Postboks 2501, 7729 SteinkjerTlf.: (+47) 74 13 46 60E-post: post@tfou.no

www.tfou.no

Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer

Telefon: 74 13 46 60. Faks: 74 13 46 61

E-post: post@tfou.no

ISSN: 1890-6818

Arbeidsnotat 2013:3

Arb

eid

snota

t 2013:3

Per Reidar NæssFrode AarvikInge SørgårdTorgunn SollidPer Arve Hammer

Bygningsarven i Nord-Trøndelag.

Økt verdiskaping innen tradisjonshandverk og materialproduksjon

Sluttrapport forprosjekt

Tittel : Bygningsarven i Nord-Trøndelag

Økt verdiskaping innen tradisjonshåndverk og materialproduksjon Sluttrapport verdiskapingsprosjektet

Forfattere : Per Reidar Næss

Frode Aarvik

Inge Sørgård

Torgunn Sollid

Per Arve Hammer

Arbeidsnotat : 2013:3

ISSN : 1890-6818

Prosjektnummer : 2374

Prosjektnavn : Bygningsarven i Nord-Trøndelag

Oppdragsgiver : Nord-Trøndelag fylkeskommune og Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning

Prosjektleder : Per Reidar Næss

Prosjektrådgiver : Harald B. Høgseth

Medarbeidere : Hilde Monika Røstad Grete Ludvigsen Gunnar Børøsund Hilde Arna Tokle Yri

Layout/redigering Gunnar Nossum

Sammendrag : Norsk

Emneord : Bygningsvern, produksjonslinje, kulturvern

Dato : Januar2013

Antall sider : 110

Pris : 200,–

Utgiver : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon 74 13 46 60 Telefax 74 13 46 61

i

FORORD For å kunne ivareta bygningsarven i Nord-Trøndelag på en bedre måte, forelå fire skisser til forprosjekt.

Trøndelag Forskning og Utvikling AS (TFoU) fikk av Nord-Trøndelag fylkeskommune oppdraget med å samordne prosjektsøknadene og ledelsen og gjennomføring av forprosjektet.

TFoU har gjennomført oppdraget i nært samarbeid med de opprinnelige søkerne, som hver for seg har hatt ansvaret for hver sin arbeidspakke.

I tråd med tanken om bred involvering mellom arbeidspakkene, har det blitt lagt vekt på at arbeidet i de fire arbeidspakkene har skjedd i samarbeid.

Arbeidet med forprosjektet startet høsten 2012 og ble avsluttet i januar 2013.

Steinkjer, januar 2013

Per Reidar Næss prosjektleder

ii

INNHOLD side

FORORD i

INNHOLD ii

FIGURLISTE iii

TABELLER iii

SAMMENDRAG iv

1. Bakgrunn og mål 1

2. Organisering 3

3. Gjennomføring 4 3.1 AP 1 Bygningsvernsenter for Nord-Trøndelag – Et senter for kulturarv

og handverk 4 3.1.1 Mål 4 3.1.2 Organisering 4 3.1.3 Beskrivelse av prosjektet 5

3.2 AP 3 Kompetansehevingstilbud - kurs, seminar og etterutdanning 12 3.2.1 Mål 12 3.2.2 Organisering 12 3.2.3 Bakgrunn og gjennomføring 12 3.2.4 Gjennomførte kurs og seminar 15

3.3 AP 4 Markeds- og aktøranalyse 17 3.3.1 Mål 17 3.3.2 Organisering 17 3.3.3 Bakgrunn og gjennomføring 17

3.4 AP2 Produksjonslinje Norsk Sagbruksmuseum – Spillum Dampsag & Høvleri 30 3.4.1 Mål 30 3.4.2 Organisering og gjennomføring 30 3.4.3 Bakgrunn og plan for opprettelse av produksjonslinje 31 3.4.4 Prosjektbeskrivelse materialbank og -arkiv 37

4. Videreføring – Hovedprosjekt 43

iii

FIGURLISTE Figur side

1: Forprosjektorganisering 3 2 Prosjektgruppen 3 3: Kirkegt 11, Levanger 4 4 Nettverk -innhold 7 5: Lokaliseringsalternativ 8 6 Bygningsvernsenteret - en koordinerende funksjon 10 7 Opplæringsmodell 13 8 Program - Bygningsvern i praksis 15 9 Avisomtale -seminar i bygningsvern 15 10 Program - Håndverkdager på Røros 16 11 Hegge gård, Steinkjer 17 12 Interiør -restaurering objekt 19 13 Eier og tradisjonshandverker på befaring 22 14: Innherred Bygg satser på restaureringsmarkedet 26 15 Norsk Sagbruksmuseum - Museet Midt IKS 30 16 Høvelstål 31 17 Kirka - Spillum Dampsag & Høvleri 32 18 Skurlast av god kvalitet, tettvokst og med stående årringer 38 19 Avdelingsleder Inge Sørgård med rotkne 39 20 Materialer skåret på rammesag - grov overflate med liggende spor 40 21 Utskipningslageret ved Spillum Dampsag & Høvleri 42

TABELLER Tabell side

1: Estimert marked for trebearbeidende tradisjonshandverkere 25 2: Antall årsverk - restaurering av 10 verneverdige kirker 26

iv

SAMMENDRAG Restaurering av gamle bygg vil representere et betydelig marked for kvalifiserte håndverkere de kommende årene, og det vil være viktig for markedet å ha tilgang på kvalifiserte håndverkere. Erfaring har vist at ukyndighet har ødelagt mange rehabiliteringsobjekter.

Renovering, ombygging og tilbygg (ROT- markedet) utgjør 135 mill. kr. (2012). 65.000 bygninger skal behandles etter antikvariske krav for rehabilitering og restaurering i Norge. I Nord-Trøndelag er 9.218 bygg bygd før år 1900. 50.000 håndverkere har behov for å styrke sin kompetanse. Dette er tall fra rapporten «Godt håndverk i nye generasjoner» et samarbeidsprosjekt mellom Byggenæringens Landsforening (BNL), Riksantikvaren og VOX, nasjonalt fagorgan for kompetanse politikk.

Tilsvarende opplever de næringsaktørene som har spesialisert seg på tradisjonshandverk og bygningstradisjoner at miljøet er for fragmentert. Det er vanskelig å sikre totalentrepriser som har en faglig forsvarlig standard i alle ledd. Både murerkompetanse, maler- og tapetser kompetanse, blikkenslagere og snekkerkunnskap er viktig i lag. De håndverkerne som er interessert i faget snakker alltid om at de andres kompetanse er like viktig. Det hjelper ikke med en dyktig snekker, hvis de andre håndverkerne ikke kan sitt fag.

For å skape entusiasme og engasjement for bygningsvern er det viktig å tydeliggjøre potensialet for næringen. Tilsvarende er det viktig å sørge for lett tilgangen på håndverkere som har nødvendig kompetanse om sitt fagområde for kjøperne.

Kulturavdelinga i Nord-Trøndelag fylkeskommune har ansvar for å legge til rette for at kulturminner og kulturmiljøer i landskapet blir tatt vare på som kilder til kunnskap og opplevelse. Man har forvaltningsmyndighet etter Plan- og bygningsloven og Kulturminneloven. Kulturminner bevares ofte best gjennom bruk. Samtidig utgjør de en ikke fornybar ressurs. Derfor er utviklingsarbeid som tar hensyn til begge deler en viktig oppgave.

Forprosjektet har vært finansiert med tilskudd fra Nord-Trøndelag fylkeskommune, Riksantikvarens verdiskapingsprogram og med en stor egenandel fra Levanger kommune og Norsk Sagbruksmuseum.

Forprosjektets målsetting har vært å kartlegge behovet for å etablere et bygningsvernsenter i Nord-Trøndelag i Levanger, og å utarbeide en plan for etablering av ny produksjonslinje ved Norsk Sagbruksmuseum, Spillum Dampsag & Høvleri.

Riksantikvaren ga som en klar forutsetting for gjennomføringen av forprosjektet at de fire delprosjektene som var beskrevet i søknaden ble samordnet i en felles prosjektplan.

v

Plan for lokalisering og organisering av bygningsvernsentret er utarbeidet og beskrevet. Kompetansehevingstiltak er gjennomført både ved egne arrangement med stor deltagelse, og ved finansiering av deltagelse ved Håndverkdagene på Røros.

Det er utarbeidet planer for etablering av ny produksjonslinje med utgangpunkt i et ubenyttet lagerbygg på sagbruksområdet på Spillum. Det er innhentet forslag til ombyggingsplaner og kostnadsoverslag fra fire firma, Trønder-Plan AS, Jan Olsen Arkitektkontor As, El-Prosjekt Trøndelag As og PlanConsult VVS AS.

En marked- og aktørkartlegging er gjennomført i nært samarbeid med næringen. Da det ikke fantes noen samlet registrering av fredete, bevaringsregulerte og andre verneverdige bygninger, har flere registre blitt benyttet. Kartleggingen estimerte et marked for trebearbeidende tradisjonshandverkere i Nord-Trøndelag til 677 årsverk. I tillegg representerer restaurering av 10 verneverdige kirkebygg i fylket 50 årsverk.

I kartlegginga av handverkere med kompetanse innen tradisjonshandverk har vi fokusert på trebearbeiderne. Innsamling av informasjon fra fagmiljøene og kommunene har resultert i en liste med 135 navn på personer og bedrifter. Av disse kan 45 utføre ulike typer trebearbeidende tradisjonshandverk.

Forprosjektet har avdekket, at behovet for å videreføre prosjektet «Bygningsarven i Nord-Trøndelag» i et hovedprosjekt klart er tilstede, hvis dette skjer på næringenes premisser. Det er viktig at handverkerne er så trygge på egen kompetanse at de tør spørre om hjelp. Da må de vite om andre som er interessert og har kunnskap om bygningsvern og rehabilitering, og de må ha et sted å spørre.

Det samme gjelder markedet og bestillerne. Eiere av gamle bygg, det kommunale støtteapparat, eiendomsmeglere og arkitekter, er alle aktører som har behov for et sted å henvende seg. Det er behov for kunnskap om, og anbefalinger av tradisjonshandverkere som kan benyttes, lovverk som skal følges og kunnskap om mulige støtteanordninger som finnes. Dette er kunnskap som vil bli stadig viktigere etter som det kommer nye krav til energibesparinger i eldre bygg.

Reiseliv er en del av den stadig voksende opplevelsesnæringen. Riksantikvaren har uttalt at «Bruk av kulturminner gir levende bygder som inviterer til kreativitet, turisme og nyskapende næringsliv». Dette stiller krav til at ivaretakelsen av våre gamle bygg og at restaureringsarbeidet blir foretatt på en kvalitetsmessig god måte og med bruk av rette råvarer.

Energiøkonomisering og vern av kulturminneverdier i bygninger, er hver for seg viktige miljøpolitiske mål. Med god kunnskap, rett råvare, godt handverk og god planlegging, som tar det gamle huset på alvor, kan også gamle verneverdige hus gjøres tettere og varmere uten å forringe sin karakter. (Rapport Sintef)

1

1. BAKGRUNN OG MÅL Med bakgrunn i det store antallet gamle og fredete bygninger i fylket og behovet for flere håndverkere og produsenter som har kompetanse i tradisjonelt bygnings-håndverk og produksjon av materialer, søkte Nord-Trøndelag fylkeskommune i 2012 Riksantikvaren verdiskapingsprogram om støtte til et forprosjekt.

Søknaden var forankret i nasjonale og regionale målsettinger og planer, bl.a. «Handlingsprogram for kulturminnepolitikk», vedtatt av fylkestinget i 2009. Søknaden var videre forankret i flere utviklingsprosjekter som er gjennomført og som er under arbeid på Spillum, på Verdal og i Levanger.

• Levanger kommune- SMIA -bygningsvernsenter • Norsk Sagbruksmuseum – produksjonslinje • Verdal videregående skole og HiST – kurs og kompetanse • Trøndelag Forskning og Utvikling – markedskartlegging

Riksantikvaren ga tilsagn om inntil kr. 300.000 til arbeidet med å bevare trehus-miljøene i Nord-Trøndelag og fylkeskommunen bevilget tilsvarende beløp.

Tilsagnet fra Riksantikvaren ble gitt med følgende forutsetninger:

• Delprosjektene samordnes i en felles prosjektplan • Sammenfattet prosjektplan støtter opp under Riksantikvarens øvrige

satsinger i fylket • Plan for lokalisering og organisering av et bygningsvernsenter i Levanger

foreligger. • Kompetansehevingstiltak gjennomføres i samarbeid med kommunen. • Planene for alternativ produksjon av bygningsdeler ved Spillum dampsag

støttes.

Forprosjektet hadde følgende resultatmål og effektmål:

Resultatmål • Gjennomført tiltak som har stimulert til næringsutvikling og

kunnskapsutvikling innen tradisjonelt bygningshåndverk og produksjon av materialer.

• Etablert nettverk blant håndverkere innen tradisjonelt bygningshåndverk og produsenter.

• Arbeidet med å fremme tradisjonelt bygningshåndverk er etablert i en stabil og hensiktsmessig organisasjon i fylket. Prøveperiode er gjennomført.

2

Effektmål • Flere håndverkere og produsenter har kompetanse og arbeider innen

tradisjonelt bygningshåndverk og materialer. Høyere/bredere kompetanse blant håndverkere og produsenter som allerede driver med tradisjonelt bygningshåndverk.

• Mer kunnskap om det tradisjonelle bygningshåndverket og produsering av bygningsmaterialer i vår region, og hva som særpreger det.

• Et miljø som bidrar til at: o Fredete bygninger og bygninger som får tilskudd på grunn av

verneverdi settes i stand av kompetente bygningsvernhåndverkere.

o Kulturminner blir ressurser i bærekraftig stedsutvikling, reiselivs-satsinger eller andre verdiskapingsprosjekter basert på natur og kulturarv.

3

2. ORGANISERING Forprosjekteier er Nord-Trøndelag fylkeskommune.

Trøndelag Forskning og Utvikling AS (TFoU) har ivaretatt ledelsen og gjennomføringen av forprosjektet. Prosjektleder har vært seniorrådgiver Per Reidar Næss.

Forprosjektet har vært organisert som et samarbeidsprosjekt oppdelt i 4 arbeidspakker (AP). Disse arbeidspakkene har vært organisert med egne ledere, og alle har knyttet til seg og hatt bistand fra egne ressursgrupper. Det har vært viktig, og lagt stor vekt på å se arbeidet i de forskjellige AP i sammenheng.

Figur 2 Prosjektgruppen

Prosjektledelse Trøndelag Forskning og Utvikling AS Seniorrådgiver Per Reidar Næss

AP1 Bygningsvernsenter i Nord-Trøndelag Levanger kommune Seniorrådgiver Frode Aarvik

AP3 Kurs, seminar og etterutdanning Verdal videregående skole Per Arve Hammer

AP2 Produksjonslinje Norsk Sagbruksmuseum/ Spillum D&H Avd.leder Inge Sørgård

AP4 Marked- og aktør analyse Trøndelag FoU Rådgiver Torgunn Sollid

Figur 1: Forprosjektorganisering

4

3. GJENNOMFØRING

3.1 AP 1 Bygningsvernsenter for Nord-Trøndelag – Et senter for kulturarv og handverk

Figur 3: Kirkegt 11, Levanger

3.1.1 Mål Riksantikvaren skriver i sitt brev datert 7.6.2012 blant annet at det ved årets slutt skal foreligge en plan for lokalisering og organisering av et bygningsvernsenter i Levanger. Riksantikvaren ber om at både Kulturavdelinga og avdeling for Regional utvikling engasjerer seg i prosjektet slik at det kan bli et godt eksempel på verdiskaping på kulturminnefeltet.

• Fastsette innhold i bygningsvernsenteret ved å innhente informasjon fra eksisterende bygningsvernsenter.

• Plan for lokalisering, organisering av bygningsvernsenter i Levanger. • Utarbeide og få godkjent endelig prosjektplan. • Utrede oppbygging av materialbank- og arkiv – innhold, organisering og

lokalisering.

3.1.2 Organisering Prosjektleder for AP1 har vært seniorrådgiver Frode J. Aarvik, Trøndelag Forskning og Utvikling. Arbeidet har skjedd i samarbeid med og med aktiv bistand fra følgende ressurspersoner:

• Joar Hamlandsø, Ytre Namdal vgs. • Per Arve Hammer, Verdal vgs. • Harald B. Høgseth, Museet Midt • Gunnar Børøsund, OBI • Hilde Røstad, Levanger Kommune • Grete Ludvigsen, Levanger kommune

5

• Alf Birger Haugnes, Levanger kommune • Hilde Arna Tokle Yri, NTFK

Det er gjennomført tre studiereiser til bygningsvernsenter i Norge og Danmark. Rapporter fra studieturene ligger vedlagt.

3.1.3 Beskrivelse av prosjektet Det skal i 2013 etableres et regionalt bygningsvernsenter i Nord-Trøndelag lokalisert i Levanger.

Bygningsvernsentret planlegges som et permanent senter som skal betjene de behov som enhver tid gjelder i et bredt marked (offentlig/privat). Nærings-, miljø- og verdiskapingsaspektet er sentralt og vil danne kjernen for kompetanseoppbygging og de tjenester og tilbud som gis ved sentret. Oppgaver i 2013 er etablering av sentret, ansettelser, utvikling av tilbud/tjenester og gjennomføring av ulike aktiviteter.

Det overordnete kulturmiljøfredningsprosjektet i Levanger (Jf. intensjonsavtale mellom RA, NTFK og Levanger kommune (datert 23.2.2011) i perioden 2011-13 har avdekket et stort behov for tverrfaglig kunnskap og samarbeid, og samtidig har prosjektet opparbeidet verdifull kompetanse og erfaring som er viktig å videreføre og utvikle gjennom et permanent og sterkt faglig miljø i et bygningsvernsenter for Nord-Trøndelag. Bygningsvernssenteret skal være et nav, en ”edderkopp” med tråder inn i mange kompetansemiljøer i fylket som kan aktiveres i kurs, seminarer, rådgivning osv., og sentret vil her spille en rolle som koordinator, rådgiver og tilrettelegger.

Behovene for et bygningsvernsenter er mange:

• Byggenæringen har et stort behov for en videreutdanning som gir formell kompetanse i lærefag for håndverkere og fagarbeidere.

• Kommuner og offentlig forvaltning, byggenæringen, eiendomsmeglere, håndverkere m.v. har behov for kompetanse innen plan - og bygningsloven og kulturminneloven.

• Enøk-orienterte fagfolk/rådgivere, kulturminne-/byggesaksforvaltning, rådgivere i offentlig forvaltning, byggforvaltere og huseiere har et stort behov for kunnskap om bygningsvern og om løsninger som samtidig ivaretar hensyn til energibruk.

• Det er behov for nettverksbygging blant aktører i Nord- Trøndelag, ny kunnskap og kontakt/samarbeid med nasjonale og nordiske partnere, noe som vil gi grunnlag for økt verdiskaping og nye bedriftsetableringer.

• Kulturmiljøfredningene i Levanger og på Sør-Gjæslingan vil øke antall fredete bygg i Nord-Trøndelag betraktelig (fra ca. 122 til ca. 445).

6

• Det er behov for høyere kompetanse bl.a. for å ivareta de nye store oppgavene som følge av kultur miljøfredningene i Levanger og på Sør-Gjæslingan, men også gjenreisningsbyene Namsos og Steinkjer, som betegnes som viktige nasjonale kulturminner.

• Nord-Trøndelag innvilges lite tilskudd fra Kulturminnefondet. Dette skyldes i hovedsak at få søker. Det trengs kunnskap om støtteordninger og søknadsrådgivning for å veilede potensielle søkere.

• Det er vel 9000 bygninger oppført før år 1900 i Nord-Trøndelag. I tillegg til det store antallet fredete bygninger og bygninger oppført før 1900, mange samiske kulturminner, bevaringsverdige fartøy og maritim kulturarv, gjør at fylket har stort behov for tradisjonshåndverkere, rådgiverkompetanse og kunnskap om materiell og kulturarv.

Innhold • Kunnskapsbygging, læring, utdannelse for håndverkere, huseiere,

kommunene, videregående skole, grunnskole. • Rådgivning/ veiledning av huseiere, kommuner, byggenæringen, arkitekter

m.v. i forbindelse med restaureringsprosjekter • Rådgivning innen plan- og bygningsloven og kulturminneloven for

byggenæringen, offentlig forvaltning, byggenæringen, eiendomsmeglere, enøk-rådgivere m.v.

• Etablering av miljø for næringsaktører innenbygningsvern. Nettverksbygging (bl.a. for at bedrifter kan gå sammen om større restaurerings-/byggeprosjekt)

• Materialbank på Rinnleiret og Spillum (i samarbeid med bl.a. Museet Midt, Spillum Dampsag og Høvleri). Materialarkiv på Spillum.

• Samarbeid med eksisterene sagbruk i distriktet for å bygge opp materialbank(er) med nytt kvalitetstrevirke.

• Formidling og opplevelse. Med sosiale media og ny teknologi skal man øke kunnskapen om bygningsvern i større deler av befolkningen.

• Forsknings- og utviklingsoppgaver (koordinator). Bl.a. innen Enøk, jfr samarbeidsprosjekt med RA og Enova.

En viktig målsetting med prosjektet er at etableringen av bygningsvernsentret skal bidra til at den materielle kulturarven tas vare på og benyttes i verdiskaping. Gjennom kunnskapsbygging, utdanning, rådgivning, nettverksbygging, formidling og opplevelse skal sentret bidra til at kulturarven både blir ivaretatt og danner grunnlag for utvikling og verdiskaping. Sentret skal være med å forsterke arbeidet med å gjøre kulturarven til et sentralt element i levende lokalsamfunn og verdiskaping i Nord-Trøndelag

I tillegg til at det skal bygges opp et sterkt fagmiljø ved sentret, er det et viktig mål å bygge et godt nettverk av kompetansepersoner/miljøer rundt om i fylket. I starten vil

7

fagmiljøet ved sentret delvis være basert på fast ansatte, delvis prosjektbasert. Bygningsvernssenteret vil samarbeide med kompetansemiljøene i fylket (de videregående skolene, museene m.fl.), og bidra til å ta initiativ og koordinere bl.a. FoU-prosjekter, bygningsvernkurs etc. Et eksempel på en mulig prosjektorganisering kan se slik ut som foreslått av Harald B. Høgseth, direktør Norveg/Museet Midt (jf modell)

Figur 4 Nettverk -innhold

Lokalisering

Premisser Underveis i dette forprosjektet er ideen om en etablering modnet, utviklet og nyansert. Vi har satt følgende premisser for valg av sted:

1. Selve bygget. Størrelse, stort nok, også til utvidelser – krav til standard. Hva må gjøres før bygget/ rommene kan tas i bruk? Kjøkken, toalett, egnede rom for møterom, utstillinger, kontorer, kursrom? Hvordan er bygget/ rommene tilrettelagt for universell utforming? Heis? 2 uavhengige rømningsveger? Vil en lokalisering i bygget kreve bruksendring i forhold til dagens bruk?

2. Synergier, miljø. Hvilke etableringer/ bygninger ligger i nærheten som kan gi positive samhandlingsarenaer for et bygningsvernsenter? 1+1=3 eller kanskje

3. Sentralt i bybildet/ selve bygningen. Er bygningen godt synlig i Levanger? Blikkfang i forhold til byggeprosjekt. Er bygningen/miljøet i seg selv representativ for Trehusbyen Levanger?

8

4. Uteareal til aktiviteter, kurs. Har bygningen tilfredsstillende uteareal for ulike aktiviteter, kurs med met.

5. Enkel tilgang for håndverkere og publikum mht parkering og lossing/lasting.

6. Kostnad oppgradering og leiepris.

Aktuelle lokaliseringer Det er tre aktuelle lokaliseringer som er vurdert:

• Sjøgata 42 a • Kirkegata 15 • Kirkegata 11

LOKALISERING

Figur 5: Lokaliseringsalternativ

Anbefaling lokalisering Med henvisning til de premisser som er lagt for valg av lokalitet er Kirkegata 11 valgt som etableringssted for et bygningsvernsenter for Nord-Trøndelag.

• Kirkegata 11 • Eier: Levanger kommune • Gnr. 315 bnr. 226 • Tomteareal: 5 296 m2.

Tre bygninger på eiendommen, gulbygget (trebygningen), murbygget og gymsal.

9

2. og 3. etasje i gulbygget og deler av 1. etasje i murbygget er de mest aktuelle arealene for bygningsvernsenteret.

Gulbygget (trebygningen): • Byggeår: 1878 • Vernekategori (NIKU): 3 (eldre bygninger som liten grad er endret). • Målinger utført av Levanger kommune (kemneren). • Bruksareal 1. etasje: 320 m2. • Bruksareal 2. etasje: 320 m2. • Bruksareal 3. etasje: 320m2. • Kjeller under liten del av bygningen i nord-øst. • Heis: Under planlegging.

Murbygningen: • Byggeår: 1925 • Vernekategori (NIKU): 2 (eldre bygninger som i noen grad er ombygd). • Målinger utført av Levanger kommune (kemneren). • Bruksareal underetasje: 680m2. • Bruksareal 1. etasje: 684m2. • Bruksareal 2. etasje: 378m2.

Dette bygget (trebygningen) med omkringliggende uteareal, samt muligheter for utvidelse og samarbeid med nabobygget – ”murbygningen”, peker seg ut med hensyn til alle de nevnte seks premisser.

Organisering Det anbefales at det etableres et interkommunalt selskap for bygningsvernsentret ut fra de vurderinger som er gjort i forprosjektet. Fram til et slikt selskap er etablert, videreføres prosjektet som et gjennomføringsprosjekt. Prosjektet inngår som en del av prosjektet ”Bygningsarven i Nord-Trøndelag”. Prosjektet gjennomfører de nødvendige tiltak for at dette kan etableres, bl.a. pekes det på:

• Det etableres med Levanger kommune og Nord-Trøndelag Fylkeskommune som eiere.

