hvor høyt kan han spille?
Post on 11-Dec-2021
10 Views
Preview:
TRANSCRIPT
Foto: Tom Øverlie, NRK P3
1-13Årgang 32
- et tidsskrift fraForum for miljø og helse
Hvor høyt kan han spille?
Side 11-13Systemtilsyn med barns
psykososiale miljøSide 5-8
Ny legionellaveileder Side 21-23
Hvordan bekjempe skadedyr Side 26-28
FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN F
2
L E D E R
- et tidsskrift fraForum for miljø og helse
Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefrem-mende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal ref lektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisa-sjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalis-tikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.
Ansvarlig redaktør:Kristian Skjellum Aas
Redaksjonsgruppe:Svein Kvakland
Randi Helland StråtveitRune Skatt
Line Aasli MoenAnn Kristin Ødegaard
Utgiver:Forum for miljø og helseRandi Helland Stråtveit
Jærveien 1074318 Sandnes
Telefon: 51 50 23 79E-post: fmh@fmh.no
Hjemmeside: www.fmh.no
Produksjon/trykk:Birkeland trykkeri AS
Fra innholdet:Systemtilsyn med barns psykososiale miljø ...................................................side 5
Brennpunkt om skoleforfall .............................................................................side 9
Lydnivå på utekonserter ...............................................................................side 11
Nytt frå verdslitteraturen ...............................................................................side 14
Legionellaveileder.........................................................................................side 21
Skadedyrbekjempelse ..................................................................................side 26
Mobbeløftet, tilsyn og skoletrivselHvordan fører man formelt tilsyn med om
barn blir mobbet? De siste årene har vi
stadig hørt skrekkhistorier fra elever som
har blitt mobbet gjennom en lang skoleh-
verdag, uten at en gang klasseforstande-
ren har oppfattet seriøsiteten ii situasjo-
nen. I 2002 lovte daværende statsminister
Kjell Magne Bondevik mobbefrie skoler
innen to år. Holdningskampanjer ble
utformet, og mobbing ble satt på dags-
orden for fullt, uten at det ble mobbefritt
av den grunn.
Heller tvert imot. Mobbingen hadde
hatt en økning fra midten av nittitallet,
ifølge mobbeforsker og professor Erling
Roland ved Universitetet i Stavanger.
— I våre egne tall viser mobbingen
en markert økning fra 1995 og fremover,
med en nedgang i den første tiden med
regjeringen Bondeviks mobbemanifest,
2002 til 2004. Men de siste årene er det
mye som tyder på at forekomsten har økt
igjen, sa Roland til VG i 2011.
Mobbing egner seg svært dårlig for
”øyeblikkstilsyn” der man besøker en
skole, ser på situasjonen, noterer avvik og
gir pålegg. Artikkelen fra Karin Møller og
Unni Suther i dette bladet gir en pekepinn
på hvordan man kan bruke tilsyn som en
del av et helhetlig arbeid mot mobbing.
Deres erfaringer fra Hønefoss er inter-
essante, overførbare og kan inspirere til
lignende tilsyn ellers i landet.
I Ringerike kommune har de forsøkt
en tredelt modell med fagmøter, undersø-
kelser og systemtilsyn, utført over relativt
lang tid (to år), med hyppig kontakt og
dialog. Målet har ikke vært å finne avvik,
men gjensidig læring og dialog. Kanskje
er det slike ideer for tilsyn som kan bidra
til en bedre skolehverdag for de mange
som opplever mobbing på landets skoler.
For det er ikke et lite problem vi snakker
om: I en undersøkelse gjort av VG i 2011
svarte 46 prosent av landets befolkning
at de hadde blitt utsatt for mobbing i
barne- eller ungdomsårene. 13 prosent
av totalutvalget oppga at de hadde blitt
mobbet ofte. Det er bekymringsfullt, og
selv om jeg var en av de som smilte
overbærende av Bondeviks visjon om
mobbefrie skoler, er det kanskje slike
hårete mål samfunnet trenger?
Kristian Skjellum Aas er redaktør for Miljø & helse. Han er til daglig redaktør i et
annet fagpressemagasin, Natur & miljø, som utgis av Naturvernforbundet.
3
Tekst: Lill Tove Nilsen og Kristin Pettersen, Statens strålevern
Resultater fra Tilsynsdagen viser at 8 av 10 solarievirksomheter informerer om 18-årsgrensen. Strålevernet mener at resultatet viser en god oppfyllelse av 18-årskravet.
Etter 1. juli 2012 er det ikke tillatt for solari-
evirksomheter å tilby solarium til personer
under 18 år. Aldersgrensen er innført for å
redusere solariebruken blant unge og er et
viktig virkemiddel for å bidra til å redusere
risiko for hudkreft. Fra 1. januar 2014 må
alle solarievirksomheter også ha kompe-
tent betjening til å veilede kundene og til å
sjekke kundenes alder. På grunn av ulike
tidspunkt for innføring av 18-årsgrense og
krav om betjening, har Strålevernet i sam-
råd med Helse- og omsorgsdepartementet
kommet frem til en tolkning om at ubetjente
solarievirksomheter som et minimum må
informere kundene om forbudet på en
effektiv måte. Strålevernet har laget en
plakat som alle solarievirksomheter kan
bruke. I betjente studioer må betjeningen
sjekke alderen til kundene.
TilsynsdagenKommunene har ansvar for å føre tilsyn
med solarier. På Tilsynsdagen oppfordret
Strålevernet alle kommuner til å delta, og
vi førte selv tilsyn i noen bydeler i Oslo.
Hensikten var å se i hvilken grad kravet
om aldersgrense blir overholdt og samtidig
markere at det ikke er tilstrekkelig å henge
opp informasjon bortgjemt i et hjørne. I
betjente studioer skulle kommunene kon-
trollere om betjeningen sjekket kundenes
alder, mens i ubetjente studioer måtte
de kontrollere at det var lett forståelig og
godt synlig informasjon om 18-årsgrensen,
Nasjonal Tilsynsdag 1.november 2012:
Sjekk av aldersgrense i solstudioene
18-årsgrensen på solarier virker, ifølge Strålevernet.
(Foto: Benis Arapovic/Scanstockphoto.com)
4
Annonsér i
Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer
Send e-post til fmh@fmh.nofor annonser i tidsskriftet
for eksempel at de hadde Strålevernets
plakat lett synlig. Kravene til solarieeiere
er forøvrig utdypet i en veileder (Veileder
3) til strålevernforskriften, tilgjengelig på
Strålevernets hjemmeside. De kommuner
som hadde gjennomført tilsyn med solarier
på et annet tidspunkt enn 1. november ble
også bedt om å rapportere resultatene sine.
ResultaterFrem til 15. november var det kommet inn
resultater fra til sammen 130 kommuner
og bydeler i Oslo. Litt over halvparten av
tilsynene var gjennomført på Tilsynsdagen.
Det ble gjennomført over 400 tilsyn, flest
i ubetjente virksomheter og litt i overkant
av 50 i betjente virksomheter.
Tilsynet viste generelt god oppfyllelse av
18-årsgrensen, i og med at 8 av 10 virksom-
heter enten hadde betjening som sjekket
alderen eller hadde godt synlige plakater.
Kravet om aldersgrensen er dermed best
oppfylt i de betjente virksomhetene. Det
er kun der personer under 18 år hindres
i å ta solarium.
Flest spørsmål knyttet det seg til delvis
betjente studioer, dvs. virksomheter der
betjening er til stede i deler av åpningstiden
eller tilgjengelig i nærliggende/tilstøtende
lokaler. Mange av disse hadde godt syn-
lige plakater med aldersgrensen, men
betjening kontrollerte alderen til kundene
i bare litt over halvparten av virksomhe-
tene. Dersom det er praktisk mulig og
uten store ekstra kostnader, kreves det at
disse virksomhetene gjennomfører tiltak
som hindrer personer under 18 år i å få
tilgang til solariene. For eksempel ble det
ved tilsyn påvist at mange treningssentre
ikke kontrollerte alderen, selv om de kunne
innført en ordning med utlevering av nøkkel
eller kjøp av solkort kun via betjeningen.
At kundene av og til må vente på at betje-
ningen skal bli tilgjengelig i resepsjonen
vil sjelden være et godt argument for ikke
å innføre slike løsninger.
KonklusjonStrålevernet vil takke alle kommunene for
stort engasjement og god oppslutning om
Tilsynsdagen. Resultatene viste generelt
god oppfyllelse av 18-årskravet. Noe av
det gode resultatet kan skyldes at enkelte
aviser hadde snappet opp informasjon
om Tilsynsdagen via postlistene til kom-
munene på forhånd og skrevet om det i
avisen. Minst en av de større leverandører
informerte sine solstudiokunder om tilsynet.
Dessverre var informasjonen deres feil
på ett punkt, i og med at de presiserte at
treningssentre og lignende var å betrakte
som ubetjente. Dette blir ett av punktene
som må følges opp etter Tilsynsdagen.
De gode resultatene fra Tilsynsdagen
viser at kravet til aldersgrensen er godt
kjent i solariebransjen og at kundene i
stor grad blir informert. Fortsatt kan vi
ikke si at personer under 18 år er hindret
adgang til solariene, i og med at de fleste
virksomhetene i dag er ubetjente og mange
av de delvis betjente ikke aktivt sjekker
kundenes alder.
5
Tekst: Karin Møller, kommuneoverlege og Unni Suther, fagansvarlig for miljørettet helsevern
Mobbing er en betydelig folkehelseutfordring og langtidseffektene av mobbing tidlig i livet kan bli alvorlige både for mobbere og mobbeofre. Lidelsene er å anses som unødvendige. Kommuneoverlegen og fagansvarlig for miljørettet helsevern i Ringerike kommune ønsket å prøve ut en tredelt modell for tilsyn med barnas psykososiale miljø i skolene.
Vi hadde en teori om at forskjellene i elev-
rapporterte tilfeller av mobbing i skolene
kunne ha årsak i skolenes styringssys-
tem. Systemtilsynet omfattet et fagmøte,
en spørreundersøkelse ved bruk av
Questback-programmet og systemtilsyn
på tre skoler. Systemtilsynet avdekket
at det var ulike forståelse av begrepet
mobbing, uensartet håndtering av mob-
Metode for systemtilsyn med barnas psykososiale miljø i skolene i Ringerike kommune
Selv om staten engasjerer seg, er det kommunene som har ansvaret for oppfølging av barnas psykososiale miljø. Bildet viser statsminister Jens Stoltenberg under signering av ”Manifest mot mobbing” på Møllergata skole i Oslo. Til høyre elevrådsleder Rim Hjelde Elmofty. (Foto: Statsministerens kontor)
6
besaker og manglende implementering
av system for kvalitetsstyring. Metoden ga
oss økt innsyn i skolenes arbeidsmetoder
og virkningen av systemarbeidet gjennom
informasjon vi mottok fra rektorer, ansatte,
elever og foreldre.
InnledningForskning viser at mobbing utgjør en sterk
risikofaktor for akutte og senere psykiske
lidelser (Olweus, 1992). Både den som
mobbes og den som utsetter andre for
mobbing er i risiko for å utvikle sosiale og
psykiske vansker. Mobbing påvirker bar-
nas læringsnivå: 90 prosent av mobbede
elever opplever et fall i karakterer i skolen
(Olweus, 1992). I en av Olweus studier fant
man at rundt 60 prosent av guttene som
mobbet i 7. til 10. klasse ble dømt for en
eller flere kriminelle handlinger før de fylte
24 år (Olweus, 2009). Langtidseffektene
av mobbing kan illustreres ved at cirka 50
prosent av voksne pasienter som søker
poliklinisk hjelp for psykiske lidelser hadde
vært utsatt for mobbing på skolen (Fosse,
2006 i Myklebust et el, 2009).
