Natur& B uhIi!tillmillo

nr.20. 15.nov.1996 8.årgang utgitt av Norges Naturvernforbund

«Det er ikke sikkert at

det er mer forurensende

Jlvjiv Oslo til Beigen,

enn alternativet,

u kjøre bil.»‘li I( )I{HJ( )R\ J\( ]Al)

Giftresterødela poteter

Orsmii rester av sprøyterniddelet Raundup harødelagt potetavlingenetil flere bønder.

• side 5

For mye gifti jordbærene

En stikkprove i åretsjordbærhost avslørtefire ganger så myerester av sprøytemidlersom tillatt.

• side 5

Hval og selpå rødliste

For ha rst e gang kom meren rodliste for sjopattedyr.

• side 6

Uenige omozon-politikk

Sverige går foran iutfasingen avozondreperen HKFK.Norge kopierer kun

Is minsteregler.

• side 7

Skip best ogverstSjotransport kan værehâde god og dùrlig formiljøet. Miljø vilimidlertid bli stadigviktigere, ifølge nyrapport

• side 12

Etter oppslaget i forrigeN&M Bulletin, reiser SFTmi til Sverige. Der harlorskere funnet ut atfugemasse i bygningeroppført mellom 195 og

1972, lekker PCI3. J:orskcriiemener boligene ma saneres.I Norge skal imidlertidfugemassen ikke Ijernes lori 2015.

• side 4

iarDe norske C02-ut-

slippene blir rekord-

høye i 1996. Hittil i

år har olje- og gass

utvinningen økt med

hele 17 prosent. Jens

Stoltenberg må der

med ta ansvaret for

den største veksten i

C02-utslippene. Flere

flyreiser og 20 pro

sent økning i salget

av fyringsoljer for

sterker problemet.-— Norge er i dag et avlandene som øker utslippeneraskest. Politikerne skyverklimaproblemet foran seg,sier forsker helge Ole l3erg-esen ved Fridtjof Nanseninstitutt.

• side 3

Olje utryddetfisk og bunndyr

Massedod av fisk og bunn-dyr ble resultatet da enoljetankbil veltet vedVulluelva.

Forskerne et lite om oljeutlipp i vassdrag, men harikke penger til a følge oppputviklingen i Vullu.

Innhold: RekordhøyeC02

Tidli’ere ,icuri,is.s— og energimiltister Jens StoIte,ihe, har ansvarfor den sto,ste veksten i C02—utslippene. (Foto: Lasse Klein.)

PCB-hus skal granskesStatens forurensningstilsyn (5FF) vil nå undersøke

om norske betonghus lekker miljøgiften PCB.

• side 4

2 Natur & miljø Bulletin nr. 20 • 1.996 nr. 20 • 1996 Natur & miljø Bulletin 3

Ansv.red.: Arild Svalbjørg. Abonnement: 199/år (privatpersoner). 500/år (bedrifter)

Annonser: tift 22 71 92 20,faks: 2271 9238

Vi brenner stadig mer olje her til lands. De nyeste talleneviser at det pa en rekke omrader er en økning i bruk avfossile brensler pa tosilrede prosenttall. Dermed øker ogsaC02-utslippene kraftig.

Det begynner å bli lenge siden Stortinget bestemte atNorge skulle stabilisere C02-utslippene pa i 9S9—niva innen

ar 2000. Det begynner ogsa å bli en stund sidenstortingsilertallet ga opp det samme malet. Begge ganger varde forst i verden. Men Stortinget har ikke gitt opp malet om aarbeide for lavere C02-utslipp. Det bare virker sann.

For sjelden har det blitt gjort mindre for na et maIStortinget har vært sa samstemt oni. Og sjelden haranledningen vært bedre til a gjøre noe enn akkurat na.

Vi har nemlig de siste manedene sett at det ikke er noennaturlo at forbruket av ressurser i Norge ma øke. Vi har sett(lei pa vannforbruket i Oslo — det ligger fortsatt godt underdet «normale» for årstiden fordi lblk har blitt litt Ilinkeretil a spare.

Vi har også sett det pa stromforbruket. Etter at vi fikk viteat prisene steg, og at (lei kunne bli kraftkrise i landet, harforbruket kommet ned pa samme niva som det hadde nettopppa slutten av 0-tallet. Men oljeforbruket bare fortsetter iøke. Ingen tror at vi holder pa a ga tom for olje før år 2000.

Likevel er det neppe noen grunn til å tro at det ville væreumulig a fo folket med pa en nasjonal dugnad også når (leigjelder oljelorbruk.

Saken er at olje til fyring og ilydrivstoff er for billig iNorge. Det er ingen logisk grunn til at det skal være billigeredrivstoff til fly enn til tog og busser. Det er heller ingengrLinn til at det skal ære billigere å mate en oljel’vr medhrennstoff enn a 1’re en elektrokjele.

1-Ivis bare malet om stabilisering sto fast. og regjeringengjorde det klart at (len ville ta i bruk de virkemidlene som ernødvendige for å fa (lei til, ville vi rett og slett tilpasse ossden nye virkeligheten. Men det ville alisa kreve politisk motog heslntisomhet. Til gjengjeld ville den kanskje fatt dennedkjolingen av økonomien som regjermgen sier at denønsker seg.

Adresse: Boks 2113Grûnerløkka, 0505 OsloTif: 2271 5520,faks: 22 71 5640.Direkte: 22 04 46+39 (Nilsen).40 (Svalbjorg), 41 (Toldnæs),42 (Pedersen), 44 (Garberg).E-post: redn@sn.no

Neste utgave: 29 november.

Vifyrer mer

Dyr forurensningPartikkelutslipp koster Oslo-sykehusene

18 millioner kroner i året, viser en rap

port fra Statistisk sentralbyrå.

