Norsk tidsskrift for. misjon 211993

B okmeldinger Francis A. Sullivan, S. J., Salvation tat: Feeney som holdt pB at det ikke outside the Church? Tracing the his- finnes frelse utenfor kirken, ble f0rst toty of the Catholic response, New utstett av jesuitterordenen og der- York: Paulist Press 1992. etter, med sanksjon av pave Pius XII,

~ i i k k ~ ~ ~ ~ k ~ ~ ~ ~ , ~h~ catholic doc. ekskommunisert. Han ble senere trine of non.Chr.;srian ac- gjenopptatt i kirken, men oppgav

to second vaticor, coun- aldri sin bokstavelige tolkning av cil, Leiden: E. J. Brill 1992. *extra ecclesiamn. P i hans grav s t k

ordene: *Extra ecclesiam nulla saluss. De to b0kene samler seg om den Sam- ~ ~ , j dene utgangspunkt i sin or- me tematikk: den mmersk-katolske densbrors skjebne, fglger Sullivan te- kirkes forstielse av dem som b e f i e r ,,t gjennom kirkehistorien. sam- seg utenfor dens grenser. Sarntidig er tidig som ban beshver kirkens tilnaerming og presentasjon for- sterke eksMusivitet i forstielsen av skjellig at de to b0kene med start ut- &isti frelse og av kirken, understre- byne kan leses parallelt. ker han hele tiden den universelle

Sullivan er selv katolikk og skriver ,,isjonen av Guds aktive handling og om et problem ban bar kjempet med i ~z,,I utenfor kirken. Boken er for- mange k. Hans tilnieming blir der- holdsvis lenlest. Beskrivelsen av teo- for en blanding av historisk-systems- logiske hoveduadisjoner, repre- tisk refleksjon og personlig o~pg j0 r sentert ved kirkens laerefedre, g k med kirken. Roukanen er ikke-kato- med presentasjon av en likk (dosent i dogmati& i Helsinki) rekke mindre kjente teologer. Jesuit- og gir en mer akademisk distansert tene st& sentralt i denne presentasjo- presentasjon av Det amen Vatikan- .en, naturlig nok ettersom bide den konsils laere om ikke-kristne religio- ovemevnte Feeney og fatteren selv ner. B e g s formidler bide kunnskap u jesuitter. Den siste halvparten av og forstielse, og gir p i hver sin mite boken dreier seg om utviklings- verdifulle bidrag ti1 refleksjonen tendenser i det 19. og 20. irhundre, omkring religionsteologien. med tyngdepunktet i Vatikanum I1 og

Sullivan tar utgmgsPunkt i en in- utviklingen etter konsilet. teressant laerestrid i USA: I 1949 an- 1 ,in helhet gir boken en velskrevet klaget jesuinen Leonard Feeney sin presentasjon av problematikken, med erkebiskop, Richard J. CusXng i en konklusjon som vel m i sies i vzre Boston, for kjetteri. Erkebiskopen representativ for modeme katoli- hadde hevdet at j0der og Protestanter sisme: Den gamle tanken om at det kunne bli frelst, og Feney hevdet at ikke finnes frelse utenfor kirken, m i dene var en fomektelse av kirkens vike for en ipnere holdning: <<We nedarvede lzre om at det ikke er frel- carnot be too grateful for the fact that se <<extra ecclesiama. Gushing p i sin i, our day the Catholic Church bas side henviste ti1 en lang tradisjon der found a much better way than this to uttrykket fikk en videre tolkning. Sa- of its own role in the divine ken endte med det paradoksale resul- economy of salvation.>>

Ruokanens bok knnsentrerer seg om Det annet Vatikankonsil, og kan derfor g i langt mer i dybden enn Sul- livan. Boken baserer seg pa doku- mentene fra konsilet, f0rst og fremst Nostra aetare (Deklarasjonen om de ikke-kristne religioner), men trekker selvsagt ogsi frem andre relevante dokumenter. Form og innhold er pre- get av solid faglighet, Inen unng& det tunge akade~niske sprik uten at det g& p i bekostning av klarhet og presi- sjon. Bakgrunnen for konsildoku- mentene presenteres i et oversiktlig kapinel om f0r-konsilirere holdnin- ger. Her far man p i noen f'd sider en forbilledlig oversikt over synspunktene ti1 noen av de toneangivende katolske teologene som v a med p i 'd legge gmnnen for konsilets holdninger.

Ruokanen konkluderer ~ n e d B un- derstreke at konsilet ble st'dende med en forholdsvis moderat forstielse av ikke-kristne religioner, ston sect i trld med thomistiske tradisjoner. Religio- nene er ikke som sidan (<frelsenden (not in any way salvific, s. 1201, Inen soln potensielle lemmer p i Kristi legeme kan den enkelte ikke-kristne person bli tatt inn i Guds frelsende graria prae~e~iieris (foregripende nide). Det er ikke den etlkeltes reli- gion, men hans eller henries irnpli- sine tro som er frelsende. For i f i del i nidens fylde m i den enkelte inn- lemmes i Kirken.

