detaljregulering syningen, b torpoåsen...detaljregulering syningen, felt a1, a2, a3, b og n‐21...

Detaljregulering Syningen, felt A1, A2, A3, B og N21 ‐ Torpoåsen

Planbeskrivelse

Utgave: 1

27.05.2016

Planbeskrivelse 1

Detaljregulering Syningen, felt A1, A2, A3, B og N‐21 – Torpoåsen

DOKUMENTINFORMASJON

Oppdragsgiver: Syningen Eiendom AS

Rapporttittel: Planbeskrivelse

Utgave/dato: 1 / 2016‐05‐27

Arkivreferanse: ‐

Lagringsnavn rapport

Oppdrag: 604352‐01 – Syningen – Detaljregulering A, B og N21

Oppdragsbeskrivelse: Reguleringsplan med tilhørende prosess

Oppdragsleder: Eirik Øen

Fag: Plan og urbanisme

Tema Reguleringsplan

Leveranse: Reguleringsplan med tilhørende dokumentasjon

Skrevet av: Rannveig Brattegard

Kvalitetskontroll: Eirik Øen

Asplan Viak AS www.asplanviak.no

Planbeskrivelse 2


FORORD

Asplan Viak har vært engasjert av Syningen Eiendom AS til å utarbeide detaljregulering for felt A1, A2, A3, B og N‐21 i områdeplan for Syningen. Ingvild Sundgot har vært Ål kommunes kontaktperson for oppdraget.

Eirik Øen har vært oppdragsleder for Asplan Viak.

Ål, 27.05.2016

Eirik Øen

Oppdragsleder

Rannveig Brattegard

Kvalitetssikrer

Planbeskrivelse 3


INNHOLDSFORTEGNELSE

1 Innledning 4

1.1 Formål 4

1.2 Oppdragsgiver og eiendomsforhold 4

1.3 Planlegger 4

2 Planområdet, eksisterende forhold 5

2.1 Beliggenhet og størrelse 5

2.2 Forhold til gjeldende planer 6

3 Planprosessen 7

3.1 Historikk 7

3.2 Innkomne merknader 7

3.3 Utredningskrav i forhold til «Forskrift om konsekvensutredninger» 8

4 Planforslag 9

4.1 Planløsning 9

4.2 Vann og avløp 16

4.3 Trafikale forhold 16

4.4 T‐2/o8 barn og planlegging 16

4.5 Landskap og estetikk 16

4.6 Friluftsliv 18

4.7 Universell utforming 18

4.8 Klima og energi 18

4.9 Støy 18

4.10 Kulturminner 18

4.11 Biologisk mangfold – Naturmangfoldloven 18

4.12 ROS‐analyse 19

Vedlegg

Plankart

Reguleringsbestemmelser

VA‐plan

Kopi innkomne merknader til oppstartsvarsling

Volumstudie

Planbeskrivelse 4


1 INNLEDNING

1.1 Formål

Formålet med planarbeidet er å legge til rette for utvikling av felt A1, A2, A3 og B, samt aktivitetsområdet N‐21 i tråd med de føringer som ligger i områderegulering Syningen – Torpoåsen. Det skal gjennom en detaljregulering legges til rette for utvikling av næringsvirksomhet, servicebygg/‐funksjoner, aktivitetsbygg/‐tilbud og fritidsbebyggelse.

Området er planlagt tilrettelagt for 141 nye tomter for fritidsboliger, et sentralområde til næringsvirksomhet og et aktivitetsområde med fire ulike aktivitetssoner.

1.2 Oppdragsgiver og eiendomsforhold

Oppdragsgiver og eier av hele planområde er Syningen Eiendom AS.

Bilde 1: Kartskissen viser planområdets beliggenhet på Torpoåsen med rød sirkel.

1.3 Planlegger

Asplan Vika AS er et av Norges største rådgivende konsulentfirma med ca. 900 tilsatte fordelt på 30 kontorer spredt utover hele landet. Asplan Viak eies av en stiftelse med formål om å utvikle selskapet og medarbeiderne. Internasjonalt jobber Asplan Viak gjennom Norplan. Besøk www.asplanviak.no for å lese mer om selskapet. Lokalt i Hallingdal er Asplan Viak lokalisert på Ål og har 8 tilsatte.

Arealplanlegger er Asplan Viak AS ved cand.agric Eirik Øen. Andre medarbeidere som har bidratt er Vidar Diseth (teknisk tegning), Magnus Skrindo (VA), Ingeborg Ulvund Barlaup (arkitekt) og Rannveig Brattegard (Plan medarbeider og KS).

