S J Ø M A N N S K I R K E N – N O R S K K I R K E I U T L A N D E T

Nr. 2 2016

Prestens påskehøytid

Fant troen under solen

Terrorfrykt i ferieparadis

Drømmer om OL-gull i Brasil

ANTWERPENDa Jesus-statuen skulle flyttes ut av

den gamle sjømannskirken, ble det gjort en historisk oppdagelse.

Foto

: Sjø

man

nski

rke

ns a

rkiv

ANTWERPENu Sjømannskirkens historie i den store belgiske havne-byen strekker seg over 151 år tilbake i tid. Statuen av «Den oppstandne Jesus», på alteret innerst i kirkerommet, ble gitt som gave i 1884.

Les mer på side 10

/ velkommen /

PÅ FLYTTEFOTSJØMANNSKIRKEN I ITALIELEI 8 i Antwer-pen finnes ikke lenger. Jesus, kirkesølv og møbler er båret ut av lokalene som lenge kunne smykke seg med tittelen «Verdens eldste sjømannskirke i drift».

Siden 1870 har den ærverdige tegl-steinsbygningen vært et kjærkomment møtested for fastboende og sjøfolk, for trailersjåfører og studenter. Men da bru-kergrunnlaget ikke lenger ble slik det en gang var, tvang det seg fram en radikal driftsendring.

Å forlate et stort kirkebygg som har så mye historie og tradisjon i veggene har vært vemodig. Følelsene sa avgjort nei. Realitetene sa like avgjort ja. Nå skal arbeidet i den belgiske havnebyen videre-føres ut ifra mindre og mer hensiktsmes-sige lokaler.

Med de raske endringene i vår globa-liserte verden, må Sjømannskirken hele tiden være i bevegelse. Det betyr et kon-tinuerlig fokus på hvordan vi skal være til stede der nordmenn i utlandet befinner seg. Når vi endrer driftsmodell, flytter eller legger ned, er det som oftest for å opprette nye møteplasser andre steder. For skal Sjømannskirken bli hva den alltid har vært, kan den ikke være hva den var.

/ leder /

INGE MØRLAND

REDAKTØR

HJEM 3

BAR JESUS UT AV KIRKENSjømannskirken i Antwerpen flyttet inn i nye lokaler i februar. En av de aller siste gjenstandene som ble båret ut fra den gamle kirken, var Jesus-statuen.

(18) JOBBINTERVJUET Oslojenta Stine Bredal Oftedal bor og spiller håndball i Paris. Den store drømmen er gull i årets sommer-OL i Rio de Janeiro.

(26) TERROR MOT TURISTERDet siste året har terrorister slått til mot populære ferieland. Nå setter Sjømannskirken sikkerhetsspørsmål høyere på dagsorden.

(30) TALLENES TALEBle det rekordhøye besøkstall i fjor, bryllupsboom og økning i gudstjeneste-deltagelsen? Ble skipsbesøk prioritert? Sjømannskirkens årsrapport gir svar.

(36) VOKSEN TROFor fire år siden flyttet Asbjørn Askjer til Gran Canaria. Men det nye livet i varmen førte også med seg en annen omveltning i hans liv.

(42) PÅSKEPRESTENHarald Hauge vokste opp som misjonær barn i den japanske byen Kobe. Nå bor han i Røros og takker Sjømannskirken for at han ble prest.

«Påsken er selve indrefileten i kristendommen»Harald Hauge

42

1018 30

Nr. 2 2016

4 HJEM

PÅ PLASS I AUGUSTENDELIG FÅR sjømanns-kirken fast tilstedeværelse på Filippinene.

I over 30 år har organi-sasjonen gjennom ulike former for ambulerende tjenester vært til stede for nordmenn på Filippi-nene. De siste årene har det derimot blitt tydelig at tilbudet ikke dekker behovet og etterspørselen.

– Vi skal ikke drive ut fra en sjømannskirke, men videreføre og utvide det eksisterende oppsøkende arbeidet på hele Filippi-nene, opplyser utenlands-sjef Birgitte Bentzrød.

Fra august skal øyriket betjenes av en ambule-rende sjømannsprest og en diakonal medarbeider, med bosted i Manila.

aktueltNYHETER FRA SJØMANNSKIRKEN

Foto

: Jan

ka D

harm

ase

na /

Thi

nkst

ock

HJEM 5

KNUT LYNGSETH er sjømannsprest med et enormt dekningsområde. Jevnlig besøker han nordmenn og norske bedrifter på hele det afrikanske kontinent.

– Hvordan påvirker terrortrusselen og den politiske situasjonen i de ulike landene du opererer i, din tjeneste som ambulerende sjømannsprest?

– Hver utenlandsreise starter med spørs-mål om sikkerhet. Jeg har god kontakt med Utenriksdepartementet og ambas-sadene, og følger deres reiseråd. I tillegg vurderer jeg selv situasjonen i hvert enkelt land før reisene. Sosial og politisk uro vil i de fleste tilfeller være mulig å lese og unngå. Terror er mer uforutsigbar, og der-for krevende å ta forholdsregler mot, sier sjømannspresten.

Lyngseth har opplevd at flyet han reiste med, krasjlandet noen dager senere og alle

LEVER MED ØKT TRUSSELBILDE

Ark

ivfo

to: K

ristia

n H

elg

ese

n/V

G

– Umulig å unngå å bli eksponert for trusler og fare, sier sjømannsprest.

aktuelt

«JEG ANNONSE-RER IKKE HVOR OG NÅR JEG REISER»Knut Lyngseth

om bord omkom. Han har også opplevd at restauran-ten, som var møteplass for nordmenn, ble omgjort til et terror-åsted noen uker senere.

– Det er i dag umulig å unngå å bli eksponert for trus-ler og fare. Spørsmålet er hva vi som organisasjon gjør med dette. I mitt tilfelle betyr det at jeg ikke annonse-rer hvor og når jeg reiser. Jeg er ikke til stede på sosiale medier, men har heller fokus på møtet med brukeren i det enkelte land sier Knut Lyngseth, som mener dette både handler om sikkerhetstenkning og forståelsen av egenarten ved den ambulerende tjenesten.

– Opplever du at sikkerheten tas på alvor i Sjømanns­kirken?

– Slik verdensbildet er blitt de siste årene lever Sjø-mannskirken med et økt trusselbilde. Vi ønsker å være kirke for nordmenn som er ute for kortere eller lengre tid i utlandet, men også for vår organisasjon må valget mellom tilgjengelighet og sikkerhet vurderes kontinu-erlig. Her finnes det ingen fasitsvar, sier ambulerende sjømannsprest i Afrika, Knut Lyngseth.

6 HJEM

Ingen zika-fryktNylig erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) at spredningen av zika-viruset kan bli en global krise. Brasil er hardest rammet av utbruddet. Ved Sjømannskirken i Rio de Janeiro går dagene foreløpig som normalt, men helsemyndighetene kommer jevnlig for å sjekke mygg-typene i hagen.

TIPS OSS! SEND E-POST TIL HJEM@SJOMANNSKIRKEN.NO

«SELV OM BLOGGEN min stort sett tar for seg trøbbel av ulike typer, har jeg nå lyst til å dele ut litt heder og ære», skriver Kjell-Ola Kleiven i et blogginnlegg med tittelen «Et klapp på skul-deren». Direktøren i Risk Information Group fremhever Sjømannskirken som «et samlingssted uten sidestykke» for nordmenn utlandet:

«I en stadig mer inter-nasjonal verden er den gamle institusjonen mer aktuell enn noen gang tidligere. Vi nord-boere trekker mot det kjente i møte med det ukjente, og dermed blir Sjømannskirken en naturlig del av hverdagen for de som bor, eller ferierer, utenlands».

Kleiven mener Sjømannskirken på «et beundringsverdig sett» har klart å holde på sin aktualitet i en tid der kirken ellers sliter med besøk og oppslutning blant folk flest. Han oppgir to grunner til å dele sin positive opplevelse fra kirkebesøket på Gran Canaria på sin blogg:

«Først av alt fordi det er på sin plass med et klapp på skulderen til de svært engasjerte menneskene som jobber for kirken. Deretter ser jeg viktigheten av å dele min entusiasme og glede over denne fantastiske institusjonen fordi politikere og andre med midler har det med å glemme hvor viktig slike velfungerende organer er for oss som nordmenn. Vi er ikke bortskjemt med tiltak som deler varme og omsorg uten byråkrati og baktanke», skriver Kjell-Ola Kleiven.

NY STYRELEDER?u Sjømannskirken skal velge nytt hovedstyre under generalforsamlingen i Bergen 17.–19. juni. Flere av styremed-lemmene, som ble valgt på den ekstra-ordinære general-forsamlingen i 2014, har sagt ja til å fort-sette en ny periode. Nåværende styre-leder Kjell Nord-stokke tar derimot ikke gjenvalg.

Tidligere sjømanns-prest Jørn-Henning Theis er innstilt som ny styrelederkan-didat. Han er for tiden styremedlem i Sjømannskirken og direktør ved Haralds-plass Diakonale Stif-telse i Bergen.

En presentasjon av samtlige kandi-dater kommer i mai-utgaven av HJEM.

TIL UTLANDET I PÅSKEN?u Mange nordmenn legger påskeferien til utlandet. Sjømanns-kirken har et tilbud alle høytidsdagene. I tillegg til gudstje-nester, arrangeres det flere steder påskemåltid, egg-jakt og påskevand-ringer.

Sjekk alltid nett-siden sjomanns-kirken.no før du drar.

FÆRRE TIL GUDSTJENESTE u I fjor ble det gjen-nomført 1735 guds-tjenester i regi av Sjømannskirken. Antall deltakere var 96 718 mennesker, om lag fem prosent færre enn året før. Sjømannskirken i Albir/Villajoyosa hadde flest gudstje-nestedeltakere.

– ET KLAPP PÅ SKULDEREN Korrupsjonsekspert skryter av Sjømannskirken.

I en undersøkelse Infact har gjort for VG, svarte 33 prosent av de spurte at terrorfrykt påvirker ferieplanene.

Foto

: AP

Pho

to

33

Foto

: kle

iven

.blo

gg

.no

HJEM 7

Nedgang i kirkeofringer I FJOR KOM DET INN om lag 1,9 millioner kroner til Sjømanns-kirken gjennom offergaver i Den norske kirke. Det er en nedgang på nesten 260 000 kroner sammenlignet med 2014.

Kirkemøtet har anmodet samtlige menigheter i Norge å gi minst en årlig gave til Sjømannskirkens arbeid overfor nordmenn i utlandet, likevel innvilget under halvparten av menighetsrådene offer til organisasjonen i fjor.

SPANIA-KIRKER TRONER ØVERST at Gran Canaria i en årrekke har vært det mest popu-lære reisemålet for nordmenn. I tillegg spiller kirkens åpne profil og sentrale beliggenhet en viktig rolle.

– Vi er heldige som er i den situasjonen at mange bruker oss, og at vi oppleves som relevante. I tillegg til den store kolonien av fastboende pensjonister gjen-nom vintersesongen, er det mange barnefamilier her. Vi har et tilbud til folk i alle aldre, men barne- og ung-domsarbeidet er et satsingsområde.

Nordmenns tilstrømning til Gran Canaria inne-bærer samtidig mange krevende utfordringer for sjø-mannspresten og hans stab.

– Flere ganger i uken blir vi kontaktet av nordmenn som har kommet i en form for krise. Vi bruker mye tid og ressurser på sykebesøk og sosialsaker, sier Braaten.

Ark

ivfo

to: M

ett

e B

rand

t

Foto

: Iko

n

Sjømannskirken på Gran Canaria topper besøksstatistikken for niende år på rad.

TIL SAMMEN BLE det i fjor registrert 496 071 besøkende ved de 31 sjømanns-kirkene verden over. De sju kirkene i Spania sto for over halvparten av det totale besøkstallet. 85  000 nordmenn besøkte Sjømannskirken på Gran Canaria i fjor. Det er nesten dobbelt så mange som nummer to på listen, Costa del Sol.

– Vi er en typisk «Sydenkirke» med et stort antall av kort- og langtidsturister. I høysesongen kan det være over 1000 mennesker innom i løpet av én dag, sier sjømannsprest og daglig leder Øystein Braaten.

Det høye besøkstallet forklarer han med

aktuelt

GÅR MOT NEDLEGGELSEu Blir det fortsatt drift eller avvikling av Sjømannskirken i New Orleans? Hovedstyret behandlet spørs-målet i sitt mars-møte, og vil trolig fremme et forslag om nedleggelse på sommerens gene-ralforsamling.

Sjømannskirken ligger i et område av jazzbyen hvor reguleringspla-nene ikke tillater kommersiell virk-somhet. Dermed er det uaktuelt for en lokal investor-gruppe å kjøpe og omgjøre kirken til «Scandinavian House of New Orleans».

1457 SKIPS BESØKu Den største konsentrasjonen av norske sjøfolk finnes i dag rundt nordsjøbassenget, og spesielt i Aber-deen. Sjømanns-kirken i den skotske havnebyen sto for mer enn halvparten av de til sammen 2843 skipsbesø-kene som ble utført av organisasjonen i løpet av fjoråret.

8 HJEM

På barrikadene – FOR GUD OG HVERMANN?

1. Ja, men jeg forstår godt Sjø-mannskirkens holdning om ikke å ikke markere så sterkt hva de er for og imot. I og med at det er litt flere hensyn å ta når man er eta-blert over hele verden. Samtidig er samfunnsdebatten viktig, og jeg tror også at Sjømannskirken lever godt med å ta tak i noen av vår tids store utfordringer. Rettesnor bør være en tanke i hodet om hva Jesus ville gjort.

2. Både vår tids klimautfordringer, som allerede har medført mye lidelse i mange fattige land, og flyktningestrømmen inn mot Europa synes jeg det er naturlig for Sjø-mannskirken å mene noe om. Dette er saker som på en måte går utenpå politikken. Det handler om å ta vare på planeten vår for kommende generasjoner, og det handler om å hjelpe mennesker i ytterste nød. Da er det vår plikt å hjelpe, og det å delta i samfunnsdebatten er også en form for bistand.

3. Det første jeg tenker på, er saker der våre bastante meninger, som vi fritt kan ytre innenfor et moderne vestlig demokrati, kan virke krenkende på andre ute i den store verden. Debatten om ytrings-frihet er viktig og nødvendig å ta i Norge, men det er ikke sikkert at det er en debatt der Sjømannskirken trenger å ha så sterke meninger.

1. Nei. Sjømannskirkens oppdrag er å være et kirkelig, sosialt og kulturelt møtested for nordmenn i utlandet. Kommunikasjonen må ha hovedfokus på hvordan dette opp-draget utføres, hvordan det opp-leves av de som besøker eller får besøk, hvilke problemer de møter, hvordan disse løses og hva som gjøres for å utvikle Sjømannskirken videre. Kommunikasjonen må være troverdig og det må være sammen-heng mellom hva kirken er og gjør, og det den snakker om i det offent-lige rom.