Normalt avtar mobbefrekvensen etter
hvert som barna tilegner mer sosialkompe-
tanse, det betyr at langt flere kan oppleve
seg mobbet i skolene enn de som skolene
og den nasjonale Elevundersøkelsen (5. til
10. trinn) oppdager (Ref.: Vatn, Bjertness
og Lien, 2007).
Det er kommunen som har det over-
ordnede ansvar for å sikre at barnas psy-
kososiale miljø i skoler og barnehager er
tilfredsstillende og oppfyller lovens krav.
Det er blant annet bekreftet i en dom fra
Høyesterett (Ref.: HR-2012-00241-A), der
en elev ble tilkjent erstatning fra kommunen
etter å ha vært utsatt for mobbing gjennom
mange år i skolen.
Metode og materialer:Ringerike kommune har en kommuneo-
verlege i 100 prosents stilling og en fag-
ansvarlig for miljørettet helsevern i 100
prosents stilling. Kommuneoverlegen og
fagansvarlig for miljørettet helsevern er
tillagt myndighet til å føre tilsyn med bar-
nehager og skoler i henhold til Forskrift
om miljørettet helsevern i barnehager og
skoler m.v.. Kommunen har ansvar for å
ha ”oversikt over helsetilstanden og påvir-
kningsfaktorene i kommunene”, jamfør
Folkehelseloven § 5. Vi valgte å kombinere
kartlegging av påvirkningsfaktoren ”psyko-
sosialt miljø” med miljørettet helseverntilsyn
i skolene. Kommunepsykologen bistod
oss i arbeidet.
Ringerike kommune har 18 barne- og
ungdomsskoler og cirka 3200 elever i
skolepliktig alder fordelt på by- og distrikts-
skoler. En av barne- og ungdomsskolene
er privat.
Skolene i Ringerike har i flere år
hatt fokus på mobbing og vold. Antallet
elevrapporterte tilfeller av mobbing til
Elevundersøkelsen for 5.-10. klasse, er
imidlertid likt med landsgjennomsnittet.
Tallene fra Elevundersøkelsen har vært
stabile de siste årene med et snitt på 7-8
prosent på landsbasis. Med et elevtall på
cirka 3200 i kommunen innebærer det at
cirka 270 elever ikke har det bra i skolene
i Ringerike kommune. Resultatene fra
Elevundersøkelsen i kommunens skoler
varierer mellom 0 og 10 prosent elevrap-
porterte tilfeller av mobbing.
Vi ville undersøke om årsaken til ulike
resultater i skolene kunne skyldes svikt i
styringssystemene. Vi valgte å prøve ut en
tredelt modell for systemtilsyn med et fag-
møte i 2010, en questback-undersøkelse
i 2011 og tre systemtilsyn i 2012. Målet
for systemtilsynet var gjensidig læring og
kompetanseoppbygging i kommunen med
fokus på å redusere antall elever som blir
mobbet eller utsatt for vold i skolene.
Resultat:Målet med undersøkelsen var å skaffe
oversikt over hvilke styringssystemer sko-
lene bruker for å ivareta barnas psykoso-
siale miljø, hvordan styringssystemene
fungerer i praksis, hvor godt styringssys-
temene er kjent blant ansatte, foreldre
og elever og hvordan styringssystemet
blir videreutviklet. Vår påstand er at det
Det er gjort en stor innsats for å hindre mobbing på norske skoler. Men hvor bra har våre barn det på skolen egentlig? (Illustrasjonsfoto: Creatista/YAY Micro)
7
gjennom systematisk og langsiktig arbeid
skal være mulig å oppnå klare forbedringer
og mobbefrie skoler, men det forutsetter
kvalitet i alle ledd og forankring i lover og
forskrifter.
FagmøteLedere i skole og barnehager ble invitert
til fagmøtet i 2010 og cirka 35 personer
deltok, fra totalt cirka 50 skoler og barne-
hager i kommunen. Fagmøtet fokuserte på
temaene internkontrollsystem og barnas
psykiske helse. Kommunens ledelse valgte
etter fagmøtet å utvikle et nytt internkon-
trollsystem i henhold til Forskrift om mil-
jørettet helsevern i barnehager og skoler
m.v. og revidere planene for arbeid med
elevenes psykososiale miljø i skolene.
Internkontrollsystemet, handlingsplaner
og trivselsplan ble ferdigstilt i januar 2012.
Questback-undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført høsten
2011. Alle skolene viste stort engasjement,
flere ga uttrykk for at de fant måten å
arbeide på som ”meningsfull” og vi fikk utfyl-
lende svar fra alle skolene. Undersøkelsen
avdekket at det er en betydelig forskjell
mellom skolenes registreringer og elevenes
rapportering av mobbeforekomst: Skolene
oppdaget kun en liten andel (2,7 prosent)
av de elevrapporterte mobbetilfellene. Blant
de sakene skolen har registrert er 2/3 meldt
av foreldre og det er fattet enkeltvedtak i et
mindretall av disse. Dette betyr at skolene
i liten grad oppdager mobbing blant elever.
Tilbakemeldingene fra de enkelte skolene
er omtalt generelt i samlerapporten ”Barnas
psykososiale miljø i skolen”, Ringerike
kommune, mai 2012.
Individuelle systemtilsyn:Systemtilsynene ble gjennomført som hel-
dags tilsyn i tre skoler i februar 2012. De
tre besøkte skolene utgjorde 20 prosent
av elevmassen i Ringerike og omfattet
alle trinn i grunnskolen. Systemtilsynet ble
gjennomført med formål å utdype svarene
fra Questback-undersøkelsen og omfattet
intervjuer av rektorer, kontaktlærere, FAU-
leder, SFO-leder (barnetrinnet), inspektør
I Hønefoss og resten av Ringerike er det gjort et stort, systematisk arbeid for å avdekke om årsaken til ulike resultater i skolene er svikt i styringssystemene. (Foto: Bjørn/Flickr.com)
8
(ungdomsskolen) og elevrådsrepresen-
tanter. Elevenes sosiale møteplasser ble
befart. Det ble lagt opp til at de intervjuede
kunne referere til et selvvalgt ”case” som de
fant vanskelig å håndtere, som de opplevde
å ha lykkes med eller som hadde ført til
videreutvikling av de administrative prose-
dyrene i skolene. Det er vårt inntrykk at vi
ble presentert for de vanskelige ”cases”.
Skolene viste stort engasjement i arbei-
det med elevenes psykososiale miljø.
Resultatene av intervjuene avdekket at
skolene ikke har et egnet styringssystem
for å ivareta barnas psykososiale miljø i
skolen og skolefritidsordningen. Intervjuene
avdekket at betydningen av begrepet ”mob-
bing” ikke var enhetlig forstått i skolen.
Skolenes formelle styringssystemer var
kjent, men fraværende i de daglige arbei-
det. Uensartede og uformelle metoder ble
benyttet på trinn-nivåene. Ledelsen hadde
ikke innført internkontroll for å sikre at de
formelle rutiner ble fulgt. Enkeltvedtak ble
i liten eller ingen grad benyttet.
Erfaringen med å intervjue foreldre og
elever var positivt, det ga oss et inntrykk
av effekten av planverket. Vi ønsket å høre
hva elevene selv vektla og på spørsmål om
hvilke faktorer elevene opplevde påvirket
deres psykososiale miljø mest, ble det svart
at skolen er lite estetiske, har ikke tilfreds-
stillende inneklima, har lite stimulerende
inne- og utemiljø for aktivitet, har for lite
aktivitetstilbud. Både foreldre og elever
viste stort engasjement og hadde mange
forslag til forbedringer, men nevnte at det
var en utfordring å engasjere alle forel-
drene. Foreldrerepresentanten og elev-
rådslederne opplevde å ha god kontakt med
skoleledelsen. Foreldrerepresentantene
oppga at de var lite involvert i utviklingen
av elevenes psykososiale miljø i skolen og
ga uttrykk for ønske om mer involvering
og kursing av foreldre.
Vi erfarte at metoden ga oss nye kunn-
skaper om skolens virkelighet, vi vet noe
mer om hvorfor arbeidet mot mobbing ikke
bærer fram. Funnet kan tydelig gjøres!
AvvikDet ble på de tre besøkte skolene funnet
samme type avvik og ut fra responsen på
Questback-undersøkelsen fant vi grunnlag
for å anta at alle skolene i kommunen kan
ha det samme avviket.
Utdyping av avviket:Skolene har ulike planverk og forståelse
av sentrale begreper (for eksempel ulik
oppfattelse av begrepet mobbing). Planene
er mangelfullt implementert i det daglige
arbeid og manglende kontroll med at plan-
verket er operasjonalisert, dette vises blant
annet ved manglende deteksjon og regis-
trering av mobbesaker. Manglende sikring
av arbeidet, for eksempel i form av man-
glende implementering av elevundersøkel-
sene og manglende foreldremedvirkning.
Mangelfullt systematisk arbeid for kontinu-
erlig utvikling av tjenesten ut fra oppdagede
avvik. Felles for de besøkte skolene er
svikt i den delen av styringssystem som
omfattes av internkontrollsystemet.
Under tilsynet ble det funnet grunn-
lag for å gjøre flere merknader på hver
av de besøkte skolene. Disse omtales i
rapporten.
Vi anbefalte skolene å øke loggføringen
av volds– og mobbetilfeller, øke bruken
av enkeltvedtak slik at antallet registre-
ringer gjenspeiler resultatene fra egne og
nasjonale elevundersøkelser. Videre at
skolene bruker disse tallene i det syste-
matiske forbedringsarbeidet og for måling
av effektivitet i det systematiske arbeidet
med elevenes psykososiale miljø i skolen.
RapporteringDet er forfattet en samlerapport og tre indi-
viduelle rapporter fra de besøkte skolene
i mai 2012. Samlerapporten ble sendt
til samtlige skoler og er tilgjengelig på
nettstedet til Forum for miljø og helse.
Rådmannen valgte å framlegge samlerap-
porten for politisk utvalg, formannskapet og
kommunestyret og det ble fattet vedtak om
forbedringer av det overordnede systema-
tiske arbeidet med elvenes psykososiale
miljø i skolene.
Konklusjon:Den tredelte modellen for systematisk
tilsyn foranlediget at mye forberedende
arbeider, endrings- og utviklingsarbeid
samt kunnskapsinnhenting kunne gjøres
av begge parter i god tid før systemtilsyn
ble gjennomført. Den lange perioden til-
synet varte (2 år), gjorde at tematikken
fortløpende kunne bearbeides, modnes og
innarbeides i organisasjonen. Normalt ville
et slikt systemtilsyn kunne gjennomføres i
løpet av tre måneder, hvilket vi nå prøver ut
i et tilsvarende systemtilsyn i barnehagene.
Plan for oppfølgende tilsyn vil bli innarbei-
det etter systemtilsynet i barnehagene.
Vi mener at metoden fungerer bra for til-
syn med de ”myke verdiene” i barnehagene
og skolene. Det er en styrke for det videre
arbeidet at opplysninger gitt i Questback-
undersøkelsen vil være aktuell å bruke som
utgangspunkt for senere systemtilsyn. Vi
har utført et hendelsesbasert systemtilsyn
i en skole etter denne modellen i etterkant.
Vi opplevde at metoden effektiviserer
arbeidet vesentlig, vi får tilgang til mye
informasjon som kan brukes over en lengre
periode. Vi kommer til å benytte metoden
videre for tematiske tilsyn som kan bidra
til kartlegging og utredning i folkehelsear-
beidet, herunder i miljørettet helsevern.
Virksomhetene etterspør vår vurderinger
av styringssystemene. Skolene ga uttrykk
for at systemtilsynet var en viktig lærings-
prosess for dem. Bedre involvering av
foreldre og elever i skolens styringssystem
kan bidra til en forbedret hverdag for elev-
ene dersom deres engasjement brukes
konstruktivt.
