Misjonsmarka 5:5 2014

AV SABA KOM DE KONGER TRE…

SKAL MHS FUSJONERE?

“Vi har arbeidet med en «mulighets- studie», hvor vi har sett på hva vi kan få til bedre sammen enn hver for oss.“

Rektor Bård Mæland svarer

MISJONSMARKA LEDER

2/3

Det snakkes for tiden mye om kristen misjon som flytter fokus fra det globale Nord til det globale Sør. I Kirkenes Verdensråd snakkes det for eksempel om misjon fra «marginene» eller misjon fra «periferien».Tradisjonelt har vi satt spissen på misjonspasseren i byer som Stavanger, London, Berlin, Basel el-ler Chicago, for å la karbonspissen treffe land hvor vi gjennom nærmere to hundre år har etablert og drevet misjon: Sør-Afrika, Madagaskar, Kina, Kamerun, Tanzania, Etiopia, og så videre. Med vår 171-årige historie har Misjonshøgskolen vært en markant del av denne historien. Selv om norsk misjon fortsatt er synlig til stede i Asia, Afrika, Midt-Østen og Latin-Amerika, er bildet i forandring. Endringen viser seg stadig sterkere på våre breddegrader. Det er som med tidevannet: Når man nærmer seg den grunneste fjæra, så snur det først, før det flør med stadig sterkere kraft. Ett konkret eksempel: Til Norge, og i særlig grad til Rogaland, kommer høyt kvalifisert personell fra alle verdenshjørner, også fra kontinenter hvor norsk misjon har vært aktive gjennom generasjoner. Mange av disse arbeidsmigrantene er kristne, og virker som pastorer i sine migrantmenigheter (over 300 i Norge!), ofte med et sterkt misjonsfokus. Noen av disse, når de blir spurt, sier følgende om motiva-sjonen for å være ansatt i private eller offentlige virksomheter: Vi er her som misjonærer!

Som forskningsinstitusjon er MHS opptatt av å beskrive og forstå det som

nå skjer. Derfor prioriterer vi også ressurser til dette. Som kirke kalles vi til å være godt vertskap for kristne søstre og brødre som kommer til oss med evangeliet om Jesus Kristus. Ikke bare det, vi må også spørre våre gjester hvordan våre kirkerom og menighetsfellesskap kan åpnes på en slik måte at vi sammen kan forene krefter for Guds rike og Guds misjon i Norge. Mens mange frikirker har lykkes i å åpne opp sine kirker for kristne immigranter og «Misjon fra Sør», henger vår egen kirke etter. Kanskje er det vår kulturelle og etniske fordomsfullhet som utfordres?

Tidligere erkebiskop i den anglikanske kirken, Rowan Williams, de-finerte en gang misjon slik: «Å finne ut hvor Den Hellige Ånd

er virksom, for så å bli med» («finding out where the Holy Spirit is at work, and joining in»). Det er både godt og

utfordrende formulert! Vi lever i spennende tider og for-søker å følge med på hvordan tidevannet beveger seg.

MISJON I ET ENDRET

LEDER

INNHOLD

Rektor Bård Mæland svarer nærmere på spørsmål knyttet til samarbeid eller fusjon med andre høgskoler.

Kristine Brunvathne Aanestad har mastergrad i globale studier fra MHS. Nå jobber hun som fritidsleder i Stavanger kommune.

S.4

SKAL MHS FUSJONERE?

S.11

HVA GJØR DU NÅ?

Var dei tre staselege kongane i julesongen eigentleg kongar, spør professor Magnar Kartveit.

Les om studietur til Istanbul, nyansettelser og doktor- disputas.

S.8

AV SABA KOM DE KONGER TRE…

S.12

MHS NYTT

Rivoniaina Razakandriana er konsulent for programmet evangelisering og menighets-bygging i Det Norske Misjons-selskap.

14 oktober arrangerte vi noe nytt på Misjonshøgskolen, nemlig Community Lunch.

