Bed

rift

shel

setj

enes

te (

BH

T)

Denne brosjyren er laget i samarbeid mellom Norsk Industri og NorgesBilbransjeforbund. Vi takker for bidrag fra medlemsbedrifter,

BHTer og andre landsforeninger.

Mars 2005

Bedriftshelsetjeneste (BHT)

3

Innholdsfortegnelse

Del I

Hvorfor skal bedriften ha BHT? 4

Mål med BHT 5

Hva er BHT? 5

Skattemessige forhold 5

Organisering av BHT 5

BHTs rolle i bedriften 6

Valg av BHT 6

Kontrakt 6

HMS- aktivitetsplan 6

Rapport fra BHT 7

Hva koster BHT? 7

DEL II

Praktisk BHT-arbeid i bedriften 8

1. ANALYSE av HMS i bedriften 8

2. RÅDGIVING innen HMS 8

3. KOMPETANSEHEVING innen HMS 9

Forutsetninger for å lykkes 10

Sentrale forskrifter og kontaktsteder 10

Sjekkliste 11

Eksempel på kontrakt 1

Obs! Bak orange understreket tekst finnes koblinger som fører deg videre.

4

Del I

Hvorfor skal bedrifter ha BHT?Den viktigste grunnen til å knytte til seg en bedriftshelsetjeneste er at det vil gavne arbeidsmiljøet ogtrivselen i bedriften. De fleste bedrifter - store og små - trenger bistand i arbeidet med å kartlegge oganalysere HMS-forholdene i virksomheten. BHT kan også bidra med forslag til tiltak, samt være enstøttespiller i oppfølging av sykefravær. En god og målrettet bedriftshelsetjeneste skal hjelpe bedriften med å forebygge skader og sykdom og dermed bidra til økt produktivitet og lønnsomhet.

Bilverkstedene er pålagt å knytte til seg bedriftshelsetjeneste (se bestillingsnr. 501). Vi har registrert atikke alle bedrifter er like godt fornøyd med den ordningen de har, samt at ikke alle BHT'er er like gode tilå formidle sine tjenester i bedriftene.

NBF ønsker derfor å bidra til at medlemsbedriftene øker sin bestillerkompetanse når de skal inngå avtalermed BHT. I tillegg ønsker vi at innholdet i brosjyren kan gi gode innspill til bedriftenes systematiske HMS-arbeid.

Del I i denne brosjyren gir en kortfattet oversikt over regelverket og informasjon om bedriftshelsetjenes-ters funksjon og roller, den gir også innspill til hvordan bedriften kan bruke tjenester fra BHT. Vi har lagetet forslag til en kontrakt mellom bedrift og BHT som vi har lagt ved brosjyren. Del II gir mer utfyllendeinformasjon om oppgaver BHT bør gjennomføre i bedriften. Vi har tilslutt laget en sjekkliste som kan væretil hjelp ved vurdering av BHT'er.

Teksten har vi utformet i samarbeid med Norsk Industri.

Lykke til med HMS-arbeidet i din bedrift!

NBF Adm. dir. Syver Leivestad

Mars 2005

5

Mål med BHTEt felles og overordnet mål for arbeidsgiver,arbeidstaker og BHT er at ingen arbeidstakere skalbli syke eller skadet som følge av forhold påarbeidsplassen. BHT bør fungere som en viktig støt-tespiller for bedriften for å nå dette målet. Det eren forutsetning at denne tjenesten fungerer fore-byggende, og at den leverer tjenester bedriften ertjent med. Hensikten med denne veiledningen er åvise vei i samarbeidet mellom bedrift og BHT. Deter viktig at bedriftene setter seg inn i hva detrenger og hvilke krav de bør stille til en god BHT-tjeneste.Ideèr til krav og relevante behov får du imatrisen “God BHT”.

Alle erfaringer viser at bedrifter som har gode rutiner for å forebygge skader og helsesvikt også ereffektive bedrifter med høy trivselsfaktor og produktivitet.

Forskriften fra Arbeidstilsynet som beskriver funk-sjon og oppgaver til bedriftshelsetjenesten heterForskrift om verne- og helsepersonell (bestillingsnr.518) til lovdata. Forskriften krever at arbeidsgiverhar planer over HMS-arbeidet og BHTs bidrag idette. Videre kreves det at BHT dokumentererrelevant kompetanse i forhold til bedriftens HMS-behov. BHT må også dokumentere til bedriften hvilke tjenester de har levert.

