OPPGAVE A)

ASSISTERT

BEFRUKTNING OG

DNA-ANALYSER

ASSISTERT BEFRUKTNING

Assistert befruktning er en samlebetegnelse på flere medisinske

metoder som brukes for å unnfange barn.

Det første vellykkede forsøket av assistert befruktning

skjedde i England i 1978, og i løpet av de tre neste årene ble det

født hele 16 000 barn ved hjelp av forskjellige former for assistert

befruktning.

Ved assistert befruktning er det rundt 23% sjanse for å bli

gravid og 19% sjanse for å faktisk føde et barn. Det er ingenting

som tyder på at disse barna her en større sannsynlighet for å få

misdannelser, og metoden blir bare mer og mer brukt. I dag er

rundt 2,5% av nyfødte barn i Norge, unnfanget ved hjelp av

assistert befruktning.

PRØVERØRSBEHANDLING (IVF)

IVF er en forkortelse for in vitro-fertiliserin.

Som sagt er dette den første metoden som ble utviklet innenfor

assistert befruktning, og er fremdeles den som er mest brukt. Ved

en prøverørsbehandling blir eggceller og sædceller tatt ut og blir

plassert sammen i en laboratorium skål for befruktning. Før denne

prosessen blir det vanligvis brukt hormonmedisin for å få så mange

fruktbare egg som mulig. Hvis befruktningen i laboratoriet er

vellykket, vil ett eller to egg settes inn i livmoren igjen. Mest

sannsynlig vil ett av eggene feste seg og utvikles, noe som fører til

en vellykket graviditet.

INTRA UTERIN INSEMINASJON (IUI)

Hvis det er årsaker som uregelmessig menstruasjon, usikker

eggløsning eller nedsatt sædkvalitet som gjør at muligheten til å

ikke kunne få barn forekommer kan denne metoden brukes. Da

insemineres eller sprøytes det inn sæd på kunstig vis inn i

livmorhulen.

Før inseminasjonen settes i gang prepareres sæden i et

laboratorium hvor sædcellene blir skilt fra sædvæsken. – Noe som

gjør befruktning lettere.

MIKROINJEKSJON, OGSÅ KALT ICSI

(INTRACYTOPLASMATISKSPERMIEINJEKSJON)

•

En av årsakene til at par ikke kan få barn, er at mannens sæd er

av dårlig kvalitet. Før var den eneste metoden for å få barn da,

å få en sæddonor. Men i 1996 ble mikroinjeksjonsbehandlig

tillatt i Norge, en utrolig hjelpsom metode for å få slappe

sædceller helt inn i egget.

Det som gir mikroinjeksjonsbehandling,

forsøker å plukke ut en sædcelle som

ser frisk ut og som beveger seg godt.

Egget holdes fast med et såkalt sug

under et mikroskop. Med en tynn pipette

punkteres egget, og sædcellen sprøytes

inn. (Foto: Andrologisk laboratorium,

Rikshospitalet)

LOVER OG REGLER

• Det er uheldigvis ikke sånn at hvem som helst kan benytte seg av denne

smarte metoden for å få barn. Bioteknologiloven stiller krav til hvordan

samlivsformen til personene er. Før var loven sånn at assistert befruktning

bare kunne utføres på gifte kvinner eller om det var et lignende seriøst

samboerskap mellom partnerne. Men etter at ekteskapsloven ble endret slik

at homofile skal bli likestilt som heterofile, ble også loven om assistert

befruktning endret. Nå kan også kvinner som er gifte eller i et seriøst

samboerskap benytte seg av assistert befruktning. Betingelsen er bare at

man er nødt til å være i et seriøst forhold. Dessverre for homofile menn

gjelder ikke denne regelen. Homofile par kan ikke få assistert befruktning i

Norge fordi eggdonasjon og surrogatmorskap ikke er tillatt her i landet.

LEGEN AVGJØR

• Når et par har bestemt seg for å prøve ut assistert befruktning

må beslutningen gjøres hos en lege. Avgjørelsen bestemmes ut

ifra medisinske og psykososiale vurderinger av paret. Det skal

vurderes om paret har en bra nok evne til å ta vare på barnet og

ta hensyn til dens beste. Legen kan innhente all den

informasjon som er nødvendig for å få den vurderingen som

trengs. Helse- og omsorgsdepartementet jobber med å

utarbeide retningslinjer som legen kan støtte seg til i denne

vurderingen.

