komponenter i god leseundervisning · kunne omformer kunnskaper til didaktisk arbeid i klasserommet...
Post on 12-Sep-2020
2 Views
Preview:
TRANSCRIPT
Komponenter i god leseundervisning
Utvikler strategiske lesere
2
I Dibrastan bor dubrider som drapler og drugler hele dagen. Dubridene kjøper dalager til sine duredimler.
§ Hvor bor dubridene? § Hva gjør dubridene på dagtid? § Hva kjøper de til duredimlene? § Hvorfor er det lurt å kjøpe dalager til duredimlene? § Hvor fornuftig er det å draple og drugle hele dagen? § Hva vil skje hvis de drogler istedenfor å drugle?
3
Ulike aspekt ved lesing
• Elevarbeid er i stor grad knyttet til å svare på spørsmål § Kunne finne fram og hente ut informasjon
§ Kunne tolke og trekke slutninger § Kunne reflektere over og vurdere form og innhold i det de har lest (Roe 2014)
4
Hva sier forskning om læremiddelbruk? § Læreboka spiller en dominerende rolle i faget. § Mye substansutvikling og svarjakt i motsetning til
tekstskaping og strategiutvikling (Løvland 2011).
§ Elevene blir i stor grad overlatt til seg selv med lesingen. § Les fra s. … til … og svar på spørsmål (Maagerø og Skjelbred 2008).
§ Fokuserer ikke på grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving: § Den viktigste sjangeren å beherske på skolen er ”svar på
spørsmål – sjangeren”. Sjangeren inviterer til korte, stikkordspregede tekster – ofte ikke mer enn et avsnitt, enkeltord eller punktlister.
§ Prøver som tester hukommelse mer enn forståelse § Oppmuntrer til skippertakspugging § Elever med svake skriveferdigheter får ikke vist hva de kan
§ Relativt reliable men trolig lav validitet (Fjørtoft 2009).
Dersom læreren på prøver ønsker å teste noe annet enn husk, kan han tenke seg hvordan spørsmålet ville bli9 om eleven hadde :lgang på kilder. Spørsmål som blir meningsløse med kilder –måler sjelden elevenes kompetanse! For å kunne utøve fagrelevant skriving må elevene få mulighet :l å produsere tekst ut fra åpne spørsmål
(Hartberg, Dobson og Gran 2012).
5
Lesestrategier
§ …er tilsiktede målrettede forsøk på å kontrollere og modifisere egen innsats med å avkode tekst effektivt, forstå ord og konstruere mening fra tekst (Afflerbach, Pearson & Paris, 2008)
§ Strategibegrepet handler om målretting, bevissthet og refleksjon: § et tankekart må være knyttet opp mot dette for å være en
strategisk handling. Hvis ikke, er det bare en aktivitet.
6
Fire ulike lesestrategiar:
§ Hukommelsesstrategi § Oppsummera, gjenfortelja § Eksempelvis: nøkkelord, tankekart, oppsummering, referat
§ Organiseringsstrategi § Skilja ut viktig informasjon, visualisera teksten § Eksempelvis: tankekart, to-kolonne notat, tidslinje, ulike typar illustrasjonar
§ Utdjupingsstrategi § Oppklara, finna samenhengar, knyta tekstar til tidligare kunnskapar § Eksempelvis: ulike typar strukturerte samtalar, tekst til tekst strategiar, stilla spørsmål
til teksten, Venn-diagram, refleksjonslogg
§ Overvakingsstrategi § Finna ut kva ein kan og kva ein ikkje kan § Tenke høgt, stilla spørsmål til seg sjølv, setja strek under ord ein ikkje forstår,
refleksjonslogg
Hukommelse
Organisering
Utdjuping
Overvaking
7
Skriving har innverknad på leseforståing
«The evidence is clear: writing can be a vehicle for improving reading. In particular, having studenst write about a text they are
reading enhancees how well they comprehend it.» (Graham & Hebert, 2010)
8
Men ikkje kva som helst skriving ….