Planbeskrivelse 5


2 PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD

2.1 Beliggenhet og størrelse

Planområdet ligger sør for Syningtoppen og har en størrelse på omkring 1000 daa. Planområdet er avgrenset i tråd med de føringer som er satt i områderegulering Syningen – Torpoåsen. Planavgrensningen følger i vest og sør eiendomsgrensen. I nord følger den grensene satt i områdeplanen, mens planavgrensningen i øst følger og omfatter regulerte veger fra områdereguleringen. Planområdet er småkupert med flere koller og høydedrag med myrer i bunnen.

Bilde 2: Bildet viser del av planområdet med Syningtoppen i bakgrunnen.

Bilde 3: Bildet viser del av planområdet.

Planbeskrivelse 6


2.2 Forhold til gjeldende planer

2.2.1 Områderegulering Syningen – Torpoåsen

Planområdet er omfattet av Områderegulering Syningen – Torpoåsen (PlanID 2009007), vedtatt i Ål kommunestyre 20.12.2012. Felt A1 er i områdeplanen regulert til et sentralområde til næringsformål. Felt A2, A3 og B er regulert til fritidsbebyggelser. Område N‐21 er regulert til aktivitetsområde med fire ulike aktivitetssoner.

Det er i områdeplanen satt krav om en felles godkjent privat detaljregulering iht. pbl § 12‐3 før det kan gis tillatelse til tiltak innenfor felt A1, A2, A3, B, og aktivitetsområdet N‐21.

Detaljreguleringen er utformet ut fra de rammer og føringer som er gitt i områdereguleringen.

Bilde 4: Utsnitt fra «Områderegulering Syningen – Torpoåsen». Planområdet omfatter felt A1, A2, A3 og B, samt aktivitetsområde N‐21.

Planbeskrivelse 7


3 PLANPROSESSEN

3.1 Historikk

Det ble 02.11.2015 holdt et oppstartsmøte hvor aktuelle hovedpunkter og problemstillinger i planarbeidet ble gjennomgått. Varsel om oppstart av planarbeidet ble sendt ut til berørte grunneiere, naboer og offentlige instanser med brev datert 06.11.2015. På samme tid ble det satt annonse i lokalavisen «Hallingdølen». Frist for merknader var 07.12.2015.

3.2 Innkomne merknader

Avsender Resymé av innhold Vurdering

Lars Oust og Unn Randi Liahagen Datert 30.11.2015

Ønsker at problemstillinger omkring allmennhetens bruk og tilgang til tilgrensende rekreasjonsområde vurderes. Stiller spørsmål ved hvem som skal finansiere etablering av nytt løypenett, hvordan drift og vedlikehold av løypenettet er tenkt løst, hvordan påkobling til eksisterende løypenett skal sikres, om man er sikre på at grunneiere/veistyrer i områdene rundt områdeplanen som nå skal detaljreguleres vil godta/tillate løypekjøring på sin grunn/vei.

Løypetraséer ble avklart gjennom områdereguleringen. Detaljreguleringen er i tråd med overordnet plan.

Buskerud fylkeskommune Datert 01.12.2015

Fylkeskommunen har tidligere uttalt seg i forbindelse med områdeplan for Syningen. Felt A1, A2, A3, B og N21 ligger i område som er arkeologisk registrert uten funn. Ingen merknader til detaljregulering.

Ingen merknader.

Fylkesmannen i Buskerud Datert 30.11.2015

Fylkesmannen ber om at forhold knyttet til friluftsliv, grønnstruktur, naturmangfold, vassdrag og landskap blir tilstrekkelig ivaretatt i tråd med nasjonale føringer. Påpeker at deler av området innenfor felten avsatt til fritidsbebyggelse er bratt. Det er derfor viktig å legge til rette for bebyggelse og veier som er godt tilpasset landskapet. Ber om at størrelsen og høyden på hyttene bli kritisk vurdert i forhold til eksponeringsgraden og at størrelsen blir differensiert i forhold til dette. Det må som en del av planarbeidet redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i §§ 8‐12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp. Ber om at en ROS‐analyse følger planforslaget ved offentlig ettersyn og at eventuelle nødvendige tiltak mot uønskede hendelser blir innarbeidet i planen.

Temaene Fylkesmannen tar opp er beskrevet i planbeskrivelsen.

Størrelsene på hyttene følger bestemmelsene gitt i overordnet plan. Høyden på hyttene er vurdert ut ifra terrenget. Det er gitt differensierte bestemmelser ut i fra eksponeringsgrad.

