autisme og mat/spising€¦ · 2 autisme og mat/spising søkeord: autism eating 66 000 treff...

2

Autisme og mat/spising

Søkeord: autism eating 66 000 treff

Søkeord: autism food 213 000 treff

cand.ed. Ellen Ekevik 2010

3

Spiseforstyrrelser hos barn med ASD

• Selektiv spising og ekstreme dietter er vanlig ved Asperger syndrom.

• Ingen alders- eller IQ-messig forskjell når det gjelder berøring, lukt/smak, smerte eller auditive stimuli

• Ungdom og voksne: Over 50% av svaktfung. og 40% av høytfung. viste avvikende reaksjoner på lukt og/eller smak

(Leekam et al 2007)

Maria Råstam, Universitetet i Lund

Meeting of Minds, Herning, februar 2009


4

Vanlig?

Tony Attwood: Den kompletta guiden till Aspergers syndrom. Cura 2008:

Over 50% av barna med Asperger syndrom er overfølsomme for lukter og smaker

(Bromley et al. 2004, Smith Myles et al. 2000).


5

Sensoriske annerledesheter

I

selvbiografisk materiale,

foreldreberetninger,

forskningsresultater og

faglitteratur

er det mye omtale av fenomener som hører inn under

temaet persepsjon


6


Foto: Ellen Ekevik

AUTISME og

PERSEPSJON

7

Persepsjon

er den prosessen som foregår når en organisme samler, tolker og forstår informasjon fra den ytre verden ved hjelp av sanser.


8


Jim Sinclair:

Må du huske på å kople til øynene dine for å forstå hva du ser? Må du finne beina dine før du kan gå? Autistiske barn kan bli født uten å vite hvordan de skal spise. ”Bridging the Gaps: An Inside-Out View of Autism (Or, Do You Know What I Don`t Know?)” Fra boka: High-Functioning Individuals with Autism (ed: Schopler & Mesibov, Plenum Press 1992)

9

Olga Bogdashina:

Jessica Kingsley 2003 cand.ed. Ellen Ekevik 2010

Spiss 2008

10

Diagnosekriteriene

Lorna Wings triade:

Kvalitativt nedsatt evne til • Sosial gjensidighet

• Verbal og ikke-verbal kommunikasjon

• Begrensete interesser

(kvalitativt nedsatt evne når det

gjelder fantasi eller forestillingsevne)


11

VANLIGE, MEN IKKE NØDVENDIGE TREKK

• Forsinket motorisk utvikling

• Motorisk klønethet

• Spesielle evner, eller sterke særinteresser

• Perseptuelle særtrekk


12


Har persepsjon og autisme noe med hverandre å gjøre?

• Selvbiografiske utsagn

• Forskning

13

Hans Asperger (1944):

” Når det gjelder smaksopplevelser finner vi så godt som unntaksvis uttalte kontraster mellom det barnet liker, henholdsvis har aversjon mot”.

I Tony Attwood: Den kompletta guiden till Aspergers syndrom, Cura 2008


14

Forskning:

Oversiktsartikler:

• Pedro L. Nieto del Rincón: Autism: Alterations in Auditory Perception.

Reviews in the Neurosciensces, 19, 61-78 (2008)

• Steven Dakin & Uta Frith: Vagaries of Visual Perception in Autism. Neuron, vol 48, 497-507, November 3, 2005


15

Kategorisering ut fra selvbiografisk informasjon

De ulike kategoriene (med eksempler) viser at selv om sansene fungerer som de skal – går meningen tapt


16


Rita Jordan, Autisme i dag nr 1 2008

En del spesiell atferd kan ses på som symptomer på underliggende (perseptuelle) særtrekk. Symptomene er ikke statiske. Den enkelte med autisme tilpasser seg disse symptomene og utvikler måter å greie seg på som kompenserer for vanskene og som er spesielt tilpasset deres egen måte å fungere på. Noen ganger kan denne kompensatoriske væremåten være lite funksjonell og kan føre til andre problemer, men det er viktig å godta den for å kunne forstå barnet og hans/hennes atferd, selv om det kan være nødvendig å endre denne væremåten senere.

