samarbeid mellom skole og bibliotek m/ prosjekteksempler · microsoft powerpoint - presentasjon1...

Hvordan skape leselyst?

Samarbeid mellom skole og bibliotek

m/ prosjekteksempler

Ketil Kolstad

Steinkjer, 01. februar 2011

Hvorfor lese?

• For å bli klok…

• Fordi mamma sier det!

• Fordi det er gøy

• Fordi det underholder – får tida til å gå

• Spennende å lære om hvordan andre har det

• Det er noe jeg kan gjøre alene, men som samtidig gir en følelse av felleskap…

Hvorfor leser du ikke?- kjedelig

- har ikke tid

- noe man forbinder med skole og læring”les Bok – bli klok!”

- negative leseopplevelser/lav mestring

- Manglende leseferdigheter

- Finner ikke den rette boka

- Litteraturen er for vanskelig/behov for lettlest

Mange myter rundt ungdom og lesing

- spesielt rundt unge gutter, særlig dem på yrkesfag…

Vi skaper ikke gode og motiverte lesere ved å undervurdere dem!!

…rikdom, velferd, solid utdanningssystem& nye tekniske hjelpemidler

= ingen garanti for en lesende befolkning!= ingen garanti for en lesende befolkning!

Foreningen !les

- formål: spre engasjement for lesing

- hovedmålgruppe er ungdom og unge voksne

- sprang ut fra aksjon les i 1997

- ideell paraplyorg. med 30 medlemmer

- sekretariat med 6 ansatte fordelt på 5,5 stilling

- prosjekt-/kampanjeorganisasjon

Leselyst Leseengasjement

En INDIVIDUELL størrelse!

- den viktigste enkeltfaktor for å utløse leseferdigheter- vanskelig å måle leselyst, det finnes ingen måleenhet- mange ulike faktorer som spiller sammen

- det vi kan gjøre; legge forholdene til rette slik at lesemotivasjon får grobunn hos den enkelte

”begynner det først å spire, kan bøker bli en kjærlighet for livet”

Motivasjon og selvbilde

- avgjørende for hvilket utbytte leseren av teksten

- frivillig lesing øker motivasjon

- avhenger av interesse og dagsform

- men også leserens tro på å lykkes

- positiv selvvurdering viktig for å lykkes med tekst

Forkunnskaper og forforståelse

INTERNASJONALE LESEUNDERSØKELSER

PIRLS OG PISA (4. og 9. trinn)NASJONALE PRØVER

Måler leseforståelsePISA: hovedfokus på lesing i 2009Norske elever scorer bedre i 2009 enn i 2006Norske elever ligger nå litt over gjennomsnittet for OECDFinland er best av alle i PISA Store forskjeller mellom jentene og guttene i alle landEtniske minoriteter scorer dårlig, og dårligere i Norge enn resten av NordenSosiale forskjeller (foreldres utdanning) avgjørende for prestasjoner

PISA (tilsvarende funn i PIRLS)

Fra de kvalitative undersøkelsene etter PISA 2006:

- norske unge leser mer

- økt leseaktivitet i skolen

- mer positive holdninger til lesing, spesielt hos guttene (52 % mot nå 35 %)

- har over gjennomsnittlig god forståelse av skjønnlitterære tekster

- norske foreldre er blant de som leser mest for sine barn i Europa

I tillegg vet vi:- økt boksalg- stabilt utlån

gj

Hvordan få til overgangen fra leselyst til leseferdighet?

Leselyst er avgjørende

Fritidslesing er den viktigste enkeltfaktor

Samarbeid

lærer – skolebibliotekar – bibliotek - bokhandel

hjem – skole – fritidsaktiviteter

Starte tidligere - barnehagen

Ta tak i leseutfordringer tidligere

Fokus på leseopplæring også etter 4. trinn

Lesestimulering på flere arenaer; ikke minst i HJEMMET

Synliggjøre litteraturen og lesende forbilder

TRE forutsetninger for å lykkes med leselystarbeid:

- kjenne dem vi skal smitte med leselyst (målgruppe/individ)!

- gjøre litteratur tilgjengelig!

-aktivt formidle litteraturen med engasjement og kunnskap!

DISSE PUNKTENE BØR LEDE BIBLIOTEKARENE BORT FRA SKRANKEN I

BIBLIOTEKET…

NOEN PROSJEKTEKSEMPLER

tXt-aksjonen

UPrisen og Ungdommens Kritikerpris

Idrett og lesing

Les for meg, pappa!

