Brobyggeren på Drammensbanene

En kort biografi over Berger Guttormsen (1803 - ca. 1875)

som blant annet bygde Hvalstadbroen

Harald Sørgaard Djupvik, leder Hvalstad Vel historielag.

Hva skulle egentlig til for å bygge en 176 meter lang og nesten 30 meter høy

jernbanebro i tre, på en tid hvor man hverken hadde motorkraft, større

heiseanordninger eller andre moderne redskaper til å hjelpe seg med? Og ikke

minst, hvem hadde mot nok til å gå på en slikt enormt prosjekt? Broen det

refereres til er jernbanebroen på Kristiania-Drammensbanen over Hvalstaddalen

som ble bygget i årene 1870-1872, og som i sin tid faktisk var Skandinavias største

trebro.i Ja, et sted stod det at norske ingeniører faktisk skulle bygge verdens

høyeste trebro. Og det var en enorm trekonstruksjon som virkelig raget i terrenget

og som tiltrakk seg skuelystne fra både fjern og nær da den stod ferdig. I en tysk

reisebeskrivelse fra 1876 står det blant annet:

«Hvalstadbroen er et storartet bygværk og værd at se, den er 560 fot lang

og 85 fot høi og er saa solid constuert, at et train bestaaende af bare

lokomotiver kunde kjøre over den.»ii

Broen ble for øvrig revet i årene 1914-16 i forbindelse med linjeomleggingen til

dagens trasé, men de 13 steinkarene som pålene stod på er fremdeles godt synlig

i terrenget.

Men den ble altså bygget av noen, og det er denne noen denne artikkelen vil gå

nærmere etter i sømmene. Det første sporet etter han som bygde broen fant jeg i

en artikkel i Aftenposten. En journalist derfra var med på åpningen av Kristiania-

Drammensbanen som fant sted på Drammen stasjon tidlig på morgenen den 17.

oktober, 1872. Det var for øvrig berammet mer festivitas dagen etter, men alle

arrangementer ble avlyst fordi kongen, Karl IV, døde i løpet av natten. Det hadde

for øvrig ikke vært unaturlig om kongen selv hadde forestått åpningen som han

hadde gjort av Randsfjordbanen på akkurat samme sted bare fem år før.

Alle viktige personer som hadde vært delaktig i byggingen av Kristiania-

Drammens banen var samlet på perrongen den morgenen og journalisten i

Aftenposten beretter:iii

«Statsraad Vogt udbragte Skaaler for Banen og dens Fremtid, henvedt til

Anlægsbestyrelsen. Videre udbragtes Skaaler af Assessor Løvenskiold for

Direktør Phil, og af Direktør Phil for Sektionscheferne og de under samme

staaende Funktionærer samt senere for Arbeiderne, henvedt til de

tilsedeværende Kontraktører, D.hrr. Tømmermester Werner (Drammens

bro), Tømmermester Guttormsen (Hvalstad Bro) og Skabo (Vogne) som

Mellommænd mellom Arbeiderne og Bestyrelsen. Amtman Breder

udbragerte Skaalen for Kristiania; Konsul Heftye Skaalen for Drammen;

Politimester Michelet talte for Stadshaupmand Schwartz. Bestyrelsens

Formand, Assessor Løvenskiold henvendte en Tak til Løintnant Krefting,

der fungerede som midlertidig Driftsbestyrer ogsaa for Kristiania-

Drammensbanen, for den Hjælp han har ydet Bestyrelsen. Kl. 51/4 forlod

Toget Drammen og ankom til Kristiania lidt før 7.»

Her står det altså svart på hvitt at det var tømmermester Guttormsen som faktisk

bygde Hvalstadbroen. Spørsmålet er jo selvsagt; hvilken tømmermester

Guttormsen er det snakk om?

Etter en del søk i ulike arkiver, ble det etterhvert klart at denne Guttormsen kun

kan være Berger Guttormsen, født i Enebakk i 1803, døpt samme sted den 28.

august. Han var eneste sønn av Guttorm Evensen Egelund (1752- ), under Østre

Melnæs og Helene Baalsdatter (1760- ). Faren var tidligere en jordløs husmann

under gården Mungerud på Enebakkneset, men flytter senere over til Melnæs (i

Det finnes ingen bilder av åpningen av Kristiania-Drammenbanen, men derimot av Randsfjordbanen noen år før, i 1868. Med mange av de samme aktørene til stede; helt sikkert også tømmermester Guttormsen, foruten kong Karl IV. Foto: C. A. Phil.

dag Melnes), fremdeles som jordløs husmann. Gårdene Melnes og Mungerud

ligger uansett rett ved siden av hverandre på østsiden av Øyeren.