N&M BulletinSIRI LEHNE NILSEN

400 Oslo-borgere lhr lungesykdommer hvert ar somfølge av partikkelforurens—ning. 90 av dem somallerede er syke. dør tidligereenn de ellers ville ha gjort.330 arsverk forsvinner pagrunn av kortvarige syke-fravær og nedsatt produk—tiv itet. I alt lorarsaker par—tikkelutslipp 5000 liggedøgnpa sykehus. Snaut halvpartenav den] skyldes akutt forurensning.

Statistisk sentral by rabruker tall fra 1992, menmener det er grunn til å tro at(le er representative for enlengre periode.

— Sterkere bevis—— Bevisene blir stadigsterkere for at det er en san]inenheng mellom partikkel—forurensning og dødsfalleller sykdommer, sier BartOstro. sjel’ for Air Pol lutionEpidemiology Unit iC’ali lbrnia.

Bronkitt, astma, redu—

Abonnér på N&M Bulletin

Nitur & miljø kommer annenhver uke med aktuellenyheter om natur og miljø. I tillegg får abonnentene firetemabulletiner. Årsabonnement koster 199 kroner forenkekpersoner og 500 kroner for bedrifter.

Ja, jeg vil bli abonnent:Navn:

Firma:

Adresse:

Postnr: Sted:

Send eller ftiks til Natur & mije BuIIetin, Boks 2113 Grijnerløkka, 0505Oslo. Foks: 2271 5640. E-post redn@sn.no

De norske C02-utslippene blir rekordhøye i

1996. Mer trafikk, mer oljeutvinning, flere

flyreiser og økt oljefyring sørger for kraftig

økning av de norske utslippene i år.

Olje- og gassDe atte første manedene i århar olje- og gassutvinningenokt med tilsammen 17 prosent i forhold til samn]eperiode i fjor, viser tall l’raOljedirektoratet (OD).

Oljeproduksjonen har gåttopp med 16 prosent, mensgassproduksjonen har oktmed 23 prosent. Oljeutvinning star imidlertid stadig forX0 prosent av den totale produksjonen.

Uten økt energieffektivitetvil denne økningen på norsksokkel utgjøre I .3 millionertonn C02. ifølge Statoil hardriftsdelen av oljesektorenokt effektiviteten de sisteseks manedene med drøyeicn prosent.

FyringsoljerSalget av lette iiringsoljerog parafin til fyring har øktmed 22 prosent de første ni

— Skyver problemet foran seg

Norske politikere skyver klimaproblemet foran seg. Det erikke viktig nok for dem, mener forsker ved FridtjofNansen institutt, Helge Ole Bergesen. Han er ikke overrasket over at CO2-utslippene stadig stiger. Han menerøkte energipriser er svært viktig for å redusere utslippeneover tid.

Avgiftspresset må flyttes over på energi, og alletyper energi må bli dyrere. Norge er i dag et av landenemed raskest vekst i utslippene. Det skaper et troverdighetsproblem, nå som internasjonale forhandlinger går inni en avgjørende fase, sier Bergesen.

— På kort sikt er det imidlertid ikke mulig å gjøre noesærlig. Det krever en helt annen politisk realitet. Sakenkrever vanskelige, politiske beslutninger.

edene i ar økte antallet passasjerer med flyruter i Norgemed ti prosent, melder Luftfartsverket. Imidlertid kommer en del av økningen pågrunn av fullere fly. Antalletilyavganger har okt med 4.7prosent i Norge. Uten økteffektivitet utgjør dette enC02-økning på rundt 75 000tonn i året. Internasjonallufttrafikk regnes ikke inn inoen nasjonale klimaregnskaper.

v faktä

Liten økning fra 1994 til -95

C02-utslippene økte med en halv prosent fra 1994 til1995. [)et viser foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå(SSB). l)e totale norske C02-utslippene økte fra 37,6 millioner tonn i 1994 til 37,8 i 1995. Tallene fra SSB er midlertidige, men den enedeiige statistikken vil neppe liggelangt fra dette.

Av SSBs hovedgrupper er det prosessutslippene somøker mest, med fem prosent. I denne gruppen er blantannet olje og gassvirksomhet på land og metallproduksjon.Uslippene fra metallproduksjonen økte med to prosent.

Utslippene fra transport økte med to prosent, fra 14,3millioner tonn til 14,6. økningen kom ikke fra skipstrafikken som lå på samme nivå i 1995 som året før. Oljeutvinningens utslipp økte med drøyt en prosent.

Natur& B u11tillmillø

.2O.I,,I99b 5.k utlitt iv Nerev Naturvernforbund

Redaktør: 0k R Pedersen.

Redaksjon: Jens Petter Toldnæs. Sin Lehne Nilsen, AudunGarberg. Trykking: Gan Grafisk. Trykket

på 100% resirkulert papir.

Norges Naturvernforbund:Har samme postadresse somN&M Bulletin.Web: http:/fwww.grida.no/ngo/naturvern

e-post: naturvern@sn.no

Norske C02-utslipprekordhøye i år

sert all mennti Istand ogpustebesvær av forskjelliggrad er blant problemenesom henger sammen medparlikkelforurensning. Itillegg kommer dødsfall, sierOstro. I [an besøkte nyligNorge for a holde foredragpa Statens foruren sni ngs—tilsyns seminar om luftforurensning og helseeffekter.

Strengere grenserEldre mennesker, spedbarnog folk som allerede syke erspesielt utsatt. Men ogsa«vanlige mennesker» blirsyke som følge av partikkel forurensningen.

— Forskningsresultatenehar fort til at politikerne harinnført strengere grense-verdier for partikkelforu—rensning, sier Ostro, nien

legger til at praktiske tiltakfor a redusere partikkel—forurensningen ikke alltidfølger like raskt etter.

Partikler kommer blantannet fra eksos, veistø,forbrenning og fi)tokjen]iskeprosesser.

N&M BulletinOLE P. PEDERSEN

OG AUDUN GARBERG

N&M I3ulletin har samletinn de ferskeste tallene fra desektorene i Norge som stårfor de største utslippene avklimagassen C02. Konklusjonen er entydig; utslippenebare øker og øker — stikk istrid med det som er regjeringens mål.