Ansvarlig redaktør: Kristin Fjelde Tjelle Grafisk design: Georg Tveitane Redaksjon: Magnar Kartveit, Karina Sanni, Gerd Marie Ådna Forsidefoto: Ikon av Marit Kartveit Telefon: 51516210 Adresse: Misjonsmarka 12, 4024 Stavanger E-post: misjonsmarka@mhs.no Opplag: 2300, 5 nr per år Trykk: Gunnarshaug trykkeri Årgang: 40 Bankgiro: 8220 02 85073

S.10 JULEN ER JESUS

S.14

SR-SIDEN

MISJONSMARKA INNHOLD

WEB: www.mhs.no

Rektor Bård Mæland

MISJONSMARKA INTERVJUETMISJONSMARKA INTERVJUET

SKAL MHS

I oktober var det flere oppslag i pressen om kristne høgskoler som samtaler om sammenslåing. En av de aktuelle skolene var MHS. Rektor Bård Mæland svarer her nærmere på spørsmål knyttet til samarbeid eller fusjon med andre.

– I januar i år undertegnet MHS og Diakonhjemmet høgskole en ambisiøs samarbeidsavtale. Kort tid et-ter ble det klart for oss at vi like gjerne kunne utforske fordeler og ulemper med å utvikle et enda tettere sam-arbeid, eventuelt sammenslåing. Ikke lenge etter dette, kom også Kunnskapsministeren på banen med klare oppfordringer til å vurdere sammenslåinger blant statlige institusjoner, for å bygge et solid fundament for å møte fremtiden. MHS har vurdert det slik at de trendene som utfordrer statlige institusjoner, virker enda sterkere på private institusjoner. Vi har derfor vært positive til å vurdere Kunnskapsministerens opp-fordring, og var altså i god gang med dette, uavhengig av hans utspill i mai i år.

MULIGHETSSTUDIE– Siden sommeren har vi derfor arbeidet med en såkalt «mulighetsstudie» hvor vi har sett på administrasjon, utdanning og forskning, og hva vi kan få til bedre sammen enn hver for oss, fortsetter Mæland. – Utover høsten har også Haraldsplass Diakonale Høgskole og Høgskolen Betanien, begge i Bergen, blitt med i denne prosessen. Det vi ser, er at det ligger mange positive muligheter i utvidet samarbeid, og særlig ved å slå sammen virksomhetene. Noe av styrken ved at disse institusjonene snakker sammen, er at man til sammen har en stor bredde i fagområder – teologi, misjon, dia-koni, helse og sosialt arbeid. For MHS’ del er det jo veldig interessant om vi kunne styrke den diakonale profilen, særlig innen internasjonal diakoni. De tre dia-konale høgskolene vil på sin side være interessert i å få del i den internasjonale profilen og det globale nett-verket som MHS er kjent for, og som vi har tilgang til gjennom våre partnere innenfor NMS-nettverket.

FUSJONERE?4/5

Tekst Kristin Fjelde Tjelle Foto: Elin Eike Worren

MISJONSMARKA MHS JUBELMISJONSMARKA INTERVJUET

4/56/7

SAMARBEID REGIONALT– En annen ting som gjør denne prosessen interessant, er jo det faktum at også Diakonhjemmet høgskole har et institutt i Sandnes. Dette gir regionale muligheter i Rogaland, som vi har sett på, for eksempel gjennom en fremtidig samlokalisering av studenter og ansatte. Som man hører, er det altså på dette tidspunktet først og fremst mange muligheter vi ser i dette.

– Hvis en først skal tenke regionalt, hvorfor da ikke fusjon med Universitetet i Stavanger (UiS)?

– Frem til i dag har UiS vært vår viktigste samar-beidspartner, både gjennom felles undervisnings-tilbud og felles forskningsprogram. Vi hadde imidlertid større ambisjoner for dette samarbeidet for noen år siden, men den prosessen brøt sammen. Noe av lær-dommen er nok at det er krevende å skulle krysse skillet mellom statlig og privat del av utdannings- og forskningssektoren, i tillegg til at selve størrelses-forskjellen fort kan marginalisere MHS.

