aktivitøren 2/2015

– for alle som jobber med målrettet aktivitet

02/15

Med omsorg i blodet s 4-6

Digital avislesing s 7

Hageterapi s 10-11

Driftsgjengen tar jobben på alvor

s 12-13

Fagblad for alle som jobber med målrettet aktivitet. Kommer ut fire ganger i året.

Utgiver:Aktivitørenes Landsforbund (ALF)Krakeliveien 237, 6490 [email protected]

Redaktør: Tove [email protected]

Journalist/redigerer:Hege Helø[email protected]

Forsidebilde: Anne C. Eriksen

Opplag: 1.000

Alle som jobber med aktivitørfaglige oppgaver kan bli medlem av ALF. Abonnement på fagbladet Aktivitøren koster kr. 200 for medlemmer pr. år. Kr. 300 kr for ikke medlemmer pr. år. Bestilles på e-post: [email protected] [email protected]

ISSN 1891-3156

Layout og trykk: Merkur Grafisk AS

Frister for innsendt materiale til Aktivitøren 2015:

Nr 3: 7. septemberNr 4: 16. november

Merkur Grafisk er godkjent som svane merket bedrift.

MILJØMERKET

2041 Merkur Grafisk AS

067

2

Lik oss på facebook!ALF har en egen facebookside. Her får du informasjon om stort og smått. Et møtested for aktivitører.

side 10 side 12side 7

Innhold

Elsker å jobbe med mennesker s 4

Aktivitet: Avislesing – Elektronisk avis s 7

- Aktivitørene gjør en viktig jobb på sykehjemmet s 8

Ut i vår hage s 10

Hjelper til å drifte sykehjemmet s 12

Frimerker kveler fagbladene s 14

Unni er eit lyspunkt for dei eldre s 15

Min vei mot aktivitørfaget s 16

Aktivitet som forebyggende medisin s 17

Ta lærlingen på alvor s 18

Tidlig og tett oppfølging av sykmeldte gir resultater s 18

Nytt møte på Stortinget s 19

Bokomtaler s 22

Innmelding s 22

Nettverk og styret i ALF s 23

Redaktørens hjørne

Variert blad i postkassa

Da er det vår og sommeren nærmer seg med stormskritt, før dette bladet kommer ut. Leder Karina og nestleder Tove gjennomførte nylig eksamen i relasjonsledelse, så er det bare å krysse fingre og håpe at det gikk bra. Vi får vel svaret rundt den tiden da vi sitter med dette bladet i hendene.

Det blir mye interessant i dette bladet også, vi jobber i alle fall for at bladet skal bli bra og leseverdig for dere lesere. Vi har fått inn flotte reportasjer, og plukket litt om aktuelle saker fra aviser. Stortingshøring i Helse- og omsorgskomiteen om «Muligheter og mestring» med Karina og Tanja Stensland Håskjold. Siv Hilde Nygård i Troms Aktivitørlag presenterer aktiviteten digital avislesing. Vi har vært på besøk på et sykehjem i Trondheim. Kjetil Kolsrud, som er avdelingssjef for kommunikasjon og politikk i Delta, skriver litt om blad vs nett. Driftsgjengen i Trondheim trives med oppgavene på sykehjem-met. Tanja Stensland Håskjold forteller om sin vei mot aktivitørfaget. Leif Erik Andreassen mener at sykehjem trenger flere typer ansatte, og mye mer. Så håper vi dere vil kose dere med bladet.

Send oss gjerne stoff til neste blad, vi får aldri for mye stoff.

Ha en fin sommer!

Tove Giske, redaktø[email protected]

ÅRSHJUL FOR 2015 - AKTIVITØRENES LANDSFORBUND

JUNI29 til 1.juli Hjemmeeksamen Lederutvikling

JULI(1.siste dag eksamen)

AUGUST12.-18 Arendalsuka

NOVEMBERRepresentantskap i Delta

4

aktivitøren Evelyn Marita Heggem har vokst opp med engasjerte foreldre som har vist omsorg ved å være beredskapshjem for over 60 barn. Hennes far jobber også på barnehjem. Å jobbe med mennesker har hun så å si i blodet.

Hun er glad i yrket sitt og blir glad i brukerne. Den klemmen hun får om morgenen eller et hjertelig smil når hun hilser på, gjør godt.

