KOMPETENT | ÅPEN | PÅLITELIG | SAMFUNNSENGASJERT

AKUTTMEDISINFORSKRIFTEN – HVORDAN FORBEREDER BERGEN KOMMUNE SEG PÅ FULL IMPLEMENTERING?

15.06.16

Etatsjef Brita Øygard, Etat for helsetjenester

Bergen helsehus

foto: Andrew M. S. Buller

Bergen legevakt - storbylegevakt

• Bergen legevakt drives i en såkalt integrert modell sammen med Helse Bergen

• Det ytens både primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste innenfor denne modellen

• Dette gir gode muligheter for sømløst prehospitalt forløp inne på selve legevakten.

Bergen legevakt

• Allmennlegevakt inkl legevakt for barn

• Skadepoliklinikk (røntgen/sår)

• Medisinsk poliklinikk

• Psykiatrisk legevakt

• Sykehjemslegevakt – sykebesøk til sykehjem og alvorlig syke hjemmeboende

• 3 Legevaktsstasjoner – Åsane, Fana og Loddefjord

• Voldtektsmottak

• Livskrisehjelpen

• Trygghetsalarmer – skal flyttes til eget responssenter i 2016

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold 3. etasje

• Skal gi like godt eller bedre tilbud enn sykehusinnleggelse for pasienter som trenger døgnopphold

• Allmennmedisinsk tilnærming

• Innleggelsestid ca 3 døgn

• 22 rom

• Kapasitet 34 senger

• Døgnbemannet med sykepleier og leger

• Helseberedskapsvakt

4. Etasje i Helsehuset

• Administrasjon – Helsevernenheten og etaten

• Smittevernkontoret

• Helsetjenesten for nyankomne innvandrere

• Tuberkulosekontroll

• Smittevernoverlegen

• Miljørettet helsevern

• Kommuneoverlegen

Andre aktører i kommunen

• Kommunens overordnede beredskapsorganisasjon

• Etat for rus og psykiatri – Kriseteamene

• Brannvesenet – first responder

Akuttmedisinforskriften

• § 1.Formål

• Forskriften skal bidra til at befolkningen ved behov for øyeblikkelig hjelp mottar forsvarlige og koordinerte akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus.

• Forskriften skal også bidra til at utstyr som inngår i helse- og omsorgstjenestens kommunikasjonsberedskap fungerer i et landsdekkende nett og sikrer prioritert informasjonsflyt både innenfor og mellom medisinske institusjoner, til mobile enheter og til samarbeidende etater

• Forskriften trådte i kraft 1. mai 2015 med unntak av bestemmelser i §13 og med overgangsordninger i §21

§ 21.Overgangsordninger

• Krav til grunnkompetanse for lege etter § 7 første ledd skal være oppfylt innen tre år fra forskriften trer i kraft.

• Krav til grunnkompetanse for personell som bemanner legevaktsentralene etter § 13 bokstav f skal være oppfylt innen 1. mai 2018.

• Krav til kurs for lege etter § 7 første ledd og til annet helsepersonell etter § 8 første ledd skal være oppfylt innen fem år fra forskriften trer i kraft.

• Kompetansekrav til bemanning i ambulansebiler etter § 11 første ledd skal være oppfylt innen tre år fra forskriften trer i kraft.

• Krav til utstyr for lydopptak i legevaktsentraler som fastsatt i § 13 bokstav e gjelder fra det tidspunktet innføringen av nødnett er sluttført i alle kommuner.

§ 5.Avtale om bistand fra personer utenfor helse- og omsorgstjenesten (akutthjelper) • Kommunene og de regionale helseforetakene kan, som del av sin

akuttmedisinske beredskap, inngå avtale om bistand fra akutthjelpere. Slike akutthjelpere kan være medlemmer av frivillige organisasjoner eller kommunalt brannvesen. Slik bistand kan komme i tillegg til, eller i påvente av, at personell fra de øvrige akuttmedisinske tjenestene kan yte akuttmedisinsk hjelp. Personer som skal yte slik bistand må ha fått nødvendig opplæring.

