uio 4. april 2014 torbjørn eika

1

UiO 4. april 2014 Torbjørn Eika

Økonomiske analyser:http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/oa/

Pressemeldinger konjunkturrapporter:http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer?de=Konjunkturer&innholdstype=artikkel&se=Konjunkturtendensene

2

Hva jeg har tenkt å gjøre

• Presentere konjunktursituasjonen og utsiktene framover – slik den er beskrevet i Utsynet (Økonomiske analyser 1/2014)

– Lagt fram på pressekonferanse 13. mars

• Trekke inn hvordan vi jobber– SSB – Forskningsavdelingen i SSB – Makroøkonomisk gruppe i forskningsavdelingen

• Men aller først: Hva er ”Utsynet”?

• Og før det igjen: Hva jobber makrogruppa med?

3

Makrogruppe i SSBs forskningsavdeling

• 1 av 5 forskningsgrupper (Økonomer ”dominerer” i 4)– 14-15 økonomer

• Hva gjør vi?– Utvikling, drift og vedlikehold av store makromodeller

KVARTS/MODAG (oppdrag for Finansdep.)

– Konjunkturrapporter m/prognoser (hvert kvartal) og andre makroanalyser

– Ymse eksternt finansierte forsknings- og utredningsoppdrag– Akademisk forskning – direkte eller indirekte knyttet til modellene– Makromodeller/analyser for Malawi, Kashakstan og Sør-Sudan– Navnestatistikken…….

4

Konjunkturanalyse i SSB

• Beskrivelse/analyse av nå-situasjonen– Kontrafaktiske modellberegninger

• 25 år med modellbasert prognoser, normalt 4 ganger i året

• SSB faglig uavhengig – Prognoser og konjunkturvurderinger gjøres uten direktiver fra andre

myndighetsorganer Avgjørende for vår virksomhet å ha troverdighet. Uten troverdighet for

uavhengighet → liten samfunnsøkonomisk nytte av våre analyser

• Finansdepartementet ønsker en uavhengig aktør som oss, selv om de av og til oppfatter oss som brysomme

• Stor vekt på hva modellen ”sier”

5

Økonomisk utsyn over året 2013

Innhold• Perspektiver: Produktivitet som rettesnor for politikken?

• Konjunkturtendensene– Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi– Litt mer utførlig enn i de 3 andre konjunkturrapportene

Første NR-tall for hele året som er gått

• ”Rest-utsynet”- Økonomisk vekst- Befolkning og arbeidsinnsats- Offentlig forvaltning- Husholdningene

Nasjonalinntekt i forhold til andre land – Kilder til forskjeller

Produktivitetsvekst

Inntektsulikhet over livsløpet/inntektsfordeling

Petroleumsrente

6

Økonomisk utsyn: Hvor mange jobber med utsynet og hva gjør de?

• Perspektiver adm.dir + noen i forskning

• Konjunkturtendensene makrogruppa

• Utsynet over 2013 Mange i SSB, men mest forskning

• 30-40 personer skriver og analyserer

• Enda flere er direkte involvert i tallarbeid

• Indirekte: Alle som lager statistikk i SSB

7

Retail sales

Quarterly nationalaccounts

80 products, 60 sectors

ForecastGDP, EmploymentC p ,...

Industrial production

Exports/imports

Consumerprices

Economicpolicy

Intern. ec. development

Oil prices, petro.invest.

HistoryGDP, EmploymentC p ,...Statistical residuals

Structuralstatistics

Final yearlynational accounts

Econometricmodelling

Exogenous assumptions

...

...

Statistics Norway – Accounting and Forecasting

p

Short term indicators

Weigths

Weigths

Quarterly model46 products, 28 sectors

kryssløp

Residuals

8

Svært kort om KVARTS – modellen bak prognosene• 30 år, men under kontinuerlig utvikling (nå sist: dynamikk boligpris-gjeld og innvandring)• Kort- og mellomlangsiktige analyser• Disaggregert makroøkonometrisk modell• Bygger i hovedsak på nasjonalregnskapets beskrivelse av økonomien• 22 næringer, 45 produkter, 3275 likninger• Strukturell modellering • Vare- og priskryssløp • Imperfekt konkurranse

– de fleste produktmarkeder

• Viktige eksogene variabler:– Politikkvariabler

Finanspolitikk (Norsk pengemarkedsrente)

– Verdensmarked Priser, rente, etterspørsel

– Problematiske sektorer Olje, vannkraft, primærnæringer

• Se http://www.ssb.no/emner/09/90/sos111/sos111.pdf for en meget detaljert dokumentasjon av MODAG

eller https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/_attachment/151641?_ts=142b2afc508 for (bla.) en kort presentasjon av KVARTS

9

• Perspektiver: Produktivitetsvekst som rettesnor?

