andre salgs- og leieinntekter 34 588 50 080 52 409 64 018

Sum disponible frie inntekter 337 324 347 729 359 172 353 227

Sum driftsutgifter 331 830 329 845 347 588 349 152

Brutto driftsresultat 5 494 17 884 11 584 4 075

Finanstransaksjoner:

Renteutgifter -3 270 -3 309 -3 376 -3 229

Tap finansielle instrumenter (omløpsm.) 0 0 0 0

Renteinntekter 3 050 2 554 2 247 2 570

Avdrag på innlån -7 632 -7 892 -8 742 -9 467

Mottatt avdrag på utlån 135 2 826 3 073 8 009

Utlån næring -676 -2 279 -3 579 -3 368

Motpost avskrivninger 14 698 16 062 16 669 17 580

Netto driftsresultat 11 799 25 846 17 876 16 170

Overf. til investeringsregn. 0 0 0 0

Netto bruk/avsetninger -7 476 -12 498 -6 941 -4 876

ikke disponert netto driftsresultat 4 323 13 348 10 935 11 294

ND i % av sum innt. 3,5 % 7,4 % 5,0 % 4,6 %

* Inntekts- og formuesskatt gjelder kun skatt på formue og inntekt. Naturressursskatt og konsesjonsavgifter blir betegnet som andre direkte og indirekte skatter. I denne tabellen er de synliggjort på hver sin linje. Naturressursskatten inngår i kommunens skatteinntekter når det beregnes inntektsutjevning i rammetilskuddet.

Driftsregnskapet for 2017 er oppgjort med 11,3 mill. kr i mindreforbruk.

Netto driftsresultat er positivt med 16,1 mill. kr som utgjør 4,6 % av totale inntekter.

Avvik revidert driftsbudsjett og driftsregnskap:

Kommuneområde: Opprinnelig



Helse, sosial og barnevern. NYE Helse og omsorg 25 029 434 24 765 050 21 061 919 3 703 131

Pleie, rehabilitering og omsorg. NYE Helse og omsorg 57 687 672 57 529 124 60 798 711 -3 269 586

NAV - Numedal 1 936 400 1 936 400 1 638 592 297 808

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter 23 665 859 24 769 027 24 597 225 171 802


Næring, miljø og kommunalteknikk 21 921 628 35 948 916 33 483 020 2 465 896


Driften av kommuneområdene (tjenesteproduksjonen) har samlet sett et mindreforbruk på 4,4 mill. kr i forhold til vedtatt budsjettet for 2017. Avvikene i forhold til budsjett kan oppsummeres slik:

Helse, sosial og barnevern har mindreforbruk i forhold til budsjett på ca. 3,7 mill. kr som i hovedsak skyldes: - Bosetting av 2 nye enslige mindreårige

flyktninger høsten 2017. Mottatt tilskudd for et helt år.

39

- Reduserte tiltak innen barnevern og satsing på egne ressurser til veiledning

- Høyere inntekter enn forutsatt innen legetjenesten

- Mindreforbruk innen andre tjenester som fysioterapi, psykiatri, forbyggende arbeid helse og sosial og jordmortjenesten

Pleie, rehabilitering og omsorg har merforbruk på 3,2 mill. kr som kan relateres til redusert refusjonskrav på ressurskrevende brukere.

Skole, barnehage og kultur har mindreforbruk på 1 mill. kr som i hovedsak skyldes redusert vikarbruk i barnehagene og utbetalt tilskudd fra staten som ikke var beregnet.

Næring, miljø og kommunalteknikk har mindreforbruk i forhold til budsjett på ca. 2,5 mill. kr. Dette mindreforbruket skyldes i hovedsak følgende forhold: - ubesatte stillinger på landbruk og tilsyn - mindre vedlikehold i kommuneskogen enn

planlagt - høyere inntekter innenfor utmark enn

forutsatt - flere saker og høyere inntekter enn

forutsatt på byggesak - flere saker og høyere inntekter enn

forutsatt på reguleringsplan

Det vises for øvrig til kommuneområdenes egne kommentarer til avvikene i årsrapporten.

Andre utgifter og inntekter har følgende avvik:

Opprinnelig




Skatteinntekter -83 828 000 -83 828 000 -86 625 758 2 797 758

Rammetilskudd og rentekompensasjon -86 561 000 -86 561 000 -85 578 253 -982 747

Eiendomsskatt -26 000 000 -26 000 000 -26 151 051 151 051

Konsesjonskraft -6 700 000 -6 700 000 -6 470 147 -229 853

Netto renteutgifter og avdrag 9 313 000 7 313 000 5 818 106 1 494 894

Lønnsoppgjør, Reguleringspremie, Premieavvik og amortisering KLP/SPK

10 371 302 11 460 790 7 826 960 3 633 830

Sum mindreforbruk i 2017 11 294 105

Andre faktorer som påvirker resultatet er bl.a. økte frie inntekter (skatt og rammetilskudd) og reduserte utgifter til pensjonsordningene i forhold til budsjettert. Det er dessuten innbetalt mer i avdrag på utlån enn forutsatt i budsjettet. Avsetninger og bruk av tidligere avsetninger er gjennomført i tråd med budsjettvedtak. Driftsregnskapet er avsluttet med 11,3 mill. kr som udisponert i 2017. Utvikling kraftrelaterte inntekter Nore og Uvdal kommune er en av landets største kraftkommuner. I 2017 var 74,4 mill. kr

av kommunens inntekter kraftrelaterte. Dette utgjør 30 003 kr pr. innbygger. En stor andel av kommunens brutto driftsinntekter er altså kraftrelaterte. I 2017 var andelen 21,1 %. De kraftrelaterte inntektene er dermed helt avgjørende for å finansiere kommunale velferdstjenester. Den største av de kraftrelaterte inntektene er eiendomsskatten fra kraftverkene. Fra 2016 til 2017 er denne redusert med 14,6 mill. kr. Brutto inntekter fra salg av konsesjonskraft har en økning på 2,8 mill. kr mens de andre områdene, konsesjonsavgifter og naturressursskatt er stabile. Totalt har de kraftrelaterte inntektene falt med 11,2 mill. kr fra 2016 til 2017.

40

Kraft 2015 2016 2017 B 2018

Prosent av brutto

inntekter i 2017

Endring 2016-2017

Konsesjonskraftinntekter, brutto 15 808 12 746 15 594 18 900 4,4 % 2 848

Konsesjonsavgifter 12 398 12 398 12 707 12 400 3,6 % 309

Eiendomsskatt på kraftproduksjonsanlegg 36 947 36 790 22 171 16 728 6,3 % -14 619

Naturressursskatt 23 430 23 699 23 966 23 500 6,8 % 267

Sum kraftinntekter pr år 88 583 85 633 74 438 71 528 21,1 % -11 195

Diagrammet nedenfor viser utviklingen i de kraftrelaterte inntektene de siste seks årene.

Fra 2015 til 2018 har inntektene falt med til sammen 17 mill. kr.

Nøkkeltall Skattedekningsgrad Skattedekningsgraden viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av kommunens skatteinntekter (skatt er skatt på inntekt,

naturressursskatt og eiendomsskatt). Skattedekningsgraden er et mål på kommunens avhengighet av andre overføringer som bl.a. rammetilskudd.

2014 2015 2016 2017

Skatteinntekter inkl. eiendomsskatt 120 335 123 210 122 915 112 777

Driftsutgifter 331 830 329 845 347 588 349 152

Skattedekningsgrad 36,3 % 37,4 % 35,4 % 32,3 %

Reduksjonen i inntekter fra 2016 gjelder eiendomsskatt. Tabellen viser at 32,3 % av utgiftene finansieres med skatteinntekter. Skattedekningsgraden er redusert med 3,1 prosentpoeng fra 2016 til 2017.

Netto resultatgrad Netto resultatgrad forteller hvor stor del av driftsinntektene som kan benyttes til finansiering av investeringer og til avsetninger.

2014 2015 2016 2017

Driftsinntekter 337 324 347 729 359 172 353 227

Netto driftsresultat 11 799 25 846 17 876 16 170

Netto resultatgrad 3,5 % 7,4 % 5,0 % 4,6 %

0

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

70 000

80 000

90 000

100 000

2015 2016 2017 B 2018

Sum kraftinntekter pr år

41

Netto resultatgrad i 2017 er 4,6 % av sum inntekter.

Dette er en reduksjon på 0,4 prosentpoeng fra 2016.

Likviditetsgrad Likviditetsgrad 1 2014 2015 2016 2017

Omløpsmidler 116 680 147 161 150 614 168 458

Kortsiktig gjeld 52 703 54 887 60 801 56 348

Likviditetsgrad 2,2 2,7 2,5 3,0

Likviditetsgrad 1 måler bedriftens evne til å dekke sine betalingsforpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsgrad 1 bør være større enn 1,5. Som vi ser av tabellen over er likviditetsgraden til Nore og Uvdal kommune 3 i 2017.

Den anbefalte likviditetsgraden er ikke absolutt, men gir en indikasjon på kommunens evne til å dekke sine løpende betalingsforpliktelser. Kommunes likviditet oppleves som god og stabil.

42

KOMMUNEOMRÅDE HELSE, SOSIAL OG BARNEVERN

TJENESTEMÅL

Tjenestemål

Enhet/tjeneste Resultat

2015 Ambisjon 2017

Status 31.12.17

% avvik regnskap/budsjett 17,2 % 0 % 15,1 %

% sykefravær 3,90 % 3,50 % 7,05 %

Barneverntjenesten

Redusere saksbehandlingstid barnevern

Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 måneder

20,8 % < 5 % 0,0 %

Øke kompetansen hos ansatte

Antall ansatte på Circle of Security (COS) opplæring

4

4



Vedtatte styringsdokumenter

Plan for psykisk helse, rus og

vold i nære relasjoner

Intern evaluering ferdigstilt. Plan

for videre arbeid utarbeidet.

Planen er felles plan for Numedal. Innhold

skal gjennomgås sammen med

kommuneoverlege før den ferdigstilles i

2018. Planen skal være en delplan for en

overordnet plan for forebyggende arbeid,

som ferdigstilles i 2019

Flyktningeplan

Implementert vedtatte

prosedyrer vedrørende

samarbeid mellom helsestasjon,

legekontor og

flyktningetjenesten.

Gjennomført.


Felles retningslinjer for bruk av startlån i Numedalskommunene

Legge fram sak om å rullere

generelle retningslinjer fra

Husbanken på grunn av vedtatte

endringer i retningslinjene.

Det planlegges sak vedr. felles

saksbehandling av Husbankens virkemidler

i NAV Numedal. Saken legges frem til

politisk behandling våren 2018. Det vil

gjøre det enklere å lage felles

retningslinjer.

43

Plan for psykisk og sosial omsorg ved kriser (POSOM)

Interkommunal avtaler med de

øvrige Numedalskommunene om

gjensidig bistand i kriser er

inngått og rutiner utarbeidet.

Viktig med en gjennomgang av rutinene

med en vurdering for å få en felles oversikt

over ressurspersoner i hele dalen. Dette

arbeidet prioriteres og ferdigstilles 2018.

Styrket kompetanse og tilgang til

et kvalitativt sterkt kriseteam.


Førstehjelpskurs til kommuneansatte

Tilbudt kurs hjerte og lungeredning (HLR) til prioriterte grupper innen helsetjenesten. Utarbeidet plan for gjennomføring videre fra 2018.

Ikke igangsatt på grunn av prioritering av

sammenslåing av kommuneområdene HSB

og PRO.

Brukerundersøkelse legetjenesten

Gjennomført en tilfredshetsundersøkelse blant brukere av legetjenesten.

Ikke igangsatt pga. for tiden mye vikarbruk.

Planlegges i stedet gjennomført i løpet av

2018.

Prosjekt boveiledning unge rusavhengige

Evaluert prosjektarbeidet (øremerkede midler fra Fylkesmannen).

Prosjektarbeidet i 2016 evaluert og sendt til Fylkesmann. Fikk innvilget midler til prosjektet også for 2017. Søkt for 2018.

Ungdata 2017

Gjennomført Ungdata med gjennomgang av funnene. Resultatene blir styrende for videre forebyggende tiltak. Forslag til tiltak ferdigstilt.

Ungdata er gjennomført. Resultatene er gjort kjent for ungdommene ved ungdomskolen før sommerferien. Ungdommene fikk også oppgaver knyttet til svarene, som blir viktig tilleggsinformasjon for det videre arbeidet. Lærerne ved ungdomskolen fikk også presentert resultatene før sommeren. Resultatene lagt fram i et foreldremøte høsten 17. Forebyggende team deltok på konferansen «Ung i Buskerud» i oktober, der resultater og fordypningsområder for hele Buskerud ble presentert. Forslag til tiltak ble fremmet i forbindelse med budsjett 2018-2021. Kommunen har fått plass på kompetanseheving i BIR – barn i risikoutsatte familier, et bredt sammensatt tverrfaglig tiltak for alle tjenester som har med barn og deres familier å gjøre. Oppstartsmøte med Rollag kommune og Korus Sør gjennomført september 2017 (kompetansesenter for rus SØR) . Oppstart mars 2018.

HPV vaksinering av unge kvinner født etter 1991

Fulgt opp igangsatt vaksinering. Fulgt opp i 2017. Høy deltagerprosent i Nore og Uvdal. Avsluttes 2019.

Styrke samarbeid med Utviklet samarbeid med idrettslag i MOT-satsingen i kommunen ble evaluert

44

andre for å implementere grunnverdiene i MOT i hele kommunen

kommunen som har inngått avtale om samarbeid i 2016 og utviklet rutiner.

høsten 2017. MOT sentralt har endret en del grunnleggende samarbeidsrutiner og administrasjon. Saken ble drøftet i hovedutvalg for livsløp og kultur og satsingen ble foreløpig avsluttet. En eventuell reoppstart vurderes i forbindelse med arbeidet med felles oppvekst Numedal.

Øke kompetansen innen veiledningsmetodikker for å styrke foreldre- og ansattrollene

Kompetanseheving av ansatte innen barneverntjenesten i metoden COS (Circle of Security)

Både ansatte i barneverntjenesten og helsestasjon har fått opplæring og sertifisering i metoden. Gruppe- og individuelle tilbud startet.

Integrering av flyktninger i lokalsamfunnet

Utviklet et godt samarbeid med kultur, idrett, lag og foreninger og annen frivillig arbeid. Videreutviklet kommunens rolle som samfunnsaktør og pådriver gjennom språk- og arbeidspraksisplasser.

Samarbeidsforum for flyktningarbeid i kommunen (FLYSAM) har nå fast representant fra nyopprettet virksomhet for kultur, idrett og fritid. Dette vil lette gjennomføring av integreringstiltak. Det er et kontinuerlig arbeid med å skaffe gode språkplasser. Forutsigbare plasser er etablerte innen pleie- og omsorg og skolene og barnehagene. Vi har fått språkplasser innen NMK men mangler mer kontinuitet og forutsigbarhet fremover.

Legge til rette for at alle innbyggere i kommunen skal få mulighet til å delta i tilpassede fritidsaktiviteter. Innbyggere med særskilte behov skal få et tilpasset tilbud som forebygger og utvikler egen mestringsevne.

Gjennomført rusfrie arrangementer for ungdomsgruppen 15 – 18 år. Videreutviklet frisklivssatsing for risikogruppene i samfunnet. Igangsatt aktivitetsgruppe for barn med særskilte behov.

Gjennomført ett arrangement. Forebyggende team har ansvar for ev. flere tiltak. Sees i sammenheng med resultater fra Ungdata undersøkelsen, som viser behov for forsterket fokus på forebyggende rusarbeid. På grunn av vakanse i stillingen som kommunefysioterapeut med ansvar for frisklivsatsing har dette arbeidet ikke kunne prioriteres. Ny fysioterapeut ble tilsatt november 2017 og frisklivssatsingen har fått nytt fokus. Utsatt pga. vakanse i stillingen, oppstart våren 2018.

AV-OG-TIL

Aktuelle tiltak vurdert og gjennomført i løpet av året med bistand fra AV-OG-TIL.

Forebyggende team har AV-OG-TIL som fast tema på møtene. Linkene til viktige tema som AV-OG-TIL fokuserer på blir lagt ut på Facebook sidene til kommunen.

45

OMSTILLINGSPROSJEKTET - UTREDNINGSTILTAK

Omstillingsprosjektet – utredningstiltak

Beskrivelse av tiltak Status 31.12.2017.

H-1a Organisering En kommunalsjef for helse, bistand, pleie, omsorg, rehabilitering, mm.

Redusere med en kommunalsjefstilling samt reduksjon i seksjonslederstilling på Bergtun. Mer helhet i samarbeid på tvers av fagområder. Ledere får større personalansvar. Kan bli behov for teamledere. Kurs/opplæring kan skje med egne ressurser på tvers av avdelingene. Reduksjon av medisinsk forbruksmateriell som kan fordeles mellom avdelingene. Arbeidet forventes ferdigstilt innen 2017.

Kommunalsjef for nytt kommuneområde HO tiltrådte 01.09.17. Utredning av endringer i organisasjons- og lederstruktur påbegynt høsten 2017. Arbeidsgruppen leverte innstillingen ved årsskifte. Sak om ny organisering og lederstruktur legges frem i kommunestyret våren 2018. Utredning av andre innsparingstiltak som intern opplæring og felles innkjøp av medisinsk utstyr/forbruksmateriell påbegynt høsten 2017.

H-1 d Organisering Reduksjon i sekretærstilling (en felles merkantil stilling)

Fellesfunksjon kan være aktuelt, bør drøftes i forbindelse med sammenslåing av kommuneområder. Mulig framtidig innsparing etter sammenslåing. Vurderes i 2017.

Vurderes i forbindelse med gjennomgang av tjenestene. Arbeidet er påbegynt.

H-1e Organisering av jordmortjenesten

Mulig innsparing dersom vi fortsetter med samarbeid med Flesberg og Rollag kommuner, uten beredskapsvakt. Kan være aktuelt å gjennomføre forsøksordning 2017. Alternative løsninger vurderes i 2017.

Forsøksordning med interkommunal jordmorstilling igangsatt. Evaluert desember 2017. Avtale med Kongsberg sykehus vedrørende kompensatoriske tiltak inngått. Det har vært behov for å utvide helsesøsterstillingen for å møte kravene fra helsedirektoratet vedr. oppfølging av mødre og nyfødte i hjemmet. En eventuell innsparing er dermed ikke realistisk.

H-3 Legetjeneste/legevakt. Sette ned en prosjektgruppe som ser på legetjenesten og legevaktsordningen

Den nye loven som gjelder fullt ut fra 01.01.18 vil gi store økonomiske konsekvenser for dagens drift av legevakt. Det har også kommet flere rapporter som gjør at vi må bruke mer tid på å utrede dette. Hvis legevakten blir lokalisert til Kongsberg kan kommunen ikke ha kommunalt akutt døgnopphold. Dette vil gi en besparelse på en sykepleiestilling på natt. Utfallet fra det som blir vedtatt etter at prosjektgruppen har lagt frem sitt forslag vil ha

Prosjektet igangsatt og ROS-analyse gjennomført. Informasjonsmøte med kommunestyret avholdt. Kongsberg interkommunal legevakt er ikke ferdig med utredning av alternative løsninger vedr. samarbeid

46

direkte innvirkning på driften av legetjenesten under dagtid. Arbeidet forventes ferdigstilt innen 2017.

med kommunen om legevakt. Ikrafttredelse av akuttmedisinsk forskrift er besluttet utsatt til januar 2020. Dette vil kreve nye drøftinger, både administrativt og politisk. Sak til kommunestyret forberedes for våren 2018.

H-4c Lokalisering Legevaktslokale på Bergtun

Legevaktslokale på Bergtun omsorgssenter er ikke tatt i bruk. Vurdering om iverksettelse bør utsettes og sees i sammenheng med utredning legevakt. Kommunen taper penger når dette rommet står tomt, og rommet bør benyttes av Bergtun inntil videre. Arbeidet forventes ferdigstilt innen 2017.

Rommet er nå i bruk til avlastning/korttidsopphold. Stort overbelegg har gjort det nødvendig å ta rommet i bruk.