2. Diakoni er en del av Sjømanns-kirkens identitet. På dette området står Sjømannskirken i en slags før-stelinjetjeneste og betyr trygghet for veldig mange nordmenn i utlan-det. Når Sjømannskirkens medar-beidere gjør observasjoner, ser tendenser eller gjør erfaringer hvor denne tryggheten er truet, må Sjø-mannskirken om nødvendig rope et varsko. I slike tilfeller må ikke kir-ken vike unna om det skulle utløse debatter eller stridsspørsmål.

3. Sjømannskirkens medarbeidere har store kunnskaper om strids-spørsmål innen politikk, kultur og samfunn i vertslandene. Medarbei-derne er informerte samtalepart-nere, men som regel vil dette være tema som Sjømannskirken ikke uttaler seg om i det offentlige rom.

(1) Bør Sjømanns-

kirken delta mer aktivt i samfunns-

debatten og i aktuelle

politiske strids-spørsmål?

(2) Hvilke saker

bør Sjømanns-kirken mene

noe om?

(3) Hvilke saker

bør Sjømanns-kirken ikke

mene noe om?

Dette mener leserne!I en avstemning på Facebook spurte vi om Sjømannskirken bør delta mer aktivt i

samfunnsdebatten? Svarene fordelte seg slik: Ja 65 % Nei 35 %.

/ for og imot /

MAGNE FONN HAFSKOR

MENIGHETSBLAD-REDAKTØR

ODDBJØRG BJØRDAL

KOMMUNIKASJONS-RÅDGIVER

HJEM 9

AntwerpenHOVEDSAKEN

EN EPOKE ER OVER

Sjømannskirkens eldste kirke i drift har stengt dørene, men Jesus ble med videre.

TEKST SOLRUN DREGELID FOTO STIG B. HANSEN, SOLRUN DREGELID OG TANJA DE MAESSCHALK

Når vi slipper å være museumsbestyrere

vil det bli tid til flere skipsbesøk

Bjørn Nome

(1) Etter 132 år på alteret blir Jesus-statuen forsiktig demontert. Statuen har overlevd to verdenskriger, men vil den klare flyttingen? (2) Malvin Samuelsen sørger for at kongeparet blir med til de nye lokalene. (3) Bjørn Nome, sønnen Simon og Per Christian Østeby kaster en gammel båt-antenne som har stått i kirken.

12 HJEM

H an står på alteret og ser med fast blikk utover kirkerommet. Jesus-statuen i Sjømannskirken i Antwerpen har sett to århundreskifter og to verdenskriger. Han har sett hundrevis av sjøfolk fylle kirkebenkene, før de forsvant og trailersjå-fører tok over. Han har sett mennesker bli døpt, konfirmert, gift og begravet. I dag ser han flytte-kasser, stablede stoler og folk i kjeledresser. Det

er den 26. januar 2016 og den aller siste dagen for verdens eldste Sjømannskirke er i drift, men Jesus skal være med videre.

– Det er klart det er trist, men slik er det, sier Malvin Samuelsen og vrir på kaffekoppen. Han lader opp med litt koffein før sofaer, hyller og kartonger skal kastes i containeren utenfor.

Den tidligere sjømannen var vaktmester i kirken i ti år før han pensjonerte seg for to år siden. Det ble ti travle år. Var han ikke på taket og forhindret at taksteinene falt av, var han i kjelleren og sugde opp vann med dampsugeren.

– Jeg er veldig glad i denne bygningen, men jeg forstår veldig godt hvorfor det er nødvendig å flytte. Det blir altfor dyrt å drive dette gamle bygget her, sier 69-åringen før han hekter ned bildet av kong Harald og dronning Sonja.

TID TIL FLERE MØTER. I likhet med Jesus-statuen, døpefonten og en rekke andre klenodier i kirkerommet, skal ikke bildet av konge-paret i containeren, men videre til Sjømannskirkens flunkende nye lokaler en kilometer unna.

– Når vi slipper å være museumsbestyrere vil det bli tid til flere møter og skipsbesøk. Jeg forstår at det er vanskelig å forlate denne kirken som rommer så mange minner, men det viktigste er at vi fortsatt har felleskapet, sier sjømannsprest Bjørn Nome.

Han står utenfor vinduet og tar imot speil, reoler og mapper som havner i containeren bak ham. Inne har tre damer slått seg ned ved det såkalte «trailerbordet» – slik de har gjort hver tirs-dag så lenge de kan huske. Perler, tråder og avbitertang er funnet frem. Mens de ansatte flytter på møbler og kasser rundt dem går de i gang med det langsomme arbeidet det er å lage smykker til julebasaren.

– Det blir både rart og trist å ikke komme hit lenger, men vi vil fortsette å lage smykker i den nye kirken, sier en av dem på

HOVEDSAKEN ANTWERPEN

1 2

3

u(1) Etter 132 år på alteret blir Jesus-statuen forsiktig demontert. Statuen har overlevd to verdenskriger, men vil den klare flyttingen? (2) Malvin Samuelsen sørger for at kongeparet blir med til de nye lokalene. (3) Bjørn Nome, sønnen Simon og Per Christian Østeby kaster en gammel båt-antenne som har stått i kirken.

HJEM 13

(1) Fire menn måtte til da Jesus ble båret ut av den gamle kirken.

(2) Agneta Søderman og Ewy Lindgren fra Sverige synes kirkesalget er trist.

(3) Gamle ting fra en 150 år lang historie skal ryddes ut.

(4) Gunnar Myklebust (midten) har sterke bånd til kirken i Italielei 8.

1

2 3

14 HJEM

gebrokkent engelsk. Hun, i likhet med de to andre, er fra Belgia, men hadde i sin tid norske eller svenske ektemenn.

BLIR UTSTILLINGSLOKALE. Også på leseværelset finner noen sven-ske damer seg til rette ved et bord. De har fortsatt å komme hit etter at den svenske sjømannskirken la ned virksomheten sin for flere år siden. Vanligvis har damene med seg strikke- og hekletøy, men i dag har de heller med seg en kake. Norske ukeblader ligger på bordet, men dem er det ingen som kikker i. De foretrekker å prate om det som er i ferd med å skje.

– Det år fruktansvärd, sier 90 år gamle Ewy Lindgren henvendt til sidemann.

– Ja, fruktansvärd er det, og så går den til en möbelaffär, sier Agneta Søderman og rister på hodet.

Møbelforhandleren, som har kjøpt kirken, vil bruke den som utstillingslokaler hvor blant annet studenter kan benytte de store rommene til lesesal.

Etter hvert kommer også to nordmenn og slår seg ned med svenskene. Gunnar Myklebust er blant dem. 77-åringen er født i Antwerpen, og har norsk far.

– Alle mine barn og barnebarn er døpt her. Avskjedsgudstjenes-ten for litt over en måned siden var den tristeste dagen i mitt liv etter at min kone døde. Samtidig forstår jeg at det er nødvendig. Se deg rundt. Det er jo nesten ingen nordmenn igjen. Jeg husker da det var hundrevis av norske sjøfolk innom her i 1960-årene. Det var tider det, sier Myklebust.

– Ja, det har endret seg voldsomt, mimrer Liv Holst Jensen. Hun kom hit som åtteåring fordi faren var kaptein for Fred Olsen.

– Ååå, de juletrefestene vi hadde i dette nydelige lokalet! Det nye blir noe annet. En helt annen atmosfære, men man må vel følge med i tiden. Jeg kommer i alle fall til å følge med til den nye kirken, lover Jensen.

HISTORIEN MÅ SKRIVES OM. Men, før hun og de andre rundt bordet får oppleve den nye kirken under åpningen den 21. februar, er det Jesus sin tur. Malvin Samuelsen finner frem trappestigen og klatrer opp til den gamle statuen. Sjømannspresten følger etter. Svært varsomt løfter de den 132 år gamle statuen ned fra alteret.

– Jeg trodde den var laget av gips, men det kjennes det ikke ut som, sier Nome og banker på statuen. Den gir fra seg en metal-lisk lyd.

– Da må historien skrives om, sier sjømannspresten og ler. I boken «Vår norske katedral i Antwerpen» ble det antydet at

et mirakel reddet Jesus under andre verdenskrig: «Altertavlen ble fullstendig knust av krigens bomber, men Kristus-statuen ble beskyttet av et vindusgitter som falt over den, og fikk ikke en skramme!», står det i boken.

– Vi kan nok stadfeste at overlevelsen ikke var et så stort mira-kel likevel, sier Nome.

Litt mindre nervøse for å ødelegge et historisk objekt, bærer u

Se deg rundt. Det er jo nesten ingen

nordmenn igjen.Gunnar Myklebust

HOVEDSAKEN ANTWERPEN

4

u

HJEM 15

u mennene den 60 kilo tunge , og halvannen meter lange, metall-statuen nedover altergangen, forbi «trailerbordet» med smykke-damene og ut i det fri. Jesus får nyte vintersolen i ett minutt før han legges ned i en pappeske i sjømannskirkens varebil.

STED FOR ALT OG ALLE. I bakvinduet forsvinner katedralen, og foran ligger et område hvor gravemaskiner, heisekraner, halvfer-dige og ferdige høyhus strekker seg mot himmelen.

– Dette området kommer til å bli som Londons Docklands, forsikrer diakonal medarbeider Per Christian Østeby, og viser til Londons gamle havnekvartal, som i dag har utviklet seg til å bli et av byens mest attraktive forretnings -og boligområder.

Varebilen parkerer utenfor et flunkende nytt bygg hvor steinar-beidere dunker på plass de siste brosteinene ved inngangspartiet. Den nederste hjørneetasjen, trolig en tredjedel av størrelsen til den gamle kirken, vil bli Sjømannskirkens nye hjem i Antwerpen.

Jesus bæres inn bakveien, og legges på ny ned i pappesken. Det lukter maling og nysagde planker. Arkitekt Anne Staalesen har vært involvert i utformingen av de nye lokalene det siste halvan-net året. Nå er hun her for å diskutere alt fra hvor Jesus-statuen skal stå, til hvilket stoff stolene fra den gamle kirken skal trek-kes om i.

– Vi vil at det skal bli et multifunksjonelt lokale som kan brukes til gudstjeneste, kafé, TV-stue og lekestue. Dette skal være et sted for alt og for alle, men det viktigste er at det blir et sted hvor folk føler seg hjemme, sier Staalesen.

Nome tar et kosteskaft og måler Jesus-statuens bredde og høyde. Deretter forflytter han kosten til hjørnet hvor statuen skal få sin plass rundt en meter over gulvet.

– Perfekt, stadfester han.

OFFISIELT ÅPNET. Tre uker har gått. Det norske flagget vaier i vinden utenfor de nye lokalene i Indiestraat 61. Det siver en fris-tende lukt av kjøttsuppe ut på gaten. Inne, blant nye og gamle møbler, er det samlet nær 90 voksne og barn til høytidelig innvi-else av den nye kirken.

På en nytrukket benk, under det velkjente Birkebeiner-bildet fra den gamle kirken, setter noen av koloniens eldste faste brukere seg prøvende ned. Litt ukomfortable først, men snart går praten som vanlig.

I hjørnet står Jesus-statuen med åpne armer og skuer ut på de mange som har møtt opp denne spesielle og historiske dagen. Snart vil han igjen se mennesker bli døpt, konfirmert, gift og begravet. Gradvis vil han se at også denne kirken blir et hjem for nordmenn i Antwerpen.

Sjømannsprest Bjørn Nome tar ordet, takker alle som har hjul-pet til med flytteprosessen, og ønsker velkommen.

– Det er felleskapet som er det viktigste, og her, akkurat som i den gamle sjømannskirken, er Jesus midt i blant oss. �

HOVEDSAKEN ANTWERPEN

1

3

2

Foto

: Kaj

Se

nne

löv

16 HJEM

(1) Jesus-statuen og sjømannspresten i nye omgivelser. Bjørn Nome løftet fram fellesskapets betydning i sin hilsen til menigheten i Antwerpen.

(2) Sjømannskirkens barnekor i Brüssel deltok på åpningsgudstjenesten med sang.

(3) Simone Van Heurck, Yvonne Deisz, Liv Holst-Jensen og Ewy Lindgren på plass i den nye kirken.

(4) Det norske flagget vaier utenfor de nye kontor lignende lokalene i  Indiestraat 61.

4

HJEM 17

Kilde: Lånekassen

STADIG I FORANDRING I OVER 150 ÅR HAR Sjømannskirken opprettet og nedlagt kirker rundt omkring i verden. Organisasjonen har hatt kirkebygg på 106 forskjel-lige steder, men sjelden flere enn 31 kirker samtidig.

– Hva er de viktigste kriteriene for Sjømannskirkens tilstedeværelse i en by eller et land?

– Det er brukergrunnlaget og, ikke minst, det fremtidige bruker-grunnlaget som veier tyngst. Geo-grafisk, kulturell og religiøs avstand til Norge, samt diakonale utfordrin-ger og finansieringsgrunnlag er andre faktorer som spiller inn, med ulik vekting fra sted til sted, sier utenlandssjef Jan Tommy Fosse.

– Etablering på Filippinene er på trappene. Er det andre steder Sjø­mannskirken bør være?

– Vårt verdenskart bekrefter at vi stort sett er der hvor det finnes større konsentrasjoner av nord-

menn i utlandet. – Og i faresonen? – For tiden foregår det ingen

andre utredninger om til driftsend-ringer eller nedleggelser enn i New Orleans, sier Fosse.

– Har Sjømannskirken fortsatt like stor vilje og evne til oppbrudd og ny eta bleringer?

– Hvis vi går 40 år tilbake i tid er det bare 10–12 av dagens sjømanns-kirker som fortsatt eksisterer. Vi var nok raskere til å flytte på oss tidligere, da sjøfolk var hovedmål-gruppen og Sjømannskirken fulgte handelsflåten. Nå er det i mye større grad fastboende som har sterke følelser og tilknytning til selve kirke-bygget, og det kan gjøre nedleggel-sesprosessene mer krevende. Men vi må hele tiden være endringsvillige til hvor vi skal være, for å være kirke for flest mulig nordmenn, sier uten-landssjef Jan Tommy Fosse.

Sjømannskirken må være endringsvillig, sier utenlandssjef.

