Årsmøtepapirer

DAGSORDEN FOR ÅRSMØTE 2012

FolkOrg – organisasjon for folkemusikk og folkedans

TID: 21.april kl. 14-17, 22.april kl.09-14

STAD: Riksscenen, Schouskvartalet, Oslo

Sak 1 Godkjenning av innkalling og saksliste

Sak 2 Navneopprop og godkjenning av fullmakter

Sak 3 Val av møteleiar og protokollførar

Sak 4 Val av to til å underskrive protokollen og tellekorps

Sak 5 Årsmelding 2011 for FolkOrg.

Vedlegg: Årsmelding 2011

Framlegg til vedtak:

Årsmøtet vedtek årsmelding 2011 slik den ligg føre.

Sak 6 Rekneskap 2011 for FolkOrg

Vedlegg: Førebels rekneskap 2011, revidert rekneskap vert send etter. Saksnotat 6


Årsmøtet vedtek rekneskap 2011 slik den ligg føre.

Sak 7 Melding frå tilsynsnemnda

Vedlegg: Saksnotat 7 Melding frå tilsynsnemnda


Melding frå tilsynsnemnda verte teke til orientering.

Sak 8 Innkommen sak: Endring av vedtekter for FolkOrg

Vedlegg: Saksnotat 8, med framlegg til nye vedtekter frå Ivar Schjølberg og vedtekne vedtekter som vedlegg.


Årsmøtet stør ikkje framlegg til nye vedtekter frå Ivar Schjølberg.

Sak 9 Innkommen sak: Protokolltilførsel frå årsmøtet i FolkOrg 2011

Under årsmøtet i 2011 fekk vi denne protokolltilførselen frå Leikny Aasen:

”For å få til ei registrering av medlem i lag som og er tilslutta Noregs Ungdomslag (NU), blir FolkOrg

bedt om å ta kontakt med NU for følgjande løysing: Medlem som vert registrert i begge lag (FolkOrg

og NU) får 50% rabatt på kontingent i begge lag. ”

Administrasjonen har vore i kontakt med NU om det, og styret i NU fatta dette vedtaket:

”Styret i Noregs Ungdomslag ønskjer ikkje å starte ein prosess for å gje kontingentrabatt til

medlemmer og lag som også er medlemmer i FolkOrg. Aktiviteten til NU femnar mykje vidare enn

folkedans- og folkemusikkarbeid, og styret meiner det vil vere vanskeleg å forsvare ein slik rabatt

overfor dei medlemmene og laga som driv med andre aktivitetar.”


Årsmøtet tek vedtaket i Noregs ungdomslag til orientering.

Sak 10 Handlingsprogram for FolkOrg 2011-2015 - revidering av tiltaka

Vedlegg: Saksnotat 10 Revidering av Handlingsprogram for FolkOrg 2011-2015, framlegg til revidert handlingsprogram for

FolkOrg, gjeldande handlingsprogram for FolkOrg 2011-2015


Årsmøtet vedtek revidert Handlingsprogram for FolkOrg 2011-2015 slik det ligg føre.

Sak 11 Fastsetjing av medlemspengar og bladpengar

Vedlegg: Saksnotat 11 om fastsetting av medlemspengar og bladpengar


Medlemspengar:

Medlemspengar for 2013 vert sett til kr 250 for vaksne, og kr 100 for born.

Medlemspengar for 2014 vert sett til 250 for vaksne, og kr 100 for born.

Bladpengar:

Bladpengar for 2013 vert sett til kr 410, ordinær pris, og kr 340 for medlemmar og studentar.

Sak 12 Revidert budsjett 2012

Vedlegg: Revidert budsjett 2012 - FolkOrg, samt oversikt over honorar til styret og utval.


Årsmøtet vedtek revidert budsjett 2012 slik det ligg føre.

Sak 13 Budsjett 2013

Vedlegg: Budsjett 2013 - FolkOrg, samt oversikt over honorar til styret og utval


Årsmøtet vedtek budsjett 2013 slik det ligg føre.

Sak 14 Oppnemning av revisor


BDO Noraudit blir oppnemnd som revisor for FolkOrg i 2012.

Sak 15 Val

Vedlegg: Instilling frå valnemnda vert ettersendt

Valnemnda er Tor-Erik Jenstad, Randi Skeie og Synnøve Bjørset.

Det blei gjort slikt val på valnemnd på årsmøtet 2010:

Tor-Erik Jenstad vald for 3 år

Randi Skeie ikkje på val (2 år igjen)

Synnøve S Bjørset ikkje på val (1 år igjen)

Framlegg frå styret til nytt medlem i valnemnda:

Sigurd Johan Heide vald for 3 år

ÅRSMELDING 2011FolkOrg - organisasjon for folkemusikk og folkedans

FOLKORG - organisasjon for folkemusikk og folkedans

Formgjeving: Eivind Kaasin og Anbjørg Myhra Bergwitz / FolkOrgFoto fram- og bakside: Eivind Kaasin

Postadresse:FolkOrgPostboks 4613 Sofienberg0506 Oslo

Besøksadresse:Vis à vis Herslebs gate 2c.

Nett: www.folkemusikk.noE-post: [email protected]: 22 00 56 22

Innleiing

Aktivitetane til FolkOrg har i meldingsåret vore knytt til handlingsplanen, og denne årsmeldinga er skrive med direkte utgangspunkt i den vedtekne handlingsplanen. Handlingsplanen er sett inn i årsmeldinga, og til kvart delområde er det gjort greie for korleis tiltaka er gjennomført.

Innleiingsvis har årsmeldinga ein organisatorisk og ein administrativ del som ikkje er knytt til eit særskilt delområde i handlingsplanen.

4 Om FolkOrg

6 Kulturpolitisk arbeid

7 Informasjon

10 Arenautvikling

13 Utøverutvikling

14 Lagsutvikling

15 Arrangørutvikling

16 Kompetansebygging og læring

17 Organisasjonsutvikling

3

Styret og arbeidsutval (AU) Styret har i meldingsåret vore sett saman slik:

Maria Høgetveit Berg styreleiar Nils Øyvind Bergset nestleiarMari Skeie Ljones nestleiar (frå årsmøte i 2011)

Solbjørg Tveiten nestleiar (fram til årsmøte i 2011)

Aslak Opsahl Brimi styremedlemSigurd Johan Heide styremedlemTor Stallvik styremedlemÅshild Vetrhus styremedlemTorunn Raftevold Rue 1. varamedlem Helene Bolstad 2. varamedlem

Dag Hovda Sture 3. varamedlem

Styret har i meldingsperioden hatt 6 fysiske møte og eit e-postmøte, og det er handsama 62 saker. Eit av dei fysiske møta var under årsmøtehelga.

Alle varamedlemmene har vore innkalla til alle møter fram til årsmøtet 2011. Etter dette har berre fyrste varamedlem vorte kalla inn.

I meldingsåret har styret hatt ulike representasjons- oppgåver på Landskappleiken, på Landsfestivalen i gamaldansmusikk, på Folkelarm, i samband med høyringar og andre relevante møte. Enkelte styremedlemmer har og vore representert i ulike arbeidsgrupper.

Arbeidsutvalet (AU) i organisasjonen har i meldingsåret vore: Maria Høgetveit Berg, Nils Øyvind Bergset og Mari Skeie Ljones (Solbjørg Tveiten fram til årsmøtet 2011). Dagleg leiar har vore sekretær.

AU har i meldingsperioden hatt 10 fysiske møte og eit e-postmøte, og 70 saker har vore handsama.

Administrasjon

Administrasjonen held til i kontorlokale i Trondheimsveien 2, bygg J. Kontorlokala ligg i Schous Kulturbryggeri, og organisasjonen har kontorfellesskap med fleire andre sentrale musikkorganisasjonar.

Tilsette i meldingsåret har vore:Linda Dyrnes dagleg leiar 100% stilling

Jorun Hagen kontormedarbeidar 100 % stilling

Knut Aastad Bråten redaktør i bladet Folkemusikk 100% stilling

Eivind Kaasin informasjonsrådgjevar 100% stilling

Arvid Skancke-Knutsen informasjonsmedarbeidar 100% stilling

Trond Stenseth Moe rådgjevar / prosjektleiar Folke-larm

100 % stilling60% stilling90% stilling

t.o.m. 28. februarf.o.m. 1. mars til 30. junif.o.m. 1. juli

Silje Førland Erdal rådgjevar formidling 100% stilling f.o.m. 8. februar - 31. juli (permisjon før det)

Marit Vestrum rådgjevar kappleik og lokallag 100 % stilling fødselspermisjon f.o.m. 8. november

Rannveig Djønne vikar for Marit Vestrum 100% stilling f.o.m. 3. november

Anne Hytta rådgjevar 30% stilling t.o.m. 30. juni

I tillegg har Mari Skeie Ljones vore tilsett på timesbasis i to kortare periodar for arbeide med medlemssystemet, og Lajla Renate Buer Storli har ein periode vore inne som vikar i samband med Landskappleiken og Landsfestivalen. Elisabet Eikås var tilsett i 80% stilling i perioden 8. august til 8. oktober for å arbeide med Folkelarm. Silje Førland Erdal har vore engasjert i ein kortare periode hausten 2011 for å arbeide med IntroFolk.

Administrasjonen har i tillegg til det som er nemnt i handlingsplanen, sjølvsagt ei rekkje andre oppgåver som tek mykje tid, men som ikkje alltid er like synlege. Døme på det er fakturering, økonomioppfølging, oppdatering av med-lemssystem, personaloppfølging, sakshandsaming og møteførebuingar, forsikringar, abonnementsoppfølging, rapporter-ingar, jamleg oppdatering av nettsider, svare på ulike førespurnadar og andre oppgåver som er naudsynte når ein driv ein arbeidsplass.

OM FOLKORG

4

Dagleg leiar Linda Dyrnes, og styreleiar Maria Høgetveit Berg. Foto | Eivind Kaasin

Medlemsskap /medlemslagMedlemstalFolkOrg hadde 4008 medlemmer pr. 31.12.2011. Av desse var 437 born / ungdom (t.o.m. 18 år).

MedlemslagPr. 31.12.2011 hadde FolkOrg: 142 lokale medlemslag11 områdelag

Medlemskap i andre organisasjonar:FolkOrg er medlem i:• Norsk Musikkråd• Frivillighet Noreg• Landskappleiken og Landsfestivalen er medlem i

«Norske Festivalar»

FolkOrg er medstiftar av:• Telemarkfestivalen• Førdefestivalen• Den norske Folkemusikkveka• Hilmar Alexandersens Folkemusikkfestival• Haukeliseterfestivalen• Etnisk Musikklubb (medstiftar og eigar)• Musikkutstyrsordningen

• Stiftinga Riksscene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans

Årsmøtet 2011Årsmøtet i 2011 vart halde på Røros 30. april - 1. mai på Røros hotell. 57 røysteføre medlemmer var til stades i tillegg til 4 frå administrasjonen og gjester. Årsmøtet vart innleidd med eit seminar med følgjande tema:• Informasjon om det nye medlemssystemet• Orientering om informasjonsarbeidet i FolkOrg• Informasjon om endringar i tevlingsreglementet

Økonomi og rekneskap Rekneskapen for 2011 ligg ved årsmeldinga.

5

Offentleg ordskifteI 2011 har FolkOrg vore med i det offentlege ordskiftet gjennom bladet Folkemusikk, www.folkemusikk.no, på www.ballade.no og i region- og lokalaviser. Døme på sa-ker er NM i folkemusikk, dansetevling under Landsfestiva-len, omlegginga av Rokskonsertane, innkjøpsordninga for musikk, arrangørleddet i folkemusikksjangeren, tippenøk-kelen, FolkOrg si framtid og statsbudsjettet.

FolkOrg har i meldingsåret arbeid tett saman med Sam-stemt! om kulturpolitiske saker. Hovudsatsingane for ar-beidet mot statsbudsjettet 2012 var arrangørstønaden og musikarstønaden gjennom Norsk kulturråd, omlegginga av innkjøpsordninga for musikk, og KOMP-midlar. FolkOrg fekk i hovudsak gjennomslag for dei tre fyrste sakene. Omlegginga av eksportstønaden for musikarar har vore ein annan viktig sak som det har vorte jobba med.

I høyringa på statsbudsjettet hos familie- og kulturkomi-teen på Stortinget vart lagt særskild vekt på situasjonen til kompetansesentra for folkemusikk og KOMP-midlane.

Samarbeid med andre organisasjonarFolkOrg har i meldingsåret samarbeidd tett med Sam-stemt! i aktuelle kulturpolitiske saker. I tillegg har FolkOrg

saman med Noregs Ungdomslag (NU) og Rådet for folke-musikk og folkedans (RFF) sett i gang ei utgreiing på dan-sefeltet. FolkOrg har hatt seminar om Unescos konvens-jon om immateriell kulturarv saman med NU og i dialog med RFF. FolkOrg har og dialog med NU, RFF og Norsk kulturskoleråd i arbeidet mot kulturskular.

Samarbeidet i Nordisk folkemusikkomité har ikkje vore aktivt dei siste åra. Hausten 2011 vart samarbeidet teke opp att, og der ein planlegg ein felles konferanse om im-materiell kulturarv på Island hausten 2012.

FolkOrg har hatt møter og dialog med kompetansesentra i Noreg, både for å betre dei økonomiske tilhøva og på kva måte ein kan arbeide betre saman. FolkOrg og NU har samarbeidd med RFF om fagplanar for deira utdan-ningstilbod.

HøyringarFolkOrg har i meldingsåret kome med høyringar i desse sakene: omlegging av Rikskonsertane, felemakarfaget som nytt lærefag, Rådets rolle for framtidas folkemusikk- og folkedansfelt og reduksjonen i budsjettet for folkemusi-karordninga i Sogn og Fjordane.

KULTURPOLITISK ARBEIDFolkOrg skal ivareta og styrke medlemmane og aktørane sine interesser og rettar på feltet, og styrke folke-musikken og folkedansen sin plass i samfunnet.

Langsiktige mål (4 år)• Samstemt! sine fire-års mål er oppnådd

- Arrangørstøtta hjå Norsk kulturråd er på 30 mill - Musikerstøtte hjå Norsk kulturråd er på 20 mill - KOMP, tilskotsordninga for opplæringsmidlar, er auka til 6 mill

• Folkemusikk og -dans er synleg og anerkjend på kulturfeltet og i samfunnet elles• Folkedansen har dei same vilkåra og status som folkemusikken• Støtta til opplæringstiltak innan folkemusikk og -dans er auka• Støtta til sceniske framsyningar med folkemusikk og -dans som basis er auka• Folkemusikkfeltet får kompensasjon for bruk av ikkje-verna, tradisjonell folkemusikk• FolkOrg har etablert eit breitt nettverk av internasjonale samarbeidspartnarar, og er aktiv i det internasjonale arbeidet for folkemusikk- og dans• Kulturskulane og Den Kulturelle Skulesekken i heile landet har tilbod innan folkemusikk og folkedans.

Tiltak (årleg revidering)• Sette agenda og delta i det offentlege ordskiftet, og sette søkelys på aktuelle saker for sjangeren• Stø opp om arbeidet innan forsking, arkiv og utdanning• Samarbeide aktivt med andre aktørar og organisasjonar innanfor sjangeren, og på musikk-, danse- og kulturfeltet generelt• Vere ein aktiv høringsinstans for aktuelle saker innan folkemusikk og -dans• Starte arbeidet med utgreiing om opphavsrett for folkemusikken• Følgje opp arbeidet med statusrapporten for folkedans, i samarbeid med Rff og NU• Arbeide aktivt mot mellom anna departement og Norsk kulturskoleråd for å få folkemusikk og folkedans inn i kulturskulane og Den Kulturelle Skolesekken.• Arbeida for å få stipend og prisar til folkedansen.

6

Folkemusikk.noFolkemusikk.no er ein felles nettportal for folkemusikkfeltet i Noreg, og er heimesidene til FolkOrg. Portalen vart etablert i juni 2009, og redaksjonen har som mål at por-talen skal fungere som ein samlingsstad og møteplass for alle aktørane innan folkemusikk og -dans i Noreg. Ansvarlege for drifta av portalen har i meldingsåret vore Arvid Skancke-Knutesn og Eivind Kaasin.

InnhaldFolkemusikk.no omtalar nytt på folkemusikkfeltet, aktuelle hendingar og plateutgjevingar. I tillegg vert det publisert praktisk informasjon generelt og frå organisasjonen spesielt. Portalen har vore oppdatert dagleg, gjerne med fleire redaksjonelle saker kvar dag. I tillegg til desse eigne sakene har Folkemusikk.no dessutan peika til eit stort utval av folkemusikk- og folkedansoppslag i andre media.

Også i 2011 har Folkemusikk.no hatt eit godt samarbeid med bladet Folkemusikk, og har publisert eit utval av artiklane frå bladet på nettsidene.

Frekvens og lesartalI løpet av meldingsåret har det i snitt vorte publisert meir enn tre artiklar dagleg. I samband med store arrangement og hendingar på folkemusikkfeltet har aktiviteten også vore høgare. Dette er ein klår auke i høve til tidlegare, samstundes som talet på lesarar gjekk kraftig opp.

Frekvens i 2010: 2-3 saker pr. virkedagFrekvens i 2011: 3-4 saker pr. virkedag

Totalt tal på besøkande i 2010: 681 872Totalt tal på besøkande i 2011: 1 029 854

Dagleg besøkande i 2010: 1 868 (i snitt)Dagleg besøkande i 2011: 2 821 (i snitt)

Statistikken syner at Folkemusikk.no i meldingsåret for fyrste gong hadde meir enn éin million besøkande.