Når det er sagt, registrerer jeg at UiS ved gjentatte anledninger har uttrykt ønske om å fusjonere med MHS, senest i Stavanger Aftenblad lørdag 1. november. Denne velviljen ønsker vi gjerne å svare på ved å fort-sette å utvikle et godt samarbeid med regionens viktig-ste utdanningsinstitusjon. DET GLOBALE ENGASJEMENTETER MHS SIN STYRKE

– Hvorfor dette ønsket om å bli større? Sies det ikke ofte at «small is beautiful»?

– Vi har lenge sagt akkurat dette: MHS har fått til impo- nerende mye som en relativt liten høgskole. Dette gjelder særlig innen forskning og publisering, noe som både henger sammen med en høy andel ansatte med doktorgrad og professorkompetanse, faktisk landets høyeste prosent på disse områdene. Slik går det en linje tilbake generalforsamlingsvedtaket til NMS i 1975, hvor man besluttet å oppgradere Misjonsskolen til høg-skole på universitetsnivå.

Som liten høgskole, kan vi manøvrere oss raskt, ta nye og riktige initiativ, og slik posisjonere oss godt i forhold til studenter og samarbeidspartnere i kirke, misjon og samfunn. I tillegg har vi utviklet en sterk prestasjons-kultur hos oss. Vi har likevel en tydelig erkjennelse etter mange år med effektivisering og økt aktivitet, som til sammen har gitt MHS-skuta både god fart og retning, at alt dette krever i overkant mye av admini- strasjon og stab. Helt konkret vil for eksempel mange av våre administrativt ansatte være nødt til å beherske mange fagområder og fagsystemer, mens man bedre kan fordele dette på en større institusjon, og dermed oppnå større grad av konsentrasjon og profesjonalitet.

– MHS er landets eldste private høg- skole, stiftet i 1843. Hva skjer med skolens historiske identitet som en misjonærutdannende og misjonær- utsendende institusjon? Vil ikke den forsvinne?

– Det har jeg liten tro på. MHS sin styrke er det globale engasjementet, noe som viser seg konkret i våre ut- danningsprogrammer og hva vi velger å forske på. Vi ser det også gjennom den strømmen av master- og doktorgradsstudenter som kommer til oss fra Afrika, Asia og Latin-Amerika.

Høgskolestyret ved MHS har videre bestemt at vi skal bli en enda sterkere global aktør i neste strategi- periode, og min opplevelse er at de tre andre høg- skolene nettopp har sans for denne historiske bagasjen. Misjon og den globale kirke, både i historisk og aktuelt perspektiv, er dessuten vekstområder innen forskning. Denne utviklingen kan etter min mening bli enda sterk-ere dersom vårt faglige fokus kobles sammen med dia-koni, helse og sosialt arbeid. Ikke minst NMS og andre misjonsorganisasjoner vil trolig ha stor nytte av kompe-tansen ved en slik institusjon.

EIERNE AVGJØR– Hvem skal til slutt ta en avgjørelse i denne saken? – I løpet av november vil våre anbefalinger i mulighets-studien bli forberedt for høgskolestyrene ved de fire institusjonene. Disse styrene vil da ta stilling til den videre prosessen i desember basert på våre anbefal-inger. Dersom det blir gitt et positivt signal, hvor man for eksempel ber om at vi arbeider videre for en fusjon, så er dette en anbefaling som igjen eierne må ta stil-ling til i de første månedene i 2015, før konkrete planer utformes. Først etter dette kan man utarbeide avtaler mellom institusjonenes eiere. I vårt tilfelle gjelder dette NMS’ landsstyre. Det er derfor også på eiernivå, altså Landsstyret for NMS og styrene for de tre diakonale stiftelsene, hvor en siste beslutning vil måtte tas.

– Hva tenker studentene og de ansatte om prosessen som pågår?

