B  I  L  E  XEt oppslagsverk for birøktere

avEivind Mork

c© Eivind MorkBoken er satt med Palatino 11 pkt i LATEXForsidefoto: Bie på buskmure, Eivind Mork

2

Forord

Dette oppslagsverket startet som en samling notater for meg selv, og jeg hadde ikke planerom å lage noe oppslagsverk for andre. Men som med andre prosjekter jeg har holdt påmed, så har det utviklet seg underveis og jeg så etterhvert at dette kunne være til nytte forflere.

Jeg er en fersk birøkter med svært kort erfaring. Jeg leste riktignok mange bøker om bi-røkt (både norske og engelske) før jeg selv ble birøkter, og var daglig innom amerikanskenettforum hvor aktiviteten var stor. Men etter at jeg fikk mine egne biler fant jeg raskt utat det tar en god del år før en blir erfaren.

I to år har jeg hatt en blogg1 hvor jeg skriver om min birøkterhverdag. Her deler jeg mineerfaringer og fadeser med de som titter innom. Jeg har med tiden fått mange positive til-bakemeldinger fra ferske birøktere som har savnet norske nettsider om birøkt. Og kanskjehar jeg med min korte erfaring klart å belyse mye av det en fersk birøkter lurer på. Det erlett å glemme alt en sylfersk birøkter lurer på når en åpner bikuba alene for første gang.

Videre har jeg selv erfart at det kan være svært vanskelig å finne tilbake til konkrete opp-lysninger i bøkene selv om jeg vet jeg har lest om det her tidligere. Indeksene har nok ikkeblitt spesielt høyt prioritert i de bøkene jeg har lest. De fungerer godt når en leser dem fraperm til perm, men det er ikke alltid lett å finne tilbake.

Jeg har derfor dristet meg til å begynne på dette prosjektet med et norsk oppslagsverk forbirøktere. Målet er å gi korte sammenfatninger av temaene. Trenger man mer dyptgåendeinformasjon bør en lese i lærebøkene. Boka egner seg spesielt godt når en har lest om noetidligere men trenger en kjapp oppfriskning. Det er med andre ord ikke en erstatning forlærebøkene men et hjelpemiddel.

Det er klart at jeg med dette gaper svært høyt, og jeg har for lengst skjønt at det vil taårevis om jeg på egenhånd skal lage et komplett oppslagsverk. Jeg har derfor bestemt megfor å publisere Bilex nå selv om flere sentrale temaer mangler.

Bilex finnes også i en online-utgave på bikuben.org2. Der kan du også laste ned dettedokumentet i både ensidig og tosidig PDF. Jeg vil på disse sidene legge ut nye utgaverhver gang jeg gjør nye oppdateringer, og med tiden vil oppslagsverket bli mer komplett.

1http://bieblog.morkland.org2http://www.bikuben.no/bilex/

1

Jeg har prøvd å henvise til kildene der jeg husker hvor jeg har ting fra. Jeg har likevel gjortet viktig unntak hva gjelder to av kildene mine. Det er bøkene til Rolf Lunder (Praktiskbirøkt) og Egil Villumstad (Birøkt som hobby og næring). Disse har jeg lest mye i og dehar dannet grunnlaget for det jeg kan om birøkt. Der hvor jeg regner med at et emne erallmen kunnskap og ikke spesielt for akkurat disse bøkene har jeg ikke henvist til kildeneselv om jeg sannsynligvis leste om det her første gangen.

2

Bokas oppbygning

Oppslagsord og referanser

Oppslagsordene i denne boka står oppført alfabetisk. Øverst på hver venstre-side står førs-te ord på den siden, og øverst på hver høyre-side står siste ord på den siden. Ved å brukedisse kan du raskere finne frem i boka.

En del av oppslagsordene er henvisninger:

oppslagsord +henvisning

For å lese mer om oppslagsordet så må man slå opp på henvisningen.

Det finnes to forskjellige slike henvisinger:

hannbie +drone

Hannbie og drone betyr her det samme, og er beskrevet under drone som er det vanligeuttrykket.

Den andre typen henvisning gjelder for ord som er dekket under andre emner:

oksalsyre +varroa

der oksalsyre her henviser til varroa fordi det er tett knyttet til emnet, og beskrivelsen passerbedre under artikkelen om varroa enn som egen artikkel. Der det er funnet hensiktsmes-sig, er flere ord beskrevet sammen i en artikkel i en sammenheng.

Inne i artikler henvises det også til andre oppslagsord i boka (kryssreferanser). Dette ermerket med tegnet + foran oppslagsordet som står i kursiv.

Denne boka inneholder 128 oppslagsord hvorav 94 er artikler og 34 henviser til artikler.Det er totalt 115 kryssreferanser.

3

Bilder

Med mindre annet er skrevet, er alle bilder tatt av Eivind Mork. Bilder merket med PD erbilder som er i Public Domain. Dette gjelder i tilfeller hvor bildet er så gammelt at kopirettenhar gått ut eller hvor bildet er frigitt av eier. Denne boka inneholder totalt 34 bilder iartiklene.

Forbehold

Jeg har prøvd å kvalitetssikre innholdet etter beste evne. Har jeg vært usikker på det jegskriver om, har jeg sjekket med andre kilder. Jeg vil imidlertid fraskrive meg ethvert an-svar for negative utfall man kan oppleve ved å lese og følge denne boken. Er du i tvil omnoe, eller er svaret du er ute etter av stor betydning, så sjekk med andre autorative kilderfor å få verifisert opplysningene.

4

-

5

6 A. I. Root Company

AA. I. Root Company* +Root Candles

Agnalt, Sten (f. 1924) Daglig leder i+Honningcentralen, 1954-1991[16, s154].

American Bee Journal Amerikansk bi-røktertidsskrift utgitt av +Dadant andSons[1]. Det ene av to store tidsskrifter iUSA. Det andre er +Bee Culture. Bladetble grunnlagt i 1861, og har blitt utgittkontinuerlig siden, kun med et lite opp-hold under den amerikanske borgerkrig.Det er mulig å abonnere på bladet og fådet tilsendt til Norge.

Apinews Nettsted startet av +EivindMork i 2006. Apinews formidler nyheterom bier og birøkt fra nyhetssider og blog-ger over hele verden. Siden oppdateresflere dager i uken, og det ble publisertover 600 nyheter de første to årene. Ny-hetene er på engelsk.

Apistan* +varroa

arbeider Hunnbie som ikke er dronning

ATC +refraktometer

avispapirmetoden Dersom to bifolk slåsdirekte sammen, kan det gå veldig galt.Man skulle tro at om det ene bifolket vardronningløst ville de bli glade for å få enny dronning i kuba, men lukten av enukjent dronning kan få dem til å drepehenne. Dersom man legger et par lag medavispapir mellom bifolkene og skjærer

noen snitter med en tapetkniv, vil de kjen-ne lukten av hverandre, men ikke kom-me igjennom til hverandre umidelbart.Biene vil ganske snart begynne å gna-ge seg vei igjennom avispapiret. I løpetav tiden de bruker på denne jobben, vilde ha vendt seg til lukten av hverandre.

Biene har delvis gnagd vekk avispapiret

Et annet bruksområde for avispapir mel-lom kuber, er når man av forskjelligegrunner er nødt til å sette på ny skattekas-se før man vet om biene trenger det. Deter aldri lurt å gi biene en ny skattekassepå våren før de trenger det. Gir man bienefor mye plass kan de slite med å holde yn-gelen varm, siden varmen stiger oppover.Skal man f.eks. bort, og man forventer ettrekk før man er tilbake slik at biene i løpetav fraværet trenger bedre plass, kan avis-papir være løsningen. Man legger da avis-papir over øverste kasse, og setter en nyskattekasse oppå. Papiret bidrar til at denvoppvarmede lufta i yngelkassa ikke for-svinner opp. Når biene trenger mer plassvil de begynne å gnage seg vei gjennompapiret.

Det vil falle ned en god del oppsmuldretpapir på diagnosebrettet om du har detteinni bunnbrettet. Det kan være en god idéå ta dette ut og skrape vekk papirresteneetter at biene har gnagd seg igjennom.

Biobees 7

BBBKA +British Beekeepers’ Association

Bee Culture Amerikansk birøktertids-skrift som utgis av +Root Candles[2]. Detene av to store tidsskrifter i USA. Det and-re er +American Bee Journal. Det er mulig åabonnere på Bee Culture og få det tilsendttil Norge.

beemaster.com Nettsted startet av +JohnClayton i Lakehurst New Jersey, USA16. november 1998. Nettstedet inneholdtopprinnelig en rekke artikler om bi-røkt myntet på nybegynnere (nybegyn-nerkurs). I tillegg inneholdt det Claytons(birøkter)dagbok. I 2004 startet Clayton etforum som ganske snart ble populært. Deter i all hovedsak i forumet det skjer noe pådette nettstedet nå.

Forumet er ved siden av +beesource.comdet klart dominerende birøkterforumet iUSA, men begge nettstedene har med-lemmer fra hele verden. Hovedforskjellenmellom disse to forumene ligger i at be-emaster.com har et større fokus på hobby-birøkt og har et klart mål om å være etfamilievennlig forum. Streng håndhevingav forumregler har ført til en rekke ute-stengelser gjennom årene.

beesource.com Nettsted startet av BarryBirkey. Ved siden av +beemaster.com, harbeesource.com det største engelskspråkli-ge forumet for birøkt. Foruten forumet, erstedet kjent for å legge ut plantegningerav birøkterutstyr i PDF-format.

bibørste Børste som brukes for å børs-te vekk bier fra rammer eller annet ut-

styr. Børsten har myke hår så biene ikkeskades. Som erstatning for en bibørstekan man bruke gress eller en løvkvsast.

Bibørste

biedøden eller Colony Collaps Disorder(CCD) er navnet på et fenomen der bieri stort antall forsvinner fra kubene sine.CCD ble oppdaget i Nordamerika høsten2006. Man vet ikke hva fenomenet skyl-des, men det finnes flere teorier som in-kluderer bl.a. midd, sprøytemidler, klima-endringer, feilernæring og genmodifiser-te avlinger. I USA var tapene for CCD-utsatte birøktere 45% av koloniene i løpetav 2006-2007 mot 25% for de resterendebirøkterne.

En koloni som er utsatt for CCD kjennesigjen ved at alle voksne bier er borte selvom det er lukkede yngelceller, pollen oghonning igjen i kuba.

Symptomer på en kube som er i ferd medå kollapse er redusert antall voksne bier(og et for lite antall til å opprettholde ku-ben på sikt) selv om dronningen er tilste-de. Foring av kuben kan også gå tregereenn bieantallet skulle tilsi.

Biobees Nettsted med fokus på birøkt påbienes premisser og uten bruk av medisi-nering eller giftstoffer. Nettstedet ble opp-rettet i desember 2005 av Phil J. Chand-ler. Man kan laste ned gratis et doku-ment med byggebeskrivelse av en +topp-listkube. De selger også e-boken (PDF)’The barefoot beekeeper’. Begge bøkene erskrevet av Chandler.

8 Birøkteren

Nettstedet har vokst og etterhvert blitt etkjent nettsted siden de er det eneste ren-dyrkede nettstedet for ’naturlig/organisk’birøkt. Nettstedet er imidlertid kontro-versielt noen steder, spesielt siden pro-filerte medlemmer (Chandler og forum-moderatorer) har oppført seg aggressivtog har til tider hatt en fremferd i andrefora som har gått langt utover det normaltaksepterte. (f.eks. på forumet til +BritishBeekeepers’ Association, +beemaster.com og+beesource.com).

Birøkteren* Tidsskriftet til +Norges Birøk-terlag. Utgitt siden starten av Norges Bi-røkterlag i 1884[16, s11].