ROS‐analyse er gjennomført og følger planforslaget.

Ole Vidar Liahagen på vegne av Syningen Sør. Datert 06.12.2015

Har innspill i forhold til saker som kan berøre dem da de allerede har og skal detaljregulere naboområdet til Syningen eiendommen. Ber om at de underveis kan underrettes om forhold knyttet til stier/skiløyper, akebakke og V/A som berører begge utbyggingsområdene.

Statens vegvesen

Påpeker at Fv. 240 ikke har den standarden som kreves for planlagt utvikling av områdene i reguleringsplanen og at det heller ikke kan forventes noen større utbedringer av denne de nærmeste årene. Vegen har svak funksjon som fylkesveg og kommune må derfor påregne at den vil

De trafikale forholdene ble utredet og dokumentert ved utarbeidelsen av områdeplanen. Detaljregulering er i tråd

Planbeskrivelse 8


Datert 02.12.2015

bli nedklassifisert til kommunal veg. Derom vegen blir ytterligere nedkjørt som følge av kommunale disposisjoner må kommune regne med å overta vegen slik den er blitt på det aktuelle tidspunktet.

med overordnet plan. Det er derfor ikke foretatt noen videre utredning/vurdering av de trafikale forholdene.

Ole Roar Hagen

Datert 07.12.2015

Bemerker at det i avgrensa område til detaljregulering for Syningen ifølge vedlagt kart er tatt med et areal som undertegnende er eier av. Dette er areal på eiendom 10/1. Ber om at man holder seg innenfor grensen til 10/9.

Avgrensinga og arealbruk følger og er i tråd med overordnet plan.

Botolv Berg Bråtalien

Datert 06.12.2015

Viser til at det i arbeidsgruppe er jobbet med og kontrollert skitraséene som lagt inn i områdeplanen for Syningen. Mener løypen nordvest for felt B bør legges om, da løypa som er tegna inn i planen vil være utsatt ved vind i fjellet.

Løypetraséer ble avklart gjennom områdereguleringen. Detaljreguleringen er i tråd med overordnet plan.

Mattilsynet

Datert 07.12.2015

Bør på plankartet avsette arealer egnet for etablering av vannkilder (borebrønner). Disse bør gis tilstrekkelig sikringssone. Det anbefales å lage felles løsninger for vann og avløp. Brønner bør etableres i god avstand (minst 100 m) til avløpsanlegg. Vannkildene må beskyttes mot uønsket aktivitet som kan påvirke vannkvaliteten. Inngjerding av brønner og/eller oppsetting av et lite brønnhus over brønnen anbefales. Vannforsyningsanlegg som levere vann til mer enn 20 hytter eller 50 personer skal ha godkjenning. Tillatelse må gis før oppstart av drift. Godkjenningspliktige anlegg skal ifølge drikkevannsforskriften § 14 ha minst 2 hygieniske barrierer. Bør unngå å dele opp vannforsyningen som naturlig hører sammen. Mattilsynet anbefaler at det blir lov å sette opp permanente gjerder rundt hytter og at det stilles krav slik at det ikke er til fare for beitedyr og vilt.

Det er utarbeidet egen VA‐plan til førstegangsbehandling av planen.

Det er gjennom planen tillatt å sette opp gjerde rundt hyttene.

3.3 Utredningskrav i forhold til «Forskrift om konsekvensutredninger»

Plangrepet og utviklingspotensialet i planområdet er vurdert i henhold til «Forskrift om konsekvensutredninger 2009‐06‐26 nr. 855». Planområdet er i gjeldende områdeplan lagt ut som byggeområde for fritidsbebyggelse, sentralområde til næringsformål og aktivitetsområde. Foreslått arealbruk er vurdert å være i tråd med overordna plan, og omfattes derfor ikke av omfangskriteriene etter forskriftens §2 eller §3. Det er gjennom prosessen blitt gjort planfaglige vurderinger og det er utarbeidet planmateriale m/ROS‐analyse.

Planbeskrivelse 9


4 PLANFORSLAG

4.1 Planløsning

Planforslaget omfatter 141 tomter for fritidsbebyggelse, et sentralområde til næringsformål og et aktivitetsområde med fire ulike aktivitetssoner.

Veglinjer, landskapsformer, grønnstrukturen i området og mulighet for fleksibel tilkomst til tur‐ og løypenett har lagt viktige premisser for utforming av planområdet. Dette har innenfor områdene for fritidsbebyggelse medført differensierte tomtestørrelser. Overordnet grønnstruktur, friluftsområder, turstier og skitraséer fra områderegulering Syningen – Torpoåsen er videreført i detaljreguleringen.