Folkemusikk.no har i løpet av meldingsåret vore aktiv på sosiale media. I desember 2011 var nærare 1900

INFORMASJON

7

FolkOrg skal spreie kunnskap om og forståing for folkemusikken og folkedansen i Noreg, og arbeide for å auke omtale og bruk av folkemusikk og folkedans nasjonalt og internasjonalt.

Langsiktige mål (4 år)• Organisasjonens informasjonskanalar og prosjekt er evaluert og tilpassa utviklinga innan informasjons-

teknologi og tendensar og behov hjå brukarane• Nettportalen Folkemusikk.no sin posisjon som den viktigaste staden for informasjon om folkemusikk og

-dans i Noreg er styrka, og talet på lesarar er auka til 5000 daglege brukarar• Nettportalen Folkmusic.no er den viktigaste engelskspråklege kjelda til informasjon om folkemusikk og

-dans i Noreg, og talet på lesarar er auka med 60 % • Organisasjonen har eit heilskapleg og historisk oversyn over aktivitet, aktørar, utøvarar og utgjevingar på

feltet• Bladet Folkemusikk er det leiande tidsskriftet innan folkemusikk og –dans i Noreg, og talet på abonnen-

tar er auka til 2500• Talet på abonnentar av bladet Folkemusikk frå nordiske land er auka med 50 %• Talet på abonnentar av årbok for norsk folkemusikk er 500, og boka vert kjøpt inn på innkjøpsordninga• Bladet Folkemusikk er evaluert

Tiltak (årleg revidering)• Utføre ei brukarundersøking for bladet Folkemusikk, Folkemusikk.no og Årboka• Marknadsføre og profilere bladet Folkemusikk, Folkemusikk.no og Folkmusic.no nasjonalt og internas-

jonalt• Starte arbeidet med å revidere utøvarkatalogen og etablere ein biografibase med sentrale nolevande og

døde utøvarar innan folkemusikk og -dans• Starte arbeidet med å digitalisere og formidle lagshistoria til LfS og NFD• Arbeide for at Årbok for norsk folkemusikk har eit breitt geografisk fokus

medlemmer på Folkemusikk.no si side på nettsamfunnet Facebook. Vi ser eller at ein aukande del av trafikken til Folkemusikk.no kjem frå Facebook.

UtøvarkatalogFolkemusikk.no har ein eigen utøvarkatalog med oversyn over aktuelle utøvarar på feltet. Katalogen er ei vidare-føring av NFD sin Norsk folkemusikkatalog. Arbeidet med ei større omlegging og aktualisering av katalogen tok til i meldingsåret.

Folkmusic.noDenne portalen vart oppretta i oktober 2009, og er ei side som i hovudsak rettar seg mot eit internasjonalt publikum. Portalen er tenkt som ein paraply for aktivitet knytt til norsk folkemusikk- og dans internasjonalt, og nasjonalt.

Ansvarleg for publisering på Folkmusic.no var fram til februar 2011 Anne Hytta, medan Silje Førland Erdal var ansvarleg for publiseringa fram til 1. mars. Sidan har Arvid Skancke-Knutsen hatt det redaksjonelle ansvaret.

Frekvens og lesartalFolkmusic.no har ein lågare publiseringsfrekvens enn Folkemusikk.no, og talet på antall lesarar er om lag ein tiandedel av Folkemusikk.no.

Generelt om informasjonsarbeidetInformasjonsavdelinga har i 2011 også teke del i det øvrige arbeidet i organisasjonen, og har m.a. hansama mange føre-spurnader både frå lag og enkeltmedlemmer. Ved fleire høve har og stoff frå Folkemusikk.no vorte sitert i andre media, der både NRK, Nynorsk Pressekontor og NTB har nytta Folkemusikk.no som kjelde i sine saker.

Informasjonsavdelinga har og vore sentral i informasjon-sarbeidet kring organisasjonens eigne arrangement, pros-jekt og saker gjennom pressemeldingar, artistbiografiar m.m. Ein har dessutan vore tilstades ved nokre festivalar og fleira andre tilskipingar.

Ei større brukarundersøking om Bladet Folkemusikk, Folkemusikk.no, Folkmusic.no og Årboka vart utarbeida i meldingsåret, og vart landsert tidleg i januar 2012.

Badet Folkemusikk vart etablert i 2010 på tuftene av tidle-gare Spelemannsbladet og Kvinten. Det er FolkOrg som er eigar og utgjevar av bladet.

Bladet er frittståande og arbeider etter Ver varsam-plakat-en og Redaktørplakaten.

Frå og med hausten 2007 er bladet medlem av Norsk Tidsskriftforening. Ansvarleg redaktør for bladet er Knut Aastad Bråten.

Bladet hadde i meldingsåret fem utgjevingar, og eit gjen-nomsnittleg sidetal på 52. Layout er signert Lise Myhre i Millimeterpress.

BLADET FOLKEMUSIKK

8

AbonnentarBladet Folkemusikk er eit abonnementsblad. Per 31. des-ember 2011 hadde bladet Folkemusikk 1687 abonnentar. Av abonnentane var 287 gratisabonnentar, og 1083 medle-mmer av FolkOrg. Bladet er også tilgjengelig i laussal gjen-nom Narvesen. Då vi har hatt utfordringar med fakturer-ingar i 2011, er nok det reelle talet på abonnentar høgare enn nemnt over. Vi har per mars i år 1932 registrerte abonnentar.

Redaksjonell profilI meldingsåret har bladet• lagt vekt på eit gjennomgåande godt språk, der alle

tekstane vert språkvaska.• hatt fokus på presentere mangfaldet i folkemusikken

og folkedansen i landet.• skapt debatt og lagt til rette for meiningsbryting om

aktuelle tema innan sjangeren.• hatt fokus på appellerande design og god visuell

utforming.• løfta fram nye og tydelege stemmer med nye idear• og perspektiv på folkemusikken og folkedansen.

Dette gjeld både skribentar og fotografar.

KappleiksmagasinI samband med utgjeving av Folkemusikk 4-2011 vart det produsert eit eige kappleiksmagasin på 32 sider, som innstikk i bladet. Magasinet var fylt med resultat, bilete, intervju og anna frå både Landsfestivalen i ga-maldansmusikk på Oppdal og Landskappleiken i Seljord. Innstikket vart produsert i samarbeid mellom bladet Folkemusikk og Folkemusikk.no. Tilbakemeldingane på innstikket var gode, og FolkOrg kjem difor til å pro-dusere eit liknande innstikk også i 2012.

BladsleppBladet Folkemusikk har hatt to bladslepp i 2011. Fyrste sleppet var 20. juni på Briskeby kafé på Fagernes, saman med Syn og Segn, medan det andre sleppet vart arrangert på Riksscenen 1. oktober, i samband med Folkelarm.

ØkonomiBladet Folkemusikk blir gjeve ut med økonomisk stønad frå eigaren, frå Norsk kulturråd og andre offentlege støtte-ordingar. I tillegg kjem det inntekter av sal av abonnement og annonsar. Eigeninntektene til bladet utgjer ikring 70% av dei totale inntektene. Resten er tilskott frå eigaren.

AnnonsarRedaktøren sjølv står for annonsesalet i bladet. Bladet Folkemusikk har sidan 2009 hatt denne økonomiske utviklinga når det gjeld sal av annonsar:

2009: 133 000 kr 2010: 220 000 kr 2011: 245 000 kr

BlestRedaktøren har arbeidd for å auke interessa og kunnskap-en om både bladet og folkemusikk og folkedans generelt i andre medium, og har jamleg oppslag både i riksdekkande aviser og lokale medium, til dømes VG, Klassekampen og NRK P2. Bladet Folkemusikk har god kontakt med andre medium, og er ein viktig leverandør av idear og saker til desse.

9

FolkOrg skal legge til rette for, utvikle og drive gode framføringsarenaer for folkemusikk og folkedans lokalt, regionalt og nasjonalt.

Langsiktige mål (4 år) • Landskappleiken og Landsfestivalen som tevling og arenaer er evaluert, slik at arrangementa og tevlingsforma er tilpassa utviklinga innan sjangeren og samtida• Organisasjonen har kompetente arrangørar og drifta av arrangementa er godt innarbeidd• Arrangementa er tilrettelagt for publikum og deltakarar og i alle aldersgrupper• Arrangementa er attraktive og trekker til seg nytt publikum også utanfor sjangeren

• Landskappleiken sin posisjon som folkemusikkens og -dansens hovudarena er styrka• Talet på selde billettar på Landskappleiken er auka med 20 %• Landsfestivalen i Gammaldansmusikk sin posisjon som hovudarena for runddansmusikk i Noreg er styrka• Talet på selde billettar på Landsfestivalen er auka med 30 %• Talet på lokal- og fylkeskappleikar og andre lokale framføringsarenaer er auka• Talet på arenaer og møteplassar for samværsdans i heile landet er auka

• Bransjetreffet Folkelarm er den leiande faglege møteplassen for bransjen innan folkemusikk og –dans i Norden, og samlar eit breitt utval delegatar frå heile musikkbransjen• Folkelarm er den viktigaste eksportarenaen for norsk folkemusikk, og ein døropnar for oppdrag i utlandet• Folkelarm er grundig evaluert i høve eigarskap, og arrangementet er tilpassa utviklinga innan musikkbransjen, og behov og ynskje frå utøvarar og arrangørar• Folkelarmprisen er ei etablert og kjend prisutdeling på kulturfeltet

Tiltak (årleg revidering)• Starte arbeidet med å etablere ein felles medie- og marknadsføringsplan for organisasjonen sine ar-

rangement og prosjekt• Revidere og vidareutvikle arrangørhandboka for Landsfestivalen og Landsfestivalen• Starte arbeidet med å utarbeide ei arrangørhandbok / rettleiing for arrangering av lokale kappleikar• Vidareutvikle og betre kappleiksprogrammet til FolkOrg, slik at det vert brukarvenleg for arrangørar og

utøvarar• Oppfordre arrangørar til å legge til rette for samværsdans for alle aldrar. • Rekruttere nye delegatar til Folkelarm• Arbeide for å styrke prisen Årets folkemusikar, og få pengar inn i prisen.• Legge til rette for scenisk folkedans gjennom eksisterande arrangement som Folkelarm.

ARENAUTVIKLING

LANDSKAPPLEIKEN SELJORD | 29. juni - 3. juli

Landskappleiken vart i år arrangert i Seljord med Seljord spelemannslag som lokalarrangør, og arrangementet gjekk av stabelen 29. juni – 3. juli.

DeltakingDet var til saman 465 startnummer og vel 1260 einskild-deltakarar. Det er ein oppgang i høve Landskappleiken på Voss som hadde 429 startnummer og 1200 einskilddel-takarar, ein positiv trend, og kanskje ein kan nærma seg toppåret i 2005 som hadde 550 startnummer.

VinnararKongepokalen vart i 2011 sett opp i spel hardingfele klasse A, og vinnar vart Ottar Kåsa frå Falkeriset spelemannslag.

> Komplett liste med vinnarar ligg ved denne årsmeldinga.

FureprisenElisabeth og Knut Fures stiftelse til fremme av klassisk musikk og norsk tradisjonsmusikk, skal i fire år dele ut pri-sar til unge folkemusikarar i Noreg. FolkOrg og Lands-kap-pleiken fekk i oppdrag å forvalte og dele ut desse prisane.

10

Furestiftelsen sette med det opp ein pris på kr. 50.000 til ein utøvar under 25 år innanfor musikklassane. Kandi-datane til prisen vart plukka ut under kappleikstevlingane, og vinnaren vart kåra under ein finale lagt til meister-konserten på sundagen. Samtidig kunne vinnarane av C –klassane vinne kr. 10.000. FolkOrg sette opp same pris for vinnarar i C – danseklassane.

Kriteria var:Denne prisen skal gjevast til ein eksepsjonelt dyktig og talentfull deltakar (musikar) under 25 år. Prisvinnaren får også ein eigen konsert på Folkelarm. Det er krav om eit visst kvalitetsnivå for at prisane kan delast ut. Det kan vera slik at domsnemnda ikkje kvart år finn å kunne dele ut prisen. Prisvinnaren skal vera vanleg deltakar på Landskap-pleiken.

Den 21 år gamle felespelaren Bjørn Kåre Odde frå Lom vann hovudprisen.

> Komplett liste med vinnarar ligg ved denne årsmeldinga

Evaluering av LandskappleikenSeljord arrangerte Landskappleiken for fyrste gong, og sjølv om været ikkje var på arrangørane si side så vart det eit flott arrangement. Flinke arrangørar, bra med folk og ein stor dugnadsinnsats frå Seljord Spelemannslag og medarbeidarane deira, førte til eit overskot på 670 000 kroner.

11

Landsfestivalen i gamaldans var arrangert på Oppdal 20. - 23. juli med Oppdal spell – og dansarlag som lokal ar-rangør.

DeltakingDet var kring 640 einskilddeltakarar og 124 startnummer. Dette er ei stor auke samanlikna med Landsfestivalen i Nordfjordeid som hadde 529 deltakarar og 88 startnum-mer. Under Landsfestivalen på Oppdal vart det mellom anna innført ei danseklasse som vart ein stor suksess, og som nok førte til ei auke i tal på deltakarar. Heile 32 par deltok i seniorklassa. Andre prøveordningar i endring i reglement t.d. i gruppeklassa førte nok og til auka deltak-ing.

> Komplett liste med vinnarar ligg ved denne årsmeldinga

Evaluering av Landsfestivalen Oppdal klarte å gjennomføra ein strålande Landsfestival trass at i dei tragiske hendingane på Utøya og i Oslo som skjedde midt under festivalen. Festivalen var godt besøkt og ein hadde og eit eige opplegg for born og unge med sjokoladekappleik. Overskotet ser ut til å verta i overkant av 500 000 kroner.

LANDSFESTIVALEN FOR GAMMALDANSMUSIKK OPPDAL | 20. - 23. juli

EVALUERING OM FRAMTIDA TIL LANDSKAPPLEIKEN OG LANDSFESTIVALEN

Rapporten om framtida til Landskappleiken og Lands-festivalen vart sendt på høyring med frist til å senda inn høyringssvar 15. desember. Ved utgangen av fristen hadde det kome inn 27 høyringssvar. Prosessen vert teken vidare under seminar på årsmøtet i 2012 før endeleg vedtak under årsmøtet 2013.

Nettbasert kappleiksprogramDet er gjort berre mindre endringar i påmeldingsdelen til det nettbaserte kappleiksprogrammet, og ein starta på nokre endringar. Nokre endrigar er gjort i etterbe-handlingsdelen (m.a. i listeutvalet), men vi er ikkje i mål med dette. Programmet fungerer i dag stort sett bra ved påmelding, men det er ein del problem ved bruk av et-terbehandlingsdelen.

Arrangørhandboka LK og LFVi har ikkje fått revidert arrangørhandbøkene. Dei vart revidert førre gong i 2007, og ei ny revidering er naudsynt.

FOLKELARM RIKSCENEN, OSLO | 29. september - 1. oktober

Arrangementet Folkelarm er bygd rundt showcasekons-ertar med nordiske folkemusikarar, og samlar eit brett lag av norsk bransje, spesielt inviterte internasjonale musikk-bransjeaktørar, samt eit stort publikum. Folkelarm har også seminar og eigne arrangement tilrettelagt for bran-sjeaktørar og utøvarar.

• 22 ordinære showcase-konsertar (15 norske, 4 finske og 3 svenske)

• 1 showcase-konsert for internasjonale delegatar i Emmanuel Vigeland Mausoleum

• 1 showcase-konsert på Finsk-Norsk kulturinstitutt• 3 solokonsertar (norske artistar)• 1 samarbeidskonsertar med Rikskonsertane• Utdeling av Folkelarmrpisen 2011• Pre-Folkelarm - seminar retta mot norske Folke-

larmartistar • Seminarprogram i samarbeid med Førdefestivalen

og Riksscenen (8 seminar)• Dansespel fredag og laurdag kveld• Stands og tilrettelagt mingleområde for delegatar• 104 norske og 23 internasjonale delegatar.

> Liste over Folkelarmartister, seminarprogram og sa-marbeidspartnarar er lagt ved denne årsmeldinga

FolkelarmprisenFor sjuande gong vart Folkelarmprisen (Norwegian Folk Music Award) delt ut. Prisen vart delt ut i kategoriane

dokumentasjon, solo, tradisjonelt samspel og open klasse i tillegg til prisen for årets folkemusikar.

> Liste over vinnarar er lagt ved denne årsmeldinga Om Folkelarm 2011Den tekniske gjennomføringa av showcaseprogram, semi-nar, Folkelarmprisen, delegatprogram og arrangementet generelt var vellukka, og utan store problem. Tilbakemeld-ingane på kvaliteten på showcaseartistane og seminar har også i stor grad vore positive.

Det vart jobba målretta for å utvide kretsen av internas-jonale delegatar, då eit ankepunkt mot Folkelarm tidlegare har vore at det er for mange gjengangarar blant dei inter-nasjonale delegatane. Det vart og prøvd å trekkje til seg nye (for Folkelarm) segment i musikkbransjen, samt delar av folkemusikkmiljøet som tidlegare ikkje har teke del i arrangementet.

Folkelarm 2011 var godt besøkt og publikum skapte ein positiv og livleg attmosfære rundt konsertane.

Folkelarm fekk god pressedekning i aviser, radio og TV både lokalt og nasjonalt. Pressedekninga rundt Folkelarm-prisen var spesielt stor.

12

Duoen Hemsning & Hansegård, Folkelarm | Foto: Ingvild Skeie Ljones Gamlebanken, Landsfestivalen | Foto: Knut Aastad Bråten

Otttar Kåsa, Kongepokalvinnar| Foto: Knut Utler

Opningskonserten Landskappleiken| Foto: Eivind Kaasin

UTØVARUTVIKLINGFolkOrg skal stimulere til aktivitet og arbeide for at utøvarane har gode rammevilkår.