L-5 Interkommunale oppgaver

Større samarbeid til lavere kostnad. Kan gi større uavhengighet i saksbehandlingen. F.eks. psykiatri, kreftsykepleie, diabetessykepleier, logoped, tildelingskontor.

Følges opp i etterkant av sammenslått kommuneområde. Flyktningetjenesten og Husbanken er utredet og sak om interkommunal tjeneste skal behandles politisk våren 2018.

ØKONOMISKE RAMMER OG PRIORITERINGER

(Alle tall i kr 1 000) Budsjett 2017 Revidert budsjett Regnskap Avvik Netto drift 25 029 24 765 21 061 3 703

De siste årene er det rapportert en økning i

inntektene på legekontoret, bl.a. på grunn av

økt fokus på bruk av øvrig helsepersonell.

Resultatet er et mindreforbruk innenfor

legetjenesten på kr 470 000 i 2017.

Reduserte utgifter i 2017 i barneverntjenesten

til tiltak i og utenfor hjemmet og en satsing på

egne ressurser til veiledning og oppfølging har

gitt et mindreforbruk på kr 345 000 i 2017.

Boligen for enslige mindreårige flyktninger har

bosatt 2 nye EMF i august/september.

Kommunen fikk tilskudd for hele året, noe

som ga et mindreforbruk på kr 1 240 000 i

2017.

Utgiftene til administrasjon av

flyktningetjenesten dekkes fra og med 2017

innenfor rammen av mottatte statlige

tilskudd. Mindreforbruk kr 140 000 i 2017.

HSB har fått redusert rammen for 2017 med

flatt kutt/virkning av utredningstiltak på kr

470 000. Da refusjonsordningen for enslige

mindreårige flyktninger ble mer gunstig for

kommunen enn tidligere antatt, ble rammene

for drift av boligen til enslige mindreårige

flyktninger redusert med dette beløpet for å

dekke inn det flate kuttet i 2017.

I tillegg har kommunen fått tilsagn på følgende

midler i 2017:

Prosjekt om tett oppfølging av unge

rusavhengige med oppstart i 2015. Det er

innvilget tilskudd til videreføring av

prosjektet i 2017.

47

Barnevernet har fått økt ressurser de siste

årene i form av øremerkede midler til 3

stillinger i Numedal. Kommunen har fått

tilskudd til videreføring av denne

satsingen i 2017.

Skolehelsetjenesten har fått tilsagn til

midler til styrking av skolehelsetjenesten

på videregående skole, ca. 25 % stilling, da

Nore og Uvdal kommune ligger godt under

normtallene for denne tjenesten på

landsbasis.

Økonomiske rammer og prioriteringer

Tall i kr 1000 2017 Status pr 31.12.17

Økte inntekter legetjenesten, volumendring -900

Legetjenesten har økt inntektene sine tilsvarende

foreslått økning, og har økt inntekter ytterligere med

ca. kr 200 000.

Redusere rammer innen barnevern -1 200

Barneverntjenesten har klart planlagt reduksjon i

rammen og har i tillegg et mindreforbruk på litt over

kr 250 000.

Redusere rammer flyktningetjenesten (adm.

finansieres av tilskudd) -600 Gjennomført.

Redusert ramme flatt kutt/utredning -470

Rammen for bolig for enslige mindreårige flyktninger

(EMF) er redusert med kr 470 000.

Ny ramme 25 029

48

KOMMUNEOMRÅDE PLEIE, REHABILITERING OG OMSORG

TJENESTEMÅL

Tjenestemål

Enhet/tjeneste Resultat

2015 Ambisjon 2017

Status 31.12.2017

Forvaltning – saksbehandlingstid < 14 dager 100 % 100 % Gjennomført

Primærkontakter og individuell tjenesteplan til brukere. Innen tre uker etter at vedtaket er fattet

100 % 100 % 100 %

Sykefravær i % 8-9 % 8-9 % 8,9 %

Andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning fra høyskole/universitet (KOSTRA-tall)

15 % 22 %

11 %




Sektorplan for PRO Ingen særskilte tiltak. Rulleres i 2018, i tråd med vedtatt

strategiplan.

Demensplan 2016-2020

Planen vært på høring og endelig

vedtatt. Tiltak iverksatt i tråd med

planen. Planen bygger på den

nasjonale Demensplan 2020

utarbeidet av Helse- og

omsorgsdepartementet.

Plan vedtatt i kommunestyret 23.01.17. Noen av tiltakene iverksatt i tråd med planen. Flere tiltak vil bety økte rammer; vil komme som forslag til tiltak for 2019.

Strategisk

planlegging/tiltaksplan for

kompetanse for pleie-

rehabilitering og omsorg

2016-2020

Tiltak iverksatt i tråd med planen,

herunder desentral

deltidsutdanning i sykepleie og øke

andel med sykepleierfaglig

kompetanse.

Plan for grunnbemanning sykepleiere ble

vurdert høsten 2017; desentralisert

utdanning kan muligens begynne høsten

2018. Andel med sykepleiefaglig

kompetanse er ikke økt nevneverdig. Det

har vist seg vanskelig å rekruttere nye

sykepleiere.

49


Plan for målrettet ernæringsbehandling

Målet er at fire enkle tiltak skal inkluderes i planen: -Vurdere ernæringsmessig risiko.

-Gi personer i ernæringsmessig

risiko målrettet

ernæringsbehandling.

-Dokumentere ernæringsstatus og

tiltak i pasientens journal og

epikrise.

-Videreformidle dokumentasjonen

til neste omsorgsnivå.

Ernæringspolitiske retningslinjer er under

utarbeidelse. Fylkesmannen anbefales

prioritering av denne planen og det er stor

sannsynlighet for tilsyn.

Planen skal til politisk behandling, utsettes

til 2018, pga. lederskifte i kommuneområde

HO.


Evaluere målsetting for den

enkelte tjeneste samt

funksjonsbeskrivelser for

samtlige stillinger og

funksjoner i lys av

omstillingsprosjektet

Evaluering påbegynt høst 2017.

Det er utarbeidet forslag til ny organisering

som skal behandles politisk i april 2018. Ny

ledelsestruktur skal danne grunnlag for

arbeidet med evalueringen og utarbeidelse

av funksjonbeskrivelser.

Evaluere system/prosedyre

for post, sak og arkiv i

kommuneområdet

Evalueringen gjennomført. Evalueringen gjennomført og nytt system

implementert.

Tilfredshetsundersøkelse

blant brukere

Gjennomføre en

tilfredshetsundersøkelse blant

brukere.

Ikke gjennomført. På grunn av

organisatoriske endringer og prioriteringer

av budsjettarbeid utsettes dette til 2018.

Bruk av KS verktøy Bedrekommune.no

vurderes.

Forebyggende team og

kurs 65+

Gjennomført evaluering.

Tiltak beskrevet og iverksatt.

Tidsplan for gjennomføring er påbegynt.

Evaluering ikke påbegynt; utsettes til våren

2018.

Boliger for barn og unge

med spesielle behov

Prosjektert og bygget 8 boliger for

barn og unge.

Lokalisering av boligene avklart i

kommunestyret 19.06.17. Prosjektleder

innen NMK utarbeider anbud.

Lovendring om rett til

opphold i sykehjem eller

tilsvarende bolig særskilt

tilrettelagt for heldøgns

tjenester. Forskrift, kriterier,

observasjonslister

Innført forskrift, kriterier og

observasjonslister.

Vært på høring og vedtatt av

kommunestyret 13.02.17. Gjennomført fra

01.07.17.

Plan for informasjon og

kommunikasjon

Bedre informasjon og

kommunikasjon mot innbyggere,

brukere, medarbeidere og andre

interesserte.

Infoskjerm er installert, som har bedret

informasjon til ansatte. Det er utarbeidet

infobrosjyrene til nye brukere på institusjon

og avlastning/korttidsplasser og deres

pårørende. Arbeidet med å bedre

50

kommunikasjon mot innbyggere generelt

gjenstår.

Plan for bruk av Compilo i

kommuneområdets

internkontroll

Utarbeide plan for Compilo i

kommuneområdet.

Compilo vedlikeholdt og oppdatert.

Plan og satsing videre i samarbeid med

kompetansepersonell innen HO-området

for å foreta opprydding i struktur og

opplæring.

Infeksjonskontrollprogram i

samhandling med Vestre

Viken

Dokumentere forekomsten av

infeksjoner.

Et lovpålagt kvalitetssikringssystem

utarbeidet i samhandling med Vestre Viken.

Dokumentasjon av forekomsten av

infeksjoner gjennomføres ved en

rapportering til Norsk Folkehelseinstitutt i

en prevalensundersøkelse to ganger årlig.

Kommunen har avtale med Vestre Viken

om bruk av hygienesykepleier til veiledning/

opplæring. Gjennomført opplæring høsten

2017. Legges inn i årshjul for internkontroll/

intern opplæring fra 2018.

Retningslinjer for

medikamenthåndtering.

Redusert forekomst av avvik og

svinn.

Det er dokumentert en reduksjon av avvik

og svinn. Iht. K-styrevedtak skal felles

innkjøpsrutiner innen HO utredes for å

redusere utgifter/svinn ytterligere.

Oppstart 2018.


Omstillingsprosjektet - utredningstiltak

Beskrivelse av tiltak Status pr. 31.12.2017

H-1a Organisering

En kommunalsjef for

helse, bistand, pleie,

omsorg, rehabilitering,

mm.

Redusere med en kommunalsjefstilling samt

reduksjon i seksjonslederstilling på Bergtun. Mer

helhet i samarbeid på tvers av fagområder.

Ledere får større personalansvar. Kan bli behov

for teamledere.

Kurs/opplæring kan skje med egne ressurser på

tvers av avdelingene. Reduksjon av medisinsk

forbruksmateriell som kan fordeles mellom

avdelingene. Arbeidet forventes ferdigstilt innen

2017.

Leder for Kommuneområde

HO tilsatt.

Oppstart utredning ny

organisering/lederstruktur

igangsatt høst 2017. Sak til

kommunestyret våren 2018.

Kompetanseplan revideres

våren 2018.

Reduksjon utgifter medisinsk

forbruksmateriell vurderes

våren 2018.

H-1d Organisering

Reduksjon i

sekretærstilling (en felles

merkantil stilling)

Fellesfunksjon kan være aktuelt, bør drøftes i

forbindelse med sammenslåing av

kommuneområder. Mulig framtidig innsparing

etter sammenslåing.

Vurderes etter ny

organisasjon/lederstruktur er

avklart våren 2018.

51

H-2 Bemanning. Sette

ned en egen

prosjektgruppe som ser

på bemanning/

ressursbruk/bruk av

vikarer og konsulenter

PRO

Utredningstiltak 2017.

Det pågår drøftinger med organisasjonene om

bruken av vikarbyrå. Ønskelig med reduksjon i

bruken av vikarer. Samordning, bemanning, vikarer

er viktige deltema i utredningen.

Strakstiltak vedr.

sykepleietjeneste ble vurdert

høsten 2017.Bemanningsplan

med utgangspunkt i faktisk

situasjon vedr. antall faste

sykepleiere ble utarbeidet i tett

samarbeid med tillitsvalgte.

Ledige stillinger ble lyst ut og

3,5 faste stillinger ble besatt fra

høsten 2017.Ny

bemanningsplan igangsettes

01.02.18.

H-4a Prosjekt barnebolig.

Lokalisering

Dette er et pågående utredningsprosjekt. Får

tidligst budsjettvirkning i 2018.

Lokalisering vedtatt i

kommunestyret 19.06.17.

H-4b Hellemo

Lokalisering

Flytte brukere på

Hellemo til Bergtun

Dette er både en etisk og juridisk sak og handler,

men handler også om effektiv bruk av ressurser.

Brukerne vil trolig ha nytte av å flyttes til Bergtun.

Brukerne har leieforhold i kommunal bolig. Det

brukes i overkant av 4 stillinger på Hellemo.

Tiltaket må utredes videre i 2017 med sikte på

overføring av brukere fra Hellemo til Bergtun.

Tiltaket er utredet. Behandlet i

kommunestyret 08.05.17.

H-4c Lokalisering

Legevaktslokale på

Bergtun

Legevaktslokale på Bergtun omsorgssenter er ikke

tatt i bruk. Vurdering om iverksettelse bør utsettes

og sees i sammenheng med utredning legevakt.

Kommunen taper penger når dette rommet står

tomt, og rommet bør benyttes av Bergtun inntil

videre.

Vurdert som uaktuelt. Rommet

tatt i bruk som KAD-rom.

L-5 Interkommunale

tjenester

Interkommunale tjenester, f.eks. psykiatri,

kreftsykepleie, diabetessykepleier, logoped,

tildelingskontor. Sees i sammenheng med øvrige

ønsker og behov for interkommunale tjenester.

Må vurderes på sikt. Ikke

prioritert før 2018.

O-13 Matprosjekt skole

Matprosjekt skole. Viktig forebyggende

folkehelsetiltak. Kan kjøkkenet på sjukeheimen

benyttes? Mulig samarbeid med lag og foreninger.

Kommuneområde HO er

positiv til prosjekt i samarbeid

med skolene. Det legges opp til

et samarbeid med SBK; Lag og

foreninger er engasjerte og

positive til prosjektet. Ny

vurdering planlegges våren

2018.

52


(Alle tall i kr 1 000) Budsjett 2017 Revidert budsjett Regnskap Avvik Netto drift 57 688 57 529 60 798 -3 269

For å tilpasse driften til reduserte inntekter, vedtok kommunestyret å redusere de økonomiske rammene for kommuneområdet i 2017 med 1,68 mill. kr. Ny bemanningsplan/døgnrytmeplan er gjennomført fra 27.02.17. Bemanningsplan/ døgnrytmeplan innehar en minimumsbemanning. Småstillingsmodul er fjernet og ansatte som tidligere arbeidet i småstillingsmodul har forutsigbar turnus og arbeid hver tredje helg. Ett av tiltakene var en reduksjon i bemanningen innen hjemmetjenesten. Dette har vist seg vanskelig å gjennomføre. Det har snarere vært behov for å øke ressursene innen hjemmetjenesten på grunn av økt behov for tjenester blant brukere. Det har derfor ikke latt seg gjøre å gjennomføre reduksjon i utgiftene i samme omfang som planlagt. Bemanningsplanen tok utgangspunkt i en dreining av tjenesten fra institusjon til hjemmebasert omsorg. Det har vært en tendens på landsbasis og i nabokommunene og man hadde forventninger om at denne dreiningen kunne påbegynnes i løpet av 2017. Vi har imidlertid sett at antall brukere i institusjon har økt betraktelig.

Etter 2. tertial lå det an til et merforbruk på ca. 1,0 mill. kr innenfor ordinær drift.

Det ble satt inn strakstiltak og bemanningen ble redusert. Dette har resultert i at driften har gått i balanse, når inntektssvikten holdes utenom. Antall brukere i institusjon har hatt en merkbar økning.

Nåværende ressurssituasjon innenfor PRO oppleves som svært krevende og innebærer en presset arbeidssituasjon for mange ansatte.

Refusjon ressurskrevende brukere for 2017 ble estimert til 14,0 mill. kr. Samtlige vedtak og tiltak ble nøye gjennomgått høsten 2017 og refusjonen ble redusert med 3,229 mill. kr til 10,771 mill. kr.

Denne reduksjonen i inntektene var ikke forutsett og det har ikke vært mulig å finne rom for å redusere utgiftene tilsvarende.

Velferdsteknologi – Kongsbergregionen Kommunene i Kongsbergregionen samarbeider om innføring av velferdsteknologi. En ressursperson innen Kommuneområde HO ble frikjøpt i 40 % stilling ut året som implementeringsansvarlig for innføringen i Nore og Uvdal kommune. Vedkommende arbeider tverrfaglig ved å samarbeide med og bistå alle aktuelle tjenesteområder. Implementeringsansvarlig bidrar til opplæring i velferdsteknologi av pasienter/brukere, pårørende, helsepersonell, studenter og innbyggere.


Tall i kr 1 000 2017 Status pr 31.12.17

H-1a

Organisering, Redusere med en kommunalsjef stilling, samt reduksjon i seksjonsleder stilling på Bergtun m.m. -300

Ny leder tilsatt. Organisering/lederstruktur utredes. Sak til kommunestyret i 1. halvår 2018.

T-1

Hjemmetjenesten. Tjenesteyting i tråd med vedtak

-200

Påbegynt en gjennomgang av vurdering av tjenesteyting i henhold til vedtak. Omfattende arbeid. Det vurderes å bruke ekstern kompetanse for å komme i mål våren 2018.

T-2 Ambulerende vaktmester PRO -100 Gjennomført.

Redusert ramme flatt kutt/utredning -1 080

Kun delvis gjennomført pga. økt behov for tjenester. gjennom året.

Ny ramme 57 688

53

KOMMUNEOMRÅDE SKOLE, BARNEHAGE OG KULTUR

TJENESTEMÅL

Tjenestemål

Grunnskole og barnehage Resultat

2016 Ambisjon

2017 Resultat

2017

MÅL: Forbedre trivsel og læringsresultater

Elevtrivsel1) 4,4 4 4,6

Motivasjon1) 3,6 3,8 3,9

Mobbing2)

1,42 0,52 4,71

Andel elever som får spesialundervisning høst 17 9,3 8 9,3 %

Leseferdighet 9. trinn (andel elever laveste mestringsnivå)

0 % 5 % Unntatt off. pga.

lavt elevtall

Leseferdighet 5. trinn (andel elever med laveste mestringsnivå)

17,4 % 10 %

35 %

Gjennomsnittlige grunnskolepoeng for avgangselevene vår 2017

37,8 40 41,2

MÅL: God barnehagedekning og kompetanse

Andel søkere 1 – 5 år som får barnehageplass 100 % 100 % 100 %

Andel styrere, ped.ledere med godkjent utdanning 100 % 100 % 100 %

1) Skala fra 0 til 5 der 5 er best (skalaen endret fra og med 2017)

2) Skala fra 0 til 5 hvor 0 er best (skalaen endret etter at ambisjonsnivået ble satt for 2017)

Andelen elever som får spesialundervisning

viser en liten endring fra 9,6 % til 9,3 %

inneværende skoleår. Gjennomsnittlig antall

grunnskolepoeng viser 41,2 for

avgangselevene i 2017, i 2016 var det 37,8,

altså en markert framgang.

Andel elever med laveste mestringsnivå på

leseferdigheter for årets 5.trinn er oppe i 35

%. Lavt elevgrunnlag gjør at andelen fra år til

år vil variere, men resultatet tilsier behov for

ekstra fokus.


Strategisk prosess De viktigste resultatene i 2017

Status pr 31.12.2017


Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Numedal 2014 - 2020

Nettverkssamlinger i fagene matematikk, engelsk og kunst og håndverk er gjennomført. Felles planleggingsdag med

Planen skal revideres i løpet av skoleåret 2017/2018. Arbeidet med planen foregår sammen med de andre Numedalskommunene. Nye fagnettverk i norsk, engelsk og kroppsøving er

54

relasjonskompetanse. I regi av Kongsbergregionen er det inngått avtale om prosjekt for å bedre tilpassa opplæring. Innbefatter både skole og barnehage.

bestemt. Forberedende arbeidet med prosjektet, som skal vare fram til 2021, er i gang.

Plan for SFO Numedal

Bedre faglig tilbud i SFO som er enhetlig i hele Numedal

Plan for SFO utarbeidet og tatt i bruk. Fra jan 2016 til våren 2017 fikk ansatte i SFO i Numedal delta på ei kursrekke for å heve kompetanse både faglig og relasjonelt. Tilbudet ble meget godt mottatt og har bidratt til å styrke kvalitet på SFO-tilbudet. Det er også etablert et fast nettverk med deltagelse fra en ansatt fra hver SFO i Numedal. I løpet av våren 2018 gjennomføres det en brukerundersøkelse.

Kompetanseutviklingsplan for grunnskolen i Numedal 2014-2017

5 lærere startet på videreutdanning høsten 2017.

Planen skal revideres skoleåret 2017/2018. 3 lærere i gang med videreutdanning etter den statlige ordningen. 2 ansatte deltar på rektorutdanning. 1 av barnehagestyrerne tar styrerutdanning. Totalt 6 ansatte er i gang med videreutdanning pr 31.12.2017. 3 lærere fullførte studier våren 2017.


