dette inneholder tannkrem

Dette inneholder tannkrem!

Av Stiftelsen Etisk Forbruk

Fordi Norge er medlem av EØS, kan tannkremprodusentene søke om fritak fra åføre opp en eller flere ingredienser på ingredienslisten. Det er kun ingredienser somselskapet hevder er "forretningshemmeligheter" som det kan søkes fritak for!Dermed er det i praksis umulig å vite nøyaktig hva tannkremen en pusser tennenesine med, inneholder.

Det finnes hovedsakelig to typer tannkrem: syntetisk og naturlig. Syntetisktannkrem inneholder kunstige tilsetningsstoffer, mens naturlig tannkrem kuninneholder naturlige råvarer.

De som har lest innholdsfortegnelsen på en tannkremtube, har sjelden skjønt såmye av den. Ettersom det for manges vedkommende brukes fremmede navn omingrediensene, kan en fristes til å tro at tannkremprodusentene egentlig prøver åskjule hva tannkremen inneholder.

Fordi tannkremen skal smake søtt og se "frisk" ut, tilsettes det en rekke stoffer sombåde er unødvendige og kan gi helsemessige bivirkninger. Dette gjelder i storgrad "geléaktig" tannkrem som er farget blått, rødt eller grønt. Selv hvit tannkremer "farget" , men vanligvis med harmløse fargestoffer.

Denne artikkelen tar for seg de helsemessige bivirkningene ved tilsetningsstoffene.(Vi har bare tatt med de vi har klart å tyde fra innholdsfortegnelsen på forskjelligetannkremtuber.) For å slippe å ta stilling til helserisikoen, kan en kjøpe naturligtannkrem. Disse merkene markedsfører tannkrem med kun naturlige råvarer: BodyShop, Celana, Citrosept, Echinacea, King-fisher, Lavera og Weleda.

Kinolingult (E 104 eller CI 47005) er et grønngult syntetisk fargestoff. Kan giallergiske reaksjoner. I Norge er stoffet forbudt i de fleste varer, men ikke itannkrem (1).

Allura red AC (E 129 eller CI 16035) er en kunstig azofarge. (Azofarger brukes tilfarging av tekstiler og er med få unntak ikke tillatt i matvarer i Norge.) Stoffet kangi allergiske reaksjoner (1).

Patentblå (E 131 eller CI 42051) er et mørkeblått kunstig fargestoff. Kan giallergiske reaksjoner (1).

Briljantblå (E 133 eller CI 42090) er et blått kunstig fargestoff. Enkelteforskningsrapporter gir grunn til mistanke om kreftfare, men dette er ikke endeligbevist (1).

Kalsiumkarbonat (E 170) er rett og slett kritt (eller kalk om du vil) og er ikkekunstig fremstilt. Det brukes til hvitfarging, og er ufarlig (1).

Titandioksid (E 171) brukes i tannkrem for å få tannkremen hvit. Titanoksid regnesfor å være ufarlig, men er forbudt i enkelte land (1). Imidlertid bør en være klarover syreforbindelsene som oppstår som biprodukter under fremstillingen avtitandioksid. Avfallsstoffer som gjennom tidene er dumpet eller sluppet ut avbedrifter som Bayer, Laporte og Tioxide, har vært medvirkende til å forurenseEuropas elver og Nordsjøen. Greenpeace har påvist en klar forbindelse mellomomfattende dumping av titandioksid-avfall ved Helgolandkysten og utbredtforekomst av svulster og sårsykdommer hos fisk (2).

Natriumbenzoat (E 211 også kalt benzoat) er det mest bruktekonserveringsmiddelet i Norge. Kjemisk er dette salt av benzosyre, altså en kjemiskforbindelse mellom syren og natriumet. Benzosyre finnes naturlig i bær og frukt imeget små mengder, men det er spesielt mye i blåbær og tyttebær. Mangeprodusenter understreker at dette er et naturlig konserveringsmiddel siden detfinnes i naturen, og at det derfor er ufarlig. Imidlertid fremstilles ikke benzoater avbær, men lages syntetisk. Fordi E 211 er mye brukt, er det vanskelig å unngå detmed et normalt kosthold. Folk med mye brus, søtsaker, syltetøy og saft på menyenkan få i seg flere ganger det Verdens Helsorganisasjons ekspertkomité har satt somakseptabelt daglig inntak. Natriumbenzoat kan gi allergireaksjoner, spesielt hos folksom lider av astma eller neslefeber. Stoffet er skadelig i store doser på forsøksdyr,men i mindre doser mener mange forskere at det er ufarlig (1).

Propylparaben (E 216) og Metylpara-ben (E 218) er syntetisk framstiltekonserveringsmidler som lages av benzosyre. Disse stoffene kan gi allergiskereaksjoner hos en liten gruppe allergikere. Spesielt astmatikere og folk som erallergiske mot aspirin (acetylsalisylsyre) er utsatt. Eksem er en av de vanligsteallergiske reaksjonene. Hyperaktive barn bør unngå disse stoffene (1).