Langsiktige mål (4 år)• Utøvarar innan folkemusikk og –dans er kjend med og oppdatert på aktuelle tilskotsordningar og faglege

saker• Utøvarar folkemusikk og –dans er kjend med relevante aktørar og samarbeidspartnarar både nasjonalt

og internasjonalt• Organisasjonen har eit breitt kontaktnettverk av relevant bransjeaktørar nasjonalt og internasjonalt, som

kjem utøvarane til gode• Lanseringsprogrammet Intro-folk er attraktivt for unge utøvarar og talet på påmeldte artistar er auka

med 100 %

Tiltak (årleg revidering)• Rådgjeving og kursing av utøvarar• Starte arbeidet med å utarbeide ei database over arrangørar og andre relevante aktørar i Noreg og

Europa• Delta på internasjonale bransjetreff og vere til stades på relevante nasjonale arrangement• Arbeide for å etablere eit lanseringsprogram for utvalde eksportklare artistar i samarbeid med Riks-

scenen og Førdefestivalen• Utarbeide oppfølgingsprogram for Folkelarmartistane

Arbeidet med utøvarutvikling er ei vidareføring av ar-beidet som har vorte gjort for yrkesutøvarane, der det vert lagt vekt på kompetanseauking og tiltak som stimul-erer konsertmarknaden. Dette arbeidet kom ikkje skik-keleg i gang før på hausten i meldingsåret, og ansvarleg for arbeidet har vore Trond Stenseth Moe.

Gruppa av yrkesutøvararI løpet av 2011 har FolkOrg etablert eit register der yrke-sutøvarane kan registrere seg. Føremålet med dette er å få ein oversikt over kven som definerer seg som yrke-sutøvar i samsvar med vedtektene til FolkOrg. Ut frå reg-isteret skal valnemnda i FolkOrg finne kandidatar til eit fagutval for yrkesutøvarar og kandidatar til yrkesutøvarar i styret i FolkOrg. Desse blir valde av årsmøtet i FolkOrg. Utvalet skal vere eit meinande organ i saker som vedkjem FolkOrg. I Fagutvalet for yrkesutøvarar sit Vegar Vårdal, Åshild Vetrhus og Britt Pernille Frøholm.

Samle-cd i verdsmusikkmagasinet SonglinesI samarbeid med verdsmusikkmagasinet Songlines, vart det i 2011 sett saman ein CD med Folkelarmartistar. Rundt årsskifte 2011/2012 vart CD-en distribuert med Songlines i heile 20 000 eksemplar til bladet sine abonnentar verda over. CD-en inneheld lydspor frå 20 artistar, og represen-terer plateprisvinnarar og showcaseartistar frå Folkelarm dei siste åra.

Intro-FolkIntro-Folk er eit talentlanseringsprosjekt i samarbeid med Rikskonsertane. Prosjektet inneheld ein konkurransedel og ein lanseringsturné med vinnaren av konkurransen. Konkurransen vart lyst ut tidleg på hausten i meldingsåret, og det kom inn 15 søknadar. Til slutt vart det vald ut seks

semifinalistar, som skal konkurrere på norske festivalar sumaren 2012.

Norwegian TapasFolkOrg har sidan 2009 samarbeida med den belgiske konsertprodusenten Tournee Mondial om turnékonseptet Norwegian Tapas. Samarbeidet spring ut frå bransjetreffet Folkelarm, og denne turneen vart arrangert for andre gong i februar 2011 der norske musikarar vitja fem belgiske konsertarenaer. Seven Winds, Kouame Sereba og Torgeir Vassvik var artistane som var på turné denne gongen.

Øyvind Berghs MinneprisI samarbeid med Peer Gynt AS delar FolkOrg årleg ut Øyvind Bergs Minnepris til unge lovande fiolinistar, helst med bakgrunn i folkemusikken. I år gjekk prisen til Bjørn Kåre Odde.

Anna arbeidI samband med Folkelarm arrangerte FolkOrg i samarbeid med Gramart og MØST eit heildagsseminar. Seminaret gjekk føre seg ein månad før Folkelarm, og gav artistane konkrete tips og triks i møte med musikkbransjen, slik at dei skulle vera godt førebudd til Folkelarm.

FolkOrg promoterte Folkelarmartistar på Førdefestivalen med ein eigen konsert for internasjonal presse, og fylgde opp årets Folkelarm på bransjetreffet Womex i oktober. FolkOrg var også tilstades på bransjetreffet Showcase Scotland i januar 2011, for å fylgje opp satsinga i 2010 der det vart sett fokus på folkemusikk frå Noreg gjennom prosjektet Spotlight Norway.

Arbeidet med å kartlegge arrangørar i inn- og utland vart starta i 2011, og vil halde fram inn i 2012.

13

LAGSUTVIKLINGFolkOrg skal stimulere til aktivitet i laga og arbeide for at lag og tradisjonsoverføring har gode rammevilkår. Langsiktige mål (4 år)• Alle lokal- og områdelag er kjend med og oppdatert på aktuelle tilskotsordningar og faglege saker• Talet på søkarar frå folkemusikkfeltet til aktuelle tilskotsordningar er auka og løyvingar til folkemusikkfeltet frå tilskotsordningane er auka med 25 %• Lokal- og områdelaga i organisasjonen har eigne heimesider• Det gode arbeidet til laga i organisasjonen er gjort synleg• Talet på kulturskular og lokallag som samarbeider om opplæring i folkemusikk og –dans er auka• Kommunikasjonsflyten mellom FolkOrg, områdelag og lokallag er god• Lokallaga har gode møteplassar for tradisjonsoverføring

Tiltak (årleg revidering)• Rådgjeving og kursing av laga• Starte arbeidet med å utarbeide ei søkarhandbok for laga• Starte arbeidet med å utarbeide ei rettleiing for samarbeidsmodellar mellom kulturskule og lokale lag• Gje tilbod om, og opprette heimesider for laga• Utarbeide rutinar som sikrar jamn kontakt og dialog med lokal- og områdelaga• Dele ut prisen ”Årets lokallag”

Kommunikasjon med lagaDet har i løpet av meldingsåret også vorte sendt ut infor-masjon til lokallag på e-post i samband med aktuelle saker, hendingar og søknadsfristar.

HeimesiderI løpet av året har det vorte arbeidd med å opprette net-tsider for lokallag, samt sider for organisasjonens eigne arrangement. Nettsidene for Landskappleiken, Landsfesti-valen og Folkelarm er no faste, og vert slik ei samleside for all aktivitet knytt til desse arrangementa.

I løpet av meldingsåret har det vorte oppretta ei samleside for Valdres Folkemusikklag inkludert Jørn Hilme-stemnet, Valdres scene, og Strunkeveko. Det har også vorte op-pretta eigne sider for Voss Spelemannslag, Naustedalen Spelemannslag, Landskappleiken, Landsfestivalen og Norsk kvedarforum. Fleire sider er også på veg.

Samarbeid med kulturskularFolkOrg har byrja dialogen med lokallag, Norsk kultur-skuleråd og Noregs Ungdomslag om å få meir folkemusikk og folkedans inn i kulturskulane. Tema har mellom anna vore ei rettleiing for samarbeidsmodellar mellom kultur-skular og lokale lag. Arbeidet held fram i 2012.

Søkarhandbok for lagaEin har ikkje kome i gong med arbeidet med søkarhand-boka.

Årets lokallagPrisen for årets lokallag blir delt ut fyrste gong i 2012.

14

ARRANGØRUTVIKLINGFolkOrg skal stimulere til arrangering av konsertar og dans med folkemusikk og arbeide for at arrangørane har gode rammevilkår. Langsiktige mål (4 år)• Arrangørar er kjend med og oppdatert på aktuelle tilskotsordningar og faglege saker• Talet på folkemusikkonsertar og dansearrangement er auka landet rundt• Talet på søkarar frå folkemusikkfeltet på arrangørstøtteordninga har auka, og løyvingane til folkemusikkarrangørar er auka med 100 %• Folkemusikk og -dans blir presentert på fleire, nye og eksisterande arenaer

Tiltak (årleg revidering)• Kartlegge arrangørane innan folkemusikk og -dans, og bidra til å etablere nettverk av lokale scener• Rådgjeving og kursing av arrangørar• Dele ut prisen ”Årets folkemusikkarrangør”

FolkOrg søkte i 2010 om tilskot til ei kartlegging av folke-musikkscenene, og fekk eit tilskot på 150 000,- frå Norsk kulturråd til prosjektet. Arbeidet kom i gang tidleg på hausten i meldingsåret, og ansvarleg for oppfølginga var Eivind Kaasin.

Kartlegging av konsertarrangørar på folkemusikkfeltet er godt i gang. Arrangørane frå det tidlegare nettverket Den norske folkemusikkscena, er nøsta opp, og det er utarbeidd lister over kven som arrangerer konsertar med folkemusikk. Dette er eit godt grunnlag for det vidare arbeidet, og kartlegginga er tenkt å vere ferdig våren 2012. Seinhaustes i meldingsåret vart det gjennomført ei spørjeundersøking hjå folkemusikkarrangørane. Då fristen var over 1. desember, var det kome inn 26 svar. Desse svara er nyttige i det vidare arbeidet for arrangørane. Oppfølging av ønskjer og signal frå dei ulike scenene vil bli brukt aktivt i arbeidet for arrangørane det komande året.

I samband med søknadsfristen til arrangørstøtta hjå Norsk kulturråd 1. desember, gjekk ein ut med tilbod til alle arrangørane om rådgjeving / rettleiing i søknadsskriving. Fleire av arrangørane som skulle søke tilskot fekk hjelp til søknaden frå FolkOrg. Fleire av søkarane hadde aldri tidlegare søkt tilskot. Det vart og utarbeidd ferdige malar for budsjettsøkander som har vorte gjort tilgjengeleg for arrangørane. I samband med Folkelarm vart det utarbeida

eit kurs for nye arrangørar. Kurset fekk tittelen ”Krasjkurs i konsertarrangering” og var ei innføring i konsert-arrangering. Tilbodet om kurset gjekk til alle lokallag i FolkOrg.

Det har vorte arbeidt med å finne ei formell organisering for arrangørane i FolkOrg, planlegging av storkurs i Bergen 2012 og ei ny arrangørhandbok for kappleiksarrangørar.

15

FolkOrg skal fremje rekruttering og opplæring innan folkemusikk og –dans, og styrke det faglege arbeidet med folkemusikk- og folkedanstradisjonane.

Langsiktige mål (4 år)• Medlemmer og andre interesserte er informert om og har kjennskap til utdannings- og kurstilboda på

feltet• Auka deltaking på nasjonale og internasjonale kurs og arrangement• Feltet har eit breitt utval av kompetente kappleiksdomarar innan både folkemusikk og –dans• Musikklærar er kjend med folkemusikk og –dans, og har tilgang til tilpassa undervisningsopplegg

Tiltak (årleg revidering)• Marknadsføre og informere om sommarkurs, samt andre aktuelle kurs, seminar og utdanningstilbod• Arrangere ei felles kurshelg for lokallag, instruktørar, pedagogar, dommarar, utøvarar og arrangørar. • Arbeide for at lærarar i grunnskule og kulturskule har tilgang til gode undervisningsressursar i folkemusikk og folkedans. • Utarbeide tiltak for kompetanseheving av pedagogar innan folkedans.• Fordele FriFond-midlar

Marknadsføring og informasjon av kurs m.m.Gjennom nettstaden Folkemusikk.no og nyhendebrev til lokallaga i organisasjonen har FolkOrg i meldingsåret in-formert om sommarkurs, andre aktuelle kurs, seminar og utdanningstilbod.

Frifond FolkOrg fekk i 2011 kr 299 000 i Frifondmidlar. Dette var noko lågare enn tidlegare år grunna endringar i kriteria for tildelingane. Dette gjorde også at fleire lag som tidlegare hadde teke i mot støtte, no fall utanfor ordninga.

FolkOrg fekk inn til saman søknadar frå 27 lag, av desse vart 20 godkjende og som då fekk midlar frå Frifond organisasjon.

> Liste over mottakarar av tilskot frå Frifond ligg ved denne årsmeldinga

Arbeid mot kulturskularI september arrangerte FolkOrg eit møte for kultursku-lar, lag som har eller ønskjer samarbeid med kulturskular og SFO, og Norsk kulturskuleråd, for å utveksle erfarin-gar med bruk av folkemusikk og folkedans i kulturskular og SFO, og samarbeid mellom lokallag og kulturskular og SFO. Vi vil arrangere tilsvarande møter årleg. Vi etablerte god kontakt med Norsk kulturskuleråd, og ser fram til vidare samarbeid.

Norsk folkemusikkfond FolkOrg administrerar Norsk folkemusikkfond, som er organisert med eit eige styre. Fondet delar ut midlar som er finansiert av kr 15 pr. medlem i FolkOrg og kr 10 000 frå NRK. I meldingsåret hadde fondet kr 73 000 til fordel-ing, og det kom inn til saman 43 søknadar med ein samla søknadssum på til saman kr 700 000. Styret valde å prio-ritere tiltak retta mot born og unge, og 10 søkarar fekk tilskot frå fondet.

> Sjå liste overtildelingar i vedlegget til årsmeldinga

KOMPETANSEBYGGING OG LÆRING

16

FolkOrg skal ha attraktive medlemstilbod og vere ein fagleg sterk og kunnskapsrik organisasjonen.

Langsiktige mål (4 år)• Talet på medlemmar er auka med 25 %• Medlemssystemet (styreweb) er teke i bruk av alle lokallag, og er ein naturlig arbeidsreiskap i kommuni-

kasjonen med laga sine medlemmer• Styra sentralt, regionalt og lokalt er kompetente på styre- og organisasjonsarbeid• Kunnskapen og rutinar som ligg i administrasjonen er dokumentert, slik at nye medarbeidarar enkelt kan

ta over ansvaret• Organisasjonen har ein hovudsponsor

Tiltak (årleg revidering)• Utarbeide ein vervekampanje av nye medlemmer• Formidle og vidareutvikle medlemstilboda• Etablere og drifte eit effektivt medlemssystem (styreweb), med oppdatert kontaktinformasjon på medlemmer og lokallag• Legge til rette for opplæring i bruk av medlemssystemet (styreweb)• Opplæring og kursing av tillitsvalde lokalt og sentralt• Starte arbeidet med å etablere rutinehandbok og årshjul for administrasjonen

MedlemssystemFolkOrg fekk i 2011 eit nytt medlemssystem, Styreweb. Systemet er relativt nytt for sentralorganisasjonar, og FolkOrg er difor til dels med på utviklinga av systemet. Det har i meldingsåret vorte arbeida med konvertering og kvalitetssikring av data frå det gamle medlemssystemet, og tilpassing av funksjonalitet i høve FolkOrg sin medle-msstruktur. Arbeidet med konvertering og implementer-ing har teke meir tid enn ein hadde rekna med, og ein har difor vorte forsinka i høve fakturering og purring av abonnement og medlemsavgift. Dette har diverre ført til ein nedgang i medlemspengar og bladpengar. FolkOrg er opptekne av at lokal- og områdelag skal få ei god opplev-ing av å knytte seg til medlemssystemet, og har difor venta med å gje laga tilgang til systemet er heilt på plass.

MedlemsutviklingFokuset dette året har vore å få på plass medlemssystem-et. Arbeidet med vervekampanje og medlemsfordelar har difor ikkje vorte prioritert før det er på plass.

ForsikringarFolkOrg administrerar ei god forsikringsordning for medlemene. Dette gjeld særleg instrument- og bunadsfor-sikring. Totalt 1 059 har forsikring gjennom organisasjonen. I 2011 fekk FolkOrg kr 87 520 i provisjon for å adminis-trere ordninga for IF.

RutinarArbeidet med å utarbeide rutinehandbok og årshjul for organisasjonen har starta opp, og det har i meldingsåret vorte arbeidd med ein ny arkivnøkkel for fysisk lagring av dokument..

