bli kjent med -...

Osterøy ungdomsskule Hatland 5282 Lonevåg Telefon: 56 19 26 80 Faks: 56 19 26 81 http://www.osteroy.ungdomsskule.no/

Osterøy ungdomsskule Hatland 5282 Lonevåg Telefon: 56 19 26 80 Faks: 56 19 26 81 http://www.osteroy.ungdomsskule.no/

Bli kjent med...

P E R I O D E P L A N N R . 1 V E K E 3 4 - 4 3

Oste

rø

y u

ng

do

mssku

le |

Adre

sse 5

282 L

onevåg

| T

lf 5

6 1

9 2

6 8

0 |

e-p

ost

oste

roy.u

ngdom

sskule

@oste

roy.k

om

mune.n

o |

web w

ww

.oste

roy.u

ngdom

sskule

.no

Fint med ein å vere

snill i lag med,

teie still i lag med,

vere til i lag med

Josef G Larsen

mailto:[email protected]

S I D E 2

?

B L I K J E N T M E D . . .

Innhald


Innhald 2

Kalender 3

Fellesaktivitetar i perioden 4

Zero/ Sosial kompetanse 5

Norsk 6

Matematikk 8

Engelsk 10

KRLE 12

Naturfag 14

Samfunnsfag 16

Kroppsøving 18

Musikk 20

Kunst og handverk 22

Fag side

S I D E 3

?

B L I K J E N T M E D . . .

Kalender

Veke Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag

33 17

1. skuledag 18

34

20 21 Utflukt til Mjøsvågen 8.trinn

22 23 24

35 27 28 29 30 31

Knarvikmila

August


36 3 Foreldremøte

4 5 DKS-konsert

6 DKS-konsert

7

37 10 11 12 13

Nasjonal prøve Lesing

14

38 17 18 19 20

Nasjonal prøve Engelsk

21

39 24 25 26 27

Nasjonal prøve Rekning

28

September


40

1 2 3 4 5

41

8 9 10 11 12

42

15 16 17 18 19

43

22 23 24 25 26

Oktober

H A U S T F E R I E


Markering av verdsdagen for psykisk helse, heile veka

Fellesaktivitetar i perioden

DKS-Konsert

Nasjonale

prøvar

Fellestur til Hosanger

Klassevise turar til skulestølen og

Barsåsen

Knarvikmila

Sosial kompetanse

1. Empati - evne til å leva seg inn i andre sin situasjon, visa omtanke og respekt for andre

sine kjensler og synspunkt

2. Sjølvkontroll: - regulerer tilhøvet mellom åtferd og kjensler,- òg kalla impulskontroll

3. Ansvarskjensle: - å visa respekt for andre sine eigendelar og arbeid, samt å kunna utføra

oppgåver

4. Samarbeid: - å samarbeida med jamaldringar og med vaksne

Kjenneteikn på måloppnåing:

God

1

Å bruka tida fornuftig medan ein ventar på tur, dela med andre, hjelpa andre, følgja reglar og

beskjedar, samt å kunna gå over til andre aktivitetar utan å protestera.

2

Evne til å tilpassa seg fellesskapet og ta omsyn til andre, å utsetja behov, venta på tur, og kun-

na visa glede og sinne på situasjonstilpassa måtar. Å handtera usemje, kommentarar og kon-

fliktar utan å verta sinna eller å ta igjen.

3 Å vera ein som andre kan stola på. Å halda avtalar. Å halda det ryddig. Å visa respekt.

4 Å vera ein som forstår andre sin situasjon.

Slik vil me arbeida for å nå måla:

Fellesaktivitetar i klassane og på trinnet.

Fokuset denne perioden er å bli kjend med rutinar og å skapa gode relasjonar til medelevar og lærarar.

Tverrfagleg opplegg i norsk og samfunnsfag.

S I D E 6

?

Kompetansemål:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• lytte til, summere opp hovudinnhaldet og trekkje ut relevant informasjon i munnlege tekstar

• presentere norskfaglege og tverrfaglege emne med relevant terminologi og føremålstenleg bruk av

digitale verktøy og medium

• vurdere eigne og andre sine munnlege framføringar ut frå faglege kriterium

• orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant infor-

masjon i arbeid med faget

• planleggje, forme ut og bearbeide eigne tekstar manuelt og digitalt, og vurdere dei undervegs i pro-

sessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst

• uttrykkje seg med eit variert ordforråd og meistre formverk, ortografi og tekstbinding

Norsk


Meistringsnivå:

Tema:

• Lesing for å læra: Strategiar før, under og etter lesing

• Lesing for å oppleva

• Kommunikasjon

• Boka om meg sjølv

Munn-

leg

Du kan samtala om innhaldet i tekstane me har lese, deltek aktivt i fagsamtalar, stiller oppføl-

gingsspørsmål og set i gong diskusjonar.