– Så langt har både ansatte og representanter for stu-dentene vært godt orientert, selv om det har vært en prosess som naturlig nok har vært ledet fra høgskole-nes ledelsesnivå. Mitt inntrykk er at det har vært tillit til prosessen, og at man lett ser hvilke muligheter et utvi-det samarbeid eller sammenslåing kan gi. Slik sett er man positivt avventende. Vi må likevel påregne at det er mange krevende spørsmål som vil dukke opp fremover, og som må håndteres for å finne gode løsninger. Min vurdering er at vi gjennom flere møter med Landsstyret og tett kontakt med ledelsen i NMS er i godt inngrep med slike spørsmål. Så får tiden vise hvorvidt det er klokt av MHS å søke denne typen forpliktende samarbeid eller sammenslåing.

Feiringen ble en jubeldag hvor tidligere MHS-ansatte, støttespillere og representanter for ulike samarbeids-partnere var invitert. Torstein Jørgensen og Kristin Fjelde Tjelle, begge MHS, formidlet skolens og byg-ningenes historie i ord og bilder. Gunnar Skadberg, lærer og forfatter, med oppvekst på «Misjonsmarka» i Stavanger, tegnet et levende og underholdende bilde av en fargerik og spennende barndom midt blant mis-jonsstudenter, generalsekretærer, hjemkomne mis-jonærer og internasjonale gjester. Helge Ole Bergesen, Universitetet i Stavanger, tok oss med til Stavanger på 1800-tallet, og med utgangspunkt i egen familiehistorie ble linjene mellom haugianisme og handel, misjon og shipping trukket.

Vi vil benytte anledningen til å si TUSEN TAKK for alle gavene vi har mottatt i forbindelse med jubileet! Disse benyttes nå til å ruste opp aulaen med nytt alter og ny lesepult.

Den 10. september feiret MHS bygningsjubileum. Vi feiret at det eldste bygget vårt, Marie Føreids hus («Trebygget») er 150 år, at Hans Rabeonys hus («Mur-bygget») er 100 år og at Otto Christian Dahls hus (Biblioteket) er 50 år. I tillegg feiret vi også at fakultetsbygget, Henny Dons hus, stod ferdig for 31 år siden.

MHS

JUBEL

RETTELSER, MISJONSMARKA 4-2014I jubileumsnummeret 4-2014 er det noen feil i teksten, som vi ønsker å rette opp:

SIDE 4: De første MHS-studentene bodde en kort periode i John Haugvaldstads hus i Østervåg (ikke Hillevåg).

SIDE 13: MHS-studenten helt til høyre på bildet heter Jon H. Pedersen (ikke Helge Norrud).

SIDE 13: Grunnsteinen for biblioteket ble lagt ned 9. mai 1959, men dette var da 100 års jubileet for andre gangs opprettelse av MHS i 1859.

SIDE 15: Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK) ble etablert i 1991 (ikke 1996).

MISJONSMARKA KONGAR FRÅ SABAMISJONSMARKA KONGAR FRÅ SABA

Dei er jo kjære figurar, og me ser for oss desse tre staselege kongane, der dei rir på stolte kamelar, dressa som statsmenn og pryda med krone og scepter.

4/58/9

AV SABA KOM DE

Forteljinga om dei les me i Matteusevangeliet, kapittel 2. Dei kom til Jerusalem, naturleg nok, dei leita jo etter ein jødekonge, og han måtte finnast i hovudstaden. Der trefte dei kong Herodes, og han vart ikkje smigra av besøket, for det verste han kunne tenkja seg, var jo eit kongsbarn. For han var ein jødekonge ein konkurrent, og det ville han slett ikkje ha.

VAR KONGANE KONGAR? Så blei dei styrde til Bethlehem, og der fann dei barnet, og bar fram gåvene sine, gull, røykjelse og myrra. Så for dei tre kongane heim att, ein annan veg, for ikkje å fortelja Herodes om barnet dei hadde funne. Men var dei i grunnen kongar? Og var dei tre i talet? Kom dei frå Saba?

