www.altaposten.no Tipstelefon . november 1Nr. . rgang . Lssalg kr , FREDAGlyskilder og el.materiellLagerutsalgTANNLEGEVAKT- HELG OG KVELD -EURODENT TANNKLINIKK har kvelds- og lrdagspent. Ring vakttelefon 10.00 - 19.00 p hverdager og 10.00 - 17.00 p lrdager. Du fnner oss i AMFI Alta. Vakttelefon: 45 26 88 00Implantat, porselenskroner, fyllinger, proteser, bleking og rens, tannreguleringMiriam vant. krNei til dispp AltaelvaSide 18Det blir ikke safari-turisme fra byen.Side 4 og 5Tommelen oppfor utredningEtter revis med kamp for utredning av helsestrukturen i Finn-mark, har Helse Nord gitt tommelen opp. Et stort gjennombrudd, mener hovedutvalgsleder Ivan Olsen (H).Side 6 og 7 NYHETERFredag . november 1Alle skip som seiler i Barentsha-vet skal heretter vre del av et pbudt skipsregistreringssystem som heter Barents SRS. Dette har Norge og Russland ftt gjennom-slag for i FNs sjfartsorganisa-sjon, IMO. Dette vil styrke sjsikkerheten ytterligere i de nordlige havom-rder, sier skeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen.Rapporteringssystemet skal tre i kraft 1. juni neste r og kom-mer som et resultat av en sjsik-kerhetsavtale mellom Norge og Russland fra 2006.Systemet gir norske og russiske operative myndigheter kt de-taljkunnskap om skipstrakken i Barentshavet. De kan dermed bidra til tidlig varsling av trakk som krever srlig oppmerksom-het, melder skeri- og kystdepar-tementet.Det hevdes ogs at Barents SRS vil ke servicenivet overfor skipstrakken, og bidra til sikre at skip innehar ndvendig infor-masjon og data som er pkrevd for sikker navigasjon i omrdet.Det er det frste IMO-godkjente skipsrapporteringssystemet i verden som ikke krever verbal kommunikasjon.Rapportplikt for alle fartySIKKERHETEN: Det nye registreringssystemet for trakken i Barents-havet skal bde gi bedre service og ke sikkerheten til havs, blant annet for russiske trlere. (Foto: Magne Kveseth)Navnebytte til Uni-versitetet i Troms og Finnmark er uaktuelt for Trom-s-miljet.Onsdag skal styret ved Hg-skolen i Finnmark gjre et siste forsk p komme fram til et vedtak vedrrende en fusjon med Universitetet i Troms som universitetsstyret kan godta.Etter forrige styremte har en egen styringsgruppe jobbet for nne fram til et forslag som er spiselig for alle parter.Om navnevalget kommer det fram at Troms ikke kan aksep-tere en navneendring til Uni-versitetet i Troms og Finnmark.Enten m det bli Universite-tet i Nord-Norge, eller dagens navn.Sikrer seg statusNavnevalget skal avgjres av departementet, men iflge Ei-keland er ikke Troms fremmed for kunne bruke Troms og Finnmark i grakk og prole-ring.Iflge hgskoledirektr Pl Markusson nsker Troms be-holde navnet for sikre identite-ten som breddeuniversitet, som igjen sikrer akademisk status, nansiering og politisk tyngde.Dessuten har Universitetet i Troms i mange r jobbet for bygge seg et navn internasjo-nalt.Markusson tror imidlertid Universitetet i Nordland sterkt vil motsette seg navnet Uni-versitetet i Nord-Norge, da det plasserer dem p et niv under den nye institusjonen.Hrte p fylkestingetSist hgskolestyret behandlet fusjonssaken ble en rekke krav som fylkestinget i Finnmark har kommet med tatt med i vedta-ket. Dette ble mtt med en viss skepsis fra Troms, og universi-tetsrektor Jarle Aarbakke frem-hevet srlig hye kostnader som en flge av kravene.Hgskolestyret kom blant an-net med krav om ere nye stu-dietilbud, fast plass i universi-tetsstyret og et navnebytte p den nye institusjonen.M ha sttteHgskolerektor og styreleder Sveinung Eikeland skriver i saks-fremlegget at det er avgjrende for fusjonen om den stttes av Finnmark fylkeskommune eller ikke.Stttes ikke fusjonen spiller det ingen rolle om de to utdan-ningsinstitusjonene blir enige, mener han.Eikeland minner ogs om at eieren av landets hgskoler og universiteter, nemlig Kunn-skapsdepartementet, nsker en fusjon. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) har blant annet gitt uttrykk for dette i Al-taposten.Eikeland fler at dette signalet har ftt for lite oppmerksomhet i hgskolestyret tidligere.Mens hgskolestyret kom med en kravliste, vedtok universi-tetsstyret den felles politiske plattformen slik den forel.remerkede studieplasserRektor Eikeland mener Troms har kommet Finnmark i mte p ere av kravene, og hper dette er nok til at de to institusjonene n kan sende en felles sknad om fusjon til departementet: Campusene i Hammerfest og Kirkenes fr sine egne ledere, samt at Alta fr en viserektor. Universitetet i Troms har overfor departementet allerede foresltt remerke studieplas-ser i teknologiske fag og ingeni-rfag til Finnmark. sikre Finnmark styreplass i det nye universitetsstyret gr ikke uten en lovendring. Som et kompromiss foreslr Troms sikre fylkeskommunen rett til foresl kandidater til de ek-sterne styreposisjonene overfor departementet.Den samme retten foresls for fakultetsstyret i det nye Finn-marksfakultet.Et krav som Troms nsker fjernet er den om at teknisk-administrativt personell i Finn-mark skal sikres samme ar-beidsoppgaver som i dag. Dette begrunnes med at det allerede nnes stillingsvern, vern mot ytting og at fusjonen utlser en omstillingsavtale.Av Robin Mortensen robin@altaposten.noHVA SKAL BARNET HETE? Rektor Sveinung Eikeland er enn ikke blitt enig med Universitetet i Troms om hva den fusjonerte utdanningsinstitusjonen skal hete. (Foto: Robin Mortensen)Gir ikkefra segnavnet NYHETER Fredag . november 1ALTA AUTOSENTER ASAltaveien 73, 9511 Alta. Tlf 78 44 98 44. www.alta-autosenter.noPNINGSTIDER: MANDAG-FREDAG 08.00-16.00www.nissan.no www.nissaninord.noSPAR INNTIL KR. 30.000 P NOEN LAGERBILER!Den politiske slug-geren Frank Aare-brot mener ord-freren skaper vanskeligheter for koalisjonen i Alta.Valgforskeren ved Universitet i Bergen har i en rrekke fulgt norsk politikk. Han fastholder at det som n skjer i Alta-poli-tikken er sjelden kost. Det forekommer jo at samar-beid bryter sammen, men det er uvanlig dersom det skulle skje s tidlig i perioden. Mer van-lig er det at et koalisjonsparti bryter ut kort tid fr et valg p grunn av markeringsbehov, ut-taler han til Altaposten. Rar atferdAltaposten omtalte i gr den omstride Facebook-meldingen fra Ronny Berg, som kk sin tilslutning fra Trine Noodt. De to mente Rut Olsen fra Kystpar-tiet burde f komme tilbake p gradert sykemelding. Det synes ikke ordfrer Laila Davidsen, som hudettet de to pflgende mandag, og uttrykte klart at hun ikke hadde tillit til de to sentrale posisjonspolitikeren.Aarebrot mener reaksjonen fra ordfrer Laila Davidsen, p det han mener er en uskyldig Facebook, blir merkelig. Spesielt nr det knyttes opp mot begre-pet tillit. Dette er rar atferd fra ordf-reren. Dersom det er slik at den-ne lille saken er den utlsende faktor, s er det dramatisk for samarbeidet, fastholder ringre-ven. Jeg vil gi henne et godt rd som min bestemor ga meg: Skjer det noe du er misfornyd med, legg hendene p ryggen og tell til ti fr du handler, sier Aa-rebrot.Ordfreren blir sittendeAarebrot ppeker at man med en formannsskapsmodell ikke blir kvitt ordfreren i lpet av perioden, uansett hva som mt-te skje. Bde vareordfreren og ord-freren er valgt, og blir sittende hele perioden. S selv om det er vanskelig samarbeidsklima mel-lom dem, er de knyttet sammen. At de ikke kan byttes ut i pe-rioden har gjort at man har ftt noen merkelige situasjoner. Dette har vi blant annet sett i kommuner hvor det har vrt di-rektevalg p ordfrer, hvor ord-freren kan bli sittende som en lame duck, sier Aarebrot, som ogs ppeker at forandringer i posisjonene n er umulig. Det er klart man kan bryte budsjettavtalen, men de som sitter i formannskapene blir sit-tende.Kan f ny koalisjonFor lse den fastlste situa-sjonen i Alta-politikken, mener Aarebrot at en mulighet er at Kp og Frp snur seg til Ap for for-handle budsjett.Mer nrliggende er det kan-skje tro at Hyre og Ap nner sammen i Alta, ettersom de i sen-trale saker som bompenger og sykehus str nrmere hverandre. Men uansett om man fr en ny posisjon i Alta, er det alts ingenting gjre med verken ordfrervervet eller varaordf-rervervet, gjentar han.Av Arne Reginiussenarne.reginiussen@altaposten.noTorsdag . novemberbstKFsAohsstsniorTorsdag . november www.altaposten.no Tipstelefon . november 1Nr. . rgang . Lssalg kr , TORSDAGSfq^opbosf`bm^iibjbohbohlkq^hqlppcloqfi_raS E R VI C E P B I L E N?AYS%qddd%`XN[`R[Nba\%[\Full skjring etter like p Facebook Kjeft fra ordfrer Laila Davidsen etter like p Hyre-kritikk. Nok en gang satt p gangen av ordfrer Davidsen i viktig sak.Side 2 og 3Rektor-nei til mer ostehvelSide 7Trodde timene var gratis m betale 1. kr KulturSnille gutterer naleklareSide 4Tre nye r for goalgetterenSportenJeg har lenge advart mot at vi er for aktive p Facebook.Bengt S. JohansenFR DET GLATTE LAG: Valgforsker Frank Aarebrot gir ordfrer Laila Davidsen mye av skylden for det drlige samarbeidsklimaet i Alta kommune. Hun har utvist rar atferd, slr han fast. Ordfreren burdelegge hendene pryggen og telle til tiStig Anton Eliassen fr ikke kjre med turister p snscoo-ter langs Altaelva. Vi kan ikke gi disp til Elias-sens selskap Alta Event nr bde motorferdselloven og de kom-munale retningslinjene sier nei, sier Svein Berg (Frp), leder av disputvalget.Onsdag ble sknaden fra Alta Event om safarikjring med tu-rister fra Aronneskjosen til fjells behandlet i disputvalget.Resultatet ble avslag. Selv om vi gjerne skulle gitt dem disp, har vi ikke mulighet til det, sier Svein Berg.Stig Anton Eliassen i Alta Event AS aner hvorfor avgjrelsen ble negativ. Lovverket er vel slik. Men jeg skjnner ikke helt hvorfor vi har et disputvalg hvis de ikke kan gi disp, sier Eliassen.Han mener disputvalget kun-ne gitt disp hvis de hadde n-sket. De gir jo disp til Finnmarks-lpet, selv om jeg ser at dette er annerledes. Vi skulle etablere ei mer fast lype, det er nok det som er forskjellen. Men andre aktrer har disp for kjre p elva, og da burde det vre pent for ere, mener Eliassen.Vil skape nringEliassen viser til at Alta Event nsker skape nringsvirksom-het og har investert i nye sn-scootere. Da er de ndt til ha ere bein st p.Et