læringsnettverket pasientsikkerhetsprogrammet...–veide ca. 40 kg –ble beskrevet som dement. tv2...
Post on 25-Oct-2020
0 Views
Preview:
TRANSCRIPT
Læringsnettverket Pasientsikkerhetsprogrammet
22.mars 2017
Sykdomsrelatert underernæring
Randi J Tangvik
Klinisk ernæringsfysiolog phd
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring, OUS / FoU, HUS
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
1
Bekymringsmelding til hjemmesykepleien
– Arne (82)
– Enkemann
– Hjemmeboende
– Veide ca. 40 kg
– Ble beskrevet som dement.
TV2 Nyheter 2016
Historien ble beskrevet av TV2 i 2016.
Hukommelsessvikten ble reversert.
Aftenposten 11.mars 2015
Systemsvikt, sier Fylkeslegen
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
4
73-åring gikk ned 21 kg på 5 uker
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
5
• Pasienten klarer ikke å svelge
• Det står alltid urørt mat ved sykesengen
• Pasienten har munnsår og hoven tunge
• 15 dager uten næring
• 21 kg vekttap på 5 uker
Aftenposten 11.mars 2015
Fylkeslegens vurdering
• Ernæringstilstanden ble ikke vurdert
• Sykehuset burde igangsatt ernæringsmessige tiltak på et
tidligere tidspunkt som sikret tilstrekkelig næring.
• Det fremgår ingen samlet vurdering av pasientens ernæringstilstand eller inntak av mat og drikke.
• Behandlingen av pasienten representerer så klare avvik fra god praksis at kravet til forsvarlig virksomhet er brutt.
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
6
Aftenposten 11.mars 2015
HVORDAN KUNNE DETTE SKJE?
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
7
Avdelingslegen:
«Det er utfordringer knyttet til spesialiserte avdelinger med tanke på pasientens totalsituasjon.» Fylkeslegen:
«Det er virksomhetens ansvar å finne samarbeidsformer som tar høyde for dette, slik at pasienten får rett behandling til rett tid. Denne pasienten fikk ikke tilstrekkelig behandling når det gjelder ernæringstiltak.»
Aftenposten 11.mars 2015
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
8
«Systemsvikt! Det kommer jevnlig inn saker som handler om mangelfull ernæring av pasienter på sykehus og sykehjem.»
Fylkeslegen i Oslo og Akershus
KAN DET SKJE IGJEN?
Aftenposten 11.mars 2014
HVORFOR GLIPPER DET?
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
Mowe M, Bosaeus I, Rasmussen HH, Kondrup J, Unossen M, Rothenberg E, Irtun Ø, The Scand Nutr Group: Insufficient nutritional knowledge among health care workers? Clin Nutr 2008
BARRIERER
1. Manglende fokus fra alle yrkesgrupper
2. Blir ikke prioritert
3. Rutiner er ikke etablerte
4. Mangler utdanning
5. Mangler ansvarlige
6. Mangler ressurser
7. Lite attraktive spisemiljø
8. Mangler støtte fra sykehusledelse
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
10
Rasmussen HH, Kondrup J, Staun M, Ladefoged K, Lindorff K et al: A method for implementation of nutritional therapy in hospitals. Clin Nutr 2006
Interpellasjon, Stortinget 14.april 2015
«Kva gjer regjeringa for å
• hindre utvikling av underernæring
• hindre systemsvikt
• sikra at nasjonale faglege retningsliner vert følgde»
14
.A
pri
l
20
15
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
11
Det er viktig at kommunene og helseforetakene jobber systematisk
og målrettet med ernæring.
De verktøyene og kompetansen som finnes må brukes slik at
underernærte pasienter og pasienter i ernæringsmessig risiko får
riktig og god behandling.
Jeg vil følge nøye med på utviklingen.
14.April 2015
Interpellasjon, Stortinget 14.april 2015
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
12
I trygge hender Pasientsikkerhetsprogrammet
Pasientsikkerhet er et vern mot
unødig skade som følge av
helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
13
Agenda
1. Sykdomsrelatert underernæring
2. Konsekvenser
3. Forekomst
4. Effektive tiltak
5. Nasjonale føringer
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
14
DEFINISJON
Underernæring er en ernæringssituasjon der mangel på energi, protein og/eller andre næringsstoffer forårsaker en målbar ugunstig effekt på kroppssammensetning, funksjon, og klinisk utfall
Underernæring
Sykdomsrelatert
med inflammasjon
Sykdomsrelatert
uten inflammasjon
Underernæring
uten sykdom
Cederholm T et al. Clinical Nutrition 2016
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
15
Ernæringsmessig risiko
Ernæringsmessig risiko er en tilstand som disponerer for underernæring og komplikasjoner knyttet til dette.