• Avklare hvordan prosjektet skal videreføres i et gjennomføringsprosjekt – tidlig vinter 2013.

• Gjennomføring av intervjuer med de mest aktuelle interessenter – Interessentanalyse. Vinteren 2013.

• Utarbeidelse selskapsavtale iht. loven - § 4 i loven – våren 2013 • Sørge for at grunnfinansiering av selskapet er på plass både for

gjennomføring av gjennomføringsprosjektet – vinteren 2013.

10

• Søke på midler til drift av selskapet og prosjekter selskapet bør engasjere seg i – i løpet av hele året.

• Sørge for at nødvendige vedtak i kommunestyret og fylkestinget blir fattet for etablering av selskapet – tidlig høst 2013.

• Skaffe nødvendige lokaler for selskapet og planer for utvikling av lokalene – vinter/vår 2013.

• Utlysning av nødvendige stillinger – senhøst/årsskifte 2013/14.

Som nevnt innledningsvis så er det viktig at bygningsvernsentret for Nord-Trøndelag har en koordinerende funksjon, og at det samlede kompetansemiljø i fylket aktiveres og samarbeider godt. Figuren under gir et bilde av dette, laget av Harald B. Høgseth.

Figur 6 Bygningsvernsenteret - en koordinerende funksjon

Budsjett og finansiering Tall i hele tusen 2013 2014 2015 2016 Driftskostnader: Lønn inkl. sos. Utgifter 900 1400 1500 1500 Husleie - Kirkegata 11* 64 95 116 116 Utgifter - materialbank (husleie, diverse) 20 50 50 50 Kontorutgifter 60 60 60 60 Inventar 130 10 10 10 Transport/ reise 60 100 100 100 Kursutgifter 150 250 250 250 Kjøp av tjenester** 420 150 150 150 Formidling/ utstilling (er) 360 250 250 250 Annet 56 65 64 64 Sum 2220 2430 2550 2550

11

Driftsinntekter: Tilskudd RA 750 750 750 750

Veiledningsmidler - Levanger RA 300 300 300 300 Tilskudd FK 750 750 750 750 Tilskudd Levanger kommune - lønnstilskudd 300 400 500 500 Tilskudd Levanger kommune - subsidiert husleie*** 50 80 100 100 Kurs/ salg av tjenester 50 100 100 100 Materialbank – salg 20 50 50 50 Sum 2220 2430 2550 2550

* husleien øker når arealet økes **utvikling hjemmeside (inkl. materialbank), skaffe oversikt over sagbruk som leverer

kvalitetstrevirke (dialog/ samarbeid), Oversikt over kompetansen i fylket, plan for kompetanseheving med mer

*** Subsidiert husleie (kapitalkostnader).

Investeringsbudsjett: Brannsikring, rømningsvei, kafe, UU, fasadeendring 1900

Heis 1500 Innvendig oppussing, 2. etg. 250 100 100 100

Arkitekt 50

Sum 3700 100 100 100

Finansiering: Levanger kommune 2350 50 50 50

Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1350 50 50 50 Sum 3700 100 100 100

Prosjektets betydning for kulturminneforvaltningen og lokal og regionalt utviklingsarbeid Prosjektet vil ha betydning for kulturminneforvaltningen og lokal og regionalt utviklingsarbeid og vil dekke ulike behov der utgangspunktet er kulturarv:

• Innen bygningsvern • Innen byggenæringen • Innen enøk og miljø • Innen urbane kulturminner og byutvikling • Innen opplevelser og verdiskaping

12

3.2 AP 3 Kompetansehevingstilbud - kurs, seminar og etterutdanning

3.2.1 Mål • Beskrive nødvendig kompetanseoppbygging gjennom kurs, seminar,

formell kompetanse, samt forsknings- og utviklingsarbeid. Organisering, aktører, roller og ansvar.

• Gjennomføre kurs og kompetansehevingstiltak i samarbeid med Levanger kommune og andre samarbeidspartnere (HiST o.a.)

3.2.2 Organisering Prosjektleder for AP3 har vært avd. leder Per Arve Hammer, Verdal videregående skole. Arbeidet har skjedd i samarbeid med en ressursgruppe bestående av følgende personer:

• Hilde Monika Røstad, Levanger kommune • Gunnar Børøsund, OBI • Joar Hamlandsø, Ytre Namdal vgs. • Atle Aune, Snekkeriet AS

3.2.3 Bakgrunn og gjennomføring Den lokale kompetansen innen tradisjonelt bygg håndverk i Norge er i ferd med å bli borte med den eldre generasjonen av håndverkere. For at vi skal kunne ta vare på den kulturskatten som ligger i det tradisjonelle bygg håndverket, er det behov for et omfattende kunnskapsløft og kvalitetssikring knyttet til kompetanse innen vedlike-hold og restaurering.

13

På kulturminnefeltet er det stort behov for faglærte håndverkere som kan ta vare på den rike bygningsarven som så sårt trenger vedlikehold. I dag blir mye stående ugjort fordi det ikke finnes nok håndverkere med kompetanse på bygningsvern, og mye restaurerings- og vedlikeholdsarbeid blir gjort uten kompetanse om tradisjons-håndverk og virkeskvalitet.

I vårt arbeid med å lage oss en modell for hvordan vi skal få til en kunnskapsutvikling innen tradisjonelt bygghåndverk for Nord-Trøndelag, har vi sett litt på hva som er gjort andre steder i landet. Vi har hentet informasjon fra diverse hjemmesider, snakket med ressurspersoner og vært på besøk på museum, Follo Bygningsvernsenter og Byggeskikksenteret i Flekkefjord. (se vedlagt reiserapport)

Vi har også registrert og lest «Godt håndverk i nye generasjoner», et forslag til videreutdanning for håndverkere innen restaurering og rehabilitering.

Opplæringsmodell For å sikre rekruttering, utdanning, etter og videreutdanning innen tradisjons-håndverk, ser vi det som hensiktsmessig å se på en «tiltakspakke» innen kompetanse-hevingen som starter med små input av holdningsmessig art helt fra grunnskole, videregående skole, lærlinger og som utvikles til opplæring og kurs som skal tilbys flere målgrupper som kan ha behov for opplæring både privat og i næring.

Grunnskole Videregående skole

Lærlinger Håndverkere og evt. andre interesserte.

Huseiere Arkitekter Eiendoms-megler

Saks-behandlere

Høgskole

Den kulturelle skolesekken. Utdanningsvalg. Stimulere til praktiske aktiviteter med en smak av bygningsvern.

Bevisstgjøring og opplæring for lærere. PFO(prosjekt til fordypning) for elevene i bedrifter som driver innen bygningsvern. Gjeste-forelesere.

Øke antall lærlingeplasser innen bygningsvern. Se mulighetene i læreplanene, for godkjenning av denne type praksis. Tilskudds-ordninger

Kursrekke, med gjennomførings-tid på 2 år. (se liste) Seminar. Samlingspunkt og nettverk. Rådgivning. Stipendiat og næminge-ordninger.

Sporadiske kurs. Seminar. Rådgiving.

Sporadiske kurs. Seminar.

Etablert bachelor utdanning

Figur 7 Opplæringsmodell

Kurs Det er tenkt en praktisk vinkling av opplæringen med hovedfokus på de utøvende håndverkerne. Grunnleggende opplæring i form av praktisk rettet kurs med

14

opplærings arena hvor håndverkere fra ulike bygningsfag kan utvikle kompetanse og bygge nettverk.

Disse kursene må tilpasses fulltidsarbeidende håndverkere, i forhold til tid, sted og kostnad.

Et av våre mål er å etablere en kursrekke som skal kunne tilpasses de nasjonale forutsetningene som måtte komme.

Foreløpig liste over aktuelle kurs for håndverkere: • Byggeskikk og stilhistorie, lovverk og begreper. • Tilstandsvurdering og dokumentasjon. • Identifisering og rep. av klassiske skader på eldre hus, etter antikvariske

prinsipper. Sopp og skadedyr. • Materialutvelgelse, produksjon og lagring/ Eldre verktøy, tillaging og bruk. • Restaurering av dører og vinduer. • Overflatebehandling, malingsteknikker. • Mur, puss og steinarbeid. • Bygningsfysikk, etterisolering etc. • Reparasjon av laftede og reiste konstruksjoner. • Tekking av tak. (spontak, torvtak, skifer)

15

3.2.4 Gjennomførte kurs og seminar

Bygningsvern i praksis

Figur 8 Program - Bygningsvern i praksis

Totalt 69 deltagere deltok på kurset. Av disse var 30 håndverkere og i tillegg deltok representanter fra følgende grupper: huseiere, byggvareleverandører, eiendoms-meglere, rådgivende ingeniører, arkitekter, undervisning/forskning, politikkere og offentlig ansatte.

Figur 9 Avisomtale -seminar i bygningsvern

16

Håndverkverksdager på Røros

Figur 10 Program - Håndverkdager på Røros

Fra Nord-Trøndelag deltok 5 håndverkere på håndverkdagene på Røros. Disse var finansiert av forprosjektmidlene og representerte følgende bransjer:

• Trearbeider – snekkeri (2) • Smed (2) • Maler (1)

2 av disse gjennomfører bachelorstudier ved Høyskolen i Sør-Trøndelag

17

3.3 AP 4 Markeds- og aktøranalyse

Figur 11 Hegge gård, Steinkjer

3.3.1 Mål • Kvantifisere markedet for bygningsvern; • Kartlegge potensielle næringsaktører

3.3.2 Organisering Prosjektleder for AP 4 har vært rådgiver Torgunn Sollid, engasjert av TFoU. Arbeidet har skjedd i samarbeid med en ressursgruppe av lokale handverkere representert ved byggmester Ellen Giskås, daglig leder Atle Aune, Snekkeriet AS og prosjektleder Hilde Monica Røstad, Levanger kommune.

3.3.3 Bakgrunn og gjennomføring

Generell informasjon om fredete, verneverdige og andre eldre bygninger: Det finnes ingen samlet registrering av fredete, bevaringsregulerte og andre verneverdige bygninger. Følgende registre og oversikter finnes:

• Askeladden er Riksantikvarens offisielle database over fredete kulturminner og kulturmiljøer i Norge. Den inneholder bygninger som er fredet eller midlertidig fredet, listeførte kirker og andre kulturminner.

• Bygninger som er regulert til bevaring etter plan- og bygningsloven er registrert hos den enkelte kommune. Det finnes ingen samlet oversikt. Kommunen er ikke forpliktet til å rapportere antall bygninger til Riksantikvaren.

18

• SEFRAK (Sekretariatet for registrering av faste kulturminner) er et landsdekkende register over eldre bygninger. Bygningene som inngår er i hovedsak fra før år 1900. En del bygninger fra etter 1900 er innlemmet, blant annet bygninger i Nord-Troms og Finnmark fram til 1945. Riksantikvaren har overordnet ansvar for registeret. Dataene er overført til Matrikkelen og oppdateres av fylkeskommunen. Riksantikvaren koordinerer en base som gjør tilgjengelig de opprinnelige registreringsskjemaene. Askeladden er koplet mot matrikkelen og deler noe data.

• Oppføring i SEFRAK gir ikke automatisk noen vernestatus og innebærer ikke spesielle restriksjoner for hva som kan gjøres med et hus. SEFRAK omfatter alle bygninger, unntatt fredete bygninger og fritidshus, fra den aktuelle tidsperioden. Registeret omfatter alt fra bygninger som er godt vedlikeholdt til bygninger som er forfalt eller er under forfall.

• Registreringen består av skjemamateriale, kartfesting, skisser og fotografier, men bygningene er ikke kategorisert etter tilstandsgrad eller tiltaksklasse, og SERAK- registeret gir derfor ikke oversikt over vedlikehold, istandsetting eller restaurering av bygningene.

I følge Riksantikvaren er det i overkant av 6 000 (6 238) fredete bygninger i Norge, som utgjør om lag 0,15 prosent av det samlede bygningsarealet. I tillegg er det 236 fredete kirker og 755 listeførte kirker. Rundt 60 prosent av bygningene er i privat eie. Bygninger i privat eie er i hovedsak boliger, men også en del bygninger knyttet til landbruk. Øvrige fredete bygninger er statens fredete bygninger og statens kultur-historiske eiendommer, forsvarets bygninger og fyrstasjoner, bygninger i kommunalt eie, bygninger i fredete kulturmiljøer og fredete kirker.

Riksantikvaren anslår at om lag 30 000 bygninger er regulert til bevaring etter plan- og bygningsloven. Når det gjelder kategorien verneverdige bygninger, som ikke er formelt innført som vernekategori enda, finnes det pr i dag ingen oversikt over antall bygninger. Riksantikvaren anslår skjønnsmessig at det kan dreie seg om rundt 20 000 bygninger eller ca. 50 bygninger i gjennomsnitt pr kommune. Gul liste hos Oslo byantikvar omfatter 7 300 bygninger som ikke er fredet eller regulert til bevaring, men som likevel er bevaringsverdige. I tillegg kommer om lag 5 000 kulturhistoriske bygninger på museene. I SEFRAK-registeret finnes pr i dag rundt 360 000 bygninger, unntatt fredete bygninger og fritidshus.

19

Tilstanden for fredete og verneverdige bygninger

Figur 12 Interiør -restaurering objekt

I St. meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner påpekes det at vedlikeholds-situasjonen for fredete bygninger i privat eie varierer sterkt. Fredete bygninger i privat eie er i hovedsak boliger, og boliger er normalt i bruk. Bygninger som er i bruk er gjennomgående i bedre stand enn øvrige bygninger. Tilstanden til de fredet bygningene registreres i kulturminnebasen Askeladden.

Ifølge Riksantikvaren er situasjonen for de fredet bygningene per 2012 at om lag:

• 49 prosent av bygningene i god stand, kun vanlig vedlikehold er nødvendig • 38 prosent av bygningene har behov for lettere istandsetting • 13 prosent av bygningene trenger omfattende reparasjon

For verneverdige bygninger finnes ikke tilsvarende oversikt.

I følge St. meld. nr. 16 (2004-2005) var tilstanden i 2004 preget av fortsatt stort forfall og skader på kulturminner og kulturmiljøer. I meldingen ble det satt viktige nasjonale resultatmål for kulturminnepolitikken som skal nås innen 2020:

• Det årlige tapet av verneverdige kulturminner skal ikke overstige 0,5 prosent.

• Alle fredete og fredningsverdige kulturminner skal være sikret og ha et ordinært vedlikeholdsnivå.

Stortinget sluttet seg til dette i Innst. S. nr. 227 (2004-2005).

20

Restaurering og istandsetting av fredete, verneverdige og andre eldre bygninger – tradisjonshandverkskompetanse Plan- og bygningsloven stiller generelle krav til utdanning og praksis til foretak som skal utføre bygningsarbeider som er søknadspliktige. Kravene skal sikre at foretakene som påtar seg ansvar i søknadspliktige byggesaker er i stand til å gjennomføre prosjekter i henhold til det byggetekniske regelverket. Godkjenningsordninger og ansvarsrettssystemet skal sikre at bygninger oppføres med god kvalitet i samsvar med kravene i plan- og bygningsloven. Kravene til utdanning er ikke absolutte.

Kriterier for arbeid på bevaringsverdige byggverk:

For alle fagområder og funksjoner er det utarbeidet kriterier for plassering av oppgavene i tiltaksklasser. Disse er en del av veiledningen til forskriftene som utarbeides av Direktoratet for byggkvalitet (2012a). Direktoratet viser til at kriteriene må ses som et utgangspunkt. Også andre kriterier kan være relevante. Kriteriene for arbeid på bevaringsverdige byggverk for ansvarlig utførende er:

Fagområde Tiltaksklasse 1 Tiltaksklasse 2 Tiltaksklasse 3 Arbeid på bevaringsverdige byggverk. Omfatter restaurering av bygninger eller konstruksjoner, jf. plan- og bygningsloven og kulturminneloven.

• Restaurering av bygninger med BRA inntil 400 m2 • Omplassering av gamle byggverk inntil 100 m2 BRA

• Restaurering av bygninger med BRA større enn 400 og inntil 1000 m2 • Omplassering av gamle byggverk over 100 og inntil 250 m2 BRA

• Restaurering av bygninger med BRA større 1000 m2 • Omplassering av bygninger større enn 250 m2 BRA

Kilde: Direktoratet for byggekvalitet 2012. Veiledning om byggesak. Kapittel 9 Godkjenning av foretak

I veiledning om byggesak fra Direktoratet for byggkvalitet gjelder følgende kriterier for arbeid på bevaringsverdige byggverk:

• Fagområdet omfatter arbeider (restaurering/bevaring) på byggverk med ulik grad av juridisk vernestatus. Med juridisk vernestatus menes enkeltbygninger eller bygningsmiljøer som er fredet etter kulturminneloven, vernet gjennom pbl. kapittel 11 eller 12, kirkerundskrivet eller andre bestemmelser. Godkjenningsområdet omfatter også tiltak på byggverk som åpenbart fyller kriteriene for tilsvarende formelt vern.

• Arbeid på bevaringsverdige byggverk omfatter arbeid med alle typer materialer og innenfor en rekke håndverksfag, slik som murer, tømrer, snekker, blikkenslager, taktekker og maler.

• Kulturminner representerer en ikke-fornybar ressurs med store økonomiske, kunnskapsmessige, kulturhistoriske og miljømessige verdier og skal derfor vernes både som del av vår kulturarv og identitet som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning.

21

• Restaurering av slike tiltak kan omfatte både konstruktive og ikke konstruktive (dekorative) deler. Plassering i tiltaksklasse for arbeider på bevaringsverdige byggverk vil være avhengig av arbeidets kompleksitet og vanskelighetsgrad og byggverkets verneverdi og autensitet.

• Det er en forutsetning at foretak som søker sentral godkjenning innen dette området har kjennskap til bygningens tekniske oppbygging, utseende og egenskaper. (Direktoratet for byggkvalitet, 2012b, § 13-5 Godkjenningsområder for sentral godkjenning av foretak, s. 27)

Dagens kriterier for plassering i tiltaksklasse av arbeider på bevaringsverdige byggverk for ansvarlig utførende beskriver ikke oppgavenes vanskelighetsgrad, kompleksitet og konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet på en tilfredsstillende måte. Det er ikke formulert spesielle kvalifikasjonskrav under dette godkjenningsområdet.

Det stilles ikke kompetansekrav til tiltak som ikke er søknadspliktige. Dette gjelder mindre tiltak i eksisterende byggverk forutsatt at tiltaket samsvarer med gjeldende planer for området, jf. plan- og bygningsloven § 4-1. Selv om arbeider som er unntatt søknadsplikt hver for seg er mindre tiltak, utgjør de til sammen et stort marked. BNL anslår at markedet for denne typen tiltak er på om lag 50 milliarder kroner3.

En stor del av dette er ulike rehabiliteringsarbeider som blant annet utføres på eldre hus som har verneverdi, selv om de ikke er fredet eller er begrenset i et reguleringsvedtak. Riksantikvaren har i lang tid pekt på problemet med at det her ligger store muligheter for ødeleggelse av bevaringsverdige bygninger. Det er mange eksempler på at bygninger ødelegges både materielt og som kulturminne. Dette gjelder først og fremst fasade- og takarbeider, hvor originale vinduer, kledning og tekking med tidsriktige og originale detaljer blir revet og erstattet med nye komponenter som forflater bygningens utseende, og som i mange tilfeller er av langt dårligere materialkvalitet enn de opprinnelige bygningsdelene.

Utfordringene i dette markedet forsterkes ved at det ikke stilles krav til kvalifikasjoner for å drive bedrift i byggenæringen. Mange rehabiliteringsarbeider, blant annet på bevaringsverdige bygg, kan således utføres uten noen form for relevant og dokumentert kompetanse.

Kilde: (Godt håndverk i nye generasjoner – rapport utarbeidet av VOX, Byggenæringen Landsforbund og Riksantikvaren)

22

Fredete, verneverdige og andre eldre bygninger Nord – Trøndelag

Figur 13 Eier og tradisjonshandverker på befaring

Det finnes totalt 130 freda bygninger Nord – Trøndelag (Handl.plan forkulturminne-politikk i Nord-Trøndelag). Hovedsakelig er dette bygninger som har vært i statens eie, slik som prestegårder, fyr, forsvarsbygg- og anlegg og NSBs kulturminner.

Alle freda hus i privat eie, 74 bygninger, er tilstandsregistrert (jf. Handlingsprogram 3.1 fra 2005). Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Riksantikvaren. Vurderingen viser:

• 24 bygninger med tilstandsgrad 1, dvs ordinært vedlikeholdsnivå • 37 bygninger har behov for moderate utbedringer • 13 bygninger har behov for store utbedringer

Alle bygninger som er fredet før 1979, dvs. 44 bygninger, er gjennomgått med hensyn til status, omfang av fredning, den kulturhistoriske verdien og forvaltningshistorie. Dette har ført til at fylke, kommunen og eierne har fått god oversikt både over hva og hvorfor bygningene er fredet. Det har også gitt et bedre grunnlag i arbeidet med å ta vare på et representativt utvalg av kulturminner. Tilstandsvurderingene kan danne grunnlag for søknader til Riksantikvaren om tilskudd til reparasjoner og istandsetting.

Søk i Kirkebyggdatabasen utført av Max Ingar Mørk ved KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, viser at vi har 14 murkirker og 58 trekirker i N-Trøndelag eldre enn 1940, til sammen 72 kirker.

• Av disse er 10 murkirker og 1 trekirke (Salberg) automatisk fredet (eldre enn 1650)

23

• I tillegg finnes 36 vernede (oppført 1650 – 1850). Resten er listeførte kirker (oppført e. 1850).

KA har gjort noen grove overslagsberegninger på vedlikeholdsbehovet generelt på landsplan. I tilstandsrapporten ”Vel bevart?” er det samlede vedlikeholdsbehovet for norske kirker anslått til ca 13 mrd., eller ca. 8 mill. kr. pr. kirke. Tidligere undersøkelser har vist at ca. 50 % av registrerte vedlikeholdskostnader er knyttet til ytterflatene (tak, tårn, vegger, fundamenter) og 14 % til interiør og inventar. Hvis vi bruker dette som gjennomsnittsverdier, vil hver kirke i gjennomsnitt ha behov for ca 4 mill til ytre vedlikehold og 1 mill til innvendig restaurering. Vi må kanskje øke beløpet noe for de eldre kirkene. Hvis vi antar at hver av de 72 kirkene i gjennomsnitt har behov for 5 mill. til ytre vedlikehold + 1 mill til indre vedlikehold, blir samlet behov 430 mill. kr. Mesteparten av dette vil kreve mer eller mindre kompetanse på tradisjonshåndverk (Max Ingar Mørk).

Fylket har et stort antall bygninger oppført før 1900 med betydelig bevaringsverdi og restaureringsbehov. Disse bygningene er registrer i Sefrak, totalt 9218 bygninger i N-T. Som tidligere beskrevet er bygningene ikke kategorisert etter tilstandsgrad eller tiltaksklasse, og det finnes derfor ikke oversikt over behovet for vedlikehold, istandsetting eller restaurering av bygningene.

Den privat eide verneverdige bygningsmassen i N-T spenner fra bybebyggelse og villaer til bolig- og driftsbygninger i landbruket, kystbebyggelse og samisk bebyggelse. Det foreligger lite kartlegging av den privat eide bygningsmassen i Norge, men man antar at tilstanden gjennomgående er noe bedre enn for den offentlig eide.

Kilde: (Godt håndverk i nye generasjoner – rapport utarbeidet av VOX, Byggenæringen Landsforbund og Riksantikvaren)

Sametinget gjennomfører i 2012 -15 prosjektet «Identifisering og registrering av samiske bygninger», hvor samiske bygninger i alle fylker skal registreres. Registreringer for N-T er ikke gjennomført enda, men anslagsvis finnes det mellom 10 og 20 fredete samiske bygninger i N-T. Storparten av disse bygningene er stabbur. I tillegg finnes et uklart antall verneverdige bygg oppført før 1930. Det finnes pr dato ingen oversikter som muliggjør anslag av restaureringsbehov for den samiske bygningsmassen.

I følge tall fra NTFK er ca 21,5 % av bygningsmassen i Sefrak borte/tapt. Etter anslag fra byggmestre med tradisjonshandverkskompetanse er ca 40 % av bygningsmassen i Sefrak ivaretatt og 38,5 % trenger istandsetting eller restaurering.

I tillegg finnes det et uklart antall verneverdige bygninger satt opp etter 1900 som også har behov for tradisjonshandverkskompetanse ved istandsetting og restaurering.

24

I perioden 2007 – 2012 ble det innvilget 37 prosjektsøknader for Nord -Trøndelag fra Norsk Kulturminnefond. Totalt innvilget tilskuddsbeløp for disse 37 prosjektene utgjorde tilsammen kr 6. 516. 500, dvs i snitt kr 176 122 pr prosjekt.

Ved tilskudd fra Kulturminnefondet legges til grunn at søker går inn med min 30 % av totalkostnader i egenkapital. Etter anslag fra byggmestre med tradisjons-handverkskompetanse, utgjør arbeidspenger for handverkere 2/3 av totalkostnadene.

Tradisjonshandverkskompetanse i Nord-Trøndelag Håndverk er en levende tradisjon, og må praktiseres for å tas vare på.

Tradisjonshandverk omfatter mange forskjellige fagområder: tørrmuring, vårmuring, overflatebehandling, tapetsering, vindusrestaurering- og produksjon, saging av forskjellig virkeskvalitet, høvling, listverk, blikkenslagere, smeder, kalkarbeidere, osv.

Det finnes ingen samla oversikt over hvilke tradisjonshandverkskompetanse som finnes i N-T.