§ Respondera på ein tekst (personlege reaksjonar etc) § Har sterk positiv betydning for leseforståelsen
§ Skriva oppsummeringar § Har konsistent positiv betydning for leseforståelsen
§ Skriva notater § Moderat positiv betydning for leseforståelsen
§ Svara på spørsmål § Litt positiv betydning for leseforståelsen
9
”Starters” -både til munnlege samtalar og til loggskriving
§ Eg trur dette handlar om… § Eg har lest at… § Ordet…trur eg betyr… § Eg trur hovedideen er… § Når eg las… minna dette meg om… § Det var merkeleg at… § Dette avsnittet handlar om… § Eg undra meg over… fordi… § Eg likte godt at… fordi… § Eg skjøna ikkje kvifor/korleis… Utdjupingsstrategi
10
§ Da jeg leste avsnittet om kineserne, la jeg merke til § At hvert femte menneske i verden er kinesisk § At Kina har verdens eldste sammenhengende sivilisasjon § At bare 10% av jorda i dette svære landet er fruktbar § og der dyrkes det for det meste ris, men også hvete og hirse.
§ Jeg lurer på om landet dyrker all risen sin selv, det bor jo ca. 1.28 milliarder mennesker der?
§ Jeg ble overrasket over at ¾ av befolkningen bor på landet og er bønder. For det finnes jo mange store byer i Kina.
§ Jeg ble kjempeoverrasket over at 53 minoritetsgrupper i Kina bruker egne talespråk og 23 har egne skriftspråk. Og vi som klager over at vi har to!
§ Jeg la også merke til at kinesiske urter og urtemedisin og akupunkturbehandling blir brukt over hele verden i dag.
Jente 9.trinn
11
Organiseringsstrategi
Den litterære samtalen
-samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og
film og framføre tolkende opplesing og
dramatisering (kompetansemål, 10.
trinn)
Hva gjør denne
mannen i håret til mamma?
Utdjupingsstrategi
13
Den litterære samtalen med utgangspunkt i «Håret til Mamma» Linnea: Det kan hende at det er mannen til moren, eller kanskje faren til Emma. Linn: Jeg tror det er faren. Gaute: Nei Ole: Det ser ut som julenissen. Gaute: Nei, han var litt tykk, jeg tror ikke hun ville hatt, ikke for å være slem mot han mannen da, han var litt, han ser ut som en gartner eller noe. Lærer: Du sa julenisse, Ole. Ole: Ja, han har fasongen til det. Gaute: Han ser litt lur ut på en måte, smiler litt. Linn: Kanskje en lege? Linnea: Det virker som om Emma prøver å finne fram til hva som er problemet til moren, hvorfor hun er så lei seg og sånn, og det finner hun på en måte inni håret. Lærer: Tenker du at han kan være årsaken? Linnea: Heller at han prøver å hjelpe, han sier jo det. Gaute: Eller kan det være at det ikke er en mann, på en måte, det er billedlig talt, men jeg vet ikke hvordan. Eller kanskje en følelse, han representerer en følelse til moren eller noe. Stian: Vi vet at mannen er vennlig. Lærer: Hvordan kan vi vite det? Stian: Han reddet henne.
9. trinn
14
Den litterære samtalen (Skardhamar, 2011)
– Identifikasjonsspørsmål: Bånd mellom litteraturen og leseren: § Har du opplevd, hørt om, sett, følt noe lignende? § Har du vært forelska noen gang?
- Refleksjonsspørsmål: Skal få leseren til å reflektere over innhold og
språk. § Hvorfor tror du hovedpersonen handler slik han gjør? § Hvorfor ler vi av denne teksten? Er det noe med innholdet? Er det noe med
språket?
- Overføringsspørsmål: Skal få leseren til å relatere lesingen til eget liv § Kunne dette ha skjedd i dag? § Hva ville du gjort hvis… § Er det riktig/galt å …?
Åpne spørsmål!
15
Å finne sammenhenger…
§ Teksten kan knyttes til eget liv, andre kjente tekster og til kunnskap om den virkelige verden (Harvey & Goudvis, 2000).
