målsetting på dagens møte og befaringer

Bevaring av fiskebestander ved rotenonbehandling i SkibotnregionenHåvard Lo, Veterinærinstituttet, Seksjon for Miljø- og smittetiltak

Målsetting på dagens møte og befaringer

Orientere om forvaltningens føringer og foreslåtte tiltak for bevaring

Om lokale bidrag og lokal organisering

Konkretisere oppgaver som må organiseres og gjennomføres lokalt

Bli kjent i vassdragene og kartlegge muligheter og begrensninger

Føringer fra Forvaltningen

Smittesikkerhet●Transport/flytting av fisk, vann og utstyr●Forskrifter og regelverk

Fiskevelferd●Fangstmetoder●Håndtering/transport●Kurs og sertifiseringer

Genbankdrift●Nasjonale prosedyrer

Lokal organisering

Starte etableringen av en regional bevaringsgruppe ●Utarbeidelse av forslag til en bevaring- og

reetableringsplan●Gjennomføring av praktiske oppgaver

(gjennom lokale arbeidsgrupper)

Aktuelle deltagere●Forvaltningen (DN/FM/MT i Styringsgruppe)●Veterinærinstituttet leder/koordinerer●Lokale lag og foreninger●Regulanter ●Statsskog/Fjelltjenesten●Kommune/Fylkeskommune

Eksempel på organiseringVefsna

Konkrete praktiske oppgaver

Konkretisere oppgaver som må organiseres og gjennomføres lokalt

Stamfiske/innsamling til genbank er PRI 1●Fangst●Stamfiskoppbevaring NB!!●Transport og håndtering av fisk●Tilsyn/vakthold/oppfølging av modning●Stryking●Oppstart nå i sommer

Fiskebestander i SkibotnregionenHesthagen, T. & Østborg, G. 2004. Utbredelse av ferskvannsfisk,naturlige fiskesamfunn og fisketomme vatn i Troms ogFinnmark. NINA Oppdragsmelding 805. 1-30.

Skibotnvassdraget●Laks●Ørret/sjøørret●Røye/sjørøye●Ål●Trepigget Stingsild

Signaldalsvassdraget●Laks●Ørret/sjøørret●Røye/sjørøye●Ål●Trepigget Stingsild●Harr●Sik●Lake●Steinsmett●Ørekyte●Gjedde

Arter som finnes kun i behandlingsområdet

Skibotnvassdraget●Laks●Sjøørret●Sjørøye●Ål

Signaldalsvassdraget●Laks●Sjøørret●Sjørøye●Ål

Bevaring og reetablering av laks, sjørøye og sjøørret Hovedtiltak fastlagt:

●Levende genbank ●Frossen genbank●Rognplanting

Oppbygging av laksestammeneLaks innsamlet siden 1988 og til nå, fortsettes fram mot behandling25 familier finnes i anlegget, melke fra 55 hanner frosset

Haukvik genbankanlegg på Vinjeøra

Oppbygging av sjørøye og sjøørret

Ny genbank; Hamre genbankanlegg i Romsdalen

Klar for innsamling/innlegg til høsten Minst 15 familier per år fra hver av 4 bestander

Stryking av stamfisk produsert ved genbanken

30 – 50 par familiegrupper per art/vassdrag

Ca 30 fisk per familiegruppe

Ca 1000 rogn per kg hofisk

Samlet over 1 mill rogn per år per vassdrag

Rogn og melke til befruktning/innlegg

Genbankklekkeri

Øyerogn før og etter merking

Pakking av rogn i WV-bokser for utplanting

Whitlock Vibert boks(pat.)

Slamfelle

Standardiserer volumet2-3 dl/boks (1500-3000 rognkorn/boks)

Utplanting av øyerogn i WV-bokser

Graving av grop ved vanndyp på opp til 50 cm - utlufting av substrat

WV-boksen med merkebånd settes ned og holdes på plass under nedgraving

Overdekke glattes ut for å hindre turbulens og forflytting av overdekke ved forhøyet vannføring

Utplanting av øyerogn

Bruk av plantegaffel

Villakssenteret i Lærdal

Varierende vannføring

Varierende vær

Varighet og målsetting for bestandsoppbygging

Fram til friskmelding, 5 – 6 år etter behandling

Tilbakeføre alt innsamlet materiale

Oppfylle gytebestandsmål for alle bestander

Genetisk dokumentasjon

Antall stamfisk bestemmer resultatet

Fangs av inntil 100 fisk av hver art per år, fra hele elva

Krever stor innsats uansett forhold Koordinering av arbeidet Vil få svinn, men det må minimeres!

●Dødelighet (fangst/håndtering/oppbevaring)●Gytemodning/stryking

Gode rutiner

GOD STAMFISKOPPBEVARING Innendørs/frostsikkert/låst Stabilt nok vann av sikker kvalitet Daglig tilsyn

Fangst, hvem fisker hvor?

Fiskesegl for bæring av fisk

Korttidsoppbevaring i bur

Transport med oksygentilsetting

Merking og prøvetaking

skjellprøver

Floymerke

plassering av merket

Loggføring

Før fisken (laks og ørret) settes i permanente oppbevaringskar skal den merkes, prøvetakes, og loggbok føres med merkenummer, vassdrag, kjønn, lengde og dato. Dette skal også stå på skjellkonvolutten

Skjellprøver av Laks skal analyseres før stryking●Skjellanalyse●Genetisk stammetilhørighetstest

Ørret gjennomgår genetisk artstest etter stryking

Røye kan lagres umerket, men ønsker å vite antall fanget og andel av hvert kjønn

oppbevaring fram til kjønnsmodning

Stryking

Fisken strykes lokalt (fra medio sept?) Bidrag fra VI i oppfølging av modning

●Spesielt viktig for røye, som kan gyte i kar Rogn og melke fraktes separat i plastposer til

genbank Rogna befruktes på anlegg og sluses inn Rogna klekkes og fisken fores fram til

kjønnsmodning, 3-4 år etter klekking

Bevaringstiltak andre arter

Samme år som bekjempelsesaksjon starter

Forvaltningen legger føringer Forslag fra regional planleggingsgruppe Styringsgruppe godkjenner Lokale arbeidsgrupper/gjennomføring Evaluering og oppfølging Rapportering Lokal forankring viktig!

Spørsmål ?