Det ble i forbindelse med områdereguleringen gjennomført en helningsanalyse og en sol/skyggeanalyse. Disse har vært viktige i vurderingen gjort i forbindelse med planarbeidet. Hytteplasseringene er detaljert vurdert i terrenget, og atkomstvegene er lagt med myke linjeføringer tilpasset i terrenget. Høydeforskjellene innad i området er forsøkt håndtert i veglinjene.

Det har gjennom planarbeidet vært viktig å komme fram til en planløsning som sikrer en god og helhetlig utvikling av området. Det har vært viktig å se på hvordan hytteområdet, sentralområdet og de ulike sonen i aktivitetsområdet skal spille sammen. Det er derfor parallelt med reguleringsplanarbeidet blitt utarbeidet et konsept for aktiviteter og attraksjoner på Syningen; «Livet på Langstølen».

Bilde 5: Diagrammet viser del av hytteområdet, sentralområdet og de ulike sonene innenfor aktivitetsområdet N‐21.

Planbeskrivelse 10


4.1.1 Konsept

Konseptet for fremtidig aktiviteter og attraksjoner på Syningen; «Livet på langstølen» spiller på Hallingdals mange kvaliteter. Hallingdal består av vakre fjell, flotte vann og elver, et flott skogsterreng og et velfungerende kulturlandskap. Det er på Syningen ønskelig å spille på og utnytte disse kvalitetene gjennom å satse på fjellturisme og gårdsturisme med et bredt spekter av aktiviteter og attraksjoner. Du skal på Syningen kunne tas med tilbake til det gamle og tradisjonelle, samtidig som det skal være et moderne preg over det hele. Konseptet «Livet på langstølen» er inspirert av det gamle gårdslivet i Hallingdal med en hovedgård, en heimstøl, og en langstøl. Hovedgården på Syningen er tenkt plassert i sentralområdet A1, heimstølen i sonen 4 innenfor aktivitetsområde N‐21, mens langstølen er tenkt plassert i sone 1 i aktivitetsområde N‐21.

På hovedgården er funksjoner som forsamlingshus for opptil 400‐500 personer, restaurant, administrasjon/kontor og lager tenkt. Man ser her for seg en moderne og leken arkitektur. På heimstølen ser man for seg mindre forsamlingshus for opptil 100 personer med en arkitektur som har beveget seg mer mot det tradisjonelle, men som fortsatt er preget av det moderne. På langstølen skal man tas med tilbake til det tradisjonelle stølslivet med produksjon og salg av stølsvarer. Arkitekturen på langstølen skal være tradisjonell.

Det er parallelt med reguleringsplanarbeidet også gjennomført et volumstudie for overordna grep for utvikling av konseptet «Livet på langstølen». Volumstudiet har fokusert på prinsipper for hovedgården (sentralområde A1) og heimstølen (sone 4 i aktivitetsområde N‐21). Volumstudien er ment som en visualisering av hvordan det kan bli på Syningen. Det er derfor viktig å påpeke at det innenfor ethvert prinsipp finnes mange mulige retninger å ta dette videre med tanke på blant annet volum, konstruksjon, form og materialbruk. Diagrammet under, hentet fra volumstudien som ligger vedlagt planmaterialet, viser hvordan tenkt utvikling på Syningen er inspirert av de gamle gårdene i Hallingdal med en hovedgård, en heimstøl og en langstøl. Diagrammet viser også hvordan arkitekturen i området er tenkt å bevege seg fra det moderne på hovedgården, via heimstølen, til det tradisjonelle på langstølen.

Bilde 6: Diagram over tenkt utvikling på Syningen

Planbeskrivelse 11


4.1.2 Område for fritidsbebyggelse

Områdene for fritidsbebyggelse omfatter 141 nye tomter. T‐47‐T‐141 vil ha en tradisjonell utnytting med romslige tomter, mens T‐1‐T‐46 som ligger i nær tilknytting til sentralområdet i felt A1 vil være mindre tomter og dermed danne et område med en noe høyere utnytting. Dette bidrar til å gi et differensiert fritidsboligtilbud i området.

Utnyttelsesgraden er innarbeidet i tråd med føringene gitt i Områderegulering Syningen – Torpoåsen.

Planområdet ligger i et området som i dag i stor grad er ubebygd og en utbygging i det antallet planen legger opp til vil forandre omgivelsene. Det vil ved utbygging av området derfor være viktig å tenke på hvordan man forholder seg til naturen. For å skape et særpreg vil det ved utbygging være viktig å begrense marktrykket til bebyggelsen og i størst mulig grad bevare eksisterende vegetasjon. Dette er og et viktig poeng ved utbygging av all infrastruktur og annen anleggsdrift.