• Internasjonalt: Lav vekst – konjunkturoppgang fra 2015

• Moderat norsk konjunkturnedgang– Petroleumsinvesteringene nådd toppen– Moderate vekstøkninger i mange

etterspørselskomponenter– To år med økt arbeidsledighet

Økonomisk utsyn over året 2013

og utsiktene framover

Økonomiske analyser 1/2014

10

Euroområdet ute av resesjonen

• Men veksten er lav i euroområdet

• Vekst også i sør

• Markert oppsving i Storbritannia og Sverige

• Fortsatt stagnasjon i Danmark

11

Offentlig gjeldsbelastning slutter å øke• Budsjettunderskuddene

avtar, BNP vokser

• Statsgjeldsrentene faller

• Men fortsatt stram finanspolitikk framover

12

Avmatning i framvoksende økonomier

• Mange framvoksende økonomier preges av sviktende investeringer og svak internasjonal etterspørsel

• Fortsatt høy vekst i Kina– Men lavere enn før

13

Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp

2013– Økt vekst i løpet av året hos flere av

Norges handelspartnere– Europa ute av resesjonen

Konvergerende lønnskostnader Lavere renter på statsobligasjoner i

problemland

• Framover– Moderat, men økende vekst og lav

inflasjon i OECD, særlig i euroområdet– Dempet vekst i BRICS– Lave renter lenge – også i Norge

• Konjunkturoppgang for Norges handelspartnere først i 2015

14

Lav lånerente så langt øyet kan se…

• Styringsrenta har vært på 1,5 prosent i to år…

• … og vil holdes på dette nivået langt ut i 2015

– Påslaget fra styringsrenta til pengemarkedsrenta 0,2 pst.poeng – tilbake til nivået før finanskrise

– Påslaget fra pengemarkedsrenta til lånerenta (rammelån) på 2,4 pst.poeng, vil gradvis reduseres etter hvert som bankene oppfyller kapitalkrav med god margin

• Pengemarkedsrenta opp i 2,8 pst. i slutten av 2017

– Lånerenta fortsatt 4,1 pst. i 2017

15

Reversering av kronesvekkelsen er i gang

• Krona svekket seg mye gjennom 2013:

– Fra 7,30 til 8,40 målt mot euro– Om lag 10 prosent målt ved

importveid kronekurs (I44)

• Svekkelsen kan skyldes:– Svakere utsikter for norsk økonomi– Relativ stor inflasjonsforskjell

• Krona har styrket seg noe siden starten av februar

– Nå 8,27 målt mot euro

• Krona styrker seg ytterligere noe gjennom resten av året og neste år

– Eurokurs i overkant av 8,00 i 2016-2017

16

Svak eksport i 2013 og lavere overskudd i utenriksøkonomien

• Lav vekst i tradisjonell eksport i fjor – Tar seg gradvis opp

– Lavere prisvekst i år og neste år

– Svak kostnadsmessig konkurranse- evne gir tap av markedsandeler

Selv om valutakursen bidrar til bedring

• Nedgangen i olje- og gasseksporten flater ut

– Forventet lavere oljepris vil redusere eksportverdien framover

• Handelsoverskuddet kraftig ned i fjor – Sterkere importvekst og svakere

bytteforhold ventes å gi nedgang gjennom prognoseperioden

17

Litt mer ekspansiv finanspolitikk

• Anslagene for 2014 i tråd med vedtatt politikk

• Antar høy vekst i offentlige investeringer og stabil vekst i konsumet i offentlig forvaltning

– Vekst i offentlig etterspørsel og realstønader godt over trendveksten i økonomien

• Antar årlig skattelette på 6 mrd. kr. i 2015-2017

– ”Teknisk” som lavere personskatter

• SOBU like under 3 prosent av SPU i alle årene framover

18

• Moderat realinntektsvekst i fjor

• … og svakere konsumvekst enn modellen kan forklare

– Skift i konsumfunksjonen etter finanskrisen

Forsiktighetsmotivert sparing Ulik konsumtilbøyelighet mellom grupper Demografiske endringer: Alderspyramide,

innvandring Pensjonsreform: Inntektsfordeling, spareinsentiver Statistisk usikkerhet i tallene for inntekt og konsum