Gi rom for lesing

Prosjektskolenes (grunnskolens) vurdering:

- 88 % svarer at deltakelse i GRFL har økt elevenes leselyst i stor

eller svært stor grad

- 83 % svarer at deltakelse i GRLF har økt elevenes leseferdigheter i

stor eller svært stor grad

- 63 % svarer at deltakelse i GRFL har bidratt til å øke utlånet ved

skolebiblioteket

- Norges eldste og største leselystaksjon

- målgruppe er elever i ungdomsskolen

-120 000 deltakere i år, toppåret 2007 var det 160 000

- mål å vise mangfoldet i litt: ”finnes en tekst for alle”

- ulike sjangrer, fra tegneserie via ungdomslitt til fag

-består av gratis pocketbok, videobasert konkurranse, lydbok, plakat og nettsider

- evaluering

Hvor godt likte du som lærer tekstutvalget

0,7 1,1

62,8

35,5

0,0

10,0

20,0

30,0

40,0

50,0

60,0

70,0

Svært dårlig Dårlig Godt Svært godt

Hvor godt likte elevene tekstutvalget?

0,7

8,9

76,8

13,6

0,7 2,5

73,6

23,2

0,0

10,0

20,0

30,0

40,0

50,0

60,0

70,0

80,0

90,0

Svært dårlig Dårlig Godt Svært godt

Gutt

Jente

Tror dere aksjonen har fått elevene til å få mer leselyst?

64,3

6,9

28,9

0,0

10,0

20,0

30,0

40,0

50,0

60,0

70,0

Ja Nei Vet ikke

BARN og UNGE SOM KRITIKEREUPRISEN

- samarbeid med Litteraturfestivalen på Lhmr- i år: nasjonalt prosjekt i samarbeid m/DKS

- ca 200 ungdomsskoleelever leser og vurderer norsk ungdomslitteratur - mål: leselyst, men også løfte fram ungdomslitt

”Hvordan synliggjøres ungdomslitteratur i skolebiblioteket? Hva kan gjøres?”

Ny nominasjonsprosess, hvor barn og unge legger inn egne anmeldelser av ungdomslitteratur på:

www.uprisen.no

UPRISEN 2011164 anmeldelser

fordelt på 34 titler (alle norske ungdomsbøker i 2010)Anmeldelsene skrevet av 79 % jenter mot 16 % gutter

62 % av bøkene er skrevet av menn mot 38 % av kvinner Blant bøkenes hovedpersoner er det like mange jenter som gutter

De nominerte:Hilde Hagerup: Alt som er galt med Georg. Aschehoug

Axel Hellstenius og Morten Skårdal: Fittekvote. Cappelen DammSigbjørn Mostue: Den siste magiker. Cappelen Damm

Tor Arve Røssland: Svarte-Mathilda. SamlagetArne Svingen og Christoffer Grav: Med egne øyne. Cappelen Damm

www.uprisen.no

- pris for skjønnlitterær samtidslitteratur

- ca 200 elever i videregående opplæring leser og vurderer 8 bøker

- knyttet opp mot Kritikerprisen, og ble delt ut for femte gang i år

- Utdanningsforbundet, Norsk kritikerlag, Utdanningsdirektoratet og

Den norske Forleggerforening

- inspirert av den franske Goncourt des lycéens-prisen

- profilering i bibliotek og bokhandel

Av til sammen 204 elever var det 75 som leste alle

bøkene. I gjennomsnitt leste elevene 5,9 bøker hver.

”Antall bøker lest gjennom livet økte med 300

prosent.” Elev

Lærerne mener det intense arbeidet med UKP har stor effekt på lese- og

skriveferdighetene. Spesielt gjelder dette lærere på yrkesfaglige linjer der

det kanskje er enklest å se forbedringer. Vi har all grunn til å tro at elever

som deltar i et så krevende prosjekt vil ha et stort utbytte i forhold til

lesing, skriving og muntlig framføring. Det er grunn til å tro at et så

konkret arbeid gir forståelse og motivasjon for å lese, skrive og diskutere.

Et konkret, engasjerende og viktig arbeid føles mer meningsfullt og man

tilegner seg kunnskap lettere.

”Jeg leser raskere, mer stabilt og med en større forståelse av hva som

faktisk står skrevet.” Elev

- fokus på rollemodeller, også bibliotekaren

- ny arena (den største utenfor skolen)

- gjøre litteraturen tilgjengelig og synlig- øke kunnskap og bevissthet

- litteratur med tema/vinkling de kjenner igjen

= gode vekstvilkår for leselyst!

Bibliotekaren har godt omdømme blant barn og unge!

Spørsmål: Hvor godt likte dere besøkene fra garderobebibliotekarene?