9
Tekst: Sonja M. Skotheim, avdelingsleder Miljørettet helsevern, Bergen kommune
NRK ønsket å lage program om kvalitet på norske skoler, og hvordan miljørettet helsevern fungerer. NRK ville undersøke hvordan forskriften om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. ble etterlevet og forvaltet. Bakgrunnen for valg av tema var klager og tidligere medieoppslag. NRK undersøkte skoler og forvaltning i Bergen, men nasjonale kartlegginger har flere ganger vist at dette er et nasjonalt problem.
NRK arbeidet svært systematisk og grun-
dig over flere måneder, med dypdykk i
våre arkiver og flere møter og intervjuer.
NRKs produksjon skjedde samtidig som
Arbeidstilsynet gjennomførte en nasjo-
nal kampanje omkring det fysiske miljøet
for arbeidstakerne i norske skoler. Dette
ga et godt grunnlag for å sammenligne
arbeidsmåten og virkemidlene til de ulike
tilsynsetater. Miljørettet helsevern i Bergen
ble innkalt til Arbeidstilsynets møter, befa-
ringer og oppsummeringer.
Godt kjentMiljørettet helsevern i Bergen var godt kjent
med den dårlige tilstanden ved flere skoler,
blant annet fordi over 20 skoler manglet
helseverngodkjenning. Denne informa-
sjonen tok Arbeidstilsynet utgangspunkt
i. I tillegg var Arbeidstilsynet opptatt av
manglende interkontroll ved flere skoler
og hos skoleeier.
Det viste seg tidlig at Arbeidstilsynet
hadde en langt større gjennomslagskraft
overfor skoleeier enn Miljørettet helsevern.
Gjennom sin sentralt styrte kampanje,
og med sine virkemidler som stenging
av en hel skole, fikk Arbeidstilsynet sko-
leeiers, medias og befolkningens opp-
merksomhet. Arbeidstilsynet sine funn og
konklusjoner var imidlertid i samsvar med
Miljørettet helsevern, men likevel var det
ulikheter i forholdsmessighetsvurderin-
gen. Et oppsummeringsseminar der også
Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og
Fylkesmannen deltok slo fast at det her
ligger ulike syn på dette spørsmålet. Mest
Brennpunkt NRK - skoleforfall og miljørettet helsevern
NRK satte søkelys på det fysiske miljøet ved skolene i Bergen i sitt program ”Brennpunkt”. (Foto: Fra NRKs nett-tv)
10
tydelig kom dette fram i spørsmål omkring
stenging av Landås skole, samt spørs-
mål omkring forholdsmessighet omkring
helsegevinst og ulemper ved stenging i 5
måneder, som medførte at elevene måtte
bli busset til andre skoler i Bergensområdet.
Satt på dagsordenKombinasjonen av Brennpunkts program
og Arbeidstilsynets tilsynskampanje førte til
at skoleforfallet ble satt på politisk dagsor-
den i Bergen kommune. Politikerne priorite-
rer nå vedlikehold av sine skoler. Miljørettet
helsevern sitt arbeid og konklusjoner ble
nå løftet fram og det blir stadig diskutert
hvorfor tiltak ikke har vært gjennomført
tidligere. Også en systematisk underfi-
nansiering av vedlikehold av skolene i
over 10 år ble understreket. Det har blitt
gjennomført politiske høringer og oppo-
sisjonen har fremmet forslag om mistillit
til det sittende byrådet. Uansett ble det
umiddelbart politisk enighet om at skolene
nå måtte ha første prioritet. Gjenklangen
hos politikerne nå er «Det skal ikke stå
på penger».
Noen konklusjoner: • Miljørettet helsevern sitt arbeid har
ikke hatt nødvendig gjennonomslags-
kraft. Virkemidlene har ikke vært
tilstrekkelig effektive.
• Spørsmål om habilitet ved kommunalt
eid miljørettet helsevern har blitt reist.
• Spørsmål om verdien av en ikke-
tidsavgrenset godkjenningsordning
ble løftet fram.
• Dimensjoneringen av Miljørettet hel-
severn står ikke i forhold til de store
oppgavene som følger med tilsynsan-
svaret og det brede fagfeltet.
• Vi oppfatter Arbeidstilsynets tilsyn av
skoler som svært positivt.
• Arbeidstilsynet har en langt ster-
kere sentral oppfølging i forhold til
Miljørettet helsevern. Etterlevelse
av Arbeidstilsyn-vedtak i kommu-
nen er større enn etterlevelse av
MHV-vedtak.
• Det er svært dyrt for kommunen å ta
igjen skoleforfallet – det vil uansett
innsats ta mange år før skolene opp-
fyller kravene i forskrift om miljørettet
helsevern i barnehager og skoler
m.v. Uansett bevillingsvilje skal det
utarbeides nye planer, anbud og nok
arbeidskraft til å gjennomføre de
store etterslepene.
• Sluttresultatet blir et bedret fysisk
skolemiljø for barna, og større forstå-
else og innsikt i MHV sitt arbeid og
rolle som tilsynsmyndighet.
Rothaugen skole tårner over sjøbodene i Bergen. Flere av skolene i byen er mer staselige utenpå enn inni, avdekket NRK i sitt program. (Illustrasjonsfoto: Ninapina/Flickr.com)
11
Helene Brandshaug og Ståle Grøthe, Helseetaten
Det arrangeres et stort antall konserter, festivaler og lignende i Oslo hvert år. Alt fra mindre konserter i bakgårder, arrangementer basert på frivillig innsats, til store arenakonserter og festivaler over mange dager. De er alle et viktig innslag i vår kulturopplevelse og bidrar til å fremme folkehelse og trivsel i hverdagen.
Imidlertid kan dette også påføre helseskade
og helsemessig ulempe. Mange beboere i
nærområdene berøres ufrivillig og gjentatte
ganger av høy lyd fra utendørs arrange-
menter. For enkelte oppleves dette som
støy og medfører risiko for søvnforstyrrelser
og helseplager.
I tillegg kan ansatte, publikum og frivil-
lige bli utsatt for fare for hørselsskade
på arrangementer med for høy lyd på
publikumsområdet.
Veileder i 2011I 2011 utgav Helsedirektoratet en vei-
leder til arrangører og kommuner om
”Musikkanlegg og helse”. Denne veilede-
ren skal bidra til å forebygge og redusere
helseskade og helseplager for omgivelsene
som følge av høyt lydnivå og forebygge
hørselsskader for publikum og ansatte
ved aktiviteter som konserter, festivaler,
treningssentre, diskoteker, restauranter og
lignende. Veilederen skal kunne anvendes
i kommunenes skjønnsutøvelse i miljøret-
tet helsevernsaker, og bidra til ensartet
vurdering av lydforholdene ved bruk av
musikkanlegg og annen type forsterket lyd.
Veilederen kan også legges til grunn i kom-
munens arealplanlegging, for eksempel i
reguleringsbestemmelser.
I tillegg til forskrift om miljørettet hel-
severn forvalter Oslo kommune også en
lokal forskrift om begrensning av støy. I
støyforskriften er det følgende bestem-
melser om bruk av høyttalere:
§ 6 Faste og mobile høyttalere må ikke
brukes utendørs i boligstrøk mellom kl.
20.00-07.00, på søn- og helligdager og på
offentlige høytidsdager, dersom lyden fra
høyttalerne fremkaller helseskadelig støy.
§ 8. Når det foreligger helseskadelig
støy, kan helserådet påby at støykilden om
nødvendig stoppes eller at støyen begren-
ses til et nivå som etter omstendighetene
må anses forsvarlig.
Forvaltes av bydelen eller HelseetatenHelserådet kan også påby at støykilden
avbrytes om kvelden og natten mellom
visse klokkeslett, på søn- og helligdager
og på offentlige høytidsdager. Helserådet
skal i sin vurdering legge vekt på at støy
i boligområder i den vanlige innsovnings-
fase mellom kl. 23.00-01.00 såvidt mulig
skal unngås.
Helserådet kan innenfor rammen av
første og annet ledd fastsette nærmere
regler for å begrense skadevirkningene
fra forskjellige typer av støykilder.
Håndhevelse av lydnivå ved utendørs musikkarrangementer i Oslo kommune
Lydnivået på store utendørskonserter kan medføre helsefare. (Foto: Flickr.com)
12
Støyforskriften forvaltes av den byde-
len der den støyende virksomheten fore-
går. Berører støyen flere bydeler, f.eks.
at støykilden ligger i én bydel mens den
støyutsatte bor i en annen, forvaltes den
av Helseetaten som en byomfattende sak.
I henhold til støyforskriften, har helsetje-
nesten i Oslo anledning til å stille vilkår ved
bruk av musikkanlegg/ høyttaler utendørs.
Permanent og midlertidig bruk skal meldes
til bydel/Helseetaten, dersom det foregår
• etter klokken 20.00
• eller søn- og helligdager og på offent-
lige høytidsdager
En melding vil som oftest utløse et sam-
tykke til arrangementet eller en tillatelse på
gitte vilkår. Vilkår i tillatelsen vil avhenge
av arrangementets art og omfang.
Eksempler på vilkår:Grenseverdier for publikum og/eller
bygninger med støyfølsom bruk gitt i
Helsedirektoratets veileder ”Musikkanlegg
og helse” skal overholdes
• At arrangementet er meldt til politiet
• Det skal foreligge en tillatelse fra
grunneier
• Arrangementer må avsluttes innen
klokken 23.00. Nedrigging (spesielt
der avstand til naboer er kort) må
være avsluttet innen 23.00.
• Begrense antall arrangementer på et
sted.
• Høyttalere skal plasseres slik at
belastningen for naboer blir minst
mulig.
• Arrangør skal ha oversikt over
lydnivå på publikumsområdet og ved
nærmeste boliger. Det skal foreligge
et internkontrollsystem som omfatter
dette. F. eks i form av forhåndsvurde-
ring av lydnivået
• Berørte naboer skal informeres om
arrangementet
• Tilgjengelig ørepropper for publikum
• Legge til rette for et stille område på
konsertområdet
• Arrangør skal forsikre seg om at
evt. bruk av pyrotekniske effekter
ikke overskrider grenseverdiene for
maksimalnivå på publikumsområ-
det . Dokumentasjon på at en slik
vurdering er gjort skal foreligge i
internkontrollsystemet.
• Det skal foreligge prosedyre/plan for
søppelhåndtering
• Tilgang til toaletter med
håndvaskemuligheter
Tillatelsen er da å anse som et enkelt-
vedtak med klageadgang.
Erfaringer i OsloI Oslo er støyforskriften godt innarbeidet
blant arrangører, samtidig som Politiet
rutinemessig stiller krav om at helsemyn-
digheten varsles. Normalt får helsemyndig-
heten i Oslo meldinger om arrangementer
eller søknader om tillatelse fra arrangører.
Den respektive helsemyndighet vurderer
hvorvidt det er grunnlag for å stille vilkår
til tillatelsen og hvorvidt det er behov for
Slike konserter skal meldes til helsetjenesten i Oslo. Bildet er fra Metallicas konsert på Valle Hovin i 2012. (Foto: Tom Øverlie, NRK P3/Flickr.com)
13
oppfølging i form av kontrollmålinger av
lydnivået og andre verifikasjoner.
Tidligere er hovedsakelig hensynet til
naboer vurdert i tillatelsene til arrangemen-
ter når det gjelder lydnivå, hensyn som
har gitt lite behov for nærmere oppfølging
i etterkant.
Veilederen ”Musikkanlegg og helse” skal
også forebygge og redusere hørselskader
for ansatte og publikum. Her er gitt en vars-
lingsgrense for lydnivå der det bør kreves
forebyggende og avbøtende tiltak, og det
er gitt en absolutt grense. Den absolutte
grensen anses å gi lite rom for skjønns-
messig vurdering. I tillegg anses risiko for
helseskade og helsemessig ulempe i de
fleste tilfeller større for ansatte, frivillige og
publikum enn for berørte naboer.