Hva er BHT?BHT skal være en forebyggende helsetjeneste ibedriftene og bør ha tverrfaglig sammensatt personell. Den mest vanlige bemanningen er lege,sykepleier, fysioterapeut og verneingeniør elleryrkeshygieniker. En forutsetter at personellet harvidereutdanning innen arbeidshelseområdet, og atde setter seg inn i bedriftens virksomhet og HMS-utfordringer. I prinsippet kan bedriftene velge fritthvilken BHT de skal kjøpe tjenester av, så lengeBHT har den kompetansen som skal til for å dekkebedriftens behov.

BHT som kun betjener bedriften fra "sitt eget kontor", er ikke i tråd med Forskriften om Verne-og helsepersonell!

Hvem skal ha BHT/Verne- og helse-personale?Arbeidsmiljølovens § 30 regulerer hvem som skal haverne- og helsepersonale. Selv om bedriften ikkehar ubetinget plikt til å knytte til seg verne- oghelsepersonale må det gjøres en konkret vurdering.Bedriften må selv avklare om det foreligger et spesielt behov, som i sin tur medfører at det inn-trer en plikt. De fleste NBF-bedriftene har plikt tilå ha BHT/Verne- og helsepersonale. I en egen for-skrift er det fastsatt hvilke virksomheter som harplikt til å ha verne- og helsepersonale (BHT). Manskal være oppmerksom på at plikten bare gjelderfor de ansatte som driver med den aktiviteten somer nevnt i forskriften. Det er imidlertid vanlig atbedriften lar ordningen omfatte alle.

Skattemessige forholdVanlig BHT-tjeneste som bare omfatter forebyg-gende undersøkelser og ikke behandling, er trekk-og avgiftsfritt og skattefritt for arbeidstaker.

Dersom arbeidsgiver dekker utgifter til medisinskbehandling (som ikke skyldes arbeidsforholdet), noesom ofte er vanlig ved en "personallegeordning", erdette trekk- og avgiftspliktig og skattepliktig forarbeidstaker.

Organisering av BHTEn BHT kan være organisert som "egenordning"eller "fellesordning" der flere bedrifter går sammenom tjenesten. Mange bedrifter i bransjen er med ien fellesordning (felles bedriftshelsetjeneste).

Det finnes eksempler på BHT'er som i hovedsak selger enkelttjenester (frittstående konsulenter).Avhengig av størrelse på bedrift og geografisk beliggenhet vil det også være enkeltbedrifter sominngår avtaler om lokal legeordning. I slike tilfellerer det viktig at avtalen omfatter de forebyggende tjenestene bedriften har behov for, og at den aktuelle legen/konsulenten har tilgang på nødven-dig kompetanse gjennom samarbeid med andre fagmiljøer.

BHT's rolle i bedriftenBHT skal ha en rådgivende funksjon i bedriften ogbør derfor ha et nært samarbeid med bedriftensledelse, evt. personalansvarlig, hms-leder og kvali-tetsleder. BHT skal ifølge Arbeidsmiljøloven ha "enfri og uavhengig stilling i bedriften". BHT skal fram-skaffe kunnskap og gi råd, men ikke være "part" isaker. BHT skal derfor samarbeide både medarbeidsgiver, arbeidstakere og deres representanter(verneombud, hovedverneombud, tillitsvalgt).

I bedrifter med arbeidsmiljøutvalg (AMU) (> 50ansatte) skal BHT delta, eventuelt også i andreutvalg som behandler arbeidsmiljøspørsmål. Viderebør BHT være representert i bedriftensAttføringsutvalg og AKAN (Arbeidslivets komité motalkoholisme og narkomani) dersom bedriften harslike. BHT har tale- og forslagsrett, men ikke stem-merett i utvalgene.

BHT er også en ressurs i forbindelse med arbeidetmed Inkluderende arbeidsliv. Bedrifter uten IA-avtale bør aktivt bruke BHT i forbindelse med fore-bygging og håndtering av sykefravær, samt ivareta-kelse av arbeidstakere med redusert funksjonsevneog eldre arbeidstakere.

Valg av BHTDet er en forutsetning at bedriftens og BHT's for-ventninger til samarbeidet stemmer overens. Deulike aktørenes roller, innhold og prioriteringer iHMS-arbeidet bør avklares før en avtale inngås. Detvil også være fornuftig av bedriften å innhente til-bud fra flere ordninger der det er mulig. Bedriftenbør spesielt vurdere den kompetansen BHT har iforhold til bedriftens egne HMS-behov og -målset-tinger.