«VI VAR NOK RASKERE TIL Å FLYTTE PÅ OSS TIDLIGERE»Jan Tommy Fosse

1. Rotterdam 1914

2. London 1927

3. San Pedro 1951

4. San Francisco 1951

5. København 1958

PÅ TOPPELDSTE SJØMANNS-KIRKEBYGG I DRIFT5

HOVEDSAKEN ANTWERPENFo

to: M

ort

en

Op

ed

al

18 HJEM

STRATEGI SJØMANNSKIRKER

Illus

tras

jon:

Ras

mus

Juu

l

Opprettelser og nedleggelser av stasjoner er en sentral del av Sjømanns-kirkens hverdag. De siste tiårene har nordmenns reisevaner og nærings livets etableringer i utlandet endret seg bety-delig. Dette utfordrer Sjømannskirken med tanke på hvor det er mest hensikts-messig å være lokalisert, enten med eget kirkebygg eller med en ambule-rende besøkstjeneste.

20 EUROPA

4 ASIA

NORD-AMERIKA 6SØR-AMERIKA 1

Les mer på sjomannskirken.no/historien

HJEM 19

HJEMLENGSEL2/4

SAVNER MINSTMinusgradene

SAVNER MESTFamilien

HÅNDBALLPROFF STINE BREDAL OFTEDAL HAR SPILT FEM EM OG VM PÅ RAD. NÅ DRØMMER HUN OM SITT FØRSTE OL.

Sjef på strek

/ jobbintervjuet /

STINE BREDAL OFTEDAL 

Alder 24 år  Sivilstatus Singel

Fra OsloJobb Håndballspiller for Issy Paris og det norske

landslaget

TEKST INGE MØRLAND FOTO NTB SCANPIX

– Hvordan er håndball-livet i den franske hovedstaden?– Jeg trives veldig godt i Paris. For det første er jeg så heldig å ha spor-ten min som jobb, for det andre å få leve «storbydrømmen». Jeg hadde spilt eliteserie i Norge i mange år og følte jeg trengte en ny liga og gene-relt en ny utfordring.

– Hva er det beste og verste ved å jobbe i utlandet?– Det beste er alt det nye: nytt språk, ny kultur, ny by, nye bekjentskaper. Det verste er å være mye borte fra familie og venner hjemme.

– Hvor viktig blir årets sommer-OL for deg?– OL har hele tiden vært det mester-skapet som har hengt klart høyest for meg, og vært min største sportslige drøm å gjøre det bra i. Å få ta del i et slikt arrangement, i tillegg til at det foregår i Rio de Janeiro, det er noe de færreste får muligheten til å oppleve.

– Hva er det viktigste du har lært av utenlandsoppholdet så langt?– Å være tilpasningsdyktig, men likevel holde på de tingene jeg står for. Jeg har fått kjenne på en del kulturforskjeller i proffhverdagen etter at jeg flyttet hit. Det har gjort

meg mer åpen for at ting faktisk kan gjøres på flere måter, og defi-nitivt mer tålmodig. I lagsport er kommunikasjon ekstremt viktig, og med ulike nasjonaliteter så tett sammen, kan språk noen ganger bringe med seg andre typer utfor-dringer enn jeg har vært vant til.

– Hva gjør du når du lengter hjem?– Ringer! I tillegg spiser jeg litt av den norske melkesjokoladen som ligger gjemt bakerst i kjøkkenskapet.

– Hvilket forhold har du til Sjømannskirken?– Jeg har feiret 17. mai to ganger i Sjømannskirken i Paris. Ellers har jeg ikke et veldig nært forhold til den, men synes det er betryggende å vite at det finnes et samlingspunkt for nordmenn, dersom det trengs.

– Hva gjør du om ti år?– Da er jeg ferdig med utdannelsen og på vei inn i arbeidslivet, forhå-pentligvis med en egen koselig fami-lie rundt meg. Tidligere har jeg alltid tenkt at jeg skulle tilbake til Norge, men etter noen fine år i utlandet så utelukker jeg ingenting. Hvis helsen og håndballformen er i god behold, kanskje jeg til og med fortsatt spil-ler. Hvem vet?

HJEM 21

J eg er i Waikiki, en bydel i Honolulu. i samarbeid med ANSA (Association of Norwe-

gian Students Abroad) inviterer Sjømannskirken til «vaffeltreff» for norske studenter på Hawaii.

På vei til parken, rett overfor en av verdens mest berømte strender, får jeg hjelp av lokallagsstyret i ANSA til å bære stabler med nystekte vafler, møysommelig innpakket i alumini-umsfolie og med et kjøkkenhåndkle rundt. Vaffelhjertene smaker jo best når de er varme.

Vi benker oss rundt et parkbord, dekker på med syltetøy, rømme og vafler. Så langt hjemmefra er vafler smaken og duften av noe kjent og kjært. Etter hvert dukker flere stu-denter opp. De skiller seg tydelig ut med det samme på grunn av den nor-ske klesstilen. Lokallagsleder Juni har knallrosa hår, og er en lett syn-lig representant for ANSA-gjengen på øya Oahu.

Jeg informerer om mitt arbeid:

Hva jeg gjør og kan bidra med, og om Sjømannskirkens samarbeid med ANSA. Mens vafler fortæres får jeg høre historier om hva som brakte dem til Hawaii, om drømmer og framtid. Mange av studentene vil ikke forlate «Paradisøya» når stu-diene er over. Livet går saktere her. Sol og varme, fantastiske opplevelser gjør livet veldig godt på Hawaii, midt i en til tider travel studiehverdag, høy dollarkurs og trang økonomi.

Mens vi sitter sammen under pal-mene og hører lyden av bølgene som slår, tenker jeg at noe av det vik-tigste jeg kan bidra med som sjø-mannsprest for studenter er å skape møteplasser. Møteplasser hvor nye kontakter vil etableres. Møteplasser som blir viktige for vennskap. Denne ettermiddagen ble det også skapt et møte mellom norske ungdommer og Sjømannskirken. Jeg håper og tror slike samlinger kan gi utenlandsstu-dentene en opplevelse av at de ikke er alene, dersom noe skulle skje.

MøteplasserVAFFELTREFF FOR NORSKE STUDENTER PÅ HAWAII.

/ reisebrev /

HONOLULU

ELISA STOKKA SJØMANNSPREST FOR STUDENTER

22 HJEM

JUNGEL-SUKSESSPATTAYA Hver fredag morgen tropper rundt 40 spreke nordmenn opp for å være med på Sjømannskirkens popu-lære jungeltur.

71-åringene Astrid og Bjørn Fondevik ble med til Khao Mai Khaew, som ligger en halvtimes kjøretur nord for Pattaya. Selv om bergenserne valgte den korteste av de tre jungelløypene, ble de både slitne og svette i varmen.

– Det er veldig deilig å starte helgen med litt fysisk aktivitet, men nå skal det bli godt med mat, sa Bjørn Fondevik etter han hadde fullført de seks kilometerne.

Etter jungelturen dro ekteparet og de andre spreke deltakerne i samlet tropp tilbake til sjømanns-kirken hvor det ble servert kjøttsuppe.

hverdagSMÅ HISTORIER FRA EN STOR VERDEN

Foto

: So

lrun

Dre

ge

lid

HJEM 23

Den tidligere sjømannen flyt-tet til Houston for fem år siden. Nå jobber han med sikkerhet på båter og trives godt på land.

– Familien og jeg har bodd i både Rot-terdam og Hamburg før. Selv om jeg ikke har vært den som har gått mest i kirken, har det vært fint å oppsøke et «home away from home», sier Lars-Petter Sandsdalen.

Det tok likevel flere år før han begynte å bruke Sjømannskirken i Houston regel-messig.

– Da jeg jobbet på sjøen var det veldig viktig. Jeg husker hvor behjelpelig Sjø-mannskirken alltid var med å hente og kjøre oss rundt i havnebyene. Det var dei-lig å komme inn i kirkene, spise vafler og møte andre nordmenn.

Men i USAs oljehovedstad måtte det reker til for å lokke 44-åringen fra Sarps-

FRA REKEFEST TIL STYREVERV

Foto

: Mo

rte

n O

pe

dal

– Jeg har ikke vært den som har gått mest i kirken, sier Lars-Petter Sandsdalen.

hverdag

«DET ER FINT AT DENIS FÅR VÆRE MED HIT OG OPPLEVE MILJØET»Lars-Petter Sandsdalen

borg tilbake til Sjømannskirken.– Tidligere hadde Sjømannskirken bare én rekefest

om sommeren, og da var ikke jeg i byen. Jeg lovte å komme tilbake dersom de arrangerte rekefest oftere. De hørte på meg og inviterte på reker i februar i fjor, smiler Sandsdalen.

Siden da har han vært en av de fast besøkende, ofte sammen med sønnen Denis (7) og sin tyrkiske kone.

– Etter rekefesten var jeg plutselig blitt voksen leder på en Tårnagent-helg med overnatting sammen med sønnen min!

Nå er den lille familien med på mange arrangemen-ter i kirkens regi, og de har fått gode venner i det store norske miljøet. Nylig ble Sandsdalen også valgt inn i det lokale kirkestyret.

– Jeg vokste ikke opp i et kristent hjem, men fant troen etter hvert. Min kone er muslim, mens jeg er kristen. Denis skal få velge selv, men det er fint at han får være med hit og oppleve miljøet i den norske sjø-mannskirken, forteller Sandsdalen.

24 HJEM

SJØMANNSKIRKEN I VERACRUZ, Mexico, ble etablert i 1958 og nedlagt knappe tre år senere. Arbeidet ble drevet ut fra leiligheten i tredje etasje på et tidligere strandhotell, lett synlig fra hele havnen.

TIPS OSS! SEND E-POST TIL HJEM@SJOMANNSKIRKEN.NO

USA – På grunn av globalisering, innvandring og sekularisering er koblinger mellom religion og nasjonal identitet i økende grad et brennbart tema, sier sosiolog Lars Laird Iversen ved Menighets-fakultetet i Oslo.

Denne våren drar han på studietur til USA for å undersøke tematikken nærmere. Prosjektet har han kalt «norskhet i sjømannskirkene».

– På den ene siden er Sjømanns-kirken et nærmest overtydelig eksempel på hvordan norskhet og kristendom kan bindes sammen. På den andre siden er Sjømannskirken en globa-lisert organisasjon. På mange måter tror jeg sammenhenger som er skjulte og kontroversielle i norsk hverdagsliv kan fremstå tyde-lige og uproblematiske i Sjømannskirken, sier Iversen.

Planen er å besøke de seks sjømannskirkene i USA i løpet av april og mai.

– Jeg har valgt USA fordi det er en overkommelig gruppe kirker som er ganske forskjellige fra hverandre. Samtidig har de det til felles at de er i samme land, noe som gjør det lettere å sammen-ligne, sier sosiolog Lars Laird Iversen.

STRIKKEDILLAu OSLO Garnnøs-tene har fått pinner å gå på i vinter. Da Line Kvalvaag, rådgiver i Norges-arbeidet og ivrig hobbystrikker, invi-terte til strikke-kafé i Oslo møtte 22 mennesker opp.

– Målet var å samles i Sjømanns-kirkens regi og gi unge og gamle mulighet til å lære å strikke eller å utveksle ideer og teknikker for den drevne strikker. Det ble en suksess, og fire nye strik-kere så dagens lys etter første samling, sier Line Kvalvaag.

Etter to lørdags-treff i Oslo, går strikkeferden videre til Hamar og Sarpsborg i april.

Skikk og bruku ARGENTINA I mange latiname-rikanske land, for eksempel i Argen-tina, er det viktig å huske på at det er uhøflig å komme presis hvis du blir invitert hjem til noen. Du skal visstnok komme tidligst et kvarter etter avtalt tid. 

u JAPAN Japa-nerne er stolte av å yte den beste service som stan-dard. Tips er derfor ikke vanlig i Japan, verken på restau-ranter eller i taxien. Det kan til og med regnes som en fornærmelse mot mottakeren å legge igjen tips.

– ET BRENNBART TEMA Sosiolog skal studere norskhet i sjømannskirkene.

Husker du?I fjor ble 182 ungdommer konfir-mert i en sjømanns-kirke. Halvparten av disse fulgte organisasjonens nettkonfirmant-opplegg.

182Fo

to: S

jøm

anns

kirk

ens

ark

iv

Foto: Menighetsfakultetet

HJEM 25

KakekrigALBIR På ungdomsklubben i Sjømannskirken måtte 25 glade bakeamatører måle melis, sukker og krefter mot hverandre. En egen kakejury delte ut priser for både smak, kreativitet og teamwork. Thea B. Folkestad (bildet) og hennes lag vant for «best samarbeid».

STEKTE SEG TIL MØTER Bårdsen (76) til de mange besøkende som vandrer gjennom messeområdet.

Flere stopper opp og slår av en prat med den blide pensjonisten. Bårdsen har i flere perioder vært frivillig i Sjømannskirken på Gran Canaria. Denne regnfulle januar-helgen deler han gladelig ut både vafler og informasjon til vestlendingene.

– Det er viktig å være der folk er, sier han. Hvert år møter ansatte og frivillige i Sjømannskir-

kens Norgesarbeidet over 51 000 mennesker på ulike reiselivsmesser, festivaler og arrangementer rundt om i Norge.

Sjømannskirken er også til stede på Trebåtfestivalen i Risør, jazzfestivalene i Molde og Haugesund, Trans-portmessen i Oslo og Olavsfestdagene i Trondheim.

Foto

: Mo

rte

n O

pe

dal

Foto

: Le

if O

scar

Re

iest

ad

Vaffellukt lokket reiselystne nordmenn til Sjømannskirkens stand.

Det kryr av mennesker i Turn-hallen på Landås. Den tradi-sjonsrike reiselivsmessen lokker publikum med sykkel-

turer, fjellklatring, cruiseskip, fjorder og hvite strender.

Messen er et viktig møtested for nasjo-nale og internasjonale reiseaktører – og Sjømannskirken.

Vegg i vegg med de mange utstillerne har Sjømannskirken rigget opp sin stand. Her oser det av nystekte vafler og hygge-lige samtaler.

– Du kan ikke gå forbi Sjømannskirken uten å ta deg i vaffel, smiler Ole-Johan

FOTBALL-CUPu NEW YORK 9. april samles lag fra norske bedrifter, organisasjoner og vennegjenger til Sjømannskirkens uhøytidelige NM i fotball på Manhattan.

«KJERKA» FIKSER ALTu NEW ORLEANS Dagen før Valen-tines-dagen fikk sjømannsprest Frank T. Skofte-land en e-post fra en norsk gutt på Vestlandet. Han lurte på om Sjømannskirken kunne sende en melkesjokolade til hans kjæreste i Baton Rouge. Ikke noe problem. Men sjømannspresten syntes det var for galt at kjæresten ikke skulle få kjær-lighetshilsenen på selve dagen. Etter gudstjenesten, droppet presten posten og kjørte selv de 28 milene til Baton Rouge for å overrekke uten-landsstudenten den smakfulle Valentins-gaven fra Norge.

hverdag

26 HJEM

Sofaen fungerer som klatrestativ, kosekrok, gjesteseng, brettestasjon

for klesvask og arbeidsplass når barna sover. Da vi først kjøpte den var jeg veldig opptatt av den ikke skulle bli flekkete. Så fikk vi tvillinger og nå er den full av flekker. Det er helt greit.