Du heldt ein presentasjon om eit kapittel i boka di, der du snakkar fritt til publikum og har med

minst eit bilete på ein PowerPoint

Skriftleg Du har eit innhald som er svar på det oppgåva spør etter. Du har ei tydeleg oppbygging på teks-

ten, med innleiing, hovuddel og avslutning. Du skriv for det meste korrekt ( hovudmål ) og har

god teiknsetjing. Du nyttar eit variert språk og setningar og avsnitt heng saman. Du arbeidar sys-

tematisk undervegs

S I D E 7

Undervegsvurdering og elevmedverknad:

Lesing for å læra

• Bli kjent med ulike strategiar du kan bruka når du skal lesa fagstoff

• Bruka dei ulike strategiane når du les fagtekstar

• Arbeida med kurs 2 i Kontekst

Lesing for å oppleva

• Lesa og lytta til eit utval skjønnlitterære tekstar

• Øva på å «snakka om litteratur»

• Delta i fagsamtalar i grupper

Boka om meg sjølv

• Sjå eige ark om kva boka skal innehalde

• Fagsamtalar

• Boka om meg sjølv ( skriftleg og munnleg )


Slik skal me jobba for at du skal nå måla:

S I D E 8

?

Kompetansemål:

Matematikk


Meistringsnivå:

Tema:

• samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standard-

form, uttrykkje slike tal på varierte måtar og vurdere i kva for situasjonar ulike representasjonar er

formålstenlege

• Bruke faktorar, potensar, kvadratrøter og primtal i berekningar

• 3. Utvikle, bruke og gjere greie for ulike metodar i hovudrekning, overslagsrekning og

skriftleg rekning med dei fire rekneartane

• Tal

• Faktorisering

• Potensar

• Brøk

• Prosentrekning

Basis Sjølvstendig Avansert

• Du veit kva eit desimaltal er

• Du kan forklare kva ein po-

tens er

• Du kan gonge med desi-

maltal

• Du kan trekkje saman brø-

kar med lik nemnar

• Du kan finne prosenten av

eit tal

• Du kan rekna med dei 4

rekneartane

• Du kan rekna med potensar

og kvadratrøter

• Du kan rekna med prosent

• Du kan primtalfaktorisering

• Du kan brøkrekning

• Du har full oversikt over

rekning med dei 4 reknear-

tane

• Du kan overslagsrekning

og hovudrekning

• Du kan vurdere i kva for

situasjonar du skal bruke

ulike reknemåtar

• Du kan potensar og brøk

S I D E 9


• Studere læringsmåla for veka ( står på arbeidsplanen)

• Jobbe godt med arbeidsplanen. ( hugs at læringsmåla for veka er nådd når du har forstått

dei, ikkje når oppgåvene på planen er gjort )

• Ha god orden i bøkene. ( Spesielt i regelboka )

• Følgje godt med og ta gode notat når faglærar går igjennom nytt stoff på tavla



• Elevsamtalar med tilbakemelding på korleis den faglege ut-

viklinga er

• Samtaler undervegs om korleis du jobbar med faget

• I samarbeid med faglærar skal du velgje kva vanskegrad

( k ategori ) du skal jobbe med i oppgåveboka

• Tilbakemelding på innleverte arbeider

S I D E 1 0

?

Kompetansemål:

• forstå og bruke eit generelt ordforråd knytt til ulike emne

• bruke sentrale mønster for uttale, intonasjon, ordbøying og ulike setningstypar i kommunikasjon

• bruke eigne notat og ulike kjelder som grunnlag for skriving

• identifisere vesentlege språklege likskapar og ulikskapar mellom engelsk og eige morsmål, og bruke

Engelsk


Meistringsnivå

Tema:

Kven er eg og kva er mine kvalitetar?

