bruker loven til å åpne stengte dører
DESCRIPTION
Journalist Thomas Frigård og redaksjonssjef Jan Erik Hæhre i den lille lokaavisa Raumnes i Nes kommune viser hvordan avisa systematisk har brukt blant annet offentleglova og miljøinformasjonsloven. Det skjedde blant annet i "varaordførersaken": Varaordføreren i kommunen er også lokal næringslivsmann og har aktive roller i lag og organiasjoner - noe som har ført til store avisoppslag. Det skjedde blant annet i forbindelse med at politikerne vedtok bygging av ny ungdomsskole. Varaordføreren var aktiv i behandlingen av saken - til tross for at han hadde dobbeltroller i begge alternativer som ble foreslått. I en annen sak brukte Frigård miljøinformasjonsloven for å åpne stengte dører. Dette er en lov nesten ingen journalister kjenner til eller bruker. I fjor var Frigård også den eneste journalisten som vant en klagesak i Klagenemnda for miljøinformasjon. På foredraget deler han villig noen tips med deg!TRANSCRIPT
Raumnes er ei uavhengig lokalavis for Nes i Akershus. Den gis
ut tirsdag, torsdag og lørdag.
Ansvarlig redaktør er Terje Smith.
Redaksjonen har sine lokaler på Årnes og består av fem journalister
Opplaget var i 2013 på 5380 abonnenter
Raumnes eies av totalt 400 aksjonærer
Når forvaltningen nekter deg innsyn
Metode: Offentlighetsloven og Miljøinformasjonsloven
Saken startet med et innsynskrav i et dokument som het «Støvanalyse»
Kommunale Esval Miljøpark nektet først innsyn, men etter klage fikk jeg dokumentet
Funn: Askesorteringsanlegget til Norsk
Gjenvinning i Esval Miljøpark utsetter sine naboer for støvutslipp
Miljøparken hadde gitt naboene tilsammen 280 000 kroner i kompensasjon for støvutslippet
Hadde en handlingsplan for å redusere støvflukten. Det ble plantet 1000 trær som skulle fange støvet
Jeg ba om innsyn i hvordan
pengene var fordelt
Miljøparken leide inn
Høyesteretts-advokat for å
bekjempe innsynskravet
Innsynskravet ble avslått
med hjemmel i
offentlighetslovens §23.
Miljøparken forsvarte en
«framtidig
forhandlingsposisjon»
Er en «Kan-regel»
Må være påkrevd.
Må være en konkret fare
for at innsyn skader
organet
Skaden må være av et
«visst omfang»
Jeg klagde til
Fylkesmannen og fikk
medhold
Klage på dokumentinnsyn
Jeg viser til innsynskrav til Esval Miljøpark 8. november i fjor med saksnummer 2013/3-10/041.
Miljøparken ga i fjor de ti nærmeste naboene en kompensasjon for støvutslipp virksomheten utsatte
naboene for. I innsynskravet ber jeg om en oversikt over hva slags kompensasjon det er snakk om
for hver av de berørte naboene.
Med litt over tre måneders saksbehandlingstid avslo miljøparken innsynskravet 18. februar, med
henvisning til Offentlighetslovens § 23. Esval Miljøpark avslår å gi ut opplysninger om hvilken
kostand de har påtatt seg å dekke, enten ved vask eller erstatning, gjennom avtalene med naboene.
Miljøparken påberoper seg å verne om det offentlige organets «privatøkonomiske» interesser. Jeg
minner om at § 23 er en såkalt kan-paragraf i Offentlighetsloven. Opplysningene det bes om er med
andre ord ikke noe det offentlige organet må holde hemmelig, men kun hvis det er «påkrevd».
Jeg viser til Justis- og politidepartementets «Rettleier til Offentleglova» side 139. Her presiseres det
at et vilkår for å gjøre unntak etter § 23 er at opplysningene må ha et konkurranseaspekt:
«Innsyn i opplysningene må såleis medføre fare for at forhandlingsposisjonen eller den strategiske
stillinga til organet i den aktuelle saka eller i framtidige saker blir svekt, slik at kostnadene blir
større eller vinsten mindre», heter det i veilederen.