Konsumvekst på 2 prosent i år og rundt 3,5 prosent i 2015-2017

– Klare bidrag til inntektsvekst fra Lønn Stønader Etter hvert større økning i innskuddsrenter enn i

utlånsrenter Lavere inflasjon

– Fall i boligprisene demper konsumveksten i år

• Fortsatt høy sparerate

Konsumveksten tar seg etter hvert noe opp

19

Flat utvikling i boliginvesteringer og i reelle boligpriser framover

• Mindre igangsetting (tregt salg) gir lavere boliginvesteringer i 2014 og 2015

• Gjeninnhenting i 2016 og 2017 og boliginvesteringene passerer 2013-nivået

• På lang sikt avhenger boligprisene av disponibel realinntekt(+), realrenter(-) og tilbudet av boliger(-)

• Boligprisfallet i fjor høst drevet av mer pessimistiske husholdninger. Dette snur

• Fall i boligprisene på knappe 1 prosent i år og 2,5 prosent årlig økning deretter

2020

Kraftig fall i vekstbidrag fra petroleumsinvesteringene

• Etter flere år med meget sterk vekst, ventes det ikke ytterligere økning i petroleumsinvesteringene

• Oljeprisen har holdt seg høy de siste tre årene, men ventes å avta til $95 i 2015

• Petroleumsproduksjonen holder seg godt oppe framover

2121

Effekt av lavere petroleumsinvesteringer

• Hva er effektene av å holde petroleumsinvesteringene uendret fra 2012?

– Antatt ingen produksjonseffekt, uendret finanspolitikk og modellbestemt rente og kronekurs

• Gir klart lavere BNP F-N: 1/3 av veksten i 2013 kan tilskrives økningen i petroleumsinvesteringer

• Konsum og boligpris faller pga lavere disponibel inntekt

Avvik fra referansebane i prosent 2013 2014 2015 2016

BNP F-N -0,7 -0,8 -0,8 -0,8

Hush. konsum -0,3 -0,7 -1,1 -1,2

Investeringer, F-N -0,1 -0,2 -0,2 -0,3

Arbeidsledighet, nivå 0,2 0,2 0,2 0,2

Boligpris -0,2 -0,8 -1,5 -1,9

KPI 0,1 0,1 0,2 0,2

Rente, nivå -0,1 -0,1 -0,2 -0,3

NOK/Euro 0,3 0,6 1,0 1,2

Petroleumsinvesteringer -15,3 -17,3 -16,7 -17,3

2222

Næringsinvesteringer i sakte fart oppover

• Moderat utvikling siden 2010

• Svak utvikling i omsetning og drift av fast eiendom er motsvart av høyere investeringer innen forretningsmessig tjenesteyting

• Nyinvesteringer i kraftforsyning er nå på høyde med nivået i industrien

• Økt internasjonal etterspørsel bidrar til moderat økende vekst framover

• Sammenlignet med tidligere konjunkturoppganger er veksten lav

2323

Aktivitet i 2013: Industri og bygg og anlegg ledet an

• Høy vekst i– Produksjon av metallvarer, elektrisk

utstyr og maskiner– Verftsindustri + reparasjoner– Tjenester i tilknytning til utvinning– Bygg og anlegg

• Markedsrettet (MR) og offentlig tjenesteyting vokser litt under snitt

– Blandet bildet i MR tjenesteyting

• Framover– Gradvis økt vekst i BNP F-N om litt– Utflating i bygg og anlegg – Todelingen reverseres– Bredt basert vekst i tjenesteyting

24

Hvor sikre er vi?

2525

Fortsatt moderat konjunkturnedgang

• Veksten i BNP Fastlands-Norge var under trendvekst i 2013

• Litt mindre svak utvikling om vi korrigerer for kraftproduksjon

• Konjunkturnedgangen fortsetter i 2014 og inn i 2015

• Langvarig lavkonjunktur, men ganske moderat

26

Svak sysselsetting i prognoseperioden

• Jevn utvikling i sysselsettingen gjennom 2013

– Klart svakere enn i 2012

• Lavere vekst i sysselsettingen neste to år, før oppgang gir litt mer fart i arbeidsmarkedet

• Arbeidsstyrken vokser mer….– Økt yrkesdeltakelse for ”eldre”

Utdanningsnivå Helse Pensjonsreform

– Fortsatt høy innvandring, selv om den går noe ned

27

Arbeidsledigheten opp mot 4 prosent

• AKU-ledigheten 3,5 pst. i 2013, opp fra 3,2 pst. i 2012

• Registrert ledighet har økt jevnt gjennom fjoråret, men stabil så langt i år

• Ledige stillinger fortsetter å falle

• Framover blir veksten i arbeidsstyrken noe høyere enn veksten i sysselsetting, og ledigheten øker noe

28

Hvor sikre er vi?