Mangel på kvalifiserte handverkere med tradisjonshandverkskompetanse kan i følgje NTFK sin «Handlingsplan for kulturminnepolitikk» bli en flaskehals med tanke på vedlikehold av fredete bygninger

Kvantifisering av aktuell bygningsmasse: Det må understrekes at denne type kartlegginger er «ferskvare». For markedet endrer prisene på både materialkostnader og arbeidskostnader seg stadig, og dermed hva man får ut av hver krone investert.

Metode • Siden det finnes så få sikre tall å ta utgangspunkt i, har vi gjort følgende: • Estimert et tall for bygningsmasse som trenger restaurering • Estimert pris på «gjennomsnittsrestaurering» • Ut fra disse estimatene, beregnet antall årsverk det gir grunnlag for. • Estimert kostnad for restaurering av verneverdig kirkebygg. • Ut fra dette som eksempel, estimert antall årsverk knytta til restaurering

av 10 verneverdige kirker

Beregningen av marked er foretatt med utgangspunkt i:

• Tall fra innvilgede søknader om støtte til restaureringsarbeid til Norsk Kulturminnefond for Nord – Trøndelag i perioden 2007 – 2012

• Erfaringstall på arbeidskostnader hentet fra tradisjonshandverkere i regionen

25

• Tall fra Sefrak, innhentet med hjelp fra Statens Kartverk v/ Ole Roar Olsen, avdeling Steinkjer

• Tall over bortfall i Sefrak fra NTFK v/ Hilde Tokle Yri • Erfaringstall fra Ellen Giskås, byggmester med lang erfaring som

prosjektansvarlig for restaureringsarbeid.

Fredede bygninger er ikke med i beregningsgrunnlaget

Resultat Tallene viser hvor mange bygninger som trenger istandsetting, d.v.s. markedet med utgangspunkt antall bygninger i Sefrak med istandsettingsbehov, ikke hvor mange bygninger det realistiske sett er interesse, eller økonomisk mulig, for den enkelte eier å sette i stand.

Ut fra bygningsmassen i Sefrak blir estimert marked for trebearbeidende tradisjonshandverkere, ut fra gjenværende verneverdig bygningsmasse i Sefrak -registeret i Nord-Trøndelag, 677 årsverk. (Tabell 1)

Til sammenligning utgjør i dag innvilgede søknader fra Kulturminnefondet kun 1 % av potensielt marked for tradisjonshandverk, dvs 6,7 årsverk.

Tabell 1: Estimert marked for trebearbeidende tradisjonshandverkere

Ansvaret for våre kirkebygg er lagt til kommunene. Restaurering, istandsetting og vedlikehold av freda og verneverdige kirker er derfor avhengig av politiske og økonomiske forhold i den enkelte kommune. Markedskartlegginga kan slik bare si noe om markedet ut fra bygningsmassens antatte restaureringsbehov.

26

Restaurering av 10 verneverdige kirkebygg, gir grunnlag for 50 årsverk knytta til tradisjonshandverk. (Tabell 2)

Tabell 2: Antall årsverk - restaurering av 10 verneverdige kirker

I tillegg kommer behovet for tradisjonshandverkskompetanse knytta til freda bygninger.

Kartlegging av handverkere med kompetanse innen tradisjonshandverk

Figur 14: Innherred Bygg satser på restaureringsmarkedet

Tradisjonshandverk omfatter mange forskjellige fagområder: tørrmuring, vårmuring, overflatebehandling, tapetsering, vindusrestaurering- og produksjon, saging av forskjellig virkeskvalitet, høvling, listverk, blikkenslagere, smeder, kalkarbeidere, osv.

For å begrense omfanget av arbeidet i forprosjektet, har fokuset vært trebe-arbeidende marked.

27

• Det finnes ingen sentral godkjenningsordning innen tradisjonshandverk. I forprosjektet har vi derfor samla inn navn på personer som har både formell og uformell kompetanse innen tradisjonshandverk.

• Navn, adresse, kontaktinformasjon for mail og telefon og fagområder har vært et ønske om å få kartlagt.

Metode • Innsamling av navn fagmiljøer

o Innsamling av navnelister på personer som har gått kurs innen tradisjonshandverk.

o Innsamling av navn fra tidligere prosjekter/oversikter • Ut fra disse navnene er det utsendt en epostundersøkelse, hvor disse

personene som arbeider innen tradisjonshandverk ble bedt om å notere ned personer med tradisjonshandverkskompetanse på vedlagt svarskjema.

• Alle kommunene i N-T er bedt om å besvare skjema med oversikt over personer med tradisjonshandverkskompetanse.

Resultat • Liste med 135 navn på personer/bedrifter

o Karleggingen skiller ikke mellom formell og uformell kompetanse, men gir en bred oversikt over aktører som kan utføre ulike typer trebearbeidende tradisjonshandverk.

o Navn på handverkere innen andre fagområder er tatt med i egne kategorier.

o 45 kan utføre ulike typer tre bearbeidende tradisjonshandverk. • Det finnes også trolig mange handverkere «der ute» som ikke er kommet med

på lista. Handverkerne er del av et fragmentert miljø, og de fleste har selvstendig næringsdrivende virksomhet med lite økonomisk rom for å delta på kompetanseheving og nettverksarenaer.

• Det uttrykkes et ønske om en etablering av et Bygningsvernsenter som vil kunne gi disse handverkerne et ankerpunkt, og som kompetansemiljø og nettverksarena være en naturlig «registrator» av aktører.

Det må understrekes at denne type kartlegginger er «ferskvare». Lista må stadig oppdateres.

Videre arbeid innen markedskartlegging og sikring av kvaliteten på tradisjonshandverk For en sikrere oversikt over markedet for tradisjonshandverk, vil det være behov for en grundigere gjennomgang av den registrerte bygningsmassen med en kategorisering etter tilstandsgrad.

Det bør her klarlegges om målsettingen for det enkelte bygg er restaurering etter kriterier for fredede og vernede bygninger, eller en rehabilitering og istandsetting for et ordinært vedlikeholdsnivå.

28

Begrepet «tradisjonshandverk» må presiseres.

For å sikre at riktig kompetanse blir brukt på de forskjellige fagområdene knytta til bygningsvern er det nødvendig å gjøre en grundigere kartlegging av hva slags kompetanse den enkelte handverker har.

Kriterier for kvalifiserings og framtidige godkjenningsrutiner kan knyttes opp mot en merkeordning for tradisjonshandverkere.

Informasjonskilder markedskartlegging • Handlingsprogram for kulturminnepolitikk for Nord - Trøndelag • «Godt håndverk i nye generasjoner» - rapport utarbeidet av

Riksantikvaren, Byggenæringens Landsforening og Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk.

• Bygg og Bevar (2012b). http://www.byggogbevar.no/ • Byggesaksforskriften. (2010). Forskrift om byggesak. Oslo: Kommunal- og

regionaldepartementet. • Hjemmesida for Direktoratet for byggkvalitet; http://www.dibk.no/ • Direktoratet for byggkvalitet. (2012a). Veiledning om byggesak. • http://www. byggeregler.dibk.no/dxp/content/byggesak/ • Trøndertun i faresonen;

http://www.regjeringen.no/Upload/LMD/Fylkesnytt/vedlegg/Trondertunet_i_faresonen.pdf

• Fjøs og arkitektur på Leka. V Ørjan Kvaløy 1997 • https://www.baerum.kommune.no/Organisasjonen/Kommunaltekniske-

tjenester/Natur--og-idrettsforvaltningen/Kulturvern/Verneverdig-og-bevaringsverdig/

• Ny bruk av verneverdig bygninger; Eir Grytli, SINTEF bygg og miljø, avd Arkitekur og byggteknikk, august 2002

• Tradisjonshåndverk og maritim kulturarv i Trøndelag. Kartleggings- og mulighetsstudie. Tiltak for videreføring av kunnskap og utvikling kulturnæringer. Rapport 2012:7Frode Aarvik og Roald Lysø. http://www.tfou.no/default.asp?publikasjon=201

• Opplysningsvesenets fond; http://www.ovf.no/ • Vel bevart – en tilstandsrapport for norske kirker;

http://www.ka.no/arbeidsliv/kirkebygg/velbevart • http://www.riksantikvaren.no/ • Rapport 2012:7Frode Aarvik og Roald Lysø.

http://www.tfou.no/default.asp?publikasjon=201 • Opplysningsvesenets fond; http://www.ovf.no/ • Vel bevart – en tilstandsrapport for norske kirker;

http://www.ka.no/arbeidsliv/kirkebygg/velbevart

29

• http://www.riksantikvaren.no/

Bistand: • Hilde Arna Tokle Yri, rådgiver Kulturavdelinga ve Nord – Trøndelag

Fylkeskommune • Ole Roar Olsen, Statens Kartverk avd. Steinkjer for Oversikt over Sefrak –

registrerte bygninger • Ellen Giskås, byggmester med lang erfaring som prosjektansvarlig for

restaureringsarbeid. o Ellen har brukt sitt nettverk innen tradisjonshandverk for

kvalitetssikring av tallgrunnlag og estimater • Einar Engen, Norsk Kulturminnefond, kvalitetssikring av metodikk • Erik Stenvik, Fylkesmannens Landbruksavdeling i Nord - Trøndelag • Max Ingar Mørk, KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon –

estimering av marked for tradisjonshandverk i tilknytning til restaurering av kirkebygg

• Samien –Sitje; oversikt over samisk tradisjonshandverkere • Elin Kristina Jåma, Sametinget, prosjektmedarbeider for prosjektet

«Identifisering og registrering av samiske bygninger»

Informasjonskilder tradisjonshandverkskompetanse • Fortidsminneforeningens oversikter over handverkere • Museene i Nord-trøndelag • Levanger kommune, Verdal vgs. og TFoU • Teknisk etat, landbruksavd. og kulturavd. i kommunene • Personer som har deltatt på kurs og seminarer innen tradisjonshandverk

eller bygningsvern i regi av Levanger kommune, Verdal Vgs. Eller museene. • Nettverksarena – Trøndersk Byggeskikk • Tradisjonshåndverk og maritim kulturarv i Trøndelag. Kartleggings- og

mulighetsstudie. Tiltak for videreføring av kunnskap og utvikling kulturnæringer. Rapport 2012:7Frode Aarvik og Roald Lysø. http://www.tfou.no/default.asp?publikasjon=201

• Innsamlede navn fra kjente tradisjonshandverkere – nettverksbasert informasjonsinnhenting

30

3.4 AP2 Produksjonslinje Norsk Sagbruksmuseum – Spillum Dampsag & Høvleri

Figur 15 Norsk Sagbruksmuseum - Museet Midt IKS

3.4.1 Mål • Utarbeide plan for etablering av ny produksjonslinje på Spillum med

utgangspunkt i et ubenyttet lagerbygg på sagbruksområdet. Denne nye produksjonslinja ved sagbruket skal være et tillegg til den eksisterende gamle saglinja.

• Utrede hvordan Norsk Sagbruksmuseum kan bidra til arkiv og materialbank for gamle bygningsdeler. (jfr. AP 1)

3.4.2 Organisering og gjennomføring Prosjektleder for AP2 har vært avd. leder Inge Sørgård, Norsk Sagbruksmuseum som er en del av Museet Midt IKS, det konsoliderte museet for Namdalen. Arbeidet har skjedd i samarbeid med høvelmester Knut Lilleberre.

31

3.4.3 Bakgrunn og plan for opprettelse av produksjonslinje

Figur 16 Høvelstål

Prosjektet har benyttet følgende firma for å utarbeide planer for ombygging og oppgradering av «Kirka» ved Spillum D&H. Bygget skal etter planen benyttes som produksjonslokale og skal i tillegg inneholde et flisfyringsanlegg:

• Trønder-Plan AS • Jon A. Olsen Arkitektkontor AS • El-Prosjekt Trøndelag AS • PlanConsult VVS AS

Kirka ble satt opp på 1970-tallet nordvest for tørke- og sagbygningen ved Spillum Dampsag & Høvleri. Bygget benyttes i dag som lager, men har opprinnelig vært tiltenkt en funksjon som flislager.

Tidligere ble bakhon som ikke kunne skjæres videre, benyttet til produksjon av fiskekasser, en produksjon som foregikk i underetasjen på sagbygningen. De ferdige fiskekassene ble lagret i et større lagerbygg nordvest for sagbygningen. Dette lagerbygget ble revet for en god tid tilbake.

I etterkrigstiden opphørte produksjonen av fiskekasser. Bakhon og annet avfall gikk da til en flishugger som sto plassert i et eget bygg sørvest for Kirka, og Kirka ble bygget som flislager for den ferdigkuttede flisa. Hensikten var å lagre flis her inntil den kunne sendes videre til Skogn, hvor den ble benyttet som råstoff i papirproduksjon.

Da sagbruket ble nedlagt i 1986, ble flismaskina solgt og bygget som den hadde stått i ble revet. Kirka har således ingen sammenheng med selve dampsaga, men står igjen som et litt løsrevet vitne på hvordan avfallet på hovedproduksjonen ble utnyttet.

32

Oppnavnet ”Kirka” har bygget fått etter Tromsdalen Kirke, bedre kjent som ”Ishavskatedralen”. Kirka har som Ishavskatedralen en karakteristisk takkonstruksjon som går helt ned til bakken på to sider, samt store gavltrekanter som går ned til bakken på de resterende to veggene. Navnet ”Kirka” stammer fra etter at Spillum Dampsag & Høvleri ble musealisert.

Figur 17 Kirka - Spillum Dampsag & Høvleri

Kirka er i dag et uisolert lagerbygg som beskrevet ovenfor. Vedlagte tegninger viser en løsning med produksjonslokale i deler av bygningen samt et fyranlegg med tilhørende silorom i resterende del. I tillegg etableres et loft med føringsveier for ventilasjon etc.

Det etableres en HC-toalettløsning i dagens verkstedbygning, med adkomst utenfra og fra verksted.

Toalettet kan dermed brukes av både ansatte og publikum.

Kirka er i dag registrert som en silobygning i matrikkelen for Namsos kommune. En ombygging krever en byggesøknad og en søknad om bruksendring.

Bygget er planlagt oppgradert på innside av eksisterende ytterkonstruksjoner. Det legges vekt på bevaring og gjenbruk av materialer, spesielt det eksteriørmessige.

Beskrivelse av ombygging

Generelt Ombyggingen vil betinge en bruksendring. Dette medfører at krav i TEK10 skal oppfylles i den grad dette er relevant for tiltaket eller blir berørt av ombyggingen.

Tegninger ligger vedlagt.

33

Bygning

Bygning generelt Sanering av bygningskonstruksjoner er ikke beskrevet særskilt, men inngår i kostnadsoverslaget.

Grunn og fundamenter Ikke aktuelt

Bæresystemer Limtrerammer er statisk kontrollert m.h.t. dagens lastkrav. Ved å sikre at rammene er tilstrekkelig fastholdt i oppleggspunktene og ved å skifte hanebjelker/undergurter anses rammene for tilstrekkelig utbedret mht dagens lastkrav. Det er vesentlig at ikke rammene belastes med mer enn hva de utsettes jfr. dagens situasjon. Dimensjon på undergurter satt til 140x360mm, kvalitet L40c.

Etablering av f. eks lagerrom med opplegg på hanebjelker/undergurter er ikke akseptabelt. Teknisk føringsvei med gangbane for kontroll anses som akseptabelt. Utover kontroll og overnevnte utbedring av opplegg og hanebjelker/undergurter beholdes bæresystemet i sin helhet.

Brannbeskyttelse av bærende rammer er ikke vurdert. Det antas at de skal stå slik de er pr d. d.

Yttervegger Yttervegg på gavl mot sørvest blir delvis ombygd for port, gassfelts og ytterdør. Eksisterende platekledning erstattes med tilsvarende stålplater (lakkert TRP). Det skal monteres en leddheisport med glass, glassfelt med rammer av tre og ny ytterdør. Det benyttes noe glass for å oppnå tilstrekkelig mengde lysinslipp iht anbefalinger fra Sintef byggforsk. I Yttervegg mot nordøst etableres det en hengslet luke til silorom. Eksisterende vinduer og kledning beholdes i størst mulig grad. På innside av bindingsverk for yttervegger etableres ny vindsperre, samt innforet bindingsverk med

200mm isolasjon. Innvendig kledning av gran trepanel. I silorom og fyrrom benyttes vannbestandigplatekledning som innvendig kledning.

Innervegger Eksisterende knevegger oppgraderes med utvendig asfaltkledning, delvis nytt bindingsverk, 200mm isolasjon og innvendig kledning.

34

Nye innervegger for silorom og fyrrom etableres. Det benyttes bindingsverk av tre, isolert med steinull og branngips på begge sider. Silorom kles i tillegg med vannbestandige laminatplater.

Dekker Over eksisterende betongdekke lages nytt industrigolv av betong. Det tilstrebes å tilfredsstille dagens krav (TEK 10) mht utførelse. Golvoppbygning vil bestå av ett lag 200mm trykkfast ekstrudert polystyren (xps), overliggende radonmembran med beskyttelsesplast, 120mm armert, betongstøp og ca 20mm slitelag av hardbetong. Golvet støpes med lokale fall mot sluk, rissanvisning og innstøpt radonbrønn. Golvet vil kunne tilfredsstille kategori F jfr. NS EN 1991-1-1, dvs. brutto kjøretyngde inntil 3000 kg.

Langs golvoppbyggingen støpes ny vegg/grunnmurskrone for etterkommende vegg.

I portsone innstøpes korrosjonsbeskyttet vinkel L100x100 i hele portbredden.

Det etableres nytt dekke mellom hanebjelker/undergurter for bruk som føringsvei for tekniske anlegg. Bjelkelaget dimensjoneres ikke for belastning utover dette. Det benyttes 48x248mm bjelkelag cc 600mm innfestet i bjelkesko på undergurter. 22mm sponplate som gulv. Underside kles med trepanel. Det etableres en inspeksjonsluke i bjelkelaget.

Yttertak Eksisterende taktekking med bølgeblikkplater beholdes (Nødvendig vedlikehold er ikke medtatt i dette prosjektet).

Takplater er anlagt på 5-toms åser som igjen ligger på tvers av limtrerammer. Det etableres en langsgående luftespalte av 48mm lekter på innsiden av takåser med utlufting i kaldt, luftet rom mellom knevegger og takfot. Vindtetting monteres på innside av luftespalte med asfaltplate. Yttertak fores inn på innside av ny vindtetting og isoleres med 300mm mineralull. Innvendig kledning med trepanel.

Eksisterende åstak er ikke kontrollert mht dagens lastkrav. På grunn av bratt takvinkel og glatte overflater er ikke snølast særlig relevant. Egenlasten på takkonstruksjonen vil øke noe.

Fast inventar Ikke medtatt

Trapper, balkonger mm Det etableres en trapp/ leider til føringsveier på loft. Utførelse i tre.

35

VVS

Røranlegg

Innvendig røranlegg • Servant, brannskap, varmtvannsbereder og gulvsluker i kirka. • WC og servant i verksted (garderobe-/sosiale rom). • Avløpsledninger fra WC, sluker og servant. • Sprinkleranlegg er ikke medtatt. • Varmluftsvifter (aerotempere) med varme fra flisfyringsanlegget.

Utvendig røranlegg • Vannledning legges fram til kirka, fra eksisterende bygg – graving medtas. • Avløpsledning fra sluker til sjøen. Utvendig takavvanning føres via grøfter

og avløpsledninger ned til sjøen – inkl. graving.

Ventilasjonsanlegg

Sponavsugsanlegg • Sponavsugsanlegg som skal betjene 1 høvel, 1 båndpusser og 1 bandsag. • Anleggene skal betjenes av 1-2 personer, der maks 2 maskiner brukes

samtidig. • Lufta tilbakeføres rommet igjen etter at den har passert en filterenhet. • Sponet samles opp i et sekkestativ med manuell skaking. • Anleggene startes/stoppes ved at manuelle spjeld åpnes/lukkes, og det

monteres nødvendige mikrobrytere i anlegget for denne tjenesten. • Maskinenheten plasseres på gulv i 1. etg. og bygges inn dersom støynivået

blir for høyt. Kanalanlegget legges i tak over maskinene og kanalene føres derfra og ned til de enkelte punkt. Det medtas nødvendige uttak for støvsuging av lokalet.

• Avtrekk WC-rom • Her medtas en mekanisk avtrekksvifte

Elektrotekniske anlegg

Føringsveier Det legges kabelstiger på kaldt loft

36

Generelle anlegg Her medtas ny hovedfordeling og nytt jordingsanlegg, samt nye inntakskabler fra trafo.

Lysanlegg Det monteres nytt lys og nød/markeringslysanlegg etter normer for Selskapet for lyskultur. Det beregnes utepåliggende armaturer som er tilpasset et støvete miljø.

Driftstekniske anlegg Det monteres stikkontakter til generelt bruk og framlegg til maskiner og utstyr.

Ventilasjonsanleggene tilkobles og styres.

Elektrovarmeanlegg Det er beregnet vannbåren varme.

Alarm og signalanlegg Det monteres komplett nytt brannvarslingsanlegg med viderekobling til brann-vesenet.

Utomhusanlegg Det monteres lys ved alle innganger og porter.

Generelle kostnader Det er medtatt en rundsum som anleggsbidrag til NTE Nett AS, trafoen må bygges om.

Prosjektering Det er medtatt kostnader med prosjektering for å lage detaljprosjekt med beskrivelse og tegninger samt kontrakter og oppfølging i byggeperioden.

Kostnadskalkyler Med grunnlag i arbeidet som er beskrevet ovenfor, fremkommer følgende kostnadskalkyle:

37

Areal BTA (utside knevegger) 280 m2

Totalt: kr/ m2 Felleskostnader kr 150 000 536 Bygning kr 1 180 000 4 214 Bæresystem kr 70 000 250 Yttervegger kr 130 000 464 Innervegger kr 50 000 179 Dekker kr 650 000 1 964 Yttertak kr 360 000 1 286 Trapper, balkonger mm kr 20 000 71 VVS kr 440 000 1 571 El‐kraft kr 860 000 3 071 Tele‐ og automasjon kr 50 000 179 Andre installasjoner kr 0 0 Hus kostnad kr 2 680 000 9 571 Utendørs kr 50 000 179 Entreprisekostnad kr 2 700 000 9 750 Generelle kostnader kr 500 000 1 786 Adm, prosjektering, etc kr 250 000 893 Anleggstilskudd NTE kr 250 000 893 Byggekostnad kr 3 230 000 11 536 Spesielle kostnader (25 % mva) kr 807 500 3 214 Grunnkalkyle kr 4 037 500 14 420 Marginger og reserver ‐ 10 % av Grunnkalkyle kr 403 750 1 442 Totalkostnad inkl mva kr 4 441 250 15 862 Eks mva kr 3 553 000 12 689

3.4.4 Prosjektbeskrivelse materialbank og -arkiv Som en del av prosjektet ”Spillum material- og kunnskapsbank” skal det opprettes en materialbank og et materialarkiv. Denne prosjektbeskrivelsen gir en mer inngående beskrivelse av og begrunnelse for disse tiltakene.

38

Materialbank

Figur 18 Skurlast av god kvalitet, tettvokst og med stående årringer

Materialbanken er bygget opp rundt to elementer:

1. Et bredt spekter av råmaterialer med forskjellig type kvalitet. Ikke bare skurlast, men også spesialprodukter som for eksempel emner for produksjon av rotkne.

2. Innsamling av bygningsdeler fra bygninger som skal sanneres eller renoveres, for videresalg.

Kvaliteten på det virket som benyttes i restaureringssammenheng er en viktig men ofte oversett faktor i restaureringsprosjekter. Flatehogst er den vanligste hogstformen i norske barnålsskoger i dag. Kvaliteten på virket kan variere veldig, og det tømmeret som har høyest kvalitet (er mest tettvokst) er gjerne det med minst dimensjon. Dette går dermed til tremasseproduksjon da det er begrenset hvor mye kvantitativ skurlast man kan få ut av dette tømmeret.

Plukkhogst er den tradisjonelle formen for hogst. Her plukkes de trærne som skal felles ut individuelt. Dermed kan man før fellingen finne frem til de trærne som best tilfredsstiller de kravene man setter til tømmeret. Plukkhogst er dermed den foretrukne formen for hogst dersom man er ute etter materialer med god kvalitet (for eksempel tettvokst gran eller godt utmalmet furu).

39

Figur 19 Avdelingsleder Inge Sørgård med rotkne

Overgangen fra plukkhogst til flatehogst i skogbruket gjenspeiler seg bygningshistorisk. Eldre bygninger fra før den store omleggingen av skogbruket i etterkrigstiden er gjerne av langt bedre kvalitet når det gjelder materialer enn nye bygninger. Levetiden på eldre bygninger blir dermed lengre. Bruk av materialer av dårlig kvalitet vil medføre at det raskere blir behov for ny utskiftning på grunn av råte eller annen slitasje, og valg av materialkvalitet er like avgjørende for bevaring av kilde- og opplevelsesverdi som riktig form ved restaureringer.

Det blir dermed i restaureringssammenheng i mange tilfeller feil å bruke den typen materialer som selges gjennom ordinære byggevareforetninger, og det oppstår et behov for alternative leverandører av materialer av god kvalitet for denne nisjen. Gjennom prosjektet Spillum material- og kunnskapsbank skal Norsk Sagbruksmuseum ved Spillum Dampsag & Høvleri bygge opp en materialbank som vil inneholde et bredt spekter av skurlast av forskjellige typer og kvalitet.

Materialbanken vil kombineres med to produksjonslinjer hvor man raskt vil kunne produsere større mengder høykvalitets spesialmaterialer for restaurerings- og renoveringsprosjekter. Den originale produksjonslinja består av rammesager for skjæring av tømmer. Oppgangs- og rammesager var dominerende i norsk sagbruksindustri til ut på 1900-tallet, og gir et helt annet skjær enn mer moderne sirkel- og båndsager. Dermed vil man kunne produsere materialer med riktig kvalitet og utførelse der oppgangs- eller rammesagskårede materialer er benyttet tidligere.

