nibr frokost 280514

De små skritts tid er forbi – hva må til nå? Klimaomstilling i byer

NIBR Frokost 28. mai 2014 – program:

1. De små skritts tid er forbi – hva må til nå? Betingelser for omstilling i byer. Jan Erling Klausen

2. Hvordan planlegge for omstilling? Hege Hofstad 3. Klimatilpasning i norske byer: lapping og flikking?

Marte Winsvold 4. Klimatilpasning når klimaendring ikke er på dagsorden:

Erfaringer fra russiske byer. Martin Lund-Iversen 5. Systematisk endring i St. Louis og små skritt i

Dar Es Salaam. Trond Vedeld

Hvordan planlegge for omstilling i by?

Hege Hofstad, NIBR

Hva slags type usikkerhet er det snakk om?

• Kognitiv usikkerhet ingen sikker kilde til kunnskap, hvordan henger problemet sammen?

• Strategisk usikkerhet – ingen sikker kilde til løsning Demokratisering av kunnskap

• Institusjonell usikkerhet – ingen håndterer problemet alene Samstyring og samarbeid

Planleggingens funksjon

• Håndtering av usikkerhet: mellom stabilt & ustabilt, sikkert & usikkert, kontroll & kaos, orden & uorden,

Hvordan kan planleggingen bidra til å

håndtere dette «usikkerhetslandskapet» på?

Hva er planlegging?

• ”Forberedelse til handling” (Kleven 2010).

• ”Planning is intervention with an intention to alter

the existing course of events” (Campbell og Fainstein 2003:6).

Planleggingens hybriditet

Planlegging som regelstyrt aktivitet Planlegging som markedsdrevet aktivitet

Planlegging som samstyring

Blanding av ulike styringslogikker

Utfordring

Balansen mellom planlegging som regelstyrt, forutsigbar aktivitet på den ene siden, og som mer spontan markedsinitiert og nettverksbasert aktivitet på den andre

Plan Prosjekt

Hvordan kan dette løses?

• Visjonsskaping • Skape rom for læring, eksperimentering,

meningsbrytning • Løsne på ekspertroller • Konflikter – ressurs eller barriere?

Planstrategi

Kommune-planens

samfunnsdel

Kommune-planens arealdel

Område- og detalj-

reguleringer

Handler om…

• Å skape en kultur for endring • Å mobilisere politikerne • Å klare å gå fra prosjekt til ordinær drift • Å gi tillit til de som driver utviklingsarbeid

(på alle sider av bordet…)

Smakebiter fra konkrete by-case

Klimatilpasning i norske byer: lapping og flikking?

Marte Winsvold, NIBR

Hva gjør norske byer for å tilpasse seg et endret klima, og hva skal vi kalle det som skjer? • Ingenting • Flikking og litt

mer • Planlegging! • Transformative

eksperimenter (?)

Transformasjon på norsk

• Hva er transformasjon? • Stor endring • Innovativ endring (noe som er nytt) • … som endrer måten vi lever livene våre på

• Eksperimenter • Institusjonell eller organisatorisk innovasjon • Prosedural innovasjon • Målrettede begrensninger

Hva kan få endringer til å skje… Endringsdrivere: • Katastrofer/

klimahendelser • Når det lønner seg

å gjøre noe… • … eller når det

koster å la være

• Tvang • Holdningsendring • Politisk fokus

… og hvorfor skjer de ikke? Endringsbarrierer • Institusjonalisering

gir treghet

• Svakt forankret mainstreaming gir god samvittighet og lite handling

• Stiavhengighet

Konklusjon – nok endring? • Norske byer er nokså godt nok forberedt

• Stor latent endringskapasitet

• Stor institusjonell kapasitet

• Ikke sikkert transformasjon må til for å tilpasse seg et nytt klima – kanskje det holder med lapping og flikking

• Holde tempo oppe når det gjelder utslippsreduksjon – her trengs det transformasjon!

Klimatilpasning i Russland

Martin Lund-Iversen, NMBU

Fokus på vann

• Grunnvannsnivåer • Elveflom • Havnivåstigning og stormflo • Kysterosjon og redusert sjøis

St. Petersburg

• Forhold i Finskebukta er forverret –temperaturøkning – Redusert is med sterkere skader fra hvordan vann

og vinterstormer nå kan bearbeide kystlinjen kombinert med høyere flotopper utenfor barrieren er situasjonen for kystlinjen utenfor nå svært alvorlig

• Reaksjoner på klimaendringer forverrer konsekvensene av klimaendringene

Erkjennelse av klimaendringer? • Den russiske staten har erkjent og har

produsert en klimadoktrine • St. Petersburg – viser gjennomgående en

moderne forståelse • Arkhangelsk – gjennomgående avvisning av

at menneskeskapte klimaendringer finner sted • Uansett: tilpasning til allerede anerkjente

problemer med vann pågår

St. Petersburg

• Statlig doktrine legges til grunn for bystrategi (under utvikling) som gir retningslinjer for byens arealbruksplan (som kommer) – Man sitter og venter på signalene ovenfra

• Det betyr ikke at planlegging eller arealkunnskap følges – Eksempler på hvordan man henter kunnskap om

elendige grunnforhold etter å ha vedtatt utbygginger gjennom autoritære prosesser

Samstyring, flom og klimatilpasning i Dar es Salaam og Saint Louis, Senegal

Trond Vedeld, NIBR

Forskningsfokus • Hvordan er klimatilpasning etablert som policy felt i de to byene –

forstått som flomhåndtering ? • Hva er drivere og barrierer for en

forankring av klimatilpasning og omstilling i styringssystemet?