Kommunisera trygt om seg sjølv, skule og reise, både munnleg

og skriftleg

Me vil kunne skildre oss sjølv og ulike ting,

personar, stemningar og situasjonar både skriftleg og munnleg

Basis Sjølvstendig Avansert brukar

Munnleg Kan sei kven ein er og introduse-

ra nokon. Kan spørje og svare på

enkle spørsmål om kjente ting

som skule, reise etc..

Seier kva ein meiner om noko og

grunngjev det enkelt

Deltek i samtaler med kjende

tema eller interessefelt, og gje

respons. Kan fremje si eiga mei-

ning, og be om andre si meining.

Deltek i samtale om generelle

tema utan problem, snakkar fly-

tande, naturleg og med passan-

de ordforråd

Kan uttrykka seg på ein rekkje

måter etter kven ein snakkar

med.

Deltek i dei fleste diskusjonar og

debattere med fleire deltakarar

sjølv på tema ein ikkje kjenner

godt.

Kan innleia, halde i gang og av-

slutte samtaler naturleg.

Skriftleg Kan bruke nokre ord og fraser

om seg sjølv, familien, heimsta-

den, skulen. Nyttar ord og skild-

ringar om personar og ting. Skriv

enkle tekstar om seg sjølv eller

personar og ting ein kjenner godt.

Kan skrive veldig enkle dikt

Skriv enkle samansette tekstar

om interessefelt, vha ordbøker

og liknande. Kan skildra perso-

nar, stader eller ting ein kjenner

godt, eller som ein kan førestille

seg. Kan skrive fargerike og de-

taljerte skildringar av personar,

stader og ting.

Skriv dikt og songar med korte

og enkle linjer eller som har kjen-

te idear.

Kan skrive lange, detaljerte og

velstrukturerte tekstar av alle

slag.

Skriv tekstar som presenterer

eller debatterer dei fleste tema

som ein på den alderen og bak-

grunnen kan forventast å bry seg

om.

Skriv dikt og songar som inne-

heldt ganske komplekse idear,

med variert og fargerikt språk

S I D E 1 1


I denne perioden forkuserar me munnleg og skriftleg på oss sjølv, reise og skule.

Språkleg fokus: Adjektivbruk og presens av verb

Me vil jobba med: å setja opp og skriva uformelle brev .

Utvikle ordforråd og skrive dikt

Presentere seg sjølv og andre elevar

Merkedagar:

Labour/Labor Day ( USA/Canada )

- First Monday of September

Halloween - 31st of October

• Elevar og lærar blir einige om kva kjenneteikna på meistringsnivåa om dikt skal vera

• Skriving av eit uformelt brev ( mappevurdering, kommentar )

• Eleven gjer ein eigenvurdering om munnleg og skriftleg dugleik

• Samtale om dei adjektiva dei har vald for å skildra seg sjølv ( kommentar )



Travel

Texts about travel ( poems, songs, letters, short

stories… )

Imaginary trips and real ones

School

Discussions and texts about school life. Talking

about importance of school, school uniforms,

bullying...

S I D E 1 2

?

• Samtale om og forklare hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter

• Vise evne til dialog om religions – og livssynsspørsmål og vise respekt for ulike religioner og livssyn.

• Reflektera over filosofiske tema knytt til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt.

• Føra dialog med andre om samanhengar mellom etikk, religionar og livssyn.

• Drøfta etiske spørsmål knytt til menneskeverd, menneskerettar, likeverd og likestilling.

KRLE


Meistringsnivå:

Tema:

• Dei store spørsmåla ( f ilosofi ) - Sokrates.

• Mangfald av religionar og livvsyn

• Identitet. Kven er du? Likeverd og likestiling.

• Rett og gale


Omgrepa Du veit litt om kven Sokrates var. Du

kan dei fem verdsreligionane.

Du kan attfortelje historia om

Sokrates. Du kan verdsreligionane

og ein del andre livvsyn. Du klarar å

skilje omgrepa etikk og moral. Og du

kjenner til omgrepa mangfald, like-

verd og identitet.

Du veit kvifor me lærer om Sokrates

og veit kva filosofi er. Du klarar å

plassera verdsreligionane geografisk,

og kan nemna ein del andre livssyn.

Du kan forklara omgrepa etikk/moral

og normer/verdiar. Du veit kva mang-

fald, likeverd og identitet er. Du kan

gje nokre dømer på

«den gylne regel»

Klasse-roms-diskusjon

Deltar lite i diskusjon i klasserom eller

kjem med kommentarar som ikkje er

relevant

Deltar litt i undervisninga og grunn-

gjev nokon gonger meininga si.