17

ORGANISASJONS-UTVIKLING

LANDSKAPPLEIKENVinnararHardingfeleA: Ottar Kåsa / Falkeriset folkemusikklag. KongepokalB: Alexander A. Røynstrand / Hardanger spelemannslagC: Solveig B. Hauknes / Bærum spelemannslagD: Loretta Kelley / Hardanger Fiddle Association of America

FeleA: Astrid Sulheim / Lom spel- og dansarlagB: Nina Fjeldet / Gausdal spelemannslagC: Rasmus Kjorstad / Harpefoss spel- og dansarlag

Dans hardingfeleA: Stian Roland og Tone Voldhaug / Øystre Slidre spel- og dansarlagB: Sivert Holmen og Tora S. Vik / Vårflaumen spel- og dansarlagC: Lars F. Smaaberg og Karianne J. Holestøl / Gol spel- og dansar-lag, Geilo spelemannslagD: Aud Manheim og Alf Tveit / Seljord spelemannslag, Spele-mannslaget Sullarguten

Dans feleA: Svein Granøien og Heidi Tovmo / Røros folkedanslagB: Elin Eidsand og Pål A. Sveen / TingelstadringenC: Solveig B. Hauknes og Ole Nilssen / Bærum spelemannslag, El-verum danselagD: Gunhild Døhl m/følgje / Røros folkedanslag

VokalA: Unni Boksasp / Nordmøre spelemannslagB: Ellen T. Thuland / Indre Sunnfjord spelemannslagC: Lars F. Smaaberg / Gol spel- og dansarlagD: Olav Sem / Fjellrosa spel- og dansarlag

LausA: Hallgrim Hansegård / Øystre Slidre spel- og dansarlagB: Bjørnar B. Heimdal / Numedal spel- og dansarlagC: Jens H. Jakobsen / Småjondølenes dansarlagD: Rolf Bjørgan / Østerdølenens folkedanslag i Oslo

FløyteSenior: Elise Hildrum / FolkOrg

MunnharpeSenior: Anders E. Røine / Øystre Slidre spel- og dansarlag

LangeleikJunior: Kristin Lie / Øystre Slidre spel- og dansarlagSenior: Lise L. Brennhagen / Vårflaumen spel- og dansarlag

DurspelJunior: Ole Nilssen / Hedmark FolkemusikklagSenior: Tom Willy Rustad / Harpefoss spel- og dansarlag

Andre eldre folkemusikkinstrumentSenior: Bjørn Sverre Kristensen / Hedmark Folkemusikklag

Open klasse - Vrang

GruppespelJunior: MyklemyrjenteneSenior: Andreas Bjørkås og Leif Inge Schjølberg

LagspelJunior: Bærum spelemannslag (fele)Senior: Gudbrandsdølenes spelemannslag

LagdansJunior: Hallingdal (springar)Senior: Vårflaumen spel- og dansarlag

FurestiftelsenFureprisen - Bjørn Kåre Odde (fele)

Furestipend Solveig Brekke Hauknes (spel hardingfele C)Lars Fivelstad Smaaberg (vokal C)Rasmus Kjorstad (fele C)Ole Nilssen (durspel junior)

FolkOrg-stipendLars F. Smaaberg og Karianne J. Holestøl (dans hardingfele C)Jens H. Jakobsen (laus C)Solveig B. Hauknes og Ole Nilssen (dans fele C)

Dommarar på LandskappleikenSpel fele: Tove Dalbakk, Tron Steffen Westberg og Marianne Tomasgård

Spel hardingfele: Alf Tveit, Åse Teigland og Tore Bolstad

Gruppespel: Tron Steffen Westberg, Jørn Simenstad og Åse Teigland

Open klasse: Anette Thorsheim, Tellef Kvifte og Sigrid Randers Pehrson

Song: Oline Løvlid, Ingrid Gjertsen og Sigrid Randers Pehrson

Eldre folkemusikkinstrument: Jørn Simenstad, Tellef Kvifte og Ingvild Lie

Dans fele: Knut Odnes, Live Karin Liaskar og Margot Sollie

Dans hardingfele: Siri Mæland, Sverre Heimdal og Torhild Kvalvågnes

Durspel: Leif Ingvar Ranøien, Anette Thorsheim og Håvard Kjøntvedt

LANDSFESTIVALENVinnararAndre instrumentJunior: Ole Nilssen / Hedmark FolkemusikklagSenior: Mads Erik Odde / Lom spel- og dansarlag

DurspelJunior: Ole Nilssen / Hedmark FolkemusikklagSenior: Øyvind Sandum / Oppdal spel- og dansarlag

Lagspel - Gamlebanken spelemannslag

Open klasse - Syvers orkester

Fele / HardingfeleJunior: Rasmus Kjørstad / Harpefoss spel- og dansarlagSenior: Einar Olav Larsen / Verdal spellemannslag

DansJunior: Solveig Brekke Hauknes og Ole Nilssen / Bærum spele-mannslag, Hedmark FolkemusikklagSenior: Egil og May-Lise Engebretsen / Bygdedanslaget i Hamar

Gruppespel - Avbrekk

Vinnarar av Furestipend på kr 7.000 Ole Nilssen (Solo durspel junior)Rasmus Kjorstad (Solo fele/hardingfele junior)

18

LISTE OVER DIVERSE VINNARAR, TILDELINGAR m.m.

Dommarar på LandsfestivalenSolo durspel: Hilde Fjerdingøy, Rannveig Djønne og Pål Bratås

Solo fele/hardingfele: Torill Aasegg, Britt Pernille Frøholm og Amund Bjørgen

Solo andre instrument: Hilde Fjerdingøy, Pål Bratås og Torill Aasegg

Lagspell: Britt Pernille Frøholm, Rannveig Djønne og Amund Bjørgen

Pardans: Jan A. Larssen, Kari Nilssen og Arne Sølvberg

Gruppespell: Terje Stensgård, Mikal Lundemo og Jens Brekke

Open klasse: Terje Stensgård, Mikal Lundemo og Jens Brekke

NORD11Frå Noreg deltok: Mads Erik Odde – solo (trekkspill)Øyvind Sandum – solo (durspell)Andres Bjerkås & Leif Inge Schjølberg - gruppe - delt andre plass i klassa.Avbrekk – gruppeGamlebanken – lagspill – vant klassa Gudbrandsdølenes – lagspill – delt andreplass i klassa.

INTROFOLKSemifinalistar 2012Andreas Bjørkås (solo), Jo Einar Tobias Sterten Jansen (solo), Bjørn Kåre og Mads Erik Odde (duo), Erlend Viken (solo), Mari Skeie Ljones (solo), Vrang (trio).

Juryen har vore Matias Hilmar Iversen (juryleiar), Anne Hytta og Åsmund Nordstoga.

FOLKELARM 2011Folkelarmartistar 2011Aasmund Nordstoga, Antti Paalanen, Arto Järvelä, Camilla Gran-lien, Ellika / Solo / Rafael, Faela, Harv, Hemsing / Hansegård, Jan Beitohaugen Granli, Jorun Marie Kvernberg, Navarra, Nils Økland, Nordik Tree, Ragnhild Furebotten, Sudan Dudan, Ugagn, Viken/Brimi, Vrang

• 172 søknadar; 9 (DK) 28 (FI), 4 (FÆ), 15 (I), 30 (S), 86 (N)• 18 artistar vart vald ut

I juryen sat: Tellef Kvifte, Sam Lee, Alexandra Archetti Stølen, John Vinge, Asgaut Bakken.

Vinnarar Folkelarmprisen 2011Årets Folkemusikar: Gabriel Fliflet

Dokumentasjon: Diverse artister - Opptak frå fjernsynsarkivet (ta:lik)

SoloBjørset/Teigland/Hytta (Dei beste damene) – Soli (ta:lik)

Tradisjonelt sampel P.A. Røstads Orkester – Fjellfiolen (eige selskap)

Open klasse Karl Seglem - Ossicles (NORCD)

• 48 plater var påmeldt. • Årets folkemusiker vert kåra på fritt grunnlag – uavhengig av utgjevingar

I juryen sat: Berit Opheim Versto, Sølvi Lien, Nicholas Møllerhaug, Mats Johansson, Marit Hætta Øverlie

Program seminarer Folkelarm 2011Torsdag 29. september- Utfordringer og gleder i formidling av folkemusikk til barn og unge (workshop)- Introduction to Norwegian Folk Music

Fredag 30. september- Introduksjon til folkemusikkscenen i Norge – hvem er hvem?- Arrangørseminarer ("Festivalen som knutepunkt" og "Sponsorarbeid på lokalt plan"- Sosiale medier – hva fungerer i dag og hva fungerer ikke?

Samarbeidspartnarar og støttespelarar Folkelarm 2011Anker Hotell, Export Music Sweden, FFUK, FIMIC, Finsk-Norsk Kulturinstitutt, Foreningen Arven Etter Ragnarock, Førdefestivalen, Gramart, GRAMO, Iceland Music Export, MFO, MIC Norsk musik-kinformasjon, Motorfinger, Music Export Norway, MØST, Norsk Kulturråd, Oslo World Music Festival, Popsenteret, RFOD, Root-zone, Rikskonsertene, Riksscenen, Utenriksdepartementet, Øving-shotellet, Womex og fleire einskildpersonar.

NORSK FOLKEMUSIKKFONDTildelingar 2011Styret i Norsk folkemusikkfond erLeiv Solberg (NRK), Trond-Ole Haug, Solbjørg Tveiten, Nina Rudi og Ragnhild Knudsen.

Mottakarar Midlar frå Norsk folkemusikkfondBergen ungdomslag Ervingen - kr 5 000Bolteløkka jentekor - kr 5 000Kalottspel - kr 7 000Sogn og fjordane folkemusikklag - kr 11 000Nordhordland spel- og dansarlag - kr 5 000 Osterøy Spel og Dansarlag - kr 6 000Sinnsykt Bra Alternativ - kr 10 000Strunkeveko, Valdres folkemusikkarrangement - kr 7 000Tove Ingrid Maurstad Tuko - kr 6 000UngFolk 2011 - kr 11 000Totalt - kr 73 000

FRIFONDFordelinga i 2011 vart slik: Øystre Slidre Spel- og dansarlag - kr 25 732Nordhordland spel- og dansarlag - kr 4 821Spelmannslaget i Bergen ungdomslag Ervingen - kr 17 269Haugesund spelemannslag - kr 11 851Verdal juniorspellmannslag - kr 13 948Ringerike folkemusikklag - kr 6 724Spelemannslaget Dåm og Drag - kr 5 836Gransherad spel- og dansarlag - kr 13 866Ålesund spelemannslag - kr 7 254Bærum spelemannslag - kr 21 284Osterøy spel- og dansarlag - kr 15 157Bø juniorspelemannslag - kr 11 045Småjondølenes dansarlag - kr 28 583Spelemannslaget Fjelljom - kr 16 687Hardanger spelemannslag - kr 25 553Vårflaumen spel- og dansarlag - kr 14 105Ål spel og dansarlag - kr 20 105Hyen spelemannslag - kr 3 627Gol spel og dansarlag - kr 12 948Hornindal spelemannslag - kr 22 493Totalt - kr 298 888

19

FOLKORG - organisasjon for folkemusikk og folkedans

Postadresse:FolkOrgPostboks 4613 Sofienberg0506 Oslo

Besøksadresse:Vis à vis Herslebs gate 2c.

Nett: www.folkemusikk.noE-post: [email protected]: 22 00 56 22

”Vi vil engasjere medlemmer og publikum gjennom å vise mangfald, eigenart, aktivitet, musikkglede, danseglede, og framstå som ein livskraftig, moderne kulturorganisasjon med røter i tradisjon”

www.folkemusikk.no

FolkOrg – organisasjon for folkemusikk og folkedans Årsmøtet 2012

SAK 6

Rekneskap 2011

Til: Årsmøtet

Frå: Styret

Saksopplysningar

Rekneskapen for 2011 er i skrivande stund ikkje ferdig revidert. Dette saksframlegget har vi difor

skrive på bakgrunn av siste rekneskapsrapport frå rekneskapsførar. Rekneskapstala de får tilsendt er

og dei siste tala frå rekneskapsførar. Vi tek difor atterhald om at revisor kan gjere nokre endringar i

den endelege rekneskapen. Revidert rekneskap blir ettersendt så snart det er klart.

FolkOrg gjekk kr 304 076 i overskott i 2011.

Hovudårsaken til overskottet er at vi har eit mindre forbruk på løn på totalt kr 245.000. Vi har berre i

ei kort periode sett inn vikar ved ei lengre sjukemelding i administrasjonen. I tillegg heldt vi ei stilling

delvis vakant etter at ei av dei tilsette sa opp. Dette gjorde vi for å spare utgifter.

Totalt sett på inntekter og utgifter er det om lag som budsjettert, men det er variasjonar mellom dei

ulike avdelingane. Vi har heile året prøvd å halde att utgifter på område der vi har hatt moglegheit.

Vi vil i det følgjande kommentere rekneskapen på avdelingsnivå

Avdeling 1 Drift

Denne avdelinga har 4 underprosjekt: Administrasjon, Styret, Arbeidsgrupper og Årsmøte.

Vi har ei mindreinntekt på medlemspengar i 2011 på 195.000. Det skuldast at vi ved overgang til nytt

medlems- og faktureringssystem støtte på nokre utfordringar som det tok tid å løyse. Vi rakk difor

ikkje å purre og det var nokon som ikkje fekk faktura i det heile. Vi har fått kr 180.000 mindre enn

budsjettert på 3450 Andre tilskudd, dette skuldast mindre Frifondmidlar enn tidlegare. Det er då

tilsvarande mindre som er delt ut. Vi har vidare mindre inntekt frå framleige av kontor enn

budsjettert, då vi undervegs så at administrasjonen trong eit av dei to kontora vi hadde tenkt å leige

ut.

Vi har eit meirforbruk på husleige. Det har vi kompensert ved å bruke mindre på mellom anna

kontorutstyr, telefoni og leige av lokalar hos andre.

I sum vart det eit lite netto meirforbruk på ca kr 25.000.

Avdeling 2 Informasjon

Denne avdelinga har underprosjekta: Administrasjon, folkemusikk.no, folkemusikkmagasin og årbok.


Vi har ei mindreinntekt på abonnement på kr 116.000, på same måte som med medlemspengane,

skuldast det utfordringar med det nye faktureringssystemet. Vi har no funne ut av det og for 2012

skal det verte riktig. Bladet Folkemusikk gikk elles som budsjettert. Vi har vidare mindre inntekt på

andre tilskott, då vi ikkje har fått positivt svar på alle søknadane vi har sendt. Utgiftene har teke

omsyn til det.

Planen var å utarbeide ein grafisk profil for organisasjonen i 2012. Det vart det ikkje tid til, og vi

brukte difor ikkje dei pengane som var sett av til konsulentbistand for det. Vi har difor sett av kr

60 000 på rekneskapen i 2011 for å gjere den jobben i 2012.

I sum gjekk avdeling 2 informasjon netto om lag som budsjettert.

Avdeling 3 Arrangement

Denne avdelinga har underprosjekta administrasjon, Landskappleik, Landsfestival og seminar/kurs.

Inntektene her er mykje høgare enn budsjettert. Det skuldast at påmeldingsavgifta til

Landskappleiken og Landsfestivalen vart ført via rekneskapen til FolkOrg. Den synast igjen på

utgiftssida der den er betalt ut igjen til lokal arrangør. Tilsvarande er inntekter og utgifter til

Fureprisen.

Lønsutgiftene er kr 122 000 lågare enn budsjettert, då vi i liten grad sette inn vikar ved sjukemelding.

Vi ligg elles lågt totalt sett på utgiftssida. Det er fordi vi ikkje har hatt tid til å sette i gong så mange

prosjekt som planlagt.

I sum gjekk avdeling 2 Arrangement netto om lag kr 340.000 betre enn budsjettert.

Avdeling 4 Formidlingsaktivitet

Denne avdelinga har underprosjekta Administrasjon, Profilering, Folkelarm, Turné utland,

Arrangørutvikling og IntroFolk.

Inntektene ligg totalt sett litt lågt her, det skuldast fyrst og fremst mindre billettinntekter på

Folkelarm enn budsjettert. Vi fikk og mindre stønad til Folkelarm enn budsjettert.

Vi fikk meirutgifter til servering på Folkelarm då restauranten på huset enno ikkje hadde opna, og vi

måtte sørgje for servering sjølv. Vi hadde og meirutgifter på trykking av Folkelarmheftet.

Netto meirforbruk på Folkelarm var på kr 86 000.

I sum har vi eit netto meirforbruk på kr 65 000 på avdeling 4 Formidlingsaktivitet.

Melding frå tilsynsnemnda

Tilsynsnemnda har hatt tilgang på protokollane frå styremøta og møta i arbeidsutvalet etter

siste årsmøtet. Vi har kvar for oss gått gjennom protokollane, og har konferert med kvarandre

via skjermbrev. Nemnda har ikkje funne noko vedtak som strir mot vedtektene i FolkOrg.

_____________________ ____________________ ___________________

Audhild Rygg (sign.) Jan Lislien (sign.) Bjørn Lien (sign.)


SAK 8

Innkommen sak: Endring av vedtekter for FolkOrg

Til: Årsmøtet

Frå: Styret

1. BAKGRUNN

Ivar Schjølberg har sendt inn forslag til vedtekter innan fristen for å melde forslag til årsmøtet.

Forslaget er eit komplett nytt sett av vedtekter med noko anna oppbygging enn dei eksisterande

vedtektene. I samsvar med vedtektene legg styret saka fram for årsmøtet.

2. VEDTEKTSENDRINGAR I FOLKORG

FolkOrg - organisasjon for folkemusikk og folkedans vart stifta 21. november 2009 som ei

samanslutning av Landslaget for Spelemenn og Norsk Folkemusikk- og Danselag. Vedtektene vart

etablert på stiftingsmøtet 21. november 2009. På det første årsmøtet den 22. november 2009 var det

debatt om innhaldet i vedtektene.

På det første ordinære årsmøtet i november 2010 vart følgjande tema diskutert og det vart gjort

vedtak: namn, føremålsparagrafen, om faglag (tidlegare særlag), tal på utsendingar til årsmøtet, tid

for årsmøtet, styret sin stemmerett på årsmøtet, tilsynsnemnd, retningslinjer for valkomiteen,

kassakreditt, dei tilsette sin representasjon og heidersmedlemskap.

Vidare debatt og endringar på årsmøtet i april 2011 kor tema var styrets storleik, yrkesutøvaranes

representasjon og mogleg medlemskap frå institusjonar i FolkOrg.

3. STYRETS VURDERING AV FORSLAGET

Årsmøtet har diskutert vedtekter på kvart møte dei tre siste åra. Sidan dette er sendt inn som eit

fullstendig forslag til nye vedtekter, ser styret det som naturleg å behandle dette som eit samla

forslag. Dersom det samla forslaget frå Schjølberg fell, men det er enkeltelement som årsmøtet vil

handsame vidare, bør årsmøtet gi det nye styret i oppdrag å utarbeide konkrete forslag til neste

årsmøte som er i tilpassa dei eksisterande vedtektene.

Med nokre få unntak, er alle tema som Schjølberg tek opp handsama på dei siste årsmøta. Der

Schjølberg har alternative forslag til eksisterande vedtekter, har desse i hovudsak ikkje oppnådd

tilstrekkeleg fleirtal på dei siste årsmøta. Styret vil knytte nokre kommentarar til dei einskilde

forslaga.

3.1 Namn

Schjølberg foreslår tre ulike namn. Det eine av dei, Norsk folkemusikklag, er i bruk av ein annan

organisasjon.