Overskridelser i 2012Under en konsert på Valle Hovin mai 2012
med over 40.000 publikummere ble det
målt lydnivå ved miksebord og med dosi-
meter midt mellom miksebord og scene.
Det ble målt henholdsvis 5 dB Lp,Aeq og
15 dB Lp,Cpeak overskridelser av absolutt
grense i veilederen. Fyrverkeri kan riktignok
ha bidratt til peak-verdien her, men det må
også regnes som en del av lydbildet ved
konsertarrangementer. Disse overskridel-
sene ble målt blant publikum midt mellom
scene og miksebord. Veilederen foreslår å
måle i mikseposisjonen eller 1/3 ut i sal. På
et stort konsertområde som Valle Hovin er
lydnivået vesentlig lavere i mikseposisjon
enn midt mellom mikseposisjon og scene.
Erfaringsmessig har det vært begrenset
behov for å følge opp gitte tillatelser med
sanksjoner i ettertid som følge av at vilkår
ikke er blitt fulgt. Høyt lydnivå ved bygnin-
ger med støyfølsom bruk medfører gjerne
restriksjoner for varighet, tider på døgnet
og antall arrangementer som er definert
på forhånd for det aktuelle konsertstedet.
Overskridelser av vedtatt lydnivå på publi-
kumsområdet krever imidlertid oppfølging
under arrangementet eller i etterkant.
Behov for saksbehandlingsveilederDette har blant annet synliggjort behov
for en saksbehandlingsveileder for hel-
semyndigheten i Oslo og en informasjon
til arrangører og arenaer.
Dersom arrangører bryter vilkår stilt i en
tillatelse til høyttalerbruk, vil dette kunne
få konsekvenser. Bydeler/Helseetaten vil i
etterkant be om en redegjørelse/forklaring.
Ved en senere tillatelse, kan helsemyn-
digheten etterspørre mer detaljert doku-
mentasjon enn det som er normalt. Ved
overskridelser av grenseverdier for lydnivå
kan man for eksempel be om at det innfø-
res et bedre system for volumkontroll og
at arrangører må dokumentere/presisere
hvordan de vil legge til rette for støydem-
pende tiltak. Når det er hensiktsmessig i
forhold til oppfølging bør det fattes vedtak
om retting.
Brudd på vilkår kan få konsekvenser for
antall arrangementer det gis tillatelse til ved
ett arrangementssted og/eller når på kvel-
den arrangementet må avsluttes. Dersom
et arrangement anses som uforsvarlig
(mangelfull internkontroll, har gjentatte
brudd på vilkår i tillatelsen eller lignende),
kan bydel/Helseetaten la være å gi tillatelse
til bruk av høyttaler utendørs. Dette vil være
enkeltvedtak som kan påklages.
Andre problemstillinger som har synlig-
gjort behovet for en saksbehandlingsveile-
der er at de samme naboene berøres av
stadig flere arrangementer og arrange-
mentssteder i sentrum. Veilederen skal
bidra til å se ulike arenaer i sammenheng
og å vurdere totalbelastningen for berørte
naboer. Veilederen vil sikre en ensartet
saksbehandling i Oslo og tydeliggjøre
hvem som er helsemyndighet i aktuelle
tilfeller der det kan være tvil om dette.
Spesielt i sentrumsbydelene vil lyd fra
konsertarrangementer i mange tilfeller
være bydelsovergripende.
OppsummeringDet er viktig at de anbefalte grenseverdiene
for publikumsområder fra Helsedirektoratet
legges til grunn over hele landet. I Oslo
kommune vil vi prioritere å forebygge
og redusere helseskade og helseplager
for publikum som følge av lydnivå, og vil
derfor følge Helsedirektoratets anbefalte
grenseverdier for publikumsområder. Oslo
kommune har utarbeidet en saksbehand-
lingsveileder, slik at det blir mest mulig
enhetlig praksis på dette området.
Stadionkonserter samler mange folk. Her et bilde fra Bruce Springsteens konsert i 2008. (Foto: Kjetil Ree/Wikimedia Commons)
14
Nytt fråverdslitteraturenved Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund
Solsenger – det er farleg det; særleg for ungeBritish Medical Journal har mange gonger tidlegare vore kjelde for
oppslaga i denne spalta. I tillegg til at dette bladet kjem ut i papir-
versjon, er det lett tilgjengeleg også på internett. Internettversjonen
publiserer fullstendige tekstar av forskingsartiklane, medan
papirversjonen berre gir kortfatta samandrag. I bladet som blei
publisert 6. oktober 2012, er det tre artiklar som kan vera av
interesse for lesarane av Miljø & helse. Dei handlar om skadelege
verknader av solsenger.
Vi har trudd ganske lenge at bruk av solsenger aukar sjansen
for ulike typar hudkreft. Forfattarane av ein leiarartikkel viser til
ei rekkje tidlegare analysar, og konkluderer eintydig med at bruk
av solsenger ikkje berre aukar sjansen for føflekkreft (melanom),
men også for andre former for hudkreft som basalcellekarsinom
og plateepitelkarsinom (1). Dei er særleg urolege for verknadene
som følgjer når ein har starta med bruk av kunstig sol i ung alder.
I leiarartikkelen hevdar dei også at dei mogelege positive helse-
verknadene av kunstig sol, slik som produksjon av D-vitamin, på
ingen som helst måte kompenserer for dei skadelege effektane.
Den eine av forskingsartiklane er ein metaanalyse om sam-
bandet mellom bruk av solsenger og utvikling av melanom (2).
Der påviser dei for det første ei dobling av sjansen for å få
melanom dersom ein startar å bruka solseng i ung alder. For det
andre viser dei at det er eit dose-responsforhold mellom bruk
og skadeverknad, altså aukande risiko med aukande bruk. For
det tredje gir dei eit overslag over mengda av melanom som
skuldast solsenger. Dei hevdar at nær 3500 tilfelle av melanom
i EU/EØS-området årleg kan tilbakeførast til bruk av solsenger.
For det fjerde meiner dei at auka risiko gjeld for alle med kvit
hudfarge, uavhengig av individuell sensitivitet for solstråler.
Den andre forskingsartikkelen studerer sambandet mellom
bruk av kunstig sol og utvikling av andre krefttypar enn mela-
nom (3). Hovudfunna der er at folk som nokon gong har brukt
solsenger har 67 prosent høgare sjanse for plateepitelkarsinom
og 29 prosent høgare sjanse for basalcellekarsinom enn dei som
aldri har brukt solsenger.
Denne kunnskapen bør vera til inspirasjon for nytten av kon-
trollarbeidet med solsenger som kommunane er sette til å gjera
(4). Forskriftsforbodet mot å la unge under 18 år bruka solsenger,
har tydelegvis godt vitskapleg ankerfeste.
Litteratur:
1. BMJ 2012;345:e6101
2. BMJ 2012;345:e4757
3. BMJ 2012;345:e5909
4. FOR 2010-10-29 nr 1380: Forskrift av 29. oktober 2010 om
strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) §§ 36 andre
ledd og 54 fjerde ledd.
I Norge er det nå 18-årsgrense for å bruke slike. (Foto: Rob Igo/Flickr.com)
Konferanse om miljø og helse i Bodø 3. – 4. juni 2013
Årskonferanse 2013 Forum for miljø og helse
Radisson Blu Hotel Bodø
15
Konferanse om miljø og helse i Bodø 3. – 4. juni 2013
Årskonferanse 2013 Forum for miljø og helse
Radisson Blu Hotel Bodø
16
Årskonferanse i Bodø, 3. - 4. juni 2013, Radisson Blu Hotel
Program mandag 3. juni 10.00 - 11.00 Registrering med kaffe og noe å bite i 11.00 - 11.20: Åpning av konferansen. Ordfører i Bodø: Ole Henrik Hjartøy 11.20 - 12.20: Betydning av samspill og samarbeid i folkehelsearbeid. Professor Ove Jakobsen, Senter for Økologisk Økonomi og Etikk, Universitetet i Nordland 12.20 - 13.20: Lunsj 13.20 - 14.00: Ny veileder til Forskrift om oversikt over folkehelsen. Helsedirektoratet. 14.00 - 14.10: Pause Tema: Støy og akustikk: 14.10 - 16.00: Akustikk i oppholdsrom. Akustikkonsulent Yvett Martin, WSP Akustik, Sverige 16.00 - 16.10: Pause 16.10 - 16.30: Praktisk erfaring med kartlegging av etterklang i barnehager. Rådgiver Geir Tore Aamdal, Miljørettet helsevern, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS 16.30 - 16.50: Erfaringer med støydosimeterkartlegginger i barnehager. Verneingeniør Finn Berntsen, Private barnehagers Landsforbund 17.15 - 23.15: Befaring og middag: Guidet havsafari til Sørarnøy i Gildeskål via Saltstraumen. Havrettsbord
Program tirsdag 4. juni Tema: Skoler og barnehager 08.30 - 09.30: Helsefremmende skoler og barnehager og folkehelsearbeid i Nordland. Roar Blom, Seksjonsleder Helsefremmende arbeid, Nordland fylkeskommune 09.30 - 09.45: Pause 09.45 - 10.30: Årsmøte i Forum for miljø og helse 10.30 - 10.45: Pause og utsjekking 10.45 - 11.45: Miljø og helse i barnehager og skoler - revidert veiledningsmateriell. Prosjektleder Anne Sofie Lauritsen, Forum for miljø og helse og rådgiver Finn Martinsen, Helsedirektoratet 11.45 - 12.45: Utsjekking og lunsj 12.45 – 13.45: Barnas psykososiale miljø på skolen – tilsyn i Ringerike kommune. Kommuneoverlege Karin Møller og rådgiver miljørettet helsevern Unni Suther, Ringerike kommune 13.45 - 14.00: Oppsummering og avslutning. Randi Helland Stråtveit, leder Forum for miljø og helse Med forbehold om endringer i programmet.
17
Praktisk informasjon: Sted: Radisson Blu Hotel, Storgata 2, Bodø, www.radissonblu.com Tidspunkt: 3.-4. juni 2013
Påmelding til konferansen skjer elektronisk innen 8. mars og du finner den på http://www.tilgang.no under ”arrangementer”. Påmeldingen er bindende. Alle som melder seg på vil få tilsendt giro til oppgitt fakturaadresse. Alle må selv bestille hotellrom – se under overnatting lenger ned. Godkjenning: Kurset er søkt godkjent av Den norske legeforening som valgfrie kurs innenfor spesialitetene samfunnsmedisin og allmennmedisin (ca 11 timer) Priser for konferansen:
Full deltakelse medlem (inkl møtepakker hotell, befaring og middag) 3200,- Full deltakelse inkl. personlig medlemskap ut 2013 3200,- Full deltakelse ikke medlem 3500,- Deltakelse en dag, medlem mandag/tirsdag 1800,- Deltakelse en dag, ikke medlem mandag/tirsdag 2000,-
Befaring og middag: Guidet havsafari til Sørnarnøy i Gildeskål. På veien stopper vi innom Saltstraumen med verdens sterkeste malstrøm og Sundstraumen hvor det er hekkeplass for ørn. På Karl Ås brygga på Sørarnøy (Gildeskål kommune) serveres havrettsbord. Retur til Bodø ca 23.15. Påkledning: Vanlig fritidsklær etter været. Vi får utdelt dress, lue, hansker og briller. Arrangør er Stella Polaris som har drevet guidede turer i Bodø området i en årrekke. Blant annet har de faste turer med rib for passasjerer fra Hurtigrutekaia.
Overnatting Overnatting: Radisson Blu Hotel Bodø Pris pr. døgn for enkeltrom med frokost er kr. 850 (2. – 3. juni) og kr 1245 (3. – 4. juni). Bestilling av overnatting ordnes av den enkelte deltaker. Forum for miljø og helse har inngått en avtale med konferansehotellet. Etter 3. april kan det ikke garanteres ledige hotellrom til avtalt pris.