•

4 Natur & miljø Bulletin nr. 20 • 1.996 nr. 20 • 1996 Natur & miljø Bulletin 5

PCB-undersøkelsene.

N&M Bulletin

JENS P. TOLDNÆS

I forrige nummer bragteN&M Bulletin nyheten om atbetonghus fra seksti-talletavgir miljøgiften PCB til luftog jord. Årsaken er fugemasse som inneholder storemengder PCB. Fugemassen,av typen «tiokol», ble brukt i

N&M Bulletin

JENS P. TOLDNÆS

i-Iøsten 1994 veltet en avShells tankbiler pa E6 iNord-Trøndelag. 27 000 literbensin, parafin og dieseloljerant ut i Vulluelva. To ar senere har forskere ved Norskinstitutt for naturforskning(Nina) skaffet seg oversiktover skadene i vassdraget.

Sa langt har de registrertmassedod av fisk og bunndyr. Bestanden av dognfluerble nærmest slått ut på helestrekningen nedenfor utslippsstedet. Dette skjedderett etter ulykken, men ogsaIangtidsskadene er alvorlige.

Fremdeles olje i elvaVed siste maling var det

fremdeles betydelige meng

perioden 1958-72. Svenskeundersøkelser viser at barnfødt av kvinner som harvokst opp i dette miljøet, kanbli skadet.

Professbr Bo Jansson vedStockholms Universitetmener slike hus ma saneresmed tanke pa kommendegenerasjoner.

der oljestoffer i elvegrusensier forsker Roar A. Lundved Nina. til N&M l3ulletin.

ørret-eggene ødeleggesSjoorreten gar opp i Vulluelva for a gyte. Eggene erveldig sarbare overfor olje-rester.

Dette vet vi en del om.Vanligvis klekkes mellomseksti og nitti prosent av egg-ene. I Vulluelva er det heltnede i tyve prosent etterulykken, sier Lund.

[følge Lund er Vulluelva ien opphyggingsfase som kanta fra fem til sju år dersomikke spesielle tiltak blir sattinn. Problemet er at det ikkeer spesielt mye man kangjøre. Forskerne har litenkunnskap om oljeutslipp ivassdrag fordi de store

Ikke prioritertSFT kartla PCB-mengdene iNorge i fjor. I rapporten«PCB i Norge» er likevelikke fugemasse blant dePCB-kildene SFT har prioritert. Fugemassen skal ikkevære borte for i ar 2015.

Vi var nodt til å prioritere enkelte PCB-kilderog valgte da blant annetisolerglasslim i vinduerframfor fugemasse. Dettegjorde vi fordi de totalemengdene er mye større, sieroveringeniør i SFT, BenteSleire, til N&M I3ulletin.

oljeutslippene vanligvis skjeri havet. Lund skulle gjernehatt mer kunnskap. Et avproblemene er at Vulluelvaikke er «viktig nok».

Hadde det vært enkjent lakseelv, for eksempelNamsen, hadde det nok stiltseg annerledes, sier han.

Elva var et laboratoriumDet var Norske Shell somvar ansvarlig for ulykken.Selskapet betalte en erstatning pa 450 000 kroner tilSFT etter et forlik. Nina blesatt til a gjøre undersøkelsene.

Lund herommer selskapetfor opprydningsarbeidet rettetter ulykken, men synes deter ieit at det ikke ble betaltnok penger til a gjøre skikkeligere undersøkelser.

[[er hadde NorskeShell muligheter til å finansiere en undersøkelse somhadde gitt oss svar pa sværtmye vi ikke vet. Vulluelva lader som et laboratorium rettetter ulykken, sier han. •

Vil studereundersøkelsene

— Nar det nu viser seg atfugemassen avgir PCB til,iiil/oet er det vel ikke bareto talin engden som er inte—,essant?

Nei, dette er nytt og detvil vi se nærmere på, sierSleire, som reiser til Sverigefor å studere de svenske undersøkelsene.

— Bortsett fra totalinengden, er det noen grunn til dtro atfirholdene i Sverige erannerledes (‘flhl hos oss?

— Nei, dersom det ersamme type fugemasse burde det ikke være det.

NaturvernforbundetfornøydFagkonsulent i Naturvernforbundet, Sigrun Ringvold,er fornøyd med at SFT tarnye faresignaler alvorlig.

SFT har jobbet myemed PCB og jeg synes dethar gjort en god jobb når detgjelder kartlegging. Prioriteringene er allerede gjort. Daer det ekstra positivt at de tarsignaler fra andre nar nyemomenter dukker opp, sierhun til N&M Bulletin. •

Ferger lager alger

Passasjerbåter som legger tili Mariehavn på Aland -

skaper algeproblemer.Feretrafikken innvirker

pa økosystemet ved at vannet virvles opp og blanderoksygen og næringsstoffer.Dette gir perfekte forholdfor vekst av blagrønnalger.Dette uroer Ålendingene,skriver Finlands Natur.

Algepapir

I Venezia lages det papir avalger. Algene er et stort forurensningsproblem og papiret har fritt en europeisk miljopris, skriver La Republica.

N&M Bulletin

JENS P. TOLDNÆS

En stikkprøve foretatt avStatens næringsmiddeltilsyn(SNT) viser at jordbær fraGartnerhallen i høst inneholdt mer enn fire ganger samye av sprøytemiddelet tolyfluanid enn det som ergrensen. Funnet ble gjort 16.september i år på Forus utenfor Stavanger.

Ekstremt giftig for fiskTolyfluanid er et soppmiddeli fareklasse C. Middelet er«ekstremt giflig for fisk» ogmå ikke brukes nærmereåpent vann enn ti meter.

Avdelingsmgeniør (iesche

i settepotetene.