Plan for Numedal oppvekst

Planarbeidet videreføres med tanke på å sikre samarbeidet uten at felles oppvekstsjef realiseres.

Fellesmøte for kommunestyrene i Numedal, som skulle vært avholdt før sommerferien, ble utsatt til 27.sept. Planlagt behandling i kommunestyrene i desember 2017 ble ikke gjennomført. Arbeid med å søke midler til prosjektstilling for 3-5 år er påbegynt i februar 2018.

Kulturplan for Numedal Utsatt til 2020 iht. vedtatt planstrategi.

Prosjekter/enkeltsaker/prioriteringer

SMART oppvekst

Satt i gang på begge skolene høsten 2016. Utvidet til alle barnehagene fra høsten 2017 etter kurs for ansatte 02.10.2017.

Relasjonsbyggende tiltak for å sikre god trivsel i et godt skole- og barnehagemiljø. Utvidet til alle barnehagene fra høsten 2017.

Gjennomføre utarbeidet plan for uteområdet på Rødberg skole/barnehage

Prosjektering av opprinnelig plan avdekket behov for langt større utgraving med påfølgende større kostnader. Gode prosesser med alternative løsninger for Rødberg skole er gjennomført.

Prosjektet godkjent i LK 1.mars 2018, vedtatt i kommunestyret 19.mars. Anbud går ut, oppstart våren 2018. Noe av arbeidet på ungdomstrinnet og småtrinnet må fullføres i 2019.

Gjennomføre trinn 1 ift. trafikksikkerhet ved Rødberghallen/skolen

Barn og unge sikret trygg adkomst forbi buss-området.

Gangveg fra Rødberghallen opp til Rødberg skole, samt gjerde og amfi stod klart til skolestart høsten 2017. Utført i tråd med politisk vedtak.

Utvikling av Rødberghallen Prosjektert mer effektiv bruk Det er tilrettelagt for kontorarbeidsplasser i

55

av eksisterende areal. Foretatt ombygging og tilrettelegging for nye kontorarbeidsplasser med tanke på samordning av kulturtjenester (frivillighet, kultur, ungdom, bibliotek, kulturskole).

Rødberghallen. Ombygning for å tilfredsstille kravene i arbeidsmiljøloven foretatt. Koordinator for Frivilligsentralen og ungdomskontakten har nå sine kontorer i tilknytning til biblioteket samtidig som biblioteket er blitt den nye basen for sentralen.

Prosjekt barnevennlig kommune

Spørreundersøkelse gjennomført med svært lav deltagelse. Prosess i regi av Kongsbergregionen. Prosessen ble skjøvet ut i tid på grunn av stor arbeidsbelastning på enkeltpersoner i små kommuner. Etter dette har det ikke vært jobbet videre med resultatene fra undersøkelsen. Flere av kommunens medarbeidere deltar i kursrekka «Barn i risikofamilier» (BIR) og traumebevisst omsorg.

Særskilt om kultur

Nore og Uvdal bygdetun hadde totalt 4858

besøkende i tidsrommet 1. juni til 31. august,

hvorav 4137 betalende. Dette er en reduksjon

i besøkstallet fra 4449 i 2016. Det ble

arrangert Middelalderuke, motorhistorisk dag,

slåttedag, i tillegg til 7 kveldsarrangementer

utenfor sesongen. Brekkesamlingen ble gitt

som gave til museet av familien til Knut K.

Brekke. Kopien av brudekrona fra Veraldrud

(«Flåtakrona») fikk museet i gave av Numedal

bunadslag.

Årets Middelalderuka i Numedal hadde 5894

besøkende og ble gjennomført med gode

tilbakemeldinger. Inkludert i statistikken er

også besøk på bygdetunene/stavkirkene,

middelaldergårdene og flere utstillinger.

Idrettskontakt i 50 % stilling ble avviklet i

2016. Det pågår fortsatt drøftinger med Nore

og Uvdal idrettsråd om kommunens

tjenesteyting overfor idrettsrådet.

Anleggsplanen for idretten ble fornyet.

Ungdommens kulturmønstring (UKM), som et

samarbeidsprosjekt mellom

Numedalskommunene, ble gjennomført med

Flesberg kommune som hovedarrangør.

Arrangementet hadde 35 innslag fra 51

deltagere, god publikumsoppslutning og fikk

gode tilbakemeldinger.

Grotta Ungdomsklubb har hatt et stabilt

besøkstall på fredager og et synkende

besøkstall på onsdager, totalt noe lavere

besøkstall enn tidligere som følge av mindre

årskull. Tilbudet på onsdagene ble avviklet i

samråd med ungdommene. Ungdomsklubben

er i stor grad ungdomsstyrt og arrangerer

aktiviteter som quiz, ulike turneringer,

temakvelder, aktivitetskvelder i gymsalen,

konserter og filmkvelder. Ungdomsklubben

deltar i prosjektet «Aktiv fredag» og

arrangerer NonStop, en fritidsklubb for elever

på mellomtrinnet.

Rundt 60 personer deltar i kommunens

natteravntjeneste i sentrum av Rødberg.

Nore og Uvdal har eget ungdomsråd. Rådet

har jobbet med rusfrie arrangementer som

LAN, ColorRun og Jam kveld. Rådet har selv

ønsket et større fokus på politikk og har det

siste halvåret satt seg inn i kommunebudsjett

og kommuneøkonomi.

Nore og Uvdal frivilligsentral videreformidler

oppdrag som hjelp til å handle, ledsager ved

legetimer, skyss, snømåking etc. Pr. 31.12.17

hadde Nore og Uvdal Frivilligsentral 31

56

frivillige. Av de faste frivillige er 19 tilknyttet

Bergtun Omsorgssenter og arrangementer

der. 8 er besøksvenner. Andre tiltak i regi av

Frivilligsentralen er strikketreff, språkkafé og

leksehjelp for flyktninger. I april 2017 ble det

arrangert en kulturkveld på Rødberghallen der

flyktningene selv bidro til arrangementet.

Kommunen har eget bygdearkiv (lokalhistorisk

arkiv) lokalisert i hvelvet på Uvdal herredshus.

Arkivet inneholder fotosamling,

draktregistrering, stadsnamnregistrering,

kildearkiv til bygdebøkene for Uvdal, Nore og

bygdehistoria i tillegg til deponeringsavtaler

med lag og foreninger. Fotoarkivet er i aktiv

bruk og betjenes av bibliotekets personale.

Om lag 85 % av totalt 10 000 bilder er

digitalisert og er søkbare på nettet.

Etter avvikling av filialene i Tunhovd og Uvdal

er biblioteket på Rødberg kommunenes

eneste bibliotek. Rødberg bibliotek har klart å

opprettholde et høyt arrangementsnivå med

krim- og forfatterkvelder, utstillinger og

forsknings dager. De har vært vertskap for

Brageteatret og aktive med publisering på

bloggen noreoguvdalbibliotek.no. Besøkstallet

har vært stabilt, men utlånet har gått kraftig

ned. Dette er en utfordring i hele samfunnet,

og har sammenheng med økende grad av

streaming og digitalisering, samt tilbud og

tilgjengelighet.




O-4 Voksentetthet i barnehage i tråd med lovkrav. Forutsetter endring av vedtekter.

Alle pedagoger er tilsatt som barnehagelærere. Ped.leder er en funksjon som reguleres fra år til år etter barnegruppas antall og sammensetning. Det kan gjøres grep på bemanningen generelt. Det forutsetter endring i vedtekter. Vil primært gjelde øvrige personale og antall voksne pr. barn. Konsekvenser: Kan resultere i færre ansatte. Kan bli vanskeligere å få barnehageplass i ønsket barnehage i løpet av året og noe mindre fleksibelt. Utredes 2017 med tanke på gjennomføring fra 01.08.17.

Pr 31.12.17 har vi bemanning i tråd med gjeldende norm. Ny lovendring er vedtatt og betinger økt pedagogtetthet fra 01.08.18. Ved tilsettinger våren 2018 blir det tatt høyde for dette. Åpningstiden i Tunhovd barnehage er økt fra fire til fem dager fra 01.01.18. Sak angående reviderte vedtekter i barnehagene legges fra til politisk behandling i april 2018.

T-4 Samordne kultur under felles ledelse

Utredet januar-februar 2017 med mål om mer helhetlig og effektiv drift av kommunens kulturtjenester. Redusere antall ledere og sikre god kompetanse på utførernivå. Leder med ansvar for kultur, frivilligsentralen, idrett, bibliotek og kulturminneforvaltning ble ansatt 01.04.18 i samsvar med politisk vedtak.

Virksomhet kultur, idrett og fritid etablert og leder ansatt per 01.04.17. I forbindelse med ny kontorløsning på kommunehuset ble deler av virksomheten lokalisert i Rødberghallen fra høsten 2017.

O-5 Kostnadseffektiv

Utredes feb./mars 2018 med tanke på gjennomføring fra juni 2018. Det kan

Utgifter til bemanningen er på et minimum. Utgiftene ligger lavere enn i mange andre

57

drift av SFO i skoleferiene

være aktuelt å tilby plass i barnehagene i feriene dersom det er få søkere til SFO og det er kapasitet i barnehagene. I dag har vi høy voksentetthet i forhold til antall barn i feriene.

kommuner. Årsaken til dette er at vi i motsetning til flere kommuner, ikke har krav om pedagogisk kompetanse i SFO. Men med liten deltagelse i feriene, blir det lite kostnadseffektivt. For ytterligere innsparing må vedtektene § 16 (k-sak 49/14) om tilbud i juni og aug. uansett antall barn oppheves, kan ev. settes til minimum 7 påmeldte. Sak legges fram i april 2018 etter høring.

O-8 Redusere bemanningen SFO

Utredningstiltak sees i sammenheng med Oppvekst Numedal. Bør vurderes kontinuerlig ut fra behov og ut fra den økonomiske situasjonen. Maksgrense ift. antall barn per voksen vurderes hevet. Bør sees i sammenheng med øvrige tjenester (økte kostnader til avlastning). I utgangspunktet er SFO i vår kommune en billig tjeneste sammenlignet med andre sammenlignbare kommuner. Årsaken til dette er at en ikke har krav til pedagogisk kompetanse i bemanningen slik mange andre har det.

Vedtektenes § 7 sier SFO bør bemannes med minst en voksen pr 10. barn. Vurderinger gjøres i forhold til gruppens sammensetning og behov. Det anses som lite gunstig å endre denne normen sett i lys av at SFO skal holde høy kvalitet og bidra til gode relasjoner og trygghet, samt ha innslag av læringsfremmende aktiviteter. Antall barn pr voksen opprettholdes derfor i forslag til nye vedtekter som legges fram til politisk behandling i april 2018. Fleksible ansatte tar også ut avspasering når det er få elever til stede, for eksempel mot slutten av dagen. Det legges fram egen sak til politisk behandling I april 2018 for å avgjøre om det skal settes en minimumsgrense for antall påmeldte deltagere også i sommerferien. Jfr. pkt. O-5.

O-9 Kontaktlærertillegget graderes på flere nivåer

Utredes og drøftes med fagforeningen da dette er lokale avtaler i forhold til pedagogisk personale sin arbeidstid. Kan utredes våren 2017 med tanke på gjennomføring fra høsten 2017, eventuelt 2018.

Saken tatt opp til drøftinger med Utdanningsforbundet høsten 2017. Heving av kontaktlærertillegget er finansiert gjennom lokale forhandlinger og kan derfor ikke endres i tariffperioden.

O-10 Flere elever pr. kontaktlærer

Tiltaket henger sammen med O-9 og bør følges opp på samme måte.

Se tiltak O-9.

O-23 Interkommunal kommunalsjef SBK

Utredes og legges fram for kommunestyrene mars 2017 med tanke om igangsetting 01.08.17. Målet er å skape en robust og god faglig oppvekstavdeling. Det er også et mål å få til en interkommunal tjeneste som også ivaretar lokaldemokratiske forhold. Utredningen legger opp til et tett faglig samarbeid med KS.

På bakgrunn av informasjon og drøfting i de tre kommunestyrene i Numedal er det foretatt en redefinering av oppdraget med større fokus på mål og tiltak. Styringsgruppa har nå besluttet å søke ekstern finansiering til en prosjektleder som over en 3-5 årsperiode kan videreutvikle det eksisterende dalsamarbeidet. Det vil bli lagt fram en politisk sak i løpet av 2018.

O-12 Redusere rektorstilling Uvdal skole til 80 %

Utredes våren 2017

Ikke vurdert.

O-13 Fjerne midler til matprosjekt 1. – 4. klasse

Utredes 2017. Informasjon som er innhentet fra skolene, fra FAU og fra frivillige viser et stort engasjement for å bevare og utvide tilbudet om et skolemåltid. Politisk sak blir fremmet i LK i april 2018 med forslag om utvidelse av tilbudet.

58

Det legges stor vekt på skolemåltidet som arena for økt trivsel og sunne matvaner som igjen er viktig for god folkehelse.

O-22 Pedagogisk konsulent fjernes: utredes/ sees i sammenheng med prosjekt oppvekst i Numedal

Utredes/sees i sammenheng med prosjekt oppvekst i Numedal.

Se tiltak O-23.

O-29 Gjennomføre forhandlinger med Langedrag for å øke sitt bidrag for å sikre drift

Er i gang med samarbeid med Langedrag for å drive mer kostnadseffektivt. Utredes ferdig i løpet av våren 2017.

Etter en lang periode med forhandlinger, er det ennå ikke oppnådd enighet om ny avtale. Kommunen har ikke fått gjennomslag i spørsmålet om bidrag fra Langedrag for å sikre framtidig drift av leirskolen. Det ligger minimale muligheter for innsparing på drift av leirskolen. Stor variasjon på gruppestørrelsen pr uke og dermed på refusjonsinntekter gjør det nødvendig løpende å tilpasse bemanningen. Ved budsjettbehandling 2019 bør refusjonsbeløpet vurderes økt.

O-30 Skolestrukturen i kommunen må utredes ift. fremtidige elevtall: Krever større utredning da denne er mer kompleks.

Utredes tidligst 2018 – 2020. Denne bør vurderes å ses i sammenheng med tiltak O-18.

Tiltaket ble tatt ut av oversikten over tiltak for videre utredning ved behandling av kommunestyresak 80/17.

O-31 Redusere bruk av konsulenter - bruke og utvikle egen kompetanse på tvers av avdelinger

Utredes 2017. Utfordring å ha fagkompetanse på alle spesialområder i en liten kommune.

Har ikke benyttet konsulenter til annet enn prosjektering av uteområdet på Rødberg skole og renovering Nore skole. Har benyttet foredragsholdere til interkommunale samlinger, men i meget beskjedent omfang. God erfaring med interkommunalt samarbeid. Oppvekstnettverket i Kongsbergregionen kan også tilføre kompetanse.

O-33 Utvikle norskopplæring og grunnskoleopplæring i samarbeid med NVS ved Nore skole.

Har pr i dag 3-årig avtale med NVS som går ut 31.07.18. Ny avtale må framforhandles med oppstart fra høsten 2018.

Arbeidet påbegynt. Tilleggsprotokoll for anskaffelse er under arbeid. Behovet er endret da Nore og Uvdal ikke bosetter nye flyktninger i 2018. Spesialpedagog ved oppvekstkontoret har samarbeidet tett med øvrig flyktningetjeneste, Rollag kommune og Numedal videregående skole.

K-12 Leder for Frivilligsentral. Frivilligsentralen skal samarbeide og være et serviceorgan opp mot lag og foreninger. Etter nye retningslinjer kan stillingen også tillegges andre oppgaver, f.eks. idrettslederoppgaver

Utredes i 2017 i sammenheng med tiltak T-4.

Opprettelse av felles virksomhet for kultur, idrett og fritid er gjennomført og virksomhetsleder ansatt per 1. april 2018. Ansvaret for idrettsrelaterte oppgaver som spillemiddelsøknader og servicefunksjonen mot idrettsrådet er lagt til en kontaktperson (20 %) innen virksomheten som har fått sin stilling utvidet. Ressursen er tatt fra stillingen som leder for Frivilligsentralen. Idrettsrådet er forelagt et forslag til ny samarbeidsavtale med kommunen. Avtalen er ennå ikke signert.

59

50 % stilling som medarbeider på Frivilligsentralen ble lyst ut mars 2018.


(Alle tall i kr 1 000) Budsjett 2017 Revidert budsjett

Regnskap Avvik

Netto drift 53 248 55 209 54 149 1 060

Endring fra opprinnelig til revidert budsjett

2017 gjelder i stor grad avskrivninger 2017.

Høyere refusjoner enn utgifter til vikarer i

forbindelse med sykefravær utgjør en stor del

av mindreforbruket. Kultur, idrett og fritid

bidrar med kr 200 000 i pluss og

oppvekstsjefens område med kr 435 000.

Rødberg skole har et merforbruk på kr

350 000, som må sees i sammenheng med

mindreforbruk på oppvekstsjefens område.

Langedrag leirskole hadde et merforbruk på kr

80 000 pga. framlagt faktura fra Langedrag

Naturpark AS for både 2016 og 2017. I tillegg

har det vært behov for ekstra bemanning i

perioder med opplæring av nye

medarbeidere. Øvrige virksomheter er i

balanse eller har kun små avvik.

Redusert ramme har ført til at flere oppgaver

er lagt ut på virksomhetene. Det er i

omstillingsprosessen forsøkt å unngå å

redusere kvaliteten på tjenestene. Den største

utfordringen var et flatt kutt på kr 990 000 i

tillegg til virkningen av omstillingstiltak og

redusert bemanning fra 2016.

Omstillingsmidler er brukt for å tilrettelegge

for kontorarbeidsplasser for Virksomhet

kultur, idrett og fritid i Rødberghallen.

Bibliotekfilialene har blitt avviklet.

Hovedbiblioteket på Rødberg er nå

kommunens eneste bibliotek. Elektronisk

bibliotek på Rødberg vil bli utredet i 2018.



Redusert bemanning, jfr. økonomiplan 2016-2020 -330 Årsvirkning av gjennomførte tiltak

O - 6 Heve betalingssatsene på SFO -30 Gjennomført

O - 11 Inspektørstilling Rødberg skole reduseres med 30 % -100 Gjennomført fra 01.08.17

O - 17 Avvikle vinterleirskole 8. klasse -20 Kostnad tatt ut av budsjett,

leirskoleopphold ble sponset

O - 21 IKT veileder for skolene reduseres med 20 % -60 Gjennomføres fra 01.08.17

Overført til Rødberg skole

K-1a Frivilligsentralen bør flyttes til kommunale egnede lokaler. Framtidig organisering og innhold. -50

Leiekontrakt avviklet. Frivilligsentralen flyttet til biblioteket

K-3 Jegerprøve. Avvikling av støtte -30 Gjennomført

K-5 Reduksjon på kulturskolens driftsbudsjett -30 Gjennomført

K-6 Ungdomsklubb. Redusere klubbtilbudet for de eldste til en kveld i uka. Avvikle onsdagsklubben. -45

Delvis gjennomført, onsdagsklubb kuttet i deler av året, fast fra des. 2017.

Redusert bemanning.

K-9b Mot-koordinator sees i sammenheng med organisering av frivilligsentralen/kulturavdelingen. -100 Gjennomført

K-10 Buskerud teater. Avvikle samarbeidet -10 Avtale sagt opp

K-15 Uvdal bibliotekfilial. Legges ned -50 Gjennomført

Redusert ramme flatt kutt/utredning -990 Gjennomført – fordelt på skole/barneh.

Ny ramme 53 248 53 248

60

SENTRAL STYRINGSORGANER OG FELLESFUNKSJONER

PLANER, PROSJEKTER OG ENKELTTILTAK

Strategisk prosess De viktigste resultatene i 2017

Status pr. 31.12.2017


Arbeidsgiverplattform

Arbeidsgiverpaltform vedtatt

og gjort kjent i hele

organisasjonen.

Det arbeides med å underbygge kommunens arbeidsgiverpolitikk i praksis gjennom etablering av nye/samt revurdering av gamle rutiner, prosedyrer og reglement på personalområdet.

Tema «arbeidsgivers styringsrett» vil bli del av

lederopplæringsprogram for alle ledere i løpet

av 2018.


Strategisk kompetanseplan

Arbeidet med strategisk

kompetanseplan startet opp.