Undertegnede tror Ruokanen bar rett i sin forstielse av konsildoku- nientene. I alle fall gir hans rede- gjorelse en grundig dokumentasjon av denne tolkningen. Som et interes- sant apropos ti1 den aktuelle reli- gionsdebatt, gjengir et av bokens appendix en interessant diskusjon ~nellom forfatteren og flere katolske teologer omkring forstielsen av slike dokumenter. Det at konsilet unnlater

8 si at andre religioner er gyldige frelsesveier, behdver ikke i innebwe en negeasjon av en slik forstielse. Ifolge Rahner la konsilet premissene for en konklusjon det selv ikke trakk. Et konsildokument er ipent i den for- stand at det m i tolkes og tydes videre. Underforstitt: deter vir lids oppgave A fore linjene videre i en mer radikal for- stielse av religionene soln frelsesveier.

N . R. T.

Thomas A. Tweed, The Anzericail erz- cororter n~ith B~iddlzisnz, 1844-1912: Victoriari culture and the linlirs of disseiit, Blooniington: Indiana Uni- versity Press 1992.

Thomas A. Tweed har med denne boken gitt et interessant bidrag ti1 his- torien om det buddhistiske nrewrer i USA. Dette nrervreret begynner ifol- ge forfatteren i 1844. Det &et over- satte og kommenterte Henry David Thnreau et utdrag av Lotussutraen fra fransk. Og samlne k ipnet Amerikas fgrste virkelige fag~nann p i asiatisk spr& og religion, Edwad Elbridge Salisbury, det fmrste mdtet i Ameri- can Oriental Society med en fore- lesning om buddhistnens historic.

I den forste fasen, fram ti1 1877, var atnerikane~nes m0te med budd- hismen preget av ambivalens og usikkerhet. Mange f0lte seg tiltrukket av buddhis~ne~i og studerte den ivrig, men hadde proble~ner lned 'd forsone seg med det fre~nmede i buddhismen. Ikke minst var det vanskelig Q fatte at en religion som stod for tilintetgj0r- else av eksistensen, tankene og indi- videt, kunne appellere ti1 s i stor del av nie~meskeheten. Tweed kaller det- te for athe seemingly anomaly of Buddhist negations. Sy~npatisarer

forwikte gjerne B understreke det som forente den med kristne verdier, viste ti1 likhetspunkter mellom Buddha og Jesus, og Onsket B forsone budd- hismen med det de oppfattet som umistelige verdier.

Fra slunen av 1870-irene begynner en ny fase, da en voksende gruppe amerikanere ikke hare fd te seg til- trukket og fascinert, men positivt be- traktet seg som buddhister. Mange av disse var i utgangspunktet kritisk ti1 den kulturelle hovedtradisjon, repre- sentert ved protestantisk kristendom, og var Bpne for altemativer, som

buddhismen frem til 1912, er for- holdsvis pessimistisk: buddhismen hadde stor appell de siste tiBrene i forrige tkhundre, men den var sipass annerledes at den aldri helt maktet B SIB igjennom. Muligheten for kul- turelt avvik var begrenset. Om ikke protestantisk kristendom maktet B holde skansen, SA var de amelikanske p n - verdiene s% sterke at buddhismens muligheter og& var begrenset.

Det kunne vlere interessant B spOm om det s a m e gjelder i v& tid, hundre $ senere. Uten basis i studier som kan mile seg med Tweeds ana-