N&M Bulletin

JENS P. TOLDNÆS

Garnerhallen har fatt flerehenvendelser fra bønder somikke har fatt potetene sine tila spire i ar. Pimpernellpotetene de har bruktkommer fra forskjelligesteder i landet.

Felles for dem er at deikke spirer slik de skal. Enstund var det en gate forGartnerhallen.

Analysert i BelgiaVi lurte pa om det kunne

være klimatiske arsaker, mensymptomene lignet kjernikalieskader. og vi mistenkteglyfosat. bedre kjent som

Torp Varran opplyser at detble funnet 13 milligramtolyfluanid per kilo jordbær.Det er fire ganger så myesom det tillatte, tre milligramper kilo.

Det er ikke farlig a spise mat med så mye tolyfluanid én gang. Et barn somspiser en kurv alene vil foreksempel ikke bli skadet,sier Torp Varran til Nettavisen.

Vet ikke hvor myeProblemet er at SNT ikke vethvor mye jordhær som ersolgt med for høyt tolyiluanid-innhold. SNT vet foreksempel ikke om folk harkjøpt jordbær med sprøyte

sprøytemiddelet Roundup,sier Helge Lutveit i Gartner-hallen.

Lotveits problem var førstog fremst at det ikke flmntesmuligheter til a analysere forRoundup i Norge.

Firmaet Monsanto i Belgia produserer Roundup, ogsa seg villige til å analyserede mislykkede settepotetene.

— Selv da var det ikkeenkelt. EU-systemet forbyrenhver import av poteter, ogvi brukte halvannen uke på afli settepotetene klarert forI3rüssel, forteller Løtveit.

Men til slutt avslørte ana—lysene årsaken til problemet.Potetene inneholdt orsmåmengder Roundup.

mniddelrester og frosset nedfor vinteren.

— Vi kan ikke være sikre.Jordbærsesongen ar over davi oppdaget stoffet. Det varikke flere jordbær å ta prøverav, sier Torp Varran.

Jordhærene med sprøytemiddelrester var dyrket iveksthus, pa tross av at detikke er lov til a bruke tolyfluanid i veksthus her i landet.

Ikke tatt prøver førI3onden som har brukt soppmiddelet har forklart at hansprøytet med for myesprøytemiddel pa slutten avsesongen.

Daglig leder ved Gartner-hallen pa Forus, Harald Mo,tror (lei bare er snakk om enkasse jordbær. Dette kan hanimidlertid ikke være sikkerpå, ettersom det ikke er tattprøver av bær fra denne jordbærdyrkeren tidligere. •

Halve milliontedelerMengdene sprø.ytemiddelrester var sa sma at de la pågrensen for hva som er muliga oppdage.

— Det er snakk om halvemilliontedeler her. Vi regnerdet likevel som sannsynlig atdet er dette som har slått utpotetavlingene.

Roundup er regnet som et«snilt» sprøytemiddel fordidet først og fremst skal drepeplanter og ikke dyr, slik sominsektmidler. Løtveit erderfor overrasket over at deorsma kjemiske restenekunnne gjøre så stor skade.

Forbudt på poteter— Vi har drevet med settepoteter i 30—40 år, men ikkeopplevd noe lignende, sierhan

Det er forbudt å brukeRoundup på poteter eller

Nestlé sier nei tilgenbønner

Tyske næringsmiddelgiganter vil ikke kjøpe IJSAssoyabønner. En til to prosentav bønnene er nemlig genmodifiserte.

Verken EU eller USAkrever mnerking, og de genmodifiserte honnene erderfor blandet sammen medde vanlige bonnene. Av dciigrunn vil ikke Nestlé ogUnilever i Tyskland handlesoya med USA i det heletatt, skriver Information.

Greenpeace offentliggjorde forleden en liste overhvilke nordamerikanskeleverandører som garantererat bønnene de selger ikke ergenmodifiserte.

Samler inn blyFørste halvår i år ble detsamlet inn 6133 tonn brukteblybatterier, skriver bladetMiljøStrategi.

andre matvekster. Løtveittror heller ikke at dette harskjedd med vilje.

— Ingen er så dumme atde sprøyter Roundup rett papotetene sine. Det ville joødelagt hele avlingen, sierhan.

Roundup brukes blant annet til ii holde kantvegetasjonnede og det kan tenkes atvind under sprøyting kan haført til at sprøytemiddelet harhavnet pa potetene. En annen

6 Natur & miljø Bulletin nr. 20 • 1996 nr. 20 • 1996 Natur & miljø Bulletin 7

N&M BulletinOLE P. PEDERSEN

«Rødlista» er en vurderingav alle klente arters tilstand iNorge. DN vurderer far eksempel om en art skal klassifiseres som «truet», «sjel—(len» eller «utenfor fare».Denne grupperingen leggergrunnlaget for hvilkenvernestatus arten skal ha iNorge.

Da den første rodlista blepresentert i 1992, var ikkesjopattedyr med. Na arheiderimidlertid DN med en nyversjon, hvor også dyr somsel og hval kartlegges.

Færre klasserAv de 27 sjupattedyrene somer med i oversikten, er detnordkaper (utryddet) oggronlandshval (truet) somkommer i de alvorligsteklassene. I tillegg mener DNat det er for fa data omhlahval og seihval til åplassere dem som enten

Bolin trekker seg fra vervetom et år, omtrent samtidigmed at verdens miljovernministre skal undertegne enforpliktende avtale om åredusere utslippene av driv—husgassen C02.

Det er amerikanerenRobert T. Watson som erutpekt som ny leder av

sarbar, truet eller sjelden.I sine kommentarer til

DNs forslag mener IIIdirektoratet har vært forstrengt i flere tilfeller. Finnhval. knolhval, nise. kvits—kjeving og steinkohhe erarter FlI mener kan piasseresutenfor l’are. DN ønskerimidlertid a innftire et parnye grupperinger i systemet.