• Bergen kommunes Brannvesen er first respondere.

• Bergen Brannvesen holder kurs internt og for befolkningen

• Statistikk antall oppdrag: 77 (2013) -78 (2014)-57 (2015)

• Det er 6 Brannstasjoner i byen

§6. Kommunens ansvar for kommunal legevaktordning

• § Kommunen skal tilby legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp, og må sørge for at minst en lege er tilgjengelig for legevakt hele døgnet. Legevaktordningen skal blant annet

• a) vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp

• b) diagnostisere og behandle akutte medisinske tilstander ved legekonsultasjoner og sykebesøk og ved behov henvise til andre tjenester i kommunen, blant annet fastlege, og eventuelt spesialisthelsetjeneste og

• c) yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, blant annet rykke ut umiddelbart når det er nødvendig

- rykke ut umiddelbart..

• På Bergen legevakt er det alltid en lege som til enhver tid har «blålys»-funksjon

• Men -utfordringer i Bergen:

• Svært mange leger har vakter på legevakten • Mange som skal ha opplæring og trening

• Lite mengdetrening

• Store trafikale utfordringer, spesielt når det er ulykker

• Ambulansen når fram lenge før legen.

• Ambulansen forsinkes ved å hente legen

• Kort vei til sykehus og til legevakt

• I praksis: Ofte forsinkende og ikke hensiktsmessig at legen rykker ut på akutte enkelthendelser.

Helseberedskapsvakt

• Bergen har ikke ordning med samfunnsmedisinsk vakt

• Legene på ØHD går 24/7

• De skal få opplæring for å rykke ut til store ulykker, smittevernhendelser og andre akuttmedisinske hendelser som krever mobilisering av beredskapsorganisasjonen

• Er framskutt samfunnsmedisinsk innsats på stedet

• Være Fagleder Helse på skadested og samarbeide med innsatsleder, og operativ leder Helse (ambulanse) og organisere transport i tråd med triage

• Organisere samleplass

§ 7.Kompetansekrav til lege i vakt mv.

• En lege kan ha legevakt alene, uten kvalifisert bakvakt, når vilkårene i bokstav a eller bokstav b er oppfylt:

• a) Legen har godkjenning som spesialist i allmennmedisin og har gjennomført kurs i volds- og overgrepshåndtering.

• b) Legen har godkjenning som allmennlege….(..) Legen må ha gjennomført 40 legevakter, eller ha arbeidet ett år som allmennlege i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Legen må i tillegg ha gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering.

• Kommunen plikter å etablere bakvaktordninger for leger i vakt som ikke oppfyller kravene i første ledd. Kompetansekravene i første ledd gjelder tilsvarende for leger som skal ha bakvakt. Bakvaktlege må kunne rykke ut når det er nødvendig.

Kurs i akuttmedisin

• Bergen kommune har søkt konsesjon til å holde kurset

• Kurset har en teoridel som tas som nettkurs

• Kursavgift 4000 kr dekkes av Helsedirektoratet

• Kursene starter til høsten

Kurs i volds- og overgrepshåndtering

• Nettbasert kurs tilbys av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin.

• Tilbys som ca 5 timers nettbasert kurs fra høsten av.

• Inkludert i dette tema vold mot helsepersonell

- Så da bør det jo være lett i en stor by som Bergen?…

• Vi har nå 230 fastleger

• Av disse er det ca halvparten som går vakter – mange har fritak pga alder

• Totalt ca 200 leger har vakt, herav ca 100 fastleger,

• De mest erfarne fastlegene har vakter på legevaktstasjonene

• Rød respons skal gå til Bergen legevakt – ikke legevaktstasjonene

• Bergen legevakt har fast ansatte på dagtid med kompetanse

• På ettermiddag, og helg er 5 leger på Bergen legevakt + 3 på legevaktstasjonene. På natt 2-3 leger på fast honorar på Bergen legevakt

• Vakter legges ut på legevakt.no. Her kan vakter byttes. Vi arbeider for en logistikk for å ivareta at minst en av legene på Bergen legevakt har kompetansen på alle vakter.