Bilde 7: Inspirasjonsbilde – hytte med lite fotavtrykk og spennende form. (Hoem+Follstad)

Bilde 8: Inspirasjonsbilde –kombinasjon innovativ og tradisjonelt, spennende former og material. (Snøhetta arkitekter)

Bilde 9: Inspirasjonsbilde – bygg med minimale inngrep i naturen, der bygget fremstår som objekter plassert i uberørt natur. (Jensen og Skodvin)

4.1.3 Sentralområde A1 ‐ Hovedgården

Sentralområde A1 omfatter bebyggelse til næringsformål og er en viktig del av konseptet «Livet på langstølen» ved å være området for hovedgården. Det er ønskelig å her legge til rette for et forsamlingshus med festsal/konferansesal som kan huse opptil 400‐500 personer, bar/restaurant, kjøkken, toalett, lokaler for administrasjon/kontor, lagerrom og rom for utleie av sykler og annet friluftsutstyr. Det er innenfor sentralområde A1 ønskelig å legge til rette for et «gårdstun» inspirert av et gamle gårdene i Hallingdal, men med en moderne arkitektur.

Det vil innenfor felt A1 også være viktig å sikre tilstrekkelig arealer til parkeringsplasser og bussoppstilling. Det anslåes at parkeringsbehovet vil være på inntil 150 parkeringsplasser og 8‐10 bussoppstillingsplasser. Veiledende soner for parkering og bussoppstillingsplass som vist i plankartet viser at parkeringsbehovet innenfor sentralområdet er ivaretatt.

Det vil også være viktig å avsette tilstrekkelig areal til vegforbindelse gjennom sentralområdet og videre til aktivitetsområde N‐21.

Hovedgården i sentralområde A1 er en del av volumstudien som er gjennomført parallelt med planarbeidet. Volumstudien viser ulike prinsipper for utforming av Hovedgården. Alle forslagene som er presentert i volumstudien innebærer en oppdeling av funksjonen mellom flere hus og det vises

Planbeskrivelse 12


ulike alternative løsninger for plassering av bygg i et tun med plass til de funksjoner som er ønsket i området.

Ved å fordele funksjonene på flere hus oppnår man blant annet mindre volum på de enkelte byggene, man får en mulighet til å opparbeide et indre gårdsrom/tun mellom husene som er lunt og man vil kunne oppnå liv og aktivitet i dette uterommet fordi menneske vil gå på kryss og tvers for å komme til de ulike funksjonene.

Et tun vil skjerme for vinden, man vil utnytte utsikten og et tun med lave nok bygninger vil slippe solen ned over husene. Låvebygget som er tenkt å huse forsamlings/konferansesal ligger mot sør‐vest og skjermer mot den hardeste vinden.

Bilde 10: Bildet illustrer hvordan sentralområde A1 kan løses.

Illustrasjonen over viser hvordan hovedgården kan utformes. Illustrasjonen viser hvordan byggene er tenkt plassert i et tun, hvordan adkomstveg gjennom området kan løses og hvor i området parkering og bussoppstilling kan lokaliseres. Illustrasjonen over viser hvordan området kan løses.

Den anbefalte plasseringen av de ulike funksjonen er begrunnet i blant annet områdets topografi, solforhold, vindretning og «strategiske» soner for ulik arealbruk.

På de kommende siden vises to av de alternative løsningen som er presentert i volumstudien, og illustrer hvordan sentralområde A1 kan utformes

Planbeskrivelse 13


Bilde 11: Bildet viser alternativ 1 fra volumstudien for utforming av sentralområde A1. Tunet er definert men åpner ser inviterende mot adkomsten fra øst.

Bilde 12: Bildet viser alternativ 3 fra volumstudien for utforming av sentralområde A1. Tunet er i dette alternativet med lukket og definert enn i alternativet over. Låven er formet etter vinden. Leder vinden rundt tunet. Bygget er bygd inn i terrenget. Taket delvis i flukt med nivået på tunet. Takflaten kan benyttes til samlinger, opphold eller lek.

Planbeskrivelse 14


4.1.4 Aktivitetsområde N‐21

Aktivitetsområde N‐21 består av fire aktivitetssoner hvor det skal tilrettelegges for ulike aktiviteter. De øvrige arealene innenfor aktivitetsområde N‐21 er regulert til fritidsformål hvor det tillates etablert sti‐ og løypenett knyttet til aktivitetstilbudet. Aktivitetsområdet N‐21 ligger i tilknytting til sentralområde i A1 og hytteområdet.