At det ble aktivitøryrket som hun landet på var mer tilfeldig. Hun stortrives imidlertid i yrket.

Et yrke i utvikling- Jeg fikk lærlingeplass i Meldal kommune. Her var jeg i to år og trivdes veldig godt. Det var et tradisjonelt sykehjem med arbeids-stue. Den gang foregikk mye av aktiviser-ingen på arbeidsstua. Det har skjedd mye i yrket siden jeg var lærling, sier 35-åringen.

Hun er glad for utviklingen. I dag er det mange flere aktiviteter å spille på både inne og ute. Det er også lagt til rette for å bruke ny teknologi og data. I tillegg får de som liker håndarbeid tilbud om det.

- Vi har også aktiviteter som bingo, ludo, strikking, egen trimgruppe og til og med sykling. Det siste er en spesialtilpasset sykkel som selv de som sitter i rullestol kan benytte, sier Evelyn Marita fornøyd.

Hun jobber i dag som eneste aktivitør på Hjorten Helse- og omsorgssenter ved Ilaparken i Trondheim. Evelyn Marita har arbeidet i åtte år ved senteret som har 38 beboere og ett dagsenter. Sykehjemmet har tre avdelinger med 14 beboere i andre og tredje etasje og 10 beboere i fjerde etasje.

Elsker å jobbe med menneskerEvelyn Marita Heggem har hele tiden visst at hun ville jobbe med mennesker.

- Det faller helt naturlig for meg. Jeg er en veldig sosial person og må ha folk rundt meg, sier aktivitøren fra Trondheim.

Tekst og foto: Hege Heløe

Her viser Evelyn Marita Heggem fram en stue med gamle møbler som bringer fram mange gode minner for brukerne. - Jeg er veldig glad for at det

jobbes for at sykehjemmet skal bli et livsgledesykehjem, sier hun.

HJORTEN HELSE- OG VELFERDSSENTER:

Ilen Menighets Alders- og sykehjem ble bygget i årene 1966-1967 på initiativ fra Ilen menighet, frivillige lag og organisasjoner i bydelen.

Hjorten Helse- og Velferdssenter fremstår i dag som et nytt og moderne sykehjem med en enkel, god standard og rommer foruten 38 enerom for langtidsbeboere også et dagsenter som tar imot hjemmeboende brukere på ukas hverdager.

Målet er å tilby god og omsorgsfull pleie og høy kvalitet på medisinsk faglige tjenester. Videre tilstreber vi individuell behandling med tid til den «gode samtalen», aktivisering, sosialt samvær, musikkstunder og sansestimulering i ulike former.

5

aktivitøren

Rundt omkring på syke hjemmet er det plassert klær og rekvisitter som skal gi gode assosiasjoner for brukerne.

6

aktivitøren

- Vi har en stor sanshage oppe på takterrassen og en fin hage i bakgården. Ilaparken rett ved siden av kan vi også benytte, sier Evelyn Marita.

Variert jobb- Min rolle som aktivitør er mangfoldig. Det viktigste med min rolle er at beboerne får

beholde livskvaliteten sin og at de får holde på med det de liker. Som aktivitør tilrette-legger jeg alt fra ADL-trening, såkalt hverdagsmestring, til en tur på Pirbadet, forteller hun.

En kveld i måneden er det underholdning med forskjellige artister. Sykehjemmet samarbeider mye med Frivilligssentralen

som befinner seg i kjelleren på bygget. Besøksvenner og besøkshunder sørger for at det blir liv og røre på avdelingene.

- Det er også innledet et samarbeid med to barnehager i nærområdet. De kommer et par ganger i måneden. Da har vi en hyggelig aktivitetsstund med barna, sier Evelyn Marita.

Livsgledesykehjem Hun er veldig glad for at det jobbes for at sykehjemmet skal bli et livsgledesykehjem. Det er en stor fordel for aktivitøren at flere kolleger deler på ansvaret om å aktivisere brukerne. Ved å ha slike livsgledegrupper så får vi gjort dobbelt så mye, sier Evelyn Marita.

Hun nevner i fleng: dansegruppe, damenes lunsj, herrenes lunsj, turer ute i frisk luft med mer.

- Vi har et mål om å klare å bli et livsgledesykehjem i løpet av året. Alle yrkesgrupper samarbeider om å nå målet, sier hun.