—- DN føler et behov for ådele opp noe mer. Jeg vilheller si vi må rasjonere medinndelingen, kommentererNils øien, forsker ved III.[lan er redd far at ting «koker bort i kålen» om det innføres tor mange kategoriersom artene skal plasseres i.

— Det er viktig å klare ådefinere hva som er problemet for arten, og ikkeminst hva man ikke kangjøre noe med, sier øien.

lii mener sjopattedyrenegenerelt er i framgang. Deter først og fremst liseinstituttet setter spørsmålstegn ved, på grunn av den

IPCC. melder klimapaneletssekretariat. Watson er i dagseniorradgiver i Verdensbanken. Han har i fire ar ledeten av IPCCs arbeidsgrupper,og har også vært involvert ide internasj onale avtaleneom beskyttelse av ozonlagetog biologisk mangfold.

Watson er lødt i England.

uregistrerte fangsten somforegar. lIer ønsker l-l[ åovervake fangsten, selv ominstituttet regner arten somutenfor fare.

-— Det kan være mangeirunner til at man ikke harsett sa mange niser langskysten. Antakelig har detogsa en sammenheng med atsilda har vært borte i mangear. Na kommer den tilbake.og dermed har vi ogsa kitttiere ohservasjoner av nise.sier Oien.

Stadig flere knølhvalAndre arter, som knolhval ogblahval. blir det imidlertidflere av. tror I [I.

— Jt internasjonalt prosjekt i nordoslatlanleren hararbeidet far knølhvalen. Idag antar vi at det er likemange knøl hval som forfangsten startet rundt århundreskiftet.

Problemet er imidlertid atdet fortsatt ikke finnesmange nok data om sjøpattedyrene. Det er barenoen fa ar siden dagens tellemetoder ble tatt i bruk, ogfortsatt er det en god delusikkerhet rundt tallene.

Vi ma ha data for tifimten år for disse dyra, omvi skal si noe om utviklingen, papeker øien. I

og har doktorgrad i kinetikk.Ilan h-ar ogsa arbeidet vedkontoret for forskning ogteknologi i Det hvite I lus.

IPCC har i løpet av korttid fritt stor innflytelse iinternasjonal klimapohitikk.Panelet ble opprettet i 1985av FN og verdens rneteôrologorganisasjon (WMO). oghar som oppgave å vurdereeffekter av mulige klimaendringer. I

v faktaSlik er forslaget fra DNpa «rødlisting» av arter ihavomradet utenforNorge og Svalbard:

Spisshval KNebbhval KI-Ivithval —

Narhval KSperrnhval -

Nise KDelfin -

Rissodellin —

Tumler -

Kvitskieving KKvitnos -

Spekkhogger -

(irinclhval -

Nordkaper Ex(irondiandshval lIVagehval -

Seihval IFinnhval DCBlahvalKnølhval DCHvalross DMSteinkobbe DMHavert DMStorkobbe -

Rinisel -

(ironlandssel -

Klappmyss -

Ex = utryddet. li =

direkte truet. V = sårbar.R = sjelden, I = usikker.K = utilstrekkelig kjent.V+ = hensynskrevende.

Vil ha flere avgifter- Vi ønsker tiere milj oav—

gifter, sann at prisene avspeiler (le reelle kostnadene vedforurensning og forbruk. Detsa et panel med «vanlige»danske torbrukere. Det komfram pa en konsensuskont’eranse med temaet «Fram-tidens forbruk og miljø».

14 forbrukere var plukketut for a sitte i panelet. Dissefikk høre innlegg fra enrekke forskjellige eksperter.og skulle deretter bli enigeOm et sluttdokument. skriverInformation.

N&M BulletinANDREAS TJERNSHAUGEN

Statens forurensningstilsyn(SFT) Ibreslar at Norge skalfølge EUs regelverk for brukav HKFK. Et viktig bruksomrade som isolasjoner avstiv skumplast skal ikkereguleres. Ifølge SF1 slårslikt isolasjonsskum for entredel av HKFK-bruken iNorge.

Sverige raskere enn EUI Sverige er all bruk ogomsetning av ny skumplastmed HKFK forbudt fra og

v faktaKFK og haloner er i hovedsak faset ut. Disse skal fraog med i år være ute avbruk i de industrialisertelandene. Det har imidlertidvært en rekke rapporter

• om ulovlig omsetning avKFK, og avviklingen i fattige land går saktere.

Hydroklorfluorkarboner(HKFK) er en gruppe gasser som i stor grad har erstattet KFK-gassene til isolasjons- og kjøleformål.HKFK har mindre ozonnedbrytende effekt enn KFK.Gjennom tillegg til Montrealprotokollen er i-landeneforpliktet til å stanse brukog produksjon av HKFK innen år 2020, mens u-landene har frist til 2040. EUs

med 1. januar I 995. Svenskemyndigheter vedtok ifjor enraskere og mer omfattendeutfasing av 1-IKFK enn restenav EU.

Ikke kostbart— Sverige arbeider far en

raskest mulig avvikling av deozonnedbrytende stoffene.Ved vår politikk har VI Vist

andre land at en raskereavvikling er mulig, sierdepartementssekretær ConnyHågg i det svenske Miljøverndepartementet.

I lågg mener ikke at dennepolitikken har vært spesielt

forordning om ozonnedbrytende stoffer setter fristenfor full utfasing til 2015.

Metylbromid er et giftigstoff som brukes somsprøyte- og desinfiseringsmiddel, særlig innenforlandbruket i varme strøk.I Norge er det viktigstebruksområdet ifølge SFTgassing av møller. Montrealprotokollen krever full utfasing i i-landene innen2010, mens u-landene bare -

må stabilisere forbruketinnen 2002. EUs forordningkrever 25 prosent reduksjon innen 1998.

kostbar eller problematiskfor Sverige. Norske myndigheter vurderer sakenannerledes:

— Liten miljønytte— En rask utfasing avI IKFK gir forholdsvis litenmiljonytte til høy pris, sieravdelingsdirektør liavardToresen i Miljoverndepartementet.

