army. de sendes til leire i sudan, r side 23 side 16-17 ... · dør i krig. vestlige medier og...

NORD-UGANDA:

Bortførte barnHvert år blir tusenvis av barn i Nord-Uganda bortført og mishandlet avgeriljahæren Lord´s ResistanceArmy. De sendes til leire i Sudan,hvor guttene trenes opp til å blifremtidens soldater. Jentene risikererå bli solgt som sexslaver.

side 16-17

NICARAGUA:

Bygger fengsel?Norge er blitt bedt om å støtte byggingen av et ungdomsfengsel i Nicaragua, som ledd i en satsingpå rettssikkerhet. – Et viktig tiltak, men ikke uproblematisk, mener menneske-rettsrådgiver i NORAD Guri Rusten.

side 23

NAMIBIA:

FiskelykkeNamibia er blitt Afrikas største fiskerinasjon. Norsk bistand gjen-nom Nansenprogrammet har en delav æren for dette. I fremtiden vilnorske og namibiske myndighetersamar-beide om en bærekraftig ut-nytting av havets ressurser.

side 20

bistandsaktueltfagblad om utviklingssamarbeid . nr.1 . 1998

98

november

n I mai i år «frøs» Norge bistanden til Pakistan, i protest mot atstatsminister Nawaz Sharif og hans generaler (bildet over) had-de foretatt en prøvesprengning. Et par uker før protesterte manpå samme måte overfor India. Nå diskuterer politikerne om ikkedet er på tide «å sette foten ned» overfor samarbeidsland fornorsk bistand som kriger mot hverandre i Kongo.

n – Å knytte bistand til politiske betingelser er blitt langt vanlige-re de siste årene, sier Hilde Selbervik, forsker ved Chr.Michelsens Institutt. Men det kommer som regel lite positivt utav trusler og press. Støtte til demokrati-arbeid er en mer kon-struktiv strategi, sier Selbervik.

n Selv om bistandskutt brukes forå presse et regime, vil ogsåuskyldige bli rammet. – Hvorforskal vi straffes? spør lokalbefolk-ningen i Skardu (bildet t.v.) iNord-Pakistan. Vi har snakketmed dem etter at Norge stansetstøtten til et drikkevannsprosjekt– i protest mot regimets prøve-sprengninger.

Tema: «Gulrot og pisk» - side 4-7

A-post RETURADRESSE: Bistandsaktuelt, boks 8034 Dep. – 0030 Oslo.

EksplosivtegnekunstDen tanzanianskeavistegneren Gado,alias GodfreyMwampembwa,bruker humorog ironi for å angri-pe det skeive for-holdet mellomNord og Sør. side 24-25

Budsjett-guideBistandsaktuelt girdeg en veiviser tilbistandspostene i Utenriksdeparte-mentets budsjett. side 10-11

Hard motde slemmeBistand virker –men mye er bort-kastet. Verdens-bankens forsk-ningssjef PaulCollier (bildet) vilha en mer kritiskvurdering av mot-takerland.side 8-9

FOTO: SCANFOTO/EPA

– Bistand blir politisertForskere anbefaler gulrot framfor pisk overfor «slemme» samarbeidsland

2 . MENINGER bistandsaktuelt

«Forjævliseringen» av Afrika i vestlige medierBarn som sulter, menneskerettighe-ter som blir krenket, mennesker somdør i krig. Vestlige medier og frivilli-ge organisasjoner har tiltrukket segmange generøse givere og frivilligesom arbeider for å bedre de fattigeskår, ved å ty til tåredryppende repor-tasjer. Ofte er det slik humanitærhjelp starter, og de fattigste nasjone-ne er hjelpeløse uten støtten de fårfra dem som er i stand til å hjelpe.Men nå er det oppstått et problem.

Bildene av sultende barn i dentredje verden og rapportene som dehumanitære organisasjonene gir,skaper en medlidenhetstretthet. Pu-blikum går rett og slett lei av å se desamme lidelsene fra de samme regio-nene igjen og igjen. Og nå har perso-ner fra vestlige styresmakter også be-gynt å kritisere medienes forkjærlig-het for negative og sensasjonsprege-de nyhetsoppslag.

Jeg deltok nylig på et stort semi-nar om mediers dekning av utvik-lingsland i London. Her satte Clare

Short fra British Secretary for Overse-as Aid fokus på de britiske medienesdekning av begivenhetene i utvik-lingsland.

Short sa blant annet at det var etbetydelig fravær av positive reporta-sjer som viste resultatene av god oglangsiktig bistand og menneskersinnsats for en bedre verden. Mens detsørlige Sudan blir framhevet som enregion som opplever sult og kriser,har nabostaten Uganda mye fram-gang. Likevel er det veldig få som vetom Ugandas suksess fordi de vestligemedier betrakter dette som kjedelignyhetsstoff.

Medienes fordommer overfor kri-serammede land bidrar til å styrke fo-restillingen blant vanlige folk om atsult og elendighet er den typiske situ-asjonen i utviklingslandene. Det vi-ser seg imidlertid at det er mangesuksesshistorier som aldri blir for-talt. Bare «smale» tidsskrifter, medspesiell interesse for utvikling i Sør,trykker artikler som ikke nødvendig-

Hva mener Norge om Kambodsja?Etter kuppet i Kambodsja i 1997 redu-serte mange land sin bistand. Mangeinvestorer og kommersielle interes-ser trakk seg også ut, eller begrensetvirksomheten sin. Kambodsja blenektet inntreden i ASEAN, og i FN blesetet fremdeles stående tomt.

I sommer ble det holdt valg. Val-get ble anerkjent av internasjonaleobservatører, tross enkelte merkna-der. Men omfattende vold og urolig-heter i etterkant av valget har ført tilat det internasjonale samfunnetopprettholder sin passive og restrikti-ve holdning, Norge inkludert. Resul-tatet er nå at en i stedet for å pleie spi-ren til demokrati, sitter på gjerdet forå se om spiren visner eller gror.

I gitte tilfeller kan det være riktigå holde tilbake bistand for å presse etudemokratisk og undertrykkende re-gime. Men i Kambodsja er det positi-ve utviklingstrekk nok til at en aktivinternasjonal støtte kan gi positiveresultater.

Demokratiutvikling i dette lan-det må nødvendigvis ta tid. Etter PolPots folkemord var de fleste mennes-ker med ressurser til å bidra til en de-mokratisk utvikling enten døde, ellerhadde flyktet. Massiv støtte til utdan-ning og til utvikling av det sivile sam-funnet er den beste måten å fremmedemokrati på.

Etter kuppet i 1997 ble en størreamerikansk bevilgning til grunnut-danning stoppet. På grunn av dettemistet tusenvis av barn skoletilbudetsitt. På hvilken måte vil dette stimule-re demokratiet? Det er utenkelig meddemokrati dersom ikke folk lærer åskrive og lese. Skolebarn burde ikkevære de som først og fremst skullemerke et politisk press fra omverde-nen.

Norsk politikk overfor Kambodsjaer først og fremst uklar. En bør væresynsk for å skjønne hva den norskeregjeringen egentlig mener om Kam-bodsja. I regjeringens framlegg til bi-standsbudsjett siteres det fra ret-ningslinjene som ble gitt for bistandetter kuppet i 1997: “Humanitær bi-stand kan fortsette dersom hjelpennår fram til målgruppene, dersom re-gimet ikke styrkes politisk eller legiti-meres gjennom bistanden, og der-som bistanden ikke misbrukes på an-net vis.” (St.prp. nr. 1)

Som en av dem som skal væremed å forvalte norske bistandsmidlerer det vanskelig å forstå hva detteskal bety i praksis. Når skal en forøv-

rig støtte bistand som ikke når framtil målgruppene, eller som misbru-kes? Redd Barna har siden 1997 fort-satt sitt arbeid med vekt på langsiktigrettighets- og bistandsarbeid medbarn som målgruppe. Er dette i stridmed norsk utenrikspolitikk? Vi me-ner at retningslinjene bør endres, ogRedd Barna vil bidra med vår kunn-skap om forholdene i dette utarmedelandet.

I 1999 vil vi for alvor se effekteneav “sitte-på-gjerde-politikken” somble innført i 1997. En rekke prosjektersom var godt i gang i 1997, har fort-satt inn i 1998. Først nå vil en del pro-sjekter stoppe opp uten videre finan-siering. Private investeringer holderseg unna når ikke engang bistandsy-tere er villige til å bruke midler iKambodsja.

Bidrar vi best til utviklingen iKambodsja ved å engasjere oss minstmulig? Det er lite sannsynlig. Utvik-lings- og menneskerettighetsministe-ren har sagt at norsk bistandspolitikkskal bestå av mer gulrot enn pisk.Redd Barna synes dette er kloke ord.Vi skal bidra aktivt til å styrke men-

neskerettighetene. Demokrati byggesmed målrettet innsats mot det sivilesamfunn over tid.

Også Redd Barna kom i en vanske-lig situasjon i 1997, men i motsetningtil en del andre organisasjoner valgtevi å bli i landet. Som en NGO er detselvsagt viktig for oss at vi ikke lar ossbruke i politisk maktkamp. Vi er ikkemisbrukt, snarere har vi fått mulig-heten til å nå barn både gjennompraktisk bistand og rettighetsarbeid.Vi er ikke i tvil om at vi bidrar mer tildemokratisk utvikling ved å være tilstede og arbeide for barns rettigheter,enn om vi hadde trukket oss ut.

Nettopp hensynet til demokratiog menneskerettigheter burde talefor en opptrapping av norsk bistandog støtte til Kambodsja. Et sterkt nær-vær fra internasjonale instanser, del-takelse i internasjonale organer somASEAN og FN vil bidra mer til demo-kratisk utvikling, enn en passiv hold-ning fra den internasjonale samfun-net.

Tor Elden er generalsekretær i Redd Barna

vis er om kriser eller katastrofer, ogunngår sensasjonsstoff. De andre do-minerende feltene som mediene in-teresser seg for i Afrika er villdyr, sa-farier og reiseliv. Dette gir beklagelig-vis inntrykk av at Afrikas dyr er vikti-gere enn Afrikas mennesker.

Jeg vil ikke skyve problemenevåre under teppet, og behovet fornødhjelp krever internasjonal inn-sats og medieeksponering. Men jegvil så gjerne at folk rundt i verdenskal oppdage at mitt kontinent stortsett er befolket av intelligente og ar-beidssomme mennesker som lever ifred og som har det bra. Vi afrikanerehar også lyst til å være stolte av ossselv, som Norge er det når de vinnerVM på ski eller tjener nye milliarderav dollar på salg av olje. Det er ikkenoe moro alltid å bli synes synd på.

Nel Lwali er redaktør og medieforsker med erfaring fra aviser, fjernsyn og offentlig infor-masjon i Kenya.

DEB

ATT

DEB

ATT

Fagblad om utviklingssamarbeid

Ansvarlig redaktør:Raymond Johansen

Redaktør:Gunnar Zachrisen

E-mail:[email protected]

Journalister:Bibiana Dahle Piene Odd Iglebæk

Redaksjonsråd:Karen Brit Feldberg,

Høgskolen i Oslo, Patrik Ekløf,

Fellesrådet for Afrika, John Jones,

Diakonhjemmets Internasjonale Senter,

Bjørn Johannessen, underdirektør NORAD

Postadresse:Boks 8034 Dep.,0030 Oslo

Kontoradresse:Tollbugt. 31, Oslo

Telefon sentralbord:22 31 44 00

Telefon redaksjon:22 31 46 47/22 31 46 46

Fax: 22 31 44 74

Design/layout:OK grafisk byrå as

Trykk:Media Øst Trykk AS, Lillestrøm

Abonnement:Bistandsaktuelt, c/o Norsk FredskorpssambandDrift A/S, boks 6747 St. Olavs plass, 0130 Oslo.Telefon: 22 99 46 00. Fax: 22 99 46 01.

Utgiver:

Abonnementet er gratis.Artikler i Bistandsaktuelt uttrykker ikke nødvendigvis et offisielt syn. Redaksjonener ansvarlig for innholdet.Signerte innlegg står forartikkelforfatterens egen regning.

ISSN 1501-0201

Redaksjonen avsluttet: 3. november 1998

nr. 1/98

Vestlige mediers dekning avbegivenheteri Afrika kangi inntrykkav at Afrikasdyr er vikti-gere ennAfrikas mennesker.

’’

Hensynet til demokrati ogmenneskerettig-heter burde talefor en opptrap-ping av norsk bistand og støttetil Kambodsja,skriver Tor Elden.

bistandsaktuelt

MÅNEDENS SITAT:«Homoseksualitet er normalt, slik de fleste i Vesten ser det. Jeg ønsker derfor zambiskehomofile velkommen nårde nå velger å stå åpentfram.»Omstridt uttalelse fra Norges ambassa-dør i Zambia, Jon Lomøy, i et intervjumed avisen Daily Mail 17. september1998.

AV NEL LWALI

AV TOR ELDEN

rett påbistandsaktuelt NYHETER . 3

Kjære leserAvisen du nå holder i hånden har vi sendt deg i den tro at du

er blant de mange mennesker i Norge som er genuint inter-

essert i bistands- og utviklingsspørsmål.

Tusener av nordmenn har vært og er involvert i slikt arbeid,

gjennom private eller offentlige institusjoner. Å drive utvik-

lingshjelp overfor landene i den 3. verden har allerede en

40-årig tradisjon i Norge. Også det økonomiske omfanget er

betydelig. De offentlige bistandsoverføringene ligger i år på

over 10 milliarder norske kroner, og målt som bidrag i for-

hold til nasjonal verdiskapning ligger vi helt i front interna-

sjonalt.

Likevel har vi her i landet manglet et organ som kan være

arena for en løpende, bred og nyansert debatt rundt Norges

utviklingssamarbeid med landene i Sør. Det er ikke minst i

den hensikt at NORAD nå stiller seg bak utgivelsen av et ny

månedsavis – Bistandsaktuelt.

I formålsparagrafen heter det at avisen skal «bidra til økt in-

formasjon om NORADs virksomhet». Med det mener vi også

all den virksomhet som drives av partnere i Norge (i samar-

beid med tilsvarende partnere i utviklingsland) – eksempel-

vis private hjelpeorganisasjoner og bedrifter i norsk næ-

ringsliv.

Avisens formål er dessuten «å bidra til økt engasjement og

mer debatt rundt norsk bistand og utviklingssamarbeid,

herunder å bidra til økt for-

ståelse for utviklingslande-

nes situasjon. Avisen skal

søke å gi et realistisk bilde av

norsk og internasjonal bi-

standsvirksomhet. Profilen

skal være aktualitets- og debattorientert. Avisen skal søke å

være i forkant av nyhetsbildet hva gjelder norsk bistand og

utviklingssamarbeid.»

Vårt mål er å nå fram til alle som er spesielt interessert og

profesjonelt engasjert i bistands- og utviklingsspørsmål. Det

omfatter ansatte og tillitsvalgte i store og små frivillige or-

ganisasjoner, ansatte i NORAD, Utenriksdepartementet og

andre statsinstitusjoner som er engasjert i bistand, konsu-

lenter i næringslivet, forskere, journalister, solidaritetsmil-

jøet, misjonsorganisasjoner, «fredskorpsere», studenter og

andre.

Formen vil være fagbladets, og ambisjonen er å bli et uunn-

værlig organ for alle innenfor «bistandsbransjen» – blant an-

net gjennom å formidle ny kunnskap og å være en arena for

fri meningsbrytning.

Det er vår grunnleggende oppfatning at bistand er et nyttig

verktøy for å fremme utvikling og vekst, noe som også sterkt

understrekes i Verdensbankens nye rapport. Men ikke all bi-

stand virker like godt. Bistandens effekt er helt avhengig av

kvalitet, kunnskap og andre rammevilkår. Dette er blant de

spørsmål vi tar opp i vår aller første utgave.

RJ/GZ

Vårt mål er å nå frem tilalle som er spesielt inter-

essert og profesjonelt engasjert i bistands- og utviklingsspørsmål.’’

LED

ER

BIS

TAN

DS

AK

TUEL

T Avisen du nå holder i hån-den er et nytt fagblad ombistands- og utviklings-spørsmål utgitt av Direk-toratet for utviklingshjelp(NORAD).

Publikasjonen er gra-tis å abonnere på for allesom ønsker det. Den vilutkomme 10 ganger iåret, det vil si omtrentmånedlig – med et liteopphold på sommeren. Si-detallet vil i gjennomsnitt liggerundt 20 sider.

Bistandsaktuelt har en redaksjonbestående av profesjonelle journalis-ter. Det nye fagbladet vil legge vekt påaktualitetsstoff og debatter knyttettil norsk bistand, som i hovedsak gårtil land i Afrika, Asia og Latin-Ameri-ka. Dersom du er interessert i å følgemed på utviklingstrekk i norske sam-arbeidsland og debatter rundt bi-stands- og utviklingsspørsmål vil duha utbytte av å følge med på det viskriver. Målgruppen for avisen er allesom er spesielt interessert – og særligde som er profesjonelt engasjert – i bi-

stands- og utviklingsspørs-mål. Blant dem er ansattei hjelpeorganisasjoner, an-satte i offentlig norsk bi-standsarbeid hjemme ogute, forskere, ansatte i an-dre institusjoner som erengasjert i internasjonaltarbeid, lærere og studen-ter ved universiteter oghøyskoler, konsulenter inæringslivet, politikere ogjournalister.

Bistandsaktuelt blir distribuertpå basis av abonnements- og adresse-lister tilhørende NORAD og NorskFredskorpssamband. Institusjoner,bedrifter og organisasjoner som øn-sker flere abonnementer enn det dehar mottatt kan anmerke dette iegenannonsen vår, som du finner påside 31. Enkeltpersoner som ønskerabonnement (og som ennå ikke er re-gistrert hos oss) kan benytte sammeannonse.

Dersom du ikke ønsker flere utga-ver av Bistandsaktuelt kan du ogsåbenytte svarrubrikkene i egenannon-sen til dette formålet.

Har du fått uventet post?

Du store verden?

NORD-UGANDA:

Bortførte barnHvert år blir tusenvis av barn i Nord-Uganda bortført og mishandlet avgeriljahæren Lord´s ResistanceArmy. De sendes til leire i Sudan,hvor guttene trenes opp til å blifremtidens soldater. Jentene risikererå bli solgt som sexslaver.

side 16-17

NICARAGUA:

Bygger fengsel?Norge er blitt bedt om å støtte byggingen av et ungdomsfengsel i Nicaragua, som ledd i en satsingpå rettssikkerhet. – Et viktig tiltak, men ikke uproblematisk, mener menneske-rettsrådgiver i NORAD Guri Rusten.

side 23

NAMIBIA:

FiskelykkeNamibia er blitt Afrikas største fiskerinasjon. Norsk bistand gjen-nom Nansenprogrammet har en delav æren for dette. I fremtiden vilnorske og namibiske myndighetersamar-beide om en bærekraftig ut-nytting av havets ressurser.

side 20

bistandsaktueltfagblad om utviklingssamarbeid . nr.1 . 1998

98

november

n I mai i år «frøs» Norge bistanden til Pakistan, i protest mot atstatsminister Nawaz Sharif og hans generaler (bildet over) had-de foretatt en prøvesprengning. Et par uker før protesterte manpå samme måte overfor India. Nå diskuterer politikerne om ikkedet er på tide «å sette foten ned» overfor samarbeidsland fornorsk bistand som kriger mot hverandre i Kongo.

n – Å knytte bistand til politiske betingelser er blitt langt vanlige-re de siste årene, sier Hilde Selbervik, forsker ved Chr.Michelsens Institutt. Men det kommer som regel lite positivt utav trusler og press. Støtte til demokrati-arbeid er en mer kon-struktiv strategi, sier Selbervik.

n Selv om bistandskutt brukes forå presse et regime, vil ogsåuskyldige bli rammet. – Hvorforskal vi straffes? spør lokalbefolk-ningen i Skardu (bildet t.v.) iNord-Pakistan. Vi har snakketmed dem etter at Norge stansetstøtten til et drikkevannsprosjekt– i protest mot regimets prøve-sprengninger.

Tema: «Gulrot og pisk» - side 4-7

A-post RETURADRESSE: Bistandsaktuelt, boks 8034 Dep. – 0030 Oslo.

EksplosivtegnekunstDen tanzanianskeavistegneren Gado,alias GodfreyMwampembwa,bruker humorog ironi for å angri-pe det skeive for-holdet mellomNord og Sør. side 24-25

Budsjett-guideBistandsaktuelt girdeg en veiviser tilbistandspostene i Utenriksdeparte-mentets budsjett. side 10-11

Hard motde slemmeBistand virker –men mye er bort-kastet. Verdens-bankens forsk-ningssjef PaulCollier (bildet) vilha en mer kritiskvurdering av mot-takerland.side 8-9

FOTO: SCANFOTO/EPA

– Bistand blir politisertForskere anbefaler gulrot framfor pisk overfor «slemme» samarbeidsland

• BIBIANA DAHLE PIENEn Hva er målsettingen med kultur-mønstringen?

– Den er stor! Som navnet sier erdette en mønstring, ikke en festival,men vi bruker festivalformen til å nåfram til et dypere mål, nemlig nett-verksbygging. Vi ønsker å stimuleretil samarbeid på tvers av de tradisjo-nelle skillelinjene mellom store of-fentlige institusjoner og små frivilli-ge organisasjoner, som ofte har fellesmålsettinger når det gjelder kultur-arbeid.n Hvordan synes du dere har nåddmålet?

– Den idealistiske målsettingenble nådd allerede før mønstringen be-gynte! Vi har greid å bygge opp etnettverk i Norge for kulturutvekslingmellom oss og sør. TAMTAM-nettver-ket, som står bak Du store verden!-mønstringen, har nå 55 medlemsor-ganisasjoner.n Synes du dere har nådd publi-kum på en tilfredsstillende måte?

– For enkelte arrangementer iOslo er svaret nei. Og det skyldes dendårlige pressedekningen. På mindresteder får vi mye større oppmerksom-het. Samtidig har både konserter ogteaterforestillinger trukket fulle hus,og responsen fra publikum har værtmeget god.n Dere har ikke vært så synlige iOslo, verken i media eller i bybildet.Mange vet kanskje ikke at det fore-går en kulturmønstring akkurat nå?

– Nei, vi er klar over det. Samtidiger dette en nasjonal mønstring, Oslo

har ikke skullet være et festivalsen-trum. Men det er klart at vi gjerneskulle vært mer synlige. Problemethar vært kontakten med pressen, spe-sielt de større avisene. I «smalere»programmer i radio og tv er vi imid-lertid blitt omtalt. I juni sendte viogså ut informasjon om «Du storeverden!» til alle grunnskolebarn iNorge, og vi har møtt en overvelden-de interesse fra skolene.n Hva slags vanskeligheter hardere støtt på underveis?

– Idealistisk sett er vi kjempefor-nøyde. Mønstringen er blitt mye stør-re enn det planen var. Men bortsettfra problemene med pressedekning-en har vanskelighetene vært liten ka-pasitet og dårlig råd. To ansatte ogfire millioner kroner er for lite, for-delt på over 100 arrangementer i tur-néprogrammet og 500 under den na-sjonale paraplyen. n Hvis du skulle arrangert noe til-svarende igjen, hva ville du gjort an-nerledes?

– Sikret større økonomiske ram-mer.n Et av målene har vært å byggebroer mellom kulturen i nord ogsør. Har dere greid dette?

– Siden det er første gang noe sliktsom dette arrangeres i Norge, har vibygget på allerede eksisterende kon-takter mellom organisasjoner i Nor-ge og artister i sør. Nå håper vi atmønstringen vil bidra til å spre infor-masjon om TAMTAM-nettverketrundt om i verden.n Er det blitt knyttet kontakter –som vil bestå etter at alle har reisthjem?

– Ja. Masse artister har knyttet nyekontakter her. Dette er dessuten ut-fordringen videre. Akkurat nå har viikke kapasitet til å følge opp alt somhar skjedd, men det vil bli gjort etterat mønstringen er avsluttet. Men deter mange ideer rundt om i Norge omhvordan man kan bruke dette videre.n Hva tror du de utenlandske artis-tene har fått igjen for å delta påmønstringen?

– Det er litt tidlig å si, mønstring-en er jo ikke evaluert ennå. Likeveltror jeg de fleste er fornøyde. Menideen er jo at de skal ha mer ut av tu-ren hit enn å holde forestillingenesine og reise videre. Samtidig må vihuske på at dette er ikke slutt ennå.Dette er bare en begynnelse!

Hvem:Eli Borchgre-vinck, daglig

leder av kultur-mønstringen «Du

store verden!»

Tema:Hva har kommet

ut av den hittilstørste flerkultu-relle stormønst-ringen i Norge?

FOTO: ØYSTEIN BARSNES

4 . NYHETER bistandsaktueltTE

MA

: G

ULR

OT

OG

PIS

K Kan man få noen land til åendre atferd, for eksempel blimer menneskevennlige ogdemokratiske, ved å trekketilbake eller true med å trekketilbake bistand? Nei, menerHilde Selbervik, forsker vedChr. Michelsens Institutt.

• BIBIANA DAHLE PIENE– Det å knytte bistand til politiske be-tingelser som griper inn i mottaker-landets styresett, er blitt langt vanli-gere de siste årene, sier Selbervik.

CMI-forskeren har forfattet rap-porten «Aid as a tool for promotion ofhuman rights and democracy: Whatcan Norway do?». Rapporten føyer seginn i rekken av meningsytringer omhvordan man best fremmer mennes-kerettigheter og demokrati i landhvor dette har dårlige vekstvilkår.

Tre strategier. I rapporten, skrevetpå oppdrag for Utenriksdepartemen-tet, tar Selbervik for seg denne for-men for norsk utenrikspolitisk «hold-ningskampanje». Hun beskriver trehovedstrategier innen bilateral bi-stand for å fremme menneskerettig-heter (MR) og demokrati: • Press-strategien: Bistanden knyttes

til spesielle politiske og/eller økono-

miske betingelser. Hvis disse ikkeoppfylles, kan donor true med åtrappe ned, holde tilbake eller av-slutte bistandssamarbeidet. Dettekalles ofte for kondisjonalitet. Press kan imidlertid også brukes po-sitivt, ved å lokke med gulrota i ste-det for å bruke pisken. En slik hand-lemåte fra giverlandenes side erblitt langt vanligere de siste årene.

• Støtte-strategien: Man gir direktestøtte til menneskerettighets– ogdemokrati-prosjekter, enten innen-for det sivile samfunn eller offentli-ge institusjoner. Eksempler på slikstøtte er velgeropplæring, utdan-ning av fengselspersonell, eller støt-te til den frie presse. Støtte-strategi-en fordrer inngående kjennskapom det politiske systemet i landetdet gis støtte til.

• Overtalelses-strategien: Hovedele-mentet her er den politiske dialo-gen. Denne strategien skiller seg frade to andre ved at den ikke innehol-der elementer av tvang, og at denikke nødvendigvis er knyttet til etbestemt bistandsprosjekt. Ad diplo-matiske veier forsøker giverlandet åoverbevise mottakerlandet om atdet er fornuftig å legge om politik-ken.

– Utgangspunktet for denne rappor-ten er å se på hva Norge som et lite gi-

verland kan ha håp om å oppnå gjen-nom politisk kondisjonalitet – omman kan bruke bistand som et red-skap for å presse frem politiske en-dringer og forandre et lands styre-sett, sier Selbervik.

Makt og avmakt. Bistand er aldriblitt gitt helt betingelsesløst, presise-rer hun. Men på 90-tallet har vestligbistand nesten uten unntak blittknyttet til vilkår om politiske en-dringer i mottakerlandene. Bistan-den har endret karakter fra å ha et so-lidaritetsperspektiv til å bli en inte-grert del av utenrikspolitikken. Bakdette skiftet ulmer blant annet skuf-felsen over bistandens tilsynelatendemanglende effektivitet mange stederi verden.

De siste årene har kravene om øktdemokratisering og respekt for men-neskerettighetene klatret stadig høy-ere opp på agendaen. I dag er detteblant de erklærte hovedmålene fornorsk bistand. Derfor knyttes oftekrav om reformer på dette områdettil bistanden.

Liten effekt. Men Selbervik er skep-tisk til denne press-strategien.

– Erfaring viser at denne strategi-en har liten effekt på menneskeret-tighets– og demokratiarbeidet. Foran-dring må komme innenfra, slår hunfast. Hun peker på at dialog er en bed-

re måte å få motparten til å innse detfornuftige i å endre sin politikk.

– Selv om man greier å få med segstørre givere, slik at kuttene blir mersubstansielle, viser det seg at det ervanskelig å få til dyptgripende en-dringer. En årsak er at truslene om bi-standskutt ofte ikke blir fulgt opp.Det er et innebygget press i systemetfor å få midlene utbetalt, fremholderSelbervik.