Etter at ulike forslag var på bordet, valde årsmøtet namnet FolkOrg med underteksten: ”Organisasjon

for folkemusikk og folkedans” Styret har respektert årsmøtets val, og har ikkje jobba vidare med nye

namneforslag. Namnet er no innarbeidd, og det vil være ressurskrevjande, både internt og eksternt,

å byte namn no.

3.2 Føremål

Forslaget til Schjølberg seier at organisasjonen skal jobbe for dei norske tradisjonane.

Styret ønskjer å halde på dagens formulering av føremålsparagrafen til organisasjonen som seier at vi

skal arbeide for folkemusikken og folkedansen i Noreg fordi:

Vedtektene har lagt vekt på å skilje ut eit generelt føremål som skal gjelde all aktivitet i organisasjonen, samtidig som prinsipp- og arbeidsprogrammet definerer dei konkrete oppgåvene som sentralleddet skal ha. I prinsipp- og arbeidsprogrammet går det klart fram at det er musikk frå Noreg som er hovudoppgåva til organisasjonen.

Styret ønskjer ikkje å utelate nokon som føler seg heime under vår paraply, og vi vil at miljøet står fram som ope, raust og inkluderande.

Organisasjonen har strekt ut ei hand til eksisterande faglag som vi håpar vil finne det interessant å melde seg inn på sikt. I til dømes Norsk Munnharpeforum og Norsk kvedarforum har dei aktivitetar/medlemmer som går utover det som kan seiast å vere norsk folkemusikk / folkemusikkutøvarar. Det er viktig at organisasjonen ikkje har eit for snevert føremål som hindrar at aktuelle faglag melder seg inn. Organisasjonen, og dei to tidlegare organisasjonane, har i fleire av sine aktivitetar gått ut over det å jobbe for norsk folkemusikk og folkedans. Dette gjeld til dømes Folkelarm som bransjetreff, Folkelarmprisen og enkelte konsertar i regi av Folkemusikkscena.

Det er årsmøtet som til ei kvar tid definerer kva organisasjonen skal jobbe med. Vedtektene bør

derfor gje årsmøtet ein viss fridom. Styret meiner at dagens føremål er ei reell utviding av føremålet

samanlikna med dei to tidlegare organisasjonane og at dette er til gunst for feltet og vil gjere oss

sterkare på sikt. Miljøet står sterkare om vi jobbar saman med dei som har same interesser som oss.

3.3 Yrkesutøvarar

Forslaget frå Schjølberg inneber at yrkesutøvarane si spesielle stilling vert stroken frå vedtektene.

Bakgrunnen for den spesielle stillinga yrkesutøvarane har i vedtektene er det historiske bakteppet for

samanslutninga av Norsk Folkemusikk- og Danselag og Landslaget for Spelemenn. For å sikre at

arbeidet med yrkesutøvarane blir vidareført når ein stor organisasjon slutta seg saman med ein

talmessig mindre organisasjon, fekk gruppa av yrkesutøvarar ei særskilt stilling i vedtektene.

Utøvarane utgjer ein liten, men viktig del av medlemsmassen til FolkOrg.

Det er etablert eit register over yrkesutøvarane. Det er etablert eit fagutval for yrkesutøvarar som

vert valt av årsmøtet i FolkOrg. Fagutvalet skal gje råd til styret og administrasjonen i FolkOrg i

spørsmål som vedkjem yrkesutøvarane sine interesser. Det er etablert ein valprosess for å velje

utsendingar til årsmøtet i FolkOrg blant dei registrerte yrkesutøvarane.


Gruppa av yrkesutøvarar blir representert på årsmøtet i FolkOrg i samsvar med medlemstalet i

gruppa på lik line med lokallag og faglag. Gruppa av yrkesutøvarar skal vere representert med to

personar i styret. Av desse skal minst ein sitje i arbeidsutvalet.

Det er styret i FolkOrg som tek avgjerder om det som gjeld yrkesutøvarar og at styret har det

økonomiske ansvaret i organisasjonen. Det involverer årsmøtet i FolkOrg på ein naturleg måte

gjennom val til fagutvalet.

Alt som gjeld yrkesutøvarane er stroke i Schjølberg sitt forslag. Styret oppfattar dette som eit klart

brot med føresetnadene som låg bak samanslutninga i 2009 og kan ikkje på nokon måte stø dette.

3.4 Faglag og institusjonar

Schjølberg skriv at medlemmer kan organisere seg i interessergrupper, men at desse ikkje er

representert på årsmøtet. Han vil og gje organisasjonar og institusjonar ein utsending på årsmøtet

kvar.

Det finst gode argument for at institusjonar som til dømes arrangørar og festivalar kan vere

medlemmer i organisasjonen fordi dei har mykje kompetanse og dei er viktige aktørar når det kjem

til kva for status musikken og dansen har og i korleis musikken og dansen utviklar seg.

Årsmøtet har tidlegare meint at det er ei prinsipiell endring dersom institusjonar skal kunne vere

medlemmer i organisasjonen. Med institusjonar meiner vi, klubbar, foreiningar, stiftingar og

eventuelt AS.

Organisasjonen er i dag basert på personlege medlemmer, men mange av dei eksisterande faglaga

har institusjonar som juridiske medlemmer.

I eksisterande vedtekter er det lagt til rette for at det kan dannast faglag med institusjonar som

medlemmer som så kan melde seg inn i FolkOrg. Dermed kan grupper av institusjonar starte eit

faglag som vidare kan melde seg inn i FolkOrg. Faglaga kan ha medlemmer som ikkje er medlemmer i

FolkOrg. Dette vil vere forskjellig frå lokal- og områdelaga, men faglaga får ikkje utsendingar til

årsmøtet for fleire enn dei som er medlemmer i FolkOrg.

Styret meiner at dagens modell med faglag er ryddig. Styret meiner at Schjølberg sitt forslag om å gje

organisasjonar og institusjonar ein utsending kvar på årsmøtet er ei svært dramatisk endring av

grunnlaget for organisasjonen. Institusjonar vil raskt kunne mønstre eit fleirtal av

årsmøteutsendingane, og dermed vil lokallaga, som styret meiner er grunnlaget i organisasjonen,

komme i mindretal.

3.5 Styrestørrelse og samansetning av arbeidsutvalet

Forslaget frå Schjølberg inneber at styret går ned frå 7 til 5 personar, at yrkesutøvarane ikkje skal ha

ein spesiell stilling i styret og at det ikkje er presisert at dei tilsette kan ha ein representant til stades

på møta i styret.

Styret ønskjer å halde på dagens ordning med eit styre på 7 personar med følgjande grunngjeving:


Vi er eit stort miljø som ønskjer å stå samla. Det er difor viktig at fleire felt og interesser er representert i styret.

Vi er enno i etableringsfasen med den nye organisasjonen

Stor organisasjon med omfattande og mangfaldig arbeidsfelt

Viktig å sikre breidde i styret både på ulike utøvarformer, kjønn og geografi, samt sikre kontinuitet i styret sitt arbeid og deira faglege, kulturpolitiske og økonomiske kompetanse.

Har hatt gode og fruktbare diskusjonar i det store styret fram til no

Eit arbeidsutval med 3 politisk valde medlemmer har meir politisk innverknad på administrasjonen sin prioritering

Ikkje store kostnadsskilnader

Styret har tidlegare gjort ei utrekning av skilnaden på det å ha eit styre på 5 eller 7 personar.

Berekningane synte at ein kan spara inntil 40 000,- med å gå frå eit styre på 7 til eit styre på 5.

Det er noko varierande praksis i ulike organisasjonar, men hovudregelen i frivillige organisasjonar er

at tilsette ikkje har rett til plass i styret. I LfS og NFD var det vanleg at fleire frå administrasjonen

kunne vere med på styremøta. Men med dagens størrelse på administrasjonen er det ikkje naturleg

at alle tilsette kan følgje styremøta. Vedtektene i FolkOrg seier no at ein representant for dei tilsette

ut over dagleg leiar har rett til å delta på styremøta. Dette er ein god måte for dei tilsette å kunne

følgje arbeidet i styret, i tillegg til at dei sjølvsagt får tilsendt alle styrepapir.

3.6 Tal på utsendingar frå lag

Schjølberg vil gå tilbake til den gamle skalaen for utsendingar til årsmøtet.

Årsmøtet utvida i 2010 skalaen for talet på utsendingar til årsmøtet for å stimulere til større lokallag

og faglag. Dette skulle også stimulere til at flest mogleg av faglaga sine medlemmer vil stå som

medlemmer av hovudorganisasjonen.

3.7 Lån på vegne av organisasjonen

Schjølberg har ikkje med paragrafen i dagens vedtekter som seier at styret kan ta opp lån på vegne av

organisasjonen.

Bankane aksepterer ikkje at frivillige organisasjonar kan ta opp lån, slik som kassakreditt, utan at det

er heimla i vedtektene eller årsmøtevedtak. Årsmøtet vedtok å gje styret moglegheit til dette.

Utbetaling av driftstilskot frå det offentlege skjer to gonger i året, og andre særskilte tilskot blir

gjerne utbetalt i etterkant av prosjekta. På grunn av likviditeten i organisasjonen, er det difor i

periodar av året nødvendig å kunne ha ein kassakreditt for å få utbetalt løn og betale andre

rekningar.

3.8 Livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig

Styret synes dette er ei nyttig presisering, men Schjølberg har stroke dette frå sitt forslag.


3.9 Eksklusjonsparagraf

Schjølberg har ikkje med paragrafen som seier at styret kan stryke medlemmer frå organisasjonen.

Styret håpar at det aldri vil vere behov for å nytte ein slik eksklusjonsparagraf. Men styret ser at det

kan oppstå situasjonar kor personar eller krefter som reelt ikkje arbeidar i tråd med føremålet for

organisasjonen melder seg inn og lagar problem. Då er det lettare å ha ein slik paragraf framfor å

måtte innføra den. Dette må også sjåast i samanheng med presiseringa at organisasjonen er

livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig.

3.10 Fullmakter til årsmøtet

Schjølberg har stroke formuleringa om at det ikkje er lov å stilla med fullmakter på årsmøtet. Dette

kom inn i vedtektene av di det var eit reelt spørsmål på årsmøtet i LfS i 2008. Styret synes dette er i

nyttig og klargjerande presisering.

3.11 Invitasjon av andre organisasjonar eller institusjonar

Vi har i dag presisert i vedtektene at styret kan invitere andre organisasjonar eller institusjonar på

årsmøtet. Dette er stroke i Schjølberg sitt forslag. Styret meiner at dette ikkje ville hindre at andre

kan inviterast, men synest likevel det er best at dette er presisert i vedtektene.

3.12 Jobbar primært i lokallag

Styret meiner at det er openbert at det meste, og i mange samanhengar viktigaste, arbeidet i

organisasjonen skjer lokalt. Schjølberg presiserer at arbeidet primært skjer i lokallag. Det er uklart for

styret kva dette tyder og om det inneber ei avgrensing av det arbeidet som skjer hos sentralleddet.

Styret ser ikkje behovet for slike presiseringar i vedtektene som i hovudsak gjeld sentralleddet.

3.13 Vedtektsfeste medlemskap i Norsk musikkråd

Schjølberg vil vedtektsfeste medlemskap i Norsk musikkråd. Styret ser det som naturleg og ønskeleg

å være medlemmer i Norsk musikkråd, men ser ikkje poenget i at dette må stå i vedtektene. I alle

andre tilfelle er det styret som avgjer å melde organisasjonen inn i andre organisasjonar, slik som

Norske festivalar eller ein arbeidsgjevarorganisasjon. Det er vanskeleg å sjå kvifor Norsk musikkråd

har ei så spesiell stilling at medlemskap må vedtektsfestast.


Årsmøtet stør ikkje framlegg til nye vedtekter frå Ivar Schjølberg.


4. VEDLEGG 1: GJELDANDE VEDTEKTER

§ 1 Stifting

FolkOrg – organisasjon for folkemusikk og folkedans vart skipa 21. november 2009 som ei

samanslutning av Norsk Folkemusikk- og Danselag og Landslaget for Spelemenn. FolkOrg -

Organisasjon for folkemusikk og folkedans er ein landsomfattande livssynsnøytral og partipolitisk

uavhengig interesseorganisasjon med ope medlemskap.

§ 2 Føremål

FolkOrg - Organisasjon for folkemusikk og folkedans har som føremål å arbeide for folkemusikken og

folkedansen i Noreg ved å styrkje deira rolle og vilkår i samfunnet.

§ 3 Medlemskap

Grunnlaget i organisasjonen er medlemmer i lokale lag, faglag, og gruppa av yrkesutøvarar. Lokale lag

er geografisk knytte til eit område. Faglag og gruppa for yrkesutøvarar har aktivitet på tvers av

geografiske område.

Alle medlemmer i lokale lag og faglag som er tilslutta organisasjonen, er medlemmer i

organisasjonen. Faglag kan ha personlege medlemmer som ikkje er medlemmer av FolkOrg, men dei

får ikkje rekne utsendingar til årsmøtet for fleire enn dei som er medlemmer. Faglag kan også ha

institusjonar som medlemmer, og slike faglag har eit fast tal på utsendingar til årsmøtet.

Alle lag som arbeider i samsvar med føremålsparagrafen, kan takast opp som medlemmer i

organisasjonen.

Med yrkesutøvar meiner ein utøvarar som har inntekt av folkemusikk og/eller folkedans.

Einskildpersonar som ikkje står tilslutta noko lokallag eller faglag, kan melde seg direkte inn i

organisasjonen.

Styret kan stryke medlemmer som arbeider mot føremålet eller på annan måte skader

organisasjonen. Styrevedtak om dette kan ankast inn for årsmøtet.

§ 4 Områdelag

Lokale lag kan samarbeide distriktsvis gjennom områdelag.

§ 5 Årsmøte

Årsmøtet er høgste organ i organisasjonen og skal haldast kvart år innan utgangen av april månad.

Styret fastset tid og stad for årsmøtet og informerer medlemmene om dette seinast seks månader

før årsmøtet finn stad. Innkalling og sakspapir skal sendast ut minst tre veker før årsmøtet.

Medlemmer eller lag som har saker dei vil ha fremja på årsmøtet, må sende desse til styret innan

15.januar.

§6 Utsendingar til årsmøtet

Stemmerett på årsmøtet har:


A) Utsendingar frå lokallag, gruppa av yrkesutøvarar eller faglag som er tekne opp som medlemmer

og som har betalt kontingent for meldingsåret innan 31. desember etter følgjande skala:

a. Lag med inntil 30 medlemmer: 1 utsending

b. Lag med 30–99 medlemmer: 2 utsendingar

c. Lag med 100-199 medlemmer: 3 utsendingar

d. Lag med 200-299 medlemmer: 4 utsendingar

e. Lag med 300-399 medlemmer: 5 utsendingar

f. Lag med over 400 medlemmer: 6 utsendingar

B) To utsendingar frå kvart faglag som i hovudsak har institusjonar som medlemmer

C) Ein utsending frå kvart områdelag

D) Styret og varamedlemmer for dei styremedlemmene som ikkje kan møte på årsmøtet

Einskildpersonar som ikkje står tilslutta noko lokallag eller faglag, har ikkje stemmerett.

Det kan ikkje nyttast fullmakter. Kvar utsending kan berre representere eitt lag.

Alle medlemmer og tilsette i organisasjonen har talerett på årsmøtet. Styret kan invitere andre

institusjonar og organisasjonar som observatørar med talerett til årsmøtet.

§7 Tilsynsnemd

Årsmøtet kan velje ei tilsynsnemnd på 3 personar som har som hovudoppgåve å sjå til at arbeidet i

styret er i samsvar med dei vedtektene som ei kvar tid gjeld. Tilsynsnemnda skal rapportere avvik til

styret undervegs i perioden, og til årsmøtet.

§ 8 Saker på årsmøtet

Årsmøtet handsamar:

• årsmelding

• rekneskap

• prinsipprogram

• arbeidsprogram

• fastsetjing av medlemspengar

• budsjett

• oppnemning av revisor

• innkomne saker

• val av tillitsfolk

Rekneskapen følgjer kalenderåret.

§9 Val av tillitsfolk

Årsmøtet vel eit styre på sju personar:

• ein styreleiar for eitt år

• to nestleiarar for to år slik at det kvart år er ein nestleiar på val

• fire styremedlemmer for to år slik at det kvart år er to styremedlemmer på val

Årsmøtet vel også:


• tre varamedlemmer til styret for eitt år

• 3 medlemmer til fagutval for yrkesutøvarar, ein leiar og to medlemmer. Desse skal veljast for 2 år,

men slik at ikkje alle tre er på val samstundes

• ei valnemnd på tre medlemmer for tre år, slik at det kvart år kjem ein ny medlem inn i valnemnda

Årsmøtet kan velje ei tilsynsnemnd på tre medlemmer for tre år, slik at det kvart år kjem ein ny

medlem inn i tilsynsnemnda.

Når årsmøtet vel tillitsfolk, skal det velje eit mest mogleg representativt utval av medlemsmassen.

To av styremedlemmene skal tilhøyre gruppa av yrkesutøvarar innanfor folkemusikk og/eller

folkedans. Ein av desse skal vera leiar eller nestleiar.

§10 Omframt årsmøte

Omframt årsmøte skal haldast når styret finn det naudsynt, eller når minst ein tredel av medlemslaga

krev det. Omframt årsmøte kan kallast inn med minst ein månads varsel, og berre saker som er sette

opp i innkallinga, kan behandlast. Elles gjeld dei same reglane som for vanleg årsmøte.

§11 Om styret

Styreleiaren teiknar organisasjonen.

Styret kan delegere prokura.

