landskapskartlegging av kysten i sogf 06.10.09

Landskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane.

1

Lars A. Uttakleiv. Aurland Naturverkstad AS

Innhold

1. Føremål og avgrensing

2. Landskapet langs kysten av Sogn og Fjordane

3. Metode

4. Resultat og foreløpig landskapstypefordeling

5. Verdisetting og bruk

2

Føremål og avgrensning

• Kartlegging, analyse og verdivurdering av landskapsområde langs kysten av Sogn og Fjordane.

• Heildekkande landskapskartlegging skal danne grunnlaget for utgreiing av landskapsverdiar i samband med fylkesdelplan for vindkraft.

• Utgreiingsområdet er avgrensa til dei 12 kommunane som ligg langs kyst og ytre fjordar. Sjølve avgrensinga vert satt etter landskapsregionsgrensar og tilhøyrande underregionsgrenser. (jfr. Nasjonalt referansesystem for landskap) Heile eller delar av dei 12 kommunane er kartlagt: (Gulen, Solund, Hyllestad, Høyanger, Fjaler, Gaular, Askvoll, Naustdal, Flora, Bremanger, Vågsøy og Selje). Samla areal utgjer ca. 4.000 km²

3

Landskapet langs kysten av Sogn og Fjordane

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

Metode • Norsk institutt for skog og landskap sin metode for romleg landskapskartlegging

• Metoden er utvikla gjennom arbeidet med etablering av det nasjonal referansesystemet for landskap (O. Puschmann. 2005)

• Nasjonalt referansesystem før landskap har inndelt Noreg i 45 landskapsregionar, fordelt på 444 underregionar.

• Bygger på romleg inndeling av landskapet. Analyse og klassifisering av landskap vert gjort innanfor ein regional og nasjonal referanseramme.

• Tilsvarande arbeid med regional landskapskartlegging på metodens mest detaljerte nivå: Landskapskartlegging av Hordaland fylke, 2009 Aurland Naturverkstad AS

Datagrunnlag

• Feltarbeid i alle landskapsområde utført 2008 – 2009.

• Studiar av kart, foto, flybilete, utreiingar, rapportar og registreringar som er offentleg tilgjengelege .

19

Nasjonalt referansesystem for landskap Norsk institutt for skog og landskap

• Hierarkisk system som er bygd opp av landskapsregionar, underregionar og landskaps- område.

• Tre nivå: 45 Landskapsregionar 444 Underregionar xxx Landskapsområde

20

Nasjonalt referansesystem for landskap Norsk institutt for skog og landskap

• Hierarkisk system som er bygd opp av landskapsregionar, underregionar og landskaps- område.

• Tre nivå: 45 Landskapsregionar 444 Underregionar xxx Landskapsområde

21

Nasjonalt referansesystem for landskap Norsk institutt for skog og landskap

• Hierarkisk system som er bygd opp av landskapsregionar, underregionar og landskaps- område.

• Tre nivå: 45 Landskapsregionar 444 Underregionar xxx Landskapsområde

22

Kysten av Sogn og Fjordane • 3 landskapsregionar fordelt på 12 underregionar

• Landskapskartlegging og målsetting:

Identifisere og definere landskapsområde. Analysere landskapskarakter Klassifisering i landskapstypar.

• Strukturere analysen i referansesystemet. Komparativ verdivurdering av resultat, vurdert opp mot eit regional datagrunnlag.

23

Kysten av Sogn og Fjordane • 3 landskapsregionar fordelt på 12 underregionar

• Landskapskartlegging og målsetting:

Identifisere og definere landskapsområde. Analysere landskapskarakter Klassifisering i landskapstypar.

• Strukturere analysen i referansesystemet. Komparativ verdivurdering av resultat, vurdert opp mot eit regional datagrunnlag.

24

• Feltarbeid for innsamling av data: digital registrering av landskapstema.

Underregion 20.4 Solund

• Overordna landskap: Fleire små og store øyar, med eit svært vekslande landskap med open kysthei, markerte kystfjell, små fjordar og tronge sund som skjer seg inn mellom øyane. I dei ytre delar ligg skjergarden i møte med ope hav. Mot nord ligg eit meir stor- skala landskap med fjordbasseng og store fjord- munningar.

25

Underregion 20.4 Solund

• Overordna landskap: Fleire små og store øyar, med eit svært vekslande landskap med open kysthei, markerte kystfjell, små fjordar og tronge sund som skjer seg inn mellom øyane. I dei ytre delar ligg skjergarden i møte med ope hav. Mot nord ligg eit meir stor- skala landskap med fjordbasseng og store fjord- munningar.

• Romlig inndeling av landskapsområda.

26

Underregion 20.4 Solund

• Overordna landskap: Fleire små og store øyar, med eit svært vekslande landskap med open kysthei, markerte kystfjell, små fjordar og tronge sund som skjer seg inn mellom øyane. I dei ytre delar ligg skjergarden i møte med ope hav. Mot nord ligg eit meir stor- skala landskap med fjordbasseng og store fjord- munningar.