– I tillegg er jo bruk av press ogtrusler om å trekke tilbake bistand iseg selv en udemokratisk strategi, på-peker hun.

Dilemma. Men hva skal man gjørenår opinion og presse bærer seg overbrudd på menneskerettighetene iland vi gir penger til, og skriker etterreaksjoner? Er det for å tilfredsstilleopinionen at man tyr til bistandskuttfor å markere sine holdninger?

– Det er viktig at denne nye er-kjennelsen ikke blir en sovepute.Man må ikke la være å reagere på gro-ve og vedvarende brudd på mennes-kerettighetene. Noen ganger er det etmål i seg selv å vise at man tar av-stand.

Poenget er at man må vite hvaman ønsker å oppnå. Dersom måleter å fremme menneskerettigheter ogdemokrati, heller enn å markere av-stand, er kondisjonalitet en lite vel-valgt strategi, konstaterer Selbervik.

– Press er en dårlig strategiFremmer ikke menneskerettigheter og demokrati, hevder forsker

– Erfaring viser at krav fra giver-landene har liten effekt på mennes-kerettighets– ogdemokratiarbei-det. Forandringmå komme innen-fra, fastslår CMI-forsker HildeSelbervik.

Presidentene Daniel arap Moi i Kenya og Frederick Chiluba i Zambia (til h.) har begge opplevd at det norske utenriksdepartementet har «satt foten ned». I tilfellet Kenya svarte Moi med å kastenorske diplomater ut av landet. FOTO: SCAN-FOTO/EPA OG SCAN-FOTO/REUTERS

bistandsaktuelt NYHETER . 5

Tida er inne for at Norgevurderer sanksjoner motZimbabwe, blant annet kutti bistand, mener SVs uten-rikspolitiske talsmann ErikSolheim. Utenriksdeparte-mentet derimot tror tids-punktet er feil, og vil venteog se.

• GUNNAR ZACHRISEN OG ODD IGLEBÆK– Zimbabwe driver en regulær krig iKongo, tusenvis av mil fra egnegrenser. Det er en blodig krig, troligmye mer blodig enn i Kosovo. Zim-babwes regjering kan ikke vise tilnoen legitime sikkerhetsbehov iKongo. Derimot er Robert Mugabetrolig ute etter å verne personligeøkonomiske interesser, sier Sol-heim.

Han viser til at det er snakk omen regulær krig mellom stater, ogat konsekvensene kan bli enorme –en destabilisering av hele Sentral-Afrika, med muligheter for ytterli-gere spredning til andre deler avkontinentet. Dessuten har Zimbab-we så langt vært negative til freds-samtaler, mener han. Namibia stil-ler han i samme gruppe som Zim-babwe – uten legitime sikkerhetsin-teresser i Kongo.

Behov for vern. – Uganda og Rwan-da har legitime sikkerhetsinteres-ser i Kongo, i forhold til å verneegen befolkning. Det samme kansies om Angola, med hensyn tiltrusselen fra UNITA-geriljaen, sierSolheim.

Det overordnede målet for Nor-ge i sammenheng med krisen i DRKongo er å bidra til fred og forso-ning, framholder Utenriksdeparte-mentet. UD utelukker likevel ikke,på sikt, at det kan bli aktuelt medsanksjoner. Men foreløpig vil manvente og se hvordan situasjonen ut-vikler seg.

– Men det er klart at militærtengasjement utenfor landets egnegrenser vil kunne få konsekvenserfor innretning og nivå på norsk bi-stand, svarte utenriksminister KnutVollebæk på spørsmål fra Solheim iStortinget 28 oktober. Vollebæk saogså at man fra norsk side ikke li-ker å bruke bistandsmidler sompress.

Vanskelig skille. Solheim ut-gangspunkt var å få vite hva Norgevil gjøre for å presse på Namibia, ogsærlig Zimbabwe, for å få dem til åtrekke sine militære styrker av DRKongo. Til det svarte Vollebæk atman fra norsk side «har funnet detvanskelig å trekke noe klart skillemellom de ulike partenes beveg-grunner for sitt militære engasje-ment».

Utenriksministeren sa dessutenat situasjonen var uoversiktlig og atNorge støttet president Madelasfredsinitiativ.

– Men det er et problem at Sør-Afrika har mistet noe av sin trover-dighet som følge av sin egen inn-marsj i Lesotho, sa Vollebæk.

Han understreket viktighetenav at OAU og FN måtte få en mersentrale rolle. Norge har fram til nåbidratt med 100.000 amerikanskedollar til OAUs forsøk på å mekle ikonflikten og er beredt til ytterligeinnsatser.

Omlegging. – Jeg mener vi bør leg-ge om bistanden slik at den blirmer politisk. Norske bistandspeng-er bør knyttes nærmere til fredspro-sesser, eller til støtte av opposisjons-grupper som slåss for demokrati,sier Solheim, og nevner Sudan ogBurma som eksempler.

SVs fremste utenrikspolitiker erde siste årene blitt mer kritisk til åbruke trusler om boikott i bistands-sammenheng, men understreker atsituasjonen må vurderes fra gangtil gang. Overfor Zimbabwe og Na-mibia mener han sanksjoner måtil.

SV vil presse krigersk MugabeUD mener situasjonen er for uoversiktlig

– Satser på partnerskapForskeren David Gillies er en av defå som har forsøkt å måle effektenav bilateral kondisjonalitet for åfremme menneskerettighetene.Gillies analyserte 25 konkrete bi-standsprosjekter fra Norge, Canadaog Nederland i årene 1973-94. I 23av tilfellene ble det brukt press, vedå redusere, holde tilbake, eller truemed å holde tilbake bistanden. I de

to siste tilfellene ble mer samar-beidsvennlige strategier brukt,blant annet støtte til menneskeret-tighetsprosjekter. – Ifølge Gilliesforble menneskerettighetssituasjo-nen dårlig, eller til og med forver-ret, i de tilfellene hvor det ble brukttrusler og press. I de to siste tilfelle-ne så man klare tegn til bedring,forteller Hilde Selbervik.

• Under presidentvalget i Zambia i1996 gikk en rekke donorer, deri-blant Norge sammen om å kutte el-ler fryse bistanden, fordi man varmisfornøyde med de politiske be-tingelsene i forkant av valget. De bi-laterale donorene var uvanlig godtkoordinerte, kuttene var substansi-elle. Likevel nyttet det ikke. Presi-dent Frederick Chiluba var villig tilå betale en høy pris for å bli gjen-valgt, og bistandsboikotten fikk li-ten eller ingen effekt.

• Et nærmest klassisk eksempel erfra 1992. Da brøt mottakerlandetIndonesia bistandssamarbeidetmed giverlandet Nederland, fordiNederland truet med å holde bi-standen tilbake som en reaksjon påmassakren i Øst-Timors hovedstadDili. Nederlendernes holdning fikkpresident Suharto til å avslå all vi-dere bistand. Året etter oppnåddehan imidlertid å få mer bistand frade øvrige giverne enn det han varblitt lovet.

StatssekretærLeiv Lunde.

SVs utenrikspoli-tiske talsmann,Erik Solheim.FOTO: SCANFOTO

Norsk bistandsmyndigheter har ge-nerelt større tro på positive enn ne-gative virkemidler for å skape for-andringer i utviklingsland.

– Gulrot er bedre enn pisk, fast-slår statssekretær Leiv Lunde iUtenriksdepartementet.

Han er ikke overrasket over kon-klusjonene i Hilde Selberviks rap-port.

– Vi har generelt liten tro på bi-stand som våpen. Bruken av pisk, ibetydningen å trekke tilbake bi-standen, brukes bare i helt ekstre-me tilfeller. I stedet satser vi på åskape dialog og forståelse, i part-nerskap med våre samarbeidsland,sier Lunde.

Menneskerettigheter og demo-krati blir stadig viktigere som en di-mensjon i norsk bistand.

– Dette er et tverrgående hensyni norsk bistand som nå forsterkesgjennom

etableringen av egne retnings-linjer på området. Dette vil jo legge

føringer på arbeidet. Men det erikke kondisjonalitet i den tradisjo-nelle betydningen, understrekerLunde.

– Vi er blitt mer oppmerksom-me på mottakeransvaret. En av våreviktigste erfaringer er at eierskapettil reformene må ligge hos de somskal gjennomføre dem, sier han.

– Jeg menervi bør leggeom bistan-den slik atden blir mer politisk.Norske bi-standspengerbør knyttesnærmere til freds-prosesser.

’’

– Forpliktelser går begge veier

Lite suksess med trusler og press

Bistandskutt til liten nytte – to eksempler

– Det er helt nødvendig å ha klausu-ler som forplikter mottakerne til ågjennomføre visse politiske reformersom gjenytelse for bistanden. Ensvakhet i utviklingsarbeidet tidligerevar nettopp mangelen på artikulertebetingelser for både givere og motta-kerne, sier generalsekretær HalleJørn Hanssen i Norsk Folkehjelp.

Samtidig fremholder Hanssen atdet er en helt nødvendig forutset-ning at samarbeidslandene føler atdet er de som «eier» reformene.

– Vi kan ikke regne med å dytte

politiske endringer på et land sommyndighetene der egentlig ikke øn-sker, sier han, og trekker frem samar-beidet med Tanzania som eksempel.Der var det i hovedsak dialog, og ikkepress, som førte til endringer.

– Det ble for eksempel aldri knyt-tet betingelser om å opprette et fler-partisystem i Tanzania til løftene omfremtidig bistand. Etterhvert tvangspørsmålet seg likevel frem, men ini-tiativet til disse politiske endringenekom fra tanzanianerne selv.

6 . NYHETER bistandsaktuelt

SKARDU (b-a): – Jeg forstårikke hvorfor disse kvinnene og barna skal straffes, sier Dr. Sharif fortvilet og lar ossmøte de dødssyke barna påsykehuset i Skardu, langtnord i Pakistan. Hele lands-byen føler seg sveket etter atNorge «frøs» støtten til etdamprosjekt som skulle gidem rent drikkevann.

• I PAKISTAN: RAGNHILD IMERSLUNDPå barneavdelingen på sykehuset iSkardu er pasientene heldige hvis defår tildelt en seng hvor det bare liggeret annet sykt barn fra før. Vanligvismå sykepleierne stue sammen tre di-arésyke barn i en og samme sykehus-seng.

– Vi har rett og slett ikke plass til

alle barna. Og enda verre blir det tilvinteren. Da er drikkevannet av dårli-gere kvalitet og flere barn vil blirrammet av vannbårne sykdommer,sier Dr. Mohammad Sharif som er le-der for Baltistan legeforening. Mødre-ne til de syke barna gjør ikke noe for-søk på å skjule frykten for barnasskjebne.

En av kvinnene har to syke barnpå avdelingen. Den eldste på tre årser knapt ut som han har fylt året.Kroppen er helt uttørket og han klyn-ker fram en kraftløs gråt fra morensarmer.

Dr. Sharif forteller at ti barn alle-rede har dødd denne måneden. Hantør knapt tenke på hvor mange hanvil telle ved månedsslutt.

Halvparten dør. Kvinnene som bor iSkardu og andre landsbyer i nærhe-ten har antydet at nærmere halvpar-ten av barna i området dør før de rek-ker å fylle 5 år.

De fleste ungene dør av diaré, he-patitt, tyfus og kolera – sykdommersom først og fremst skyldes dårligkvalitet på drikkevannet. Gleden varderfor stor da Norge i 1994 sa at de vil-le finansiere en forundersøkelse til etdamprosjekt som blant annet skalsikre Skardubeboerne rent drikke-vann.

Ekspertgruppen som gjennom-førte undersøkelsen konkludertemed at en dam ved Satparasjøen villøse de fleste problemene Skardusinnbyggere sliter med.

Dammen vil blant annet sikrelandsbyen elektrisk kraft hele året,og nye irrigasjonskanaler som gjørdet mulig å forvandle et 40 kvadratki-lometer stort ørkenområde til dyrk-bar jord.

«Det beste noensinne». Norge had-de ennå ikke tatt stilling til om deskulle støtte selve damutbyggingen,men det er ikke tvil om at alle nord-

mennene som har vært involvert iprosjektet var svært positive.

– Vi er ganske overbevist om at detville vært det beste utviklingsprosjek-tet Norge har gått inn på noensinne iPakistan, sier ambassaderåd Alf ArneRamslien ved den norske ambassa-den i Islamabad.

Etter planen skulle en ny gruppeeksperter reise til Skardu nå i høst forå se på hvordan dammen kunne kon-strueres.

Stor skuffelse. Beboerne i Skarduhar drømt om en dam ved Satparasjø-en i mer enn 30 år. Nå hadde de fåtttent et håp om at dammen skulle ståferdig i løpet av tre-fire år. Fortvilel-sen var derfor stor da de fikk brevetom at den norske støtten til prosjek-tet ble stanset etter at Pakistan gjen-nomførte atomprøvesprengninger imai.

– Når kommer våre norske vennerfor å bygge dammen, spør alle oss her

– Hvorfor skal vi straffes?Norge stanset samarbeid i protest mot prøvesprengning

På barneavdelingen på sykehuset i Skardu må flere pasienter dele samme seng. Diareer tar livet av nesten halvparten av ungene før de fyller fem år. Rent drikkevann ville kunne reddet de fleste. FOTO: RAGNHILD IMERSLUND

– Nå er det folketsom lider, ikkeden pakistanskeregjeringen. Detkan da ikke være meningen, sierDr. Sharif. FOTO: RAGNHILD IMERSLUND

TEM

A:

GU

LRO

T O

G P

ISK

Journalist Ragnhild Imerslund besøkte nylignord-Pakistan. I denne reportasjen beskriverhun en stans i utviklingshjelp sett fra lokalbe-folkningens synsvinkel. Sinne og frustrasjonkan lett bli vendt mot giverlandet, istedenformot den regjeringen som er ansvarlig for lan-dets utvikling.


i Skardu. De trodde at de skulle kom-me i september, og skuffelsen var storda vi ble nødt til å fortelle dem at deikke kommer i det hele tatt, sier NasirAli Shigri som er overingeniør fordamprosjektet.

Syndebukker. For befolkningen iSkardu er det vanskelig å forstå hvor-for Norge har plukket ut akkuratdem som syndebukker for Pakistansugjerninger.

Skardu ligger i Pakistans såkalteNordområdet – eller det pakistanskeKashmir – som av mange ikke engangblir regnet som en del av Pakistan. Imotsetning til de andre provinsene iPakistan har ikke Nordområdet egnerepresentanter i nasjonalforsamling-en, blant annet på grunn av den uav-klarte statusen til provinsen.

Befolkningen i Skardu utvandretfra Tibet for flere hundre år siden ogsnakker oldtibetansk- et språk somslekter mindre på urdu enn norsk.

– Jeg ser ikke at det kan bringenoen løsning å straffe kvinner ogbarn i disse avsidesliggende område-ne.

Vi truer ingen og har ingentingmed prøvesprengningene å gjøre,sier Dr. Mohammad Sharif.

Ambassaderåd Alf Arne Ramslienhar nylig vært i Skardu for å forklaredet norske frysvedtaket for landsby-befolkningen. Han legger ikke skjulpå at det var et vanskelig budskap påformidle.

– Skuffelsen er til å ta og føle pånår man snakker med lokalbefolk-ningen som har ventet på dette pro-sjektet så lenge. De var jo så psykolo-gisk giret på dette nå, sier Ramslien.

Offer for en definisjon. I det norskefrysvedtaket heter det at alle stat-til-stat prosjekter fryses, med mindre deer fattigdomsorienterte eller bedrerrespekten for menneskerettighetene.Damprosjektet i Skardu var definertsom et miljøprosjekt, men det herskeringen tvil om at det ville fått sværtpositive virkninger på særlig kvinnerog barns livssituasjon i området.

– Vi synes Norge har vært for firk-antede når de har sett på dette pro-sjektet.

Det er dokumentert at dennedammen vil løse de fleste fattigdoms-relaterte problemene her i Skardu,sier Sharif. På sykehuset i Skardu blirDr Sharif svært overrasket når han fårhøre at norske myndigheter ikke an-ser damprosjektet som et fattigdoms-prosjekt.

– Disse barnas lidelser er direkteknyttet til damprosjektet. Jeg synesdet er inhumant av Norge å la sank-sjonene gå ut over dem. Nå er det fol-ket som lider, ikke den pakistanskeregjeringen. Det kan da ikke væremeningen, sier Dr. Sharif.

TADSJIKISTAN

AFGHANISTAN

PAKISTAN

INDIA

KINATURKMENISTAN

MYANMAR

NEPAL

BHUTAN

SRI LANKA

BANGLADESH

I n d i a n O c e a n

A r a b i a n S e a

B a y o f B e n g a l

Andaman Sea

Jamnagar

Mangalore

Panaji

Herat

Mazar-e SharifMeymaneh

Qandahar

Golmud

Hotan

Lhasa

Qiemo

Belgaum

Bikaner

Imphal

Rajkot

Sholapur

Mandalay

Sittwe

Bahawalpur

Quetta

Sukkur

Chittagong

Khulna

Agra

Ahmadabad

Allahabad

Bhopal

Calcutta

Dhanbad

Hyderabad

Indore

Jabalpur

Jaipur

Kanpur

Lucknow

Madras

Madurai

Nagpur

Patna

Pune

Srinagar

Skardu

Surat

Tiruchchirappalli

Ulhasnagar

Vadodara

Vishakhapatnam

Lahore

Bangalore

Bombay

Cochin

Coimbatore

Jamshedpur

Varanasi

Faisalabad

Gujranwala

Hyderabad

Karachi

Multan

Rawalpindi

Kabul

Dhaka

Thimphu

New Delhi

Male

Rangoon

Kathmandu

Islamabad

Colombo

Dushanbe

FAKTA:

• Etter at Pakistan gjennomførte atomprøvesprengninger i mai, besluttet Utenriksdepartementet at eksisterendenorske bistandsprosjekter i Pakistan skulle «fryses»,med mindre de var fattigdomsorienterte eller bedret respekten for menneskerettighetene.

• USA, Japan og Danmark har fattet liknende vedtak,mens EU ikke har fattet noe sanksjonsvedtak.

• Den norske bistanden til Pakistan var i 1997 på drøyt45 millioner kroner, og hadde ifølge budsjettet en plan-lagt ramme på 40 millioner i 1998.

• Ifølge det pakistanske månedsmagasinet Newsline vilPakistan tape nærmere 8 milliarder dollar hvis de inter-nasjonale sanksjonene fortsetter fram til juni 1999.

Kvinnene som bor i Skardu antyder at nærmere halvparten av barna i området dør før de rekker å fylle 5 år.

’’

’’

OveringeniørNasir Shigri hadde store forhåpninger tildamprosjektetved Satpara-sjøen. Norge var allerede tungtinne i forunder-søkelsen, og villetrolig støttet selveutbyggingen. FOTO: RAGNHILDIMERSLUND

Skardu er enfjellandsby idet pakistanskeKashmir. Folketregner seg ikkesom pakistane-re og synes der-for ikke at deskal straffes avNorge etter depakistanskeprøvespregning-ene. FOTO: RAGNHILDIMERSLUND

Dette villevært det beste utvik-lingsprosjek-tet Norge har gått innpå noensinnei Pakistan.AMBASSADERÅDALF ARNERAMSLIEN

Enighet omPakistan-sanksjonerPolitikerne støttet «bistandsfrys» somsanksjonsmiddel etterprøvesprengning

Ingen protesterte da Uten-riksdepartementet 28. maii år kunngjorde at Norgeville fryse stat-til-stat-bistanden til Pakistan,etter at landet hadde gjen-nomført en prøvespreng-ning av atomvåpen. All-menn avsky sluttet rek-kene om bistandskutt somvirkemiddel.

• GUNNAR ZACHRISENDet ville bli gitt unntak for fattig-domsorienterte prosjekter og til-tak for å bedre menneskerettig-hetene, presiserte departemen-tet. En nesten likelydende presse-melding, om «bistandsfrys» over-for India, var sendt ut 15 dagertidligere.

– Det er sterkt beklagelig atpakistanske myndigheter ikkehar tatt hensyn til verdenssam-funnets oppfordring om ikke åfølge Indias eksempel og å visetilbakeholdenhet i dette spørs-målet, sa utenriksminister KnutVollebæk.

En hel verden hadde reagertmed avsky overfor India og Pakis-tan, og fryktet at dette kunne blistarten på et nytt våpenkappløpmed truende konsekvenser forlandenes befolkninger – tilsam-men 1,2 milliarder mennesker.

Redusert med 9 mill. Den nor-ske protesten var klar, samtidigsom ingen av stortingspartieneeller aviskommentatorene haddenoe å utsette på at bistand blebrukt som et sanksjonsmiddel.Hensikten med de offisielle nor-ske protestene overfor India ogPakistan var blant annet å pressede to landene til å undertegneden internasjonale prøvestansav-talen. I tillegg stilte mange segspørsmålet om hensikten med åyte bistand til to land som «øserut» milliarder til opprustning ogatomvåpen.

Det økonomiske omfanget avbistand overfor de to sørasiatiskelandene var på forhånd relativtlavt, henholdsvis 65 millioner forIndia og 40 millioner for Pakistanfor 1998.

For India ville hjelpen bli re-dusert med 12 millioner kroner,mens hjelpen til Pakistan ville gåned med 9 millioner kroner, medutsikter for ytterligere nedtrap-ping dersom situasjonen ikkeforbedres.

Stanset tre prosjekter. For Pa-kistans vedkommende var detsnakk om stans av tre prosjekter:Fase 2 av et samarbeid mellomUniversitetet i Peshawar og nor-ske Noragric, et institusjoneltsamarbeid mellom Statens foru-rensningstilsyn og det zambiskemiljødirektoratet, samt videreforundersøkelser i forbindelsemed damprosjektet Satpara. Dis-se var plukket ut fra prosjektmas-sen på basis av en individuell vur-dering, foretatt av NORAD.

– Alt er mer ellermindre fattigdoms-orientert– Alt NORAD driver med er i utgangs-punktet fattigdomsorientert bistand,og ethvert bistandskutt vil følgelig fåkonsekvenser for fattige mennesker,sier fungerende NORAD-direktørKjell Storløkken.

Han ønsker ikke å kommentereSkardu-prosjektet spesielt, og vil føl-gelig ikke spekulere i om det kan bliaktuelt å revurdere en gjenopptakel-se av norsk støtte til drikkevannspro-sjektet.

– Etter at Utenriksdepartementethadde bestemt seg for å reagere over-for Pakistan og India, ble NORADsoppgave å vurdere hva som det varmest aktuelt å kutte i. Gitt at man øn-sket å skåne de prosjekter som haddestørst betydning for fattige mennes-ker, måtte man foreta et valg, sierStorløkken.


– Verdensbankens rapport gir oss etskikkelig verktøy for å analysere ram-mebetingelsene for den bistanden vigir, sier NORAD-direktør Tove Strand.

Ifølge NORAD-direktøren er detviktigste budskapet i rapporten er atbistand nytter. Strand tok for øvrigselv initiativet til å invitere forsk-ningsdirektør Paul Collier til Norge.

– De anbefalingene Collier kom-mer med er veldig på linje med dengradvise omleggingen som vi allere-

de er i gang med. Rapporten bekref-ter at vi er på rett vei. Vi legger stadigstørre vekt på kompetansebygginggjennom institusjonssamarbeid, støt-te til forskning og utdanning, og spe-sielle program som mottakerlandeneselv tar initiativet til. Dette kombine-rer vi med økonomisk støtte.

God støtte. – Vil de nye funnene til Ver-densbanken få direkte konsekvenser forhvordan norsk bistand innrettes?

– Det er i så fall en konklusjonsom må trekkes av Utenriksdeparte-mentet.

NORAD har nylig satt igang et ar-beid med å vurdere hvert enkelt sam-arbeidsland.

Vurderingen tar utgangspunkt ifølgende spørsmål: Ønsker den poli-tiske ledelsen utvikling? I hvilkengrad greier staten å håndtere de øko-nomiske overføringene? Hvilken ka-pasitet finnes på andre områder?

Hvordan fungerer det sivile samfun-net?

Ut av fattigdom. – Og hele tiden måvi spørre hvordan vi best kan bidra tilat flest mulig kommer ut av fattig-dom, understreker Tove Strand.

– Dessuten er vi interessert i å ut-vikle samarbeidet med andre givere,for å gjøre det lettere for mottaker-landet. De nordiske giverlandene erallerede i gang med dette, sier Strand.

De rike landenes innsats over-for de fattige har vært alt fraeventyrlig suksess til dun-drende fiasko. I rapporten«Assessing aid» forsøker Verdensbanken å finne uthvorfor – og samtidig stake utbistandsveien inn i det nesteårtusen.

• BIBIANA DAHLE PIENEOm u-hjelp virker eller ei har vært ettema i den internasjonale bistands-debatten i hele etterkrigstiden. I dis-se dager legger Verdensbanken sistehånd på rapporten, som oppsumme-rer den komplekse anstrengelsensom kalles utviklingshjelp – og somimpliserer et halvt hundreårs erfa-ringer, et snes giverland, et hundre-talls mottakere, titusenvis av aktivite-ter og prosjekter, og bortimot 1000milliarder dollar.

For å måle resultatene har Ver-densbanken utarbeidet et verktøysom består av 20 spørsmål omkringforskjellige økonomiske og politiskeaspekter i det enkelte land, fra ma-kroøkonomiske forhold til korrup-sjonsnivå, rettssikkerhet og kvalite-ten på den offentlige tjenesteytingen.109 av verdens fattige land er med iundersøkelsen.

Fra suksess til stryk. Hjelp til utvik-ling har til tider vært en spektakulærsuksess, slår Verdensbanken fast. Ko-rea og Botswana i 60-årene, Indonesiapå 70-tallet, Bolivia og Ghana sent på80-tallet, og Uganda og Vietnam i det-te tiåret:

Alle er eksempler på land som erbrakt ut av kriser til vedvarende vel-standsutvikling. Internasjonal bi-stand har spilt en viktig rolle i formav penger, ideer og kompetanse.

Men i en rekke tilfeller får bistan-den strykkarakter. I land som Zaire,Tanzania, Zambia og Nicaragua harmassive økonomiske overføringer ibeste fall hatt null effekt. Tvert imothar pengegavene ofte vært en driv-kraft til korrupsjon, maktmisbruk,økt ulikhet, inkompetanse og dårligpolitisk styring.

Hva virker? Men hva skal da til for ålykkes? Med fokus på fattigdomsre-duksjon er konklusjonene:• Bistand kan virke – og det effektivt.

Først og fremst kan den stimulereveksten, som igjen reduserer fattig-dommen og styrker sosiale indika-torer som barnedødelighet. Menforutsetningen er et sunt styre-sett i mottakerlandet.

• Fattigdommen kan reduseres dra-matisk, hvis bistanden settes inn iland med godt styresett. Dagens be-vilgninger kan få dobbelt så mangemennesker – fra 30 til 60 millioner

– over fattigdomsgrensen, dersompengenes brukes i land der de hareffekt.

• Der bistanden virker effektivt, til-trekker den seg også private inves-teringer. Hver bistandsdollar trek-ker til seg to nye dollar i privat ka-pital.

• Det viktigste bidraget fra giverlan-dene er hjelp til å styrke institusjo-ner og politikk, for å bedre den of-fentlige tjenesteytingen. Ofte erkunnskapsoverføring bedre bi-stand enn massive pengegaver.

Fra penger til ideer. Med andre ordbør bistanden omdirigeres til landmed stor fattigdom og sunn styring.Ifølge Verdensbanken gjelder dette32 land, hvor hele 75 prosent av ver-dens fattige bor. Men i dag går enlangt lavere andel av utviklingshjel-pen hit – bare 56 prosent, mens myepenger går til regimer som sløserdem bort, eller til land med lite fat-tigdom.

Giverlandene bør bli langt merkritiske i sin vurdering av et lands po-litiske lederskap før penger sprøytesinn, mener Verdensbanken.

Men skal man da overlate landmed dårlig styring til seg selv? Nei,mener Verdensbanken. Men manskal erstatte penger med folk og ide-er.

Først når samfunnsmaskinerietbegynner å dreie i ønsket retning,kan man gradvis gå inn med merpenger. I denne prosessen bør manidentifisere kommende reformato-rer, og hjelpe disse med å utvikle de-taljer i reformarbeidet. Dessuten børman bidra til å involvere det sivilesamfunnet, ved å styrke mulighetenefor en informert debatt blant befolk-ningen.