For å nå målet er det visse kriterier som skal oppfylles. Noen er de godt gang med, andre står for tur.- Vi må eksempelvis ha individuell tilrettelegging av hver enkelt. Det går ut på å kartlegge hver beboer og få kjennskap til den enkeltes historie, bakgrunn og interesser. Liker de musikk? Liker de golf? Dans? Er det noe de ikke liker? Vi har for eksempel to karer som er interessert i fiske. Vi bringer de to sammen og drar ut på fisketur. Det gir masse glede for de to, sir Evelyn Marita.

- Når det er damenes lunsj, så er det til fine snitter og stetteglass. Da blomstrer damene, forteller hun.

- Hvordan ser du på framtida for aktivitøryrket?- Det er en ønsketenkning at vi blir flere aktivitører på sykehjem. Helst skulle vi hatt en aktivitør på hver etasje, sier hun.

- Hun håper at kryssløp på videregående skole, fra helse- og oppvekstfag og over til aktivitør, skal gjøre at flere utdanner seg til aktivitør. Evelyn Marita Heggem synes at Karina Sandnes og styret i ALF har gjort en flott jobb for å få til dette.

Spesiallaget sykkel er et tilbud for beboerne ved Hjorten Helse- og omsorgssenter i Trondheim. Sykkelprosjektet hadde blant annet et innslag på TV 2 -s e link http://www.motitech.no/artikkel/trondheim-tar-i-bruk-motiview

7

aktivitøren

AKTIVITET: Avislesing – Elektronisk avis

Av Siv Hilde Nygård, kontaktperson Troms Aktivitørlag

Deltakere• Grupper og individuelt

Leder for aktiviteten• Personal på dagsenteret

Hensikt• Være oppdatert på nyheter og hva som skjer i nærmiljøet.• Hensikten med å lese e-avis på storskjerm, er blant annet at

de seende får muligheten til å se avisa.• Brukermedvirkning - deltagerne velger ut overskrifter/artikler

underveis som skal leses høyt.

Utstyr• Smartboard m/tilbehør (eller prosjektør og lerret). Internettilgang.

Abonnement på elektronisk lokalavis.

Beskrivelse av aktiviteten• Avislesingen foregår på et eget rom. Skyve-

dørene lukkes igjen og gardinene trekkes for. Persienner i vinduer trekkes ned. Dette for at deltagerne ikke skal bli unødvendig forstyrret.

• Plassering av bord og stoler er godt gjennom-tenkt. Tilrettelegging er nødvendig i forhold til de svaksynte/blinde, hørselshemmede ev. andre ting som må tas hensyn til.

• Forsiden av e-avisen vises på lerret. De som deltar på avislesingen, vil hele tiden se det samme som den som leder avislesingen.

• Starter med informasjon av dagens dato/ukedag og annet med tilknytning til dagen og årstiden (eks. merkedager).

• Presentasjon av forsiden av avisen, og lederen leser overskriftene.

• Blar i avisen (på nettet), og leser overskriftene og lar personene som deltar på avislesingen

bestemme hvilke artikler vi skal lese mere om. Forstørrer siden og går nærmere inn på artiklene/temaene og bildene.

• Ser på værmeldingen for dagen i dag og de neste dagene, evt. går inn på yr.no eller storm.no for å se den siste oppdaterte værmeldingen.

• Avslutter avislesingen med å lese horoskopet til alle som er med på avislesingen.

Gode råd og erfaringer• Det er lurt å minne deltagerne på at mobiltelefonen skrus av.

For å unngå unødvendige forstyrrelser.• Dersom man ikke kan delta på hele avislesingen, må man vurdere

om man skal delta eller ikke. Noen ganger kan man høre med de andre deltagerne om det er ok at man «sniker seg ut» i løpet av avislesinga.

• Brukerne ser ut til å være konsentrert når e-avisa vises og leses på en storskjerm. Aktive og deltakende brukere. Det skapes gode

dialoger.• Avisleseren bør sitte på en regulerbar stol.• Vi anbefaler å benytte smartboard, da dette gir

bra lesbarhet.• For at hver og enkelt bruker skal få en best

mulig opplevelse av aktiviteten, er det nødvendig med tilrettelegging. Dette kan være i forhold til kognitive vansker, syn, hørsel, plassering av rullestoler m.m.

• Man må vurdere om det er behov med en ekstra person under avislesinga.