Birøkterlaget* +Norges birøkterlag

bistikk Brodden, som sitter på hunnbie-nes bakkropp, er bienes forsvarsmekanis-me. Alle hunnbier har brodd, men det erbare arbeiderne som stikker for å forsva-re kuben. Dronninga har brodd, men stik-ker kun andre dronninger. Arbeidsbienehar, i motsetning til dronninga, mot-hakerpå brodden. Dvs. at når en bie stikker,så fester brodden seg fast. Brodden rev-ner da av bia som etter en tid dør av det-te. Bier kan derfor, i motsetning til f.eks.veps, kun stikke en gang og ofrer livet sittpå dette.

Bier er derfor ikke så raske til å stikke, oggjør dette kun for å forsvare kuba mot detde anser som en alvorlig fare. Ute i natu-ren når de er langt unna hjemmet vil dekun stikke om de blir utsatt for klemmingeller press, som når man tråkker på demeller de ved et uhell havner under klærne.Når de flyr fra blomst til blomst lar de segoverhode ikke affisere av menneskelig ak-tivitet på kloss hold.

Fjerning av broddenDet har lenge vært trodd, og de fleste bi-røktere synes fortsatt å tro, at det er vik-tig å ikke klemme på brodden når man tarden ut. Man skal skrape den av og ikketrekke den ut. Dette fordi man har troddat ved å klemme på blæra vil mer gift blipresset inn under huden. Dette er ikke til-felle. Det eneste som betyr noe for reak-sjonens størrelse er hvor lang tid det tarfør brodden fjernes[15]. Det finnes faktiskingen forskjell på reaksjonen på et stikkder man etter to sekunder drar den ut el-ler skraper den ut. En forsinkelse på noensekunder derimot, får stor effekt.

AllergiDet er svært få som er allergiske mot bi-stikk. Tall fra USA viser at ca. 0.3% erdisponert for innsektsallergi, og man kanregne med at tallene er gyldige i Norgeogså[8]. 1-2 personer dør årlig i Norge avvepse- eller bistikk. Er man alvorlig aller-gisk vil symptomene vise seg etter barenoen få minutter. Og er man allergisk has-ter det veldig å få hjelp.

Allergiske reaksjoner er alt fra en storhevelse på stikkstedet til allergisk sjokk.Men pasientene kan også få elveblest, detvil si kløende vabler over hele kroppen,eller deler av kroppen.

Dersom man har hatt en alvorlig reaksjontidligere, er det ikke automatikk i at manfår det også nestegang, men sannsynlig-heten for å få en ny alvorlig reaksjon erover 50%. Reaksjonen på bistikk, både forallergikere og de som ikke er allergiske,kan avta ved gjentatte eksponeringer. Dekan også i noen tilfeller bli helt borte. Manhar foreløpig ikke bevist at allergi mot bi-stikk er arvelig.

Den vanlige reaksjonen på bistikk er opp-hovning og svie på selve stikkstedet. Der-

bitømmer 9

som man opplever en eller flere av dissesymptomene, haster det med faglig hjelp.Da må man ringe ringe etter ambulanse(113) med en gang:

• utslett over hele eller deler av krop-pen

• pustevansker av enhver art

• en følelse av svimmelhet, uvelhet el-ler av å skulle besvime

bitømmer Innretning med formål å tøm-me skattekassene for bier. Dette skjer vedat biene kun klarer å passere igjennom bi-tømmeren i én retning.

Labyrintbaserte bitømmereDen ene hovedgruppen bitømmere base-rer seg på at biene lett skal finne veienfra den ene kassen til den andre, mensdet i motsatt retning skal være vanskeligfor biene å finne veien. Det finnes imidler-tid ingen fysisk hindring for at biene skalkunne gå i motsatt retning.

Bier liker å følge kanter, og ved å utfor-me åpningene på riktig måte vil biene havanskeligheter med å finne veien tilbake.Står bitømmeren i kuba i tilstrekkelig langtid, vil biene imidlertid kunne finne veientilbake.

Oval bitømmer på bitømmerbrett

Bildet over viser en ’oval’ bitømmer settovenfra. Bitømmeren er plassert i et +bi-tømmerbrett, og det ovale svarte merket erhullet i bitømmerbrettet. Bitømmeren stårdiagonalt på bitømmerbrettet, og oversi-den av bitømmeren (på motsatt side avhullet i brettet) er dekket av et gitter sombiene ikke kan passere. Gitteret er ikkevist på bildet. Når biene kommer igjen-nom hullet i brettet, følger de gjerne kan-tene som ’sluser’ dem ut av bitømmeren.Vel ute av bitømmeren vil bienes preferan-se for kanter lede dem vekk fra åpningenesom kan føre dem tilbake der de kom fra.Denne tømminga tar gjerne noen timer,og bør ikke stå lenger enn et par døgn førbiene finner veien tilbake.

Det finner flere typer bitømmere etter det-te prinsippet. Noen har slike trakteforme-de sluser plassert i hjørnene på et bitøm-merbrett.

Fjærbaserte bitømmereDen andre hovedtypen bitømmer, bas-serer seg på fjærer i metall. Denne hargjerne en form som passer perfekt i hul-let på et standard bitømmerbrett. Bie-ne kommer igjennom et hull fra kas-sen over og inn i bitømmeren. Her erdet to utganger. I hver utgang er detto fjærer som snevrer inn utgangen.

Fjærene i en fjærbasert bitømmer

Disse fjærene er smalere enn bikroppen,og biene må presse fjærene fra hverandre

10 bitømmerbrett

for å komme seg ut. På bildet går bienei retningen markert med den store pila.Fjærene presses så ut i hver sin retning(markert med den doble pila). Når bieneførst har passert kan de ikke komme segtilbake siden fjærene slår igjen bak dem.Denne typen bitømmer kalles Portman beeescape på engelsk.

Fordelen med denne bitømmeren er atden ikke lar biene komme seg tibake sam-me hvor lenge den står på. Ulempene er atden gjerne trenger lenger tid på å tømmekassene (et døgn eller to), samt at dronersom er større enn arbeiderne kan sette segfast i fjærene og sperre veien slik at tøm-mingen av skattekassen stopper.

Andre prinsipperEn variant som ble testet i Norge for endel år siden baserte seg på at skattekas-sene skulle tas av kiuben, plasseres på enegen kubekrakk med egen bunn og egettak. Eneste vei ut fra kuba var gjennom enslange som endte på flybrettet til morku-ben.

bitømmerbrett Brett som plasseres mel-lom skattekassene og yngelkassa. I bretteter et eller flere hull. I hvert av hullene fes-tes en +bitømmer. Standard norsk bitøm-merbrett har et ovalt hull i midten.

Bitømmerbrett sett fra undersiden

Bitømmerbrett benyttes for å tømmeskattekassene for bier før innhøsting avhonningen. Det kan også brukes som

+dekkbrett, og da spesielt om man har enbenytter en toppfôrer (invertert bøtte medlokk eller massefôrer).

bivei Betegnelse på avstandsintervallethvor bier hverken kitter igjen mellom-rommet eller bygger +villbygg i mellom.Er avstanden mellom to kubedeler mind-re enn 5 mm vil de kitte igjen med pro-polis. Er avstanden over 11 mm vil debygge villbygg i mellom. Alle avstan-der/mellomrom i dette intervallet kallesbivei

Det var +L. Langstroth som oppdaget det-te avstandsintervallet i USA, og det gjordedet mulig for ham å lage en kube med løseflyttbare rammer hvor biene hverken kit-tet fast rammene i for stor grad, eller lagdefor mye villbygg. Historien viser imidler-tid at det var flere som hadde oppdagetdet samme andre steder i verden på sam-me tid.

brensel til røykpuster +røykpuster

British Beekeepers’ Association (BBKA)Den britiske birøkterorganisasjonen [4].BBKA har ca. 12.000 medlemmer, de flestesom indirekte medlemmer via lokale un-derorganisasjoner.

brix Måleenhet for masse-forholdet mel-lom oppløst sukker og vann i en væske. 25grader Bx gir dermed 25g sukker pr. 100gvæske[13]. Kan måles med et +refraktome-ter

brodd +bistikk

Burud, Olav (f. 1912) Birøkter fra Lomme-dalen. Kjent for å ha konstruert +Rasjo-

Dadant and Sons 11

nellkuben[16, s40].

Bx +brix

byggeanvisning også kalt byggevoks.Voksplater preget med bunnen og begyn-nende kanter for arbeiderceller. Bygge-anvisningene festes i rammer og hjelperbiene å bygge riktig. Uten anvsining vilbiene ofte bygge diagonalt eller på annenmåte utenfor rammene. I Norge kan mankjøpe byggeanvisninger for celler med endiameter på 5,3 mm, 5,1 mm og 4,9 mm(+cellestørrelse).

byggevoks +byggeanvisning

børste +bibørste

CCarlsen, Trygve Styreleder i +Honning-centralen, 1948-1953-[16, s156]

CCD +biedøden

cellestørrelse Cellestørrelsen i en kubevarierer med bruksområdet. Dronecellerer større enn arbeiderceller. Celler forvoks er (om biene får velge) noe større ennarbeiderceller, men mindre enn dronecel-ler. Dersom biene ikke har andre celler forhånden vil de likevel kunne benytte dro-neceller for honning. I Norge er det van-lig med +byggeanvisning med 5,1 mm el-ler 5,3 mm diameter.

Dersom biene får bygge arbeidercelleruten byggeanvisning, vil de etter noen ge-nerasjoner velge en cellediameter på 4,9 -

5,1 mm. Noen hevder at en cellestørrelsepå 4,9 mm er mer fordelaktig i bekjempel-sen av +varroa.

Årsaken til at ikke alle benytter en celle-størrelse på 4,9 mm for arbeideryngel erfordi man ønsker seg større bier som der-med er mer effektive nektarsamlere.

Chandler, Phil J Britisk birøkter. Grunn-legger og eier av +biobees.com. Chandlerer forfatter av e-boka ’The Barefoot Beek-eeper’ som kan kjøpes og lastes ned påbiobees.com. På samme nettsted har hanogså lagt ut en PDF med oppskrift på en+topplistkube. Han er opptatt av birøkt påbienes premisser uten bruk av medisinereller giftstoffer.

CheckMite+* +varroa

Christensen, Gottfred Daglig leder i+Honningcentralen, 1932-1949[16, s154]

Clayton, John Hobbybirøkter og grunn-legger og eier av nettstedet +beemas-ter.com. Clayton bor i Lakehurst, New Jer-sey, USA. Til daglig jobber han som tekni-ker for den amerikanske marine.

coumaphos* +varroa

DDadant and Sons Firma grunnlagt av+Charles Dadant og drevet av Dadantfa-milien i fem generasjoner. Firmaet selgerbirøkterutstyr i USA med ti salgsavdelin-ger og 4 fabrikker. De utgir også American+Bee Journal.

12 dadant bikube

dadant bikube Kube oppfunnet av+Charles Dadant med rammemål på 42x 26.6 cm.

Dadant, Charles (1817-1902)[1]. Født iFrankrike, men flyttet til USA i 1846 ogbegynte der med birøkt. Opphavet til+Dadant kuba. Dadant overtok tidsskriftet+American Bee Journal som har blitt utgittav +Dadant and Sons siden.

C. DadantFoto: Ukjent, PD

dekkbrett Brett som plasseres over øvers-te kasse i kuba. Over dette plasseres isola-sjon (gjerne 5 cm isopor) og et tak. I Nor-ge benyttes ofte et +bitømmerbrett til detteformålet, spesielt ved fôring. Dersom detikke fôres, og man har liggende ispor di-rekte over, kan det lønne seg dekke åpnin-gen i brettet med f.eks. tape slik at bieneikke gnager ut isoporen.