Strategisk kompetanseplan på overordnet nivå

er påbegynt våren 2017, blir sluttført våren

2018.


KS Læring

Ledere og øvrige ansatte er gitt

opplæring i bruk av

opplæringsbasen

Tilbud om opplæring er gitt alle

kommuneområder. Virksomheter som har tatt

i mot tilbudet har fått opplæring.

Prosjekt Fullelektronisk

arkiv i Kongsbergregionen

Ny felles sak-/arkivløsning tatt i

bruk.

Prosjektleder for nytt sak/arkivsystem i

Kongsbergregionen er engasjert og de ulike

prosjektgruppene innenfor forskjellige

fagområder er godt i gang med

innføringsprosjektet. Utrulling av nytt system

skjer i løpet av 2018. Prosjektet er betydelig

forsinket som følge av mangler ved leveransen.

Prosjekt Digital dialog i

Kongsbergregionen:

Tilrettelegging for økt digital

kommunikasjon og

samhandling med

innbyggere og næringsliv

Tilrettelagt for økt digitale

tjenester og samhandling.

Integrasjon telefoni (teknisk

del)

Digital dialog skal bidra til økt digital

kommunikasjon og samhandling med

innbyggere og næringsliv og pågår i perioden

2016-2018. Prosjektet var i en planleggingsfase

i 2016 og er i en gjennomføringsfase i 2017-

2018. Målene for arbeidet inngår i vedtatt

felles digitaliseringsstrategi for kommunene i

Kongsbergregionen med tilhørende

tiltaksplaner. Det er tre arbeidsområder i

prosjektet: nettbasert informasjonsformidling,

samordnet kommunikasjon og digitale

tjenester/selvbetjeningsløsninger.

61

Til nå har arbeidet dreid seg om å ta i bruk

allerede godt utviklede digitale tjenester på

nasjonalt nivå, som «Svar ut». På dette

området er Nore og Uvdal kommune best i

landet og etter hvert skal kommunen også ta i

bruk «Svar inn».

Det er i gang et prosjekt for å ta i bruk en

chatrobot « KommuneKari». Tjenesten er satt i

drift på kommunens nettside fra 23.03.18.

Prosjekt innføring av

eHandel i

Numedalskommunene

Prosjektet startet opp.

Prosjektet gjennomføres

sammen med resten av

Kongsbergregionen.

Iverksatt i tråd med oppsatt plan. Opplæring

av brukerne gjennomført.




S-2 Pensjonistlønn


Hver kommunalsjef går gjennom sitt

fagområde vedrørende bruk av

pensjonistlønn.

Ikke påbegynt.

S-4 Felles sentralbord i

Numedal


Salg av tjenester kan være aktuelt.

Arbeid påbegynt - gjennomføres våren

2018.

S-5 Interkommunalt

post/arkiv i Numedal Utredningstiltak 2017.

Se tiltak S-6.

S-6 Interkommunalt

post/arkiv i

Kongsbergregionen


En arbeidsgruppe i regi av

Kongsbergregionen har konkludert med

at kommunene først må komme i gang

med felles sak/arkiv-system/

fullelektronisk arkiv. Dette krever

utstrakt samarbeid for å innarbeide

felles rutiner. Rådmannsutvalget vedtok

våren 2017 at «De kommuner som

ønsker å gå videre tar initiativ til å

etablere felles post-arkivtjeneste.»

S-7 Interkommunalt

personalkontor i Numedal

Aktuelt utredningstiltak andre halvår

2017.

Det er avholdt møte mellom de tre

kommunene. Utredning starter våren

2018.

S-9 Interkommunalt

eiendomsskattekontor i

Numedal

Kan legges inn i FØNK. Betinger at

NUK innfører eiendomsskatt på all

fast eiendom. Utredningstiltak 2017.

Ikke aktuelt så lenge Nore og Uvdal

kommune ikke har eiendomsskatt på all

fast eiendom.

62

S-10 Felles forvaltning av

alkohol og serveringsloven i

Numedal


Ikke påbegynt. Fremmet som prioritert

utredningstiltak i egen sak i 2017.

S-11 Sammenslåing av arkiv,

servicekontor og personal


Organisasjonsutvikling. Vurderes opp

mot interkommunalt servicekontor,

personalkontor, arkiv.

Gjennomført. Leder for sentral stab

innplassert.

S-18 Avvikle lønnet

matpause


Status i arbeidsavtaler må avklares.

Forutsetter reforhandling med

organisasjonene. Ikke forventet å gi

umiddelbar innsparing, men heller økt

kapasitet i tjenestene over tid.

Er utredet. Tiltaket kan ikke

gjennomføres med bakgrunn i

bestemmelser i Hoved-tariffavtalen,

som ble avtalt i forbindelse med

arbeidstidsreduksjonen i 1987.

S-22 Innføring av Everytime

– timeføringsverktøy


Kostnader må ses i forhold til nytte.

Timeregistreringsverktøyet Gat blir

innført våren 2018.

S-23 Utvidet bruk av GAT

Utredingstiltak 2017.

Vurderes tatt i bruk innenfor

tjenesteområder som i dag ikke

bruker systemet, men hvor systemet

kan ha nytte. Barnehager, renhold,

vaktmestertjeneste, håndverkere,

brannvesen.

Iverksettes våren 2018.

S-25 Kartlegge hvor mange

ansatte som går av med

pensjon de nærmeste årene


Ses i sammenheng med

kompetanseplan og behovet for

arbeidskraft i årene fremover.

Det er laget en oversikt som viser

utfordringsbildet.

Behov må synliggjøres i det enkelte

kommuneområdets plan for

rekruttering og kompetanseutvikling.

S-26 Strategisk IKT-arbeid


Tiltaket (oppgavene) må ses i

sammenheng med organisering av

stab/støtte.

Vurderes i etterkant av etableringen av

ny felles stabsfunksjon.

R-10 Alle avdelinger må bli

flinkere til å gi ut

informasjon om kommunen

og dens fritidsaktiviteter til

ALLE nye i kommunen


Nettløsning med informasjon til alle

nye innbyggere "Ny i kommune".

Tiltak i handlingsprogrammet. I tråd

med kommuneplanens samfunnsdel.

Introduksjon for alle nytilsatte

gjennom KS-læring.

Nettløsning ikke påbegynt.

63

ØKONOMISKE RAMMER OG PRIORTERINGER

(Alle tall i kr 1 000) Budsjett 2017 Revidert budsjett Regnskap Avvik Netto drift 23 666 24 769 24 597 171

Endring fra opprinnelig budsjett til revidert

budsjett gjelder avskrivninger i 2017.

Regnskapet er avsluttet med et lite mindreforbruk.



Gjennomføre omstilling, samlet 500 Primært benyttet til bygningsmessige tiltak

på kommunehuset og biblioteket

100 % stilling i vakanse Servicekontoret -500 Gjennomført

Ferie og fritid/sommermagasinet -45 Gjennomført

Stillingshjemler Personal -700 Gjennomført

Redusert ramme flatt kutt/utredning -450 Fordelt mellom IKT, Fønk og Fellesutgifter

Ny ramme 23 666

64

VEDLEGG

VEDTAK I KOMMUNESTYRET TIL OPPFØLGING

Saksnr Sakstittel: Vedtak til oppfølging: Ansvar: Status:

62/17 Fremtidig

organisering

flyktninge-

tjenesten

1) Nore og Uvdalkommune ønsker

å utrede muligheten til en felles

flyktningetjeneste i Numedal,

organisert i NAV Numedal

2) Nore og Uvdal kommune ønsker

å utrede muligheten til en felles

saksbehandling Husbanken i

Numedal organisert i NAV

Numedal

3) Endelig forslag til avtale legges

fram for kommunestyret høsten

2017

Kommunalsjef

HO

Saken behandlet i

kommunestyret

19.03.08.

Saken tilbake til

administrasjon for

utdyping.

81/16 Akutt-

beredskap i

Numedal

barneverntje

neste

4) Det etableres barnevernvakt i

Numedal. Det tas utgangspunkt i

samme ordning som Kongsberg

og Hallingdal barneverntjeneste

har.

5) Administrasjonen gis fullmakt til

å utarbeide rutiner for

barnevernvakten og særavtaler

med de ansatte.

6) Utgiftene til vaktordningen, kr

400 000 dekkes innenfor

allerede vedtatte rammer for

barneverntjenesten ved å

omdisponere midler fra tiltak til

administrasjon. Utgiftene til

barnevernvakt fordeles etter

samme modell som tidligere

mellom Numedalskommunene

(40 % Nore og Uvdal, 20 %

Rollag, 40 % Flesberg).

Kommunalsjef

HO

Avtale ble inngått i

januar 2018 og

barnevernvakten er nå i

gang.

65

10/17 Etablering av

felles

kommune-

område for

helse- og

omsorg

Kommuneområde helse, sosial og

barnevern og kommuneområde

pleie, rehabilitering og omsorg slås

sammen til ett kommuneområde.

I den videre omstillingsprosessen

innen virksomhetene må både

positive og negative konsekvenser

ved videre endring/omstrukturering

tydeliggjøres. Involvering av de

ansatte jfr. vedtatte HMS-rutiner

vektlegges.

Kommunalsjef

HO

Kommunalsjef tilsatt.

Arbeidet med ny

organisering av

Kommuneområde HO

pågår. Ny leder for

hjemmetjenesten er

tilsatt.

Forslag til organisering

fremmes til politisk

behandling i april 2018.

34/17 Salg av

kommunale

boliger

1) Følgende eiendommer legges ut

for salg:

a) 160/16 Lærerbolig

Langodden

b) 180/1 Lærerbolig Norefjord

3) Bygningen Solstad på gnr. 122,

bnr. 5 rives. Det bevilges kr 150

000 til rivning og opprydding av

tomta. Bevilget beløp belastes

disposisjonsfondet.

4) Det bevilges kr 250 000 til

ekstern bistand for utarbeidelse

av tilstandsanalyse og en

helhetlig vedlikeholdsplan for

kommunens bygningsmasse.

Bevilget beløp belastes

disposisjonsfondet.

Kommunalsjef

NMK

Selges vår/sommer

2018.

Salgsprosess startet.

Rives i 2018.

Utarbeidelse av

tilstandsanalyse er

startet.

Vedlikeholdsplan

ferdigstilles i

september 2018.

66

43/17 Område-

reguleringspl

an for Øvre

Uvdal

4. Kommunestyrets vedtak av

områdereguleringsplan ID 2012005

Øvre Uvdal reiselivsområde

11.04.16, sak 10/16 for «område 6»

og tomtene 1, 2, 3 og 6

opprettholdes. Klagene 333, 334,

335, 336, 337, 338, 340, 341, 342,

343, 356, 359, 360, 361, 362, 363,

364, 365, 366, 367, 368, 369, 370,

371, 373, 374, 375, 376, 377, 378,

379, 380, 382, 383, 384, 385, 386,

387, 388, 389, 390, 391, 392, 393,

394, 395, 396, 397 tas ikke til følge. I

henhold til plan- og bygningsloven §

12-12, jf. § 1-9 oversendes klagen til

Fylkesmannen for endelig avgjørelse.

Kommunalsjef

NMK

PS 13/18 Nytt vedtak

fattet med ny

begrunnelse fra

kommunestyret.

Det er mottatt klager

på vedtaket fra

hytteeiere og Høk

Eiendom. Ny

klagebehandling i 2018.

63/17 Utredning

barnehage-

tilbud for

besøkende

Evalueres etter 1 år fra iverksettelse. Kommunalsjef

skole,

barnehage og

kultur

Ordningen er trådt i

kraft. Evaluering i 2.

halvår 2018.

67

INVESTERINGER

Prosj Prosj (T) Revidert budsjett

Regnskap pr 31.12.2017

Avvik, ikke overført

Komm. område Kommentarer:

8000 Utlån Startlån 1 600 000 1 583 562 16 438 Utlån 2017, finansieres ved bruk av lån

8004 Egenkapitaltilskudd KLP 830 000 899 007 -69 007 Nore kirkelig fellesråd: 0

8057 Kjøp av brukt lastebil, kirke 400 000 326 712 73 288 Innkjøp gjennomført

8058 Minigraver, kirke 300 000 216 200 83 800 Ikke gjennomført

8059 Parkering Nore stavkirke 100 000 100 000 0 Nore kirkelige fellesråd jobber med parkeringsløsning.

Fellestjenesten: 0

8108 Kongsbergregionen 810 000 809 867 133

Prosjekter i regi av Kongsbergregionen. Refusjonskrav kommer i slutten av året.

8117 K-IKT Infrastruktur 611 000 488 453 122 547

Prosjekt i regi av K-IKT som gjelder infrastruktur. Refusjonskrav kommer i slutten av året.

8118 E-handel modul i samarbeid med Rollag og Flesberg 1 000 000 1 000 000 0

Prosjektet følger oppsatt framdriftsplan og er i produksjon fra mai. Prosjektet sluttføres i 2018.

Refusjon Rollag og Flesberg -480 000 -480 000 0 Mottatt refusjon fra Rollag og Flesberg

Skole, barnehage og kultur: 0

8200 IT-utstyr og programvare 400 000 376 086 23 914 SBK Innkjøp gjennomført

8210 Nore barnehage, forprosjekt 39 005 39 005 0 NMK

Utredning utført, detaljprosjekt/anskaffelse våren 2018

8231 Tunhovd barnehage, forprosjekt 3 442 3 442 0 NMK

Utredning utført, detaljprosjekt/anskaffelse sommer 2018

8226 Uteområde Rødberg skole/barnehage, forprosjekt 194 807 195 619 -812 SBK Avsluttet

8228 Parkering/trafikksikkerhet Rødberg skole 131 568 131 477 90 NMK

Prosjektering av gangvegen ferdigstilt.

8229 Uteområde Rødberg skole 443 395 443 395 0 NMK

Utsatt til 2018 på grunn av temperaturkrav til herdeprosses på gummidekket.

8230 Uvdal skole 1 277 182 1 277 182 0 NMK Ferdigstilles februar/mars 2018

8518 Lydanlegg mygger etc. 106 443 75 000 31 443 SBK Avsluttet

8535 Forprosjekt lager, påbygg Rødberghallen 64 806 64 806 0 SBK

Kontorarbeidsplasser virksomhet kultur er gjennomført med bruk av omstillingsmidler. Oppgradering av kjøkken og finne løsninger i eksisterende byggmasse for å frigjøre mer plass til lager for idrett og kulturskolen er ikke påbegynt.

68





8539

Sikring ballbinge/ aktivitetsområde Rødberg skole/Bekkedalen 250 000 0 250 000 NMK

Utsatt, ses i sammenheng med prosjekt vedrørende uteområdet på Rødberg skole.

8540 Garasje/lagerbygg til utstyr, kunstgressbanen 5 000 5 000 0 NMK

Prosjektering er gjennomført. Forventet oppstart våren 2018.

8556 Rødungsaga 0 0 0 SBK Arbeidet ble ikke utført i 2017, skal utføres innen august 2018

8559 Øktodden Mølle 308 365 75 172 233 193 SBK Noe avsluttende arbeid gjenstår, utføres våren 2018

Helse og omsorg: 0

8324 Telemedisin, Helseløft i Kongsbergregionen 281 250 0 281 250 PRO

Ses i sammenheng med prioriteringer Lokalt samarbeidsutvalg mellom Kongsberg sykehus og tilhørende kommuner

8326 Velferdsteknologi, Trygghetsalarmer 0 0 0 PRO

Hver kommune i Kongsberg regionen har avsatt investeringsmidler til innkjøp av digitale trygghetsalarmer i 2016. Overført til 2017, da prosjektet i Kongsbergregionen er forsinket.

8365 Ventilasjon/Kjøling Bergtun 200 000 0 200 000 NMK Utredning ila. 2018

8366 Overvåkningsutstyr underetasjen Bergtun 89 384 89 384 0 NMK

Noe gjenstår, utføres første halvår 2018

Næring, miljø og kommunalteknikk: 0

8367 Komfyrvakt i omsorgsboliger og te-kjøkken Bergtun 62 500 62 500 0 NMK Avsluttet

8604 Kjøp av grunn 163 997 206 486 -42 488 NMK Avsluttet

8618 Infiltrasjonsanlegg/utvidelse av renseanlegg i Øvre Uvdal 100 000 120 743 -20 743 NMK Avsluttet

8626 Vannbehandlingsanlegg Uvdal Alpinsenter 0 0 0 NMK

Forundersøkelser er igangsatt, bl.a. flomkartlegging. Prosjekteres i 2018

8629 Mottaksanlegg fra tette tanker 2 060 202 63 167 1 997 034 NMK

Gjennomført utredning og test av nye aktuelle metoder for slamhåndtering. Deler av tidligere slamdeponi er fjernet. Videre utredning i 2018, deltagelse i interkommunalt prosjekt

8639 Vannforsyning Øvre Uvdal, Dagalifjell/Nørstebølia 214 738 214 738 0 NMK

Prosjektering av nytt høydebasseng er på plass. Prekvalifisering pågår, anbudsrunde vår 2018, oppstart byggearbeider mai/juni 2018

69





8640 Vannbehandlingsutstyr/rehab. ledninger 971 116 363 758 0 NMK

Gjelder Gvammen vannverk. Teknisk løsning er tidligere godkjent hos Mattilsynet. Har vært utlyst på anbud to ganger. Gjennomføring har vært forsinket grunnet manglende avklaringer med grunneierne. Forundersøkelser for eventuell flytting av grunnvannsbrønnen er gjennomført. Må nå sees i sammenheng med ny grunnvannsbrønn. Barriere-anlegg installeres vår 2018.

8648

Veg og avløp Brøstrudlia/Fjellsnaret trinn 3 (utlån) 3 200 000 3 200 000 0 NMK Prosjektet har blitt noe utsatt.

8649 Utbyggingsavtale Vasstulan 173 016 173 016 0 NMK

Rettsak gjennomført, dom i Tingretten. Påanket til lagmannsrett. Ny rett er berammet til mai 2018.

8665 Arbeidsbil 437 500 351 987 85 513 NMK Anskaffet.

8667 Renovasjon, nye beholdere 0 0 0 NMK

Innsamlingsbeholdere/containere vurderes videre i samarbeid med entreprenør. Nedgravd løsning er foretrukket

8668 Snøscooter til feiing 150 000 112 588 37 412 NMK Anskaffet.

8700 Utbedring kommunale veger 3 158 097 3 158 097 0 NMK

Utbedring/grunnarbeider på Øygardsgrendvegen sluttføres i høst. Asfaltering i 2018. t. Fjellsikring av ras på Sandnesvegen utført

8703 Gjennomføringstiltak Rødbergplanen 252 919 246 095 6 824 NMK

8706 Trafikksikkerhetsplanen - tiltak 446 317 476 209 -29 892 NMK Tiltak gjennomført i tråd med avsatte midler.

8712 Offentlig adressering 411 427 411 427 0 NMK

Vegnavn er stort sett på plass. Oppsetting av skilt vil bli igangsatt i 2018.

8714 Trafikksikkerhet ved Rødberghallen 2 062 500 2 268 250 -205 750 NMK

Ferdigstilt. Prosjektet ligger an til å få en overskridelse

8814 Utbedr.Industribygg Hvammen 500 000 591 713 -91 713 NMK

Planlagte utbedringer er ferdigstilt. Det ble også utført vedlikehold på det elektriske anlegget. Kostnader tilsvarende underskuddet vil bli ompostert til drift.