Deltar mykje i undervisninga og

grunngjev meiningane sine godt.

Kompetansemål

S I D E 1 3


I denne perioden skal me arbeida med dei grunnleggjande omgrep som du finn på førre side, og

me skal diskutera store spørsmål som:

• Kva som er rett og gale

• Mennesket sine verdiar

• Likeverd og likestilling

De vil forhåpentlegvis verta betre kjent med ein av antikkens store tenkarar også - Sokrates.

Kapittel 1, 2, 5 og 8 i Horisontar kjem til å vera ein del av lærestoffet, men også andre artiklar og nettsider

som de får utdelt av lærar.

• Før – og ettertest kring omgrepa i vurderingsskalaen.

• Klasseromsdiskusjonar.

De kjem til å verta kjent med vurderingsskalaen under. Den skal me til å nytta oss av i

vurderingsarbeidet denne perioden. Det som skal vurderast er mellom anna omgrepa som me kjem til å ha

i ein før – og ettertest. Her vil du også vera med og vurdera deg sjølv.

I tillegg vert det lagt opp til mykje klasseroms diskusjon ved hjelp av IGP-metoden. Først individuelt, så i

gruppe og til slutt i plenum.



S I D E 1 4

?

Kompetansemål: Undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene

Beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding

Observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, undersøke ulike interessgruppers syn på

påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner

Formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en labrap-

port

Naturfag


Tema:

1.Pressa og klassifisera plantar.

1.Økologi - abiotiske og biotiske faktorar.

1. Fotosyntese og celleanding.

1.Dyre og planteceller.

1. Menneskeleg påverknad på økosystem

2. Trena på tryggleik på naturfagrommet

2. Gjennomføra eit forsøk

1.

Mappeinnlevering

Økosystem

Mappeinnlevering om økosystem.

Sjå eige ark med krav til innleveringa.

Elevane er med på å laga kriterie.

2.

Forsøksrapport.

Dette skal vera med i rapporten. Hugs og :

Namn på forsøket

Formål med forsøket.

Ha med hypotese.

Skriva kva utstyr du har brukt.

Skriva ned framgangsmåte.

Få med alle resultat.

Skriva konklusjon ( svara på om hypotesen stemte )

Fagleg forklaring. ( Kva er det som eigentleg skjer )

Vurderingskriterier

Framside med namn og

dato og bilete.

Sidetal

Bilete eller illustrasjonar,

skisser osv.

God orden

Bruka faguttrykk

S I D E 1 5

Undervegsvurdering og elevmedverknad.

Lærestoff: Tellus kapittel 8, Økologi, ( side 198-223 ) og Tellus på nett. Utdelt materiale.

Jobba godt med innleveringa om økosystem.

Undersøkja, observera abiotiske og biotiske faktorar i eit økosystem.

Lesa og arbeida med teori om celler, fotosyntese og celleanding.

Fylgja godt med i undervisninga.

Læra deg dei viktigaste sikkerheitsrutinane på naturfagrommet.

Vera aktiv når vi har forsøk og øva på å skriva rapport frå forsøk.

1. Innlevering om økosystem. Tilbakemelding og framovermelding.

Godkjent/ikkje godkjent.

2. Rapport frå forsøk. Tilbakemelding og framovermelding.

Godkjent/ikkje godkjent.

Elevane er med og finn kriterie til innleveringa om økologi.



S I D E 1 6

?

Kompetansemål:

.

Samfunnsfag


Meistringsnivå:

Tema:

• bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale

verktøy og byggje vidare på bidrag frå andre.

• reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale

og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene.

• gjere greie for omgrepa haldningar, fordommar og rasisme og vurdere korleis hald-

ningar kan bli påverka, og korleis den einskilde og samfunnet kan motarbeide fordom-

• Boka om meg sjølv

• Identitet—ulike rollar i ulike samanhengar

• Haldningar og fordommar– korleis er me med

kvarandre?

Fagsamtale

Faktatekst

Kunne forklara og fortelja andre om identitet, haldningar og fordommar. Koma

med eigne refleksjonar rundt temaa, seia noko om eigne meiningar rundt desse.

Skriva ein kort tekst (1/2– 1 side) om eitt av temaa der du får fram kunnskap og

eigne tankar. Her nytter du fleire av fagomgrepa som du har jobba med (sjå eige

omgrepsliste som du får utlevert av lærar).