Den gamle produksjonslinja innbefatter også en høvel fra 1930-tallet. Med denne vil man kunne produsere høvlet trelast med det samme særpreget som tidligere. Nyere

40

høvler vil være langt mer nøyaktige, og de særtrekk som var vanlig ved eldre maskinelt fremtilt høvlet trelast vil kunne leveres.

På ei ny produksjonslinje vil man kunne høvle mer presise profiler, kledninger og paneler. I mange tilfeller vil eiere av eldre bygninger gjenskape tidligere miljøer, men uten de ”feil” eller unøyaktigheter eldre produksjonsutstyr medførte. Med to parallelle produksjonslinjer vil man ved Spillum Dampsag & Høvleri kunne utvide produktperspektivet og kapasiteten betraktelig.

Sagbruksmuseet sitter i tillegg med en unik kompetanse i form av kombinasjonen av antikvarer, restaureringshåndverkere og sagbruksarbeidere (produksjonspersonell). Denne fagkombinasjonen vil kunne benyttes til å analysere materialprøver fra bygninger som skal restaureres for å finne frem til riktig type og kvalitet. Fag-sammensetningen er også en styrke i formidling og annen rådgivningssammenheng.

Gjennom svenske leverandører har museet mulighet til å få fatt i tømmer av god kvalitet. Disse leverandørene praktiserer samme type flathogst som også er dominerende i Norge, men det åpnes for en kvalitetssortering av tømmeret etter hogst. Dermed har museet mulighet til å få kjøpt det tømmeret som er av best kvalitet. Dersom dette suppleres med plukkhogst i museets nærområde, for eksempel av gode emner for rotkne, kan museet produsere materialer av varierende type og kvalitet, alt avhengig av hva som er riktig for den enkelte kunden. I denne sammen-heng er det verdt å nevne at museet disponerer slepebåten MB Hauka, som kan benyttes til uttak av kystskog.

Figur 20 Materialer skåret på rammesag - grov overflate med liggende spor

41

Den andre delen av materialbanken vil bestå av et tilbud av eldre bygningsdeler demontert og lagret ved Spillum Dampsag & Høvleri for gjenbruk ved museet eller for salg. Vi ser i dag at det i mange tilfeller er vanskelig å få fatt i enkelte bygningsdeler slik som låsekasser, takskifer, lyskupler i porselen, dører, vinduer eller taffelglass/ kronglass.

Det skal derfor etableres en organisasjon ved museet som vil kunne rykke ut å demontere slike bygningsdeler fra eldre bygninger som skal renoveres eller sanneres. Det vil etableres et system der lokale/regionale myndigheter varsler museet om aktuelle objekter, slik at museet kan gå i dialog med eierne. Museets antikvarer og håndverkere vil deretter kunne gjøre en befaring og kunne registrere både aktuelle bygningsdeler og den konteksten de inngår i.

Museet inngår allerede i et samarbeid med NAV der arbeidsleding ungdom er utplassert ved museet og bistår i produksjonen, gjennomfører enkle restaurerings-oppgaver eller annet forefallende arbeid. Disse ungdommene vil sammen med restaureringshåndverkere eller produksjonsmedarbeidere så kunne rykke ut for å demontere de delene som er aktuelle, og transportere disse til Spillum Dampsag & Høvleri for lagring i materialbanken, og videre salg.

Materalarkiv I tillegg til materialbanken, som hovedsakelig vil være et kommersielt tiltak rettet inn mot salg, skal det også etableres et materialarkiv ved sagbruksmuseet. Eldre bygningsdeler inneholder i mange tilfeller omfattende spor etter tidligere tiders hånd-verk. Det er derfor viktig at bygningsdeler som inneholder slike spor tas vare på da de er viktig dokumentasjon, og kan danne utgangspunkt for fremtidig forskning.

Disse delene vil i mange tilfeller også kunne danne grunnlag for produksjon av nye kopier, der originalene benyttes som utgangspunkt, i den grad man kan snakke om originaler i bygningsvernsammenheng.

Både kunder og andre vil dermed få tilbud om uten kostnad å få deponere utskiftede bygningsdeler i materialarkivet ved Spillum Dampsag & Høvleri. De store lager-arealene ved sagbruksmuseet vil gjøre at materialarkivet vil ha store ekspansjons-muligheter, og man vil også kunne ta i mot og arkivere deler fra andre sektorer som for eksempel fartøyvernet.

Materialarkivet ved Spillum Dampsag & Høvleri vil måtte koordineres med lignende tiltak andre steder i landet. Museet er bekjent med at det arbeides med lignende planer for materialarkiv ved Husasnotra i Møre og Romsdal. Dersom dette blir realisert vil en eventuell flytting av funksjonen som materialarkiv fra Spillum til Nord-Møre være aktuelt. Det kan også bli aktuelt å dele oppgaver slik at bare enkelte typer bygningsdeler oppbevares ved Spillum.

42

Aktivering av bygningsmassen Både den delen av materialbanken som omfatter innsamlede bygningsdeler og materialarkivet vil kreve lokaliteter der man har kontroll med lys, luftfuktighet, temperatur og biologiske nedbrytningsfaktorer. I 2013 ønsker derfor museet å bygge om sponsiloen ”Kirka” for dette formålet.

I underkant av 160 kvadratmeter av dette bygget vil da kunne settes av for formålene materialbank og -arkiv i 2014. Dersom man får på plass finansiering for realisering av en ny produksjonslinje de påfølgende år, vil denne bygningen tas i bruk til dette formålet.

Deler av sagbrukets ”utskipningslager” (bygg 12) vil da i stedet tilrettelegges som materialbank og -arkiv. I dette bygget, som er på 1025 kvadratmeter, er det et mindre rom på om lag 110 kvadratmeter som forholdsvis enkelt kan tilrettelegges som materialbank og -arkiv. Bygget er under restaurering i 2013, og dermed ikke tilgjengelig inneværende år. De store arealene i dette bygget gjør at funksjonene som materialbank og materialarkiv vil kunne ekspandere, og det er store arealer under tak her for lagring/deponering av materiale som ikke setter strenge krav til klimatiske forhold.

Den delen av materialbanken som innbefatter virke vil legge beslag på betydelige arealer. Her vil lagerbyggene ”Paraplyen” og ”Bygg 11” på henholdsvis 1617 og 1775 kvadratmeter kunne aktiviseres.

Figur 21 Utskipningslageret ved Spillum Dampsag & Høvleri

Det gamle utskipingslageret ved Spillum Dampsag & Høvleri står i dag tomt, og deler av bygget vil forholdsvis enkelt kunne tilpasses ny bruk som materialbank og -arkiv. Bygget er under restaurering i 2013

43

4. VIDEREFØRING – HOVEDPROSJEKT Arbeidet med forprosjektet har vist at det er behov for et hovedprosjekt basert på erfaringer fremkommet i prosjektperioden. Et prosjekt som følger opp kartleggingene og uttalelsene som har fremkommet, vil være en styrke og bygge opp rundt bevaring og utvikling av bygningsarven i Nord-Trøndelag. Både uttalelser fra næringsaktører som råvareleverandører, handverkere, arkitekter, meglere, og andre aktører som huseierne og det offentlige veiledningsapparat har klart vist at dette er ønskelig.

Hovedprosjektet vil bestå av to deler som vil være nært knyttet sammen. Prosjektene vil ha en solid egenfinansiering, og det vil i første omgang i tillegg bli søkt om midler fra Riksantikvarens verdiskapingsmidler og fra Nord-Trøndelag fylkeskommune.

Prosjektene har følgende navn og er vedlagt sluttrapporten:

• Bygningsvernsenter i Nord-Trøndelag, Levanger • Spillum material- og kunnskapsbank

44

VEDLEGG

Vedlegg 1: Søknad verdiskapingsprosjekt - «Et bygningsvernsenter i Nord-Trøndelag, Levanger»

Vedlegg 2: Søknad verdiskapingsprosjekt - «Spillum material- og kunnskapsbank»

Vedlegg 3: Rapport - Studietur Byggeskikksenteret Flekkefjord

Vedlegg 4: Rapport – Studietur Danmark

Vedlegg 5: Rapport – Studietur Follo

Vedlegg 6: Rapport - Prosjektorganisering av Direktør Harald B Høgseth, Norveg / Museet Midt

Vedlegg 7: Organisasjonsmodeller – Alf Birger Haugnes

Vedlegg 8: Power Point presentasjon Nord-Trøndelag fylkeskommune

Vedlegg 9: Navneliste tradisjonshandverkere

Vedlegg 10: Presse og medieomtale

Levanger Side 1

Bygningsvernsenter i Nord-Trøndelag Levanger

Søknad Verdiskapingsprosjekt

Levanger Side 2

Beskrivelse av prosjektet Det skal i 2013 etableres et regionalt bygningsvernsenter i Nord-Trøndelag lokalisert i Levanger. Bygningsvernsentret planlegges som et permanent senter som skal betjene de behov som enhver tid gjelder i et bredt marked (offentlig/privat). Nærings-, miljø- og verdiskapingsaspektet er sentralt og vil danne kjernen for kompetanseoppbygging og de tjenester og tilbud som gis ved sentret. Oppgaver i 2013 er etablering av sentret, ansettelser, utvikling av tilbud/tjenester og gjennomføring av ulike aktiviteter. Det overordnete kulturmiljøfredningsprosjektet i Levanger (Jf. intensjonsavtale mellom RA, NTFK og Levanger kommune (datert 23.2.2011) i perioden 2011-13 har avdekket et stort behov for tverrfaglig kunnskap og samarbeid, og samtidig har prosjektet opparbeidet verdifull kompetanse og erfaring som er viktig å videreføre og utvikle gjennom et permanent og sterkt faglig miljø i et bygningsvernsenter for Nord-Trøndelag. Bygningsvernssenteret skal være et nav, en ”edderkopp” med tråder inn i mange kompetansemiljøer i fylket som kan aktiveres i kurs, seminarer, rådgivning osv., og sentret vil her spille en rolle som koordinator, rådgiver og tilrettelegger. Behovene for et bygningsvernsenter er mange:

- Kulturmiljøfredningene i Levanger og på Sør-Gjæslingan vil øke antall fredete bygg i Nord-Trøndelag betraktelig (fra ca. 122 til ca. 445).

- Det er behov for høyere kompetanse bl.a. for å ivareta de nye store oppgavene som følge av kulturmiljøfredningene i Levanger og på Sør-Gjæslingan, men også gjenreisningsbyene Namsos og Steinkjer, som betegnes som viktige nasjonale kulturminner.

- Nord-Trøndelag innvilges lite tilskudd fra Kulturminnefondet. Dette skyldes i hovedsak at få søker. Det trengs kunnskap om støtteordninger og søknadsrådgivning for å veilede potensielle søkere.

- Det er allerede i dag for få håndverkere med kompetanse innen bygningsvern. Byggenæringen har derfor et stort behov for en videreutdanning som gir formell kompetanse i lærefag for håndverkere og fagarbeidere.

- Kommuner og offentlig forvaltning, byggenæringen, eiendomsmeglere, håndverkere m.v. har behov for kompetanse innen plan - og bygningsloven og kulturminneloven. Enøk-orienterte fagfolk/rådgivere, kulturminne-/byggesaksforvaltning, rådgivere i offentlig forvaltning, byggforvaltere og huseiere har et stort behov for kunnskap om bygningsvern og om løsninger som samtidig ivaretar både hensyn til energibruk.

- Det er vel 9000 bygninger oppført før år 1900 i Nord-Trøndelag. I tillegg til det store antallet fredete bygninger og bygninger oppført før 1900, mange samiske kulturminner, bevaringsverdige fartøy og maritim kulturarv, gjør at fylket har stort behov for tradisjonshåndverkere, rådgivingskompetanse og kunnskap om materiell kulturarv.

- Det er behov for nettverksbygging blant aktører i Nord-Trøndelag, ny kunnskap og kontakt/samarbeid med nasjonale og nordiske partnere, noe som vil gi grunnlag for økt verdiskaping og nye bedriftsetableringer.

Levanger Side 3

Mål for prosjektet Målet er å etablere et bygningsvernsenter for Nord-Trøndelag. Det skal i 2013 etableres et bygningsvernsenter for Nord-Trøndelag lokalisert i Gulbygget (Kirkegata 11) med følgende hovedoppgaver og tilbud:

- Kunnskapsbygging, læring, utdannelse for håndverkere, huseiere, kommunene, videregående skole, grunnskole.

- Rådgivning/ veiledning av huseiere, kommuner, byggenæringen, arkitekter m.v. i forbindelse med restaureringsprosjekter

- Rådgivning innen plan- og bygningsloven og kulturminneloven for byggenæringen, offentlig forvaltning, byggenæringen, eiendomsmeglere, enøk-rådgivere m.v.

- Etablering av et miljø for næringsaktører innen bygningsvern. Nettverksbygging (bl.a. for at bedrifter kan gå sammen om større restaurerings-/byggeprosjekt).

- Materialbank på Rinnleiret og Spillum (i samarbeid med bl.a. Museet Midt, Spillum Dampsag og Høvleri). Materialarkiv på Spillum.

- Samarbeid med eksisterende sagbruk i distriktet for å bygge opp materialbank(er) med nytt kvalitetstrevirke.

- Formidling og opplevelse. Med sosiale media og ny teknologi skal man øke kunnskapen om bygningsvern i større deler av befolkningen.

- Forsknings- og utviklingsoppgaver (koordinator). Bl.a. innen Enøk, jfr samarbeidsprosjekt med RA og Enova.

En viktig målsetting med prosjektet er at etableringen av bygningsvernsentret skal bidra til at den materielle kulturarven tas vare på og benyttes i verdiskaping. Gjennom kunnskapsbygging, utdanning, rådgivning, nettverksbygging, formidling og opplevelse skal sentret bidra til at kulturarven både blir ivaretatt og danner grunnlag for utvikling og verdiskaping. Sentret skal være med å forsterke arbeidet med å gjøre kulturarven til et sentralt element i levende lokalsamfunn og verdiskaping i Nord-Trøndelag I tilegg til at det skal bygges opp et sterkt fagmiljø ved sentret, er det et viktig mål å bygge et godt nettverk av kompetansepersoner/miljøer rundt om i fylket. I starten vil fagmiljøet ved sentret delvis være basert på fast ansatte, delvis prosjektbasert. Bygningsvernssenteret vil samarbeide med kompetansemiljøene i fylket (de videregående skolene, museene m.fl.) og bidra til å ta initiativ og koordinere bl.a. FoU-prosjekter, bygningsvernkurs etc. Et eksempel på en mulig prosjektorganisering kan se slik ut som foreslått av Harald B. Høgseth, direktør Norveg/Museet Midt (jfr rapport og vedlagte notat):

Levanger Side 4

Organisering Det anbefales at det etableres et interkommunalt selskap for bygningsvernsentret ut fra de vurderinger som er gjort i vedlegg (Rapport: Bygningsvernsenter for Nord-Trøndelag. Sluttrapport. 26.01.2013”). Fram til et slikt selskap er etablert, videreføres prosjektet som et gjennomføringsprosjekt. Prosjektet inngår som en del av prosjektet ”Bygningsarven i Nord-Trøndelag”. Prosjektet gjennomfører de nødvendige tiltak for at dette kan etableres, bl.a. pekes det på: • Det etableres med Levanger kommune og Nord-Trøndelag Fylkeskommune som eiere. • Avklare hvordan prosjektet skal videreføres i et gjennomføringsprosjekt – tidlig vinter 2013. • Gjennomføring av intervjuer med de mest aktuelle interessenter – Interessentanalyse. Vinteren 2013. • Utarbeidelse selskapsavtale iht. loven - § 4 i loven – våren 2013 • Sørge for at grunnfinansiering av selskapet er på plass både for gjennomføring av

gjennomføringsprosjektet – vinteren 2013. • Søke på midler til drift av selskapet og prosjekter selskapet bør engasjere seg i – i løpet av hele året. • Sørge for at nødvendige vedtak i kommunestyret og fylkestinget blir fattet for etablering av selskapet –

tidlig høst 2013. • Skaffe nødvendige lokaler for selskapet og planer for utvikling av lokalene – vinter/vår 2013. • Utlysning av nødvendige stillinger – senhøst/årsskifte 2013/14.

Bygningsvernsentret for Nord-Trøndelag vil ha en koordinerende funksjon, og det vil legges vekt på at det samlede kompetansemiljø i fylket aktiveres og samarbeider godt. Figuren under gir et bilde av dette, laget av Harald B. Høgseth.

Bygningsvernsenteret i Nord-Trøndelag (senter for tradisjonshåndverk

og kystkultur)

Koordinerende funksjon

Strategi, finansiering

marked Koordinator med rådgiverfunksjon

for eiere, foreninger m.fl.

Koordinering av fyrtån (museer,

kultur- og bygningsvern-

miljøer) Koordinering av Kulturbasert

næringsutvikling marked, salg

Håndverksprosjekter Koordinering av

fordypningsprosjekter innen

tradisjonshåndverk

Dokumentasjon Metodeutvikling

Levanger Side 5

Tiltak og aktiviteter 2013 Konkrete tiltak og aktiviteter i 2013 vil omfatte et bredt spekter av oppgaver; fra realisering av sentret, realisering av prosjekt og samarbeidsavtaler, veiledningsoppgaver til mulighetsanalyser. Konkrete tiltak:

o Realisere bygningsvernsentret o Starte oppussing og tilpassing av Gulbygget, Kirkegata 11 våren 2013 o Åpne sentret innen 15. august 2013 o Ansette personale våren 2013

o Realisere prosjekt, samarbeidsavtaler og partnerskapsavtaler: o med ulike aktører i fylket og Norge (for eksempel Sametinget, fartøyvernet,

byggenæringen, kommuner, ulike avdelinger i fylkeskommunen osv.) o FoU-prosjekt og etablering av prosjektfinansiering o samarbeid og prosjekt med håndverkermiljø og sentre/aktører i fylket og i

Sverige/Danmark/Norge (for eksempel innen Interreg/EU). Et konkret interregprosjekt (forprosjekt) er allerede etablert.

o Foreta mulighetsanalyser og realiseringsvurderinger o Gjennomføre kurs/ seminarer for håndverkere, huseiere, kommunene, skolene m. fl.

Kursene/ seminarene skal være alt fra ”vekke interesse” til spisskompetanse. o Veiledningsfunksjon ovenfor eiere av fredete og bevaringsverdige bygninger. Enkel

faglig veiledning og hjelp med søknader om tillatelse og støtte.

Bygningsvernsenteret i Nord-Trøndelag (senter for

tradisjonshåndverk og kystkultur)

Koordinerende funksjon

Høgskole, universitet Private eiere og

forvaltningsnivåer (fylkeskommune,

kommune, riksantikvaren)

Det private næringsliv

Andre: Samien Sijte, handverksmiljø på Jøa,

Kjerknesvågen m.fl. Trehusbyen Levanger

Museum Midt Kystkultur Smie og

materialbank Sør-Gjæsslingan

Stiklestad Nasjonale Kultursenter

Verdal V.G. skole

Levanger Side 6

o Nettverksbygging. Bygningsvernsenteret skal bistå tradisjonshåndverkere med å etablere nettverk for å utveksle erfaringer, øke kompetansen ytterligere og samarbeid.

o Etablere Materialbanker på Rinnleiret og Spillum. Materialarkiv på Spillum. o Formidling/ opplevelse. Bygningsvernsenteret skal også være et opplevelsessted og

et formidlingssted. En skal avklare hvordan ny teknologi skal kunne benyttes i formidling.

Budsjett og finansieringsplan BUDSJETT

Tall i hele tusen Driftskostnader 2013 2014 2015 2016

Lønn inkl. sos. utgifter 900 1400 1500 1500 Husleie - Kirkegata 11* 64 95 116 116 Utgifter - materialbank (husleie, diverse) 20 50 50 50 Kontorutgifter 60 60 60 60 Inventar 130 10 10 10 Transport/ reise 60 100 100 100 Kursutgifter 150 250 250 250 Kjøp av tjenester** 420 150 150 150 Formidling/ utstilling (er) 360 250 250 250 Annet 56 65 64 64 Sum 2220 2430 2550 2550 Driftsinntekter

Tilskudd RA 750 750 750 750 Veiledningsmidler - Levanger RA 300 300 300 300 Tilskudd FK 750 750 750 750 Tilskudd Levanger kommune - lønnstilskudd 300 400 500 500 Tilskudd Levanger kommune - subsidiert

husleie*** 50 80 100 100 Kurs/ salg av tjenester 50 100 100 100 Materialbank - salg 20 50 50 50 Sum 2220 2430 2550 2550 * husleien øker når arealet økes

**utvikling hjemmeside (inkl. materialbank), skaffe oversikt over sagbruk som leverer kvalitetstrevirke (dialog/ samarbeid), Oversikt over kompetansen i fylket, plan for kompetanseheving med mer

*** Subsidiert husleie (kapitalkostnader). Investeringsbudsjett: Brannsikring, rømningsveg, kafe, UU,

fasadeendring 1900 Heis 1500

Innvendig oppussing, 2. etg. 250 100 100 100 Arkitekt 50

Sum 3700 100 100 100 Investeringene dekkes av huseier, Levanger kommune.

Levanger Side 7

Prosjektets betydning for kulturminneforvaltningen og lokal og regionalt utviklingsarbeid Prosjektet vil ha betydning for kulturminneforvaltningen og lokal og regionalt utviklingsarbeid og vil dekke ulike behov der utgangspunktet er kulturarv:

o innen bygningsvern, o innen byggenæringen, o innen enøk og miljø, o innen urbane kulturminner og byutvikling o innen opplevelser og verdiskaping

Se for øvrig under Beskrivelse av prosjektet og Mål.

Norsk Sagbruksmuseum, en del av Museet Midt IKS Linbergvegen 16, 7820 SPILLUM

telefon 74 27 13 00, telefaks 74 27 60 59 e-post: sagbruksmuseet@museetmidt.no, www.mumidt.no/spillum, org.nr 991500502 MVA, kto: 4202.10.98439

SPILLUM MATERIAL- OG KUNNSKAPSBANK

Søknad Verdiskapningsprogrammet

Spillum 22.1.2013

Norsk Sagbruksmuseum, en del av Museet Midt IKS Linbergvegen 16, 7820 SPILLUM

telefon 74 27 13 00, telefaks 74 27 60 59 e-post: sagbruksmuseet@museetmidt.no, www.mumidt.no/spillum, org.nr 991500502 MVA, kto: 4202.10.98439

Beskrivelse av prosjektet

Norsk Sagbruksmuseum er en del av Museet Midt IKS, det konsoliderte museet for Namdalen. Museet forvalter det teknisk-industrielle kulturminnet Spillum Dampsag & Høvleri (SD&H), ett av 13 prioriterte anlegg på Riksantikvarens verneplan for tekniske og industriell kulturminner.

Den kommersielle virksomheten ved SD&H ble nedlagt i 1986, etter over hundre års drift. En landsomfattende undersøkelse av Norsk Kulturråd på 1980-tallet fant da at SD&H var eneste bevarte sagbruk i landet fra tiden da sagene var drevet med dampkraft. En stiftelse ble så opprettet, og fikk kjøpt opp SD&H i 1989, med formål å ta vare på anlegget som kulturminne og museum.

I 1991 åpnet SD&H igjen dørene, nå som museum. Kort tid etter åpningen startet man opp igjen en lavskala produksjon på de gamle maskinene. Målsetningen var å produsere gode kopier av gamle bygningsdetaljer på høvel og i snekkerverksted til bruk i restaureringsprosjekter, å ivareta den handlingsbårne kunnskapen og å skape en ”levende” formidling. Salg fra produksjonen bidro dessuten med midler til driften av museet. Norsk Sagbruksmuseum ønsker nå å videreutvikle dette perspektivet gjennom prosjektet ”Spillum material- og kunnskapsbank”.

Ved SD&H finnes en rekke lagerbygg som i dag står ubenyttet. Sagbruksmuseum ønsker gjennom prosjektet å aktivisere noen av disse i verdiskaping på flere nivåer. Det skal:

1. Opprettes en materialbank med utgangspunkt i ett eller flere av museets lagerbygg. 2. Opprettes et materialarkiv i tilknytning til materialbanken. 3. Opprettes en ny produksjonslinje for produksjon av kopier av gamle bygningsdeler. 4. Etableres en kunnskapsbank med utgangspunkt i de museumsansattes kompetanse.

Produkter fra SD&H er blant annet benyttet i restaureringen av sysselmannsboligen på Svalbard, ved fartøyvernsenteret i Gratangen og ved en rekke museer. Virkeområdet for prosjektet er dermed hele landet, men med et tyngdepunkt i Nord-Trøndelag. Prosjekteier vil være Norsk Sagbruksmuseum, og prosjektleder ved museet med ansvar for rapportering vil være avdelingsleder Inge Sørgård (telefon: 488 80 037, e-post: inge.sorgard@museetmidt.no, postadresse: Linbergvegen 16, 7820 Spillum).

2. Mål for prosjektet

De overordnede målsetningene ved prosjektet kan oppsummeres i tre punkter:

1. Produksjonen ved SD&H har de siste årene vært et underskuddforetak, noe som ikke er overraskende i lys av at kommersiell drift ble nedlagt allerede i 1985. På 1990-tallet og starten av 2000-tallet var situasjonen en annen, da produksjonen i stor grad var basert på arbeidsledige på tiltak ved museet som arbeidskraft. Endringer i arbeidsmarkedet og nye krav til HMS har ført til at museet i dag må ha fast ansatt personale i produksjonslinjen. En overordnet målsetning med prosjektet er å etablere en driftsform som gjør at produksjonen ved museet ikke belaster museumsdriften økonomisk. Dette er en målsetning som er lett kontrollerbar gjennom museets regnskap.

2. Videre er det en viktig målsetning med prosjektet at museet i vesentlig grad skal bidra til at den materielle kulturarven tas vare på og benyttes i verdiskaping. Gjennom kunnskapsproduksjon, rådgiving og formidling, samt produksjon/salg av både nye bygningsdeler og demonterte bygningsdeler for gjenbruk, skal museet bidra til at bygningsarven i Nord-Trøndelag og i Norge som helhet både blir bevart og danner grunnlag for ny verdiskaping. Måloppnåelse vil kunne kontrollers i form av besøkstall, henvendelser og omsetningstall.