8817 Salg av kommunal eiendom 0 333 648 -333 648 NMK Utgifter ved salg av eiendom

8817 Salg av kommunal eiendom -726 000 -2 165 231 1 439 231 NMK

Innløsning av to festetomter i kommuneskogen og salg av tomter til næringsformål

8843 Radontiltak kommunale bygg 234 758 18 883 215 875 NMK Ferdigstilt, sluttfakturering gjenstår

8844 Nytt Gjerde Rødberg barnehage 425 000 348 790 76 210 NMK

Ferdig unntatt noe utbedring etter ferdigbefaring, utføres våren 2018

8853 Ventilasjonsanlegg Kommunehuset, prosjektering 262 500 0 262 500 NMK Prosjekteres i 2018

70





8855

Ombygging brannstasjon/garderober/skitten sone 237 128 237 128 0 NMK

Avventer evt. beredskapssenter

8857 Sikringstiltak av fjell ved Rødberg Idrettspark 575 000 672 570 -97 570 NMK Utført

8858 Boliger for personer med særskilt behov 163 606 163 606 0 NMK

Lokalisering avklart. Arbeidsgruppe i gang, regulering av område pågår. Kommer en sak vedr. infrastruktur vår 2018

8859 Forprosjekt utleieboliger 475 000 10 000 465 000 NMK Avventer vedlikeholdsplan og plan for de boliger vi har

8861 Riving Syljerudvegen 20 80 660 80 660 0 NMK Utføres vår 2018

8862 Riving Tunhovd bibliotek 57 448 57 448 0 NMK Utføres sommer 2018

8882

Reguleringsplaner næringsområde Stormogen og Grønneflåta 45 347 45 347 0 NMK

Reguleringsplan Grønneflåta er godkjent. Reguleringsplan Stormogen skal revideres.

8883 Digitalisering reguleringsplaner 121 062 0 121 062 NMK Arbeidet er gjennomført

8884 Ajourføring grunnkart 320 400 105 633 214 767 NMK Avsluttet

8885 Infrastruktur Stormogen industriområde 600 000 590 820 9 181 NMK

Gjenstår tiltak ifm. grøfting og drenering

8996 Overføring neste år - saldering -1 639 076 0 -1 639 076 Til disposisjon i 2018

SUM 24 562 807 20 239 447 3 716 003


Rødberg : 02.05.2018 Arkiv : 210 Saksmappe : 2017/499 Avd. : Rådmann

Saksbehandler : Rune Antonsen

Årsrapport finansforvaltning 2017

MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap 14.05.2018 29/18 Kommunestyret 28.05.2018 40/18 Saken gjelder: I henhold til reglement for finansforvaltning, vedtatt av kommunestyret 13. desember 2010, sak 93/2010 skal det rapporteres tre ganger årlig, ved 1. og 2 tertial i tertialrapportene og en særskilt rapport ved årets slutt. Reglementet omfatter plassering av kommunens midler og kommunens gjeldsportefølje. Fakta: Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Ved forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet til driftsformål skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. Når det gjelder ledig likviditet og midler beregnet til driftsformål, har Nore og Uvdal kommune kun plassering i bankinnskudd. Bankinnskuddene er plassert i Sparebank1, Buskerud og Vestfold som er vår hovedbankforbindelse fram til 01.05.18. Kapital pr 31.12: Finansinstitusjon (alle beløp i kr) 2016 2017 Sparebank1, Buskerud og Vestfold 95 844 372 121 426 418 Bankinnskuddene til Nore og Uvdal kommune har markedsrente. Innskuddene forrentes til 3 måneders Nibor + margin på 1,07 %.

I regnskapet for 2017 er det inntektsført renter av bankinnskudd med 1 717 611 kroner. Renteinntekter ved bankinnskudd var budsjettert med 1 900 000 kroner. Det er ikke avvik mellom faktisk forvaltning og krav i finansreglementet i 2017. Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva adskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål Plassering av langsiktig finansielle aktiva har som formål å forvalte frigjort kapital fra salg av eiendommer og andre midler etter kommunestyrets vedtak, og sikre en langsiktig avkastning som skal bidra til å gi innbyggerne et godt tjenestetilbud. Det styres etter en investeringshorisont på mer enn 5 år, samtidig som en søker en rimelig avkastning. Nore og Uvdal kommune har ingen plassering av langsiktig finansielle aktiva ved utgangen av 2017. Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler Formålet med forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrig finansavtaler er å skaffe kommunen finansiering til best mulig betingelser, uten at man påføres vesentlig finansiell risiko. Nore og Uvdal kommune har langsiktig gjeld på 185 121 119 kroner fordelt på følgende låneinstitusjoner pr. 31.12.17: Finansinstitusjon (alle beløp i kr) Beløp KLP 69 366 088 Kommunalbanken 103 526 630 Husbanken 12 228 401 Av gjeldsporteføljen til Husbanken gjelder 11,3 millioner kroner Startlån (lån til videre utlån) hvor 0,9 millioner kroner er ubrukte lånemidler. Det har ikke vært vesentlige markedsendringer i kommunens lånegjeld i 2017. Nore og Uvdal kommune har følgende fordeling mellom faste og flytende renter pr. 31.12.17: Finansinstitusjon (alle beløp i kr) Flytende renter Faste renter Sum lån

Husbanken 12 228 401 0 12 228 401 KLP 52 466 088 16 900 000 69 366 088 Kommunalbanken 89 751 630 13 775 000 103 526 630 Sum 154 446 119 30 675 000 185 121 119 Andel i % 83,43 % 16,57 %

I henhold til finansreglementet skal minimum 25 % av porteføljen være på fast rente. Sammensetning av låneporteføljen tilfredsstiller ikke kravet i finansreglementet pr 31.12.17. Avtale som gikk ut høsten 2017 vil bli erstattet ved at vedtatt låneopptak i 2018 på 15 millioner kroner vil bli tatt opp med fast renteavtale. Da vil vi igjen ha en

andel av gjeldsporteføljen på minimum 25 % med fast rente. Flytende rente pr. 31.12.17 ligger mellom 1,4 og 2,0 %. Nore og Uvdal kommune har følgende satser for faste renter og utløpsdatoer for renter pr. 31.12.17: Finansinstitusjon (alle beløp i kr) 31.12.17 Rente Utløpsdato Kommunalbanken 13 775 000 2,12 % 16.12.21 KLP 8 500 000 2,37 % 05.09.19 KLP 8 400 000 2,83 % 20.11.18

Nore og Uvdal kommune har gjennomført låneopptak på 23,6 millioner kroner til investeringsformål i 2017. Låneopptak til investeringsformål er gjennomført i tråd med inngått rammeavtale gjennom BTV innkjøp. Rammeavtalen forutsetter minikonkurranse mellom tre låneinstitusjoner; KLP, DnB og Kommunalbanken. KLP hadde det beste tilbudet og vant anbudet. Det er innbetalt 10,4 millioner kroner i avdrag i 2017. Rådmannens vurdering: Ingen. Rådmannens forslag til innstilling: Rapporten om finansforvaltning 2017 vedtas. Behandling Formannskap- 14.05.2018: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskap- 14.05.2018: Rapporten om finansforvaltning 2017 vedtas.


Rødberg : 14.05.2018 Arkiv : L12 Saksmappe : 2016/932 Avd. : Næring, miljø og

kommunalteknikk Saksbehandler : Sten-Rune Jensen

Godkjenning av utbyggingsavtale- reguleringsplan ID2016004 Månevegen Hyttefelt

MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk 24.05.2018 12/18 Kommunestyret 28.05.2018 41/18 Saken gjelder: Godkjenning av utbyggingsavtale mellom Nore og Uvdal kommune og grunneier/utbygger Roar Gravermoen. Fakta: Reguleringsplan ID 2016004 Månevegen Hyttefelt skal sluttbehandles i hovedutvalg for NMK 24.05.18. I tilknytning til reguleringsplanarbeidet er det utarbeidet forslag til utbyggingsavtale i tråd med kommunestyrets forutsetningsvedtak om utbyggingsavtaler i K-sak 46/07 og prinsippsak om bruk av utbyggingsavtaler og infrastrukturfond i K-sak 9/12. Utbyggingsavtalen gjelder ved salg av nye tomter innenfor planområdet, jfr. plankart datert 27.02.18. Forslag til utbyggingsavtaler ble lagt ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 15.04.18 jf. plan- og bygningsloven § 17-4. Kommunen har ikke mottatt merknader til avtalen.

Rådmannens vurdering: Forslag til utbyggingsavtaler er i tråd med kommunestyrets forutsetningsvedtak om utbyggingsavtaler i K-sak 46/07 og prinsippsak om bruk av utbyggingsavtaler og infrastrukturfond i K-sak 9/12. Mal for utbyggingsavtale vedtatt i K-SAK 91/16 ligger til grunn for forslaget til utbyggingsavtale. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 17-4 godkjennes utbyggingsavtale

mellom Nore og Uvdal kommune og grunneier/utbygger Roar Gravermoen for reguleringsplan ID 2016004 Månevegen Hyttefelt. Avtalen er datert 01.03.18.

2. Rådmannen får fullmakt til å underskrive avtalen. Vedlegg: 1 Utbyggingsavtale Månevegen hyttefelt

Nore og Uvdal kommune Næring, miljø og kommunalteknikk

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: SRJ, 31024615 L80 01.03.2018 UTBYGGINGSAVTALE 1 GENERELT 1.1 Parter

Utbygger: Roar Gravermoen (p.nr: **********) Kommune: Nore og Uvdal kommune (org. nr: 964950946)

1.2 Definisjoner

Grønn infrastruktur: • Eksempelvis skiløyper, turstier, badeplasser, akebakker, lekeplasser,

skianlegg, båtbrygger, fisketiltak, sykkelstier, informasjonstiltak, tilrettelegging for brukere med funksjonshemming,

Teknisk infrastruktur: • Eksempelvis utfartsparkering og stasjon for bobiltømming, investeringer som

tråkkemaskin og løypeprepareringsutstyr.

1.3 Formål

Utbyggingsavtalen skal ha som formål å sikre at det etableres felles infrastruktur for å gjøre Nore og Uvdal kommune til en konkurransedyktig reiselivsdestinasjon. Avtalen gjelder infrastruktur i tilknytning til planområdet.

1.4 Geografisk avgrensning Avtalen omfatter reguleringsplan ID 2016004- Månevegen Hyttefelt

1.5 Hjemmelsgrunnlag Rettslig hjemmel for utbyggingsavtalen er • Plan- og bygningsloven av 27.06.2008 nr 71 (Pbl) kapittel 17 – Utbyggingsavtaler • Kommunestyrets prinsippvedtak (forutberegnelighetsvedtak) i sak 46/07

2 INFRASTRUKTUR 2.1 Tilrettelegging for skiløyper og turstier

Utbygger skal tilrettelegge for at det sikres arealer som benyttes til hovedløypetrasé, adkomstløyper og turstier jfr. godkjent reguleringsplan.

2.2 Intern infrastruktur Utbygger må selv dekke kostnader for infrastruktur som er knyttet til planområdets interne bruk.

2.3 Anleggsbidrag til infrastrukturfondet • Salg av tomter: 5 % av tomteverdi på skjøte • Leiligheter: 5 % av tomteverdi pr leilighet • Festet grunn: 5 % av festeavgift X 25 eller 5 % av tomteverdi • Salg av utleiehytter: 5 % av tomteverdi

Utbygger forplikter seg til å varsle kommunen innen 30 dager etter salg av enheter/tomter. Kommunen utsteder faktura på bakgrunn av oppgitt beløp. Punkt 2.3 bortfaller ved dokumentert avtale med infrastrukturselskap som er forhåndsgodkjent av kommunen.

2.4 Bruk av infrastrukturfondet Fondet skal brukes til følgende ikke-kommersielle fellestiltak utenfor planområdet som øker trivselen i hytteområdene (ikke uttømmende liste):

• Markpreparering, omlegging, investeringer på skiløyper og turstier • Opprusting av eksisterende skiløyper og turstier • Løypebruer, kulverter og lignende • Opparbeiding av felles badeplasser, sykkelstier, akebakker, lekeplasser og

lignende • Fisketiltak • Informasjonstiltak • Enhetlig skilting av veger, stier og løyper • Tilrettelegging for brukere med funksjonshemming • Opparbeidelse av utfartsparkering og etablering av stasjon for bobiltømming

Fondet kan brukes til tiltak i planområdet dersom viktige knutepunkter for sti- og skiløypenett faller innenfor dette. Grønn infrastruktur i planområdet som er åpen for allmennheten kan støttes.

2.5 Innbetaling og forvaltning Infrastrukturfondet forvaltes av kommunen eller den kommunen bemyndiger. Fondet er øremerket Rødberg sti- og løypeområde. Anleggsbidragene er fritatt mva. Beløpet betales til Nore og Uvdal kommune, og skal innbetales fortløpende ved salg av enheter/tomt.

3 DIVERSE 3.1 Transport av avtalen

Ønsker utbygger å foreta transport av avtalen, skal det godkjennes skriftlig av kommunen. Utbyggingsavtalen følger utbyggingsselskapet, og gjelder til hele prosjektet er ferdigstilt.

3.2 Varighet Fra avtalen er inngått til samtlige forpliktelser er fullført.

3.3 Tvisteløsning Tvister søkes løst i henhold til Norsk Standard, NS 8405 pkt. 43.

3.4 Godkjennelse Denne avtale er inngått med politisk godkjennelse i Nore og Uvdal kommunestyre.

3.5 Driftsavtaler Det oppfordres til at det inngås avtale mellom utbygger og tomtekjøper om midler til drift av grønn infrastruktur.

Sted/dato_______________ _________________ _____________________ Roar Gravermoen Rådmann Utbygger/Grunneier Nore og Uvdal kommune


Rødberg : 14.05.2018 Arkiv : L12 Saksmappe : 2017/43 Avd. : Næring, miljø og

kommunalteknikk Saksbehandler : Kristine Østhassel

Godkjenning av utbyggingsavtale - endring reguleringsplan ID 2017001 Fjellsnaret 2

MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk 24.05.2018 14/18 Kommunestyret 28.05.2018 42/18 Saken gjelder: Godkjenning av utbyggingsavtale mellom Nore og Uvdal kommune og utbygger Uvdal Utmarkslag SA. Fakta: Endring av reguleringsplan ID 2017001 Fjellsnaret 2 skal sluttbehandles av NMK 24.05.2018. I tilknytning til reguleringsplanarbeidet er det utarbeidet forslag til utbyggingsavtale i tråd med kommunestyrets forutsetningsvedtak om utbyggingsavtaler i K-sak 46/07, og prinsippsak om bruk av utbyggingsavtaler og infrastrukturfond i K-sak 9/12. Utbyggingsavtalen gjelder kun ved salg av tomt 264 og 265, samt tomter som eies og selges av Uvdal Utmarkslag SA jf. plankart datert 15.05.2018. Uvdal Utmarkslag SA har dokumentert avtale med Miljøringen SA som er forhåndsgodkjent av kommunen. Forslaget til utbyggingsavtalen ble lagt ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 19.04.2018 jf. plan- og bygningsloven § 17-4. Kommunen har ikke mottatt merknader til avtalen.

Rådmannens vurdering: Forslag til utbyggingsavtaler er i tråd med kommunestyrets forutsetningsvedtak om utbyggingsavtaler i K-sak 46/07 og prinsippsak om bruk av utbyggingsavtaler og infrastrukturfond i K-sak 9/12. Mal for utbyggingsavtale vedtatt i K-sak 91/16 ligger til grunn for forslaget til utbyggingsavtale. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 17-4 godkjennes utbyggingsavtale mellom Nore

og Uvdal kommune og utbygger Uvdal Utmarkslag SA for endring av reguleringsplan ID 2017001 Fjellsnaret 2. Avtalen er datert 02.02.18.

2. Rådmannen får fullmakt til å underskrive avtalen. Vedlegg Utbyggingsavtale


Næring, miljø og kommunalteknikk

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: KRØ, 40086232 L80 02.02.18

UTBYGGINGSAVTALE 1 GENERELT

1.1 Parter

Utbygger: Uvdal Utmarkslag SA (org. nr: 984648774)

Kommune: Nore og Uvdal kommune (org. nr: 964950946)

1.2 Definisjoner

Grønn infrastruktur:

Eksempelvis skiløyper, turstier, badeplasser, akebakker, lekeplasser,

skianlegg, båtbrygger, fisketiltak, sykkelstier, informasjonstiltak,

tilrettelegging for brukere med funksjonshemming,

Teknisk infrastruktur:

Eksempelvis utfartsparkering og stasjon for bobiltømming, investeringer som

tråkkemaskin og løypeprepareringsutstyr.

1.3 Formål

Utbyggingsavtalen skal ha som formål å sikre at det etableres felles infrastruktur for å

gjøre Nore og Uvdal kommune til en konkurransedyktig reiselivsdestinasjon.

Avtalen gjelder infrastruktur i tilknytning til planområdet.

1.4 Geografisk avgrensning

Avtalen omfatter reguleringsplan ID 2017001 Fjellsnaret 2.

1.5 Hjemmelsgrunnlag

Rettslig hjemmel for utbyggingsavtalen er

Plan- og bygningsloven av 27.06.2008 nr 71 (Pbl) kapittel 17 – Utbyggingsavtaler

Kommunestyrets prinsippvedtak (forutberegnelighetsvedtak) i sak 46/07

2 INFRASTRUKTUR

2.1 Tilrettelegging for skiløyper og turstier

Utbygger skal tilrettelegge for at det sikres arealer som benyttes til hovedløypetrasé,

adkomstløyper og turstier jfr. godkjent reguleringsplan.

2.2 Intern infrastruktur

Utbygger må selv dekke kostnader for infrastruktur som er knyttet til planområdets

interne bruk.

2.3 Anleggsbidrag til infrastrukturfondet

Salg av tomter: 5 % av tomteverdi på skjøte

Leiligheter: 5 % av tomteverdi pr leilighet

Festet grunn: 5 % av festeavgift X 25 eller 5 % av tomteverdi

Salg av utleiehytter: 5 % av tomteverdi

Dette punktet omfatter de to nye tomtene, tomt 264 og 265, samt tomter som eies og

selges av Uvdal Utmarkslag SA. Avtalen omfatter ikke tomter som allerede er solgt

eller eies av andre enn Uvdal Utmarkslag SA.

Utbygger forplikter seg til å varsle kommunen innen 30 dager etter salg av

enheter/tomter. Kommunen utsteder faktura på bakgrunn av oppgitt beløp.

Punkt 2.3 bortfaller ved dokumentert avtale med infrastrukturselskap som er

forhåndsgodkjent av kommunen. Uvdal Utmarkslag SA har dokumentert avtale med

Miljøringen SA som er forhåndsgodkjent av kommunen.

2.4 Bruk av infrastrukturfondet

Fondet skal brukes til følgende ikke-kommersielle fellestiltak utenfor planområdet

som øker trivselen i hytteområdene (ikke uttømmende liste):

Markpreparering, omlegging, investeringer på skiløyper og turstier

Opprusting av eksisterende skiløyper og turstier

Løypebruer, kulverter og lignende

Opparbeiding av felles badeplasser, sykkelstier, akebakker, lekeplasser og

lignende

Fisketiltak

Informasjonstiltak

Enhetlig skilting av veger, stier og løyper

Tilrettelegging for brukere med funksjonshemming

Opparbeidelse av utfartsparkering og etablering av stasjon for bobiltømming

Fondet kan brukes til tiltak i planområdet dersom viktige knutepunkter for sti- og

skiløypenett faller innenfor dette. Grønn infrastruktur i planområdet som er åpen for

allmennheten kan støttes.

2.5 Innbetaling og forvaltning

Infrastrukturfondet forvaltes av kommunen eller den kommunen bemyndiger. Fondet

er øremerket området 1: Dagalifjell og Øvre Uvdal sti- og løypeområde.

Anleggsbidragene er fritatt mva. Beløpet betales til Nore og Uvdal kommune, og skal

innbetales fortløpende ved salg av enheter/tomt.

3 DIVERSE

3.1 Transport av avtalen

Ønsker utbygger å foreta transport av avtalen, skal det godkjennes skriftlig av

kommunen.

Utbyggingsavtalen følger utbyggingsselskapet, og gjelder til hele prosjektet er

ferdigstilt.

3.2 Varighet

Fra avtalen er inngått til samtlige forpliktelser er fullført.

3.3 Tvisteløsning

Tvister søkes løst i henhold til Norsk Standard, NS 8405 pkt. 43.

3.4 Godkjennelse

Denne avtale er inngått med politisk godkjennelse i Nore og Uvdal kommunestyre.

3.5 Driftsavtaler

Det oppfordres til at det inngås avtale mellom utbygger og tomtekjøper om midler til

drift av grønn infrastruktur.