Bestilling av overnatting: Bookingkode: FO2013. Bestilles på http://www.radissonblu.com/hotel-bodo. Skriv inn dato. Trykk på «flere søkealternativer» / «more search options». I feltet» kampanjekode»/ «promotional code» skrives FO2013. Da kommer avtalte priser opp – må garanteres med kredittkort.
Kontaktinformasjon om konferansen Arrangør av konferansen er Forum for miljø og helse (FMH), www.fmh.no Leder Forum for miljø og helse: Randi Helland Stråtveit: 51502379 / 48216274, randi.helland.stratveit@brannsr.no Medarrangør: Helse- og miljøtilsyn Salten IKS, tlf 40007777 (post@hmts.no)
Påmeldingsfrist er 8. mars
Årskonferanse i Bodø, 3. - 4. juni 2013, Radisson Blu Hotel
Program mandag 3. juni 10.00 - 11.00 Registrering med kaffe og noe å bite i 11.00 - 11.20: Åpning av konferansen. Ordfører i Bodø: Ole Henrik Hjartøy 11.20 - 12.20: Betydning av samspill og samarbeid i folkehelsearbeid. Professor Ove Jakobsen, Senter for Økologisk Økonomi og Etikk, Universitetet i Nordland 12.20 - 13.20: Lunsj 13.20 - 14.00: Ny veileder til Forskrift om oversikt over folkehelsen. Helsedirektoratet. 14.00 - 14.10: Pause Tema: Støy og akustikk: 14.10 - 16.00: Akustikk i oppholdsrom. Akustikkonsulent Yvett Martin, WSP Akustik, Sverige 16.00 - 16.10: Pause 16.10 - 16.30: Praktisk erfaring med kartlegging av etterklang i barnehager. Rådgiver Geir Tore Aamdal, Miljørettet helsevern, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS 16.30 - 16.50: Erfaringer med støydosimeterkartlegginger i barnehager. Verneingeniør Finn Berntsen, Private barnehagers Landsforbund 17.15 - 23.15: Befaring og middag: Guidet havsafari til Sørarnøy i Gildeskål via Saltstraumen. Havrettsbord
Program tirsdag 4. juni Tema: Skoler og barnehager 08.30 - 09.30: Helsefremmende skoler og barnehager og folkehelsearbeid i Nordland. Roar Blom, Seksjonsleder Helsefremmende arbeid, Nordland fylkeskommune 09.30 - 09.45: Pause 09.45 - 10.30: Årsmøte i Forum for miljø og helse 10.30 - 10.45: Pause og utsjekking 10.45 - 11.45: Miljø og helse i barnehager og skoler - revidert veiledningsmateriell. Prosjektleder Anne Sofie Lauritsen, Forum for miljø og helse og rådgiver Finn Martinsen, Helsedirektoratet 11.45 - 12.45: Utsjekking og lunsj 12.45 – 13.45: Barnas psykososiale miljø på skolen – tilsyn i Ringerike kommune. Kommuneoverlege Karin Møller og rådgiver miljørettet helsevern Unni Suther, Ringerike kommune 13.45 - 14.00: Oppsummering og avslutning. Randi Helland Stråtveit, leder Forum for miljø og helse Med forbehold om endringer i programmet.
Bilder fra fjorårets årskonferanse på Fornebu.Bli med til Bodø i år!
18
19
Målinger og logginger i barnehager og skoler i Sør-Rogaland viser at radonforekomsten reduseres til under tiltaksverdien på 100 Bq/m3 når bygget har et balansert ventilasjonsanlegg.
Miljørettet helsevern i Sør-Rogaland er
organisert i avdeling miljørettet helsevern
og skjenkekontroll i Brannvesenet Sør-
Rogaland IKS. Avdelingen utfører tjenester
for 17 kommuner med 330 000 innbyggere,
om lag 400 barnehager og 200 skoler.
Siden 1990 har det vært lagt til rette for
at innbyggerne skulle kunne måle radon-
forekomsten i egen bolig ved hjelp av
sporfilmmålinger. I 2009 ble det startet
opp med prosjekter for å kartlegge radon-
forekomsten i barnehager, skoler og andre
offentlige bygg. Dette ble i første omgang
gjort med sporfilmmålinger, hvor brikkene
hang i rommene i 2-3 måneder før de ble
sendt til avlesning. Virksomhetene med
høyest verdier ble fulgt opp med timeslog-
ginger, hvor verdiene ble målt time for time
over en uke.
I Sandnes kommune er det målt 61
barnehager med sporfilm, og prosjekt
for skoler er i gang. Resultatene viste at
36 av barnehagene hadde verdier over
tiltaksgrensen 100 Bq/m3, den høyeste
årsmiddelverdien var 2180 Bq/m3. 15 av
barnehagene er fulgt opp med timeslog-
ginger. I Stavanger kommune er det hittil
målt 85 barnehager og 42 skoler med
sporfilm. 47 av barnehagene og 35 av
skolene hadde verdier over tiltaksgrensen
på 100 Bq/m3, den høyeste årsmiddelver-
dien for barnehager var 740 Bq/m3, og
for skoler 630 Bq/m3. Prosjektet fortset-
ter. 10 av barnehagene er fulgt opp med
timeslogginger. Det er også gjennomført
omfattende program for sporfilmmålinger
i de andre kommunene, og enkelte er fulgt
opp med timeslogginger. Hittil er det gjort
30 timeslogginger.
Resultater fra målingeneResultatene fra sporfilmmålingene viser at
62 prosent, det vil si godt over halvparten
av virksomhetene i Sandnes og Stavanger,
har verdier over tiltaksgrensen. Dette kan
forklares med berggrunnen i regionen, og
kan muligens også skyldes radonholdig
fyllmasse. Imidlertid viser dette et gjen-
nomsnitt av radoninnholdet i bygget over
2-3 måneder, der ventilasjonsanlegget er
avskrudd mesteparten av tiden, på kveld,
natt og i helgene. Sporfilmmålingene gir
derfor ikke et reelt bilde av hvor mye radon
det er i luften når det er folk i bygget.
Resultatene fra timesloggingene viser
alle et sterkt fall i radonkonsentrasjonen
når ventilasjonsanlegget starter opp om
morgenen. Hvor raskt det tar før konsen-
trasjonen kommer under grenseverdien,
tar fra 0 til 4 timer.
Erfaringer fra gjennomføringenErfaringer fra målingene viser at dette er tid-
og ressurskrevende arbeid. Radonloggeren
har vært kontinuerlig i bruk i vinterhalvår-
ene siden den ble kjøpt inn. Manglende
forståelse hos virksomheten kan føre til at
målebrikkene plasseres på feil sted eller
glemmes bort. Det er derfor å foretrekke
at egne folk både setter ut og henter inn
brikkene, etter at virksomhetene er blitt
informert på forhånd. Informasjonsflyten er
viktig, både når det gjelder hvorfor målin-
gene foretas, når og hvor det skjer, og at
resultatene kommer til riktige adressater.
Byggeier/vedlikeholdsansvarlig bør få en
kopi av rapporten. Rommenes størrelse
og utforming, plassering av logger/måle-
brikke og værforhold har stor betydning
for resultatene. Det er også viktig å være
oppmerksom på at enkelte ventilasjons-
anlegg går på halv drift på kalde dager.
Erfaringer fra resultatene viser at måle-
resultatene varierer sterkt fra måling til
måling. Med utgangspunkt i sporfilmmå-
lingen kan vi ikke si hvor raskt radonfore-
komsten kommer under grenseverdien, det
avhenger av rommet, været med mer. Det
vi kan si, på bakgrunn av erfaringene, er at
dersom bygget har et fungerende balansert
ventilasjonsanlegg, vil radonforekomsten
komme under grenseverdien. Verdiene
synker raskt når anlegget starter, og sti-
ger saktere når det skrus av. Logging av
timesverdier gir kunnskap om hvor rask
effekt ventilasjonen har, slik at det kan gis
råd om hvor tidlig anlegget skal startes. En
enkel radonlogger er tilstrekkelig for dette.
Innspill til retningslinjer for måling av radonAvdelingen ønsker de nye retningslinjene
fra Statens Strålevern for måling av radon
Måling av radon i barnehager og skoler i Sør-RogalandTekst: Geir Tore Aamdal, rådgiver, avdeling miljørettet helsevern i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS
Et godt, balansert ventilasjonsanlegg er den beste måten å redusere radonkonsentrasjonen i inneluft på. (Foto: buskfyb/Flickr.com)
20
i barnehager og skoler velkommen. Vi ser
imidlertid at et slikt måle- og tiltaksprogram
kan bli omfattende og kostbart. Mange
målinger og logginger vil kreve ressurser
på bekostning av andre faktorer som kan
påvirke helsen. Basert på våre erfaringer
mener vi at det kan være tilfredsstillende
med færre målinger enn anbefalt, og for
en rekke bygg vil et balansert ventilasjons-
anlegg være et tilfredsstillende tiltak som
allerede er iverksatt. Hensikten med målin-
ger og logginger vil først og fremst være å
få kunnskap om når ventilasjonsanlegget
skal være i drift. Avdelingen foreslår derfor
følgende punkter til gjennomføring av en
slik kartlegging:
Sporfilmmåling må gjennomføres i alle
barnehager og skoler, med 1-2 målinger i
hvert bygg eller for hvert ventilasjonsanlegg.
Sporfilmmåling skal også gjennomføres
etter større ombygginger og etter gjen-
nomførte radontiltak.
Videre bør sporfilmmåling gjennomføres
med en viss frekvens, spesielt for nye
bygg og for bygg med bygningstekniske
problemer.
Dersom sporfilmmålingen viser overskri-
delse av grenseverdien på 200 Bq/m3, bør
det gjennomføres logging. Byggene med
høyest verdier, eller bygg med mangelfull
eller problematisk ventilasjon bør logges
først. Loggingen utføres i rommet med den
høyeste målte årsmiddelverdien.
Logging skal resultere i en rapport
med anbefalt oppstartstid for ventilasjons-
anlegget. Det skal alltid startes opp før
åpningstiden.
Tiltak i tillegg til å ha balansert ventila-
sjon vil være aktuelt for bygg med høye
verdier. Tiltak som har effekt kan i praksis
føre til at ventilasjonsanlegget kan startes
senere. For aktuelle bygg med manglende
ventilasjon vil andre tiltak være viktige.
Ventilasjonsanlegget må kunne styres
manuelt dersom det er folk i bygget til
andre tider.
Ventilasjonsanlegget må ha jevnlig
ettersyn, vedlikehold og renhold.
Kommunen bør ha en oversikt over
radonforekomsten i alle barnehager og
skoler, ikke bare de kommunale.
Dette er en av flere typer enheter som kan måle radonkonsentrasjonen i lufta. Felles for alle er at målingene skal gjøres i vinterhalvåret. (Foto: BanksPhotos/Istockphoto.com)
21
Tekst: Folkehelseinstituttet
3. utgave av veiledningen er nå lagt ut på instituttets hjemmesider, den erstatter 2. utgave som ble publisert i september 2010. Veiledningen foreligger bare i elektronisk versjon.
”Forebygging av legionellasmitte – en veiledning” er revidert
Du kan bare få legionella gjennom vanndamp eller små vanndråper, slik som i en dusj. Nå har det kommet en ny veileder for hvordan man skal unngå smitte. (Foto: Stephen DePolo/Flickr.com)
Figuren viser når på året det er mest vanlig med
legionellatilfeller i Europa. Sensommeren dominerer smittebildet. (Illustrasjon:
Annual Epidemiological Report 2012/ECDC)
I tillegg til en del redigeringsmessige end-
ringer for å bedre lesbarheten og enkelte
presiseringer for å hindre misforståelser,
er de viktigste endringene som følger:
Kapittel 1. Historikk, og kapittel 2. Generelt om legionellabakterier og legionelloseStatistikk over antall smittede med legio-
nærsykdom og dødelighet er oppdatert på
grunnlag av data fra European Centre for
Disease Prevention and Control (ECDC).
