kontroll av sjukdommar i et ipm perspektiv - startsida | sterf · 2021. 1. 8. · endret...
Post on 08-Feb-2021
1 Views
Preview:
TRANSCRIPT
-
Kontroll av sjukdommar i et IPM perspektiv
Arne Tronsmo Universitetet for miljø og biovitenskap
Ås Norge
Stockholm, Malmø, Göteborg november 2011
-
Hvordan kan plantene forsvare seg?
Passive forsvarsmekanismer – Eksisterer i planta før infeksjon skjer
(konstitutive)
Aktive (induserte)forsvasrsmekanismer – Dannes i planta etter en kontakt med en
mikroorganisme (Induseres)
Unngåelse – ikke kontakt med patogenet
-
Plantenes ”våpen” En kombinasjon av:
Ø Strukturelle barrierer for patogenet Ø Biokjemiske reaksjoner i plantenes
celler og vev danner kjemiske barrierer
Ø Kjemisk krigføring!
-
Kan alle mikroorganismer angripe planter?
NEI – Det er bare en brøkdel som har de genene som
gjør at de kan unngå plantenes forsvarsvåpen
Plantepatogene mikroorganismer
-
PASSIVE fysiske barrierer Voks
– mengde, kvalitet
Hår Kutikula
– mengde, kvalitet
Cellevegg – tykkelse, sammensetning
-
PASSIVE kjemiske barrierer Inhibitorer som utskilles fra planta Inhibitorer inni planta
Fenoler Saponiner
– Frigjøres når planta skades
• Tomatin, Avenacin
Enzyminhibitorer Enzymer
Spirende reddikfrø skiller ut stoff som hemmer sopp
-
Plantenes AKTIVE forsvar utløses ved kontakt med patogenet
Reseptor
Elicitor
Gjenkjennelse
Aktivering av forsvarsgener
-
Induserte forsvarsresponser Krever energi (ATP) Ø Endret metabolismen i planta è Nye enzymer è Nye barrierer
-
HYPERSENSITIVITETS-REAKSJON (HR)
-
HYPERSENSITIVITETS-REAKSJON (HR)
Celler begår “selvmord” Avgrenset nekrose
– resistens mot biotrofe parasitter
Initierer nye forsvarsmekanismer
-
Forsvar ved utvikling av resistens
Alle planter kan forsvare seg mot sykdommer, men ikke alle er resistente
Om ei plante er mottagelig eller resistent mot en skadegjører avhenger av genene og hvor raskt og sterkt forsvaret kan iverksettes
-
Resistens på artsnivå: Vert / Ikke vert Resistent art ”Non-host”
Mottagelig art
Patogen
Potensielle vertplante-arter
-
Resistens på sortsnivå:
Resistent sort
Mottagelig sort
Vertplante-art
Patogen
-
Er en plante alltid resistent mot eller mottagelig for en sykdom?
Om ei plante angripes av en sykdomsorganisme avhenger av – Plantenes gener og genuttrykk – Virulensen til mikroorganismen – Plantens kondisjon – Miljøet som kan favorisere planten eller
skadeorganismen
-
Plantenes resistens er sjelden en varig egenskap
Ø Mange eksempler på at rasespesifikk resistens mister effekten etter en tids dyrking
Ø Fører til en kontinuerlig kamp mellom planteforedlerne og skadeorganismene
-
Hvordan bryter sjukdomsorganismene ned plantenes resistens?
Seleksjon i eksisterende genetisk variasjon Ny genetisk variasjon Kort livssyklus Mange spredningsenheter Spredning over store avstander
-
Kan planter ”Immuniseres” ?
Alle planter har forsvarsmekanismer Om planta klarer å motstå et angrep
avhenger av hvor raskt og sterkt den kan iverksette forsvaret
Som en respons på en infeksjon utvikler planter ofte økt motstandsevne mot sjukdommer – denne reaksjonen kan ”hermes” vha
enkelte kjemikalier: ”plant activators”
-
”Immunisering” av planter: Indusert / ervervet resistens
Inokulering med patogen
0.5-5 uker
Sjukt blad
Kan denne imuniseringen induseres med kjemiske forbindelser?