Styreleiaren og dei to nestleiarane utgjer eit arbeidsutval. Styret vedtek instruks for arbeidsutvalet.

Styret er vedtaksført dersom minst fire medlemmer eller varamedlemmer er til stades.

Det skal førast referat frå styremøta.

Styret eller den dei delegerer fullmakta til, kan ta opp lån påvegne av organisasjonen.

Dei tilsette har rett til å ha ein representant, i tillegg til dagleg leiar, med talerett til stades i

styremøte.

§12 Styret sine oppgåver

Styret skal

• drive laget i samsvar med vedtekter, føremål og årsmøtevedtak

• førebu saker til årsmøtet

• godkjenne medlemskap og vedtekter for lokallag, faglag og områdelag

• tilsetje dagleg leiar og utarbeide instruks for stillinga.

• tilsetje det administrative personalet som organisasjonen til kvar tid har økonomi til og behov for.

• I alle saker som ifølgje vedtektene ikkje er lagde til årsmøtet, kan styret ta endelege avgjersler.

§13 Dagleg leiar

Dagleg leiar er sekretær for styret og arbeidsutvalet og førebur sakene saman med styreleiaren.

§ 14 Heidersmedlemskap

Styret kan utnemne til heidersmedlem den som har arbeidd særleg godt og lenge for føremålet.

Heidersmedlemer skal ha synleg prov på æra og gå fritt på alle arrangement som FolkOrg skipar til.


§ 15Vedtektsendringar

Årsmøtet kan, med tilslutning frå minst 2/3 av utsendingane med stemmerett, endre vedtektene.

Årsmøtet kan berre handsame endringar i paragrafar som er varsla gjennom sakspapira til årsmøtet.

§16 Oppløysing

Det ordinære årsmøtet kan, med tilslutning frå minst 2/3 av utsendingane med stemmerett, vedta at

organisasjonen skal oppløysast.

Ved oppløysing fremjar styret forslag overfor årsmøtet om korleis ein kan bruke

organisasjonsmidlane i samsvar med føremålet.

5. VEDLEGG 2: VEDTEKTSFORSLAGET FRÅ IVAR SCHJØLBERG

Folkemusikklaget?/Norsk folkemusikkforbund? Noregs folkemusikklag?

§ 1

Folkemusikklaget er ein landsomfattande organisasjon. Han skal arbeide for å dyrke, styrke og fremje

dei norske tradisjonane innan song, spel og dans.

§ 2

Dei som stør føremålet til organisasjonen, kan bli medlemmer.

§3

Medlemmene i organisasjonen står tilslutta gjennom lokale lag. Medlemskap kan teiknast sentralt

der det ikkje finst lokallag. Organisasjonar og institusjonar kan også bli tekne opp som medlemmer.

Der det ligg til rette, skal lokallaga organisere seg i områdelag.

§4

Medlemmene arbeider primært for føremålet i sine lokale lag, men også områdelaga og

organisasjonen sentralt kan gjera tiltak som gagnar føremålet. Medlemmene kan også danne

interessegrupper på tvers av organisasjonsstrukturen for i arbeide med spesialinteresser innan

føremålet.

§ 5

Organisasjonen skal stå tilslutta Norsk musikkråd.

§ 6

Årsmøtet i Folkemusikklaget er det høgste organet i organisasjonen. Det skal haldast kvart år innan

utgangen av april. Omframt årsmøte skal haldast når styret finn det nødvendig, eller når ein tredel av

medlemslaga krev det. Reglane for slikt møte er som for vanleg årsmøte.


§ 7

Til å arbeide for føremålet vel årsmøtet eit styre. Styret skal arbeide med oppgåver i samsvar med

lovene, føremål og årsmøtevedtak. Styret kan også tilsetje folk til å ta seg av ulike oppgåver, der ein

av dei tilsette er kontorleiar. Styret godkjenner medlemskap, lover for lokallag og områdelag, førebur

årsmøtesaker og tek avgjerd i alle saker som ikkje er tillagt årsmotet.

Styreleiaren teiknar organisasjonen. Styret kan delegere prokura. Styreleiaren, nestleiaren og

kontorleiaren utgjer eit arbeidsutval. Styret er vedtaksført når 4 medlemmer eller varafolk er til

stades. Styret fører vedtaksprotokoll. Kontorleiaren er sekretær for styret og arbeidsutvalet.

§ 8

Styret fastset tid og stad for årsmøtet og informerer om dette seinast 6 månader før årsmøtet finn

stad. Innkalling og sakspapir skal sendast ut seinast 3 veker før møtet. Medlemmer eller lag som vil

ha saker opp på årsmøtet, sender desse til styret innan utgangen av februar.

§ 9

Følgjande representantar utgjer årsmøtet:

- lokale lag. Kvart lag har rett til ein utsending om laget har mindre enn 50 medlemmer, to

utsendingar opp til 100 medlemmer og tre utsendingar over 100 medlemmer.

- områdelag, ein utsending kvar.

- organisasjonar eller institusjonar, ein utsending kvar.

- Styret og vararepresentant, om det er fråfall i styret.

Alle medlemmene og dei tilsette har talerett på årsmøtet.

Styret har ikkje stemmerett på handsaming av årsmelding, rekneskap og val av revisor.

§ 10

Årsmøtet handsamar

- årsmelding

- rekneskap

- prinsipprogram og arbeidsprogram

- budsjett

- fastsetjing av medlemspengar

- oppnemning av revisor

- innkomne saker

- val av tillitsfolk


Alle saker unnateke val følgjer kalenderåret.

Årsmøtet fører vedtaksprotokoll.

§ 11

Val av tillitsfolk.

Årsmøtet vel eit styre på 5 personar. Styreleiaren blir vald for eitt år, dei andre i styret for to år, slik

at to av styremedlemmene star på val kvart år. Styret vel nestleiaren.

Årsmøtet vel ei tilsynsnemnd på tre medlemmer. Tilsynsnemnda ser til at styrevedtaka ligg innafor

lover, budsjett og arbeids- og prinsipprogram. Ho rapporterer til årsmøtet. Ein medlem er på val

kvart år.

Årsmøtet vel ei valnemnd på tre personar, slik at ein i valnemnda er på val kvart år.

§ 12

Styret kan utnemne til heidersmedlem den som har arbeidd særleg godt og lenge for lagsføremålet.

Heidersmedlem skal ha synleg prov på æra og gå fritt på alle tilstellingar skipa til av Folkemusikklaget.

§ 13

Årsmøtet kan endre lovene med to tredels fleirtal. Årsmøtet kan handsame berre saker som ligg føre

i sakspapira.

§ 14

Eit årsmøte kan med to tredels fleirtal avgjera at laget skal leggjast ned. Det same årsmøtet avgjer

korleis eventuelle eigedelar skal disponerast.


1

SAK 10

Handlingsplan for FolkOrg 2011-2015 - revidering

Til: Årsmøtet

Frå: Styret

Årsmøtet i 2011 vedtok ei handlingsplan for FolkOrg 2011-2015. Planen har eit fireårsperspektiv der måla som vart satt, er gjeldande ut planperioden. Tiltaka under kvart

arbeidsområde kan reviderast årleg. Planen er bygd opp på følgjande måte:

Verdigrunnlag

Dette er ei kort skildring av kva verdigrunnlag organisasjonen er tufta på. Det er viktig at

dette er tydeleg, men samstundes rommar breidda i organisasjonen sine aktivitetar.

Visjon

Ei kort skildring av kva organisasjonen ønskjer å vere og korleis ein vil stå fram.

Arbeidsområde / strategiar

Her er det sett opp åtte overordna strategiar arbeidsområde som organisasjonen arbeider

med. Ein skal nå organisasjonens mål og visjonar gjennom desse strategiane.

Langsiktige mål (for kvart arbeidsområde)

Mål er ein tilstand eller eit resultat ein ønskjer å nå. Dette bør vere målbare resultat eller

mål. Det er viktig at desse punkta ikkje vert revidert årleg, slik at det kan vere føreseieleg og

slik at administrasjonen har noko å strekke seg etter og noko å jobbe fram mot.

Tiltak (for kvart arbeidsområde)

Dette er konkrete aktivitetar som skal svare til måla. Ved å utføre tiltaka vil ein oppnå måla,

eller resultata. Tiltaka kan reviderast årleg.

Årsmøtet 2012 kan difor revidere tiltaka i handlingsplanen i år, men ikkje resten av handlingsplanen.

Organisasjonen har no arbeidd etter denne planen i eitt år, og styret gjer no framlegg om revidering

av tiltaka. Når vi har arbeidd med revideringa, har vi tenkt at det som skal stå i tiltaka er det vi

planlegg å rekke å gjere noko med det neste året. Vi har hatt ein gjennomgang av kor mykje

arbeidstid vi anslår å nytte på dei ulike tiltaka, og på bakgrunn av det har styret lagt fram ei revidert

handlingsplan vi meiner er realistisk å gjennomføre. Dersom årsmøtet kjem med andre framlegg til

tiltak er det difor viktig at vi då også må prioritere vekk nokre av dei andre tiltaka i planen, slik at den

vert realistisk.


2

Framlegg til vedtak

Årsmøtet vedtek revidert Handlingsprogram for FolkOrg 2011-2015 slik det ligg føre.

Vedlegg

Framlegg til revidert handlingsplan - FolkOrg 2011 – 2015

Handlingsplan - FolkOrg 2011-2015 – gjeldande.

1

HANDLINGSPLAN FolkOrg (2011 - 2015)

Vedtatt på årsmøtet i FolkOrg 1. mai 2011

Verdigrunnlag FolkOrg – organisasjon for folkemusikk og folkedans har som føremål å arbeide for folkemusikken og folkedansen i Noreg ved å styrkje deira rolle og vilkår i samfunnet. Levande folkemusikk- og dansetradisjonar i Noreg står for eit mangfald av ulike sjangrar og lokale variantar. Desse har fått si form gjennom langvarig bruk og utgjer fullverdig kunst i sin eigen rett. Ei styrking, synleggjering og formidling av dei levande folkemusikk- og dansetradisjonane i Noreg står sentralt i FolkOrg sitt arbeid, men organisasjonen skal i tillegg fremje utvikling og nyskaping på tradisjonelt grunnlag.

FolkOrg vil sikre best moglege vilkår for lag, utøvarar og arrangørar. Dette er med på å sikre høgt kunstnarleg nivå, god rekruttering, breidd og vidareføring av tradisjonane på området.

Visjon

Vi vil engasjere medlemmer og publikum gjennom å vise mangfald, eigenart, aktivitet, musikkglede, danseglede, og framstå som ein livskraftig, moderne kulturorganisasjon med røter i tradisjon.


FolkOrg skal fremje føremålet og verdigrunnlaget sitt gjennom:

kulturpolitisk arbeid

informasjon

arenautvikling

arrangørutvikling

lagsutvikling

utøvarutvikling

kompetansebygging og opplæring

organisasjonsutvikling

Administrasjonen har i tillegg til det som er nemnt i handlingsplanen, sjølvsagt ei rekkje andre oppgåver som tek mykje tid, men som ikkje alltid er like synlege. Døme på det er fakturering, økonomioppfølging, oppdatering av medlemssystem, personaloppfølging, sakshandsaming og møteførebuingar, forsikringar, abonnementsoppfølging,

2

rapporteringar, jamleg oppdatering av nettsider, svare på ulike førespurnadar og andre oppgåver som er naudsynte når ein driv ein arbeidsplass.

Kulturpolitisk arbeid

FolkOrg skal ivareta og styrke medlemmane og aktørane sine interesser og rettar på feltet, og styrke folkemusikken og folkedansen sin plass i samfunnet. Langsiktige mål (4 år)

Samstemt! sine fire-års mål er oppnådd o Arrangørstøtta hjå Norsk kulturråd er på 30 mill o Musikarstøtta hjå Norsk kulturråd er på 20 mill o KOMP, tilskotordninga for opplæringsmidlar, er auka til 6 mill

Folkemusikk og -dans er synleg og anerkjend på kulturfeltet og i samfunnet elles

Folkedansen har dei same vilkåra og status som folkemusikken.

Støtta til opplæringstiltak innan folkemusikk og -dans er auka

Støtta til sceniske framsyningar med folkemusikk og -dans som basis er auka

Folkemusikkfeltet får kompensasjon for bruk av ikkje-verna, tradisjonell folkemusikk

FolkOrg har etablert eit breitt nettverk av internasjonale samarbeidspartnarar, og er aktiv i det internasjonale arbeidet for folkemusikk- og dans

Kulturskulane og Den Kulturelle Skulesekken i heile landet har tilbod innan folkemusikk og folkedans.

Tiltak (årleg revidering)

Sette agenda og delta i det offentlege ordskiftet, og sette søkelys på aktuelle saker innanfor sjangeren.

Stø opp om arbeidet innanfor forsking, arkiv og utdanning.

Samarbeide aktivt med andre aktørar og organisasjonar innanfor sjangeren, og på musikk-, danse- og kulturfeltet generelt.

Vere ein aktiv høyringsinstans for aktuelle saker innanfor folkemusikk og folkedans.

Starte arbeidet med å greie ut om opphavsrett for folkemusikken.

Følgje opp arbeidet med statusrapporten for folkedans, i samarbeid med Rff og NU.

Legge til rette for eit felles forum for kulturskulelærarar innanfor folkemusikk og folkedans.

Delta i det nordiske samarbeidet Nordisk folkemusikkomité, og vere med på å arrangere ein konferanse på Island om Unesco-konvensjonen om immateriell kulturarv.

Stimulere til meir folkedans gjennom å arbeide for å etablere stipend og prisar til folkedansarar og dei som arbeider med folkedansen.

Vere ein aktiv bidragsytar overfor Kulturutgreiinga 2014.

3

Informasjon

FolkOrg skal spreie kunnskap om og forståing for folkemusikken og folkedansen i Noreg, og arbeide for å auke omtale og bruk av folkemusikk og folkedans nasjonalt og internasjonalt. Langsiktige mål (4 år)

Organisasjonens informasjonskanalar og prosjekt er evaluert og tilpassa utviklinga innan informasjonsteknologi og tendensar og behov hjå brukarane

Nettportalen www.folkemusikk.no sin posisjon som den viktigaste staden for informasjon om folkemusikk og -dans i Noreg er styrka, og talet på lesarar er auka til 5000 daglege brukarar

Nettportalen www.folkmusic.no er den viktigaste engelskspråklege kjelda til informasjon om folkemusikk og -dans i Noreg, og talet på lesarar er auka med 60 %

Organisasjonen har eit heilskapleg og historisk oversyn over aktivitet, aktørar, utøvarar og utgjevingar på feltet

Bladet Folkemusikk er det leiande tidsskriftet innan folkemusikk og –dans i Noreg, og talet på abonnentar er auka til 2500

Talet på abonnentar av bladet Folkemusikk frå nordiske land er auka med 50 %

Talet på abonnentar av årbok for norsk folkemusikk er 500, og boka vert kjøpt inn på innkjøpsordninga

Bladet Folkemusikk er evaluert


Analysere brukarundersøkinga for bladet Folkemusikk, folkemusikk.no og Årboka.

Profilere bladet Folkemusikk, folkemusikk.no og folkmusic.no nasjonalt og internasjonalt.

Fornye Utøvarkatalogen.

Auka informasjonsarbeid mot avis-, nett- og radioredaksjonar.

Gje ut Årbok for norsk folkemusikk.

Skrive søknad om stønad til eit prosjekt med fylgjande to mål:

Etablere ein biografibase med historiske og nolevande utøvarar innanfor folkemusikk og folkedans.

Formidle lagshistoria til LfS og NFD gjennom å digitalisere Spelemannsbladet og Kvinten.

4

Arenautvikling

FolkOrg skal legge til rette for, utvikle og drive gode framføringsarenaer for folkemusikk og folkedans lokalt, regionalt og nasjonalt. Langsiktige mål (4 år)

Landskappleiken og Landsfestivalen som tevling og arenaer er evaluert, slik at arrangementa og tevlingsforma er tilpassa utviklinga innan sjangeren og samtida

Organisasjonen har kompetente arrangørar og drifta av arrangementa er godt innarbeidd

Arrangementa er tilrettelagt for publikum og deltakarar og i alle aldersgrupper

Arrangementa er attraktive og trekker til seg nytt publikum også utanfor sjangeren

Landskappleiken sin posisjon som folkemusikken og -dansens hovudarena er styrka

Talet på selde billettar på Landskappleiken er auka med 20 %

Landsfestivalen i Gammaldansmusikk sin posisjon som hovudarena for runddansmusikk i Noreg er styrka

Talet på selde billettar på Landsfestivalen er auka med 30 %

Talet på lokal- og fylkeskappleikar andre lokale framføringsarenaer er auka

Talet på arenaer og møteplassar for samværsdans i heile landet er auka

Bransjetreffet Folkelarm er den leiande faglege møteplassen for bransjen innan folkemusikk og –dans i Norden, og samlar eit breitt utval delegatar frå heile musikkbransjen

Folkelarm er den viktigaste eksportarenaen for norsk folkemusikk, og ein døropnar for oppdrag i utlandet

Folkelarm er grundig evaluert i høve eigarskap, og arrangementet er tilpassa utviklinga innan musikkbransjen, og behov og ynskje frå utøvarar og arrangørar

Folkelarmprisen er ei etablert og kjend prisutdeling på kulturfeltet


Fylgje opp arbeidet med Landskappleiken og Landsfestivalen.

Fylgje opp arbeidet med evaluering av framtida til Landsfestivalen og Landskappleiken fram mot årsmøtet i 2013.

Utarbeide gode malar og rutinar for rapportering for Landskappleiken og Landsfestivalen.

Utarbeide arrangørrettleiing for Landskappleiken og Landsfestivalen.

Utarbeide arrangørrettleiing for lokale kappleikar.