Det forventes at BHT leverer en skriftlig oversiktover sine tilbud og tjenester til bedriften.Oversikten bør også beskrive hvordan tjenesten vilbli utført f.eks. rutiner for kartlegginger, helse-undersøkelser, målinger, tilbakemeldinger og ønsketsamarbeidsform.Samarbeidet forutsetter også at bedriften oriente-rer BHT om sin bedrift, bedriftens mål og strategier

for HMS samt hva man ønsker å oppnå i samarbei-det med BHT. Har ikke bedriften utformet noenmål, strategier eller satsingsområder, kan dettevære et første samarbeidsområde sammen medBHT.

KontraktBedriften bør inngå skriftlig kontrakt med BHT.Kontrakten skal omfatte tjenester som er analyse-rende, rådgivende og kompetansehevende (mer omdette finner du i del 2).Se forslag til en enkel kontrakt (side 13) her somkan være et utgangspunkt.Kontrakten skal være en del av bedriftens HMS-dokumentasjon. Kontrakten kan også vise til andredokumenter.

HMS-aktivitetsplanBHT og bedriften bør sammen lage en handlings-plan for ett år av gangen med prioriterte HMS-områder og oppgaver. Dokumentene bør underskri-ves av begge parter.

En slik plan kan inneholde:

Kartlegging - type, antall, omfang, målinger

AMU-møter, kontaktmøter mellom BHT ogbedrift

Prioritering av tiltak/aktiviteter

Arbeidsrelaterte helsekontroller iht krav i relevant lovverk

Tiltak for forebygging og håndtering av sykefravær

Bistand i AKAN-arbeid

Opplæring, informasjon

Attføring

Bedrifter med AMU behandler planen der. Bedrifteruten AMU bør drøfte denne med de tillitsvalgte.

6

7

Rapporter fra BHTBHT skal rapportere til bedriften etter hver kart-legging og i tillegg utarbeide en årlig rapport medet sammendrag over BHT's HMS-arbeid i virksomhe-ten.Vanlige rapporter er:

Rapport fra kartlegginger og yrkeshygieniske målinger

Presentere kartlegginger

Risikovurderinger

Resultater

Forslag til tiltak

Årsrapport

Bedriftene har krav på å motta disse rapportenesom kan bidra med viktige innspill til bedriftenseget HMS-arbeid.

Hva koster BHT? Utviklingen ser ut til å dreie mot at BHT-ordningertilbyr bedriftene pris basert på en grunnpakke ned-felt i en handlingsplan og tar en tilleggspris pr. tje-neste utover grunnpakken. Noen fellesordninger forBHT velger å beregne en årspris pr. ansatt.Gjennomsnittlig pris ligger omkring kr. 1000 - 1200pr. ansatt pr. år.

Til sammenlikning anslår NHO/Sintef i 2005 de indi-rekte kostnadene pr. sykefraværsdag for engjennomsnitts arbeidstaker å være kr. 1.900 pr.dag, (dvs kostnader i tillegg til lønnen).

IA-bedrifter bør også forhøre seg om hvilke tjenes-ter som kan tilbys fra trygdeetatens arbeidslivssen-ter. En rekke av disse holder gode kurs om blantannet konflikthåndtering.

8

1. ANALYSE av HMS i bedriftena) Arbeidsmiljøkartlegginger i bedriften.Sammen med leder og verneombud skal BHTgjennomføre målrettede arbeidsmiljøkartlegginger ibedriften. BHT kan også bidra i arbeidet med risi-kovurdering. Eksempler på arbeidsmiljøkartlegging-er kan være:

Ergonomisk kartleggingStøy- eller lysmålingVurdering av inneklimaVurdering av ulykkesfareVurdering av kjemisk helsefare

Generell trivsel

Det forventes også at BHT har kompetanse påpsykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøforhold,slik at bedriften får hjelp til å legge opp strategierog tiltak for håndtering og oppfølging av disse.

b) Kartlegging ved individuell- eller gruppe-samtalerVed hjelp av målrettede og periodiske undersø-kelser av ansatte, skal BHT skaffe seg oversikt overansattes arbeidshelse i overensstemmelse med degjeldende forskriftskravene. Eksempelvis er mini-mumskravet i støyforskriften hørselskontroll hverttredje år.