Sone 1 – Langstølen

Sone 1 ‐ Langstølen er en viktig del av konseptet «Livet på langstølen». Langstølen er et område hvor man skal kunne få oppleve og være med på det gamle, tradisjonelle stølslivet. Det skal i denne sonen bygges en tradisjonell langstøl med bygg som stølsbu, fjøs, stall og løer. Området ligger i gangavstand fra hytteområdet, men samtidig et lite stykke unna. Det vil på langstølen være servering av tradisjonskost og egenproduserte produkter fra Langstølen ysteri. Det vil også være mulig å se hvordan ost og lignede ble laget i gamledager.

Det skal på langstølen legges til rette for turistvirksomhet, seterdrift og dyrehold og ulike aktiviteter. Det skal være mulighet for familier å komme med barna å se hvordan ost og lignende ble laget i gamle dager, og kjøpe egen produserte produkter.

Langstølen skal ha et tradisjonelt formspråk og man ser for seg her å enten oppføre en original, gammel langstøl eller å oppføre en ny langstøl i gammel stil. Langstølens uttrykk vil stå i strek kontrast til det moderne uttrykket man vil finne innenfor sentralområdet A1. Dette er noe av det som vil bidra til å kunne gjøre Syningen ekstra spennende som destinasjon.

Bilde 13: Bildet illustrer hvordan langstølen kan løses.

Bilde 14: Inspirasjonsbilde Langstølen.

Sone 2 – Stallområde og anlegg for trekkhunder

Det skal i dette området kunne tilbys aktiviteter som hesteridning og hundekjøring. Det kan innenfor området etablere driftsbygninger knyttet til hest og hund som stall og hundegård. Området vil være viktig for de aktiviteter og attraksjoner som skal tilbys på Syningen.

Sone 3 – Aktivitetsutleie

Det kan i denne sonen etableres et bygg knyttet til lagring av fritidsutstyr og annet som brukes i forbindelse med ulike aktiviteter og attraksjoner på Syningen.

Planbeskrivelse 15


Sone 4– Heimstølen

Sone 4 – Heimstølen er også en viktig del av konseptet «Livet på Langstølen». Dette er et området hvor man ser for seg oppføring av et eller flere bygg tilrettelagt for mindre forsamlinger, opptil 100 personer. Det er på Heimstølen ønskelig å kunne legge til rette mindre arrangementer og grupper, samtidig som området skal være et sted man kan spise matpakka si på tur.

Det er ønskelig å legge til rette for en bebyggelse med en tradisjonell form men med et moderne uttrykk. Volumstudiet viser for Heimstølen en alternativ løsning, men det finnes, som for Hovedgården, også her utallige muligheter og retninger å ta dette videre med tanke på volum, konstruksjon, form, materialbruk.

Området for heimstølen ligger på et platå, omkranset av hauger i bakkant og på siden, og med fri utsikt mot fjella i sør‐vest. Tanken bak forslaget vist under og i volumstudiet er enkle volum, der hovedvolumet er vendt mot utsikten. Et amfi kan formes i terrenget, for utendørs opphold og forsamlinger. Det mindre bygget kan huse f.eks. sanitærfunksjoner og lager.

Planskissen og illustrasjonsbildet under illustrer hvordan heimstølen kan utformes.

Bilde 15: Bildet illustrer hvordan Heimstølen kan løses.

Bilde 16: Bildet viser hvordan heimstølen kan utformes med mindre bygninger og amfi i terrenget.

Planbeskrivelse 16


4.2 Vann og avløp

Utarbeidet overordna VA‐plan med suppleringsnotat som ligger vedlagt planmaterialet legger grunnlaget for videre vurdering av vann‐ og avløpsløsninger.

Det er i reguleringsbestemmelsene satt krav til godkjente tekniske planer og utslippstillatelse før tillatelse til tiltak kan gis.

4.3 Trafikale forhold

Vegbredden framgår av plankartet. Atkomstvegene er planlagt med myk linjeføring, og som enfeltsveger med unntak av nye samleveger. Kryss og atkomstveger inn på de enkelte tomtene brukes som møteplasser. Parkeringskravet på den enkelte tomt er satt til 2 biloppstillingsplasser.

For øvrig vurdering og beskrivelse av de trafikale forholdene henvises det til Områderegulering Syningen – Torpoåsen.