Pasienter i ernæringsmessig risiko skal ha en individuell ernæringsplan som inneholder tiltak.
Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Helsedirektoratet 2009.
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
16
Ernæringsmessig risiko
Ernæringsmessig risiko er en tilstand som disponerer for underernæring og komplikasjoner knyttet til dette.
Pasienter i ernæringsmessig risiko skal ha en individuell ernæringsplan som inneholder tiltak.
Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Helsedirektoratet 2009.
Underernært
Ernæringsmessig risiko
Alle
Figur: K ari Sygnestveit 2017
17
ÅRSAK
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
18
Risiko
faktorer
Sykdom
Skade
Aldring
Behov ↑
Inntak ↓
Opptak↓
Ernærings-
messig
risiko
UNDER- ERNÆRING
Frisk underernært vs syk underernært
– Sultfølelse↑
– Basalmetabolisme ↓
– Muskulatur (↓)
– Fettreserver ↓ ↓
Minnesota Starvation Experiment 1944-45
– Sultfølelse og matinntak ↓
– Basalmetabolisme ↑
– Muskulatur ↓ ↓
– Fettreserver (↓)
Nasjonal kompetansetjeneste for
sykdomsrelatert underernæring
Kreft KOLS Hjertesvikt Infeksjoner Traume Med flere
19
KONSEKVENSER
Stratton 2003 Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
20
UNDERERNÆRINGSKARUSELL
Ernæringsmessig risiko Sykehus
Økt risiko
-komplikasjoner/syk
-skrøpelige
-lenger liggetid
Underernæring
Økt hjelpebehov
-lege
-hjemmetjenester
-institusjon
Hjemme
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
21
RISIKOVURDERING AV VOKSNE Verktøy Bruk Risikofaktorer
NRS2002 Sykehus BMI Vekttap Matinntak Sykdom (sykdommens alvorlighetsgrad)
MUST Sykehus BMI Vekttap Matinntak +sykdom (akutt sykdom)
MNA-SF Hjemme Sykehjem Sykehus
BMI Vekttap Appetitt Sykdom (psykologisk stress el sykdom, nevropsykologiske lidelser) Mobilitet
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
22
ERNÆRINGSMESSIG RISIKO
Økt risiko for
• Å dø det påfølgende året OR=4.65 (95%CI, 3.87-5.58)
• Økt sykelighet OR=2.66 (2.28-3.11)
• Flere dager på sykehus OR=1.65 (1.53-1.78)
• Nye sykehusinnleggelser OR=1.70 (1.57-1.85)
• Flere dager på sykehus det påfølgende året OR=1.70
(1.58-1.84)
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
23
______________________________________________________________________________ Tangvik RJ, Tell GS, Eisman JA, Guttormsen AB, Henriksen A, Nilsen RM, Ranhoff AH: The nutritional strategy: four questions predict morbidity, mortality and health care costs. Clin Nutr 2014
______________________________________________________________________________ Tangvik RJ, Tell GS, Eisman JA, Guttormsen AB, Henriksen A, Nilsen RM, Ranhoff AH: The nutritional strategy: four questions predict morbidity, mortality and health care costs. Clin Nutr 2014
SPIST LITE SISTE UKENE
Økt risiko for
• Å dø det påfølgende året: OR 2.37 (95%CI=1.76-3.19)
• Økt sykelighet: OR 1.85 (95%CI=1.46-2.35)
• Flere dager på sykehus: exp(B) 1.32 (95%CI=1.17-1.48)
• Nye sykehusinnleggelser: exp(B)1.24 (95%CI=1.02-1.24)
• Nye dager på sykehus det påfølgende året: exp(B) 1.38
(95%CI=1.24-1.55)
24
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
Infeksjon Kreft Hjerte Lunge Skader BMI 30+
0
10
20
30
40
50
60
70
18-59 år
60-79 år
80+ år
ERNÆRINGSMESSIG RISIKO i kategorier av alder, sykdom, skade og BMI
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
25
__________________________________________________________________ Tangvik RJ, Tell GS, Eisman JA, Guttormsen AB, Henriksen A, Nilsen RM, Ranhoff AH: Nutritional risk profile in a university hospital population. Clinical Nutrition 2014
%
26
FOREKOMST
Stratton RJ, Green CJ, Elia M: Diseaserelated Malnutrition, an evidencebased approach
to treatment. 2003
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