Jeg kan ikke se at Esval Miljøpark KF har godtgjort at de befinner seg i en konkurransesituasjon, og
at et unntak er påkrevd ut i fra en slik situasjon. Avtalene med naboene undertegnet, og
pengene/vasketjenestene er utbetalt/utført. Jeg kan heller ikke se at Esval Miljøpark på noen som
helst måte har godtgjort at de befinner seg i en forhandlingsposisjon i denne saken.
«Til dømes vil det ofte vere slik at det ikkje lenger vil vere høve til å gjere unntak etter at ei
forhandling er avslutta og avtale er inngått», heter det videre på side 140 i rettlederen. Videre heter
det i veilederen at for å benytte seg av denne unntaksparagrafen må et unntak fra innsyn være
påkrevd:
«Det innebærer at det må foreligge en ganske så konkret fare for at innsyn vil kunne skade de
interessene føresegna skal verne, og at skaden må vere av eit visst omfang», står det på side 140 i
rettlederen.
Jeg kan ikke se at Esval Miljøpark på noen som helst måte har godtgjort at et innsyn vil medføre en
konkret fare for å skade interessene til organet, og at et unntak fra innsyn dermed er påkrevd.
Ut i fra ovennevnte klager jeg på avslaget på innsyn, og jeg ber om at klagen behandles uten
ugrunnet opphold, i tråd med offentlighetslovens § 29.
Med hilsen
Thomas Frigård
Fordelingen av pengene var skjev
Enkelte fikk 5000 kroner utbetalt
Noen fikk finansiert vask av hus til flere titalls tusen
kroner
En av naboene fikk 84 000 kroner i «kompensasjon»
60 000 av disse fikk han rett inn på konto
Denne naboen var personlig venn med styrelederen i
miljøparken
Hvordan hadde advokaten blitt leid inn?
Hadde Lov om offentlige anskaffelser blitt fulgt?
Miljøparken er et KF og dermed ikke et eget rettssubjekt
Benyttet seg av kommunens advokatforbindelser
Jeg ba om innsyn i anskaffelsesprotokollene (en protokoll som skal beskrive alle vesentlige forhold og viktige beslutninger gjennom hele anskaffelsesprosessen)
Ved bruk av §9 i offentlighetsloven ba jeg kommunen sette opp en liste over hva advokaten hadde fakturert for årlig siden første anskaffelse
Offentlighetslovens §9 Har krav på innsyn i sammenstillinger av opplysninger som finnes
elektronisk i databaser.
Dette må kunne gjennomføres med enkle framgangsmåter
Funn: Kommunen hadde kjøpt
tjenester av advokaten for 2,5 millioner kroner (ble av kontrollutvalget senere rettet til 3,5 millioner)
Anskaffelsesprotokoll fantes ikke (brudd på forskrift)
Kunngjøring fantes ikke (brudd på LOA)
Kommunen hadde ikke sikret priskonkurranse (brudd på LOA)
Professor emeritus i juss, Kai Krüger, konkluderte med at anskaffelsen var lovstridig
Beboerne har aldri fått svar på dette
Med hjemmel i Miljøinformasjonsloven ba jeg miljøparken dokumentere hva slags helserisiko støvutslippet påførte beboerne
Miljøinformasjonsloven §2 sier at med miljøinformasjon
menes faktiske opplysninger og vurderinger om miljøet, faktorer som kan påvirke miljøet, menneskers helse, sikkerhet og levevilkår
§10 gir rett til miljøinformasjon hos offentlig organ
§16 gir rett til miljøinformasjon i privat virksomhet
Klagen opprettholdes.
Kommentar til uttalelse fra Norsk Gjenvinning
I sine kommentarer til min klage viser Norsk Gjenvinning (NG) til at de har dokumentert både sammensetning på elementbasis og spesifikt løsbarhet av tungmetaller, og at det er snakk om ordinært avfall.
Som tidligere nevnt anser jeg at NG har besvart mitt innsynskrav når det gjelder eksakte tall for støvutslipp og støy, men jeg kan fortsatt ikke se at NG på noen som helst måte har besvart, eller dokumentert hva slags helsemessig påvirkning støvutslippene har på naboene.