Matteus fortel ingenting om dette. Han seier dei var magoi, “magikarar” eller “vismenn”, ikkje kongar. Heller ikkje seier han kor mange dei var. Opphavet deira seier han er frå aust, anatolæ, der sola står opp. Så korleis visste Nikolai Fredrik Severin Grundtvig at “Av Saba kom de konger tre” når han ikkje kunne lesa det i Matteusevangeliet?

KONGAR FRÅ UTLANDET I SALME 72Grundtvig bygde på ein lang kyrkjeleg tradisjon frå Matteus og fram til 1871, då han skreiv “Et barn er født

i Bethlehem”. Denne tradisjonen starta med eit enkelt spørsmål: Kan me lesa om dei vise menn andre stader i Bibelen? Svaret var enkelt for dei første kristne, for dei var vane me å lesa Det gamle testamentet om Jesus. Dei fann enkelttekstar som passa godt på Jesus, men i grunnen las dei heile Det gamle testamentet som ein tekst om han. Og i tråd med dette tolka dei også dei gamle salmane om Jesus. Opphavleg var mange av desse salmane tekstar om kongen i Jerusalem, men dei første kristne tolka dei om Jesus.

Deriblant fann dei Salme 72, som tala om at kongar frå utlandet skulle kasta seg ned for kongen i Jerusalem og gi han gåver: Gull frå Saba. Dei vise menn kom jo med gull, og dermed var sambandet mellom Matteus 2 og Salme 72 sikra, og ein kunne vita meir om gjestene frå Austerland enn det Matteus røpa. Når evangelisten så fortel at det var tre gåver: gull, røykjelse og myrra, og Salme 72 talar om kongar i fleirtal, vart summen av dei to tekstane at det var tale om kongar, dei var tre og dei kom frå Saba.

Kvar kom julesongens kongar frå? Dei kom frå Matteus, men like mykje frå Salme 72. Der fann Grundtvig dei, og slik varmar dei våre hjarte også i dag.

“Av Saba kom de konger tre, gull, røkels’, myrra ofret de,” syng me i jula.

Tekst Magnar Kartveit Foto: Scanpix

MISJONSMARKA MHS ALUMNI

10/11

ER JESUS«Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.» (Joh. 1:9).

Jeg husker ennå den søndagen jeg ledet juleguds-tjeneste på Mangarano senter for spedalske på Mada-gaskar. Kirken var stappfull. Det kom folk fra lands-byen, og det kom spedalske. De var ikke smittefarlige lenger, men en del av dem hadde mistet nesen, ørene eller fingrene. Midt i kirken foran alteret sto det et ju-letre med levende lys, pyntet med gamle julekort fra

Norge. Julaften ble feiret i kirken med juledrama, dikt og sanger. Det var rørende å høre på

den flerstemte sangen. Da gudstjenesten var slutt, fikk alle på senteret utdelt drops i små pakker. De ble så glade at de jublet

«Takk, og God Jul!» De var takknemlige for besøket av en prest på første juledag. Og

de jublet i takk til Gud som ser alle, og som bryr seg om alle.

Julen er mere enn krybben og stallenog leiet av halmJulen er mere enn klokkenes kallenog klingende malmJulen er Jesus, Guds sonofferlam,lammet som bærer vår synd og vår skamJulen er Jesus, julen er Jesus.

MISJONSMARKA ANDAKT

FAKTA:Rivoniaina Razakandriana er konsulent for programmet evangelisering og menighets-bygging i Det Norske Misjonsselskap.