Den Norske Biavlerforening* +Norgesbirøkterlag

derformert vingevirus* (DWV). Identifi-sert i Japan i 1980[14]. Forårsaker defor-meringer på vinger og bakkropp, paraly-se og missfarging. Bier med disse sympto-

mene lever normalt kortere enn to døgn.Det ser ut til å være en sammenheng mel-lom tilstedeværelse av +varroa og tilfel-ler av alvorlig infeksjon i en kube. Var-roamidden kan inneholde store meng-der virus. Det er likevel uklart på hvil-ken måte varroamiddens tilstedeværel-se bidrar til den økte veksten av viru-set hos biene siden varroamiddens for-døyelsessystem har en membran som kunslipper igjennom viruset på vei ned ifordøyelsen[9].

drone* Hannbiene kalles droner og harsom oppgave å pare seg med dronninge-ne. De finnes i kubene fra mai til august ogkan kjennes igjen på deres tykkere kroppog større øyne. Når høsten kommer er detikke lenger bruk for dem, og de blir dakastet ut av kuba av arbeiderne. Dette kal-les gjerne droneslaget.

Droneceller

Dronecellene er større enn arbeidernes, ogden lukkede yngelen buler noe ut. I Norgeer det vanlig med +droneutskjæring somen del av arbeidet mot +varroa.

dronemor Dronning som av en eller an-nen grunn ikke lenger (kan) legge befruk-tede egg, men kun legger drone-egg.

droneramme* +droneutskjæring

dronningcelle 13

droneslag* +drone

dronesluse +dronninggitter

droneutskjæring* Som en del av arbeidetmot +varroa, er det i Norge vanlig meddroneutskjæring, dvs. etc fjerning av lukketdroneyngel. Varroa formerer seg i yngel,men foretrekker i langt større grad dro-neyngel enn arbeideryngel. Undersøkel-ser viser at man kan redusere mengdenvarroa i kuba betraktelig ved systematiskutskjæring av droneyngel.

For å effektivisere dette og systimatiseredette benytter man en droneramme. Det-te er en vanlig ramme som deles i toeller tre deler med vertikale skillelister.

Droneramme

Ramma plasseres gjerne som tredje listbakfra i kuba og er helt tom (uten voks).Biene bygger nesten alltid droneyngel her.

FremgangsmåteSlik går man frem for en tredelt ramme:

• Man setter en tom todelt eller tredeltramme inn som tredje ramme bakfra

• En uke senere fjerner man voksen ito av de tre avdelingene.

• Uken etter (to uker etter innsetting)fjerner man voksen fra den delensom er nyest.

• Den tredje uka er man i rute. Dakan man fjerne den delen man hittilikke har rørt, og som inneholder deneldste voksen med yngel som snartkryper.

• Etter dette fjerner man så den eldstevoksen hver uke

For todelt ramme gjelder den sammefremgangsmåten, men da skjærer man utvoks hver tiende dag.

Voksen tar man vare på for omsmelting if.eks. en solvokssmelter. Er det en stund tilman skal smelte voksen, så kan man fryseden ned i fryseren.

dronningcelle Dronninga har større bak-kropp enn arbeiderne, og følgelig tren-ger hun større plass i cella i puppesta-diet. For å løse dette problemet, byg-ger biene på en arbeidercelle slik at detstikker ut en lang ’pølse’ fra voksen.

Lukket dronningcelle

Når man ser en lukket dronningcelle erdet 0-8 dager til dronninga kryper. Til-stedeværelsen av en dronningcelle kanvære tegn på +sverming. Man bør i så til-felle ta forholdsregler deretter.

14 dronninggitter

Åpen dronningcelle

En åpen dronningcelle er en dronningcel-le som enten er tom, eller som inneholderegg eller larve. Biene bygger ofte en hånd-full åpne dronningceller som de har i re-serve dersom de senere får et akutt behovfor å frembringe en ny dronning. I sver-mesesongen kan det være lurt å sjekke omcellene er tomme, eller om de innheholderegg eller larver.

dronninggitter Et gitter som (vanligvis)legges mellom to kubekasser som hindrerdronninga og droner å passere. Laget avplast eller metall, gjerne med en trerammerundt. Avstanden mellom trådene i gitte-ret må ikke overstige 4 mm. Formålet er åhindre dronninga tilgang til skattekasse-ne. Dronninggitter har også blitt benyttetmellom nederste kasse og bunnbrettet forå hindre dronninga å fly ut med en sverm,men dette er ikke spesielt vanlig.

Den vanligste typen i Norge er laget aven tre-ramme med samme bredde og di-mensjon som en helkasse, og med en høy-de på 15 mm. Tykke metalltråder medmaksavstand på 4 mm ligger parallelt ogfestet til ramma. Da ramma har en høy-de på 15 mm, gir dette bivei på beggesider av gitteret. På ene siden er det la-get en dronesluse, dvs en åpning som erstor nok til at droner kan passere. Den-ne plasseres opp mot skattekassa, og om

man har flyttet opp rammer med yngelover dronninggitteret, kan klekkede dro-ner passere igjennom denne droneslusaog komme seg ut. Plastvarianten er gjer-ne laget i ett helt stykke uten forhøy-ning rundt kasseveggene. Dermed blirdet ikke bivei både over og under gitteret.

Dronninggitter

Oppleting av dronningDronninggitter kan også benyttes vedoppleting av umerket dronning. Man set-ter da dronninggitteret over kassa manvil flytte biene over til (gjerne med ram-mer og uten bier), legger dronninggitte-ret over. På toppen av dette setter manen tom kasse. Biene i kassa eller kasseneman vil finne dronninga i ristes så opp iden øverste kassa og jages ned gjennomgitteret med røyk. Arbeiderne vil passereigjennom gitteret, mens droner og dron-ninga ikke kan passere.

Er det mye nektar i rammene kan det løn-ne seg å børste av biene istedet for å riste,da nektar på dronninggitteret kan bremsepasseringen av bier.

Noen bier vil prøve å krabbe opp og ut,men det er i hovedsak trekkbier. Disse fin-ner normalt veien inn igjen gjennom åp-ningen av kuba i løpet av natten. Dronnin-gen vil nesten alltid havne på dronning-gitteret og forsøke å komme seg ned.

fôringsramme 15

Eegg Første stadium i utviklingen av enbie. Egget klekkes etter 3,5 døgn, og ynge-len går over i larvestadiet. dronning leg-ger normalt kun ett eneste egg i hver celle.Dersom det ligger mer enn ett egg i en cel-le, er det enten snakk om en eggleggendearbeider, eller en dronning som nettopphar begynt eggleggingen. I siste tilfellet vilhun slutte med dette etter noen dager.

En dronning vil også legge egg helt midt icella. En eggleggende arbeider, som kunlegger droneegg, har ikke like lang bak-kropp, og kommer ikke helt ned i cella.Egget havner derfor litt til siden i cella.

Egg fra eggleggende arbeider

ettersverm* +sverming

Ffeilflygning* Trekkbier kan av og feilna-vigere og fly inn i feil kube. Dette skjerlettest om man har flere like kuber likeved hverandre. Bia flyt mot kuba med storselvsikkerhet siden den tror at kuba er sinegen. Vaktbiene vil derfor som regel slip-pe den inn, og bia leverer fra seg lasten sinog flyr ut igjen.

Noen ganger vil den finne tilbake til sinopprinnelige kube ved neste anledning,men den kan også slå seg til der. Dersomman har en lang rekke med like bikubervil kubene i endene ofte ha større bistyrkeenn kubene i midten.

Feilflukt kan bidra til å spre sykdommermellom kuber.

Five, I. Styreleder i +Honningcentralen,1932-1933[16, s156]

fluvalinat* +varroa

fôringsramme* Beholder med form ogstørrelse som en ramme. Ramma hengessom erstatning for en vanlig ramme inne ibikuben. Fôringsrammer finnes i både treog plast. Plastvarianten kan ha både fly-tende og tørt fôr samt fôrdeig, mens tre-ramma først og fremst er laget for tørt fôrog eventuelt fôrdeig. Med norske ramme-mål har den gjerne et volum på 2 liter.Fôringsramma har en nedsenkning på eneller begge sider. En slik nedsenkning ernødvendig for at biene skal komme inndersom det ikke er bivei over ramma.

Rammefôreren er normalt ikke førsteval-get for en birøkter. Den har lite volum ogtar opp plass inne i kuben. Man må ogsååpne kuben helt for å fylle på eller sjek-ke hvor mye som er igjen. Man kan del-vis unngå dette ved å sette ramma inntilen av vegene slik at man kan skyve avtoppakningen eller kassa over med noencentimeter slik at ramma kommer til syne.Ulempen med denne plasseringen er atdet gjerne er langt unna biklasen om detfortsatt er kaldt.

En fordel med denne fôreren er at den kanta tørt sukker. Det er derfor mulig å bru-ke den i tilfeller der man ikke ønsker å

16 Gulliksen, Th

benytte flytende fôr, f.eks. ved trekkpau-ser når man har skattekasser på. Noen bi-røktere mener dette er helt greit siden bie-ne ikke tar mer sukker enn de forbruker,mens andre er skeptiske til dette og like-vel redd for å få honningforfalskning. Si-den fôringsramma er inni kuba gir denminimale røveri- og maurproblemer.

Er overflatematerialet glatt kan man opp-leve en del drukning. Det kan da lønneseg å legge noe flytemateriale nedi sombiene kan gå på. Dette kan f.eks. være iso-porbiter eller biter av bobleplast.

GGulliksen, Th Styreleder i +Honningcen-tralen, 1931-1932[16, s156]

Hhalvkasse Skattekasse med halv høydeav normal kasse (helkasse). Innvendigemål i norsk halvkasse er 380 x 380 x 170mm. Fordelen med en halvkasse frem-for en helkasse er at kassene blir lettereå bære. En full helkasse veier fort 20-25kg. Ulempen er økt utstyrskostnad og ut-styrsmengde pr. honningmengde.

hannbie* +drone

Hansen, Hans Myhre Daglig leder i+Honningcentralen, 1927-1932[16, s154]

hansker Hansker kan brukes for å beskyt-

te seg mot bistikk.

Hansker

Hanskene på bildet er i kunstskinn, mendet er mer vanlig med ekte skinn. De tyn-ne er lettere å jobbe med, mens de som ertykkere beskytter bedre. Det finnes ogsågummihansker. Disse er klammere å jobbemed, men enklere å rengjøre for honning-og sukkersøl. Ved syrebehandling mot+varroa bruker man syrefaste hansker.

Hem, Roger* Daglig leder i +Honningcen-tralen, XXXX-[16, s154]

Honningcentralen* Andelslag stiftet 28.november 1928[16, s12]. Eies av ca. 1500birøktere[5]

honningløsner* Redskap for å løsne stivhonning (som f.eks. lynghonning) i celle-ne for slynging ved hjelp av nåler sompresses inn i cellene. Den vanligste typeni Norge er +Sjølis honningløsner. Det fin-nes også manuelle honningløsnere; platermed nåler som manuelt presses ned i ram-mene.

Håndbok i birøkt* Lærebok i birøkt skre-vet av +Rolf Lunder. Første gang utgitt i1943 (nye utgaver i 1972 og 1980). Boka blepopulært kalt Birøkterbibelen[10].

kaldbygg 17

IImirie, George Wady* -2007. Birøkter si-den 1933. En av hans kjente fraser var Be abee-keeper, not a bee-haver"(Vær en bi-røkter,ikke en bi-eier). Kjent for sine nyhetsbrev påwww.beekeeper.org kalt Pink Pages 3

innskuddsfôrer* +fôringsramme

JJackon AS Jackon AS er et heleidnorsk selskap med hovedkontor iFredrikstad[6]. Selskapet produserer iso-lasjon, emballasje og andre produkter ipolystyren, men i birøktersammenhengerer de mest kjent for +Jackopor kubedeler.