Spesielt utsatte grupper kan være:

Støy- og/eller støveksponerte arbeidstakere

Ansatte som er utsatt for kjemikalier og/ellerløsemidler, isocyanater

Ansatte som jobber med varmt arbeid

Ansatte som utfører ensidig, gjentagende arbeid

Ansatte som utfører tunge løft eller har belastende arbeidsstillinger

Avdelinger med samarbeidsproblemer (psykososialt arbeidsmiljø)

For øvrig bør BHT ha en helsesamtale med undersø-kelse av alle nyansatte evt. alle ansatte ved nytil-melding til bedriftshelsetjenesten, for å skaffe segoversikt over ansattes og bedriftens arbeidshelse.NB! Noen forskrifter har krav om helsesamtale.

c) Analyse av bedriftens HMS-dataBedriften selv skal utføre en del kartlegginger somdet forventes at BHT bistår med å analysere:

Risikoforhold

Sykefraværsdata

Sykefraværsårsaker (gjerne ved BHT's egne, anonymiserte analyser)

Skadetall, skadehyppighet og skadeområder

2. RÅDGIVING innen HMSBHT skal kunne gi bedriften kvalifiserte råd i HMS-arbeidet.

a) Muntlig rådgivningBHT forventes å gi muntlig rådgivning underveis isamarbeid med ledelse og ansatte. Eksempler pådette kan være:

I arbeidsmiljøutvalg, attføringsutvalg eller AKAN-utvalg

Til ansatte ved bedriftsbesøk eller helseundersøkelser/helsesamtaler

Til ledelsen underveis i samarbeidet om HMS

Årlige planleggingsmøter mellom BHT og bedriften

Del II

Praktisk BHT-arbeid i bedriftenI denne delen av veiledningen gir vi eksempler på HMS-aktiviteter som bedriften bør vurdere i samrådmed BHT. Det er ikke anbefalt å sette igang alle aktivitetene på en gang. HMS arbeidet er et kontinu-erlig forbedringsarbeid som skal skje systematisk over tid. Dette innebærer at man tar for seg fåområder av gangen og baserer valgene ut fra en langsiktig handlingsplan. Satsningsområdene kan avta-les fra år til år etter anbefaling fra og i samråd med BHT. Det bør være et fast planleggingsmøte hvertår mellom BHT og bedriften representert ved HMS ansvarlig (bedriftsleder) og verneombud (hovedver-neombud).

b) Skriftlig rådgivning

BHT skal sammen med bedriften utforme en handlingsplan for HMS-arbeidet der det tyde-lig framgår hva bedriften skal gjøre og hva BHT skal gjøre.

Når BHT har "levert en HMS-tjeneste", f.eks. gjort en kartlegging, skal de sende en skrift-lig rapport med anbefalinger til bedriften.

Videre skal BHT sende en årsrapport over deres HMS-arbeid i bedriften i året som er gått, BHT kan da også legge ved en anbefa-ling om satsningsområder for kommende år.

Oppfølging av kartlegging og rådgivningDet er bedriften som vurderer de rådene BHT gir ogsom har ansvar for iverksetting av tiltak i bedrif-ten. Kartlegginger kan på den annen side være nyt-tige for å dokumentere status.Det er viktig atbedriften vurderer om det finnes tilstrekkelige res-surser til gjennomføring av tiltak før kartleggingiverksettes. Kartlegging som avdekker problemermen ikke følges av nødvendige tiltak kan virke motsin hensikt!

BHT skal utføre målrettede og periodiske helsekon-troller slik lover og forskrifter krever. For våremedlemsbedrifter dreier dette seg særlig omarbeidstakere som er utsatt for støy, støv, aeroso-ler, asbest, bly, sveiserøyk, kreftfremkallendeog/eller allergifremkallende kjemikalier (f.eks. iso-cyanater), epoxy, organiske løsemidler og ionise-rende stråling.

Når arbeidsmiljøkartleggingen viser at en avdelingeller en gruppe ansatte er spesielt utsatt, kan BHTgjennomføre en arbeidshelsefaglig oppfølging avgruppen og/eller enkeltpersonene. Når sykdom/plager gjør det helt eller delvis problematisk åutføre arbeidet, kan BHT bistå arbeidstaker ogarbeidsgiver med råd og veiledning. BHT'er fårrefusjon fra Trygdeetaten for å jobbe forebyggendeog tilrettelegge for enkeltarbeidstakere i IA-bedrif-ter. Trygdeetaten veileder også om arbeidsplass-vurdering:

I folketrygdloven og arbeidsmiljøloven har arbeids-giver et stort ansvar for oppfølging av sykemeldte

arbeidstakere. BHT er i denne forbindelse en viktigressurs. Trygdeetaten har utarbeidet en oversiktover krav til arbeidsgiver i en IA-bedrift.