Fra ministralbok nr. I 2, 1755-1806, s. 245, Enebakk: Berger. Foreldre Guttorm Evensen Egelund, under Østre Melnæs og Helene Baalsdtr. Faddere Berthe Sæter i Baastad(??), Anne ib. (samme), Kari ib., Gulbrand ib., Gunder Fløten.

Vi vet lite om oppveksten til Berger, annet enn at vi må anta at han vokste opp i

relativt trange kår, bosatt som han jo var på en husmannsplass under Melnes. Han

måtte helt sikkert hjelpe faren med pliktarbeid på hovedgården, og har ganske

sikkert tilegnet seg mange praktiske ferdigheter i den forbindelse. En gang på

1820-tallet, eller til og med før, må han ha bestemt seg for å søke lykken og dratt

inn til Kristiania, mest sannsynlig kun med det han sto og gikk i. Og han var ikke

alene, det var mange innflyttere som den gangen som dro inn til Kristiania fra

omlandet for å søke jobb som læregutter eller svenner innenfor ulike

håndverksyrker. Kanskje fikk han til og med seg grunnsteinsnedleggelsen for

Slottet i 1825, og helt sikkert Torvslaget 17. mai i 1829. Det bodde ca. 40 000

mennesker i Kristiania da Berger kom til byen og det antallet doblet seg i den

perioden han bodde der.

Det var naturlig nok mye byggevirksomhet i byen på den tiden, både Børsen

(1826-28) og Norges Bank (ca. 1825-1830) var jo allerede påbegynt i 1820-årene

og det var flere andre krevende pågående byggeprosjekter knyttet an til

byutvidelsen som var på gang. Den skjedde i 1857. En enda sterkere vekstfaktor

var industrialiseringen som for alvor skjøt fart etter 1840. Hele begynnelsen av

1800-tallet var egentlig en vedvarende periode med sterk ekspansjon for byen, og

mange offentlige bygninger, i tillegg til de forannevnte ble reist. Det gjaldt f.eks.

Slottet (1825-48), Universitetsbygningene (1841-54), Stortingsbygningen (1861-

66) og Nationaltheatret (1891-99). De offentlige bygningene vest for Kvadraturen

ble oppført på tomter i den nye bydelen som ble planlagt av Slottets arkitekt

Linstow i 1838, med Karl Johans gate som hovedakse. Kvartalene her trakk til

seg bedrestilte lag av befolkningen som bosatte seg i leiegårder og senere også i

villastrøk som Homansbyen. Hovedtyngden av industriutbyggingen foregikk

samtidig langs Akerselva på østsiden av byen, og arbeiderne slo seg ned så nær

fabrikkene som mulig. Dette førte til det sosiale skillet mellom østkant og vestkant

som siden har kjennetegnet byen.

Mye tyder på at Berger som en ambisiøs ung mann ble læregutt hos en

murermester ganske raskt etter at han kom til byen. Han steg deretter raskt i

gradene og ble svenn før han var fylt 25 år. Han bosatte etterhvert i Fjerdingeniv

som naturlig nok ligger på østkanten, mest sannsynlig med kona som han giftet

seg med 24 år gammel, dvs. i 1827.v Som fattig arbeider var det naturlig ikke å

bo i byens beste strøk, men Berger var en foretaksom ung mann med mange jern

i ilden, og som hele tiden forsøkte å tjene penger der det var mulig. På vinteren i