Det er også påpekt at plantejord kan ha
vært en smittekilde her i landet.
Kapittel 3. RegelverkNy folkehelselov som trådte i kraft 01.01.12,
og som erstatter kommunehelsetjeneste-
loven, er omtalt. Likeledes er ny plan- og
bygningslov som trådte i kraft 01.07.10,
med tilhørende bygningsteknisk forskrift
(TEK 10), omtalt. Bassengbadforskriften
22
LEGIONELLA 9 Legionella pneumophila er en bakterie som finnes overalt i naturen. Bakterien
blir farlig og smittsom når den får vokse i lunkent, stillestående vann. Det finnes
i dag cirka 50 kjente arter av legionella.
9 For at det skal oppstå smittefare for legionella, må bakteriene ha gode vekst-
vilkår som i stillestående lunkent vann, spredningsmuligheter som i en dusj
eller kjøletårn, og mottakelighet hos personen i form av nedsatt lunge- eller
immunfunksjon
9 Sykdom hos mennesker kom først etter 1950-tallet da klimaanlegg ble vanlig.
Mennesker med nedsatt immunforsvar, hjerte- og karsykdommer og lungesyk-
dommer er mest utsatt for å bli smittet.
9 I Norge har det normalt vært rapportert mellom to og ti tilfeller av legionellasmitte
hvert år. Tallet har økt etter landets første epidemi i Stavanger i 2001, hvor 28
mennesker ble smittet og syv døde.
er referert med flere paragrafer som er
relevant for boblebad.
Kapittel 4. Grunnlag for kartlegging av risiko og for gjennomføring av forebyggende tiltakBruk av analyser er tatt ut og omtales i
et nytt kapittel 5. Tidligere anbefaling om
at alle anlegg minimum må rengjøres og
desinfiseres hver 6. måned er tatt bort som
en generell regel.
Kapittel 5. Mikrobiologiske analyserKapitlet er nytt og beskriver bruk av
mikrobiologiske analyser som grunnlag
for planlegging av tiltak, og for verifisering
av effekt av gjennomførte tiltak. Tidligere
anbefalinger om bruk av kimtall som grunn-
lag i risikoanalyser, er tonet ned til fordel
for bruk av legionellaanalyser. Erfaringer
har vist at kimtall i mange tilfeller ikke er
egnet som indikatorparameter for mulig
forekomst av legionellabakterier. Prøvene
bør i stedet analyseres for Legionella spp.
I tillegg kan det være fornuftig å analysere
for Legionella pneumophila serogruppe
1, fordi funn av denne tilsier at det er mer
presserende å gjennomføre tiltak. Det er
også presisert at mikrobiologiske analyser
er et supplement til kunnskap om tekniske
og prosessmessige forhold, de vil aldri
kunne stå alene som vurderingsgrunnlag.
Kapittel 6. BehandlingsmetoderNyere erfaring med sentral ultrafiltrering
indikerer at metoden har begrenset effekt
mht. å forebygge legionellavekst i lednings-
nett. Ny biocidforskrift kan få konsekven-
ser for bruk av kobber-/sølvionisering.
Nødvendige doseringsnivåer ved bruk av
klordioksid er redusert vesentlig i forhold til
anbefalingene i 2. utgave av veiledningen.
Det er indikasjoner på at bruk av klordioksid
kan redusere levetiden på plastrør.
Kapittel 7. Interne vannfordelingsnett som forsyner dusjer og andre
aerosoldannende tappepunkterDen viktigste endringen omfatter bruk av
analyser, som er omtalt i et eget underkapit-
tel. Som nevnt under ovenstående omtale
av kapittel 5, anbefales legionellaanalyser.
Valg av prøvepunkter, prøvetakingsfre-
kvens og vurdering av analyseresultater er
også omtalt. I vurderingen av analysere-
sultater fra en prøveserie fremheves fre-
kvensen av antall positive legionellaprøver
som en viktig parameter.
Den nye veilederen inneholder blant annet et eget kapittel om boblebad. (Foto: dkwonsh/Flickr.com)
23
Kapittel 8. BoblebadNytt kapittel som erstatter tidligere underka-
pittel under «Andre innretninger». Det nye
kapitlet omfatter utforming, vannbehandling
samt drift og vedlikehold av boblebad.
Kapittel 9. KjøletårnKapitlet er supplert med et nytt underkapit-
tel om adiabatisk kjøling.
Kapittel 10. LuftskrubbereDet anbefales å analysere for Legionella
pneumophila serogruppe 1i tillegg tilLe-
gionella spp., jfr. ovenstående omtale av
kapittel 5.
Kapittel 11. LuftbefuktningsanleggDet presiseres at kravet i forskrift om miljø-
rettet helsevern kapittel 3a § 11 om minst
månedlig prøvetaking, innebærer at det må
legges til rette for uttak av prøver.
Kapittel 15. Andre mulige smittekilderKapittel 15.4: I en kartleggingsunder-
søkelse av legionellabakterier i luftede
biologiske avløpsrenseanlegg i Norge
2009-2010 ble det i tillegg til i renseanlegg
i treforedlingsindustrien funnet legionella-
bakterier i luftede biologiske renseanlegg
som behandler avløp fra petroleumsindus-
tri. Legionellabakterier ble også påvist i lave
konsentrasjoner i anlegg som behandler
meieriavløp og kommunalt avløp.
Nytt kapittel 15.14: Råd om håndtering
av plantejord, kompost og andre jordpro-
dukter. Rådene har sin bakgrunn i at det er
grunn til å tro at mennesker har blitt smittet
med legionellabakterier etter håndtering
av plantejord her i landet.
Forskriftens punkt om kjøletårn er oppdatert med et nytt kapittel om adiabatisk kjøling, som er varmeveksling mellom oppvarmet avtrekksluft og frisk inneluft. Man senker temperaturen på avtrekksluften ved å tilføre fuktighet til luften. Denne blir da kaldere enn den friske luften, og ved å bruke varmegjenvinneren vil friskluften bli avkjølt. (Foto: Mr Exploding/Flickr.com)
24
Folkehelsekonferansen:
Sosial ulikhet i helseTekst: Astrid Rutherford og Randi Helland Stråtveit
Folkehelsekonferansen 2012, 4-5 oktober i Oslo, samlet 380 deltagere fra hele landet. Tema for konferansen var «Sosial ulikhet i helse».
Vår ferske helseminister innledet konferan-
sen med å presisere at han ikke bare er
“sykehusminister”, men også er opptatt av
det helsefremmende arbeidet som gjøres
i kommunene. I sin innledning sa Jonas
Gahr Støre: “Arbeidet med folkehelse rom-
mer for meg en visjon om samfunnet, et
samfunn der vi tar et felles ansvar for
alles helse sammen, samtidig som vi har
kunnskap og erfaring til å se at vi selv har
særlig ansvar for egen helse.
Arbeidet med folkehelse, for meg, hand-
ler om å se hele liv – og hele liv rommer
verdien av helse og byrden av uhelse.
Og endelig; vi lagde Folkehelseloven,
som er viktig for å få til en samfunnsut-
vikling som fremmer folkehelse, og som
utjevner sosiale helseforskjeller.
«Helse i alt vi gjør» er selve kjernen i
folkehelsearbeidet.
Utfordringen er å ivareta hensynet til
folkehelsen i all politikk og å samarbeide
bedre for å nå velferdsmålene.”
Sentral aktørSelv om Gahr Støre ikke nevnte Miljørettet
helsevern spesielt, så antar vi at han har
hatt oss i tankene! Miljørettet helsevern
er en sentral aktør i dette arbeidet, både
fordi vi er vant til å samarbeide på tvers
av kommunale sektorer, er aktivt involvert
i kommunal planlegging og utfører lov-
pålagte oppgaver som kan vinkles eller
brukes for å jobbe mot utjevning av sosiale
helseforskjeller. Vi i Østfold har hatt et
dagsseminar der temaet var “Hvordan
bruke tilsyn som verktøy i arbeidet med
utjevning av sosiale helseforskjeller i skoler
og barnehager”. Her kom det frem mange
spennende og nyttige innspill.
Vinklingen i foredraget til KS ved Helge
Eide var det økte ansvaret kommunene
har for å drive med helsefremmende og
forebyggende arbeid, i spenningsfeltet mot
individets valg og ansvar for egen livsstil.
Mange av elementene i foredra-
get til Tone P. Torgersen fra Folkehelsa
kjente vi igjen fra hennes foredrag på
Årskonferansen vår på Fornebu i mai 2012.
Hun er en glitrende foredragsholder, og
hadde fokus på:
•Helsefremming fremfor sykdomsfokus
•Kommunepe rspek t i v f r emfo r
sektorperspektiv
•Sosial ulikhet i helse
•Demokrati og helse
•Behov for sterkere politisk forankring
•Helsehensyn i all politikk
•Bedre premissleverandører
Helseminister Jonas Gahr Støre var blant foredragsholderne på Folkehelsekonferansen. (Foto: Bjørn Stuedal/Helse- og omsorgsdepartementet=
25
Forebygge og utjevneIngar Brattbakk, forsker ved Institutt for
sosiologi og samfunnsgeografi, UiO snak-
ket om «Sosiale ulikheter, hvordan for-
bygge og utjevne disse - med utgangspunkt
i et byfokus?»
Det var 3 parallelle sesjoner etter lunch
som kunne by på interessante vinklinger:
«10 måneder inn i Folkehelseloven – utfor-
dringer og muligheter», «Byutvikling og
områdesatsning -gode virkemidler for sosial
utjevning?» og «Sosiale ulikheter i helse i
Norge - hva viser erfaringen?»
- Bedre helse for alle er måletFredag 05.10.12 startet med Geir Stene-
Larsen fra Helse- og omsorgsdepartemen-
tet som hadde innlegg om ”Perspektiver på
sosiale ulikhet i helse”. Han siterte Jonas
Gahr Støre på at ”En god barndom varer
livet ut”. Videre sa Stene-Larsen at målet
er å få en bedre helse for alle, men relativt
bedre for de med dårligst sosioøkonomisk
levestandard. Han stilte spørsmålet om hva
vi vinner eller taper når en ser på sosiale
helsekonsekvenser i det totale regnskapet.
NOU 2007 Nasjonal strategi for å utjevne
sosiale helseforskjeller blir nå fulgt opp
med strategi for folkehelsearbeidet. Denne
prosessen startet i sommer sammen med
Sir Michael Marmot fra University College
i London (UCL). Strategien er et tverrde-
partementelt arbeid med konkrete mål og
bygger på Marmot sine kriterier:
1 Den gode barndommen
2 Godt arbeidsliv og gode levevaner
3 Den gode alderdommen
4 Inkludering, medvirkning og frivillighet
5 Miljø og helse
Forskningen dreies nå mer over fra
å finne årsakene til å komme med flere
tiltak. Vi trenger også mer kunnskap om
kost–nytte som grunnlag for beslutningene.
Stene-Larsen avslutter med at alle sektorer
må trekkes inn, ikke bare helse. De tenker
først og fremst på sine primæroppgaver,
men alle er folkehelseministre!
Lukk gapeneSir Michael G. Marmot, professor of
Epidemiology and Public Health at
University College of London, hadde et
inspirerende og tankevekkende innlegg om
”Social inequalities in health. Closing the
gap”. Han presiserte også at alle ministre
er helseministre. Videre mente han at vi
kan lukke gapet i sosiale ulikheter i helse i
løpet av en generasjon, men viljen er ikke
til stede. I 2010 kom en strategisk rapport
om ulikheter i helse i England som heter
”The Marmot Review, Fair Society, Healthy
Lives”. Denne rapporten kan lastes ned på
www.instituteofhealthequity.org
Birmingham i England hadde et prosjekt
med veldig gode resultater i løpet av tre
år hvor målet var å forbedre livene til alle
barn og unge i byen.
