buildingsmart | - bacheloroppgave...our bachelor thesis in geomatics is written on behalf of statens...

BACHELOROPPGAVE:

FORFATTERE:

MORTEN KAPPELSLÅEN

EMIL OPPERUD NICOLAISEN

Dato: 15.05.2017

FORBEDRINGSPOTENSIALER VED BRUK AV

DIGITALE MODELLER MED BACKGRUNN I

SAMFERDSELSPROSJEKTET E-6 FRYA - SJOA

Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa

2

Sammendrag

Tittel: Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med

bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa

Dato: 15.05.2017

Deltakere/ Morten Kappelslåen

Emil Opperud Nicolaisen

Veileder: Universitetslektor Bjørn Arild Godager

Oppdragsgiver: Statens Vegvesen, Torgeir Kval

Stikkord/nøkkelord Digitale modeller, BIM, veg, standarder, dataflyt

Antall sider: 79 Antall vedlegg: 14 Publiseringsavtale inngått: ja


3

Kort beskrivelse av bacheloroppgaven:

Det har i flere år vært vanlig for konsulentfirmaer å lage 3D-modeller av anleggsprosjekter for

visualisering av et anlegg før det er ferdig. Ettersom kraftigere hardware og bedre programvare har blitt

tilgjengelig de siste årene, ønsker anleggsbransjen nå å innføre digitale modeller som arbeidsgrunnlag.

Dette vil også medføre spørsmålet om tiden for de tradisjonelle plantegningene er ute.

Bakgrunnen for denne oppgaven er Statens Vegvesen sitt prosjekt med ny E6 gjennom Gudbrandsdalen,

med hovedfokus på strekningen Frya-Sjoa. Dette er et av de første prosjektene her til lands som skulle

gjennomføres og bygges etter modeller og ikke papirtegninger, det skulle være «heldigitalt». Vi har sett

nærmere på hva som skal til for å kvitte seg helt med alle tegninger på et anlegg, og hva som skal til for at

bransjen kan innføre digitale modeller med BIM-tankegang.

Ved å lese teori, intervjue nøkkelpersoner i alle faser i livsløpet til en modell, samt studert mottatte

prosjektdata fra Statens Vegvesen, har vi forsøkt å komme med forslag til tiltak for å øke nytten ved bruk

av digitale modeller. Disse er:

• Bedre programvarekompatibilitet ved å få fram gode åpne utvekslingsformater

• Et felles objektbibliotek som er tilgjengelig fra første til siste fase

• Produsere digitale modeller med høyere detaljnivå fra prosjekteringsfasen


4

Abstract

Title: Areas of improvement on the use of digital models in planning

and building of public road projects

Date : 15.05.2017

Participants: Morten Kappelslåen

Emil Opperud Nicolaisen

Supervisor: Universitetslektor Bjørn Arild Godager

Employer: Statens Vegvesen, Torgeir Kval

Keywords Digital models, BIM, road, standards, dataflow

Number of pages: 79 Number of appendix: 14 Availability (open/confidential): Open


5

Short description of the bachelor thesis:

During recent years, we have seen that digital models have become commonplace within the planning,

building and maintenance of roads. With digital models getting even more complex this aids in the

discovery of geometric collisions early within the planning stages of a project, as opposed to a nasty

surprise later in the construction process.

In addition, when changes occur, a fully digital model can be updated and distributed more effectively

than paper construction drawings.

But will the digitalization of roadworks make conventional drawings obsolete?

Our bachelor thesis in geomatics is written on behalf of Statens Vegvesen, (SVV) (The Norwegian Public

Roads Administration). In 2011, the SVV started building the public main road E-6 in collaboration with AF

Gruppen and Multiconsult - amongst others.

The project has a value of 6 billion NOK with involves 60 construction elements and includes more than

8km of tunneling. The finished road will be a 33km motorway that runs through Gudbrandsdalen.

We have been analysing contracts and incidents, comparing digital models and conventional drawings

with the hope of being able to conclude in favour of a complete digital cycle without the use of drawings.


6

Forord

Denne bacheloroppgaven er skrevet av Morten Kappelslåen og Emil Opperud Nicolaisen ved NTNU

på Gjøvik, Institutt for vareproduksjon og byggteknikk (IVB) våren 2017.

Oppgaven er utført i samarbeid med Statens Vegvesen som oppdragsgiver og med Torgeir Kval som

kontaktperson.

Oppgaven tar utgangspunkt i et større vegprosjekt som ble bygget med digitale modeller. Dette i en

tid hvor bransjen er i overgangen fra å bruke tegninger i byggefasen til å erstatte disse med digitale

modeller. Vi har sett på erfaringer i denne fasen for å finne forbedringspotensialer.

Vi vil takke Bjørn Arild Godager, vår veileder på NTNU. Torgeir Kval, Lars Kristian Dahl og Styrk Lirhus

ved Statens Vegvesen på Lillehammer. Magnus Tandberg hos Powel, Lars Petter Risholt, Thomas

Jenssen og Vegar Alterås hos Multiconsult, Jørn Aleksander Winge i Skanska, Anders Tiltnes i Infrakit,

Jon Arild Lien og Lillian Roang hos NVDB, Lars Wadahl og Ulf Sjøstrøm i AF-gruppen, Harald Monsen i

Nye Veier og Inger Hokstad i BA-Nettverket for å ha delt sine tanker med oss. Vi vil også takke Nikolai

Øyhus og hans kollegaer i Statens Vegvesen som tok imot oss ved to besøk på anlegget deres på E-16

Bagn – Bjørgo i Valdres.

Morten Kappelslåen Emil Opperud Nicolaisen


7

Forkortelser og forklaringer

Forkortelse Hva det står for Hva er det?

BIM Building Information Model,

Bygningsinformasjonsmodell

En «smart» 3D-modell med spesifikasjoner for alle objekter. Vært en suksess i

bygningsbransjen, på vei inn på anlegg.

IFC Industry Foundation Classes Åpent filformat, mye brukt i BIM

DWG Drawing Proprietært filformat brukt til 3D-modeller

NVDB Nasjonal Vegdatabank Database med informasjon om riks- og fylkesveger, kommunale veger, private veger og

skogsbilveger. Databasen brukes aktivt i Norges vegforvaltning(2)

VIPS Vegvesenets Interaktive

Planleggingssystem Proprietært filformat for vegprosjektering

Heldigitale

samferdselsprosjekter

Samferdselsprosjekter som bygges etter og gjennomføres på bakgrunn av informasjon fra

modeller og ikke tradisjonelle plantegninger

FDV Forvaltning, drift og vedlikehold Bruks- og vedlikeholdsfasen av et anlegg vedrørende veg vil det innebære at alt fra

materialvalg, brøyteinformasjon, belysning med mer.

3D Tre dimensjoner Ofte oppgitt som X, Y og Z, som hver representerer en akse i rommet (grunnriss og høyde)

4D Fjerde dimensjon I planlegging og konstruksjonsfasen er fjerde dimensjon tid (dato og evt klokkeslett) (4)

5D Femte dimensjon Denne dimensjonen gjelder prissetting, og kan brukes i bestillings- og kontrollgrunnlag (4)

6D Sjette dimensjon Det miljømessige fotavtrykket til modellen. I BIM for bygg gjelder dette energibruken av et

eksempelvis hus (5)


8

7D Sjuende dimensjon Informasjon om forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling(FDVU) (5)

buildingSMART Interesseorganisasjon som lager standarder for BIM innen bygningsbransjen

Proprietære

filformater Filformater som hører til et program og som ikke kan leses av andre

Åpne filformater Filformater som kan leses av alle programmer som implementerer de

Digital modell Modeller som brukes samferdselsprosjekter. Kan være en datafil eller en nettsky som

inneholder attributter og geometri.

VA Vann og avløp Et fagområde innenfor bygg- og anleggsbransjen

SOSI Samordnet Opplegg for

Stedfestet Informasjon

Den største nasjonale standard for stedfestet informasjon, SOSI er også et filformat brukt til å

levere kartdata (6)


9

Innholdsfortegnelse

Sammendrag ........................................................................................................................................... 2

Abstract ................................................................................................................................................... 4

Forord ...................................................................................................................................................... 6

Forkortelser og forklaringer .................................................................................................................... 7

Innholdsfortegnelse ................................................................................................................................ 9

Figurliste ................................................................................................................................................ 12

1. Innledning ...................................................................................................................................... 13

1.1. Bakgrunn ............................................................................................................................... 13

1.2. Hensikt ................................................................................................................................... 13

1.3. Om samferdselsprosjektet ny E-6 gjennom Gudbrandsdalen .............................................. 14

1.4. Problemstilling ....................................................................................................................... 14

1.4.1. Hovedtemaer, presentasjon av case 1, 2, og 3 ................................................................. 14

1.5. Avgrensning ........................................................................................................................... 15

1.6. Teori ....................................................................................................................................... 16

1.6.1. Samferdselsprosjekt - begrepsavklaring ....................................................................... 16

1.6.2. Aktører innen anleggsbransjen ..................................................................................... 16

1.6.3. Programvare, filformater og maskinstyring .................................................................. 17

1.6.4. Hva er en tegning? ......................................................................................................... 20

1.6.5. Hva er en digital modell? ............................................................................................... 20

1.6.6. Modeller i anleggsbransjen ........................................................................................... 21

1.6.7. Modeller versus tegninger ............................................................................................ 22

1.6.8. Håndbøker fra SVV ........................................................................................................ 23

2. Metode .......................................................................................................................................... 25

2.1. Research og samtaler ............................................................................................................ 25

2.2. Oppfølgingsspørsmål ............................................................................................................. 26


10

3. Resultat .......................................................................................................................................... 27

Case 1 ................................................................................................................................................ 27

Case 2 ................................................................................................................................................ 27

Case 3 ................................................................................................................................................ 27

3.1. Analyse .................................................................................................................................. 27

3.1.1. Oppfølgingsspørsmål ..................................................................................................... 27

3.1.2. Spørsmålsmatrise .......................................................................................................... 28

3.1.3. Analyse av de forskjellige temaene ............................................................................... 29

Analyse case 1 ............................................................................................................................... 29

Analyse case 2 ............................................................................................................................... 31

Analyse case 3 ............................................................................................................................... 32

3.2. Konklusjon ............................................................................................................................. 34

3.2.1. Case 1 ............................................................................................................................ 34

3.2.2. Case 2 ............................................................................................................................ 34

3.2.3. Case 3 ............................................................................................................................ 35

4. Diskusjon ....................................................................................................................................... 36

4.1. Sterke/svake sider ved arbeidet vårt .................................................................................... 36

4.2. Evaluering av metode ............................................................................................................ 36

4.3. Videre studier ........................................................................................................................ 36

5. Referanser ..................................................................................................................................... 38

6. Vedleggsliste .................................................................................................................................. 39

6.1. Vedlegg 1 – Fremdriftslogg .................................................................................................... 40

6.2. Vedlegg 2 – URL til nettside ................................................................................................... 41

6.3. Vedlegg 3 – Prosjektavtale .................................................................................................... 42

6.4. Vedlegg 4 – Spørsmålene vi sendte ut .................................................................................. 44

6.5. Vedlegg 5 – Powel ................................................................................................................. 45

6.6. Vedlegg 6 – Statens Vegvesen, E-16 Bagn – Bjørgo .............................................................. 51


11

6.7. Vedlegg 7 – Multiconsult ....................................................................................................... 56

6.8. Vedlegg 8 – Nasjonal Vegdatabank, NVDB ............................................................................ 61

6.9. Vedlegg 9 – Nye Veier ........................................................................................................... 62

6.10. Vedlegg 10 – AF Gruppen .................................................................................................. 64

6.11. Vedlegg 11 – BA-Nettverket .............................................................................................. 68

6.12. Vedlegg 12– Statens Vegvesen, Torgeir Kval ..................................................................... 72

6.13. Vedlegg 13– Utdrag kontrakt mellom Statens Vegvesen og Multiconsult........................ 73

6.14. Vedlegg 14– Dokument fra Statens Vegvesen om felles rutiner ....................................... 75


12

Figurliste

Figur 1: Sitat fra Statens Vegvesen prosjektside om E-6 Biri - Otta. (1) ................................................ 14

Figur 2: Kalibrering av TopCon maskinstyring ved hjelp av totalstasjon. Med tillatelse fra Norsecraft

Geo AS. .................................................................................................................................................. 19

Figur 3: F-tegning hentet med tillatelse fra HB R700 ............................................................................ 20

Figur 4: Eksempel på en digital modell (fagmodell) av Gulltjønn bru. Med tillatelse fra Statens

Vegvesen ............................................................................................................................................... 20

Figur 5: Terrengoverflatemodell, hentet fra håndbok V770 med tillatelse .......................................... 21

Figur 6: Ferdig tverrfaglig modell med grunnlag, hentet fra håndbok V770 med tillatelse .................. 22

Figur 7: Illustrasjon av arbeidsflyt med og uten heldigital løsning. Egen figur. .................................... 23

Figur 8: Illustrasjon av tap av data igjennom konvertering. Egen illustrasjon. ..................................... 29

Figur 9: Et eksempel på en digital løsning, med punkter innmålt med gravemaskin og maskinens

posisjon. Man vil se gravemaskinens bevegelser i sanntid, og fortløpende få inn punkter som

innmåles. Punktene fargekodes om de er innenfor eller utenfor toleransegrense. Bilde med tillatelse

fra Infrakit.no ......................................................................................................................................... 30

Figur 10: Illustrasjon av et felles objektbibliotek. Egen illustrasjon. ..................................................... 31

Figur 11: Sitat fra kontrakten mellom SVV og Multiconsult for E-6 Frya - Sjoa. Vedlegg 13 ................ 32

Figur 12: Illustrasjon av rør fra senter kum til senter kum slik det gjerne prosjekteres. Egen figur. .... 32

Figur 13: Illustrasjon av rør fra kum til kum, med overgang til kumvegg slik det bygges i virkeligheten.

Egen figur. .............................................................................................................................................. 33

Figur 14: Infrakits løsning for utveksling og presentasjon av data i skyen. Med tillatelse fra Infrakit . 34


13

1. Innledning

1.1. Bakgrunn

Bakgrunnen for denne oppgaven er at anleggsprosjekter stadig blir mer digitale og at de

plantegningene som har vært og til dels fortsatt er i bruk fases mer og mer ut. Det er også et bredt

ønske fra bransjen at disse tegningene på sikt skal bli helt borte, og at en skal kunne utnytte det

potensialet som ligger i bruken av digitale modeller.

Vi har tatt utgangspunkt i prosjektet med ny E-6 gjennom Gudbrandsdalen og intervjuet

nøkkelpersoner i forbindelse med dette prosjektet. I tillegg har vi snakket med andre aktører i

bransjen som vi så på som viktige for å få digitale modeller til å fungere like godt på et anlegg som i

bygningsbransjen.

Oppgaven er gjennomført i samarbeid med Statens Vegvesen (SVV) region øst. Statens Vegvesen har

som visjon å: «arbeide for at du skal komme trygt fram uansett om du går, sykler, kjører eller reiser

kollektivt. Vår oppgave er å planlegge, bygge og holde ved like riks- og fylkesveger i Norge» (7). SVV,

i samarbeid med Bane NOR, Kystverket og Avinor, arbeider med å gi forslag til Nasjonal

Transportplan (NTP) som legges fram av regjeringen. I denne oppgaven er SVV sett på som byggherre

i prosjektet vi har tatt utgangspunkt i.