Halde fram arbeidet med å etablere ein felles medie- og marknadsføringsplan for arrangementa og prosjekta til organisasjonen.

Vidareutvikle og betre kappleiksprogrammet til FolkOrg, slik at det vert brukarvenleg for arrangørar og utøvarar.

Oppmode arrangørar om å legge til rette for samværsdans for alle aldrar.

Evaluere Folkelarm, og legge plan for Folkelarm i 2013, på bakgrunn av framlagd rapport.

Dele ut Folkelarmprisen, og arbeide for å få pengar inn i prisen Årets folkemusiker.

5

Arrangørutvikling

FolkOrg skal stimulere til arrangering av konsertar og dans med folkemusikk og arbeide for at arrangørane har gode rammevilkår.

Langsiktige mål (4 år)

Arrangørar er kjend med og oppdatert på aktuelle tilskotsordningar og faglege saker

Talet på folkemusikkonsertar og dansearrangement er auka landet rundt

Talet på søkarar frå folkemusikkfeltet på arrangørstøtteordninga har auka, og løyvingane til folkemusikkarrangørar er auka med 100 %

Folkemusikk og -dans blir presentert på fleire, nye og eksisterande arenaer


Følgje opp signala frå spørjeundersøkinga blant folkemusikkarrangørane.

Tilby rådgjeving, og halde jamn kontakt med arrangørane.

Arrangere eigne kurs, i tillegg til å informere om andre relevante kurs.

Utarbeide og gjere tilgjengeleg relevant kompetansemateriell.

Samle og gjere tilgjengeleg informasjon om aktuelle folkemusikkartistar for andre relevante arrangørar.

Etablere eit samarbeid med dei regionale folkemusikksentra og kompetansenettverka.

Dele ut prisen ”Årets folkemusikkarrangør” ein gong i året.

Lagsutvikling

FolkOrg skal stimulere til aktivitet i laga og arbeide for at lag og tradisjonsoverføring har gode rammevilkår.


Alle lokal- og områdelag er kjend med og oppdatert på aktuelle tilskotsordningar og faglege saker

Talet på søkarar frå folkemusikkfeltet til aktuelle tilskotsordningar er auka og løyvingar til folkemusikkfeltet frå tilskotsordningane er auka med 25 %

Lokal- og områdelaga i organisasjonen har eigne heimesider

Det gode arbeidet til laga i organisasjonen er gjort synleg

Talet på kulturskular og lokallag som samarbeider om opplæring i folkemusikk og –dans er auka

Kommunikasjonsflyten mellom FolkOrg, områdelag og lokallag er god

Lokallaga har gode møteplassar for tradisjonsoverføring


Gje kurs og råd til laga.

Starte arbeidet med å utarbeide ein søknadsrettleiar for laga.

Starte arbeidet med å utarbeide ein rettleiar for samarbeidsmodellar mellom kulturskule og lokale lag.

6

Gje tilbod om, og opprette heimesider for laga.

Jamn og god kontakt med laga gjennom mellom anna nyhendeskriv, folkemusikk.no og kurs.

Dele ut prisen ”Årets lokallag”.

Presentere lokallag på folkemusikk.no.

Utøvarutvikling

FolkOrg skal stimulere til aktivitet og arbeide for at utøvarane har gode rammevilkår.


Utøvarar innan folkemusikk og –dans er kjend med og oppdatert på aktuelle tilskotsordningar og faglege saker

Utøvarar folkemusikk og –dans er kjend med relevante aktørar og samarbeidspartnarar både nasjonalt og internasjonalt

Organisasjonen har eit breitt kontaktnettverk av relevant bransjeaktørar nasjonalt og internasjonalt, som kjem utøvarane til gode

Lanseringsprogrammet Intro-folk er attraktivt for unge utøvarar og talet på påmeldte artistar er auka med 100 %


Kartlegge yrkesutøvarane sine ynske og behov.

Gje tilbod om rådgjeving og kurs til utøvarar.

Starte arbeidet med å utarbeide ein database over arrangørar og andre relevante aktørar i Noreg og Europa.

Delta på internasjonale bransjetreff og vere til stades på relevante nasjonale arrangement.

Utarbeide gode verktøy for utøvarar, i form av tilgjengeleggjord informasjon om kontaktnettverk, faglege saker, tilskotsordningar og liknande. Utarbeide prosjekt som tener utøvarane sine ynske og behov, som kjem fram av kartleggingsarbeidet.

Gjennomføre INTRO-folk 2012.

Arbeide for å betre og styrke levekåra for musikarar og dansarar, i samarbeid med NODA og MFO.

Kompetansebygging og opplæring

FolkOrg skal fremje rekruttering og opplæring innan folkemusikk og –dans, og styrke det faglege arbeidet med folkemusikk- og folkedanstradisjonane. Langsiktige mål (4 år)

Medlemmer og andre interesserte er informert om og har kjennskap til utdannings- og kurstilboda på feltet

Auka deltaking på nasjonale og internasjonale kurs og arrangement

Feltet har eit breitt utval av kompetente kappleiksdomarar innan både folkemusikk og –dans

7

Musikklærar er kjend med folkemusikk og –dans, og har tilgang til tilpassa undervisningsopplegg


Marknadsføre og informere om sommarkurs, og andre aktuelle kurs, seminar og utdanningstilbod.

Arrangere ei felles kurshelg for lokallag, instruktørar, pedagogar, dommarar, utøvarar og arrangørar.

Fordele FriFond-midlar.

Utarbeide rammeplan for opplæring i høve vaksenopplæringsmidlar.

Organisasjonsutvikling

FolkOrg skal ha attraktive medlemstilbod og vere ein fagleg sterk og kunnskapsrik organisasjonen. Langsiktige mål (4 år)

Talet på medlemmar er auka med 25 %

Medlemssystemet (styreweb) er teke i bruk av alle lokallag, og er ein naturlig arbeidsreiskap i kommunikasjonen med laga sine medlemmer

Styra sentralt, regionalt og lokalt er kompetente på styre- og organisasjonsarbeid

Kunnskapen og rutiner som ligg i administrasjonen er dokumentert, slik at nye medarbeidarar enkelt kan ta over ansvaret

Organisasjonen har ein hovudsponsor


Utarbeide ein vervekampanje av nye medlemmer

Formidle og vidareutvikle medlemstilboda

Etablere og drifte eit effektivt medlemssystem (Styreweb), med oppdatert kontaktinformasjon på medlemmer og lokallag

Legge til rette for opplæring i bruk av medlemssystemet (styreweb)

Informere om opplæringstiltak og kurs for tillitsvalde lokalt og sentralt

Vidareføre arbeidet med å etablere rutinehandbok og årshjul for administrasjonen

1

HANDLINGSPLAN FolkOrg (2011 - 2015)

Vedtatt på årsmøtet i FolkOrg 1. mai 2011

Verdigrunnlag FolkOrg – organisasjon for folkemusikk og folkedans har som føremål å arbeide for folkemusikken og folkedansen i Noreg ved å styrkje deira rolle og vilkår i samfunnet. Levande folkemusikk- og dansetradisjonar i Noreg står for eit mangfald av ulike sjangrar og lokale variantar. Desse har fått si form gjennom langvarig bruk og utgjer fullverdig kunst i sin eigen rett. Ei styrking, synleggjering og formidling av dei levande folkemusikk- og dansetradisjonane i Noreg står sentralt i FolkOrg sitt arbeid, men organisasjonen skal i tillegg fremje utvikling og nyskaping på tradisjonelt grunnlag.

FolkOrg vil sikre best moglege vilkår for lag, utøvarar og arrangørar. Dette er med på å sikre høgt kunstnarleg nivå, god rekruttering, breidd og vidareføring av tradisjonane på området.

Visjon

Vi vil engasjere medlemmer og publikum gjennom å vise mangfald, eigenart, aktivitet, musikkglede, danseglede, og framstå som ein livskraftig, moderne kulturorganisasjon med røter i tradisjon.


FolkOrg skal fremje føremålet og verdigrunnlaget sitt gjennom:

kulturpolitisk arbeid

informasjon

arenautvikling

arrangørutvikling

lagsutvikling

utøvarutvikling

kompetansebygging og opplæring

organisasjonsutvikling

2

Kulturpolitisk arbeid

FolkOrg skal ivareta og styrke medlemmane og aktørane sine interesser og rettar på feltet, og styrke folkemusikken og folkedansen sin plass i samfunnet. Langsiktige mål (4 år)

Samstemt! sine fire-års mål er oppnådd o Arrangørstøtta hjå Norsk kulturråd er på 30 mill o Musikarstøtta hjå Norsk kulturråd er på 20 mill o KOMP, tilskotordninga for opplæringsmidlar, er auka til 6 mill

Folkemusikk og -dans er synleg og anerkjend på kulturfeltet og i samfunnet elles

Folkedansen har dei same vilkåra og status som folkemusikken.

Støtta til opplæringstiltak innan folkemusikk og -dans er auka

Støtta til sceniske framsyningar med folkemusikk og -dans som basis er auka

Folkemusikkfeltet får kompensasjon for bruk av ikkje-verna, tradisjonell folkemusikk

FolkOrg har etablert eit breitt nettverk av internasjonale samarbeidspartnarar, og er aktiv i det internasjonale arbeidet for folkemusikk- og dans

Kulturskulane og Den Kulturelle Skulesekken i heile landet har tilbod innan folkemusikk og folkedans.


Sette agenda og delta i det offentlege ordskiftet, og sette søkelys på aktuelle saker for sjangeren

Stø opp om arbeidet innan forsking, arkiv og utdanning

Samarbeide aktivt med andre aktørar og organisasjonar innanfor sjangeren, og på musikk-, danse- og kulturfeltet generelt

Vere ein aktiv høringsinstans for aktuelle saker innan folkemusikk og -dans

Starte arbeidet med utgreiing om opphavsrett for folkemusikken

Følgje opp arbeidet med statusrapporten for folkedans, i samarbeid med Rff og NU

Arbeide aktivt mot mellom anna departement og Norsk kulturskoleråd for å få folkemusikk og folkedans inn i kulturskulane og Den Kulturelle Skolesekken.

Arbeida for å få stipend og prisar til folkedansen.

3

Informasjon

FolkOrg skal spreie kunnskap om og forståing for folkemusikken og folkedansen i Noreg, og arbeide for å auke omtale og bruk av folkemusikk og folkedans nasjonalt og internasjonalt. Langsiktige mål (4 år)

Organisasjonens informasjonskanalar og prosjekt er evaluert og tilpassa utviklinga innan informasjonsteknologi og tendensar og behov hjå brukarane

Nettportalen www.folkemusikk.no sin posisjon som den viktigaste staden for informasjon om folkemusikk og -dans i Noreg er styrka, og talet på lesarar er auka til 5000 daglege brukarar

Nettportalen www.folkmusic.no er den viktigaste engelskspråklege kjelda til informasjon om folkemusikk og -dans i Noreg, og talet på lesarar er auka med 60 %

Organisasjonen har eit heilskapleg og historisk oversyn over aktivitet, aktørar, utøvarar og utgjevingar på feltet

Bladet Folkemusikk er det leiande tidsskriftet innan folkemusikk og –dans i Noreg, og talet på abonnentar er auka til 2500

Talet på abonnentar av bladet Folkemusikk frå nordiske land er auka med 50 %

Talet på abonnentar av årbok for norsk folkemusikk er 500, og boka vert kjøpt inn på innkjøpsordninga

Bladet Folkemusikk er evaluert


Utføre ei brukarundersøking for bladet Folkemusikk, www.folkemusikk.no og Årboka

Marknadsføre og profilere bladet Folkemusikk, folkemusikk.no og folkmusic.no nasjonalt og internasjonalt

Starte arbeidet med å revidere utøvarkatalogen og etablere ein biografibase med sentrale nolevande og døde utøvarar innan folkemusikk og -dans

Starte arbeidet med å digitalisere og formidle lagshistoria til LfS og NFD

Arbeide for at Årbok for norsk folkemusikk har eit breitt geografisk fokus.

4

Arenautvikling

FolkOrg skal legge til rette for, utvikle og drive gode framføringsarenaer for folkemusikk og folkedans lokalt, regionalt og nasjonalt. Langsiktige mål (4 år)

Landskappleiken og Landsfestivalen som tevling og arenaer er evaluert, slik at arrangementa og tevlingsforma er tilpassa utviklinga innan sjangeren og samtida

Organisasjonen har kompetente arrangørar og drifta av arrangementa er godt innarbeidd

Arrangementa er tilrettelagt for publikum og deltakarar og i alle aldersgrupper

Arrangementa er attraktive og trekker til seg nytt publikum også utanfor sjangeren

Landskappleiken sin posisjon som folkemusikken og -dansens hovudarena er styrka

Talet på selde billettar på Landskappleiken er auka med 20 %

Landsfestivalen i Gammaldansmusikk sin posisjon som hovudarena for runddansmusikk i Noreg er styrka

Talet på selde billettar på Landsfestivalen er auka med 30 %

Talet på lokal- og fylkeskappleikar andre lokale framføringsarenaer er auka

Talet på arenaer og møteplassar for samværsdans i heile landet er auka

Bransjetreffet Folkelarm er den leiande faglege møteplassen for bransjen innan folkemusikk og –dans i Norden, og samlar eit breitt utval delegatar frå heile musikkbransjen

Folkelarm er den viktigaste eksportarenaen for norsk folkemusikk, og ein døropnar for oppdrag i utlandet

Folkelarm er grundig evaluert i høve eigarskap, og arrangementet er tilpassa utviklinga innan musikkbransjen, og behov og ynskje frå utøvarar og arrangørar

Folkelarmprisen er ei etablert og kjend prisutdeling på kulturfeltet


Starte arbeidet med å etablere ein felles medie- og marknadsføringsplan for organisasjon sine arrangement og prosjekt

Revidere og vidareutvikle arrangørhandboka for Landsfestivalen og Landsfestivalen

Starte arbeidet med å utarbeide ei arrangørhandbok / rettleiing for arrangering av lokale kappleikar

Vidareutvikle og betre kappleiksprogrammet til FolkOrg, slik at det vert brukarvenleg for arrangørar og utøvarar

Oppfordre arrangørar til å legge til rette for samværsdans for alle aldrar.

Rekruttere nye delegatar til Folkelarm

Arbeide for å styrke prisen Årets folkemusikar, og få pengar inn i prisen.

Legge til rette for scenisk folkedans gjennom eksisterande arrangement som Folkelarm.

5

Arrangørutvikling

FolkOrg skal stimulere til arrangering av konsertar og dans med folkemusikk og arbeide for at arrangørane har gode rammevilkår.


Arrangørar er kjend med og oppdatert på aktuelle tilskotsordningar og faglege saker

Talet på folkemusikkonsertar og dansearrangement er auka landet rundt

Talet på søkarar frå folkemusikkfeltet på arrangørstøtteordninga har auka, og løyvingane til folkemusikkarrangørar er auka med 100 %

Folkemusikk og -dans blir presentert på fleire, nye og eksisterande arenaer


Kartlegge arrangørane innan folkemusikk og -dans, og bidra til å etablere nettverk av lokale scener

Rådgjeving og kursing av arrangørar

Dele ut prisen ”Årets folkemusikkarrangør”

Lagsutvikling

FolkOrg skal stimulere til aktivitet i laga og arbeide for at lag og tradisjonsoverføring har gode rammevilkår.


Alle lokal- og områdelag er kjend med og oppdatert på aktuelle tilskotsordningar og faglege saker

Talet på søkarar frå folkemusikkfeltet til aktuelle tilskotsordningar er auka og løyvingar til folkemusikkfeltet frå tilskotsordningane er auka med 25 %

Lokal- og områdelaga i organisasjonen har eigne heimesider

Det gode arbeidet til laga i organisasjonen er gjort synleg

Talet på kulturskular og lokallag som samarbeider om opplæring i folkemusikk og –dans er auka

Kommunikasjonsflyten mellom FolkOrg, områdelag og lokallag er god

Lokallaga har gode møteplassar for tradisjonsoverføring


Rådgjeving og kursing av laga

Starte arbeidet med å utarbeide ei søkarhandbok for laga

Starte arbeidet med å utarbeide ei rettleiing for samarbeidsmodellar mellom kulturskule og lokale lag

Gje tilbod om, og opprette heimesider for laga

Utarbeide rutiner som sikrar jamn kontakt og dialog med lokal- og områdelaga

Dele ut prisen ”Årets lokallag”

6

Utøvarutvikling

FolkOrg skal stimulere til aktivitet og arbeide for at utøvarane har gode rammevilkår.


Utøvarar innan folkemusikk og –dans er kjend med og oppdatert på aktuelle tilskotsordningar og faglege saker

Utøvarar folkemusikk og –dans er kjend med relevante aktørar og samarbeidspartnarar både nasjonalt og internasjonalt

Organisasjonen har eit breitt kontaktnettverk av relevant bransjeaktørar nasjonalt og internasjonalt, som kjem utøvarane til gode

Lanseringsprogrammet Intro-folk er attraktivt for unge utøvarar og talet på påmeldte artistar er auka med 100 %


Rådgjeving og kursing av utøvarar

Starte arbeidet med å utarbeide ei database over arrangørar og andre relevante aktørar i Noreg og Europa

Delta på internasjonale bransjetreff og vere til stades på relevante nasjonale arrangement

Arbeide for å etablere eit lanseringsprogram for utvalde eksportklare artistar i samarbeid med Riksscenen og Førdefestivalen

Utarbeide oppfølgingsprogram for Folkelarmartistane

Kompetansebygging og opplæring

FolkOrg skal fremje rekruttering og opplæring innan folkemusikk og –dans, og styrke det faglege arbeidet med folkemusikk- og folkedanstradisjonane. Langsiktige mål (4 år)

Medlemmer og andre interesserte er informert om og har kjennskap til utdannings- og kurstilboda på feltet

Auka deltaking på nasjonale og internasjonale kurs og arrangement

Feltet har eit breitt utval av kompetente kappleiksdomarar innan både folkemusikk og –dans

Musikklærar er kjend med folkemusikk og –dans, og har tilgang til tilpassa undervisningsopplegg


Marknadsføre og informere om sommarkurs, samt andre aktuelle kurs, seminar og utdanningstilbod

Arrangere ei felles kurshelg for lokallag, instruktørar, pedagogar, dommarar, utøvarar og arrangørar.