Jeg viser med dette til Miljøinformasjonslovens §2 «Hva som skal forstås med miljøinformasjon». I §2c kommer det fram at med «miljøinformasjon» menes faktiske opplysninger og vurderinger om menneskers helse, sikkerhet og levevilkår i den grad de påvirkes eller kan bli påvirket av tilstanden i miljøet eller faktorer som produkters egenskaper eller innhold, eller forhold ved drift av virksomhet.
Ut i fra dette mener jeg at NG må kunne gi opplysninger om hva slags helsemessig påvirkning askeutslippene påfører naboene.
NG benyttet fram til i sommer utslippstillatelsen til Esval Miljøpark, men siden juni har virksomheten fått sin egen utslippstillatelse av Fylkesmannen. Konsesjonsmyndighet skrev følgende om utslippstillatelsen som ble gitt NG: «Da det ikke eksisterer egne grenseverdier eller retningslinjer for støvnedfall fra askeanlegg, har anlegget forholdt seg til forurensningsforskriften kapittel 30 som gjelder knuseverk og som setter en grense på 5 mg/m3 ved nærmeste nabo.»
Det faktum at det ikke eksisterer statlige forskrifter eller grenseverdier som er gjeldende for denne type virksomhet, forsterker etter mitt skjønn behovet for å konkrete analyser og dokumentasjon av hvilken helsemessig påvirkning støvnedfallet har på de menneskene som er naboer til virksomheten.
Jeg minner om at virksomheten har vært aktiv siden 2009, og dermed er det ikke tilfredsstillende at man først i februar 2014 kan si noe om de helsemessige forhold i forbindelse med utslippene.
Med hilsen
Thomas Frigård
Norsk Gjenvinning (askesorteringsanlegget) ga meg alt de hadde av dokumentasjon, analyser og prøver
Ingen dokumenter sa noe eksplisitt om helsepåvirkning
Jeg klagde saken inn til Klagenemnda for miljøinformasjon
Etter sju måneders behandlingstid fikk jeg medhold
«Nemnda mener at utslippene «kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet»…. Dette innebærer at klager har rett til å få informasjon om hvilken helsemessig påvirkning utslippene av støv har på de nærmeste naboene, slik han krever»
Pt har jeg ikke fått opplysningene fra Norsk Gjenvinning
Lov som gir unike muligheter for innsyn i både offentlige og private virksomheter.
BRUK DEN!
Habilitet og rolleblanding i lokalpolitikken
Metode: Offentlighetsloven, Forvaltningsloven, og
enkle undersøkelser på Internett
Brøt med eget parti Ved valget i 2011 vedtok Nes Sp
å videreføre posisjonssamarbeidet med Ap og SV
Sps Ole Kristian Kaurstad valgt til varaordfører
Varaordførerens godtgjørelse ble økt fra 70 000 kroner til 210 000 kroner
Kaurstad er en engasjert næringslivsmann. Han satt blant annet i styret i idrettslaget Hvam IL
Denne idrettsklubben planla å bygge friidrettshallen Nes Arena
I budsjettforhandlingene støttet ikke Sp samarbeidpartienesforslag om ekstra midler til et hardt presset landbrukskontor
Sp hoppet i stedet over til opposisjonspartiene for å støtte byggingen av Nes Arena
Noen uker senere stemte varaordføreren for å gi Hvam ILs prosjekt Nes Arena 13 millioner kroner i kommunal støtte
KS-advokat bekreftet at varaordføreren, som styremedlem i Hvam IL, var inhabil i saken
Varaordføreren ble truffet av Forvaltningslovens §6e
Varaordføreren kalte inhabiliteten en «tullesak»
Ble senere erklært inhabil i saker som angår Nes Arena
Lite gjennomsiktig Varaordføreren hadde mange
planer. Litt under et år etter valget ønsket
vi å se hva han hadde jobbet med Vi ba om innsyn i alle dokumenter
han hadde journalført som varaordfører
Svaret var 0 Varaordføreren ønsket å redegjøre
for hva han hadde brukt året på Han skrev ned en liste over alle
prosjektene han hadde arbeidet med som varaordfører
Et av prosjektene på lista het «Energy Camp»
Jeg sjekket derfor ut de prosjektene han viste til
Skoleprosjektet «Energy Camp» skilte seg ut
Funn:
Varaordføreren sitter i styringsgruppa til Energy Camp
Her representerer han firmaet Educator Norway AS
Dette selskapet importerer, utvikler og selger
læringsutstyr, læringssystemer og konsulentbistand
Selskapet eies av varaordføreren
Energy Camp hadde fått over 100 000 kroner i offentlig
støtte fra fylkeskommunen
Alle pengetransaksjoner gikk gjennom selskapet til
varaordføreren
Varaordføreren tilbakeviste nå at han hadde arbeidet
med dette arrangementet som varaordfører
Det var en «forsnakkelse»
Reaksjoner: Før saken sto på trykk reagerte prosjektleder i Energy Camp på at
jeg ba om innsyn i regnskapet og alle dokumenter fylkeskommunen
hadde om Energy Camp
«Hva er dette for slags mistenkeliggjøring av oss som står bak
prosjektet?»