Hva så med den norske bistan-den? Verdensbankens rapport gir so-lid støtte til det metodiske valgenesom ligger til grunn for det norske ut-viklingssamarbeidet, med vekt på in-stitusjonsbygging og styrking av detsivile samfunnet. Den samme støttenfår vi ikke når det gjelder hvilke landvi har valgt å samarbeide med. Snare-re tvert imot.

– Gir oss et godt verktøy

Fra fiasko til suksess?Nye anbefalinger fra Verdensbanken

Støtte til veibygging gir ikke alltid resul-tater. Noen steder smuldrer veiene bortraskere enn de blir bygget, framgår detav den nye Verdensbank-rapporten. ARKIV-FOTO: PER LUNDEN

– De fattige i landmed «usunt styre-sett» vil neppemerke noen storforskjell dersomutviklingshjelpenuteblir. De som villide mest ermakthaverne, ogderes sveitsiskebankkontoer, sierPaul Collier.FOTO: INGER A. HELDAL

«A

SS

ESS

ING

AID

»


BØR FÅ MINDRE (ifølge Verdensbanken):Faktisk bistand Anbefalt nivå Norsk bistand

(prosent av BNP) (prosent av BNP) (totalt 1997, i mill. kr.)

Mosambik 9,21 % 3,56 % 387,1Nicaragua 10,21 % 2,31% 136,9Malawi 7.09 % 3,49 % 32,2Zambia 7,53 % 3,46 % 263,2Sri Lanka 1,16 % 0,83 % 112,7Namibia 2,27 % 0 % 83,6Botswana 0,71 % 0 % 51,6Sør-Afrika 0,13 % 0 % 139,9

BØR FÅ MER (ifølge Verdensbanken):Bangladesh 1,02 % 3,38 % 228,9Zimbabwe 1,45 % 1,77 % 112,2Guatemala 0,51 % 1,06 % 107,6Kongo (Zaire) 0,41 % 1,98 % 56,1

– Først og fremst må vi slåhull på myten om at bistandikke virker. Vi må snu følelsenav fiasko og desillusjon til etnytt korstog – for de fattige.Først da kan vi ha håp om å snu utviklingen. Hvis ikke,vil en flodbølge av fattige fra Sør oversvømme oss omnoen år.

• BIBIANA DAHLE PIENEPaul Collier, økonomiprofessoren fraOxford, som nylig ble utnevnt til di-rektør for Verdensbankens forsk-ningsavdeling, ser tankefullt ut avvinduene på Hotel Continental.

Det er verdens fattige Collier har itankene. Spesielt de mange som kun-ne vært hjulpet dersom giverlandenehadde agert klokere. Fattigdomsre-duksjon er blitt det overordnete må-let for Verdensbankens virksomhet,og Collier er på turné hos de viktigstegiverne for å introdusere det han kal-ler «en milepæl i bistanden».

Demonstrasjon. Det er på ingenmåte tilfeldig at Norge er det førstelandet han besøker. Sammen med deøvrige nordiske landene ligger Norgei front i det internasjonale bistands-arbeidet.

– Den totale bistanden til fattige landhar krympet med 30 prosent siden 1991.Hva er det største problemet – dette, ellerat hjelpen går i feil retning?

– Disse tingene henger sammen.De store bistandskuttene skyldes atutviklingshjelpen har fått rykte påseg som ineffektiv. Og selv små meng-der bortkastet bistand har store poli-tiske kostnader. Den politiske lobby-en mot bistand hamrer løs på slikefeil. Dersom vi kan demonstrere detmotsatte, kan vi snu trenden.

– Sett at alle nå følger anbefalingenederes. Hva vil skje da?

– Tre ting: For det første vil vek-sten aksellerere i landene med rime-lig godt styresett, og bringe mangeflere mennesker ut av fattigdom. Fordet andre vil dette være en demon-strasjon på at bistand er effektivt, noesom forhåpentligvis vil øke bistands-budsjettene igjen. For det tredje vilde dårlig styrte landene begynne åkopiere sine «gode» naboer, fordi for-skjellene mellom dem blir tydeligere.Vi har lenge sett at ideer spredt franabo til nabo er den viktigste årsakentil politiske reformer.

Sette en pris. Det er ikke første gangslike tanker sies høyt. Verdensbankener blitt kritisert for å være lovlig sentute med sitt nye paradigmeskifte. Ogkritikken er rettferdig, mener Collier.

– Samtidig har vi ikke tidligerehatt dokumentasjon på at pengene

kunne brukes bedre andre steder. Deter første gang man kan belegge teori-ene om effektivitet med harde fakta.Det vi har muligheten til nå er å setteen pris på de valgene vi tar, i form avhvor mange som løftes ut av fattig-dom, postulerer han.

Collier retter også en kritisk peke-finger mot det faktum at prosjektersom virker godt ikke kopieres. Manmå snarest begynne å se på bistands-prosjekter som utvikling på eksperi-mentstadiet, mener han, og ikke sommål i seg selv.

– Dette gir et helt nytt motiv forbistandsprosjekter, der hovedhensik-ten er å sikre seg myndighetenes in-teresse for å videreføre gode prosjek-ter. Men å bygge inn slike mekanis-mer krever mye tid og arbeid. Derforbør man i tillegg gjøre om økono-misk prosjektstøtte til budsjettstøtte,som binder opp færre ansatte, og hel-ler bruke de menneskelige ressurse-ne til å utvikle ideer, sier han.

Mislykket eksperiment. Collier tarogså et oppgjør med «gulrot og pisk»-politikken, som han mener er hoved-årsaken til at giverne fortsetter å gipenger til land hvor de åpenbart ikkehar effekt.

– De siste 15 årene har den rike de-len av verden gjennomført et massivteksperiment i sør, nemlig å bruke bi-stand som en brekkstang for endring-er. Man har villet kjøpe reformer. Ek-sperimentet har i aller videste for-stand vært mislykket. Og hvem haregentlig betalt prisen? Det er de fatti-ge, hevder Collier, og trekker fremZambia som eksempel:

– Jo mer penger som ble gitt, joverre ble politikken. Dette illustererhovedproblemet i dag, nemlig atpengene kommer inn alt for tidlig. Imange land er det dessverre slik atom lederne noensinne har hatt en vi-sjon, så har de mistet den. Først måde selv finne den igjen, så kan tingskje.

– Betyr dette at all finansiell bistandtil slike land har vært helt bortkastet?

– Ikke nødvendigvis. Selv om deikke har bidratt til vekst, har nok endel gått til å øke konsumet, som viegentlig kan kalle nødhjelp. Sannsyn-ligvis har dette reddet en del mennes-ker fra sultedøden. Men vi må snutrenden med at vi kommer styrtendetil i nødssituasjoner. Bistanden måvirke forebyggende, slik at man unn-går nød.

– Deres løsning er altså å trekke segøkonomisk ut av slike land. Men hva blirkonsekvensene for menneskene i disse lan-dene?

– Sannsynligvis kommer de ikketil å merke noen særlig forskjell. Visnakker jo her om de store stat tilstat-bevilgningene. De som vil lidemest er makthaverne, og deres sveit-siske bankkontoer.

– Vi trenger et korstog mot fattigdom

Med «sunt styresett» mener Ver-densbanken en kombinasjon avgod økonomisk politikk og institu-sjonell kvalitet. Førstnevnte forut-setter lav inflasjon, budsjettover-skudd og åpenhet i handelspoli-tikken. Det siste dreier seg omrettssikkerhet, kvaliteten i offent-lig byråkrati og graden av korrup-

sjon. I land med godt styresett ogrelativt lav bistand har veksten ibrutto nasjonalprodukt (BNP)vært 2,2 prosent per innbygger. Iland med tilsvarende godt styre-sett men med høy bistand har vek-sten vært på hele 3,7 prosent. De«dårlige» landene har derimothatt en negativ vekst.

Hva er god styring?

Giverlandenebør bli langtmer kritiske i sin vurde-ring av etlands poli-tiske leder-skap førpengersprøytes inn.

’’

10 . STATSBUDSJETTET bistandsaktuelt

Bistandsbudsjettet omfatter den de-len av Utenriksdepartementets bud-sjett som godkjennes som offentligbistand (Official Development Aid –ODA) under OECD/DACs kriterier forutviklingshjelp. I forhold til budsjett-dokumentet betyr det i praksis stor-parten av bevilgningene under Pro-gramområde 03 Internasjonal bi-stand.

Hovedpunkter• Det foreslåtte bistandsbudsjettet

for 1999 vil utgjøre 0,88 prosent avantatt brutto nasjonalinntekt(BNI). Det er samme forholdstallsom for 1998. Regjeringen begrun-ner manglende vekst mot 1,0 pro-sent målet med den økonomiske si-tuasjon i Norge.

• Den offisielle norske (dvs. ODA god-kjente) bistanden vil for 1999 utgjø-re 10,211 mrd kr, ifølge forslaget.Det er en økning på 138 mill. kr. iforhold til det bistandsbudsjettetsom Stortinget har vedtatt for 1998.

• Det vil bli mindre penger til norsknæringsliv, men mer til Afrika,OSSE og Balkan. Budsjettet varsleromlegging av Fredskorpset og en-dringer av særbevilgninger.

• Budsjettet inneholder forslag om åøke den delen av bistanden som iførste omgang brukes her i landet,med mer enn 200 millioner kroner.De største beløpene dreier seg omtiltak for flyktninger i Norge. Inoen grad dreier det seg også omøkte kostnader til administrasjonav utviklingshjelpen.

Bistandsbudsjettet består av fem pro-gram-kategorier. Målt i kroner inne-bærer forslagene størst økning forprogramkategori 03.40 Nødhjelp,menneskerettigheter, fred og demo-kratibygging. Størst nedgang er detfor programkategori 03.30 Bistandvia internasjonale organisasjoner.Det følgende er et sammendrag avstørre foreslåtte endringer.

Administrasjon av utviklingshjelpenProgramkategori 03.00 Administra-sjon av utviklingshjelpen dreier seg,som navnet sier, først og fremst omUtenriks-departementets og NORADsadministrasjon av norsk utviklings-hjelp, både hjemme i Norge og viaambassader og andre utenriksstasjo-ner. Kategorien er delt i fire kapitler.Disse er foreslått økt med tilsammen76,861 mill. kr., tilsvarende 18,3 pro-sent.

Bistandsaktuelt hjelper deg å finne fram til «bistands-postene» i Utenriksdeparte-mentets budsjett. Materialeter tilrettelagt av journalistOdd Iglebæk.

Kap. 0140 Utenriksdepartemen-tets administrasjon av utviklingshjel-pen er foreslått økt med 23,92 mill.kr. – til 99,595 mill. kr.

Kap. 0141 Direktoratet for utvik-lingshjelp (NORAD) er foreslått på-plusset 18,85 mill. kr. – til 149,2 mill.kr.

Kap. 0142 NORADs administra-sjon av utenriksstasjonene foreslåsøket med 22,01 mill. kr. – opp til177,414 mill. kr.

Kap. 0143 Utenriksdeparte-ments administrasjon av utenrikssta-sjonene foreslås økt med 12,081 mill.kr. – opp til 69,975 mill. kr. Innbakt iøkningene under programkategori03.00 ligger lønnsøkninger, økt admi-nistrasjon bl.a. i form av nye stillingerbåde i Norge og ved utenriksstasjo-nen, samt tekniske nyinvesteringer(IT-utstyr).

I prinsippet er det snakk om ram-me-bevilgninger. Derfor vil nøyaktigefordelinger foreligge først etter at de-taljerte forhandlinger mellom denpolitiske og administrative ledelse ersluttført. Av samme grunn er det hel-ler ikke mulig på nåværende tids-punkt å peke på hvor mye av økning-en i denne programkategorien som iførste omgang vil brukes i Norge. Det

er sannsynlig at det vil dreie seg omnoen titalls millioner kroner.

Prioriterte land og regionerProgramkategori 03.10 Prioriterteland og regioner er hovedkategorienfor Norges bilaterale bistand. Katego-rien har bare ett kapittel, Kap. 0150Bistand til prioriterte land og regio-ner, som foreslås økt med 37,5 mill.kr. til 2,127 mrd. kr. Målt i penger erdette bistandsbudsjettets største ka-pittel.

Fredskorpset skal omleggesKapittel 0150 har fire poster. Post 01Driftsutgifter, dreier seg først ogfremst om utgifter til Fredskorpsetog til FNs fredskorps (UNV). Forslagetfor denne posten er å redusere fra47,5 mill. kr. for 1998 til 20,0 mill. kr. i1999, altså mer enn en halvering.

Regjeringens forklaring er detikke vil bli rekruttert nye deltakere itil det norske fredskorpset i sin nåvæ-rende form. Regjeringen sier også aten «omlegging ventes iverksatt i1999».

65 millioner mer til AfrikaDe tre andre postene under kategori03.10 omfatter største delen av Nor-ges tosidige bistand. Den går først og

Veiviser til bistandsbudsjettet 1999

fremst til land i Afrika, Asia og Mel-lom-Amerika.

For Mellom-Amerika (Post 72) fo-reslår man å opprettholde 1998-nivå-et på 137 mill. kr. Også for Asia (Post71) er forslaget å opprettholde sam-me nivå som for inneværende år, dvs.340 mill. kr.

For Afrika (Post 70) er det derimotet forslag om å øke med 65 mill kr. –fra 1,565 mrd. kr. for 1998 til 1,630mrd. kr. for 1999.

Det er ikke foreslått økninger tilspesifikke land men til de såkalte re-gionbevilgninger, fordelt med 45mill. kr. på hva som kalles prioriterteland og 20 mill. kr. for hva som beteg-nes som andre samarbeidsland.

03.20 Utvidet samarbeidProgramkategori 03.20 Utvidet sam-arbeid er en samlegruppering, sombl.a. har som mål å engasjere det somkalles et bredt spekter av dert norskesamfunn i utviklingsarbeidet. Bådenorsk næringsliv, frivillige organisa-sjoner i Norge og forskningsmiljøet iNorge og i Norden er sentrale i dennesammenhengen. Et annet viktig måler å styrke forskning i utviklingsland.

Kategorien har seks kapitler. Fortre av disse foreslås det påplussinger.For de tre andre er det snakk om re-duksjoner.

Kap. 0154 Opplysningsarbeid, or-ganisasjonsliv og mellomfolkeligsamarbeid er foreslått økt med47,050 mill. kr til 1.021,300 mill. kr.Post 71 (Tilskudd via frivillige organi-sasjoner) er den store posten i kap.0154. Forslaget er å øke bevilgninge-ne her med nesten 30 mill. kr. –opp til740 mill. kr.

Særbevilgninger nedtrappesEt forslag for 1999-budsjettet er åtrappe ned de såkalte særbevilgning-ene. Kap. 0155 Miljø og ressursfor-valtning er i den sammenheng fore-slått redusert med 38,5 mill.kr. til 310mill. kr. Og Kap. 0156 Tiltak for å bed-re kvinners situasjon og likestillinger forslått redusert med 20 mill. kr. til35 mill. kr.

For disse kapitlene, så vel som forkulturtiltak, legger Regjeringen opptil å helt avvikle slike særbevilgning-er fra og med år 2000. Forklaringen erat formålene med disse spesielle be-vilgningene gradvis har blitt ivare-tatt gjennom andre deler av budsjet-tet.

73 millioner mindre til næringslivKap. 0157 Næringsutvikling og øko-nomisk utvikling, jf. kap. 3157 er fore-slått redusert med 73 mill. kr. ned til597 mill. kr., tilsvarende 10,8 prosent.Regjeringen viser i den sammenhen-gen at den arbeider med en ny strate-gi for støtte til næringsutvikling i sør.Strategien skal gi en mer helhetlig ogforsterket innsats med fokus på ut-viklingslandenes interesser. (Se egenartikkel.)

Kat. Betegnelse Budsjett 1998 Forslag 1999 Endr. i kr Endring %

03.00 Administrasjon av

utviklingshjelpen 419 323 496 184 + 76 861 + 18,3

03.10 Prioriterte land

og regioner 2 089 500 2 127 000 + 37 500 + 1,8

03.20 Utvidet

samarbeid 2 203 612 2 143 166 – 60 466 – 2,7

03.30 Bistand via internasjonale

organisasjoner 3 279 165 3 141 600 – 137 565 – 4,2

03.40 Nødhjelp, menneskerettigheter, fred og

demokratibygging 2 081 400 2 303 500 + 221 650 + 10,6

Sum ODA-bistand 10 073 000 10 211 000 + 138000 + 1,4

Alle tall i 1000 kroner

Bistand for å fremme forsoning og demokrati er «in». Fredsdialogen i Colombia erblant de prosesser utenriksdepartementet er involvert i. FOTOS: SCAN-FOTO/REUTERS

OSSE er tiltenkt en nøkkelrolle i å trygge befolkningen iKosovo. Både OSSE og Balkan får nå mer penger fra Norge.

bistandsaktuelt STATSBUDSJETTET . 11

Kap. 0158 Utredning, forskning, eva-luering og kvalitetssikrig foreslås øktmed 2 mill. kr. til 129,8 mill. kr.

Større nødreserverKap. 0159 Tilskudd til ymse hjelpe-tiltak foreslås økt med vel 22 mill. kr.eller 78,4 prosent til 50,066 mill. kr.Målt i prosent per kapittel er detteden nest største veksten foreslått i bi-standsbudsjettet. Kap 0159 er først ogfremst en reserve til bruk for kriserog nødsituasjoner som plutselig kanoppstå.

Bistand via internasjonale organisasjonerKategori 03.30 omfatter storpartenav det som ofte kalles multilateral bi-stand. Kategorien er delt i fem kapit-ler. De tre første omfatter generellebidrag, mens det fjerde omhandlersåkalt multi-bi bistand. Femte kapit-tel dreier seg om gjeldslette tiltak.

Kap. 0161 Generelle bidrag – FN-organisasjoner er (målt i penger) bi-stands-budsjettets nest største kapit-tel. Samlet er det her bare foreslått enøkning på 1 mill. kr. (0,0 prosent),opp til 1,684 mrd. kr. For noen FN-or-ganisasjoner er det foreslått mindrepåplussinger, mens det for andre ersnakk om reduksjoner eller ingen en-dringer. Generelt er det ikke foreslåttstore pengemessige endringer.

Kap. 0163 Generelle bidrag fi-nans-institusjoner er foreslått redu-sert med 90,465 mill. kr. (-10,1 pro-sent) ned til 802 mill. kr. Reduksjonerskyldes først og fremst at det sam-menliknet med 1998 planleggeslangt mindre av såkalte kapitalpåfyl-linger til utviklingsbankene for 1999.Slike påfyllinger (overføring av inn-skuddskapital) finner vanligvis stedmed tre års mellomrom.

Løse tvister med WTOKap. 0164 Generelle bidrag – andreorganisasjoner er foreslått økt medsamlet 8,0 mill. kr. til 70,5 mill. kr.Økningen går i sin helhet til en nyunderpost 70.30 Tilskudd til fond fortvisteløsning. I praksis dreier detteseg om arbeidet med «å etablere etrådgivende senter som skal yte juri-disk bistand til utviklingsland slik atdisse landene får reell tilgang tilWTOs tvisteløsningsmekanismer»,skriver regjeringen.

Kap. 0165 Bilateral bistand admi-nistrert av internasjonale organisa-sjoner (multi-bi) foreslås redusertmed 11,0 mill kr. – ned til 335,1 mill.kr.

GjeldsletteplanKap. 0166 Gjeldslettetiltak er fore-slått redusert med 45,0 mill. kr. til250,0 mill. kr. Som en del av budsjet-tet presenterer regjeringen imidler-tid også «Gjeldsplanen mot år 2000».Planen vil bli presentert mer omfat-tende i neste nummer av Bistandsak-tuelt.

Kap. 03.40 Nødhjelp, menneske-rettigheter, fred og demokratibyg-ging.

Programkategori 03.40 omfatterden kortsiktige humanitære bistan-den og bistand til fred og demokrati-bygging, samt fremme av menneske-rettigheter. Størstedelen av bistandener nødhjelp ved naturkatastrofer ogtil flyktninger, internt fordrevne ogandre som rammes av konflikter.

I prinsippet er slik bistand en-gangsbidrag, og størstedelen av til-skuddene kanaliseres gjennom nor-ske frivillige organisasjoner, som oftekoordinerer sin virksomhet med FN-systemet. Tilskudd gis også direkte tilFN-systemet.

For 1999 er kategori 03.40 fore-slått å øke fra nesten 2,1 mrd. kr. tilvel 2,3 mrd. kr., dvs. 221,65 mill. kr. el-ler 10,6 prosent. Kategori 03.40 hartre kapitler.

Kap. 0191 Menneskerettigheter,humanitær bistand og flyktningetil-

tak er foreslått redusert med 5,0 millkr. til 1.474,3 mill kr.

Fred og forsoningFred, forsoning og demokrati er fore-slått økt med 36,650 mill. kr. til453,550 mill. kr. Endringene er nes-ten i sin helhet foreslått under Post71 Tilskudd til det tidligere Jugosla-via og ODA-godkjente OSSE-land, somdermed eventuelt øker til 380,0 mill.kr. (Se egen artikkel.)

Interessant kan det være at det idenne sammenheng er snakk om envekst på 46,5 mill. kr. av Underpost71.10 Tilskudd til humanitær bistandog demokratitiltak opp til 270,0 millkr., parallelt med at det foreslå en re-duksjon på 10,0 mill. kr. for Under-post 71.15 Tilskudd til gjenoppbyg-ging , ned til 110,0 mill. kr.

Mer til flyktninger i NorgeKap. 0195 Tiltak for flyktninger iNorge, godkjent som utviklingshjelp(ODA) er foreslått økt med190,0 mill.

kr. eller 102,5 prosent opp til 375,2millioner kroner. Målt per kapittel erdette budsjettforslagets største på-plussing både i penger og i prosenter.Regjeringen gir denne forklaringen(s. 185):

«Regjeringen har tidligere, bl.a. iSt prp nr 1 Tillegg nr 3 (1997-98) vars-let at en av prinsipielle grunner øn-sket å foreta en utfasing av utgifter tilflyktningers opphold i Norge fra bi-standsbudsjettet, noe en startet medi samme budsjett. På grunn av denspesielle økonomiske situasjonen ogden betydelige økningen i forventedeutgifter til flyktningers opphold iNorge for neste år, foreslår Regjering-en å bruke samme budsjetteringsmå-te i statsbudsjettet for 1999 som for1998, dvs. at 86 pst. av de ODA-god-kjente utgifter til flyktningers opp-hold i Norge dekkes over bistands-budsjettet.»

Det er altså delvis Norges økono-miske situasjon regjeringen viser tilnår den ønsker å beholde tilskudd til

flyktninger i Norge som en del av bi-standsbudsjettet.

Samme begrunnelse bruker ogsåregjeringen for å forklare at den ikkeforeslår noen vekst i forhold til det er-klærte målet om at Norges samledeoffentlige bistand skal utgjøre 1,0prosent av brutto nasjonalinntekten(BNI). Det er på side 51, der Bistands-budsjettet begynner, i budsjettforsla-get for Utenriksdepartementet at for-klaringen legges fram. I andre av-snitt, etter hovedtabellen, kan manlese:

«Stortinget er tidligere gjennomRegjeringens tiltredelseserklæringog St prp nr 1 Tillegg nr 3 varslet omat Regjeringen vil utarbeide en opp-trappingsplan for gradvis økning avutviklingshjelpen i perioden med sik-te på å nå 1 pst av BNI. På grunn avden økonomiske situasjonen vil gjen-nomføringen av den varslede opp-trappingsplan for utviklingshjelpenmåtte utsettes ett år – og vil bli nær-mere presentert i neste års budsjett.»

Afrika skal få merbistandspengerfra Norge.Fjerning av land-miner og hjelp tilkrigsofre er blanttiltakene Norgestøtter. SCAN-FOTO/EPA


Fattigdomsprofilen på bud-sjettet – med en opptrappingav innsatsen for utdanning oghelse, gjeldsplanen og en øktregionbevilgning til Afrika.Samt mer penger til bistandkanalisert gjennom frivilligeorganisasjoner og mer folke-opplysning. Dette er det sær-preget sentrumsregjeringenhar satt på statsbudsjettet,fastholder menneskerettig-hets- og utviklingsministerHilde Frafjord Johnson.

• GUNNAR ZACHRISEN– Dette er et bistandsbudsjett pregetav sentrumspartienes prioriteringer ibistandspolitikken. Særlig er det enmarkant vridning av budsjettet i ret-ning av en fattigdomsorientering. Jeger nokså sikker på at dette budsjettetikke kunne vært fremlagt av en Ap-re-gjering, sier hun.

KrF-politikeren, som i løpet av etdrøyt år på Victoria Terrasse har mar-kert seg som en kunnskapsrik og pro-filert statsråd, framhever gjeldspla-nen som den fremste godbiten i sittbudsjett.

Moralsk oppgjør. – Gjeldsplanenplasserer Norge i førersetet på gjelds-området. Og den er det endelige mo-ralske oppgjør med en skamplett inorsk utviklingshjelps historie –skipseksportkampanjen. Vi prakketpå utviklingslandene skip de ikkehadde lyst på. Når det så endte med at

de ikke klarte å betale tilbake penge-ne vi lånte dem, måtte vi gå igangmed gjeldsletter som gjennom åreneer blitt trukket krone for krone på bi-standsbudsjettet. På den måten straf-fet man fattige land dobbelt opp. To-talt har man dekket inn rundt 1 mil-liard kroner på denne måten, sierstatsråden.

Hun viser til at regjeringen i sittnye opplegg – gjeldsplanen – skjer-mer bistandsbudsjettet fra å bli belas-tet med gjeldssaneringsposter. Samti-dig gir man flere gjeldstyngede landmuligheten til å få sanert sin gjeldfortere enn de ellers ville klart.

Norge er det første landet somhar vært villig til å gå inn for en ensi-dig gjeldslette, fremholder FrafjordJohnson. Hun kan imidlertid ikke ginoe anslag for hvor mye gjeldsplanenvil koste Norge i 1999.

– Dette er avhengig av hvilke avta-ler vi klarer å få på plass, i forhand-linger med gjeldstyngede land og an-dre kreditorer innenfor HIPC-initiati-vet. (HIPC = Heavily Indebted PoorCountries, red. anm.). Men det ersnakk om betydelige beløp, sier hun.

Statsråden trekker fram profilenpå den nye strategien for næringsut-vikling i Sør som en annen bistands-politisk kursdreining.

– Næringslivsordningene innen-for bistandsbudsjettet har vært foregeninteresse-styrt. Nå fjerner vigradvis «bindingene» til giverlandet,og setter isteden fokus på hva utvik-lingslandene trenger, sier hun.

«Motor» i utviklingen. Ifølge Fra-fjord Johnson vil næringsliv bli enenda viktigere partner for norsk bi-

standsinnsats innenfor den nye stra-tegien, men fokuset blir på det lokalenæringslivets rolle i å skape utviklingi Sør.

– Manglende vekst og skjev forde-ling er problemet i mange fattigeland, og hindrer en utvikling bort frafattigdom og bistandsavhengighet.Bare et sterkt lokalt næringsliv kanvære motoren i vekstprosessen, sierhun. Ifølge statsråden blir utfordring-en for norsk næringsliv å ha vilje tillangsiktig investeringer og i å finneseriøse, langsiktige samarbeidspart-nere i det lokale næringslivet i Sør.Statens investeringsordning for næ-ringsvirksomhet i utviklingsland(NORFUND) vil være en viktig brikke idette, gjennom å legge til rette forprivate investeringer i utviklings-land.

Tidsmessig forskyvning. «På grunnav den økonomiske situasjonen vil gjen-nomføringen av den varslede opptrap-pingsplanen for utviklingshjelpen måtteutsettes ett år – og vil bli nærmere presen-tert i neste års budsjett», står det i bud-sjettforslaget. Når vil man ta igjen det tap-te?

– Det vil skje en tidsmessig for-skyvning. Å skulle øke til 1 prosent iløpet av ett år, fra år 2000 til år 2001,ville være for ambisiøst dersom mansamtidig er opptatt av kvalitet i bi-standen. Jeg kan ikke si noe i dag omnår vi vil være oppe på 1-prosent-må-let, men dette vil vi komme tilbake tili neste års budsjett.

Utviklingsministeren innrøm-mer at hun gjerne skulle hatt opp-trappingsplanen inne allerede, menhun har måttet innfinne seg med at

norsk økonomi har satt grenser forhennes ambisjoner.

– Vi må isteden glede oss over at vihar klart å skjerme budsjettet forkutt, sier hun.

– I en framtidig opptrapping av bi-standen, hvor er det vi bør se økningene,dersom denne regjeringen fortsatt får be-stemme? Blir det for eksempel større øk-ninger på multi- enn bilateral bistand?

– Ja, det er nok sannsynlig. Mennå må vi først se på budsjettet for1999, før vi lover noe for år 2000 ellerlenger frem.