Sted/dato_______________

_________________ _____________________

Uvdal Utmarkslag SA Rådmann


Rev 04.01.17 jf K-sak 91/16


Rødberg : 27.04.2018 Arkiv : 026 Saksmappe : 2018/194 Avd. : Helse og omsorg

Saksbehandler : Christianne Stroop

Utvidelse av vertskommunesamarbeid i NAV Numedal til å inkludere flyktningetjenesten i Nore og Uvdal

MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap 14.05.2018 24/18 Kommunestyret 28.05.2018 43/18 Saken gjelder: Utvidelse av vertskommunesamarbeid i NAV Numedal til også å gjelde Flyktningetjenesten og saksbehandling av Husbankens virkemidler i Nore og Uvdal – ny behandling. Fakta: Det vises til kommunestyrets vedtak i sak 93/16 pkt. 14. «Det gjennomføres en vurdering av organisatorisk tilknytning for barneverntjenesten og flyktningetjeneesten (Kommuneområde skole, barnehage og kultur eller nytt kommuneområde for helse og omsorg).» Se også kommunestyret vedtak i sak 5/17 «Fremtidig organisatorisk tilknytning for barnevern og flyktningetjenesten vurderes som del av utredningen». Punktet har tilknytning til spørsmålet om organisering av nytt kommuneområde helse og omsorg. Saken ble behandlet i kommunestyret 19.03.18, sak 25/18 med følgende vedtak: «Saka sendes tilbake til administrasjonen for utredning. Det er nødvendig å kartlegge:

- Alternative tilknytninger for flyktningetjenesten (med fordeler/ulemper). - Konsekvenser for flyktningene. - Konsekvenser for ansatte. Det forutsettes at brukergruppa involveres.» Denne saken tar sikte på svare opp de spørsmål som ble reist i kommunestyrets vedtak ved å bygge videre på sak 25/18. Numedalskommunene har i flere år hatt interkommunalt samarbeid om NAV, sist formalisert med kommunestyrevedtak i 2013. Flesberg og Rollag kommuner fattet samtidig også vedtak om vertskommunesamarbeid på flyktningeområdet. Samarbeidet har vært organisert under NAV-leder. Denne tjenesten består i dag av 4,6 årsverk med en avdelingsleder, som har delegert myndighet innenfor daglig drift og personalansvar. Rollag kommune er vertskommune i NAV-samarbeidet og har fått delegert nødvendig myndighet fra de øvrige rådmennene. De to andre kommunene omtales som samarbeidskommuner i herværende sak. Som ledd i vurderingene rundt fremtidig organisering av flyktningetjenesten og Husbankens låne- og tilskuddsordninger rettet Nore og Uvdal kommune våren 2017 en henvendelse til Rollag kommune med ønske om å se på mulighetene for å utvide vertskommunesamarbeidet til også å omfatte flyktningetjenesten i Nore og Uvdal samt Husbankens virkemidler overfor kommunens innbyggere. De tre rådmennene, kommunalsjef for helse og omsorg, NAV-leder avdelingsleder flyktningetjenesten (NAV) har avholdt flere møter for å drøfte muligheter og konsekvenser av et utvidet samarbeid. Vurderinger kommuneloven kap. 5 A Kommunelovens kap. 5 omhandler bestemmelsene om vertskommunesamarbeid. Kommunene er godt kjent med denne formen for samarbeid tidligere slik at denne saken tar ikke for seg ytterligere drøftinger rundt dette utover å nevne at dersom det er snakk om å overføre vedtaksmyndighet (muligheten til å fatte enkeltvedtak etter et lovverk), så er dette løsningen man må gå for. Vurderinger arbeidsmiljøloven kap. 16 Et vedtak om å inngå i et vertskommunesamarbeid vil for samarbeidskommunene innebære en virksomhetsoverdragelse. Flesberg kommune har allerede gjennomført dette, men for Nore og Uvdal vil det innebære at man følger opp arbeidsmiljølovens regler om virksomhetsoverdragelse (kap. 16). Dette omhandler ivaretagelse av arbeidstakernes rettigheter ved slik overdragelse av virksomheten. Det er gjennomført samtaler med involvert ansatt og med HTV i Fagforbundet. I tillegg har det vært samtaler med NAV leder og daglig leder for flyktningetjenesten i Rollag og Flesberg, hvor saker som ansvarsfordeling, ansattes arbeidsforhold og frihet til å kunne gjøre lokale tilpasninger i integreringsarbeidet er drøftet. Det er viktig at tidligere og ny arbeidsgiver skal drøfte overdragelsen med ansattes tillitsvalgt snarest etter vedtak om overdragelsen er fattet (AML § 16-5).

Husbankens virkemidler Husbanken har flere ordninger som forvaltes av kommunene. Den ene er bostøtte for de som har lave inntekter og høye bokostnader. Det søkes enten elektronisk eller med bistand fra kommunen. Den andre ordningen er Startlån/tilskudd. NAV har fram til nå administrert denne ordningen for Flesberg og Rollag, mens det har vært en egen saksbehandler på Kommuneområde helse og omsorg i Nore og Uvdal kommune. Numedalskommunene har hatt felles lokale retningslinjer for bruk av startlån siden 2007. Flyktningetjeneste og økonomi Mottak, bosetting, opplæring og oppfølging av flyktninger involverer i dag mange ansatte og mange etater/kommuneområder. Når en flyktning flytter til en kommune, kan dette bidra til økte utgifter på flere områder. Det kan være bolig og administrasjon forbundet med å skaffe bolig, innvandrer- og flyktningkontortjenester, sysselsettingstiltak, sosialkontortjenester og sosialhjelp, barnevernstjenester, tolketjenester, barnehagetjenester, helsetjenester, kultur- og ungdomstiltak. I kommunene i dag er det avtaler mellom etatene/kommuneområdene for hvordan integreringstilskuddet skal fordeles på bakgrunn av tildelte tjenester og behov. Alle tre kommunen har de siste årene tatt imot mange flyktninger og familiegjenforeninger. For alle tre kommunene samlet er det gjennom de siste 5 årene bosatt over 200 flyktninger. Dette har tidvis skapt stor arbeidsbelastning på tjenestene slik at det i dag jobbes med å finne et bemanningsnivå som er riktig, samtidig som det er knyttet stor usikkerhet til fremtidig størrelse på tjenesten. Det er både nye bosettinger som skal følges opp, men også de som har kommet tidligere har behov for oppfølging. I september 2017 meldte IMDI at kommuner under 5000 innbyggere ikke kan regne med å få mottak av flyktninger i 2018, så lenge flyktningsituasjonen er som den er i Norge. Det estimeres å være 65 millioner mennesker på flukt i verden, mens Norge ikke har hatt lavere mottakstall på 25 år. Det er i dag opp til Stortinget å beslutte hvor mange flyktninger Norge skal ta imot de kommende årene. Mange kommuner har bygd opp kapasitet og kompetanse etter den flyktningkrisen vi hadde høsten 2015. Denne uforutsigbarheten i rammebetingelser stiller store krav til kommunene for å håndtere svingningene i både bemanning og økonomi. Numedalskommunen fikk ikke tildelt flyktninger i 2018. Tabellen viser for 2018 antall bosatte flyktninger i hver kommune.

Bemanning Tjenestene drives i dag med 1,0 årsverk i Nore og Uvdal og 4,6 årsverk i Rollag og Flesberg. Alle utgifter tilknyttet den enkelte flyktning er det bosettingskommunene som dekker.

Fordelingen av kostnader til årsverk ved en felles flyktningetjeneste for Numedal foreslås basert på antall flyktninger i den enkelte kommune. Rådmannens vurdering: Rådmannen har sett det som naturlig og riktig å se på mulighetene for å organisere både flyktningetjenesten og Husbankens låne- og tilskuddsordninger under NAV. Nore og Uvdal kommune har allerede et samarbeid med Rollag og Flesberg kommuner og staten om NAV og disse to kommunene har organisert disse tjenestene under NAV. Organisering under NAV er derfor et alternativ til videreføring av tjenestene i egen kommunen. Alternativer for fremtidig organisering av flyktningetjenesten: Under felles ledelse i NAV Numedal En organisering i NAV Numedal betyr at tjenesten organisatorisk og ledelsesmessig blir overført til NAV Numedal og vil således lovmessig utgjør en virksomhetsoverdragelse. Virksomhetsoverdragelsen berører per dags dato én ansaatt. Det er ikke lagt opp til at tjenestene ved organisering under NAV skal bli mindre tilgjengelig enn de er i dag. God integrering og oppfølging av flyktningene krever en sterk lokal forankring. Flyktningetjenesten arbeider med bosetting og integrering av flyktninger. Det viktigste integreringsverktøyet er introduksjonsprogrammet, som skal gjøre deltakerne selvhjulpen. Dette krever tett oppfølging sammen med Numedal VGS som har ansvaret for introduksjonsprogrammet. I tillegg til kvalifiserende oppfølging, gir flyktningetjenesten oppfølging av blant annet økonomi og bolig. Mye av oppfølgingen skjer hjemme hos den enkelte flyktning, eller på lokalene i Nore Skole. Flyktningekoordinator skal dermed fortsatt ha kontor på kommunehuset og på Nore Skole, med fleksibilitet når det gjelder tilgjengelighet. I tillegg vil det være mulig å gjøre bruk av den samlede fagkompetanse som flyktningetjenesten representerer, f. eks. når det gjelder økonomiveiledning, hjelp med skatt/selvangivelse, bank osv. En organisering under NAV med egen leder for flyktningetjenesten vil gi tilgang til et miljø med bred fagkompetanse. Dette vil samtidig gi mulighet for å kunne få til et bedre og tidligere samarbeid med NAV og få overgangen fra introduksjonsprogrammet til oppfølging i NAV enklere. Dette er en gevinst Rollag og Flesberg kommuner selv har kommet frem til etter evaluering av felles flyktningetjeneste. En felles flyktningetjeneste, forankret i NAV Numedal vil følge samme prinsippene som barneverntjenesten i Numedal:

Administrasjon: fordelingen av kostnader til årsverk foreslås basert på antall flyktninger i den enkelte kommune

Alle utgifter tilknyttet den enkelte flyktning er det bosettingskommunene som dekker

Tidligere avsatte midler er midler, som kommunestyret selv har besluttet kun kan brukes til tiltak for flyktninger i Nore og Uvdal kommune.

Fortsatt flyktningetjeneste i Nore og Uvdal Dersom flyktningetjenesten fortsatt skal være organisert i Nore og Uvdal, er det to muligheter:

Organisering under Virksomhet helse under Kommuneområde helse og omsorg En slik organisering vil ikke gi flyktningetjenesten den tilknytningen til et fagmiljø, som koordinator, som eneste person i tjenesten, trenger og etterlyser. Det er heller ikke mulig å få hjelp og veiledning med fagprogrammer som brukes (SOCIO, som også NAV bruker), og NIR (fagprogrammet for IMDI). Samarbeidet med helse er per i dag allerede godt ivaretatt gjennom gode rutiner og jevnlige møter.

Organisering under kommuneområde SBK

Samarbeidet i dag består i FLYSAM-møter (flyktningesamarbeid), hvor både frivilligsentral, saksbehandler for eiendom og rådgiver for voksenopplæring deltar. Her tas opp felles utfordringer. Utfordringen med en slik plassering er, i likhet med organisering under Virksomhet helse, at det mangler en tilknytning til et fagmiljø, som kan og vil gi flyktningekoordinator nødvendig faglig støtte og avlastning.

Ved begge alternativer blir flyktningetjenesten en liten tjeneste innenfor et stort kommuneområde. Det er foreslått en evaluering av flyktningeplan i 2018. Inntrykket så langt er at flyktningetjenesten har fungert bra, med 150 % stilling knyttet til tjenesten. Når kommunen nå ikke har fått tildelt nye flyktninger i 2018 og flyktningpolitikken ikke tyder på store endringer i mottak av flyktninger til Norge, er det ikke tilsatt ny person i den ledige 50 % stillingen. Flyktningetjenesten, som per nå er én ansatt i 100 % stilling, er en liten og svært viktig tjeneste, som må samarbeide med både kommunale, statlige og frivillige tjenester. Flyktningekoordinator har etablerte og velfungerende samarbeidsarenaer med helse og i FLYSAM. Dermed ansees behovet for forankring i et fagmiljø, hvor det både er mulig å få veiledning fra kollegaer, drøfte vanskelige problemstillinger, få hjelp i perioder med fravær, utveksle erfaringer som det mest vesentlige når fremtidig organisering av flyktningetjenesten i kommunen skal vurderes. Forslaget til ny organisering har blitt drøftet i brukerrådet og ellers i samfunnskunnskapsundervisning. Flyktningene er opptatte av tilgjengelighet og en organisatorisk endring betyr lite for dem. Tilbakemeldingene er at det å kunne møte flyktningekoordinator både på kommunehuset og på Nore Skole er det mest vesentlige. NAV har i flere år hatt et kommuneovergripende samarbeid og har levert tjenester i tråd med Nore og Uvdal kommunes behov. Organisering av flyktningetjenesten i Flesberg og Rollag under NAV har fungert bra både gjennom NAV-leders deltakelse i rådmennenes ledergrupper, nærheten til kollegaer i NAV (som også jobber med flyktninger) og tilgangen til NAVs virkemiddelapparat. Særlig det å jobbe for å styrke andre etaters/kommuneområders forpliktelser overfor flyktninger og også

frivillighetens (lag, organisasjoner, enkeltpersoner) rolle i inkluderingsarbeidet vil være viktige fokusområder framover. Med over 200 bosatte flyktninger i dalen vil det være viktig å jobbe for at de integreres og blir en del av arbeidslivet her, fremfor at de flytter og bidrar andre steder. Tjenesten må organiseres i takt med endring i rammebetingelsene. Det bør ligge som en føring at de økonomiske rammene tilpasses/begrenses av det årlige integreringstilskuddet. Det er også viktig å forsøke å skape forutsigbarhet både for de ansatte og andre berørte etater/kommuneområder slik at man unngår alt for store svingninger i tjenestetilbudet. Dette kan løses ved å benytte tidligere avsatt integreringstilskudd slik at man i kortere perioder kan dempe effekten av redusert inntekter. Inntektene i tjenesten er inkluderingstilskuddet og skal dekke utgiftene rundt etablering og oppfølging av bosatte flyktninger i de enkelte kommune. Fordelingen av utgifter er knyttet til antall flyktninger den enkelte kommune til enhver tid bosetter. Bortsett fra lederavlønning som fordeles likt, foreslås det at administrative kostnader fordeles ut fra antall flyktninger i den enkelte kommune. I lys av den uforutsigbare flyktningsituasjonen må tjenesten til enhver tid sørge for å legge bemanning og innsats på et nivå som harmonerer med inntektene. Det er mange ting som påvirkes av manglende bosetting av flyktninger. Alt fra bemanning av selve flyktningetjenesten til oppbygd kapasitet og kompetanse i skole, barnehage, helse – i stor grad finansiert av integreringstilskudd. Det samme gjelder for boliger finansiert med husbanktilskudd tiltenkt denne brukergruppen og ikke minst norskopplæringen som kjøpes av Numedal videregående og Kongsberg norsksenter. Begge disse tilbudene må vurderes dersom inntektene reduseres. Erfaringer fra vertskommunesamarbeidene viser at for kommunene har dette vært en god måte å organisere tjenesten på for å kunne levere gode tjenester. Det bidrar til å øke kvaliteten på arbeidet, robustheten i tjenesten, forutsigbarheten for og likebehandlingen av brukerne. Dette taler for å utvide tjenesten til å inkludere Nore og Uvdal. Kompleksiteten i flyktningarbeidet, geografiske avstander og de mange kontaktflatene man har mot andre etater/kommuneområder og frivilligheten indikerer at det selv med en sammenslåing og økning i årsverk vil være krevende for en liten tjeneste å hente ut alle samarbeidseffektene. Én tjeneste i hele Numedal vurderes allikevel å være positivt for fagmiljø, kollegasamarbeid og samhandlingen med andre etater. Nore og Uvdal kommune har per i dag kun én ansatt i flyktningetjenesten, noe som er svært sårbart i forbindelse med ferieavvikling, kurs, sykdom o.l. Rådmannen mener at en interkommunal tjeneste langt på vei vil gi den ønskede robusthet og stabilitet, som anses å være nødvendig for å kunne ha en forsvarlig tjeneste. Når det gjelder Husbankens virkemidler er dette et noe enklere område å samarbeide om, da det først og fremst handler om administrativt arbeid og saksbehandling som kan gjøres hvor som helst. Man kan da samle ressursene, øke kompetansen, få likere saksbehandling og i større grad jobbe med de boligsosiale virkemidlene.

Saksbehandler for Husbankens virkemidler ble sykemeldt våren 2017. Da flere saker og søknader ble liggende uforholdsmessig lenge, ble det rettet spørsmål til NAV Numedal om å bistå med saksbehandlingen. Da saksbehandler sa opp stillingen sin fra 2018, overtok NAV ansvaret for all saksbehandling av Husbankens virkemidler, i påvente av endelig vedtak i kommunestyret om fremtidig organisering av tjenesten. Husbanken innførte nye retningslinjer for behandling av startlån i 2017. Felles organisering forutsetter at kommunene opphever sine lokale retningslinjer og går over til å benytte Husbankens nye retningslinjer for saksbehandling. (https://husbanken.no/startlaan/kommune/veileder-for-saksbehandling-av-startlaan/) Det tas sikte på å fremme dette som egen sak til samtlige kommunestyrer i løpet av 2018. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Dagens organisering av NAV Numedal etter kommunelovens § 28 b utvides til

også å inkludere flyktningetjenesten samt Husbankens virkemidler i Nore og Uvdal kommune.

2. Ny samarbeidsavtale mellom Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommuner etter kommunelovens § 28b utarbeides. Rollag kommune er verts- og arbeidsgiverkommune, med de forpliktelsene dette innebærer, og Flesberg og Nore og Uvdal kommuner er samarbeidskommuner. Denne avtalen erstatter gjeldende samarbeidsavtale mellom Flesberg og Rollag kommuner og Nore og Uvdal kommune vedtatt i kommunestyrene i 2013.

3. Kommunestyret i Nore og Uvdal gir rådmannen fullmakt til å inngå en revidert

samarbeidsavtale med Rollag og Flesberg kommuner, hvor rådmannen i Rollag får delegert nødvendig myndighet etter lov om sosiale tjenester i NAV, gjeldsrådgivning, Husbankens låne-, tilskudds- og støtteordninger samt introduksjonsloven.

4. Nåværende styringsorgan for tjenesten bestående av et partnerskap representert ved

rådmennene i de tre Numedals-kommunene og direktør for NAV Buskerud videreføres.

5. Fordeling av kostnader:

Administrative utgifter (lønn og andre driftsutgifter) ved drift av sosialtjenesten i NAV (inkl. Husbankens virkemidler) fordeles på kommunene etter fordelingsnøkkel 40-20-40 (Nore og Uvdal 40 %, Rollag 20 % og Flesberg 40 %).

I flyktningetjenesten fordeles lønn til avdelingsleder med 1/3 på hver kommune, mens øvrige administrative kostnader fordeles etter antall bosatte flyktninger. Økonomisk stønad og utgifter knyttet opp til brukere dekkes etter medgåtte utgifter i den enkelte kommune.

6. Flyktningetjenesten i Numedal utarbeider selv, etter behov, administrative

retningslinjer for drift og bosetting.

https://husbanken.no/startlaan/kommune/veileder-for-saksbehandling-av-startlaan/

Behandling Formannskap- 14.05.2018: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskap- 14.05.2018: 7. Dagens organisering av NAV Numedal etter kommunelovens § 28 b utvides til

også å inkludere flyktningetjenesten samt Husbankens virkemidler i Nore og Uvdal kommune.

8. Ny samarbeidsavtale mellom Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommuner etter kommunelovens § 28b utarbeides. Rollag kommune er verts- og arbeidsgiverkommune, med de forpliktelsene dette innebærer, og Flesberg og Nore og Uvdal kommuner er samarbeidskommuner. Denne avtalen erstatter gjeldende samarbeidsavtale mellom Flesberg og Rollag kommuner og Nore og Uvdal kommune vedtatt i kommunestyrene i 2013.

9. Kommunestyret i Nore og Uvdal gir rådmannen fullmakt til å inngå en revidert

samarbeidsavtale med Rollag og Flesberg kommuner, hvor rådmannen i Rollag får delegert nødvendig myndighet etter lov om sosiale tjenester i NAV, gjeldsrådgivning, Husbankens låne-, tilskudds- og støtteordninger samt introduksjonsloven.