Svar: 80,9 % svært godt eller godt 13,2 % middels3 % dårlig

”Trodde de bare var på biblioteket. Nå vet jeg mer om hva de gjør” Jente 15 ”Det var deilig å få anbefalt bøker, så slipper jeg å lete selv” Gutt 13 ”De var morsommere enn jeg trodde. Ble imponert over at de visste noe om alle bøkene”Jente 13

Hva svarer jeg på spørsmålet:

”Hva er det viktigste vi kan gjøre?”

HØYTLESNINGfor barn

All of Poland reads to kids foundation

noen resultater fra høytlesningsprosjekt i barnehager og skoler:

-Økte ferdigheter både muntlig og skriftlig

-Økt tekstforståelse

-Økt konsentrasjon (ble mer tålmodige i lesingen)

-Styrket evne til refleksjon og kritisk tenkning

-Flinkere til å vurdere årsak og effekt

-Økt motivasjon

-Bedrede forhold elevene i mellom; mer åpne for hverandre og for annerledeshet

-Utvikler egne litterære preferanser

-Økt grad av fritidslesing

-Mer positive holdninger til bøker og lesing -Irena Kozminska

LES FOR MEG PAPPA

- Tilbud om gratis besøk av leseagent

og forfatter

- Tekstantologi

- Brosjyre med høytlesningstips

Dialogisk

høytlesningsform

gir størst effekt

på leselyst og -evne!

PISA

Land % elever som ikke snakker

testspråket hjemme

Hvor mange poeng lavere

skårer de i lesing generelt?

Norge 6 % 70

Sverige 7 % 62

Finland 6 % 50

Island 2 % 48

OECD 9 % 57

Motivasjon og selvbilde

- avgjørende for hvilket utbytte leseren av teksten

- frivillig lesing øker motivasjon

- avhenger av interesse og dagsform

- men også leserens tro på å lykkes

- positiv selvvurdering viktig for å lykkes med tekst

Forkunnskaper og forforståelse

Elevenes egne tips og råd:

• sett av tid til lystlesing i skoletid!

• dobbelt stress når all lesing skal ende ut i presentasjon eller oppgave; språkutfordringer

gir ekstra belastning

• ønsker seg flere bøker på morsmål i skolebiblioteket

• ønsker seg større kunnskap og engasjement fra lærer og bibliotekar når det kommer til å

lete opp litteratur på morsmål

• ønsker seg tospråklige bøker norsk/morsmål, gjerne tilpasset ungdom

• etterlyser flere nye bøker

• etterlyser mer ungdomslitteratur

Elevenes egne tips og råd forts:

• ønsker å få lese mer litteratur oversatt fra morsmål, og også bruke denne litteraturen aktivt i undervisningen (f.eks. i særemner)

• etterlyser større forståelse fra lærernes side når det kommer til kulturforskjeller

• lærere kan bli flinkere til å bruke skolebiblioteket i undervisningen

• viktig at læreren leser selv – er viktig rollemodell

• læreren kan bli flinkere til å formidle bøker med kunnskap, glede og engasjement

• ta utgangspunkt i interessene til den enkelte elev for å stimulere til lesing på fritid; viktig for å utvikle språk, forståelse av samfunnet, empati med mer

• skolebiblioteket bør ha sofaer og lignende som frister til lystlesing

Hvordan legge til rette for leselyst i biblioteket?

Et bibliotek som:

- er åpent og tilgjengelig- er betjent med kunnskap og engasjement

- som samarbeider med andre- har kunnskap om både målgrupper og individer

- er arena for læring og opplevelse- er en sosial møteplass

- en arena for debatt og demokratiutøvelse- har et godt og oppdatert utvalg bøker & medier

”Et bibliotek som er et museum er ikke lesefremmende, og et dårlig skolebibliotek er direkte lesehemmende”

Applikasjonen ”Boktips”

- Superheltbibliotekaren Kyrre gir daglige boktips

- Er lastet ned ca 5000 ganger, i gjennomsnitt 10 daglig

- Er inne blant de 25 mest populære appene

- Finnes også som flash på www.foreningenles.no

- Her kan man også se hele animasjonsfilmen om Kyrre

Andre bokapps

- Ikke det samme som e-bok

- Mulighet for tekst, lyd og levende bilder

- Når begynner og/eller slutter boka?

- Gyldendal er i førersetet, ”Tambar” bestselger på iPad (39 kr)

- Utviklingsselskapet Paragallo

- Piratforlaget: ”Flimmer” av Anne Holt

- Aschehoug: ”Sirkelens ende” av Tom Egeland

- CappelenDamm/NRK: ”Storm og jentungen”

Takk for meg!

Nettsider:

www.foreningenles.no

www.txt.no

www.ungdommenskritikerpris.no

www.uprisen.no