1828 finner vi f.eks. denne annonseteksten i Christiania Intelligenssedler som

viser at han allerede i tidlig alder begynte å leie ut leiligheter.vi

«I huset No: 113 i Fjerdingen er en Beqvemmelighet bestaaende av 2de

Værelser til Gade, samt en til Gaarden, Kjøkken og Kjelder, samt andre

fornødne Bequemmeligheder for en Handlende eller en Haandverker

tilleie fra Paaske Flyttetid for billig Priis.» Berger Guttormsen

Vi skjønner imidlertid av andre avisinnlegg senere på året og også senere at det

ikke var uten risiko å holde på slik som han gjorde, da ikke alle han gjorde

forretninger med faktisk gjorde opp for seg.vii

«De, som have Pant staaende hos Undertegnede, vilde behage at indløse

samme inden 8 Dage fra Dato; i manglende Fald, bliver det bortsolgt paa

Eiernes Gevinst eller Forliis.» Berger Guttormsen

Likevel, Berger fortsetter å stå på med ungdommelig pågangsmot og bygger seg

sakte men sikkert opp fra bunnen av. Snart er han en holden mann og kan begynne

å planlegge og flytte til et bedre sted av byen. Han utvider også virksomheten sin

til, i tillegg til å drive med murerarbeider, også å omfatte tømmerarbeider, da

målet på sikt er å bli tømmermester. Tragedien er imidlertid at konen hans dør en

gang på 30-tallet, muligens i barsel. Han bor alene en stund, men allerede i

desember 1838 gifter han seg på nytt, 35 år gammel, i Oslo Domkirke. Han er på

gang med å gjøre en klassereise, og den utkårede er Oline Andrine Grøndal.

Fra Oslo domkirke Kirkebøker, F/Fa/L0019: Ministerialbok nr. 19, 1828-1847.viii

Året etter, i 1839, er Berger Guttormsen nemlig med på å etablere Kristiania

Tømmermester forening, sammen med 7 andre tømmermestre. ix Det var selvsagt

slik at alle de som skulle bli svenn måtte avlegge et svennestykke, og deretter et

mesterstykke for å bli mester. Det gjaldt også de yrker som ikke hadde laug, og

det hadde ikke tømmermesteryrket i Kristiania før 1839. Det ble oppnevnt en

kommisjon som skulle bevitne de søkenes dugelighet. En prosedyre for hvordan

dette skulle gjøres ble ført i pennen av tømmermester Andreas Bentien den 4.

november 1839, og dette dokumentet ble undertegnet av alle byens

tømmermestre; hvorav den ene altså var Berger. Berger var for øvrig kun en av

10 godkjente tømmermestre i Kristiania det året, senere kom det flere til. Det

fortsatte med mye byggevirksomhet spesielt etter brannen på Karl Johan i 1858,

hvor et par kvartaler nedenfor Kongensgate gikk opp i luer. Det betyr at selv om

det var en krevende tid, var det også store mulighet for de som var dyktige og var

villig til å ta sjanser, og det er ikke tvil om at Berger var av en slik støpning. I

1839 hadde han en inntekt på 300 spesidaler og en formue på 1000. Noen vil

mene at det ikke var spesielt mye; men det skulle uansett mye til å måle seg med

A. Bentien som den tiden stod i en særklasse med en inntekt på over 1000

spesidaler og en formue på 6000.

At han var selvsikker og flink til å selge seg selv, ser vi av følgende annonsetekst

som ble rykket inn i Christiania Intelligenssedler 16. januar 1839:

«Undertægnede, boende i Kammager Elstrands forrige Gaard i Lille

Vognmandsgaden,x anbefaler sig med Opførelse av nye Bygninger, samt

Reperation av Gamle, Materialier til begge Dele kan, om forlanges,

tillægges». B. Guttormsen, Tømmermester.

Berger og Oline kjøper og flytter etterhvert til Teatergaten 11 (eller Theatergaden

som den het den gangen). Det er uklart om det var han selv som førte opp gården,

men det er på ingen måte usannsynlig. Følgende tekst rykkes hvert fall inn i

Christiania Intelligenssedler den 30. april 1840:

«At Undertegnede er flyttet i sin nye Gaard i Theatergaden, bekjendtgjøres

hverved for Enhver, som vil betroe mig sit Arbeide. Solid Arbeide og

redelig Behandling skal bestandig være mine Bestræbelsers høieste

Formaal». Christiania den 27de April 1840.

Selv om gården lå på «riktig» side av byen, var det på ingen måte noe råflott sted.

Det var mange leietakere i tillegg til dem selv som bodde i bygården, samt at det

også var stallplass til hele 11 hester og 2 kyr. Bygården står der ikke lenger, og i

dag er det kun en åpen plass på denne adressen.