Resistente blad
-
BION® (acibenzolar-S-methyl)
Bion 500FS er en selektiv, systemisk forbindelse som kan beskytte mot sykdommer og nematoder (Syngenta)
Bion 500FS induserer planteresistens, og har ingen direkte effekt mot sopp (Syngenta)
Bion 500FS fører til en unik reaksjon i plantene som hermer naturlig systemisk aktivert resistens (SAR) (Syngenta)
Anbefales ikke brukt om høsten da det kan redusere gressets vinteroverlevelse (A.M. Tronsmo Pers. med.)
-
Kjemiske fungicider (Svampmedel)
Siste utvei i IPM strategien, men hva må vi passe på for å unngå utvikling av fungicid-resistens?
-
Hva er fungicidresistens? Soppen har utviklet evne 7l å tåle de doser av fungicidet man behandler plantene med
Er årsaken at Pes7cidet fører 7l mutasjoner eller er det spontane mutasjoner?
Kontakt-‐fungicid: – Resistens er sjelden
Systemiske fungicid: – Resistens er vanlig
-
Hvordan oppstår fungicidresistens ?
Høg mutasjonsfrekvens i soppen UtseEes for høgt seleksjonstrykk Stor sporeproduksjon Kort livssyklus
è Rask etablering og reproduksjon av selekterte mutanter
è Fungicidresistente genotyper vil eEer kort 7d utgjøre hoveddelen av sopp-‐populasjonen
-
Hvordan unngå fungicidresistens ?
Bare benyEe fungicider når andre 7ltak ikke virker
Hvis bruk, unngå sterkt seleksjonspress ved å:
• Veksle mellom ulike typer soppmidler • Bruk blandinger med ulike virkningsmekanismer
• Ikke bruk høyere doser enn anbefalt av produsenten
-
Alternativer til kjemiske pesticider
God sjødsel som gjør at planten kan utnytte sine fysiske og kjemiske våpen og evne til å reparere skader
Gjødselprodukter Biostimulanter
-
Fosfitt. KH2PO3
– På markeder som ren fosfitt eller som hovedingrediens i andre produkter som Resistim og NutriGrow®Magnum
– Reklamen sier at disse blandingsproduktene er mye bedre en ren fosfitt
– Resistim markedsføres av ProDana som gjødning med “gavnelig effekt på græskvaliteten” og “styrker græssets evne til at motstå angrep av eksempelvis svampsykdomme”
– Hofgård et al. 2010. fant at fosfitt reduserte angrepet av Snömögel på høsthvete
-
Si = Silisium = Silicon Det nest mest vanlige mineralet i jordskorpen (28%), det
kan likevel være mangel i enkelte jordtyper som f. eks i USGA greener
Viktig element i mange reaksjoner i plantene Gress bør inneholde ca. 1% (av tørrvekt) Si styrker blader og stengler (økt slitestyrke), øker
mengden klorofyll og øker toleransen mot tørkestress Redusert angrep av Rhizoctonia solani, Pythium spp., og
bladflekksopper er observert
Vi mangler analysemetoder for plantetilgjengelig Si i vekstmassen og i plantemateriale (L.E. Datnoff. University of Florida)
-
Biostimulanter virker de? Definisjon: En forbindelse som hverken er
næring eller pesticid, men som styrker plantehelsen. En organisk forbindelse som i små mengder styrker plantevekst og utvikling som ikke kan tilskrives en gjødseleffekt.
Biostimulanter deles ofte inn i følgende grupper: Karbohydrater, humussyrer, alginater, aminosyrer, mykorrhiza, sopp og bakterier.