av disse kunne vrt ta tu-rister fra Aronneskjosen opp langs Altaelva til Sorrisniva og videre oppover mot fjell og vid-de. Veldig mange nsker kjre scooter, og hvis Alta skal utvikle seg som turistdestinasjon m det vre sentrumsnre scoo-terlyper. Det ser en bde i Sa-riselki og i Levi. Det er rart hvis ikke kommunen ser verdi i det vi gjr, sier Eliassen. Nr en hrer at vi henger litt etter nr det gjelder nordlystu-rismen, s burde en absolutt tr-re satse litt mer her. I Troms omsetter de for ere titalls mil-lioner. Vi burde vre litt mer fremp i satsingen, mener han.Fra januar til marsAlta Event AS har drevet med scootersafari i re r. Den n-skede kjringen fra byen til fjells skulle pg mellom januar og mars mned, da det er best isforhold. De ppeker i sin sk-nad at de vil bruke guider som er lokalkjente p elva og kjenner isforholdene.Vi ser at markedet for dagstu-rer og timesturer er noe som det bare blir mer og mer av i scoo-tersafaribransjen, kundene vil ha en tur nrt der de holder til, som hotellene i sentrum. Og n som det skal komme ere store cruisebter til Alta i lpet av vin-teren m vi i Alta ha noe tilby vre turister, skriver Alta Event i sin sknad.Eliassen ppeker at kjringen ogs kan medfre kt omset-ning for bde Holmen hun-desenter og Sorrisniva og Alta Igloo Hotel.Har ikke lovDisputvalget varslet etter at de tiltrdte i fjor hst en mer libe-ral linje med hensyn til dispen-sasjoner i Alta, ikke minst for bedre nringslivets vilkr.N vil de alts likevel ikke gi dispensasjon til safarikjring.Et enstemmig disputvalg, med Bernt Berg (Ap) som vararepre-sentant for Ole Steinar stlyn-gen, fulgte administrasjonens innstilling.Iflge Svein Berg er de kom-munale retningslinjene fra 1997 s strenge at de ikke pner for gi dispensasjon i dette tilfellet. Det er derfor vi jobber med f p plass nye retningslinjer, sier han.Vanskelig legge til rette Det er synd at vi har en s rigid motorferdsellov at vi ikke kan bidra til legge mer til rette for nringslivet, sier Svein Berg.Berg hper at de nye retnings-linjene de holder p med utar-beide, skal gjre det litt lettere gi dispensasjon i slike saker. Om vi vet at vi har kommu-nen med oss, er det lettere gi disp. Slik det er n, er retnings-linjene veldig strenge, sier Berg. Men det gjr jo ikke noe med motorferdselloven om retnings-linjene blir mindre strenge? Jeg tror det vil bli litt lettere gi dispensasjoner hvis man vet at kommunen stiller seg bak.Om to ukerBerg mener de skal vre spass klare med de nye retningslinje-ne at de kan legges ut p hring om cirka 14 dager. Vil du si det slik at Alta Event kan ske igjen utp nyret, hvis vi fr p plass nye retningslinjer? Ja, det synes jeg absolutt at de kan, slr han fast. Vi vil gjerne anke. Vi synes vi br f lov til dette. I fjor kk vi mange telefoner fra folk som ville ta en dagstur. Da gr det lang tid frakte dem til fjells frst. Vi kunne kledd dem opp p Alta Motorsenter og fraktet dem rett ut i lypa, sier Eliassen.Han nsker vre klar til ta imot turister og forretningsrei-sende allerede fra januar 2013. Han har booket ere safariturer for vinteren, og vil sette opp en leir p vestfjellet mot Troms-grensa.Av Kita Eilertsen kita@altaposten.no NYHETERFredag . november 1Fakkeltogtil messaMer enn 50 ut-stillere stiller p duodjimessa i Kautokeino.Kautokeino har kongeri-kets korteste ggate. Den er 14 meter lang, men skal likevel vre oppmarsjom-rde for fakkeltog og jule-gate p lrdag.Ordfreren tenner jule-grana klokka 14.00 lrdag, og leder deretter fakkelto-get til idrettshallen i Kau-tokeino.Nringsforeninga i same-kommunen har tidligere arrangert tenning av jule-gran og hatt fakkeltog fr jul.Samarbeid om julegataN tar foreningen opp igjen denne tradisjonen. Fakkeltoget er det kom-munen, Lions, kultursko-len og vi i nringsforenin-ga som str bak, mens det er 10. klasse p ungdoms-skolen som arrangerer du-odjimessa i idrettshallen. I Bktehrji er over 50 ut-stillere p plass med du-odji, som kan gi rets jule-gaver et skikkelig lft, sier leder i nringsforeninga i Kautokeino, Jan Ole Buljo.Hele NordkalottenHan forteller om stor in-teresse for markedet, og synes det er gledelig at godt over 50 utstillere fra Norge, Sverige, Finland, Russland og Grnland samles i idrettshallen med sine produkter. Det vil vre salg av tradisjonell samisk duodji, moderne kunsthndverk og masse annet spennende. Videre kan vi friste med bidus, kaffe, kakebord og andre godbiter i kafeen. Vi nsker alle velkommen til hyggelig julehandel og lr-dagskaf, skriver klasse 10 A i en pressemelding.Mer enn 30 ulike bedrifter i Kautokeino har gitt lotte-rigevinster til 10. klassen.Nissen kommerI idrettshallen er det ven-tet at nissefar skal dukke opp. Det blir pakker med noe julegodt til ungene. Det blir ogs ulike kulturar-rangementer og smkon-serter og dersom nisse-far bare nner Rudolf, s vil det ogs bli mulig kj-re en tur med rein utenfor hallen, sier Jan Ole Buljo.Av Magne Kveseth kveseth@altaposten.noDet er synd at vi har en s rigid mot-orferdsellov at vi ikke kan bidra til legge mer til rette for nringslivet. Svein BergI fjor kk vi mange telefoner fra folk som ville ta en dagstur. Da gr det lang tid frakte dem til fjells frst.Stig Anton EliassenFr ikke kjre frGIR IKKE VED DRENE: Svein Yngve Berg (Frp) og Oddveig Hammari (H) utviser fortsatt en streng dispensasjonspraksis. (Arkiv-foto)M TIL FJELLS: Stig Anton Eliassen m se langt etter safariturer med scooterturister langs Altaelva. Her er han avbildet sammen med hopperne Johan Remen Evensen, Tom Hilde og Bjrn Einar Romren i campen sin ved Troms-grensa i 11. NYHETER Fredag . november 1Alle som svarer p SMS konkurranser i Radio Alta i desember er med i trekningen av Daikin Emura varmepumpe til en verdi av kr. 30.000,- Levert av Friganor AS og Alta Kulde og Varmeteknikk. Varmepumpa blir levert i Alta, og montering er inkludert i Alta kommune.ra byenSAMARBEIDER: Her, i andre etasje p Alta Motorsenter, skal Stig Anton Eliassen og Ole Steinar stlyngen kle opp sine safariturister. Uten elva kjre p, m de etter pklednin-gen busses til fjells, der scooterne venter. (Foto: Reiulf Grnnevik) NYHETER Fredag . november 1Hyre og partiets lokale helseminis-ter Ivan Olsen har ftt full gehr for utredning av sy-kehusstrukturen i Finnmark.I dag kk de en skriftlig bekref-telse fra Helse Nord p at de vil utrede strukturen for sykehus-tjenestene i Vest-Finnmark. Utgangspunktet er en opp-bygging av sykehustjenester i Alta. Samtidig imtekommer Helse Nord kravet fra kommu-nestyret i Alta om at strukturen p sykehustjenestene i Finn-mark vil bli utredet. Helse Nord pner for fordele sykehustje-nester mellom Alta og Hammer-fest, bekrefter Hyre-politikeren og lederen av hovedutvalget for helse og sosial.Ingen tvilHan hevder at brevet fra Helse Nord til Alta kommune ikke gir rom for tolkning, og at utrednin-gen vil vre klar i lpet av 2013.Tidligere har bde Helse Nord og Helse Finnmark gjort det klart at kravet fra Alta kommu-ne om en helhetlig utredning av sykehusstrukturen er uaktuelt. Ivan Olsen mener Helse Nord ikke har vrt fastlst p dette. Slik vi har oppfattet Helse Nord har de hele veien pnet for at strukturen skulle utredes. Det er Helse Finnmark og direktr Hans Petter Fundingsrud som har avvist en utredning. Fra Helse Nord har signalene vrt at det er fullt mulig utrede struk-starter mandag 3. desemberfra kl. 17.30Nytt julemagasin p TV NordNY PRIS: Ascella fra Alta tok siste stikk under Vekst i nord. til AscellaNok en pris til den offensive Alta-be-driften.Altabedriften Ascella gikk helt til topps i rets Vekst i Nord, og mottok torsdag prisen p 250 000 kroner i Troms. Bedriften satser for fullt med kontor i Stockholm, Pengene kommer godt med nr de n skal bygge seg opp i Sverige, skriver Nordlys.Juryleder Stein-Gunnar Bondevik trakk fram po-tensialet for vekst som en av de viktigste grunnene til at Ascella gikk til topps. Dette er ikke den frste prisen til Ascella. De kk ogs nyskapnings-prisen til NHO tidligere i r, og er kret til gasellebe-drift.Basar i EibySndag kl 15 pner Eiby ungdomslag drene p Vangen for Adventsbasa-ren. Vi har salg av lapskaus og kaffe med et ott kakebord, og masse otte gevinster p bde resalg og lykke-hjul, opplyser Eiby UL. En timer etter pner salget av hndarbeider, pluss at det blir trekning av lotteriet.Trine Noodt mener ere lokale stortings-politikere har ren for Altas sykehusgjen-nombrudd.Venstre-politikeren tror aldri gjen-nomslaget ville ha kommet uten at lokale politikere fra en rekke parti har frontet kravet. Samtidig har vi hatt stortings-politikere som har presset helse-ministeren fra skanse til skanse. Til slutt kom det en bekreftelse p at Helse Nord str fritt til utrede sykehustjenestene, og dermed l det ogs pent for Helse Nord se p hele strukturen, ppeker Noodt.Stort trykkNoodt har som toppkandidat i Finnmark Venstre vrt en av de klareste stemmene. Lokalt har bde SV med Tommy Berg i spis-sen, og Frp med varaordfrer Ron-ny Berg, ikke veket en millimeter i kravet p at strukturutredning er et krav som m innfris. P Stortinget har Jan-Henrik Fredriksen (Frp) og Trine Skei Grande (V) gjort en meget viktig jobb. Uten den oppmerksomheten de har gitt kravet om utredning tror i alle fall ikke jeg at vi hadde kommet dit vi er i dag, ppeker Noodt.Hun mener at det Helse Nord n pner for er en delt sykehusls-ning mellom Alta og Hammerfest. Jeg forventer at det ogs utre-des fdeavdeling og et akuttilbud i Alta. Det er det som betyr mest for befolkningen i Vest-Finnmark og det er gledelig at Helse Nord en-S du ogs dette i Alta i gr?Torsdag kveld var mnen omrin-get av en stor ring. Bildet du ser over, ble tatt p Sarves av Lasse Sr-nes torsdag kveld.En ring rundt mnen av denne ty-pen, kalles en halo. Det er et optisk fenomen, som oppstr ved at lyset fra mnen brytes i skyene.Fenomenet er blitt observert ogs i Lofoten i Nordland i gr, skriver NRK Nordland.Ring rundt mnen er ogs et gam-melt vrtegn. Skyene med iskrystaller som sol-lyset eller mnelyset skinner gjen-nom, kan betyr gjerne at et vrom-slag er p vei. De neste dagene blir det kaldere over hele landet, sier statsmeterolog Brje Johansson til NRK.