Etter å ha snakket med mange forskjellige aktører har vi hørt at det har blitt brukt mange forskjellige

ord og uttrykk om modellene som nå gjør sitt inntog i bransjen. BIM, digitale modeller, 3D-modeller,

fagmodeller osv. Vi har valgt å kalle det for «digitale modeller», selv om BIM kunne vært like

dekkende. Dette gjør vi også for å skille infrastruktur/samferdselsprosjekt fra byggebransjen forøvrig.

1.2. Hensikt

Hensikten med oppgaven har vært å se etter forbedringspotensialer i bruk av digitale modeller i

større samferdselsprosjekter. Med forbedringspotensialer så mener vi faktorer som kan hindre at

kvaliteten på det ferdige produktet blir fordyret, forsinket eller forringet.

Vi har sett på utviklingen i bransjen generelt, samt knyttet det opp mot ett spesifikt vegprosjekt.

Dette prosjektet presenteres nedenfor.


14

1.3. Om samferdselsprosjektet ny E-6 gjennom Gudbrandsdalen

SVV er inne i et stort prosjekt med å bygge

ny E-6 igjennom Gudbrandsdalen. Prosjektet

kalles Biri-Otta og går over en strekning på

ca. 14 mil. Prosjektet er inndelt i flere

byggetrinn, med forskjellige entreprenører.

Et av disse byggetrinnene er Ringebu-Otta

som igjen var inndelt i to etapper. Felles for

disse to etappene er at prosjekteringen og

gjennomførelsen skulle være basert på

digitale modeller i stedet for plantegninger.

Den første av etappene under Ringebu-Otta

var Frya-Sjoa som vår oppgave tar utgangspunkt i. Frya-Sjoa strekningen er på 33 km og er et

omfattende prosjekt. Ved siden av den store strekningen er det bygd ny tunnel som går utenom

flomområdene i Kvam samt flere bruer. En av disse bruene er Harpe bru som er Norges første

extradosed bru (8).

1.4. Problemstilling

«Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6

Frya-Sjoa.»

1.4.1. Hovedtemaer, presentasjon av case 1, 2, og 3

For å spisse oppgaven og finne mer konkrete spørsmål å svare på har vi utarbeidet tre «caser» som

alle omhandler viktige faktorer rundt bruken av digitale modeller. Vi mener det kan være rom for

forbedring innenfor ett eller flere av disse temaene sett i forbindelse med digitale modeller på

samferdselsprosjekter. Disse er:

• «Case 1» – Dataflyt

En av de viktigste områdene innenfor effektiv bruk av digitale modeller er dataflyt. Dette

omhandler overføring fra et program eller et system til et annet. I en komplett digital

vegmodell, vil dette kunne strekke seg fra reguleringsplan via prosjekterende ledd

(konsulent), byggherre, entreprenør, og til slutt til kartet. Stikkord er

programvarekompatibilitet, dataflyt og utvekslingsformater.

• «Case 2» – Felles objektbibliotek

Vi ser på muligheten for å lage et online datalager der samtlige aktører tilknyttet et

Tryggere E6 - triveligere lokalsamfunn: Ny E-6 Biri-

Otta skal bygges ut med midtrekkverk og

forbikjøringsstrekninger for å bli en trafikksikker

veg med god framkommelighet. I tillegg skal ny E-

6 skape bedre trivsel og økt trygghet for de som

bor langs vegen samt gi de vegfarende en positiv

reiseopplevelse. E-6 Biri-Otta er delt inn i flere

delprosjekter, der noen strekninger er under

planlegging mens andre er under bygging.

Figur 1: Sitat fra Statens Vegvesen prosjektside om E-6 Biri - Otta. (1)


15

veganlegg kan hente objekter som for eksempel ledninger, kum, lysarmatur osv. Modellene

skal være mulige å bestille fra databasen, og alle spesifikasjoner og egenskaper skal følge

modellene.

• «Case 3» – Detaljprosjektering

Hvis entreprenøren skal bygge kun etter en digital modell, må denne inneholde nok detaljer

og være komplett. Hva innebærer dette? Hvor mange detaljer skal være med for at en

modell er bra nok, og vil en byggbar modell kunne la seg designe ved hjelp av dagens

verktøy?

1.5. Avgrensning

For å avgrense oppgaven, har vi valgt å utelate noen faktorer eller områder som kunne tenkes å ha

relevans i forhold til problemstillingen. Vi har i stedet valgt å gå dypere i de emnene som direkte

berører vårt fag. Temaer vi har utelatt:

• Samarbeid mellom ulike aktører. På E-6 Frya -Sjoa innebærer dette prosjekterende

konsulent, utførende entreprenør og byggherre. Gjelder blant annet samarbeid mellom ulike

aktører, og om bruken av modeller har lettet eller komplisert samarbeidet mellom de

forskjellige partene.

• Vi har valgt å ikke involvere grunnlagsdata, selv om det er en veldig viktig del av en digital

modell. Det er vår oppfatning at kvaliteten på grunnlagsmodellen vil få samme konsekvenser

om det bygges med digitale modeller eller tegninger, så det blir ikke relevant i forhold til

oppgaven å se nærmere på det.

• Vi vil ikke å se nærmere på utfordringer rundt maskinvare. Komplekse, store digitale

modeller krever kraftfull maskinvare. Dette var en utfordring ved E-6 i Gudbrandsdalen da

byggherres kontrollingeniører satt med maskinvare som kjørte på 32-bit i stedet for 64-bit.

Dette var et forbigående problem da 32-bit ikke lenger er vanlig. Andre krav kan være

minne, prosessorhastighet eller lagringsplass. Dette er utfordringer vi mener kan og bør

kunne løses forholdsvis enkelt, og vi har valgt å ikke inkludere dette i vår analyse av bruken

av digitale modeller.

• Det menneskelige aspektet. Hva vil det si å tvinge på digitale arbeidsverktøy på en

faggruppe? Selv om det blant de vi har snakket med har vært mye positiv snakk rundt

digitale modeller er det ikke sikkert at «arbeiderne på gulvet» mener det samme. Men vi ble

positivt overrasket da vi besøkte Vegvesenets anlegg på nye E-16, hvor vi erfarte at

maskinførere i alle aldre på anlegget imponerte oss med sin kunnskap og kompetanse om

sine maskinstyrte gravemaskiner.


16

1.6. Teori

1.6.1. Samferdselsprosjekt - begrepsavklaring

Bygg- og anleggsbransjen blir ofte omtalt sammen. Innenfor byggebransjen er BIM og digitale

modeller mye brukt, mye takket være buildingSMART (9) som har jobbet aktivt for dette i en lang

periode. Det er behov for å avklare at vi ikke skal omtale bygg- og byggebransjen, men forholde oss

til større vegprosjekter, selv om dette også innebærer «bygg» som for eksempel kulverter, broer og

lignende.

«Infrastruktur», eller «infrastrukturprosjekt», er et begrep som er brukt, men vi tenker at dette også

kan omfatte andre områder vi ikke vil berøre, som kraftlinjer eller kollektivruter. «Vegprosjekter»

tenker vi at kan misforstås dit hen at det kun involverer selve vegen, vi har også med alt rundt.

Vi har valgt å benytte «samferdsel» eller «samferdselsprosjekt» som begrep for vegprosjekt i vår

oppgave.

1.6.2. Aktører innen anleggsbransjen

Byggherre

Byggherren er den som vil ha noe bygget. Hvis man vil ha en vei bygget lager byggherren et «utkast»

til et trasévalg på bakgrunn av en reguleringsplan (10) og legger jobben ut på anbud. Det tilbudet

byggherren mener er best blir så plukket ut og prosjektet kan starte. Under prosjektets gang har

byggherren ansvar for å følge med på fremdriften og prosesser for å sikre et godt resultat og

overlevering av prosjektet til rett tid. De to statlige byggherrene innen samferdselsprosjekter for veg i

Norge er SVV og Nye Veier.

Konsulent

En konsulent er ifølge Store Norske Leksikon en sakkyndig person som gir råd innen sitt fag (11).

Innenfor anleggsbransjen benyttes gjerne «konsulent» som en betegnelse på et konsulentfirma, som

for eksempel Multiconsult og Norconsult. På et samferdselsprosjekt vil konsulenten (altså firmaet)

generelt forsøke å finne en optimal løsning basert på et trasévalg fra byggherren. Deretter

prosjekteres det som skal bygges, denne jobben sikres gjennom anbud. Siden det er så mange

forskjellige fag som møtes i et samferdselsprosjekt bør et konsulentfirma ha kyndige folk på flere

områder. Eksempler på fag som et slikt prosjekt inneholder er veg, konstruksjoner, VA, strøm osv.

I denne oppgaven har vi brukt «prosjekterende» og «konsulent» for å beskrive denne rollen.

Entreprenør

Entreprenøren er den som utfører selve jobben med byggingen etter å ha vunnet anbudet. I et stort

entreprenørfirma finner vi mange forskjellige ansatte, blant annet maskinførere, geomatikere, og


17

rørleggere. Noen er egen arbeidskraft mens andre er innleid som underentreprenør. Entreprenøren

sin jobb starter når prosjekteringen til konsulenten er klar og han kan begynne sin jobb ute i felten.

Eksempler på store entreprenører her til lands er AF-Gruppen, Skanska og Veidekke.

Programvareleverandører

Det er mye programvare som blir brukt i gjennomføringen av et samferdselsprosjekt. Prosjektering,

dataflyt, faghåndtering, visualisering og kommunikasjon har alle ulike behov. Et viktig poeng er at det

samarbeides mellom brukerne og utviklerne av programvaren. Det er ikke alltid slik at de som

planlegger og utvikler programvaren vet hva de som bruker den faktisk trenger eller ønsker. Powel

som vi har hatt et møte med fortalte at de har løpende dialog med sine største kunder, og mange av

de oppdateringene som kommer stammer fra kundene selv og deres ønsker. De mest brukte

programvarepakkene på samferdselsprosjekter i Norge er Gemini Terreng fra Powel, og Novapoint

fra Trimble.

1.6.3. Programvare, filformater og maskinstyring

Gemini Terreng

Gemini Terreng (tidligere Terreng & Entreprenør) er et program med tilleggsmoduler som er levert av

norske Powel. Det er et rikt program som kan brukes i alle faser i et samferdselsprosjekt. Både i

prosjektering, bygging og dokumentasjon under og etter bygging kan Gemini Terreng gjøre jobben.

Allikevel er vårt inntrykk at mesteparten av brukerne er entreprenører som henter ut stikningsdata,

masseberegner og legger in as-built målinger.

Gemini har støtte for SOSI, fastmerkeregister, matrikkelkobling og maler for reguleringsplaner. De

har også en skyløsning kalt Gemini Connected som kan gjøre dataflyten på et anlegg bedre.

Trimble Novapoint

Trimble Novapoint er en programvare som hører sammen med resten av Trimble sin BIM-løsning for

infrastruktur- og samferdselsprosjekter. Vårt inntrykk er at Novapoint i hovedsak blir brukt av

konsulentfirmaer under prosjekteringen av et anlegg. I likhet med Gemini som har en skyløsning har

Novapoint integrert Trimble Quadri som er deres BIM-server. Novapoint et veldig godt

visualiseringsverktøy som også egner seg til prosjektering.

Filformater

Forskjellige programvarer bruker forskjellige filformater. Både Gemini og Novapoint har sine egne

proprietære formater. Men når det skal flyttes en modell fra et program til et annet oppstår det

problemer fordi Gemini sitt filformat ikke «passer» inn i Novapoint og omvendt. Derfor brukes noe


18

som kalles utvekslingsformater, herunder finner vi blant annet IFC, GML og DWG. Disse filformatene

kan brukes i alle programmer som legger inn støtte for disse.

IFC, GML og DWG

IFC står for Industry Foundation Classes og er et åpent objektbasert utvekslingsformat for BIM

modeller(12). IFC har også en egen ISO-standard(13), sist oppdatert i 2013. Siden dette er et åpent

format er det ikke bundet til en spesiell programvare, men kan behandles i alle programmer som har

valgt å støtte det. BIM og IFC har allerede i flere år vært brukt i bygningsbransjen. Allerede i 2008

publiserte Data Design Systems ASA artikkelen BIM og IFC – kort innføring i den nye hverdagen(14).

Tanken bak IFC er at det skal fungere som et bindeledd mellom forskjellige programvarer som brukes

i utarbeidelsen av en komplett BIM-modell, og det er laget slik at en kan legge til alt som skal være

med av informasjon for at BIM modellen er komplett.

DWG er et format som tradisjonelt har blitt brukt som utvekslingsformat for 3D-modeller på anlegg.

Første versjon av DWG ble sluppet i 1982. DWG er et binært filformat og i motsetning til IFC og GML

er DWG et proprietært filformat som hører til Autodesk som er utviklere av Novapoint. Det er dette

filformatet som har blitt brukt både på E-6 i Gudbrandsdalen og på E-16 mellom Bagn og Bjørgo i

Valdres.

GML står for Geography Markup Language, og er et markeringsspråk som kan brukes for å modellere

data. GML er også en standard utviklet av OGC (15) og tatt opp av ISO som angir hvordan en kan

lagre og utveksle geografiske data. I Norge er det til nå i hovedsak SOSI-formatet som er til benyttet

til lagring og utveksling av geografiske data. Mange mener at GML etter hvert kan bli likestilt med

SOSI på dette området. I følge NVDB på Lillehammer, som vi har besøkt, er bransjen ikke enda ikke

klar men det er et spørsmål om tid. Dette vil være en fordel når det kommer folk fra andre land for å

jobbe her i Norge, da SOSI er særnorsk og GML faktisk er en internasjonal standard. GML er basert på

XML-skjema, som sikrer strukturen og innholdet på formatet.

GML er også i likhet med IFC et åpent format.

Maskinstyring

Maskinstyring ble tatt i bruk i Norge rundt år 2000 (16) og kan monteres på de fleste maskiner som er

i bruk i en anleggsprosess. Det er vanligst med maskinstyring på gravemaskiner her til lands, men det

er også mulig å ha maskinstyring på veghøvel, bulldoser, vegvals, hjullastere og dumpere.

Når det blir montert maskinstyring på en gravemaskin blir det montert to satellittmottakere på

maskinen. Dette er GNSS-antenner som tar imot data fra satellitter som går i bane rundt jorda. Når


19

disse antennene så får kontakt med fire eller

flere satellitter i verdensrommet kan vi få

maskinen sin posisjon på landjorda. Kombineres

dette med korreksjonstjenester (som Kartverket

sin CPOS (17) eller Blinken AS sin TopNET live-

tjeneste (18)) kan vi få centimeters nøyaktighet.

Inne i gravemaskinen monteres det så en

skjerm der en kan legge inn modellen som skal

bygges. Her er det viktig at modellen har data

som er tilrettelagt for maskinstyring. Det blir i

håndbok V770 (19) beskrevet hvordan dette

skal gjøres. Når du så har både skjerm og

posisjon på maskinen kan maskinføreren se

hvor han til enhver tid befinner seg i modellen. Men det er ikke bakparten på maskinen der antenne

sitter at maskinføreren ønsker posisjonen på. For å få posisjonen ytterst på skuffa må det monteres

på flere sensorer fremover på armen til gravemaskinen. Disse blir så målt inn av en landmåler med

totalstasjon. Landmåleren legger inn sensorenes posisjon relativ til antennene. Videre må det

registreres avstand fra siste sensor til skuffe. Disse sensorene vil så til enhver tid registrere når det

skjer endringer i vinkler og avstander mellom de andre og da kalkulere ny posisjon for skuffa.