– Posten «tiltak for flyktninger i Nor-ge» er økt fra 185 til 375 millioner kroner?

– Når summen er blitt høy i bud-sjettforslaget for neste år avspeilerdet både regjeringens mer liberaleflyktningepolitikk og en større til-strømming av flyktninger. Vi liggerpå samme utfasingsprosent for 1999,som i 1998, det vil si at 20 prosent tasover andre budsjetter. Tidligere har100 prosent blitt dekket over bi-standsbudsjettet.

– Grunnlaget for Mollekleivs kalkyle ervanskelig å vurdere, sier underdirektøri NORAD Rolf Sørum i en kommentartil påstanden om at bistanden reduse-res med seks prosent.– Det er uhyre vanskelig å beregnehvordan fattigdomsorientert bistandutvikler seg, siden det ikke finnes noendefinisjon på fattigdomsorientering. Og hvor stor prisstigning er anslått, og av hvilket beløp? Prisstigningen i Norge er ikke relevant for all bistand,sier Sørum.

– Vi har dreid kursenBistandsbudsjett med tydelig sentrumsprofil, mener Frafjord Johnson

– Usikkert grunnlag

Norge er detførste landetsom har værtvillig til å gåinn for enensidiggjeldslette.

’’

– Å skulle økeNorges offentligebistand til 1 pro-sent av brutto nasjonalinntekt iløpet av et år, fraår 2000 til 2001,ville være et forambisiøst mål –dersom man eropptatt av kvaliteti bistanden, sierutviklingsministerHilde FrafjordJohnson. FOTO: ØYSTEIN BARSNES


– Først og fremst etterlyser vi en opptrap-ping til én prosent målet, og vi er overrasketover et forslag som svarer til en reell ned-gang i fattigdomsorientert bistand på seksprosent i forhold til 1998.

• ODD IGLEBÆKDet sier Sven Mollekleiv, generalsekretær i NorgesRøde Kors. Han uttaler seg som «statsbudsjett-tals-mann» for Flyktningerådet, Kirkens Nødhjelp, NorskFolkehjelp, Redd Barna og Røde Kors.

Som i tidligere år har «de fem store» kommet sam-men om felles utspill i forhold til bistandsbudsjettet. Iår møttes de 20. oktober, og neste skritt blir et møtemed Stortingets utenrikskomité. Det er satt til 19. no-vember.

Minus 600 millioner? «De fem» anslår at 1999-bud-sjettets fattigdomsorienterte bistand er redusert medomlag 600 millioner kroner i forhold til 1998.

– Det er tre hovedelementer: For det første har vi etverditap på grunn av prisstigningen, som svarer til ennedgang på 340 millioner kroner.

For det andre er det en økning av administrasjons-utgifter på til sammen 66 millioner, under kapitlene140-143. Og for det tredje er det veksten i bruk av ODA-bistand på hjemmebane, altså mottak av flyktninger i

Norge, som tilsvarer 184 millioner. – Vårt utgangspunkt er at bistand er det som reelt

bidrar til en bærekraftig, fattigdomsorientert utvik-ling i fattige land. Etter våre beregninger uttrykkerdermed forslaget til 1999-budsjett en reell nedgang påca seks prosent, sier Mollekleiv.

– Dere kritiserer blant annet økte utgifter til administra-sjon. Kan ikke det være bra, for å få til en bedre bistand?

– Det er klart, og derfor er det ikke denne veksten iseg sjøl vi er negative til. Snarere er det at den skjeruten at den reelle bistanden trappes opp.

– Dere sier at mer bistand bør formidles via frivillige or-ganisasjoner. I 1997 fikk «de fem store» statlige overføringerpå mer enn 1,1 milliarder kroner. Hvor synes dere dette talletnå burde ligge?

– Det er ikke riktig å nevne konkrete tall. Derimotkan jeg si at vi har fått økt kapasitet som gjør at vi kanmestre økt volum – med kvalitet, svarer han.

«Flott gjeldsplan». I media har det vært kritikk, sær-lig mot en av de fem, for mangel på administrativ kon-troll, noe som kunne antyde problemer med å vokse ivolum. Mollekleiv vil ikke gå inn på dette, men sier atfor egen organisasjon er ikke økt volum noe mål i segsjøl.

«De fem» sier ellers at de synes det er gjort et flottarbeid med Gjeldsplanen. – Det står det virkelig re-spekt av, kommenterer Mollekleiv.

– Etterlyser opptrapping«De fem store»: Budsjettet innebærer kutt i fattigdomsorientert bistand

Ap: – Realistisk budsjett

– Dette er et velkomment budsjett, som errealistisk ut fra landets økonomiske situa-sjon. Forslaget viser også at det i virkelighe-ten er langt større enighet om bistandspoli-tikken enn hva debatten på Stortinget av ogtil kan vise, sier Haakon Blankenborg (Ap),leder av Stortingets utenrikskomite.

Forslaget om å øke bevilgninger tilflyktninger i Norge med 190 millioner kro-ner mener Blankenborg at det ikke er noepoeng å ta ut av bistandsbudsjettet.

– Budsjettet inneholder forslag om betydeli-ge reduksjoner når det gjelder blandede kreditterog parallellfinansiering?

– På disse punktene har vi behov for merinformasjon. Det gjelder å få vite mer hvasom er den faktiske situasjonen i andreland når det gjelder å redusere bunden bi-stand, men det gjelder også å få synspunk-ter fra norsk næringsliv på disse forslagene,sier han.

Ifølge Blankenborg vil Arbeiderpartiet ihovedtrekk slutte seg til innholdet i Gjelds-planen.

– Planen er i tråd med hva Stortingethar konkludert, fastslår han.

SV: – Historisk glipp– Det er fryktelig synd at regjeringa gir fraseg den historiske muligheten de har til åøke rammene for bistandsbudsjettet. Had-de regjeringa foreslått å øke til for eksem-pel én prosent, måtte Arbeiderpartiet hastøttet et slikt forslag, sier Erik Solheim. SVsutenrikspolitiske talsmann mener at detikke ville ha vært noe problem å øke bi-standsbudsjettet, uten å skape press i norskøkonomi. Solheim og SV sier dessuten atstørre deler av bistanden i framtida må ret-tes inn mot fredsprosesser og konflikt-løs-ninger.

– Et forslag er å øke støtten til flyktninger iNorge?

– Vårt prinsipielle synspunkt er at slikebevilgninger bør holdes utenfor bistands-budsjettet.

SV er for øvrig positive til den foreslåtteGjeldsplanen og til forslag som innebærerredusert støtte til norsk næringsliv.

Frp: – Kutt, kutt, kutt Fremskrittspartiets finanspolitiske tals-kvinne Siv Jensen sier at partiet kommer tilå legge seg på samme profil som i 1998.Partiet foreslo da å ta bort så si hele bistan-den, konkret ved å kutte 7,5 mrd kr. på ten-rikdepartementets budsjett.

Høyre: – Sats i nærområdene– Viktigere enn å ta stilling til prosenter, er det å se på hvor Norge virkelig kan gjøreen bistandsinnsats, sier Høyres Siri FrostSterri.

Partiet vil kutte hele 1,3 milliarder kro-ner i bistandsbudsjettet.

Sterri sier at budsjettet burde vært merrettet inn mot innsats i nærområdene,Nordvest-Russland, Baltikum og Balkan.

– Det burde ikke vært kuttet i forhold tilatomsikkerhet, miljø og demokratitiltak iRussland og de baltiske stater, sier hun.

Høyre mener at bistand til Latin-Ameri-ka bør nedtrappes, utfra prinsippet om geo-grafisk konsentrasjon.

– Når det gjelder Asia er det bra at regje-ringen ser ut til å ha tatt høyde for atom-prøve-sprengningene i India og Pakistan.Men det er også grunn til å se nærmere påbistanden til Sri Lanka, ut fra de gjentattebrudd på menneskerettighetene, sier hun.

Høyre er positiv til den foreslåtte Gjelds-planen, og mener det er riktig å beholde be-vilgningene til flyktninger i Norge innen-for bistandsbudsjettet. Derimot er partietmeget kritisk til forslagene om relativt sto-re kutt for blandede kreditter og parallellfinansiering sammenlignet med 1998.

– Jeg frykter at næringslivet kan trekkeseg ut når de ser de foreslåtte rammebe-tingelsene, sier Frost Sterri.

Etter våreberegningeruttrykker forslaget til1999-bud-sjett en reellnedgang påca seks prosent.

’’

– Vi kan hånd-tere mer penger,sier SvenMollekleiv, talsmann for «de fem store».FOTO:

ØYSTEIN BARSNES

Generalsekre-tærene i de femstore hjelpe-organisasjonenestår samlet omkritikken mot bistandsbud-sjettet.FOTO:

ØYSTEIN BARSNES


Midt i november vil NHO inn-kalle storparten av sine med-lemmer som har interesser i norsk bistand. 30 til 40 sentrale bedrifter skal møtesfor å diskutere en motoffensivmot de delene av bistands-budsjettet som berører norsknæringsliv.

Det er direktør Jon Vea, leder avNHOs internasjonale avdeling, somforteller om planene for dette møtet.Han forklarer bakgrunnen slik:

– Vi har fått en situasjon der detikke synes å være noe ønske om en di-alog. Snarere er det slik at prosessenmed å gjøre bistand ubunden blir li-

kestilt med å gå imot engasjementfra norsk næringsliv.

– Ja, jeg vil nærmest se det som enmistillitserklæring når det nå er for-slag om ytterligere nedbygging avordninger for eksportstøtte – uten atdet blir gjennomført evalueringer avhva slags utviklingseffekter disse ord-ningene har hatt, fortsetter han.

Vea sier at svenske undersøkelserhar vist at blandede kreditter harhatt gode effekter i forhold til utvik-ling.

– Tilsvarende undersøkelser bur-de også gjøres i Norge før man fore-slår slike omfattende endringer, un-derstreker han.

Samfunnsansvar. – For eksempelskulle det være mulig å påleggenorsk næringsliv som er engasjert i

bistand krav av typen langvarig nær-vær, drive opplæring eller inngå i lo-kale partnerskap. Utviklingen harvist at norske bedrifter er i ferd med åvise et samfunnsansvar, sier NHO-di-rektøren.

– Og slik har det ikke vært tidligere?– Vi kan si det slik at det ikke har

vært uttrykt så tydelig at næringsli-vet skal ta et ansvar, f.eks. når detgjelder menneskerettigheter, men nåønsker vi klarere grenseoppganger.Det er nødvendig for å få til bedreinnsatser.

– Vi mener at det må være mulig åbygge opp en strategi for å se framo-ver. Man kan ikke bare se på hva somer billigst på kort sikt uten å se på hvasom er «best buy», for så si det slik.

– Se på norsk oljeindustri somstartet fra ingenting i 1971 og har

vokst seg så sterk at den nå kan mes-tre «de sju søstre» (verdens største ol-jeselskaper). Ville det ikke ha værtbedre for Angola eller et annet olje-produserende utviklingsland, å gåinn i et samarbeid med norske selska-per som Hydro og Statoil og Oljedi-rektoratet framfor å satse på Exxon,Shell eller andre av de store? Jeg trordet.

Etterlyser likestilling. NHO-direktø-ren viser til at for de frivillige organi-sasjonene finnes det klare erklæring-er vedrørende kanalisering av norskbistand.

– For norsk næringsliv er det deri-mot ikke gitt slike føringer om fore-trukne partnere. Det må være grunntil å kunne se nærmere på dette, sierhan.

NHO forbereder motoffensiv

Leder i NHOs internasjonale avdeling, Jon Vea,er kritisk til regje-ringens omleggingav næringslivsord-ningene. Nå plan-legger han enmotoffensiv. FOTO: NHO

Bistand rettet inn motnæringsliv skal heretter være mindre bundet til norsknæringsliv, og mer konsen-trert om å bidra til utviklingav næringsliv i sør. Det frem-går av et vedlegg til bistands-budsjettet for 1999.

• ODD IGLEBÆK«Strategi for støtte til næringsutvik-ling i Sør» heter vedlegget til bud-sjettforslaget for Utenriksdeparte-mentet. Fra budsjett-dokumentetframgår det at den nye strategien vilbli lagt fram som en egen publika-sjon fra departementet ved årsskiftet1998/99. En endelig utforming «vil av-vente Stortingets budsjett-behand-ling senere i høst».

Den nye strategien skal omhandle følgende forhold:• Bedring av internasjonale ramme-

betingelser.• Bedring av fysisk og institusjonell

infrastruktur.• Bedring av næringslivets tilgang

til kunnskap og kapital.• Ordninger for å fremme eksport

fra utviklingslandene.• Økte investeringer i utviklings-

landene.• Støtte til Sør-Sør-samarbeid.• Økt bruk av leveranser fra Sør

i bistandsarbeidet.

Regjeringen skriver at strategien skalgjennomføres uten at rammene forstøtte til økonomisk utvikling og næ-ringslivssamarbeid endres vesentlig.

Videre skal landprogrammer ogregionbevilgninger få en større rolle ifinansiering av næringsutvikling.Også utviklingsbanker, WTO og an-dre FN-organisasjoner vil bli bruktmer aktivt.

Mens strategivedlegget leggerfram de nye trender på et mer prinsi-pielt grunnlag, finnes de konkreteforslag til endrede bevilgninger un-der budsjettets Kap. 0157 næringsut-vikling og økonomisk utvikling.

Det følgende er en sammenstil-ling av disse to ulike delene av bud-sjett-dokumentet. Det er også tattmed anslag fra NORAD over hvordandisse formene for bistand i senere århar fordelt seg på norsk næringslivog mottakere i utviklingsland. (Defi-nisjoner og opplysninger er delvisogså hentet fra «Bistands-leksikon»,Gazette Bok 1997. )

Blandede kreditter. Blandede kredit-ter er en form for bunden bistand. De-ler av beløpet må brukes til å kjøpe va-rer eller tjenester fra giver. Gaveandelenskal være på minst 50 prosent for defattigste land og 35 prosent for andreutviklingsland.

Blandede kreditter skal i størstmulig grad være basert på internasjo-nale anbud. Anslagsvis 70 prosent avblandede kreditter tilføres norsk næ-ringsliv. 30 prosent overføres direktetil mottakere.

Ordningen med blandede kredit-ter ble innført i 1985. I 1990 nådde be-vilgningene en topp på 340 millionerkroner. Siden har de stadig blitt redu-sert. På budsjettet for 1998 ble det av-satt 100 mill. kroner, mens det for

1999 er foreslått 70 mill. kroner. Til-sagnsfullmakter med en ramme på400 mill. kroner kommer i tillegg.

I Strategiplanen sier Regjeringenat ordningen i mindre grad enn før errettet inn mot utvikling av nærings-liv i sør.

Regjeringen vil også i tråd medinternasjonal praksis avvikle ord-ningen. Tempoet i en nedtrapping vilavhenge av hvor raskt utfasing skjer iandre giverland.

Finansieringsordninger. Regjering-en skriver at planen er å få etablerten ordning med ubundne bistands-lån i budsjettåret 2000. Det nevnesikke konkrete summer, men det blirsagt at det samlede virkemiddelappa-

ratet i norsk bistand ikke skal svek-kes.

Slike lån skal først og fremst blitilgjengelige for prosjekter innen denprivate sektor som er kommersieltlønnsomme, og hvor det ikke er na-turlig med gavefinansiering. Låneneskal ikke bidra til å øke landetsgjeldsbelastning, og statsgarantier erderfor ikke aktuelt.

Utbygging av infrastruktur nev-nes spesielt som mulige finansie-ringsobjekter. Nødvendigheten av in-ternasjonale anbudskonkurranserpåpekes.

Parallellfinansiering. Parallellfi-nansiering er et samarbeid mellomNorge og utviklingsbankene med sik-

Støtte til næringsliv – i nord og i sørRegjeringen går inn for «avbinding» av næringslivsordninger

Regjeringenvil avvikleordningenmed blande-de kreditter.Tempoet i ennedtrappingvil avhengeav hvor rasktutfasingskjer i andregiverland.

’’

NÆ

RIN

GS

LIV


– Men norsk næringsliv har vel en noenannen rolle i og med at det først og fremster til for å tjene penger?

– Hadde det vært et perfekt mar-ked, så hadde det selvsagt vært bramed fri konkurranse og bistand somikke var bunden. Men nå er nå ikkevirkeligheten en gang slik, og da blirdet problematisk når Norge skal gå ispissen for å bygge ned denne typenbistandsordninger. Det blir som åskyte sitt eget næringsliv i foten, sva-rer han.

Vea framhever også at det er mot-takerne som først og fremst tjener,også på bistand som er bundet.

Se på Østfold! Ifølge NHO burdeman istedenfor å gå til ensidige ned-skjæringer på næringslivsordningerse på positive erfaringer som er vun-

net. Han forteller om Østfold, hvordet er etablert samarbeid mellomnorsk næringsliv og utenlandskepartnere om for eksempel import avbøk til møbelproduksjon og av sveise-re fra Bosnia.

– Man utnytter de fordeler somligger i billigere arbeidskraft og til-gang på råvarer. Det er til fordel forbegge, forklarer han.

Vea synes forslagene om å økeNORFUNDs rammer er både og. Deter bra at mer norske penger blir til-gjengelig for investeringer.

– På den andre siden er det kan-skje ikke så bra at slike overføringer iprinsippet skal være ubundne, selvom det finnes en underhånden-for-ståelse om å trekke inn norske part-nere, sier han.

te på å (del-)finansiere prosjekter i ut-viklingsland. Finansieringen er bun-det til minimum 50 prosent norskeleveranser.

Av den øvrige halvparten skal<k>minst 20 prosent komme fra loka-le leverandører<k slutt>. Aktuelle le-verandører skal normalt delta i enanbudskonkurranse.

Ordningen med parallellfinansie-ring ble etablert i 1980. I de seinere århar bevilgningene i gjennomsnittvært økende. Regnskap for 1997 viser187 millioner kroner. For 1998 er detbudsjettert med 257 mill. kroner.mens forslaget for 1998 er 220 mill.kroner.

Tilsagnsfullmakter er foreslåttmed en ramme på 1.000 mill. kroner.

På samme måte som ved blandedekreditter tilføres norsk næringslivomlag 70 prosent av bevilgningene.

I strategivedlegget skriver Regje-ringen at den ser for seg et gjennom-snittlig nivå på 200 millioner kronerfor parallellfinansieringer i de kom-mende år. Den skriver også at det skalsettes i gang en vurdering av mulig-hetene for en multilateralt koordi-nert avbinding av parallellfinansie-ring.

NORFUND. NORFUND er det sammesom Statens investeringsfond for næ-ringsvirksomhet i utviklingsland.Formålet med fondet er redegjort fori Ot.prp. nr. 13 (1996-97): «Fondet vilha som primært formål å medvirkemed risikovillig egenkapital, lån oggarantier til utvikling av bærekraftignæringsvirksomhet i utviklings-land.»

NORFUNDs egenkapital, lån oggarantier skal samlet normalt ikkeoverskride en andel på 35 prosent, ogikke under noen omstendigheter 49prosent, i forhold til et enkelt pro-sjekt.

Det forutsettes at fondet anven-des i situasjoner hvor norske investo-rer deltar aleine eller i samarbeidssel-skaper (joint ventures). Fondet kanogså anvendes for støtte til lokalbankvirksomhet som låner ut midlertil små prosjekter. Norsk deltakelse erda ikke nødvendig.

Også når det gjelder NORFUNDvil Regjeringen arbeide for at bistan-den «avbindes fullstendig». På lengresikt skal fondet bli «selvdrevet og ikkeavhengig av årlige tilskudd fra statentil dekning av sine driftskostnader»

Samtidig er det «viktig at NOR-FUND de nærmeste år gradvis får øktsin kapitalbase. Regjeringen vil leggedette til grunn for sine budsjettfors-lag».

I 1997 ble det avsatt 37,5 millionerkroner til NORFUND. For 1998 ble detvedtatt 131 millioner. Summen somer foreslått for 1999 er 112,5 millio-ner.

Pilotfase. Regjeringen understrekernødvendigheten av å høste konkreteerfaringer i forhold til omlegging avstøtte til næringsutvikling i sør. Kon-kret planlegges konsultasjoner medMosambik, Uganda og Zimbabwe forå iverksette pilotfaser i 1999. Et viktigtema er å fjerne barrierer mot næ-ringsutvikling.

Det er foreslått avsatt 20 millio-ner kroner til neste års pilotinnsats -over regionbevilgningen for priori-terte land.

Regjeringen sier også at det vil«bli gitt betydelig støtte til nærings-utvikling gjennom bevilgningen forfrivillige organisasjoner». For å få tilendringene vil også berørte ambassa-der bli styrket.

Leveranser tilvannkraftprosjek-ter har i mange årvært en viktigoppgave for norsknæringsliv.FOTO: PER LUNDEN

Norsk støtte har gjort detmulig for urfolk i Latin-Amerika å utføre viktigutviklingsarbeid. Samtidiger det behov for å forbedrede strategiske føringenesom ligger bak den norskestøtten. Det er konklusjo-nen i en evaluering av detnorske Urbefolkningspro-grammet.

• INGER A. HELDALEvalueringen er foretatt av det ka-nadiske North-South Institute.

– Når det gjelder strategi, erspørsmålet om man skal rette segetter dagsorden hos indianerne,eller vår dagsorden. Konsistensen iprogrammet må dessuten sees isammenheng med det indianernefår i støtte fra andre givere, sierprosjektkoordinator hos FAFO PerRanestad.

Takket være støtten til Det Nor-ske Programmet for Urfolk (NPIP)har Norge opparbeidet et positivtomdømme i Latin-Amerika ogblant urbefolkningsgrupper. Menstøtten lider av mangel på koordi-nering, og det finnes heller ingenkanaler som gir rom for kommu-nikasjon mellom hovedaktørene.Den lave profilen som program-met har i Norge kan føre til at manpå sikt mister politisk støtte somer nødvendig for å drive program-met framover, heter det i rappor-ten. Evalueringen anbefaler at noeblir gjort for å skape en mer sam-

menhengende nasjonal politikkpå området.

Mer fleksibelt. Det at NPIP er flyt-tet over til FAFO har gjort pro-grammet mer fleksibelt, og istandtil å svare raskere på behov i felten.FAFOs administrasjon er effektivog ikke-byråkratisk, og institusjo-nen har klart å utvikle et rådgiven-de forum med bred faglig kompe-tanse, mener de kanadiske konsu-lentene.

Men det finnes fortsatt svakhe-ter i styringen av programmet.FAFO må ta endel av ansvaret forat den strategiske planleggingener svak. Når det gjelder utformingav policy, samsvarer ikke alltid NO-RADs innspill med urfolks egneprioriteringer, står det også i rap-porten. En annen svakhet ermangel på synliggjøring av pro-grammet i Norge.

«Foreldreløst». – Vi har forståelsefor det som kommer fram i evalue-ringen. Programmet lider av åvære «foreldreløst». NORAD eierNPIP, mens FAFO er operatør, menrollene kan til tider være uklare.De som jobber med programmetføler et sterk tilhørighet til det,sier Ranestad.

Konklusjonen er likevel at pro-grammet har vært vellykket. Res-sursene har i de fleste tilfellervært brukt på en effektiv måte ialle landene. Spesielt trekker rap-porten fram at støtten til NPIP hargjort det lettere for dem å få støttefra andre givere, og spesielt tilmindre organisasjoner.

• INGER A. HELDALI alt var det kommet inn søknaderfra syv organisasjoner for Opera-sjon Dagsverk i år 2000, da fristengikk ut i oktober, opplyser aksjo-nens sekretariat.

Aksjonen vil foreløpig ikke of-fentliggjøre navnene på søkerne,men de fleste er gamle kjenningerav OD, får Bistandsaktuelt opplyst.

Under årets innsamlingsak-sjon 29. oktober ga 200 000 elever iungdoms- og videregående skoleet dagsverk i solidaritet med funk-sjonshemmet ungdom i Kenya,Tanzania og Uganda.

Det er Frelsesarmeen som skalsørge for at de innsamlede midle-ne kommer fram til målgruppen.

«Bredere programmer». – Før varOperasjon Dagsverk rettet mot ettland, nå søkes det om bredere pro-grammer. Støtten går fortsatt tilutdanning, men innholdet er vik-tigere enn skolebygninger. Nå berman om støtte til utdanning av læ-rere, læremateriell og utstyr. Søk-nadene ligger på et faglig høytnivå, og vitner om god innsikt hos

de organisasjonene som ønskerstøtte fra OD, sier Åshild Karevold iOperasjon Dagsverk.

Ifølge henne er viktig side vedOD-støtten at den går over flere år,og derfor gir alle parter mulighe-ter til grundig samarbeid.

Innsamlet beløp ligger rundt23 millioner kroner årlig. Toppenble nådd i 1990, men etter noen årmed litt nedgang, er beløpet på veioppover igjen.

Likegyldighet. Skolenes aktivitetoverfor OD er høyst varierende, ogmange er likegyldige. - I Nord-Nor-ge har det de siste årene vært entendens til å drive egne skoleaksjo-ner for å støtte ungdom i Russlandistedenfor å rette blikket mot Sør.Det viser vel bare at det er lettere åskape engasjement for noe som ernærmere, sier Karevold.

Ideen om en årlig aksjonsdagfor ungdom er imidlertid i ferdmed å spre seg. En delegasjon avamerikanske ungdommer var ny-lig i Norge sammen med lærere forå lære om OD, og også i Brasil harlignende ideer begynt å ta form.

NORAD har i perioden 2. – 12. no-vember besøk av en kulturdelega-sjon fra Zimbabwe.

Formålet med besøket er dels åskaffe seg kunnskaper, ideer ogimpulser fra norsk kultur, kultur-politikk og kulturforvaltning.Dessuten ønsker man kontaktmed norske institusjoner og orga-nisasjoner innen en del prioritertekulturområder. Målet er å få til et

eventuelt samarbeid med «søster-organisasjoner» i Zimbabwe.

Delegasjonen vil foruten å hamøter i NORAD og i Kultur-depar-tementet, besøke kulturutdan-ningsinstitusjoner i Bergen,

Telemark, Østfold og Oslo. Denvil også ha møter med organisasjo-ner innen biblioteksektoren, medskribentorganisasjoner og mednorsk teatermiljø.

Ris og ros til urfolksprogram

Syv søkte om OD i år 2000

Søker norske søstre

GULU (b-a): Lyden av plast-sandaler mot veidekket nårfram til oss før vi skimter de tynne silhuettene somkommer gjennom mørket.Med sovematter under armenog en liten pose med eien-deler på hodet strømmertusenvis av fillete, slitneunger og mødre inn gjennomsykehusporten for å komme i sikkerhet.

• I UGANDA: INGER A. HELDALSengetid i Gulu-distriktet nord iUganda betyr en times gange langsutrygge landeveier. Hver kveld leggerfolk ut på vandring før mørket fallerpå, og når solen står opp er de på veitilbake til landsbyene igjen.

Ingen husker lenger når uroen be-gynte, kanskje før uavhengigheten i1962, kanskje under Idi Amin, ellerkanskje det aldri har vært fred hosAcholiene? Mange har i flere år boddi landsbyer som er beskyttet av denugandiske hæren. De er avhengig avmatforsyninger fra World Food Pro-gram fordi det er umulig å dyrke jor-da når bandittene herjer og stjeler av-lingene.

Søker tilflukt. Det er frykten for ter-roristene fra the Lord ResistanceArmy som tvinger folk til å søke lyinne i byen om nettene. De fleste so-ver på sykehusområdet. Tett i tett lig-ger de der det er ly å finne. Et storttelt (fra O.B. Wiik/UNHCR) er slåttopp for å huse gamle og små barn.Noen prøver å lese lekser i neonlysetfra sykesalene, andre ber stille sam-men med presten.

Stemningen er lavmælt, av og til

trenger skrik fra nyfødte gjennom frafødeavdelingen. Kveldsvasken fore-går i plastbaljer som er satt ut, matenblir varmet opp over små bål. De stør-re ungene ruller seg inn i ulltepper,og legger seg tett inntil hverandre forå holde varmen. Fortrolig hviskingblir avbrutt av hemmelighetsfull fni-sing. Det er mange timer til denlange vandringen tilbake til landsby-en.

Taus tegner. Idet morgenlyset treng-er fram, pakker folk raskt sammeneiendelene sine. Hele området spyles,og så er den normale sykehusdagenigang igjen.

En liten gutt sitter helt oppsluktinni ullteppet sitt. Han tegner en sol-dat med maskingevær. Alle detaljerer med, til og med kulene som kom-mer ut av løpet. Mange samler segrundt for å se, nå er det ingen somler, alle følger taust med. Når tegning-en er ferdig, skriver gutten navnetsitt med store bokstaver øverst på ar-ket. Så trekker han ullteppet over ho-det, og forsvinner inn i sin egen ver-den.