(Foto: Lasse Srnes)Derfor blir det rinFullt gjennomslagfor helseutrednin Politisk press kronet Av Jarle Mjen jarle@altaposten.noturen av sykehustjenestene, men ikke en ytting av sykehuset fra Hammerfest til Alta, ppeker Ivar Olsen.Skrik- og skrlstrategiDen lokale helseministeren bekla-ger at ordfrer Laila Davidsen ikke kan vre til stede nr gjennomsla-get presenteres p en pressekonfe-ranse fredag formiddag. Ordfreren har mttet tle kritikk for strategien som er blitt valgt fra ulike hold. Hun har sttt fjellsttt i kritikken. N kan jeg bare konstatere at vi har ftt inn-fridd alle de krav jeg og ordfreren la fram p det mye omtalte mtet med Helse Nord i Alta tidligere i hst. Dette er rett og slett full seier, proklamerer den lokale helsemi-nisteren i Alta.Han understreker at Hyre ikke er opptatt av ta ren for resulta-tet, men konstaterer trt at strate-gien som han og partiet har blitt kritisert for har gitt full uttelling. Utredningen og lovnadene om nye sykehustjenester er kommet gjennom dialog med Helse Nord og ikke av skrik- og skrlstrategien som enkelte andre har fulgt.Deltar i utredningsarbeidetOlsen viser til at styret i Helse Nord er informert om innholdet i brevet som er sendt Alta kommune. P styremte 18. desember vil utred-ningsarbeidet formelt bli vedtatt. Vi har srget for at Alta kommu-ne fr en hand p rattet og aktivt kan flge opp utredningen. Kom-munen blir representert i arbeidet som starter opp straks.Olsen betegner Helse Nords satsing i Alta som viktig. Aller viktigst mener han erkjen-nelsen av at det skal utredes en framtidig struktur for sykehus-tjenestene hvor oppbyggingen i Alta skal sees i sammenheng med tilbudet i hele vest-fylket og Finn-mark. Strukturen vil bli styrende for organiseringen av helsetilbu-det i Vest-Finnmark de 10-15 neste rene. S skal helseforetaket ta en av-gjrelse om investering i sykehus i Vest-Finnmark rundt 2020. Da skal vi ha ett ord med i laget ikke minst gjennom at det n legges fringer.Viktig hjelpIvan Olsen mener at folk i Alta har all grunn til juble over det som er oppndd. Vi er i ferd med fre Alta inn i en ny helse-ra etter at det ikke har vrt noen utvikling det siste tiret. Det hadde vi ikke klart uten Av Jarle Mjen jarle@altaposten.no NYHETER Fredag . november 1SESONG 1, 2 OG 3SESONG1 2 OG 3ALLE TRE DVDENE MED TV NORD SUKSESSENFINNMARK I FARGERKR 450,-Ordinr pris kr 600,-Livet er lokaltRETS JULEGAVE!RETS JULEGAVE!TIL SALGS HOS: NOTABENE, AP - SENTRUM BOKHANDEL, Parksenteret - REMA 1000, Kautokeino - ALTA BOK OG PAPIRHANDEL, Bossekopp OG MEDIEHUSET ALTAPOSTENPNES: Alpinbakken i Rafsbotn.pnerbakkenEndelig blir det p-ning av alpinbak-ken.Klokken 11 lrdag formid-dag skal forholdene vre topp for rets frste tur ned bakken i Rafsbotn. Det betyr at Sarves Alta kan slippe til de som liker fart og spenning p ski. I tilegg er kafeen pusset opp, slik at fasilitetene skal vre langt bedre inne ogs.ng rundt mneng ngseierendelig tar befolkningen p alvor, slr Trine Noodt fast.Flagget til toppsSVs Tommy Berg, som var nre p bli sparket ut av SV p grunn av sin sykehusmotstand, mener Altas be-folkning br heise agget og feire. Vi har ftt gjennomslag for vrt hovedkrav. Det viser at det nytter engasjere seg, og jeg vil takke alle som har bidratt, uavhengig av hvil-ket parti de tilhrer. Ikke minst har det folkelige engasjementet i Alta vrt viktig, slr Berg fast som gir en ekstra rose til sykehusaksjonen og Raymond Londal. I Alta Ap mottas ogs brevet fra Helse Nord med stor glede, men ikke med srlig overraskelse. Vi har gjennom Helga Pedersen og Karl Eirik Schjtt-Pedersen hatt en direkte linje inn til helseminis-teren. Derfor ble ogs Helse Nord sendt til Alta for designe en helse-pakke som imtekom hovedkravet fra Alta. For oss er dette en bekref-telse p at vi har valgt riktig stra-tegi, sier Steinar Karlstrm.Hyre avviser overfor Altapos-ten at Helse Nord har handlet etter orde fra helseministeren. Helse Nord har p direkte sprs-ml avvist at mtet i Alta og deres nye holdning har noe som helst med plegg fra departementet og helseministeren, sier Ivan Olsen.GJENNOMSLAG: Helse Nord vil utrede nye sykehustjenester i Alta og en ny struktur for sykehustilbudet i Vest-Finnmark og Finnmark. Det mener Ivan Olsen er en stor seier.hjelp fra sentrale politikere som Frank Bakke-Jensen (H), Bent Hye (H) og ikke minst stortingsrepre-sentant Kre Simensen (Ap). DEBATTFredag . november 1 ANSVARLIG REDAKTR: Rolf E. Lund POLITISK REDAKTR: Jarle MjenSamisk kultursttte til AltaI et budsjett p over 400 millioner kroner har sametingsrdet nullet ut sttten til kulturaktiviteter ved Alta Siida. Det rimer drlig med de ambi-sjoner man har hatt for synliggjring av samisk kultur i Nord-lysbyen.Budsjettforslaget fra sametingsrdet kan tyde p at aktiviteten til Alta sameforening er null verdt. I den grad dette pennestrket er politisk motivert p grunn av at ildsjelene har bakgrunn fra NSR, blir det mildest talt en spesiell framgangs-mte. Det vil ramme barn, unge og de som str i spissen for skape ulike typer aktiviteter i Alta-samfunnet, inkludert Alta Sami Festi-val som man de siste rene har bygget opp gradvis. At det har vrt fremmet nske om et alternativt samisk kulturhus i Alta, m for alt i verden ikke ramme det som er bygget opp gjennom mange r.Aktiviteten i erbrukshuset i Gamle sentrum har vrt svrt viktig for bde synliggjringen og vitaliseringen av det samiske i Alta. I til-legg til etablere barnehage og mtested, har Alta sameforening gjennom ere tir vrt en pdriver for styrke samisk identitet. Som de este kjenner til har det vrt en krevende prosess, bde for mange innyttere og de som bor i Alta og nsker ta vare p sine rtter.Oversikten til Alta sameforening som ble pre-sentert i avisa forleden, viser at tilskuddene har gitt forutsigbarhet siden starten. Helt til innevrende r da om lag 85 prosent var skret vekk. Saken er naturligvis anket, men responsen har vrt totalt fravrende. De har iflge Sagat heller ikke ftt svar p anken, noe vi nner ekstremt arrogant og uakseptabelt.Foreningen og det samiske miljet trenger akkurat n sttte og drahjelp. I 2013 skal Alta vre vertskap for den store urfolkskon-feransen, et arrangement som gir ypperlig anledning til fronte det samiske miljet. Det handler ikke bare om at selve konferansen blir en teknisk suksess, men at Alta og Finnmark faktisk bruker anledningen til sette fokus p urfolkssprsml. Her bk Sametinget gjen-nom vante konomiske rammebetingelser srge for at Alta sameforening har gjennom-fringsevne. Vi foreslr ogs at den direkte dialogen opprettes, slik at Sametinget inspire-rer lokale ressurspersoner til viderefre det gode arbeidet.Det som er bygget opp m ikke rammes.LEDERKampen om jordas rvarer gjr malm- og mineralressursene i Norge, og srlig i Nord-Norge, hyinteressante. Vi ser at sr-lig EU, Kina og USA blir stadig mer opptatt av sikre stabil og langsiktig tilgang til mineraler og metaller til egen industri. De siste ti rene har prisene steget kraftig, prognosene fremover er sterke og storpolitikken har gjort sitt tydelige inntog. Bare i Sr-Varanger, Rana, Kvalsund og Brnny nnes det dokumen-terte forekomster til en verdi av 260 milliarder kroner.I Nord-Norge er mineralfore-komstene ansltt vre i str-relsesorden 1500 milliarder kro-ner. Som et ledd i oppflgingen av Nye byggesteiner i nord har Regjeringen satt av 105 mil-lioner kroner ekstra over en -rersperiode til kartlegging av malm- og mineralressursene i Norge, med hovedfokus p res-surser i nord. I statsbudsjettet 2013 er det i tillegg satt av 10 millioner kroner til kartlegging av mineralressurser i Sr-Norge. Kartleggingen har som forml f fram grunnlagsdata som er ndvendig for kunne pvise og utvikle mineralforekomster.Dette er bakgrunnen for at Sen-terpartiet har et eget avsnitt om mineralnringen i forslag til nytt stortingsvalgprogram, og for at regjeringen n arbeider med en egen mineralstrategi.Vre naboland, Sverige og Fin-land, satser stort p mineraln-ringen. Senterpartiet mener at vi n m f p plass en ekspan-siv norsk mineralstrategi, og sikre forutsigbare rammer for at mineralindustrien skal bli en mye strre og viktigere nring i Norge. Vi mener derfor at det er viktig at Norge som nasjon tar en ledende posisjon i utvik-lingen av vre store landbaserte geologiske ressurser. Senterpartiet mener at staten m bidra med kapital og risiko-avlastning i en oppstartsfase for ny virksomhet. Samtidig er det viktig se p hvordan nasjonal kontroll og interesser sikres over tid. Vi mener derfor det m vur-deres etablere et statlig mineral-selskap statmin - eller at Store Norskes virksomhet utvides til ogs gjelde for fastlandet. Senterpartiet er opptatt av styrke gruve- og mineralingeni-rutdanning for mte kompe-tansebehov i nringen. I tillegg mener vi at det br utvikles et helhetlig forskningsprogram i regi av Forskningsrdet.Senterpartiet mener at det m tas et helhetlig grep for styrke mineralnringen, slik vre na-boland Sverige og Finland har gjort. I dette ligger ressurser til kartlegging, mulighet for med-virkning til nansiering, trans-port, kunnskap og FoU.Norge har tidligere evnet gj-re de riktige tingene p riktig mte, til riktig tidspunkt, i for-hold til olje- og gassaktiviteten i Nordsjen. N er det viktig gjre slike grep p land for leg-ge til rette for en strre satsning p mineralnringen. Nasjonal forankring kan vre viktig for sikre kunnskapsmessige og in-dustrielle ringvirkninger, og na-sjonal kontroll med strategiske og konomisk viktige ressurser.En passiv tilnrming kan fort bety storstilt billigsalg av vre ressurser til Kina, Canada eller Australia. Senterpartiet mener vi raskt m ha en grundig disku-sjon for fatte viktige veivalg for nasjonen.Senterpartiet mener det er av-gjrende at nye nringsmulig-heter balanseres p en god mte mot eksisterende interesser og miljhensyn. Vi m ha hy be-vissthet om miljproblemer, stille strenge miljkrav og vise sensitivitet i forhold til urfolks og lokalbefolknings srlige in-teresser. Samtidig er det viktig at alle parter blir bedre kjent med hvordan prosessene kan kjres, slik at ulike hensyn kan avstemmes