10. Nåværende styringsorgan for tjenesten bestående av et partnerskap representert ved

rådmennene i de tre Numedals-kommunene og direktør for NAV Buskerud videreføres.

11. Fordeling av kostnader:

Administrative utgifter (lønn og andre driftsutgifter) ved drift av sosialtjenesten i NAV (inkl. Husbankens virkemidler) fordeles på kommunene etter fordelingsnøkkel 40-20-40 (Nore og Uvdal 40 %, Rollag 20 % og Flesberg 40 %).

I flyktningetjenesten fordeles lønn til avdelingsleder med 1/3 på hver kommune, mens øvrige administrative kostnader fordeles etter antall bosatte flyktninger. Økonomisk stønad og utgifter knyttet opp til brukere dekkes etter medgåtte utgifter i den enkelte kommune.

12. Flyktningetjenesten i Numedal utarbeider selv, etter behov, administrative

retningslinjer for drift og bosetting.


Rødberg : 23.03.2018 Arkiv : B44 Saksmappe : 2018/341 Avd. : Skole, barnehage og

kultur Saksbehandler : Kirsten Gjestemoen

Hovda

Skolemåltid

MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg livsløp og kultur 19.04.2018 6/18 Formannskap 14.05.2018 27/18 Kommunestyret 28.05.2018 44/18 Saken gjelder: Utredningstiltak O-13 «Fjerne midler til matprosjekt 1.-4.kl.» Oppfølging av Kommuneplanen og prioriterte mål for perioden «Folkehelse og bolyst, MÅL 3»

Vurdere utvidelse av kantinedriften ved Rødberg skole Måltid i skolen evalueres (småtrinn)

Fakta: I forbindelse med kommunestyrets behandling av handlingsprogram 2017-2020 og budsjett 2017 ble utredningstiltak O-13 «Fjerne midler til matprosjektet 1.-4.klasse» tatt inn. Utredning ble ikke gjort i 2017. Tiltaket ble vurdert som verdifullt for elevene og skolene fant mulighet for nøktern videreføring innenfor egne rammer også for skoleåret 2017/2018.

Ved Rødberg skole har det vært en kantineordning for elevene på ungdomstrinnet i ca. 20 år. En av de ansatte har avsatt 1 time og 15 minutter daglig for sammen med to elever å smøre grove rundstykker. I tillegg til rundstykker kan elevene kjøpe yoghurt og juice. Elevene på mellomtrinnet (5.-7.) har de siste årene kunnet benytte kantineordningen 1 gang pr måned.

Ved Rødberg skole har det vært et felles måltid for elever på 1.-4. trinn 1 dag pr uke fra 2012, i Uvdal fra 2015. Skolemåltidene for 1.-4.klasse er smøremåltid samt noe varmt som en av de ansatte på skolene forbereder. Årlige kostander til denne ordningen beløper seg til ca. 85.000 kr samlet for råvarer og lønnskostnader.

Skoleåret 2013/2014 ble det gjennomført en prøveordning ved Rødberg skole med varm mat levert fra Bergtun omsorgssenter 1 dag annenhver uke for 1.-4.kl. Dette ble ikke videreført da det med såpass liten leveranse ble relativt kostbart samt at det var praktiske utfordringer.

Ved Uvdal skole har elevene på 1.-4.trinn inneværende skoleår fått et varmt måltid annenhver uke. Uvdal skole dekker kostnader til råvarer og Uvdal bygdekvinnelag tilbereder dette gratis. De ukene det ikke er varm mat, får elevene et på 1.-4.trinn et smøremåltid som en av de ansatte forbereder. FAU ved Uvdal skole har stilt midler til disposisjon for vårhalvåret 2018 slik at også 5.-7.klasse nå får et varmt måltid som bygdekvinnene i Uvdal tilbereder annenhver uke.

Elevrådene ved begge skolene har diskutert skolemåltid gjentatte ganger. Fra ungdomstrinnet på Rødberg skole er det fremmet ønske om et varmt måltid og større variasjon. Elevene på mellomtrinnet både i Uvdal og på Rødberg har også tatt opp ønske om hyppigere skolemåltid.

Ved Rødberg skole er det gjennomført en spørreundersøkelse i mars 2018 blant elevene på ungdomstrinnet for å få fram synspunkter knyttet til et skolemåltid. Resultatet viser at 52 % svarer at de kjøper mat daglig, 70% mener et varmt skolemåltid en gang i uka er viktig for trivselen og vil føre til bedre jobbing i timene. 78 % svarer at de vil glede seg mer til skoledagen med et varmt måltid. Svarprosenten var på 74 (se vedlegg 1).

FAU-lederne ved Uvdal skole og Rødberg skole er også kontaktet og har gitt uforbeholdne anbefalinger om å legge til rette for et felles skolemåltid.

Både Uvdal bygdekvinnelag og Nore bygdekvinnelag har sammen med prosjektet «Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse» engasjert seg for å få til et varmt skolemåltid for alle elevene i grunnskolen i Nore og Uvdal. Bygdekvinnelagene har sagt seg villig til å bistå med frakt av mat fra Bergtun til henholdsvis Uvdal skole og Rødberg skole samt servering og opprydding etter måltidet i en prøveperiode på 1 år. Virksomhetsleder ved Bergtun omsorgssenter har deltatt i utredning av muligheter for å levere mat til skolene.

Fra Bergtun omsorgssenter er det lagt fram et tilbud med 3 alternativer; enkel lunsjrett, lunsjrett og middagsrett. Et tilbud hvor elevene, samt en ansatt pr trinn, i løpet av ett skoleår får 2 middagsretter, 16 enkle lunsjretter og 16 lunsjretter (forutsetter at 2 uker faller bort) vil koste ca. 370.000 kr. Trekker en fra dagens utgifter til råvarer og lønnskostnader måltidet til 1.-4. klasse, samt lønnskostnader til en dag pr uke med kantinedrift på ungdomsskolen, vil nettoutgifter beløpe seg til ca. 300.000 kr dersom alle elever i Nore og Uvdal skal få ett gratis skolemåltid hver uke. Dette gir en

merutgift på kr 120 000 i 2. halvår 2018 og kr 180 000 1. halvår 2019. Alternativt kan en gå for en ordning der elever på 8.-10.trinn betaler 10 kr for hvert måltid, noe som vil redusere kostnadene med ca. 33.000 kr pr år. Dette vil med stor sannsynlighet resultere i at noen velger å ikke delta.

Rådmannens vurdering: Kommuneplanens samfunnsdel (2010-2021) har folkehelse og bolyst som ett av to satsningsområder. Med tanke på den utfordringen Nore og Uvdal kommune har, knyttet til å beholde og tiltrekke seg også barnefamilier, er gode oppvekstkår et område som bør ha ekstra fokus. Rødberg skole har lang erfaring med enkel kantinedrift på ungdomstrinnet, et tilbud som 92 % av elevene svarer at de benytter minst en gang i uken. I Nore og Uvdal har det i lang tid vært fokus på gode matvaner i barnehagene. Dette var medvirkende til at det ble etablert skolemåltid for 1.-4.kl. Det har det siste halve året vært et betydelig engasjement knyttet til skolemåltidet blant annet gjennom prosjektet «Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse», fra bygdekvinnelagene i Uvdal og Nore, fra politisk hold og fra FAU (foreldrenes arbeidsutvalg). I tillegg til det ernæringsmessige og betydningen av gode matvaner, er den sosiale gevinsten av å samles rundt et måltid et viktig argument for å vektlegge skolemåltidet. I tillegg til å være trivselsfremmende, som elevene gir uttrykk for på spørreundersøkelsen, vil det også kunne bidra til inkludering og bygge opp under gode relasjoner og et godt sosialt miljø. Alle vil få et måltid, også de som måtte ha behov for tilpasninger. For å oppnå resultater på disse områdene, må en finne gode løsninger også i forhold til tidsbruk. En må forvente at et felles måltid vil bety behov for noe mer tid. Dette vil kunne forsvares med større grad av trivsel, en god arena for å bygge relasjoner og det å skape gode matvaner. Praktiske og balanserte løsninger må den enkelte skole finne fram til.

For å sikre at alle elevene har mulighet til å delta og for å ta ut potensialet i forhold til det relasjonelle og sosiale, vil rådmannen tilrå at det iverksettes en prøveordning med et gratis skolemåltid for alle elever en gang pr uke.

Levering fra kjøkkenet på Bergtun er vurdert opp mot at ansatte på Rødberg skole står for tilberedning av skolemåltidet på Rødberg skole. Levering fra Bergtun til begge skolene fordelt på to dager gir stordriftsfordeler som gjør at med frivillig innsats fra bygdekvinnene, vil levering fra Bergtun komme marginalt bedre ut økonomisk. Da er transportutgifter til Uvdal tatt med.

Som følge av svikt i kraftinntektene er kommunen midt i en omstillingsprosess hvor utgiftene til løpende drift må tilpasses reduserte inntekter. I en slik situasjon er det lett å ha ensidig fokus på krav til effektivisering og reduksjon i driftsrammene. Rådmannen mener at det i en slik situasjon også er viktig å se nye muligheter, herunder løfte frem tiltak som oppleves som positive og gir grobunn for optimisme og engasjement i befolkningen og en positiv samfunnsutvikling.

Det er i økende grad en erkjennelse blant beslutningstagere og også den alminnelige innbygger at offentlig sektor står overfor store utfordringer knyttet til å videreføre dagens velferdsnivå til fremtidige generasjoner. Synet på innbyggeren som en kunde og offentlig sektor som en leverandør av tjenester, som skal tilfredsstille et brukerbehov, er i ferd med å endres. Både nasjonalt og internasjonalt går utviklingen i retning av større grad av «samskaping» mellom det offentlige og private interessenter for å møte fremtidens velferdsbehov. «Samskaping» handler om å se på hva det offentlig og private med sine felles ressurser kan klare å få til sammen av gode velferdsordninger.

Rådmannen mener at tiltaket med et varmt skolemåltid i uken organisert i samarbeid med bygdekvinnelagene er et godt eksempel på «samskaping» i praksis og at kommunen derfor bør forsøke strekke seg langt for å imøtekomme denne type positiv vilje til samarbeid mellom det offentlige og private. Tiltaket som her foreslås vil dessuten kunne gi nyttig læring med overføringsverdi til andre, lignende prosjekter/samarbeidstiltak. Som følge av de økonomiske utfordringer kommunen står overfor vil rådmannen i første omgang foreslå at tiltaket gjennomføres som en prøveordning for skoleåret 2018/2019 finansiert ved bruk av disposisjonsfondet.

Rådmannens forslag til innstilling: 1. Det gjennomføres en prøveordning med et varmt skolemåltid en dag per uke for

alle elever i Nore og Uvdal kommune skoleåret 2018/2019 finansiert ved bruk av disposisjonsfond.

2. Det bevilges kr 120 000 til dekning av merutgiftene ved tiltaket i 2. halvår 2018.

3. Ordningen evalueres pr 1. tertial 2019.

Behandling Hovedutvalg livsløp og kultur- 19.04.2018: Kommunalsjef Kirsten Gjestemoen Hovda orienterte til saken. Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Hovedutvalg livsløp og kultur- 19.04.2018:

4. Det gjennomføres en prøveordning med et varmt skolemåltid en dag per uke for alle elever i Nore og Uvdal kommune skoleåret 2018/2019 finansiert ved bruk av disposisjonsfond.

5. Det bevilges kr 120 000 til dekning av merutgiftene ved tiltaket i 2. halvår 2018.


Behandling Formannskap- 14.05.2018: Formannskapet hadde omforent forslag om en endring i forslag til vedtak, punkt 1 og 2: « 7. Det gjennomføres en prøveordning med et varmt skolemåltid en dag per uke for alle elever i Nore

og Uvdal kommune skoleåret 2018/2019.

8. Det bevilges kr 120 000 til dekning av merutgiftene ved tiltaket i 2. halvår 2018 finansiert ved bruk av disposisjonsfond.

9. Ordningen evalueres pr 1. tertial 2019.»

Det omforente forslaget ble enstemmig vedtatt.

Innstilling Formannskap- 14.05.2018: 1. Det gjennomføres en prøveordning med et varmt skolemåltid en dag per uke for alle elever i Nore

og Uvdal kommune skoleåret 2018/2019.

2. Det bevilges kr 120 000 til dekning av merutgiftene ved tiltaket i 2. halvår 2018 finansiert ved bruk av disposisjonsfond.


Vedlegg: 1 Spørreundersøkelse

Oppsummering fra: Spørreundersøkelse om skolemåltid Rødberg skole – ungdomsskolen mars 2018 69 besvarelser

1. Hvor ofte kjøper du mat i kantina?

Hver dag - 52%

1 – 3 dager hver uke – 40%

Aldri 8%

2. Hvor viktig er det for din trivsel på skolen at vi har et varmt skolemåltid i løpet av uka?

Veldig viktig – 70%

Litt viktig – 23%

Ikke viktig – 7%

3. Kryss av for det du er enig i (du kan sette flere kryss):

Et varmt skolemåltid gjør at jeg gleder meg mer til skoledagen enn ellers = 78%

Jeg setter pris på at jeg kan få sunn og variert mat på skolen = 54%

Jeg synes kantina skal være som før = 3%

Jeg ønsker mer variert mat i kantina = 70%

Jeg synes det vil være fint å kunne sitte å spise sammen med alle i klassen = 33%

Jeg bryr meg ikke så mye om skolemåltid. Niste er greit = 5%

Jeg tror at et godt måltid i løpet av skoledagen fører til at jeg jobber bedre i

timene = 70%


Rødberg : 30.04.2018 Arkiv : 215 Saksmappe : 2004/883 Avd. : Sentral stab

Saksbehandler : Unni Wetlesen

Protokoll fra kontrollutvalgets møte 23.04.2018

MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyret 28.05.2018 45/18 Saken gjelder: Protokoll fra møtet i kontrollutvalget 23.04.2018 legges med dette fram for kommunestyret. Fakta: Kontrollutvalget har bedt om at det innføres som rutine at utvalgets protokoller legges fram som egne saker for kommunestyret. Begrunnelsen er et ønske om større oppmerksomhet på folkevalgtes utøvelse av kontroll og utvalgets virksomhet. For rapportering av kontrollutvalgets arbeid til kommunestyret gjelder kommunelovens § 77 pkt. 6. som lyder: «Kontrollutvalget skal rapportere resultatene av sitt arbeid til kommunestyret eller fylkestinget. Før en sak rapporteres til kommunestyret eller fylkestinget skal den ha vært forelagt administrasjonssjefen til uttalelse.» Rådmannens vurdering: Protokollen tas til orientering. Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommunestyre tar protokollen til orientering. Vedlegg: Protokoll fra 23.04.2018

Side 1 av 4

NORE OG UVDAL

Kontrollutvalget

PROTOKOLL

FRA KONTROLLUTVALGETS MØTE 23.04. 2018 kl. 09.15 - 13.00

Til stede:

Medlemmer Eirik Solheim

Liv Astrid Rustgård Bjerke

Hilde Stordalen

Stein Erik Røbech

Ola Grøvdal

Varamedlemmer

Fra administrasjonen Rune Antonsen, rådmann

Anne Rudi, økonomisjef

Christianne Stroop, kommunalsjef helse og omsorg

Forfall

Fra Buskerud

Kommunerevisjon IKS Ann-Heidi Jebsen

Fra kontroll-

utvalgssekretariatet Gunhild I. Berg

Til behandling forelå sakene 07/18 – 19/18.

F

Side 2 av 4

Sak 07/18 Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll

Forslag til vedtak:

Innkalling, saksliste og protokollen fra kontrollutvalgets møte 19.02. 2018 godkjennes.

Kontrollutvalgets behandling:

Behandlet uten innvendinger. Sak 19/18 var ettersendt

Enstemmig vedtak:

Innkalling, saksliste og protokollen fra kontrollutvalgets møte 19.02. 2018 godkjennes.

Sak 08/18 Uttalelse til Nore og Uvdal kommunes årsregnskap 2017

Forslag til vedtak:

Rådmannens redegjørelse tas til orientering.

Revisors redegjørelse tas til orientering.

Kontrollutvalget slutter seg til fremlagte uttalelse til Nore og Uvdal kommunes årsregnskap 2017

og årsberetning 2017.

Uttalelsen oversendes kommunestyret med kopi til formannskapet


Rådmann og økonomisjef redegjorde for regnskap og årsberetning 2017.

Enstemmig vedtak:

Rådmannens redegjørelse tas til orientering.

Revisors redegjørelse tas til orientering.

Kontrollutvalget slutter seg til fremlagte uttalelse til Nore og Uvdal kommunes årsregnskap 2017

og årsberetning 2017.

Uttalelsen oversendes kommunestyret med kopi til formannskapet

Sak 09/18 Oppfølging – av forvaltningsrevisjonsrapport, sak 24/15 Arbeidstidsordningen

innen pleie og omsorgstjenesten

Forslag til vedtak:

Kontrollutvalget tar redegjørelse til orientering.

Side 3 av 4


Kommunalsjef for helse og omsorg redegjorde for oppfølging av rapporten

Enstemmig vedtak:

Kontrollutvalget tar redegjørelse til orientering.

Sak 10/18 Oppfølging etiske retningslinjer og anvendelse av dette

Forslag til vedtak:

Saken legges frem uten forslag til vedtak


Kontrollutvalget har fått en henvendelse fra Arbeiderpartiet angående julebord og ledersamling i

rådmannens ledergruppe. Faksimile av henvendelsen i kursiv: «Det er en del ansatte

som har kontaktet meg om denne turen. Regningen er sendt kommunen for både drikkevarer og mat.

De synes det blir feil når han forlanger at det skal snus på hver krone av andre, de er frustrerte og

forbannet når noen kan gjøre noe slikt. Jeg lovet at jeg skulle sende det til kontrollutvalget og få sett

på det om det er i strid med blant annet etiske retningslinjer. Det er ikke bra i innsparingsprosessen at

dette har skjedd. Det hadde hvert fint om dere kan se på det».

Kontrollutvalget har fått redegjørelser i flere møter angående saken. Rådmann redegjorde i møtet

23.04. 2018 for de spørsmål og den dokumentasjon som forelå i møtet. Rådmann er kritisk til

henvendelsen som er sendt kontrollutvalget, kontrollutvalgets behandling og saksutredning. Kontroll-

utvalget ser at vedtaket tolkes forskjellig.

Forslag til vedtak gitt i møtet:

1. Kontrollutvalget tar redegjørelsen angående etiske retningslinjer til orientering.

2. Kontrollutvalget sender en tilbakemelding til AP angående henvendelse

3. Kontrollutvalget viser til henvendelse fra Arbeiderpartiet og ser ikke julebord og ledersamling

som brudd på de etiske retningslinjer.

4. Kontrollutvalget oppfordrer administrasjonen til å ha et klart skille mellom privat og kommunal

sfære på et generelt grunnlag.

Enstemmig vedtak:

1. Kontrollutvalget tar redegjørelsen angående etiske retningslinjer til orientering.

2. Kontrollutvalget sender en tilbakemelding til AP angående henvendelse

3. Kontrollutvalget viser til henvendelse fra Arbeiderpartiet og ser ikke julebord og ledersamling

som brudd på de etiske retningslinjer.

4. Kontrollutvalget oppfordrer administrasjonen til å ha et klart skille mellom privat og kommunal

sfære på et generelt grunnlag.

Sak 11/18 Tilsvar på spørsmål fra ordfører angående sak 32/17 i kontrollutvalget –

kommunens etiske reglement og anvendelse av dette

Side 4 av 4

Forslag til vedtak:

Saken legges frem uten forslag til vedtak

Kontrollutvalgets behandling

Kontrollutvalget har etterspurt dokumentasjon for å svare opp ordførers spørsmål.


1. Kontrollutvalget sender tilsvar på spørsmål rettet av ordfører.

2. Kontrollutvalget ser ikke julebord og ledersamling som brudd på de etiske retningslinjer.

3. Mottatt dokumentasjon viser at det ikke har vært klart skille mellom privat og kommunal sfære.

Enstemmig vedtatt:

1. Kontrollutvalget sender tilsvar på spørsmål rettet av ordfører.

2. Kontrollutvalget ser ikke julebord og ledersamling som brudd på de etiske retningslinjer.

3. Mottatt dokumentasjon viser at det ikke har vært klart skille mellom privat og kommunal

sfære.