17

Sansemodalitetene Fjernsanser:

• Syn

• Hørsel

• Lukt

Nærsanser:

• Smak

• Taktilsystemet

Berøring

Trykk

Smerte

Temperatur Haptisk sans:

• Vestibulærsystemet

Bevegelse og endringer i hodets posisjon

• Det proprioseptive systemet (kinestetisk sans)

Hjernens bevissthet om kroppen, også endringer

inne i kroppen


18


Perseptuelle prosesser

• Lavnivå-

persepsjon

• Høynivå-

persepsjon

19


Lavnivå-persepsjon

• Lysintensitet

• Kontrast

• Sider

• Hjørner

• Lokalisering

20


Høynivå-persepsjon

• Begreper begynner å spille viktig rolle

• Fra objektgjenkjenning til forståelse av hele situasjoner

21


Persepsjon hos personer med autisme:

• Alle sanser kan være berørt

• Systemet er ustabilt og ikke konsekvent, dvs kan variere med tid og situasjon

22


Bokstavelig persepsjon

Å se (høre, kjenne) ting uten tolkning og forståelse, uten innblanding fra hjernen

23


Gestalt-persepsjon

Manglende evne til å skille mellom forgrunns- og bakgrunnsinformasjon Flommen av sensorisk informasjon som ikke kan bli filtrert og/eller prosessert simultant kan forårsake forstyrrelser i persepsjonen Gestalt-persepsjon kan resultere i ulike sensoriske erfaringer og kompenserende strategier (frivillige eller ufrivillige) som personen tilegner seg for å kunne håndtere overbelastning av sensorisk informasjon.

24


Gestaltpersepsjon

• Blir ikke lurt av optiske illusjoner • Legger merke til hver minste forandring i omgivelsene • Kjenner ikke igjen kjente omgivelser når han/hun nærmer

seg fra en annen retning • Blir lett frustrert når han/hun prøver å gjøre noe i

støyende, folksomme omgivelser • Synes ikke å forstå instruksjoner når mer enn en person

snakker • Er ikke i stand til å skjelne mellom taktile stimuli av

forskjellig intensitet (det vil si lett og hard berøring). • Er ikke i stand til å skjelne mellom svake og sterke lukter • Klønete, beveger seg stivt • Motsetter seg endringer av hodeposisjon, hodebevegelse.

Se etter:

25


De vanligst rapporterte sensoriske erfaringene i autisme er:

Bokstavelig persepsjon Gestalt-persepsjon 1. Hypersensitivitet og/eller hyposensitivitet 2. Fluktuering 3. Fragmentert persepsjon 4. Forstyrret persepsjon 5. Sensorisk agnosi (vansker med å tolke en sans) 6. Forsinket persepsjon 7. Sensorisk overbelastning

26


1. Hypersensitivitet/hyposensitivitet

• Hypersensitivitet = Forhøyet/økt sensitivitet for visse sansestimuli

• Hyposensitivitet = lavere sensitivitet for sansestimuli enn normalt

27


2. Fluktuering

= inkonsistent persepsjon

Upålitelig persepsjon

28


3. Fragmentert persepsjon

Persepsjon i biter

Stimulusoverselektivitet

29


4. Forstyrret persepsjon

Endringer (forstyrrelser) i persepsjonen

av form, rom, lyd

30


5. Sensorisk agnosi

Vansker med å tolke en sans

Gjenkjenningsvansker

31

Donna Williams (1994,1998):

Den blinde får mening uten å se,

mens den menings-blinde ser uten å få mening.

Den døvblinde har tapt sanser, mens den menings-blinde/menings-døve har tapt meningen.


32


5. Sensorisk agnosi

Prosopagnosi

Manglende evne til å kjenne igjen kjente

ansikter

33


6. Forsinket persepsjon

• Forsinkete responser på stimuli

• Persepsjonen kan ligge lenge på vent før den prosesseres

• Prosesseringen tar lenger tid fordi den er ikke-automatisk

• Avbrudd kan bety at man må starte helt på nytt igjen

34


7. Overbelastning og frakopling

Årsaker til informasjonsoverbelastning kan være:

• Dårlig evne til å filtrere ut irrelevant informasjon eller overskuddsinformasjon

• Forsinket prosessering

• Hvis personen arbeider i mono men blir tvunget til å følge med på informasjon fra flere kanaler