Når maskinstyringen er oppe og går er dette et fint verktøy som gjør hverdagen til maskinførere mye

enklere. De kan nå istedenfor å tilkalle en landmåler for å se om de har gravd dypt nok, grave ned til

bunnen i modellen de har på skjermen i maskinen sin. Videre kan de gjøre as-built-målinger med

skuffa for å dokumentere hva som er blitt gjort. Dette kan videre legges inn i modellen for å se om

det er avvik mellom det som var prosjektert og det som ble bygget. Skal dette gjøres er det dog viktig

at utstyret blir kalibrert med jevne mellomrom. Gjennom utstyret kan maskinen også alltid være på

nett, noe som igjen gjør at tilgangen på siste modell alltid er der. Det i dag levert maskinstyring til de

aller fleste maskiner som fins på et anlegg. Gravemaskiner, dosere, veghøvler, borerigger, hjullastere,

asfalt- og fresemaskiner kan alle få installert maskinstyring. Maskinstyring fungerer i praksis, og det

er liten tvil om at det er en suksess. Da vi besøkte Nikolai Øyhus på E-16 i Valdres trakk han fram

maskinstyring som noe av det beste med digitalisering av bransjen.

Figur 2: Kalibrering av TopCon maskinstyring ved hjelp av totalstasjon. Med tillatelse fra Norsecraft Geo AS.


20

1.6.4. Hva er en tegning?

I et anleggsprosjekt har det i mange år

vært typisk at det følger med store

permer fulle av tekniske tegninger.

Disse blir utarbeidet av konsulententen

og blir gitt på papir og i PDF-format.

Tegningene brukes under byggingen og

viser anleggsarbeideren i detalj

hvordan arbeidet skal utføres. I

Håndbok R700 – Tegningsgrunnlag (20)

finnes en oversikt over alle

tegningstypene som er i bruk. Disse

tegningstypene følger alfabetet fra A-tegning til Z-tegning og tar opp forskjellige fagtemaer. Under

kan en se et eksempel på en F-tegning som viser normalprofiler og overbygning. Eksemplet viser en

tunnel.

1.6.5. Hva er en digital modell?

Digitale modeller er ikke et nytt

fenomen. Det prosjekterende leddet

har i mange år benyttet digitale

modeller til hovedsakelig visualisering.

De har vært presentert tre

dimensjonalt, og det har vært mulig å

snu og vende på dem. Men modellene

har ikke hatt noe ytterligere informasjon knyttet til seg, og heller ikke vært detaljrike nok til at det var

mulig å bygge rett fra modell.

Når bransjen nå ønsker å erstatte de tradisjonelle plantegningene må modellene utvikle seg

betraktelig fra stadiet som en 3D-visualiseringsmodell. Det er da lett å se til bygg som allerede er

godt i gang med bruk av intelligente BIM modeller. Her er det mulig å plukke bygg og konstruksjoner

fra hverandre og se på ting som ikke synes utenifra og ta ut de dataene som trengs. Hvis dette kan

tas over til et anlegg kan veg prosjekteres, for så å ta ut koordinater og gå ut i terrenget å stikke ut

egen. En kan videre plukke veien fra hverandre og finne det veglaget (slitelag, bærelag etc.) som man

ønsker å sette ut i marka. Det er mulig å finne høyde på lag og kontrollere at det er riktig bygd i

etterkant. En slik modell kan også etter at et prosjekt er ferdig, være fin å ha i forbindelse med drift

Figur 4: Eksempel på en digital modell (fagmodell) av Gulltjønn bru. Med tillatelse fra Statens Vegvesen

Figur 3: F-tegning hentet med tillatelse fra HB R700


21

og vedlikehold. En komplett BIM modell skal ha informasjon om alle objekter liggende inne. Hvis det

for eksempel i et bygg blir knust en rute, kan ansvarlig gå inn i modellen og finne spesifikasjonene til

ruta og erstatte den med en som er lik.

1.6.6. Modeller i anleggsbransjen

Grunnlagsmodellen

Den første modellen som blir laget er en grunnlagsmodell. Denne er ofte også delt i to;

terrengoverflatemodell og

grunnforholdsmodell. Disse skal

vise hvordan område det skal

bygges i faktisk ser ut i dag. En

terrengoverflatemodell kan baseres

på allerede eksisterende FKB-data,

men siden nøyaktigheten på disse

ikke nødvendigvis er helt optimal

blir det ofte satt i gang enten

laserskanning eller flyfotografering for å få en skikkelig detaljert og god modell. En kan også her

supplere med manuelle målinger i terrenget med tradisjonelt landmålingsutstyr. Hensikten en

grunnforholdsmodell er som regel å finne ut hvor langt ned i grunnen man må grave for å finne fast

fjell, samt at den skal dekke allerede eksisterende objekter som VA, strøm, busskur, hus og veger.

Siden grunnforholdsmodellen viser det som er under jorda er denne ofte mer utfordrende å få

optimal. Det blir ofte gjort grunnboringer, men dette gir ikke samme punktetthet som for eksempel

en laserskanning. En annen faktor som er viktig å få med er administrerende forhold som

eiendomsgrenser og vernesoner. Hensikten med en grunnlagsmodell er at en skal ha et så godt

utgangspunkt som mulig før en begynner prosjekteringen av nye objekter og veger. Uten en fullgod

grunnlagsmodell vil en kunne få overraskelser underveis i et prosjekt. Og siden denne er så vanskelig

å få god skjer det ofte at en må omprosjektere noe når en finner ut at en for eksempel treffer fjell før

enn det en trodde (se vedlegg 5, spørsmål).

Fagmodell

I et stort anlegg er det veldig mange fag som har en jobb å gjøre, blant annet VA, strøm, veg og

rekkverk. Alle disse lager sine fagmodeller. En fagmodell er en modell av en bru, en tunnel, VA, en

vegstrekning eller lignende. Se også figur 2. Denne skal beskrive i detalj hvordan dette objektet skal

bygges.

Figur 5: Terrengoverflatemodell, hentet fra håndbok V770 med tillatelse


22

Tverrfaglig modell

Ettersom fagmodellene blir prosjektert blir de samlet inn i en modell sammen med grunnlaget som

da vil danne en tverrfaglig modell. Denne vil bli

kontinuerlig oppdatert etter hvert som fagmodellene blir

laget. Her kan en med andre ord se en fagmodell av en

bru sammen med resten av anlegget. På den måten kan

en avdekke kollisjoner mellom fagene og vurdere om

fagmodellen faktisk er byggbar og kan plasseres ut i den

virkelige verden. Når alt dette er gjort kan en begynne ut

ifra de tidligere modellene lage en presentasjonsmodell.

Presentasjonsmodell

Dette er modeller som skal være pene å se på og har

som hensikt å gi et innblikk i hvordan ting vil se ut når

det vil bli ferdig bygget. De blir gjerne offentligjort ved at en lager en video som «kjører» igjennom

modellen så lokalbefolkning osv. kan få se. Det er laget en fin video fra en presentasjonsmodell av

anlegget på E-16 i Valdres (21).

Som utført modell

Når modellen har blitt bygget, skal den kontrolleres opp imot prosjektert modell. Dette kalles «as-

built», eller «som utført» på norsk, og består av innmålinger med dokumentasjon. Hensikten er å

påvise eventuelle avvik som kan ha forekommet. Er avviket utenfor gitte grenseverdier, så må det

vurderes om det er behov for tiltak.

1.6.7. Modeller versus tegninger

De siste årene har det vært gjennomført noen såkalte «heldigitale» anleggsprosjekter, eksempler er

de to vi har besøkt. På disse prosjektene har det vært sagt fra byggherre at det skal bygges etter

digitale modeller, og at modellene skal være ledende der det er uoverensstemmelser mellom tegning

og modell. I disse prosjektene har det vært produsert et komplett sett med tegninger i tillegg til

modeller. En ulempe rundt dette er når det skjer oppdateringer og omgjøringer i prosjektering, noe

som er uunngåelig, her vil en oppdatering i en digital modell kunne være tilgjengelig tilnærmet

umiddelbart om hele anlegget er online. Til sammenligning vil en oppdatering på en tegning måtte

trykkes og distribueres før oppdateringen er tilgjengelig for de som trenger den. Dette er en mer

tidkrevende prosess som kan ta flere dager å gjennomføre.

Figur 6: Ferdig tverrfaglig modell med grunnlag, hentet fra håndbok V770 med tillatelse


23

Figur 7: Illustrasjon av arbeidsflyt med og uten heldigital løsning. Egen figur.

1.6.8. Håndbøker fra SVV

I mange år har SVV gitt ut sine håndbøker. Disse blir referert til når SVV som byggherre legger ut en

bestilling på anbud. Bøkene sier hvordan ting skal bygges, hvilke krav som må oppfylles også videre.

Det blir gitt ut bøker på to nivåer (22):

• Nivå 1: Normaler og retningslinjer (N, R)

• Nivå 2: Veiledninger (V)

Nivå 1 består av kravdokumenter som er hjemlet i lovverk. Normaler og retningslinjer gjelder

henholdsvis for all offentlig veg/gate og kun for riksveg.

Nivå 2 består av hjelpedokumenter som skal støtte opp under de som ligger i nivå 1.


24

Videre blir bøkene delt inn i 100-serier, der hver serie har et hovedtema. I hver 100-serie kan det

ligge et forskjellig antall bøker fra både nivå 1 og 2. Eksempler på håndbøker som vi har brukt i

oppgaven vår er N200 – Vegbygging og V770 – Modellgrunnlag. For mer informasjon se vegvesen.no.


25

2. Metode

Oppgaven handler om å lete etter forbedringspotensialer både teknisk og i metode. Vi har valgt å

løse den ved en kvalitativ metode. Vi vil da i mindre grad kunne konkludere empirisk, men i større

grad kunne legge vekt på menneskers opplevelser og erfaringer (23). Dette gir oss rom til å

gjennomføre intervjuer med nøkkelpersoner på det aktuelle prosjektet og andre aktører som

tilrettelegger for- eller opererer på samferdselsprosjekter. Dette ga oss muligheten til å lete etter

faktorer som kunne løfte digitale modeller, eller faktorer som kunne være til hinder for god

arbeidsflyt. Dette gjorde vi ved å besøke konsulenten som opprettet og designet digitale modeller,

entreprenøren som bygde etter modellene, i tillegg til byggherren. Men metoden har også

begrensninger. Antall personer vi har snakket med blir begrenset og det vil derfor ikke alltid være

mulig å overprøve, eller kontrollere enkeltpersoners utsagn. Dette betyr at elementer i oppgaven kan

være farget av enkeltpersoners utsagn eller meninger. Det er vårt inntrykk at vi har truffet godt med

intervjuobjektene da ingen har sprikende meninger, men denne risikoen ligger i oppgaven.

Alternativet til en kvalitativ metode er en kvantitativ metode. Oppgaven kunne også vært løst ved

denne metoden, og ville da vært basert på statistiske data fra hendelser og analyser av disse. Her

kunne vi søke etter fellesnevnere i avvik, og trekke konklusjoner basert på dette. Da vi mottok

arbeidsgrunnlaget, erfarte vi for få hendelser i forhold til å kunne finne fellesnevnere og vi følte

derfor at vi ikke kunne trekke noen konklusjoner basert på en slik metode.

2.1. Research og samtaler

Vår oppgave er, ved siden av å studere teori og data, i hovedsak basert på intervjuer. Vi har fokusert

på å snakke med nøkkelpersoner fra alle «ledd» i livsløpet til en modell. De vi har snakket med på E-6

prosjektet er:

• Statens Vegvesen som byggherre

• Multiconsult som konsulent

• AF-Gruppen som entreprenør

I tillegg har vi hatt møter med andre parter:

• Statens Vegvesen og Skanska på E-16 Bagn-Bjørgo

• Nye Veier, Kolomoen-Moelv prosjektet

• Powel som har utviklet programvaren Gemini Terreng

• Inger Hokstad, leder for BA-Nettverket.

• Infrakit, som leverer løsning for dataflyt

http://www.vegvesen.no/Europaveg/E16valdres/Delstrekninger/e16bagnbjorgo/e16-bagn-bj%C3%B8rgo

http://www.nyeveier.no/veiprosjektene/e6-kolomoen-moelv/

https://www.powel.com/no/

http://www.ba-nettverket.no/

http://infrakit.no/


26

Vi har også deltatt på Geomatikkdagene 2017, 3D Workshop i regi av Nye Veier, og BA-Nettverkets

nettverksmøte om bruk av digitale modeller. Dette har vært for å øke forståelsen av bransjens syn på

digitaliseringen, og for å få et reelt inntrykk av hvor digitalisert vegbygging faktisk er.

Bakgrunnen for besøkene våre i Bagn var at vi begge har liten erfaring fra anlegg, og anlegget vi

skulle ta utgangspunkt i faktisk var ferdig før vår oppgave begynte. Vi ville derfor se et anlegg i drift.

Dette er anlegget som bygger ny E-16 mellom Bagn og Bjørgo. Et spennende prosjekt som inneholder

det meste av konstruksjoner og tunnel. Her snakket vi med SVV som byggherre og Skanska som

entreprenør. Vi fikk se hvordan et anlegg i drift er lagt opp. Vi var med inne og så på modeller og var

rundt på hele anlegget ute. Vi fikk se maskinstyring i alt fra gravemaskin til borerigg og vi fikk snakke

med kontrollingeniør, stikningsingeniør og maskinførere.

Sammendrag fra alle intervjuene/besøkene ligger som vedlegg i bunnen av dokumentet.

2.2. Oppfølgingsspørsmål

Ut ifra de casene vi har jobbet med, utarbeidet vi et dokument med oppfølgingsspørsmål som vi

sendte ut til alle de vi hadde snakket med. Dette ble gjort for å få svar på noen spørsmål vi hadde

som var direkte knyttet opp mot de casene vi jobbet med. Dokumentet med spørsmål finnes som

vedlegg i rapporten. I dette dokumentet nevnte vi også stikkord for at de som skulle svare fikk et

skikkelig inntrykk av hva vi var ute etter. For hele ordlyden av spørsmålene, se vedlegg. De komplette

dokumentene med svar fra de forskjellige aktørene finnes som vedlegg sammen med sammendraget

fra våre møter med de forskjellige intervjuobjektene.

Spørsmål 1 Er det ønskelig med økt detaljnivå i digitale modeller for å kunne gå helt vekk fra

tegninger?

Spørsmål 2 Er det god nok programvare til å produsere modeller som er detaljrike nok til å

settes rett i produksjon?

Spørsmål 3 Er filformat som brukes i utveksling god nok?

Spørsmål 4 Er det områder i tegninger du mener en digital modell ikke vil oppfylle?

Spørsmål 5

Dette spørsmålet var kun ment for de som var involvert i E-6 prosjektet: Basert

på erfaringer fra prosjektet, sett med lys i endringer bransjen har vært igjennom,

kan du si noe om noen områder som kunne vært gjort annerledes om det var

oppstart våren 2017?


27

3. Resultat

Her presenteres svaret på problemstillingen, fordelt på de respektive casene. Analyse og konklusjon

følger i videre kapitler.

Case 1

Ett felles filformat for utveksling av data, basert på en standard og en produktspesifikasjon er

hensiktsmessig og ønsket i bransjen.

Case 2

Et felles bibliotek kan være hensiktsmessig om det hadde eksistert, men det er lite realistisk eller

vanskelig å få gjennomført.