Lykken smiler imidlertid til Berger og Oline, og de får etterhvert seks barn:

i. Carl Emil Bergersen, f. 14.jan. 1840, døpt i Kristiania Domkirke 8. mars

1840.

ii. Bernhard Andreas Bergersen, døpt i Kristiania Domkirke 31. oktober 1841.

iii. Laura Christine Bergersen, f. 27. jan. 1844.

iv. Josephine Marie Bergersen, født 19. mars 1846, døpt i Kristiania Domkirke

26. april 1846.

v. Olaf Wilhelm Bergersen, f. 24. sept. 1848, døpt i Kristiania Domkirke 11.

mai 1849.

vi. David Thorvald Bergersen, f. 23. mars 1851, døpt i Kristiania Domkirke

27. juli 1851.

Og i 1843 finner vi at han igjen leiere ut leiligheter.xi

«En Familiebeqvemmelighed i 1ste Etage, bestaaende av 3 a 4 Værelser

med Kjøkken, Spisekammer, Klædekammer og udvendige

Beqvemmeligheder, er tilleie fra Paaske Flyttetid i Tømmermester

Guttormsens Gaard i Theatergaden». Berger Guttormsen.

Og ikke nok med det, familien selger også melkeprodukter fra første etasje gården

sin i Teatergaten.xii

«7 Potter nysilet Melk a 3 s. pr. Pot, samt skummet Melk og Fløde er

daglig tilkjøbs hos Tømmermester Guttormsen i Theatergaden».

Selv om det nok ikke var like lett å skaffe nok fôr til de to melkekyrne hele tiden,

midt i byen som de jo befant seg.xiii

«Havn til 2de Køer ønskes af Tømmermester Guttormsen i

Theatergaden».

Ellers finner vi Berger oppført i listen over stemmeberettige i Kristiania i 1847,

noe som helt klart viser at han på dette tidspunkt har kommet seg ganske høyt på

strå og kunne formelt regne seg som borger av Kristiania.

«Løbeno. 325; Mandt.no: 651: Guttormsen, B., Tømmermester.»xiv

Men så en dag snur lykke, og det ser ut som om overmot står for fall. Berger

klarer ikke å betale forpliktelsene sine og første gang i januar 1846 annonserer

Christiania Sparebank at de vil gå til tvangsauksjon for å få inn pengene

kreditorene skylder dem – innen 6 uker, hvis de ikke blir gjort opp før det. Av en

eller annen grunn rykkes tilsvarende tekst inn flere ganger det neste året, og en av

dem som står på listen over kreditorer er tømmermester Guttormsen. xv

Berger forsøker alt han kan å skaffe penger til veie, men til slutt har han ikke annet

valg enn å selge Teatergaten 11. Han setter inn følgende annonsetekst i

Morgenbladet den 13. mai 1848.

«Gaarden No. 11 i Theatergaden, der forhen har tilhørt Tømmermester

Guttormsen, er tilkjøbs for billig Priis og på gode Konditioner, naar

betryggende Sikkerhed stilles. Den er fortiden bortleiet for 190 Spd.

Aarlig Husleie; men kan, om et måtte ønskes, straks ryddiggjøres. Om

Kjøbet henvender man sig til Advokat Rye.»

Men det ser ikke ut til at det meldte seg noen seriøse kjøpere så den 14. juli kl. 11

på formiddagen blir Teatergaten 11 solgt på tvangsauksjon. Den nye branntaksten

verdsatte gården til 2020 spesidaler, og tomten som fulgte med var på 1560

kvadrat-alen. Hvor mye han faktisk fikk for gården vites ikke, men det er tydelig

at Kristiania oppholdet for familien med dette går mot slutten. De flytter og bor

noen år på Enerhaugen, men allerede den 14. mai 1849 er han tvunget til å holde

løsøre auksjon over de resterende tingene de strengt tatt ikke behøver, og tre år

senere blir han også tvungen til å selge unna de løkkene han eide i tilknytning til

Prestegaten (i.e., Præstegaden) 251 og 252. Mye tyder på at Berger tar med seg

hele familien og flytter til Kongensgate i Larvik en gang like etter dette. Der

forsøker han og Oline å etablere seg på nytt sammen med alle barna. Det ser

likevel ikke til å ha lykkes fullt ut, for vi finner nemlig Oline og to av barna igjen

i folketellingen i Kristiania i 1865xvi. Da bor de tre i Fredensborgveien 22, Oline

oppgir å være syerske og enkefru. Det k a n bety at Bergers fall ble for stort for

familien og bære og at familien ble splittet. Olines beskrivelse av seg selv som

enkefru i folketellingen må likevel ha vært en mer sosial akseptert variant av skilt

og/eller gressenkefru.