ERNÆRINGSTILTAK GIR BEDRE UTFALL
Kontroll (66) Intervensjon (66)
Energi inntak, kcal (gj.sn. SD) 1115 ± 381 1553 ± 341*
Protein inntak, g 44 ± 17 65 ± 16 *
Energi inntak >75% av behov, (%) 30 83 *
Komplikasjoner, % 20 6 *
SF-36 Fysisk test 32 ± 9 37 ± 11 *
Re-innleggelser (6 mnd), % 46 27 *
*Statistisk signifikant
132 pasienter i ernæringsmessig risiko, medisinsk avd
__________________________________________________ Starke J, Schneider H, Alteheld B, Stehle P, Meier R. Short-term individual nutritional care as part of routine clinical setting improves outcome and quality of life in malnourished medical patients Clin Nutr 2011;30:194-201
PROTEINRIKE NÆRINGSDRIKKER BEDRE UTFALL
Komplikasjoner ↓ 32%
Reinleggelser ↓ 41%
Kortere opphold ↓-3.7 døgn
Vekt↑
Håndgripestyrke ↑
Intervensjon: Næringsdrikker med høyt proteininnhold
N=3790 pasienter (1/3 gamle, 1/3 hoftefrakturer)
Observasjonstid: 3 måneder
Metaanalyse: 36 studier
Ref: Cawood AL et al. Ageing Res Rev 2012;11:278-96
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
28
HOFTEBRUDD
• Doblet risiko for hoftebrudd ved BMI under 20 kg/m2
• Ernæringsintervensjoner:
– Halverer komplikasjoner
– Reduserer liggetid
– Raskere rehabilitering
– Redusert mortalitet etter 6 måneder
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
Kvamme JM, et al. Eur J Epidemiol. 2010; Beaupre LA, et al. J Gen Intern Med. 2005; Hedström M, et al. Acta Orthop. 2006; Bastow et al. BMJ. 1983; Sullivan et al. J Am Coll Nutr. 1998
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
30
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
31
NASJONALE FØRINGER
Nasjonale faglige retningslinjer:
Kosthåndboka:
Oppdragsdokumentet:
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
32
Spiser Anna nok?
1 brødskive med skinke
1 glass juice
Kaffe og 1 kjeks
1 liten potet
1 kjøttkake m saus
2 ss grønnsaker
½ tallerken suppe
½ brødskive m/margarin og ost
1 brødskive med margarin og røkt laks
1 egg
1 glass drikkeyoghurt
1 smoothie
1 liten potet
1 kjøttkake m saus (beriket)
2 ss grønnsaker m/olje 1 liten porsjon sitronfromasj
½ tallerken beriket suppe +1 glass H-melk
½ brødskive m/margarin, brie og salami
| 33
700 kcal 1500 kcal
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
| 34
ERNÆRINGSTRAPPEN
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
Etiske prinsipper
-gjøre godt
-ikke skade
-medbestemmelse
-likhet
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
35
• Sikre rutiner og kompetanse
• Veilede kommunene
• Særlig fokus på eldres ernæringssituasjon
• Forbedre ernæringsstatus ved ernæringsmessig risiko
• Dokumentere og videreformidle ernæringsstatus
• Etablere ernæringsstrategi
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
36
«OPPDRAG ERNÆRING»
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring 2.8 stillinger og 4 stipendiater
Klinisk ernæringsfysiologer:
Randi J Tangvik, Hanne Juul, Lene
Thoresen, Hugo Nilssen og Ingvild Paur
Forskere:
Bjørn Steen Skålhegg, Lene Frost Andersen
Stipendiater:
Gry Skodje, Hannah Ræder,
Mari Mohn Paulsen, Ane Sørli Kværner
Foto: Christine Henriksen
37
Foto: Thomas Xavier Floyd
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
37
OPPSUMMERING Ernæringsmessig risiko, en risiko for pasientsikkerheten
– Hver tredje sykehuspasient
– Mer sykelighet pga komplikasjoner
– Økt dødelighet
– Mer skrøpelig større hjelpebehov
– Flere døgn i institusjon
Systemsvikt, et lederansvar
– Tydelig definerte ansvarsforhold
– Tilstrekkelig og riktig kunnskap
– Hensiktsmessige rutiner og prosedyrer
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
38
I trygge hender Pasientsikkerhetsprogrammet
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
39
top related