Case 3

Vi konkluderer med at det vil være hensiktsmessig å prosjektere mer detaljert, mer «komplett».

Dette vil fordre økte ressurser til prosjekteringsfasen, men til gjengjeld gagne alle ledd videre i

prosjektet.

3.1. Analyse

3.1.1. Oppfølgingsspørsmål

Her følger en enkel oversikt over hva de forskjellige intervjuobjektene mente rundt

oppfølgingsspørsmålene våre. For hele og utfyllende svar, se vedlegg. Vi tenker at disse dataene ikke

er nok til å lage en statistikk ut av, men det er allikevel interessant å se at det flere fellestrekk.


28

3.1.2. Spørsmålsmatrise

Er det ønskelig med økt detaljnivå i digitale modeller for å kunne gå helt vekk fra tegninger?

Er det god nok programvare til å produsere modeller som er detaljrike nok til å settes rett i produksjon?

Er filformat som brukes i utveksling god nok?

Er det områder i tegninger du mener en digital modell ikke vil oppfylle?

Thomas Jenssen, Multiconsult

JA Per i dag, NEI NEI Per i dag, JA

Lars Petter Risholt, Multiconsult

JA NEI NEI JA

Lars Wadahl, AF-Gruppen

JA JA NEI

Ulf Sjøstrøm, AF-Gruppen

JA JA JA Per i dag, JA

Magnus Tandberg, Powel

JA JA JA, men kan bli

bedre. NEI

Nikolai Øyhus, Statens Vegvesen, E-16

JA JA Per i dag, JA

Mohammed Ziani, Statens Vegvesen E-16

JA JA NEI

Torgeir Kval, Statens Vegvesen E-6

JA NEI JA JA

Inger Hokstad, BA-Nettverket

JA JA NEI JA

Jørn Aleksander Winge, Skanska

JA JA JA

Harald Monsen, Nye Veier

JA JA NEI NEI


29

3.1.3. Analyse av de forskjellige temaene

De ulike temaene har blitt analysert separat. Våre tre caser fokuserer på noen områder hvor vi har

sett det har vært behov for forbedring. Felles for disse tre casene er at det må ligge noe i bunn som

sier hvordan dette skal være. Det er vår oppfatning at innholdet i casene vil kunne dra nytte av økt

standardisering. Dette gjenspeiler seg også i forbindelse med forberedelser i konkurransegrunnlaget

der god bestillerkompetanse hos byggherre bør sette føringer for arbeidet. Dette var vektlagt i

kontrakten fra SVVs side (se vedlegg nr. 13). Utvekslingsformat for innmålinger, digitale modeller og

laserdata (KOF, DWG, SOSI og LAS) var spesifisert. Det står videre i kontrakten at det skal være

«tverrfaglige 3D-modeller». Det bemerkes at på tidspunktet for kontraktinngåelse var nåværende

håndbok V770 (19) som omhandler flere av disse temaene, ikke utgitt.

Analyse case 1

For å få overført data mellom systemer, er det noen hindringer som dukker opp i de tilfeller hvor det

ikke er enighet for et felles utvekslingsformat. Utfordringen er å ikke miste noe informasjon i

modellen i denne overføringen. I et heldigitalt vegprosjekt vil en modell kunne gå fra en arkitekt, via

ingeniøren og videre ut til gravemaskinen som bygger og måler inn as-built. Modellen fortsetter fra

gravemaskina til NVDB og ut til Google Maps sin navigasjonstjeneste. En lokal entreprenør kan også

gå inn i den samme modellen i etterkant, for å få vite vegbredden han skal brøyte i vinter. For at all

denne informasjonen skal

være ivaretatt, er det viktig

at vi ikke har

informasjonstap i

konverteringen mellom

programmer og systemer.

I møte med Multiconsult (se vedlegg nr. 7) fortalte de om eksempler hvor eksport av modell fra

Novapoint ikke var identisk med importert modell i Gemini. Feilkilden ble funnet i egenskapsdataene,

nærmere bestemt hvor et geometrisk punkt var plassert i modellen. Eksempelet viste til en kum, der

Multiconsult i Novapoint hadde lagt inn innvendig bunn i kum. Da modellen ble åpnet i Gemini var

dette punktet blitt utvendig bunn i kum. Dette gir da en høydefeil tilsvarende kummens tykkelse. I

praksis ville det bety at kummen ville blitt plassert for høyt i terrenget. I dette tilfellet er det DWG

som har blitt benyttet som utvekslingsformat mellom programmene.

Selv om det i hovedsak er DWG som er benyttet som utvekslingsformat for modeller i

samferdselsprosjekter, hører vi fra Powel og Multiconsult at DWG-formatet er litt for enkelt og utgått

til at det er fullverdig godt filformat (se vedlegg nr. 5 og 7). Begge disse aktørene henviser til IFC som

Figur 8: Illustrasjon av tap av data igjennom konvertering. Egen illustrasjon.


30

en mulig arvtaker. Inger Hokstad ved BA-nettverket ser på GML som en mulighet (se vedlegg nr 11)

da denne er standardisert i OGC (15), og er dermed bedre egnet for samferdsel. IFC har en ISO-

standard, (13) utviklet i samarbeid med buildingSMART. IFC-standarden er designet med hensyn på

bygg, og om dette skal inn på samferdsel bør en ny standard på plass med dette hensynet.

4D

Harald Monsen i Nye Veier nevnte også at modellen bør kunne inneholde tidsaspektet for å kunne se

fremdriften på prosjektet. Det betyr at man i konstruksjonsfasen kan gå inn i modellen, klikke på et

objekt og se når det skal være bygget, om det er under bygging eller når det var ferdig bygd. Dette vil

gi byggherre og entreprenør en mye bedre kontroll på fremdriften.

Vårt inntrykk er at konsulent er en typisk bruker av Novapoint mens entreprenør bruker Gemini

Terreng. Dette bør de fortsette med da det er viktig at det beste verktøyet for den spesifikke

oppgaven blir brukt til nettopp den oppgaven. Derfor er behovet for et godt utvekslingsformat stort.

Nye Veier sier også (se vedlegg nr. 9) at programvaren som er i bruk er god nok, og når det trengs

noe nytt i programvaren leverer leverandørene det som er ønsket. Utfordringene med datautveksling

forekommer når man overfører avanserte modeller fra ett program til et annet, da det som sagt

benyttes flere programvarer for å dekke forskjellige behov. Dette understreker viktigheten av åpne

formater. Nye Veier mener også at det per i dag ikke er gode nok formater, men at det er sterk

utvikling på gang. En idé kan være at det står klart i kontraktene at konsulent og entreprenør jobber

tett sammen, særlig akkurat i denne «eksportfasen» av modellene for å unngå feilkilder.

Nye løsninger for bedre dataflyt

Powel sin skytjeneste Gemini Connected er et

eksempel på en ny løsning som kan bedre

dataflyten. Et annet eksempel er Infrakit. Infrakit

er et finsk firma med en norsk avdeling, som

leverer en tjeneste som har en løsning med

utfordringen med å dele modeller. Tjenesten

aksepterer kun åpne formater, og tvinger således

entreprenør og prosjektør til å levere data i åpne

formater. Men om dette er en begrensning, eller

om Infrakit er forut for sin tid, vil tiden vise. Det

positive med løsningen er at innleverte data er

tilgjengelig overalt, i sanntid. De samme dataene

er lett tilgjengelige hos rådgivende ingeniørs kontor, gravemaskinen, byggeleder, byggherre og alle

Figur 9: Et eksempel på en digital løsning, med punkter innmålt med gravemaskin og maskinens posisjon. Man vil se gravemaskinens bevegelser i sanntid, og fortløpende få inn punkter som innmåles. Punktene fargekodes om de er innenfor eller utenfor toleransegrense. Bilde med tillatelse fra Infrakit.no


31

andre som kan ha interesse av å følge med på fremdriften. I tillegg vil landmålere eller

anleggsmaskiner med maskinstyring kunne måle inn punkter som lastes opp i skyen.

Analyse case 2

Det eksisterer allerede flere

objektbiblioteker som fyller

individuelle behov. Dette er

SOSI, NVDB og Novapoint sin

feltliste. Disse er lite fleksible for

oppdateringer av andre enn

dataeieren, og er dermed ikke

interessante for andre aktører på et dypere nivå enn at det til en viss grad støttes. Et eksempel er at

NVDB er tilgjengelig i Gemini Terreng, men man kan ikke logge seg inn på databasen og oppdatere.

Det må eksporteres til SOSI og sendes til NVDB for oppdatering. Målet burde være å ha muligheten til

å hente NVDB-objekter allerede i prosjekteringsfasen, samt at disse modellene ligger med

egenskaper der det for eksempel kan legges inn bestilling og til hvilken pris. Dette vil være den femte

dimensjonen, 5D (4).

Etter at modellen er bygget i marka, bør den kunne benyttes direkte som as-built, etter å ha blitt

kontrollmålt. Det vanlige har vært å produsere helt nye modeller, og bruke disse videre. Det synes

underlig å forkaste en modell, for deretter å bygge ny fra innmålinger. På vegprosjektet som

oppgaven omhandler, har de brukt prosjektert modell. Denne blir sammenlignet med

kontrollmålinger, og der det er avvik over en viss grense har de brukt nye målinger for å produsere

nye modeller. Et problem her var at modellen til tider i utgangspunktet ikke var byggbar og som en

følge av dette kom det «unødvendige» avvik. Vi kommer tilbake til dette i case 3.

Når modellen er ferdig bygget går den over til bruksfasen. Her er forvaltning-, drift- og vedlikehold

aktuelt. Dette dekkes av den syvende dimensjonen, 7D (5).

Noen forutsetninger

Et felles bibliotek må være nøytralt for å ivareta alle potensielle brukere. Det bør derfor være en

statlig oppgave å drifte biblioteket, for eksempel ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet

eller Samferdselsdepartementet.

Biblioteket bør være åpent og gratis så mindre aktører også kan finne nødvendig informasjon.

Om det skal være realistisk med et felles objektbibliotek som kan være tilgjengelig i alle faser, fra

design av modell til FDV, så bør biblioteket etableres som en standard. Standarden kan henvises til i

Figur 10: Illustrasjon av et felles objektbibliotek. Egen illustrasjon.


32

kontraktsgrunnlaget for å sikre at den følges. Det må samles inn og standardiseres en del objekter

(kummer, asfalttyper, vegtyper, rør, elektro osv). Attributter til objektene bør i tillegg til geometri

inneholde leverandørtilgjengelighet, leveringstid, materialkvalitet, monteringsanvisning og mye mer.

Modellene i biblioteket bør være detaljrike for å kunne bruke de som bestillings- og arbeidsgrunnlag.

Analyse case 3

I kontraktsgrunnlaget på E-6 Frya – Sjoa

står det at digital modell skal brukes, og

bygges etter (se tekstboks). I møte med

Multiconsult som prosjekterte E-6 Frya

– Sjoa, fikk vi tidlig innblikk i

fremgangsmåten for vegbygging. Vi fikk

presentert modeller og

arbeidsmetodikk, og erfarte at modeller

ikke detaljprosjektertes i den grad vi

hadde forventet. Vi vil påpeke at det er

vårt inntrykk at dette er vanlig i

bransjen, og at Multiconsult som

prosjektør har utført et fullgodt arbeid

jamfør dagens standard.

Ett konkret eksempel som er gjentakende er at konsulent prosjekter rør fra senter kum til senter

kum. Utfordringen med dette er at det i virkeligheten må bygges med et bend for at røret skal kunne

komme riktig inn på selve kumveggen. Røret må komme normalt, eller vinkelrett, inn på veggen. Hvis

den ikke gjør det så vil hullet i kummen måtte skjæres ovalt og individuelt tilpasset hvert rør med

sine respektive vinkler. Dette gjør også at entreprenør må gjøre sine egne vurderinger og bygge uten

og direkte følge modell. Dette gir igjen avvik i forhold til hva

som er prosjektert og det må så føres avvikslister (se

vedlegg 10). Det blir i det hele tatt mye unødvendig

ekstraarbeid som hadde vært unngått om modellen hadde

vært bedre detaljprosjektert i første omgang.

Figur 12: Illustrasjon av rør fra senter kum til senter kum slik det gjerne prosjekteres. Egen figur.

Det skal lages tverrfaglige 3D-modeller som skal brukes

som arbeidsgrunnlag i plan-, anleggs- og driftsfasen.

Modellene skal kunne brukes til tverrfaglig visuell

kvalitetskontroll i prosjekteringen, samt visualisering

av arbeidsoppgaver i anleggsfasen og presentasjon av

prosjektet. Nøyaktigheten skal være god nok til at alle

fagmodellene kan benyttes direkte for produksjon av

stikningsdata, tverrsnitter og tegninger. I tillegg skal

modellen brukes aktivt i byggefasen av prosjektet til å

kvalitetssikre overleverte innmålinger fra

entreprenørene.

Figur 11: Sitat fra kontrakten mellom SVV og Multiconsult for E-6 Frya - Sjoa. Vedlegg 13


33

Det har vært vanlig prosedyre i bransjen å prosjektere

fra senter kum til senter kum. Deretter har

entreprenøren alltid lagt til bend, justert, og bygget

dette riktig basert på erfaring (vedlegg 10).

Et annet eksempel på at detaljprosjekteringen kunne

vært bedre i dette prosjektet, var ved prosjektering av to

eller flere kummer som sto nære hverandre. I disse

tilfellene ble det ikke prosjektert rør i mellom kummene.

Her forventer konsulenten at entreprenøren bygger

riktig. Dette var ifølge konsulenten vanlig prosedyre, da det vil være arbeidskrevende å prosjektere

denne type detaljer. Det tok også lang tid i forhold til den korte biten med ledning som faktisk ble

resultatet. Hvis ønsket er at en modell skal bli en komplett digital modell som skal brukes som

arbeids- og bestillingsgrunnlag, bør alle detaljer være i modellen. Det står også skrevet i SVV sin

håndbok V770 (19): «I fagmodell VA prosjekteres alle offentlige og private vann- og avløpsledninger

(VA-ledninger)» (egen utheving). I tidspunktet hvor E-6 Frya – Sjoa ble prosjektert, var verken denne

håndboken, eller dens forgjenger HB138 (24) tilgjengelig.

Hvis vi ser på oppfølgingsspørsmålene vi sendte ut (se vedlegg og svarmatrise, tabell 1) kan vi se at

alle er utelukkende positive til økt detaljnivå i modellene. Men det pekes imidlertid på flere

forskjellige faktorer som bør på plass for å få komplette digitale modeller. Multiconsult og Powel

trekker frem at dette krever tett dialog mellom entreprenør og konsulent. Skanska nevner at for å få

en komplett modell med stikningsdata i hele modellen, blir modellen fort stor og at dette kan være

en utfordring. Han sier at i dag er ofte deler av modellen med stikningsdata, mens resten er bare for

visualisering. At en modell blir stor kan kanskje løses ved å dele modellen inn i lag etter hva den skal

brukes til. En kan for eksempel ha lag der det kun ligger stikningsdata. Vi tenker at det er litt

bakvendt at det i deler av modellen er gjort klar med stikningsdata, mens i resten må stikningsleder

lage dette selv. I utgangspunktet bør det være mulig for en landmåler å gå rett inn i modellen for å ta

ut det en trenger for å utføre sin jobb, eller det som maskinføreren trenger for å utføre sin.