Jackon ble grunnlagt i Fredrikstad i 1956av Jacob Solgaard og Konrad Akselsen(hvor navnet Jackon er satt sammen avfornavnene til grunnleggerne). I dag harJackon datterselskap og produksjonsen-heter flere steder i Norge, Sverige, Tysk-land, Belgia og Tsjekkia.

Jackopor kubedeler +Jackon AS produse-rer bikubedeler under merkenavnet Jack-opor. Kubedelene er produsert med hel-støpt 90 kg/m3 isopor (polystyren)[3].

Jackoporkasse

Det eneste på kassene som ikke er lagetav isopor er to løse lister som legges i enforsenkning, og som rammene skal hengepå. Bærehåndtak er innfeldt på alle firesider. En helkasse veier 1,85 kg, og kom-mer i to varianter: En helstøpt og en i firedeler hvor veggene settes sammen medinnfellinger. Jackon produserer også bl.a.+halvkasser, tak, bunnbrett og fôringskar.Isoporen har en +U-verdi på 0,80 W/m2K.

Honningcentralen anbefaler to strøkemaljelakk utvendig og innvendig. Jack-oporkasser har tidligere blitt mest bruktsom skattekasse, men i senere år har denogså blitt mer og mer vanlig som yngel-rom.

Kkaldbygg Når rammene står ortogonaltpå flyåpningen sier man at man har etkaldbygg. I motsatt fall sier man at manhar et +varmbygg (som er mest vanlig iNorge). For biene ser det ikke ut til å spil-le noen større rolle om man velger varm-bygg eller kaldbygg, og ute i naturen byg-

3beekeeper.org eksisterer ikke lenger, men man kan lese den via archive.org: http://web.archive.org/web/20060612204235/http://beekeeper.org/ Kan nå leses flere andre steder på nettet, bl.a.http://home.comcast.net/~pxbacher/PinkPages/

18 Kirkeby, Helge

ger de gjerne diagonalt. Kaldbygg er for-delaktig om man har lave rammer, da bie-ne enklere kan trekke bakover i kuben ut-over vinteren fra sin startposisjon foran.Dette er nødvendig når de går tom for matder de befinner seg.

Kaldbygg

Kirkeby, Helge Styreleder i +Honning-centralen, 1953-1960[16, s156]

KTBH* +topplistkube

kubeskrape Redskap med mangefunkskoner. Brukes til å skrape vekkvillbygg, propolis, nedfall på bunnbrettosv. Brukes også for å løsne fastkitte-de rammer eller kasser. Kubeskraperfinnes i flere design, men har minsten skarp side og en vinkel eller av-bøyning for å jekke opp rammene.

Kubeskrape

Kubeskrapa kan til en viss grad erstattesav en tollekniv, men de fleste birøktereanser den for å være et helt nødvendigredskap.

Kvaal, M. T. Styreleder i +Honningcentra-len, 1938-1948[16, s156]

LLangstroth kuba* Kubestandard laget av+L.L. Langstroth i Oktober 18514. Den-ne kuben løste mange av problemene deforegående kubetypene hadde hatt, og dealler fleste av bikubene som finnes i dagbygger på de samme prinsippene.

Etter oppdagelsen av at biene hverken kit-tet igjen eller bygde villbygg i åpningerder avstanden var mellom 5 og 11 mm(se +bivei) så han muligheten til å desig-ne en kube hvor det var mulig å ha løserammer. Med passende avstand til vegger,tak og naborammer ville rammene kunnetas ut uten store komplikasjoner. Ramme-ne er plassert ned i en kasse fra oversiden(i motsetning til andre kubetyper på sam-me tid hvor man satte inn rammene fra si-den).

KubedelerKuben består av de samme kubedelene vier vant med i Norge, men dimensjoneneer forskjellige. Rammene er 483 mm lange(19 tommer) og 29 mm tykke (1 1/8 tom-mer). Høyden varierer med kassetypen.Kassenes innermål er 373 mm (14 11/16tommer) ganger 465 mm (18 5/16 tom-mer).

KassetyperDet finnes fire forskjellige kassehøyder:

4http://en.wikipedia.org/wiki/Langstroth_hive

lukket yngelråte 19

Type Kasse RammeDeep body 243 mm 232 mmMedium super 168 mm 159 mmShallow super 146 mm 137 mmComb super 121 mm 105 mm

Deep body er yngelkasse, mens de resteren-de er skattekasser.

Langstroth, Lorenzo* (1810-1895) Birøk-ter og prest. Mest kjent for å ha oppda-get med en avstand på 5-11 mm, også kalt+bivei, vil ikke biene biene hverken tetteigjen med propolis eller bygge celler imel-lom. Han er også opphav til kubestandar-den +langstroth.

L.L. LangstrothFoto: Ukjent, PD

I 1854 utga han boken +The Hive and theHoney-Bee, en lærebok i birøkt som frem-deles er i salg.

lukket yngelråte* Yngelsykdom som for-årsakes av bakterien Paenibacillus larvae5.Bakteriesporene kan leve i minst 35 år,og dette i kombinasjon med at de ersvært motstandsdyktige mot behandlinggjør sykdommen svært alvorlig.

Den vanligste smittemåten er overføringav vokstavler og utstyr mellom bifolk,

men det kan også spres ved røving. Lar-vene smittes ved å få i seg smittet fôr. Spo-rene spirer i tarmen men sprer seg senerevidere. Larven dør når opphopningen erstor nok i blodomløpet.

Symptomer og diagnoseFriske celler buler lett utover, mens cel-ler over død yngel buler svakt innover.Den vanligste testen på lukket yngel-råte er å stikke en fyrstikk, pinne el.l.ned i en celle med død yngel. Yngelsom har dødd av lukket yngelråte harblitt omformet til en brun, seig og ille-luktende masse. Dersom du kan trekkeut en flere centimeter lang seig strengmed yngelmasse ut fra cella, så er det-te et tegn på yngelråte (se bildet). Sikkerdiagnose stilles ved test i laboratorium.

Lukket yngelråteFoto: James Cotsell

Ved smitteDersom du har mistanke til smitte måMattilsynet kontaktes da sykdommen ermeldepliktig. Normalt må alle smittedekuber destrueres, mens symptomfrie bi-folk må bygges om.

I en del andre land behandles smitte-de bifolk med antibiotika. Dette virkerpå infeksjonen, men dreper ikke sporene.Med andre ord vil man oppnå et sym-

5http://www.norbi.no/lukketyngel.html

20 Lunaas, Trygve

ptomfritt bifolk, men så snart man avslut-ter behandlingen kan det blomstre oppigjen. Dette muliggjør både bakterieresis-tens samt antibiotiske sporstoffer i hon-ningen og er av denne grunn uaktuelletter norsk standard.

Lunaas, Trygve Styreleder i +Honning-centralen, 1971-1976[16, s156]

Lunde, Ragnvald Styreleder i +Honning-centralen, 1927-1931[16, s156]

Lunder, Rolf (1908-1997) Landets førsteprofessor i biavl[10] og forfatter av boken+Håndbok i Birøkt. Han innførte vandre-birøkten og moderne driftsformer. Lun-der bidro også med forskning innen bi-sykdommer som Nosema (som dermedble et langt mindre problem i Norge enn imange andre land) og +Lukket yngelråte. I1948-52 foretok han en ommfattende sam-menligning av birasene.

Mmaursyre* +varroa

melkesyre* +varroa

merkebur* Redskap for å holde påplass dronninga når hun skal merkes.På oversiden har den netting (gjerne imykt materiale så hun ikke skades), ogdronningen presses mot denne. Gjen-nom nettingen kan man da merke hen-ne med farget tusj, klistremerke e.l.

Merkebur med stempel

Merkebur finnes i to varianter: Den eneer laget for å presses inn i voksen i ram-ma dronninga går på. Den andre har enlang sylinder (på noen centimeter). Dron-ninga må fanges og overføres inn i dennesylinderen (enten med fingrene eller vha.dronningfanger). Merkeburet har et stem-pel med myk skumgummi i enden somså settes inn i sylinderen. Man presser sådenne forsiktig opp til dronninga sitterfast mot nettingen (men pass på å ikkepresse så hardt at hun skades).

midd Det finnes to kjente midd på bier,+trakémidd og +og varroa.

Moe, Arnulf* (f. 1945) Daglig leder i+Honningcentralen, 1991-XXXX[16, s154]

Mork, Eivind Eier av nyhetstjenesten+Apinews, nettstedet bikuben.org og for-fatter av denne boka (Bilex).

Nnektartrekk* +trekk

Nordrum, Ivar O. Styreleder i +Hon-ningcentralen, 1976-1982 og 1987-1992[16,

refraktometer 21

s156]. Tok initiativet til å starte Fåvang Bi-røkterlag hvor han også har vært leder.Har også vært leder i Oppland Birøkter-lag og Kontrollnemda i Honningcentra-len. Tildelt +Norges Birøkterlags gullme-dalje.

Norges birøkterlag* Foreningen for nors-ke birøktere. Stiftet i 1884 under navnetDen Norske Biavlerforening[16, s11]. Birøk-terlaget utgir tidsskriftet +Birøkteren.

nødcelle +Dronningcelle som bygges overen 1,5 døgn gammel larve. Dette skjerdersom en kube blir dronningløs og bie-ne derfor må skaffe seg en ny dronning.Ved svermetrang eller stille dronningskif-te legger dronninga alltid egg i en celle-kopp6.

Ooksalsyre* +varroa

PPengerud, Alf Kristiansen Styreleder i+Honningcentralen, 1960-1971[16, s156]

Pink Pages* +Imirie, George Wady

pollentrekk* +trekk

Rrammefôrer* +fôringsramme

rammehenger Stativ som henges overkanten i en åpen bikube. I dette stati-vet kan man henge rammer man tar utav kuben. For effektiv inspeksjon fjernesgjerne en eller flere rammer slik at plas-sen blir bedre nede i kuben under ar-beidet. Uten et kubestativ plasseres gjer-ne rammene nede i et snudd kubetakel.l. støttet opp mot kubekrakken. Med enrammehenger kan du langt enklere fjerneog plassere trygt to-tre rammer fra kuba.

En ramme plassert i en rammehenger

Rasjonellkuben Kubesystem konstruertav +Olav Burud[16, s40]. Kassene bestårav stående kledning utvendig, et lag iso-lasjon og innvendig kledning. Dette eli-minerte behov for ytterkasser og løs iso-lasjon mellom innerkasse og ytterkassegjennom vinteren. Kassen lages i (raskt-voksende) gran som er lett i veden og der-med gir lav kassevekt.

refraktometer Instrument for å måle for-6Grunnleggende faktorer for praktisk birøkt, s. 71

22 Root Candles

holdet mellom sukker og vann i honning.

Refraktometer

Måler gjerne i +brix (Bx) som er vektpro-sent sukker.

Håndholdte refraktometereHåndholdte refraktometere er optiske.Man drypper et par dråper honning påen skråstilt glassplate. Over dette leggerman et gjennomsiktig lokk som presserdråpene utover glassplata. Lysbrytnings-vinkelen på lyset som passerer gjennomplata avhenger av sukkerinnholdet. Detfinnes et farget glass på innsiden, og av-hengig av vinkelen går noe av lyset igjen-nom det fargede glasset, og avgir en skyg-ge på avlesningstabellen som man served å kikke inn i en søker. Plasseringenav skyggen avhenger av sukkerinnholdet.