Kaliumnitrat (E 252). Nitrat er et salt av salpetersyre som har vært brukt tilkonservering av mat i hundrevis av år. Nitrat finnes naturlig i frukt og grønnsaker.Problemet med nitrat er at det omdannes til nitritt (E 250) i kroppen, og dermed tilen viss grad har skadevirkninger som nitritt. Nitritt reagerer med aminer (blantannet fra nedbryting av proteiner i maten) i kroppen og danner nitrosaminer. Dissestoffene er kreftfremkallende. Det er uklart om den mengden vi får i oss gjennomtilsetninger, er kreftfremkallende eller ikke. Det andre problemet med nitritt er atdet påvirker blodets evne til å transportere oksygen rundt i kroppen. Spedbarn erspesielt utsatt for dette problemet, bl.a. fordi de opptar nitrittet raskere i blodet (1).

Karragenan (E 407) er en betegnelse på en blanding av ulike kjemiske stoffer.Problemet med karragenan er at det som kalles "nedbrutt karragenan" , gir sår ifordøyelsessystemet hos forsøksdyr, det gir fosterskader og er muligens

Forbundet Tenner og Helse - Artikler / Fluor i tandplejen http://www.tenneroghelse.no/default.asp?page=34&article=17

1 av 3 30.04.2010 12:43

fordøyelsessystemet hos forsøksdyr, det gir fosterskader og er muligenskreftfremkallende. "Nedbrutt" karragenan skal etter reglene ikke brukes i mat.Men "vanlig" karragenan kan bli "nedbrutt" i vårt eget fordøyelsessystem, og kanderfor likevel gi skader. Rundt dette hersker det en del usikkerhet, også fordifurcelleran (E 408) kan være blandet i karragenanen. (Furcelleran er mindreutforsket enn karragenan (1)).

Sorbitol (E 420) er et søtningsstoff. Det finnes naturlig i blant annet pærer og epler,men lages syntetisk. I høye doser har sorbitol ført til blærekreft hos forsøksdyr, ogdet har også andre skadelige effekter. Sorbitol kan føre til tarmgass og virkeavførende. Barn under tre år er spesielt følsomme for den avførende effekten, ogderfor er sorbitol forbudt i barnemat (1).

Glyserin (E 422, også kalt glyserol) finnes naturlig i cellene i mange planter.Glyserin lages syntetisk eller som et biprodukt av såpeproduksjon. Stoffet kan værelaget av animalske produkter. Store doser av stoffet kan gi irritasjoner i munn ogsvelg, hodepine og kvalme. Det regnes som trygt, dersom man ikke spiser altformye godteri eller andre varer med E 422 (1).

Tetranatrium trifosfat (E 451 i) fremstilles av fosforsyre og finnes overalt i naturen,i hver eneste levende celle. Fosforsyre og fosfatene forbinder seg med kalsium(kalk) når det skilles ut fra kroppen, og det er derfor fare for kalkmangel hos folksom spiser mye fosfatholdig mat. Dette har fått Verdens Helseorganisasjonsekspertkomité til å anbefale mindre bruk av fosfater og polyfosfater. Mindre dosergir ingen skade, men større doser har skadet nyrene til rotter i forsøk (1).

Kvarts er en form for silisium (E 551, også kalt silica eller silisiumdioksid) somfinnes i svært mange bergarter, og det er en viktig bestanddel i sand. Brukes itannkrem som fortykningsmiddel og antiklumpemiddel. Stoffet er ufarlig (1).

Kalsiumglukonat (E 578) er et antiklumpemiddel. Det er ingen kjentehelseproblemer, men stoffet er ikke godt utforsket (1).

Sakkarin (E 954, også kalt natriumsakkarin) er det eldste kunstige søtstoffet, og bleoppfunnet i USA i 1879. Under verdenskrigene ble det populært i Europa, fordi detvar sukkermangel. Sakkarin er 300 ganger søtere enn sukker, og gir ingen kalorier.Sakkarin er vel det tilsetningsstoff som har vært omstridt lengst. Allerede i 1890 bledet forbudt i Frankrike, mens det ble forbudt i USA i 1912. Ikke for noe annet lovligtilsetningsstoff er det så godt dokumentert at stoffet gir økt kreftrisiko. Kombinertmed E 954 forsterkes også den kreftfremkallende virkningen av andre stoffer (1).

Xylitol (E 967) er et såkalt sukkeralkohol og finnes naturlig i frukter og grønnsaker.Xylitol er like søtt som sukker (og gir like mange kalorier). Xylitol er giftig i storedoser, men FAO/WHO og EU sine ekspertkomiteer har ikke satt noen grense formaksimal bruk av xylitol. En regner med at xylitol er trygt i små doser (1).