Om kontrakter

At det skal brukes modell og hvordan utfordringer rundt bruk av modell fremfor tegninger skal løses

bør være en del av kontrakten mellom byggherre og entreprør/konsulent. Utfordringene med tettere

dialog mellom konsulent og entreprenør har Nye Veier satt i gang tiltak ved at deres siste prosjekter

er totalentrepriser (se vedlegg nr 9). Et eksempel på tettere dialog mellom prosjekterende ledd og

enteprenør, er på det nye prosjektet Arendal – Tvedestrand. Her sitter tre fra entreprenøren (AF

Figur 13: Illustrasjon av rør fra kum til kum, med overgang til kumvegg slik det bygges i virkeligheten. Egen figur.


34

Gruppen) sammen med

konsulenten (prosjekterende

ledd ved Norconsult). Dette

mener Lars Wadahl ved AF

Gruppen vil sikre en god

arbeidsflyt med færre

konflikter.

3.2. Konklusjon

3.2.1. Case 1

For at alle ledd skal kunne benytte modellen fullt ut, er det behov for et filformat for utveksling av

data i mellom programmer og instrumenter. Vi vil påpeke at dette ikke nødvendigvis fjerner behovet

for proprietære formater, men at alle modeller skal kunne eksporteres og importeres uten å miste

eller endre data. Det er vår oppfatning at bransjen i tillegg jobber mot skytjenester som opererer i

sanntid. Gemini Connected (25) og Infrakit (26) er gode eksempler på dette.

Det vil uansett være et behov for et utvekslingsformat som kan brukes til å overføre modellen

mellom forskjellig programvare og instrumenter uten at det dukker opp feil som vi har sett på i

analysen. Vi tenker at et steg i riktig retning vil være om bransjen setter seg ned sammen og

bestemmer seg for ett format, for deretter sammen å utvikle en produktspesifikasjon for dette

formatet med de formål som er ønskelig i bransjen.

3.2.2. Case 2

Vi ser på et felles objektbibliotek som en mulig løsning på utfordringer knyttet til fagspesifikke

elementer som standard kulverter, kummer, elektro, VA. Om det er realistisk gjennomførbart må

vurderes. Hvis dette skal settes ut i livet må det svares på en hel del spørsmål:

• Hvem skal være ansvarlig for det?

• Hvem skal være med å lage det?

• Hvordan skal vi sørge for at det er produsentuavhengig?

Dette er bare noen av spørsmålene det må tas stilling til. Vi har nevnt Kommunal- og

moderniseringsdepartementet eller Samferdselsdepartementet som mulige ansvarsholdere. Det som

er sikkert er i hvert fall at det bør være en statlig aktør som sitter på toppen.

Det er grunn til å tro at det er et omfattende arbeid å utvikle et slikt bibliotek med mange forskjellige

parter med ulike behov. Det bør inkluderes aktører fra entreprenører, konsulenter, byggherrer og

produsenter samt representant fra NVDB. For at det skal være interessant for alle parter å benytte

Figur 14: Infrakits løsning for utveksling og presentasjon av data i skyen. Med tillatelse fra Infrakit


35

seg av og bidra til å utvikle biblioteket, er det en forutsetning å åpne for at berørte aktører blir gitt

muligheten til å komme med sine innspill i utviklingen av biblioteket. Dette bør kunne gi et godt

grunnlag for et ferdig produkt som kan dekke alle(s?) behov.

At det må være produsentuavhengig kan også være en utfordring i et miljø hvor konkurransen er

stor. Ønsker bransjen å produsere nøyaktig de samme elementene, eller har de forskjellige

produsentene «sine» løsninger for hva som være den beste kummen? Og i tilfelle de benytter én

spesiell metode, ønsker de å dele denne i et felles bibliotek hvor konkurrenten kan produsere lik?

3.2.3. Case 3

Vi kan trygt konkludere med at det er ønskelig for bransjen med mer detaljprosjektering og

komplette modeller. Ser vi i svarmatrisen svarer samtlige at de er positive til økt detaljprosjektering.

Vi tenker at det er behov for tydelige krav til detaljnivået fra byggherrens side, for å sikre at alle

parter tilknyttet prosjektet er forberedt på dette. Det må mer til enn å si at det bare skal bygges etter

modell. Kommer det krav om økt detaljnivå, vil entreprenør og konsulent være «tvunget» til å

arbeide digitalt, og kan videre kreve dette av sine underentreprenører og programvareleverandører.

En videre mulig suksessfaktor kan være å involvere entreprenør i større grad i prosjekteringsfasen.

De behøver ikke nødvendigvis å styre det, men de bør ha muligheter til å komme med sine innspill

underveis for å kunne si om elementene faktisk er byggbare. Det er jo tross alt de som er ute og

bygger modellen til ferdig veg.


36

4. Diskusjon

4.1. Sterke/svake sider ved arbeidet vårt

Oppgaven bærer preg av at arbeid med digitale modeller er i startfasen på anlegg. Det er ikke veldig

mye teori en kan lene seg tilbake på og det skjer også veldig mye nytt. Programvare, filformater og

hardware utvikler seg hele tiden. Det samme gjør selvsagt også erfaringene som folk gjør seg etter

hvert prosjekt. Som tidligere nevnt, å skrive en oppgave kun basert på erfaringer fra et prosjekt som

Frya – Sjoa, som i denne sammenheng er «gammelt» prosjekt, mener vi er lite hensiktsmessig. Vi har

derfor tatt utgangspunkt i dette prosjektet og supplementert med erfaringer fra andre aktører som

har deltatt i andre, lignende prosjekter. Dette mener vi kan være med på å løfte oppgaven vår og

gjøre litt mer med i tiden, istedenfor å henge igjen 5-6 år tilbake i tid.

Noe vi ser på som en sterk side ved oppgaven vår er at vi har snakket med et bredt spekter av

aktuelle aktører innenfor samferdselsprosjekter, og fått et godt inntrykk av alle fasene en modell

gjennomgår. På en annen side er det selvsagt flere vi kunne/burde snakket med som vi på grunn av

tidsmessige hensyn ikke kunne inkludere. Dette er blant andre Trimble som leverer Novapoint,

entreprenørene Veidekke og NCC, samt Norconsult som en annen konsulent som prosjekterer veg.

4.2. Evaluering av metode

Hovedkilden vår til informasjon har vært møter med forskjellige aktører i bransjen. Vi valgte å

balansere mellom å styre samtalene litt samtidig som vi vurderte at det også var hensiktsmessig å

holde samtalene løse for at viktig informasjon skulle kunne fanges opp. Vi sendte ut et sett med

spørsmål i etterkant da vi så at vi trengte utfyllende informasjon. Vi synes at denne måten å legge

opp møtene på har vært en suksess, og vi tenker at intervjuobjektene kan oppleve intervjuet som

mindre låst til gitte spørsmål ift. enn de gjorde når vi hadde en mer løs samtale. Vi mener at vi har

fått tak i den informasjonen vi trengte for å kunne løse oppgaven, og i tillegg har vi også lært en hel

del om bransjen generelt.

Problemstillingen som ble reist i kapittel 2 om at antallet intervjuobjekter er marginalt, mener vi har

vist seg å være uten grunn til bekymring for sannhetsgehalten til rapporten. Samtlige av

intervjuobjektene har gitt inntrykk av å være særdeles fagsterke, dyktige individer med en god

oversikt over hva som rører seg i bransjen.

4.3. Videre studier

Vi har i flere av møtene våre med forskjellige aktører kommet inn på temaer som omhandler

samarbeid og entrepriseformer. Nye Veier som legger ut sine anbud som totalentreprise og AF-

Gruppen som i den forbindelse har plassert tre av sine medarbeidere på kontor hos Norconsult, er


37

gode eksempler på at det er forandringer på gang i bransjen rundt dette temaet. En grundig

vurdering av entrepriseformen kan også være interessant. Kunne man vurdert en totalentreprise for

å bedre dataflyt fra prosjekterende ledd til entreprenør i stedet for at dette må gå via byggherren?

Et annet tema som det kunne blitt sett nærmere på er det menneskelige aspektet. Hva kreves av

kompetanse? Dette med tanke på de som prosjekterer modellene, men også alle de forskjellige

leddene i prosessen. Hva gjøres på læringsstedene? Det er en voldsom utvikling i bransjen, men

følger lærestedene, og NAV, med på denne utviklingen? Det er viktig at de som nå blir utdannet og

kurset ikke blir opplært i noe som nå ikke er i bruk.


38

5. Referanser

1. Vegvesen S. Fakta http://www.vegvesen.no: Statens Vegvesen; 2017 [updated 25.01.2017; cited 2017 15.05]. Available from: http://www.vegvesen.no/Europaveg/e6biriotta/Fakta. 2. NVDB: Statens Vegvesen; 2012 [cited 2017 15.05]. Available from: https://www.vegdata.no/2012/04/30/hva-er-nasjonal-vegdatabank-nvdb/. 3. buildingSMART 2017 [cited 2017 15.05]. Available from: https://buildingsmart.no/. 4. Chong HY, Lopez R, Wang J, Wang X, Zhao Z. Comparative Analysis on the Adoption and Use of BIM in Road Infrastructure Projects. Journal of Management in Engineering. 2016;32(6). 5. Hellum ME, Lædre O, Arnesen TL. Increasing Utility Value of BIM in All Project Phases. NTNU; 2015. 6. Kartverk S. SOSI kartverket.no: Statens Kartverk; [cited 2017 15.05]. Available from: http://www.kartverket.no/geodataarbeid/standarder/sosi/. 7. "Om oss" www.vegvesen.no: Statens Vegvesen; 2017 [cited 2017 15.05]. Available from: http://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/om+organisasjonen/Om+organisasjonen. 8. Christensen A. Harpe bru - Norges første såkalte extradosed bru. Statens Vegvesen. 2012. 9. buildingSMART. IFC introduction: buildingsmart.org; 2016 [cited 2017 15.05]. IFC introduction]. Available from: http://buildingsmart.org/ifc/. 10. Reguleringsplan. Store Norske leksikon. snl.no2017. 11. Dolven AS. Konsulent snl.no: Store Norske Leksikon; 2009 [cited 2017 15.05]. Available from: https://snl.no/konsulent. 12. Gerardo S Trinidad RDHS. GIS/CAD for 3D City Modelling. 13. ISO. ISO 16739:2013. Industry Foundation Classes (IFC). iso.org: ISO; 2013. 14. Systems DD. BIM og IFC. 2008. 15. OGC. GML - Standard. http://www.opengeospatial.org: OGC; 2007. 16. Syltern MT. Modellbaserte prosjekt, fra prosjektering til bygging2015 [cited 2017 15.05]. Available from: https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2356418/12316_FULLTEXT.pdf?sequence=1&isAllowed=y. 17. Kartverk S. CPOS kartverket.no: Statens Kartverk; 2017 [cited 2017 15.05]. Available from: http://www.kartverket.no/posisjonstjenester/cpos/. 18. AS B. TopNET live blinken.no: Blinken AS; [cited 2017 15.05]. Available from: http://www.blinken.no/dokumenter/Topnetlive/TopNET_live_Norge.pdf. 19. Håndbok V770 Modellgrunnlag. www.vegvesen.no: Statens Vegvesen; 2015 [cited 2017 15.05]. Available from: http://www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Handboker. 20. Vegvesen S. Håndbok R700 - Tegningsgrunnlag: Statens Vegvesen; 2014 [cited 2017 15.05]. Available from: http://www.vegvesen.no/_attachment/61435/binary/964061?fast_title=H%C3%A5ndbok+R700+Tegningsgrunnlag+(29+MB).pdf. 21. Vegvesen S. E-16 Bagn-Bjørgo Presentasjonsmodell. youtube.com2016. 22. Vegvesen S. Om håndbøkene vegvesen.no: Statens Vegvesen; 2015 [cited 2017 15.05]. Available from: http://www.vegvesen.no/fag/publikasjoner/Handboker/om-handbokene. 23. Kvalitativ metode kunnskapsbasertpraksis.no: Høgskolen i Bergen; 2012 [updated 2012; cited 2017 15.05]. Available from: http://kunnskapsbasertpraksis.no/kritisk-vurdering/kvalitativ-metode/. 24. Vegvesen S. HB138 - Modellgrunnlag. Statens Vegvesen; 2010. 25. AS P. Gemini Connected powel.no2017 [cited 2017 15.05]. Available from: https://www.powel.com/no/about/temaartikler/gemini-connected/. 26. Tiltnes A. Hvorfor Infrakit? infrakit.no: Infrakit Norge; 2017.

http://www.vegvesen.no/

http://www.vegvesen.no/Europaveg/e6biriotta/Fakta

https://www.vegdata.no/2012/04/30/hva-er-nasjonal-vegdatabank-nvdb/

https://buildingsmart.no/

http://www.kartverket.no/geodataarbeid/standarder/sosi/

http://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/om+organisasjonen/Om+organisasjonen

http://buildingsmart.org/ifc/

https://snl.no/konsulent

http://www.opengeospatial.org/

https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2356418/12316_FULLTEXT.pdf?sequence=1&isAllowed=y

https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2356418/12316_FULLTEXT.pdf?sequence=1&isAllowed=y

http://www.kartverket.no/posisjonstjenester/cpos/

http://www.blinken.no/dokumenter/Topnetlive/TopNET_live_Norge.pdf

http://www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Handboker

http://www.vegvesen.no/_attachment/61435/binary/964061?fast_title=H%C3%A5ndbok+R700+Tegningsgrunnlag+(29+MB).pdf

http://www.vegvesen.no/_attachment/61435/binary/964061?fast_title=H%C3%A5ndbok+R700+Tegningsgrunnlag+(29+MB).pdf

http://www.vegvesen.no/fag/publikasjoner/Handboker/om-handbokene

http://kunnskapsbasertpraksis.no/kritisk-vurdering/kvalitativ-metode/

https://www.powel.com/no/about/temaartikler/gemini-connected/


39

6. Vedleggsliste

Nummer Vedlegg

Vedlegg 1 Fremdriftslogg

Vedlegg 2 URL til prosjektets nettside

Vedlegg 3 Prosjektavtale med NTNU

Vedlegg 4 Oppfølgingsspørsmålene vi sendte ut

Vedlegg 5 Sammendrag fra vårt møte med Powel, og deres svar på spørsmål

Vedlegg 6 Sammendrag fra vårt møte med SVV og Skanska i Valdres, og deres svar på

spørsmål

Vedlegg 7 Sammendrag fra vårt møte med Multiconsult, og deres svar på spørsmål

Vedlegg 8 Sammendrag fra vårt besøk hos NVDB

Vedlegg 9 Sammendrag fra vårt besøk hos Nye Veier, og deres svar på spørsmål

Vedlegg 10 Sammendrag fra vårt besøk hos AF-Gruppen, og deres svar på spørsmål

Vedlegg 11 Sammendrag fra vårt besøk hos BA-Nettverket, og deres svar på spørsmål

Vedlegg 12 Svar på spørsmål T. Kval, SVV

Vedlegg 13 Statens Vegvesens: Utdrag fra kontrakt med Multiconsult

Vedlegg 14 Statens Vegvesen: Utdrag fra dokument om Felles rutiner og metodikk


40

6.1. Vedlegg 1 – Fremdriftslogg

Dato Hva som skjedde

Sommer/høst 2016 Idemyldring og kontakt med SVV

16.11.2016 3D-workshop arrangert av Nye Veier

Høst 2016 Signerer avtale med SVV

05.01.2017 Oppstart etter jul

10.01.2017 Oppstartsmøte med SVV

12.01.2017 Oppstartsmøte med veileder

14.01.2017 Signerer avtale med NTNU

18.01.2017 Besøk på nye E16 i Valdres

30.01.2017 Leverer prosjektplan

Januar/februar Leser teori, avtaler møter, begynner med utkast til rapport

22.02.2017 Nytt besøk i Valdres

02.03.2017 Besøk Powel i Oslo

07.03.2017 Besøk Multiconsult i Trondheim

22.03.2017 Besøk NVDB Lillehammer

28-30.03.2017 Geomatikkdagene på Lillehammer

31.03.2017 Besøk Nye Veier Hamar

Mars 2017 Rapportskriving

18.04.2017 Besøk BA-nettverket i Bærum

18.04.2017 Besøk AF-Gruppen i Oslo

20.04.2017 BA-nettverksmøte

24.04.2017 Samtale med Infrakit

Mai 2017 Ferdigstilling av rapport


41

6.2. Vedlegg 2 – URL til nettside

http://digitalemodeller.com/

http://digitalemodeller.com/


42

6.3. Vedlegg 3 – Prosjektavtale


43


44

6.4. Vedlegg 4 – Spørsmålene vi sendte ut

Spørsmål Hva det gjelder, tips Deres svar Er det ønskelig med økt detaljnivå i digitale modeller for å kunne gå helt vekk fra tegninger? Fordrer økt ressurser til konsulent/prosjektør – er det verdt det?