p en mest mulig forutsigbar mte.Lars Peder Brekk, parlamentarisk leder SpIrene Lange Nordahl, nringspolitisk talskvinne i SpSandra Borch, leder i SenterungdommenSer i Altaposten 27. november at budsjettutvalget foreslr at timelnnen for stttekontak-ter br kes med 15 kr. Fra 125 til 140 kr.Dere br ogs fortelle at det-te er inklusive feriepenger. For sammenligne med andres ti-melnn br dere trekke fra fe-riepengene, de er vel 12.5%. Er det noen andre arbeidstakere som fr timelnnen oppgitt med feriepenger? At dere gjr det slik, er vel for at det skal se bedre ut? Jeg bare spr ! Hvem svarer?NysgjerrigLnn til stttekontakterMineraler - vr nye oljenring?Finn frem planken, frimurere!Etter ha fulgt saken om bygget i Kaiskuru i media dukker en an-nen sak opp i minnet. For en del r siden gjaldt det bygget til Odd Fellow p toppen av Buktabakken. Mange reagerte p utforming av bygget og det resulterte ogs den gang til be-tydelig skrivning i Altaposten. Kommunen tok tak i saken og etter en dialog med byggherren ble man enige om montere en kraftig planke p fasaden rundt hele bygget. Enn i dag er det vel f som forstr noe av dette for-skjnningstiltaket. Avisa skriver at det ogs i den aktuelle saken er dialog mellom byggherre og kommunen for se p tiltak til forbedring av fasa-den. Lsningen ligger snublende nr og det blir selvsagt Finn frem planken, Frimurer. Vi venter i spenning om plan-ken denne gang kanskje blir montert vertikalt? Rolf Erik SuhrP TVERS: Kommer det en planke p losjen i Kaiskuru? DEBATT Fredag . november 1Symbolsk seier for det palestinske folket29. november var FNs Interna-sjonale solidaritetsdag for det palestinske folket og rsdagen for FN-resolusjon 181 om delin-ga av det opprinnelige Palestina. I r, 65 r seinere og idet dette skrives, kan dagen vise seg bli en milepl: FNs generalforsam-ling er n i ferd med ta stilling til president Mahmoud Abbas sknad p vegne av det palestin-ske folket om en oppgradering av Palestina fra observatrsta-tus til ikke-medlemsstat. En avgjrelse krever kun alminne-lig ertall, og foran dagens av-stemning er det allerede klart at minst 131 av forsamlingas 193 medlemsland vil sttte skna-den deriblant Norge. Oppgra-deringa vil innebre et sym-bolsk men viktig skritt framover for det palestinske folket, ikke minst fordi den vil gjenspeile massiv moralsk sttte til en rettferdig kamp. Samtidig vil ei oppgradering kunne gi drahjelp i de palestinske selvstyremyn-dighetenes videre arbeid for f etablert en egen palestinsk stat, slik det ble lagt til grunn da sta-ten Israel ble oppretta i 1948. Det gjenstr alts langt strre skritt som enda m tas fr vi kan hilse et fritt og selvstendig Palestina.Gaza fortsatt under blokade Nok en gang har vi sett bombe-ne falle over Gaza ei landstripe p strrelse med Oslo, og hvor halvannen millioner mennesker lever innesperra; p randen av humanitr og konomisk kol-laps. Nok en gang har uskyldige sivile, kvinner og barn blitt n-delst drept. Status etter Israels siste krigshandlinger tidligere i november er som flger: ere hundre palestinere skadd, ere titalls mennesker dde; mange av dem smbarn. Etter 8 dagers bombing trdte en skjr vpen-hvile i kraft forrige onsdag kveld. Vpenhvileavtalen omhandler imidlertid ikke kjernepunktet, Israels fortsatte blokade av Ga-zastripen. Gaza er de facto un-der konstant beleiring, stengt bde via land-, luft- og sjveien. Lenge fr de siste krigshandlin-gene har situasjonen for om-rdets befolkning vrt kritisk. Og Gazas barn blir srlig hardt ramma: 59 prosent av skolebar-na lider av blodmangel. Hos 10 prosent av barn under 5 r er det konstatert forkrpling og skader p grunn av langvarig underer-nring. Over 80 prosent av Ga-zas befolkning er i dag avhengig av ndhjelp.Vestbredden fragmenteres Helt siden den feilsltte Oslo-avtalen av 1993 ble inngtt, har Vesten sagt at den israelske bo-settingspolitikken i de pales-tinske omrdene er et alvorlig hinder for videre forhandlin-ger om en varig tostatslsning. Staten Israel og israelske boset-tere p palestinsk jord n ca. 600 000 i antall kontrollerer i dag 85-90 % av det opprinnelige Palestina. Israel sluker stadig strre deler av st-Jerusalem, og p Vestbredden eskalerer den strategiske og folkerettsstridige israelske bosettinga som skal stadfeste annekteringa av pa-lestinske landomrder til evig tid. 2012 kan bli et rekordr for folkerettsstridig kolonibygging p okkupert omrde. I tillegg fragmenteres hele Vestbredden av israelske vei- og jernbanenett forbeholdt israelere, 85 % av den ulovlig bygde muren mellom Israel og Vestbredden (og som deler byer og landsbyer) bygges p palestinsk jord, og det meste av omrdets vannressurser er under israelsk kontroll. Gren-seoverganger, militre kon-trollposter og sjekkpunkter som pnes og stenges etter israelsk forgodtbennende, hindrer et-hvert normalt dagligliv for den palestinske befolkninga p Vest-bredden. Systematisk trakasse-ring, ydmykelser og overgrep fra israelsk side er derimot blitt en del av hverdagen.Farlige forbindelser Iflge Folkeretten er hele Vest-bredden, inklusive st-Jerusa-lem, og Gazastripen okkupert. Hvert r gir norske myndigheter ere hundre millioner kroner i bistand til palestinske selvsty-remyndigheter som skal g til oppbygging av institusjoner i en framtidig palestinsk stat. Sam-tidig har Statens Pensjonsfond Utland investert i selskaper som er med p opprettholde ok-kupasjonen av palestinsk land, og det foregr handel med isra-elsk vpen- og forsvarsindustri. Forbindelsene mellom israelsk krigsindustri og okkupasjonen er sterke, og militrindustrien spiller en avgjrende rolle for opprettholdelsen av Israels 45 r lange okkupasjon. Norge har eksportforbud for direkte v-pensalg til krigfrende parter, inkludert Israel, men regjeringa ser gjennom ngrene med at norske vpenprodusenter om-gr forbudet ved bruke sine utenlandske lialer. Regjeringa m snarest srge for at norske vpenfabrikker i utlandet un-derlegges det samme eksport-forbudet til Israel som bedrifter i Norge har.Norske myndigheter m i tillegg kreve at den folkerettsstridige bloka-den av Gaza umiddelbart heves okkupasjonen og koloniserin-ga av palestinsk land okkupert siden 1967 opphrer de ulovlige israelske bosettin-gene stanses og reverseres palestinske yktningers rett til vende tilbake med hjemmel i FN-resolusjon 194 etterkom-mesKonikten mellom Israel og Pa-lestina er ingen konikt mellom to likestilte parter. Det er en kon-ikt mellom en fullstendig over-legen okkupant og et okkupert folk som kjemper med ryggen mot veggen for retten til fritt leve og bo i eget land. Uten-riksminister Barth Eides og an-dre aktrers stadige utsagn om Israels rett til forsvare seg, som vi kk hre igjen under den siste offensiven mot Gaza, er en banalisering av konikten og en retorikk som i realiteten gir full sttte til Israels aggressive krigs-handlinger og folkerettsstridige okkupasjonspolitikk. I en tale i Ramallah sist sndag sa president Mahmoud Abbas, adressert bde til eget folk og til verdenssamfunnet: Vi skal f rettighetene vre innfridd fordi dere er med oss! KRONIKKSynnve Thomassen Lokalkontakt forPalestinakomi-teen NorgeIKKE LIKESTILTE PARTER: Innbyggerne p Gaza har nettopp vrt gjennom harde angrep.(Foto: Arkivfoto)ANDAKTMitt hus skal kalles et bnnens hus. Men dere gjr det til en r-verhule. Fra smbarns og spedbarns munn har du latt lovsang lyde! Matt 21I adventstiden synger vi, slik som mengden gjorde i Jerusa-lem: Hosianna, Davids snn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det hyeste! Barna deltar gjerne i denne sangen, ikke minst ved gudstjenester i frjulstida. Noen kommer til vkenatt i kirkene, og ungene som deltar i LysV-ken adventsnatta eller kirkens nyttrsnatt i kirka de fr et minne for livet. Som s ofte, s hjelper barna oss til se noe ve-sentlig; Her kommer Herren og mter oss. Fordi vi er verdifulle for Gud.Altas nye kirke, Nordlyskatedra-len vil st klar p nyret. Det har vel alle i Alta n oppdaget. Bygget har allerede reist seg og skapt ny skyline over Alta, men innvendig blir det frst fer-dig i lpet av januar. S blir det ytting og innvielse 10. februar med kronprinsessen til stede, og sikkert blir det noen detaljer npusse nr vi ser hvordan det fungerer.Allerede har Jesus yttet inn. Det vil si bildet av Jesus, Kristus-guren ei stor bronsestatue som er det sentrale bildet ved alteret. Vi kommer til se ham mot en bakgrunn av himme-lens blfarve. Noen s kanskje bilde med fargeprvene i avisen frste helg i november.Langt viktigere enn se et praktfullt kunstverk er imid-lertid nne mtestedet der du mter den levende Gud. Vi hper at Nordlyskatedralen blir et slikt sted. Det var nesten r-rende lese, hva arbeiderne sa, da de monterte Kristus-guren p plass: Sa vi et stygt ord, s samla vi det opp og bar det bort i en plastpose. I mte med Jesus er det ikke rom for det urene, og det tok de p sin mte spkefullt p alvor. Kirkerom-met skal vre et bnnens hus. Og Kristi nrvr hjelper oss til holde det rent, selv om vi noen ganger kunne f lyst til bde si stygge ord og gjre stygge handlinger.Heldigvis er det slik at Jesus kommer ikke bare for vre der vi kan stille opp ei statue, som viser at han er til stede. Guds bilde er i deg og i meg og i hvert menneske. Vi er dyrebare for Gud og skapt i Guds bilde. Slik leser vi i det aller frste kapitlet i Bibelen. Det inneb-rer at du er kjr for Gud. Ogs alle andre mennesker er like s dyrebare.At Jesus kommer til oss og vil vre med midt i vanlige menneskers liv, det gir oss tro og krefter, mot og hp. Mange opplever nok tida vi er inne i som slitsom. Ogs da er det godt f peke p at jeg har en venn som har gitt sitt liv, for at jeg skal f leve. Han kommer og nr vi slipper ham til, s har vi hans kirke med oss og i oss, enten det er hjemme, i klasse-rommet eller p arbeidsplassen. Det kan vre i mte med hvert menneske som har i seg dette dyrebare bilde av Gud, ja som selv er et bilde av Gud.Av smbarns og spedbarns munn lyder lovsangen. Vi fr alle bli som barn og delta nr vi igjen synger adventssangen Ho-sianna, Davids snn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn!To andre adventssanger