Han er en av titusen barn som desiste årene er blitt bortført og mis-handlet av Lord Resistance Army -LRA. Men han var heldig, han klarte årømme fra bandittene, og er nå tilba-ke i landsbyen, hvor han lever videremed traumer fra en tilværelse somovergår de verst tenkelige mareritt.De heldigste barna ligger på sykestuamed skuddsår i armer og bein, andreer banket opp så stygt at de kun kanligge på magen. Hvor mange ungersom er drept, vet ingen.

Mistet 30 jenter. Bandittene angri-per landsbyer og skoler, og kidnappergutter og jenter helt ned til 8-10 årsal-deren. Ungene blir ført til leirer i Su-

dan, der guttene får militær opplæ-ring mens jentene blir brukt som «ko-ner» for soldatene, eller som rene sex-slaver. Det hevdes at mange ungerblir solgt som slaver i Sudan og Midt-Østen.

I oktober 1996 ble 142 jenter bort-ført fra St. Mary’s School, en internat-skole drevet av italienske nonner. Si-den da har ikke søster Rachele hatten rolig stund:

– Unger er blitt kidnappet fra sko-len vår helt siden 1989. Soldatenepleide å angripe ved daggry, og de tokmed seg jenter og mat. Etter at flerejenter var blitt drept, fikk vi soldaterfra hæren til å passe på skolen. Dehøye militærutgiftene i Uganda harblitt kraftig kritisert, spesielt av uten-landske givere, og i en periode fikk vifærre vakter. 10. oktober 1996 dukketingen soldater opp. Isteden kom ban-dittene fra Lord Resistance Army, ogde tok med seg 142 jenter. For å kom-me seg inn på sovesalen, skar de seggjennom veggen. Vi var livredde, oggjemte oss bort. Da vi forsto hva somhadde skjedd. fulgte en lærer og jegetter bandittene. Etter noen timertok vi dem igjen, og vi klarte å for-handle oss fram til at 112 jenter blesatt fri, mens bandittene tok med seg30 av mine jenter.

Fant fangeleiren. Søster Rachele bry-ter ut i gråt, og er fortvilet fordi hunikke klarte å få alle jentene satt fri.

– Vi har vært i Khartoum for å leteetter jentene, og vi har vært hos FN iNew York. 20 jenter er fortsatt savnet.Vi frykter at noen kan ha blitt solgtsom slaver til araberland. I november1996 klarte den første jenta å rømme,og hun kunne fortelle om hvordan devar blitt slått og mishandlet. I mars1997 reiste vi med president Museve-ni til Sudan. Der fikk vi se leiren hvor

16 . NYHETER bistandsaktueltU

GA

ND

A

De bortførte barns by Barn i Nord-Uganda er blitt brikker i krigsprofitørenes spill

En gutt klemmersin lillesøster i enoppsamlingsleirutenfor Gulu. FOTO: INGER A. HELDAL

’’Banditteneangriperlandsbyer og skoler, og kidnappergutter ogjenter heltned til 8-10-års-alderen.


Denne gutten i Gulu fikk følebrutaliteten tilLord ResistanceArmy, og må levevidere med skaderpå både kropp ogsjel. FOTO: INGER A. HELDAL

jentene blir holdt fanget, men vi fikkikke møte noen av våre jenter. FN for-dømmer brudd på menneskerettig-heter og bortføring av barn, men jen-tene er fortsatt ikke satt fri. Jeg for-står ikke hvorfor. Hvor mye politikker egentlig involvert? spør Søster Ra-chele.

To av foreldrene til de kidnappe-de jentene forsøker å trøste den ut-slitte nonnen. Det er vanskelig å for-stå Guds mening med dette. Lederenfor LRA, Joseph Kony, har selv De TiBud som sin veiviser: «Vi vil slutte åkrige den dagen Museveni vil styreUganda etter De Ti Bud».

Grenseløs brutalitet. Noen barn harvært fanger i fire til seks år, noen kunfå dager. På grunn av frykten for ban-ditter er sjokket totalt selv ved korte-re opphold. De første dagene blir ung-ene tvunget til å til å drepe og mis-handle egne slektninger, slik at deskal bli redde for å dra hjem igjen.

Jentene blir voldtatt, og trues til åleve som slaver i et brutalt, fientligmiljø. En gutt påstår at akilles-seneneofte blir kuttet av slik at ungene ikkekan løpe, men må krype rundt. Ska-dene på både kropp og sjel er omfat-tende.

Unger som klarer å rømme frabandittene blir tatt vare på av denugandiske hæren. Blir du tatt tilfange på ny, blir du drept øyeblikke-lig som straff og advarsel. Etter avhørhos hæren blir ungene sendt til reha-biliteringssenter i Gulu hvor de fårprofesjonell hjelp. De fleste er friske

nok til at de kan dra tilbake til famili-en etter seks uker, mens andre treng-er mer omfattende behandling.

Nesten alle familier i området harmistet ett eller flere barn til banditte-ne, og de får også tilbud om hjelp frasentrene. Foreldrene er lykkelige overå få barna sine tilbake, men for noenbetyr det nok en munn å mette derdet allerede er for lite mat. Noen avjentene er gravide, eller har fødtbarn, og enkelte er HIV-smittet.

Hvem tjener på krigen? Spørsmåle-ne mange stiller seg er: Hvorfor kla-rer ikke den ugandiske hæren å slåned Lord Resistance Army? Har debortførte ungene blitt brikker i etstørre politisk spill i krigssonene mel-lom Sudan og Uganda, og hvor andreland også er involvert? Hva skal til forat ungene skal bli satt fri? Hvem kanbevege Joseph Kony og hans Lord Re-sistance Army? Hvorfor gjør ikke pre-sident Museveni mer?

I desember 1997 besøkte Madelei-ne Albright Uganda – og Gulu – ettegn på Ugandas betydning som stra-tegisk støttespiller for USA, spesielt ikorstoget mot islam. Inntrykket bleforsterket under president Clintonsbesøk i mars 1998. President Museve-ni er en av nøkkelpersonene for USA iØst-Afrika, en strategisk posisjon somikke er blitt mindre viktig etter bom-beangrepene mot de amerikanskeambassadene i Nairobi og Dar es Sa-laam.

Bånd til Sudan. Det er klare forbin-delser mellom bandittene og de poli-tiske og militære konfliktene i Sør-Sudan. Regimet i Khartoum støtterLRA fordi president Museveni ogmyndighetene i Kampala støtter Su-dan People’s Liberation Army (SPLA).SPLA blir oppmuntret av USA fordi dekjemper mot det islamske regimet iSudan. Regimet i Sudan kjører en tøffetnisk splitt-og-hersk politikk i sør, ogforsyner banditter med våpen for atde skal slåss mot SPLA.

Båndene mellom President Muse-veni og SPLA er sterke og tydelige.Hver dag ser vi biler og SPLA-soldateri Gulu , og på veien nordover, mot Su-dan.

Mens dette skrives, utkjempesnye kriger i The Great Lake Region. Iden såkalt demokratiske republikkenKongo har opprørsstyrker slått til, ognabolandene er trukket inn i konflik-ten på ulike sider. For å hevne terro-rist-angrepene i Nairobi og Dar-es-Sa-laam har USA angrepet en fabrikk iSudan som de påstår produserte farli-ge våpen. (Til nå har likevel ingenklart å bevise at fabrikken produsertenoe annet enn medisiner.) Sultkatas-trofen i Sør-Sudan overgår alt av tidli-gere lidelser. Men sulten skyldes ikkebare tørke, den skyldes primært kri-ger som aldri tar slutt. Og kriger tarikke slutt så lenge noen profiterer pådem.

Nødhjelp er også makt. Uroen nordi Uganda betyr blant annet at mangetusen soldater har jobb. Nødhjelpensom kommer inn, og maten som de-les ut i «protected villages» er bra ogsåfor andre enn de som spiser den. Nød-hjelp betyr penger og makt for noen,liv eller død for andre.

Den siste natten i Gulu, 29. juli,våkner vi av kraftige skuddsalver, ogdet tar over en time før skuddene stil-ner. Bandittene angriper en litenlandsby tett på militærforlegningenlike ved flyplassen. Idet flyet vårt let-ter, ser vi ned på denne landsbyen, ogvi håper at ungene derfra hadde søkttilflukt på sykehuset også i natt.

Inger A. Heldal er frilansjournalist og -fotograf.Hun har mangeårig erfaring fra Afrika bådesom bistandsarbeider og journalist. For tidenjobber hun for NORAD.

En gutt sitter tausunder ullteppetog tegner en avsoldatene somoverfalt hanslandsby. Tegningblir brukt som etledd i behandling-en av ungene.Alle tegner sol-dater, angrep ogdød. FOTO: INGER A. HELDAL

Livet vil aldri merbli det samme forsøster Rachele.Hver dag blir hunminnet om denusikre skjebnentil de 30 jentenesom fortsatt erfanget. FOTO: INGER A. HELDAL

’’Unger erblitt kidnap-pet fra sko-len vår heltsiden 1989.Soldatenepleide å an-gripe veddaggry, og detok med segjenter ogmat.


• Stridighetene om Den demokratiske republikken Kongo – DR Kongo –er en kamp om det som kan være Afrikas største skattkiste.

• Utad er striden dominert av afrikanske aktører. Navn som Kabila,Mugabe, Museveni og Mandela går igjen i media.

• Regionale og internasjonale olje-, gruve- og handelsselskaper er enannen interessegruppe. De gjør sine trekk mest i det stille. Tilsva-rende gjelder våpenhandlerne.

• Vestlige stormakter, inklusiv USA og EU, men også FN holder en lavprofil. Samtidig følger de utviklingen nøye.

• På bistandsfronten er det vente-og-se som gjelder – i Washington, i Tokyo, i Brussel, i Stockholm, så vel som i Oslo.

• Norsk politikk for området vurderes ikke bare i forhold til muligefreds-innsatser og tradisjonell bistand. Interessene til Statoil ogHydro, engasjert i Angola, står også på dagsordenen.

Spillet om DR Kongo og «de tilliggende herligheter»Viktige norske samarbeidsland kjemper på hver sin side i krigen

• ODD IGLEBÆKDR Kongo, det tidligere Zaire, er somflere andre stater i Afrika, oftest om-talt som en kjempemessig skattkiste.En del av skatten er allerede funnet,og mulighetene for mer rikdom lok-ker – gull, tinn, kopper, kobolt, uranog diamanter.

Diamantproduksjonens verdi ale-ne anslås til 1,5 milliarder kroner forneste halvår. Landets store forekom-ster av mineraler finnes særlig i sørli-gere deler. Det er gode muligheter forvannkraft.

På kysten finnes olje. Potensialetfor økt jordbruksproduksjon er bety-delig. I dag dyrkes bare halvparten avjordbruksarealet.

Mobutu fra 1965-1997. Kongo varinntil 1960 belgisk koloni. Alt sammeår forsøkte Katanga, nå Shaba-provin-sen, å bryte ut og erklære seg selv-stendig. Etter en omfattende krig,som også involverte FN, måtte opprø-rerne gi seg. Et nytt mislykket forsøkpå løsrivelse av Katanga kom i1977/78.

Fra 1965, etter et statskupp, styrtegeneral Mobutu i Zaire fram til 1997,da han måtte trekke seg etter det sju

måneder lange opprøret som spredteseg over større deler av landet. Opprø-ret brakte også nåværende presidentLaurent Kabila til makten.

Snikende løsrivelse. I realiteten varoppløsningen av Zaire i gang lengefør Mobutu ble styrtet. Alt i 1992 star-tet en utvikling, som seinere er blittkalt for snikende løsrivelse. Kjernen idette var en provinsbasert økono-misk selvstendighet – snarere enn mi-litær uavhengighet.

Østre Kavai var det fremste ek-semplet, men utviklingen i en slikretning nådde også langt i provinse-ne Shaba og Kivu.

Ved hovedstaden i Østre Kasai erMbuji Mayi, kjent som verdens senterfor produksjon av industridiamanter,pågikk det i begynnelsen av novem-ber harde kamper.

Kabilas Shaba. Shaba-provinsen lig-ger sør for Kasai og grenser også tilAngola, Zambia og Tanzania-sjøen.Shaba er senter for Zaires kopperin-dustri og har gjennom en årrekkevært attraktiv for bl.a. sør-afrikanskeinvestorer. DR Kongos nest største by,Lubumbashi, ligger i Shaba – bare få

kilometer fra grensa til Zambia. Shaba har hatt en avgjørende rollefor Laurent Kabila. Uten støtten somhan over en årrekke bygde opp her, ilandets sørligste deler, er det tvilsomtom han ville ha nådd maktens senter,Kinshasa, våren 1997.

Opprørernes Kivu. Kivu-provinsenligger nord for Shaba og øst for Kasaiog strekker seg i nord mot provinsenØvre Zaire. Mot vest grenser den motUganda, Rwanda, Burundi og Tanza-nia-sjøen. Kivu har gull, olje og tinn-reserver.

Gull finnes også i de sørlige ogøstlige deler av Øvre Zaire. Det er det-te området, sammen med Kivu-pro-vinsen, som utgjør kjerneområdetfor dagens opprører. Området er påstørrelse med Sverige og består avomlag en femtepart av Kongos samle-de areal.

Skiftende allianser. I Kongo er tutsi-ene en liten minoritet og kalles bany-amulenge-tutsier. Tradisjonelt har devært bosatt i Kivu-provinsen, nær Destore sjøene. Tutsier, særlig fra Kon-go, spilte en avgjørende rolle i å styrteMobutu og å bringe Kabila til mak-

ten. Nå har de vendt seg mot ham. Tutsiene er også minoriteter i

Rwanda og Burundi, men har flertal-let i regjeringene og i de militærestyrker i disse to landene. Majoritetenav befolkningene i Burundi og Rwan-da er derimot hutuer.

I Rwanda, tok tutsiene makten et-ter folkemordet utført av hutu-ekstre-mister i 1994. En del av disse, pluss ti-tusener uskyldige huter, ble massa-krert inne i Kongo under Kabilasmarsj mot Kinshasa. Tilsammen mis-tet kanskje bortimot 200.000 men-nesker livet. Mest trolig ble overgre-pene utført av tutsier – med Kabilasgodkjennelse.

Det finnes fortsatt smågrupperav hutu-ekstremistene. En del av dis-se holder nå til i deler av Kivu og harhatt gjennomført gjentatte, væpnederaid inn i Rwanda og Uganda. Kabilahar ikke gjort noe for å stoppe dette.De som var hans motstandere er blitthans støttespillere.

Goma er senter for RCD. Det størstesenteret for opprørerne er Goma, enmindre by noen kilometer fra grensatil Rwanda. Goma var for øvrig ogsået senter for opprøret mot Mobutu.

Opprørere i øst-Kongo.FOTO: SCANFOTO/EPA

Diamant-produksjo-nens verdianslås til1,5 milliar-der kroner – for nestehalvår.

’’KO

NG

O


Opprørernes eksilregjering, kaltRassemblement Congolais pour laDémocratie (RCD), som kan overset-tes Kongos koalisjon for demokrati,har sitt sete i Goma.

Sentrale personer i RCD er profes-sor Ernest Wamba dia Wamba, somer utnevnt til eksil-president. En an-nen er Arthur N´Goma, opposisjons-leder som ble fengslet av Kabila ogsom seinere flyktet til Belgia. En tre-dje er Bizima Karaha, som inntil isommer var Kabilas utenriksminis-ter. Blant RCDs militære ledere stårkommandant Jean-Pierre Ondekanesentralt.

Blandede motiver. På samme måtesom under opprøret mot Mobutu i1996-97, er det ulike mål og motiverblant deltakerne i dagens opprør. Fornoen er kontroll over økonomiskeressurser, som mineral– og oljefore-komster, det viktigste. De velger sinealliansepartnere ut fra slike hensyn. Itillegg har de ofte egne væpnede styr-ker – sikkerhetsvakter – for å forsvaref.eks gruvefelt.

En annen gruppe, særlig politike-re og til dels militære, er mest opp-tatt av makten i Kinshasa. Tradisjo-nelt gir slike posisjoner store mulig-heter for personlig berikelse.

For en tredje gruppe, mer vanligefolk, spiller, kan hende, etnisk tilhø-righet den største rolle. Sivile kom-mer lett i den posisjonen at de måvelge side – selv om de helst ikke vildelta i slike konflikter. Samtidig tarde, som oftest, de største belastninge-ne.

Måle krefter eller slåss? Så langt iopprøret, månedsskiftet oktober/no-vember, har det vært rapportert omstridigheter ved Kinshasa, og i østligeog i vestlige deler av landet. Kamp-handlingene ser ut til å ha vært mo-derate og mer preget av å måle kref-ter, enn å gå i konfrontasjon. Ogsådette er et mønster man kan kjenneigjen fra opprøret mot Mobutu.

Men tilgangen på informasjon erbegrenset.

Eksterne deltakere. For noen år si-den ble Zaires militære styrker an-slått til 30.000 mann. Ifølge AfricaConfidential hevder opprørerne RCDat de har 60.000 mann under våpen.De fleste skal være «kidogos» eller te-nåringer. Mest skal det være soldaterfra Rwanda og Uganda som står fordet som blir kalt «serious fighting».

Uganda innr¯mmer offisielt at deaktivt støtter opprørerne. Rwandasoffisielle stilling er mer uklar. Beggestater har veltrenede militære styr-ker, anslått til 50.000 mann for Ugan-da og 55.000 for Rwanda.

Samtidig har de også viktige in-terne sikkerhetsproblemer. I Rwandaer det stadig hutu-dominerte fram-støt mot det sittende regimet, mest inord-vest. For president Yoweri Muse-veni i Uganda er det først og fremstHerrens motstandshær (Lord’s Resis-tance Army – LRA) som skaper usik-kerhet.

Mot nord grenser Uganda motSør-Sudan, hvor SPLA-styrker i en år-rekke har slåss for uavhengighet fraregimet i Khartoum. Ledelsen i Khar-toum har i den pågående DR Kongo-striden valgt å støtte Kabila.

UNITA-styrker. I tillegg til Rwandaog Uganda er Jonas Savimbis UNITA-stryker (fra Angola) involvert på RCD-siden. Angolas regjering i Luanda harderimot, om enn noe motvillig, støt-tet Kabila. Hæren i Angola er bereg-net til 90.000 mann, mens det er an-tatt at UNITA kan mønstre 20.000 sol-dater.

Militært sett er Kabilas viktigsteeksterne støttespillere først og fremstZimbabwe, og delvis Namibia. Nam-bias grense befinner seg (på det nær-meste) 650 km fra Kongo. For Zimbab-

we er tilsvarende avstand 250 km. Ifølge rapporter i pressen skal

Zimbabwe ha mer enn 3.000 manninne i DR Kongo. Flere zimbabwiskesoldater har allerede mistet livet.

President Robert Mugabes militæ-re engasjement i Kongo har møtt sto-re protester på hjemmebane. På denandre siden har Zimbabwes økono-miske elite (blant dem mange av Mu-gabes venner), store økonomiske in-teresser i DR Kongo. Deres holdningtil fortsatt zimbabwesiske militæreengasjementet i DR Kongo er positiv.Zimbabwes hær er på 40.000 mann

Det er blitt hevdet at Frankrikeheller mer mot RCD enn Kabila. Bel-gia har (som i 1996-97) på sin side lig-get lavt i forhold til å velge side.

Mandela megler. SADC, den økono-miske samarbeidsorganisasjonen forDet sørlige Afrika er delt på midten.Sør-Afrika og president Mandela harmed støtte fra OAU, Organisasjonenfor afrikansk enhet forsøkt å megle,men så langt uten å lykkes. Også FNog Washington har gitt støtte til Man-dela og Sør-Afrika.

Rapporter sier for øvrig at Kabilaogså har støtte fra Tchad, Den Sen-tralafrikanske Republikken, Burun-di, Gabon og Libya, fra de to sistnevn-te mest finansielt.

Pr i dag synes framtida for DRKongo uklar. Det som imidlertid erhelt sikkert er at det er mange som vilvære med på «leken» – om ikke annetfor å sikre seg en del av «steken».

Soldater Militære Befolkningstyrker (millioner)

DR Kongo / Zaire 28.100 44,9Angola 97.000 11,8Namibia 8.100 1,7Sør-Afrika 137.900 43,9Botswana 7.500 1,5Mosambik 11.000 16,4Zimbabwe 43.000 11,5Zambia 21.600 9,4Malawi 9.800 11,6Tanzania 34.600 29,5Rwanda (1995) 40.000 8,1Burundi 18.500 6,6Kenya 24.200 27,3Uganda 50.000 20,0Etiopia 120.000 56,8Sudan 89.000 29,7Sentral Afr. Rep. 2.700 3,4Kongo Brazz. 10.000 2,8

Bistand Samlet ODA Norsk ODA 1996 1997

mill. US $ mill. US $DR Kongo / Zaire 167,0 7,4Angola 544,0 23,0Namibia 189,0 11,1Sør-Afrika 361,0 18,6Botswana 81,0 6,8Mosambik 923,0 51,6Zimbabwe 374,0 14,9Zambia 614,0 35,1Malawi 501,0 4,2Tanzania 894,0 48,0Rawanda (1995) 711,0 10,5Burundi 204,0 5,1Kenya 606,0 2,6Uganda 684,0 26,2Etiopia 849,0 26,8Sudan 230,0 7,2Sentral Afr. Rep. 167,0 –Kongo Brazz. 430,0 0,7

• ODD IGLEBÆKTo temaer står på dagsorden for bi-standsgivere. Det ene er utvidedeoverføringer til DR Kongo fra nå-værende nødhjelp til utviklingsbi-stand. Det andre er hvordan givereskal forholde seg til stater som ermilitært involvert i konflikten.

I bakhodet til vestlige givere lu-rer også spørsmålet: Om de harråd til dette, trenger de da bi-stand?

Bistandsgruppen «Kongos ven-ner» («Friends of Congo») ble dan-net etter Mobutus fall høsten 1997.Den består av representanter for17 regjeringer og ni internasjonaleorganisasjoner, med Verdensban-ken i spissen. Formålet er å etable-re et fond for gjenoppbygging avDR Kongo. En styringsgruppe le-des av Sverige.

Bistandsgruppens andre møtefant sted i Brussel tidlig i desem-ber 1997. DR Kongos finansminis-ter Mawampanga la her fram etprogram for gjenoppbygging ogøkonomisk stabilisering, kalku-lert til 1,7 milliarder amerikanskedollar. En tredjedel skulle væreegenfinansiering, mens øvrige til-skudd skulle komme utenfra –først og fremst i form av bistand.

Giverne var skeptiske i ut-gangspunktet. Planene virket øko-nomisk sett urealistiske.

Skepsisen skulle raskt øke,ikke minst som følge av presidentLaurent Kabilas uvilje overfor FNsforsøk på å skape klarhet omkringpåståtte massakrer i Zaire underhans felttog mot Mobutu i 1996/97.

Kanskje så mye som 200.000mennesker, for en stor del hutuerfra Rwanda, mistet da livet.

Følgen ble at «Kongos venner»nærmest gikk i dvale. -Vi har ikkenoen høy beredskap, men vi er eni-ge om å holde gruppen intakt, for-teller Magnus Råbasch, ansvarligfor Afrika-desken i svensk UD. Sistemøte i gruppen ble holdt i Brusselden 16. oktober i år.

De fleste større givere, inklu-dert USA deltar i gruppen. OgsåNorge er med. Av sentrale euro-peiske land holder Frankrike segborte. Årsaken er uvilje mot Kabi-la, fra tiden før han tok over som

president. Samtidig er det kjent atFrankrike raskt kan endre hold-ning om det blir et maktskifte iKinshasa.

EU og Sverige. EU har i flere århatt en egen observatør i dennedel av Afrika, som følger utvikling-en nøye. 16. september sa EU-kom-missær Joao de Deur Pinheiroklart ifra om at medlemsstatenesnart ville se nærmere på bistandtil Angola, Namibia, Zimbabwe,Uganda, Rwanda og Burundi. Hen-sikten skal være å sikre at bistandikke går til militære formål.

Spørsmål knyttet til folkeret-ten står sentralt i den svenske dis-kusjonen, sier UD-representantRåbasch.

– Vår oppfatning er at situasjo-nen i DR Kongo har ført til reellesikkerhetsproblemer for bådeUganda og Rwanda, men det kanikke uten videre rettferdiggjøreaksjoner for å kaste den lovlige re-gjeringen i DR Kongo, sier han.

Slik svenskene ser det harUganda erkjent sitt engasjement iDR Kongo, mens tilsvarende ikkegjelder for Rwanda.

– En slik erkjennelse må derforbli et første skritt, sier han.

Sverige har planer om bistandtil Rwanda tilsvarende 15 millio-ner amerikanske dollar. Pengeneskal øremerkes for et fond forgjeldslette.

– For Angola og Zimbabwe ersituasjonen en annen i og med atde deltar på oppfordring fra DRKongos regjering, forsetter Mag-nus Råbasch.

Samtidig antyder han at lang-siktig svensk bistand til Angolakan bli redusert, fordi det fortsatter borgerkrig i landet. Altså uav-hengig av situasjonen i DR Kongo.

– Til Zimbabwe sier vi at vi serdet militære engasjementet somfeilaktig i forhold til målsetningerom demokratisk styring og utvik-ling. Vi er meget åpenhjertig pådette.

– Men på den andre siden øn-sker vi heller ikke å bruke bistan-den som kølle. Det viktigste er jo åprøve Â bidra til fredelige løsning-er, avslutter han.

• ODD IGLEBÆKIkke bare DR Kongo er omtalt somei skattkiste i Afrika. Angola er etannet land som har fått tilsvaren-de karakteristikk. Landets tilgang-er på diamanter er f.eks. helt av-gjørende for at Jonas Savimbi ogUNITA kan fortsette borgerkrigen.

Ved kysten er det olje som lok-ker. Angola er via EXXON, USAssjette største oljeleverandør. Fran-ske Elf og norske Hydro, delvis isamarbeid med BP, og Statoil erandre aktører.

«Angola er snart like viktig forHydro som norsk sokkel», rappor-

terte Aftenposten tidligere i okto-ber. Også VG har hatt tilsvarendeoppslag.

– Denne utviklingen er regis-trert og den blir selvsagt vurdert.Det sier Gunnar Holm, rådgiver påAfrika-spørsmål i det norske Uten-riksdepartementet.

For 1997 utgjorde norsk bi-stand til Angola 173 millioner kro-ner, og Angola er dermed et av destørre mottakerlandene for norskbistand. Mye av bistanden har gåtttil minerydding. Elektrisitets-for-syning, fiskerier og oljelovgivinger andre områder.

FAKTA:

• DR Kongo er målt i areal Afrikas tredje største stat.

• Befolkningen er anslått til 45 millioner.

• Beregninger for årlig gjennomsnittsinntekten varierer mellom 1000 og 2000kr. per capita. Folks inntekter er dermed blant de laveste i verden.

Bistandsgiverne vil vente og se

Hydro og Statoil har store interesser i Angola

MOZAMBIQUE

KENYA

NAMIBIA

SOUTH AFRICA

TANZANIA

ANGOLA

MADAGASCAR

BOTSWANA

ZAMBIA

GABON

UGANDA

SWAZILAND

LESOTHO

MALAWI

BURUNDI

RWANDA

CAMEROON

SAO TOME & PRINCIPE

ZIMBABWE

EQUATORIAL GUINEA

COMOROS

SOMALIA

CENTRAL AFRICAN REPUBLIC SUDANETHIOPIA

I n d i a n O c e a n

A t l a n t i c O c e a n

Pointe-Noire

Chipata

Livingstone

Lubango

Luena

Malange

Francistown

Maun

Ebolowa

Bangassou

Port Genti l

Eldoret

Kisumu

Mombasa

Antsi ranana

Fianarantsoa

Tolanaro

Tomasina

Tulear

Bei ra

Nampula

Keetmanshoop

Tsumeb

Chisimayu

Beaufort West

De Aar

East London

Kimberley

Oudtshoorn

Pietersburg

Port El izabeth

Welkom

Juba

Mbeya

Tabora Tanga

Gulu

Bukavu

Bumba

Kalemi

Kamina

Kananga

Kisangani

Kasama

Mongu

Huambo

Bata

Durban

Umtata

Likasi

Matadi

Mbandaka

Bulawayo

Walvis Bay

Luanda

Bujumbura

Yaounde

Moroni

Libreville

Nairobi

Maseru

Antananarivo

Lilongwe

Windhoek

Kigali

Mogadishu (Mugdisho)

Cape Town

Mbabane

Dar es Salaam

Kinshasa

Lusaka

Harare

Gaborone

BanguiMalabo

Maputo

Sao Tome

Bloemfontein

Pretoria Mbabane

Kampala

ODA / cap = offisiellbistand /innbygger.Tallene er gjennom-snitt for 1995 og1996. Tall for øvriger for 1996, menunntak av Rwanda,som er for 1995.