• Eksempelvis å bestille objekter, alt fra lysarmatur til kummer og rør, fra den digitale modellen (BIM tankegang)

• Bygge som prosjektert, uten at entreprenøren må inn å detaljprosjektere. Sette prosjektert modell direkte ut i verden.

• Mindre feil, komplett kollisjonskontroll - ingen overraskelser under bygging

• Dokumentere direkte i modell - og legge prosjekterte linjer og objekter tilbake i NVDB og til FDV

Er det god nok programvare til å produsere modeller som er detaljrike nok til å settes rett i produksjon?

Med programvare menes hovedsakelig Gemini og Novapoint.

Er filformat som brukes i utveksling god nok?

Tenk dataflyt (DWG/IFC/LandXML etc).

Er det områder i tegninger du mener en digital modell ikke vil oppfylle?

Vil en digital modell noen gang kunne bli «detaljert nok»

Spørsmål relatert til E-6 Biri - Otta (For de som var involverte i prosjektet) Basert på erfaringer fra prosjektet, sett med lys i endringer bransjen har vært igjennom, kan du si noe om noen områder som kunne vært gjort annerledes om det var oppstart våren 2017?


45

6.5. Vedlegg 5 – Powel

Sammendrag:

Samtale med Powel

Den 2 mars var vi på besøk hos Powel i Oslo og møtte Magnus Tandberg som er leder for utvikling av

Gemini Terreng. Bakgrunnen for dette møte var å høre hva programvareleverandørene mener om

den digitale utviklingen av anleggsbransjen og hvordan de vil forholde seg til dette for å være med på

utviklingen videre.

Magnus kunne fortelle at de i Powel har en veldig tett kontakt med de andre delene av

anleggsbransjen. På denne måten kan de, istedenfor å sitte på kontoret å tenke på hvilke

oppdateringer som skal inn i programvaren, få tilbakemeldinger fra bransjen på hva de faktisk

trenger. De kan så bringe dette videre til utviklerne og få dette inn i programvaren. Dette er nok en

veldig fin måte å løse den overgangsperioden fra tegninger til modeller som vi nå er inne i. Magnus

og Powel vil gjerne gi en honnør til alle deres kunder som engasjerer seg og bidrar til utvikling, både

ved å utfordre dem på funksjonalitet og løsninger, og ved å stille opp i test-sammenheng og komme

med feedback.

Magnus forteller også at DWG er et enkelt format som er noe utgått på dato, det egner seg til

visualisering, men til detaljprosjektering er det ikke godt nok. Han nevner IFC som er mye brukt i

bygg som en arvtaker. Dette krever dog at en får på plass en standard der en får svar på

fundamentale spørsmål som, «hva er et objekt på en 4 mil lang vei?». IFC har allerede en standard

gjennom Building Smart, men denne retter seg mer mot bygg. Vi snakker også litt om andre åpne

formater som XML og LandXML, et problem med disse er at det er så mange typer XML-filer at en

aldri helt vet hva en åpner før en ser innholdet i fila.

Vi har tidligere hørt at ved å inkludere alt av armeringsjern i en fagmodell, så vil modellen bli for

krevende for maskinen å jobbe med. Dette avkreftet Magnus, og fortalte videre at dette hadde

allerede blitt gjort i Sverige hvor en IFC-modell hadde vært komplett.

Det blir også litt prat rundt BIM, hvor langt kan vi dra BIM og hvor langt er det hensiktsmessig og dra

det. Han nevner Arendal-Tvedestrand prosjektet til Nye Veier som er heldigitalt, og deres ønske om å

ta «I-en i BIM til et nytt nivå innen anlegg».

Vi snakker også en del rundt selve organiseringen av et prosjekt. En byggherre vil bygge så billig som

mulig, mens entreprenør og konsulent vil tjene så mye som mulig. Magnus nevner totalentreprise


46

som noe som kan gjøre at gjennomføringen av et prosjekt kan bli bedre. Byggherre legger ut et

prosjekt og en entreprenør gir en pris på prosjektering og bygging samlet. Det er da entreprenør sitt

ansvar og hyre en noen til å prosjektere, dette kan være en smart løsning da konsulent og

entreprenør kan få et tettere samarbeid istedenfor å hele tiden være nødt til å gå gjennom

byggherre. En anbudsrunde vil da bli dyrere, men for hele prosjektet samlet kan dette være en

løsning som gir mange positive effekter.

For fremtiden nevnes økt behov for fortløpende dokumentasjon ettersom bygningsprosessen går

fremover og med dette kommer også dataflyt enda mer inn i bilde. Noen anlegg har droner som gjør

seg en tur over anlegget en gang hver uke eller lignende. Powel har nå en skyløsning på gang som

heter Gemini Connected som kan gjøre dataflyten på et anlegg lettere.

Svar på spørsmål

Spørsmål Hva det gjelder, tips Deres svar

Er det ønskelig med økt

detaljnivå i digitale modeller

for å kunne gå helt vekk fra

tegninger?

Fordrer økt ressurser til

konsulent/prosjektør – er det

verdt det?





Ja, jeg mener absolutt at det

er ønskelig å gå over til

modellbaserte prosjekter, og

gå bort fra tegninger.

Ved å bruke modeller som alle

har tilgang til, og alle jobber

direkte i, vil man redusere

risikoen for versjonskonflikter

dramatisk.

Ved bruk av tegninger er det

en krevende oppgave å følge

opp og erstatte utgåtte

tegninger i alle tegningshefter

på anlegget ved revisjoner.

Dette igjen medfører en

kjemperisiko for feilbygging.


47

Ja, denne arbeidsmetodikken

vil nok kreve at

prosjekterende er mer

tilgjengelig enn slik det har

vært hittil. Men det vil alltid

skje endringer og

omprosjekteringer på et

anlegg, for eksempel ved at

man oppdager at

grunnforhold ikke var som

forutsett, feilprosjektering,

eller at man finner bedre

tekniske løsninger. Ved bruk

av modeller og god dataflyt

mot prosjekterende, mener

jeg forholdene vil ligge til rette

for et smidig samarbeid, og

forenkling av prosessen rundt

omprosjektering.

Den siste tiden har vi sett en

mobilisering i hele bransjen,

og en økt satsing på

digitalisering. Dette gjelder i

alle ledd, både hos

leverandører, utførende,

prosjekterende og byggherre.

Og med et slikt engasjenment

og motivasjon, tror jeg

utviklingen kommer til å gå

raskt i tiden fremover.

Er det god nok programvare

til å produsere modeller som

Med programvare menes

hovedsakelig Gemini og Novapoint.

Ja, jeg vil si at programvaren i

dag er god nok til å produsere

og håndtere modeller og


48

er detaljrike nok til å settes

rett i produksjon?

dataflyt i et heldigitalt prosjekt

som baserer seg på modeller.

Det har vi allerede sett

eksempler på, særlig innenfor

kraftverk.

Når det er sagt, betyr det ikke

at det ikke er rom for

forbedringer. Dette er vårt

viktigste satsingsområde nå,

og for tiden jobber vi med å

løfte Gemini-prosjektet opp i

skyen, slik at alle jobber i

samme modell, og man

unngår risikoen ved å ha ulike

versjoner av modellen lokalt

på forskjellige pc’er.

Er filformat som brukes i

utveksling god nok?

Tenk dataflyt

(DWG/IFC/LandXML etc).

Per i dag skjer nok

datautvekslingen på to ulike

nivåer.

Det ene nivået er mellom ulike

aktører og programvarer, i

form av de åpne formatene du

nevner. Disse er stort sett

tilpasset det faget og

prosessen de er tenkt å støtte,

så jeg vil si at disse er ganske

gode i dag. Men vi har i dag

veldig mange ulike formater,

og det er ønskelig å definere

et felles utvekslingsformat, slik

at behovet for å konvertere og

eksportere data reduseres.

Der er vi dessverre ikke helt i

mål per i dag.


49

I tillegg skjer det en del

datautveksling mellom flere

brukere i samme

programvare, enten ved hjelp

av manuell filutveksling, eller

ved hjelp av skytjenester.

Denne typen dataflyt skjer ved

hjelp av proprietære formater,

og blir dermed mye mye

enklere, og man unngår

eksporter og konverteringer,

og dermed unngår man å

miste data underveis.

Er det områder i tegninger du

mener en digital modell ikke

vil oppfylle?

Vil en digital modell noen gang

kunne bli «detaljert nok»

Nei, sånn jeg ser det ingen

begrensning å bruke modeller

til fordel for tegninger. Men

det krever en omstilling hos de

involverte partene, som følge

av nye prosesser og verktøy.

Jeg tror nok det er her den

største utfordringen ligger.

Digitalisering og

modellbaserte prosjketer er

en arbeidsform som jeg mener

fortsatt er i et tidlig stadium,

og vi kommer stadig borti nye

problemstillinger som må

håndteres. Her har vi et veldig

tett samarbeid med

entreprenørene, og de

utfordrer oss daglig og

kommer med nye ønsker og


50

behov. Vi er veldig innstilt på å

imøtekomme, og investerer

mye tid og ressurser i å bli

enda bedre og både forenkle

dagens prosesser, samt å løse

nye problemstillinger.

Spørsmål relatert til E-6 Biri - Otta (For de som var involverte i prosjektet) Basert på erfaringer fra

prosjektet, sett med lys i

endringer bransjen har vært

igjennom, kan du si noe om

noen områder som kunne vært

gjort annerledes om det var



51

6.6. Vedlegg 6 – Statens Vegvesen, E-16 Bagn – Bjørgo

SAMMENDRAG:

STATENS VEGVESEN, E-16 BAGN BJØRGO

Nye E-16 i Bagn

Vi har besøkt anlegget på den nye E-16 fra Bagn til Bjørgo i Valdres to ganger, 18.01.2017 og

22.02.2017.

Statens Vegvesen, 18. januar 2017

Bakgrunnen for denne turen var i hovedsak å få et innblikk i hvordan et anlegg fungerer og hvordan

hverdagen deres er. Siden prosjektet vi tok utgangspunkt i, E-6 Frya-Sjoa, var ferdig og ingen av oss i

utgangspunktet har noen erfaring fra anlegg tenkte vi at det var en fornuftig start å besøke et anlegg

i drift. Vi tok derfor kontakt med prosjektleder på dette anlegget og spurte om dette prosjektet var

basert på modeller og om vi kunne komme en tur på besøk. Vi fikk positiv tilbakemelding på det, ble

satt i kontakt med Nikolai Øyhus som er kontrollingeniør på dette prosjektet.

Vi fikk en hel dag sammen med Nikolai og fikk se hvordan hans hverdag var med arbeid på digitale

modeller inne på kontoret, og med målestang ute i felten. Vi fikk også være med rundt i anlegget og

møte maskinførere i alt fra gravemaskiner til borerigg og landmålere. Det Nikolai trakk frem som

virkelige positive ting med de digitale fremskrittene var maskinstyring og as-built målinger som

kunne legges rett inn i modellen. Han nevnte også presentasjonsmodellen som en veldig positiv ting

hvis noen kom innom og lurte på hvordan det kom til å bli når anlegget var ferdig. Ellers var han

veldig klar på at kommunikasjonen mellom de forskjellige aktørene, særlig byggherre og entreprenør,

måtte være god. Det måtte være et forhold basert på tillit og at det måtte gå begge veier.

Et problem de hadde erfart var at prosjekterende konsulent hadde brukt papirtegninger som

utgangspunkt når de prosjekterte og så lagd modeller ut i fra disse, det er ikke heldig. Det ble også

nevnt at det hadde vært ønskelig om konsulent hadde vært mer tilstede på anlegget og sett på det

terrenget som det faktisk skulle prosjekteres i, det ble blant annet trukket fram en liten bekk som ble

prosjektert med skjæringer som var veldig overdimensjonert.

Vi har ikke hatt kontakt med denne konsulenten, så de har ikke fått anledning til å si noe om denne

saken. Men litt lokal kjennskap er nok ikke dumt når det skal prosjekteres.


52

Andre ting som ble nevnt var feil som at strømkabler lå med for kvasse vinkler i kabelgater, noe som

aldri ville være gjennomførbart om det ble bygd slik. Dette vitner om økt detaljplanlegging o

prosjekteringsfasen.

Statens Vegvesen og Skanska, 22. februar 2017

Når vi var i Bagn i januar hilste vi på to personer vi kunne tenkt oss å prate litt mer med, og tok derfor

en tur tilbake i februar. Disse to var Mohammed Ziani som er kontrollingeniør på konstruksjon i

Statens Vegvesen og Jørn Aleksander Stakset Winge som er stikningsleder i Skanska.

Et viktig element er å forsikre seg om at det er samsvar mellom tegninger og modeller, at disse

faktisk viser det samme. Og kontrollere dette er en viktig, men også svært tidkrevende jobb.

Hovedkontrollen på dette gjøres av en tredjepart før Statens Vegvesen mottar tegninger og

modeller, men før de sender det videre til entreprenør kjører også Statens Vegvesen noen

stikkprøver som en ekstra kontroll. Det var dette Mohammed jobbet med når vi traff han. Siden det

her var laget tegninger først for så å lage modellene ut ifra disse ble det her erfart at det stadig var

forskjeller mellom tegninger og modell, noe som selvsagt er uønsket. Når vi satt med Mohammed var

noe av det første vi fikk se at armeringsjern ikke var med i modellene til konstruksjonene. Dette kan

skyldes at det krever mye arbeid og legge dette inn i modellene eller fordi at modellene da blir så

store og tunge at det kreves veldig kraftige maskiner for å håndtere de. Mohammed mente også at

dette var en grunn til at tegningene kom til å bestå, i hvert fall på noen områder, i lang tid fremover.

Særlig på områder hvor ting blir bygget for hånd mente han at tegninger kom til å bestå, mens på

veger med kabelgrøfter og lignende hvor det brukes maskinstyring hele vegen kan fagmodeller

brukes 100%. Mohammed understreket også viktigheten av at det ble laget modeller først for så å

lage eventuelle tegninger ut i fra disse.