3. En tredje overordnet målsetning vil være å bevare sentrale bygningsdeler som dokumentasjon og grunnlag for fremtidig forskning og produksjon. Tilrettelegging av bygningsarven for ny bruk

Norsk Sagbruksmuseum, en del av Museet Midt IKS Linbergvegen 16, 7820 SPILLUM

telefon 74 27 13 00, telefaks 74 27 60 59 e-post: sagbruksmuseet@museetmidt.no, www.mumidt.no/spillum, org.nr 991500502 MVA, kto: 4202.10.98439

innebærer endringer. Gjennom prosjektet vil SD&H få på plass et arkiv for bygningsdeler som må erstattes/fjernes som resultat av tilrettelegging for ny bruk, eller på grunn av råte eller andre klimarelaterte årsaker. Målsetningen vil være fysisk kontrollerbar.

Det første fysiske tiltaket innenfor prosjektet, materialbanken, vil bli etablert i ett eller flere av lagerbyggene ved sagbruket, og vil i praksis ha to bestanddeler:

1. SD&H skal ligge inne med et bredt utvalg av forskjellige typer virke av forskjellig kvalitet, slik som utmalmet furu og tettvokst gran, og på kort varsel kunne produsere kopier av gamle bygningsdeler som lister, kledninger og paneler. I tillegg skal man ligge inne med spesialprodukter som for eksempel emner for rotkne.

2. Det skal etableres et system for innsamling av bygningsdeler fra bygg som skal sanneres for videresalg (gjenbruk). Eksempler på slike bygningsdeler er gamle lysarmaturer, dører eller takskifer. Et team fra museet skal kunne rykke ut og demontere slike bygningsdeler før sanering. Dette er en aktivitet som både vil skape forståelse hos de involverte og eierne. Denne delen av prosjektet ble igangsatt allerede i januar 2013 som en pilot for å skaffe erfaring, til tross for at museet mangler tilrettelagte arealer for dette formålet.

Gamle bygningsdeler inneholder ofte unike spor om gamle tiders produksjonsmetoder, og blir dermed viktig materiell dokumentasjon. Innen faget arkeologi blir dette ansatt som svært viktig, mens dette fokuset er mangelfullt innen bygningsvernet. Vi har en rekke grelle eksempler på at bortimot unike bygningsdeler er gått tapt ved restaurering. Når bygningsarven tilrettelegges for ny bruk oppstår en lignende problemstilling. Bygningene må endres og gamle bygningsdeler må fjernes for å oppnå tilrettelagt utforming i forhold til ny bruk.

Gjennom et materialarkiv vil kunder og andre uten kostnad kunne deponere utskiftede bygningsdeler ved SD&H. Disse delene kan senere både danne grunnlag for forskning, og benyttes som maler for kopier. Bygningsdeler som utsettes for slitasje/nedbrytning må skiftes regelmessig. Dersom man kopierer en slik bygningsdel for så å kassere originalen, vil man måtte benytte kopien som mal for en ny kopi med tiden. Ved å ta vare på det originale materialet vil dette kunne benyttes som mal i stedet. Materialarkivet ved SD&H vil koordineres med lignende tiltak andre steder i landet.

Dagens produksjonslinje er fra 1930-tallet og preges av dette. Den slites langsomt men sikkert ned, og i en ikke alt for fjern fremtid må aktiviteten på dagens produksjon skjæres drastisk ned for å bevare de gamle maskinene. En så gammel produksjonslinje byr også på utfordringer når det gjelder HMS og brannsikkerhet. I tillegg er produksjonen som nevnt tidligere ikke økonomisk bærende, og belaster dermed museet økonomisk.

Det skal derfor, som den tredje og mest omfattende delen av prosjektet, etableres en ny produksjonslinje med tørrklyve og høvel i den gamle sponsiloen ”Kirka” ved sagbruket. Den nye produksjonslinjen vil fortsatt bruke høvelstålene som benyttes i høvelmaskina fra 1930-tallet, men man vil spare de gamle maskinene. I tillegg vil man få et nytt perspektiv inn i formidlingen med både ny og gammel produksjonslinje hvor publikum slippes inn, og man vil kunne øke produksjonen og dermed egeninntjeningen.

Siste element vil være å forsterke SD&H som kunnskapsbank. Museet innehar en unik ekspertise gjennom kombinasjonen av antikvarer, restaureringshåndverkere og produksjonsmedarbeidere med erfaring fra en produksjonslinje spesielt innrettet på produksjon for restaureringer. Denne kompetansesammensetningen kan benyttes av kunder og andre til å få analysert og dekket de behovene man har for materialer med riktige egenskaper hva gjelder type, kvalitet og utførelse. Museets kompetanse vil også kunne utnyttes i rådgivning og formidling, samt i kurs og seminarer som omhandler restaurering og valg av materialer.

Norsk Sagbruksmuseum, en del av Museet Midt IKS Linbergvegen 16, 7820 SPILLUM

telefon 74 27 13 00, telefaks 74 27 60 59 e-post: sagbruksmuseet@museetmidt.no, www.mumidt.no/spillum, org.nr 991500502 MVA, kto: 4202.10.98439

Museet ser for seg at fagkompetansen utvikles ytterligere gjennom samarbeid med svenske aktører i et nytt interregprosjekt fra 2014 av, med fokus på virke og spesialprodukter for restaureringer. Norsk Sagbruksmuseum deltar allerede aktivt i interregprosjektet ”Kulturarvets handverk” sammen med bl.a. Rørosmuseet, Jamtli og Träakademien (en del av Mittuniversitetet), der fokuset er på bevaring av gamle håndverksteknikker.

I tillegg skal det i Museet Midt under ledelse av Dr.Art Harald B. Høgseth etableres et ”laboratorium for immateriell og materiell kulturarv” knyttet til bygningsvern, delvis etter modell fra ”Håndverkslaboratoriet” ved Universitetet i Göteborg. Her vil blant annet Høgskolen i Sør-Trøndelag med sin bygningsvernutdanning være en viktig samarbeidspartner. Målsetningen er at museet ikke bare skal være en leverandør av materiell og immateriell kunnskap knyttet til bevaring av bygningsarven, men også en produsent av ny kunnskap.

I løpet av 2013 er målet fysisk og organisatorisk å få etablert materialbanken og materialarkivet. Dette innebærer også å etablere et system der museet varsles av kommunale/fylkeskommunale saksbehandlere ved rivningssaker. I tillegg skal det i 2013 arbeides med kunnskapsheving blant museets ansatte, slik at museet som kunnskapsbase og kunnskapsprodusent forsterkes.

3. Organisering

Spillum material- og kunnskapsbank inngår som en del av prosjektet ”Bygningsarven i Nord-Trøndelag”. Det er behov for mer kunnskap om viktigheten av riktig type virke med rett kvalitet, både hos utøvende håndverkere og hos huseiere. Her vil etableringen av et bygningsvernsenter på Levanger bli et bindeledd mellom museets fagkompetanse og eiere, håndverkere og kommuneforvaltning i fylket. I kombinasjon vil utviklingen ved SD&H og etableringen på Levanger kunne styrke bygningsvernet i Nord-Trøndelag betydelig.

Som det fremgår nedenfor ser sagbruksmuseet for seg en tredelt finansiering der Riksantikvaren gjennom ”Verdiskaping på kulturminneområdet”, Nord-Trøndelag Fylkeskommune gjennom RUP-ordningen og museet selv finansierer prosjektet.

Da det er usikkerhet rundt om verdiskapingsprogrammet vil fortsette utover 2013, vurderes det alternativt opprettet et eget næringsselskap underlagt museet i 2014, som sluttfører prosjektet etter oppsatt plan dersom verdiskapingsprogramet termineres. Her kan det da blant annet være aktuelt å få inn eksterne investorer eller søke Innovasjon Norge om støtte.

4. Tiltak og aktiviteter 2013

Konkrete tiltak og aktiviteter i 2013 vil omfatte detaljplanlegging og gjennomføring av bygningsmessige utbedringer på Kirka. Dette innbefatter nytt industrigulv over det gamle betongdekket, styrking av bæresystemet for taket og etterisolering av bygget (se vedlegg).

Kirka vil dermed mot slutten av 2013 kunne tas i bruk som materialbank og -arkiv. Når nevnte tiltak er gjennomført vil man ha kontroll på luftfuktighet, temperatur og lys inne i bygget, og dermed de viktigste nedbrytningsfaktorene for både organisk og mye uorganisk materiale. Bygget vil da kunne benyttes til lagring av bygningsdeler for salg, og magasinering av bygningsdeler for bevaring.

Den klart mest omfattende og økonomisk viktigste delen av prosjektet er imidlertid den nye produksjonslinja. I perioden 2014-2015/16 planlegges derfor Kirka videreutviklet med tanke på å huse en ny produksjonslinje. Dette er en prosess som vil kreve større investeringer i elektro- og VVS-installasjoner, samt noe nytt produksjonsutstyr. Materialbank- og materialarkivfunksjonene vil da bli

Norsk Sagbruksmuseum, en del av Museet Midt IKS Linbergvegen 16, 7820 SPILLUM

telefon 74 27 13 00, telefaks 74 27 60 59 e-post: sagbruksmuseet@museetmidt.no, www.mumidt.no/spillum, org.nr 991500502 MVA, kto: 4202.10.98439

flyttet inn i ”utskipningslageret” (bygg 12), som pr. i dag er under restaurering og derfor ikke er tilgjengelig i 2013.

Selve arbeidene med tilretteleggingen av Kirka vil i stor grad bli gjennomført av produksjonsmedarbeidere ansatt ved museet. Entreprenører vil bli leid inn til arbeider der eget personale ikke har kompetanse. Prosjektleder vil i samarbeid med bedriftshelsetjenesten være ansvarlige for at HMS-hensyn ivaretas.

Nord-Trøndelag Fylkeskommune og leder for ”Bygningsarven i Nord-Trøndelag” vil holdes løpende informert om fremdriften i prosjektet. Prosjektleder ved museet vil være ansvarlige for at de antikvariske verdiene ved bygningene ivaretas, og at endringer dokumenteres. Det vil ved utgangen av 2013 bli utarbeidet en statusrapport som vil bli oversendt fylkeskommunen og Riksantikvaren.

5. Budsjett og finansieringsplan

2013 Totalt

Kirka

Felleskostnader 50 000 150 000

Byggtekniske utbedringer 1 180 000 1 180 000

El-kraft, tele og automasjon 40 000 1 160 000

VVS 20 000 440 000

Utendørs tilrettelegging 0 50 000

Maskiner, inkl. montering 0 573 000

Bygg 12 Bygningstekniske utbedringer 0 470 000

El-kraft, tele og automasjon 0 80 000

Administrasjon og prosjektering 145 000 250 000

Marginer og reserver 90 000 323 000

Total 1 525 000 4 676 000

2013 Totalt

Norsk Sagbruksmuseum 615 000 1 256 000

Riksantikvaren 455 000 1 710 000

Nord-Trøndelag Fylkeskommune 455 000 1 710 000

Total 1 525 000 4 676 000

6. Prosjektets betydning for kulturminneforvaltning og lokal og regionalt utviklingsarbeid

Vi er i dag i en situasjon der antallet fredede bygninger i Nord-Trøndelag øker med fredningene av Sør-Gjeslingan og Levanger. Dermed vil det oppstå økt etterspørsel etter de produktene som er nødvendige for å vedlikeholde den nordtrønderske bygningsarven.

Gjennom materialbanken, produksjonslinja og den kompetansen man har på Spillum, vil man kunne dekke denne nisjen i markedet på en måte som ivaretar de kulturhistoriske verdiene disse bygningene har, samt kunne bevare sentrale bygningsdeler for fremtiden gjennom materialarkivet.

På Spillum ser vi imidlertid også utover Nord-Trøndelag. Sagbruket leverer allerede i dag materialer til for eksempel Gratangen Fartøyvernsenter, og ser for seg å bli en større aktør på et nasjonalt marked for materialer og deler til restaureringsprosjekter. Materialbanken vil for eksempel tilpasses de behov man har for forskjellige bygningsdeler nasjonalt.

Kulturminner - Bygningsvern i N-T Arbeidsgruppa bygningsvernsenter – Referat

Dato: 22.11.12

Tilstede: Per Reidar Næss, TFoU Hilde Røstad, Levanger kommune Leif Andre Figenschou-Cedewarft Ivar Ole Iversen

Sted: Byggeskikksenteret i Flekkefjord

Hollenderbyen Flekkefjord:

Navnet ”Hollenderbyen” kommer av den utstrakte handelen

med Holland på 15-1700-tallet. Hollenderne kom til byen

for å kjøpe tømmer og stein. Flekkefjord er en trehusby,

med bygninger fra helt tilbake til 1600-tallet. Store deler av

bygningsmassen er fra første del av 1800-tallet.

Mange av bygningene er i bruk som fritidsboliger.

Flekkefjord er derfor en meget stille by om vinteren.

Kun 6 bygninger er fredet. Bygningsmassen preges av mange

ombygginger og dårlig vedlikehold, men har til tross for dette

absolutt opprettholdt sin sjarme som trehusby.

Byggeskikksenteret er et samarbeidsprosjekt mellom FK og Flekkefjord kommune.

Byggeskikksenteret, skal være med på å revitalisere ”Hollenderbyen”. Byggeskikksenteret har som

mål og etter være et bygningsvernsenter+ for hele Vest-Agder Fylkeskommune.

Organisering/ Antall ansatte:

I dag var det 2.5 årsverk ved Byggeskikksenteret.

1.5 årsverk var ansatt i Fylkeskommunen, en på

arbeidstrening. Sannsynligvis 2.5 ansatte

i Fylkeskommunen fra 1.1.2013.

Fylkeskonservator i 50 % stilling.

Finansiering:

Kommunen står for oppvarming, renhold,

vaktmester, IT, post, trykksaker, resten av driften

finansieres av Fylkeskommunen, deler av dette er

LUK-midler.

Budsjettet er omtrent som følger:

Lønnskostnader: 1 500 000,-

Kurs 100 000,-

Utstillinger, trykksaker 20 000,-

Reiser 50.000,-

Annet 60 000,-

Kostnader som kommunen står for ligger på mellom 200.000-250.000 pr. år.

Oppussinga har til nå kostet 1.5 mill. og er finansiert av Fylkeskommunen. Kostnader til møbler etc.

er også i hovedsak finansiert av Fylkeskommunen, litt av kommunen, og noe er gaver fra private. Det

er store oppstartsutgifter.

Krav til noe inntjening vil komme (materialbank, salg av kitt o.l, salg av rådgivningstjenester).

Arbeidsoppgaver:

Rådgivning – mot privatpersoner

Rådgivning – SMIL-søknader

Rådgivning – Byggesaker verneverdig bebyggelse i Flekkefjord

Kurs

Markedsføring

Foredrag

Aktiv på FB

Finne veien videre

Samarbeid med lag/ foreninger (historielaget, småbyen Flekkefjord)

Utleie av bygningen

Mye oppussing til nå

Samarbeid med andre bygningsvernsentre/ RA/ Kulturminnefondet?

Ingen form for samarbeid med verken Riksantikvaren eller

Kulturminnefondet i dag. Har hatt litt kontakt med

Bygningsvernsentret i Aust-Agder som nå er under oppstart.

En del kontakt med Bygg og Bevar.

Samarbeid med skolene:

Har prøvd å få i gang et samarbeid med tømrerlinje på

videregående skole, men har ikke lykkes..

Materialbank:

En av oppgavene som senteret nå skal ta tak i, men mangler lagringskapasitet. Ser på en

materialbank som en mulighet for inntjening.

Nye formidlingsmåter:

Aktiv på FB.

Ide: Sløyd for barn på torsdager (handledagen).

Andre mulige samarbeidspartnere:

Historielag; kurs på møter, dugnader, lager

Eiendomsmeglere; opplæring, info. – salg av kunnskap

Råd til oss:

Ikke prosjekt.

Politisk forankring.

Ikke tenk smått, tenk stort. Risør tenker internasjonalt.

Må ha store arealer, store møterom.

Lokalisering er veldig viktig

Riktige folk ansatt er veldig viktig

Tenk flerbruk

Må aldri finne på å ansette bare en person, arbeidsmiljø.

En varebil hadde vært kjekt.

Aktiv pressekontakt.

Hilde Røstad (ref)

Orientering om møter/ besøk ved Center for Bygningsbevaring, Raadvad, Danmark

Center for Bygningsbevaring, Raadvad har 6 ansatte, 5 på heltid og en i 50 % stilling. 5 har arkitektkompetanse og en er tømrer. Senteret ble første gang etablert i 1987, etter et kort opphold pga manglende bevilgninger ble det reetablert i 2005.

Center for Bygningsbevaring er et kunnskapssenter for håndverk og bygningsbevaring.

Finansieringen kommer fra oppdrag fra flere departementer. En annen finansiering er fra

egeninntjening på kursvirksomhet for håndverkere, rådgivere i bygningsbransjen og

arkitekter, samt gjennom forskjellige fond og EU. Senterets oppgaver er delt i følgende

hovedområder:

FoU, forskning og dokumentasjon

kurs og etterutdanning, undervisning

formidling og informasjon

rådgiving – bl.a. telefonrådgiving

bygningssyn

etablering av faglige nettverk i Danmark, Norden og Europa

En styrke for sentret er at de bruker FoU til videreutvikling, midler får de bl.a. gjennom fondsmidler,

FoU-prosjekt på bl.a.:

- Freda bygninger og energiløsninger

Kulturminner - Bygningsvern i N-T Befaring/møte Center for Bygningsbevaring, Raadvad

Dato: 14 -15.11.12

Møte: Arne Høi, Centerleder, Center for Bygningsbevaring, Raadvad Frode J. Aarvik, TFoU Andre ansatte ved sentret det ble hilst på: Søren Vadstrup og Anne Lindegård.

Sted: Raadvad-center, Danmark

- Handverksteknikker/materialer

- Verdisetting – bærende bevaringsverdier

De vil gjerne se på et mulig nordisk samarbeid. Et mulig samarbeidsområde kan være på

utdanningssiden (EU-prosjekter).

Lokalisert i tilknytning til senteret fins også en del private handverksvirksomheter innenfor

forskjellige fag: malerfirma, smed, steinhogger, trearbeidere, kunsthåndverkere, arkitekter,

kreative fag (keramikk, fotograf). Disse er selvstendige bedrifter, og betaler egen leie, men

forutsettes å bidra i kursvirksomhet mm. At de har forskjellige typer håndverkere i nær

tilknytning er en stor styrke for sentret, bl.a. i kursvirksomhet, formidling og i rådgivning og

diskusjoner. Center for Bygningsbevaring har bred kontaktflate til håndverkere i hele Danmark.

Raadvad-centret har kurs for bl.a.

- Håndverkere

- Rådgivere (arkitekter m.v.).

Etterutdanningskurs 6 mndr., 25 håndverkere hver gang.

For arkitekter (Arkitektforeningen) og rådgivere så kurses det i bl.a. håndverk og lover

knyttet til freda hus: lovgivning – teori – praksis! Dette er et sterkt konsept.

Strategi/veiledning:

50% av omsetningen kommer fra midler tilsvarende Riksantikvaren.

- Rådgivning, konsulenter

- Veiledning til kommuner

- Teknisk rådgivning

Statlige bygninger: alle freda bygninger har en rammeavtale, for eksempel Kirkemyndigheter

og Slottsmyndigheter. Rådgivning knyttet til disse.

Bygningssyn:

Bl.a. vedlikeholdsplaner 5- 10 år (alle freda bygg skal ha en handlingsplan)

Samarbeid nordiske land:

Det ble diskutert viktigheten av et tettere samarbeid mellom de nordiske landene med

hensyn til utdanning/etterutdanning, kunnskapsutvikling og erfaringsutveksling. Et tettere

samarbeid vil styrke bygningsvernet og den maritime kulturarven, gi inspirasjon og impulser

(ikke minst for studenter/nyutdanna fagfolk) og effektivisere arbeidet.

Vi diskuterte også muligheter for er framtidig samarbeid, i første omgang arrangement av et

seminar/kurs i Levanger der Center for Bygningsbevaring, Raadvad blir invitert til foredrag/kurs i

f.eks:

- Presentasjon: ” Slik gjør vi det i Danmark”. Faglige tema og drift-/finansieringsmodell.

- Kurs i energiforbedring av vinduer

Kulturminner – Bygningsvern i N-T Dato: 12.12.12

Til stede: Per Willy Fergestad, Follo bygningsvernsenter. Gunnar Børøsund, OBI. Per Arve Hammer, Verdal videregående skole

Sted: Bygningsvernsenteret, Follo museum.

I Follo som hos oss i Nord – Trøndelag, hadde ideen om et bygningsvernsenter vært til stede

over flere år. Starten på det som er etablert nå, kom gjennom prosjektet Riktig Restaurering,

som startet opp i 2008. I 2010, finansierte fylkeskommunen kr. 750000,- til husleie og

maskiner for å etablere bygningsvernsenteret, samt 1,8 millioner til lønnskostnader. I 2011

ble bygningsvernsenteret åpnet og siden mai 2011 fram til nov. 2012, har det blitt holdt 14

kurs innen bygningsvern.

Organisering:

Det er en ansatt ved bygningsvernsenteret, men det er håp om å få enda en ½ stilling til

våren og på sikt 2-3 stillinger

.

Finansiering:

Finansieringen skjer ved midler fra Fylkeskommunen, Riksantikvaren og Akershusmuseet.

Lokaliteter:

Bygningsvernsenteret er samlokalisert med Follo museum. Her disponerer de kontor,

undervisningsrom, verksted og lagerplass. Innvendig areal er i dag på ca.100m2, noe som er i

minste laget. Det poengteres at det gjerne kan være overnattingsplasser for kursdeltagere

ved eller i nærheten av bygningsvernsenteret. Håndverkere som har gått kurs får tilgang til

lokalene/verkstedet hvis de har behov.

Arbeidsoppgaver:

Arbeidsoppgaver har så langt, i hovedsak dreid seg om å arrangere kurs. Leder Per Willy

Fergestad er selv byggmester med erfaring innen bygningsvern og har vært kursholder på

noen av kursene alene og sammen med andre. Noen kurs har i sin helhet blitt holdt av

innleid forelesere. Lederen har alltid vært med på kursene som kursholder eller deltager. Det

er viktig å få tilegnet seg kunnskap selv også, slik at man kan være med som

«hjelpeinstruktør» ved seinere kurs. Kursdager har vært på fredag, lørdag og søndag. Det

sosiale på kursene prioriteres og deltagerne har fått servering under kursene. Det har ikke

blitt avholdt kurs i juli og desember. Det lages en dokumentasjon fra hvert av kursene som

gjennomføres. Kursene er gratis og finansieres med et budsjett på 1,2 mill. fra

fylkeskommunen. Det er etablert en verktøysamling og material eksempelsamling ved

senteret. Her er det bland annet eksempel på vekstskader i treet og skader forårsaket av

sopp, råte og skadedyr.

I tillegg foregår det en del rådgiving til utøvende håndverkere og saksbehandlere. Det

holdes foredrag på skoler og skoleklasser tas med på befaringer. Bygningsvernsenterets

leder har også vært mye omkring i landet som kursdeltager for å tilegne seg ny kunnskap

innen bygningsvern, samtidig som nettverket utvides og nye kursholdere oppdages.

Markedsføring er også en stor oppgave. Spesielt i kurssammenheng, både før under og etter

kursene.

Materialbank:

Dette har ikke vært en prioritert oppgave enda, men vil være aktuell på sikt når staben

utvides.

Samarbeid:

Riksantikvaren, Fylkeskommunen, Bygg og Bevar, Maihaugen, Follo museum og noen

videregående skoler. Vil gjerne samarbeide med et bygningsvernsenter i Nord- Trøndelag og

vi snakket om å etablere et nettverk av bygningsvernsentrene for hele landet.

Per Arve (ref.)

Kommentarer/ innspill på innhold og lokalisering av et

bygningsvernsenter i Nord-Trøndelag v/Harald Høgseth, Museet Midt.

I forbindelse med Museum Midts planer om å etablere et ”laboratorium for immateriell og

materiell kulturarv” – ikke ulikt ”Håndverkslaboratoriet” ved Universitetet i Göteborg har jeg

sett nærmere på ulike modeller for opplæring, formidling og næringsutvikling innen

bygningsvern og tradisjonshåndverk i Norge. Dette gjelder særlig opplegget som er etablert i

Oppland Fylkeskommune, men også ved Håndverkslaboratoriet i Sverige. Det er disse

kompetansemiljøene jeg har brukt som grunnlag i dette notatet. Tankene jeg har nedfelt tar

for seg mulig innhold og organisering/ lokalisering av et bygningsvernsenter i Nord-

Trøndelag. Fra vel 10 år ved Høgskolen i Sør-Trøndelag med ansvar for forskning og

oppbygging av en ny utdanning innen fagområdet bygningsvern, kjenner jeg til de fleste

opplegg og kompetansemiljøer innen fagområdet, både innenlands og utenlands.

For oss ved Museum Midt er Håndverkslaboratoriet i Sverige interessant i etableringen av et

eget kompetansemiljø med fokus på immateriell og materiell kulturarv. For

Bygningsvernsenteret i Nord-Trøndelag vil jeg påstå det er mye å hente fra modellen som

kjøres både i regi av Oppland Fylkeskommune og i Sverige. Nedenfor skal jeg kort komme

med noen innspill med betraktninger og tanker rundt mulig innhold og organisering av et

slikt senter:

1. Oppland Fylkeskommune

Fylkeskommunen har hatt en helt sentral og forbilledlig rolle i bygningsvernsatsningen i

Oppland. De har hele veien hatt et tett samarbeid opp mot Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST).