For Berger selv var på dette tidspunkt nok ingen slagen mann. Av en eller annen

grunn begynte han å interessere seg for brobygging, og allerede i 1852 er han med

på å fullføre Åmot jernkjedebro i Modum. Brobygging var jo på mange måter en

ideell geskjeft for en mann som var både murersvenn og tømmermester.

Trondhjems borgerlige realskoles alene-priviligerede Adressecontorirs-Efterretninger, 11. mars. 1852

Det er likevel uklart om han bygde flere broer før han i 1864 både er heldig og

dyktig nok til å få tilsagnet om å bygge de fem første broene på den første delen

av Randsfjordbanen, dvs. del delen av banen som førte fra Drammen til

Vikersund. De fem broene, som alle ble bygd i tre og som mastebruer på peleåk,

var:

Broen over Mjøndalsbekken, lengde 83 meter

Broen over Krogsevjen, lengde 39 meter

Broen over Loselva, lengde 46 meter

Broen over Nøstelva, lengde 82 meter

Broen over Hoenselva, lengde 95 meter.

Teknikken med å bygge bruer som mastebruer (liggende mastetømmer) på peleåk

(stående tømmerrammer i hver ende) har lange tradisjoner her i Norge, og vi

finner eksempler på slike bruer allerede fra midten av 1700-tallet. De ble regnet

som relativt enkle og billige å sette opp, og i mange tilfeller ble de også ansett

som midlertidige broer før de som hadde ansvaret fikk råd til å bygge dem i mer

bestandige materialer. Typisk nok sto ingen av de broene som Berger bygde på

Randsfjordbanen lenger enn fram til 1908/09, bortsett fra den lengste, den over

Hoenselva, som først ble erstattet av en ny bro i 1930. Alle de nye broene ble da

enten bygd med mur/stein eller stål som hovedbestanddeler.

Vi har ingen kjent dokumentasjon av hvordan Berger og arbeiderne hans jobbet

med å få ført opp disse broene, annen enn indirekte gjennom et referat gjengitt i

Morgenbladet den 22. september 1864. Dette referatet er også interessant da det

også beskriver hvordan arbeidet med jernbanen ble organisert og også noe om

nivået på lønningene som ble utbetalt den gangen.

”Drammen, i September. Vi se os istand til nedenfor at give en kortfattet

Oversigt over de ved Jernbaneanlægget mellom Drammen og Hougsund

hidtil udførte Arbeider: Efter Jernbane-Anlæggets høitidelige Aabning den

4de December f. A. sattes Arbeidet strax i gang med en for Vinteren

tilstreækkelig Arbeidskraft. Det hovedsageligste Arbeide bestod i

Fremskafning av Sten til Stikrender, Søttemure, Jeitér og Beklædninger mot

Elven og Paabegynndelsen av de Jord- og Fjeldskjæringer, der kræve en

længre Arbeidstid; ligeledes anskaffedes det til de mange Broer fornødne

Materiale. Ved Vaarens Ankomst forøgedes Arbeidsstyrken, og

Planeringsarbeiderne skrede rask fremad, trods Indskrænkingen i den

oprindelig lagte Arbeidsplan ved Afgivelsen av en betydelig Sum til

Rustningerne i indeværende Sommer. Saaledes findes mellom Drammen

og Hougsund lange Strækninger, hvor Planeringsarbeiderne ere saa

færdige, at det endelige Spor kan lægges, hvilket ogsaa strax vil blive sat i

gang, da det kontraherede Kvantum Skinner, Lasker, Skruer og Spiger paa

det nærmeste er ankommet fra England. Den til Ballasteringen fornødne

Grus vil blive taget i Rygkollen. I Mai paabegyndtes Broerne ved

Mjøndalen, Krogsveien, Løselven og Nøstelven, hvorav de fleste er udførte

i Træ paa Pæleaag; ligeledes er Broen over Hoenselven under Arbeide. De

større Broer over Drammenselven ville først senere blive paabegyndte. [ ]

Arbeidet drives med større og mindre Kontraktører og Akkordlag.