Kilder: UNDP Human DevelopmentReport 1998 og1997 og World BankAtlas 1997.

Det er mangesom vil væremed på «leken» – for å sikreseg en del av«steken».

’’

DR KONGO

KongoBrazzaville

20 . NYHETER bistandsaktueltFI

SK

ERI

WINDHOEK (b-a): Under etmøte mellom de nordiskebistandsministrene og ledel-sen i SWAPO i 1989 ble fiskerisektoren utpekt som enhovedsektor for samarbeidetmed et selvstendig Namibia.Senere ble det bestemt atden norske bistanden til fiskerisektoren skulle konsen-treres til fiskeriforvaltning.

• I NAMIBIA: RAYMOND JOHANSENResultatene kan man se i dag, ognorsk bistand må ta en del av ærenfor at Namibia er blitt Afrikas størstefiskerinasjon – målt i fangstverdi.Landet rangeres blant de ti største iverden, sammen med land som Nor-

ge og Canada og foran Australia ogEngland.

På slutten av 1980-tallet var be-standen av de viktigste fiskeslagenenær ødelagt av overfiske. Havtrålerefra mange de store fiskernasjoneneforsynte seg grovt av ressursene utenat det fantes en skikkelig kontroll.Derfor var jobb nummer en å få enoversikt over ressursene, for deretterå iverksette kontroller. Forsknings-fartøyet «Dr. Fridtjof Nansen», som ereid av NORAD, har spilt en vesentligrolle for å legge grunnlaget for en bæ-rekraftig forvaltning av landets fiske-riressurser.

Norske havforskere. Det såkalteNansenprogrammet, hvor Havfors-kninginstituttet i Bergen har vært an-svarlig, har spilt en framtredende rol-le innen fiskeriforskningen. Opplæ-ring av namibiere og styrking av na-

mibiske institusjoner har hele tidenhatt en viktig plass.

Mange offiserer fra den norskekystvakten har bistått i oppbygging-en og driften av Namibias fiskeriopp-syn. Over 200 namibiere er omfattetav de ulike opplæringsprogrammenefor fiskeriinspektører, sjøoffiserer,fiskeriforskere, forvaltere og admi-nistrativt personell. Norge har gjen-nom Nansenprogrammet bruktrundt 80 millioner kroner fra 1990 tili dag – til bestandsregistrering ogforskning.

Nødvendig grunnlag. Etableringenav 200 mils økonomisk sone i 1990 ogfiskeriloven som ble vedtatt i 1992har gitt de namibiske myndighetenedet nødvendige grunnlaget for å ar-beide med lisensering av fiskerifart-øyer og tildeling av fiskerikvoter.

Uten at Norge hadde gått så tungtog profesjonelt inn i alle delene avforvaltningen ville det vært vanskeligå få til en bærekraftig utnyttelse avressursene. Først ledd av forvaltning-en starter med forskernes opplys-ninger, fortsetter med forvalternesanbefalinger om høsting og avgjøresav politikernes fastsettelse av ramme-ne.

Håndhevingene av disse ramme-ne ved hjelp av et effektivt oppsyns-program er svært viktig. Fiskeriopp-synet er ikke redd for konfrontasjo-ner, noe blant annet spanske trålerehar erfart. I Namibia har Norge bi-dratt til hele denne prosessen innenfiskerisektoren, med svært gode re-sultater. Resultatene av de aktivitete-ne Norge har støttet er økte ressurser,økte eksportinntekter og flere ar-beidsplasser.

15.000 sysselsatte. I 1997 utgjordeverdien av eksport av fisk og fiskepro-dukter ca 300 millioner amerikanskedoallr eller vel 20 prosent av Namibi-as totale eksport. Fiskerisektoren sys-selsetter i dag ca 15.000 mennesker, idet alt vesentlige namibiere. Antalleter over det dobbelte av hva tilfellet

var i 1990. Dessuten var namibieretidligere nesten bare mannskap påutenlandske fartøyer.

Selv om Norge nå faser ut bistan-den til Namibia er samarbeidet in-nen fiskerisektor-programmet avtale-festet ut 1999. NORAD har vedtatt enbeskjeden videreføring i form av fort-satt tilskudd til utdanning og til nor-ske eksperter innen vedlikehold ogdrift av fartøyer i ytterligere tre år. Davil utdanningsprogrammet være full-ført og Namibia vil selv kunne overtadet fulle ansvar for fiskerippsynet.

Felles interesser. Forhåpentligvisvil det fiskeripolitiske samarbeidetmellom Norge og Namibia fortsette,fordi vi står overfor mange av de sam-me problemstillingene med bære-kraftig forvaltning av marine ressur-ser i internasjonalt farvann og for-valtning av store havpattedyr som selog hval. Det er viktig for begge nasjo-nene å få internasjonal aksept for vi-tenskapelig basert forvaltning av dis-se dyrene.

Nansen-programmethar vært viktig for å sikre enbærekraftigforvaltningav Namibiasfiskeres-surser.

Nansen-suksess i Namibia...mens spanske trålredere har fått mer trøbbel

NORADs direktør og «skipsreder» Tove Strand viser gjerne fram forskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen». FOTO: RAYMOND JOHANSEN

Raymond Johansen er avdelingsdirektør i NORAD. Han besøkte nylig Namibia.

’’

FAKTA:

• Nansen-programmet ble startet i 1975.

• Forskningsfartøyet Dr. FridtjofNansen har drevet med kartleggingav fiskeressurser i 40 land i Sør.

• Namibia, Angola og Sør-Afrika harvært programmets mest sentralesamarbeidspartnere de siste åre-ne.

• Det har vært lagt økende vekt på å bygge opp forvaltningskapasite-ten i mottakerlandene.

• Havforskningsinstituttet i Bergenhar fra norsk side det faglige ogpraktiske ansvaret for gjennom-føringen av programmet.

Fra kontroll-rommet om bord i «Dr. FridtjofNansen».

FOTO: RAYMOND JOHANSEN


BETLEHEM (b-a): For 2000år siden lyste en stjerne påhimmelen over Betlehem daJesus ble født. Ved begynnel-sen av det neste årtusenet vili stedet et norskfinansiert el-verk produsere strømmen fortaklyset i kirken der krybbenen gang sto.

• PÅ VESTBREDDEN: ROGER HERCZ– Jeg håper turistene vil komme tilba-ke nå, sier gresk-ortodokse Issa (55)utenfor fødselskirken.

Men ikke bare kirken blir fiksetopp. Jesu fødeby likner mer og merpå en gigantisk byggeplass, mens pa-lestinerne gjør seg klare til å ta imotrundt to millioner pilegrimer og mil-lenniumsturister. Norges bidrag tilutviklingen av Betlehem er å moder-nisere el-verket i området, rehabilite-re en gjennomfartsvei, samt pusseopp seks viktige gågater med trapperi Betlehem.

Under siste fotball-VM måtte folksom bodde i landsbyene rundt Betle-hem løpe i tur og kaste vann på gene-ratorene slik at de ikke skulle gå segvarme. Det sier noe om hvor svekketinfrastrukturen er, og dette akter pa-lestinske selvstyremyndigheter å for-bedre – med norsk hjelp.

På Vestbredden, i Nablus, kanman i dag se store norsk-finansiertetransformatorer, med ledninger somstrekker seg inn i folks stuer. Prosjek-tet er gjennomført med hjelp fra ek-sperter fra Norconsult i samarbeidmed palestinske underleverandører.

Svakt grunnlag. – Vi måtte bygge altopp fra grunnen. Ikke bare selve el-verket, men også institusjonen somskal drive strømforsyningen, forkla-rer Caroline Munkebye Aarnes, fun-gerende leder ved Norges representa-sjonskontor i Gaza.

I år vil Norge bidra med rundt 370millioner kroner i de palestinske selv-

styreområdene på Vestbredden og iGaza. Oppgavene spenner fra moder-nisering av el-verket til etablering avet palestinsk statistisk sentralbyrå,bygging av skoler, støtte til undervis-ning og kvinneopplysning. Men «Bet-lehem-2000» er likevel noe for segselv.

Verdensbegivenhet. – Markeringenav årtusenskiftet vil bli en verdensbe-givenhet, som vil sette nytt fokus påBetlehem. Yasser Arafat og de pales-tinske myndighetene ser Betlehem2000-prosjektet som høyeste priori-tet, sier Munkeby Aarnes.

– Vi ønsker å forandre byens ima-ge radikalt, sier talskvinne Julie Bou-chain ved «Betlehem 2000»-prosjek-tet. – Slik det er i dag kommer turiste-

ne i busser, får en omvisning i kirken,og forsvinner ut igjen. Vi ønsker at deskal bli i byen og oppleve den, se desmå gatene, markedet og menneske-ne som lever her, sier hun.

Turistene flyktet. Men blant men-neskene som lever der er det mangesom føler seg overkjørt. – Ingen spøross hva vi ønsker i vår by. Alt blir be-stemt over våre hoder, sier Najeeb,som lever av turistene på Manger-plassen. Men siden byggearbeidenebegynte har det knapt vært noen tu-ristnæring.

Palestinerne overtok kontrollenover Betlehem i 1995. Den første julaf-ten i frihet ble feiret som en pales-tinsk nasjonalfest. Men dette så ut tilå skremme bort vestlige turister, somennå ikke hadde vent seg til bildeneav Yasser Arafat ved siden av Jesus.

I byen har det til tider også værtspent mellom kristne og muslimer.Kristne familier har i dette århundretemigrert, ofte til Sør-Amerika, og erfor lengst blitt en minoritet i Jesu fø-deby. En og annen celle tilhørendeden militante Hamas-bevegelsen duk-ker jevnlig opp i Betlehem, nørt oppav frustrasjonen med fredsprosessenog økonomiske nedgangstider. Menindre uenighet er ingenting i forholdtil «det store problemet»…

I et fengsel. – Vi lever i et stort feng-sel. Israelske tropper omringer byen,og kontrollerer alle som reiser inn ogut. Jerusalem ligger ti minutterunna, men jeg har ikke vært der påover et år, sier Rita Taye, 38, mor tilseks barn. Vi møter henne på en avtrappepassasjene som Norge nå ermed på å pusse opp.

– Jeg ønsker bare at mine barnskal få oppleve fred, sier hun. Ikkeuten grunn sies det blant palestinereat bibelhistorien ikke kunne ha fun-net sted i dag. Jomfru Maria villenemlig mest sannsynlig ha blitt stan-set av israelske soldater ved veisper-ringen mellom Jerusalem og Betle-hem.

Opptrapping i BetlehemBistandskroner bereder grunnen for økt turisme i Jesu fødeby

MID

TØS

TEN

Kvinnekampmot æresdrapNorge gir også støtte til palestinskekvinneorganisasjoners informasjons-arbeid. Et sentralt mål med den nor-ske støtten er å heve giftealderenblant palestinske kvinner, ettersomjenter kan bli giftet bort allerede itenårene. Håpet er også å redusereantallet æresdrap, at kvinner drepesav en bror eller far for å ha «vanæretfamiliens ry». Men i slike saker månorske bistandsarbeidere trå varsomtfor ikke å virke «bedrevitende» ellerbelærende.

– Det er de palestinske kvinneneselv som arrangerer foredragene ogmøtene, ikke vi. Men de blir ansett avandre lokale som om de forsøker å in-trodusere vestlige ideer, forteller Ca-roline Munkebye Aarnes.

Jerusalem

Nablus

Tel-Aviv

GazaHebron

Eilat

Betlehem

M I D D E L - H A V E T

Gulf of

Aqaba

Dødehavet

Galileasjøen

S A U D I A R A B I A

E G Y P T

L I B A N O N

S Y R I A

J O R D A N

I S R A E L

Gaza- stripen

Golan- høyden

Vest- bredden

50 km

FAKTA:

Seks landsbyer i Betlehem-området vil få elektrisitet somfølge av moderniseringen og kapasitetsutvidelsen ved el-verket. I disse landsbyene bor det rundt 8000 mennesker.Strømprosjektet innbefatter også den berømte Fødselskir-ken.

Palestinian Energy Authority er ansvarlig for prosjektet,som koster 23 millioner kroner. Prosjektet vil etter planenvære ferdig i desember 1999.

Rehabiliteringen av seks trappe-passasjer i Betlehemstrange gågater gjennomføres av FNs utviklingsfond(UNDP) og Verdensbanken – med norsk økonomisk støtte.Norge er også med å finansiere en viktig vei, ut til de så-kalte «hyrdemarkene» i utkanten av byen.

Det norske bidraget ved utbedringen av trappene og veienligger på ca. 14 millioner kroner.

Norske bistandskroner er med på å sikre«en lysende fremtid» for kirken iBetlehem der Jesus en gang ble født. FOTO: BRYAN MCBURNEY

Roger Hercz er frilansjournalist med base i Tel Aviv og Dagsavisens korre-spondent i Midtøsten. Bryan McBurney er frilansfotograf med oppdrag forblant andre Time Magazine.

Joseph og Hala Salman har hus rett ved et av «trappe-prosjek-tene» i Betlehem gamleby som Norge skal være med å finansiere. FOTO: BRYAN MCBURNEY


Guatemalas president AlvaroArzú innrømmer at landetsskatteinntekter er et dårligargument overfor giverland oginternasjonale finansinstitu-sjoner som ønsker å bidra tilå bekjempe fattigdom. – Regjeringen har gjort sågodt den kan, men vi bleoverkjørt i parlamentet, sierArzú til Bistandsaktuelt.

• GUNNAR ZACHRISEN«Mindre ille enn mange av sine for-gjengere» var karakteristikken enkjenner av guatemalansk politikkbrukte nylig om Arzú. Den høye, blå-øyde politikeren minner ihvertfallsvært lite om det historiske bildet vihar av en del guatemalanske statsle-dere – før 1985 – biske menn med har-de øyne og machobart over en mili-tær uniform.

Vi møter ham i en suite på SAS-ho-tellet i Oslo til en kort samtale underhans besøk i Norge i oktober. Den mo-derat konservative presidenten skry-ter både av utsikten over hovedstadenog Norges innsats i Guatemalas freds-prosess.

Bidro til tillit. – Norges innsats, somvi er meget takknemlige for, var først

og fremst at man bidro i en prosessder det etter hvert oppsto en tillitmellom partene og en forståelse av aten fredelig utvikling var i alles inter-esse, sier han.

– Selve «tillitsvinkelen» var egent-lig den viktigste faktoren i suksessenbak fredsavtalen. Vi maktet å etable-re et klima for samtaler mellomURNG (geriljabevegelsen, red.anm.)og oss. Det ga oss en strategisk basisfor å gå videre, først med en våpen-hvile, deretter med en serie separateavtaler av mindre omfang, som såkunne lede til den endelige fredsavta-len.

Positive tiltak. – Mange mener at nesteskritt nå må bli å inkludere det flertalletav befolkningen som er indianere, som le-ver i fattige kår, slik at de også får sosialerettigheter. Hvordan skal deres situasjonnå forbedres?

– For det første er det grunn til åunderstreke at de sosiale problemerlangt fra er forbeholdt bare den indi-anske delen av befolkning. Mangeladinoer i øst har for eksempel hattlangt magrere kår enn indianerbe-folkningen i høylandet.

Dernest er det grunn til å peke påen rekke positive tiltak som nå er pågang, både hva gjelder infrastrukturog sosiale tjenester. For eksempel harvi allerede økt antallet familier somer dekket av elektrisk strøm – fra 74

til 80 prosent, et tiltak som også erviktig med hensyn til å bevare skogeni utsatte områder. Våre budsjetter tilsosiale tjenester er også kraftig økt desiste årene, sier Arzú.

Rikt land, lav skatt. Selv om landethan leder regnes som fattig, har detsamtidig mange rike og velståendemennesker – som betaler minimaltmed skatt. Guatemala ligger på bun-nivå i Latin-Amerika hva gjelder skat-teinngang (8,5 prosent av BNI), noesom skaper alvorlige problemer nårhøyst påkrevde sosiale tjenester skalbygges ut.

– Vårt problem med skatteinn-gang går både på bredde og dybde. Idag er det under 10 prosent av ar-beidsstyrken som betaler skatt. Der-for må vi øke både antallet og nivået,og modellen må være at de som harmest også skal betale mest, sier Arzú.

Han legger skylden på det ultra-konservative, landeierpartiet PRG ogdets «ufine kampanje» for at regje-ringens forslag om økt eiendoms-skatt falt i parlamentet.

Lurte venstresida. – Vi gikk på etoverraskende tap, fordi PRG lurtemed seg venstrekreftene i parlamen-tet. Det var en kampanje med ren des-informasjon. Det må ha vært førstegang i Guatemalas historie at ytrehøyre og ytre venstre har stemt sam-

men i en sak om økonomisk politikkArzú, som representerer det mer

moderate og urbane høyrepartietPAN, viser til at mange folkelige orga-nisasjoner på landsbygda etterpåangret seg, da de skjønte hva somhadde skjedd.

– Mange skjønte ikke hvor viktigsaken var for vår troverdighet overfordet internasjonale samfunnet, og be-tydningen skatteinngangen har for åfinansiere et bedre sosialt nettverk ilandet, sier presidenten.

Investeringer. «En viktig støtte» eruttrykket han bruker når vi spør hamhvor viktig bistandspenger er som fi-nansieringskilde i dagens Guatema-la.

– Det viktigste er likevel privateinvesteringer, som vi har håp om å til-trekke oss, nå som både den økono-miske og politiske er mer lovende. Ogvi har tro på solide inntekter som føl-ge av økende eksport, sier presiden-ten.

Han peker særlig på mangfoldetav landbruksprodukter som den vik-tigste kilde til økte inntekter. Kaffe,sukker, bananer og blomster er pro-dukter som nå gir Guatemala viktig,hard valuta.

– Vi leverer varer av ypperlig kvali-tet, men dessverre er det ikke slik atvåre varer får den salgsverdi som defortjener, sier Arzú.

Rikt, fattig land uten pengerGuatemalas president Alvaro Arzú innrømmer at skattenivået er for lavt

– Selve «tillitsvinkelen» var egentlig den viktigste faktoren i suksessen bak fredsavtalen, sier Guatemalas president Alvaro Arzú. FOTO: ELIN HØYLAND

Vårt problemmed skatte-inngang gårbåde påbredde ogdybde. I dager det under10 prosentav arbeids-styrken sombetaler skatt.

GU

ATEM

ALA

’’


De neste to årene skal dennorske ambassaden i Mana-gua bruke ti millioner kronerfor å styrke nicaraguanskeungdommers rettssikkerhet.Deler av midlene blir troligbrukt til å bygge et ungdoms-fengsel. – Kontroversielt ogdelikat, sier ambassaden –som vil ha mer enn fengsels-murer.

• BIBIANA DAHLE PIENEI fjor ratifiserte Nicaragua FNs Barne-konvensjon. Samtidig ble en ny bar-nelov vedtatt, som blant annet regu-lerer barns og ungdoms rettigheter istrafferettslig sammenheng. Loventrer i kraft en uke før årsskiftet.

Fra da av skal barn under 15 årikke kunne fengsles, mens ungdom-mer mellom 15 og 18 år bare kanidømmes fengselsstraff for grove for-brytelser. Samtidig står det eksplisitti lovteksten at man skal etablere egnefengsler for ungdom. I dag må desone i de vanlige fengslene. Og det eringen heldig situasjon.

Råtne forhold. – Forholdene i nicara-guanske fengsler er, mildt sagt, råt-ne, og grenser til det umenneskelige,sier menneskerettighetsrådgiverGuri Rusten i NORAD. I oktober i fjordro hun og advokat Jon Rud fra Nor-ges Advokatforening til Nicaragua forå vurdere situasjonen.

– Både myndighetene og fengsels-vesenet i Nicaragua peker selv på atkapasiteten i fengslene er altfor dår-lig, og at dette fører til brudd på men-neskerettighetene. Varetektsfangerkan bli sittende på glattceller i må-nedsvis. I de vanlige fengslene kanover 20 innsatte bli stuet sammen iceller beregnet på åtte personer. Det-te resulterer i vold og spredning avsykdommer. Mangel på mat er et an-net stort problem. For barn og ungeblir forholdene ekstra ille, sier Rus-ten.

Delikat. I fjor henvendte myndighe-tene i Nicaragua seg til den norskeambassaden, med forespørsel omNorge kunne tenke seg å bidra til åstyrke det strafferettslige systemetoverfor barn og unge. Det er alleredebestemt at Norge skal delta i prosjek-tet, med ti millioner kroner. Men nøy-aktig hva pengene skal brukes til er

ennå ikke avklart. – Først ble vi spurtom å bygge et ungdomsfengsel. Menprosjektet var tenkt alt for tradisjo-nelt, derfor avviste vi det. Vi vil ikkebare bygge et fengsel, som så fyllesopp av ungdom – og ferdig med det.Vi ønsker imidlertid å være med på etmer helhetlig prosjekt, som kombi-nerer opplæring av folk i systemetmed opplæring og utdanning av ung-dommene, og som samtidig fokuse-rer på alternative løsninger til feng-sel, sier ambassadesekretær MetteKottmann.

I dag samarbeider ambassadenmed FNs utviklingsprogram (UNDP),UNICEF og Redd Barna om prosjektet.Det er ennå ikke bestemt hvem somskal gjøre hva – bortsett fra at parteneer enige om å bygge et ungdomsfeng-sel.

– Men dette er svært delikat. Deter ennå ikke avklart hvem som skal

stå ansvarlig for byggingen, sier Kott-mann – som ikke ser bort fra at nor-ske midler blir brukt til byggepro-sjektet.

Grunnleggende tillit. – Dette er etkontroversielt prosjekt, bekrefterGuri Rusten. Samtidig anses fengsels-byggingen i Nicaragua som et eksem-pel på direkte støtte til menneskeret-tigheter. Dersom prosjektet blir en re-alitet, vil det i tilfelle være eneståen-de i sitt slag.

Men Nicaragua er ikke det enestelandet som ønsker denne typen støt-te. Flere samarbeidsland vil gjerne hahjelp til tilsvarende reformer pårettssiden. Fordi forholdene i fengsle-ne i fattige land ofte er så umennes-kelige, og ofte preges av alvorligebrudd på menneskerettighetene, kandet være lett å ville støtte slike pro-sjekter,

Men det er slett ikke uproblematisk,fremholder Rusten. I hvor stor gradkan man være sikker på at tiltaketfremmer menneskerettigheter og de-mokrati? Kan man for eksempel ten-ke seg en situasjon der man finansie-rer straff av politiske fanger?

I Nicaragua ble myndighetenesuttalte vilje til å forbedre rettsstatenutslagsgivende for å kunne støtte pro-sjektet.

– Et slikt prosjekt innebærer at vimå være helt trygge på det reformar-beidet som myndighetene er igangmed. I en rekke andre samarbeids-land, hvor den politiske situasjonener mer ustabil, ville det vært mye merkontroversielt å gå inn med denneformen for støtte, fremholder Rusten.

– Å tenke seg at et fengsel, byggetmed norske midler, skulle fylles oppav politiske fanger blir ihvertfall forsterkt, fastslår hun.

• BIBIANA DAHLE PIENE– En grunnleggende menneskerettig-het er å være fri fra fattigdom. Å ikkegjøre noe med dette er det sammesom å nekte folk deres rettighetersom mennesker. Det sa leder forUNDP, James Gustave Speth, på Oslo-symposiet om menneskerettigheterog utvikling tidligere i høst.

Ifølge Speth blir over en milliardmennesker brutalt nektet grunnleg-gende rettigheter som nok mat, rentvann, tilgang til helsetjenester, ut-danning og andre sosiale tjenester.Gapet mellom den rike og den fattigedelen av verden bare øker og øker.

– Det finnes flere måter å se ut-ryddelsen av fattigdom på. En er å sebistand som internasjonal veldedig-het. En annen er å se på dette med etrent funksjonelt blikk: Å utrydde fat-tigdom vil si å forebygge konflikterog sosialt kaos, og sosiale «sykdom-

mer» som narkotika og terrrorisme.Slik sett blir fattigdomsbekjempelseet verktøy for fred og sikkerhet, frem-holdt Speth.

Sank for 5. år på rad. Likevel, medall oppmerksomheten rundt men-neskerettighetene, og alle store ordom fattigdomsbekjempelse: Aldri hargiverlandene vært mer påholdne påpengepungen enn i dag. Den totaleoverføringen fra nord til sør har sun-ket for femte året på rad, og er nå pådet laveste siden ODA-målingene(OECDs instrument for å skille bi-stand fra andre økonomiske overfø-ringer) startet.

– Den triste sannheten er at visnakker mer om menneskerettighe-ter, men gjør stadig mindre for åfremme dem, konkluderte Speth.

Helheten understreket. Til nå har ar-

beidet med menneskerettigheter ofteblitt sett på som adskilt fra det gene-relle utviklingsarbeidet. Men inter-nasjonalt vokser nå erkjennelsen avdette er to sider av samme sak. I men-neskerettighetenes 50. år understre-ker UNDP viktigheten av å ha et holis-tisk perspektiv på bistand, spesieltfordi en del bistandsprosjekter harvist seg å fungere negativt i mennes-kerettssammenheng. Men det van-skelige spørsmålet er: hvordan fåmenneskerettighetene inn i bistands-arbeidet på en måte som virker effek-tivt?

– Vi må jobbe for å minske gapetmellom retorikk og praksis, først ogfremst på nasjonalt nivå, sier rådgi-ver Sigrun Møgedal i NORADs fagav-deling.

Hun peker på at menneskerettig-hetene kan danne grunnlaget for enutviklingsagenda, som kan erstatte

den behovsbaserte agendaen. Sist-nevnte er ofte problematisk med hen-syn til hvem som skal definere beho-vene, og hvem som skal stå ansvarlig.

Tettere samarbeid. Et åpenbart pro-blem med menneskerettighetsarbei-det er imidlertid at sentrale interna-sjonale aktører ikke forpliktes påsamme måte som de nasjonale state-ne. Dette gjelder både multinasjona-le selskaper, Verdensbanken og Peng-efondet (IMF).

– I prinsippet er Verdensbankenog IMF forpliktet på samme måtesom FN-organisasjonene. De burdekunne aktivisere temaet i større gradenn hittil, sier Møgdal.

Under symposiet ble også nødven-digheten av et tettere samarbeid mel-lom de som jobber med utvikling ogde som jobber med menneskerettig-heter understreket.

Bistand til Nicaragua-fengsel?Vil forbedre rettssikkerhet og fengselsforhold, men ikke uproblematisk

1 milliard fattige nektes rettigheter

Overfylte fengslerer et stort pro-blem i Nicaragua.Barn og ungdommå sone sammenmed voksne for-brytere. FOTO: GURI RUSTEN

NIC

AR

AG

UA


Med høy penneføring ogbitende ironi går avistegnerenGado, alias Godfrey Mwam-pembwa, til angrep på detskeive forholdet mellom nordog sør.

• BIBIANA DAHLE PIENE– Jeg bruker tegning til både å opplyseog kritisere. Gjennom en tegning kanjeg sette ting på spissen. Ved siden avå få leserne til å le, vil jeg få dem til åtenke, sier Gado, på Norgesbesøk forførste gang.

Gjennom en en utstilling i NO-RADS informasjonssenter og et paroppdrag for Dagbladet (blant anneten tegning av justisminister Aud-Ing-er Aure idet hun lanserer nye meto-der for å avsløre ulovlige innvandre-re), har nordmenn nå anledning til åfå øynene opp for en ny generasjon avpolitiske tegnere fra Afrika.

Humor og politikk. Gado ble født i1969 i Tanzania, men i dag tegnerhan fast for søndagsutgaven av denkenyanske avisa Daily Nation, en avde største avisene i østafrika og denmest uavhengige i Kenya. Men allere-de som femtenåring fikk han publi-sert sine første tegninger i den engel-ske avisa Daily News, mens han sattpå skolebenken i hjemlandet.

Det gikk ikke lenge før andre fikkøynene opp for talentet hans, blantannet det viktige New African Maga-zine. I 1988 begynte han så smått åkombinere humoren i tegneserienemed politiske budskap. Fire år senere

ble han sjef for tegnerne i Daily Nati-on.

Sylskarp. Gado står med begge bei-na i Afrika. Dette er hans perspektiv.Gjennom tegningene frembyr han ensylskarp innsikt i nord-sørforholdet,og viser hvordan forskjellene bådeøkonomisk og moralsk ikke har for-andret seg nevneverdig siden Afrikable oppdaget av koloniherrene.