Når barnet da har kommet til verden,

kan det komme opp et spørsmål…

Hvem er egentlig faren?!

=

DNA-ANALYSE

• DNA-et vårt består av gener og i visse områder utenfor disse skjer det repeterte DNA sekvenser. DNA sekvensene består av to til flere hundre baser som gjentas mange ganger etter hverandre. Hvor mange repetisjoner basene har varierer fra kromosom til kromosom og fra person til person, derfor egner dette seg veldig godt til å identifisere personer.

• Ved å sammenligne DNA fra to personer kan man finne ut om de for eksempel er i nær slekt eller man kan på et åsted sammenligne DNA-et du finner med DNA-et til en mistenkt. Det er kun små mengder biologiske materialer som trengs for å utføre en sånn analyse.

HVORDAN LAGER MAN EN DNA – PROFIL?

HVEM ER FAR? – SLEKTSKAPSUNDERSØKELSER

• Når man skal finne ut et farskap genetisk, er det en fordel og ha biologiske prøver fra

både mor, barn og mulig far. Som dere sikkert vet arver en person halvparten av

arvestoffet sitt fra mor og den andre halvparten fra far. De biologiske prøvene blir

brukt til å lage en DNA- profil fra hver av personene som gjør det enklere å

undersøke hvem den biologiske faren er. For ved og lese av DNA – profilen kan en

se hvilke deler som stammer fra mor og dermed er resten fra far. Så med en slik

undersøkelse kan man med stor sikkerhet finne ut om personen faktisk er faren, eller

ikke.

• Denne metoden blir brukt når spørsmålet om farskap kommer opp i retten eller ved

fastsettelse av farskap når barnet er nyfødt.

DNA – ANALYSER I POLITI ETTERFORSKNING OG

STRAFFESAKER

• Ved å sammenligne DNA- profiler av to ulike biologiske prøver eller i dette tilfelle spor,

kan rettsgenetikerne finne ut med stor sannsynlighet om dette er samme person eller

ikke.

• Det skal ikke mye til får og kunne undersøke dette, kun én celle kan være nok til at det

blir laget en DNA- profil. Dette gjør at politi, påtalemyndighet og forsvar får et effektivt

redskap i arbeidet med å sikre at den skyldige blir tatt. Prøvene fra den mistenkte kan

også sammenlignes med biologiske spor politiet finner på åstedet som for eksempel

blodflekker, sædrester, hårstrå og lignende. DNA- analyser kan også være med å

utelukke personer og feilaktige spor.

• DNA – analyse blir også brukt i saker det ikke er mistanke mot noen enkeltpersoner. Det

gjelder i tilfeller der det er stor sannsynlighet for at gjerningspersonen befinner seg

innenfor en gruppe personer for eksempel alle som har vært innom et sted innenfor det

samme stedet innenfor et bestemt tidsrom.

• DNA – registrert

• DNA – registeret i Norge ble startet i 1999 og drives av kripos. Det som utgjør en DNA –

profil er DNA – registeret som er bygd opp av analyser av 11 DNA områder som fastsetter

identiteten.

• DNA – analyse ved ulykker

• DNA – analyser kan også brukes til identifikasjoner av ofre ved ulykker. Da sammenligner

man DNA fra den omkomne eller kroppsdeler fra omkomne med DNA fra mulige

slektninger. Det finnes flere andre metoder for å identifisere forulykkede personer som for

eksempel å se i tannjournalen. Men i tilfeller der slik informasjon ikke er tilgjengelig eller

ikke lar seg bruke kan DNA – analyser være til hjelp.

KILDER

• http://www.fertility.no/treatment/Female_Treatments/Third_Step/IVF.jsp

• http://www.bion.no/temaer/assistert-befruktning/#g2

• http://www.apollon.uio.no/vis/art/1996/4-5/blink

• http://www.bion.no/temaer/dna-analyser