«Hvor står det beskrevet i Raumnes sitt ”Samfunnsoppdrag” at man
skal forsøke å spenne bein under de som arbeider for å få til gode
tiltak?»
«Det ville også være greit å vite for oss som står bak Energy Camp
om redaktøren synes det er akseptabelt med en slik framgangsmåte
fra Raumnes sin side»
Varaordførerens reaksjon før saken sto på trykk:
«Det føles unektelig ufortjent å bli mistenkeliggjort på denne måten
når målet er å skape noe positivt i Nes»
«Jeg hadde håpet at Raumnes heller ville støtte opp om enn å rive
ned gode initiativ»
Vedtok ny ungdomsskole Før jul i fjor vedtok politikerne å bygge
ny ungdomsskole Varaordføreren var aktiv i
behandlingen av saken Han mente det ville være 100 millioner
kroner å spare ved å velge riktig tomtealternativ
Han anbefalte tomt A, som var rådmannens innstilling, eller tomt B
Etter vedtaket undersøkte jeg de to tomtealternativene nærmere
Funn: Varaordføreren var medeier i skoletomt
A Skoletomt B innebefattet samdrift med
Nes Arena. Varaordføreren var part i begge
tomtealternativ Han var allerede erklært inhabil i saker
som angår Nes Arena
Massive reaksjoner i form av leserinnlegg
Journalisten og avisa ble av andre politikere beskyldt for
«å henge ut», «vendetta mot» og «tendensiøs
personforfølgelse» av varaordføreren
En rekke innbyggere har gitt avisa ros for det vi har
gravd fram i disse sakene
Formannskapet vedtok å
bruke 400 000 kroner av
næringsfondet for å leie en
canadisk lærer fra UAlberta
Varaordføreren stemte for
dette i formannskapet
Pengene ble overført fra
kommunen til
varaordførerens private firma
Educator Norway AS
Varaordførerens firma stod
for betalingen til UAlberta
Brukte næringsfondet til å leie lærer fra Canada
Pengene gikk via Kaurstads firmaFormannskapet ga 400 000 kroner fra næringsfondet til å leie inn en lærer fra Canada. En revisjon viser at pengene gikk gjennom varaordførerens private firma, Educator Norway AS.
Thomas Frigård
tlf: 63 91 18 11
– Det har vært mye diskusjoner om bruken av næringsfondet i det siste, og derfor foretok revisjonen noen stikkprøver av enkelte prosjekt, sier leder for regnskapsrevisjon i Østre Romerike revisjonsdistrikt, Roger Gulbrandsen.
En feilføring
Revisjonen undersøkte en håndfull av de prosjektene som har fått pengestøtte fra næringsfondet. I forbindelse med skoleprosjektet, der formannskapet hentet 400 000 kroner fra næringsfondet for å leie inn en lærer fra Canada, viste det seg å være en uregelmessighet. I kontrollutvalgets møte denne uka ble dette nevnt av revisjonen.
– Vi så at det var overført 400 000 kroner fra næringsfondet til kommunen i juni 2012, og dette var i tråd med vedtaket. Men høsten 2013 ble det overført 182 000 kroner til et firma som heter Educator Norway. Vi har snakket med kommunen, og det viste seg at dette var en feilføring. Kommunen har rettet opp i dette nå, og de 182 000 kronene er ført tilbake til næringsfondet, sier Gulbrandsen.
Kaurstad stemte for
Vedtektene til næringsfondet sier at fondet skal benyttes til å fremme eller videreutvikle næringsvirksomhet........