– Jeg bruker mye tid på å lese bø-ker, aviser og historie, og følge medpå tv. Det er viktig å ha oversikt overhva som foregår. Det er viktig å settelys på den systematiske urettferdig-heten. Noen har sagt at hvis hele Afri-ka sank i sjøen i morgen, ville det tatre dager før Wall Street reagerte.Men også vi i sør gjør for lite. Først ogfremst trenger vi bedre ledere. Imange afrikanske land har ledernesviktet folket, mener Gado.

Åpnere samfunn. Det er ikke lengesiden Koigi Wa Wamwere ble inn-sperret i årevis for å si hva han menteom despoten Daniel arap Moi og hansregime.

Gado sier noe av det samme medsine tegninger, men har foreløpigunngått å bli straffet. Men ting harogså forandret seg de siste årene, me-ner tegnekunstneren.

– Det er en større åpenhet i dag,samtidig som samfunnet har blittmer bevisst på at vi tegnere kan gjøremer en å underholde. Jeg har ikkehatt problemer selv om mange av teg-ningene mine har vært en krass kri-tikk av systemet. Kanskje er humoreni tegningene en måte å avvæpne mot-standerne på?

Men jeg får mange reaksjoner,blant annet fra politikere som blirsure over budskapet mitt, og klagertil redaktøren.

Falle sammen. Et typisk bilde fra Ga-dos svart-hvite verden er huset hvorSør bor i første etasje, og Nord i an-dre.

Den øverste etasjen er prikkfrittvedlikeholdt, ingen knuste ruter ellersprukne taksteiner. Men ut av vindu-ene kaster hvite hender søppel, giftog skrot - som havner utenfor hos Sør.Underetasjen ser både ubebodd ogubeboelig ut. Men av hodeskalleneutenfor aner man at noen i alle fallhar vært her...

Gados underliggende spørsmåler: Hvis første etasje er i ferd med åfalle sammen, hvordan skal det da gåmed den andre? Og dette vil han gjer-ne ha svar på. Fra oss.

Urettferdighet og maktarroganseer sentrale temaerfor karikatur-tegneren Gado,alias GodfreyMwampembwa.FOTO: BIBIANA D. PIENE

Gados verden i svart og hvitt


n i svart og hvittEn afrikansk tusj mot maktens arroganse

26 . KULTUR bistandsaktuelt

Da den norske spillefilmen«Etterfølgeren» ble innspilt i Mosambik skulle virkelig-hetens dramatikk etter hvertspille en like stor rolle for deinvolverte som filmens.

• KJETIL LISMOEN«Etterfølgeren» er på mange måter etunikt prosjekt. Ikke bare er det denførste norske tv- og spillefilmproduk-sjonen som er innspilt på det afrikan-ske kontinentet. Filmen ble ogsåbrukt som et utradisjonelt utvik-lingsprosjekt, ved å drive opplæringav lokalt tv- og filmmiljø i Mosambik.En rekke bistandsorganisasjoner (der-iblant NORAD) og lokale tv- og film-folk var involvert, i tillegg til filmpro-duksjonsmiljøet her hjemme.

Uberegnelig. For regissør Tor Tør-stad og produsent Sverre Pedersenvar det ingen enkel oppgave å sam-kjøre disse interessene. Både de fagli-ge kravene og bistandsorganisasjone-nes krav om synlighet skulle tilfreds-stilles. I tillegg ble en annen ubereg-nelig faktor stadig mer domineren-de, nemlig en ofte skrikende mangelpå enhver filmproduksjons fremsteforutsetning: En fungerende infra-struktur.

Men dette hadde Tørstad og Pe-dersen til en viss grad kalkulert med,likeledes at deres utgangspunkt låveldig nært opp til mineryddingsek-spertens utgangspunkt i filmen: Derepresenterte også et vestlig «ekspert-velde» som skulle rykke inn i en frem-

med kultur. På noen måter var dettefelles erkjennelsesplanet en fordel,hevder Tørstad.

I samme situasjon. – Det var en for-del at Johans historie på så mangemåter var vår historie. Vi fikk jo heletiden bekreftet at manuset stemte ihenhold til virkeligheten, og selv omvi bestrebet oss på at ingen av de lo-kale skuespillerne skulle spille segselv, hendte det at deres opplevelservar identiske med den rollen de had-de, forteller Tørstad.

Han husker spesielt scenen derBerit, kona til hovedpersonen Johan,møter en jente på en helsestasjonsom forteller at hun gjerne vil gå påskole, men at moren ikke har pengertil det.

– Lite visste vi da at hun befantseg i nøyaktig samme situasjon somrollefiguren hun spilte, sier Tørstad.

Virkeligheten overtar. Men enkelteting er det umulig å forberede seg på.Etter hvert skulle virkeligheten sam-menfalle med filmens historie på enlite hyggelig måte: Den siste opptaks-dagen ble en av teamets sjåførerskutt ned og drept.

Når Tørstad og Pedersen nå ser til-bake på innspillingsperiodens him-mel og helvete, er det likevel de opp-løftende minnene som trenger segpå, ikke minst møtet med et folk somforsøker å forsone seg med ettervirk-ningene av over 20 års borgerkrig.

– Du kan ikke forberede deg påhva det vil si å møte et samfunn pre-get av stor fattigdom, men som alli-kevel viser en utrolig evne og vilje til

forsoning. Det gjør voldsomt inn-trykk, understreker Pedersen. Tør-stad nikker samtykkende.

– Når du opplever å se personerfra både Frelimo og Renamo liggeside om side, mens de i fellesskap gra-ver opp de samme minene de la ut

under borgerkrigen, blir du ganskespak.

Forstå et liv. Johan, hovedpersonen i«Etterfølgeren», kommer som en vest-lig «ekspert» til Mosambik for å «løse»en fattig nasjons problemer i løpet avnoen uker eller måneder. Tørstad ogPedersen erkjenner at de kastet seguti noe enda mer halseløst: De skullerykke inn med et tungt produksjons-apparat for å tematisere og proble-matisere ekspertveldets møte meden fremmed kultur – og da som un-derholdning rettet mot et vestligfilm og tv-publikum.

– Selv om vi drev opplæring avfilm- og fjernsynsarbeidere i Mosam-bik, så var vi ikke der for å lære ellerbelære, men for å fortelle en historiefor primært et europeisk publikum,fremhever Pedersen.

– Det er nettopp denne problema-tikken den mytiske personen Kala-leilunga tar opp i sine samtaler medJohan i filmen, og som får ham selvtil å spørre: Hvordan skal vi kunnehjelpe disse menneskene når vi ikkeforstår deres liv?

– Eller som Fatima sier mot slut-ten av tv-serien, fortsetter Tørstad:Hvordan kan dere hjelpe oss når dereikke ser oss?

Norsk thriller i Afrika«Etterfølgeren» – spillefilm, utviklingsprosjekt og virkelighetsdrama

Den norske eksperten og hans sekretær i en scene fra filmen.

«Etterfølgeren» var ikke bare en tv- og spillefilmproduksjon. Den var også et utviklingsprosjekt, med opplæring av det lokale tv- og filmmiljøet i Mosambik, forteller regissør TorTørstad og produsent Sverre Pedersen.FOTO: S.J. NILSEN

ETTE

RFØ

LGER

EN


AV ANN LAGERSTRÖM

En ting skal du ha klart for deg,doktor Munjanja. Hvis vi ikke var

på seminar, ville jeg aldri snakketmed deg om dette her! En sørafri-kansk kvinne ser med bestemt blikkpå den mannlige zimbabwiske legenpå den andre siden av bordet.

Han er fascinert. Hun er opprørt.

Uten å tenke seg om har hun tråkketpå et tabu, og fortalt en mann om dekvinnelige ritualene i sin egen stam-me. Om gruppene av jenter som sam-les for å dra ut centimeter på centi-meter av sine indre kjønnslepper ogkonkurrere om hvem som har delengste. Lange kjønnslepper er nem-lig tegnet på ekte kvinnelighet. En ga-ranti for å bli gift og elsket.

– Dette er en hemmelighet, un-derstreker hun, dere menn skal ikkevite noe om dette.

Det er en annen kvinne, GladysKhoza fra Malawi, som har ut-

løst de intense samtalene om ulikeformer for manipulasjon av det kvin-nelige kjønnsorgan, på Sida-konfe-ransen for yrkeskvinner i den sørafri-kanske byen Badplaas.

Hun hadde, før hun kom, bestemtseg for at dette var anledningen til åbryte tabuene og fortelle om alle desalver, grøtomslag, urter og manipu-leringer av kjønnsorganene som hunog hennes venninner i Malawi brukerfor å tilfredsstille mennene i deres liv.

Grøtomslagene gjør at slimhinne-ne svulmer, av urtene blir de tørre, ogde lange kjønnsleppene kan brukestil å proppe igjen skjeden slik at detblir trangt og tørt for mannens lem.

Alt for at kvinnen skal fremstå somung og uerfaren.

– I dag kan vi åpent diskutere om-skjæring av kvinner i Afrika. Men deter bare en av mange tradisjoner somvi utsettes for. Nå er det på tide å taopp de andre, oppfordrer hun de an-dre kvinnene.

Og på konferansen får hun vite atslike manipuleringer ikke bare fore-kommer i Malawi. Det skjer også iZimbabwe, Uganda, Ghana... Kvinne-ne kikker på hverandre og nikker, « ...også jeg har dratt i kjønnsleppene...»,«... jovisst har jeg spist urter som fårmitt kjønn til å svulme». En av demreiser seg opp og utbryter: «Jeg erstolt over mine lange kjønnslepper!».

V i har hastverk, mener Gladys Kho-za. Manipulasjonen av kjønns-

organene gjør at kvinnenes slimhin-ner blir skjøre. Og det er livsfarlig i entid hvor det finnes 20 millioner aidss-mittede i Afrika. Det minste sår i vag-inaen gjør det lettere for viruset åspre seg.

– Kanskje, sier doktor Munjanja,kan disse tradisjonene være en avgrunnene til at afrikanske kvinnersmittes i så stor grad. Men vi vet ikke,jeg har aldri snakket med noen omdette før.

Det er ikke lenge, sett i menneske-lighetens perspektiv, at store grupperkvinner fra ulike land, yrker, klasser,raser og religioner har kunnet møtespå nøytral grunn for å utveksle erfa-ringer og verdensbilder. Og likevelhar den globale kvinnelige samtalenallerede satt ord på så mye som finsbåde her og der.

P å konferansen i Badplaas fortellerWendy Asiama fra Ghana om tro-

kosi-systemet. Om jenter som ofres til

fetisj-templene, og som livet ut måtjene prestene der med sex og arbeid.

Samme tradisjon fins i Nepal, detvet hun etter å ha snakket med enkvinne derfra på et Sida-seminar iSverige.

Doreen Zimbisi fra Sør-Afrika harmøtt kvinner fra Kina og Eritrea, somhar fortalt henne hva som har hendtmed kvinnens stilling etter at kam-pen er vunnet. Tidligere kamerater,som de stod side om side med, erigjen blitt menn – og kvinner – medalt det innebærer av tradisjonellmakt- og arbeidsfordeling.

– Her i Sør-Afrika er vi alleredekommet hit, sier Doreen til de andrekvinnene i Badplaas, og peker på ty-delige tegn i samfunnet.

Bare det vi mennesker har ord forfins.

Iblant tenker jeg at det ikke bareer de uttalte målene for bistandensom er resultatet. Selv underviser jegjournalistkolleger i demokrati, like-stilling og pressefrihet.

Og visst lar mange av deltakernehøre fra seg senere, i fax, brev ogepost, og forteller at etter kursenehar de forandret sin måte å jobbe på,vegret seg for å være propagandister,eller endelig våget å ta en sjefsjobb.

Men de forteller også om innsik-ter som har vokst fram i møtet medde andre deltakerne, lenge etter atoverhead-projektoren er slått av ogforeleserne reist hjem.

Det var under en slik samtale atGladys Khoza bestemte seg for å ikkelære sin 12 år gamle datter om degamle tradisjonene. I stedet starterhun nå sammen med en barnepleieren kampanje mot kjønnsmanipula-sjonen i hjemlandet Malawi. Kam-panjen heter «Between you and me».

«Møter medmennesker» er spalten der vi gjerne vil høre om dine erfaringer,dine historier,dine møter med mennesker i andre kulturer.Skriv til oss!Maks. lengde4000 tegn ellercirka 80 linjer.

(Bidrag som brukes blir honorert.)

møter med mennesker

Følg med, global samtale pågår

Ann Lagerstöm er journalist i Svenska Dag-bladet, med religion som spesialitet. Hun lederogså internasjonale kurs for kvinnelige journa-lister. Artikkelen har tidligere stått på trykk i Sidas magasin «Omvärlden».

Dette var anledningen til å bryte et tabu og fortelle om alle de salver, grøter, urter og manipuleringer avkjønnsorganene som hun oghennes venninner i Malawibruker for å tilfredsstillemennene i deres liv.

’’

Sørafrikansk kvinneliv. ARKIVFOTO: INGER A. HELDAL

28 . FASTE SPALTER bistandsaktuelt

• Av Bjørn Johannessen

Det er i disse dager 25 år sidenNorge innledet bistands-samarbeid med Vietnam.Det hele startet i form av

40 millioner kroner som humanitærstøtte, såkalt «gjenreisnings- og utvik-lingsbistand» til en hardt prøvet be-folkning. Tre år senere – etter gjenfor-eningen mellom Nord- og Sør-Viet-nam – fikk samarbeidet en mer orga-nisert og langsiktig karakter. To inn-satsområder sto sentralt; et størreopplæringsprosjekt knyttet til fiskeri-sektoren og et medisinsk rehabilite-ringssenter for krigsskadde og polio-rammede.

Samarbeidet med Vietnam haddei sterk grad sitt utspring i økende soli-daritet i Norge med den vietnamesis-ke befolkningen som led sterkt undertiltagende kamper mellom nord ogsør, og ikke minst under USAs omfat-tende krigføring i landet. USAs poli-tikk kulminerte mot slutten av 1960-tallet med over 600 000 amerikanskesoldater i landet og med bombe-regnover et folk som var seg bevisst sin his-torie. Selv ikke en meget USA-lydignorsk regjering kunne unngå å la segpåvirke av et hjemlig og internasjo-nalt krav om avsky og solidaritet – enutvikling som ikke minst skjøt fart et-ter offentliggjøringen av den ameri-kanske massakren av 504 uskyldige iMy Lai i 1968.

Norge sier stopp. Hardt tiltrengt ut-viklingssamarbeid mellom Norge ogVietnam skulle imidlertid etter korttid få motbør. Vietnams pågående po-litikk overfor Laos og militær inva-sjon i Kampuchea i 1978 vakte sterkereaksjoner i Vest, mens andre frem-holdt at vietnamesiske myndigheterheller burde få kreditt for deres bi-drag til å gjøre slutt på Røde Khmersskrekkvelde.

Mens Sverige og Finland, sam-men med øst-europeiske land, valgteå fortsette samarbeidet med Viet-nam, avbrøt Norge, Danmark og enrekke andre land utviklingssamarbei-det med landet. Norske myndigheterla også vekt på vietnamesernes be-handling av bortimot en millionflyktninger og mer eller mindre do-kumenterte påstander om at Viet-nam, i strid med inngåtte avtaler, be-skjøt flyktninger med våpen braktom bord i norsk-finansierte fiskefart-øyer. Resultatet var at Norge i 1981valgte å fullføre sin støtte til oven-nevnte rehabiliteringssenter, mensannen støtte og nye planer mv. blestilt i bero.

Ny start. Først i 1991, etter at Viet-nam to år tidligere hadde trukketsine styrker ut av Kampuchea, ble detgjennom Regionbevilgningen forAsia åpnet for videre norsk støtte tilVietnam. I oktober 1996 ble det i Ha-noi inngått en intensjonsavtale mel-lom de to land. Siden da har norsk bi-stand til Vietnam – årlig på mellom26 og 45 mill.kroner – vært konsen-trert om medvirkning til økonomiskog sosial utvikling, bærekraftig brukav naturresssurser samt kompepanse-bygging og styrking av offentlige in-stitusjoner.

Interessant partner. Vietnam, medsine nær 80 millioner innbyggere pået flatemål omtrent som Norges,fremstår i dag som en særdeles inter-essant samarbeidspartner. Vi snakkerom et innsatsfylt og arbeids- villigfolk, og et politisk regime som vekt-legger mange prinsipper og målset-tinger for samfunnsutvikling somlangt på vei er sammenfallende mednorske offisielle holdninger. Av for-

skjellige grunner blir Vietnam oftefremstilt som særlig interessant i enolje-/nærings- livssammenheng, ogbetydelig deltakelse fra næringslivet inorske delegasjonsbesøk til landethar befestet denne forestillingen.

Norsk medvirkning til industri-og næringsutvikling i Vietnam er oghar vært av betydning, men dette børikke få tilsløre de omfattende behovog utfordringer landet står overfor pådet sosiale og økonomiske området.Dette ble nylig bekreftet da UNDPfremla sin rangering av alle land utfra en rekke sosiale og økonomiske in-dikatorer. Her finner vi Vietnam på122. plass, noe som bl.a. avspeiler lan-dets betydelige fattigdomsproblemer.Ja, la oss se litt på en del sider ved densenere tids utvikling i landet;

Doi Moi. Etter at Vietnam i 1986 in-troduserte sin nye økonomiske poli-tikk, doi moi («fornyelse»), har landetimponert omverdenen med en årligvekst i BNI i størrelsesorden 6 – 9 pro-sent og en inflasjon de senere årenepå under 3 prosent – mot nærmere800 prosent i 1986! I så måte har 1998markert et veiskille. For første gang si-den omleggingen måtte myndighete-ne nedjustere målsettingen om vekst,fra 9 prosent til 6-7.

Hovedårsaken har man ikke lagtskjul på. Den asiatiske krisen ram-mer nå også Vietnam. Dette i form avreduserte investeringer fra nabo-lan-dene, skjerpet konkurranse fra flereasiatiske land som har gjennomførtdevalueringer samt bred og økendemisnøye hos potensielle investorerover byråkrati, korrupsjon og admi-nistrativ ineffektivitet.

Resultatet kommer til uttrykkbl.a. ved at utenlandske investeringeri størrelsesorden 58 milliarder kro-ner i 1996 nærmest ble halvert året et-ter. Og konsekvensene for dagens Vi-etnam er iøynefallende; halvferdigekontor-bygg og hoteller, økende ar-beidsledighet og reduserte inntekterfor staten.

Samtidig som den nye økonomis-ke politikken i retning markedsøko-nomi over et ti-år har gitt betydeligeresultater for mange i Vietnam, harutviklingen skapt økte ulikheter i be-folkningen og forsterket landets pro-blemer innen sosial sektor, særlighelse og undervisning. I mange dis-trikter rapporteres det om betydelig

underernæring hos barn samt øken-de antall tilfeller av malaria og diare.

To-barnspolitikk. Myndighetenepraktiserer såkalt «to-barnspolitikk»,med økonomisk straff og trussel omandre konsekvenser dersom dennegrensen brytes. Ut fra tidligere befolk-ningsvekst på over tre prosent, be-grensete dyrkningsarealer og fare formatmangel lar denne politikken seglett forklare. Resultatet har vært ensterkt redusert befolknings vekst (nåomkring 2 prosent), men også ensterk økning i antall aborter. Frivilli-ge organisasjoner er blant dem somhar uttrykt bekymring over at nye ogøkte avgifter og egenandeler mv. gjørat barna – og da oftest jenter – får sinekår forverret, økonomisk, sosialt og iform av redusert skolegang.

Turisme er den raskest voksendeinntektskilde for Vietnam. Bare olje,tekstiler og ris bringer mer penger istatskassen.

Tiltagende økonomiske proble-mer for Vietnam forsterker det dilem-ma som landets enerådende kommu-nistparti har stått overfor siden re-form-politikken ble innledet for 12 årsiden; hvordan balansere ønsket omfortsatt offentlig styring og kontrollmed de krav til liberalisme, konkur-ranse og effektivitet som en markeds-rettet økonomi forutsetter? Partietssvar så langt er forserte planer omprivatisering av statseide bedrifter ogøkte muligheter for den enkelte til åkjøpe og dyrke jord. Samtidig har detkommet markerte uttalelser fra øver-ste hold mot korrupsjon, retur-provi-sjoner, ineffektivitet og ekstravagan-se i bruk av offentlige midler. Så gjen-står det å se hvor langt parolene vilvirke.

Færre ansatte. Ikke minst en omfat-tende privatisering vil mange stedersterkt redusere antall ansatte – medfare for økt marginalisering av storegrupper, sosial uro og stadig fleresom prøver å «ta litt av lasset» hvordette er mulig – for å kompensere forbortfall av inntekt. Og partiets dilem-ma er tilsvarende på et annet felt;hvordan tillate fremveksten av frivil-lige organisasjoner, uten å risikere atorganisasjonene utvikler seg til enantatt trussel mot den rådende parti-og statsstyring?

Vietnamesiske myndigheter ba

høsten 1997 den norske ambassaden iHanoi om assistanse i et arbeid med åavklare statens rolle i forhold til frivil-lige organisasjoner og det sivile sam-funn. Anmodningen er senere fulgtopp av NORAD gjennom seminarermed deltakelse av norsk fag-kompe-tanse og studiereise til Norge for viet-namesere. Denne dialogen vil troliginfluere det lovarbeidet som nå er pågang i Vietnam på dette feltet.

For myndighetene i Vietnam mådet være oppmuntrende at vestligebistandsgivere de senere årene harøkt sine bidrag til landet. Det skjer tiltross for lite innsyn og åpenhet påmottaker-siden og til tross for at bi-standen utenfra – i strid med donore-nes ønske – ikke blir synliggjort i lan-dets statsbudsjett. For giverne er detsamtidig viktig at planlegging oggjennomføring av bistandstiltak påvietnamesisk side har utviklet seg po-sitivt de senere årene, noe en også franorsk side understreket viktighetenav – og ga honnør for – under landpro-gramforhandlingene tidligere i år.

• Enkelte utviklingstrekk fremover vilfor Vietnam bli av særlig stor viktig-het. Det ene gjelder det handelsmes-sige forholdet til USA, det andre lan-dets delaktighet i Organisasjonen avsør-østasiatiske stater (ASEAN), hvorVietnam ble medlem i 1995. Viktigblir også utfallet av pågående for-handlinger om vietnamesisk med-lemskap i Verdens handelsorganisa-sjon (WTO) og ikke minst det videresamarbeidet med Verdensbanken. Si-den 1994 har Banken støttet et omfat-tende låne-program i Vietnam. I alt 19prosjekter, hvorav mer enn halvpar-ten innen infrastruktur, har mottattstøtte tilsvarende i alt 16 milliarderkroner.

Utfordringen fremover. Det er grunntil å glede seg over at bistandssamar-beidet mellom Vietnam og Norge blegjenopptatt. Med unntak for bestre-belsene på økt kvinnefokus i samar-beidet og samarbeidet innen fiskeri-sektoren har fremdriften i den seneretid vært bra. Og så vel norske institu-sjoner (bl.a. Statens forurensningstil-syn, Statens Datasentral, Oljedirekto-ratet og Norges landbrukshøgskole)som norske selskaper (bl.a. Dyno, Sta-toil og Norsk Hydro) og norske frivilli-ge organisasjoner (bl.a. Norges Blin-deforbund, Kirkens Nødhjelp og SOSBarnebyer) har vært, eller er, viktigepartnere i det norske engasjementet iVietnam.

* * *Det videre samarbeidet mellom Nor-ge og Vietnam rommer mange utfor-dringer og muligheter. Min forhåp-ning er at samarbeidet, i tillegg tiløkende fokus på rettighetsspørsmålog «godt styresett», i større grad vilvektlegge to pillarer: For det førsteøkt innsats innen sosiale sektorer.Dernest har jeg håp om styrket sam-arbeid innen partnerskapsmodellen.Mange institusjoner, organisasjoner,departementer og etater besittermenneskelige ressurser og fagligkompetanse som ikke bare har behovfor innspill utenfra, men som ogsåhar mye å tilføre norske partnere.

En ytterligere utnyttelse av dettepotensialet vil både bidra til styrketkunnskap om Vietnam i det norskesamfunn og videreføre den solidarite-ten som dannet bakteppet da vi i sintid påbegynte samarbeidet med Viet-nam.

Bjørn Johannessen besøkte Vietnam tidligere i år. Han er underdirektør i NORAD, tidligerestedlig representant for NORAD i Bangladesh ogforfatter/ medforfatter av flere bøker, senest «Bistandsleksikon» (1997).

Økende økonomiskeproblemerfor Vietnamforsterker dilemmaet;hvordan balansereønsket omfortsatt offentlig styring medmarkedsøko-nomiens kravtil liberalis-me, konkur-ranse og effektivitet?

Vietnam – en verdig partner25 år siden starten for norsk-vietnamesisk samarbeid

’’

Den tradisjonelleelvebåten er fort-satt et vanligframkomstmiddelfor tusener av vietnamesere. FOTO: KEN OPPRANN

kronikk

AV CLETUS PONELLA, TANZANIA

F attigdommen har mange an-sikter. Det ansiktet som oftestvises fram fra Afrika uttrykker

den totale nød og fattigdom. Sultnebarn og voksne som bare er noen ti-mer unna døden etter sult og utar-ming. Det som skjer i Sudan og andrekatastrofeområder er forferdelig,men heldigvis lever ikke det storeflertall av afrikanere under slike livs-betingelser.

Som afrikansk journalist er jeg opp-tatt av å beskrive fattigdom fordi fat-tigdom er urettferdig og uverdig. Imitt hjemland Tanzania betegnesfattigdommen ofte som «moderat» el-ler «relativ». Bak disse litt merkeligebeskrivelsene finner vi ofte en fattig-dom som man både kan dø og leve av.

Selv den moderate fattigdommener farlig, den tar liv i Tanzania hvereneste dag. Daglig dør i gjennomsnittti fødende kvinner, det er 50 gangerså mange som i sammenlignbarevestlige land. De dør enten fordi deselv har svak helse, eller fordi fødsel-skomplikasjoner ikke kan bli tatthånd om av det lokale, ressursfattigehelsevesenet. Begge deler er utslag avfattigdom.

Fattigdommen går ofte i arv, ogbarn som vokser opp i fattige familierhar langt større sjanser for å dø ennsine mer velfødde jevnaldrende. Viser forskjeller på by og land og mel-lom bydeler med ulikt inntekts-grunnlag.

Det finnes nok av statistisk be-legg for at moderat fattigdom er far-lig. Selv er jeg spesielt opptatt av situ-asjonen til fødende mødre og småbarn, der det viser seg at marginenemellom liv og død er små. Mye opp-merksomhet rettes med rette motproblemene knyttet til spredningenav hiv og aids, men jeg er opptatt avat de tradisjonelle helseproblemeneikke glemmes. Blant annet finner viat hele 75 prosent av alle barn sommister sine mødre under fødselen,dør før de er tre år. Uten morensbrystmelk og omsorg er sjansene forå overleve små. Sjansene for å få al-vorlige sykdommer står på rekke ograd: malaria, polio, kikhoste og tuber-kulose.

Det mangler ikke på vidløftige pla-ner for å bedre helsesituasjonen

til mødre og barn i Tanzania. Landetsegne myndigheter har som mål å re-dusere antall dødsfall i mor/barn-gruppen med 50 prosent innen ut-gangen av år 2000. De internasjonalebistandsgiverne arbeider også medmange allmenne helsetiltak. Minfrykt er at det allmenne og grunnleg-gende virker for håpløst eller «kjede-lig» for dem som skal bevilge pengertil slike formål. Dessuten er de all-menne helseproblemene så nært ve-vet inn med andre grunnleggende ut-viklingsproblemer.

Etter utallige møter med tanzani-anske helseinstitusjoner og ulikekvinnegrupper, slår det meg at opp-lysningsarbeidet knyttet til familie-planlegging aldri må gå av moten.Ingen endelige mål er etter min me-ning nådd på dette området, selv omfødselsratene går noe ned. Det viktig-ste er å unngå uønskede svangerskap

bistandsaktuelt FASTE SPALTER . 29

hos unge jenter. Disse tyr ofte til tra-disjonelle aborter, med påfølgendefare for komplikasjoner, infeksjonerog alvorlig sykdom.