S I D E 1 7


• Jobba med innhaldet i kapittel 2 s.232-241 og 243-249 i Kosmos

• Nettstaden reddbarna.no/nettvett materiell og filmar

• www.dubestemmer.no

• Laga oversikt over ulike roller du har

• Jobba med omgrep som du får utlevert av lærar

• Delta i samtale med medelevar

• Jobba med case som du blir presentert for, både individuelt og saman med andre.

• Vera med å bestemme kva du ynskjer til bakemelding på av lærar. Fokusområde.

• Fagtekst.



Identitet

Fordommar

Haldningar

Respekt

Setje seg inni andre sin situasjon

Munnleg aktiv i timane

Ta initiativ

FORKLARA: AKTIVITET:

Refleksjon

S I D E 1 8

?

Kompetansemål:

• trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative

rørsleaktivitetar

• praktisere fair play ved å bruke eigne ferdigheiter og kunnskapar til å gjere andre gode

• bruke leik og ulike treningsformer for å utvikle eigen kropp og helse

• praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening

Kroppsøving


Meistringsnivå:

Tema: • Verta kjent med rutinar i faget

• Verta kjent med nærmiljøet

• Delta på Knarvikmila

• Friidrett

• Førstehjelp


Friidrett/ Prinsipp for tre-ning/fairplay

Du deltek på friidrettsøvingane, og

kjenner til prinsippa om

oppvarming, hovuddel og avslutting.

Du deltek på friidrettsøvingane, og

gjer så godt du kan.

Du veit kvifor me varmar opp, og

kvifor me har ei avslutting av tre-

ningsøkta.

Du opnar opp for å inkludera og gje

andre positive tilbakemeldingar.

Du syner gode dugleikar på friidretts-

øvingane. Du inkluderer andre og er

positiv i omtalen av andre.

Du kjenner til og kan attgje prinsippa

for trening.

Første-hjelp

Du veit at du skal komprimera 30

gongar og ha 2 innlåsingar

Du veit kva du skal gjera om du kjem

over ein medvitslaus person. Både

om personen pustar eller ikkje.

Du veit kva du skal gjera om du kjem

over ein medvitslaus person. Både

om personen pustar eller ikkje. Du

komprimerer rett, får innlåsingane til

og kan leggja ein person i sideleie.

Turar i nær område/ Knarvik-mila

Du er med og vert kjent om nærområ-

de gjennom turar me har.

Du deltek og gjer ditt beste på

Knarvikmila.

S I D E 1 9


Rutinar: Du skal i denne perioden bli kjend med, og trygg på, organisering og rutinar i kroppsøvingsfaget: I

garderobe, hall og uteområde. Me innarbeider slik at alle stiller til kroppsøvingsfaget til rett tid, og med

høvelege klede. Du skal også verta kjent med forventningane me har om at du skal ta imot beskjedar/

instruksjon, og vera med på å hente/rydde utstyr. Du skal også ta ansvar for eiga hygiene etter at du har

vore aktiv.

Fair play: Også I kroppsøvingsfaget er fair play særs viktig. Fair play vert fokus frå start av, og skal

praktiserast og kunna forklarast. Fair play handlar om respekt, og korleis me skal oppføre oss mot

kvarandre! Det handlar om samhandling, og det å gjera kvarandre gode, om likeverdig kamp mot sigeren,

og at me gratulerer vinnaren!

Du syner dette ve då ha positiv innstilling i utvalde leikar, aktivitetar og lagidrettar og gjer ditt beste både

individuelt og som lagspelar, og at du er med på å skapa tryggleik i gruppa/laget, og kan rose andre.

Friidrett: Denne perioden vil me kom innom ein del friidrettsøvingar. Friidrettsøktene vil verta bygd opp etter

grunnleggjande prinsipp for trening, og etter kvart skal du sjølv kunne kjenne att, og forklara korleis ei

treningsøkt kan byggjast opp etter formål.

Livbergande førstehjelp: Me skal også læra oss å utføra riktig hjarte/lungeredning ( HLR ) . Her gjeldt det å

vera aktiv, og følga med på teoretisk og praktisk gjennomgang.

Må nyttar læringssirkelen ved sidan av til å

samtala om kvar de er i forhold til måloppnåing.

De skal få lov til å vurdera dykk sjølve i slutten av

denne perioden.