Kristine Brunvathne Aanestad fulførte sin mastergrad i globale studier ved MHS i 2011. Nå jobber hun som fritids-leder i prosjekt under Ungdom og fritid, en seksjon i Stavanger kommune. Kristine skal med midler fra barne-, likestillings- og inklu-deringsdepartementet starte opp en «Grønn kulturkafè» i Storhaug bydel. Kafeen er en kombinasjon av et kultur- og folkehelsetiltak med arbeidstrenings- og kvalifiseringstiltak for unge mennesker, forteller hun. Her skal det tilbys ak-tiviteter og kurs for og med ungdom, som vil fremme kom-petanse og engasjement knyttet til helse og livsstil. Kafeen skal være et møtested for ungdom i bydelen, men er også åpen for naboer og alle andre. Storhaug er en stor og mang-foldig bydel med mange muligheter og enkelte utfordringer knyttet til levekår. Kafeen er ment å fungere som en mestrings- arena for ungdom i bydelen, hvor vi vil ha fokus på positiv læring og opplevelser.

KOORDINATOR FOR INTERNASJONAL UTVEKSLINGKristine er også koordinator for prosjektet European Volun-tary Service (EVS) i Ungdom og Fritid. EVS er et prosjekt i EUs ungdomsprogram for uformell læring. Ungdom og Fritid i Stavanger er hvert år vertsorganisasjon for fire unge i al-deren 18-30 år fra ulike europeiske land, som jobber frivillig i organisasjonen i 12 måneder. Kristine koordinerer både inn-reisende og utreisende ungdommer som skal jobbe frivillig i et annet land.

STUDENTENGASJEMENT – ET PLUSS PÅ CV’ENKristine forteller at hun har fått god bruk for utdanningen fra MHS i sin nåværende stilling, spesielt i møtet med mennesker med ulik kulturell og erfaringsmessig bakgrunn. Hun under-

KRISTINE BRUNVATHNE AANESTAD

HVA GJØR DU

Tekst og foto: Karina Sanni

streker at vervet som Studentrådsleder og andre verv ved MHS har vært gull verdt i arbeidslivet, og da spesielt med tanke på nettverksbygging og forståelsen av politiske strukturer. Hun vil derfor komme med en generell oppfordring til MHS-stu-dentene: – Engasjer dere i studentpolitikken! Det kan være alfa og omega i jobbsøkersituasjon, og ikke minst så er det utrolig kjekt og lærerikt. En-gasjement smitter!

MISJONSMARKA MHS NYTTMISJONSMARKA MHS NYTT

NYE MEDARBEIDERE Terese Bue Kessel er tilsatt som førsteamanuensis i praktisk teologi ved MHS. Bue Kessel har sin primære kompetanse innenfor internasjonal diakoni, og dispu- terte tidligere i år over en avhandling om kvinne- bevegelsen Femmes Pour Christ i den evangelisk-lutherske kirken i Kamerun. Hun var stipendiat i prak-tisk teologi ved MHS i perioden 2009-2013. Bue Kessel er nå sykehjemsprest ved Tasta sykehjem. Hun har i to perioder vært misjonær for Det Norske Misjons-selskap i Japan. Hun tiltrer stillingen 15. april.

– Vi er veldig glad for denne tilsettingen, sier rektor Bård Mæland. – Terese Bue Kessel vil bli en inspirerende lærer for kommende prester og andre kirkelige ansatte. Hun vil også styrke diakonifeltet ved den praktisk-teo-logiske utdanningen, samtidig som hennes internasjo-nalt orienterte forskning vil bidra til å utvikle vårt glo-bale engasjement.

Ragnhild Lunde er tilsatt som spesialbibliotekar ved MHS Bibliotek. Hun tiltrer stillingen i løpet av januar. Lunde har også tidligere arbeidet ved MHS, i vikariat som høgskolelektor i religionsvitenskap.

De siste årene har hun arbeidet som lektor ved St. Svithun videregående skole i Stavanger.

Lunde er cand.philol. med hovedfag i religionsviten-skap. For tiden er hun også deltidsstudent ved biblio-tekutdanningen ved Universitetet i Agder.