Arbeidsstyrken, der nu udgjør omkring 650 Mand, har været nogenlunde

ligelig fordelt paa de 3 Sektioner, hvori Linien er inndelt og har

Gjennemsnitsfortjenesten for Akkordarbeidere værte 56-60 Skilling for

Dagarbeidere fra 40-48 Skilling pr. Dag.”

Samtidig som arbeidet pågikk på Randsfjordbanen, ble det satt i gang arbeid med

å prosjektere og skaffe tilveie midler for byggingen av Kristiania-

Drammensbanen. Det ble stiftet et aksjeselskap og man regnet at den ville koste

1.060.000 Spd. Det ble fastsatt at kommuner og private skulle bidra med 260.000

Spd, Staten med 200.000 Spd, mens resten skulle lånes. Hensikten var selvsagt å

knytte de to banene sammen, så man kunne reise sammenhengende med tog

mellom Kristiania og Hønefoss og derfra til Randsfjorden. Noen tenkte seg

muligens at dette også kunne bli begynnelsen til en jernbane over til Bergen. Både

fordi Randsfjordbanene allerede var det, og på grunn av kostnadene valgte de å

bygge den smalsporet, dvs. med sporvidde på 1067 mm.

Jernbanedirektør Carl A. Phil fikk naturlig nok også hovedsansvaret for

Kristiania-Drammensbanen på samme måte som han hadde hatt for

Randsfjordbanen, og i Den Norske Rigstidende den 12. oktober 1867 beskriver

han sitt prosjekt.xvii Her gjengis kun innledningen og beskrivelsen av traséen med

broen over Hvalstaddalen (eller Volstad som har skriver).

”Ved Skrivelse av 3die Juli f. A. har det kongelig Departement i henhold til

kongelig Resolution av 25de Juni næstfør anmodet mig om at lade anstille

Undersøgelser angaande Anlæg af en Jernbane mellem Christiania og

Drammen med mulig Forlængelse fra sidsnævte By eller et andet Sted av

Linien til isfri Havn. Som følge herav bleve i afvigte Sommer

Undersøgelsesarbeideren satte i gang, idet Ingeniørløintnant Segelcke

udførte de til Bestemmelsen av Liniens Hovedplan fornødne Undesølgelser,

hvorefter den detaillerede Udstikning og Beregning overdroges

Sivilingeniør W. Christie. [ ] Derpaa dreier den til høire ind i Dalføret til

Billingsstad og føres efterat have passeret Billingstaddalen og

Skustadelven den ene paa en 75 Fod og den anden på en 85 Fod høi Bro

ad fladere Stigning til Volstad hvor Kongeveien hidenfor Asker overskjæres

og Volstaddalen gaaes over ligeledes på en 75 Fod høi Bro. Herfra

begynder atter en Opstigning at 1 paa 90, indtil Linien i en Høide av 335

Fod over Havet nedenfor Asker overskjæres Veien til Røken.”

Tegning som viser hvor Hvalstadbroen gikk (markert i rødt). Hentet fra boken "Banedata 2004. Data

om infrastrukturen til jernbanene i Norge", av Thore Bjerke og Finn Holom.

Det står i Phils opprinnelige oversikt at budsjettet for broer og viadukter totalt sett

fore hele banelengden ville komme på 74.820 Spd. I dagens kroner skulle det

utgjøre ca. 22,5 millioner – og gjetter vi på at Hvalstadbroen utgjorde ca. ½ parten

av dette beløpet (pga. lengden og høyden), kan det tenkes at Berger og han menn

bygget broen for i overkant av 10 millioner kroner i dagens penger.

Grunnen til at de valgte å bygge bro over Hvalstaddalen, var selvsagt at det ville

bli billigere og gå mye raskere enn å bygge tunnel. Tunneler ble nemlig den

gangen bygd med håndkraft og på den måten at man først lagde en loddrett tunnel

ned fra fjellets overflate. Når man nådde bunnen, gravde man seg deretter ut på

hver side parallelt. Tunnelen ble til slutt foret med et hvelvet skall av murverk.