Hvordan skal Bergen kommune løse dette?

• Register med leger som har kompetanse til å gå alene jfr § 7

• De kompetente legene må gå i egne turnuser for å sikre kompetanse på alle vaktene

• Blir det å være kompetent en belastning med plikt til hyppigere vakter enn leger uten kompetanse?

• Hvordan stimulere legene til å skaffe seg status som allmennlege?

• Må vi legge ned legevaktstasjonene for å kunne benytte de mest erfarne fastlegene på Bergen legevakt?

• Det tar lang tid for en fastlege i Bergen å ha gått 40 vakter

• Må også Bergen legevakt ha en bakvaktsordning?

§ 8.Kompetansekrav til annet helsepersonell

• Helsepersonell som arbeider sammen med lege i vakt, blant annet operatører av kommunale legevaktsentraler, jf. § 13 bokstav f, skal ha gjennomført kurs i akuttmedisin og kurs i volds- og overgrepshåndtering.

• Fast ansatte gjør denne utfordringen overkommelig for Bergen. Sykepleiere og annet helsepersonell har allerede høy kompetanse gjennom legevaktens opplæringsprogram

§ 9.Krav til utstyr i kommunal legevakt

• Kommunen skal sørge for at legevakten er utstyrt slik at helsepersonellet i vakt kan gjennomføre diagnostikk og iverksette nødvendig medisinsk behandling og overvåkning i akutte situasjoner.

• Kommunen skal sørge for at legevakten er organisert og utstyrt slik at helsepersonell i vakt kan rykke ut umiddelbart.

Hva legger vi i å rykke ut?

• At legen skal slippe det han holder på med og straks rykke ut fra legevakten

• Det er ikke forskriftsfestet hvordan selve transporten skal skje, men det er presisert i kommentarutgaven at kommunen har ansvar for at det skjer forsvarlig

• Skal kommunal legevakt har utstyr og kompetanse til utrykning med utrykningskjøretøy?

§ 10.De regionale helseforetakenes ansvar for ambulansetjenester • De regionale helseforetakenes ansvar for ambulansetjenester omfatter

• a) å bringe kompetent personell og akuttmedisinsk utstyr raskt frem til alvorlig syke eller skadde pasienter

Legevaktsbil

• Kilde Internett; Sunnhordland interkommunale legevakt

Forskrift om godkjenning og registrering av utrykningsskjøretøy,

Legevaktbiler:

• Vedtak i det regionale helsefortak

• Anbefaling fra politimesteren

• Godkjenning av Vegvesenet

• Kjøres av sjåfører med kompetansebevis i forhold til utrykningsforskriften.

Utrykning etter § 9 ved Bergen legevakt

• I Bergen kan legen rykke ut umiddelbart med ambulanse, taxi, egen bil, eller evt kommunal legevaktsbil, og bilen må følge fartsgrensene.

• Vi kan ikke kreve at legene på vakt har sertifikat eller er kjent i Bergen, og anbefaler heller ikke at de kjører selv i en situasjon hvor det haster.

• I praksis kommer Bergens legevaktslege seint fram til en ulykke hvis de ikke sitter på med ambulanse under utrykning.

• Legevaktstasjonene kommer ikke til å ha utrykningsplikt. Denne tjenesten vil skje fra Bergen legevakt

§ 12.Kommunens ansvar for nødmeldetjenesten

• Kommunen har ansvar for

• a) å etablere et døgnbemannet telefonnummer med nødvendig linjekapasitet for kobling til et nasjonalt legevaktnummer

• b) å etablere et fast og offentlig kjent 8-sifret direktenummer til legevaktsentralen

• c) å etablere og drifte døgnbemannet legevaktsentral

• d) å legge til rette for sikker drift av nasjonalt legevaktnummer, blant annet å sørge for alternative svarsteder

• e) å ha et system for sporing/posisjonering av samtaler

• f) å ha kommunikasjonsberedskap og nødvendig kommunikasjonsutstyr knyttet til et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett for helsepersonell i akuttmedisinsk beredskap i kommunen og

• g) å samarbeide med regionale helseforetak for å samordne kommunikasjonen mellom legevaktsentralen, den kommunale legevaktordningen, AMK-sentralene og øvrige akuttmedisinske tjenester.