4.4 T‐2/o8 barn og planlegging

Miljøverndepartementets rundskriv T‐2/08 presiserer kommunens ansvar for at all plan‐ og byggesaksbehandling ivaretar hensynet til barn og unges behov for gode oppvekstsvilkår og nærmiljø.

Tomtene i planforslaget er forholdsvis store, og sammen med omkringliggende friluftsområder, tur‐ og løypenett og aktivitetstilbud vurderes barn og unges interesser som godt ivaretatt. Det bemerkes også at planen omfatter fritidsbebyggelse, ikke boligformål.

4.5 Landskap og estetikk

Planområdet er varierende når det gjelder natur og landskap. Det varierende og småkuperte landskapet med fjellknauser/høyder og myrdrag mellom disse er interessant og gir tomter med ulike kvaliteter. Blant annet gir tomter oppe i terrenget flott utsikt, mens tomter lenger ned i terrenget, bestående av mer vegetasjon, er gode og lune.

Gjennom planarbeidet har graden av negativ eksponering og konsekvensen av dette som følge av den planlagte utbyggingen blitt vurdert. Det som gjerne forbindes med uheldig eksponering er når bygg gir silhuettvirkninger. Terrengtilpasning, plassering, form, material‐ og fargebruk er derfor avgjørende for hvordan eksponering oppleves og har derfor vært viktige faktorer i planarbeidet.

Det små kuperte landskapet innenfor planområdet gjør at man får mange kanter og koller. Planforslaget legger opp til etablering av hytter på toppen av flere av kollene, og graden av uheldig eksponering er her særlig vurdert. Kanter/koller er områder man i utgangspunktet skulle tenke seg ligger utsatt til for uheldig eksponering. Det små kuperte terrenget gjør imidlertid at man unngår uheldig silhuettvirkning. Man har i flere andre planer på Torpoåsen sett at man kan gå hardt ut på toppene, uten at det gir uheldig eksponering. Utbygging på kollene og så ledes en tettere utbygging, vurderes derfor til å i all hovedsak få konsekvenser innad i området. Det har derfor vært viktig å se på forholdet mellom hyttene i vurderingene av hvor tett man kan bygge.

Planbeskrivelse 17


Landskapsvurderingen er gjort på bakgrunn av grundige befaringer og arbeid i felt. Tomte‐ og hytteplassering er detaljert vurdert i terrenget. Med føringer innarbeidet i plankartet og reguleringsbestemmelsene vurderes planforslaget til å gi helhetlige, gode løsninger.

Bilde 17.: Bildet viser del av planområdet. Man kan her se hvordan området består av koller med myrdrag imellom.

Bilde 18.: Bildet viser del av planområdet. Man kan her se hvordan området består av koller med myrdrag imellom.

Planbeskrivelse 18


4.6 Friluftsliv

Tilgrensende grønnstruktur gir fleksibel og god tilkomst til omkringliggende lokalt rekreasjonsområde og tur‐ og løypenett. Dette er som i områdereguleringen. Eksisterende og nye planlagte stier i planområdet er sikret påkobling mot eksisterende stier og utfartsområder i omkringliggende fjellområder og det legges opp til et fleksibelt og brukervennlig tur‐ og løypenett. Detaljregulering er i tråd med overordnet plan. For øvrige vurdering og beskrivelse av friluftsliv i området henvises det til Områderegulering Syningen – Torpoåsen.

4.7 Universell utforming

Det skal legges til rette for universell utforming av bygninger, vegareal og felles uteareal i felt A1 og for tomtene T1‐46, samt i aktivitetsområde N‐21.

4.8 Klima og energi

Det er i reguleringsbestemmelsene stilt krav om at utbygger skal utrede energireduserende løsninger, alternative energikilder og vannboren varme før det blir gitt igangsettingstillatelser. Videre framgår det i bestemmelsene at det skal være minst to oppvarmingssystemer, der minst ett skal være basert på biobrensel eller geovarme.

Strømtilførsel og trafoplassering vil bli vurdert i samarbeid med Hallingdal Kraftnett.

4.9 Støy

Detaljregulering er i tråd med overordna plan og anses ikke å være i konflikt Støyretningslinje T‐1442. For øvrig vurdering og beskrivelse av støy henvises det til Områderegulering Syningen – Torpoåsen.

4.10 Kulturminner

Buskerud fylkeskommune fortok oktober/november 2011 en kulturminneregistrering i forbindelse med områdeplanen for Syningen. Detaljregulering er i tråd med overordna plan og anses ikke å komme i konflikt med kulturminner. For øvrig vurdering og beskrivelse av kulturminner henvises det til Områderegulering Syningen – Torpoåsen.