En temmelig møysommelig og krevende jobb, derfor ble det kun bygd korte og

få tunneler på Drammensbanene, og kun hvis ingen andre alternativer var mulig.

Generaldirektør Carl A. Phil. Foto: Illustrasjon

fra boken «Turistlandet Norge» av F. Scarlett.

Vi vet ikke helt hva Berger tenkte da han inspiserte Hvalstadalen for første gang,

men mye tyder å at han var ganske sikker på at dette var noe han kunne klare, god

erfaring som jo hadde fått på å bygge lignende broer de siste par årene. Hvis det

var noen som skulle kunne klare det, var det jo han. Riktignok ville broen bli

dobbelt så lang som broen over Hoenselva, og temmelig mye høyere på det

høyeste, men samtidig ville den kunne bli stående som et verdig punktum for hans

lange yrkeskarriere. Han ville fylle 67 år i løpet av året, og måtte jo regne med å

jobbe med broen fram til han fylte 70. Broen var selvsagt krevende å bygge, og

krevde ingeniørkunst på høyt nivå. Brokarene som ble brukt som fundament, ble

hentet lokalt fra Skaugumsåsen like i nærheten. Otto Valstad fortalte at:

«De la en enkommelig vei like fra Skaugumsfjeldet og helt ned til

Hvalstaddalen, kjørte stener store som hus og bygde brokar av. Oppa dem

reiste de digre furubjælker, tre fire i høiden, til der stod tretten tårnhøie

pillarer som broen blev lagt på. Og der kom slippers og skinner og der

tumledes med pents og platform og mange rare ord og utryk, som aldrig

før var hørt herute.»xviii

Og som tømmermester hadde Berger ikke problemer med å skaffe tilveie riktig

og tilstrekkelig med tømmer. Broen ble bygget med skikkelighet, og på en slik

måte at glørne fra damplokomotivene ikke skulle kunne antenne treverket. I Den

Norske Rigstidende den 17. oktober 1872, står det under overskriften;

Indberetninger fra Besigtigelses-kommissionen (bestående av B. Sørensen,

I.B. Klingenberg og H. A. Wetlsen) for Jernbaneanlægget mellom

Christiania og Drammen:

Under punkt d) blir det spesielt bemerket:

d) Viadukt over Valstaddalen har en Længde af 560 Fod, hvoraf den

sydligste Ænde i Kurve, en største Høide over Dalbunden af 78’ 3’’. Den

er bygget av Træ og har 14 Spand paa 40’ med Gitterværks Bærevegge

under Banene. De 13 Pæleaag hviler på Fundamenter av Sten, ligesom

Landkarrene ogsaa er av Mur. Tømmerværket er av almindelig

Konstruktion, men alt Tømmeret er omhyggeligt Udvalg, samt tilhugget og

høvlet. Videre bemærkes, at Mellomrummet mellom Skinnerne var dækket

med Jernplader til Beskyttelse dels mod Væden og dels mod glødende Aske

fra Lokomotivet for de underværende Tømmerdeler, en Foranstaltning, der

maa ansees meget hensigstmæssig.

Det kan ikke være tvil om at Berger og arbeidsstokken hans må ha følte en enorm

stolthet over hva de hadde fått til, og at skålen han fikk fra direktør Phil den tidlige

morgenen på Drammen stasjon den 17. oktober i 1872, må ha varmet. Broen ble

stående som et stolt landemerke i 45 år, men Berger selv forsvant i glemselen. I

dag er broen borte, og sikkert bare veldig få som lurer på hvem som faktisk bygde

den. Som en siste tributt til Berger, la meg igjen sitere Otto Valstad:

«Men broen har aldri svigtet tin bygmester, den har staat tryg og taus i alle

disse årene, og baaret paa sin høie ryg de tusener av tog, de millioner av

mennesker, de bjerge av gods og varer. Den har været med og gjort sin

tjeneste i den rikeste utviklingstid, vort land har hat, og nu, naar broen

rives, blir fattigere, den mister et storverk.»

Tresnitt av Hvalstadbroen gjengitt i Nordiska Taflor, nr. 6, side 49, Stockholm 1875.