Jørn sin jobb, som stikningsleder, besto i hovedsak av å tilrettelegge stikningsdata. Han mente at skal

en bruke modeller må produksjonen av tegninger opphøres, i hvert fall på de områdene hvor det er

mulig, og ha dobbelt opp åpner for mye misforståelser og problemer. Han så imidlertid en utfordring

i det rent praktiske med modeller, du kan godt ha med en pad/nettbrett med modell ut, men det er

ikke lett å for eksempel måle og finne lengder med dette verktøyet. Vi fikk selv prøve å trykke og så

hvor klundrete det kan være, snappa vi i riktig punkt nå? Ble den lengden målt fra det punktet vi ville

til det punktet vi ville? Han etterlyste også en enklere måte å vise hva som er endret når en får en

oppdatert modell. Han foreslo at det nye i modellen får en tydelig entydig farge eller at en legger ved

en form for kommentar en kan se i modellen.


53

Svar på spørsmål

Nikolai Øyhus:



detaljnivå i digitale

modeller for å kunne gå

helt vekk fra tegninger?


konsulent/prosjektør – er

det verdt det?





Svaret er JA.

Dere har nemt de mest

vesentlige i deres tips

kolonne. Det er alle disse

punktene vi må jobbe mot, og

det er sikkert flere.

Er det god nok

programvare til å

produsere modeller som

er detaljrike nok til å



hovedsakelig Gemini og

Novapoint.

Ja.


utveksling god nok?

Tenk dataflyt


Her er det ikke god nok

kommunikasjon mellom

programmene. Spesielt fra

Gemini til Novapoit, der er

det ofte problemer når vi

sender filer fra anleggene til

konsulent. Mulig årsak kan

også her være på det

menneskelige plan.

Er det områder i tegninger

du mener en digital

modell ikke vil oppfylle?



Det er vel spesielt på

konstruksjoner at en digital

modell ikke er tilstrekkelig til

praktisk gjennomføring.


54

Muhammed Ziani:



detaljnivå i digitale

modeller for å kunne gå

helt vekk fra tegninger?


konsulent/prosjektør – er

det verdt det?





Ja hvis modellen blir mer

detaljert så kan den brukes

direkte uten å trenge å se på

noe i tillegg (tegninger)

Er det god nok

programvare til å

produsere modeller som

er detaljrike nok til å




Novapoint.

Ja jeg tror programmene er

greie men de trenger å få

dem til å jobbe sammen

bedre (som å åpne en

Novapoint fil i Gemini ov.)


utveksling god nok?

Tenk dataflyt


Er det områder i

tegninger du mener en

digital modell ikke vil

oppfylle?



Nei jeg trur at modellen kan

komme til å oppfylle alle

detaljene som trengs

etterhvert


55

Jørn Winge:





tegninger?



verdt det?





Ja, modellen må da prosjekteres

på et nivå slik at hele modellen

kan brukes som stikningsdata. I

dag er de delt opp med noen

linjer/punkter som stikningsdata

mens resten av modellen er å

regne som visualisering.

Utfordringen ligger i

datamengden, modellene blir

raskt store.




rett i produksjon?



Novapoint.

Har kun benyttet Gemini av disse

to, og da kun til å se på/ta ut data

fra modellene, ikke produsere

modeller. Til dette formålet

fungerer Gemini bra.


utveksling god nok?

Tenk dataflyt


Har ikke hatt utfordringer med

dette.



vil oppfylle?



I og med at tegningene i dag

genereres etter modellen, kan

man si at modellen er detaljert

nok i forhold til tegning.

Utfordringen ligger i å få

implementert bruken av

modellene i det daglige arbeidet

ut i produksjonen.


56

6.7. Vedlegg 7 – Multiconsult

SAMMENDRAG: MØTE MED MULTICONSULT

Den 7. mars i år tok vi turen til Trondheim for å snakke med Multiconsult. De var prosjekterende

konsulenter på strekningen Frya-Sjoa. Og vi ønsket å høre litt som angikk direkte dette prosjektet og

litt generelt om deres jobb som konsulenter nå med digitale modeller.

Hos Multiconsult fikk vi vite at de hadde prosjektert digitalt i mange år allerede, men det var først nå

i de senere årene at modellene hadde blitt brukt som arbeids- og bestillingsgrunnlag og ikke bare til

visualisering som tidligere. Dette ga nye utfordringer for prosjekterende. Konkrete eksempler på

dette er når to kummer står tett ved hverandre og det skal være et kort rør mellom disse har en

tidligere sløyfet de i modellen siden de faktisk må lage en helt ny trasé for å prosjektere de, hvis disse

ikke blir prosjektert nå vil dette gi store feil. Hvis en da bestiller en kum ut i fra modellen vil disse

komme tilbake med kun inngang og ingen utgang. Et annet eksempel er kantstein, dette blir heller

ikke prosjektert i modell, dette på grunn av at en med kantstein ikke vil få de runde linjene med

radius som vi kjenner fra veilinjer. Det blir også prosjektert fra senter kum til senter kum og ikke

kumvegg til kumvegg dette gir problemer når det skal bygges etter modellen for rørene vil få feil

vinkel inn til kum. Flere av disse feilene mener Multiconsult har med at programvaren de har brukt,

Novapoint ikke er designet for den type detaljprosjektering som skal til for at en modell skal kunne

brukes som bestillingsgrunnlag.

Vi har fra før hørt at det finnes en type liste/standard for armeringsjern, bøyelister. Multiconsult

forteller at det finnes et basal-nettverk som er en form for bibliotek over standard kummer, det

finnes imidlertid ingenting for bend i rør.

Vi får også her høre at DWG ikke lenger er et godt alternativ for denne type prosjektering.

Multiconsult tenker, som Powel, på IFC som en arvtaker. De poengterer også viktigheten av en god

terrengmodell og etterlyser at det bør vurderes om dette skal bli et eget fag siden det har så stor

innvirkning på alt som skjer i et anlegg. En ting de trekker fram som en stor fordel med modeller er

når prosjektet er ferdig og skal legges over i NVDB, en kan da legge inn prosjekterte linjer istedenfor

å lage nye der det ikke er avvik. Multiconsult mener også at det er viktig at konsulent er på anlegget

på befaring og gjør seg kjent i området, noe som også sto i kontrakten mellom dem og Statens

Vegvesen.


57

Svar på spørsmål Thomas:





tegninger?



verdt det?





Jeg mener det er ønskelig

med høy detaljnivå, ja.

Dette krever tett dialog

med entreprenøren og

demmes leverandør, men

vil som du skriver sikre en

koherent

arbeidsgrunnlag. Ikke

minst vil det ta en del av

risikoen når prosjektene

prises.

Mener det er lurt å bruke

ressursene på kontoret

fremfor på anlegget.

Dette fordi ting er enklere

å fikse på tegning/ i

modell enn i grøfta.




rett i produksjon?



Novapoint.

Det er det dessverre ikke

per i dag.


utveksling god nok?

Tenk dataflyt

(DWG/GML/IFC/LandXML etc).

Dwg holder ikke mål fordi

det er krevende å lime

egenskaper på objekter.

IFC er lovende men enda

ikke tilpasset bruken i

anleggsprosjektene,

landxml brukes der det er

egnet men det er ikke

mulig å levere noe annet


58

enn geometri, dette er

for lite. Forstod det slik at

det ligger en del potensial

i GML og det er vel ikke så

langt unna heller.



vil oppfylle?



det er ting i dag som vi

ikke få uten videre i

modellen, men det blir

det færre og færre av.

Etter hvert og til dels

allerede i dag vil

tegningene som

arbeidsgrunnlag for

entreprenøren miste sin

betydning.

Spørsmål relatert til E-6 Biri - Otta (For de som var involverte i prosjektet)

Basert på erfaringer fra prosjektet, sett

med lys i endringer bransjen har vært

igjennom, kan du si noe om noen

områder som kunne vært gjort

annerledes om det var oppstart våren

2017?

Rekkefølgen og vektlegging ville vært annerledes. SVV

har en klar mening om hvordan ting skal gjøres og det

hjelper. Generelt vil prosjektering i modell fortsett

kreve en god dialog og en løsningsorientert holdning i

prosjekteringsgruppen. Når det gjelder måten å jobbe

på, tror jeg at vi har nå et bedre utgangspunkt og vil

kunne jobbe mer effektiv enn vi gjorde sist.

Siden vi har fått NP20 nå, tror jeg også at ivaretakelsen

av tverrfagligheten er betydelig enklere, totalt sett er

jeg sikker på at vi i dag kunne tilby et bedre prosjekt

enn vi gjorde i sin tid.


59

Lars Petter:


Er det ønskelig med økt detaljnivå i

digitale modeller for å kunne gå helt

vekk fra tegninger?


konsulent/prosjektør – er det verdt

det?





Det er ønskelig å gå bort

fra tegninger foruten

oversiktstegninger som

en ikke kan få fram på

en skjerm eller et

nettbrett ute på et

anlegg.

Lengdeprofiler og

tverrprofiler er f eks

unødventige nå når vi

har modeller hvoe en

kan ta fram den samme

informasjonen.

Mener at økt detaljnivå

på modeller kan være

verdt merarbeidet.

Dette fordrer også

bedre tilrettelegging av

prosjekteringsverktøy.

Vil føre til mindre

byggefeil og besparelser

på anlegget.

Er det god nok programvare til å

produsere modeller som er detaljrike

nok til å settes rett i produksjon?



Novapoint.

Novapoint er ikke god

nok for VA-detaljer

rundt kummer, mangler

rundt tilknyttinger

(senter kum vs

kumvegg) og bend.

Novapoint/Autocad gir

for lite info knyttet til

selve objektet i


60

modellen og det må

legges inn informasjon i

lagnavn.

Er filformat som brukes i utveksling

god nok?

Tenk dataflyt


Kjenner bare til DWG,

og den har ikke god nok

mulighet for å knytte

egenskaper til

objektene

Er det områder i tegninger du mener

en digital modell ikke vil oppfylle?

Vil en digital modell noen

gang kunne bli «detaljert

nok»

Oversiktstegninger,

normalprofiler,

prinsipp- og

typetegnigner

Spørsmål relatert til E-6 Biri - Otta (For de som var involverte i prosjektet) Basert på erfaringer fra prosjektet, sett

med lys i endringer bransjen har vært

igjennom, kan du si noe om noen

områder som kunne vært gjort

annerledes om det var oppstart våren

2017?

Bedre tydeliggjøring av begrensningene i

fagmodellene overfor entreprenør. Men det har

ikke noe med endringer bransjen har vært

gjennom.

Tilleggskommentar fra Lars Petter:

Når det gjelder bend på ledningstraseer, så leveres det bend med standard avvinklinger for ulike rørtyper, Novapoint har imidlertid ikke noen funksjon for å legge inn bend med standard avvinklinger ved prosjektering av ledningstraseer, og det gjør prosjekteringen av plassering av bend til en tidkrevende prosess. Det finnes et produktbibliotek som inkluderer bend for tegning av detaljtegninger.


61

6.8. Vedlegg 8 – Nasjonal Vegdatabank, NVDB

Sammendrag:

Samtale med NVDB, Statens Vegvesen Lillehammer

Den 22 mars var vi på besøk hos NVDB på Lillehammer og møtte Lillian Røang og Jon Arild Lien.

Planen vår med dette møte var å få høre litt om deres tanker rundt modeller, hva de brukte

modellene til og hva som faktisk skjer med modellen etter at anlegget er ferdigstilt.

Når vi ankom fikk vi først en introduksjon over hvordan vegnettet i Norge er lagt opp som topologi

med noder og lenker og en innføring i vegreferansen som var veldig interessant. Vi fikk også høre at

en veg skal ligge inne i NVDB før vegen er åpnet, dette fordi at den dagen den åpner så skal den

kunne brukes i nettverksanalyser for utrykningskjøretøy, Kollektivtransport/ruteberegnere, og

private. Dette gjør at det blir lagt inn prosjekterte linjer. Selv om vi på forhånd hadde lest oss opp på

NVDB, hvordan det var lagt opp og litt på innholdet i databasen, ble vi litt overrasket over hvor fyldig

NVDB faktisk er. Den inneholder utrolig mye data og informasjon (egenskaper) rundt veg og

konstruksjoner i forbindelse med en veg. I anleggsdrift har vi hørt snakk om at det fram til i dag er

brukt BIM uten I-en, NVDB kan kanskje sies å være BIM uten M-en, det er ikke modeller i NVDB.

Vi spurte hva som skjedde med modellene etter at byggingen er ferdig og fikk høre at de tar ut den

linjene og dimensjonene de trenger for så å legge modellene i en «skuff». Grunnen til dette var at de

som jobber med drift og vedlikehold ikke var inne i bruken av modeller enda.

Frie data:

Statens vegvesen ønsker å gi fri tilgang til alle data vi eier i NVDB etter Norsk lisens for offentlige

data. Men NVDB "eier" ikke alle dataene i NVDB, også kommunene og andre etater har eierskap og

rettigheter til deler av innholdet.


62

6.9. Vedlegg 9 – Nye Veier

Sammendrag:

Møte med Nye Veier

Den 31 mars var vi på Hamar og besøkte Nye Veier representert ved Harald Monsen. Harald er

Disiplinleder prosjektering ved den nye E-6 utbyggingen fra Kolomoen til Moelv. Selv om ikke Nye

Veier har vært involvert i prosjektet vi i utgangspunktet skriver om, mener vi at med den retningen

oppgaven har tatt så er de selvskrevne som en interessant aktør i bransjen. Nye Veier ble satt i drift 1

januar 2016 og har gått høyt ut med sine tanker rundt modellbaserte anlegg. De ønsker å finne nye

løsninger ved å sette nye, høye krav som gjør at bransjen går fremover. De hadde også en workshop

på Hamar høsten 2016 hvor vi var tilstede. Der var hele bransjen invitert til å diskutere bruken av

digitale modeller i anleggsbransjen.

Når vi ankom fikk vi etter at vi hadde presentert oss og vår oppgave en presentasjon om Nye Veier.

De største forskjellene mellom hvordan et tradisjonelt anlegg har vært lagt opp og hvordan Nye Veier

gjør det/tenker å gjøre det er at de vil involvere entreprenøren tidlig. De vil kjøre en totalentreprise

der entreprenør er med så å si fra start, og at de er ansvarlig for å hyre inn en konsulent. Dette vil

gjøre at en kan få andre øyne til å se på et prosjekt helt i startfasen, noe som gjør at en kanskje kan

finne andre muligheter enn det en ville gjort før. Entreprenør vil i de fleste tilfeller også ha ansvaret

for FDV i etterkant av at anlegget er ferdig. Dette gjør at modellen faktisk vil få et liv også etter at

anlegget er ferdigstilt.

En annen ting Nye Veier er veldig fokuserte på er å utvikle BIM innenfor anleggsbransjen. Men de er

veldig klare på at «målet er hva modellen setter oss i stand til å oppnå, ikke BIM i seg selv». De

ønsker å ha alt inne i modellen. De ønsker å se til enhver tid i modellen hvordan anlegget ser ut, og

ikke bare det som bygges, men også alt rundt, med andre ord, «hvor kan vi sette krana når den

kommer i morgen? Se i modellen hvor det er plass». Når de sender ut konkurransegrunnlag setter de

krav som de ikke vet helt løsningen på, særlig rundt dette med modeller, men de mener at dette er

noe som er med på å dra bransjen i riktig retning for å utvikle BIM dit vi vil ha det, og det setter

entreprenører og andre i en stilling som gjør at de må fornye seg og tilpasse seg det som er ønsket.