• Forstyrret eller fragmentert persepsjon, som resulterer i angst, forvirring, frustrasjon og stress som i sin tur kan føre til hypersensitivitet

35


7. Overbelastning og frakopling Se etter:

• Plutselige utbrudd av selvskading, raserianfall, vanskelig atferd

• Tilbaketrekking

• Blir lett sliten, spesielt når man er i støyende, veldig opplyste omgivelser, eller når man står oppreist

• Blir kvalm eller kaster opp ved voldsomme bevegelser (husker, karuseller, biler etc)

36


Synestesi

Kryssmodal persepsjon

(stimulering via en sans

oppleves i en annen sans)

37


Perseptuell stil

• Mono-prosessering

• Perifer persepsjon

• System-avstengninger

• Kompensering for upålitelige sanser med andre sanser

• Resonans

• Dagdrømming

38

Kartlegging av persepsjon


39

SPCR

Kart-

leggings-

skjema


40

SPCR 20 kategorier


Syn Hørsel Taktil Lukt Smak Propr. Vestib.

41

Gutt, 10 år, Asperger syndrom

Gutt, 9 år,

ingen diagnose


Den Sensoriske perseptuelle Profilen for hvert barn er til hjelp for å :

43

Tiltak

• Sensorisk kartlegging (SPCR)

• Analyse vha pluss/minusskjemaer

• Kartlegg spisevaner og let etter mønstre

• Vær oppmerksom på sensoriske forstyrrelser på andre kanaler enn de som er opplagte ved spising (f eks lyd)

• Lag en plan for å utvide repertoaret

• Gradvis tilnærming cand.ed. Ellen Ekevik 2010

44

Tiltak

Forklar:

• Hvor ofte man skal spise

• Hvor mye skal man spise

• Hvor mye av hver ting skal man ta

• Hvordan skal man forsyne seg

• Hvor skal man legge maten

• Bruken av bestikk etc


45

Metode

• Visualisering – tegne og fortelle – om kroppen

– om næringsstoffer

– om hva som er bra/dårlig for kroppen

• Sosiale historier

• Bruk selvforståelsesmateriell (arbeidsbøker)

• Kat-kasse-materiell


46


48


49

METODER

• Tegneserier

• +/- skjemaer

• Sosiale historier

• Kat-kasse

Cand.ed. Ellen Ekevik

50

TEGNESERIER/SNAKKEBOBLER


51

Hefte nr 6: Sosiale historier - inkludert

CD med 40 redigerbare historier Dette heftet handler om metoden Sosiale

Historier, skapt av den amerikanske pedagogen Carol Gray. Heftet beskriver hvordan Sosiale Historier lages og benyttes. Inkludert følger en CD med 50 Sosiale Historier,i Word- format, som kan redigeres og benyttes fritt.

Sosiale Historier er en metode som benyttes med stort hell med barn, unge og voksne med sosiale forståelsesvansker. Metoden er enkel å sette seg inn i og kan gi overraskende gode resultater!

Historiene på CD platen dekker tema som passer både for skole og hjem.

SPISS arrangerer også workshops i metoden

52

KAT-kasse

• Kognitiv, Affektiv Trening

• Visuell støtte til kognitiv trening og sosial

ferdighetstrening

• Mål: Gi støtte til samtaler med mennesker

med vansker med å uttrykke seg konkret

om følelser, tanker og opplevelser


53


54

KAT-

kassen:

Kroppen

Sammenhengen

mellom tanker,

følelser, kropp og

handling

Kroppsuttrykk

Kroppsbevissthet


55

Kroppen

• Hvordan ser kroppen ut utenpå?

• Hvordan ser kroppen ut inni?

• Kroppsdeler

• Hva gjør de ulike organene?

• Hva skjer med maten i kroppen?

• Hvordan kjenner du sult?

• Hvordan kjenner du tørst?

• Hvordan kjenner du at du må tisse cand.ed. Ellen Ekevik 2010

56

KAT-kassen:

Følelses-

barometer

Måle styrken i følelser

Brukes med ansiktsmerker

og følelsesord


57


SPISS

Følg med på SPISS.no E-post: [email protected]

58


Foto: Ellen Ekevik

autisme og mat/spising€¦ · 2 autisme og mat/spising søkeord: autism eating 66 000 treff...

Documents