4.11 Biologisk mangfold – Naturmangfoldloven

De miljømessige prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 – 12 skal legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet. Området ble i arbeidet med Områderegulering Syningen – Torpoåsen kartlagt av biolog med hensyn til biologisk mangfold. Detaljreguleringen er i tråd med overordna plan og anses ikke å komme i

Planbeskrivelse 19


konflikt med det biologiske mangfoldet. For øvrig vurdering og beskrivelse av biologisk mangfold henvises det til Områderegulering Syningen – Torpoåsen.

Med bakgrunn i det utførte arbeidet vurderes de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i Naturmangfoldloven til å være oppfylt.

4.12 ROS‐analyse

Risiko og sårbarhetsanalysen er gjennomført med sjekkliste basert på veilederen «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging» utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet i 2008. Analysen er basert på forslaget til detaljregulering. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i en vurdering av relevante farekategorier, konsekvenser en relevant hendelse kan få, og tiltak som er lagt inn i planen for å motvirke eller avbøte fare eller uønskede hendelser. I tråd med tilrådningene i veileder fra Direktoratet for samfunnssikkerhet er det vist varsomhet med sannsynlighetsgraderinger.

Farekategoriene som er vurdert er delt inn i naturfarer og menneske‐ og virksomhetsbaserte farer. Konsekvensene er vurdert i forhold til liv/helse, materielle verdier, miljø og samfunnsviktige funksjoner.

Vurderingene er sammenfattet i nedenstående tabell:

Farekategori Relevant fare

Vurdering av konsekvenser og tiltak

Naturfarer

1. Snø eller steinskred Nei

2. Utglidning, geoteknisk ustabilitet Nei

3. Flom i vann, elv/bekk herunder lukket bekk.

Nei

4. Er området utsatt for springflo/havnivåstigning?

Nei

5. Er områdene spesielt vindutsatt? Nei

6. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup mv)

Nei

7. Radon i grunnen Nei Vurderes i byggesak

Menneske- og virksomhetsbaserte farer

Infrastruktur

8. Vil utilsiktede hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer (vei, bane, sjø, luft), utgjøre en risiko for området?

Nei Ingen kjente

9. Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende virksomheter (industri mv) utgjøre en risiko for området?

Ingen kjente

Planbeskrivelse 20


- Utslipp av giftige gasser/væsker

Nei

- Utslipp eksplosjonsfarlige/ brennbare gasser/væsker

Nei

10. Medfører bortfall på følgende tjenester spesielle ulemper for området:

Ingen kjente

- Elektrisitet Nei

- Teletjenester Nei

- Vannforsyning Nei

- Renovasjon/spillvann Nei

11. Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området:

- Fare for påvirkning av magnetiske felt.

Nei

- Spesiell klatrefare i master Nei

12. Spesielle farer med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området?

- til skole/barnehage Nei Ikke aktuelt for fritidsbebyggelse

- til nærmiljøanalegg/nærsenter Nei

- til forretning Nei

- til busstopp Nei

13. Brannberedskap

- Spesielt farlige anlegg i området

Nei

- Utilstrekkelig brannvannforsyning

Nei

- Har området bare en mulig adkomstrute for brannbil.

Delvis Adkomst via veg fra Lien eneste mulighet om vinteren. Om sommeren har området også mulig adkomst via fjellveg fra Gol kommune, og fra Opheim (Torpo vest), som går inn i planområdet ved Syningtoppen.

14. Regulerte vannmagasin med usikker is i nærområdet?

Nei

Tidligere bruk

15. Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomhet

- Gruver, åpne sjakter, steintipper

Nei

- Militære anlegg Ja Det er brukt store summer på opprydding etter tidligere militære virksomhet i området med skytebaner m. m. Området er renset og gjort klar til annen utnyttelse.

Planbeskrivelse 21


- Industrianlegg, avfallsdeponi Nei

- Annet Nei

16. Sabotasje og terrorhandlinger

- Er tiltaket sabotasje/terrormål? Nei

- Er det sabotasje/terrormål i nærheten?

Nei

Den systematiske gjennomgangen av naturfarer og menneske‐ og virksomhetsbaserte farer i området viser at området har høg samfunnssikkerhet. De farekategoriene som foreligger i området er enten ivaretatt i planforslaget med bestemmelser eller kan forebygges ved tiltak.

detaljregulering syningen, b torpoåsen...detaljregulering syningen, felt a1, a2, a3, b og n‐21...

Documents