STUDIETUR TIL ISTANBUL 3.-11. OKTOBER 2015Istanbul er møtestedet mellom øst og vest, nord og sør. Her har romerske keisere og ottomanske sultaner bygget og bodd. Her har jøder og kristne på flukt fått husvære. Herifra har hærtokter dratt mot Budapest og Wien. Istanbul er aldri stille. Midt i mellom Europa og Asia, mellom Marmarahavet, Det Gyldne Horn og Bosporos ligger kirker fra 400-tallet og moskéer bygd av Mimar Sinan. Kulturen og handelen blomstrer: det er det perfekte sted for ei studieuke om religions- og kulturmøter. Uken avsluttes på Prinseøyene i Marmara-havet. Der vil vi sykle og kjøre hestedrosje, besøke gresk-ortodokse kirker og tenke over alt det vi har sett og opplevd i metropolen Istanbul. RAVINALA organi-serer turen. Førsteamanuensis i religionsvitenskap, Gerd Marie Ådna er turleder. Før og etter turen vil hun forelese noen kvelder på MHS. Det vil være mulig å ta et 10 poengs studieemne. Programdetaljer og pris kom-mer senere.

NYTT

12/13

DOKTORDISPUTAS OM FORKYNNELSE Grete Tengsareid Søvik forsvarte 4. november sin doktor-gradsavhandling. Tengsareid Søvik har i sin forskning analysert åtte prekener holdt på NRK P1 i kirkeåret 2007-2008. Hva hun ønsket å undersøke, var hvordan frelse fra synd ble forkynt. Videre har hun analysert forholdet mellom forkynnelsen og narsissistiske trekk i vår kultur.

Opponenter var professor Berrnice Sundkvist fra Åbo Akademi i Finland og professor Paul Otto Brunstad fra NLA Høgskolen. Kommisjonsarbeidet har vært koordinert av professor Knut Alfsvåg, MHS.

DOKTORDISPUTAS OM FORKYNNELSEGrete Tengsareid Søvik har skrevet doktorgradsavhandling om forholdet mellom norske presters forkynnelse og narsissisme i vår kultur. Foto: Karina Sanni

STUDIETUR TIL ISTANBULGerd Marie Ådna skal lede spennende studietur til Istanbul i oktober 2015. Foto: Gerd Maria Ådna

1

2

1 3

Tekst: Kristin Fjelde Tjelle/Gerd Marie Ådna

Misjonsarkivet har hatt sine lokaler ved MHS siden 1983. Dets målsetting er bevaring og tilgjengeliggjøring av arkivmateriale fra Det Norske Misjonsselskap (NMS)

og nærstående virksomheter, personer og steder. Som åpent forskningsarkiv er det tilgjengelig for brukere fra inn- og utland. Se www.mhs.no/arkiv.

FRA MISJONSARKIVET

Misjonsarkivet ønsker å bevare mest mulig av de trykksaker de ulike arkivskapere har produsert og utgitt. Ved katalogisering vil egenproduserte trykksaker komme i en egen serie.

Bladet “Hellige Jul” ble utgitt av NMS i årene 1918-1981, og flere kunstverk fikk plass i hver årgang. Vi gjengir her forsiden på ut-gaven fra 1923. Kunstneren er “F. Wathne”, dvs. Frank Ingvald Wathne (1902-1991) fra Stavanger.

Bladet ble trykt i “Det Norske Missions-selskaps trykkeri, Stavanger” med “Klichéer fra Dreyers reproduktionsanstalt. Omslag, titelblad og gummitryk fra Dreyers graf. anst.”

Kilde: Misjonsarkivet, kode MHS/A-1045/Xh.

14/15

MISJONSMARKA MISJONSARKIVET

Tekst: Gustav Steensland

Vi har erfart at det er lite studenter til stede i kantinen på skolen, også under lunsjen. Dette opplevde vi som dumt og ønsket å gjøre noe med det. I den forbindelse tok vi i studentrådet fatt på å oppdatere noe av møble- mentet i kantina. Vi byttet ut noen av bordene og sto-lene med sofaer og lenestoler. Vi satte sammen to sittegrupper, med mulighet og ønske om å utvide til tre. Tanken bak var å invitere studenter til å tilbringe mer tid i kantina. Rett og slett gjøre kantina til det møtestedet det har potensiale til å være.