Prosessen har vært godt politisk forankret. Mange har utviklet, etablert og arrangert

vellykkede kurs innen tradisjonshåndverk og bygningsvern her til lands, men trolig har ingen

satset så langsiktig og målrettet som i Oppland. Det startet med at Oppland Fylkeskommune,

i nært samarbeid med HiST, for vel 3 år siden startet en såkalt etter og videreutdanning

(heretter kalt EVU) innen bygningsvern. Fylkeskommunens politikere har sett verdien av en

målrettet satsning mot tradisjonelle håndverksnæringer.

En desentralisert modell:

Oppland har satset aktivt på en desentralisert opplæringsmodell der kurs/ samlinger med

læring og formidling har blitt holdt på ulike verneverdige objekter (både fra offentlig og

privat eie) fra ulike geografiske steder i regionen. Dette har resultert i et stort engasjement -

og en eierfølelse til prosjektet er etablert blant eiere, forvaltere, håndverkere og publikum.

Modellen har styrket miljøene lokalt. Det eksisterer m.a.o. mange likeverdige regioner i

Oppland med sine egne karakteristiske særtrekk basert på særegen byggeskikk med

utgangspunkt i klima og naturforhold (innen miljøene benevnt som et uttrykk for ulike

”håndverksdialekter”). De forskjellige regionene i fylket har et stort hjerte og engasjement

rundt bygningsvernsatsningen. I vår sammenheng er det sentralt at byggeskikk både handler

om vern, kompetanseheving/ videreutdanning, men også om næringsutvikling og gode

opplevelser.

I Oppland har en satset mot følgende målgrupper innen sin EVU- satsning:

Utøvende håndverkere (særlig tømrere)

Byggfaglærere i V.G. skole

Saksbehandlere i kommune og fylkeskommune

Eiere er så langt ikke involvert i EVU - sammenheng, såfremt de ikke har vist særlig interesse.

Fylkeskommunen har tilbydd denne målgruppen andre typer kurs og samlinger. Kursopplegg

som ikke nødvendigvis er koblet mot videreutdanning og høgskolepoeng, men som er

kompetansegivende og holdningsskapende.

HiST og Oppland Fylkeskommunes EVU-opplegg har vært heldige i etableringsfasen og

”skummet fløten” av erfarne og høgt kompetente fagfolk som har deltatt på kursene. Høyt

faglig kvalifiserte mennesker med lang og relevant erfaring, ikke bare innen

håndverksmiljøene, men også innen forvaltningen. Oppland har ikke lykkes tilstrekkelig med

å få med seg lærere fra V.G. skole i byggfagene, men de satser aktivt mot denne gruppen og

håper dette på sikt vil gi resultater (skoleledelsen er her en nøkkel). Bygningsvernrådgivere

(ansatt ved regionmuseene) har tilrettelagt kurs og samlinger sammen med

fylkeskommunen, lokale museer, kommuner og håndverksmiljøene. Alle parter har bidratt,

men fylkeskommunen har bidratt med mest økonomisk finansiering i prosjektet.

Langsiktighet:

En bygningsvernsatsning vil ha begrenset varig virkning om en ikke tenker langsiktig og

helhetlig. Oppland har laget en lignende modell for opplæring som den jeg la til grunn for

bygningsvernutdanningen ved HiST. Deres modell ser omtrent slik ut:

I Oppland har en arbeidet overordnet og langsiktig. Prosjektet har vært godt politisk

forankret blant fylkespolitikerne, som har frontet og satset på dette. Fylkeskommunen har i

sin tur satset på dette. I oppland gjenstår det mye på koblingen mellom bygningsvern/

byggeskikk og opplevelser. Her ligger det store muligheter for Nord-Trøndelag etter min

mening.

V.G. Skole Pilotprosjekt (dedikerte lærere, litt interesse, men utfordringene ligger i skoleledelsen

ennå..). Satset særlig innen tradisjonell tømring, lokal byggeskikk, bruk av håndverktøy, får bygge

selv. Ungdommene lærer hvordan en øks fungerer, verktøyforståelse, materialforståelse.

Tradisjonshåndverkere leies inn som lærere

Pilotprosjekt barnehage, ungdomskole: Utvalgte klasser (barnehage ikke startet opp). Bruk av kniv og øks,

karrieremuligheter innen tradisjonsbyggeri, bygningsvernet

Næringslivet, opplæringsrollen: Næringslivet må stille lærlingplasser. Bruk av

stimuleringsmidler fra bl.a. fylkeskommunen. Bedriftene må spille en rolle i

opplæringen. Mye ugjort ennå. Å systematisere grunnlaget for rekrutteringen

er viktig

Master

EVU/ Næmingeordningen:

Desentralisert modell. Mulig for å ta

en bachelor (4 + 2 år). Flere fylker

samarbeider med HiST. Vel tilpasset

yrkeslivet og arbeid i næringslivet.

HiST krever minst 15 plasser

Fagskolen Gjøvik

V.G. Skole Pilotprosjekt (dedikerte lærere, litt interesse, men utfordringene ligger i skoleledelsen

ennå..). Satset særlig innen tradisjonell tømring, lokal byggeskikk, bruk av håndverktøy, får bygge

selv. Ungdommene lærer hvordan en øks fungerer, verktøyforståelse, materialforståelse.

Tradisjonshåndverkere leies inn som lærere

Pilotprosjekt barnehage, ungdomskole: Utvalgte klasser (barnehage ikke startet opp). Bruk av kniv og øks,

karrieremuligheter innen tradisjonsbyggeri, bygningsvernet

PhD

2. Håndverkslaboratoriet i Sverige (ikke bare for et toppsjikt, men for alle..):

Håndverkslaboratoriet i Sverige satser stort på prosjektbasert læring. Ikke bare på master og

PhD-nivå, men for folk på alle ”nivåer”. Prosjektene initieres og etableres av et nettverk av

samarbeidspartnere, både i privat og offentlig sektor. Prosjekta fungerer som en møteplass

for håndverkere på ulikt nivå, grunneiere (skog) er med, saksbehandlere (på ulike

forvaltningsnivå) og slik jeg har forstått det, eiere av verneverdige - eller andre interessante

bygninger/ konstruksjoner. Mennesker med ulike forutsetninger for å forstå (faglig nivå,

motivasjon og holdninger) møtes. Kursene kan både være poenggivende i forhold til et

formelt opplæringssystem, men også for interesserte eller spesielt inviterte.

Håndverkslaboratoriet er etablert som en del av Håndverksskolen DaCapo som ligger inn

under bygningsantikvarisk program ved Universitetet i Göteborg (se:

http://www.craftlab.gu.se/). Stipendiatene er knyttet direkte til Göteborg. Laboratoriet

utreder og utvikler prosjekter og forskning rundt kulturmiljø og håndverkspraksis.

Kulturmiljøer og bygningsmiljøer benyttes for å løse problemer og utvikle metoder og ny

kunnskap.

Modell for prosjektbasert læring ved Håndverkslaboratoriet1

1 Fra Håndverkslaboratoriets hjemmeside

På denne måten gir restaurering eller skjøtsel unike muligheter, både som møteplass der

holdninger, nettverk og kunnskap utvikles. Håndverkslaboratoriet driver og støtter

prosjektene og virker som en arena for tverrfaglig og tverrvitenskapelig arbeid. Kort om

hvordan de organiserer sin virksomhet:

Håndverkslab

Strategi, finansiering

Koordinator for eiere,

foreninger m.fl.

Tregärd-koordinator

Bygningsvern-koordinator

Håndverks-prosjekter

Spesialisering

og fordypning innen bl.a. tre,

mur og hage (tregärd)

Dokumentasjon

En betydelig del av finansieringen av Håndverkslaboratoriet kommer fra Universitetet i

Göteborg, offentlige midler/ utviklingsmidler, Riksantikvarembetet og privat.

3. Kort om opplæringsmodell ved HiST (jeg legger ved en egen artikkel om

utdanningsopplegget)

Ved HiST har en videreutdannet og kurset håndverkere og saksbehandlere innen

bygningsvern siden 1998 (den såkalte EVU modellen). Dette har skjedd i nært samarbeid

med en rekke statlige og private kompetansemiljøer – samt museer og fylkeskommuner. Om

ønskelig kan jeg redegjøre nærmere for utdanningen – eller dere kan lese om den i eget

vedlegg.

Den opprinnelige praksismodellen ved HiST burde være interessant for å gi noen ideer og

perspektiver for et bygningsvernsenter i Nord-Trøndelag. Modellen bygger på en

Organisasjonen som helhet:

Organisasjoner, lag, foreninger:

Mariestad kommune (DaCapo/ Håndverkslaboratoriet holder fysisk til her)

Riksantikvarämbetet

Statens Fastighetsverk (forvalter eiendommer, slott, eiendommer - den

bebygde kulturarv)

Svenske kyrkan

Sveriges Hembygdsförbund (frådgivende organ, forvalter bygninger, foreninger,

bygdemuseene)

Västarvet (forvaltningsorgan, natur og kulturarv, næringsutvikling)

Vestre Götalandsregionen (48 kommuner)

Styringsgruppe:

Prefekten ved Inst. för Kulturvärd, Univ. i Göteborg

Kulturarvsanalytiker/ samhalsansvar, Kyrkkanseliet

Enhetssjef Riksantikvarembetet, forvaltningsavdeling - kulturvärdstød

Förvaltningssjef Västarvet, Kanseliet

Leder Sveriges Hembygdsförbund

Kulturarvexpert kulturarvenheten Statens Fastighetsverk

Kommunaldirektør Mariestad KommuneLeder Västre Götalandsregionens regionsutvikling,

sekretæriatet Näringsenheten

Representant for Länsstyrelsen Västre Götalands län

Kanselichef Nämden för hemslöydsfrågor

desentralisert filosofi der høgskolen hadde praksisarenaer rundt omkring i hele landet. Først

hvordan den var tenkt på et helt overordnet nivå:

Hver av disse opplæringsenhetene skulle ha en hovedansvarlig, kompetent person innen

bygningsvern, en såkalt hovedveileder. Denne skulle koordinere og følge opp praktiske

prosjekter. Disse prosjektene ble ledet av lokale praksisveiledere med tung faglig

kompetanse. Disse skulle følge opp studenter i det daglige. Min erfaring etter å ha vært med

på HiST bygningsvernsatsning i 10 når er at en desentralisert modell har mest ved seg. Den

får lokale tradisjoner fram og opp i dagslyset (jfr. tidligere nevnte begrep:

”håndverksdialekt”).

Neste modell beskriver hvordan vi ved HiST så for oss at dette ville fortonet seg på regionalt/

lokalt nivå (vi hadde opprinnelig en ide om at utdanninga på sikt også skulle inneholde vern

av åpne, lette båter og fartøyer):

HiST/ NDR

Opplæringsenhet Østlandet

Opplæringsenhet Midt-Norge

Opplæringsenhet Sørvest-Norge

Opplæringsenhet Nord

Dette var en grunnlagsmodell for hvordan læring gjennom praktisk trening kunne realiseres.

Modellen har et potensial for både tradisjonelle håndverk innen bygningsvernet, men også

innen kystkulturen, altså innen båt og fartøyvern - samt skjøtsel av kulturlandskap. Modellen

har også et potensial for å tillegge utvikling av næring innen kulturarv og opplevelser/

reiseliv. Kanskje er det mulig å etablere en beslektet modell for et senter i Nord-Trøndelag,

der deler eller helheten koordineres fra Levanger. Mens aktiviteter, kurs, prosjekter,

opplæring og næringsvirksomhet drives på noen utvalgte steder/ miljøer med egnet

kompetanse, lokaler og med en særegenhet som fremhever regionen Nord-Trøndelag.

Som jeg alt har nevnt, er det verdt å merke seg at etter- og videreutdanningen har vært en

læringsarena - og møteplass, både for private og offentlige eiere, saksbehandlere og

rådgivere i forvaltningen – og ikke minst håndverkere på ulike nivåer. Et samarbeid der HiST

og ulike fylkeskommuner, offentlige og private kompetansemiljøer, samt regionale og lokale

museer har spilt på lag.

Opplæringsenhet Midt-Norge

En hovedveileder med tilhold ved HiST/ NDR og overordnet faglig

ansvar (praksisstudier), koordinerer og følger

opp praksisveiledere og studenter

Bygningsvernsenteret i Røros/ Røros Museum

1 praksisveileder

3 studenter

Kystmuseet i Nord-Trøndelag

1 praksisveileder

2 studenter

Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider

og

Trøndelag Folkemuseum

4 praksisveiledere

8 studenter

Senter for Bygdekultur,

Hjerleid, Dovre

1 praksisveileder

2 studenter

Stiklestad Nasjonale Kultursenter

1 praksisveileder

2 studenter

Båtskott Trebåtbyggeri,

Museet Kystens Arv

1 praksisveileder

2 studenter

Nordmøre Museum, avd. Husasnotra/

Geitbåtmuset

1 praksisveileder

2 studenter

4. Tenkt modell for et laboratorium for materiell og immateriell kulturarv ved Museum

Midt

Ved Kystmuseet og Norsk sagbruksmuseum på Spillum er vi inne i en prosess der vi ser på

modeller for hvordan vi kan utvikle og satse mer innen næringsutvikling knyttet til kulturarv.

Dette i sammenheng med at museet opprettholder sine tradisjonelle oppdrag innen

forvaltning/ skjøtsel, formidling og forskning. Kystmuseet kommer trolig til å realisere ved å

organisere seg i to avdelinger: et Norveg Næringsdrift AS (datterselskap) og en museal

avdeling. Sagbruksmuseet arbeider med å etablere en produksjonslinje i sammenheng med

verdiskapningsprogrammet. Planene imøtekommer UNESCOs konvensjon om å ivareta den

immaterielle kulturarven – sammen med den materielle. Her ligger det mange spennende

utfordringer – også knyttet til å utvikle næringer med basis i kulturarven som museet

forvalter. På den måten kan en kommersiell utvikling både skje ved at tradisjonelle håndverk

har en sidestilt, likeverdig rolle ved museet, både som formidlingsprosjekter, men også

innovativt gjennom produksjon og innen forskning og forvaltning.

Prosjekter skal være forankret gjennom lokalt/ regionalt samarbeid privat og offentlige

samarbeidspartnere (bl.a. fylkeskommunen og lokale næringsaktører). Gjennom nasjonale

satsningsprogramer og som en del av utdannings- og forskningsprogrammene ved HiST og

NTNU. Når det gjelder koblingen mellom opplevelser, skjøtsel og forvaltning (bruk og vern)

står forholdet mellom eiere, forvaltere og håndverkere sentralt. En felles forståelse og

målsetting ligger i å kjøre prosjekter der alle aktører deltar.

Laboratorium for materiell og

immateriell kulturarv

Verksted for forskning og fornying,

Kystens materielle og immaterielle kulturarv

Kulturarvbasert næringsutvikling,

verksted for produkt og strategiutvikling,

Markedsføring av opplevelser, reiseliv

Verksted for tradisjonshåndverk:

Båtskott og trebåtbyggeri

Bygningsvern

Interiør

Overflatebehandling m.m

Smie og materialbank

Verksted for skjøtsel og forvaltning.

Koordinering av prosjekter

(kulturarv og kulturlandskap)

Verksted for tverrfaglig

dokumentasjon, metodeutvikling

Formidling, pedagogisk verksted

For meg synes det naturlig å bruke Museet Midt som et fyrtårn innen en desentralisert

organisering av/ modell for et bygningsvernsenter i Nord-Trøndelag. Museet er i gang med å

bygge opp et eget laboratorium for materiell og immateriell kulturarv (håndverkslab) og en

egen avdeling for kulturarvbasert næring. Museet forvalter sammen med Vikna kommune og

Nord-Trøndelag Fylkeskommune (forvaltningsansvarlig) fiskeværet Sør-Gjæsslingan. I følge

Riksantikvaren, kystens svar på Røros. Et svært egnet sted for prosjektarbeid med fokus på

sammenhengen mellom vern av kystens kulturarv, tradisjonshåndverk og kulturlandskap –

kulturarvnæring/ reiseliv. I et svært utfordrende og helhetlig vernet kulturlandskap og

bygningsmiljø kan museet, fylkeskommunen og bygningsvernsenteret i samarbeid med

universitet og høgskole organisere og tilby ulike tematiske prosjekter på ulike nivå der

nøkkelpersoner fra forvaltningen, håndverkere (fra ulike nivåer/ privat og offentlig), eiere

m.fl. deltar. Stedet er også velegnet for kurs, seminarer, prosjekter knyttet mot både en

immaterielle, men også materielle kulturarv. Sør-Gjæsslingan er også velegnet (men sårbar)

for prosjekter knyttet til kulturarvnæring.

I tillegg til dette forvalter museet en egen materialbank med fullskala tradisjonell

produksjonslinje (fra ”tre til laft og reis”) og en egen smie (stell av verktøy er et fundament

for tradisjonshåndverket som kunnskap). Avstand, forvaltningshistorikk og høy og bred

kompetanse blant de ansatte gjør Museet Midt svært egnet som eget fyrtårn, både for

fylkeskommunen og ikke minst for et bygningsvernsenter ved å være arbeidssted for

kulturhistorikere/ arkeologer, distriktskonservatorer, tilsatte med doktorgrad/

professorkompetanse – og ikke minst ansatte med ansvar for formidling, salg og

markedsføring m.m.

5. Hvordan kan organiseringen av et bygningsvernsenter i Nord-Trøndelag se ut?

Oppland Fylkeskommunes organisering er god og her kan en hente mye. Både når det

gjelder EVU-satsningen, men også deres fokus på langsiktig kompetanseutvikling og det å

knytte eiere, saksbehandlere/ rådgivere (kommune/ fylkeskommune) og håndverkere på

ulike nivå sammen gjennom prosjektbaserte samlinger. Engasjement, motivasjon til læring

og eierskap til kulturarven forutsetter en desentralisert modell.

Fra Håndverkslaboratoriet i Sverige er det ideer å hente fra måten en har organisert og

bygget opp organisasjonen på. Bl.a. ser vi dette på hvordan styret er satt sammen. Også her

har vi med en desentralisert modell for prosjektbasert læring gjennom samlinger.

Bygningsvernsenteret i Nord-Trøndelag kan spille en rolle som koordinator, rådgiver og

tilrettelegger. Prosjekter og samlinger legges til bygningsvernsenterets fyrtårn (se modell

nedenfor) med sine fagmiljøer, kultur- og bygningsmiljøer (bygningsvernsenteret kan bistå

med kompetanse). Det utvikles prosjekter på ulike nivåer der både håndverkere,

saksbehandlere og eiere møtes for prosjektbasert læring. Samlingene kan både være poeng

givende i en etter og videreutdanningssammenheng, men trenger ikke være det. Senteret

kan også initiere forskning rundt kulturmiljø og håndverkspraksis der en løser problemer og

utvikler metoder og ny kunnskap.

Senterets fokus innebærer 3 pilarer:

Kunnskapsbygging, læring og holdningsskapende arbeid

Forvaltning og skjøtsel

Opplevelse og næringsutvikling

Når det gjelder kunnskap/ læring/ holdningsskapende arbeid, forvaltning og skjøtsel må det

bygges opp et nettverk av kompetansepersoner/ miljøer rundt om i fylket (rundt fyrtårnene).

Et prosjekt kan organiseres på følgende måte: Når et bygningsobjekt skal istandsettes er

dette en tverrfaglig arena for læring. En prosjektgruppe bestående av håndverkskompetanse

(tradisjonshåndverkere som smed, tømrer osv), saksbehandler/ rådgiver, lokale håndverkere

og eiere, yrkesfaglærere, bygningsvernsenteret og høgskolen samles. Spørsmål, problem og

prosjekt defineres gjennom undersøkelse og diagnose, behovsanalyse, planlegging og

organisering, tiltak, resultat og ettervern/ rådgivning. Prosjekter organiseres gjennom flere

samlinger til det er avsluttet.

Bygningsvernsenteret i Nord-Trøndelag (senter for tradisjonshåndverk og

kystkultur)

Koordinerende funksjon

Høgskole, universitet Private eiere og

forvaltningsnivåer (fylkeskommune,

kommune, riksantikvaren)

Det private næringsliv

Andre?? Trehusbyen Levanger

Museum Midt Kystkultur

Smie og materialbank

Sør-Gjæsslingan

Stiklestad Nasjonale Kultursenter

Verdal V.G. skole

På denne måten gir restaurering eller skjøtsel unike muligheter, både som møteplass der

holdninger, nettverk og kunnskap utvikles. Bygningsvernsenteret koordinerer og støtter

prosjektene sammen med fylkeskommunen og fyrtårnene.

Til slutt to skisser for prosjektorganisering og mulig aktør - nettverk modeller:

Figur for mulig prosjektorganisering

Bygningsvernsenteret i Nord-Trøndelag (senter for

tradisjonshåndverk og kystkultur)

Koordinerende funksjon

Strategi, finansiering

marked Koordinator med

rådgiverfunksjon for eiere, foreninger m.fl.

Koordinering av fyrtån (museer,

kultur- og bygningsvern-

miljøer) Koordinering av Kulturbasert

næringsutvikling

marked, salg

Håndverksprosjekter

Koordinering av fordypningsprosjekter

innen tradisjonshåndverk

Dokumentasjon

Metodeutvikling

Bygningsvernsenterets aktør – nettverk modell. Et utvalg av representanter bør sitte i

styret:

Rørvik 17.12.12, Harald B. Høgseth

Bygningsvernsenteret i Nord-Trøndelag

(senter for tradisjonshåndverk og

kystkultur)

Koordinerende funksjon

Stiklestad Nasjonale

Kultursenter

Museet Midt

Miljø, kultur og næringsdep,

Riksantikvaren, Norsk kulturråd, m.fl.

Fylkeskommunen

Kulturavdelingen og

Næringsavdelingen

Ungd. skole, VG. skole, yrkesrettet

utdanning

Husflid, historielag, frivilige

organisasjoner

Utenlandske nettverk, f.eks.

Håndverks-laboratoriet i

Sverige

Trehusbyen Levanger

NHU, andre fylkeskomuner,

andre bygningsvernsentre

Tradisjons-håndverksmiljøer

Private eiere, fortidsminne-foreningen,

forsvarsbygg, kirken, forbundet kysten m.fl. Båtskott / trebåt-

byggerimiljøer

Private næringsaktører, byggenæringer,

andre..

Høgskole, universitet -

forskningsmiljøer

Destinasjons-selskaper,

reiseliv

Norsk Forskningsråd,

VRI

Inovasjon Norge

Organisasjonsform og roller. Ved Alf Birger Haugnes, Levanger kommune.

FORETAKET/ORGANISASJONEN FORMÅL – FORRETNINGSIDÉ Foretakets/organisasjonens formål Å etablere et bygningsvernsenter for Nord-Trøndelag. Sentret skal være med å forsterke arbeidet med å gjøre kulturarven til et sentralt element i levende lokalsamfunn og verdiskaping i Nord-Trøndelag.

Forretningsplan Ved opprettelse av et selskap uavhengig av hvilken organisasjonsform som velges, bør det lages en forretningsplan som inneholder bl.a.:

Visjon

Hovedmål

«Markedsvurdering» - En vurdering av kundene, grenseoppgang mot andre aktører – både offentlige

og private, roller opp mot de andre aktørene (offentlige og private) etc,

Satsingsområder og prioritering av disse under oppbygging

Gode eksempler på selskapets rolle

Prissetting av tjenesteyting

Organisasjonen/selskapet

Styresammensetning

Ledelse

Bemanningsbehov

Kompetanse – hos ansatte, kjøp av tjenestene

Økonomi

Budsjetter

Kapitalbehov

Finansiering – tilskudd, støtteordninger, inntekter ved salg av tjenester

Risikoanalyse – Evaluering og kvalitetssikring av kritiske suksessfaktorer

Det er også uavhengig av hvilken organisering som velges, lite sannsynlig at et selskap/virksomhet vil kunne stå på «egne bein» uten offentlig støtte. Målet bør selvsagt være at kompetansen som bygges opp blir så attraktiv at den blir etterspurt av aktører som har betalingsevne, men det kan ikke forventes at f.eks. huseier som står ovenfor en restaureringsoppgave – behovet for opplysning og veiledning slik at kulturarven blir ivaretatt.

Interessenter – framtidig rolle i SMIA Overordna interessentanalyse I vedlegg … er det med bakgrunn i foretakets/organisasjonens formål er det utarbeidet en form for Interessentanalyse – «Overordna interessentanalyse». Denne burde ha vært utarbeidet ved at interessentene hadde blitt intervjuet. Ved eventuell gjennomføring mht. etableringen av SMIA bør slike intervjuer gjennomføres for å få kartlagt interessentenes roller opp mot SMIA, jfr. også innholdet i kap. … ovenfor om utarbeidelse av en forretningsplan ved opprettelse av et selskap/virksomhet.

Roller ved etablering og drift «Den overordna interessentanalysen» vil danne grunnlaget for en vurdering av de roller direkte og indirekte disse vil ha ved oppbygging av SMIA. I og med at interessentanalysen ikke bygger på intervjuer/møter med de berørte parter, må dette gjennomføres tidlig i en prosess i etableringsfasen/gjennomføringen. Forprosjektet vil

derfor måtte gå over i et gjennomføringsprosjekt hvor endelig finansiering og deltakelse i SMIA i en prøveperiode blir sikret. Som «interessentanalysen» viser, ligger det et stort potensiale for samling av kompetanse. For å sikre en forsvarlig oppbygging av et slikt kompetansesenter, bør det ikke minst av ressursmessige grunner måtte foretas en gradvis oppbygging av senteret. Ut fra foreløpige «interessentanalysen» har en forsøkt å sortere hvilke roller de forskjellige aktører kan ta i utvikling og permanent drift av SMIA.