Varm kaffe, helst fra Norge. Da pappa kom på besøk hadde han med seg en hel bag med norsk kaffe. Det var en god måned.

Datamaskinen er livslinjen til verden utenfor hverdagsbobla og jobben som

fotograf. Herfra lages også bloggen på kaldkopp.com mens barna sover

dupp, og besteforeldre i Norge får sin dose av barnebarna via Skype.

Oslojenta Kristine Nyborg (37) jobber som fotojournalist, bor i Vancouver og blogger om det det hektiske hverdagslivet. Med tre små barn tilbringes mye av døgnet i stua. Julepynten fra oldemor har blitt hengende, kanskje helt til neste jul.

/ mitt hjem /

VancouverKRISTINE NYBORG

FOTOJOURNALIST

HJEM 27

– Usikkerheten sitter i hodene på oss. Ingen vet hvor det smeller neste gang, sier Arne Bakkedal i Alanya. Nå setter Sjømannskirken terror og sikkerhets spørsmål

høyere på dagsorden.TEKST INGE MØRLAND FOTO NTB SCANPIX

MÅ ALLTID VÆRE PÅ VAKT

flere nasjonaliteter til gudstjenes-ter. Selve kirken ligger i et privat borettslag, der alle i blokken har godkjent at en kristen kirke leier lokalene i første etasje.

– Vi har åpne dører og jevnt godt besøk hele tiden. Vi har et nært for-hold til det lokale politiet. Når vi har arrangementer i kirken par-kerer ofte en politibil utenfor, eller patruljerer i gaten så lenge det er folk her. Det setter vi pris på.

Bakkedal legger likevel ikke skjul på at terrorfrykten og den politiske situasjonen preger både de ansatte og det norske miljøet i byen, som ligger knappe 50 mil i luftlinje fra grensen til Syria.

– Usikkerheten sitter i hodene på oss. Ingen vet hvor det smeller neste gang. Vi har blitt mer forsiktige med tanke på hvor vi går, og unngår mar-kedet og andre steder hvor det er store ansamlinger av mennesker. Vi har nok også blitt litt mer mis-tenksomme når det, for eksempel, stopper ukjente biler utenfor sjø-mannskirken vår, sier Bakkedal.

BESØKSNEDGANG. I fjor var det rekordmange nordmenn innom Sjømannskirken i Alanya. Flere har gitt uttrykk for at kirken er en viktig trygghetsfaktor i byen, men Bakke-dal er spent på om de fastboende i kolonien vender tilbake i samme grad som tidligere.

– Etter nyttår har vi opplevd en generell besøksnedgang, men dette skyldes nok også visumproblema-tikk, ikke bare en generell terror-frykt, sier han.

Terrorangrepet på Sultanah-met-plassen i Istanbul i januar var et hardt slag mot turistnæringen i Tyrkia. Landet oppleves som min-dre trygt enn tidligere, og mange turister velger andre reisemål. På sikt kan dette også få store konse-kvenser for Alanya og Sjømanns-kirkens virksomhet i byen.

– Uteblir turistene, blir Alanya en «spøkelsesby». Hvis nordmenn ikke lenger kommer hit, har ikke Sjømannskirken noe her å gjøre. Da er det kroken på døren, sier Arne Bakkedal.

T errorangrep og politisk uro har rystet mange av de popu-lære feriedestinasjonene det siste året. Stadig flere bekym-

rer seg nå for hvordan utviklingen vil bli i Tyrkia, som på kort tid har blitt rammet av flere terroraksjoner. Det har ført til at flere reiseselska-per har kuttet tilbudet dit betrak-telig.

– Vi føler oss ikke utrygge, men vi har nok blitt mer årvåkne, forteller Arne Bakkedal, daglig leder ved Sjø-mannskirken i Alanya.

I den tyrkiske feriebyen blir ter-rorfrykten, som andre steder i ver-den, møtt med mer politi, strengere sikkerhetstiltak og økt overvåking.

– Vi opplever at tyrkiske myndig-heter verner veldig om turistene. Men selv om alle disse tiltakene er iverksatt for å gjøre oss tryggere, minner de oss på at verden ikke er det, sier Bakkedal.

FORHOLDSREGLER. Sjømannskir-ken i Alanya er den eneste perma-nente kirken i byen, og benyttes av u

u Ti turister ble drept i terror-angrepet som rammet Tyrkias største by, Istanbul, i januar.

TERROR MOT TURISTER

28 HJEM HJEM 29

INGEN TRUSLER. Sjømannskirken har 31 stasjoner og over 200 ansatte spredt over hele verden, mange med medfølgende familier. I et internt notat fra ledelsen i Bergen oppfor-dres daglige ledere og ambulerende prester til å ta grep omkring sikker-heten og iverksette eventuelle tiltak lokalt.

– Vi skal ikke bidra til å skape frykt uten grunn, men vi lever i en mer urolig og uforutsigbar verden og trusselbildet kan raskt endre seg, sier utenlandssjef Asbjørn Vil-kensen.

Han svarer et klart nei på spørs-mål om Sjømannskirken er et utsatt terrormål.

– Det foreligger ingen konkrete trusler mot vår virksomhet i utlan-det, men sikkerhet er en tematikk som må settes høyere på Sjømanns-kirkens dagsorden fordi det står høyt på samfunnets dagsorden.

Målet med notatet er å bevisst-gjøre medarbeiderne på ansvar og sikkerhet. Det handler blant annet om å ta en grundig gjennomgang av rutiner, rapportere hendelser og alminneliggjøre kontakten med UD, de norske ambassadene og lokale politimyndigheter.

– Sjømannskirkene i Alanya og Dubai peker seg ut som spesielt utsatte siden disse representerer et vestlig og kirkelig symbolbygg i en islamsk kontekst. Men begge steder er vi sterkt overvåket av myndighe-tene, som følger nøye med på hva vi gjør. I denne sammenheng oppleves det trygghetsskapende, sier Vilke-nsen.

EN ÅPEN PROFIL. Utenlandssjefen tror ikke et økt fokus på sikkerhet vil skremme nordmenn bort fra å besøke sjømannskirkene.

– I terrorutsatte storbyer i Europa, som London, Paris og Brussel, har

p I feriebyen Alanya har det foregått demon-strasjoner og uroligheter rett ved Sjømannskir-kens lokaler.

u

våre sjømannskirker en beliggenhet uten for de travleste turistområdene. Det er også et viktig prinsipp at sik-ringstiltakene ikke skal være mer inngripende enn nødvendig, og Sjø-mannskirkens åpne profil skal iva-retas.

– Vakthold på arrangementer med stor tilstrømning av mennesker kan være aktuelt ved noen kirker, og i Paris og New York har vi allerede en form for adgangskontroll. Men det

er opp til den enkelte stasjon å vur-dere hvorvidt dette er hensiktsmes-sig, sier Asbjørn Vilkensen.

– Samtidig opplever vi nettopp i urolige tider at Sjømannskirken blir en viktig og trygg møteplass for nordmenn i utlandet. Det så vi blant annet i november da terror-trusselen mot Belgia satte Brussel i høyspenn. Da inviterte sjømanns-presten til åpent hus i presteboligen, og over 300 nordmenn var innom. �

u

Det foreligger ingen konkrete trusler mot

vår virksomhetAsbjørn Vilkensen

Foto

: Dag

Fo

lke

stad

30 HJEM

I disse dager reklamerer et flyselskap slik: Travelers have several cities they call home. Målet er åpenbart å øke billettsalget, men poenget om å finne trygg-

het flere steder, er av interessant. En slags omvendt hjemlengsel, eller lengsel etter å ha flere havner. Dette blir et aktuelt paradoks til motstanden mot flyktningene som enkelte ber reise hjem. Det er kanskje akkurat dit de er på vei? Der lengselen etter å føle seg hjemme igjen har ført dem fra krigen, gjennom vær og vind, og åpen sjø.

Mange nordmenn som flytter eller reiser ut av lan-det besøker den norske Sjømannskirken. Noen fordi de savner brunost og vafler, andre fordi kirken stiller sulten etter et nasjonalt hjem – kirkelig, kulturelt og sosialt. Hjem er så viktig at enkelte pynter med ordet, gjerne på engelsk, på veggen eller som bokstavmøbler. I religiøse hjem tar Ordet mer av dekoren, for eksempel bibelens illustrasjoner av Jesus som står for døren og banker. Dette blir i praksis et uttrykk for Jesu hjemleng-sel. Eller teologisk rettere sagt: Det skapte menneskets hjemlengsel etter Skaperen.

Hjemlengsel kan gjøre blind og føre til uheldige valg. Noen investerer en formue i tak over hodet, i noe som egentlig er en desperat jakt i å komme hjem i eget liv. Behovet for tilknytning er så basalt at noen forblir i vol-delige kjæresteforhold. Og behovet for tilhørighet er så

sterkt at noen villig støter ut mobbeoffer for selv å til-høre gruppen.

Men hjemlengsel kan også være god, for å låne et per-spektiv om ensomhet fra filosof og forfatter Lars Fr. H. Svendsen. En god hjemlengsel er å kunne ha et godt for-hold til seg selv all den tiden man ikke er hjemme. Vi kan ikke alltid kontrollere tiden vi får på hjemmebane, men vi kan velge perspektiv – for eksempel om glasset (eller huset) er halvtomt eller halvfullt. På samme måte tren-ger ikke hjemlengsel sees på som en sorg for ikke å være hjemme, men heller som en takknemlighet over nærvæ-ret til andre eller noe, som man bare ikke har i umid-delbar nærhet. Hjemlengselen er altså også et uttrykk for vår evne til, og erfaring av, kjærlighet og tilhørighet.

Psykologisk er det å vite at man har et hjem å komme til nesten like viktig som å dra dit. Forskningen viser at pasienter tar mindre smertestillende medisiner hvis de når som helst kan si ifra til en sykepleier eller lege. Dette handler om opplevd kontroll og trygghet.

Men den aller beste medisinen mot hjemlengsel er å dra hjem innimellom. Derfor foreslår jeg å bestille billett i god tid i forveien, særlig hvis flyselskapet har kampanje priser til flere hjembyer. Dette sparer deg ikke bare for penger, men vil også bedre humøret ved å glede seg over at hjemlengselen snart vil opphøre.

HVA ER DEN BESTE MEDISINEN MOT HJEMLENGSEL?

På vondt og godt

/ kommentar /

SINDRE STORVOLL

PSYKOLOG

Illus

tras

jon:

Ras

mus

Juu

l

HJEM 31

Det ble ingen rekordhøye besøkstall i fjor, ingen bryllupsboom eller økning i gudstjeneste deltagelsen,

men antall skipsbesøk gikk opp. TEKST INGE MØRLAND FOTO MORTEN OPEDAL

ER TOPPEN NÅDD?

D et har vært hektisk akti-vitet ved Sjø manns-kirkens hovedkontor i Bergen de siste ukene. Sammen med de øvrige i ledelsen, har gene-

ralsekretær Ørnulf Steen samlet inn og analysert tallmaterialet fra fjorårets rapporter. Nå er han klar til å oppsummere det han beskri-ver som et «relativt stabilt år» for Sjømannskirken, uten de store og uventede endringene.

– Vi har ikke en uttalt målsetting om å vokse for hvert år. Kvaliteten i arbeidet er viktigere enn å øke sta-tistikkene på en del områder, men ettersom flere av tallene er nedad-gående må vi våge å spørre oss selv om toppen er nådd, sier Steen.

RELEVANT MØTESTED. – Har det blitt mindre behov for Sjømannskirken?

– Vårt sosiale, kulturelle og kir-kelige nærvær etterspørres fortsatt. Små svingninger er ikke nødvendig-vis nye trender eller indikasjoner på at behovet for Sjømannskirken er mindre. Det er i tillegg ytre fakto-rer som gir utslag på vår virksom-het, som for eksempel den urolige verdenssituasjonen og de krevende økonomiske tidene i vårt eget land, sier Steen.

– Vi er en kirke, det er vår forank-

ring. Samtidig skal vi være et rele-vant møtested og bidra til å skape trygghet for nordmenn i utlandet. Det opplever jeg at vi lyktes med i fjor.

– Hva gleder deg mest ved statis­tikkmaterialet for 2015?

– Antall skipsbesøk. Sjømanns-kirken har vært, og skal være, en kirke for norske sjøfolk i utenriks-fart og i offshore-flåten. Det gleder meg å se medarbeidere som tar grep og sørger for at vi får en økning. Det er også fantastisk at nær 100 000 mennesker deltok på gudstjenes-tene i Sjømannskirken i fjor, og at over 10 000 barn og unge var med på ulike trosopplæringstiltak.

– Hvilke tall bekymrer deg?– Vi har ikke funnet en entydig for-

klaring på hvorfor det ble utført 14 prosent færre sykebesøk i fjor. Der-som det skyldes at færre nordmenn ble innlagt på sykehus er det i så fall en gledelig nedgang, og ikke noe vi skal bekymre oss over, sier Steen.

Samtidig viser fjorårets statistikk at antall saker hvor Sjømannskir-ken bistår nordmenn i sårbare situ-asjoner og i kriser fortsatt er mange.

– Vi opplever at de såkalte sosi-alsakene blir stadig mer krevende og komplekse, og at hver sak også krever mer arbeid. Her utfordres vi på egen kompetanse og handlings- u

KIRKEBESØK1. Gran Canaria 84 754 p

2. Costa del Sol 47 873 p

3. Albir/Villajoyosa 44 840 q

4. Torrevieja 29 414 q

5. Pattaya 24 028 q

GUDSTJENESTER1. Albir/Villajoyosa 12 060 q

2. Gran Canaria 9 966 q

3. Torrevieja 7 231 q

4. London 5 880 q

5. Costa del Sol 5 662 p

SKIPSBESØK1. Aberdeen 1 457 p

2. Offshore 480 p

3. Rotterdam 434 q

4. Gran Canaria 165 p

5. Antwerpen 114 q

BRYLLUP1. Gran Canaria 123 p

2. Mallorca 98 q

3. København 97 q

4. Costa del Sol 73 q

5. Albir/Villajoyosa 64 p

SOSIALSAKER

1. Pattaya 459 p

2. Gran Canaria 298 q

3. Torrevieja 101 q

4. Costa del Sol 54 p

5. Alanya 53 q

SYKEBESØK1. Gran Canaria 732 p

2. Kypros 656 q

3. Torrevieja 518 p

4. Albir/Villajoyosa 448 q

5. Pattaya 393 q

PÅ TOPP I 20155

rom, og erfarer at mange nordmenn har høye forventninger til hva Sjø-mannskirken kan hjelpe med.