Avlesning av refraktometer

Temperaturens påvirkningLysbrytningen er også avhengig av tem-peraturen. Refraktometere er ofte kali-brert for 20◦C. Noen har også automatisk

temperaturkompensasjon som er merketmed betegnelsen ATC. Med ATC kan manbruke avlesningen direkte selv om rom-temperaturen avviker fra 20◦C.

KalibreringDet finnes ofte en kalibreringsskrue på re-fraktometerne. Dersom skalaen går fra 0,kan man benytte et par dråper vann ogkalibrere til 0 Bx. Dersom skalaen star-ter over 0, må man benytte en væskemed kjent lysbrytning. Det finnes spesiellvæske for dette, dioptrisk væske. Dette kanvære vanskelig å skaffe (og ikke uten vi-dere mulig å få tilsendt siden det kan mis-brukes til terrorformål). En annen mulig-het er å benytte mer dagligdagse væskermed kjent brytning. Olivenolje har f.eks.samme lysbrytning som honning med 72Bx[12]. Man kan dermed bruke et par drå-per av dette og justere refraktometeret tildet viser 72 Bx.

Root Candles* Firma grunnlagt av A. I.Root i 1869, da under navnet A. I. RootCompany7. Selskapet produserte og solg-te bikuber og birøkterutstyr. Senere startetde trykkeri og utgav bl.a. bladet +Bee Cul-ture (som fortsatt er i salg), og boka ABCof Bee Culture. Firmaet gikk over til lyse-støping, og skiftet navn til Root Candles i1928.

Røsholt, Oddmund* Daglig leder i+Honningcentralen, 1951-1954[16, s154]

røykpuster Redskap for å blåse røykunder inspeksjon av bikubene. Bestårav et brennkammer, et lokk med entut og en blåsebelg. Blåsebelgen blå-ser luft inn i et hull nederst i brenn-kammeret og presser røyk ut av tuten.

7http://en.wikipedia.org/wiki/Amos_Root

røykpuster 23

Røykpuster (Rauchboy)

Blåsebelgen er laget i skinn og to trepla-ter. Resten er ofte laget i rustfritt stål el-ler kobber. Noen røykpustere har i tillegget stålgitter rundt brennkammeret slik atman ikke brenner seg selv eller utstyr vedkontakt.

Enkelte røykpustere (som Rauchboy) haret uttagbart indre brennkammer som erperforert i sidene og i bunnen som bed-rer lufttilførselen til brenslet. Et slikt ind-re brennkammer kan også lages selv aven høy og tynn blikkboks for røykpuste-re som mangler dette. I denne lager manhull i bunnen og i siden, og bøyer ned littmetall fra bunnen slik at det blir et luft-lag i mellom bunnen på røykpusteren ogbunnen i blikkboksen.

BrenselEt godt brensel gir lite varme, brenner(dvs. ulmer) lenge og er ikke giftig for bie-ne. Den bør gi mye røyk som ikke lukterstramt. Dette kan f.eks. være strie (natur-strie uten plastmaterialer), tørkede mork-ne løvtrebiter (f.eks. fra en råtten rot) ogtorv. Trefiberplater brenner bra, men girmye bek.

Honningcentralen selger pellets for røyk-pustere. Disse lukter gras, gir mye røyk,brenner lenge og når den først har tatt fyr,slukker den ikke så lett. Den er imidler-

tid ikke så lett å få fyr på uten supple-rende brensel. Dersom man først setter fyrpå litt strie slik at det brenner fra bun-nen og deretter legger oppi litt pellets, tarpelletsen raskt fyr. Ta imidlertid ikke oppifor mye. Pelletsen ligger tett og stopperfort luftgjennomstrømingen. Dersom manførst sliter med å få skikkelig fyr på pellet-sen er det vanskelig å redde seg inn ved åsette fyr på annet supplerende brensel.

Bruk av røykpusterenRøyken roer normalt ned gemyttet til bie-ne. Når de blir utsatt for røyk fyller dehonningblæra med honning. Blåser manlitt røyk på dem, så skygger de unna. Maninnleder gjerne en inspeksjon ved å blåselitt røyk inn i flyhullet og under toppak-ningen, og venter så en stund før manfortsetter. Under inspeksjonen kan manbruke røyk for å få biene unna eller jagedem ned, eller for å roe dem mer ned der-som de er i ferd med å bli mer hissige. Deter nok å gi noen få pust, og overdrevenbruk bør unngås. Alle inngrep i en kubeforstyrrer biene, og mye bruk av røyk bi-drar mye til dette.

Hvor mye røyk en trenger å bruke vil va-riere fra gang til gang. Ved godt trekktrenger man ofte ikke så mye, mens i regn-vær og vind vil biene være langt hissigere.Under noen forhold, som f.eks. sterk var-me, kan en spruteflaske med vann kan gibedre effekt.

RengjøringEtter en tids bruk vil det bygge seg oppet lag av bek. Det kan etterhvert ren-ne ut mellom lokket og brennkamme-ret og gjøre det vanskelig å lukke igjenlokket. For å fjerne dette kan man skra-pe det vekk med en skrutrekker ellerlignende. Mer effektivt er det å bru-ke en propanbrenner (skibrenner ellerlignende). Man holder flammen innpå

24 Singsaas, Gunnar

helt til man ser det ikke brenner lenger.

Fjerning av tjære med gassflamme

For å hindre bekdannelse kan man leg-ge litt fuktig mose på toppen av brenseletetter at den har god fyr.

SSingsaas, Gunnar Daglig leder i +Hon-ningcentralen, 1949-1951[16, s154]

Sjøli, Rolf* Birøkter og oppfinner av+Sjølis honningløsner

Sjølis honningløsner* En type +honning-løsner funnet opp av +Rolf Sjøli som kanløsne en ramme på begge sider samtidig.

stikk +bistikk

sverming* Bienes naturlige måte å spreseg på. I forkant av svmermingen pro-duseres det en ny dronning. Den gam-le dronninga tar med seg ca 60% avbiene[11], og flyr for å finne et nytt sted

å starte en bikoloni (forsverm). Dersomman ikke griper inn vil det gjerne ogsådannes en eller flere ettersvermer ved atden nye dronninga tar med seg deler avde gjenværende biene for å danne en nysverm.

Svermen slår seg i første omgang ned i enikke alt for lang avstand til kuba. De hen-ger i en stor klase fra en gren el.l. i en dageller to mens speiderbier ser etter et stedå starte en ny koloni. Speiderbiene melderså tilbake til svermen med biedans stede-ne de finner, og kollektivt velger de så etnytt sted å slå seg ned.

Sverm på en hagebenkFoto: John Clayton, www.beemaster.com

Som birøktere ønsker vi å hindre sver-ming siden dette går hardt utover hon-ningresultatet. I tiden mens de forberederseg på sverming jobber de dårlig. Dron-ninga slutter å produsere (og dermed leg-ge) egg. Dette gjør hun for å gå ned i vektslik at det blir lettere å fly. I tillegg til åmiste mange bier i en sverm, og evt. endaflere i en ettersverm, vil populasjonen gåytterligere ned inntil den nye dronningastarter eggleggingen.

Man kan midlertidig hindre sverming vedå fjerne alle dronningcellene i en kubemed svmermetrang, men det er ikke sålett å få biene til å oppgi svermeplanene.De bygger gjerne nye dronningceller, og

topplistkube 25

mens dette pågår så jobber de dårlig. Deter som regel en bedre plan å gjøre seg fer-dig med svermingen ved å lage sin egensvermsom vi oppnår ved å dele kuba. Omman ikke ønsker seg et nytt bifolk kanman slå sammen det gamle og det nye bi-folket til ett bifolk når biene er ferdig medsvermeplanene sine.

Sørland, Jakob Styremedlem i +Honning-centralen i 1962-1968 og styreleder i 1982-1987[16, s157]. Medlem i Kontrollnemda1969-1980. Vært leder i Kvinesdal Birøk-terlag og i Agderfylkenes Birøkterlag. Varmed Ragnar Frisch i hans dronningavlsar-beide. Tildelt +Norges Birøkterlags gullme-dalje.

Ttavlefasthet* Grad av villighet hos bienetil å fortsette å kravle rolig rundt på ram-ma når man løfter den opp fra kuben.

TBH* +topplistkube

The Hive and the Honey-Bee* Lærebokom birøkt skrevet av +L. L. Langstroth.Utgitt første gang i 1878. Boken er fort-satt i salg og kan kjøpes som paper-back (ISBN 0-486-43384-6). Originalensfulle tittel var A practical treatise on thehive and the honey-bee. Boken kan ogsålastes ned gratis fra Project Gutenberg8.

The Hive and the Honey-Bee

Tjønnås, Helge* Avdelingssjef meterielli +Honningcentralen (ansatt fra 1996)[16,s159].

top bar hive* +topplistkube

toppbrett +dekkbrett

topplistkube* På engelsk kalt Top Bar Hive(TBH). Kubetypen er populær i land forbyggematerialer er dyrt siden kuben stil-ler få krav til materialene. Den har ogsåi senere år blitt populær i visse vestligekretser blant hobbybirøktere. Motivasjo-nen er enten eksperimentering og eller etønske om å la biene leve et mer naturligliv.

I Norge har det ikke blitt prøvd å sær-lig grad. Med mindre man har mye ma-terialer liggende, gjelder ikke argumentetmed lavere byggekostnader i Norge. Der-som man må kjøpe alle materialene blir entopplistkube dyrere enn om man kjøperen kube med alt utstyr fra Honningcentra-len. Har man liggende mye plankerester,kan man derimot få en billig kube.

8http://www.gutenberg.org/etext/24583

26 topplistkube

Topplistkube med flyhull på siden og plasstil norsk helramme

Topplistkuben med lokket av. På den enesiden ser man luken over

inspeksjonsvinduet

KonstruksjonTopplistkuber finner i mange varianter dadet kun stilles ett eneste krav til nøyaktigmål til den, nemlig bredden på selve topp-listene. Disse bør være tilnærmet 35 mmbrede. Kuben lages ved å bygge en kassemed rette eller skråstilte vegger hvor lis-tene hviler på veggene. Listene ligger tettinntil hverandre og dekker toppen helt.Bunnen kan være av netting eller væretett. Over listene må man ha et regntetttak. Det er gjerne laget av (bølge)blikk el-ler treverk med et tett plastmateriale over.Kuba står ofte ikke på en kubekrakk, menhar festet bein direkte på seg.

I USA, Afrika og de fleste andre stederhvor topplistkuber er mer vanlig enn her

i Norge, har man et varmere klima. Her erkubene enkeltveggede uten isolasjon. Ku-ben på bildene over er laget med doblevegger med 5 cm isopor inni. Mellom lis-tene og taket legges også 5cm isopor.

Det er vanligst å ha flyåpningen(e) iden ene enden, og man har dermed et+varmbygg. Man avgrenser rommet inn-over med en skillevegg. Denne flyttes len-ger bakover utover i sesongen ettersomman har behov for mer plass.

Andre design (som ved bildet over) base-rer seg på å ha flyåpningen(e) på midt-en av en av langsidene, og følgelig harman altså et +kaldbygg. Med flyåpningeni midten må man dermed ha to skilleveg-ger, en på hver side av bifolket. En avfordelene med dette designet er at manpå en eller begge endene kan lage en fly-åpning ved enden på veggen på motsattside. Her kan man ved hjelp av en tred-je skillevegg lage en avlegger. Dette kanf.eks. være nyttig i forbindelse med sver-meproblemer, eller om man ønsker å lageseg ei ny dronning.