• Romlig inndeling av landskapsområda.

Landskapsområde innland (ikkje fysisk kontakt med kystlinja)

27

Underregion 20.4 Solund

• Overordna landskap: Fleire små og store øyar, med eit svært vekslande landskap med open kysthei, markerte kystfjell, små fjordar og tronge sund som skjer seg inn mellom øyane. I dei ytre delar ligg skjergarden i møte med ope hav. Mot nord ligg eit meir stor- skala landskap med fjordbasseng og store fjord- munningar.

• Romlig inndeling av landskapsområde.

Landskapsområde innland (ikkje fysisk kontakt med kystlinja)

Landskapsområde til kyst og fjord.

28

Analyse av landskapskarakter for kvart landskapsområde

Klassifisering til landskapstype

Underregion 20.4 Solund

• Overordna landskap: Fleire små og store øyar, med eit svært vekslande landskap med open kysthei, markerte kystfjell, små fjordar og tronge sund som skjer seg inn mellom øyane. I dei ytre delar ligg skjergarden i møte med ope hav. Mot nord ligg eit meir stor- skala landskap med fjordbasseng og store fjord- munningar.

• Romlig inndeling av landskapsområde.

Landskapsområde innland (ikkje fysisk kontakt med kystlinja)

Landskapsområde til kyst og fjord.

29

Analyse av landskapskarakter for kvart landskapsområde

Klassifisering til landskapstype

LR 20 Kystbygdene på Vestlandet

• Alle UR i fylket er analysert, kartlagt og klassifisert i landskapstypar. • Å analysera landskap i ei regional referanseramme gir eit representativt samanlikningsgrunnlag.

30

LR 20 Kystbygdane på Vestlandet

• Alle UR i fylket er analysert, kartlagt og klassifisert i landskapstypar. • Å analysera landskap i ei regional referanseramme gir eit representativt samanlikningsgrunnlag. Komparativ verdivurdering av landskapsområda vil skje opp mot eit regionalt datagrunnlag.

31

- Identifisere landskapstypar og landskapsområde som kan vere sjeldne innanfor underregionen, landskapsregionen eller på et nasjonalt nivå. - Identifisere landskapssamanhengar, landskapselement og relasjonar, både kulturelt og naturgeografisk.

• Analysane vert gjort ut frå eit detaljert og etterretteleg datagrunnlag.

Resultat

• 381 landskapsområdar

• 23 Landskapstypar

32

Resultat

• 381 landskapsområdar

• 23 Landskapstypar

33

• Rapport med skildring av alle

landskapstypane

Resultat

• 381 landskapsområdar

• 23 Landskapstypar

34

• Rapport med skildring av alle

landskapstypane

• Digital og geografisk stadfesta registrering av landskapskarakter for alle landskapsområda

• Saman med landskapskartlegginga utført i Hordaland fylke, er LR 20, Kystbygdene på Vestlandet fyrste landskapsregion i Noreg med full dekning i det nasjonale referansesystemets mest detaljerte nivå.

Verdisetting og bruk

• Verdisetting

• Konsekvensutgreiing

• Framtidige arealplanlegging

35

Prinsipp og kriteria for verdisetting

• Verdisetting av landskap bygger på landskapskarakter

• Avgrensing av verditypar mot andre utgreiingstema(unngå dobbelvektig)

• Verdikriteria som tar utgangspunkt i det representative

36

Prinsipp for verdisetting av landskapsområda

37

Kartlegging Datainnsamling(6 tema)

Landskaps-karakter

LandskapstypeIdentifisereLandskapsområde

Verdisetting av Kvart einskild landskapsområde

Fordeling og representativitet Innanfor UR, LR og nasjonalt.

Verdisetting av UR eller større delområde

Landskapskarakter

38

39

• Opplevelsesverdi (og kulturell identitet)

A Landskap med (stor regional eller) nasjonal betydning og identitetsverdiLandskap med kvaliteter som er enestående i regionen og som også har stor verdi ut over sin region. Områder som har elementer eller kvaliteter som gjør at landskapet framstår med usedvanlig stort opplevelsespotensial. Dette kan være uvanlig stor variasjon, uvanlig intense/kontrastrike landskapskomponenter og ubrutt helhet.

B Landskap av stor regional verdiLandskap med opplevelseskvaliteter som ligger over gjennomsnittet i den aktuelle landskapsregionen.

C Representative/vanlig forekommende landskapLandskap som er vanlig forekommende landskapsregionen med vanlig gode opplevelseskvaliteter. Til denne kategorien føres også landskap med reduserte opplevelseskvaliteter.

(Førebels verdikriteria til bruk i metoderettleiar for landskap i KU vindkraft, DN/RA)

Framtidig arealplanlegging

• Romleg inndeling gjev eit resultat som kan nyttast i framtida.

• LO avgrensing fylgjer fysiske og romlege grensar i landskapet

• Overvaking av arealutvikling

43

44

Tusen takk for oppmerksomheten !