§ Tekst- til - meg selv § Tekst – til- tekst § Tekst – til – verden
Utdypings-strategi
20
♫ ♬ Det er det vi går og venter på…♫ ♬♪
21
22
Refleksjonslogg om arbeidsprosessen:
§ I fjor i femte klasse satt vi bare stille og leste for oss selv hver dag. Det var ikke noe gøy, og jeg syns ikke jeg lærte noe særlig. Men dette er gøy, og nå lærer jeg masse. Vi leser og skriver og snakker hele tiden. (Roe, 2014).
§ Mulige spørsmål å stille elevene: § Hva gjør du når du når du leser og ikke forstår? § Hvordan leser du bildene i teksten? § Hva gjør du når du skal starte å lese en tekst? § …
Overvåkings-strategier
23
Område for utvikling:
Forskning viser at elevene ikke
bruker lesestrategier
aktivt Forskning viser at
elevene er flinkest til å finne informasjon, ikke
til å reflektere over tekster
Spørsmål til eksisterende
praksis Hvilke typer strategier
legger vi mest vekt på?
Hvordan gir vi elevene
mulighet til å uttrykke seg om det de har lest?
…
Mulige handlings-
alternativer: ? ? ?
Hvilke spørsmål kan skoler stille for å utvikle lesepraksisen sin?
Komponenter i god leseundervisning
Utvikler strategiske lesere
Utvikler lesere med gode kodings-ferdigheter
Utvikler lesere som er motiverte og engasjerte
Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter
Lar elevene bruke det de har lest på fagrelevante måter
25
Utprøvinger er målrettet og avgrenset.
26
Forberedelse til neste samling:
Erfaringsdeling: § Hva har du fått godt til i rollen som
ressurslærer? Hva er utfordringene? Forbered deg på å løfte fram to moment til hvert spørsmål.
27
Læringsutbytteformuleringer
§ ha en forståelse av hva lesing er § ha en forståelse av hva som ligger i begrepet lesing som
grunnleggende ferdighet § ha en forståelse av hvordan en kan utvikle elevenes
leseferdigheter i fag § kunne omformer kunnskaper til didaktisk arbeid i
klasserommet § ha en forståelse av hvordan kunne bruke kunnskapen i
din rolle som ressurslærer
28
Litteraturliste § Bråten, I. (red.). (2007). Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet, teori og praksis. Oslo:
Cappelen Akademisk. § Buehl, D. (2011). Developing Readers in the Academic Disciplines. Newark. DE: International
Reading Assosiation § Dahle, G og Nyhus, S. (2007) Håret til mamma. Oslo: Dappelen § Graham, S. og Hebert, M. A. (2010). Writing to read. Evidences for How Writing Can § Improve Reading. A Carnegie Corporation Time to Act Report. Washington, DC: Alliance for
Excellent Education. http://carnegie.org/publications/search-publications/pub/315/ § Grimnes, L. Børresen, B. og Svenkerud, S. (2012). Muntlig kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget. § Hartberg, E., Dobson, S., Gran, L. (2012). Feedback I skolen. Oslo: Gyldendal akademiske. § Leonni, L. (1974). Fish is fish. http://vimeo.com/39374062 § Lund, E. (2011). Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere. (4.utg.). Oslo:
Universitetsforlaget. § Løvland, A. (2011) På jakt etter svar og forståing. Bergen: Fagbokforlaget. § OECD (2007). Reading literacy: a framework for PISA 2009. Paris: OECD papers. § Roe, A. 2014. Lesedidaktikk. Oslo: Universitetsforlaget. § Shannahan, T. og Shannahan, C. (2008). Teaching Disciplinary Literacy to Adolecents: Rethinking
Content-Area Literacy. Harvard Educational Review; Spring 2008, 1; ProQuest. pg 40. § Skjelbred, D. og Aamotsbakken, B. (red.). (2010). Lesing av fagtekst som grunnleggende
ferdighet. Oslo: Novus forlag. § Skardhamar, A.K. (2011). Litteraturundervisning teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget. § http://www.skoleipraksis.no/lesing-skriving/filmar/lesing-som-grunnleggjande-ferdigheit/ § Blogg om bruk av Garageband i musikk.
http://kjellfjell.tumblr.com/post/73646964890/undervisingsopplegg-garageband-pa-ipad
top related