kom-mer ogs for meg, nr vi hrer dagens ord, Den ene synger vi gjerne nettopp nr vi begyn-ner et nytt kirker. Det er Svein Ellingsens salme Rydd vei for Herrens komme, for frelsen fra vr Gud! Vr ventetid er omme, han sender oss sitt bud: Det gamle skal forsvinne, Guds rikes tid er inne! Velsignet vre han som kom i Herrens navn.Den nye virkelighet som Jesus bringer, det er ogs bakgrunn for at vi bruker innlede fami-liegudstjenester med en glad oppfordring til delta: Kom, la oss samles ved Guds bord og gjre det i stand, og dekke p med duk og lys til tjeneste for Ham. Vi samles her i Jesu navn Jeg gleder meg til jul, til nytt kirker og til ny kirke. La oss samles i Jesu navn i hytiden, og i den nye kirka. Der skal vi f be til Gud og lovsynge ham i barnlig tro og glede. God helg og godt nytt kirker!ystein Skille1 BYRUNDEN lreda JO. noveuber ZOIZMye skal ordnesDen skal sadle hesten sakte som skal ri fort, sier et russisk ordtak.Anton Chalkin har mye som skal ordnes denne fredagen. De to siste dagene har han slappet av etter at faren var p besk fra Petrozavodsk i Russland. Det jeg kanskje gleder meg mest til i dag er beske tidli-gere kolleger hos Rambll. Jeg hadde praksis der da jeg skulle ta master i Narvik, sier han.Ferdig med forelesninger skulle han hjem til familien i Alta for forberede eksamen. En kollisjon med en trailer 10 kilometer inne p svensk side har siden oktober 2009 satt han ut av spill.Anton var heldig som over-levde. Han hadde det man kal-ler multitraume. Med brudd ere steder i nakken, brudd p bekkenet og begge lrbeina brukket, det ene som pent brudd, har Anton sttt overfor utfordringer for komme til-bake til en normal hverdag. Jeg sliter stadig med smerter etter ulykken, men gr til tre-ning, til fysioterapi og logoped. N hper jeg p plass for videre rehabilitering p Sunnaas syke-hus. De skal vre eksperter p skalt senfase-rehabilitering. Det skal kunne hjelpe med hukommelse, stress og hu-mrsvingninger, sier 37-rin-gen. Han har treindustri-inge-nirutdanning fra Russland, reiselivsutdanning fra Alta og praksis fra hotell- og restau-rantbransjen i mange r i Alta.Anton yttet til Alta i 1996, for studere. Han bor sammen med barna Alexander og Anas-tasia og kona Anna, som er en veldig god stttespiller.I kveld skal Anton se russiske nyheter p TV, Vremja, og lage kveldsmat av skesuppe som faren lagde da han var her ny-lig.Optimisme i BUL-leiren Jeg er optimistisk med tanke p drifta av kunstgressbanen. De frste to mnedene lover det al-ler beste.BUL-leder Torbjrn Jungrd er overbevist om at det skal g greit hente inn 340.000 kroner i ret til drive kunstgressbanen. Det blir en knallhard oppgave, men optimismen rder.Snen har dekket til den nye kunstgressbanen, og skyte-gruppa spryter p banen i lpet av kort tid. Fotballgruppa har et pusterom fr det igjen braker ls, men hviler ikke p laurbrene.Som hovedbruker av banen har gruppa et stort ansvar for at drifta av kunstgressbanen gr i balanse.Drifta er basert p utleie, og BUL regner med en plass mel-lom 120.000 og 150.000 kroner. Naboklubbene og bedriftslagene har vist stor interesse. I tillegg kommer hgskolen p dagtid, og her er inntektene stipulert til 40.000-50.000 kroner. R SIDENMIN DAG lostbols I4OJ, 9SOb Alta Ilf. /8 4S SO OO, fals /8 4S SO IIhjeuueside: www.alta.kommune.noSelvbetjenin: portal.alta.kommune.no Alta bibliotekNanda, tirsda, torsda ................ IOI90nsda, freda ................................ IOIblorda ............................................... IIISTlf. www.alta.folkebibl.noAlta helsebadIlf. /8 4J 49 4ZNanda: lnen fauiliebadIirsda: lauiliebadin ..............IZIJ lauiliebadin ............. I/I8 6ravidesvouuin .......ZOZI0nsda: lauiliebadin .............. IIIZ lauiliebadin ............. ISIbIorsda: lauiliebadin .............. IIIJ lauiliebadin ............. ISIb lauiliebadin ............. I/I8lreda: lauiliebadin ............. IJIb Talvik svmmebassengNanda o onsda:lauilie ..............................................I8ZOVolsne ..............................................ZOZIHusetundou sou har rosjelter a huset far eet nollellort ued adan alle daer i aret. Ia lontalt hvis du trener a brule rou o utstyr a huset.Ilf. /8 4S SI bO husetQalta.louuune.nowww.ungdom.alta.kommune.noUngdommens helsestasjonlarlsenteret, Z. et. tidl. larl hotell}0nsda ................... IJZ4 ar} I4.JOI8.JOIlf. 4Ob ZZ 4/J lun i aninstiden}Nbl loler sloleruta.}Vaksinasjon for utenlandsreiser:Ia lontalt i od tid, tlf. /8 4S SJ ZS.ServicesenteretAlta rdhuslra I. oltober. ................................... O8IbIlf. /8 4S SO OO, fals /8 4S SO ZJostuottalQalta.louuune.noSNS til louuunen.llseuel: Alta ditt sorsual} 1Vertshuset EldresenterSentralbord ....................... Ilf. /8 4S S/ OOKjollen ............................. Ilf. /8 4S S/ OSlotleie ............................. Ilf. /8 4S S/ OOlrivillihetssentralen ......... Ilf. /8 4S S/ IOAninstider alle daer}: ..... O8.JOI9.OOStengelsmoen avfallsanleggNandafreda ......................O8.ISIS.OOIorsda ....................................O8.ISI8.OOIlf. /8 44 4/ SO Vakttelefon Drift og utbygging0daer du noe unorualt ved noen av louuunes by eller telnisle anle, rin: Tlf. jelder hele donet}.ALTA KOMMUNE Billettsalg: 1-1 (1-1)Fredag og lrdag kl. 20.00UK/USA/action/15 r/2 t 23 min.Fredag kl. 20.30Lrdag kl. 21.00USA/eventyr/11 r, frardes barn u/11 r/1 t 55 min. KIN 9. NVEMBERLrdag kl. 16.45 (2D) (reprise)Norge/eventyr/familie/alle/1 t 25 min.Fredag kl. 17.00Lrdag kl. 12.00, 14.30 og 16.45Norge/drama/15 r/1 t 45 min.the epic finale that will live forever.Facebook.com/TwilightNorgeEN AV RETS STRSTE INTERNASJONALE KOMEDIERGLEDESSPREDERVGFABELAKTIGHJERTEGODHJERTEVARMSMITTENDEPERLEMORSOMFOLKEKOMEDIEAFTENPOSTENDRAMMENS TIDENEFREDRIKSSTAD BLADOPPLAND ARBEIDERBLADAVISA NORDLAND GOD KVELD NORGE,TV2HAMAR DAGBLADFILMMAGASINETTARAFILMFRONTSTAVANGERAFTENBLADFDRELANDSVENNENRANA BLADDRAMMENS TIDENETNSBERGS BLADNETTAVISENwww.blaafjell2.no noBRAD PITTCINEMAFredag kl. 17.30 (2D) og 18.00 (3D)Lrdag kl. 12.30 (2D), 15.00 (2D) 17.30 (2D) og 18.45 (3D) USA/animasjon/7 r frardes barn u. 7 r/1 t 37 min.Fredag kl. 21.15Lrdag kl. 21.00Frankrike/drama/komedie/7 r/1 t 52 m.Fredag kl. 19.00Lrdag kl. 18.45USA/thriller/15 r/1 t 37 min.Lrdag kl. 14.00Folk og rvere i Kardemomme byNorge/familieteater/alle/2 t.Direkteoverfring fra Nartionalteatret.Temakveld om sorgOnsdag 5.desember klokken 19 blir det temakveld om sorg og sorggrupper p Mteplassen til Betania. Prost Olav ygard vil dele litt av sine erfaringer om sorg og mennesker i sorg. Det er sorg-gruppelederene i Sorg og om-sorg som arrangerer kvelden, og det blir mulighet til hre om hvordan gruppene fungerer og til melde seg p en gruppe, om man nsker delta, opplyser diakoniarbeider Margit Djuve Edland.Alle aldre er velkomne. De vil prve legge videre til rette for ulike grupper med tanke p situasjon og alder p den sr-gende. Det blir enkel bevertning.Kurs i matallergiI januar arrangeres det kurs i Alta om matallergi. Det er Helse Finnmark, klinikk Hammerfest og Astma- og allergiforbundet som str bak.I en pressemelding heter det at alle med kroniske sykdommer har rett til opplring, men at det nnes f tilbud om oppl-ring for de som har matallergi.Blant de minste barna har mel-lom fem og tte prosent reaksjo-ner p mat. I befolkningen for vrig er det omkring fem pro-sent som har matallergi og -in-toleranse, noe som fr praktiske konsekvenser ogs for familie og venner.Feil stvletterOnsdag har det skjedd et stv-lett-bytte p Vertshuset eldre-senter fr vi opplyst. En kvinne kk med seg sorte stvletter av strrelse 38, men har 37. I tillegg er det forskjeller p skoene. Ta kontakt med Vertshuset eldre-senter for en oppklaring.Har advenstmteAlta pensjonistforening invite-rer til adventsmte tirsdag 4. de-sember klokken 10.30 p Verts-huset eldresenter.Det blir andakt ved sogneprest Jan Erik Westen, og Seniorsan-gerne synger kjente julesanger med Synnve Jrgensen ved or-gelet. Styret nsker velkommen.Fristen sndagTverrelvdalen IL minner om at fristen for pmelding til jule-bordet pensjonistene skal ha 5. desember p Ungdomshuset er sndag Interesserte kan ta kontakt med Ruth Osvaag p tlf. 90715502.Julemarked p KomsaAlta Sanitetsforening holder Julehandelsmarked p Komsa skole lrdag 1. desember. Jule-markedet er mellom klokken 11.00 og 15.00. Her blir det mange som skal selge sine otte hndlagde pro-dukter fra boder inne i gymsa-len. S muligheten for gjre et skikkelig varp til ha under treet er absolutt tilstede, sier Elin Severinsen (bildet) i Alta Sa-nitetsforening. Det blir ogs kaf med deilige kaker og fersk kaffe. Velkommen til en hyggelig frjulshandel, lo-ver hun.Savner sin bilDenne bilnkke-len sker sin eier. Den er funnet p en lekeplass ved Thomasbakken. Hentes hos Alta-posten.11 BYRUNDEN Fredag . november 1Bildet er tatt p grden For-seth i Eiby, tro-lig tidlig p 50-tallet. Vi ser Hkon Kris-tian Haldorsen som holder lak-sen og Arnold Skimelid som bodde p gr-den. Fangsten er nok tatt en-ten i Altaelva eller Eibyelva, tror Britt-Hel-ga Sigvaldsen (Hkons niese), som har lnt oss bildet.Ingen grunn til sitte hjemme i god-stolen for at kulda og mrket siger p.Det kan medlemmene i Alta & omegn turlag skrive under p etter sin otte mneskinnstur til Nallovarre sist onsdag. Det ble litt grynning i snen, men det ble en herlig tur, kon-kluderer Svein Pedersen.Gjentok suksessBlkaffen smaker nemlig ekstra godt nr vind og minusgrader river litt i neserota. Fjorrets mneskinnstur ble en inner-tier, og laget gjentok suksessen denne uka. Blkos og kveldsmat smakte fortreffelig under det som nrmet seg fullmne. Tu-ren fra Brattberget en kilometer sr for Gampvannslia gikk helt nt, melder turlederne Svein Pe-dersen og Bernt Bakkehaug. I starten var det en n sti fl-ge ca halvannen kilometer, fr vi mtte trkke egne spor den resterende kilometeren, fortel-ler Pedersen.I starten av turen hang det en slret mne p himmelen, som etter hvert viste seg frem klar og n.Lyste opp Den lyste opp fjellet og furu-skogen, slik at nr vi kom frem til blplassen var det lyst som dagen og gjorde