Fra 1.juli 2004 ble alle bedrifter pålagt å skrive enindividuell oppfølgingsplan innen 8 uker. Forslag tilskjema finnes hos Trygdeetaten. For å få en godsamtale med den ansatte om funksjonsvurderinghar trygdeetaten laget en god brosjyre.

Ved aktuelle yrkesrelaterte sykdommer, f. eks.astma, eksem, støyskader og belastningslidelserforventes det at BHT følger opp slik at arbeidsta-kerne får nødvendig hjelp, eventuelt med henvis-ning til spesialist i vedkommende fagfelt elleryrkesmedisinsk avdeling. Behandlende lege måmelde arbeidsrelatert sykdom og arbeidsskader tilArbeidstilsynet.

3. KOMPETANSEHEVING innen HMSDet forventes at BHT gir bedriften kunnskap om

sammenhenger mellom arbeidsmiljøforhold, helseog sykdom. BHT skal gi råd i håndtering av ulikearbeidsmiljøforhold, slik at bedriften kan iverksetteaktuelle forebyggende tiltak i samarbeid med BHT.Et positivt og konstruktivt samarbeid mellombedrift og BHT vil tilføre begge parter økt kompe-tanse.

I tillegg til kompetanseoverføring ved råd og vei-ledning, forventes det at BHT bidrar med eller for-midler opplæring og kurs. Bedriften bør vurderebehovet for kurs eller annen kompetanseheving nården utarbeider en handlingsplan for HMS.

Aktuelle kurs kan være:a) Organisatoriske kurs som:

Kurs i systematisk HMS-arbeid (Internkontroll)

Kurs i håndtering og oppfølging av sykefra -vær, attføring, AKAN

Bidra i Grunnkurs for verneombud og linjele-dere (ulike tilbydere av "40 timers-kurs").

b) Temakurs som f.eks:

Ergonomi

Støy, lys og inneklima

9

10

Håndtering av kjemikalier

Førstehjelpskurs med utgangspunkt i lokal ulykkesfare

Stress og mestring av stress

Konfliktforståelse, mestring av konflikter

Forutsetninger for å lykkesFor å kunne bidra positivt til bedriftens HMS-arbei-det er det viktig at BHT har den rette kompetan-sen, men også at den klarer å formidle sin "produk-sjon og sine produkter" til bedriften.Like viktig er det at bedriften har et bevisst forholdtil helse, miljø og sikkerhet, til hvilke utfordringerden ønsker å ta fatt på og hva slags bistand som erønskelig fra BHT. Det er viktig at bedriften selv stil-ler krav til BHT når de bestiller tjenester.Bedriftens ledelse bør tenke HMS når de planleggerproduksjonsendring, om-/nybygging eller omorgani-sering og drøfte dette med BHT. Da vil de på et tid-ligst mulig tidspunkt kunne få vurdert aktuelleforebyggende tiltak. Det aller viktigste er at BHTog bedriften kommer i dialog og sammen blir enigeom samarbeidsform og konkretiserer arbeidet.

Sentrale forskrifter og kontaktsteder”Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter”. (internkontrollforskriften)finnes hos Arbeidstilsynet.

”Forskrift om verne- og helsepersonell” finnes hos Arbeidstilsynet.

Kontaktsteder:

Arbeidstilsynet

Norges Bilbransjeforbund

Norsk Industri

Statens arbeidsmiljøinstitutt

Universitetet i Bergen, Institutt for samfunnmedisinske fag

11

SJEKKLISTEDenne listen er utarbeidet som et hjelpemiddel når din bedrift skal velge eller reforhandle en BHTordning. Dersom du ønsker underliggende informasjon til de ulike punktene kan du lese i veiledningenforan. Sjekklisten kan benyttes av AMU, verneombud og ledelse ved vurdering av BHT. Den kan inngå ibedriftens HMS-dokumentasjon for valg av BHT. Følgende punkter bør være avklart.Ideèr til krav ogrelevante behov får du i “God BHT”.