29

Midlertidig høyere konsumprisvekst – litt lavere lønnsvekst

• Kronesvekkelsen øker konsumprisveksten i fjor og i år

– Styrking trekker deretter inflasjonen ned

• Lønnsvekst 3,9 pst. i 2013– Høy prisvekst bidro til lavere reallønn

• Økt ledighet vil trekke lønnsveksten litt ned

• Kronesvekkelsen bedrer lønnsomheten

• Internasjonal konjunkturoppgang trekker opp på litt lengre sikt

• Mer kostnadsbevisst petroleumsnæring trekker lønnsomheten i industrien ned

30

Hvor sikre er vi?

31

Effekter av forsatt ”veldig” svak krone (+3%)

• Høye importpriser – reduserer konsum

• Bedring i konkuranseevne – øker eksporten

• Dyrere produktinnsats øker sysselsettingen

• Svak positiv effekt på BNP

• Økt pris og lønn, men– Lavere reallønn

2014 2015 2016

Eksport ekskl. petro -0,01 0,26 0,52

Import -0,42 -0,43 -0,35

Hush. konsum -0,26 -0,35 -0,32

Hush. Disp. realinnt. -0,43 -0,46 -0,37

Næringsinvesteringer 0,17 0,73 1,26

BNP F-N 0,04 0,12 0,23

Industri 0,54 1,01 1,21

Ledighetsrate, pst.p -0,11 -0,12 -0,15

KPI 0,50 0,79 0,88

Boligpris 0,34 0,88 1,39

Virkninger i prosent fra nivået i referansebanen der ikke annet framgår

32

Hvor godt traff vi 2013?

33

Perspektiver:

Produktivitetsvekst,

men ikke for enhver pris

34

Arbeidsproduktivitet i utvalgte OECD-land

34

Indeks: 1990=1 • Myndighetenes rolle: Stimulere til utvikling og effektiv bruk av ressurser • Høyest mulig samlet verdiskaping og fordeling• Konjunkturstyringen: Høy og stabil sysselsetting• På litt lengre sikt: Økt arbeidsinnsats, investeringer i utdanning og realkapital bidra til økonomisk vekst og økt velstandsnivå•Lang sikt: Produktivitetsvekst, mer ut av en gitt mengde med innsatsfaktorer, den viktigste kilden til vekst• Norge har et høyt inntektsnivå også uten petrorente. Et resultat av at vi har høy produktivitet• Lavere produktivitetsvekst ikke særnorskt

35

Utvikling i produktivitet og pris

35

Indeks: 2000=100

2013 2013

PetroleumsutvinningTelekommunikasjon

36

Disponibel realinntekt for Norge

36

Indeks: 2000=100

37

Arbeidsproduktivitet i privat tjenesteyting

37

Indeks: 1990=100•Endring i næringsstrukturen i retning av næringer med lav produktivitet/-vekst gir lavere produktivitetsvekst i makro•Kan være en følge av velstandsutviklingen•Nedgangen i produktivitetsveksten de senere i deler av privat tjenesteyting•Lav produktivitetsvekst i bygge- og anleggssektoren, med unntak av siste to år•Sterk vekst i befolkning og sysselsetting, høy innvandring•Lav investeringsvekst, særlig etter finanskrisen har vært moderat, beskjeden vekst i kapital per utførte timeverk. •Innvandrere har i stor grad har blitt sysselsatt i næringer med lav produktivitet

38

Reallønn og produktivitet

• Industrien representerer K-sektor

• Lønnsveksten reflektere lønnsomheten i næringen

– Industrien er normgivende for lønnsveksten ellers

• Innebærer at produsentreallønn må følge veksten i produktivitet

• Hva lønnsmottakerne oppnår av kjøpekraft (konsumentreallønn) er irrelevant for bedriftene

• Et gap mellom produsentreallønna og produktivitet medfører svekket lønnsomhet og nedleggelser/manglende fornying

• Vi finner ikke et slikt stort og økende gap i industrien

39

Lønnskostnadsandelen i norsk industri Litt høyere enn snittet siden 1970

• Erfaringen er at lønnskostnadsandelen er rimelig stabil over tid

• Valutakursutviklingen og bedring ute vil bidra til en bevegelse mot trenden

70

75

80

85

90

95