Vurderingen om ikke å gaut oer EUs regler for brukav I [KFK er ifølge Toresentatt ut fra grundige beregninger w nytte og kostnaderved slike tiltak. Han peker paat norske myndigheter naprioriterer en global utfasingav metylbromid, et stoff medlangt sterkere ozonødeleggende effekt enn I IKFK.

Det norske forbruket avHKFK representerer likevelet nesten li ganger så stortozonødeleggende potensialsom bruken av metylbromid.SF1 opplyser at det ble brukti overkant av ni tonn metylbromid i Norge i 1995, noesom tilsvarer den ozonødeleggende evnen til seks tonnKFK. Til sammenligning bledet brukt 926 tonn IIKFK.

Forskjellig oppfølgingEtter at halon og KFK naskal være ute av bruk i industrialiserte land, rettes myeoppmerksomhet i det internasjonale ozon-samarheidetmot metylbromid og I [KFK.Disse har først nylig blittregulert, men skal gradvistas helt ut av bruk.

I3ade det norske og detsvenske regelverket pa detteomradet tar utgangspunkt iforpliktelser i Montrealprotokollen, og EUs forordningom ozonnedbrytende stofièr.

SFTs forslag til forskrifterom HKFK og metylbromidhar nylig vært ute på horing.og gar na til behandling iMiljoverndepartementet. I

Intelligent«Det finnes inteligentemennnesker i andre landogså! Jeg kan absoluttikke tenke meg en klima-avtale som er imotklimaet.»

Statsminister Thorbjørn.Jug/uiul svarer på spørs

u,,i hvor man skalkutte ,lor.v/,e ( ï)2—u!.v/ip,for å oppveie okt /o,’urensning fra gass kraftverkene. K/a’sekanmpen.

Gro mer ambisiøs«.laglands erk lærm ng varfaktisk mindre amhisiosenn den hans l’orgj engerkom med etter Syseregieri ngens havarm i

OGSÅ KRAFTUTBYGGERE ER

NATURVENNER

Vi gjør mye for å lege sår:

landskapspleie, arondering, tilsåing av tipper,

terskier, utsetting av settefisk m.m.

FHRForeningen til Hallingvussdragets reguleringBoks 2481 Solli, 0202 Oslo 2Til’. 22 43 50 50

(Fornyet utlysning)ZAMBIA1-2 ingeniører med kommunal-teknisk erfaring til offentlig sektorpå distriktsnivå underlagt Kommunalministeriet i Lusaka.Arbeidsbeskrivelse: Bistå med rådgivning og opplæring overfor lokal kommunaladministrasjon vedr. prosjektering og planlegging av vanntilførsel tilbyomrAder, opplegg for abonnentregistrering, budsjettering og regnskapfor avgiftsinnkreving.Kvalifikasjoner: lngeniørhøgskole ellersiv.ing. Erfaring fra kommunaltekniskområde innenfor vann/avløp og godeengelskkunnskaper nødvendig.Arbeidssted: Mpika i Nord-provinsenevt. Choma eller Kalomo i Sør-provinsen. Skolemuligheter: Barnefamiliermå regne med dårlige skolemuligheterpå stedet, internatskole må vurderes.Tiltredelse: Forberedelseskurs våren1997, deretter direkte utreise.Søknadsfrist 30.11.96Søknad merkes: FK-39/96Nærmere opplysninger: 1. konsulentRodney Lobo, telefon 22 31 43 70.

TANZANIAAgroforester til stilling tilknyttetforskning ved .lnternational Centrefor Research in Agroforestry (ICRAF)i Shinyanga, Tanzania. ICRAF prosjektet er planlagt som et miljøprogram isamarbeid med sentrale og regionalemyndigheter i Shinyanga regionen.Kvalifikasjoner: Det søkes etter enperson med høyere utdanning innenbotanikk/skogbruk/ jordbruk (agroforestry). Forskningserfaring vil blitillagt vekt, likeså kunnskaper/erfaringfra medisinske planter. Det vil væreen fordel med praksis fra undervisningog/eller opplæring. Gode engelskkunnskaper kreves.

Arbeidssted: Shinyanga (befolkningca. 140 000) i det nordlige Tanzania.En god del reisevirksomhet må påregnes. Stillingen passer best for ensligeeller par uten barn i skolepliktig alder.Søknadsfrist 30.11.96Stillingen merkes: FK40/96.Ytterligere opplysninger: om stillingenfås ved henvendelse til 1. konsulentRodney Lobo, telefon 22 31 43 70.

Generell Informasjon• NORAD er rekrutteringsinstans. Den

formelle godkjenning av kandidateneskjer i tjenestelandet og arbeldslederer den enkelte org./institusjon.

• Søker må ha minimum to års relevantpraksis I sitt yrke etter endt fagutdanning.

• Fredskorpset praktiserer ilkeiønns.prinsippet og aviønner fredskorpsdeitakere I iønnstrlnn 15 I Statensiønnsregulatlv — ca 167.000,- pr år.I tillegg kommer fri bolig, etabieringstilskudd, fratredeisesbeiøp og enmindre levekostnadskompensasjon.

• Fredskorpsdeitakeren skal ha en rådgivende funksjon i sitt arbeid.

• Kunnskapsoverføring er et viktigaspekt ved alle FK-stillinger ogerfaring undervisning/opplæringvil bli tillagt vekt.

• Evne tIl å tilpasse seg nye ogfremmede kuiturer og uvante leve-og arbeidsvlikår vurderes og tilleggesvekt.

• Aktuelle søkere vii bil testet I språk-kunnskaper.

• Utenlandske statsborgere kan kunkomme i betraktning som kandidat tilFredskorpset når de har fast bosteds-,arbeids- og oppholdstiilateise I Norge,har til hensikt å returnere til Norge,og behersker norsk godt.