Biostimulanter kan ikke erstatte god pleie En rekke forsøk viser at de ikke virker Noen forsøk har vist god effekt
-
Faktorer som har påvirkning på effekten av biostimulanter (Ass. Professor S. Mitra)
1. Tilfør biostimulante i pre-stress perioden 2. Velg en biostimulant tilpasset gresset 3. Vask sprøyta grundig 4. Hvis produktet inneholder levende organismer,
tllfør tidlig om morgenen eller om kvelden 5. Vann inn etter sprøyting 6. Undersøk alle visuelle effeker på
grasskvaliteten, fargen og rotutvikling (Må ha med 0 rute)
-
Kjøpe eller lage nytteorganismer? Importerte nytteorganismer er ikke
tilpasset vårt klima Lag egen kompost tee:
– Røre ut hagekompost eller matjord i 3 deler vann. La stå ca 30 min.
– Sil løsningen over i sprøyten – Sprøyt greenene med samme vannmengde som
ved gjødselvanning (Eks. 7 l/100 m2) – Kan eventuelt vannes ned
(Gir ca 100.000.000 stedegne bakterie/m2 + sopp)
-
Forsøk med organisk gjødsel og biostimulanter Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst. Landvik
Forsøkssteder
- Ny putting green i etableringsåret (Landvik): - Etablert putting green (Apelsvoll): - Nytt fotballfelt I etableringsåret (Særheim)
Leverandørenes kontroll De kommersielle partnerne fikk selv bestemme ved hvilke intervaller gjødsla skulle tilføres
Produkter Sustaine, Gro Power, Turf Food, Endo Roots, Gold Algin S, Algin Food, Bio Kombi, Maxi Crop, Flex, Activo, Pro Green, NH4SO4, Arena (kontroll)
-
Photo 11. Apelsvoll, 8 May 2006
14
3 2
4 3
12
2. Arena + 1x GoGreen
4. Arena + 2x GoGreen
3. Ammoniumsulfat + Arena Høst Extra
1. Arena (control)
-
Rangering av gjødselledd, Apelsvoll 2006:
Helhetsinntrykk Vinter- Skade
%
Farge 1-9, der 9 er mørkest
Tetthet totalt
1-9, 9 er tettest
Vår Sommer Høst
Ammoniumsulfat + Arena Høst
4.2* 5.9 5.5 40* 5.3 5.3
Arena + 1x GoGreen 3.0 5.7 5.2 97 5.2 5.2
Arena (kontroll) 2.9 5.5 4.9 99 5.2 5.2
Arena + 2x GoGreen 2.4 5.4 4.3 94 5.3 5.2
Flex - - - - - -
LSD 5% 0.9 ns 1.0 16 0.2 0.1
Mindre sopp, bedre overvintring, bedre rotutvikling og klart best helhetsinntrykk ved bruk av ammoniumsulfat.
-
OPPSUMMERING, alle tre felt
I de aller fleste tilfellene virket de prøvde produktene IKKE BEDRE enn kontroll leddet med kun mineralgjødsel. Mange ganger virket de dårligere.
Ruter med organisk gjødsel i oktober hadde mer snømugg neste vår enn kontrollruter med bare mineralgjødsel. (Landvik)
.
-
UNNTAK: Innblanding de organiske gjødseltypene / biostimulantene Turf Food, ProGreen + Activo eller Sustane i vekstmediet før såing kan gi litt raskere etablering av greener eller fotballbaner med rein sand eller torv, men effekten er forbigående. Gro Power er det eneste organiske produktet / biostimulanten som, i kombinasjon med mineralgjødsel, kan anbefales til bruk både i etableringsåret og seinere. Selv her er imidlertid effekten liten, sammenliknet med bruk av mineralgjødsel alene.
-
Er bekjempning av ”svampsjukdommar” et stort problem
ved innføring av IPM strategi?
Ved god skjødsel med lufting, godt drenert vekstmase, god lystilgang, thatch kontroll, og riktig plantevalg (og riktig klippehøyde på greener) er det eventuelt bare ”övervintringssjukdommar” og Antraknose på hvitgröe som kan føre til store problemer
top related