A. Referanser til bransjen: Ja Nei MerknaderEr det andre bedrifter fra din bransje som er tilknyttet den aktuelle BHT?

I tilfelle ja; hvor mange? (Be om referanser)Har BHT kompetanse og kunnskap om din bransje og dine utfordringer? (Be om dokumentasjon)

B. Fagpersonell og kvalifikasjoner:Har BHT nødvendig kompetanse mht:

Forebyggende HMS-arbeide?Forhold som påvirker arbeidstakeres sikkerhet og helse?Foreta nødvendige yrkeshygieniske målinger

Består BHT av kvalifiserte personer som dekker din bedrifts behov?BedriftslegeFysioterapeut/ergoterapeutBedriftssykepleierYrkeshygieniker/verneingeniørPsykolog

Kan BHT tilby opplæring innen HMS-området?C. Forebyggende aktiviteter i det systematiske HMS-arbeidet:1. Kan BHT bistå bedriften ved:

· kartlegging av arbeidsmiljøet? · risikovurdering?· arbeidet med et mer inkluderende arbeidsliv (IA)?· tilrettelegging av arbeidsplasser?· rutiner for sykefraværsoppfølging?· utarbeidelse av individuelle oppfølgingsplaner?· tilrettelegging for yrkeshemmede arbeidstakere?· bedriftsintern attføring?· vurderingskriterier ved innkjøp og bruk av utstyr?· vurdering av helsefare?· vurdering av bruk av kjemikalier?· opprettelse av stoffkartotek?· bruk av personlig verneutstyr?· Vernerunder, AMU-møter, AKAN-arbeid?

2. Kan BHT foreslå tiltak som:· fjerner sykdomsfremkallende faktorer?· fjerner farer for ulykker?· fremmer sikkerheten?

3 Kan BHT gjennomføre kontroll og oppfølging ved· målrettede helsekontroller?· helsekontroll ved ansettelse til spesielle oppgaver?

12

Ja NeiI Merknader4. Kan BHT gjennomføre informasjonstiltak og opplæring om

· arbeidshelse?· yrkeshygiene?· ergonomi?· generelt verne- og miljøarbeid?· HMS-risiko til arbeidstakere og arbeidsgiver?

5. Kan BHT vurdere· yrkesskader og skadetilløp?· yrkessykdommer?

7. Har BHT rutine for å melde yrkessykdom og -skader til Arbeidstilsynet?D. Årlig arbeidsplan:Utarbeider BHT en HMS aktivitetsplan i samarbeid med bedriften?For flere krav til planlegging, se veiledningen.E. BHT-rapporter:Utarbeider BHT tilfredsstillende rapporter

- årsrapport?- aktivitetsrapporter?- kartleggingsrapporter?- annet

F. Kontrakt med BHT:Har bedriften skriftlig avtale med BHT?For innhold i en kontrakt, se side 13.

Notater:

13

Eksempel på KONTRAKTKontrakt mellom Bedriften A/S (heretter benevnt bedriften) og BHT

Kontrakten gjelder for alle ansatte. Pr. desember ........... er det ..........personer fordelt på ..........avdeling-er i bedriften. Se vedlagte organisasjonskart. BHT er ansvarlig for at tjenestene er i samsvar med arbeidsmilj-ølovens § 30 og Forskrift om verne- og helsepersonale. Kontrakten omfatter ikke sesongansatte med arbeidstidmindre enn 5 måneder i året og deltidsansatte som arbeider 15 timer eller mindre i uken.

1. BHT forplikter seg til:· Årlig møte med gjennomgang av bedriftens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Planlegging

av aktiviteter tilpasses bedriftens behov for kommende periode. Deltakelse i inntil ....... møter inntil........ timer pr.år.

· Kartlegging og risikovurdering av det fysiske-, kjemiske- og organisatoriske arbeidsmiljø med forslag tiltiltak og oppfølging. Dette innebærer deltakelse på ..... vernerunder.

· Undervisning i relevante tema innen HMS i inntil ........ timer pr.år.· Individuell oppfølging av .........% av de ansatte pr. år (f.eks. arbeidsmiljøsamtale, helseundersøkelse,

oppfølging av langtidssykemeldte, AKAN) inntil .........timer pr. år.Etter avtale med bedriften å gjennomføre funksjonsvurderinger og foreslå tiltak for arbeidstakere med særskilt tilretteleggingsbehov. Å sørge for og bidra til at relevante tilskudd og stønadsordninger blir benyttet.· Å dokumentere aktivitetene med rapporter, måleresultater av kartlegginger, samt en årsrapport som

inneholder en sammenstilling over gjennomførte tiltak med resultat og hvilke tiltak som er planlagt elleranbefales.

· Vurdere HMSdatablad og helse-/miljøskader ved bruk av kjemikalier og helseskadelige produkter. (f.eks.delta i kjemikalieutvalg i bedriften) inntil ..... timer pr. år.

