autisme og mat/spising€¦ · 2 autisme og mat/spising søkeord: autism eating 66 000 treff...
Post on 29-Jun-2020
0 Views
Preview:
TRANSCRIPT
2
Autisme og mat/spising
Søkeord: autism eating 66 000 treff
Søkeord: autism food 213 000 treff
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
3
Spiseforstyrrelser hos barn med ASD
• Selektiv spising og ekstreme dietter er vanlig ved Asperger syndrom.
• Ingen alders- eller IQ-messig forskjell når det gjelder berøring, lukt/smak, smerte eller auditive stimuli
• Ungdom og voksne: Over 50% av svaktfung. og 40% av høytfung. viste avvikende reaksjoner på lukt og/eller smak
(Leekam et al 2007)
Maria Råstam, Universitetet i Lund
Meeting of Minds, Herning, februar 2009
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
4
Vanlig?
Tony Attwood: Den kompletta guiden till Aspergers syndrom. Cura 2008:
Over 50% av barna med Asperger syndrom er overfølsomme for lukter og smaker
(Bromley et al. 2004, Smith Myles et al. 2000).
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
5
Sensoriske annerledesheter
I
selvbiografisk materiale,
foreldreberetninger,
forskningsresultater og
faglitteratur
er det mye omtale av fenomener som hører inn under
temaet persepsjon
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
6
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
Foto: Ellen Ekevik
AUTISME og
PERSEPSJON
7
Persepsjon
er den prosessen som foregår når en organisme samler, tolker og forstår informasjon fra den ytre verden ved hjelp av sanser.
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
8
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
Jim Sinclair:
Må du huske på å kople til øynene dine for å forstå hva du ser? Må du finne beina dine før du kan gå? Autistiske barn kan bli født uten å vite hvordan de skal spise. ”Bridging the Gaps: An Inside-Out View of Autism (Or, Do You Know What I Don`t Know?)” Fra boka: High-Functioning Individuals with Autism (ed: Schopler & Mesibov, Plenum Press 1992)
9
Olga Bogdashina:
Jessica Kingsley 2003 cand.ed. Ellen Ekevik 2010
Spiss 2008
10
Diagnosekriteriene
Lorna Wings triade:
Kvalitativt nedsatt evne til • Sosial gjensidighet
• Verbal og ikke-verbal kommunikasjon
• Begrensete interesser
(kvalitativt nedsatt evne når det
gjelder fantasi eller forestillingsevne)
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
11
VANLIGE, MEN IKKE NØDVENDIGE TREKK
• Forsinket motorisk utvikling
• Motorisk klønethet
• Spesielle evner, eller sterke særinteresser
• Perseptuelle særtrekk
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
12
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
Har persepsjon og autisme noe med hverandre å gjøre?
• Selvbiografiske utsagn
• Forskning
13
Hans Asperger (1944):
” Når det gjelder smaksopplevelser finner vi så godt som unntaksvis uttalte kontraster mellom det barnet liker, henholdsvis har aversjon mot”.
I Tony Attwood: Den kompletta guiden till Aspergers syndrom, Cura 2008
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
14
Forskning:
Oversiktsartikler:
• Pedro L. Nieto del Rincón: Autism: Alterations in Auditory Perception.
Reviews in the Neurosciensces, 19, 61-78 (2008)
• Steven Dakin & Uta Frith: Vagaries of Visual Perception in Autism. Neuron, vol 48, 497-507, November 3, 2005
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
15
Kategorisering ut fra selvbiografisk informasjon
De ulike kategoriene (med eksempler) viser at selv om sansene fungerer som de skal – går meningen tapt
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
16
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
Rita Jordan, Autisme i dag nr 1 2008
En del spesiell atferd kan ses på som symptomer på underliggende (perseptuelle) særtrekk. Symptomene er ikke statiske. Den enkelte med autisme tilpasser seg disse symptomene og utvikler måter å greie seg på som kompenserer for vanskene og som er spesielt tilpasset deres egen måte å fungere på. Noen ganger kan denne kompensatoriske væremåten være lite funksjonell og kan føre til andre problemer, men det er viktig å godta den for å kunne forstå barnet og hans/hennes atferd, selv om det kan være nødvendig å endre denne væremåten senere.