• Man bør begrense tiden til maksimalt 45 minutter på avislesingen, dette for å unngå at brukerne blir slitne.• Ansatte har opplevd å bli kvalm og svimmel

av å lese avisa elektronisk.

Referanser og evidens• Erfaringsbasert

Foto: Colourbox

8

aktivitøren

I departementene finnes det mange hyllemeter med utredninger, hvor alle har hatt til formål å bedre eldreomsorgen og kvaliteten på sykehjemmene. Før jul kom rapporten «Årbok om menneskerettigheter i Norge 2013» fra norsk senter for menneske-rettigheter ved Universitetet i Oslo som slår fast at det er flere brudd på menneske-rettighetene i norske sykehjem. Det er helt åpenbart for alle at siste ord ikke er sagt i denne saken.

Sykere beboereGenerelt på landsbasis har bemanningen på sykehjemmene vært uendret i mange år, dette på tross av at beboerne har blitt mye dårligere de siste fem til ti årene. Hvorfor har alle barnehager i landet bemanningsstand-arder, mens det ikke er det på sykehjemmene? Mange politikere advarer mot å sette standarder for sykehjemsbemanning, men det er aldri lett å se hvorfor de avviser det. Det er nemlig lett å lage en slik standard.

Mange steder opererer med standarder, også kalt bemanningsfaktor eller pleiefaktor. På de fleste sykehjem i landet ligger denne faktoren på ca. 0,71 ansatt per beboer på somatiske avdelinger. For avdelinger for demente, for korttids- og rehabiliteringsav-delinger er bemanningsfaktor noe høyere.

Vi trenger 14,2 årsverk på en avdeling med 20 beboere for å oppnå en bemannings - faktor på 0,71. Avdelingsleder er ikke medregnet i bemanningsfaktoren. Det hadde vært riktig å øke bemanningsnormen til 0,81. En slik bemanningsnorm hadde medført at hver avdeling med 20 beboere

hadde fått økt bemanningen med 2,0 årsverk, noe som hadde betydd en enorm styrking.

Det ville medført en økning på 54.300 kroner per beboer per år. Egentlig ikke noe voldsom sum, men et beløp som hadde gitt store positive ringvirkninger.

Sykehjem er beboernes hjem De fleste sykehjem i Norge har en form for sykehusorganisering. Noen ganger fører dette til at sykehjem litt foraktfullt blir kalt for B-sykehus. Men sykehjemmene er ikke sykehus. Det er beboerens hjem samtidig som man får behandling og pleie. Derfor er sykehjemmene i hovedsak bemannet med helsefagarbeidere (hjelpepleiere) og sykepleiere som skal dekke alle funksjoner på avdelingene. Dette til tross for at ren behandling ikke krever mer enn kanskje en time eller to per beboer per dag.

Før jeg problematiserer dette mer, må jeg minne leserne om at beboerne på sykehjem er midt i livet. Midt i det livet de lever nå. De har altså på samme måte som deg og meg behov for stimulering og aktivitet, men fordi at de er syke og skrøpelige så må de også ha hjelp til å fylle dagen med meningsfulle aktiviteter. Det er derfor nødvendig å frigjøre personalet til å kunne drive mer enn bare pleie og behandling. De må også gi omsorg. Med nåværende omsorgsmodell er dette nesten umulig.

Må organiseres annerledesOrganiseringen av sykehjemmene kan på mange måter karakteriseres som å sette

ingeniørene til samlebåndet. Alle funksjon-ene på sykehjemmet skal dekkes av alle. Dette er en lite lur måte å organisere faglærte sykepleiere og helsefagarbeidere. Vi bør derfor se på hvilke funksjoner på et sykehjem som skal dekkes i løpet av en dag.

Vi kan dele sykehjemmets oppgaver i tre funksjoner:

- Aktivitørene gjør en viktig jobb på sykehjemmet

Med jevne mellomrom kommer det meldinger om uverdige forhold i eldreomsorgen og da særlig på sykehjemmene. Dårlig bemanning, mangelfull faglighet,

passive eldre som ikke stimuleres er ord som brukes. Av Leif Egil Andreassen er nestleder i Helse- og velferdsutvalget i Fredrikstad kommune for Ap

Leif Egil Andreassen er nestleder i Helse- og velferdsutvalget i Fredrikstad kommune for Ap. Andreassen har vært institusjonssjef ved tre sykehjem, pleie og omsorgssjef i to bydeler i Oslo. Han mener at aktivitørene er en yrkes - gruppe som alt for lenge har blitt oversett. Andreassen mener at aktivitørene kan være med på å gi sykehjemsbeboere en meningsfull hverdag.