Dybden og bredden på designe varierer.Når man her tar et valg bør man imidler-tid tenke på det totale arealet man får oghvor tunge liste vil være når de er fulle avhonning. Kuben som er presentert på dis-se bildene har mål som gjør det mulig åbinde fast en vanlig norsk ramme underlistene. Dette kan være praktisk dersomman vil overføre rammer med yngel ellerkanskje et helt bifolk fra en vanlig kube.

topplistkube 27

Profilmål for topplistkube med plass tilnorsk ramme

Tanzaniansk eller kenyansk designDe vanligste designene har skråstilte veg-ger. Dette blir gjerne kalt en Kenyansk topp-listkube (KTBH). Det er i hovedsak to grun-ner til dette: Mange mener at man får fær-re problemer med at biene fester voksentil veggene om den står skrått. Den andreårsaken er at man ønsker å oppnå minstmulig tomrom i kuba. Når biene byggervoksen fritt lager de ikke firkantet voks,men en buet form, lignende den man fårom man holder et kjede eller tungt taui begge ender. Med skråstilte vegger fårman dermed mindre tomrom som er for-delaktig om vinteren. Det er påstått at 30◦

er det optimale for å hindre at biene byg-ger voksen fast til veggen.

Den andre typen design har rette veggerog blir gjerne kalt Tanzaniansk topplistkube(TTBH). Årsaken til noen vil gjøre det pådenne måten er hovedsaklig at det er enk-lere å bygge. Det vil også være enklereå benytte vanlige rammer under listeneuten at lengden på listene må bli veldiglange. Tilhengerne av rette vegger menerat man likevel ikke får særlig økte proble-mer med at voksen festes til veggene.

Taket må være laget av regntett materiale;det kan være (bølge)blikk eller plast (somf.eks. en rest med gulvbelegg). Taket børomslutte topplistene og isoporplaten slik

at regn og vind ikke kan trenge inn.

VoksutbyggingVoksen bygges uten +byggeanvisning,dvs. biene velger cellestørrelse og form påvoksen selv. Man må likevel ha en visskontroll på hvordan de bygger, hvis ikkeså bygger de gjerne diagonalt over flerelister. Det er to hovedmåter man kan fåbiene til å bygge på midten av listene. En-ten så fester man en tynn list midt undermidten av topplistene. Denne lista smøresinn med voks. Den andre måten er å sagened en fure i topplistene. Her fyller manpå med en stripe smeltet voks. Eventueltfester man en to-tre centimeter høy bygge-anvisningsstripe ned i furen med smeltetvoks. Byggeanvisningen kan også væretrekantet med noen centimeters bredde ogfestes da i midten. Biene bygger i alle til-feller ut voksen videre på midten av topp-listene.

Begrunnelser for å benytte topplistkuberHvilke fordeler man ønsker å oppnå va-rierer veldig. I Afrika er nok hovedmo-tivasjonen at kuben er billig og lett ålage av de materialene man måtte ha forhånden. Det være seg plankerester, grovtsplittet tømmer eller en uthult trestam-me. Det eneste nøyaktige tilmålte materia-let man trenger er altså topplistene. Dettegjør kubetypen populær i utviklingsøye-med i fattige land.

Den andre store leiren er de som ønskerå la biene få leve et mest mulig naturligliv, enten som middel for å redde biene fraalle vanskelighetene som har oppstått desiste årene (som f.eks. +varroa og +biedø-den), eller for å studere deres naturlige ad-ferd. I en topplistkube bygger ikke bienevoksen utfra en byggeanvisning, og føl-gelig velger de selv den generelle celle-størrelsen, samt hvilken celletype de vilha hvor. Formen på voksen velger de også

28 topplistkube

selv.

varroa og andre sykdommerEn teori som er populær i topplistkube-miljøene er at med en mindre +cellestør-relse så minsker problemene med +varroa.Det har ikke kommet noen forskningsre-sultater som har konkludert i forhold tildette enda, men det finnes flere i USA somikke har behandlet mot varroa på flere år,og enda har lite eller ingen midd i kube-ne sine[7]9. Her er det nok på sin plass ånevne at dersom man får høye forekoms-ter av midd i en kube, så skaper man ikkebare problemer for seg selv, men man vilnok også bli svært upopulær blant birøk-tere i nærheten som dermed også kan fåøkt middforekomst i sine kuber. Dette børman ha i bakhodet om man ønsker å eks-perimentere med å trappe ned eller kutteut all behandling.

Selv om det er varroa det snakkes mestom i forhold til topplistkuber, så menermange at den også er gunstig mot syk-dommer. Spesielt peker man på at manved høsting skjærer ut voksen og dermedikke gjenbruker den (se eget avsnitt omhøsting av honning). Dette er gunstig forsykdomssmitte som kan sitte i voksen sålenge man også faser ut voksen i yngel-rommet.

Å arbeide med en topplistkubeArbeidet i en topplistkube er noe anner-ledes enn en vanlig kube. En stor fordeler at man med en topplistkube slipper sågodt som alle tunge løft. Dette kombinertmed en god arbeidshøyde (som man skaf-fer seg ved å velge en passende lengde påkubebeina) gir mindre slitasje på kroppen.

Forstyrrelsen av biene blir også mindre.En vanlig kube må åpnes helt, og alle ram-mene eksponeres. Har man flere kasser på

blir inngrepet enda større. I en topplist-kube så eksponerer man til enhver tid kunet lite område. Ved å trekke listene noe frahverandre der man starter inspeksjonen,kan man arbeide seg bortover kuba, ogkun ha et liteområde åpent. Siden listeneligger tett inntil hverandre, så eksponererman ikke hele kuba idet man tar av taket.

Det at listene ligger tett inntil hverandregjør det imidlertid noe vanskeligere å set-te en list tilbake. Noen ganger er biene ak-tive og det er vanskelig å dytte lista inntilden neste uten å klemme noen bier. Medlitt røyk kan man avhjelpe dette noe. Etannet triks er å legge lista inntil på den enesiden og så benytte +kubeskrapa til å dyttebiene vekk i sprekken i mellom mens mangradvis flytter lista inntil på den andre si-den også.

Når man har tatt ut en list med voks påer det svært viktig å ikke holde voksen ivingel. I motsetning til voks i ramme somtåler en del, så har ikke voksen under entopplist noe støtte. Den tåler mye tyngdeså lenge denne trekker rett ned, men selvmed en liten vinkel vil voksen kunne det-te ned.

Dersom man ønsker å snu lista slik at mankan se på den andre siden, så er det enes-te alternativet å snu den i voksplanet, alt-så snu den slik at voksen til enhver tidstår vinkelrett på bakkeplanet. For å fådette til, lønner det seg først å snu topp-lista i bakkeplanet slik at lista fortsatt erpå toppen, voksen henger ned, og hende-ne krysser seg. Fra denne posisjonen kanman vippe opp voksen slik at lista kom-mer ned og voksen står opp. Er voksensvært tung bør man være svært forsiktigogså med dette.

Høsting av honning9http://www.beesource.com/pov/lusby/index.htm

topplistkube 29

Når man skal høste honning fra en topp-listkube tar man med seg en bøtte medlokk. Så tar man av en list man skal høstefra, og skjærer voksen av med en kniv nedi bøtta. Så legges lokket på med en gangslik at det ikke tiltrekker seg bier.

Den vanligste måten å få honningen ut avvoksen på er å knuse den og så sile den.Utfordringen ligger i å unngå store meng-der honning i den silte voksen.

FôringForing er omdiskutert i miljøene for topp-listkuber. Siden mange av tilhengerneshovedmotivasjon er at biene skal leve etmest mulig naturlig liv, ønsker de at bie-ne skal få beholde honning som vinter-fôr. Kun overskuddshonning blir høstet. INorge er imidlertid den vanligste oppfat-ningen at vinteren er for lang for å la bienebeholde honningen. Honning produserernoe mer avfallsstoffer enn sukkersirup ogkan derfor øke risikoen for bukløp.

Plassering av massefôrer på toppen av entopplistkube byr på et par problemer: Deter ingen åpning ned mellom topplistenened til biene. Dette kan løses med en spe-siallist med åpning opp for formålet. Detandre problemet er at man må lage enkasseanordning rundt fôreren som lokketkan legges over. Er kuben stor blir størrel-sen på en slik kasse betydelig. Med tankepå at den eneste bruken for en slik kasseer fôring, blir dette noe tungvint.

En innskuddsfôrer blir mer aktuelt. Envanlig innskuddsfôrer kan bindes opp un-der en av listene med ståltråd. Men dennehar lite volum.

Den enkleste metoden er nok å benytte ettomrom inne i kuben. Ved innvintring re-duserer man rommet med en skillevegg.I topplistkuber som i vanlige kuber børikke plassen være større enn det biene

trenger for vinterfôr og kan holde varmtgjennom vinteren. Er kuben lang nok fårman et rom på andre siden av skilleveg-gen. Her kan man plassere en bøtte medsukkersirup. Oppi denne bøtta plassererman isoporbiter, biter av bobleplast, ellerandre materialer som holder seg flytendeover tid. Materialer som trekker vann forderetter å synke, egner seg dårlig. Skille-veggen må ha noen hull slik at biene kankomme seg på andre siden. Disse kanproppes igjen utenfor fôringsesongen.

TransportTransport av en topplistkube byr på noenflere utfordringer enn en vanlig kube.Først og fremst sitter ikke voksen inne irammer med rammetråd som holder dempå plass. De er derfor skjørere og mer ut-satt for bevegelse og varme. Med en topp-listkube er det enda viktigere å unngå høytemperatur. Med mye varme blir voksenmyk, og dette i kombinasjon med ristingog bevegelse kan få voksen til å falle ned.

Dersom man har valgt et design hvor manhar plass til en vanlig norsk ramme un-der listene, så kan man redde seg litt inndersom voksen har falt ned: Ta en rammemed rammetråd, og press den løse vok-sen inn i ramma. Rammetråden vil skjæreseg inn i voksen og hjelpe til med å hol-de det på plass. Kuttene i voksen vil bieneselv reparere. Ramma henger man så un-der listene med ståltråd rundt lista og en-dene på ramma. Denne ramma kan manfase ut senere i sesongen eller til høsten.Alternativet til å presse den inn i ramme-tråd, er å presse voksen inn i en tom ram-me uten rammetråd, og så legge et partykke strikker rundt hele ramma og vok-sen.

Siden topplistkuba skal være stor nok tilall voksen som trengs i høysesongen, viltyngden bli en del større enn en vanlig

30 trakémidd

kube, og spesielt tyngre er den enn +Jack-opor kubedeler. I tillegg er det vanlig å hafire bein festet fast til kuba (selv om detskulle være mulig å benytte et par kube-krakker istedet). Å demontere og monteredisse igjen kan by på problemer om manikke har hjelp av en eller helst to personertil.

trakémidd* Acarapis woodi (Acarapis woo-di). Midd som lever i bienes trakéer (bie-nes åndedrettssystem) 10.

Trakémidd i en bies traké sett i mikroskopFoto: Lilia De Guzman, Agricultural

Research Service, PD

Midden overføres mellom biene direktefra en bie til en annen ved å gripe tak iet hår for så å forflytte seg inn i en traké.Det er særlig de unge biene som angripes.Midden spres utenfor bifolket ved røving,+feilflygning og +sverming.

I Norge ble midden oppdaget første gangi 2002, men er foreløpig ikke påvist uten-for Sogn og Fjordane. Sykdommen ermeldepliktig utenfor Sogn og Fjordane,og trakémiddprøve er en del av sertifise-ringsordningen

Påvisning og behandlingTrakémidd gir gir ingen unike sym-

ptomer, og kan derfor lett forvekslesmed andre bisykdommer. Vanlige tegnkan være bukløp og dårlig overvint-ring/vårutvikling. Sterkt angrepne bifolkkan også ha bier kravlende foran flybret-tet med manglende flygeevne.