Hvalstadbroen, bygget som en mastebru på peleåk (1872-1916). Den var hele 176 meter lang, stod på 13

påler og var neste 30 meter over bakken på det høyeste.

Nå var det ikke alle som var like begeistret for broen, noe som Erik Lie fikk erfare

en gang han tok med seg Bjørnstjerne Bjørnson på en reise ut til Hvalstad en

novembermorgen i 1907. Da de kom hit pekte han på den vakre Hvalstadbroen

for å gjøre Bjørnstjerne oppmerksom på den. «Den interesserer meg ikke» svarte

han. Nei, nei, tenkte Lie; da skal jeg ikke plage ham.

John Westbye, en av Berger Guttormsens etterkommere

foran plaketten som viser hvor broen en gang stod på Hvalstad.

John er direkte etterkommer av Olaf Wilhelm Bergersen,

Bergers tredje sønn. Foto: Harald Sørgaard Djupvik.

i Se Wisting, Tor: «Hvalstadviadukten», Asker og Bærum Historielags årbok, 2017, s. 28. ii Jonas, Emil J.: «Med jernbanen til Drammen», en tysk reisebeskrivelse fra 1876, gjengitt i Asker og

Bærum Budstikke, 21. januar 1911.

iii Aftenposten, 7. oktober 1872.

iv Fjerdingen er et navn på et tidligere strøk i Oslo. Det var opprinnelig en forstadsbebyggelse nord for

Vaterland, som i dag er vekk. Her lå fra 1807 noen fattigstuer som ble kalt Fjerdingstuene. Imidlertid

har dagens bebyggelse i det samme området ikke fått noe nytt strøksnavn, slik det er med mange

mindre områder i sentrumsranden (ytterkant av sentrum). Navnet Fjerdingen brukes fremdeles i

dokumenter, men er lite kjent og brukt blant befolkningen i byen. Fra Wikipedia.

v Det har foreløpig ikke vært mulig for meg å finne ut med hvem.

vi Christiania Intelligentssedler, 21. februar 1828.

vii Likelydende tekst i Christiania Intelligentssedler, både den 24. april og 1. mai 1828 og den 12.

januar 1830.

viii Transkribert står det: Desember 28. Berger Guttormsen. Enkemann, borger og Tømmermester(?) og

Jomfru Oline Andrine Grøndahl. Han er født i Enebak og bor samme steds. Hun er født i

Garnisonsmenigheden. 34 år og 23 år. Hans far Guttorm Evensen, husmann. Hennes far, David

Grøndahl, underoffiser. Faddere: Antonius Frøsch (?) i Lille Strandgaden og Christopher Grøndahl

(ikke mulig å lese yrkene på disse). Lysninger skjedd 9., 16. og 23. desember. Problemer med å lese

neste rubrikk, står noe om at forrige ekteskap var inngått 1827. Hans forrige ekteskap er hevet ved

konens død og av Skifteretts? Tgl (tinglyst) av 20. des. 1838. Godtgjort, at intet er til hinder for at han

inntreder i 2det Egteskap. ix Berg, Arno: «Bygg- og tømmermestrenes forening, Oslo: 1846-1946», Wahls Boktrykkeri, Oslo,

1946, s. 124.

x Også på Vaterland ifølge Collet, Alf: «Gamle Christiania-Billeder», 1893. xi Christiania Intelligentssedler, 2. oktober 1840. xii Christiania Intelligentssedler, 30. januar 1843. xiii Christiania Intelligentssedler, 3. august 1843. xiv Fortegnelse over de efter Grundloven stemmeberettigede Indvaanere i Christiania Kjøbstad

udfærdiget af Magistraten i Anledning af den holdende Valgforsamling : Aar 1847. Christiania, 1847. xv Rikstidende, 6. januar 1846, men også 3-4 andre ganger det neste året.

xvi Folketelling 1865 for 0301 Kristiania kjøpstad 1865. Skannet versjon, side 5385. xvii Se også Birger Kolsruds artikkel i historielagets årbok fra 1972: Omring Christiania-Drammens-

Jernbanens Tilblivelse, hvor hele redegjørelsen er gjengitt.

xviii Asker og Bærum Budstikke, 29. juni, 1915.