letingen etter ved uproblematisk. Mens vi satt rundt blet og diskuterte ere turmuligheter og spiste kvelds, sank temperaturen en del. Blet ble matet med trr furuved den tiden det krevdes, forteller Svein.Lyset gjorde ogs at tilbaketuren ble ott. Sporene tilbake var lett se i ly-set fra mnen. Blid og fornyde returnerte vi til bilene og kjrte ned til Alta, oppsummerer han.Blkos i furuskogenNOVEMBERIDYLL: Etter turen til Nallovarre, ble det ekstra godt med blkokt kaffe og kveldsmat. (Foto: Svein Pedersen)GAMLE BILDERAv Rolf Edmund Lund rolf@altaposten.noVenstres Trine Noodt mener kombinasjonen av antall fdsler og reiseavstand til fdeavdeling gir Alta landets mest risikofylte fdetilbud.Hun leste med stor interesse VGs skelys p fdetilbudet i Norge i forrige uke. Toppkandi-daten til Venstre foran neste rs stortingsvalg er ikke i tvil etter ha sammenlignet tallene for reiseavstand til fdeavdeling og antall fdsler. Ut fra parametrene har Alta Norges mest risikofylte fdetil-bud. Helseministeren snakker om at Alta ikke m f sykehustje-nester p bekostning av andre. Det er snu fakta fullstendig p hodet. Befolkningen i Alta ker og ker, men skal vi likevel ikke kunne f fdeavdeling og et trygt tilbud, spr Noodt.ker mestHun viser til at befolkningstal-lene for 2012 viser at Alta s langt er den kommunen i Nord-Norge som har strst vekst. Den prosent-vise veksten i Alta er strre enn for vekstmagnetene Troms og Bod. At vi har ambulansey stasjo-nert i Alta og en fdestue med dyktige fagfolk reduserer risi-koen, men det er fortsatt snn at det fdes barn i y og sykebil p vei til Hammerfest. Jeg forstr ikke at helseministeren kan si at fdende i Alta og kommunene rundt skal bre en slik risiko, mens det andre steder i landet ikke er akseptabelt, sier Noodt.Lang reisetidNoodt viser til at Alta i VGs over-sikt er plassert i gruppe 2, det vil si kommuner med en reisetid p mellom n og to timer til fde-avdeling. I praksis vet vi at Alta kom-mune er nr gruppe tre med en reisetid p over to timer. Ved vanskelige vr- og freforhold kan turen til Hammerfest fort bli p to timer eller mer, hevder Noodt.Selv i gruppen med reisetid p over n time nner hun ingen med Altas hye fdselstall. Kun tre andre kommuner i gruppen har over 100 fdte i ret. Det er Gjesdal (175), Bamble (152) og Kvinnherad. Vi har like mange fdsler som Lillehammer, Kongsberg, Hal-den, Ringerike, Grimstad og Gj-vik. De har alle betydelig kortere reisevei til fdeavdeling enn Alta, forklarer Noodt og legger til at Alta har ere fdsler enn flgende kommuner med egen fdeavdeling:Mo i Rana, Narvik, Harstad, Sandnessjen, Hadsel, Namsos, Levanger, rsta, Voss, Stord, Flekkefjord, Hnefoss, Elverum, Lillehammer, og Kongsvinger.1 NYHETERFredag . november 1Har Norges farligste fdetilbud Hvem m reise lengre?Av Jarle Mjen jarle@altaposten.noAv Jarle Mjen jarle@altaposten.noTALLENES KLARE TALE: Trine Noodt mener at tallene som kom fram i en oversikt i VG sist helg viser at Alta har landets mest risikofylte fdetilbud. (Illustrasjonsfoto)Hyres Raymond Londal ber hel-seministeren re-degjre for hvem som m reise len-gre med et syke-hus i Alta.Londal viser til at helseminis-ter Jonas Gahr Stre uttalte flgende til Altaposten 23. november:Det er uaktuelt legge ned sykehuset i Hammerfest og ytte det til Alta, fordi det vil fre til lengre reise og strre belastning for andre deler av befolkningen i Vest-Finn-mark. Jeg ber helseministeren re-degjre for hvilken del av be-folkningen i Vest-Finnmark han refererer til, sier Londal.Han har tidligere stilt hel-seministeren sprsml og ftt svar. Det regner han med denne gang ogs. Samtidig hper han f avklart om Jonas Gahr Stre n er klar til slippe Helse Nord fri til gjre utredninger som kan kvalitetssikre sykehusinves-teringene i Vest-Finnmark.Han hper ogs at helsemi-nisteren kan svare p om han vil kompensere for de ekstra reisekostnadene Helse Nord pfres ved at de ikke fr organisere sykehustilbudet mest mulig effektivt.Londal peker p at det er gjort beregninger som viser at dagens sykehusstruktur ker reisekostnadene med 100 millioner kr i ret. Det vil si at Helse Nord i l-pet av ti r kunne frigjort n milliard til pasientbehand-ling Ved endre strukturen, hevder Hyre-politikeren.FRA HUGO BOSS, RAY BAN, MAX MARA OG MANGE FLEREVAREUTVALGET KAN VARIERE I DE FORSKJELLIGE BUTIKKENE.SYNSAM STRST P MERKEVAREBILLETTER: VOKSNE 80,- HONNR/STUDENT 50,- BARN UNDER 16 GRATIS! SESONGKORT SELGES V/INNGANG: KR. 500,-. VELKOMMEN TIL ALTAHALLEN!ALTA IF TSILRDAG 1. DESEMBER KL. 18.002. DIV. AVD 06, HNDBALL KVINNERALTA IF TSILRDAG 1. DESEMBER KL. 20.002. DIV. AVD 06, HNDBALL HERRERALTA IF TSI 2SNDAG 2. DESEMBER KL. 12.002. DIV. AVD 06, HNDBALL KVINNERFoto: Magne EkFoto: Karl Eirik SteensenMEDIEHUSET ALTAPOSTEN1 NYHETER Fredag . november 1Trener seg friskeFolk som er i ferd med falle ut av arbeidslivet p grunn av syk-dom har ftt sin egen hjelpesen-tral: Frisklivssentralen. Tilbudet er veldig bra, og jeg merker effek-tene allerede, sier Vigdis Knutsen.Hun er full av lovord om den nye frisklivs-sentralen i Alta. Det nyetablerte tilbudet er et lavterskel treningstilbud for mennesker som er i ferd med falle ut av arbeidslivet.Gjennom et 12-ukers treningsprogram, godt stttet av helsesamtaler, kostholdsrd og eventuell hjelp til rykeslutt, skal delta-kerne trene seg tilbake til et friskere liv.Treningen inkluderer bde kondisjonstre-ning og styrketrening.Tilpasset treningVigdis Knutsen og de andre deltakerne i den frste frisklivsgruppa mtes opptil fem dager i uka for trene. De er allerede i sin fjerde treningsuke.Onsdagene er det intervalltrening med bak-kelp og deretter bassengtrening p pro-grammet. Deltakerne trener ogs i hallen p hgskolen. Vi sttter hverandre, og har en bra alders-spredning i gruppa. Fra 20 til 60 r. Treninge-ne er eksible, og om du ikke klarer like mye som de andre i en velse, s blir opplegget tilpasset deg, skryter hun.Deltakerne fr ogs tips om hvordan de kan drive egentrening hjemme.May Lena Heitmann er ogs fornyd med tilbudet hun fr. Hun er 50 prosent sykmeldt, og str p venteliste til opptreningssenteret. Med dette tilbudet kan jeg bde jobbe og trene, sier hun.Vilde Amundsen, som er idrettsstudent ved Hgskolen i Finnmark, jobber som instruktr for deltakerne. De er blitt en kjerne, og viser alle sterk vilje til gjre noe. De er inke til pvirke og sttte hverandre, roser hun.Stttes av kommunestyretFrisklivssentraler nnes i alle fylker. I Alta er det Opptreningssenteret i Finnmark som str bak initiativet. Hgskolen i Finnmark er ogs med i samarbeidet.Allerede har sentralen ftt 500.000 kroner i prosjektmidler fra Helsedirektoratet for 2013, noe som dekker de rlige utgiftene til instruktrer og leie av lokaler. Frisklivssentra-len har ftt signaler om ytterligere 500.000 kroner i 2014 og 2015.Forutsetningen er imidlertid at Alta kom-mune er med, og i kommunestyret tidligere i november gikk ertallet imot administrasjo-nen og sa ja til vre med. Kritikerne fryk-ter at kommunen kan bli sittende igjen alene med regningen. Samfunnet sparer utgifterDirektr Annie Abrahamsen Wik i Opptre-ningssenteret i Finnmark mener kommunen ikke trenger frykte at sentralen blir en ut-giftspost. Det hindrer innleggelser og at folk blir syke. Da sparer samfunnet penger, og vi fr kt nrvr p arbeidsplassene, fremhever hun.En av mlgruppene for sentralen er de med muskel- og skjelettplager. Tilbudet er for dem som ikke har ftt plass p rehabilitering, og vi bygger bro mellom forebygging og behandling, forklarer Wik. Fellesnevneren er at alle skal ha en effekt av starte med fysisk aktivitet. Noen er syke-meldt, enten p deltid eller fulltid, og nsker ke sin arbeidskapasitet og komme tilbake i jobb, fortsetter hun.Selv om det er et lavterskeltilbud skal delta-kerne presses s langt det gr. Men det med treningsglede er det viktig-ste. At man skal nne en treningsform som man synes er artig, og som man kan fortsette med etterp, sier hun.N som prosjektet er i gang vil det bli star-tet ere treningsgrupper, og for bli med kan man henvises via fastlege, Nav eller ar-beidsgiver.STARTET FRISKLIVSSENTRAL: Direktr i Opptreningssenteret i Finnmark, Annie Abrahamsen Wik.GIR ALT: Onsdagene er det intervalltrening i Harebakken. Instruktr Vilde Amundsen (nrmest) fr deltakerne til gi alt. (Begge foto: Robin Mortensen)Av Robi n Mor t ens enKommunen vil ansette ere fysioterapeuter bla om!Da Eilin Ekeland kom til utstillings-vinduet for sam-handl i ngsrefor-men, kk hun se en kommune som har sttt bom stille i 10-20 r.Som en del av Rehabilite-ringsuka var leder Ekeland i Norsk Fysioterapeutforbund p rundreise til de tre strste byene i Finnmark i slutten av oktober. I Alta mtte hun 50 representanter for kommunen og den lokale rehabiliterings-tjenesten til halvdagskonfe-ranse.Den lange avstanden til syke-hus har tvunget Alta kommu-ne til tenke nytt, og ideene man klekket ut gjorde at kom-munen i mange r var et utstil-lingsvindu for samhandlings-reformen som skulle komme.Har sm ressurserMen n har ikke kommunen noe vise fram lenger.Reformen har nemlig for-lengst stoppet helt opp.En av rsakene til det er at antall rehabiliteringsrsverk har sttt stille, samtidig som befolkningen har kt med 4.000 p disse to tirene. Vi har lenge hatt lyst til starte aktivt med hverdagsre-habilitering, men det har ikke vrt mulig med s sm ressur-ser, sier Eirik Lind Irgens, fyl-kesleder i Finnmark for Norsk Fysioterapeutforbund og tid-ligere ansatt fysioterapeut i kommunehelsetjenesten i Alta. Og jeg tviler p at man kommer i gang i Alta, eller i andre kommuner i Finnmark fr det tilfres mer fysioterapi-ressurser, legger Lind Irgens til.Han opplever det samme som fysioterapeuter i de este av landets kommuner; mens bde folketallet og antallet hoder i pleie- og omsorgssek-toren ker, ligger kurven for utviklingen i antall fysiotera-peut-rsverk skinnat.Kan unng dyre tilfellerEilin Ekeland deler Lind Irgens frustrasjon over den generelle nedvurderingen av den ko-nomiske plusseffekten ved en forsterket fysioterapi-tjeneste. Hadde vi ftt politikerne til innse at det lnnes direkte p kommunebudsjettet unng eksempelvis lrhalsbrudd, som er en av de dyreste grei-ene vi har for folk over 60 r, s hadde mye vrt oppndd. Hvert lrhalsbrudd koster i snitt 1 million kroner. Tenk kunne forebygge bare ett lr-halsbrudd i ret! Fysioterapi-rsverket er mye billigere, for si det snn, var budskapet Eke-land delte med de frammtte p halvdagskonferansen.For 10 r siden var det ni fy-sioterapeut-rsverk pr 10.000 innbyggere i kommunehelset-jenesten i Finnmark. I 2012 er tallet det samme. I vekstkom-munen Alta var det i 2002 12,5 rsverk fordelt p 17.300 inn-byggere. 