Behandling skjer med maursyre (+var-roa).

trekk* En betegnelse på i hvilken grad deter nektar å finne for biene (også kalt nek-tartrekk). Ved et godt trekk finner bienemye nektar. Tilsvarende gir et dårlig trekklite nekter til biene.

Man snakker også om pollentrekk som daer en betegnelse på i hvilken grad bienefinner pollen som de frakter til kuba.

trådstrammer* Over tid vil metalltrådeni en ramme slakke seg. Når man byt-ter voksen og skal sette inn ny +bygge-anvisning vil man ofte oppleve trådenfor slakk. Man kan da enten sette iny tråd, løsne tråden og stramme denfor hånd, eller benytte en trådstrammer

Trådstrammer

Trådstrammeren er en slags tang der neb-bet består av to tannhjul-lignende hjul.Man klemmer tannhjulene over metalltrå-den og drar over hele trådlengden. Trådenfår da et sikksakkmønster. Sikksakkmøns-teret gjør at strekket benytter større tråd-lengde pr. avstand enn før (en svingetevei mellom to punkter er lenger enn en

10http://www.norbi.no/trakemidd.html

varroa 31

rett), og tråden strammes derfor.

TTBH* +topplistkube

Tvindsæter, A. S. A Styreleder i +Hon-ningcentralen, 1933-1938[16, s156]

UU-verdi er et mål på isolasjonsevne. Må-les i W/m2, dvs at U-verdien sier hvorstor varmemengde som passerer isolasjo-nen målt i Watt pr m2 dersom temperatur-forskjellen mellom isolasjonens sider er på1◦K (eller 1◦C, siden Celsius har sammeskala som Kelvin bare med nullpunktetforskjøvet med 273,15 grader).

Vvarmbygg Når rammene står paralleltmed flyåpningen sier man at man har etvarmbygg. I motsatt fall sier man at manhar et +kaldbygg. For biene ser det ikke uttil å spille noen større rolle om man velgervarmbygg eller kaldbygg, og ute i naturenbygger de gjerne diagonalt. Varmbygg ermest vanlig, og ansees også for å være detmest praktiske siden man da kan stå bakflyåpningen og løfte rammene.

Varmbygg

varroa* (varroa destructor) er en midd somlever og formerer seg på bier. Midden kanleve på voksne bier, men formerer seg kunved å legge egg på larven i lukkede yngel-celler. Uten behandling vil en bikoloni døut iløpet av få år.

Man trodde tidligere at midden som bleoppdaget i vesten var varroa jacobsoni,men senere oppdaget man at det var enegen art, og den fikk navnet varroa destruc-tor. Man ser en sammenheng mellom var-roa og forkekomster av virusinfeksjonersom f.eks. +deformert vingevirus. Varroahar også vært mistenkt som medvirkendeårsak til +biedøden) (CCD).

Varroa destructorFoto: Scott Bauer, Agricultural Research

Service, PD

Varroamidden er rødbrun, og kan sees

32 varroa

med det blotte øyet. En voksen hunn er1,1 mm lang og 1,6 mm bred og har fireben på hver side. Midden lever på voksnebier og yngel, og livnærer seg på hemo-lymfe (blodvæske). Midden formerer segkun på yngel, og foretrekker droneyngel.

Varroa på larveFoto: Agricultural Research Service, PD

SpredningVarroamidden kommer opprinnelig fraAsia, og ble først oppdaget i Tyskland i1977. Til Norge kom den i 1993 og befin-ner seg i dag i store deler av Østlandet ogdeler av Sørlandet.

Varroa spres til nye bifolk ved røving,+feilflygning og +sverming. Til nye områ-der kommer de ved import av dronningog bifolk og svermer som følger med bi-ler og båter. I de varroa-frie områdene avNorge er det er ikke lov å innføre bier ellerbrukt materiell fra områder med varroa.

DiagnostiseringSelv om midden kan sees med det blotteøyet, så kan den være vanskelig å få øyepå. Man kan lettest få øye på døde middpå bunnbrettet. Man kan også fremprovo-sere nedfall med maur- eller melkesyre.

Bekjempelse med giftstofferDet finnes en rekke måter å bekjempe var-roa på. I utlandet brukes det mange ste-

der sterke giftstoffer, som Apistan (fluva-linat) og CheckMite+ (coumaphos). Beg-ge disse stoffene dreper midden, og kanfjerne den helt fra en kube inntil eventuellre-infisering. Det finnes imidlertid middmed økende resistens mot Apistan. For-søk gjort i 2007 viser at CheckMite+ re-duserer spermkvaliteten til det halve i for-hold til ikke-eksponert sperm 6 uker ettereksponering11.

I Norge er disse stoffene forbudt da dethefter negative effekter av dem. Stoffeneer svært giftige, og man er redd for av-setninger av stoffet i voksen, og endeligi honningen man høster. I tillegg er detsvært farlige stoffer å håndtere. CheckMi-te+ må f.eks. ikke håndteres med vanli-ge latekshansker da stoffet kan penetreregummien og forgifte birøkteren.

Bekjempelse i NorgeHer til lands bruker man andre metoder.Ingen av disse kan, alene eller i kombi-nasjon, fjerne all midden, men kan holdebestanden lav nok til at man kan håndte-re problemet. Organiske syrer (maursyre,melkesyre og oksalsyre) brukes for å dre-pe midden. I tillegg benyttes +droneut-skjæring siden varroamidden foretrekker åformere seg i droneceller.

Oksalsyre blandet med vann og sukkerdryppes direkte ned på biene mellomrammene. Forsøk viser at man kan redu-sere varroabestanden med godt over 95%etter en slik behandling. Feildosering kangi skade på biene.

Maursyre i fordampere (materiale som av-gir syredamp over tid) dreper midd bådepå de voksne biene og i lukket yngel. Be-handlingen bør skje etter honninginnhøs-tingen, og temperaturen bør ligge mellom

11The Effects of Miticides on the Reproductive Physiology of Honey Bee (Apis mellifera L.) Queens andDrones, Lisa Marie Burley, Master Thesis, Blacksburg, Virginia Tech, 2007

virus 33

12◦C og 25◦C. Ved overdosering kan bie-ne ta skade, og det er rapportert om noehøyere dronningtap.

Melkesyre sprayes på biene rett på tavle-ne. Temperaturen må være over 5◦C, ogdet bør ikke være yngel i kuben da syrenikke dreper midd i forseglede celler.

Alternative bekjempelsesmetoderSelv om organiske syrer ikke er skadeligfor mennesker, så finnes det birøktere somfinner det problematisk å bruke det sidensyra kan være hard for biene. Videre kandet være ønskelig med flere metoder forbekjempelse. Med bakgrunn i dette hardet blitt foreslått en rekke alternative be-kjempelsesmetoder.

Den mest omtalte metoden er kanskjebruk av +byggeanvisning med mindre+cellestørrelse. Med mindre cellestørrelsebruker biene noen timer kortere tid på åforsegle en celle, og yngelen bruker der-etter noen timer kortere tid på å krype. Iteorien har da midden kortere tid på in-fisere yngelen, og avkommet har korteretid på få ferdig avkom. Norges Birøkterlaghar gående et forsøk med denne cellestør-relsen, men man har ikke entydige forsk-ningsresultater på dette enda.

En annen metode som er påvist å ha posi-tiv effekt er å benytte nettingbunn i kubaSiden en del midd naturlig vil falle ned,så vil man med nettingbunn kunne oppnået visst frafall siden midden gjerne fallerut av kuben og ikke kan kravle opp igjen.Denne metoden gir kun noe redusering imiddbestanden og må benyttes sammen

med andre metoder.

I utlandet, og særlig USA, har man blantøkologiske birøktere benyttet melis. Meli-sen blåses på biene, og tanken er at mid-den dermed vil få redusert evnen til å fes-te seg i bia, og følgelig vil en del fallened. Kombinert med nettingbunn vil det-te kunne føre til nedgang i middbestan-den.

Det har vært gjort lovende forsøk medsopp sporer (Metarhizium anisopliae)som bekjempelsesmetode (2003) 12.

villbygg I moderne kuber bygger bienevoks i rammer, gjerne ut fra en bygge-anvisning. Noen ganger bygger de voksutenfor det indre av ramma, dvs. pårammelistene eller andre kubedeler. Det-te skjer spesielt om avstanden er over 11mm (se +bivei).

Mange birøktere velger å fjerne villbygget(med en +kubeskrape), mens andre lar detvære siden biene gjerne vil bygge voksenpå nytt. Noen mener også at villbygg mel-lom rammer har en funksjon da de danneren bro mellom rammene og gjør det lette-re for biene å bevege seg i kuba.

virus* Man vet idag om mer enn 15 virussom er knyttet til bier13 En av de mer kjen-te er +derformert vingevirus

12BIOLOGICAL AND MICROBIAL CONTROL Field Trials Using the Fungal Pathogen, Metarhiziumanisopliae (Deuteromycetes: Hyphomycetes) to Control the Ectoparasitic Mite, Varroa destructor (Acari: Var-roidae) in Honey Bee, Apis mellifera (Hymenoptera: Apidae) Colonies, Lambert Houssou Ble Kanga, WalkerA. Jones, and Rosalind R. James, U.S. Department of Agriculture, 2003

13Localization of deformed wing virus infection in queen and drone Apis mellifera L, J. Fievet, D. Tentch-eva, L. Gauthier, J. de Miranda, F. Cousserans, M. E. Colin and M. Bergoin, Université Montpellier II, PennState University

34 yngelråte

Yyngelråte* Det finnes to typer yngelråte,+åpen yngelråte og den langt farligere va-rianten +lukket yngelråte.

Aåpen yngelråte Tarmsykdom hos yngelsom forårsaken av bakterien Melissococcusplutonius. Bakteriene kan overleve i vok-sen i flere år, i honning i opptil sju år ognoe lenger i pollen. Smitte mellom larveroverføres med ammebier. Smitte mellombisamfunn skjer i hovedsak med overfø-ring av tavler og andre kubedeler, menkan også skje med +feilflygning, +sver-ming eller tilgang til infisert honning. Syk-dommen får som regel fatale konsekven-

ser kun for bisamfunn som allerede er un-der stress.

Sykdommen finnes over hele verden. INorge har man hatt spredte tilfeller avsykdommen med siste registrerte tilfelle i1994. Sykdommen er meldepliktig til Mat-tilsynet.

DiagnoseYngelens celler buler svakt innover i mot-setning til frisk yngel som buler svakt ut-over. I lukkede celler er biene svartslime-te og illeluktende. Massen kan til en vissgrad trekkes ut som en tråd. Symptomenehar flere fellestrekk med +lukket yngelråte.Sikker diagnose får man med laboratorie-prøver.

BekjempelseDet er Mattilsynet som håndterer bekjem-pelsen av smittede bifolk. Normalt vilbifolk med sykdomstegn vil destrueres,mens symptomfrie bifolk i samme bigårdmå få nytt utstyr.

Bibliografi

[1] Amrican bee journal beekeeping history. URL http://www.dadant.com/journal/history.html.

[2] Bee culture. URL http://www.beeculture.com.

[3] Bikuben. URL http://www.honningcentralen.no/default.asp?V_ITEM_ID=623.

[4] British beekeeper’s association overview. URL http://www.britishbee.org.uk/bbka_overview.php.

[5] Honningcentralens hjemmeside. URL http://www.honningcentralen.no.

[6] Jackon. URL http://www.jackon.no.

[7] Michael bush, health certificate. URL http://www.bushfarms.com/beescerts.htm.