Papain (E 1101 b) og Glukoseoksidase (E 1102) er enzymer og regnes somteknologiske hjelpemidler. De trengs derfor ikke opplyses i innholdsfortegnelsen.Både papain og glukoseoksidase er godkjent trass i lite forskning på eventuellehelsevirkninger (1).

Propylenglykol (E 1520) er et løsemiddel for andre tilsetningsstoffer ogaromastoffer. I store doser er det skadelig for forsøksdyr, men regnes for ufarlig i dedosene en kan få i seg gjennom maten (1).

Fluor er et grunnstoff som finnes i jordsmonnet over hele jordkloden. På trettitalletoppdaget en i USA at der hvor det var mye fluor i brønnvannet, hadde barna færrehull i tennene enn andre steder. Dermed ble fluortannkrem lansert, og i dag pusser95 % av Norges befolkning tennene sine med fluortannkrem. I Norge har StatensHelsetilsyn i flere tiår anbefalt bruken av fluor i tannkrem, for å forebygge hull itennene. Imidlertid har fluor blitt kritisert for ikke å ha noen virkning påtilbøyeligheten til å få hull i tennene (SD-Bladet nr. 4 1992). Dessuten har fluor entendens til å hope seg opp i kroppen, og det finnes derfor ingen nedresikkerhetsgrense for fluor. Fluorforgiftning kan bl. a. føre til kroniske leddlidelser.Medisinske undersøkelser i USA har vist at disse er lette å forveksle medreumatisme (Aftenposten, 18.03.96). I Storbritannia måtte Colgate-Palmolivebetale 11000 kroner til et barn som hadde fått tennene ødelagt av fluortannkrem.Mer enn 200 familier har gått til sak mot tannkremprodusenten etter at barna dereshar svelget fluortannkrem og tatt skade av det (Romeriksen, 11.12.96). Colgate-Palmolive hevder i en pressemelding at en undersøkelse av saken ikke fastsloårsaken til barnets problemer, og at utbetalingen var fullt og helt en "goodwillgesture". I forsøk har en funnet at natriumfluorid som brukes i fluortabletter,fluortannkrem, tannskyllevæske, fluortyggegummi og i fluoridert drikkevann, er enmedvirkende årsak til tannkjøttsykdommer. I en test med 900 rotter ble halvpartenav rottene gitt fluoridert vann, mens resten av rottene ble gitt vanlig vann. Etter520 dager fikk alle rottene som drakk fluoridert vann tannkjøttsykdommer, og flereav rottene hadde mistet en eller flere tenner (Dagbladet, 26.04.96).

Såpetilsetningen natriumlaurylsulfat har i nærmere 50 år vært en av de mestbrukte "såpetilsetningene" i tannkrem. Det blir tilført tannkremen for å få den til åskumme. Enkelte forskere hevder at stoffet kan ha bivirkninger, og det reisesspørsmål om det er nødvendig å få tannkremen til å skumme når vi pusser tennene(Aftenposten, 14.05.91).

Aluminiumoksid er et slipemiddel som ikke lar seg løse i vann eller syre. Aluminiumtilsettes en rekke produkter, f.eks. bakepulver og syrenøytraliserende midler.Prosektor B. Justesen ved Anatomisk Institutt i Bergen uttalte i 1988 at halvpartenav tannkremproduktene i Norge inneholder opptil 90 % aluminium - dette kan væreen helserisiko ved langvarig bruk. Enkelte tannkremtyper avgir så mye alu-minium


2 av 3 30.04.2010 12:43

en helserisiko ved langvarig bruk. Enkelte tannkremtyper avgir så mye alu-miniumved tannpuss at mengden av aluminium i den delen av tannkremen som vi normaltsvelger, langt overskrider det vi får i oss gjennom aluminiumskokekar, ved surnedbør og luftforurensninger. Aluminium har den egenskap at den kan binde seg tilcellekjernene. Dette har størst konsekvenser for celler som ikke fornyes, fordialuminium er et metall som kroppen vår ikke behøver, og kroppen vil forsøke åkvitte seg med metallet (Verdens Gang, 09.01.88).

Aluminium kan hope seg opp i kroppen, og i dag diskuteres det om dette er en årsaktil Alzheimers sykdom, immunitetssvikt og andre sykdommer. Alzheimers sykdom eren demenssykdom. I Norge finnes det 50 - 60 000 personer som har aldersdemens,hvorav 60 % har Alzheimers sykdom (Verdens Gang, 14.01.97).

Litteratur

1. Soot-Ryen T. E-nummerguiden: Boka for deg som vil vite hva du spiser. Oslo: Exlibris, 1995.2. Elkington J, Hailes J. Den grønne forbrukerguide: Fra kompost til tamponger -kjøpevalg for et bedre miljø. Oslo: Cappelen, 1991.Adresse:

Stiftelsen Etisk Forbruk

Gruegt. 23A

0652 OSLO

Artikkelen er gjengitt fra Etisk Forbruk 1997; nr. 7: 14-5.


3 av 3 30.04.2010 12:43

dette inneholder tannkrem

Documents