Samtidig tok rektor Bård initiativ til å innføre Community Lunch. Det fungerer slik at én gang i måneden span-derer skolen lunsj på alle studenter og ansatte. Målet er å styrke fellesskapet og skape en felles møteplass rundt måltidet. Før vi spiser holdes det et 5-10 minut-ters innlegg om verdier. Ansvaret for dette veksler mel-lom de ansatte og studentene. I skrivende stund har vi gjennomført dette én gang. Det var en knallsuksess! Jeg klarte å telle rundt 100 personer som hadde møtt opp. Vi måtte også ta i bruk klasserom, da det ikke var plass til alle i selve kantinen.

I møte med studentrådsledere fra andre skoler rundt om i regionen og landet, føler jeg meg alltid heldig som får gå på en skole som gjør disse tingene for student-ene sine. Andre studentrådsledere misunner den gode kontakten vi MHS-studenter har med de ansatte på skolen. Og jeg får ikke satt ord på hvor takknemlig

jeg er for de ansatte, som gang på gang tar ansvar for at miljøet og fellesskapet på skolen skal være bra. Community Lunch er en god ting som jeg håper blir værende i mange år. Det er et steg i riktig retning for å styrke fellesskapet! Og vi er allerede i gang med å planlegge nye tiltak.

MISJONSMARKA SR-SIDEN

SIDENCOMMUNITY LUNCH14. oktober arrangerte vi noe nytt på Misjonshøgskolen, nemlig Community Lunch.

Hans C. KvåleStudentrådsleder MHS 2014

GLOBALT MILJØ MED STUDENTER FRA HELE VERDENMisjonshøgskolen er en vitenskapelig høgskole med studietilbud i teologi, religion, kultur, samfunn og interkulturell kommunikasjon. Studentene våre kommer fra hele verden. Som student hos oss kan du ta deler av utdannelsen ved samarbeidsinstitusjoner i Afrika, Asia, Europa, Nord-Amerika eller Sør-Amerika.

STUDERE ADMINISTRASJON OG LEDELSE VED MHS?EMNET GIR KUNNSKAP OM OG FERDIGHETER I:• GRUNNLEGGENDE ØKONOMISTYRING

• UTVIKLINGS- OG ENDRINGSPROSESSER

• PROSJEKTLEDELSE

• Å PLANLEGGE ET UTVIKLINGSTILTAK

• PERSPEKTIVER PÅ LEDELSE OG ORGANISERING I DEN NORSKE KIRKE

• Å GJENNOMFØRE LEDELSESSAMTALER BASERT PÅ LØSNINGSFOKUSERT TILNÆRMING

MHS tilbyr nå emnet Administrasjon og ledelse som kveldskurs. Emnet gir 10 studiepoeng. Dette kan tas som et frittstående emne, eller det kan inngå i bachelorgraden kristendom, ledelse og menighetsutvikling (KLM). Hvordan lykkes med ut-viklings- og endringsprosesser i egen organisasjon? Med tydeliggjøring av organisasjonens primære oppgave som ut-gangspunkt, vil også mer praktiske verktøy, som for eksempel prosjektledelse og økonomistyring, bli tematisert.

ET GLOBALTKNUTEPUNKT

www.mhs.no

FORELESERE:• Anne Brit Hatleskog. Administrasjons- og økonomisjef ved MHS. Tidligere kirkeverge og Det Norske Misjonsselskaps stedlige representant i Thailand.

• Sigurd Haus. Organisasjonspsykolog og forsker ved Senter for Interkulturell Kommunikasjon (SIK).

DATOER FOR FORELESNINGENE: 11.2, 18.2, 11.3, 18.3, 8.4, 15.4KLOKKEN: 17-20

MER INFORMASJON: www.mhs.no, eller kontakt studieveileder Sissel Gjøvikli EPOST: sissel.gjovikli@mhs.noTEL: 51 51 62 33