9

aktivitøren

• HOTELLFUNKSJONEN: Alle praktiske oppgaver som å bestille og servere mat, bestille sengetøy, bleier m.m., renhold av skyllerom og kjøkken, bake kaker, steke vafler m.m. Det er ikke behov for fagutdannet personale for å utføre disse oppgavene

• PLEIE- OG OMSORGSFUNKSJONEN: Alle pleie- og medisinskfaglige oppgaver. Det er behov for helsefagarbeidere og sykepleiere for å dekke disse.

• KULTUR- OG AKTIVITETSFUNKSJONEN: Aktiviteter med beboerne, organisering og rekruttering av frivillige, kulturarrangementer m.m. Aktivitører er aktuell yrkesgruppe, andre kan også være aktuelle.

Aktivitører kan bidra Vi har egentlig stort sett nok pleiefaglig personell, både faglærte og ufaglærte. De har imidlertid lite tid til å utøve yrket sitt fordi de hele tiden må utføre andre opp - gaver. Fordi pleiepersonalet må gjøre en masse andre ting mener de at det er mangel på pleiefaglig personale. Det som det etter min mening er mangel på, er støttepersonale som er med på å fylle alle arbeidsoppgav-ene som i løpet av en dag skal gjennomføres i en avdeling.

I begynnelsen foreslo jeg en bemannings-faktor på 0,81, noe som ville innebære en økning av bemanning med to årsverk i en avdeling med 20 beboere. Hvis vi tenker oss at vi fikk en slik ekstrabevilgning av staten, så burde det ansettes ett årsverk for å dekke hotellfunksjonene og et årsverk for å dekke

kultur- og aktivitetsfunksjonene. Dette ville slått tre fluer i en smekk. Vi hadde styrket det pleiefaglige arbeidet ved at de ansatte fikk mer tid til beboerne, vi hadde profesjo-nalisert de praktiske oppgavene (hotellfunk-sjonene) og sist, men ikke minst, ville vi ha styrket aktivitetstiltaket i avdelingen dramatisk.

Hvis vi politikere får den nødvendige økning i budsjettene, så kan vi ikke overlate til fagpersonalet å fordele disse midlene. Vi må sette klare krav til hva vi forventer. Politikerne må også svelge noen kameler. De må akseptere at det er nødvendig å utarbeide en bemanningsnorm for syke-hjemmene. Dette er helt nødvendig for å unngå nye kriser og oppslag om elendig-heten i norske sykehjem.(Artikkelen har stått på trykk i Fredrikstad blad)

Beboerne på sykehjem er midt i livet. Midt i det livet de lever nå. De har behov for stimulering og aktivitet, men fordi de er syke og skrøpelige så må de ha hjelp til å fylle dagen med meningsfull aktivitet, sier Leif Egil Andreassen, og slår et slag for aktivitøryrket.

Foto: Colourbox

10

aktivitøren

- Hvilken urt er dette? Kultur- og aktivitetsleder Linda Jeppesen

sender smaksprøver til gruppen som har meldt seg til dagens økt.

Elsa (96) er ikke i tvil. Dette er bladpersille. I dag skal beboere ved Nordberghjemmet i Oslo plante urter som er dyrket fram i urte - potter. De skal få vokse i vinterhagen og pirre smaksløkene gjennom de kalde månedene. I vår sådde de bladpersille fra frø, men plant - ene har bare rukket å få noen få spede blader.

- Bladpersille vokser så sakte. Derfor er det veldig kjekt å kjøpe slike ferdige planter som man kan dele opp. Da får man raskt mange store planter, informerer Else.

Hun er hageekspert og kjenner urten godt fra den gangen hun hadde en av byens flotteste hager. Den vant Oslo Kommunes diplom for godt hagestell. Hennes plantekunn-skaper har vært uvurderlige for hageprosjektet.

Linda sender rundt en ny smaksprøve av små, grønne blad rundt bordet. Smaken er sterk, sterkere enn den tørkede varianten.