2. Det er etter avtale mulig å overføre timer fra ett emne til et annet hvis behovet skulle endre seg. Konsulenttjenester utover dette koster kr.................pr. time og skal betales særskilt.

3. Bedriften forplikter seg til å legge forholdene til rette i bedriften for den praktiske gjennomføringen av de oppgaver BHTskal utføre.

4. Medlemsskap i BHT er å betrakte som et abonnement og kontingenten faktureres forskuddsvis hvert halvår. Kontingenten er fastsatt til kr......................... pr. år. Bedriften forplikter seg til å sende oppgave over antall ansatte innen 1. desember og 1. juni hvert år, og melding om nyansettelser og avgang innen en uke etter at det har skjedd.

5. Dersom en av partene misligholder sine plikter vesentlig i forhold til kontrakten, kan den heves uten forutgående oppsigelse. Eventuelt økonomisk tap i den forbindelse kan oppsigende part kreve erstattet av den annen etter vanlige erstatningsregler.

6. Avtalen løper fra ..................... Kontrakten kan sies opp av begge parter med minst 3 - tre - måneders varsel.

7. Kontaktpersoner:

Bedriftens HMS ansvarlig: .............................................VHP: .....................................................

Sted: ...................... Dato: .................... Sted: ............................... Dato: .........................

For Bedriften A/S For BHT

................................................ ...................................................................

God BHT høringsmatrise

KRITERIUM Nivå 1 (0 poeng)

Nivå 2 (1-2 poeng)

Nivå 3 (3-4 poeng)

Nivå 4 (5-6 poeng)

Poeng (min-max)

1. KOMPETANSE OG TVERR-FAGLIGHET

Foreløpig meget begrenset

kompetanse.

Kompetanse noe mangelfull. Litt tilfeldig

opplæring, plan og behov er dårlig definert

BHT har god kompetanse og en utdanningsplan, men den er i

begrenset utstrekning laget ut fra bedriftens behov.

BHT har et meget høyt kompetansenivå som fullt ut dekker bedriftens behov og arbeider tverrfaglig. Utdanningsplan

samsvarer med bedriftens behov.

2. KVALITET Tilfeldig etter skippertaks-

metoden

Har Internkontrollbok og metodebok, men mangler

systematikk og dokumentasjon

Som nivå 2, men systematikk og dokumentasjon er klart bedre

BHT har et system for kvalitet i samsvar med bedriftens behov og

bruker anerkjente og kvalitetssikrede metoder

3. ETIKK Foreløpig ikke noe tema

Etikk diskuteres internt i BHT, men det mangler

retningslinjer.

BHT har etiske retningslinjer , men forankring av disse i bedriften er

mangelfull.

Følger internasjonalt vedtatte etiske retningslinjer for BHT-personell .

Retningslinjene er forankret i bedriften.

4. VIRKSOMHETS-PLANLEGGING

I BHT

Overfladisk eller ingen

handlingsplan

Noe planer for BHT finnes, men er bare i liten grad utformet i samarbeid

med bedrift

Omfattende og vel dokumenterte planer, men hovedsakelig utformet

av BHT alene

Utarbeides sammen med bedrift og integreres i bedriftens planer, følges

opp, dokumenteres og evalueres.

5. KUNDE-RELASJON

Lite kunnskap om og få

relasjoner til kunden

BHT tar tidvis initiativ, og har kunden sporadisk i tale

BHT kjenner kundens behov ut fra sin ekspertise og planlegger ut fra

dette. BHT er med som en bidragsyter i

bedriftens HMS-planlegging

BHT utarbeider planer og gjennomfører arbeid i nært samarbeid med kunden.

Arbeidet er relatert til kundens systematiske HMS-arbeid, og er

regulert av skriftlig kontrakt. Kundetilfredshet blir målt.

6. INFORMASJON OG MARKEDS-

FØRING

Ennå ikke påbegynt

Har så vidt startet, men fortsatt litt tilfeldig

Har produktkatalog , men samarbeid med ledelse og ansatte noe

mangelfullt.

Har produktkatalog, og evaluerer og utvikler nye tjenester sammen med

bedriften.

7. BEDRIFTENS HMS-

PLANLEGGING

BHT er ikke involvert ved

endring av arbeidsplasser, lokaler, utstyr

m.v

BHT er tidvis involvert sent eller i etterkant av

endringer.