17
Sansemodalitetene Fjernsanser:
• Syn
• Hørsel
• Lukt
Nærsanser:
• Smak
• Taktilsystemet
Berøring
Trykk
Smerte
Temperatur Haptisk sans:
• Vestibulærsystemet
Bevegelse og endringer i hodets posisjon
• Det proprioseptive systemet (kinestetisk sans)
Hjernens bevissthet om kroppen, også endringer
inne i kroppen
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
18
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
Perseptuelle prosesser
• Lavnivå-
persepsjon
• Høynivå-
persepsjon
19
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
Lavnivå-persepsjon
• Lysintensitet
• Kontrast
• Sider
• Hjørner
• Lokalisering
20
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
Høynivå-persepsjon
• Begreper begynner å spille viktig rolle
• Fra objektgjenkjenning til forståelse av hele situasjoner
21
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
Persepsjon hos personer med autisme:
• Alle sanser kan være berørt
• Systemet er ustabilt og ikke konsekvent, dvs kan variere med tid og situasjon
22
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
Bokstavelig persepsjon
Å se (høre, kjenne) ting uten tolkning og forståelse, uten innblanding fra hjernen
23
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
Gestalt-persepsjon
Manglende evne til å skille mellom forgrunns- og bakgrunnsinformasjon Flommen av sensorisk informasjon som ikke kan bli filtrert og/eller prosessert simultant kan forårsake forstyrrelser i persepsjonen Gestalt-persepsjon kan resultere i ulike sensoriske erfaringer og kompenserende strategier (frivillige eller ufrivillige) som personen tilegner seg for å kunne håndtere overbelastning av sensorisk informasjon.
24
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
Gestaltpersepsjon
• Blir ikke lurt av optiske illusjoner • Legger merke til hver minste forandring i omgivelsene • Kjenner ikke igjen kjente omgivelser når han/hun nærmer
seg fra en annen retning • Blir lett frustrert når han/hun prøver å gjøre noe i
støyende, folksomme omgivelser • Synes ikke å forstå instruksjoner når mer enn en person
snakker • Er ikke i stand til å skjelne mellom taktile stimuli av
forskjellig intensitet (det vil si lett og hard berøring). • Er ikke i stand til å skjelne mellom svake og sterke lukter • Klønete, beveger seg stivt • Motsetter seg endringer av hodeposisjon, hodebevegelse.
Se etter:
25
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
De vanligst rapporterte sensoriske erfaringene i autisme er:
Bokstavelig persepsjon Gestalt-persepsjon 1. Hypersensitivitet og/eller hyposensitivitet 2. Fluktuering 3. Fragmentert persepsjon 4. Forstyrret persepsjon 5. Sensorisk agnosi (vansker med å tolke en sans) 6. Forsinket persepsjon 7. Sensorisk overbelastning
26
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
1. Hypersensitivitet/hyposensitivitet
• Hypersensitivitet = Forhøyet/økt sensitivitet for visse sansestimuli
• Hyposensitivitet = lavere sensitivitet for sansestimuli enn normalt
27
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
2. Fluktuering
= inkonsistent persepsjon
Upålitelig persepsjon
28
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
3. Fragmentert persepsjon
Persepsjon i biter
Stimulusoverselektivitet
29
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
4. Forstyrret persepsjon
Endringer (forstyrrelser) i persepsjonen
av form, rom, lyd
30
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
5. Sensorisk agnosi
Vansker med å tolke en sans
Gjenkjenningsvansker
31
Donna Williams (1994,1998):
Den blinde får mening uten å se,
mens den menings-blinde ser uten å få mening.
Den døvblinde har tapt sanser, mens den menings-blinde/menings-døve har tapt meningen.