• NORAD arrangerer forberedeiseskursav 6—10 ukers varighet før utrelse,og deltakelse er obligatorisk.

• Tienestetiden er 2 år fra utreisedagen.• Søknadsskjema fås ved henvendelse

til Fredskorpsseksjonen, NORAD, Pb8034 Dep, 0030 Oslo eller telefon 223143 74. Sentralbord 22 314400.

Spennende utfordringer forfagfolk som vil jobbe i AfrikaDet skal søkes på spesielle søknadsskjema. NORAD rekrutterer fredskorpsdeltagere til følgende stillinger:

iO Natur & miljø Bulletin nr. 20 • 1996 nr. 20 • 1996

Lønnsom miljøprofil

Miljovennhige produkter kanfremstilles billigere enn tradisjonelle. I)et viser er1ir-inger fra Danmarks størsteindustrivirksomhet, Danibss.

I en ârrekke har bedriftenbrukt 1,5 prosent av omsetningen pä «en grønn profil» og 0,5 prosent til investeringer i mer miljøvennligproduksjon. Det har blantannet ført til 80 prosentmindre vannforhruk og avskafftlse av organiske løse—midler, skriver Information.

Ifølge Jørgen M. Clauscner miljoskadelige sto1ir oftedyrere, prosessene ofte farligere og virksomheten kantape penger pa grunn avsykdommer, arbeidsskaderog ulykker.

RKR er et interkommunalt selskapfor kommunene Kristiansand,Songdalen, Søgne og Vennesla -

en region med næmiere 100.000innbyggere.

RKR har ansvar for behandling av avfall og driver i alt 5

gjenvinningsstasjoner og to avfallsanlegg.

RKR driver Norges største komposteringsanlegg for

behandling av bioavfall og stam.

RKR er også et kompetansesenter for avfall oggjenvinning for eierkommunene og for næringslivet

i regionen.

Mer informasjon? Tlf. 38 02 86 00

NOR SASi konipr .tn s’sirltcr

fr .ivf.ill (If gvnvinning

.‘dnt. I ii Firik \\iiii’,tr,rncl I .i’jul Jens M,, Ii.al I ii;ril1’11

Halrrnlrrrn

nr. 20 • 1996 Natur & miljø Bulletin ji

ROLLONSTORAStora Fine Paper Norge ASPostboks 4207 TorshovN-0401 OSLOTelefon 22 89 30 00Telefax 22154833

18. oktober—17. nov- 5.—X. noernher: Nor- avtaler i regi av ECEember: Fotoutstillingen disk konferanse og messe konvensjonen, Geneve.«Det Svarte Triangel» om om farlig gods i (iötehorg. 27. november: Bil &miljøproblemer i Tsjekkia. Mer info: 0046 31 70 drivstoff — miljoutfordPä Stenersenmuseet i Oslo. 8000. ringer? Seminar i Oslo. MerArrangert i samarbeid med 13.—l7. nocmber: infor: Norsk PetroleunisNorges Naturvernforbund World Food Summit i forening, 2212 9004.og den tsjekkiske amBas- Roma. FN-konferanse om Uke 48: Ilandbok isade. Mer info: Kåre matvaresikkerhet. kommunal mil jorevisjon ogOlertid. 22715520. 14. no%ember: Flomtil- sluttrapport fra prosjektet

31. oktober—I. nov- taksseminar, Gamle Kopp- Kommunal m1lorevisjonember: Internasjonalt ang stasjon. Pâmelding kommer ut pa Kommunesvrnposiurn om deponering info: Stor-EIvdal kommune, forlaget. Mer info: Vest-av C02 i havet, I ondon. 624600 00. landsforskning. 5767 6000.Mer info: 0044 171 957 I5.—16. november: 2. desember: GRIP5700. Seminar og utstilling av forum ‘96: \liljoel’t’ektivitel

4.—15. noember: For- alternative energikilder. — styrket konkurranseevnehandlinger om biodiversi- Høgskolesenteret i Vestfold. for norske virksomheter.tetskonvenslonen. Buenos Mer info: Vestfold energi- Oslo. Mer info: 2257 3600.Aires. tjenester, 3331 5150. 9.—1X. desember: For

5.—6. november: Ren- 21. --22. novemver: handlinger om ny klimasedager i Grimstad. Fag- Naturgasskonferansen i avtale, Geneve.seminar om biologisk Trondheim. Mer infor: 8.—II. juli 1997:fosfor/nitrogren fjerning og Norsk Petroleumsforening, Konfera n se om ene rg i -

slamhehandling. Arrangert 7354 0326. effektivitet i industrienav Floyskolen i Agder, 20.—21. november: arrangeres i New York. MerGrimstad kommune og Nordisk miljøbil 96. info: American (‘ouncil forNKF. Mer info: 3725 3000. Konferanse og utstilling i an Energy-EtYicient Econo

8. novemitei’: Lokal Stockholm. Mer info: my. 001 202 429 8873.agenda 21. Konferanse i Svenska Elfordonslill- Høsten 1997: TredjeOslo arrangert av Kom- skapet, 0046 8677 2643. partskonferansc undermunenes sentralforbund og 25.—29. november: For- klimakonvensjonen. Japan.Mi Ijoheirnevernet. handlinger om nye mi 1,10-

R%Renovasloflsselskapet forKrlstlansandsrtglonen

BERGEN REKLAMEATE[.IFR

BIIUTST’Ux4otH

oLaof.teo

flEKLAUESKOEHtrçriLreu.$,ç’srraro

4’JO’;.’c ‘10 50.1’ [*0 NORWAY

ROLL OFFLike any good working relationship

it works smoothly— both ways!

p

11oIAIS Eiio,Posjboks 2160 Løkkentyra6501 Kristiansund N.Telefon’715.824i1

SK4N»ELA!4SKIPSPROSJEKTERING

KONSULENWIRKSOMHET

Committed toyour quality.