[8] Når et vepsestikk blir farlig. URL http://www.helsenytt.no/artikler/vepsestikk.htm.

[9] So if it isn’t bug eat bug, what is it that’s killing the honey bees? URL http://www.timesonline.co.uk/tol/news/uk/science/article4238250.ece% fi.

[10] Store norske leksikon - rolf lunder. URL http://www.snl.no/.nbl_biografi/Rolf_Lunder/utdypning.

[11] Swarming (honey bee). URL http://en.wikipedia.org/wiki/Swarming_(honey_bee).

[12] What is dioptric oil and where can i buy it? URL http://answers.yahoo.com/question/index?qid=20080523015238AAdanQe.

[13] Wikipedia - brix. URL http://en.wikipedia.org/wiki/Brix.

[14] Wikipedia - deformed wing virus. URL http://en.wikipedia.org/wiki/Deformed_Wing_Virus.

35

36 BIBLIOGRAFI

[15] Scott Camazine MD Ph.D Department of Entomology Pennsylvania State UniversityP. Kirk Visscher, Ph.D. Richard S. Vetter M.S. Department of Entomology Universityof California. Removing bee stings. The Lancet, pages 301–302, 1996.

[16] Roar Ree Kirkevold Trond Gjessing. Honningcentralen 75 år. Honningcentralen A/L,2002. ISBN 82-990890-3-4.

Tillegg A

Engelsk-Norsk ordliste

Dette er en ordliste med de vanligste ordene brukt innen birøkt. Noen er spesifikke forbirøkt, mens en stor andel er vanlige engelske ord men som nok ikke er fullt så vanlige iengelsk dagligtale.

Aabdomen bakre (tre)del av kroppen.

abscond Når hele bifolket velger å for-late kuben

AFB + american foul brood

africanized honeybee Krysningsrase(krysset ved uhell) mellom europeiskog afrikansk bie. Svært hissig.

almond mandel

american foul brood lukket yngelråte

ant maur

apiary bigård

apistan gift/behandlingsmiddel motvarroa (ikke lovlig i Norge)

apitherapy (Medisinsk) behandlingvha. biegift

artificial insemination kunstig be-fruktning (insaminering)

B

bait hive + swarm trap

balling når biene danner en ball rundtdronninga (enten for å beskytte henneeller fordi de avviser henne)

bearding når biene samles på utsi-den/forsiden av kuben

bee bie

bee bread pollen blandet med litt hon-ning som larvene fôres med

bee escape bitømmer

bee go Luktestoff som skal drive bieneut av skattekasser

bee haver betegnelse (laget av GeorgeImirie) på folk som har bier, men ikkekan kalles birøktere enda

bee lining metode for å finne en bieskube/bol. Man fôrer bia med sukkerslik at den blir full og vil returnere.Man beregner så retningen. Bia vil flytilbake der den fant maten. Ved å mer-ke bia og måle rundetider kan man be-regne avstanden

37

38

bee quick illeluktende kjemisk middelfor å jage biene ut av skattekassene

bee space biveg

bee tree hult tree med bier i

bee vac “bi-støvsuger” for å suge oppbier fra ville kolonier uten å skadedem

beehive bikube

beek slang-ord for birøkter

beekeeper birøkter

beekeeping birøkt

beeswax bivoks

behaviour oppførsel

boardman feeder fôrer; et glass ståendeopp-ned ved inngangen til kuben medet brett stikkende inn i kuben

bottom bar nedre list i en ramme

bottom board bunnbrett

brace comb villbygg som kobler sam-men to bivoks, bivoks og en vegg, ellerto rammer

breeding avl

brood yngel

brood nest UDEFINERT

bumble bee humle

Ccandy plug propp i dronningbur laget

av sukker som biene bruker tid på åspise seg igjennom

capped brood lukkede yngelceller

carniolan bees krainerbier

catkin gåsunge (fra selje)

caucasian bees kaukaserbier

cell celle

cell cup cellekopp (kunstig dronning-celle brukt ved dronningavl)

cell finisher kube for å klekke dron-ningceller

cell starter kube for å påbegynne dron-ningceller

centrifugal sentrifugisk (om slynge)

chalk brood kalkyngel

checkmite gift/behandlingsmiddelmot varroa (ikke lovlig i Norge)

chimney når biene bare benytter demidtre rammene i en skattekasse

cleansing flight renselsesflukt

clover kløver

cluster klase

cocoon puppe

colony bifolk

comb den delen av en koloni (laget avvoks) der eggene legges og honningog pollen lagres

comb foundation byggenvisning(voksplate)

comb honey (uslynget) honning i vokssom selges for å spises helt.

conical escape konisk bitømmer

creamed honey finkrystrallisert hon-ning (det vanlige i Norge)

crimper trådstrammer

cross-breed krysning

Ddandelion løvetann

dearth periode uten trekk

decoy hive + swarm trap

digest fordøye

disease sykdom

division board delevegg

TILLEGG A. ENGELSK-NORSK ORDLISTE 39

docile rolig

domestic bees bier som lever i (men-neskelagde) kuber

draw comb bygge voks

drawn comb fullt utbygde celler

drifting når kubene står tett og demidtre kubene “taper” bier til de ytre(forårsaket av at noen bier flyr inn i feilkube)

drone drone

drumming Når man dunker lett (trom-mer) på en kubekasse for å jage bieneopp i kassen over, eller når man gjørdet samme på et hult tre osv. for å jagedem ut

duragilt byggeansvisning laget av ettynt plastlag med påtrykt voks på beg-ge sider

dwindling rask nedgang i bimengden

EEFB + european foul brood

emergency queen cell nødcelle (byggesnår de mangler fungerende dronning)

entrance inngang (flyhull)

entrance feeder + boardman feeder

Epipen autoinjektor (sprøyte) som bru-kes dersom man får allergiske reaksjo-ner etter et stikk

european foul brood åpen yngelråte

excluder + queen excluder

extract honey slynge honning

extractor slynge

Ffeeder forer/foringsautomat

female hunn

feral bees ville bier

fermentation gjæring

fertilized befruktet

field bees trekkbier

fireweed geitrams

flavour smak

flight board flybrett

flow trekk

follower board pakkvegg

fondant forkake

formic acid maursyre

foul brood yngelråte

foundation + comb foundation

frame ramme

frame feeder innskuddsforer

frame rest 1. stativ for å henge ram-me midlertidig på 2. List i kuben somrammene ligger/henger på

frame spacer avstandsholder

Fumidil-B antibiotisk pulver; brukesfor å hindre nosema. Forubudt i EU

fungal disease soppinfeksjon

fungus sopp

funnel trakt

Ggene gen

genetics genetikk

gland + wax gland

glove hanske

grafting omlarving (i forbindelse meddronningavl)

granulated honey sukret honning

guard bee vaktbi

40

Hhazel hassel

hexagonal sekskantet

hive kube

hive stand kubekrakk

hive tool kubeskrape

hoffman frame rammer med avstands-holdere

Honey Bee Healthy etherisk olje (frasitrongress og peppermynte). Skal vir-ke positivt på immunforsvaret

honey crop innhøstet honning (avling)

honeydew honningdogg

hornet en type veps

hot hive en aggresiv kube

Iimirie shim ramme med flyåpning.

Plasseres mellom to kubedeler. Opp-kalt etter George Imirie

inbreeding inavl

incubator utklekkingsmaskin

infection infeksjon

inner cover toppbrett (bitømmerbrett)

insecticide insekts(sprøyte)middel

insemination + artificial insemination

inspection inspeksjon

instinct instinkt

invert sugar invertsukker

KKTBH + top bar hive

L

lactic acid melkesyre

lang slang for Langstroth kube

larva larve

laying worker dronemor

lining + bee lining

liquid honey flytende honning (denvanligste formen i USA)

Mmale hann

mason bee birase som bygger rede avsand og leire

mating paring

mating flight paringsflukt

mead mjød (honningvin)

melt smelte

midnite en rase-krysning basert påkaukasere og krainere.

migratory beekeeping vandrebirøkt

miller feeder fôrer; en ramme ståendeover kuben. HC-fôreren er en millerfeeder

mite midd

moisture fuktighet

mould mugne

mouse guard en eller annen typeinnretning som begrenser flyåpningenslik at mus ikke kommer inn i kuben.

Nnectar nektar

nectar flow trekk

nuc + nucleus hive

nucleus hive liten kube med tre ellerfire rammer. Brukes bl.a. for å ale opp

TILLEGG A. ENGELSK-NORSK ORDLISTE 41

dronninger, for å ha en dronning i re-serve.

nurse bee pleiebi

nutrition næring

nymph nymfe

Oorientation flight flyturen biene tar for

å orientere seg rundt kuba

Ppackage bees bier sendt i posten sam-

men med dronningbur for oppstart avny kube

pest sykdom

pheromone feromon

pine furu

piping pipelyder laget av en dronning

poison gift

pollen basket pollenkorg

porter bee escape bitømmer med tometallbøyler hvor biene dytter bøyle-ne fra hverandre på vei igjennom ogdermed kun kan passere en vei

prime swarm hovedsverm (som kanetterfølges av ettersvermer)

prime swarm den første svermen somforlater en kube ved sverming

pupa puppe

pure strain renrase

Qqueen dronning

queen cage dronningbur

queen cell dronningcelle

queen excluder dronninggitter

queenless dronningløs

queenright En kube med (fungerende)dronning som legger egg

quilt tøystoff som legges over ramme-ne under taket

Rraw honey usilt og ubehandlet honning

requeen dronningbytte

robbing røving

round dance runddance

royal gelly donninggelé

Ssallow catkin selje

scout bee speiderbier (ved sverming)

screened bottom board nettingbunn

secrete utskille

semen sperm (sæd)

shallow box skattekasse (146 mm høy)

shallow frame ramme for shallow box

skep den karakteristiske halm-/stråkuben

slatted rack ramme med tverrgåendelister som står mellom bunnbrettet ogyngelkassa

small hive beetle liten bille; larve-ne ødelegger voksen og kan forårsakegjæring i honningen

smoker røykpuster

smoker fuel brensel for røykpuster

solar wax melter solvokssmelter

species art

sperm sperm (sæd)

42

split deling av kube for å øke kubean-tallet

spruce gran

staple stift

starline krysning basert på italienskebier

starter hive en svermekasse eller ennucleus hive

starter strip startstripe (voksstripe, el-ler tynn list som guide for fribygg avvoks)

sting stikk

stinger brodd

stone brood kalkyngel

strain rase

strainer sil

suffocation kvelning

sugar sukker

super skattekasse

supersedure stille dronnngskifte

swarm sverm

swarm box svermekasse

swarm control svermhindring

swarm trap Lokkekube for å lokke tilseg en sverm

swarmcell svermecelle

syrup (sukker)sirup

TTBH + top bar hive

terramycin antibiotikum mot åpen oglukket yngelråte

thorax bryst (midtre del av bia)

thymol etherisk olje

top bar topplist

top bar hive topplistkube, KenyanskTBH: KTBH, Tanzaniansk TBH: TTBH

tracheal mite trakémidd

transition cell UDEFINERT

treatment behandling

TTBH + top bar hive

Uuncap skrelle (om voks)

uncapping skrelling av voks før slyn-ging

Vveil slør

Wwaggle dance UDEFINERT

warm way varmbygg

wasp veps

wax voks

wax gland vokskjertel

wax moth voksmøll

willow piletre

willow catkin selje

windbreak vindskjerm, leskjerm

winter hardiness vinteroverlevnings-evne

winter loss vintertap

worker (bee) arbeider (arbeidsbie)

worker policing arbeidere som fjerneregg lagt av en arbeidsbie

worker queen + laying worker

Yyellow jacket en type veps