BHT bistår kunden på enkeltspørsmål og må selv ta initiativ for å bli med i større

prosjekter. BHT peker på viktigheten av primærforebyggende arbeid

BHT er den foretrukne fagekspert og samarbeidspartner på HMS, ved

endring og planlegging av arbeidsplasser, utarbeidelse av HMS-

prosedyrer og ved innkjøp.

8. KARTLEGGING OG

RISIKO-VURDERING

Sporadisk eller ingen

kartlegging

Litt tilfeldig. BHT bidrar når de blir spurt. Systematikk og

dokumentasjon mangler.

Driver systematisk kartlegging og risikovurdering, men

medvirkningen fra ledelse og ansatte er mangelfull

Bidrar aktivt til systematisk kartlegging og risikovurdering sammen

med ledelse og de ansatte. God dokumentasjon, oppfølging og

evaluering.

9. UNDERVISNING OG

RÅDGIVNING

BHT brukes lite til dette

BHT brukes noe, men tilfeldig og sporadisk

BHT styrer dette selv: Samarbeid med bedriften er noe mangelfull

BHT samarbeider med bedriften for å gi eller fremskaffe egnet undervisning

eller rådgiving i HMS.

10. TILTAK Tilfeldig praksis uten

dokumentasjon

Spranget fra kartlegging til tiltak er mangelfullt

utviklet

Som nivå 4, men systematikk, samarbeid, evaluering og

dokumentasjon er noe mangelfull.

Bedriften og BHT samarbeider systematisk med å gjennomføre arbeidsmiljøtiltak. Prosessen og

resultatene blir skriftlig dokumentert og evaluert.

11. HELSE-FREMMENDE

ARBEIDS-PLASSER

Ikke kommet i gang ennå.

Helsefremmende tiltak er tilfeldige med ensidig

fokus på individrettede tiltak og kampanjer

Som nivå 4, men samarbeid med bedrift, systematikk, dokumentasjon

og evaluering er mangelfull

BHT bidrar til at aktiviteter og tiltak utarbeides sammen med ledelse og ansatte for å utvikle faktorer som fremmer ansattes totalhelse. Dette fortrenger ikke det øvrige HMS-

arbeidet

12. MÅLRETTET HELSEOVER-

VÅKING

BHT utfører generelle

helsekontroller for det meste

Som på nivå 3, men systematikk, kvalitet og

dokumentasjon er mangelfull

Som på nivå 4, men arbeidet er utilstrekkelig forankret i bedriften og BHT har overtatt ansvaret for

dette

BHT utfører målrettet helseovervåking i samarbeid med bedrift og i henhold til lov og forskrift. Resultatene brukes

til forebyggende tiltak.

13. ARBEIDS-MEDISINSK

POLIKLINIKK

Personallege-ordning

Arbeidsrelaterte konsultasjoner, men

erfaringene utnyttes ikke forebyggende.

Som nivå 2, men erfaringene utnyttes forebyggende, men

samarbeidet med bedriften kan bli bedre.

BHT gir tilbud til ansatte med arbeidsrelaterte helseproblemer og

henviser videre hvor dette er hensiktsmessig. Forebyggende tiltak iverksettes i samarbeid med ledelse og

ansatte.

14. SYKEFRAVÆR OG ATTFØRING

Lite organisert virksomhet. For

det meste personallege-

ordning

Sykefraværs- og attføringsarbeid drives,

men samarbeid med bedrift, dokumentasjon og forebyggende tiltak er

noe mangelfull

Som nivå 2, men bedre på dokumentasjon, forebygging og

samarbeid med bedrift

BHT samarbeider med bedriften om retningslinjer, bidrar til oppfølging av

ansatte og bruker kunnskapen til å foreslå forebyggende tiltak. Samarbeid med eksterne parter vektlegges. Gode

rutiner for dokumentasjon og evaluering.

15. RUSFOREBYG-GENDE ARBEID

Ikke kommet i gang

Systematikk mangler. For det meste oppfølging av

enkeltindivider.

BHT utreder og foreslår tiltak i samarbeid med for eksempel

AKAN. Bedriftens engasjement noe mangelfullt

BHT bidrar til policy, primærforebyggende tiltak og støtter ledelse og ansatte i håndteringen av

ansatte med rusproblemer. Virksomheten dokumenteres og

evalueres.

Norges Bilbransjeforbund

Drammensveien 97

Postboks 2804 Solli

0204 Oslo

Tlf. 22 54 21 00

Faks 22 44 10 56

www.nbf.no