Sak 12/18 Omstillingsprosessen i kommunen

Forslag til vedtak:

Saken tas til orientering


Rådmann og kommunalsjef for helse og omsorg redegjorde for omstillingsprosessen

Enstemmig vedtatt:


Sak 13/18 Brukerundersøkelse i kommunen

Forslag til vedtak:



Rådmann redegjorde

Enstemmig vedtatt:


Side 5 av 4

Sak 14/18 Datasikkerhet / ny personopplysningslov

Forslag til vedtak:



Rådmann orienterte. Ny lov utsatt, tilvirkning fra 1. juli 2018. Kontrollutvalget ønsker redegjørelse

fra revisjonen angående ny lov i møte den 18. juni 2018.


1. Saken tas til orientering

2. kontrollutvalget ønsker redegjørelse fra revisjonen angående ny lov i møtet den 18.06.2018

Enstemmig vedtatt:


2. kontrollutvalget ønsker redegjørelse fra revisjonen angående ny lov i møtet den 18.06.2018

Sak 15/18 Forvaltningsrevisjonsrapport – Elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø

Forslag til vedtak:

1. Revisors redegjørelse tas til orientering.

2. Kontrollutvalget ønsker en oppfølging av rapportens anbefalinger innen september 2018.

3. Kontrollutvalget tar forvaltningsrevisjonen til etterretning og oversender denne til kommunestyret

med følgende innstilling:

Kommunestyret tar rapporten til etterretning.


Revisor redegjorde for rapporten. Kontrollutvalget ønsker oppfølging i desember da også resultat fra

elevundersøkelsen 2018 også foreligger.



2. Kontrollutvalget ønsker en oppfølging av rapportens anbefalinger, som anbefaler at Nore

og Uvdal kommune sikrer at:

• det kommer klart frem for alle at det er rektor som er ansvarlig for det systematiske

arbeidet med skolemiljøet ved Rødberg skole.

• Rødberg skole holder foreldre informert om hvordan de arbeider med klassemiljøet i de ulike

klassene, herunder hvilke tiltak de iverksetter for å etablere et godt og trygt

skolemiljø i klasser det det er behov for det.

• felles tiltaksplan mot mobbing og ordensreglement for Numedals kommunene blir

evaluert og oppdatert og blir i samsvar med gjeldende regelverk.

• skolene i Nore og Uvdal kommune dokumentere og synliggjøre på en bedre måte at alle

ansatte på skolene kjenner til sin plikt til å følge med og faktisk følger med på om

elevene har det trygt og godt på skolen.

Side 6 av 4

• skolene i Nore og Uvdal kommune dokumentere og synliggjøre på en bedre måte at alle ansatte

på skolen kjenner til sin plikt til å gripe inn og varsle ledelsen dersom en elev ikke har et trygt

og godt skolemiljø.

• Rødberg skole oppfyller dokumentasjonsplikten, jf. opplæringsloven § 9A-4.

• skolene i kommunen dokumentere bedre hvordan de vurderer barnets beste i enkeltsaker og

andre saker som omhandler elevenes psykososiale skolemiljø.

Dette innen desember 2018, samt oppfølging av resultat av elevundersøkelsen 2018 i samme

møte.

3. Kontrollutvalget tar forvaltningsrevisjonen til etterretning og oversender denne til kommunestyret med

følgende innstilling:


Enstemmig vedtatt:


2. Kontrollutvalget ønsker en oppfølging av rapportens anbefalinger, som anbefaler at Nore

og Uvdal kommune sikrer at:

• det kommer klart frem for alle at det er rektor som er ansvarlig for det systematiske

arbeidet med skolemiljøet ved Rødberg skole.

• Rødberg skole holder foreldre informert om hvordan de arbeider med klassemiljøet i de ulike

klassene, herunder hvilke tiltak de iverksetter for å etablere et godt og trygt

skolemiljø i klasser det det er behov for det.

• felles tiltaksplan mot mobbing og ordensreglement for Numedals kommunene blir

evaluert og oppdatert og blir i samsvar med gjeldende regelverk.

• skolene i Nore og Uvdal kommune dokumentere og synliggjøre på en bedre måte at alle

ansatte på skolene kjenner til sin plikt til å følge med og faktisk følger med på om

elevene har det trygt og godt på skolen.

• skolene i Nore og Uvdal kommune dokumentere og synliggjøre på en bedre måte at alle ansatte

på skolen kjenner til sin plikt til å gripe inn og varsle ledelsen dersom en elev ikke har et trygt

og godt skolemiljø.

• Rødberg skole oppfyller dokumentasjonsplikten, jf. opplæringsloven § 9A-4.

• skolene i kommunen dokumentere bedre hvordan de vurderer barnets beste i enkeltsaker og

andre saker som omhandler elevenes psykososiale skolemiljø.

Dette innen desember 2018, samt oppfølging av resultat av elevundersøkelsen 2018 i samme

møte.

3. Kontrollutvalget tar forvaltningsrevisjonen til etterretning og oversender denne til

kommunestyret med følgende innstilling:


Side 7 av 4

Sak 16/18 Kontrollrapport 2017 om skatteoppkreverfunksjonen

Forslag til vedtak:

1. Kontrollutvalget tar Skatteoppkreverens årsrapport for 2017 samt kontrollrapport 2017 fra Skatteetaten

til orientering

2. Skatteoppkreverens årsrapport for 2017 samt kontrollrapport 2017 fra Skatteetaten oversendes

kommunestyret med følgende innstiling:

Kommunestyret tar skatteoppkreveren årsrapport for 2017 samt kontrollrapport 2017 fra

Skatteetaten til orientering.


Behandlet uten innvendinger

Enstemmig vedtatt:

1. Kontrollutvalget tar Skatteoppkreverens årsrapport for 2017 samt kontrollrapport 2017 fra

Skatteetaten til orientering

2. Skatteoppkreverens årsrapport for 2017 samt kontrollrapport 2017 fra Skatteetaten oversendes

kommunestyret med følgende innstiling:

Kommunestyret tar skatteoppkreveren årsrapport for 2017 samt kontrollrapport 2017 fra

Skatteetaten til orientering.

Sak 17/18 Plan 2018 for statlige tilsyn

Forslag til vedtak:




Enstemmig vedtatt:


Sak 18/18 Mulige tema etter NKRFs kontrollutvalgskonferanse 2018

Forslag til vedtak:



Kontrollutvalget ønsker fokus på

- Ny personvernlov

- Arbeidslivskriminalitet



Side 8 av 4

2. Kontrollutvalget ønsker fokus på ny personvernlov og arbeidskriminalitet i møte 18.06. 2018

Enstemmig vedtatt:


2. Kontrollutvalget ønsker fokus på ny personvernlov og arbeidskriminalitet i møte 18.06. 2018

Sak 19/18 Åpenhetsrapport for regnskapsåret 2017 Buskerud Kommunerevisjon IKS

Forslag til vedtak:




Enstemmig vedtatt:


Eventuelt

I neste møte, 18.06. 2018

• Ny personvernlov

• Arbeidslivskriminalitet

• Dialog / samtale med ordfører

Nore og Uvdal

23.04. 2018

Eirik Solheim Liv Astrid Rustgård Bjerke

Leder Nestleder

Hilde Stordalen Stein Erik Røbech

Ola Grøvdal


Rødberg : 15.03.2018 Arkiv : 223 Saksmappe : 2018/29 Avd. : Skole, barnehage og

kultur Saksbehandler : Kirsti Dammen Otterholt

Søknad om kommunalt tilskudd til rehabilitering og videreutvikling av Smådøl Motorsenter

MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk 24.05.2018 15/18 Formannskap Kommunestyret 28.05.2018 46/18 Saken gjelder: NMK Nore og Uvdal søker kommunen om kr 957 263 i tilskudd til videreutvikling av Smådøl motorsenter. Samtidig søkes det om en forskuttering av spillemiddelandelen på et tilsvarende beløp, som lån fra kommunen frem til spillemidlene utbetales. Fakta: NMK Nore og Uvdal ble stiftet i 1985 og har i løpet av årene bidratt til mye positiv aktivitet i kommunen. Klubben har vært arrangør for en rekke NM-runder i rally, bilslalom, snøskuter og bilcross. Sommeren 2017 arrangerte de NM runde i crosscart, noe de fikk arrangørpris for. Motocross er viktig for rekrutering til motorsporten. NMK Nore og Uvdal har i flere år hatt sommercup og dette samler opp mot 200 deltagere. Årlig arranger de også Numedalsrally som trekker mange folk til Nore og Uvdal. Det er banen til Smådøl motorsenter som nå trenger rehabilitering og videreutvikling. Rehabiliteringen består av fjerning av jordvoller og flytting av autovern, endringene vil føre til større sikkerhet og mindre ødeleggelse av biler. Med utvidelsen er det også behov for et større depot, startplaten skal derfor flyttes. Dette fører til en del grunnarbeider. I forhold til spillemiddelordningen gis det tilskudd til rehabilitering av anlegg som er eldre enn 20 år. I 1992, dvs. for 26 år siden, ble det sist søkt om

rehabilitering av banen i Smådøl. Klubben utarbeidet følgende budsjett for det planlagte arbeidet på banen: Kostnadsoverslag: 2 871 790

Finansieringsplan:

NMK Nore og Uvdal 1/3 957 263

Spillemidler 1/3 957 263

Nore og Uvdal kommune 1/3 957 263 Formålet med de planlagte rehabiliteringsarbeidene er å lage en ekstra sløyfe på banen, slik at klubben kan kvalifiseres til å arrangere rallycrossløp. Dette vil være en ny gren for klubben. Klubbens mål er å arrangere én NM runde i rallycross i 2020/21. Rehabilitering av motorsenteret i Smådøl står på prioritert liste i gjeldende kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Nore og Uvdal 2009-2021. I denne kommunedelplanen står det også at kommunen ikke lenger gir tilskudd til vedlikehold og at kommunestyret ønsket å få fremmet hver enkelt søknad om tilskudd til større prosjekter som egen sak. Planens 3 innsatsområder under punkt IV. #.5. legger vekt på rehabilitering, oppmerksomhet og innsats på eksisterende anlegg. NMK har tidligere fått tildelt spillemidler ved flere anledninger, noe som vitner om høy og stabil aktivitet i klubben gjennom mange år.

ÅR Tildelte spillemidler Tiltak 1992 260 000 Bane 2004 700 000 Lager 2005 450 000 Klubbhus

Rådmannens vurdering: NMK Nore og Uvdal fyller en viktig rolle i det frivillige lag- og foreningsarbeidet i kommunen, ikke minst rettet mot ungdom. Klubben har mye aktivitet og store arrangementer som har mange besøkende og deltagere. I 2018 ble Numedalsrally nr. 28 arrangert. Vinterrallyet er det største i Norge. Arrangementet viser frem Nore og Uvdal kommune til mange tilreisende og bruker Rødberg sentrum som base. Arrangementet viser også et stort lokalt engasjement med til sammen 400 funksjonærer. At interessen i kommunen er stor, vises også ved at Numedal videregående i 2017 opplyste om at de ønsket å utnytte motorsportsinteressen i dalen og bidra til å dyrke frem gode mekanikere med spisskompetanse innenfor motorsportområdet. Motorsportkurset er nå et 5-ukeskurs som tilbys på VG2 kjøretøy. Det har frem til nå vært en praksis i Nore og Uvdal kommune at kommunen har bidratt med 1/3 av finansieringen ved denne typer prosjekter i regi av lokale idrettslag. Nore og Uvdal kommune er i en utfordrende økonomiske situasjon med et betydelig inntektsbortfall i de siste 2-3 årene. Det forventes at situasjonen kan bli ytterligere forverret i 2019-2021. Kommunen har derfor ikke de samme økonomiske mulighetene som tidligere. Rådmannen mener at dette også må få konsekvenser for kommunens

bidrag til finansiering av idrettsanlegg som eies av lag og foreninger i kommunen. Med dette som utgangspunkt, vil rådmannen foreslå at det gis et tilskudd til videreutvikling av Smådøl motorsenter på kr 650 000, som tilsvarer knappe 23 % av anleggskostnadene. Beløpet finansieres ved bruk av disposisjonsfondet. Kommunen har begrensede fondsmidler i en utfordrende økonomisk situasjon. Kommunen har derfor behov for ta vare på økonomiske buffere i en krevende tid. Rådmannen vil derfor ikke anbefale at det gis lån til prosjektet som mellomfinansiering frem til spillemidlene utbetales da det vanligvis går flere år fra søknaden er godkjent til midler utbetales. Klubben må da i stedet eventuelt søke om mellomfinansiering gjennom ordinær bank. NMK Nore og Uvdal har gitt tilbakemelding om at et vedtak i tråd med rådmannens forslag til innstilling mest sannsynlig vil måtte medføre en reduksjon i prosjekts omfang. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Det gis et kommunalt tilskudd på kr 650 000 til videreutvikling av Smådøl

motorsenter.

2. Tilskuddet finansieres ved bruk av disposisjonsfond og utbetales på grunnlag av medgåtte utgifter til prosjektet.

3. Det gis ikke lån til prosjektet. 4. Utbetalingene forutsetter kommunal forhåndsgodkjenning. Dersom søknad om

spillemidler ikke sendes inn av NMK Nore og Uvdal kan kommunen kreve pengene tilbakebetalt. Dersom fylkeskommunen ikke godkjenner spillemiddelsøknaden, kan tilskuddet kreves tilbakebetalt.


Rødberg : 12.04.2018 Arkiv : C86 Saksmappe : 2018/336 Avd. : Skole, barnehage og

kultur Saksbehandler : Lill Samuelsen

Nytt opplag av bygdebøker for Uvdal

MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap 14.05.2018 26/18 Kommunestyret 28.05.2018 47/18 Saken gjelder: Nytt opplag av bygdebøkene for Uvdal (bind 1,4 og 5).

Fakta: Bygdebøkene for Uvdal består av 5 bind i tillegg til et registerbind. De har tittelen Nore og Uvdal i forn og nye, gards- og ættesoga for Uvdal. De ble skrevet på 90-tallet av forfatter Kåre Sønsterud fra Dagali. Bøkene har vært solgt enkeltvis. Situasjonen er nå at noen bind er utsolgt, samtidig som det eksisterer et stort lager av andre.

Status på lager:

Band I 0

Band II 248

Band III 173

Band IV 0

Band V 2

Registerbind 396

Rådmannen har innhentet pris på nytt opplag fra 07 Media AS. Selskapet består blant annet av forlagene PDC Tangen/Joh. Nordahls Trykkeri som var ansvarlig for trykkingen av Uvdalsbøkene.

Bind 1:

Pris 100 eks: 19.200 + mva.

Pris 200 eks: 29.000 + mva.

Pris 300 eks: 38.800 + mva.

Bind 4

Pris 100 eks: 28.917 + mva.

Pris 200 eks: 48.500 + mva.

Pris 300 eks: 67.917 + mva.

Bind 5

Pris 100 eks: 28.925 +mva.

Pris 200 eks: 48.725 + mva.

Pris 300 eks: 68.525 + mva.

Rådmannens vurdering: Nytt opptrykk av bygdebøker har tidligere vært vurdert i Kommuneområde skole, barnehage og kultur. Det ble sist gjort en vurdering for ca. ett år siden. Den gangen ble det konkludert med at bygdebøker også blir gamle og til dels utdaterte, og at det er mer hensiktsmessig og fremtidsrettet å bruke penger på digitalisering. Det ble da klart at en digitalisert utgave allerede forelå på Nasjonalbibliotekets nettside. Siden bygdebøkene også var tilgjengelig som utlånsbøker på Rødberg biblioteket, var vurderingen den gang at det ikke var ønskelig å bruke så store beløp på nytt opplag.

Det er på det rene at bygdebøkene i bokform fortsatt er etterspurt. At kommunen ikke lenger kan selge hele serier forringer verdien på bokverket for kunden. Det er ønskelig å kunne tilby komplette sett av Uvdalsbøkene for salg på lik linje med Nore-bøkene.

Utgiftene til opptrykk av 100 eksemplarer av henholdsvis bind 1,4 og 5 er anslått til om lag kr 80 000 ekskl. mva. Det er ikke budsjettert med opptrykk av bygdebøker i kulturbudsjettet for 2018. Rådmannen forslår derfor at utgiftene til trykking finansieres ved bruk av disposisjonsfondet.

Rådmannens forslag til innstilling:

1. Det bevilges kr 80 000 til komplettering av bygdebøkene for Uvdal bind 1, 4 og 5.

2. Bevilgningen finansieres ved bruk av disposisjonsfond.

Behandling Formannskap- 14.05.2018: Rådmannens forslag til vedtak ble votert, og falt med 6 mot 1 stemme. Innstilling Formannskap- 14.05.2018: 3. Det bevilges ikke kr 80 000 til komplettering av bygdebøkene for Uvdal bind 1, 4 og 5.


Rødberg : 30.04.2018 Arkiv : 010 Saksmappe : 2018/315 Avd. : Sentral stab

Saksbehandler : Unni Wetlesen

Fastsetting av valgdager for kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019

MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyret 28.05.2018 48/18 Saken gjelder: Kommunestyre – og fylkestingsvalget 2019 – fastsetting av valgdager. Fakta: I statsråd 16. mars 2018 ble valgdagen for kommunestyre- og fylkestingsvalget for 2019 fastsatt til mandag 09. september 2019. Hvert enkelt kommunestyre kan –i medhold av Valgloven § 9 –2 (2) - bestemme at det i vedkommende kommune skal holdes valg også søndag 08. september 2019. Rådmannens vurdering: Ved tidligere kommunestyrevalg, fylkestingsvalg og stortingsvalg har det vært vanlig med 2-dagers valg i kommunen. Det er Rødberg valglokale som har holdt åpent begge dagene. Dette er i første rekke for å gi pendlerne m. fl. anledning til å avgi stemme i kommunen. Forhåndsstemmegivningen har økt ved de siste valgene, men likevel er det forholdsvis mange som avgir stemme på Rødberg første valgdagen. Rådmannen vil derfor anbefale at ordningen med 2-dagers valg i Nore og Uvdal opprettholdes. Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommunestyre vedtar at det skal holdes 2-dagers valg ved kommunestyre –og fylkestingsvalget 2019, ved at Rødberg valglokale har åpent for stemmegivning også søndag 08. september 2019.

Vedlegg: Brev fra det kongelige kommunal- og moderniseringsdepartement av 16. mars 2018: «Fastsetting av valgdag for kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019.»

Postadresse Postboks 8112 Dep 0032 Oslo [email protected]

Kontoradresse Akersg. 59 www.kmd.dep.no

Telefon* 22 24 90 90 Org no. 972 417 858

Avdeling Kommunalavdelingen

Saksbehandler Sissel Lian 22 24 68 89

Fastsetting av valgdag for kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019

Valgloven § 9-2 (1) lyder:

"Kongen fastsetter før hvert valg valgdagen til en mandag."

I statsråd 16. mars 2018 er valgdagen for kommunestyre- og fylkestingsvalget fastsatt til

mandag 9. september 2019.

Hvert enkelt kommunestyre kan – i medhold av valgloven § 9-2 (2) – bestemme at det i

vedkommende kommune skal holdes valg også søndag 8. september 2019.

Departementet vil i løpet av våren fastsette forskrifter for gjennomføring av kommunestyre-

og fylkestingsvalget 2019 for kommuner og fylkeskommuner som er berørt av

grenseendringer. Disse kommunene og fylkeskommunene skal gjennomføre valg som om

sammenslåinger, deling og grensejusteringer er gjennomført. Departementet vil

forskriftsfeste at fellesnemnda får myndighet til å bestemme om det skal avholdes valg også

på søndagen.

Med hilsen

Siri Dolven (e.f.)

avdelingsdirektør

Sissel Lian

seniorrådgiver

Departementene

Fylkesmennene

Fylkeskommunene

Kommunene

Registrerte politiske partier

Stortinget

Deres ref

Vår ref

18/584-8

Dato

16. mars 2018

Side 2

Kopi: Valgdirektoratet

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer

møteinnkalling - net

Documents