10 r senere er det 13 rsverk fordelt p 19.600 innbyggere. Man har dermed hatt en reell nedgang pr inn-bygger. Parallelt har begre-pet samhandlingsreformen med utstillingsvinduet Alta-modellen ligget som et bak-teppe for all helseplanlegging p 2000-tallet.Ber politikerne om ere Mange skal ha fysioterapi, opptrening og rehabilitering i ulik grad, og for mte denne utfordringen er det ingen rs-verksutvikling, verken i Norge, Finnmark eller Alta. Det ker jevnt og trutt med rsverk i pleie- og omsorgssektoren, mens det er paddeatt p rs-verk i fysioterapien. Jeg opple-ver og erfarer at kommunene generelt har veldig fokus p ta i mot pasienter fra sykehu-sene, men lite fokus p hvilke tilbud de utskrevne pasien-tene fr. De fr mat, pleie og omsorg, men det stopper der, ppekte forbundslederen.Men i samme uke som halv-dagskonferansen ble arran-gert, skrev nestleder Ingunn Torbergsen i helse- og sosial-sektoren tilfeldigvis de siste ordene i et notat om fysiote-rapi, stilet til lokalpolitikerne. Og innholdet i dette notatet ville hun gjerne fortelle fysio-terapeutenes leder om: En kning fra fem til tte fysioterapirsverk i kom- munehelsetjenesten. Opp- trapping fra 2014 til 2021. En kning fra tte til 13,5 private driftstilskudd. Opp- trapping fra 2014 til 2021.Styrker sykehjemmetkningen foresls primrt fordi det ved helsesenterets sykehjem foretas en gradvis omlegging fra somatisk syke-hjemsavdeling til korttids- og rehabiliteringsavdeling. For kunne gi et tilfreds-stillende rehabiliteringstilbud ved sykehjemmet er det nd-vendig med en styrking av de kommunale fysioterapires-sursene, slr Torbergsen fast i notatet.Notatet er derfor ikke spesi-elt opplftende for fylkesle-der Lind Irgens og andre som gjerne vil ha i gang hverdags-rehabiliteringen i Finnmarks strste kommune: Dersom Alta kommune n-sker satse p et slikt tilbud, vil det kreve ytterligere styr-king av de kommunale fysio-terapiressursene, slr Torberg-sen fast i notatet.Det er med andre ord ikke tatt hyde for forebygging ute i hjemmene, bare kt behand-ling p institusjon.1 NYHETER Fredag . november 1Voksen/Barn kr. 60www.ht.tr.noJO STRMGREN KOMPANHLOGALAND TEATER GRENSENMed: Anethe Alfsvg, Mats Holm Ernstsen, Agnes Bohne.Musikk: Benjamin MrkDe gr p scenen uten manus, men sammen med barna i salen dikter de fram historien underveis.PASSER BEST FRA 3 R.MEGASUKSESS P TURNE!ALTA KULTURSAL3. des. kl. 18.00Billetter: Aurora Kino, bill.tlf 82 00 13 30 / www.altakultursal.noDoktorgradsstipen-diat Eirik Irgens mener norske kom-muner m vre vil-lige til ta sjansen p hverdagsrehabi-litering. Nr man vet at en syke-hjemsplass i Alta kommune i snitt koster 800.000 kroner i ret, og at en slik innleggelse kan utsettes eller forhindres ved enkle tiltak, ligger det mye logikk i at hverdagsrehabilite-ring er god butikk for kommu-nene, ppeker Lind Irgens.Etter fem r ved avdelin-gen for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Kirkenes sykehus og ett r i kommu-nehelsetjenesten i Alta, skal fysioterapeuten vre tilknyt-tet Universitetet i Troms de neste re rene. Doktorgrads-stipendiaten er nyoppstartet p sin oppgave, der han ser p behandlingskjeden for nevro-logiske pasienter.P sprsml om han ikke har forstelse for at det er tft for kommunene sette inn ekstraordinre ressurser p hverdagsrehabilitering, som ikke har umiddelbar kono-misk effekt, svarer han med vise til erfaring og forskning som viser at effekten er rett rundt hjrnet. Man kan se effekter i for-hold til kvalitet og konomi allerede i samme budsjettr. Men man m vre villig til ta sjansen. I bunn og grunn handler det om at tankeset-tet rundt brukerne m endres. Man m se at hjelp til selvhjelp er det beste bde konomisk og for den enkelte brukeren, ppeker Lind Irgens.I det ene ret han jobbet som fysioterapeut i kommunehel-setjenesten i Alta kommune, kte overbevisningen om at tverrfaglig hverdagsrehabilite-ring er veien g for unng eller utsette hjelpebehov og innleggelse p institusjon. Men vi kan ikke sette i gang med noe med begren-sede ressurser. Dersom man gr for dette, s m det gjres helhjertet. Ellers fr man ikke nsket effekt hos brukerne, og dermed heller ingen kono-misk effekt, ppeker Irgens.Han nsker seg ressurser nok til at man kan stable sammen et rehabiliteringsteam best-ende av ergoterapeut, fysiote-rapeut og sykepleier med re- Kan se effekt i samme budsjett men n kommer det ere fysioterapeuterAv Vidar Kristensenvidar@altaposten.noReform i hvilemAv Vidar Kristensenvidar@altaposten.no1 NYHETER Fredag . november 1MER REHABILITERING: Nestleder Ingunn Torbergsen i helsesektoren i Alta kommune har lagt til rette for en omlegging fra somatisk sykehjemsavdeling til rehabiliteringsavdeling p kommunens helsesenter. N trenger vi en styrking av de kommunale fysioterapiressursene, var Torbergsens beskjed til forbundsleder Eilin Ekeland da damene traff hverandre under en halvdagskonfe-ranse i regi av Norsk Fysioterapeutforbund i Alta i oktober. (Foto: Vidar Kristensen)SPEILER VIRKELIGHETEN: Doktorgrads-stipendiat og spesialist i nevro-logisk fysioterapi, Eirik Lind Irgens, mener kommu-nene vil oppleve umiddelbar effekt p budsjettene ved satsing p hverdagsrehabili-tering. (Foto: Vidar Kristensen)habiliteringskompetanse, som drar hjem til folk. I hjemmene gjres det en kartlegging av hvilke ressurser personen har, hvilke problemstillinger som ligger p hjemmebane og det fysiske funksjonsnivet. Deret-ter kan teamet uttmre kon-krete treningsforslag. Dessverre henger mitt fylke, Finnmark, etter. Skal vi kunne starte med dette helt nord i Norge, m kte ressur-ser p plass. Noen kommuner i Norge er begynt med hver-dagsrehabilitering, og det har beviselig effekt, ppeker Eirik Irgens, doktorgradsstipendiat og fylkesleder i NFF avdeling Finnmark.modusEva Cathrine Nilsen i rideklubben mener be-liggenheten p Aron-nes gir muligheter for drive i pluss.Hesteeier Eva Cathrine Nilsen, som ogs er styremedlem i ri-deklubben, er glad politikerne viser at de nsker en ridehall i byen. Vi har selvflgelig en tff jobb foran oss, men vi skal gripe sjan-sen og se om vi klarer f dette i havn. Vi har jobbet med dette i minst 15 r og er etter min me-ning et stort steg nrmere rea-lisering nr vi n har politikerne med oss, sier en fornyd Nilsen.RideskoleAt tomta man n skal forhandle med Fefo om ligger s sentralt som den gjr mener hun gir klubben muligheter. Det er vanskelig drive en ridehall i pluss, men med 40 stallplasser og en skikkelig ride-skole tror jeg vi skal klare drive i overskudd og dermed kan be-tale p eventuelle ln, sier hun.Hun mener ogs at ridehallen kan brukes av blant annet sko-lene. Nr beliggenheten er s sen-tral som den n planlegges s er det nettopp det som kan gjre at denne hallen gr i pluss. Jeg ser for meg hest som valgfag p ungdomsskolen, barnehager kan bruke den og ikke minst kan den brukes til grnn omsorg, sier hun.Hun forteller at hun stadig fr foresprsler om hun kan gi ride-timer til barn og unge. Vi har folk i Alta som gir ride-timer, men det er i en altfor liten skala i forhold til ettersprselen. Om en ridehall skal g i pluss er man avhengig av en godt drevet rideskole og det tror jeg vi kan f til i Alta.KonkurransefortrinnHun forteller om stor interesse i Alta for stille i ridekonkurran-ser. Men drlige treningsforhold gjr det vanskelig hevde seg. Det begynner bli mange ri-dehaller rundt omkring og dette gir ryttere p disse stedene gode treningsforhold hele vinteren. For vre ryttere blir det nesten umulig hevde seg nr vi langt fra har de samme treningsfor-holdene. P denne tiden av ret er det is over alt og vi kan ikke ri en meter, avslutter Eva Cathrine Nilsen.1 SPORTFredag b. november 18N_Y2V_VX@aRSSR[`R[q:NT[R2X`]\_aR[-NYaN]\`aR[%[\@]\_asportsglimtNordlie i Glimt-sam-talerTom Nordlie (50) var torsdag i samtaler med Bod/Glimt om den ledige trenerjobben p As-pmyra, skriver Avisa Nordland. Nordlie har lang fartstid i norsk fotball. Han har trent klubber som Odd, Start, Vlerenga, San-defjord, Lillestrm, Viking, Fred-rikstad og sist Kongsvinger.Torsdag mtte Nordlie blant annet klubbdirektr Bjrn-Tore Hansen og de tidligere toppspil-lerne rjan og Runar Berg.Nordlie har tidligere tatt bde Odd og Start til eliteserien i fot-ball. (NTB)Reddet fra konkursHamar kommune vedtok ons-dag kveld ettergi HamKams ln samt husleie for i fjor. Tak-ket vre HamKam-administra-sjonens private redningsaksjon unngr klubben konkurs, skriver Hamar Arbeiderblad.Onsdagens endelige vedtak gjr at man opprettholder kommune-styrets vedtak fra 25. september om ettergi 8 millioner kroner i ansvarlige ln, samt dekke dryt 576.000 kroner i husleie for 2011.Klubben har ikke ftt noe mer penger fra kommunen fordi pengene kommer fra de ansatte i HamKam-administrasjonen, som nylig tok opp 1,4 millioner kroner i ln for berge klubben. (NTB)Flotte forhold p GlArrangrene av helgas lang-rennsstevne p Gl tar imot lperne til sprint lrdag i sky-ting og skiathlon sndag. Alta er representert med Emilie Kristof-fersen, Finn Hgen Krogh, Snorri Fr tianlegTROR P PLUSS: Eva Cathrine Nilsen mener en rideskole kan gjre ridehal-len til et plussprosjekt. (Arkivfoto: Torill Josefsen)UNDER TAK: Det jubles i hestemiljet nr de n er et sprang nrmere en ridehall som de har kjempet om i over 1 r. (Illustrasjonsfoto: Steffensen) )Tomteprisen er ukjent og ingen har laget prosjektbeskri-velse. Politikerne fant likevel tre mil-lioner til ridehall.Mens Ap i sitt budsjettforslag for 2013 ville sette av 200.000 til prosjekte-ring vil posisjonspartiene i sitt bud-sjettforslag sette av tre millioner til