TØFFERE PRIORITERINGER. Store forventninger er det også knyt-tet til sommerens generalforsam-ling, og Hovedstyrets presentasjon av strateginotatet for 2017–2020. Dokumentet skal legge grunnlaget for de overordnede beslutningene om Sjømannskirken er plassert på de rette stedene med riktig ressurs-nivå.

Ørnulf Steen legger ikke skjul på at organisasjonen er inne i en peri-ode med behov for klare krav til strategiske veivalg.

– Vår økonomi må styrkes bety-delig i løpet av de kommende årene dersom vi skal opprettholde dagens aktivitetsnivå. Det krever ansvarlig forvaltning av de midlene vi har, økt oppmerksomhet mot inntjening og tøffere prioriteringermed tanke på hva, hvor og hvordan Sjømannskir-ken skal være fremover, sier Steen.

– Har organisasjonen vokst seg for stor?

– Nei, men som følge av sterk og langvarig inntekstvekst de siste 20 årene, har vi blant annet utvidet våre ambulerende tjenester rundt om i verden. Det har vært en viktig og riktig utvikling, fordi mobilite-ten blant nordmenn ute har økt. Nå er situasjonen slik at utgiftene er større enn inntektene, og da tvinges vi i større grad til å skjerpe priorite-ringene, både ut ifra økonomiske og strategiske hensyn.

– På hvilken måte?– Det kan innebære at vi i større

grad må redusere eller flytte virk-somheten et sted for å opprettholde eller øke tilstedeværelsen andre steder. Det kan også bety at stillin-ger må inndras når de blir ledige, men først og fremst handler det nå om å tilpasse driften der vi er.

Statstilskuddet utgjør 37 prosent av Sjømannskirkens totalbudsjettet på 238 millioner kroner. Resten av

midlene må samles inn fra privat-personer og næringsliv.

– Vi merker at det er trangere tider i Norge. Det har vært betyde-lige nedbemanninger i næringsli-vet det siste året, spesielt innen offshore-industrien. Båter legges i opplag, nordmenn i utlandet sendes hjem og flere arbeider på rotasjon. Dette gir også oss i Sjømannskirken endrede rammebetingelser. I til-legg har det blitt mye vanskeligere å samle inn penger fra privatmarke-det, og det er ingenting som tilsier at denne trenden vil snu, sier Steen.

VERDEN I ENDRING. Sjø manns kirken står også overfor utfordringer knyt-tet til rekruttering. For første gang i historien har organisasjonen op p-levd at enkelte stillinger lyses ut, uten å få søkere.

– Det er en generell trend over hele kirke-Norge. Alle strever med rekruttering, særlig av prester. Det innebærer at vi må jobbe grundig på dette området og samtidig evaluere oss selv som arbeidsgiver. Vi har også relativ høy turnover, som gjør at vi står i fare for å miste kontinuitet og langsiktighet, viktig kompetanse og sterke nettverk. Vi må derfor sørge for å skape trygge og forutsigbare rammer slik at våre ansatte ønsker å stå lenger i tjenesten, sier Steen.

– Ser du bare mørke skyer i hori­sonten?

– Nei. Det er mye som er veldig bra i Sjømannskirken. Vi har kom-petente og dedikerte ansatte, og et stort frivillig apparat i Norge og ute i verden, som hver dag, hele året, gjør en god jobb. Jeg er også takknemlig for at Utenrikstjenesten løfter fram vår tilstedeværelse, som viktig for norske borgere både i hverdag og i krise, og at næringslivet uttrykker at de vil ha oss i nettverket til sine ansatte i utlandet. Samtidig er det mitt ansvar som generalsekretær å sette ord på realitetene. Når verden er i endring, må vi endre oss med den, sier Ørnulf Steen. �

TILBAKEBLIKK 2015

Les mer på sjomannskirken.no/2015

u

34 HJEM

NØKKELTALL

63 Fengselsbesøk 229 Beredskapsavtaler 599 Plattformbesøk 849 Vielser og velsignelser 1 440 Sosialsaker 2 843 Skipsbesøk 3 741 Syke- og hjemmebesøk 4 120 Samtaler i Nettkirken 14 463 Møter med studenter 68 112 Timer frivillig arbeid 96 718 Gudstjenestedeltagere 496 071 Besøk i sjømannskirkene 733 528 Møter med mennesker totalt

HVOR KOMMER PENGENE FRA?

TOTALBUDSJETT FOR 2016: 238 MILL.

Næringslivet

Privatpersoner

Statstilskudd

Kursinntekter

Sjømannskirkene

Andre inntekter

Astrid Stenholt, diakonal medar-beider i Aberdeen, på skipsbesøk.

Foto

: Dag

Fo

lke

stad

HJEM 35

– Der jeg tidligere kjente uro og rastløshet, har jeg nå fått trygghet og indre ro, sier Asbjørn

Askjer. Han ble kristen i voksen alder. TEKST MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN FOTO MORTEN OPEDAL

FANT TROEN UNDER SOLEN

len og i menighetsmiljøet den gang. Hele mitt voksne liv regnet jeg meg ikke som religiøs, selv om jeg nok innerst inne trodde på Bibelens lære, forteller han.

Asbjørn hadde lite med kristendommen å gjøre, men gradvis skjedde det noe da han og resten av familien begynte å være en del av miljøet ved Sjømannskirken.

– Vi ønsket rett og slett at Jesus skulle være en del av livet vårt, forteller 46-åringen.

Asbjørn og kona har fire barn i alderen 15, 13, 10 og 8 år. Også de benytter seg av tilbudene i Sjømannskirken. De yngste er med i barneklubben «Liv og Røre», mens de eldste går på ungdomsklubb og nattkafé.

– Det var gjennom barneklubben «Liv og Røre» vi først ble virkelig kjent med Sjømannskirken på en posi-tiv måte, sier han.

BIBEL I BOKHYLLEN. Selv om veien til et kristent liv gikk ganske gradvis, opplevde Asbjørn en spesiell hendelse for noen år siden som satte dype spor. Under en jobb-reise i Norge var han hjemme i huset sitt i Horten. Han googlet Hvor i Bibelen bør man begynne å lese? Asbjørn hadde blitt tipset om å starte i Johannesevangeliet, og fant en bortgjemt bibel nærmest på auto pilot. Den var kona som eide Bibelen, og han visste ikke at den lå gjemt bak noen andre bøker i bokhyllen. Han slo opp på det han trodde var en tilfeldig side og begynte å lese. Men u

t – Sjømanns-kirken betyr mye for meg. Både det sosiale og det religiøse fellesskapet er viktig, sier Asbjørn Askjer.

A sbjørn Askjer smiler mens han rører rundt i den gigantiske lapskausgryten. Uten for glinser den varme sydensolen på havet og kaktusplantene. Horten-mannen jobber som frivillig kokk ved

Sjømannskirken på Gran Canaria. – Det blir bra dette her!Han setter flatbrød og tyttebærsyltetøy frem for

dagens middagsgjester i kirken. – Jeg har tidligere jobbet som kokk i Norge. Da mulig-

heten for å være kjøkkenhjelp dukket opp, svarte jeg ja med det samme. Jeg både gir noe og får noe ved å lage mat på et sted som dette, sier han.

Asbjørn jobber som frivillig to dager i uken. I tillegg til å være kokk for kirkens familiemiddag, er han kirkevert hver tirsdag i høysesongen.

TRO OG HELSE. Det er nå fire år siden Asbjørn og resten av familien bestemte seg for å flytte til Gran Canaria. Bakgrunnen var eventyrlyst og håpet om at klimaet ville hjelpe på helseplagene til kona. Det varme været hadde positiv effekt på hennes helse, men det nye livet på Gran Canaria førte også med seg en annen omvelt-ning i familiens liv.

– Jeg vokste opp i en kristen familie, men forlot bar-netroen. Det var mye kjærlighet og omsorg i hjemmet, men samtidig litt mye skremsel og pekefinger på sko-

HJEM 37

ifølge Asbjørn var det ikke tilfeldig. Han begynte å lese Johannesevangeliet, kapittel 3 og vers 16: «For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin sønn, den enbårne. For at hver den som tror på ham ikke skal gå tapt, men ha evig liv».

– Jeg kjente små elektriske støt i huden, hadde høy puls og var våt av tårer. Plutselig oppdaget jeg at dette gjaldt meg, og at jeg var frelst.

Et par dager senere var Asbjørn og familien på guds-tjeneste med Sjømannskirken på Gran Canaria. Og igjen lød de kjente ordene fra Bibelen.

– Vi hadde nok besøkt Sjømannskirken selv om jeg ikke hadde blitt kristen, men det er ikke sikkert at jeg hadde blitt frivillig. Det er troen min, og det at jeg har noe tid til overs, som gjør at jeg ønsker og har mulighet til å bidra litt ekstra, sier han.

MINDRE SELVOPPTATT. Mye har forandret seg siden Asbjørn var en ung mann uten nærhet til Jesus. Men han påpeker at livet som kristen ikke er et liv uten bekymringer.

– Det handler mest om at innstillingen til livet er annerledes. Nå føler jeg at jeg alltid har noen ved min side, og en stemme som mye klarere forteller hva som er rett og galt.

Asbjørn prøver å sette ord på hvorfor han ikke tok skrittet ut og oppsøkte et kristent fellesskap tidligere. For det første var han litt urolig for hva vennene i Norge kom til å si om en slik stor livsendring. I tillegg føltes det skummelt å bevege seg inn i et ukjent landskap og kan-skje miste kontrollen over det livet han kjente.

– Folk har sagt at jeg er forandret, at jeg er mer omtenksom og mindre selvopptatt. Denne forandrin-gen kjenner jeg selv også. Ikke minst merker jeg at jeg ikke blir så fort sint som tidligere. Og så har jeg også for-latt det mer røffe livet som jeg hadde før. Jeg kan selvsagt ta et glass vin eller to selv om jeg er kristen, men jeg går ikke på nattklubb lenger. Den tiden er over både for meg og kona, sier han.

Asbjørns tilknytning til det kristne fellesskapet i Sjø-mannskirken har bare blitt sterkere med tiden. I fjor var han med på å starte opp en bibelgruppe sammen med kona, noen venner og ansatte i kirken. Han verdsetter å ha et sted som gir rom for å be sammen og diskutere bibeltekster.

– I dag betyr kristendommen alt for meg. Nå forstår jeg nesten ikke hvordan jeg klarte meg uten Jesus. Der jeg tidligere kjente uro og rastløshet, har jeg nå fått en trygghet og indre ro, sier Asbjørn Askjer mens han ret-ter på det lille kors-halskjedet rundt halsen. �

FANT TROEN UNDER SOLEN

u – Vi hadde nok besøkt Sjømannskirken på Gran Canaria selv om jeg ikke hadde blitt kristen, men det er ikke sikkert at jeg hadde blitt frivillig, sier Asbjørn Askjer.

u

38 HJEM

Vi ønsket rett og slett at Jesus skulle være en

del av livet vårtAsbjørn Askjer

HJEM 39

GJØR UTENLANDSREISEN

LAST NED SJØMANNSKIRKENS APP, som raskt og enkelt gir deg de lokale nødnumre og

andre viktige telefonnumre i en krise.

Appen er gratis og du finner den ved å søke sjømannskirken eller nødnummer i din appbutikk

TRYGGERE

40 HJEM

O rdet skaper assosiasjoner og det vekker følelser som vi kanskje forsøker å

skyve bort. Og når vi får et adjektiv som i tillegg forsterker alvoret i selve saken, så blir det ikke lettere.

Jeg tror det er mange som ikke har noe særlig forhold til selve ordet «synd», det brukes kanskje ikke på samme måte som for 40 år siden. Kanskje kan det hjelpe om vi ser på hvilket ord Paulus brukte da han skrev om dette til Romerne. Ordet han brukte kan egentlig over-settes med «å bomme på målet». Kan det sies så enkelt som at synd kan være når livet ikke leves slik vi innerst inne tenker at det burde leves? I skiskyting er det viktig å treffe blink. Om du bommer på målet får du enten tillegg i tid eller så må du gå strafferunder. Mange bomskudd flere tilleggsminutter eller strafferunder.

I livene våre tror jeg at det handler om å nå de målene vi selv har satt oss. Gud har også satt noen mål for

oss mennesker, nemlig det store målet om å elske Gud og å elske våre medmennesker med hele oss.

Noen ganger treffer vi blink. Mens andre ganger vet vi at vi ikke nådde helt fram til det målet Gud har satt for oss, nemlig om å elske Han og vår neste. Men hva da når de viktigste målene vi satte oss ikke ble nådd og vi vet at vi ikke er på rett vei med livet vårt? I skiskyting får du som fortjent, men Gud har en annen måte å tenke på. «Men der synden var stor, ble nåden enda større» (Romerne 5,20).

Større enn våre bommerter er nåden! Dette er en annen måte å forholde seg til våre feil og mangler på enn det vi vanligvis gjør. Jeg tror på en Gud som tilgir og som både uventet, og noen ganger sjok-kerende, for oss, møter oss med godhet og omsorg!

Det kan vel være at vi tenker at vi ikke holder mål, men Gud har en raushet og romslighet kalt kjærlighet, som rommer alt vi er.

Nåde den som trorJEG SYNES ORDET «SYND» ER BÅDE VANSKELIG OG KREVENDE.

/ påsketanker /

REIDULF K. LJØKJELL

SJØMANNSPREST I ALANYA

Foto

: Ka

Chi

ng /

Thi

nkst

ock

HJEM 41

42 HJEM

– Hvis du bare går i kirken i påskeuken får du med deg nok å leve på hele året. Ja, egentlig hele livet, lover Røros-presten Harald Hauge.

TEKST INGE MØRLAND FOTO MONICA HÄGGLUND LANGEN

D a Harald Hauge var tre år gammel pakket forel-drene hans alt de eide ned i tønner og kasser. Flyttelasset ble sendt med lastebåt fra Norge, sydover langs Europas vestkyst, rundt hele

det enorme Afrika, over det Indiske hav, videre gjen-nom Malakka-stredet, forbi Singapore og på tvers av det stormfulle Kinahavet – til Kobe i Japan.

Her vokste Harald opp som misjonærbarn, og flyttet ikke «hjem» til Norge før han var 19 år gammel.

– Det er mye ved oppveksten i Østen som jeg er både stolt av og glad for den dag i dag. Jeg behersker japansk og er generelt interessert i språk, kulturer og andre reli-gioner. Samtidig har det vært utfordrende. Jeg er nok preget av å ha vokst opp i en hverdag der nettverket rundt meg hadde stort gjennomtrekk, sier han.

Harald gikk på Den norske skolen i Kobe, bodde på internat og levde i en norsk boble i utlandet der noen flyttet og nye kom til hvert eneste år.