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
32
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
5. Sensorisk agnosi
Prosopagnosi
Manglende evne til å kjenne igjen kjente
ansikter
33
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
6. Forsinket persepsjon
• Forsinkete responser på stimuli
• Persepsjonen kan ligge lenge på vent før den prosesseres
• Prosesseringen tar lenger tid fordi den er ikke-automatisk
• Avbrudd kan bety at man må starte helt på nytt igjen
34
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
7. Overbelastning og frakopling
Årsaker til informasjonsoverbelastning kan være:
• Dårlig evne til å filtrere ut irrelevant informasjon eller overskuddsinformasjon
• Forsinket prosessering
• Hvis personen arbeider i mono men blir tvunget til å følge med på informasjon fra flere kanaler
• Forstyrret eller fragmentert persepsjon, som resulterer i angst, forvirring, frustrasjon og stress som i sin tur kan føre til hypersensitivitet
35
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
7. Overbelastning og frakopling Se etter:
• Plutselige utbrudd av selvskading, raserianfall, vanskelig atferd
• Tilbaketrekking
• Blir lett sliten, spesielt når man er i støyende, veldig opplyste omgivelser, eller når man står oppreist
• Blir kvalm eller kaster opp ved voldsomme bevegelser (husker, karuseller, biler etc)
36
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
Synestesi
Kryssmodal persepsjon
(stimulering via en sans
oppleves i en annen sans)
37
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
Perseptuell stil
• Mono-prosessering
• Perifer persepsjon
• System-avstengninger
• Kompensering for upålitelige sanser med andre sanser
• Resonans
• Dagdrømming
38
Kartlegging av persepsjon
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
39
SPCR
Kart-
leggings-
skjema
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
40
SPCR 20 kategorier
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
Syn Hørsel Taktil Lukt Smak Propr. Vestib.
41
Gutt, 10 år, Asperger syndrom
Gutt, 9 år,
ingen diagnose
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
Den Sensoriske perseptuelle Profilen for hvert barn er til hjelp for å :
43
Tiltak
• Sensorisk kartlegging (SPCR)
• Analyse vha pluss/minusskjemaer
• Kartlegg spisevaner og let etter mønstre
• Vær oppmerksom på sensoriske forstyrrelser på andre kanaler enn de som er opplagte ved spising (f eks lyd)
• Lag en plan for å utvide repertoaret
• Gradvis tilnærming cand.ed. Ellen Ekevik 2010
44
Tiltak
Forklar:
• Hvor ofte man skal spise
• Hvor mye skal man spise
• Hvor mye av hver ting skal man ta
• Hvordan skal man forsyne seg
• Hvor skal man legge maten
• Bruken av bestikk etc
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
45
Metode
• Visualisering – tegne og fortelle – om kroppen
– om næringsstoffer
– om hva som er bra/dårlig for kroppen
• Sosiale historier
• Bruk selvforståelsesmateriell (arbeidsbøker)
• Kat-kasse-materiell
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
46
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
47
48
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
49
METODER
• Tegneserier
• +/- skjemaer
• Sosiale historier
• Kat-kasse
Cand.ed. Ellen Ekevik
50
TEGNESERIER/SNAKKEBOBLER
Cand.ed. Ellen Ekevik
51
Hefte nr 6: Sosiale historier - inkludert
CD med 40 redigerbare historier Dette heftet handler om metoden Sosiale
Historier, skapt av den amerikanske pedagogen Carol Gray. Heftet beskriver hvordan Sosiale Historier lages og benyttes. Inkludert følger en CD med 50 Sosiale Historier,i Word- format, som kan redigeres og benyttes fritt.
Sosiale Historier er en metode som benyttes med stort hell med barn, unge og voksne med sosiale forståelsesvansker. Metoden er enkel å sette seg inn i og kan gi overraskende gode resultater!
Historiene på CD platen dekker tema som passer både for skole og hjem.
SPISS arrangerer også workshops i metoden
52
KAT-kasse
• Kognitiv, Affektiv Trening
• Visuell støtte til kognitiv trening og sosial
ferdighetstrening
• Mål: Gi støtte til samtaler med mennesker
med vansker med å uttrykke seg konkret
om følelser, tanker og opplevelser
Cand.ed. Ellen Ekevik
53
Cand.ed. Ellen Ekevik
54
KAT-
kassen:
Kroppen
Sammenhengen
mellom tanker,
følelser, kropp og
handling
Kroppsuttrykk
Kroppsbevissthet
Cand.ed. Ellen Ekevik
55
Kroppen
• Hvordan ser kroppen ut utenpå?
• Hvordan ser kroppen ut inni?
• Kroppsdeler
• Hva gjør de ulike organene?
• Hva skjer med maten i kroppen?
• Hvordan kjenner du sult?
• Hvordan kjenner du tørst?
• Hvordan kjenner du at du må tisse cand.ed. Ellen Ekevik 2010
56
KAT-kassen:
Følelses-
barometer
Måle styrken i følelser
Brukes med ansiktsmerker
og følelsesord
Cand.ed. Ellen Ekevik
57
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
SPISS
Følg med på SPISS.no E-post: ellen@spiss.no
58
cand.ed. Ellen Ekevik 2010
Foto: Ellen Ekevik
top related