Etter Sir Michael Marmot hadde Manuel
Carballo, International Centre for Migration
and Health (ICMH) et tankevekkende inn-
legg med tittel ”Social inequalities in health
in an European perspective – migration
health”. Mange migranter har blitt forsømt
og antallet i eget land har økt mange ste-
der. De fleste har en lav sosioøkonomisk
levestandard. Mange har mistet hjem-
met, lokalmiljøet, familiemedlemmer, jobb,
sosiale nettverk etc. Mer informasjon om
migrasjon og helse finnes på: http://gra-
duateinstitute.ch/globalhealth/directory/
page6876_en.html
Sosial ulikhet og helse i NorgeNeste innlegg var ”Norge et komparativt
perspektiv: Sosial ulikhet, helse og arbeid”
med Espen Dahl, Høgskolen i Oslo og
Akershus. Høy deltakelse i arbeidsmar-
kedet gir bedre helse i befolkningen. Lav
utdannelse gir økt sykefravær, mange blir
uføretrygdede noe som igjen øker kostna-
dene. Norge har høyere egenrapportert
dårlig helse blant menn og kvinner enn vi
burde i forhold til våre generelle velferds-
goder. Velferdsstaten har en utfordring i
å få lavt utdannede og uføre ut i arbeid.
Anna Balkfors hadde et innlegg om ”Hva
skjer i Malmø?” De hadde brukt Marmots
rapport som utgangspunkt for å forbedre
de sosiale ulikhetene i helse i kommunen.
Mer informasjon på http://www.malmo.se/
kommission.
Til slutt var det en oppsummering og
veien videre hvor Ole Trygve Stigen,
Helsedirektoratet, sa at Folkehelseloven
er en veldig god start, men det er mye
igjen! Hensynet til folks helse må opp på
den politiske arenaen. Hva er situasjonene
og hva er utfordringene? Det er ikke nok
å få en oversikt over helsetilstanden, de
må bli tydeligere på tiltak som kommunene
kan iverksette. Stanley Wirak, Sunne kom-
muner oppsummerte konferanse med:
En god barndom varer livet ut
Et dårlig sosialt nettverk er dårlig for
helsen
Alle er egentlig helsearbeidere
Temaet for folkehelsekonferansen i
2013 vil bli Barn og unge.Foredragene
kan lastes ned på hjemmesiden til
Folkehelseforeningen eller Sunne kom-
muner: Folkehelsekonferansen 2012
Sir Michael G. Marmot. (Foto: Sekretariatet for det britiske samveldet)
26
Fakta om skadedyrkontroll 9 Skadedyr kan spre smitte, forurense matvarer og ødelegge treverk, tekstiler
osv. Forebygging og bekjempelse av skadedyr er derfor en viktig samfunns-
oppgave. Forskrift om skadedyrbekjempelse setter rammer for hvordan skade-
dyrbekjempelsen skal utføres. Ervervsmessig skadedyrkontroll kan kun utføres
av offentlig godkjente skadedyrbekjempere. En dyktig skadedyrbekjemper har
mye kunnskap om ulike skadedyr og hvordan de kan forebygges og bekjempes.
Han velger bekjempelsesmetoder som tar hensyn til helse og miljø, men som
samtidig fjerner skadedyrene (substitusjonsprinsippet).
9 Skadedyr kan bekjempes mekanisk med ulike feller, støvsuging, varme, kulde,
ressursavgrensing og miljøendringer. De kan også bekjempes med ulike kjemiske
midler (gift). Skadedyrmidlene er oftest rasktvirkende, effektive og billige, men
midlene er også skadelige for mennesker, dyr og miljø. For å unngå helseskade
må midlene brukes riktig.
Tekst: Heidi Lindstedt, Folkehelseinstituttet Kristian Juel Røysland, spesialkonsulent i miljørettet helsevern
Det er behov for mer tilsyn med skadedyrbekjempelse. Uvettig bruk av pesticider (gift) i skadedyrkontrollen forekommer trolig ofte. Økt tilsyn vil bidra til at lover og forskrifter i større grad følges og faren for helse- og miljøskade reduseres. Vi håper at ”Veileder for tilsyn med skadedyrbekjempelser” får flere til å gjennomføre tilsyn.
Folkehelseinstituttet er bekymret for meng-
den skadedyrmidler som benyttes i og
utenfor norske hjem, skoler, barnehager og
andre bygg. Skadedyrmidler er helseskade-
lige og kan ved gjentatt eksponering føre til
blant annet kreft, skader på nervesystemet
og viktige organer. Ifølge Giftinformasjonen
forekommer det forgiftninger med både
rotte-/musegift og insektmidler i Norge.
Klima- og forurensningsdirektoratet har
nylig fått undersøkt innholdet av rottegift
i døde rovfugler, og resultatene viste at
leveren hos hver tredje kongeørn og hubro
inneholdt skadelige (muligens dødelige)
mengder av rottegift. Eksempler på unød-
vendig og uvettig bruk av skadedyrmidler
er sprøyting mot maur i barnehager mens
barna er til stede, utlegging av rottegift som
barn og dyr kan få tak i, vegger som blir
mettet med sprøytemidler ved stokkmaur-
bekjempelser og sprøyting av senger ved
veggedyrbekjempelse. Folkehelseinstituttet
tror at økt tilsyn med skadedyrbekjempelse
vil bidra til mer ansvarsbevisst og restriktiv
bruk av pesticider. Ifølge forskrift om ska-
dedyrbekjempelse er det kommunene som
skal føre tilsyn med skadedyrbekjempelser.
Velger gjerne giftSpesialkonsulent i miljørettet helsevern
Kristian J. Røysland har i sitt arbeid gjen-
nomført flere uanmeldte tilsyn med ska-
dedyrbekjempelser. Blant annet er det
avdekket ulovlig bruk av medhjelper/ikke-
godkjent personell i utførelse av profe-
sjonell skadedyrbekjempelse. Tilsynene
viser at substitusjonsprinsippet i liten grad
ivaretas, og at bruk av gift velges som
løsning fremfor å gjøre andre mer omfat-
tende tiltak.
Røysland kan videre fortelle at det hos
et firma på Østlandet ble avdekket en
rutine for bekjempelse av rotter og gnagere
som anførte at det å borre hull i vegger og
sprøyte inn kontaktgift (rottegift i pulver-
form) var en effektiv måte å gjennomføre
utrydding på.
— En slik form for skadedyrbekjempelse
er, slik jeg ser det, totalt uakseptabel og vil
kunne medføre en overhengende fare for
liv og helse for arbeidstakere og personer
som åpner opp veggen ved en senere
anledning i forbindelse med sanering, reha-
bilitering eller oppussing, sier Røysland.
Han mener at resultatene fra tilsynene
viser at det er behov for at det føres tilsyn
med bekjempelser.
Positive til tilsynSkadedyrbedriftenes bransjeorganisasjon
(SKABRA) er, på vegne av sine medlem-
mer, veldig positive til tilsyn. De konstaterer
imidlertid at opplæringen av tilsynsmyndig-
heter er mangelfull.
— Det finnes etter det vi vet ikke noe
obligatorisk opplæring, og de kurs FHI
avvikler er frivillige og har generelt veldig
lav oppslutning, sier SKABRA.
Ny veileder for tilsyn med skadedyrbekjempelser
27
Skadedyrbekjempelse inkluderer bruk av helseskadelige midler (Foto: H. Lindstedt).
De mener dette gir lav kompetanse på
kontrollørene. Medlemmer i SKABRA har
dessuten vært vitne til at innrapporterte
feilbehandlinger ikke blir fulgt opp eller
reagert mot.
Spesialkonsulent Røysland er enig i at
det bør reageres mot brudd på skadedyr-
forskriftens bestemmelser.
— Tilsyn bidrar, slik jeg ser det, til likere
konkurransevilkår mellom seriøse og use-
riøse aktører i bransjen”, sier han.
Firmaer som kun benytter kjemisk
bekjempelse kan tilby langt billigere job-
ber enn firmaer som følger forskriftens
substitusjonsprinsipp som inkluderer hel-
hetlige løsninger, ofte helt uten bruk av
gift. De seriøse vil da tape i konkurran-
sen. Røysland tror at økt tilsyn ikke bare
vil gi skadedyrbransjen hevet status og
omdømme, men viktigst av alt, bidra til
redusert eksponering av pesticider overfor
allmennheten.
— Se på byggkvalitetenSkadedyrbekjemper Kenneth Ervik i
Tønsberg Skadedyrkontroll synes det er
viktig med økt fokus på tilsyn med bransjen.
- Brudd på Forskrift om skadedyr-
bekjempelse skjer daglig, sier han.
Men vel så viktig synes han det er å hin-
dre at bruk av biocider blir nødvendig.
- Man må hindre at skadedyr som
rotter og mus, maur og andre ska-
dedyr kommer inn i bygninger.
Da mener han det er viktig å se på byg-
ningsmaterialer, konstruksjoner, gode
byggdetaljer og kontroll av utførende
arbeid.
- Direktoratet for byggkvalitet må inn
på banen, noe de har vist lite interesse
for, sier Ervik.
Bakgrunn for veilederenAvdekking av flere brudd på forskrift om
skadedyrbekjempelse ved tilsyn, gjennom-
28
ført av Røysland og enkelte andre helse-
vernkonsulenter, har vist viktigheten av at
det føres tilsyn med skadedyrbekjempelse.
Røysland fremhever at tilsynsmyndig-
heten har en viktig jobb å gjøre.
— Mangel av tilsyn vil kunne føre til
at bransjen utvikler seg negativt. Videre
vil det gå ut over personer som får utført
profesjonell skadedyrbekjempelse, barn og
unge og uvitende beboere. Ikke minst vil
arbeidstakere og andre som gjennomfø-
rer bygningsmessige arbeider i fremtiden
være utsatt.
Det føres i dag få tilsyn med skade-
dyrbekjempelser. Årsaker til dette kan
være mange. Det er vanskelig å føre tilsyn
blant annet fordi tilsynsmyndighet ofte ikke
vet hvor og når skadedyrbekjempelsene
foregår og fordi skadedyrbekjempere ope-
rerer over store områder og på tvers av
kommunegrenser. Skadedyrbekjempelse
er dessuten bare en av svært mange virk-
somheter kommunen skal føre tilsyn med.
Om veilederenFor å gjøre det enklere for kommunene å
drive tilsyn med skadedyrbekjempelser har
fagpersoner med erfaring fra kommunal
tilsynsmyndighet, Helsedirektoratet og
Folkehelseinstituttet utarbeidet en veileder.
Veilederen beskriver ulike måter tilsyn kan
gjennomføres på, inkludert ulike elementer
som kan inngå i tilsyn med barnehage/
skole som eksempel. Veilederen inneholder
eksempler på sjekkliste og brev som kan
benyttes ved tilsyn.
— Erfaringene jeg har gjort i tilsyns-
sammenheng har dannet grunnlag for
mitt bidrag til utarbeidelse av veilederen,
sier Røysland, som har bidratt sterkt i
utarbeidelsen av den. Røysland har også
arbeidet flere år som inspektør/yrkeshy-
gieniker i Arbeidstilsynet og vært delaktig
i utarbeidelse av tilsynsmateriell i flere
tilsynskampanjer.
Skadedyrbekjemper Ervik synes det
er positivt at det er kommet en veileder
om tilsyn, men han er redd den ikke vil gi
ønskede resultater.
— Jeg setter spørsmålstegn rundt
Miljørettet helsevern sine ressurser, prio-
riteringer til kommuneoverlegen, hvordan
tilsyn gjennomføres, kunnskapen til de som
gjennomfører tilsyn og konsekvensene ved
avvik, sier han.