Grunnfinansiering For at SMIA skal kunne etablere og drives , vil det som tidligere nevnt være et behov for en grunnfinansiering – årlige forholdsvis sikre støttebeløp som danner grunnlaget for driften. Denne må være på plass før videre oppbygging et selskap og en virksomhet med kompetanse, f.eks. gjennom midler til prosjekter innenfor SMIA sitt formål.

Eiere I «interessentanalysen» blir Nord-Trøndelag fylkeskommune og Levanger kommune sett på som aktuelle eiere av et senter. Eierkonstellasjonen vil også være avhengig av organisasjonsformen for et selskap – aksjeselskap, interkommunalt selskap, stiftelse etc. eller videreføring som et prosjekt ut en prøveperiode. Eierne vil måtte være sentrale i grunnfinansieringen gjennom både «friske midler» og bl.a. ved å legge oppgaver til SMIA, stille lokaler til rådighet, etc. Eierne vil derfor bli viktige både mht. tilføring av friske midler, skaffe riktige lokaler med kanskje «sjel» og oppbygging av et verdifullt kompetansemiljø som kan sikre og rettferdiggjøre eksistensen av et slikt selskap/virksomhet. Her bør fylkeskommunen bidra både med «friske midler» og kompetanse og kommunen med «friske midler», lokaler og opparbeidet komprtanse.

Støtteaktører – muligheter for årlig driftsstøtte I interessentanalysen er det pekte på en del aktører mht. driftsstøtte av et slikt selskap/virksomhet. Vil her spesielt peke på Riksantikvaren. Gjennom verdiskapningsprogrammet og Post 72.2 stilles det midler til rådighet for både direkte støttemidler og midler til stillinger, prosjektmidler og veiledningsmidler. Det er søkt om 750 000,- kr. i årlig støtte gjennom Verdiskapningsprogrammet. En godkjenning av en slik søknad håper vi kan bli en del av grunnfinansiering forutsatt at disse midlene blir oppretthold i årene framover. Det er ikke søkt om midler på de andre postene. Det samme gjelder fagfeltet Fartøyvern. Det må her avklares om det både er formålstjenlig og riktig at dette blir en del av kompetanseområdet for SMIA. I tillegg til «friske midler» bør samkommunen (plan, byggesak, oppmåling og miljø – PBOM) kjøp kompetansen vedr. byggesaksbehandlingen fredede bygninger. Det er i dag vanlig saksbehandlingsgebyr for slike saker. PBOM har også ansvaret for saksbehandling i forbindelse med tildeling av midler fra restaureringsfondet. Kompetansen for slik behandling bør også kjøpes fra SMIA. Dette er «overføringer» som bør inngå i grunnfinansieringen. I tillegg til ovennevnte vil oppbygging av et kompetansemiljø gi muligheter for ytterligere salg av tjenester – både offentlige, frivillige og private virksomheter. Viser her til vedlagte interessentanalyse. Dette bør være en finansieringsmulighet ved ytterligere utvikling av selskapet/virksomheten hvis en lykkes i utviklingen av et kompetansemiljø. Her vil erfaringene etter dannelse av organisasjonen kunne gi rom for utvikling også i prøveperioden.

Andre finansieringskilder I en oppbyggingsfase må et slikt selskap/virksomhet være aktiv på forskjellige finansieringskilder. Disse kan ikke betraktes som faste finansieringskilder, men variere fra år til år. Vil kreve ressurser til utvikling av bl.a. aktuelle prosjektsøknader – utvikling av prosjekter som etterspørres. Dette vil være viktig også i oppbyggingen av kompetansen og mulighetene til å hente inn interessante prosjekt innenfor ansvarsområdet. Ett eksempel her er et enøk-prosjekt i samarbeid med RA og med støtte fra ENOVA, hvor tiltak i fredede bygninger skal vurderes.

Aktuelle samarbeidspartnere – prosjektsamarbeid I interessentanalysen er en rekke aktører listet opp. Ut fra en vurdering av de aktuelle aktører burde potensialet være stort på sikt innenfor dette området. Som mer langsiktig finansieringskilde, er dette meget interessent. Behovet for ansatte vil sannsynligvis variere grunnet en slik finansiering. Bruk av engasjementstillinger vil her være aktuelt. For kompetansemiljøet vil imidlertid slike midlertidig stillinger ha stor verdi for selskapet. Mulighetene for slike prosjekter og engasjementstillinger vil stille krav til fleksible løsninger mht. kontorer.

Oppbygging av kompetansemiljø

Aktuelle samarbeidspartnere – kontorfellesskap Av interessentanalysen framgår det flere aktuelle aktører som med fordel kunne ha vært i et kontorfellesstart med SMIA – bibliotekenheten (lokalhistorie – overføring av midler kan være aktuelt), fylkeskommunen (kulturminneavdelingen), SNK (forvalter av bygninger, formidling (Levanger museum)), NIKU (plass for stipendiater). Skal kontorfellesskap være aktuelt må selvsagt disse aktørene ha nytte av dette – sitte i et kompetansemiljø.

Nettverkssamarbeid Som interessentanalysen viser vil det være stort behov for å utvikle et godt nettverk blant aktørene. For håndverkere burde det i tillegg vært avsatt arealer til både kontorplass/møtested og utstillingsmuligheter. Sannsynligvis vil inntekter fra slik aktivitet gi svært få inntekter. Oppbygging av kompetansemiljøet vil i denne sammenhengen være vel så viktig.

Aktuelle organisasjonsformer – midlertidig og framtid Interkommunalt samarbeid og Interkommunalt selskap – IKS Samarbeid mellom kommuner og/eller fylkeskommuner kan ut fra kommuneloven skje gjennom interkommunalt samarbeid (§ 27) eller ved dannelse av et interkommunalt selskap – ISK (Lov om interkommunale selskaper). Bruk av kommunelovens bestemmelser om interkommunalt samarbeid ansees som uaktuelt da dette gjelder områder hvor forvaltningsoppgaver og myndighetsutøvelse overføres. Et styre vil her nærmest bli å betrakte som et underutvalg som blir delegert myndighet. Interkommunalt selskap (IKS) er en organisasjonsform for selskaper innen offentlig sektor der flere kommuner og/eller fylkeskommuner er eiere. Selskapsdriften reguleres av Lov om interkommunale selskaper. Interkommunale vannverk, arkivdrift og regionmuseer er typiske funksjonsområder for interkommunale selskaper. Interkommunalt selskap kan ha rettigheter, forpliktelser og partsstilling overfor domstol og andre myndigheter. Interkommunalt selskap, selskap hvor alle deltakerne er kommuner, fylkeskommuner eller et annet interkommunalt selskap. I et interkommunalt selskap hefter deltakerne ubegrenset for en prosent eller en brøkdel av selskapets forpliktelser, og slik at deltakernes samlede forpliktelser utgjør selskapets samlede forpliktelser. Hvis deltakerne ønsker å ha et begrenset ansvar for selskapsforpliktelsene, må selskapet organiseres som et aksjeselskap. Interkommunalt selskap er regulert i lov av 26. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper. Et interkommunalt selskap skal registreres i Foretaksregisteret. Selskapet er en egen juridisk person. Selskapsformen brukes særlig hvor to eller flere kommuner eller fylkeskommuner går sammen om å drive en næringsvirksomhet - vannverk, renovasjon, brannvesen, arkivdrift, regionmuseer, etc. Sentrale bestemmelser i loven:

§ 3 Deltakeransvar: Den enkelte deltaker hefter ubegrenset for en prosent- eller brøkdel av selskapets

forpliktelser. (1. avsnitt, 1. setning). Hvis partene ønsker en slik avgrensning av ansvaret, vil aksjeselskap

måtte vurderes.

§ 4. Selskapsavtale: For interkommunalt selskap skal det opprettes en skriftlig selskapsavtale. For de enkelte deltakere skal kommunestyret eller fylkestinget selv vedta avtalen. Videre heter det i forbindelse med innholdet i selskapsavtalen – 1. selskapets foretaksnavn; 2. angivelse av deltakerne; 3. selskapets formål; 4. den kommune der selskapet har sitt hovedkontor; 5. antall styremedlemmer; 6. deltakernes innskuddsplikt og plikt til å foreta andre ytelser overfor selskapet; 7. den enkelte deltakers eierandel i selskapet og den enkelte deltakers ansvarsandel i selskapet dersom

denne avviker fra eierandelen; 8. antall medlemmer av representantskapet og hvor mange medlemmer den enkelte deltaker

oppnevner; 9. annet som etter lov skal fastsettes i selskapsavtalen. Som det framgår av lovens innhold i selskapsavtalen, er dette i overensbestemmelse med de punkter som også bør inngå i en forretningsavtale, jfr. kommentarer over.

§ 6. Representantskapet og dets sammensetning: Det heter her i 1. avsnitt: Selskapet skal ha et representantskap hvor samtlige deltakere er representert med minst én representant. Vedkommende kommunestyre eller fylkesting oppnevner selv sine representanter. Er et interkommunalt selskap deltaker, oppnevner selskapets representantskap dets representanter.

§ 7. Representantskapets myndighet: Det heter her i 1. avsnitt: Deltakerne utøver sin myndighet i selskapet gjennom representantskapet.

§ 10. Styret og styrets sammensetning: Loven setter følgende krav: Selskapet skal ha et styre på minst tre medlemmer. Videre heter det i 2. avsnitt: Styremedlemmene velges av representantskapet … ..

Representantskapet kan når som helst fjerne et styremedlem som det selv har valgt. Loven inneholder ellers regler om styrets myndighet, daglig leder, krav om budsjett og økonomiplan, selskapets representasjon, låneopptak, avvikling, osv. I et IKS kan også andre interkommunale selskap inngå. Dette framgår av § 6 i loven. Det kun ne i dette tilfelle vært aktuelt med deltakelse av de konsoliderte museene i SNK. I dette tilfelle er dette ikke aktuelt da dette driftsselskapet er organisert som et aksjeselskap Selskapsformen IKS er innledningsvis nevnt, utprøvd på flere områder. Ett IKS mellom kommune og fylkeskommune er også prøvd ut. En her derfor ingen betenkeligheter med å anbefale en slik organisering av SMIA. Som det også framgår ev denne redegjørelsen, vil det nødvendigvis være en del avklaringer som må skje før et slikt selskap kan etableres. Dette gjelder både nødvendige vedtak i kommunestyret og fylkestinget samt selskapsavtale iht. loven.

Aksjeselskap Aksjeselskap er vurdert som selskapsform. Kravet i loven til styrer, budsjett, regnskap etc. er ikke så ulik det som stilles for et interkommunalt selskap. Mulighetene for politisk styring er imidlertid langt bedre ved etablering av et interkommunalt selskap. Aksjeselskapsformen vil ut fra loven ha en langt friere stilling. Ut fra både SMIA som et prøveprosjekt og SMIA’s avhengighet av at driftsstøtte blir tilfør og usikkerhet rundt dette behovet, vil en ikke anbefale en slik selskapsform. Selskapet vil etter vår vurdering være avhengig av em viss grunnstøtte fra det offentlige for å kunne eksistere. En kan vanskelig se for seg at selskapet kan eksistere uten forutsigbarhet mht. en viss grunnfinansiering.

Valg av organisasjonsform – Anbefaling og videre arbeid Vi vil anbefale at interkommunalt selskap velges som organisasjonsform for SMIA ut fra de vurderinger som ovenfor er gjort. Fram til et slikt selskap er etablert, videreføres prosjektet SMIA (bygningsvern og opplevelsessenter) som et gjennomføringsprosjekt. Prosjektet gjennomfører de nødvendige tiltak for at dette kan etableres. Bl.a. er det tidligere pekt på:

Avklare hvordan prosjektet kan videreføres i et gjennomføringsprosjekt – tidlig vinter 2013.

Gjennomføring av intervjuer med de mest aktuelle interessenter – Interessentanalyse. Vinteren 2013.

Utarbeidelse selskapsavtale iht. loven - § 4 i loven – våren 2013

Sørge for at grunnfinansiering av selskapet er på plass både for gjennomføring av

gjennomføringsprosjektet – vinteren 2013.

Søke på midler til drift av selskapet og prosjekter selskapet bør engasjere seg i – i løpet av hele året.

Sørge for at nødvendige vedtak i kommunestyret og fylkestinget blir fattet for etablering av selskapet –

tidlig høst 2013.

Skaffe nødvendige lokaler for selskapet og planer for utvikling av lokalene – vinter/vår 2013.

Utlysning av nødvendige stillinger – senhøst/årsskifte 2013/14.

14.01.2013

1

Kulturarven i Nord‐TrøndelagØkt verdiskaping innen tradisjonshåndverk 

og materialproduksjon

NTFK januar 2013Per Reidar Næss, TFoU

Behov ‐ næringas ønsker og behov .

‐ Et bygningsvernsenter er viktig for byggebransjenhvis det er på næringenes premisser, sierdaglig leder Martin Sivertsen, Innherred Bygg AS. Vi trenger noen som har et ansvar for å ha en oversikt over hva som rører seg inne bygningsvern. Kunnskap er viktig – og da i alle ledd. Ukyndighet har ødelagt mange rehabiliteringsobjekter 

‐ Noe av nøkkelen ligger i at vi som håndverkere er så trygge på vår egen kompetanse at vi tør å spørre om hjelp, og da må vi vite om hverandre, vi som er genuint interesserte i bygningsvern, sier Jo Ivar Rostad, Innherred Bygg AS.  

I framtida tror jeg vi får en form for kompetansebevis og sertifisering av enkeltpersoner innen bygningsvern og rehabilitering, sier Jo Ivar Rostad. Man må dokumentere at man kan noe om gamle byggeskikker.   

14.01.2013

2

Behov

Behov ‐ eierne / markedets ønsker behov

Elin Agdestein, eier av Hegge gård

‐ Som eier av et fredet bygg er vi nødt til kunne søke råd og stole på de rådene vi får, sier Elin Agdestein, Steinkjer. I neste omgang er vi avhengig av å få tak i håndverkere som kan gjøre jobben. 

‐ Mye av bygningsvernkompetansen er i ferd med å forsvinne. De som en gang holdt på med dette er for lengst pensjonister, sier Agdestein. Hvis et bygningsvernsenter i Levanger kan bli et kompetansenav er det viktig for bygningsarven i Nord‐Trøndelag.  

‐ Spesielt interessant synes jeg den påtenkte materialbasen og eksempelsamlingen er, sier Agdestein. 

‐ Er prisgitt kvalifiserte råd

‐ Det bør være et mål å få til et tilbud innen bygningsvern på videregående skole også, sier Agdestein.Og antallet fredede bygg indikerer at det er et stort marked for bygningsvernkompetanse og ‐tjenester framover og gode muligheter for næringsutvikling 

14.01.2013

3

Behov Økning i antall fredede bygg – kulturmiljøfredningene

• 5.700 fredede bygninger i Norge

• 445 bygninger fredet eller under fredning i Nord‐Trøndelag (7,8%)130 handlingsplan forkulturminnepolitikk i N‐T (2009)+ ca. 315 Sør‐Gjeslingan og Levanger kommune

• Nord‐Trøndelags tildeling fra Kulturminnefondet     3%.

14.01.2013

4

Hva har skjedd?     Samarbeidsprosjekt 

• 4 søknaderLevanger kommune

Norsk SagbruksmuseumVerdal videregående skoleTrøndelag Forskning og Utvikling AS

• 1 forprosjektsøknad

Bygningsarven i Nord‐TrøndelagØkt verdiskaping innen tradisjonshåndverk og materialproduksjon

Riksantikvaren og fylkeskommunen

AP1 Bygningsvernsenter

AP2Produksjonslinje

AP3 Kompetanseheving

AP4Marked‐ og aktøranalyse

Hva har skjedd?

Plan for lokalisering og organisering av et bygningsvernsenter i Levanger

Kompetansehevingstiltak i samarbeid med kommunen

Alternativ produksjon av bygningsdetaljer ved Spillum dampsag

40 søknader ‐> 10 fikk støtte !

14.01.2013

5

Hva er gjort?  2 Arbeids Pakker

• AP 1: Senter for bygningsvern, kulturarv og verdiskaping i LevangerKonkret plan utarbeidetLokalisering:

Innhold ‐ tjenesterOrganisering 

Kirkegata 11 Eier: Levanger kommune  Gnr. 315 bnr. 226  Tomteareal: 5296 m2.  Tre bygninger på eiendommen, gulbygget (trebygningen), murbygget og gymsal.  2. og 3. etasje i gulbygget og deler av 1. etasje i murbygget er de mest aktuelle arealene for bygningsvernsenteret.  

AP 1: Senter for bygningsvern, kulturarv og verdiskaping i Levanger

Innhold – tjenester

• Kunnskapsbygging, læring, utdannelse for håndverkere,huseiere, kommunene, videregående skole, grunnskole.

• Rådgivning/ veiledning av huseiere.

• Nettverksbygging (bl.a. for at bedrifter kan gå sammen om større restaurerings‐/byggeprosjekt)

• Materialbank på Rinnleiret (i samarbeid med bl.a. Spillum Dampsag og Høvleri).

• Formidling, opplevelse og næringsutvikling. Ta i bruk ny teknologi for å nå større deler av befolkningen.

• Forsknings‐ og utviklingsoppgaver (koordinator). Bl.a. innen Enøk, jfr. samarbeidsprosjekt med RA og Enova.

Bygningsvernsenteret i Nord‐Trøndelag 

(senter for tradisjonshåndverk og 

kystkultur)

Koordinerende funksjon

Strategi, finansieringmarked Koordinator med 

rådgiverfunksjon  for eiere, 

foreninger m.fl.

Koordinering av fyrtån (museer, 

kultur‐ og bygningsvern‐

miljøer)Koordinering av Kulturbasert 

næringsutviklingmarked, salg

Håndverksprosjekter

Koordinering av fordypningsprosjekte

r  innen  tradisjonshåndverk

DokumentasjonMetodeutvikling

(modell; Harald B Høgseth, Museet Midt)

14.01.2013

6

Det er lagt vekt på at bygningsvernsentret for Nord‐Trøndelag har en koordinerende funksjon,og at det samlede kompetansemiljø i fylket aktiveres og samarbeider godt, jfr. modell.

Det er budsjettert med 2 stillinger.

Det foreslås at det etableres et interkommunalt selskap (IKS) for bygningsvernsentret med Levanger kommune og Nord‐Trøndelag Fylkeskommune som eiere. 

Kommunestyret og Fylkestinget oppretter dette med virkning fra 2014.

Ved oppstart av bygningsvernsenteret i 2013 etableres dette som et prosjekt med en egenstyringsgruppe bestående av representanter fra Levanger kommune og Fylkeskommune, og 

med andre samarbeidspartnere

• Organisering Bygningsvernsenteret i Nord‐Trøndelag (senter for tradisjonshåndverk 

og kystkultur)

Koordinerende funksjon

Høgskole, universitet

Private eiere og forvaltningsnivå

er (fylkeskommune, kommune, riksantikvaren)

Det private næringsliv

Andre: Samien Sijte, handverksmiljø på Jøa, Kjerknesvågen 

m.fl.

Trehusbyen Levanger

Museum Midt Kystkultur Smie og 

materialbank Sør‐Gjæsslingan

Stiklestad Nasjonale 

Kultursenter Verdal V.G. skole

AP 1: Senter for bygningsvern, kulturarv og verdiskaping i Levanger

(modell: Harald B Høgseth, Museet Midt)

AP 1 Kompetanseheving

• Seminar

• Håndverk uka, Røros5 deltakere fra Nord‐Trøndelag• 1 Smed• 2 tre, snekker• 2 maling

2  Går  påHiST Bachelor utdanning 

14.01.2013

7

AP 1  Kompetanseheving

• Opplæringsmodell

• Kurs (prioritert rekkefølge )‐ Byggeskikk og stilhistorie, lovverk og begrep ‐ Tilstandsvurdering og dokumentasjon

‐ Identifisering og rep. av klassiske skader på eldre hus, etter antikvariske prinsipper.‐ Materialutvelgelse, produksjon og lagring.  ‐ Eldre verktøy tillaging og bruk.‐ Restaurering av dører og vinduer ‐ Overflatebehandling, malingsteknikker

‐ Mur, puss og steinarbeid ‐ Bygningsfysikk, etterisolering etc.‐ Reparasjon av laft og reiste konstruksjon ‐ Tekking av tak (Spon, torv, skifer)

Grunnskole Videregående skole Lærlinger Håndverkere

og evt. andre 

interesserte.

Huseiere Saksbehandlere Høgskole

Den kulturelle skolesekken.

Utdanningsvalg.

Stimulere til praktiske aktiviteter med en smak av bygningsvern.

Bevisstgjøring og opplæring for lærere.

PFO(prosjekt til fordypning) for elevene i bedrifter som driver innen bygningsvern.

Gjesteforelesere.

Øke antall lærlingeplasser innen bygningsvern.

Se mulighetene i læreplanene, for godkjenning av denne type praksis.

Tilskuddsordninger

Kursrekke, med gjennomføringstid på 2 år. (se liste)

Seminar.

Samlingspunkt og nettverk.

Rådgivning.

Stipendiat og næmingeordninger.

Sporadiske kurs.

Seminar.

Rådgiving.

Sporadiske kurs.

Seminar.

Etablert bachelor utdanning

AP 1 Marked‐ og aktørkartlegging

SEFRAK

landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner 

– Nord‐Trøndelag ; Antall oppført før 1900 med betydelig bevaringsverdi og restaureringsbehov totalt 9.218 bygninger (tilstand ikke oppgitt)

– I tillegg ‐ et uklart antall verneverdige bygninger oppsatt etter 1900  med restaureringsbehov

«Kartlagt behovet for restaurerings ogtradisjonshåndverkkompetanse»

«Kartlagt aktører medtradisjonshåndverkkompetanse»

Informasjonskilder markedskartlegging:

‐ SEFRAK, (Ole Roar Olsen, Statens Kartverk)‐ Ansatte ved teknisk‐ landbruk‐ eller kulturavdelingene i kommunene i N‐T‐ Norsk Kulturminnefond oversikt over tildelinger til N‐T  (2007 – 2012)‐ Erfaringstall over arbeidskostnaderinnhentet fra tradisjonshandverkere 

14.01.2013

8

AP 1 Marked‐ og aktørkartlegging

• Estimert marked for trebearbeidende tradisjonshandverkere på verneverdig bygningsmasse i N‐T : 677 årsverk

Tot. sum innvilgede søknader fra Kulturminnefondet perioden 07 ‐ 12: 6 516 500

Tot. antall prosjekter 37

Gir gjennomsnittlig pris/prosjekt: 176 121

I tillegg forutsettes en egenkapital pr. prosjekt 30 % av tilsagn:Gjennomsnitt pr. prosjekt m egeninnsats 270 956

Arbeidspenger for handverkere antas å utgjøre 2/3 av tot.kost. Denne summen legges til grunn for kostnadsberegning ved istandsetting/restaurering av bygninger eldre enn 1900.

Etter uttrekk av materialkostnad, dvs arbeidspenger handverkere (snitt/prosjekt): 152 638

Totalt antall hus registrert i Sefrak for N‐T:  9 218

Videre forutsetninger, etter innspill fra fagmiljøene og Sefrak‐tabell 18 1 2011: Ca. 21,5 % av bygningsmassen er borte/tapt, 40 % er ivaretatt

D.v.s. 38,5 % trenger istandsetting eller restaurering, ‐ behov for tradisjonshåndverk 3 549

Pris /årsverk, anslag fra erfaringstall fra tradisjonshandverkere i regionen 800 000

Beregning: Tot antall bygninger med behov x kostnad pr. bygg/pris pr årsverk i totalt: 677 årsverk

AP 1 Marked‐ og aktørkartlegging

• Liste med 135 navn på personer/bedrifter – Kartleggingen skiller ikke mellom formell og uformell kompetanse men gir en 

bred oversikt over aktører.

– Navn på handverkere innen alle fagområder er tatt med i egne kategorier.

– 45 av disse kan utføre ulike typer trebearbeidende tradisjonshandverk.

– Fokus: det trebearbeidende markedet Informasjonskilder:‐ Fortidsminneforeningen‐ Museene i NT‐ Levanger kommune‐ Verdal vgs‐ TFoU‐ Trøndersk Byggeskikk‐ Kommunene, div. etater‐ Håndverknettverk‐ «Jungeltelegraf»

14.01.2013

9

AP 2 Produksjonslinje Norsk Sagbruksmuseum

Konkret plan for:

1. Opprettelse av materialbank

2. Opprettelse av materialarkiv

3. Opprettelse av produksjonslinje

4. Etablering av kunnskapsbank

Prosjektplan og kostnadsoverslagutarbeidet av:

o Jon A. Olsen Arkitektkontor ASo Trønder‐Plan ASo AS Planconsult VVSo Elprosjekt Trøndelag AS

Materialbank• Forskjellig type virke av forskjellig kvalitet• Innsamlede bygningsdeler fra sanerte bygninger (samarbeid med NAV)

Materialarkiv• Bygningsdeler – dokumentasjon av gamle produksjonsmetoder

• Deponering av utskiftede bygningsdeler

Produksjonslinje• Etablering av ny produksjonslinje med tørrklyve og høvel• Ny og gammel produksjonslinje vil gi et nytt perspektiv

Kunnskapsbank• Ansatte restaureringshåndverkere med tung og lang fagkompetanse 

kombinert med produksjonslinja innrettet mot kopiering av gamlebygningsdeler

AP 2 Produksjonslinje Norsk Sagbruksmuseum

14.01.2013

10

Kva er det unike?

• Verdiskapingsperspektiv basert på markedsbehov og næringas ønsker.

• Styrking av den økonomiske verdiskaping hos håndverkere og produsenter

14.01.2013

11

Kva er det unike?

• Kompetansen innenfor stabil organisasjon– Råstoff, håndverksfag, lovverk

– Kompetanseheving for utførerne • Håndverkerne, arkitekter

– Kompetanseheving for bestillere• eiere, offentlige, eiendomsmeglere etc.