ridehall. Vi nsker sette av tre millioner i 2013 til ridehall noe som er en kraftig indikasjon til rideklubben om kom-me i gang med prosjektet, sier hoved-utvalgsleder Trine Noodt (V).Leder i Alta rideklubb, Arne Kristi-ansen, har derimot ingen prosjektbe-skrivelse vise til. Vi venter p avklaring rundt tom-teprisen. Fr vi fr den fra FeFo, som er grunneier, blir vi ikke begynne med prosjekteringen. For oss er det bare dumt bruke masse penger p et prosjekt fr vi vet hva tomta koster. Tomteprisen er avgjrende for om det hele er realiserbart, sier Kristensen som har ftt lovnader fra kommunen at de skal ta seg av forhandlingene med Fefo. Hvor langt de er kommet i den pro-sessen har jeg derimot ikke ftt noen tilbakemelding om, legger han til.Vil ha kommunen som eierKristensen ser helst at hallen blir kommunalt eid. For rideklubben vil en slik investe-ring bli tung bre s vi ser helst at kommunen str som eier. S kan hel-ler rideklubben leie den hos kommu-nen og p den mten betale tilbake p sikt, sier han. Trine Noodt sier de ikke har noen planer om eie ridehallen. Meningen er ikke at det skal vre en kommunal hall, men vi har sagt at vi skal vre med bidra til realiseringen og det viser vi nr vi n setter av tre millioner for 2013, sier hun.Av Magne Ek magne@altaposten.noAv Magne Ek magne@altaposten.no Beliggenheten gir muligheterOrdfrer Laila Davidsen sier det ikke er vanlig sette av penger s tidlig i en prosess. Vi nsker med dette sende et signal til rideklubben om at vi nsker hjelpe dem med f p plass en ridehall og at dem selv n m ta saken videre, sier Laila Davidsen som ser viktighe-ten med at ogs hestefolket skal komme under tak. Vi har et stort hestemilj i Alta som i mange r har hatt et brennende nske om en ride-hall. Og det er ikke vanskelig forst at det er vanskelig drive den aktiviteten utendrs vin-terstid, sier hun. M ta tak selvN som signalet om kommunal sttte er sendt ber hun rideklub-ben ta saken videre. Men kom-munalt eierskap ser heller ikke hun som en god lsning. Rideklubben m selv starte jobben med prosjekteringen nr vi vet mer om hva tomta vil koste. Tanken er at vi bidrar med disse pengene i tillegg til at kom-munen lager en detaljert regule-ringsplan over omrdet. At vi gjr den jobben er ogs et viktig kommunalt bidrag som ikke vil koste rideklubben noe. Men vi har ingen planer om eie denne hallen, sier hun. Kan kommunen stille med mer penger om rideklubben ikke klarer ta resten av regningen? 1 Vi har i frste omgang, ved sette av tre millioner kroner, sendt et signal om at vi nsker sttte dem. S fr vi heller se et-ter hvert nr prosjekteringen er ferdig om det er mulig g inn med mer. Per i dag kan jeg ikke gi noen lovnader om mer sttte, men frst av alt m vi f vite hva denne ridehallen vil koste og hvordan rideklubben mener nansiere byggingen, avslutter Laila Davidsen.1 SPORT Fredag b. november 1idenes ggsgave Et signal til rideklubbenKristensen vil likevel ikke si at det er urealistisk bygge en slik hall uten kommunalt eierskap. Det er vanskeligere om kommu-nen ikke vil ta kostnaden, men om disse tre millionene er det vi kan forvente av kommunen, i tillegg til at de gjr jobben med regule-ringsplanen, s m vi se hvordan vi kan lse det. Men vi planlegger som sagt ikke videre fr vi vet tom-teprisen og ser at det er gjennom-frbart.Ingen reguleringsplanTomta i skogen, bak Alta idretts-park p Aronnes, er p hele 40 ml og er satt av til formlet i kommu-neplanens arealdel. Det er ogs laget en skisse over hvordan man nsker bruke omrdet.Det nnes derimot ingen detaljert reguleringsplan over omrdet, men den jobben har kommunen lovt ta seg av. Man har tidligere startet med arbeidet, men proses-sen har stoppet opp. Fr man kan gjre noe mer m denne p plass og man m bli enig med grunneier Fefo.Berit Erdal, kommunalleder for samfunnsutvikling, sier at de job-ber med reguleringsplanen. Vi har ikke sluttfrt denne job-ben, men det er noe vi arbeider med. Nr det gjelder tomteprisen s skal vi i et strre mte med Fefo 19. desember og da er denne tomta en av de omrdene vi skal disku-tere, sier Erdal.15 millionerArne Kristensen har noen tanker rundt hva dette kan koste. Uten at vi har nregnet p dette s regner jeg med at totalkostna-den vil bli p om lag 15 millioner. Selve ridehallen vurderer jeg til om lag fem millioner, s kommer stall-plassene, ridebaner og ikke minst grunnarbeidet i tillegg. Men jeg ser ikke bort fra at vi m ta dette gradvis og kanskje glemme stall-plassene i frste omgang. Det jeg derimot vet er at jo lengre vi venter jo dyrere blir det, sier han. Hvor stor andel av denne summen tror du rideklubben og brukerne kan pta seg? Rideklubben har per i dag lite penger bidra med, men jeg ser for meg at vi kan gjre dugnads-arbeid for om lag to millioner. M det lnes noen millioner s kan vi kanskje klare det ogs, men da er vi igjen avhengig av ha stallplas-sene ferdig slik at vi fr inntekter.Aase-Kristin Abrahamsen i kul-turadministrasjonen i kommu-nen bekrefter at ridehallen str p prioritert liste og at man straks papirene er i orden kan hente inn forhndsgodkjenning i forhold til spillemidler. Et slikt anlegg kan f en del millioner i spillemidler, men kun opp til en tredel av total-kostnadene. Et rideanlegg har re muligheter nr det gjelder spillemidler. En ri-dehall p 20x60 meter kan f en tredel av totalkostnaden begrenset opp til litt over 1,8 millioner. For stall, utendrsbane og ridesti kan man f opp til en tredel av kostna-dene opp til maks 875.000 for hver del, sier Abrahamsen.SENDER SIGNALER: Ordfrer Laila David-sen ber rideklubben ta saken videre.Einarsson og Kenneth Helgesen Einvik. Dette er viktige renn for de som nsker markere seg for nye muligheter til verdenscup fr/etter jul, understreker renn-leder Audun Skattebo overfor nettsiden langrenn.com. Det er glimrende forhold p Gl med mye sn og otte ly-per. Flere lpere har allerede lig-get her og forberedt seg i ere dager. Alle lypene som brukes n i helga er n oppdatert med FIS-godkjenning, svarer Skat-tebo.Ogs Gl AS, som str for mye av aktiviteten ved denne fjellde-stinasjonen i Oppland, ser frem til helgen. Vi har n hatt knallforhold siden slutten av oktober her p Gl, og vi har hatt besk av nor-ske og utenlandske landslags-utvere i tillegg til en mengde klubber, sier Espen Lken i Gl AS. Han fungerer for tiden som daglig leder i selskapet. Tilbakemeldingene fra lper-ne har vrt unisone, forholdene p Gl er vanvittig gode og det er klart at dette varmer, etter noen sesonger med vanskelige snforhold, legger han til. Det er utrolig gy kunne vre del av en slik positiv utvikling, avrunder Espen Lken om hel-gens arrangementer som alts samler rundt 350 deltakere to dager p rad.Drar ikke til BardufossSkiskytterne fra Alta skulle etter planen reist til Bardufoss for g skiskytterrenn. Men kulda setter en effektiv stopper for disse pla-nene, fr A-sporten opplyst. P grunn av at det er meldt 15-16 kuldegrader p Bardufoss i helga kommer det ikke til kjre noen fra Alta for delta. Det blir for langt og for usikkert om det blir noen konkurranse. Mats Henrik Anti (M20-21), som hol-der til i Nordreisa, har planer om dra. Han hper p f en siste gjennomkjring fr Statkraft junior cup starter neste helg p Lillehammer. Dit skal ogs vr frsters junior Marius Witte (G 17), forteller Kai Bjrkli i Alta ski-skytterlag. Fr tre millioner kr Ukjent tomtepris Ingen reguleringsplan Ingen prosjektbeskrivelseSesongstart i LangfjordbotnsportshelgaHundekjrerne fr otte forhold nr de sesongpner med to ganger 50 kilometer i helga.Marianne Skjthaug i Lang-fjordbotn kan presentere gode forhold til helgas sesongp-ning for hundekjrerne. Oppe p fjellet er det str-lende forhold og jeg kan ikke huske sist vi hadde slike for-hold s tidlig p sesongen, sier Skjthaug som sender mannen Arne Karlstrm og to handlere ut i konkurransen mens hun salv skal arrangere.Lpet gr over to dager og spannene skal kjre 50 kilome-ter bde lrdag og sndag. I formiddag sto 29 navn p lista over pmeldte, men Skjt-haug tror enda det kan dukke opp ere. Det er fortsatt mulig mel-de seg p s det overrasker meg ikke om det kommer ere, sier hun.P lista nner vi mange kjente hundekjrere. Nevnte Karlstrm fr blant annet kon-kurranse av Harald Tunheim, Roger Fossy og Magne Stor-stein, samt Steinar Kristensen, Jon Hearn, Kristian Walseth og Vidar Uglebakken i 12-spanns-klasen. I ttespannsklassen er hele 18 kjrere pmeldt. Starten gr nede i Langfjord-botn, mens mlgangen blir oppe ved Rde Kors-hytta. Sporet ned fra fjellet er gan-ske isete s vi har valgt ha mlgang p fjellet slik at kj-rerne slipper tenke konkur-ranse nr de kjrer den ganske heftige nedkjringen. Men jeg tviler p at noen av dem vil ta et lengre stopp ved hytta s jeg tipper de kommer ned til start-omrdet i samme rekkeflge, avslutter Marianne Skjthaug som ogs har kaf pen p samfunnshuset.P STARTLISTA: Kristian Walseth er en av kjrer som str p startlista i helgas lp. (Arkivfoto: Magne Ek)Av Magne Ek magne@altaposten.noHndballPostenligaen mennIF Arendal Bod (sn)2. divisjon menn avd. 6Alta TSI (lr)Ankenes Gravdal2. divisjon kvinner avd. 6Alta TSI (lr)Bravo Bravo 2Junkeren AnkenesAlta TSI 2 (sn)KombinertHvard Klemetsen og verden-scupsirkuset har yttet seg til nske Kuusamo.SvmmingAlta svmmeklubb stiller med 31 svmmere i Julestev-net i Lakselv, mens klubbens Dmitri Rabey reiser til Sta-vanger for svmme Nordsj-stevnet. (lr-sn)SkytingAlta skytterlag arrangerer sky-teskolestevne for nybegyn-nere og skytestevne for mer rutinerte skyttere p lrdag.LangrennBUL-sprinten p Gl blir ar-rangert denne helga, og re utvere fra Alta stiller til start p lrdagens sprint og snda-gens skiathlon. Emilie Kris-toffersen, Finn Hgen Krogh, Snorri Einarsson og Kenneth Helgesen Einvik er alle p-meldt til helgas happening.Tverrelvdalen IL arrangerer samling for langrennslperne i Alta p sndag. Det vil bli gjennomfrt to treningskter i Romsdal-omrdet, og alle fra syv r og oppover har mulig-heten til delta.HundekjringHundekjrerne starter seson-gen med Langfjordlpet (2x50 kilometer) med start og ml i Langfjordbotn lrdag og sn-dag.1 KULTUR ddd D. mmm YYYY9N_`?VPUN_Q