– Jeg hadde aldri samme vennekrets to år på rad. Sjø-mannskirken var det mest stabile miljøet i hele oppvek-sten min.

SALMER OG SJØMANNSKIRKEN. Det var de norske misjonærene i Kobe som tok initiativet til et arbeid blant sjøfolkene, som kom til den japanske havnebyen. På midten av 1950-tallet var Sjømannskirken på plass, og ble raskt et populært og kjærkomment møtested både for de mange sjøfolkene og den norske kolonien.

– Sjømannskirken var det eneste stedet hvor jeg kunne merke at ting faktisk ikke forandret seg hele tiden. Den dannet også rammen for noen viktige hen-

delser under oppveksten, forteller Harald. Blant annet sto han til konfirmasjon i kirken, en av

hans brødre ble døpt der og han fikk være med på noen legendariske talentshow og 17. mai-fester.

– Men enda viktigere var Sjømannskirken stedet hvor jeg ble sosialisert inn i Den norske kirkes gudstjeneste-liturgi. Det var stedet hvor jeg sang meg inn i den delen av kulturarven som vi kaller for salmeskatten og lærte å bli enda mer glad i musikken som redskap til å tolke livet, sier 38-åringen.

Som voksen har han skjønt hvor mye tradisjonene i Sjømannskirken egentlig betydde og fortsatt betyr.

– Jeg er nemlig en sånn person som liker at ting ikke forandrer seg altfor mye, i hvert fall ikke altfor fort, og at noen ting fortsatt er akkurat sånn i år som det var i fjor eller for tre år siden, sier Harald og legger til:

– Derfor er nok Sjømannskirken den viktigste grun-nen til at det er akkurat prest jeg er den dag i dag.

KRISTENDOMMENS INDREFILET. Siden ordinasjonen for ti år siden, har Harald Hauge vært sokneprest i Røros kirke, Norges femte største kirke og et av landets mest kjente landemerker.

– Når skjønte du selv at du var en kristen? – Jeg tror jeg kan si med hånden på hjertet at jeg har

regnet meg som kristen hele livet. – Har troen din forandret seg med årene?– Det har den, og det vil den helt sikkert fortsette å

gjøre. Jeg forandrer meg hele tiden, og da er det natur-lig at troen også gjør det. Men opplevelsen av at min dypeste identitet ligger i at jeg er skapt og elsket av Gud,

«Jeg hadde aldri samme vennekrets to år på rad»

u

PRESTENS PÅSKETRO

MØTE MED … HARALD HAUGE

HJEM 43

det har ikke forandret seg. – Er det lettere for en prest å tro enn for oss «vanlige»?– Jeg vet ikke. Vi har kanskje flere argumenter og

verktøy enn andre, ettersom vi har studert og lever med teologien hver dag. Men samtidig skal vi på et vis tro for så mange andre også. Det kan være krevende. Og den eksistensielle utfordringen – livet, døden og kjærlighe-ten – er den samme for oss alle.

– Er det viktig for deg at andre også skal tro på Jesus?– Det er det. Jeg ønsker jo det beste for alle mennesker. – Hva betyr påsken for deg? – Påsken er selve indrefileten i kristendommen. Om

du bare går i kirken denne ene uken og ikke ellers har du fått med deg nok å leve på hele året. Ja, egentlig hele livet.

– Hvordan er oppslutningen i Røros, fylles de 1600 sitte­plassene i kirken?

– Hehe. Nei, de gjør nok ikke det. Brannvesenet setter forresten et tak på 1000 besøkende, så det er ikke et mål å få det til heller. Men vi holder snittet brukbart oppe

Navn Harald Hauge

Alder 38 år

Sivilstatus Gift

Fra Oslo/Kobe

Jobb Sokneprest i Røros og Hitterdal

PROFIL sammenlignet med resten av året, og vi har en betydelig turistmenighet hos oss. Røros er jo et sted folk reiser til og ikke fra i påskeferien.

PÅSKENS EVANGELIUM. – Hva er påskens viktigste budskap?

– At døden og alle dødens venner har møtt sin over-makt. Kjærligheten er sterkere enn døden.

– Hvordan forkynner du dette til din menighet?– Først og fremst gjennom å feire hele påskeuken som

et liturgisk drama. Vi gjenforteller Jesu siste leveuke gjennom gudstjenester alle helligdagene i det som kal-les «Den stille uke». Hver dag har sitt særpreg og sin egen toneart. Vi tar ikke oppstandelsen på forskudd, sier Harald.

– Det må du utdype …– Skjærtorsdag rydder vi alteret og svøper det i svart,

og Langfredag stiller vi spørsmål uten å gi svar. Det er først når man har turt å vandre et stykke inn i mørket

u

44 HJEM

at vi kan bli blendet av lyset. Når vi tenner påskelyset under midnattsmessen påskeaften, går ord og handlin-ger opp i en større helhet. Prekenens rolle er nedtonet, og jeg prøver ikke å ha mer enn ett prekenpoeng disse dagene. Målet er at de ulike dagene skal henge sammen som bitene i en mosaikk. Men selvsagt er det viktig å ha noe substansielt å si. Jeg tror det er viktig å tørre å bli i fortellingene. Påskeevangeliet handler om et men-neske som dør. Det er noe vi alle kan kjenne oss igjen i. Og så skjer det noe mer, og dette mer er noe vi alle leng-ter etter, sier Røros-presten.

– Hva er det som har overbevist deg om at Jesus faktisk oppsto fra de døde?

– Kirken er i seg selv et viktig tegn. Apostlenes vilje til å dø for ordet om oppstandelsen, at kirken har over-levd gjennom tidene. I tillegg står Jesus opp i mennes-kers hjerter hele tiden. For meg peker dette på at det er oppstandelsen og et liv hos Gud, vi er på vei til. Jesus er løftet om, og tegnet på, det som kommer.

– En av Jesus sine disipler, Tomas, ville ikke tro at Jesus hadde oppstått fra de døde før han hadde sett naglemer­kene i hendene og føttene og lagt fingeren i såret i hans side. Kjenner du deg igjen i Tomas sin tvil og søken etter «håndfaste bevis»?

– Både ja og nei. Jeg er en grubler og er opptatt av at ting skal henge sammen også intellektuelt. Men de vik-tigste religiøse erfaringer jeg har hatt, har jeg i grunnen fått i forbindelse med liturgien, i kunstens og kulturens rom. Jeg forsøker å slå meg til ro med at det mest hånd-faste som er gitt oss er vannet, brødet og vinen.

DE STORE SPØRSMÅLENE. – I Trosbekjennelsen som leses hver søndag i kirken proklamerer vi at «Han skal komme igjen for å dømme levende og døde». Hvorfor krever Gud at vi skal tro, kan Han ikke bare frelse alle mennesker?

– Er det så sikkert da, at Gud ikke kan frelse alle mennesker? Jesus sin oppstandelse fra de døde betydde at hans liv og budskap var sant og at dødens makt var brutt før noen av apostlene hadde kommet til den åpne graven. Det er noe universelt over påskens gåte som jeg synes er håpefullt. Tanken om dommen og oppgjøret er uansett viktig, sammen med tanken om at Gud hol-der oss ansvarlige for hvordan vi forvalter livet som er gitt oss. Men at Gud «krever at vi skal tro», går det an da? Kan du kreve av noen at de skal elske deg? Troen er et resultat av man har opplevd Gud som tro-verdig i en eller annen forstand. Når det ikke skjer er det ikke bare det enkelte menneskets ansvar.

– Det som skiller kristendommen fra andre religioner er nåden. Hva betyr det lille, store ordet?

– Nåde betyr at Gud er en Gud som gir, ikke en Gud som krever. Alt vi har, og er, har Gud gitt oss. Gud er ikke ferdig med å gi, selv når vi ikke lenger er i stand til å gi av oss selv, sier Harald Hauge.

Han anbefaler alle, enten man er troende eller ei, til å bruke litt av påskehøytiden til å snakke sammen om de eksistensielle spørsmålene i livet.

– Påsken er som skapt for å tenke over og snakke om «de store spørsmålene». Selv ikke døden kan sprenge Guds gaver i stykker. Det er ikke ment som et lettvint svar. Mennesker opplever det hele tiden: Ting som har gått i stykker kan også bli bra igjen. Påskedagenes evan-gelium handler om nettopp det. �

Det er først når man har turt å vandre et stykke inn i mørket at

vi kan bli blendet av lyset

t Harald Hauge håper mange vil finne veien til kirken øverst i Kjerkgata i løpet av påskeuken.

MØTE MED … HARALD HAUGE

HJEM 45

SEND INN OG VINN TRE BLINK-LODDVinnere av Kryssord 1/16: Elin Saltrøe, Kristiansand / Knut N. Grøthe, Jessheim / Idar Hennissen, SpillumLøsningsgate: Hver dag er på ny en nåde som stiger fra himmelen ned.

LØSNINGSORD:

NAVN:

ADRESSE:

Send løsningsordet innen 25. april til: HJEM, Sjømannskirken, Nedre Slottsgate 4, 0157 OSLO eller til: hjem@sjomannskirken.no

premiekryssord

46 HJEM

VidvinkelDet var med sorg jeg fikk beskjeden om at Karsten Isachsen var død. Selv om jeg aldri møtte Isachsen, følte jeg at jeg kjente ham. En av de første bøkene jeg leste som kristen var «Gjester som ikke vil gå». Den fikk stor betyd-ning for mitt liv og kirke-engasjement. Det har også vært en berikelse å lese hans «Vidvinkel»-tekster i HJEM. Både Isachsen og spalten vil bli savnet.

1970-MODELLFREDRIKSTAD

PattayaEndelig en positiv reportasje om oss som bor hele eller deler av året i Thailand. Jeg blir provosert av norske medier og uvitende folk her hjemme, som gjør alt de kan for å holde byens dårlig rykte varmt. Sjømannskirkens negative rapport om thai-norske-barn i 2013 gjorde vel også mer skade enn nytte? Skriv gjerne om nord-menns rusproblemer og sosiale utfordringer i Pattaya, men husk at ikke alle oss som er i byen tilbringer livet på en barkrakk!

ABONNENTSTAVANGER

SymbolverdiDen dagen Sjømannskirken kaller seg «Turistkirken» er det slutt på medlemskapet. Symbolverdien av en tradisjonsrik betegnelse skal ikke undervurderes. Jeg håper Sjømannskirken forblir et anner-ledes, raust og tolerant holdepunkt for alle mennesker, der Skriftens ord tas på alvor. Antall norske sjømenn er synkende. Det er selvsagt en uting at yrkesbetegnelsen ikke er kjønnsnøytral, men i møte med livet, og fremmede kulturer, er «Turist-kirken» en blindvei.

JAN B. FOSSUMOSLO

REAKSJONER

STRIPA

hjem@sjomannskirken.no

sett utenfra

glasbergen.com

Husk at ikke alle oss som er i Pattaya

tilbringer livet på en barkrakk

Abonnent

– Hvis jeg refererer til Gud som «Han» støter jeg kvinner. Hvis jeg refererer til Gud som «Hun» støter jeg menn. I mitt yrke er det er best at jeg ikke snakker om Gud i det hele tatt.

SJØFOLK I KRIGu Norske skip seilte under hele Gulfkrigen, og rederne tjente gode penger på en svært risikofylt seilas.

I den ferske boken «Norske sjøfolk i krig og terror – Gulf-krigen 1980–1988» forteller sjøfolk deres dramatiske historier. Forfatteren Arild

Syvertsen var selv kaptein på oljetankeren Havfrost

som seilte inn i området i 1987. 

HJEM 47

sjømannskirken & jeg

– Hvem er flyplassprestens menighet?– Jeg er ansatt av Den norske kirke, men har hele Oslo Lufthavn som arbeidsplass med alle dens 15 000 ansatte og 25 millioner passasjerer årlig. I utgangs-punktet er jeg prest for alle som ønsker det. Jeg er en samtalepartner og sjelesørger for mennesker med ulik tro og forskjellige bakgrunner, holdninger og livs-historier.

– Har nordmenn på reise tid til presten?– Jeg bruker en god del tid på å være synlig og tilgjengelig på flyplassen. Likevel har mange ingen anelse om at det er en prest her. De fleste passa-sjerer er jo enten på vei til eller fra et fly, men det er bestandig noen som tar kontakt eller stikker innom prestekontoret i ankomsthallen. For meg handler det om å være der menneskene er.

VINGENES HERREPer-Kristian Bandlien er prest ved landets viktigste trafikknutepunkt.

– Hvilket forhold har du til Sjømanns-kirken?– Jeg har besøkt flere sjømannskirker, særlig i USA. Her på flyplassen, og mange andre steder, får jeg ofte høre fra folk hvor flott det har vært å komme innom en sjømannskirke, hvor godt de har blitt tatt imot eller hvor god hjelp de har fått.

– Hvilken betydning mener du Sjømannskirken har for nordmenn i utlandet?– For mange er Sjømannskirken et sted hvor de kan føle seg hjemme. Et sted de kan kjenne at de hører til sammen med andre mennesker, og hos Gud, enten de bor i utlandet eller er på reise.

Foto

: To

m G

usta

vse

n

«JEG ER PREST FOR ALLE SOM ØNSKER DET»Per-Kristian Bandlien

48 HJEM

DANMARKOdd Inge Tangen (30), Karmøy, er ansatt som ny sjømannsprest/kapellan ved

Sjømannskirken i København. Han har for tiden tilsvarende stilling i Torrevieja, Spania.

USAHanne Marie Frostlid (28), Lier, er ansatt som ny sjømanns-prest/kapellan ved Sjømanns-kirken i Miami. Sigrunn Frostlid (30), Nissedal, er ansatt i en

deltidsstilling som diakonal medarbeider.

Øyvind Kvarstein (60), Oslo, er ny sjømannsprest/daglig leder ved Sjømannskirken

i New York. For tiden er han Domkirkeprest i Oslo.

SPANIAHelen Steen (37), Hommersåk, er ansatt som ny gjestehusleder ved Sjømanns-kirken på Costa del Sol. Hun er for tiden vert-skap på samme sted. Terje Steen

(48) er ansatt i en deltidsstilling som diakonal medarbeider.

Reidulf Ljøkjell, (52), Melhus, er ny sjømanns-prest/daglig leder ved Sjømannskirken på Costa del Sol. Han kommer fra stillingen som sjømannsprest

i Alanya, Tyrkia. Sylvia Ljøkjell (43) er ansatt i en deltidsstilling som vertskap på samme sted.

Nytt om navn

18. JANUAR, fire dager etter at HJEM nr. 1 var sendt til trykkeriet, kom den triste beskjeden: Karsten Isachsen hadde sovnet inn etter lengre tids sykdom. En av vår tids viktigste trosformid-lere har lagt ned pennen for godt.

