4/2008 tangenten2

Bjørg Skråmestø

Arbeid med geometriske figurer på 1. trinn

På 1. trinn har vi jobbet med geometriske figu-rer på forskjellige måter. Vi har lagt vekt på at barna skulle få bli kjent med figurene gjennom ulike aktiviteter.

BilderVi begynte med å lage bilder.

Vi brukte trekanter, firkanter og sirkler i ulike farger og størrelser og barna fikk bruke brikkene til å lage egne bilder.

Gjennom arbeidet med brikkene laget barna egne bilder med ulike mønstre der vi kunne se

at de brukte både symmetri og speiling. I samtalen forklarte barna hvilke figurer de

hadde brukt og hvordan de hadde laget ulike mønstre. For de barna som hadde ekstra bruk for å jobbe med antall, stilte vi også spørsmål om hvor mange?

Bjørg SkråmestøHaugland skolebjorg.skramesto@askoy.kommune.no

tangenten 4/2008 3

Rygg mot ryggVi lekte også leken med å sitte rygg mot rygg. Barna fikk her utdelt firkanter, trekanter og sir-kler i ulike farger. De satt rygg mot rygg og laget mønster.

Barna skulle så beskrive mønsteret de hadde laget og partneren skulle lage samme mønster. Her meldte det seg raskt et behov for språk til å beskrive figurenes egenskaper.

I gamle dagerUnder planleggingen av temaet ”gamle dager” bestemte vi oss for at vi skulle bygge hus.

Vi ønsket å trekke temaet geometriske figurer inn i husbyggingen. I samtale med barna kom vi frem til at alle skulle bygge bolighus og utedo.

Før vi gikk på sløyden for å bygge hus tegnet vi trekant, firkant og sirkel på tavlen og snakket sammen om navn og kjennetegn på disse for-mene. Vi hadde tidligere snakket om rektangel og kvadrat som navn på firkanter, og disse nav-nene kom frem igjen under samtalen.

På sløyden saget vi opp kvadrater, rektangler, trekanter, sirkler, terninger og kuber. Vi ønsket å undersøke hvilket språk barna brukte under arbeidet med byggingen og oppfordre dem til å bruke navn på klossene gjennom spørsmål og samtale underveis i byggingen.

Elevene fikk også rutebøker der de skrev og tegnet fra det de hadde bygget.

Vi bygger husHele klassen gikk på sløyden og vi brukte spiker og limpistol for å sette sammen byggverkene. Noen såre fingre ble det så limpistol var en litt tvilsom måte å få byggverkene til å holde sammen på.

ByggearbeidetSom nevnt hadde vi et fokus på hvilket språk barna brukte når de arbeidet. Samtalene under viser hva elevene var opptatt av, noen ville for-telle om produktet de laget og beskrev det med hverdagsord, andre integrerte matematiske ord og utrykk vi hadde arbeidet med i forklaringene sine.

4/2008 tangenten4

Etterarbeid i rutebokenVi ønsket ikke bare at elevene skulle ha det gøy og være aktive i matematikktimene, vi ville også de skulle reflektere over hva de gjorde. Derfor gav vi barna rutebøker der alle tegnet og skrev

fra arbeidet med husbyggingen (se to eksem-pler side 6). Noen elever hadde bruk for hjelp til skrivingen mens andre skrev selv.

FirkantenUnderveis oppdaget vi at de aller fleste elevene snakket om kvadratet som firkanten. Rektange-let var ikke relatert til firkant.

I ettertid har vi jobbet litt med firkanten. Det er trillinger i klassen vår og vi har jobbet med at de har samme etternavn men ikke samme for-

”Jeg har limt sammen klosser til et basseng.””Jeg har brukt lange og små klosser og da ble det til en firkant.” ”Hvor mange har du brukt?” ”To lange og to små.”

”Vi skal bruke trekanter til tak for da får vi sånne tak som vi har på ordentlige tak.””Vi har limt rektangler oppå trekantene for å få taket ferdig.”

”Vi trenger flere som er så lange og da må vi måle før vi sager.”Barna målte og satte streker for å få nok klosser som var like lange. Etterpå saget de på strekene.

”Vi skal lage en firkant og så lage veggene opp.” ”Vi bruker rektangler for å bygge veggene inni.” ”Vi bruker klosser og setter dem på rad bortover.” ”Klossene er tynne rektangler.” ”Det blir vegger.”

tangenten 4/2008 5

navn. På samme måten var det med firkantene. Vi hadde: kvadratfirkanten, rektangelfirkanten og trapesfirkanten.

”Hvordan bygger du?””Jeg bruker rektangler bortover.””Hvor mange rektangler bruker du?””19””Er det 19 her?””Nei, men jeg tror det blir 19 når jeg er ferdig å lime veggene?”

”Jeg har laget utedo.””Hvor mange klosser har du brukt?””Jeg har brukt 1, 2, 3, 4, 5.””Er klossene make?””Nei. 1, 2 er rundinger og 1, 2, 3 er sånne.” (peker). Rundingene de viste til var sylindere laget i tre.

PresentasjonDa vi var ferdige med byggingen av husene hadde vi fremvisning av byggverkene der alle gruppene presentere arbeidet sitt for de andre elevene på trinnet. Da måtte de svare på spørs-mål fra medelevene om hvordan de hadde jobbet, hva de hadde brukt, hvor mange rek-tangler, trekanter de hadde osv.

Barna var svært stolte av byggverkene sine og var ivrige til å fortelle medelevene om bygg-verket. Alle gruppene brukte nå navnene på de geometriske figurene når de beskrev byggverket og byggeprosessen. Elevene og lærerne var blitt bevisste på hva de hadde arbeidet med og hva de hadde lært i løpet av prosjektet.

”Vi har funnet to kuler som vi har brukt til å lage menneske av!” Kuler var ikke en del av det materialet vi hadde funnet frem, men noe barna fant i en annen kasse på sløyden.

4/2008 tangenten6

Cathrine har telt klossene på huset og utedoen og funnet ut hvor mange klosser hun har brukt på byggingen.

Malin hadde telt klossene på hus og do. Oppgaven ble da å finne ut hvor mange hun hadde brukt til sammen. Malin sin løsning ble å tegne klossene på huset og klossene på doet. Til slutt telte hun alle klossene. Hun fikk 58 klosser til sammen.