fagevaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og psykologisk forskning

Fagevaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og

psykologisk forskning

Velkommen til informasjonsmøte!

Ved styreleder professor Rolf Reed

Fokus på kvalitet

Fagevalueringer bidrar til kvalitetsheving ved at de:• Fremskaffer viktig grunnlagsmateriale for

Forskningsrådets strategiutviklingsarbeid.• Er nyttige for fagmiljøene selv i deres

forskningsstrategiske arbeid. Fagevalueringer gir grunnlag for:

- Interne kvalitetsdiskusjoner- Faglige prioritering- Nye måter å organisere forskningen på

•

Konkrete svar på viktige spørsmål:

Fagevalueringen vil bla.belyse følgende:

• Hva er vi gode på? Eller: Innen hvilke fagområder og disipliner ligger

Norge i forskningsfronten internasjonalt?

• Hvor trykker skoen?Eller: Hva kan gjøres for å heve kvaliteten på

forskningsområder som er svake, men nødvendige?

• Ledes forskningen på en tilfredsstillende måteI møte med nye utfordringer er ledelse en kritisk

faktor

Fagevaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og

psykologisk forskning

Hvordan vil evalueringen bli gjennomført?

Ved avd.sjef Gro E M Helgesen

Hensikten med evalueringen:

• Gi forskningspolitiske råd til regjering og departementer

• Bedre plattformen for forskningsstrategiske beslutninger i Forskningsrådet og i berørte institusjoner

• Foreslå tiltak som kan gi økt kvalitet og effektivitet innen de aktuelle forskningsområdene.

Organisering:

3 ekspertpanel: Clinical research Public health and health services

research Psychiatry and psychology

En overordnet rapport vil bli utarbeidet basert på de tre panelrapportene.

Evalueringen organiseres som et prosjekt.

Mandatet:

Panelene skal evaluere forskningens: Vitenskapelige kvalitet Relevans Samarbeid (nasjonalt og internasjonalt) Organisering Ledelse

Panelene blir bedt om å ta hensyn til tilgjengelige ressurser.

Fremdriftsplan for evalueringen:

• Oppnevning av paneler – Jan/febr 03• Faktaark – 1 febr 02• Egenvurderinger – 20 febr 03• Høringsmøter – Mai - aug 03• Evalueringsrapporter – Des 03• Offentliggjøring – Jan 04

Felles rapport med overordnede vurderinger og anbefalinger – Jan – mai 04

Innholdet i evalueringsrapportene

Vurderinger av de enkelte instituttene/enhetene

Anbefalinger om forskningsaktiviteten fremover

Forskningsstrategiske vurderinger og anbefalinger/råd

Retningslinjer for panelenes arbeid

• Ikke omtale av enkeltforskere eller forskergrupper ved angivelse av personnavn

• Evalueringen avgrenses til institutt/enhets nivå.

• De evaluerte instituttene/enhetene får anledning til å kvalitetssikre faktaopplysninger.

Retningslinjene blir gjort kjent for panelene ved oppnevning

Fagevaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og

psykologisk forskning

Erfaringer, trusler og muligheter

Ved prosjektleder Malena Bakkevold

Hva har vi lært?• Planlegge (prosjektplanlegging)• Avgrense (faglig og organisatorisk)• Informere og gå inn i dialog• Benytte faglige rådgivere• Sette rammer for panelenes arbeid• Spre resultatene!

Forskningsrådets rolle:Legge til rette, følge opp, gi råd til

myndighetene

Styrke og muligheter

NÅ• Grundig planlegging• Tilgjengelige

ressurser• God kontakt med

miljøene• Vilje til dialog• Bevisst bruk av

faglige rådgivere

FRAMTID• Høyere

forskningskvalitet• Mer offensive råd fra

Forskningsrådet• Forskningsmiljøer

bevisste egne muligheter

• Goodwill i miljøene

Svakheter/farer og trusler

NÅ• Evalueringens

omfang• Tidspress• Ekspertproblemer• Mangelfull

prioritering av evalueringen

• Svake egenvurderinger

FRAMTID• Manglende

oppfølging:– For få ressurser– Manglende plan for

gevinstrealisering– Tretthet i miljøene

•Oppfølging av biofagevalueringen

Konkrete resultater:

• Reorganisering av institutter, sammenslåing av avdelinger

• Etablering av nye forskergrupper og av større grupper

• Etablering av allianser• Funksjoner som styrker strategisk utvikling og

forskningskoordinasjon (bla.interfakultære utvalg)• Endret ressursfordeling• Økning av driftsmidler til postdok.stipendiater

Fagevalueringer gir resultater!

Fagevaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og

psykologisk forskning

Forskning ved universitetene og universitetssykehusene

Ved rådgiver Berit Nygaard, klinisk avdeling

Fagevaluering

• Dekke det som ikke ble dekket av biofagevalueringen

• MH’s ansvarsområde

• Favne alt - avgrense?

Fagevaluering

• Klinisk

• Epidemiologisk

• Samfunnsmedisinsk forskning

• Helsefaglig

• Psykologisk

Fagevaluering

Avgrenset til vitenskapelige stillinger ved

• Universitetene

• Universitetssykehusene

• Instituttsektoren

Fagevaluering

påuniversitetene og universitetssykehusenevil omfatte: professor I

professor IIførsteamanuensispost-doks

----------------------------------------------------doktorgradsstipendiater

Fagevaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og

psykologisk forskning

Forskning utenom universitetsmiljøene - relevante institutter

Ved rådgiver Arthur AAmodt

Inklusjonskriterier:

• Relevant forskning innen MH’s ansvarsområde som er på samme nivå som i universitetssektoren og ved universitetssykehusene og som har et visst omfang

• Man bruker andre stillingsbetegnelser i instituttsektoren, for eksempel forskningssjef, forskningsleder, forsker I og forsker II

• I egenvurderingen tas med stillinger på samme nivå som de som brukes i universitets- og sykehussektoren

Institutter som tas med i evalueringen:

• Nasjonalt folkehelseinstitutt • Kreftregisteret

• Statens arbeidsmiljøinstitutt – STAMI

• Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring – NOVA

• Forskningsinstituttet ved Modum Bad, Gordon Johsens stiftelse

Institutter som ikke inkluderes :

• SINTEF Unimed (Den basal medisinske forskningen ble evaluert i

2000 – hele instituttet ble evaluert i 2001)

• Stiftelse for helsetjenesteforskning ved Akershus universitetssykehus – HELTEF

(ble evaluert i 2001)

• Nic Walls institutt (driver hovedsakelig fagutvikling)

Egenvurderinger

Instituttenes/enhetenes bidrag til evalueringen

Ved avd.sjef Gro E M Helgesen

Egenvurderinger:

Gir grunnleggende informasjon om instituttet/enheten og forskningen

Er et viktig dokument for panelene

Frist: 20 februar 2003

Forutsetter:• Høy kvalitet:

– Innhold– Framstilling

• Instituttet/enheten har ansvar for kvalitetssikringen

• Forskere må involveres• Sendes samlet fra

instituttet

Egenvurderinger - Faktaark:Faktaarket skal være til hjelp for ekspertpanelene

Innhold:• Organisation – Organisation chart• Positions• Tenured professors• Graduates• R&D expenditures by main source of funding• Date and signature

Frist for faktaarket: 1 februar 2003

Egenvurderinger - Disposisjon• Instituttets/enhetens organisering• Omtale av forskningsaktiviteten• Forskningssamarbeid• Forskerrekruttering• Forskningsledelse• Sterke og svake sider• Strategi og fremtidige planer• Større investeringer senere år• Rammebetingelser for forskningen

2 vedlegg (se veiledning for egenvurderingen)

Hva er spesielt viktig for dere?

• Egenvurderingen: - sentrale, riktige og korrekte opplysninger,

godt gjennomarbeidet dokument, oversiktlig

• Høringsmøtene ( panel - forskere):- korte, godt forberedte innledninger på engelsk