• Multinivå «governance» analyse • Deltakelse i lokal planlegging

– integrasjon av flomrisiko • Finner vi samhandling/samarbeid? • «co-production» • Observerer vi små skritt

(prosjekter) eller radikal transformasjon?

Co-production

Multinivå governance

(stat)

Kommunal styring

Lokal -samfunn/

bydel

Privat sektor

Klima- drivere

Politiske faktorer

Sosio-tekniske faktorer

Sammenlikning mellom byene • Relativt like styringssystemer – sentralisert og hierarkisk

og ekstrem finansiell knapphet (100 kr versus 40 000) – Tidligere hovedsteder; regionale sentra; rike caser – Men også flere forskjeller

• Stor og liten by • Kystbyer – utsatt for ulike typer klima- og

flomproblemer • Begge nylig opplevd flere store flommer – og ulike tiltak

er igangsatt (lokalt, by, sentralt) • Ulike politiske faktorer • Ulike sosio-teknologiske og økologiske faktorer

Case I: Dar es Salaam

• Store sosiale utfordringer • 4 millioner – 4,4 % vekst – ekstrem • 80 % i uformelle områder; stor mangel på

infrastruktur og tjenester • Spesielle områder utsatt for flom (20 settlements) • Flom økende problem – tap av liv i 2012 • Klimaendring: ingen store økninger i nedbør, men

pga. sosiale endringer vil flom bli et økende problem

Stor klimasårbarhet, stor by, men liten tilpasningskapasitet Flere småelver, lavtliggende områder, manglende drenering og kloakksystemer

Lav kvalitet på hus

Manglende infrastruktur og tjenester

Manglende søppelhåndtering blokkerer drenering

Dar es Salaam – små skritt • Store infrastruktur utfordringer – drenering/kloakk • Lav politisk prioritet til klimaendring – enkelte små

tiltak • Sentralisert og kompleks styringsstruktur – 6 nivåer • Manglende desentralising/institusjonalisering av

klima/flom • Liten lokal involvering i byplanlegging – stor avstand • Svakt sivilsamfunn; fattigdom • Folk må håndtere flom selv – bortsett fra i

nødssituasjoner – lite forebygging (preventive tiltak)

Case II: Saint Louis, Senegal

Lavtliggende øyer, flom og deltaområder, våtmarker

Kyst og elvedelta

Saint Louis – relativt sterk lokal kapasitet

• 200 000 innbyggere – liten skala • Urbanisering; 2,4 % vekst gir utfordringer • 30 % i uformelle og uplanlagte områder • 6–8 spesielt utsatte områder • Flere nylige flommer fra Senegal floden (før 2003)

og nedbørbaserte flommer

Endringer i styringssystemet i Saint Louis

• Politisk vilje til å ta flom og klima på alvor – ordfører – Klimaendring: vil gi mer nedbør og flom

• Få styringsnivåer – liten skala på byen • Desentraliseringsreform i 1995 – nytt byplankontor • Sterkt lokalt sivilsamfunn inkludert i styringsstruktur –

nasjonal modell for styring og planlegging • Aktiv lokal deltakelse – lokal kultur for

flomhåndtering • Tette bånd og tillit (relativ) mellom aktører

Noen tiltak i Saint Louis

• Lokalt: – Lokal befolkning mobiliserer før regntida – Lokal opplæring (privat organisasjon) – Lokal kartlegging av flomrisikosoner – Lokal flomtilpasningsplan

• Bymyndigheter: – Myndighetene akseptert nytt kloakksystem – Bygger diker og flomgrøfter rundt byen – Aktiv flomberedskap – om ikke

tilstrekkelig – Flom inkludert i strategisk byplan – 2030

Transformativt tiltak som gikk galt

• Flom i 2003 på Senegal floden • Truet hele byen (etterfulgte storflom i 1999) • Demninger oppstrøms ikke tilstrekkelige • Beslutning om å åpne nytt elveutløp – tatt av

guvernør + Presidenten – rask avgjørelse • Transformativt i relasjon til flom (?), men økologisk

katastrofe

Læring fra afrikanske byer

• Ekstreme finansielle problemer ingen absolutt hindring for små tiltak

• Politiske faktorer og ressurser viktige for større transisjoner og transformasjon f.eks. governance reform

• Politiske faktorer kan overvinnes – ildsjeler har handlingsrom • Svake politisk styringssystemer kan gi feiltilpasning eller

ingen tiltak • Mellomstore byer best i tilpasning? F.eks. 20 000–200 000

– enkel styringsstruktur og tett kopling/tillit mellom aktører • Samhandling/tillit/dialog sentralt for god transformasjon

(«co-production»)