Tilsynskampanje i Oslo kommuneHelseetaten og bydelene i Oslo kommune
er i gang med en tilsynsaksjon med ska-
dedyrbekjempere og firmaer i Oslo som vil
pågå frem til våren 2013. Fagkonsulent i
Helseetaten Helene Brandshaug fortel-
ler at det legges opp til en gjennomgang
og verifikasjon av protokoller fra skade-
dyrbekjempelser i et utvalg barnehager,
skoler, studentboliger, kommunale boliger
og andre bygg.
Videre uttaler Helene Brandshaug:
— Jo flere protokoller og bekjempelser
som gjennomgås, jo større ringvirkninger og
effekt oppnår vi gjennom tilsynskampanjen.
Observasjonene blir registrert på et eget
rapportskjema som Helseetaten benytter
som dokumentunderlag for systemrevisjon
med firmaer som holder til i Oslo.
Skadedyrfirmaer opererer på tvers av
bydeler og kommunegrenser. Tilsyn med
skadedyrbekjempelser i Oslo kan derfor
også danne grunnlag for oppfølging av
skadedyrfirmaer med adresse utenfor Oslo
kommune. For å øke fokuset på tilsyn med
skadedyrbekjempelser nasjonalt, håper
avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet
Preben Ottesen at flere kommuner gjen-
nomfører lignende kampanjer.
Helene Brandshaug (helene.brands-
haug@hel.oslo.kommune.no) eller Ståle
Grøthe (stale.grothe@hel.oslo.kommune.
no) kan kontaktes for mer informasjon om
gjennomføringen av kampanjen i Oslo.
Folkehelseinstituttet gir fagrådFor å øke kompetansen om skadedyr-
kontroll hos tilsynsmyndighet arrangerer
Folkehelseinstituttet årlig et dagskurs om
temaet. Instituttet holder også et 14 dagers
kurs for personer som ønsker å bli offentlig
godkjente skadedyrbekjempere. Personer
fra tilsynsmyndighet er velkomne til å delta
på kurset.
Folkehelseinstituttet, avdeling for skade-
dyrkontroll, er også tilgjengelig for faglige
spørsmål. Alle kan ringe skadedyrtelefonen
(tlf. 21 07 77 00, mandag-fredag, kl. 13-14).
På instituttets nettsider finnes blant annet
faktaark om biologi og kontroll av ulike
skadedyrarter og veiledere om skadedyr-
kontroll. Instituttet kan også identifisere
dyr som sendes inn.
Du finner ”veileder for tilsyn med ska-
dedyrbekjempelser” her: www.fhi.no/skadedyr
Annonsér i
Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer
Send e-post til fmh@fmh.nofor annonser i tidsskriftet
29
Tekst: Anne Sofie Lauritsen
Helsedirektoratet har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet om å igangsette tiltak som kan bidra til å bedre kvaliteten på barn og unges miljø i barnehager og skoler i forbindelse med at vi fikk ny Folkehelselov.
Forum for miljø og helse (FMH) har i
samarbeid med Helsedirektoratet inngått
en avtale med Anne Sofie Lauritsen som
prosjektleder for revidering av veileder for
barnehager og skoler, kompetanseutvikling
og standardisering av arbeidsmåter innen
miljørette helsevern.
Prosjektleder rapporterer til styret i FMH
og til Helsedirektoratet.
Hva har skjedd i 2012:Workshop med deltagere fra ulike forvalt-
ningsnivå og ulike sektorer ble gjennomført
i februar. Formålet var å få oversikt over
hva som er viktig å fokusere på i reviderin-
gen. Denne prosessen ble supplert med
mange viktige momenter under FMH sitt
årsmøte i mai.
Viktige konklusjoner er :
Det utarbeides en veileder for barne-
hager og en for skoler.
Noen av temaene er mer kompliserte
enn andre og vil kreve at man ser på dem
med litt «nye øyne». Disse temaene er:
1. Standardisering av skjemaer og
sjekklister
2. Psykososialt miljø
3. Mat, ernæring og fysisk aktivitet
4. Styrking av tilsynet og samarbeidet
mellom etatene
5. Juridiske avklaringer
6. Fylkesmannens og fylkeskommunens
rolle jmf. ny folkehelselov
Det ble valgt å etablere noen arbeids-
grupper eller «ad-hoc grupper» for tema-
ene 1, 2 og 4. I de øvrige temaene vil
blant annet de ulike fagavdelingene i
Helsedirektoratet bidra.
Ad hoc-gruppe tilsynInterkommunalt miljørettet helsevern i
Vestfold har gitt innspill til § 25 tilsyn. De
har blant annet kommet med innspill på
anbefalt tilsynsmetodikk og ulike tilsyns-
modeller, samt oppfølging av tilsyn.
Ad hoc-gruppe sjekklisterNettverket Miljørettet helsevern i Akershus
har samlet inn skjemaer og sjekklister fra
mange ulike kommuner og kommer med
en anbefaling på skjemaer som bør brukes.
Ad hoc-gruppe psykososialt miljøSandefjord kommune arbeider med å se
på og anbefale et sett med kriterier som
skolene og barnehagene kan «måles/
vurderes» etter ved tilsyn.
Kvalitetssikring av innholdet i kapitleneMye av tiden i høst har gått med til å gjen-
nomgå alle kapitlene med tanke på:
1) behov for oppgradering og
2) deling i en veileder for skoler og en
for barnehager
Det ser ikke ut til å være lett å få andre
etater med på å gi innspill på nåværende
tidspunkt så vi får stole på at dere som
representerer fagmiljøet kan bidra til at
innholdet kvalitetsmessig blir slik at vi kan
sende det på en formell høring på nyåret
en gang.
En utfordring er at det i løpet av de 10-15
siste årene er kommet utrolig mye nytt
av både lover, forskrifter og retningslinjer
på mange felt. Mange områder er blitt
mer komplekse. Dette gjør det ikke enkelt
å lage en oversiktlig, lettlest og mindre
omfangsrik veileder. Prosjektledelsen og
styret i FMH er, sammen med arbeidsgrup-
pen i Helsedirektoratet, i tenkeboksen for
å vurdere en ny struktur.
Arbeidet fremover vil dreie seg om å
få kvalitetssikret innholdet i kapitlene, og
arbeide med struktur både for en papirver-
sjon og en elektronisk versjon. Det er et
mål å ha en versjon klar til høring i løpet
av februar.
Det er fremdeles muligheter for å
komme med innspill på revisjonsarbeidet.
Det er etablert et forum med fagpersoner
innen miljørettet helsevern for å diskutere
revisjonsarbeidet på Yammer.com. Det er
idag 24 mer eller mindre aktive personer
med i nettverket. Det er plass til flere, så
hvis du ønsker å bidra, er det bare å ta
kontakt. Henvendelser kan gjøres via FMH
til fmh@fmh.no eller direkte til prosjektleder
Anne Sofie Lauritsen: anne-sofie@stark.no
Revidering av veilederen til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler
Bruk Miljø & helse aktivt!For best mulig å kunne oppfylle tidsskriftets flotte formål
(side 2) er vi avhengige av at våre lesere sender inn stoff.
Med de små ressursene som tidsskriftet rår over, er vi prisgitt
frivillige bidrag. Redaksjonen drives av entusiaster som gjør
dette i tillegg til sin egentlige jobb.
Vi ønsker at også du gir ditt bidrag til å øke bredden i stoffet
og gjøre tidsskriftet mer spennende. Alt som er relatert til
forebyggende miljø- og helsearbeid er interessant, enten
det er fra en kommunal hverdag eller fra en doktorgrads-
avhandling. Alle dere som jobber med slike spørsmål i det
daglige har mye å bidra med til andre, samtidig som hver
enkelt har mye å lære av andre. Ikke føl noen begrensning
på å skrive eller komme med tips!
Artikler ønskes tilsendt elektronisk, enten til Forum for miljø
og helse på fmh@fmh.no, eller til redaktør Kristian Skjellum
Aas på kristian.s.aas@gmail.com.
Vi minner om årskonferansen!Bodø ble kåret til en av de 20 mest spen-
nende reisemål i verden i 2013 av National
Geographic. Nordlands fylkeshovedstad
var den eneste norske byen på listen, og
en av kun fire europeiske destinasjoner.
Forum for miljø og helse er svært glade for
å kunne invitere til årskonferanse i Bodø
i år, 3. og 4. juni. For all informasjon om
konferansen kan du se magasinets midt-
sider, eller forumets nettsider www.fmh.no.
Foto: Pricey/Flickr.com
30
På nett med Miljø og helseTekst: Rune Skatt, nettansvarlig i FMH
Forum for miljø og helse har ambisjoner om å ha hyppig oppdatering av nettsiden www.fmh.no med aktuell informasjon.
Nettsiden inneholder aktuelle saker, pres-
seklipp, info om kurs og konferanser, ledige
stillinger, nyttige lenker, kontaktinformasjon
til forumet og miljørettet helsevern Norge
rundt og miljørettet helsevern internasjo-
nalt. Sidene inneholder også en verktøy-
kasse fordelt på tema med blant annet
gode eksempler fra kommunene.
Verktøykassen inneholder også en veile-
der for påmelding til to nyttige e-postlister,
Miclis miljørettet helsevern e-post-liste og
HMS-e-postlista hos Stami. Disse er nyttig
å være tilknyttet.
For at nettsidene skal kunne ha aktuell
og nyttig informasjon er vi avhengig av
tips og innspill fra miljøet ute. Dette kan
sendes på e-post direkte til nettredaktør
(rune.skatt@baerum.kommune.no). Det
er også mulig for alle å kommentere/dis-
kutere innleggene på nettsiden fmh.no,
videresende artiklene i mail og abonnere
på nyheter.
Skal du kopiere lenker fra nettsiden,
er prosedyren litt spesiell. På grunn av
en teknisk detalj står det alltid fmh.no i
nettleserens adressefelt. For å kopiere
en lenkeadresse, høyreklikk på lenken og
velg kopier lenkeadresse/koblingsadresse.
Denne kan så limes inn i dokumenter eller
mailer eller lignende.
Gjennomgang av Forumets medlemslister – korrigering av medlemskapsformForumet har de siste par årene jobbet med
å oppdatere og korrigere medlemslistene.
Det er som kjent tre typer medlemskap:
personlig medlem, institusjonsmedlem og
studentmedlem. Ved denne gjennomgan-
gen har vi registrert at en del personlige
medlemmer i realiteten er institusjonsmed-
lemmer, det vil si kommuner, offentlige
etater eller bedrifter.
Styret har derfor valgt å gjøre en kor-
rigering før kontingentinnkrevinga for 2013.
Personlige medlemmer som er oppført
med kommune, firma eller annet som post-
adresse eller fakturaadresse vil få endret
status til institusjonsmedlem.
Samtidig vil vi oppfordre medlemmene
til å huske å melde adresseendringer,
både for post og fakturaadresser. Det er
til fordel for alle.
31
Bli medlem avForum for miljø og helse
Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste virkemidlet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse tre-fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert.
Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse
Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år) Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år) Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)
Navn/institusjon:
Navn: Adresse:
Postnr.: Sted:
Tlf: E-post:
Utdanningsinst.: Ferdig utdannet (år):
Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@fmh.noSkjemaet kan lastes ned på www.fmh.no
Ta kontakt med Svein Kvakland eller Randi Helland Stråtveit ved spørsmål vedrørende innmelding og annen informasjon.
Telefon: 411 44 230 (Svein) eller 51 50 23 79 (Randi).E-post: fmh@fmh.no L
ayou
t: K
ristia
n Sk
jellu
m A
as •
Tryk
k: B
irke
land
tryk
keri
AS
• opp
lag:
350
• m
ars 2
013
B-blad Returadresse:Forum for miljø og helsec/o Svein KvaklandMolde kommuneRådhusplassen 16413 MOLDE
top related