§ 13.Krav til organisering og bemanning av legevaktsentralene • Legevaktsentralene (LV-sentralene) skal

• a) motta og håndtere henvendelser om øyeblikkelig hjelp innenfor legevaktdistriktet via et nasjonalt legevaktnummer

• b) kunne kommunisere direkte og videreformidle eller konferansekoble henvendelser om akuttmedisinsk hjelp til AMK-sentral, eller øyeblikkelig hjelp til annen legevaktsentral

• c) gi medisinskfaglige råd og veiledning, prioritere, registrere, iverksette og følge opp henvendelser om behov for øyeblikkelig hjelp, blant annet å videreformidle henvendelser til helse- og omsorgstjenesten i kommunen, lege i vakt, fastlege, jordmor, kriseteam og andre relevante instanser

• d) innrette systemet for mottak av telefonhenvendelser slik at 80 prosent av alle henvendelser normalt kan besvares innen to minutter

• e) ha utstyr for lydopptak av viktig trafikk, herunder lydopptak til bruk for dokumentasjon og kvalitetssikring av virksomheten og

• f) bemannes med personell med relevant helsefaglig utdanning på bachelornivå, nødvendig klinisk praksis og gjennomført tilleggsopplæring for arbeid som operatør

§ 18.Ansvar

• De regionale helseforetakene, helseforetakene og kommunene skal sikre og kunne dokumentere at kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i deres kommunikasjonsberedskap, opplæring i bruken av utstyret, organisering, bruk, drift og vedlikehold av utstyret til enhver tid tilfredsstiller krav fastsatt av Helsedirektoratet.

• Bergen legevakt er godkjent for å holde kursene i nødnett selv, og har arrangert en serie med kurs hvor legevaktens leger og sykepleiere, samt byens fastleger har fått kurs.

§ 20.Oppbevaring av lydopptak

• AMK- og legevaktsentralers lydopptak er å anse som en del av pasientens journal. Opptaket skal oppbevares i tre år etter opptaksdato og deretter slettes. Lydopptaket skal likevel ikke slettes der opptaket er brukt som del av beslutningsgrunnlag i tilsyns-, klage- eller erstatningssaker, inngår i annen saksbehandling eller opptaket av andre årsaker har verdi som dokumentasjon. Arkivforskriften § 3-18 gjelder tilsvarende.

• Bergen legevakt har lenge hatt lydopptak, og lagrer disse.

Hjertesukk I

• Bergen legevakt er en stor legevakt, med store ressurser og mange leger som deltar i vakt.

• Likevel er det utfordrende å etterleve kompetansekravet i akuttmedisinforskriften.

• Dette er åpenbart betydelig mer krevende for distriktskommuner.

• Vi kan ende med at de kompetente legene alltid går bakvakt, og at pasientene sjelden eller aldri møter en erfaren allmennmedisiner på vakt.

• Vi kan også ende med at legevakter og legevaktstasjoner slås sammen til større enheter for å klare å etterleve forskriften– slik at flere pasienter får lengre vei til legevakten.

Hjertesukk II

• Våre styrende myndigheter er fortsatt av den oppfatning at legevakt skal organiseres slik:

• Betjenes av selvstendig næringsdrivende allmennleger

• Som pålegges i lover, forskrifter og avtaler å gå vakt

• Som lønnes etter stykkpris

• Som drar på sykebesøk og utrykninger alene

• Hvor arbeidsmiljøloven er tilsidesatt

• Hvor ingen kontrollerer eller slår ned på om legen jobber flere døgn i strekk

Hjertesukk III

• Ambulansetjenesten er under press

• Stor økning i transportoppdrag

• En viss økning i utrykninger

• Sentralisering av legevakter gir økt behov for pasienttransport

• Sterkt påtrykk fra Spesialisthelsetjenesten om overføring av «gule oppdrag» til legevakten.

• Samtidig ser vi at Ambulansetjenesten, spesielt i distrikts-Norge bygges ned.