f.eks. transcendentalister, rasjonalis- lyse av fomge &hundre, nor jeg nok ter oe de Tweed kaller (<esotericsa. det er mulig B si at buddhismens mu- - ~~

~~~ ~ ~

Den siste gmppen star for et mang- fold av interesser i retning av teosofi, okkultisme og Ostlig filosofi.

Tweed piviser et interessant feno- men i sin analyse av disse aavviker- nes i amerikansk tradisjon. Ved sin kritiske stilling til den rel igi~se ho- vedtradisjon var de <dissenterss son1 villig gav avkaU pB troen p i en per- sonlig guddom og et udOdelig sub- stansielt selv. Men samtidig var de sB tydelig consenters,,, dvs. at de holdt fast p i en rekke grunnverdier som de opplevde som umistelige i den ameri- kanske tradisjonen: individualismen, optimismen og aktivismeu. Deres buddhistiske engasjement hle p i en karakteristisk m l e farget av disse grumverdiene.

Tweeds analyse av buddhismens historie i USA frem ti1 1912 blu der- for ikke bare en fremstilling av budd-

- ligheter er atskillig s t m e i v k tid, selv om 1960- og 1970-Brenes inter- esse for zen og andre former for klas- sisk huddhisme er veket for en mer New Age-orientert eksperimentering. Samtidig er det mye som tyder pB at engasjementet i buddhismen fremde- les fanges inn av amerikanske grunn- verdier. I tillegg ti1 de verdiene Tweed nevner (individualisme, op- timisme og aktivisme), kommer en tendens som preger mye av det mo- deme indsliv: kommersialismen og seksualfikseringen. Selv buddhismen har problemer med disse tendensene.

Tweeds bok er interessant og vel- shevet. Vi trenger flere hgker av deme typen, ikke bare for i forsti buddhismen og Ostlige religiouer, men like mye for B forst8 oss selv.

N . R. T.

histiske ideers vandring, men gir et HBkm Arlebrand, Der ok61,da: levende bilde amerikansk kultur' ocku/tisnl och and/ighet i ell Som sidan er boken en interessant dlde,., orebro: Bokfb;rlaget Libris case studv av den ~iensidige omfor- .,,, .,,,, , ., - - I Y Y L . IYhK ILL,- minnsprosess som skier n i r to reli- gi@se og kultureue trabisjoner mates. Som religions- og historiel~rer i den Tweeds konklusjon nir det gjelder videregiende skolen har Hikan Arle-

brand sett behovet for dokumentert logen Edward A. Tiryakian har fore- infonnasjon om moderne religions- slatt. Det svakeste ledd i denne delen former. To tidligere bgker om mor- er kanskje presentasjonen av herme- monkirken og Jehovas vitner f0Iges tismen, som fra renessansen av har n i opp av en meget lesverdig presen- spilt en enorm rolle som premissleve- tasjon av modeme okkultisme. randgr for okkulte forestillinger. Un-

De fleste populrere fremstillinger dertegnede savner ogsi en bredere om okkultismen er i alt for sterk grad presentasjon av 0stlige impulser i preget av skribentenes stisted: noen modeme okkultisme. skriver for i advare og ender opp med I bokens andre del f&r vi p i omlag i fortegne okkultismen ti1 det ukjen- 150 sider en presentasjon av noen av nelige; andre er s i opptatt av B vise de viktigste okkulte tradisjoner i var okkultismens fortrinn at den kritiske tid: spiritisme, nyhedenskap, okkult sansen svekkes. Arlebrand forsgker medisin, magiske spadomsteknikker, ikke B kamuflere sitt kristne stBsted, satanisme og en lang rekke hevegel- men gir i boken en balansert presen- ser som er beslektet med eller direkte tasjon av okkultismen som kan vrere avhengige av teosofi og antroposofi. nynig bide med tanke p i skole og Igjen merker man kombinasjonen av kirke og annen veiledning. pedagogisk tilrettelegging og vel-

Boken begynner med en bred pre- dokumentert presentasjon. Norske sentasjon av aOckultismens valds- lesere vil viere ukjente med enkelte iskidning,,. P i ca. 60 sider f i r man bevegelser og savne andre, men stort her en pedagogisk velformet inn- sen har Arlebrand gjort et skjgnn- fmring i gmnnleggende okkulte fore- somt utvalg de fleste leseme vil ha stillinger, knyttet ti1 begreper som stor nyne av B sene seg inn i. Kapit- skjulte virkeligheter, belnmelig telet om magiske spidomsteknikker kunnskap, gnostisme, magi, herme- er svmt kort, tatt i betraktning at spa- tisme, alkemi, kabbala, astrologi osv. dom alltid har viert en av de sentrale Her f& Inan bide historiske linjer og motivene i okkultismen. Igjen savner en viss begrepsmessig opprydding. man en bredere presentasjon av det Faren ved s i klar stmkturering av be- 0stlige innslag i moderne okkultisme. grepene er at en overser at de i ok- Arlebrand skriver ofte om psykiske kultismen ofte brukes om hverandre teknikker, men g8r utenom en g u n - og av og ti1 synonymt. Men somregel digere diskusjon av det viktige og er det nok den motsatte svakheten et vanskelige grenselandet mellom ok- stgrre problem: begrepsmessig uklar- kultisme og humanistisk psykologi. het - og her gj0r Arlebrand et nynig P i tross av enkelte kritiske spers- arbeid. En ~nulig begrepsdistinksjon mi l anbefales Arlebrands bok p i det som Arlebrand ikke benytter, er 5 varmeste. En norsk utgave er visst- skille mellom esoterisme og okkul- nok planlagt. Den b0r bearbeides tisme, der esoterisme stir for den fi- med tanke p i den norske konteksten, losofiske overbygning, mens okkul- og litteraturlisten bgr ajourfmres slik tisme stir for okkult praksis eller at svenske oversettelser av okkult lit- magi. Selv om ordene ofte benynes teratur erstattes med originalverkene om hverandre, kan en slik distinksjon eller norske oversettelser. vrere nyttig, slik b1.a. religionssosio- N. R. T.