Litteraturpresentasjon PHD kurs Innovasjonsteori og offentlig forvaltning

Onsdag 21.10.09 av Maria Røhnebæk

Artikkel: Break-Through Innovations and Continuous Improvement:

Two Different Models of Innovative Processes in the Public Sector

Mark H. Moore

Public Money and Management 2005

Artikkelens hovedanliggende:

• Hvordan forstår vi innovasjoner i offentlig sektor?

• Å se på forholdet mellom ulik forståelse av innovasjon i privat og offentlig sektor kan være fruktbart for å forstå hvordan nye ideer utvikles, settes ut i praksis, spres og skaleres i offentlig sektor.

Bakgrunn

• Creating Public Value: Bok av Moore rettet mot å gi individuelle ledere kunnskap om muligheter for å handle innovativt i offentlig sektor

• Lite fokus på institusjonelle rammer og betingelser for innovasjon i offentlig sektor. Hans videre forskning fokuserer på dette, jf. Artikkelens tema

Artikkelen er ment som et foreløpig forsøk på å karakterisere, evaluere og forbedre det institusjonelle designet som setter betingelser for hvordan verdiskapende innovasjoner i offentlig sektor skapes, spres og opprettholdes.

Empiri 1

• For å fremme innovasjonsaktivitet i offentlig sektor etablerte The Ford Foundation en innovasjonskonkurranse hvor det ble utlyst en premie på $ 100 000 til de to viktigste innovasjonene i offentlig sektor hvert år over en periode på ti år.

• Byråkrater fra hele USA ble invitert til å delta og presentere en innovasjon som fortjente den utlyste premien.

• The Kennedy School of government skulle bistå programmet med å evaluere forslagene og samtidig forske på faktorer som syntes å stimulere produktive innovasjoner i offentlig sektor.

Hva er så en god innovasjon

som fortjener en pris? Eller

Hva er en innovasjon?

Modell 1

Gjennombruddstankegang på sektorielt nivå

Rasjonale: Myndighetene skal finne løsninger på omfattende sosiale utfordringer. For å komme frem løsninger på slike grunnleggende, store spørsmål må samfunnet som helhet være i stand til å få øye på slike løsninger når de oppstår, og effektivt finne passende midler for at disse får praktisk anvendelse på relevante områder. Programmets siktemål måtte derfor være å identifisere og støtte praktisk utbredelse av viktige gjennombrudds metoder for å håndtere viktige offentlige oppgaver.

Kriterier for god innovasjon etter modell 1:

• Ønskelig resultat• Helt nytt (på sitt felt)• Størrelsen og effektene det produserte

måtte være betydelig • Robust i den forstand at innovasjonen

kunne brukes i flere ulike kontekster og på den måten ha et breddepotensial

• Enkelt å spre innovasjonen på en rask og smidig måte gjennom virksomhetsområdet

Problemer

• Kun fokus på vellykkede innovasjoner?

• Kapasitetskrevende å sjekke robust-krieterier.

• Kriteriene er så satt for hva som kvalifiserer som en ”vinner” idé, men hva med praktisk bruk og utbredelse (spredning)?

• Det er poengtert av mange at dette er selve utfordringen knyttet til innovasjon i offentlig sektor. Det er ikke mangelen på ideer og løsningsalternativer som er problemet, men det skorter på finansiering og den praktiske tilretteleggingen for å få realisert ideene

Empiri 2

• ”Nye filantropister” i USA. • Dette var ”typisk” folk som hadde blitt rike på dot.com

bølgen og som ville bruke sine metoder og erfaringer til filantropisk formål. Det ledet til utviklingen av konseptet venture philantropists

• Innen dette konseptet var problemet i første omgang å utvikle en ny teknologi, for deretter å spre det på et praktisk nivå i en større skala. Det var erkjennelse om at prosessen med å skalere var en ganske annen enn prosessen med å utvikle teknologien og at de respektive prosessene krevde ulike former for ledelse og finansiering.

To grupperinger

• Samme grunntanke: Spredning av viktige innovasjoner, eller det å løfte et innovativ idé til en bredere skala, er viktig for å forbedre ytelse og verdiskapning i offentlige virksomheter.

• Men grupperingene hadde tydelig ulike meninger om hvordan slike viktige ideer kunne omskapes til konvensjonell praksis.

1. Offentlig sektors utgangspunkt mht spredning:

Når en idé var utviklet kunne den spres til ulike enheter innefor samme eller tilstøtende virksomhetsområder.