Kanskje blir det første prosjektet krevende for entreprenøren mens det andre blir helt gull?


63


64

6.10. Vedlegg 10 – AF Gruppen

Sammendrag:

Møte med AF-Gruppen

Den 18 april var vi på besøk hos AF-Gruppen på Helsfyr i Oslo og møtte Lars Wadahl som var

anleggsleder på E-6 prosjektet i Gudbrandsdalen.

Det som kommer fram i samtalen med Lars er at særlig detaljprosjektering, eller rettere sagt mangel

på detaljprosjektering var et problem under prosjektet i Gudbrandsdalen. Dette ble forbedret utover

i prosjektet. Et eksempel var rør til og fra kummer som var prosjektert fra senter kum til senter kum,

dette var ikke gjennomførbart og AF måtte da legge inn node-punkter ved kumveggen for å få rett

inngangspunkt. De måtte også legge inn et bend inn til kummen da det bare var prosjektert med

rette rør fra konsulent. Dette gjorde at det de bygget hadde avvik fra modellen som det «skulle

bygges etter», noe som igjen gjorde at det måtte dokumenteres hvorfor det var slik, altså skrive

avviksmelding. Selv om modellen altså ikke var byggbar.

Som et steg i å gjøre modellene mer byggbare har AF-Gruppen nå plassert tre mann på kontor hos

Norconsult for å delta i prosjekteringen av Arendal-Tvedestrand prosjektet. Dette kan være

hensiktsmessig for å få en modell som de som faktisk skal bygge mener er byggbar.

Ettersom prosjektet gikk fremover hevet kvaliteten på modellene seg, selv om det fortsatt var ting

som ikke var helt hundre var det mye bedre enn i starten. Etter hvert kunne også kumprodusenter

etc. bruke fagmodellene til å ta ut bestillinger. Han kan også fortelle at nå i dag sendes det dwg filer

til produsenter som lager kummer osv rett fra modell.

Videre har AF fokus på å utvikle seg og modellene videre på mange områder, Lars nevner

naturreservat, lagring av kjemikalier og avfall, områder med forurenset grunn og rødlister ift til dyr

og planter osv som områder de ønsker å ta inn i modellene.

Lars nevner også Gemini Felt som et framskritt i bransjen, dette er en pad du kan ha med ut på

anlegg. Her kan du ikke prosjektere, men du kan visualisere og se for eksempel hva som er innmålt og

kontrollert og hva som ikke er det.


65

Svar på spørsmål

Lars:





tegninger?



verdt det?





Ja.

Best at konsulenten gjør

jobben godt nok fra starten

av.

Best å legge opp til en linje

der konsulenten er nøye fra

begynnelsen for å lette

byggingen.




rett i produksjon?



Novapoint.

Vil nok tro det, men sitter

ikke med nok kompetanse.


utveksling god nok?

Tenk dataflyt

(DWG/GML/IFC/LandXML

etc).

Usikker

Er det områder i tegninger

du mener en digital modell

ikke vil oppfylle?

Vil en digital modell noen

gang kunne bli «detaljert

nok»

Nei. Vamma [Kraftverk] er

kun modellbasert uten

tegninger.

Spørsmål relatert til E-6 Biri - Otta (For de som var involverte i prosjektet) Basert på erfaringer fra prosjektet,

sett med lys i endringer bransjen

har vært igjennom, kan du si noe

om noen områder som kunne vært



Detaljgraden er vesentlig høyere nå enn tidspunktet da vi

begynte å jobbe der.


66

Ulf:


Er det ønskelig med

økt detaljnivå i digitale

modeller for å kunne

gå helt vekk fra

tegninger?

Fordrer økt ressurser

til

konsulent/prosjektør –

er det verdt det?





Ja, absolutt. Det er enkelt for

alle parter å hente ut nøyaktig

informasjon om alle detaljer.

Informasjonsflyten effektiviseres

og entreprenøren kan oppnå

kostnadseffektivisering og

gevinster i produktivitet.

Beslutningsunderlaget blir

kraftig forbedret. BIM blir et

verktøy for økt lønnsomhet,

konkurransekraft og kvalitet.

Det er stor arbeidsbesparing for

byggherre og entreprenør med

digital dokumentasjon av

anlegget.

Er det god nok

programvare til å

produsere modeller

som er detaljrike nok

til å settes rett i

produksjon?



Novapoint.

Det er en god og kontinuerlig

utvikling av både Gemini og

Novapoint.

Er filformat som

brukes i utveksling

god nok?

Tenk dataflyt


Ja.

Er det områder i

tegninger du mener

en digital modell ikke

vil oppfylle?



Det er fortsatt en del

bremseklosser i systemet, f.eks.

veidirektoratet som krever

papirtegninger for godkjenning

av løsninger.


67

Spørsmål relatert til E-6 Biri - Otta (For de som var involverte i prosjektet) Basert på erfaringer fra prosjektet,

sett med lys i endringer bransjen

har vært igjennom, kan du si noe

om noen områder som kunne vært



Vi identifiserte noe organisatoriske ting i det prosjektet

som hadde forbedringspotensial. Bl.a. bruken av

dedikert personell som styrer med dataflyt ut og inn.

Dette har blitt tatt med i andre AF-prosjekter etter

Frya-Vinstra.

Vi har også funnet mer effektive måter å benytte oss

av dataen på og kunde styre konsulenten til å

produsere data som vi fikk enda mer nytte av.


68

6.11. Vedlegg 11 – BA-Nettverket

Sammendrag:

Besøk BA-Nettverket

Den 18 april var i Bærum på besøk hos Inger Hokstad som er leder i BA-Nettverket, vi hadde blitt

tipset fra flere om at Inger var en fremoverlent og initiativrik person som vi burde ta en prat med.

Vi snakker en del rundt åpne formater, og behovet for dette. Det blir også nevnt at det er litt

forskjellig hvor villige forskjellige aktører er når det kommer til å åpne opp. Mange har sitt og vil

beskytte dette istedenfor og åpne opp.

Vi sier at vår oppgave ser på hvorvidt det er ønskelig å få økt detaljprosjektering i digitale

fagmodeller, vi tenker da mot Frya-Sjoa hvor det særlig i starten ikke var godt nok prosjektert, vi spør

Inger om hun mener det bør settes av mer ressurser i forhold til tid og penger for å få dette til. Inger

mener helt klart at det bør det, men understreker at det er konsulent som selv har gitt anbud på

jobben og dermed tatt stilling til hvor lang tid og hvor mye det vil koste å få jobben gjort. Inger sier

videre at det er/har vært en kultur for at prosjektering, særlig innen ledning, har vært for lite

detaljert, prosjekterende regner med at entreprenør rydder opp og finner ut av hva som mangler

eller er feil i modellen selv, slik som det «alltid har vært». Det går ikke lenger når det sies at det skal

bygges etter modell.

Inger forteller videre om et prosjekt (Økernkrysset) der det i utgangspunktet var bestilt tegninger,

Statens Vegvesen sin mann i prosjektet bestemte seg så for å legge alt til side for å bestille ny

prosjektering der han fikk modeller isteden. Alle kontrakter var inngått med tanke på å gjennomføre

prosjektet med tegninger, men de ble enige om at de heller ville ha modeller. I forbindelse med dette

kjørte Statens Vegvesens mann en undersøkelse mot et lignende prosjekt som kjørte på gamlemåten

med tegninger. Inger husker ikke helt tallene, men mener sikker på at besparelsene var store både på

endringsmeldinger og dermed også økonomi. (SVV´s mann: Roar Granheim)

Vi forteller Inger om vår tanke rundt et objektbibliotek der du kan gå inn å hente kummer, rør, bend

etc, BIM tankegang. Vi sier at dette må være produsentuavhengig og at det må kunne tas inn i all

programvare som er i bruk. Inger mener at dette er en god ide, men om det faktisk er

gjennomførbart er et annet spørsmål. Det vil da bli veldig mange hensyn å ta.

Inger forteller at hun i flere år har vært primus motor for SOSI-ledning og jobbet for å åpne opp dette

å få på plass en ny og bedre standard for dette. Hun kan videre fortelle at hun har møtt mye skepsis i


69

bransjen, folk er redde og usikre på om de ønsker standarder, de er redde for at dette skal kunne

gjøre at de mister sine fordeler i bransjen hvis det kommer standarder på plass. På generelt grunnlag

er det slik i det meste at mange mener at de er bransjeledende på et eller annet område, selv om

bransjen er tjent med det vil disse selvsagt ikke være noen pådrivere for å åpne opp dette område,

de tenker at de da vil miste sitt «forsprang» på resten av bransjen. Videre kan de være veldig for å

åpne opp andre områder for å kunne komme seg mer inn i andre deler av bransjen. Det er nok et

viktig punkt at folk må forstå at standardisering ikke nødvendigvis er for at du eller din bedrift skal

spre dine «hemmeligheter», det er for å gi bransjen et løft og for at en leveranse av et produkt, om

det er innmåling av rør og ledninger eller om det er en fagmodell av en bro, skal være i hovedsak lik

uansett hvem du velger til å utføre jobben.

Videre er Inger opptatt av produktspesifikasjoner for dataleveranser og at det skal ligge en god

produktspesifikasjon til grunn. En ting vi har hørt fra andre vi har snakket med er at DWG etter hvert

bør være på vei ut og at vi trenger en arvtaker, IFC og GML, det som da blir etterlyst i den forbindelse

er standarder og produktspesifikasjoner. En produktspesifikasjon for en dataleveranse skal si både

hvordan formatet skal se ut, og hvilken informasjon det skal inneholde, og hvordan informasjonen

skal være skrevet i fila (formatet). Med en krystallklar produktspesifikasjon for en dataleveranse

kommer det helt klart fram hvilken informasjon som skal leveres og hvordan, noe som også muliggjør

programmering av løsning.


70

Svar på spørsmål


Er det ønskelig med

økt detaljnivå i

digitale modeller for

å kunne gå helt vekk

fra tegninger?

Fordrer økt

ressurser til

konsulent/prosjektør

– er det verdt det?





Svar ja: Helt klart ja.

Sammenligner med spade og

gravemaskin.

Vi er der nå.

Det er ikke noe målsetting å droppe

tegninger i seg selv, det er hensiktsmessig

å ha tegninger for menneskeøyet, men vi

må bort fra at rådgiver prosjekterer ved å

tegne, ikke modellere. Tegninger må

være basert det skal basere seg på

modeller, dvs. genereres fra modeller.

Dette må inn i kontraktene. Vi er

riktignok i en overgangsfase, hvor vi ikke

har med alle detaljer i modellene, og det

kan være aktuelt å supplere tegninger

med detaljer som ikke er ivaretatt av

modellene.

Er det god nok

programvare til å

produsere modeller

som er detaljrike nok

til å settes rett i

produksjon?



Novapoint.

Ja, jeg mener det. Programvaren er god

nok,

Alt henger sammen. Hvis byggherren

krever at man skal bygge etter modell, så

vil softwareleverandøren MÅTTE levere

programvare som er god nok og

konsulent MÅ lage god nok modell.

I hovedsak så mener jeg at programvaren

er god nok.


71

Er filformat som

brukes i utveksling

god nok?

Tenk dataflyt

(DWG/GML/IFC/LandXML etc).

Nei. Ingen formater er gode nok, men de

ulike formatene er gode til sine ting.

Er det områder i

tegninger du mener

en digital modell ikke

vil oppfylle?



Tror nok ikke på noe tegningsløst

samfunn. Kanskje på lik linje med at jeg

ikke tror på noe papirløst samfunn. Kjekt

å ha en tegning, og kjekt å lese på papir.

Tilleggskommentar: Det har vært vanlig å prosjektere ved å tegne, og at hvert fag lager sine

tegninger. Eksempelvis at en kum tegnes som et punkt i et kart, uten da å vise hvor stort volum

denne kummen faktisk tar, og om den faktisk plasseres samme sted som et skiltfundament er tenkt

plassert. Hvis begge tegnes kun som et punkt i kartet ser det ut som det er god plass til begge, men i

virkeligheten og ved 3d-modellering vil det vis seg om det er fysisk plass til begge - i alle fall hvis

fagene er pålagt å samordne med andre fag.


72

6.12. Vedlegg 12– Statens Vegvesen, Torgeir Kval


73

6.13. Vedlegg 13– Utdrag kontrakt mellom Statens Vegvesen og Multiconsult


74


75

6.14. Vedlegg 14– Dokument fra Statens Vegvesen om felles rutiner


76

E6 Biri - Otta


77

Digitale 3D-modeller

Felles rutiner og metodikk

Dato: 20.02.2013 Versjon: 3


78

Generelt

Hensikta med notatet er å beskrive felles overordna struktur på etablering av digitale 3D-modeller

som så som fagmodeller som grunnlag og felles tverfaglig samordningsmodell, for alle deler av

prosjektet E6 Biri-Otta. Dette vil da gi grunnlag for at alle fagmodeller kan benyttes på tvers av

parsellgrensene og at det både funksjonelt og visuelt oppleves/uttrykkes likt.

Dette dokument bygger på felles møter i December 2011 i DAK-rådet, erfaringar fra tilsvarande

prosjekter samt dokument for krav til digitale leveranse som en del av konkurransegrunnlaget.

Det har oppdaterast med hensyn til den første utgave av Statens vegvesens, Håndbok 138

(November 2012).

Detaljerte rutiner for etablering av de ulike 3D-fagmodellene for de ulike byggeplanene etableres av

de ulike konsulentgruppene.

Parsellerna delas opp i delstrekninger og benämns enligt: DS1 Frya-Vinstra, DS2 Vinstra-Sjoa.

De kommande delsrekkorna numreras i den följd de påbörjas.

Lagringsformater og programversjoner

Det settes ikke krav til hvilken software en benytter for etablering av de ulike 3D-fagmodellene.

Sluttleveransen skal derimot være på dwg og lagres ned i 2010-format.

For samordningsmodellen benyttes Novapoint Virtual Map versjon 6.5 eller høyere.


79

Leveranser i 3D

Aktuelle leveranser av digitale 3D-modeller til konkurrensgrunnlag og Byggplanemöten framgår av

tabell nedan. For ytterligere informasjon, se Håndbok 138, Statens vegvesen.

Samordningsmodellen holdes oppdatert og skal gjenspeile prosjektering i byggefasen. Oppdatert

samordningsmodell, inkl. aksjonspunkter/konfliktpunkter (standpunkt *.pth), skal levers (lagt ut på

eRoom) minst 2 ganger i mnd, innfør var Byggeplanmøte.

Modelltyp Beskrivelse Inhold Filformat Leveransplan

Grunnlagsmodell Dagens situasjon volymdata *.dwg

Ved 50/80/100%

leveranser (uppdateras

ved behov)

Fagmodeller Planlagt situasjon volymdata og

stikkningsdata *.dwg

Ved 50/80/100%

leveranser

(uppföljning i byggefas)

Samordningsmodell Grunnlags- og

Fagmodeller vr-modell *.vm

Ved 50/80/100%

leveranser samt 2 ggr/mnd

- innfør var

Byggeplanmøte

Presentasjonsmodell Foredled

Samordningsmodell vr-modell valfritt

Vid behov -

tilleggsbestillning

Som utfört modell Ny situasjon vr-modell *.vm Etter ferdigstilt anlegg

buildingsmart | - bacheloroppgave...our bachelor thesis in geomatics is written on behalf of statens...

Documents