Det andre viktige innsatsområdeter ernæring knyttet til hagebruk

og enkelt jordbruk. Familier må læ-res opp til og få muligheter til å dyrkemat der de bor. Dette henger igjensammen med økonomiske mulighe-ter til å skaffe seg kunstgjødsel og an-dre innsatsmidler. Det mest positiveville selvsagt være om familiene villeklare å få dyrket så mye mat at deogså hadde litt å selge på det lokalemarkedet. Dermed kunne familien fåpenger, som de igjen kunne investerei et mer effektivt jordbruk. Forutsattselvsagt at det finnes veier der jord-bruksvarene kan fraktes til markederog sentrale lagre, at problemer knyt-tet til eiendomsrett er ryddet avveien, at salgsleddene ikke er korrup-te og at prisene ikke dumpes.

Slik kan jeg bare fortsette, mensjeg merker at jeg blir litt motløs selv.Jeg skjønner at bistandsgivere kan bliovermannet av den samme tretthe-ten. Man blir rett og slett motløs av

den moderate fattigdommens utalli-ge sammenhenger og sammenfallen-de virkninger.

K anskje markedskreftene kanvære med å avhjelpe den modera-

te fattigdommen? Ja, sikkert for noenfå. Problemer at markedets kraft serut til å gi mer til de som har ganskemye, og mindre til de som har lite.Det skapes også klasseskiller når all-menntilbudene svekkes. Sykehus oghelseklinikker har fått krav om å blimer kostnadseffektive. Umiddelbartøkes prisene for medisiner og be-handling. En del kan fortsatt betale,men flertallet av befolkningen følerat de har fått enda et økonomisk pro-blem å hanskes med. Et resultat er etoppsving for lokale healere og medi-sinmenn, som tilbyr sine tjenester tilen lavere pris enn sykehusene.

Også på landbrukssektoren ska-per markedskreftene sterke skyggesi-der. Importerte epler fra USA og dad-ler fra Oman kan kanskje friste noenpå de lokale handelsmarkedene, menjeg er mer opptatt av at lokale små-bønder får en sikker salgskanal forsine tomater, søtpoterer og løkbun-ter. Min mening med denne beskri-velsen er ikke å forsterke en alleredekraftig bistandstretthet. Jeg vil barenok en gang minne om de mangeøkonomiske og praktiske sammen-henger som i sum daglig rammer demoderat fattige.

Cletus Ponella er informasjonssjef vedTanzanias parlament og har mangeårig jour-nalisterfaring. Han er dessuten korrespondentfor bladet «Mango», utgitt av Norsk Freds-korpssamband.

1. Hvem er dette?

2. Hva er kong Sobhuza II av

Swaziland, som døde i 1982,

mest kjent for?

3. Hvilket land mottok mest bila-

teral støtte fra Norge i 1997?

4. Hva kalles den uformelle sam-

menslutningen av flere hundre

private banker som er kredito-

rer overfor land i sør?

5. Hva heter hovedstaden i Hon-

duras?

6. Hvem var Sheikh Hasina Wa-

jed’ far?

7. Hvilket afrikansk land ble selv-

stendig 24. mai 1993?

8. Hvem utgir bladet «Mango»?

9. Hvilken afrikansk folkegruppe

omtales som «det blå folket»?

10. President Kabila i Kongo be-

skyldte i høst to naboland for

å støtte opprørsstyrkene

i landet. Hvilke to land?

11. Hvor mange av verdens seks

milliarder mennesker bor

i utviklingsland?

12. Den svenske «Styrelsen för in-

ternationellt utvecklingssamar-

bete» forkortes vanligvis SIDA.

Men hva betyr «Sida» på

spansk og portugisisk?

13. Hvem er «the Lords of

Poverty»?

14. I hvilket år ble FNs erklæring

om menneskerettigheter ved-

tatt?

15. Hvor finner man de viktigste

middelalderruinene i det sør-

lige Afrika?

16. Hvem er Muhammad Yunus?

17. Har Norge stat-til-stat samar-

beid med Nepal?

18. Sør-Afrika invaderte i septem-

ber i år et naboland. Hvilket?

19. Hva kalles det norske bistands-

programmet, igangsatt i 1975

innen fiskeriforvaltning og hav-

miljø, og som fortsatt pågår?

20. Hvilken organisasjon er «ver-

dens største minerydder»?

(Svar på side 31)

Bistandsaktuelts spørrespalte er lagetav Arve Norheim.

Fattigdommens motløshet hvem? hvor? hva i all verden?

sett fra sør

Grunnleggendeopplæring i hage-bruk er blant deviktigste tiltakenefor å sikre en befolkning motsykdom og død. FOTO: PER KR. LUNDEN

I spalten Sett fra Sør vil du møte ulikekorrespondenter fra afrikanske land.

Lokale hea-lere og medi-sinmenn fårmer besøknår prisenefor medisinerog behand-ling økes.Deres tjenes-ter er billige-re enn syke-husenes.

’’

30 . FASTE SPALTER bistandsaktuelt

Fornyet kunngjøring

AMBASSADESEKRETÆR (MIDL.)AMBASSADEN I LUSAKA , ZAMBIA («U-26/98»)

Ved ambassaden i Lusaka er det ledig stilling for ambassadesekretær medtiltredelse våren 1999.

Arbeidsoppgavene omfatter forvaltning av norsk bistand med hoved-vekt på utdanning. Etter stasjonssjefens beslutning kan stillingen også blitillagt andre oppgaver innenfor stasjonens arbeids- og ansvarsområde.

Søkere bør ha høyere utdanning, fortrinnsvis samfunnsfaglig eller pe-dagogisk. Det er nødvendig med administrativ/forvaltningsmessig erfa-ring, samt god muntlig og skriftlig fremstillingsevne på norsk og engelsk.Det er ønskelig med erfaring fra utdanningssektoren. Det legges stor vektpå personlig egnethet for stillingen. Erfaring fra utviklingsland, arbeid vednorske utenriksstasjoner eller annet internasjonalt arbeid vil bli tillagtvekt.

Det forutsettes at søkere kan bruke PC og behersker de mest bruktedataprogrammene.Det kreves godkjent helbredserklæring.Stillingen besettes for 2 år med mulighet for forlengelse.Stillingen lønnes som førstekonsulent, kode 1067.

Nærmere opplysninger ved førstekonsulent Kari Haldorsen,tlf. 22 31 43 50 eller førstekonsulent Mette Winther, tlf. 22 31 43 73.

Søknader merket «U-26/98» sendes NORAD, Personal- og organisasjonsseksjonen,Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo,innen 25 nov.1998.

KONSULENT (2 STILLINGER)MIDLERTIDIG TILSETTING 6 MÅNEDER

Administrativ avdeling, Budsjett- og økonomikontoretØkonomi- og budsjettkontorets hovedoppgaver er utarbeiding av bud-

sjett, koordinering og videreutvikling av verktøy for planlegging, økono-mi- og resultatstyring og utarbeidelse/ presentasjon av den samlede nor-ske bistandsstatistikken.

Stillingene er primært tillagt oppgaver knyttet til den årlige oppdate-ringen av NORADs statistikkbase, samt presentasjon av tallmateriale tilårsrapport, resultatrapportering til Utenriksdepartementet mv.

Det bør ha høyere utdanning, erfaring fra bruk av IT, gode engelsk-kunnskaper, nøyaktighet og evne til selvstendig arbeid. Interesse for bi-standsspørsmål, erfaring fra databasebehandling og statistikkutarbeidelseer ønskelig.

Engasjementene har 6 måneders varighet.Tiltredelse januar 1999.Lønnstrinn 27 - 35.

Nærmere opplysninger om stillingene ved Jorid Almås, tlf. 22 31 43 14eller Rolf Sørum, tlf. 22 31 43 84.

Søknad merket 30/98 ADM sendes NORAD, Personal- og organisasjonsseksjonen,Postboks 8034 Dep, 0030 OSLO,innen 19 november 1998.Stillingene utlyses eksternt i uke 45.

Tollbugt. 31, Oslo. Åpningstid: 12-15.Tlf.: 22 31 44 53. Fax: 22 31 44 74. Epost: [email protected]

Madagaskars store skogerreduseres stadig, på grunn av svedjebruk. Nå er det bareomtrent 10% av landet somer dekket av skog. I den tørre,sørvestlige delen av landetutgjør Zombitse- og Vohibasia-skogene de siste områdenemed tett løvskog. Et heltunikt mangfold av planter og dyrearter holder til her.

Nylig fikk disse skogene sta-tus som nasjonalpark. Et pro-sjekt i regi av WWF (Verdens

Naturfond Norge) har bidratt til enplan over forsvarlig forvaltning av demangfoldige naturressursene. WWFhar fått støtte av NORAD til å kartleg-ge og dokumentere de omfattendebiologiske verdiene, på de tilsammen655 kvadratkilometrene som skoge-ne utgjør.

Livsgrunnlag. Den nye forvaltnings-planen sørger for en soneinndelingsom ivaretar lokalbefolkningens be-hov, samtidig som den sikrer en stra-tegisk og fornuftig bruk av skogres-sursene. En kjernesone er strengt ver-

net, men i brukssonen, såkalt «klassi-fisert skog», tillates noe hogst og an-nen økonomisk virksomhet som ikkeskader skogen. En elv fra nedbørsfel-ter i skogene er viktigste vannkildefor større jordbruksområder i sør.

Derfor betyr ikke skogvern bare åopprettholde den økologiske balan-sen og bevare det biologiske mangfol-det. Det er også avgjørende for blantannet risproduksjonen for mennes-kene som bor i nærheten.

Samtidig gir driften av parken –guiding, inngangspenger og forsk-ningsavgifter – inntekter til to folke-grupper som har slått seg ned der.Madagaskar har et særegent system,der halvparten av inntektene fra na-sjonalparker og verneområder tilfal-ler lokalsamfunnet. Til gjengjeld ny-ter parkforvaltningen godt av lokal-befolkningens kunnskaper.

Ressursene sikres. WWF Norge harsatset på et utpreget lavkostnadspro-sjekt som utnytter de menneskeligeressursene i området. Omlag 30 000mennesker i Zombitse- og Vohibasiaer med i prosjektets naturvern- og ut-viklingstiltak (jord- og skogbruk,vann, utdanning og helse). Samletstøtte fra NORAD har vært rundt tremillioner kroner siden 1992.

Prosjektet har gitt store og positiveringvirkninger, både miljø- og utvik-lingsmessig.

Blant disse er rehabiliterte vann-ingssystemer for rismarkene, brønn-boring, og utvikling av hagebruk forsalg. Avskogede områder er rehabili-tert gjennom kombinert jord- ogskogbruk. Avlinger og jordbruks-pro-duksjon har økt etter at mer effektive

og forsvarlige teknikker er innført,uten at belastningen på skogen erøkt. Siden 1995 er det ikke registrethogst i Zombitse- og Vohibasiaskoge-ne, til tross for økt press gjennomomfattende tilflytting.

Artikkelen er skrevet av NORADs avde-ling for frivillige organisasjoner.

Omtrent 210 km nord forKhartoum i Sudan, midt i detgolde ørkenlandskapet, lig-

ger ørkenfarmen Um Jawsir som enfrodig kjerne av liv. Her lever rundt800 nomader fra hawawir-stammen,fordelt på 72 småbruk. Seks brønner,finansiert av NORAD, sikrer vannfor-syningen.

Ødelagt. Under tørken på 80-talletble livsgrunnlaget for nomadene idette området ødelagt. Tradisjonelthar de levd av husdyrhold; geiter,sauer og kameler, og tilfeldig jord-bruk dersom det kom nok regn. Tør-ken tok livet av husdyrene, og grunn-laget for jordbruk – selv i liten måle-stokk – var borte.

Mange flyktet eller utvandret tilområdene rundt Nilen, der de somvar heldige fant tilfeldig og dårlig be-talt arbeid for jordeiere. I dag errundt 6 000 familier igjen, mot omlag 20 000 familier tidligere.

Nye muligheter. Denne situasjonenvar bakgrunnen for et samarbeidmellom adventistenes bistandsorga-nisasjoner i Norge (ADRA Norge) ogSudan (ADRA Sudan), om et irriga-sjonsprosjekt i området. Prosjektethar mottatt støtte fra NORAD siden1995. I år får prosjektet 1,6 millionerkroner i støtte.

I utgangspunktet var målet å sik-re tilgang på mat for de tørkeramme-

de. På lang sikt er målet å sikre livs-grunnlaget for befolkningen, bådefor de gjenværende og de som ønskerå flytte tilbake.

Prosjektet, som startet som etrent jordbruksprosjekt, har skapt nyemuligheter på flere områder. Et ek-sempel er at prosjektkomiteen påeget initiativ har satt i gang skole forbarna.

Styrker kvinnene. Involvering avkvinnene er blitt en mer og mer ve-sentlig del av prosjektet. Da prosjek-tet startet bodde nomadefamilienelangt fra hverandre, og kvinnenehadde liten kontakt utenfor familien.Prosjektet trakk folk mer sammen,og etterhvert oppsto det et behov forå aktivisere kvinnene. Det startet idet små ved at de fikk dyrke opp eteget område. Nå er avlingene deresover gjennomsnittet, og produktivi-teten er svært god.

Flere kvinner deltar nå i arbeidetpå familiens jord, etterhvert som defår kunnskap og får slippe til av sineektemenn. Dette har styrket kvinne-nes stilling; brukene føres ikke leng-re i mennenes navn, men i familiens,det arbeides med arverettigheter forkvinnene, og regelverk som sikrer fra-skilte kvinner samme rettighetersom menn til å skaffe seg eget bruk.

Artikkelen er skrevet av NORADs avdeling for frivillige organisasjoner.

Naturvern som levebrød

Svedjebruket reduserer skog-områdene, men i nasjonalparkenZombitse har røyken lagt seg.FOTO: TOM SCHANDY/WWF

Fra ørken til oase

norad informasjon

ledi

ge s

tillin

ger

bistandsaktuelt FASTE SPALTER . 31

... JA, jeg vil ha et gratis-abonnement på Bistandsaktuelt.(Dersom du allerede har fått tilsendt Bistandsaktuelt, adressert til deg, trenger du ikke å krysse av. Da er du allerede i vårt adresseregister.

Navn:........................................................................................

Adresse: ..................................................................................

Postnr./sted:.............................................................................

..................................................................................................

... NEI, takk. Jeg har fått tilsendt avisen, men ønsker å blistrøket fra adresseregisteret.

Navn:.......................................................................................

Adresse: ..................................................................................

Postnr./sted:.............................................................................

Abon.nr.:.................................................................................

SENDES TIL: bistandsaktuelt , c/o Norsk Fredskorpssamband Drift A/S, boks 6747 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Er du opptatt av 3. verdenspørsmål? Er du interessert i å lese reportasjer om den økonomiske og politiske utvikling, om de mange små skritt for å unngå sultkatastrofer og krig, om vanlige mennesker som gjenvinnertroen på fremtiden? Vil du gjerne følge med i de bistandspolitiske og bistandsfaglige debattene? Nå har dumuligheten…

Nestebistandsaktuelt

kommer:ca. 10. des.

FOTO: INGER A. HELDAL FOTO: INGER A. HELDALFOTO: PER KR. LUNDEN

1. Kongos president Laurent Kabila.

2. Han var verdens lengst regjerende mo-nark og etterlot seg over 600 barn.

3. Mosambik (387 millioner kroner)

4. London-klubben.

5. Tegucigalpa.

6. Bangladesh’ første statsminister og se-nere president.

7. Eritrea.

8. Norsk Fredskorpssamband.

9. Tuaregene i Mali.

10. Uganda og Rwanda.

11. 4,4 milliarder.

12. Aids.

13. En ironisk betegnelse som ofte harvært brukt om bistandsbyråkratiet, og særlig om de som har hørt til FN-systemet.

14. 1948.

15. I Great Zimbabwe National Park.

16. Grunnleggeren av Grameen Bank.

17. Ja, siden 1996.

18. Lesotho.

19. Nansen-programmet.

20. Norsk Folkehjelp.

Karakterboka – fra null til 20:Alt riktig: Neste gang bør du lese spørsmå-

lene før svarene, ikke omvendt!

15-19: Verden trenger deg.

10-14: Du kan se framtiden lyst i møte.

5-9: Ikke så verst.

1-4: Din interesse for globale spørs-

mål er kanskje av ny dato?

0: Utenriksdepartementets aspirant-kurs er kanskje ikke det du burdesøke på i år?

Svarhvem? hvor? hva i all verden?

GUNNAR ZACHRISEN (39) er ansattsom redaktør for den nye månedsavisenBistandsaktuelt, utgitt av NORAD. Haner cand. mag. fra Universitetet i Oslo oghar ti års allsidig presseerfaring, blantannet fra utenriksredaksjonen i Dagsavi-sen (Arbeiderbladet), ukeavisen Ny Tid,Dagens Næringsliv og tidsskriftet Latin-Amerika Idag.

BIBIANA DAHLE PIENE (34) er enga-sjert som journalist i Bistandsaktuelt.Hun er cand. mag. og har omlag 8 års all-sidig presseerfaring, blant annet fraDagsavisen, NRK P2, NRK Dagsnytt ogAdresseavisen.

ODD IGLEBÆK (49) er engasjert som fri-lansjournalist på kontrakt for Bistandsak-tuelt. Han har 15-20 års erfaring frapresse og internasjonalt arbeid. Blant an-net har han bakgrunn fra UNHCRs kontori Stockholm (fram til 1. oktober i år), mu-litilateral avd. i Utenriksdepartementet,Utlendingsdirektoratet, Flyktningerådetog NORWAC. I perioden 1980-87 varhan journalist i Klassekampen.

NILS A. RØHNE (49) er ansatt som lederfor internasjonal avdeling i Norsk Folke-hjelp. Røhne har arbeidet som internasjo-nal rådgiver i Norges Forskningsråd. Haner historiker og har vært lektor ved Stangevideregående skole. I flere år var han sti-

pendiat ved Institutt for forsvarsstudier,og han har hatt ledende verv både i Am-nesty International og FN-sambandet.Røhne er i dag leder av Hedmark Arbei-derparti, og vararepresentant til Storting-et. I regjeringene Brundtland og Jaglandvar han politisk rådgiver og statssekretær.

ELIN ENGE (45) er ansatt som ny miljø-rådgiver i Norsk Folke-hjelp. Enge er daglig le-der for Utviklingsfon-det, og har de siste 15årene hatt en rekke sen-trale posisjoner innen-

for norsk og internasjonal miljø- og utvik-lingsarbeid. Fra 1986 til 1992 ledet hunFelleskampanjen for miljø og utvikling,og fortsatte som leder av etterfølgerenForum. I 1994 ble hun hentet til Miljø-verndepartementet som rådgiver for Thor-bjørn Berntsen.

IDAR JOHANSEN (54) er ny sjef for med-lemsorganisasjonen i Norsk Folkehjelp,mens Roald Hansen (43) er ansatt somny personalsjef. Johnsen har hatt en sen-tral rolle i Norsk Folkehjelps Rogalands-distrikt, mens Hansen kommer fra stil-lingen som personalsjef i Hellerud bydel iOslo.

RAGNA VIKØREN (35) er nytilsatt flykt-ningpolitisk rådgiver i Flyktningerådet in-nenfor feltene flyktningerett, flyktninge-arbeid og menneskerettigheter. Hun tokjuridisk embetseksamen ved UiO i 1991.

Fra 1991 til 1994 jobbet hun som kon-sulent i Justis og Politidepartementet. I1994 til 1995 jobbet hun som Protecti-on Officer i Bosnia og Hercegovina forFN’s Høykommisær for Flyktninger. Fra1996 til hun begynte i Flyktningerådetvar hun ansatt som personalsjef i OsloKommune, bydel Vinderen.

METTE KAY (43) ble tilsatt som økono-misjef i Flyktningerådet 14. april i år.Hun er utdannet siviløkonom fra BI. Førhun begynte i Flyktningerådet jobbetMette Kay som avdelingsdirektør, økono-mi i Oslo vann- og avløpsverk.

MARGARET TORSVIK VIKKI (51) ble til-satt som beredskapssjefi Flyktningerådet 1. maii år. Hun begynte iFlyktningerådet i 1993som utredingskoordina-tor. Hun har siden vært

ansatt som stedlig representant på ute-kontoret i Mosambik, programkoordinatorfor Afrika desken på hovedkontoret ogseksjonsleder både for Europa og Afrikadesken i utenlandsavdelingen til Flykt-ningerådet.

ELLEN HOFSVANG (32) er ansatt somny redaktør i tredje ver-den magasinet «X».Hun har et nesten fer-dig hovedfag i utvik-lingsgeografi fra Univer-sitetet i Oslo og har job-

bet med internasjonale miljø- og utvik-lingsspørsmål i Natur og Ungdom og FI-VAS.

ASTRI KAMSVÅG (30) er ansatt som in-formasjonsansvarlig på Chr. MichelsenInstitutt. Hun er cand. philol og har tidli-gere vært informasjonsmedarbeider iPostverket.

ODDVAR PAULSEN (44) er ansatt somgrafisk formgiver i Strømmestiftelsen.Han har tidligere arbeidet som grafiskformgiver i Fædrelandsvennen og i Sel-skapet Bekkelund Informasjonsbyrå.

STEIN HINDERAKER (44) er ansatt somprosjektleder for ACT-NOW i Strømme-

stiftelsen. Hinderaker har de siste 10årene jobbet for Kirkens Nødhjelp og FN iMali.

EGIL MONGSTAD (44) er ansatt som re-daktør for bladet «Hjelp til Selvhjelp» ogpressekontakt i Strømmestiftelsen. Han er utdannet ved Norsk Journalist-høgskole.

ÅSA SILDNES (42) er ansatt som organi-sasjonsutvikler i Strømmestiftelsen. Hunarbeider med organisasjonsutvikling, ret-tet mot Strømmestiftelsens partnere ute.Sildnes har landbruks- og økonomisk ut-danning og har vært fredskorpsdeltaker iZambia.

JOHN Y. JONES (47) har tatt over somdirektør ved Diakonhjemmets internasjo-nale Senter (DiS), etter Sigrun Møgedalsom har gått til ny stilling i Norad. Han ercand. philol og har vært ved DiS siden1990, der han bl.a. har arbeidet med fri-villige organisasjoner og internasjonalenettverk..

SISSEL HODNE STEEN (47) er tilsattsom leder for Rådgivingseksjonen ved Di-akonhjemmets internasjonale Senter.Hun har vært ved DiS siden 1989, i ho-vedsak som helserådgiver, konsulent ogforsker. Hun har erfaring fra en rekkeland, og spesielt fra Brasil og Tanzania.

JON EIVIND KOLBERG er nytilsatt vedDiS som leder for Forskningsseksjonen.Han har bred forskningserfaring og harvært professor i sosiologi ved universite-tene i Bergen og Tromsø. Kolberg kom-mer til DiS fra forskningsinstitusjonenNOVA.

HELENE BANK (39) er tilsatt ved DiS,seksjon for Utviklingsdialog, med spesi-elt ansvar for spørsmål om rettferdig for-bruk og global fordeling. Hun er utdannetgeolog, og har bakgrunn fra bl.a. Natur-vernforbundet der hun også var fungeren-de gen. sekr.

Har du skiftet jobb i det siste? Send ossen kort melding, maks 4-5 setninger oggjerne et bilde. Ved plassmangel priorite-rer vi de mest utadrettede stillingene.

Litt mer enn krig og katastrofer…

Bistandsaktuelts redaksjon – fra v. Bibiana Dahle Piene, Odd Iglebæk ogGunnar Zachrisen.

nytt om navn

Det trengs fem historikere ogti millioner kroner for å skriveden norske bistandshistorien.Et unikt prosjekt, hevder desom står bak. Om tre år, påselve 50-årsjubileet for norskbistand, kommer det første avi alt tre bind.

• BIBIANA DAHLE PIENE – DET ER EN LANG og komplisert his-torie vi skal fortelle. Historieprofes-sor Jarle Simensen setter seg bedre tilrette innerst i sofakroken. Han skalforfatte det første bindet i «Norsk ut-viklingshjelps historie», og det er enoppgave han gleder seg til. For helt si-den han som guttunge ramlet inn påNorsk Misjonssambands vandreut-stilling om fremmede mennesker ogkulturer en gang på femtitallet, harhan vært opptatt av verden utenforNorge.

Interessen er ikke mindre hos deøvrige forfatterne. Historikerne JonAnton Johnson, Frode Liland og ArildEngelsen Ruud klør etter å komme

skikkelig igang med arbeidet, menseneste kvinne i klubben, Kirsten Alsa-ker Kjerland, er i Afrika for å driveforskning lokalt.

RØTTENE TIL norsk bistand strekkerseg tilbake til kolonitid og de førstemisjonærene. Men det var ikke før i1952 at utviklingshjelp ble en post påstatsbudsjettet, med det sagnomsus-te Kerala-prosjektet. Sett i et størreperspektiv er derfor historien om of-fentlig norsk utviklingshjelp av gan-ske ungdommelig karakter.

– Men man kan kanskje glede seg overat bistanden begynner å bli voksen?

– Vi har i alle fall lært mye på disseårene. Jeg vil si vi er på rett vei, sier Si-mensen.

Fra 1965 til 1995 har Norge gitt158 milliarder bistandskroner (målt i1995-kroner) til fattige land. Hvordanhar pengene blitt brukt – og hva harkommet ut av dette? Dette er blant destore spørsmålene som historikernereiser.

– Vårt mål er å fortelle hva somskjedde, og – ikke minst – hvorfor detble slik og hva som ble konsekvense-ne, sier Jon Anton Johnson, som skal

koordinere hele prosjektet.– Men dette skal ikke bli en dom

over norsk bistand. Vår jobb er ikke åevaluere det som har skjedd, men åsette det inn i et bredt historisk per-spektiv.

I TRE AKTER skal historien fortelles.Det første bindet vil handle om tidafra 1952 til midten av 70-tallet, fra ut-viklingshjelpens spede begynnelse,samspillet mellom politikere og opi-nion, til oppbyggingen av NORAD ogfremveksten av de frivillige organisa-sjonene.

Men det skal også vies plass tilbakgrunnsmotivene for u-hjelpen.

– Den kalde krigen gjorde det vik-tig for Vesten å holde båndene til dentredje verden vedlike. Man fryktetkommunismens fremgang, fremhol-der Simensen.

– I dette spillet var det viktig å haså mange venner som mulig, supple-rer Frode Liland.

– Vi kan vel trygt slå fast at utvik-lingshjelpen også tjente egennyttigebehov. Fattigdom ble ansett som engrobunn for politisk ekstremisme.

Bind to skal ta for seg perioden

fram til andre halvdel av 1980-tallet.Nå vokste bistandsbudjettene kraftig,og de frivillige organisasjonen komfor alvor inn i bildet. Gjeldskrisenmelder seg, og i slutten av denne peri-oden blir samordningen med de in-ternasjonale bistandsorganisasjone-ne et viktig tema.

– Norge har vært en stor bidragsy-ter, spesielt overfor UNDP og UNICEF.Men vi vet ikke hvor mye reell innfly-telse dette har gitt oss. Her er det for-sket lite, påpeker Simensen.

DET TREDJE bindet fokuserer på dennye utviklingen innen bistanden på90-tallet. Humanitær hjelp, demokra-tiutvikling og menneskeretter blirviet stadig mer oppmerksomhet.

– Et viktig bidrag til historien vilvære hva norske bistandsarbeidere –og dem har det vært uhyre mange av!– forteller om hvordan det var ute ifelten. Vi ønsker å intervjue så mangesom mulig, sier de fire historikerne,og retter en inntrengende oppfor-dring til alle som har jobbet «ute ibushen», og samlet på brev, dagboks-notater eller lignende fra den tiden:

– Kom til oss! Vi vil gjerne se det.

VISSTE DU AT...45 kroner i gjennomsnitt er nok til å skaffe et barn grunnleggendeskolegang i ett år. Statistikk fra UNICEF/State of the World’s Children

Tre bind om bistandHistorikere skal beskrive effekten av 160 milliarder norske bistandskroner

Gruppebilde uten dame: Hva har kommet ut av norsk bistand siden starten i 1952? Det er spørsmålet disse fire skal prøve å svare på – historieprofessor Jarle Simensen (foran), flankert av med-forfatterne (fra v.) Arild Engelsen Ruud, Jon Anton Johnson og Frode Liland. (Kirsten Alsaker Kjerland var i Afrika da bildet ble tatt.) FOTO: ELIN HØYLAND

’’Utviklings-hjelpen tjente ogsåegennyttigebehov.Fattigdomble ansettsom en gro-bunn for politisk ekstremisme.

B I S T A N D S A K T U E L T , B O K S 8 0 3 4 D E P . , 0 0 3 0 O S L O . T L F . 2 2 3 1 4 6 4 7 / 2 2 3 1 4 6 4 6 F A X : 2 2 3 1 4 4 7 4

sist

eDen fremmede gjør store øyne, men ser dog ingenting.

Ordtak fra Burkina Faso

army. de sendes til leire i sudan, r side 23 side 16-17 ... · dør i krig. vestlige medier og...

Documents