«Han vil leve i manges hjerter som den som åpnet kirkens språk for dem. Et språk som de kunne nærme seg sine religiøse følelser med. Han ga dem troen på at troen var nok», sa tidligere domprost i Oslo, Olav Dag Hauge i begravelsen.

Som teolog markerte Isachsen seg tydeligere enn de fleste med et sentralt Jesus-budskap.

Karsten Isachsen var en god venn av Sjømannskirken. Han hadde utallige oppdrag i, og for, organisasjonen de siste 40 årene Han var både forkynner, inspirator og foredragsholder. Siden 2006 var Isachsen fast skribent i HJEM, med spalten «Vidvinkel». Han oppmuntret og utfordret leserne, og bidro på sin særegne måte til å bryte ned fordommer om tradisjonell kristen forkynnelse. I flere av sine tekster skrev

han også om organisasjonen som sto hans hjerte nær:

«Jeg trodde lenge at jeg også skulle finne min tjenestevei i Sjømannskirken,

det ville vært naturlig. For der følte jeg meg hjemme! Og

der hadde det enkelte menneske akkurat så

stor verdi som jeg ønsket. Selv ved det aller første besøk hadde jeg følelsen av at nå har jeg kommet hjem. Det skyldtes ikke bare norske aviser og

vafler. Det skyldtes varmen og vennlig-

heten. Når jeg kom inn i sjømannskirkens lokaler

hadde jeg alltid følelsen av å bli sett. Det vanket et varmt smil, jeg fikk vite at jeg var velkommen, og jeg ble spurt hvordan dagen i dag har vært. Menneskene og miljøet der har på avgjø-rende måte formet min prestetjeneste».

4. februar ble Karsten Isachsen bisatt i en fullsatt Geilo kulturkyrkje. Vi er mange som vil savne hans livsglede, og lyse og klare vitnesbyrd om Jesus.

Takk, Karsten Isachsen!

INGE MØRLANDREDAKTØR

MINNEORDPrest og forfatter Karsten Isachsen ble 71 år.

Krigsepos blir TV-dramaJon Michelets boksuksess om de norske krigsseilerne kan bli TV-serie. Produksjonsselskapet Filmkameratene har inngått avtale med NRK om å utvikle verket «En sjøens helt» som drama. Den kommende seriens første sesong vil ta TV-seerne inn i bok to; krigens første år og konvoifarten mellom USA og England.

TIPS OSS! SEND E-POST TIL HJEM@SJOMANNSKIRKEN.NO

HJEM 49

Ut på tur i påsken?Gjør det enklere med en leiebil.Sjømannskirken har en fast avtale med Europcar om gunstige priser på person- og varebiler, med uttak på alle våre stasjoner i hele landet. Enten du skal nyte en solo på fjellet eller en kaffe i byen - lei en ny og behagelig bil i påskeferien!

8015 51 800 // post@europcar.no // europcar.noOppgi at du er medlem i Sjømannskirken, samt avtalenr. 52744371. Ved bestilling på nett legger du inn avtalenr. i feltet ‘legg inn kode’.

fra kr

516,-pr. døgn

HAVILA SHIPPING ASAThe objective of Havila Shipping ASA is to be a leading supplier of quality assured supply services to the offshore industry, nationally as well as internationally. This will be achieved through a focus on solid earnings, safe operations and human resources.

During 2007 Havila Shipping ASA will be the owner of 11 vessels within the segments anchor handling, platform supply vessels and multi-field rescue recovery vessels. The company has further 11 vessels under construction. Three of the ships are being built in China.

The present Havila Shipping ASA was listed on the stock exchange in May 2005. Through its principle shareholder, Havila AS, the company has a long tradition and high competency in the maritime sector and over the past 25 years the company has been an important actor in the supply sector.

www.havila.no

HAVILA SHIPPING ASA P.O. Box 215, N-6099 Fosnavåg Tel.: +47 70 08 09 00 Fax.: +47 70 08 09 01 www.havila.no

www.islandoffshore.com

Game Changing Drillfloor Solutions

www.rds.no

arne blystad as

Haakon VIIs gt. 1, 0161 oslo, norwayPHone: +47 23 11 82 70

www.blystad.no – www.oHt.no

www.jarlsberg.com

Kvalitetsosten Jarlsberg® krever ingen store anledninger.

Den unike smaken skaper øyeblikk i seg selv. Server den til hovedrett eller som en smårett, samle dine

venner, og del den gode smaksopplevelsen.

DEL EN BIT AV DET GODE LIV.

Oslo Maskinistforening Arbinsgt. 1 0253 Oslo

www.varhaugs-maritime.no

wintershall.no

WE MAKE THINGS HAPPEN

www.solvangship.no

Skjærvaveien 38 – 2010 StrømmenTlf. 924 05 515 – E-post: post@ebgass.com

KORREKTURDato: 13-04-2012

For:MAGNARKontaktperson:

Merket:

Ordre / Best.nr:107612

Art.nr.: : RM6BAntall : 1Farge : SORT

Intern søkebenevnelse:AABREK

Vennligst les korrekturen nøye ! Rettelser må noteres tydelig.Godkjent korrektur gir ikke grunnlag for reklamasjon.

KORREKTUR RETURNERES TIL AVSENDER.

Korrektur godkjent

Kan settes i produksjon med rettelser

Ønsker ny korrektur

Dato: Sign:

www.avantokonomi.no

Flyplassveien 411, 5258 BlomsterdalenTelefon: 55 98 19 10 – Fax: 55 98 19 11

e-post: post@asphaugmaskin.nowww.asphaugmaskin.no

Brødr. Kråkevik ASEitrheimsvegen 155 A - 5750 Odda

Tlf. 905 34 863/970 78 345

Alt innen graving - transport - sprengingSal av singel - sang - grus og murstein

www.byggmann.nowww.bergenmaritime.no

Fred. Olsen & Co.

Offshore boring Cruise Fornybar energi

F Y R V E R K E R I A S

www.festivalfyrverkeri.noMjåvannsveien 394528 Kristiansand

Norges størstefyrverkeriimportør

HANSEN DAHL FISKERI AS

Aalesund, NorwaySupplier of marine oils

Tlf. 70 19 92 00www.blt.no

Dataloy Specification Logo with Slogan

Color Specification

RGB: 223 / 16 / 120CMYK: 0 / 93 / 13 / 0 PMS: Rubine Red U

Complete Software for IntegratedChartering and Vessel Operations

dataloy-systems.com

www.goodtech.no

MS Leinebris

Tlf: 51 71 90 00 www.kallesten.no

INGE STEENSLAND ASSHIPBROKERS

Telephone: 23 13 55 00E-mail: isgas@steensland.comE-mail: ischems@steensland.comE-mail: isprod@steensland.com

Munkedamsveien 45 AP.O.Box 1254, Vika0111 OSLONORWAY

www.skaugen.com

www.huseierne.no

Petter Kielland StangSiv.ing. (Tekna) Bedr.øk. (BI)

Shipping Consultantemail: p.stang@outlook.com

www.moss-havn.no

Maritimt Opplæringskontor Sør/Vest Norge Postboks 132, 5501 HAUGESUND Tlf. 52 70 89 20 Fax. 52 70 89 30

www.maropp.no post@maropp.no

MAS Marinus Aquaservice AS M/S Restless Ocean Hammaren 12 5427 Urangsvåg ____________________________________________________________________________________________________

Forsket på likheter mellom våre beste salgsorganisasjoner –

Prosesser innen økt salgskraft

www.sg-as.no

Telefon: 51 70 97 20 • www.svithun-elektro.no

Elektrikerne kommer fra:

ANALYTICAL APPLICATION SERVICESwww.seutmaritime.no

SØRFOLD KOMMUNE

Er dEt noE mEr vi kan gjørE for dEg?

Vi utfører det meste innen transport, terminal og kranbiltjenester.

www.transportoppdrag.no

Ring oss på telefon: 55 15 41 40

reinventing power zaptec.com

RUNWAY SWEEPERS | SNOW BLOWERS

ØvERAASEN Airport EquipmEnt

www.overaasen.no

S. Børresen Invest ASKidingstad

4160 FINNØY

Focus Forlag ASUtsiktsveien 1

1369 STABEKK

Krogstads Shipping ASSolveien 521170 OSLO

RØRLEGGERFIRMA BJØRN JENSENLahelleveien 33

3218 SANDEFJORD

Kvalitetbad ASPettersrudveien 80

1911 FLATEBY

BBINX EIENDOM ASHaugesunds gaten 7A

4014 STAVANGER

www.oglaend-system.com

Standard

Jotun blue

Black and white

IKM Laboratorium AS

I•K•M

5437 Finnås, Norway, E-mail: post@neptunmaritime.no

www.neptunmaritime.no

www.qui-taste-of-italy.no

Agder OPS VegselskapP.O. Box 793N-4666 Kristiansandwww.agderops.noTelefon: 90 03 18 95

AKERSHUS VVS ASBrogata 10, 2000 Lillestrømwww.akershusvvs.no Tlf. +47 67 21 51 14

Alltek ASÅrkvislaveien 513401 LIER

SJØMANNSKIRKEN TAKKER ALLE SINE BIDRAGSYTERE

Alpha Chartering ASC. Sundts gt. 375004 BERGEN

Arkato Eiendom ASPostboks 70353007 DRAMMENwww.arkato.no

Arkitektkontoret Børtveit & Carlsen ASHagellia 65914 ISDALSTØ

AS Snertingdal AutoSnertingdalsv 17412838 SNERTINGDALwww.snertingdal.auto.no

AS Staff og Sønnerpb 1342851 LENA

B2s Research ASPilestredet 75 D0354 OSLO

Bartec Technor ASDusavikveien 394007 STAVANGER

Berg Reiser AsØstensjøveien 340667 OSLOwww.bergreiser.com

Bergen Jernvaregrossist asStorebotn 435310 HAUGLANDS-HELLAwww.bjgrossist.no

Bjørns TrafikkskoleTorggt. 54306 SANDNES

Bks Industri ASPostboks 60 laksevåg5847 BERGEN

Blomkvist Itk ASBorkhus 59518 ALTA

Boliginstituttet ASBentsebrugata 13 F0476 OSLO

Brannvern Øst ASH. A. Reinerts gate 141524 MOSS

Bygg og Betong ASSmårisevadet 26065 ULSTEINVIK

BYGG PROSJEKT ASPostboks 53 Fantoft5899 BERGEN

Byggfirma Leif Erik Hagen ASSongdalsvegen 5754645 NODELAND

Bygg-Kon ASP.B 30654392SANDNES

Bøcon ASPb 30834392 SANDNES

Cflow Fish Handling ASHolsneset 256030 LANGEVÅGwww.cflow.no mail: office@cflow.notlf. +47 70 19 59 00

Champion Tankers ASPb 413 Nesttun5853 BERGEN

CHEVRON PRODUCTS SCANDINAVIA ABPostboks 4450213 OSLO

Deluxefilm ASWedel Jarlsbergs vei 361358 JAR

DITECH ASRavneveien 53174 REVETAL

Drange Dental ASTordenskjolds gt. 164612 KRISTIANSAND S

Eidshaug Rederi ASEidshaug7940 OTTERSØY

Eksakt Regnskapser-vice ASSkippergaten 44611 KRISTIANSAND S

Elto Regnskap ASStorebotn Næringspark5310 HAUGLANDS-HELLA

En Revisjon ASKabelgaten 80580 OSLO

Evanger Pølsefabrikk ASTeigdalsvegen 2965707 EVANGERTlf. 56 52 16 71

Fiskekompaniet Tromsø ASP.B 3969254 TROMSØ

FLEKKEFJORD PRODUKTER ASSvegeskogen 114400 FLEKKEFJORDwww.fpro.no

FLORØLANDETS TRANSPORT-ARBEIDERLAG LOSSE OG LASTEPostboks 4896901 FLORØ

Forfatter Kjersti ScheenLambergseterv.41160 OSLO

Føreland Advokatfirma ASVeverigata 14514 MANDAL

Gausnes Grus ASVaksvik6240 ØRSKOG

Grafisk Digital ASSkjenet 115355 KNARREVIK

Gravørskilt ASHøyeggen 297224 MELHUS

Grieg Alex BirgerRieber Mohns vei 25231 PARADIS

Grønn VarmeHelldalsgrenda 25226 NESTTUN

H. OLSEN TRANSPORT ASNordre Rising veg 93716 SKIEN

Hageby Motor ASMills Uhlins - hansensvei 147026 TRONDHEIM

Hannestadgården Halden AS Kanalveien 51777 HALDEN

Harald Sylte ASP.B. 336397 TRESFJORD

Harma Holding ASp.b 1888, Vika0124 OSLO

Imi begravelsesbyråStrandgata 1965525 HaugesundTlf. 52 77 61 41www.imibb.no

Helges Bil AsDalemoen 252670 OTTA

Hillesvik Transport ASHeningen 745685 UGGDAL

Horgen Design ASPostboks 1223529 RØYSE

HTH KJØKKEN TRONDHEIM ASHaakon Viis gate 11 B7041 TRONDHEIMwww.hth.no

Hustvedt & Co. ASØstervåg 194006 STAVANGER

Installasjonsservice ASDalstuvegen 92340 LøtenTlf. 62 54 73 00 www.installasjonsservice.no

Justnes ASKilderent AsØvre Flatåsveg 367079 FLATÅSEN

Kolnes Maskin ASPostboks 1014096 RANDABERG

Komplett regnskap ASSkjoldav. 1235519 HAUGESUND

Kverneland Næringspark ASKvålkroken 44323 SANDNESwww.kverneland- næringspark.no

Lars JuulPostboks 1041429 VINTERBRO

Leko Matter AsVerkseier Furulunds vei 9b0668 OSLO

Lindrup Martinsen ASFr Nansens plass 6A9008 TROMSØ

Livsforsikrings-selskapet Nordea Liv Norge ASFolke Bernadottesv. 385147 FYLLINGSDALEN

Lokalavisa Nordsalten AS8260 INNHAVET

Lømsland 122-1 Skog ANSOtto Lømsland Østre Ålefjærvei 804634 KRISTIANSAND S

DIN ANNONSE HER?