En underliggende betingelse for dette utgangspunktet er at ulike enheter er ivrige etter å komme frem til nye innovative løsninger for å forbedre virksomheten. For det andre er det en betingelse at organisasjonene er villig til å dele disse med andre om som vil imitere og lære. Det antas da at enheten som har brukt ressurser på utviklingen av løsninger ikke har problemer å fortsette med det for å støtte andre enheter.

Urealistisk i praksis

Privat sektors tankegang mht spredning

• Skalering i deres perspektiv dreier seg ikke om at innovasjoner bare hopper over til en annen enhet fordi den fungerer fint, men ved at den utvikles innen en enhet som da forbedrer sin virksomhet betydelig

• Denne enheten ville utvikle modellen sin og deretter gå til en annen enhet og tilby hjelp på det gitte området – mot en pris.

• Offentlig myndigheter må imidlertid avgrenses til sitt distriktsområde. Ideen er utenfor de institusjonelle rammene til offentlige myndigheter. Men kunne den private modellen være hensiktsmessig?

Nytenkning i forskningen

• Det ble viktigere å se på hvilke omstendigheter som fremhevet etableringen av innovative organisasjoner i offentlig sektor

• Spørsmålet ble også om innovative organisasjoner var en sannsynelig kilde til gjennombrudds innovasjoner eller om de snarere var tidlig ute med å adoptere ideer som kom fram.

• Altså innovative organisasjoner behøver ikke selv utvikle innovasjoner, men være mottakelige for nye ideer og ha et miljø hvor det er mulig å sette disse ut i praksis.

Modell 2

• Forskerne startet så å forholde seg til annen type litteratur, og en annen måte å tenke om innovasjon på.

• Denne andre ”læringsmodellen” for innovasjon beskriver kreative, kontinuerlig forbedrede eller lærende organisasjoner.

• Privat sektor litteratur var i større grad rettet mot innovative organisasjoner enn gjennombruddsteknologi.

To modeller, oppsummert:

1) Gjennombruddsteknologi som er omfattende og robust; som kan løse problemer ved en hel sektors ytelse og produksjon

2) Lærende organisasjoner; innehar en kontinuerlig kapasitet til å forbedre sin ytelse gjennom daglig akkumulering av et stort antall mindre innovasjoner som resulterer i en viktig endring i organisasjonens helhetlige virksomhetsområde.

Hva skal studier av innovasjoner i offentlig sektor handle om?

1) Prosessene som produserer gjennomgripende innovasjoner og hvordan disse spres til et større sektorielt område

2) Dannelsen av innovative organisasjoner som kontinuerlig er åpne for læring og innovasjon hvor dette er knyttet til mange små endringer som akkumulerte innebærer betydelige endringer.

Forholdet mellom idé og organisasjon

• Offentlig sektor: Ideen kommer utenfra, organisasjonen er middelet for å implementere ideen

• Privat sektor: Ideen kommer innenfra og implementeres intern. Organisasjonen må skape kontekst hvor viktige ideer kan utvikles

Konklusjoner

• Hvilken modell er den beste og den mest riktige for å tenke om innovasjoner i offentlig sektor?

• Erfaringene ledet i retning av en innsikt i at disse to modellene nødvendigvis måtte kobles sammen.

• De ulike modellene styrte forskernes oppmerksomhet mot mange, ganske forskjellige prosesser som var verdt å studere for å kunne utvikle en forbedret praktisk teori for å fremme verdiskapende innovasjonsaktivitet i offentlig sektor.

De prosessene som forfatteren ut fra sitt ståsted ville se nærmere på vil være:

• Prosess 1: Hvordan blir store og viktige ideer produsert?

• Prosess 2: Hvilke prosesser muliggjør at ideene fanges opp og settes ut i praksis over et større, sektorielt område?

• Prosess 3: Hvilke betingelser, skapt av ledere og mellomledere i en organisasjon, er det som gjør at visse organisasjoner evner å være kontinuerlig innovative?

• Prosess 4: Hvilke prosesser, på et sektorielt nivå, velger ut og setter kriterier som gjør at gode innovasjoner skilles fra risikable eksperiment?

Artikkelen og utviklingen av perspektiver i artikkelen kan kobles til forholdet mellom forståelse av innovasjonsaktivitet i et oversettelsespersektiv (aktør-nettverksteori) versus et unilineært spredningsperspektiv.