Det vert også ein praktisk test av livbergande

førstehjelp gjennomført på ei dukke når me har

fått trena nok på dette.


Slik skal me jobbe for at du skal nå måla:

S I D E 2 0

?

Kompetansemål

• Kjennskap til norsk og internasjonal folkemusikk.

• Innblikk i nokre av instrumenta og deira særeigenheiter.

• Aktiv lytting-tolking.

1. Kjenne igjen særeigenheitene i folkemusikken ved lytting, og kunne sei kva region/land den kjem frå.

2. Ha innblikk i kva instrument som vert brukt i ulik folkemusikk,

og samansetninga av instrument.

3. Presentera eigen vald folkemusikar.

Musikk


Meistringsnivå:

Basis

Sjølvstendig

Avansert

Del-

mål

1

Kjenner til noko

om særeigenhei-

tene.

Kan godt folkemusikkens særpreg. Kjenner til mange forskjellige særei-

genheiter i folkemusikken. Kan mykje

rundt ulike tradisjonar.

Del-

mål

2

Har noko innblikk i

instrument, og

instrumentbruk.

Kan ein del om instrument, og bruken

av dei. Kjennskap til kor musikken

kjem frå ved lytting. Kan noko om

klangbilete.

Du kan mykje om instrumenta og bru-

ken av dei. Kan ved lytting sei kor mu-

sikken kjem frå. Gjere godt greie for

klangen i musikken.

Del-

mål

3

Har med lite av

særeigenheitene

til instrumenta og

instrumentbruk i

din presentasjon.

Du kan ein del om eigenvald folkemu-

sikar, hans/hennar særeigenheit og

instrumentbruk.

Du viser forståing av folkemusikken, og

kan mykje om eigenvald folkemusikar

og hans/hennar instrument.

S I D E 2 1

Undervegsvurdering :

• Førelesningar av lærar og elev.

• Lytte aktivt til folkemusikk, og ta notat.

• Delta aktivt i samtalen.

• Munnlege tilbakemeldingar i prosessane

• Lyttetest

• Eigenvurdering


Elevmedverknad:

• Du er med å velje ut instrumenta me skal fordjupe oss i.

• Kamerat og eigenvurdering i prosessen og munnlege aktivitetar.

Slik kan du arbeida for å nå måla:

S I D E 2 2

?

Kompetansemål:

.Kompetansemål

• bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser

• stilisere motiver med utgangspunkt i egne skisser i arbeid med mønster, logo, skilt og pik-

togrammer

Kunst og handtverk 1


Meistringsnivå

Tema:

Teiknemappe med logo og navn

S I D E 2 3


Framgangsmåte

1. Logo Design

Lag ein logo ut frå initialane dine. Skiss opp minst 3 heilt ulike forslag. Den ideen du likar best skal

du arbeide vidare med og teikne på eit ruteark innanfor 10 x 10 cm. Overfør speilvendt til mose-

gummi med gitt teknikk. Klypp eller skjær ut. Her bør du være nøyaktig! Lim logoen ( framleis speil-

vendt ) på ein trekloss og du har no eit supert stempel av din eigen logo!!! Me skal bruke denne i

fleire prosjekt framover.

2.

Grafisk formgiving

Dette handlar om plasseringa av logoen på arket og skrifttype ( font ) du vel til namnet ditt. Sentrer

logoen på øvste halvdel av kartongen. Når kartongen er bretta vert dette framsida. Namnet ditt skal

stå med store bokstavar i øvste høgre hjørne 1.5 cm høge bokstavar, 1.5 cm ned frå kanten.

3.

Til slutt skal kartongen brettes og tapes opp i sidene.

Vurdering

Vurdering er samtalar undervegs i plenum, grupper og individuelt.

I denne oppgåva er kreativitet og handtverk viktig.

Kreativitet i denne oppgåva vil seie at du arbeidar fram ein logo ut frå bokstavane dine gjennom

fleire ulike skisser. Handtverk vil seie nøyaktigheit i arbeid med å teikne logoen på ruteark, over-

føre til mosegummi , klipping/skjering og til slutt påføring av logo på teiknemappa.

Til slutt skal teiknemappa vise balanse ved at logoen er bra plassert midt på arket og namnet

skrevet tydeleg med store bokstavar øvst til høgre som forklart i oppgåveteksten.



bli kjent med -...

Documents