kontakt:salg@sjomannskirken.no

ANONYM GIVER

ANONYM GIVER

Maras ASSven Oftedals veg 20 A7801 NAMSOSwww.maras.no

Malermester Jan Husby ASPostboks 4837801 NAMSOS

MacGregor Norway ASHeimgardsv 216530 AVERØYTlf: 71513900 www.triplex.no

SJØMANNSKIRKEN TAKKER ALLE SINE BIDRAGSYTERE

Ugland Marine Services AS+47 37 29 26 00 www.jjuc.no

Borgund FolkehøgskoleLøypev. 1, 6012 Ålesund www.borgund.fhs.no+47 70 17 76 00

Østnorsk Filmsenter ASStortorget 12609 LILLEHAMMERwww.ostnorskfilm.no

Økokrambua Haugesund ASStongvegen 186b4270 ÅKREHAMN

Wergelandsgården AsP.B. 1394662 KRISTIANSAND S

Vold Regnskap AS Snekkerveien 104321 SANDNES

MBT Vigeland Transport ASMikkelsmyrveien 84515 MANDAL

Eik Vestfold og TelemarkMelsomvikveien 73160 STOKKE

Verdibruket ASNæringslivets Hus Hønefoss Bru 1b3510 HØNEFOSSwww.verdibruket.noTaksering næringseiendom

Vera Tank ASSøndre Kullerød 23241 SANDEFJORD

Venturos ASHavnegt. 294550 FARSUND

Velund AsHaugeveien 1051892 DEGERNES

Vefsna Regnskap ASKirkegata 78656 MOSJØEN

Vebjørn Strømsnes AS 6089 SANDSHAMNTlf. 91 15 63 55

Van-line Nord Norge ASP.B 52049285 TROMSØper.nordby@vanline.no

Trondheim Og Omegn BoligbyggelagP.B 4393 Vika 8608 MO I RANA

Teknikken ASLundevågveien 3c4550 FARSUND

TEAM Service VaktmestertjenesterVardesvingen 74B5141 FYLLINGSDALEN

Tannlege Terje Fredriksen ASGamlevegen 193922 PORSGRUNN

Takstmann ASNordre Ringåsen 73512 HØNEFOSS

T H Regnskapsservice ASpb 543166 TOLVSRØDwww.thr.no

T. Fjeld Biltransport ASTuverudstien 183400 LIER

Sterk Elektro ASPb 204 Alnabru0614 OSLO

Steinar Hansen ASGrubegata 23 B3031 DRAMMEN

Sport Outlet Førde ASHandelshuset Storehagen 96800 FØRDEfacebook.com/ sportoutletforde

Slåttsveen Transport ASKrabyenga 52850 LENA

SKUDE FRYSERI ASPostboks 504297 SKUDENES-HAVN

Skorpo Sabas AS5200 OS

Skiltgutta ASVestsideveien 1562090 HURDALAlt innen arbeidsvarsling Skiltgutta AS Tlf. 90524196

Seimstrand ASLureveien 885912 SEIM

Salatmestern AS Pancoveien 16 1624 GRESSVIK

Rørlegger Thomas Westgård ASAlexander Kiellandsgate 243716 SKIEN

Rør- og Miljøprodukt ASEskemyrveien 784310 HOMMERSÅK

Rpt Produticon ASOrstadvegen 1144353 KLEPP STASJON

Ronnys Rør og Varme ASMølnhusmarka 308617 DALSGRENDA

Rema 1000 ÅgotnesSkjærgårdsvegen 1384 v/Rema 10005363 ÅGOTNES

Regnskapskontoret Biz ASHjørnegården, Pihlgata6239 SYKKYLVEN

Refsnes Data ASSkarahødden 234326 SANDNES

QRM ASKvalitetssikringBERGENwww.qrm.as

Profil & Dekor ASEnebakkveien 441b1290 OSLOwww.profildekor.no

Presserv ASPostboks 15554093 STAVANGER

Powertrain Bergen ASKokstaddalen 55257 KOKSTAD

PETERSEN ASstakkevollvn 69A9010 TROMSØBlikkenslager og taktekking

Partrederiet Johrema ANS5398 STOLMEN

Ove Ødegård ASBekkeveien 2023173 VEAR

OSV SIVERTSEN ASGamleveien 14018 STAVANGER

Olsvik Well Construction ASForusskogen 56a4032 STAVANGER

Olav Aakre ASPb 2183 Langnes9268 TROMSØ

OK Regnskap ASPb 1385721 DALEKVAM

Novotek ASboks 20363255 LARVIK

No1 Solutions ASAspmoen 308646 KORGEN

NILSSON TRELAST ASHaakon VIIsg 29 Lade7041 TRONDHEIM

Mix StraumeGjertrudvegen 15353 STRAUME

Midtnorsk Opplæring ASLøkkenveien 2087332 LØKKEN VERK

Micronova ASRabekkgaten 151523 MOSS

Metallco Aluminium ASPostboks 342854 EINA

Marinelektronikk AsP.B 55346024 ÅLESUND

DIN ANNONSE HER?

kontakt:salg@sjomannskirken.no

ANONYM GIVER

ANONYM GIVER

BRASIL

RIO DE JANEIRORua Caio Mário 400, Gavea Rio de Janeiro Tlf. +55 2137951932 rio@sjomannskirken.no

BELGIA

ANTWERPEN Indiestraat 61 2000 Antwerpen Tlf. +32 32321900 belgia@sjomannskirken.no

BRUSSEL 2 Chausseé de Charleroi B-1420 Braine-l’Alleud Tlf. +32 23875650 belgia@sjomannskirken.no

DANMARK

KØBENHAVN Ved Mønten 9 2300 København S Tlf. +45 325711 03 kobenhavn@sjomannskirken.no

ENGLAND

LONDON 1 St. Olav’s Square, Albion Street Rotherhithe Tlf. +44 2077403900 london@sjomannskirken.no

EMIRATENE

DUBAI Oud Metha Road Dubai Tlf. +971 43370062 dubai@sjomannskirken.no

FRANKRIKE

PARIS 74, Route de Montesson 78110 Le Vesinet Tlf. +33 967250729 paris@sjomannskirken.no

KYPROS

AYIA NAPA Nissi avenue 68 CY-5343 Ayia Napa Tlf. +35 723722798 ayia.napa@sjomannskirken.no

NEDERLAND

ROTTERDAM Westzeedijk 300 3016 AP Rotterdam Tlf. +31 104365123 rotterdam@sjomannskirken.no

SKOTTLAND

ABERDEEN 41 Regent Quay Aberdeen AB11 5BE Tlf. +44 7808080646 aberdeen@sjomannskirken.no

SPANIA

ALBIR-VILLAJOYOSA C: Mart 8, El Albir 03581 Alfaz del Pi Playa Tlf. +34 966867474 albir@sjomannskirken.no

COSTA DEL SOL El Campanario, Avda del Cortijo 3 Sitio de Calahonda Tlf. +34 952939800 elcampanario@sjomannskirken.no

velkommen hjemom – verden rundt

AMBULERENDE SJØMANNSPRESTER

AFRIKAKnut LyngsethTlf. +47 902 34 201kly@sjomannskirken.no

ASIASteinar RishaugTlf. +47 977 35 544sri@sjomannskirken.no

AUSTRALIA OG NEW ZEALANDKristoffer L. TørressenTlf. + 61 421356501klt@sjomannskirken.no

SØR-AMERIKAAnne NetlandTlf. +47 984 80 492ane@sjomannskirken.no

MOSKVASteinar TverrliTlf. + 47 971 60 273stv@sjomannskirken.no

ØVRIGE LAND OG BYERKontakt hovedkontoretTlf. + 47 55 55 22 55info@sjomannskirken.no

SJØMANNSPRESTER FOR STUDENTER

AUSTRALIA OG NEW ZEALANDKristoffer L. TørressenTlf. +61 421356501klt@sjomannskirken.no

EUROPA VEST (Danmark, Sverige, Tyskland, Belgia, Nederland, Luxemburg, Spania, Frankrike, Sveits og Italia)Bjørn Olav BøeTlf. +47 950 50 684bob@sjomannskirken.no

STORBRITANNIA OG IRLANDIngrid ImsTlf. +44 7951945280iim@sjomannskirken.no

EUROPA ØST (Latvia, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Østerrike, Romania og Bulgaria)Hilde Sirnes Tlf. +47 976 02 531hsi@sjomannskirken.no

USA, CANADA OG MEXICOElisa StokkaTlf. +1 6462919739est@sjomannskirken.no

SPANIA

GRAN CANARIA Calle La Lajilla 18 E-35120 Arguineguin, Gran Canaria Tlf. +34 928735246 grancanaria@sjomannskirken.no

LANZAROTE Ap. de Correos 64, 35510 Puerto del Carmen, Lanzarote Tlf. +34 928515561 lanzarote@sjomannskirken.no

MALLORCACarrer Mar Carib 4 07181 Palmanova Tlf. +34 630878344 mallorca@sjomannskirken.no

SINGAPORE

SINGAPORE 300 Pasir Panjang Road Singapore 118640 Tlf. +65 67757835 singapore@sjomannskirken.no

SVERIGE

STOCKHOLM Stigbergsgatan 24 116 28 Stockholm Tlf. +46 855600344 stockholm@sjomannskirken.no

SVEITS

GENÈVE 17 -19, Rue de la Servette 1201 Genève Tlf. +41 793423172 sveits@sjomannskirken.no

TYRKIA

ALANYACumhuriyet Mahallesi, Yaşar Doğu Cad. 43 A. 07400 Alanya Tlf. +90 5350138610 alanya@sjomannskirken.no

TYSKLAND

BERLIN Landhausstrasse 26–28 D-10717 Berlin Tlf. +49 3086495911 berlin@sjomannskirken.no

HAMBURG Ditmar-Koel-Strasse 4 D-20459 Hamburg Tlf. +49 403609780 hamburg@sjomannskirken.no

USA

NEW YORK 317 East 52nd Street New York Tlf. +1 2123190370 newyork@sjomannskirken.no

NEW ORLEANS 1772 Prytania Street New Orleans Tlf. +1 5045253602 neworleans@sjomannskirken.no

SAN FRANCISCO2454 Hyde Street San Francisco Tlf. +1 4157756566 sanfrancisco@sjomannskirken.no

OFFSHOREGRUPPEN

STATFJORD A, B OG C, TROLL A, B OG C, OSEBERG ØST OG SØRBerit Bjørnerud Tlf. +47 976 74 660bbj@sjomannskirken.no

OSEBERG FELTSENTER, OSEBERG C, GRANE, NJORD, KVITEBJØRN, VISUND, ÅSGARD A OG BHans-Jørgen Svartvasmo Tlf. +47 410 34 654 hjs@sjomannskirken.no

BRAGE, DRAUGEN, SLEIPNER A OG B, DRAUPNER, ALVHEIM, GUDRUN OG GINA KROGH Annstein Lothe Tlf. +47 482 61 832alo@sjomannskirken.no

EKOFISK KOMPLEKS, EKOFISK KILO, TOR, ELDFISK A, B OG B-11, GOLIAT OG EDVARD GRIEGGunnar Mathisen Tlf. +47 977 49 089gma@sjomannskirken.no

HEIDRUN, KRISTIN, HEIMDAL, BALDER, RINGHORNE, JOTUN A, KNARR, IVAR AASEN OG GJØAAnnette Tronsen Spilling Tlf. +47 958 86 525ats@sjomannskirken.no

GULLFAKS A, B OG C, VESLEFRIKK, NORNE, SKARV OG AASTA HANSTEEN Anne Berit Mathisen Tlf. +47 970 49 612abm@sjomannskirken.no

SNORRE A OG B, HEIMDAL, ULA OG VALHALL, MARTIN LINGE OG GYDATim G. Engelsvold Tlf. +45 28 28 66 34tge@sjomannskirken.no

BESØKSTJENESTE OFFSHOREFLÅTENOle Dagfinn Sky Tlf. +47 975 24 831ods@sjomannskirken.no

Morten Høst Tlf. +47 905 01 507mho@sjomannskirken.no

Jostein Handal Tlf. +47 481 47 600jha@sjomannskirken.no

velkommen hjemom – verden rundt

NORGE

HOVEDKONTORET Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet Postboks 2007 Nordnes, 5817 BERGEN Tlf: +47 55 55 22 55info@sjomannskirken.no www.sjomannskirken.no

S J Ø M A N N S K I R K E N – N O R S K K I R K E I U T L A N D E T

ANSVARLIG REDAKTØRInge Mørland

REDAKSJONSolrun DregelidLinn Mevold SkogheimMari-Louise Uldbæk Stephan Morten Opedal

DESIGNLyche Design

TRYKKHBO trykk AS48 000 eksemplarer 7 utgivelser i året

RIS, ROS ELLER TIPS+47 22 47 86 84hjem@sjomannskirken.no

ABONNEMENT+47 55 55 22 52 servicepost@sjomannskirken.no

ANNONSER+47 51 89 30 55salg@sjomannskirken.no

COVERBertel Thorvaldsens kjente Jesus-statue har vært blikkfang i Sjømannskirken i Antwerpen siden 1884. Foto: Tanja de Maesschalk

UTGIVERSjømannskirken – Norsk kirke i utlandet. Bladet ble første gang utgitt i 1865 under navnet Bud & Hilsen.

TORREVIEJA C/Ravel 4, La Siesta 03184 Torrevieja Tlf. +34 966789296 torrevieja@sjomannskirken.no

TENERIFE APT 168 ES-386 50 Playa de Los Cristianos Tlf. +34 690717095 tenerife@sjomannskirken.no

SØR-KOREA

OKPO 5–1, 2 Gil Okpo Daechepro Geoje City, Gyeongnam Tlf. +82 1051816051 okpo@sjomannskirken.no

THAILAND

PATTAYA 162/50 Moo 10, Thappraya rd. Soi 7 Banglamung, Chonburi 20260 Tlf. +66 851357755 pattaya@sjomannskirken.no

USA

HOUSTON 4309 Young Street Pasadena Tlf. +1 2819988366 houston@sjomannskirken.no

MIAMI 2950 S Flamingo Road Davie Tlf. +1 9545333521 miami@sjomannskirken.no

SAN PEDRO 1035 South Beacon Street San Pedro Tlf. +1 3108326800 sanpedro@sjomannskirken.no

NETTKIRKENÅpen for alle – alltidwww.nettkirken.nonettpresten@nettkirken.no

+47 951 19 181 u Sjømannskirkens døgnåpne beredskaps-telefon for nordmenn i utlandet

velkommen hjemom – verden rundt

FORKLARING

Internett

Rullestol

Basseng

Overnatting

Butikk

RING HJEMu Alle sjømannskirker har IP-telefon slik at du kan ringe gratis til alle fasttelefoner i Norge

Enkelte sykehus i utlandet tar litt bedre vare på pasientene enn andre

Vi vet hvilkeEuropeiske Reiseforsikring vet hvem som kan gi den beste hjelpen – uansett hvor du og din familie befinner dere i verden. Vi har en egen, oppdatert database med mer enn 60.000 leger og sykehus over hele verden. Vi vet hvem som er godt kvalifisert og hvem du skal holde dere unna. Derfor kan dere føle dere trygge med oss.

europeiske.no

7058

8_0

Inho

use

NO

Avsender: Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet, Boks 2007 Nordnes, 5817 BERGEN, Norway