– Sertifisering

‐ det unike Miljø ‐ klima

14.01.2013

12

‐ det unike  Miljø – klima

‐ Bevaring og gjenbruk ‐ Restaurering ‐ sanering

‐ det unike Senter nettverk av tradisjonshåndverkere

• Styrke kompetansen i egen region• Aktiv kobling av håndverksfagene

• Øke Nord‐Trøndelag sin andel av de sentrale virkemidler bevilget til restaureringsmarkedet

14.01.2013

13

Budsjett og finansieringKulturarven i Nord‐Trøndelag

• AP 1Budsjett 2013          2013‐2016Lønn inkl. sos. utg. 900.000 5.300.000Husleie KG 11 +matr.bank     55.000 376.000Inventar og kontorutgift 190.000 400.000Reiser 60.000 360.000Kursutgifter 150.000 900.000Kjøp av tjenester 450.000 800.000Utstillinger / formidling 340.000   690.000Margin / reserve 46.000 239.000Total 2.191.000 9.065.000

FinansieringLevanger kommune‐ Lønnstilskudd 300.000 1.200,000‐ Veiledningsmidler 300.000 1.200.000‐ Husleietilskudd 21.000 175.000Riksantikvaren 750.000 3.000.000NTFK 750.000 3.000.000Salg av tjenester 70.000 140.000

2.191.000 9.065.000

• AP 2Budsjett 2013 TotalProsjektering 165.000 300.000Felleskostnader 50.000 150.000Bygningsmessig 1.320.000 3.490.000Maskiner 0 653.000Margin/reserve 82.500 353.000Total 1.617.500 4.946.000

Finansiering

Museet Midt 637.500 1.446.000(egeninnsats ikke off.finansiert)Riksantikvaren 490.000 1.750.000NTFK 490.000 1.750.000

Total 1.617.500 4.946.000

TRADISJONSHANDVERKERE Navn: Fagområde: Firma: Sted: Trebearbeidende

Arntzen, Astrid Kristine Skrove

Bygningsvern

7650 Verdal

Astra Bygg A/S Spesialister på restaurering av kirker.

7710 Sparbu.

Berget, Gunnar Restaureringshandverker Gunnar Berget 7802 Namsos Bjørk, Gunnar Peder Byggmester Byggmester Gunner Bjørk 7760 Snåsa Blom, Roy Morten Arkitekt Arkitektkontoret Blom 7800 Namsos Bulling, Johan Håndverkssnekker og båtbygger Johan Andre Lyngseth Bulling 7717 Steinkjer Christensen, Tore Håndverkssnekkere Innherred-Bygg 7604 Levanger Giskås, Ellen Håndverkssnekker Byggmester Ellen Giskås 7670 Inderøy Granvik Bygg Restaureringshandverkere Gravik Bygg AS 7970 Kolvereid Hamlandsø; Joar Tradisjonshandverker Joar Hamlandsø 7970 Kolvereid Hamnes, Andreas Restaureringshandverker, tre.

7819 Fosslandsosen

Hamnes, Lotte Restaurering av vinduer og dører

7994 Leka

Hamnes, Ole Restaureringshandverker tre, skifer, produsent av tranmaling.

7994 Leka

Hansen, Tor Kopiering, restaurering av vinduer og dører.

7944 Indre Nærøy

Heggetveit, Hallvard Kurs i bygningskonstruksjoner i tungt bindingsverk

Volhaugen 7650 Verdal

Heimstad, Øyvind Museumshåndverker Heimstad Handverk, Skatval 7500 Stjørdal Innherred Bygg Restaurering kompetanse Innherred Bygg AS 7604 Levanger Johansen Kai Møbelsnekker Egge Museum, SNK 7650 Verdal Johansen, Stig Erling Restaureringshandverker

7994 Leka

Kalland, Svein Restaureringshandverker, tre.

7900 Rørvik. Kalland, Svein Magne Restaureringshandverker Svein Magne Kalland 7900 Rørvik Karlgård, Jon Olav Museumshåndverker Stiklestad, Fag og Formidling 7650 Verdal Knut, Gjøgla Tømrer Faanes og Gjøgla AS 7670 Inderøy Koa, Asbjørn Håndverkssnekker Byggmester Grande 7670 Inderøy

Korsvik, Morten Håndverkssnekker, restaurerer vinduer

Kjølen og Nydal Bygg 7604 Levanger

Kringen, Jon Olav Lærer byggfag Steinkjer vg. skole 7604 Levanger

Kveli, Hallgeir Div. restaurering, natursteinmuring og vindusrestaurering.

Hallgeir Kveli 7882 Nordli

Letne,s Arild Håndverkssnekker Faanes & Gjøgla AS 7670 Inderøy Modell, Ingar Byggmester Byggmester Ingar Modell 7715 Steinkjer Moen, Olav Sagbruk Moen Sag AS 7870 Grong

Myhre-NilseN, Berit Kurs i tradisjonell overflatebehandling

7650 Verdal

Nordstrøm, Reidar Byggmester Astra Bygg og Entreprenør AS 7710 Sparbu Norum, Sissel Håndverkssnekker Norums Byggservice AS 7670 Inderøy Oldren, John Olav Bygningsvern Jon Olav Oldren 7660 Vuku Rostad Ivar, m. fl. Håndverkssnekker Innherred-Bygg 7604 Levanger Salber, Bjørn Ove Håndverkssnekkere Innherred-Bygg 7604 Levanger Selnes, Rune Håndverkssnekkere Innherred-Bygg 7604 Levanger

Sivertsen, Åge Håndverkssnekker, møbelsnekker (lager bl.a vinduer og dører)

Treverkstedet 7670 Inderøy

Snekkeriet AS Restaurering og kopiering av dører/ vinduer

Snekkeriet AS 7652 Verdal

Staberg Ottar Sagbruk, bruk av kjerneved Ottar Saberg 7670 Inderøy Sæternes Kjell K. Restaurering av dører/ vinduer Kjell Kristen Sæternes 7900 Rørvik

Thoresen, Bård Tømring og snekkering Namsenlaft 7860 Skage i Namdalen

Vangstad, Jarle Museumshåndv./bygningsvern-konsulent

Stiklestad, Fag og Formidling 7650 Verdal

Vibstad, Jostein Restaureringshandverker Vibstad AS 7800 Namsos Vie, Geir Håndverkssnekker, lafting Geir Vie 7670 Inderøy Wigum, Svein Olav Bygg entreprenør Gravvik Bygg AS 7970 Kolvereid

Metallarbeid

Antonsen Bård Smed

7790 Malm

Botengården, Knut

7160 Bjugn

Harstein, Alf

7900 Rørvik

Henriksen Torgeir Smed

Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider Trondheim

Holmberget Odd Inge Smed

Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider Trondheim

Viem, Øystein Smed, kunstner, formidler Øystein Viem Kunst og design 7870 Grong

Storhaug, Bård Jonny Stål

Bård Jonnys Stålrehab 7655 Verdal

Overflatebehandling

Garberg, Jorunn Gamle malingsteknikker, tapeter Malersvenneriet AS 7500 Stjørdal

Våseth, Anders Maler, restaurerer vinduer Anders Våseth Restaureringshandverk 7670 Inderøy

Myhre-NilseN, Berit Overflatebehandling, gamle teknikker Leksdal 7650 Verdal

Møbelsnekker

Hatland, Sverre

7900 Rørvik

Hempelmann, Vilker Rudolf

7900 Rørvik

Johansen, Kai

7650 Verdal

Johansen, Torstein Dahl

7760 Snåsa

Leirdal, Erlend

Trondheim

Severeide, Morten

7900 Rørvik

Sivertsen, Åge

7670 Inderøy

Velde, Bert van der

Steinkjer

Williksen, Palmer

7900 Rørvik Nilsen, Ernst Per Norman Møbelsnekker, treskjæring Treverket 7900 Rørvik

Møbeltapetserer

Arenaas, Antonio

Trondheim

Berge et co AS

Trondheim

Eriksen, Edvard

Trondheim

Lund, Lars Frode

7600 Levanger

PEWO Møbelverksted AS

Trondheim

Båtbygger

Andersen, Øystein

7760 Snåsa

Arvidsen, Truls

7898 Røyrvik

Borgfjord, Einar

Kystens Arv 7100 Rissa

Bulling, Johan

7717 Steinkjer

Eide, Willy

7240 Hitra

Pedersen, Morten

7500 Stjørdal

Pettersen, Henrik

7900 Rørvik

Rønning, Håkon

Kystens Arv, Stadsbygd 7100 Rissa

Slåttøy, Peder Ø.

Kystens Arv, 7100 Rissa

Waage, Arild

7900 Rørvik

Wahl, Eirik

7900 Rørvik

Willmann, Eirik

7100 Rissa

Tekstilhandverker

Lightfoot, Amy Tekstilhandverker gamle teknikker Tømmervik Tekstilverksted 7243 Kverner

Rikstad, Gunhild Tekstilhandverker gamle teknikker 7650 verdal

Rigger

Lorenzen, Per Olav

7670 Inderøy

Seglmaker

Bjøru, Frode

7856 Jøa

Kvalaa, Kjell

7130 Ørland

Murarbeid

Kringen, Jon Olav

Boråsen 7600 Levanger

Finnbak, Håkon

7977 Høylandet

Heggtveit, Hallvar

Stjørdal Museum 7500 Stjørdal

Jacobsen, Per

Futuveien 11 7100 Rissa

Landsem, Thomas

7105 Stadsbygd

Sørbyrø. Espen

Restaureringsarbeider Domkirken 7418 Trondheim

Ballo, Viggo Håndverksmurer x Ovnsbygger Viggo Ballo 7604 Levanger

Anna relevant kompetanse

Hammer, Per Arve Lærer byggfag

Verdal vg. skole 7650 Verdal

Volden, Ståle Skifer

Ståle Volden A/s 7970 Kolvereid

Dokumentasjon, tilstandsvurdering, merking og datering av trehus

Koa, Asbjørn

7670 Inderøy

Hansen, Iren

Solbakkstien 7. 7491 Trondheim

Museumshandverkere

Heimstad, Øyvind Museumshåndv. Stjørdal Museum 7500 Stjørdal

Røvik, Arne Museumshåndv. Stjørdal Museum 7500 Stjørdal Amundsen, Jan Petter Museumshåndv. Stjørdal Museum 7500 Stjørdal

Sørensen, Kjell Arb.leder håndverker Kystmuseet Rørvik 7900 Rørvik

Sørensen, Per Ivar Håndverker

Kystmuseet Rørvik 7900 Rørvik

Meldal, Odd Håndverker

Namdalsmuseet 7800 Namsos

Dunfjell - Aagård, Konservator

Samien Sitje 7760 Snåsa

Lisa

Renberg, Anders Handverker

Spillum Sagbruksmuseum 7820 Spillum

FlosandAsbjørn Handverker

Spillum Sagbruksmuseum 7820 Spillum

Kjelbotn, Kai Handverker

Spillum Sagbruksmuseum 7820 Spillum

Lilleberre, Knut Høvelmester

Spillum Sagbruksmuseum 7820 Spillum

Nordal, Kjell Håndverker

Spillum Sagbruksmuseum 7820 Spillum

l Ramsvik, Tom Kjeti Handverker

Spillum Sagbruksmuseum 7820 Spillum

Brikseli, Åge Snekker

Jørgensen,Maiken Lien

Formidlingsansvarlig, har resatureringskompetanse Egge museum 7715 Steinkjer

Elnan, Tore Museumshandverker Egge museum 7715 Steinkjer Amundsen, Jan Petter Museumshandverker Egge museum 7715 Steinkjer

Hansen, Stig Museumshandverker Egge museum 7715 Steinkjer

Følstad, Eskil Konservator

Stiklestad museum 7656 Verdal

Vangstad, Jarle Museumshåndv./ bygningsvern-konsulent Stiklestad museum 7656 Verdal

Går det an å skape næring ut av det å restaurere gamle bygninger? Det spørsmålet forsøker en prosjektgruppe i Nord-Trøndelag å finne svaret på. Kanskje er svaret et bygningsvernsenter. - Det er spørsmål om kunnskap, interesserte håndverkere og marked, sier seniorrådgiver Per Reidar Næss, Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU). Klarer vi å sette dette i system på en lur måte vil det være en vinn-vinn-situasjon både for kulturvernet og trebransjen. Av: Morten Stene

Riksantikvaren og Nord-Trøndelag fylkeskommune har bevilget penger til å utrede et

bygningsvernsenter i Levanger. En prosjektgruppe bestående av representanter fra Levanger

kommune, Verdal videregående skole, Norsk Sagbruksmuseum og Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) arbeider med innhold, lokalisering og organisering av et slikt senter.

- Riksantikvaren var konkret i sin bestilling: en plan for lokalisering og organisering av

bygningsvernsenter i Levanger kommune, utrede ny produksjonslinje ved Norsk

Skogbruksmuseum i Namsos og gjennomføring av kompetansehevingstiltak, sier seniorrådgiver

Per Reidar Næss, Trøndelag Forsking og Utvikling (TFoU). Det har sin bakgrunn i at Levanger

kommune har arbeidet aktivt med utvikling av kulturbaserte næringer i tilknytning til blant annet trehusbyen Levanger og at museet på Spillum har en egnet produksjonslinje.

Næring og kulturvern

- Målet med prosjektet er å stimulere til nærings- og kunnskapsutvikling innen tradisjonelt

bygningshåndverk, sier Næss. Blant annet ved å etablere et nettverk blant håndverkere som utgangspunkt for kompetanseutvikling og samarbeid.

Effektene forventes å bli en bedre forvaltning av fredede og vernede bygninger og kulturminner som en ressurs i nærings- og stedsutvikling.

Fire prioriterte områder Arbeidet har fire prioriterte områder

Etablering av et bygningsvernsenter som også skal bli et sted hvor gamle

bygningsdeler undersøkes og bevares for kunnskapsutvikling

Utvikle Norsk Skogbruksmuseum i Namsos til et nasjonalt produksjonssted for

antikvariske restaureringsprosjekter

Utvikle kurs og etterutdanning i gamle byggeteknikker

Publisert: 18. oktober 2012

Utreder bygningsvernsenter

......

Analysere markedet for bygningsvern og kartlegge eksisterende potensielle

næringsaktører.

Materialbank

- Kanskje noe av det som er mest spennende og nyskapende i dette arbeidet er banken med

bygningsdeler og -detaljer som både skal være en dokumentasjon på gammelt håndverk og

kilde til kunnskap for dagens håndverkere, sier Næss. Vi ser at gammel materialkunnskap og

praktisk håndverksteknikker glemmes. I restaureringsarbeid er det nødvendighet at slik kunnskap tas vare på og brukes.

- Blant annet ser vi at innenfor landbruket går mange detaljer tapt nå det bygges nytt og moderne på alle måter, sier Næss.

Det kan være aktuelt å bygge opp materialbanker både i Namdalen og Inn-Trøndelag.

Viktig å samle kunnskap

Publisert: 7. januar 2013

Tverrfaglig kompetanseoversikt og kunnskap om støtteordninger er de to viktigste oppgavene for et framtidig bygningsvernsenter fra et næringsperspektiv. - Det er mange som kan og vil bygningsvern, sier seniorrådgiver Per Reidar Næss, Trøndelag Forskning og Utvikling. Men det gjelder å få til et tverrfaglig nettverk av kompetanse og få brukt de offentlige støtteordningene til både byggherrene og næringens beste. Av: Morten Stene

- Et bygningsvernsenter er viktig for byggebransjen hvis det er på næringenes premisser, sier

daglig leder Martin Sivertsen, Innherred Bygg AS, i en kommentar til planene om et

bygningsvernsenter. Vi trenger noen som har et ansvar for å ha en oversikt over hva som

rører seg inne bygningsvern. Kunnskap er viktig – og da i alle ledd. Ukyndighet har ødelagt mange rehabiliteringsobjekter

- Det er en gjenganger dette med «alle ledd», sier seniorrådgiver Per Reidar Næss, Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU), som er prosjektleder for prosjektet Bygningsarven i Nord-

Trøndelag. Både murerkompetanse, maler- og tapetser kompetanse, blikkenslagere og

......

snekkerkunnskap er viktig i lag. De håndverkerne som er interessert i bygningsvern snakker

alltid om at de andes kompetanse er like viktig. Det hjelper ikke med en dyktig snekker, hvis de andre håndverkerne ikke kan sitt fag.

Kompetanse nøkkelen

- Noe av nøkkelen ligger i at vi som håndverkere er så trygge på vår egen kompetanse at vi

tør å spørre om hjelp, og da må vi vite om hverandre, vi som er genuint interesserte i bygningsvern, sier byggmester Jo Ivar Rostad, Innherred Bygg AS.

I framtida tror jeg vi får en form for kompetansebevis og sertifisering av enkeltpersoner innen

bygningsvern og rehabilitering, sier Jo Ivar Rostad. Man må dokumentere at man kan noe om

gamle byggeskikker.

Et krevende forretningsområde

Innherred Bygg AS er både interessert og ser et forretningspotensial i rehabilitering av gamle bygg. For fem å siden tok de initiativ til et 90-timers kurs i bygningsvern for egne ansatte.

- Det er et interessant, men vanskelig, marked dette med rehabilitering, sier Martin Sivertsen.

Det koster mer å gjøre ting i henhold til gamle håndverkstradisjoner. Samtidig finnes det

mange støtteordninger for byggherrer som vil gjøre dette ordentlig. Noe av det som er viktig

for å få til godt bygningsvern er å vite hva som kan være med å finansiere ekstrakostnadene.

Bestillerkompetanse

- Ofte ser vi at det er private byggherre som er mest opptatt av materialvalg og

kvalitetshåndverk, sier Sivertsen. Den offentlige bestillerkompetansen er ofte så varierende at man ender med pris som det viktigste, og da kan man gå glipp av kvalitet.

Og Innherred Bygg AS har mye erfaring med å sette i stand vernede bygg. Blant annet har de

skiftet taket på vanntårnet på Steinvikholmen, restaurert bestyrerboligen og stabburet på HiNT, Røstad og hatt ansvaret for opprustingen av Åsen sparebank sitt bygg i Levanger.

- Er prisgitt

kvalifiserte råd

I Norge er det 5.700 fredede bygninger. For å restaurere og vedlikeholde fredede bygg på en forsvarlig måte, må tradisjonelle materialkunnskaper, håndverksteknikker og produksjonsmetoder holdes i hevd. - Som eier av et fredet bygg er vi nødt til kunne søke råd og stole på de rådene vi får, sier Elin Agdestein, Steinkjer. I neste omgang er vi avhengig av å få tak i håndverkere som kan gjøre jobben. Av: Morten Stene

- Det er faktum at det er vanskelig å få tak i folk

som kan om gamle byggeskikker når man skal

skjøtte fredede bygg i henhold til regelverket, sier

Elin Agdestein, som er eier av Hegge gård,

Steinkjer, hvor hovedbygningen ble fredet i 1923

og som nylig er oppdatert i forbindelse med Riksantikvarens fredningsgjennomgang.

- Mye av bygningsvernkompetansen er i ferd med å forsvinne. De som en gang holdt på med

dette er for lengst pensjonister, sier Agdestein. Hvis et bygningsvernsenter i Levanger kan bli et kompetansenav er det viktig for bygningsarven i Nord-Trøndelag.

Mye av kompetansen er spredt rundt omkring og finnes hos enkeltpersoner. Det er en

utfordring å få nyttiggjort seg disse personenes ekspertise.

Må samle kompetansen

- Det er viktig å få samlet kompetanse fra ulike fag: det være seg tømrere, smeder, murere,

takleggere, vindusprodusenter, malere, tapetserere etc., sier Agdestein. Ikke minst må man

skaffe seg oversikt over hva som finnes av kompetanse, og at den eksisterende kompetansen blir brukt og bygd videre på.

- Spesielt interessant synes jeg den påtenkte materialbasen og eksempelsamlingen er, sier

Agdestein. Det tar utrolig mye tid å lete opp eksempler og kunnskap om det gamle når ting

skal gjenskapes. Kunnskapen og eksemplene er veldig fragmentert.

- Det bør være et mål å få til et tilbud innen bygningsvern på videregående skole også, sier

Agdestein. Og antallet fredede bygg indikerer at det er et stort marked for bygningsvernkompetanse og -tjenester framover og gode muligheter for næringsutvikling.

Hvor finner jeg blåleire?

- Vi skal skifte ut en del bærende elementet i taket på Hegg gård og har lett veldig etter noe

som kan hjelpe oss med riktige materialer, sier Agdestein. Med faktisk fant vi noen lokalt som forsto seg på dette med seintvoksende virke og har punkthogget det vi trenger.

- Det dreier seg både om kunnskap om hvordan ting skal gjøres, men like viktig er hvordan vi i

praksis klarer å skaffe materialene, understreker Agdestein. Vi har pusset opp et par ildsteder og det var like vanskelig å skaffe blåleiren som å finne kunnskap om hvordan mørtelen skulle være.

......

LETER KOMPETANSE: Å vedlikeholde

fredede bygninger er interessant, men

tidkrevende blant annet fordi vi må lete høgt og lavt etter gode løsninger, sier Elin Agdestein, eier av Hegge gård i Steinkjer.

- For ikke å snakke om tapet. Hvem kan noe om gamle tapet og tapetsering? spør Agdestein.

Men også det å planlegge og å finansiere rehabiliteringsprosjekter er ikke trivialt. Det finnes

mange støtteordninger for å ta vare på fredede bygg og kulturminner, men det er ikke

selvfølgelig for folk fleste å finne fram til gode løsninger. Her bør et bygningsvernsenter kunne være los.

Møteplass

- Det er åpenbart at både kjøper og selgere av bygningsverntjenester har gjensidig glede av å

finne hverandre, sier seniorrådgiver Per Reidar Næss, leder for prosjektet Bygningsarven i Nord-Trøndelag. Et framtidig bygningsvernsenter vil kunne bli den møteplassen.

Publisert: 24. januar 2013

- Vi kan lage alt Norsk Sagbruksmuseum, Spillum Dampsag & Høvleri er en ressurs i bygningsvernarbeidet. – Vi kan lage alle typer lister, panel og kledning til restaurering, sier avdelingsleder Inge Sørgård, ved Norsk sagbruksmuseum. Attpåtil er vi et levende museum. Av: Morten Stene

- Har du et eksempel på det panel du trenger, så

kan vi temmelig sikkert hjelpe deg, sier

avdelingsleder Inge Sørgård, Norsk

sagbruksmuseum. Og har vi ikke akkurat det høvelstålet, kan vi lage det.

Norsk Sagbruksmuseum på Spillum sør for Namsos

er et operativt sagbruk for å lage bygningsdetaljer

til restaureringsprosjekter, et ti-talls personer med

restaureringskompetanse som forvalter det

teknisk-industrielle kulturmiljøet Spillum Dampsag & Høvleri og det vernede fartøyet «MB Hauka».

Senter for kvalitetsmaterialer til restaurering

Nå planlegger Sagbruksmuseet en materialbank og et materialarkiv. Banken skal delvis bestå

av skurlast av forskjellig kvaliteter.

- Det innebærer selvsagt furu med kjerneved og tettvoksnende gran, sier Sørgård. Men også

andre treslag, rotknær og naturvokste krokemner til konstruksjonsledd i skip og bygninger vil

vi ha på lager. Kort sagt skal vi bli et materialsenter for kvalitetsmaterialer for restaurering og bygningsvern.

- I tillegg skal vi samle inn bygningsdeler fra bygg som saneres slik at de kan gjenbrukes –

det være seg lysarmatur eller takskifer, sier Sørgård. Et slags bilopphuggeri for bygningsdeler, eller et slags bygg-antikvariat om du vil.

Et materialbibliotek

Samtidig er gamle bygningsdeler viktige spor etter byggemetoder og viktig dokumentasjon for å ivareta bygningsarven.

- Vi ønsker derfor å bygge opp et materialarkiv for å ta vare på gamle byggemetoder og

materialbruk, sier Sørgård. Disse delene vil senere kunne brukes til både forskning og som maler ved restaurering.

Modernisere sagbruket

Norsk sagbruksmuseum kombinerer det å forvalte det teknisk-industrielle kulturmiljøet

Spillum Dampsag & Høvleri med å være en ressurs i det å ta vare på bygningsarven i

Trøndelag.

- I dag leverer vi bygningsmaterialer både til Sysselmannen på Svalbard og Gratangen

Fartøyvernsenter. Og vi ser at etterspørselen etter autentiske bygningsdetaljer er i ferd med å bli så stor at vi risikerer å slite ut sagbruket fra 1930-tallet, sier Sørgård. Derfor planlegger

vi ei ny produksjonslinje for å håndtere etterspørslene etter kvalitetskopier av

......

SPESIALTSVIRKE TIL RESTAURERING:

Rotknær er en del av innholdet i materialbanken, forteller avdelingsleder Inge Sørgård, Norsk sagbruksmuseum.

bygningsdetaljer.

I tillegg til å levere materialer til restaurering il våre restaureringshåndverkere kunne bistå

med råd og analyser når det gjelder materialvalg og bygningstekniske løsninger, sier Sørgård. Og vi skal fortsatt sørge for at gammelsagbruket lever, ute at vi ødelegger det.

Økt verdiskaping

Utviklingen av ny produksjonslinje ved Norsk Sagbruksmuseum er en del av prosjektet

Bygningsarven i Nord-Trøndelag som er ledet av Per Reidar Næss fra Trøndelag Forskning og Utvikling.

- Kombinert med et Bygningsvernsenter i Levanger vil Norsk Sagbruksmuseum satsinger

virkelig gagne ivaretakelsen av den trønderske bygningsarven og øke verdiskaping innen

tradisjonshåndverk og materialproduksjon, sier prosjektleder Per Reidar Næss, Bygningsarven i Nord-Trøndelag.

GAMMEL-

HØVELEN: Vi er stolte over høvelen fra 1938, men er redd for å ødelegge den hvis vi skal

bruke den i ordinær produksjon av bygningsmaterialer til restaurering, sier Inge Sørgård,

Norsk sagbruksmuseum.