Arbeide for at lærarar i grunnskule og kulturskule har tilgang til gode undervisningsressursar i folkemusikk og folkedans.

Utarbeide tiltak for kompetanseheving av pedagogar innan folkedans.

Fordele FriFond-midlar

7

Organisasjonsutvikling

FolkOrg skal ha attraktive medlemstilbod og vere ein fagleg sterk og kunnskapsrik organisasjonen. Langsiktige mål (4 år)

Talet på medlemmar er auka med 25 %

Medlemssystemet (styreweb) er teke i bruk av alle lokallag, og er ein naturlig arbeidsreiskap i kommunikasjonen med laga sine medlemmer

Styra sentralt, regionalt og lokalt er kompetente på styre- og organisasjonsarbeid

Kunnskapen og rutiner som ligg i administrasjonen er dokumentert, slik at nye medarbeidarar enkelt kan ta over ansvaret

Organisasjonen har ein hovudsponsor


Utarbeide ein vervekampanje av nye medlemmer

Formidle og vidareutvikle medlemstilboda

Etablere og drifte eit effektivt medlemssystem (styreweb), med oppdatert kontaktinformasjon på medlemmer og lokallag

Legge til rette for opplæring i bruk av medlemssystemet (styreweb)

Opplæring og kursing av tillitsvalde lokalt og sentralt

Starte arbeidet med å etablere rutinehandbok og årshjul for administrasjonen


SAK 11

Fastsetjing av medlemspengar og bladpengar

Til: Årsmøtet

Frå: Styret

Saksopplysningar:

Årsmøtet i FolkOrg skal vedta bladpengar og medlemspengar for 2012. Gjeldande satsar er:

a) Medlemskontingent for 2012 er sett til kr 220,- for vaksne og kr 100,- for born.

b) Bladpengar for 2012 er sett til kr 390,- ordinær pris, og kr 340,- for medlemmar i FolkOrg.

Medlemspengar:

Utviklinga av medlemspengar dei siste åra har vore slik:

Medlemspengar Tal på medlemmar

Årstall FolkOrg LfS NFD FolkOrg LfS

2012 220 / 100

2011 220/100 4 008

2010 180/70 4 613

2009 150/50 250/150/10 Har ikkje tal pr. 31.12.09

2008 150/50 250/150/10 4 584

2007 125/25 200/150/10 5 205

2006 100/25 200/150/10 5 319

2005 100/25 200/150/10 5 232

2004 80/15 200/150/10 5 154

2003 80/15 200/150/10 4 938

2002 80/15 5 193

2001 80/15 5 173

2000 70/15 4 984

Bladpengar:

Utviklinga av bladpengar dei siste åra har vore slik:

2007 325 kr (minus kr 50 for medlemmar)

2008-2011 360 kr (minus kr 50 for medlemmar)

2012 390 kr (minus kr 50 for medlemmar og studentar)


Vurderingar:

Medlemspengar:

Det vil alltid vere ulike oppfatningar om kor høge medlemspengane skal vere. Vi har henta inn

informasjon om kor høge kontingentar andre tilsvarande organisasjonar har.

Noregs ungdomslag sin kontingent er: per medlem under 26 år; kr 90,-, over 26 år kr 180.

Direktemedlemmar: Under 26 år kr 150, over 26 år kr 300.

4H har ein sentral kontingent på kr 460 for hovudmedlemmar, og 230 for søsken til dei.

Norges bygdeungdomslag har en kontingent på ordinært medlemskap: kr. 250,

rekrutteringsmedlem (født 1996 eller seinare) kr. 75, støttemedlemskap kr. 310. Av denne

kontingenten går ein liten del til fylkesleddet, og ingenting til lokallaga, med unnatak av

støttemedlem der 50 % går til lokallaget.

Norske trekkspilleres landsforbund har ein kontingent på kr 450,- for personlig medlemskap

og kr 320,- for dei under 18 år og pensjonistar, familiemedlem kr 270,-.

FolkOrg ligg da om lag midt i sjiktet her. I høve alle aktivitetane FolkOrg ønskjer å gjennomføre, treng

organisasjonen meir pengar. Styret meiner og at det dei mange fordelane ved å vere medlem i

FolkOrg gjer at det ikkje er ein høg sum. I tillegg til moglegheit til å delta på kappleikar og det

generelle arbeidet FolkOrg gjer for folkemusikken og folkedansen, jfr. årsmeldinga, har medlemmane

desse fordelane:

Rabatt på inngang: Landskappleiken, Landsfestivalen og Folkelarm.

Bladet Folkemusikk: Medlemmar får årsabonnement for kr. 340,- (normal pris 390,-). Medlemslag får 25 % rabatt på annonser.

Forsikring: Gunstig forsikringsavtale med IF. Avtala gjeld både verdisak- (bunad eller bunad og instrument) og ulykkesforsikring.

Rådgjeving: Råd og rettleiing om konkrete søknadar og generell informasjon om dei ulike ordningane både til lokallag og einskildmedlemmar.

Ole Bull-akademiet: 10% rabatt på kjøp av strenger.

Nordic Strings: 15 % rabatt på alle varer i nettbutikken til Nordic Strings.

Folkemusikksenteret i Buskerud: 10 % avslag på cd-ar og 16 % avslag på anna rekvisita i nettbutikken www.folkemusikksenteret.no

Etnisk musikklubb: 10 % rabatt på kjøp av cd-ar. (Gjeld ikkje allereie rabatterte plater) o Medlemslag får: o 25 % rabatt ved kjøp av minimum 25 stk av ei utgjeving til • premiar o.l. o 40% rabatt ved kjøp av fleire plater av ein tittel gjeve ut av • Etnisk musikklubb. o 30% rabatt på annonse i medlemsbladet til Etnisk musikklubb • “Toner på tvers”, og

rabatt på innstikk.

Moglegheit til å søkje Frifond-midlar, voksenopplæringsmidlar og momskompensasjon for

laget.

I tillegg gir ein del lokal- og områdelag rabattar på kappleikar og konsertar for medlemmar. Styret

gjer difor framlegg om å auke medlemspengane for vaksne til kr 250 i 2013 og 2014. Styret ønskjer

ingen endring for born.


Fleire lag som ikkje har vore medlemmar, har no lagt merke til FolkOrg og søkjer om medlemskap.

Berre i 2012 har vi fått to nye lag (Havbrusen folkemusikklag og Trysil2radern) og fleire har meldt si

interesse.

Vi har fått innspel på om vi ikkje bør innføre familiemedlemskap. FolkOrg fekk nytt medlemssystem i

2011, og fakturering av medlemspengar for sentral- , regional- og lokalleddet er allereie ganske

komplisert. Mellom anna så har kvart områdelag og lokallag sine satsar, kontingenten til lokale

heidersmedlemmar skal betalast av lokallaget, men forsikringa av medlemmen sjølv, i tillegg er det

mange ulike forsikringstypar. Vi ber om forståing for at vi må få dette godt i gang før vi vurderer å

innføre nok ein variabel.

Signala frå fleire lokallag er at de ønskjer at FolkOrg set fast dei sentrale medlemspengane for 2 år av

gongen. Lokallaga har gjerne årsmøte før FolkOrg, og vurderer dei lokale medlemspengane i

samanhang med den sentrale. Styret gjer difor framlegg om medlemspengar for både 2013 og 2014.

Bladpengar

Forskjellen i bladpengar mellom medlemmar og ordinær pris har vore på kr 50 i fleire år, trass i at

prisen har auka og at forskjellen difor er vorte relativt sett mindre. Styret i FolkOrg ønskjer difor ikkje

ein auke i bladpengar for medlemmar. Men for å kunne finansiere prisveksten, gjer styret framlegg

om å auke ordinær pris på abonnement til kr 410.


Medlemspengar:

Medlemspengar for 2013 vert sett til kr 250 for vaksne, og kr 100 for born.

Medlemspengar for 2014 vert sett til 250 for vaksne, og kr 100 for born.

Bladpengar:

Bladpengar for 2013 vert sett til kr 410, ordinær pris, og kr 340 for medlemmar og studentar.

FolkOrg Budsjett 2012 arbeidsbudsjett i balanse

Regnskap 2011 Budsjett 2012 Informasjon

drift

Arrangør-

utvikling

administrasjon styret/utvalg nett/annet årbok

Bladet

Folkemusikk

Utøver-

utvikling

Folkelarm-

evaluering/

pris

Lokallags-

utvikling Kappleiker

Salgsinntekter (annonser) -313 507 -310 000 0 0 -40 000 0 -270 000 0 0 0 0 0

Salgsinntekter (billetter og abonnement) -524 352 -600 000 0 0 0 -40 000 -560 000 0 0 0 0 0

Husleieinntekter - framleie -28 070 -74 000 -74 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Driftsstøtte -5 390 000 -5 575 000 -5 575 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Andre tilskudd -1 319 192 -1 265 000 -495 000 0 -150 000 0 -100 000 -155 000 -85 000 -130 000 0 -150 000

Medlemskontingent -1 733 246 -1 929 000 -1 929 000 0 0 0 0 0 0 0 0

Annen inntekt -1 050 525 -390 000 0 0 0 0 -50 000 0 -20 000 -20 000 -300 000 0

Andre Refusjoner -491 405 -582 000 -567 000 0 0 0 0 0 0 0 0 -15 000

Refusjon av utgifter -209 400 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

SUM DRIFTSINNTEKTER -11 059 697 -10 725 000 -8 640 000 0 -190 000 -40 000 -980 000 -155 000 -105 000 -150 000 -300 000 -165 000

0

Lønn og personalutgifter (fast ansatte) 3 316 140 3 228 118 1 148 743 0 612 612 0 415 184 281 327 157 640 204 204 204 204 204 204

Honorarer inkl. feriepenger - 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Honorarer u/4000,- ikke skattepliktig 41 550 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Honorar til styre og utvalg 204 328 251 000 0 239 000 0 0 0 0 0 0 0 12 000

Arbeidsgiveravgift 503 362 482 634 140 461 33 699 90 697 0 61 468 41 650 23 961 30 232 30 232 30 232

Refusjoner av sykepenger -203 796 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

OTP forsikring (utg.ført.) 166 158 171 616 47 437 0 30 631 0 20 759 14 066 8 092 10 210 30 210 10 210

Refusjon innskuddsfond pensjon -100 000 -28 000 0 -17 800 0 -12 000 -8 200 -4 700 -5 900 -17 500 -5 900

Annen personalkostnad 22 758 20 000 20 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0

PERSONALKOSTNADER 4 050 500 4 053 368 1 328 641 272 699 716 140 0 485 411 328 844 184 993 238 747 247 147 250 747

0

Prosjektkostnader 827 350 1 053 000 598 000 0 150 000 0 0 140 000 5 000 0 160 000 0

Faste driftsutgifter 1 419 104 1 465 000 1 210 000 0 90 000 0 25 000 0 20 000 15 000 95 000 10 000

Diverse honorarer 732 134 758 000 92 000 0 40 000 90 000 275 000 30 000 91 000 100 000 0 40 000

Kontor- og møtekostnader 1 734 581 1 189 000 354 000 60 000 82 000 65 000 275 000 74 000 14 000 94 000 99 000 72 000

Reisekostnader 448 200 423 000 103 000 90 000 30 000 0 30 000 50 000 0 40 000 50 000 30 000

Reklamemateriell/annonsering 67 910 115 000 10 000 0 15 000 20 000 20 000 15 000 10 000 5 000 15 000 5 000

Div. andre kostnader 384 083 444 000 203 000 0 0 0 154 000 0 20 000 15 000 42 000 10 000

Ref. av medl.kontingent/forsikring 1 055 209 925 000 925 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Tap på fordringer 36 550

ANDRE DRIFTSKOSTNADER 6 705 121 6 372 000 3 495 000 150 000 407 000 175 000 779 000 309 000 160 000 269 000 461 000 167 000

DRIFTSKOSTNADER 10 755 621 10 425 368 4 823 641 422 699 1 123 140 175 000 1 264 411 637 844 344 993 507 747 708 147 417 747

FORDELING AV DRIFTSSTØTTEN -304 076 -300 000 -3 816 359 422 699 933 140 135 000 284 411 482 844 239 993 357 747 408 147 252 747

Drift Informasjonsprosjekter UtøverutviklingKappleiker og

lokallagsutvikling

Honorar til styre og arbeidsutval 2012

Møter Antall møtedagerSats Antall personer Per møte

Styret 7 1500 4 6 000 42 000

tapt arbeidsfortj. 7 1500 4 6 000 42 000

Utvalg 10 1500 3 4 500 45 000

129 000

Honorar styreleder 50 000

Honorar nestledere 30000 60 000

239 000

I budsjett 239 000

Budsjett 2013 FolkOrg

Budsjett 2012 Budsjett 2013 Informasjon

drift

Arrangør-

utvikling

Danse-

utvikling

administrasjon styret/utvalg nett/annet årbok

Bladet

Folkemusikk

Utøver-

utvikling folkelarm/ pris

Lokallags-

utvikling Kappleiker

Salgsinntekter (annonser) -310 000 -370 000 0 -40 000 0 -270 000 0 -60 000 0 0 0 0

Salgsinntekter (billetter og abonnement) -600 000 -730 000 0 0 -40 000 -560 000 0 -130 000 0 0 0 0

Husleieinntekter - framleie -74 000 -76 000 -76 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Driftsstøtte -5 725 000 -6 580 000 -6 580 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Andre tilskudd -1 115 000 -1 955 000 -495 000 -150 000 0 -100 000 -155 000 -800 000 -130 000 0 -125 000 0

Medlemskontingent -1 929 000 -1 929 000 -1 929 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Annen inntekt -405 000 -495 000 0 0 0 -40 000 0 -70 000 -20 000 -300 000 -15 000 -50 000

Andre Refusjoner -567 000 -587 000 -567 000 0 0 0 0 -20 000 0 0 0 0

Refusjon reiseutgifter 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

SUM DRIFTSINNTEKTER -10 725 000 -12 722 000 -9 647 000 -190 000 -40 000 -970 000 -155 000 -1 080 000 -150 000 -300 000 -140 000 -50 000

Lønn og personalutgifter (fast ansatte) 3 228 000 4 000 582 1 298 743 0 612 612 40 000 415 184 367 567 238 680 204 204 204 204 204 204 415 184

Honorarer inkl. feriepenger 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Honorarer u/4000,- ikke skattepliktig 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Styrehonorar (inkludert honorar til leder) 251 000 251 000 0 239 000 0 0 0 0 0 0 0 12 000 0

Arbeidsgiveravgift 483 000 569 188 140 461 33 699 90 697 0 61 468 54 418 36 279 30 232 30 232 30 232 61 468

Refusjoner av sykepenger 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

OTP forsikring (utg.ført.) 172 000 180 847 47 437 0 30 631 0 20 759 18 378 12 252 10 210 10 210 10 210 20 759

Refusjon innskuddsfond pensjon -100 000

Annen personalkostnad 20 000 20 000 20 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

PERSONALKOSTNADER 4 054 000 5 022 000 1 507 000 273 000 734 000 40 000 497 000 440 000 287 000 245 000 245 000 257 000 497 000

Prosjektkostnader 1 053 000 1 098 000 588 000 0 150 000 0 0 0 0 0 160 000 0 200 000

Faste driftsutgifter 1 465 000 1 570 000 1 230 000 0 90 000 0 25 000 0 180 000 15 000 20 000 10 000 0

Diverse honorarer 758 000 1 040 000 70 000 0 40 000 90 000 275 000 30 000 345 000 100 000 0 40 000 50 000

Kontor- og møtekostnader 1 189 000 1 588 000 350 000 60 000 74 000 65 000 295 000 74 000 405 000 94 000 99 000 72 000 0

Reisekostnader 423 000 558 000 103 000 90 000 30 000 0 30 000 50 000 135 000 40 000 50 000 30 000 0

Reklamemateriell/annonsering 115 000 155 000 10 000 0 15 000 20 000 20 000 15 000 50 000 5 000 15 000 5 000 0

Div. andre kostnader 444 000 466 000 195 000 0 0 0 154 000 0 47 000 15 000 45 000 10 000 0

Ref. av medl.kontingent/forsikring 925 000 925 000 925 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

ANDRE DRIFTSKOSTNADER 6 372 000 7 400 000 3 471 000 150 000 399 000 175 000 799 000 169 000 1 162 000 269 000 389 000 167 000 250 000

DRIFTSKOSTNADER 10 426 000 12 422 000 4 978 000 423 000 1 133 000 215 000 1 296 000 609 000 1 449 000 514 000 634 000 424 000 747 000

FORDELING AV DRIFTSSTØTTEN -300 000 -300 000 -4 669 000 423 000 943 000 175 000 326 000 454 000 369 000 364 000 334 000 284 000 697 000

Drift Informasjonsprosjekter UtøverutviklingKappleiker og

lokallagsutvikling

Honorar til styre og arbeidsutval 2013

Møter Antall møtedager Sats Antall personer Per møte

Styret 7 1500 4 6 000 42 000

tapt arbeidsfortj. 7 1500 4 6 000 42 000

Utvalg 10 1500 3 4 500 45 000

129 000

Honorar styreleder 50 000

Honorar nestledere 30000 60 000

239 000

I budsjett 239 000

Årsmøtepapirer

Documents