Norsk Kommuneforbund

— — —

rnÇ/LHELMSENt1VES

‘iRelmspp Unes AS.Strannen 20. P0. Res 33. N-1324 LYSAKER NorwayP’icne(7H37 58 40 (XJ.T&e8rx: (47) 675840 60.Teex: 787& - 78444

NSB Biltrafikk -

Kvalitet og sikkerhet p veien

“0

I-

NITTEDAL KOMMUNE

Gjesdal

Narvik havnefogd

Mitsubishi Motors CoMMC Norge AS ... et rolskop i Motor GroppeoPo,tboks 43 Ri,Iokko, 0516 OsloKontor. østre Aker vei 62TeIefon 2265 1420Fou: 22649699

Konferanse Rica Sjølyst, Oslo

tirsdag 19. november 1996

Et samarbeid mellomNorsas AS

Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinningPILProsessindustriens Landsforening

FISKERIDIREKTORATETPostboks 185

5002 BERGENTif. 55 23 8000 Fax. 55 23 8090

PILI i i S i S S ti U s I i: Il “SS

I ANI)S ti I

Rammebetingelser forøkt gjenvinning av avfall

- samarbeides det i riktig retning?

Blant forcdr .h( 1dtrne yr:( trt’lniii .o li 1 t_-rg l{iilu’Ii!»ir-l .

: I Çtti’’k fr !:iIrIlsl\’fks ltr nll:a

( ,t ‘ , i i l.r tflc,-n

N,it i! \*. i ‘1 t( -

i tt t.rntl i t1l’t(’r.

I h i-I ‘p ‘iii lItt’n I “(‘i)

B-BLAD Ettersendes ikke ved

varig adresseendring

Returadresse:Natur & miljø Bulletin

Boks 2113 Grünerlokka0505 Oslo

12 Natur & miljø Bulletin nr 20 • 1.996

Skip best og verst for miljøet

N&M Bulletin

ARILD SVALBJ0RG

Rapporten «Nærskipsfartensmiljoprofil» er laget avMarintek-forskeren SverreInge lleimdal og SveinungOftedal, fagkonsulent iNaturvernforbundet, paoppdrag fra NorgesRederiforbund. Malet er astake ut kursen for en mermiljøvennlig skipsfart iNorges næromrader.

—— De som kjøper transporttjenester blir mer miljø-bevisste, og vil stille stadigstrengere krav til transportørene. Miljø er et viktig signalord i konkurransen. Først bleselve produktet vurdert, mennå kommer også kravene tilvaretransporten, sier 1-leim-dal. Han mener utviklingenallerede er i gang, og at denbare vil fortsette.

Nye kravEU stiller krav, kundene

stiller krav til leveranclorene,som igjen stiller krav tiltransportorene. Miljø ogsikkerhet vil også bli viktigekrav fra forsikringsselskapene og klasseselskapene,som Det norske Veritas. Deter lett å se dette som entrussel mot rederinæringen,men for norsk rederinæringkan det ogsa være mulig atkvalitet, miljø og sikkerhetblir en del av konkurransen itillegg til pris, sier lleimdal.

Få naturinngrep— Er skipsfarten miljøiennlig i dag?

—— Ja, sjøtransport girnesten ingen naturinngrep,bortsett fra havneutbygginger. Lokal forurensningblir også svært liten fordiutslippene til luft er litekonsentrert i forhold tilbiltransport. Men ikke allsjotransport er miljøvennlig.Frakt med hurtigbåt er noea det minst miljøvennlige

som finnes hva gjelderenergiforbruk og C02-utslipp.

Samtidig finnes detikke mer m iljovennlig transport enn skip nar du skalfrakte store mengder last.Mellom disse ytterpunkteneer det et svært stort mangfold, fastslår lleimdal. Ogstore muligheter for miljø-forbedringer. Men først maman vite mer om hvor sjø-transporten har sine fortrinn.

Mye ugjort— Det er veldig mye ugjort.Bare det å lete opp data for åsammenlikne miljobelastningene med vei og jernbaneer en stor utfordring, sier han.

— Pci hvilke områder kan.sjøtransporten bli bedre?

— Det største potensialeter NOx-utslippene. De kanantakelig reduseres med 8()

90 prosent ved å hytte til

Morten Wetland har gått frastatsministerens kontor til åbli statssekretær i Næringsog energidepartementet(NOE). Wetland, som erutdannet jurist, har tidligereogså vært innom Utenriksdepartementet.

Politisk radgiver til GreteFaremo blir, i energisaker

gassdrift eller ved à renseavgassene. Ved å skifte utgamle bater med mer moderne skrogformer, kan energiforbruket gå ned medkanskje 20 prosent. Også forsvovelutslippene er potensialet svært stort, men detkan ikke rederiene gjøre noemed alene.

Mindre svovel— hvorfor ikke?

- l3åtene går på drivstoffmed svovelinnhold helt opptil fim prosent. Dette er oljesom det er vanskelig å finnealternativ bruk for, og svovelutslippene gjør mindre skadetil sjøs enn de ville gjort paland. At rederiene for billig,svovelholdig drivstoff kan bliet tveegget sverd når utslipp-ene blir direkte sammenliknetmed forurensning fra vei-trafikk eller jembane. R

Trond Rostad, som beholderstillingen i NOE.

Samferdselsdepartementet er student SverreMyrli fra Årnes og informasjonskonsulent WenchePedersen fra Vadsø ansattsom Sissel Ronbecks nærmeste rådgivere.

Det er enorme forskjeller i miljøeffektene

av sjøtransport. Transport på kjol kan

være mer miljøskadelig enn flytiansport.

Samtidig er skipsfarten på sitt beste den

mest miljøvennlige transportformen som

finnes, ifølge en ny rapport fra Marintek.

Nye statssekretærer

!1FANASPAREBANK I• KA( KOMMUNE

.osruoK,. ZOO - 4a91 KOPS4V(K

0r

SRUGS 4’.r

FØRDE KOMMUNE