Oregano! Den benytter man på pizza. - Jeg husker første gang jeg spiste pizza,

forteller Ellen (95).- Det var i 1945, under en reise i de sveitsiske alper, på besøk hos en venninne. Da var pizza helt ukjent i Norge.

Urtenes smak og lukt fungerer som inngangsport til samtaler, og praten går løst rundt bordet. Fra den eksotiske pizzaen ved andre verdenskrigs slutt, til dyrene på gården som med blandede følelser ble til mat.

- Vi ga hønene våre navn, da orket vi ikke å slakte dem etterpå, minnes Berit (89) og ler.

Gir fremtidsoptimismeLukt og smak kan vekke mange minner og gode følelser, erfarer aktivitetsleder Linda Jeppesen, selv for de mest demente. Hun

Ut i vår hageBli med på en tur i urtehagen på Nordberghjemmet i Oslo.Tekst: Ann Beate Grasdalen Foto: Anne C. Eriksen

11

aktivitøren

brenner for å gi beboerne økt livskvalitet gjennom aktiviteter der alle kan være med å bidra. Følelsen av jord mellom hendene. Å sette det lille frøet i jorda og følge dets vei til å bli en stor plante. Det gir selvtillit, godt humør og forventninger til fremtiden, forteller hun. Det kalles hageterapi og blir blant annet brukt til å dempe stress, depresjon og angst.

Fysioterapeut Alexander Hansen deler hennes entusiasme for hageterapi. Han ønsker aktiviteter for de eldre som ikke bare innebærer stille observasjon, og erfarer at den fysiske stimulansen hagearbeidet gir er bra.

- Mange eldre mister finmotorikk, mens her er det små frø som skal plantes, og visne plantedeler som skal knipes, forteller han.

Hagen er også til glede for dem som ikke aktivt kan bidra. Den gir noe vakkert å se på som endrer seg med årstidene, og kan for eksempel nytes sammen med pårørende, mens de trilles rundt i hagen, erfarer Jeppesen som får gode tilbakemeldinger på at plantene er gode samtalestartere.

Startet i marsI mars begynte de første frøene til kjøkken-hagen å gro i melkekartonger fylt med jord. Samtidig etterlyste hun stauder fra nærområdet i misjonsbladet til Nordberg menighet. For Jeppesen ønsker å bygge opp en samling med tradisjonelle stauder i hagen. Responsen fra nærmiljøet og pårørende har vært stor.

- Uten hjelp fra frivillige hadde dette ikke vært mulig. De hjelper til med planting, luking og vanning, forteller Jeppesen og peker mot den anselige samlingen med stauder som vokser langsmed husveggen, sier kultur- og aktivitetsleder Linda Jeppesen.

Linda Jeppesen ønsker å få laget en likedan kasse med plass til dypere jords-monn for dyrking av grønnsaker med dypere rotsystem, som blant annet jordbær.

HAGETERAPI

Hageterapi er mest benyttet i behandling av psykisk syke for å dempe stress, depresjon og angst, men kan også være til glede for eldre og demente.Hageterapi bidrar til å:• stimulere sansene og appetitten• redusere stress, aggresjon og depresjon• gi mestringsfølelse og optimisme• øke koordinasjon og balanse

GODE RÅD FOR Å STARTE HAGETERAPI

Linda Jeppesen oppfordrer andre sykehjem til å starte med hageterapi. Her er noen gode råd:• Kontakt nærmiljøet eller foreninger for

hjelp med å skaffe planter • Få hjelp fra frivillige til å luke og vanne i

hagen• Ikke undervurder beboerne. De kan sitte

med kunnskaper og ressurser man kan dra nytte av

• Gjør hagen til et felles prosjekt der både ansatte, beboere, pårørende og nærmiljøet får lyst til å bidra og ta ansvar

• La beboerne være med på å bestemme hva som skal plantes hvor

• Om vinteren kan multimedia presenta-sjoner om planter og hagestell forberede beboerne på aktivitetene resten av året

• Sørg for å evaluere og logg føre erfaringer

Plantene får førsteklasses oppvartning, for det er mange som

går rundt og passer på. Elsa (til venstre) og Liv engasjerer seg i

sykehjemshagen. Elsa holder på en fuglemater. Den ildrøde blomkarsen

trives som bordets midtpunkt, og blir inspirert til å blomstre lenge

og frodig av alle hender som kniper av visne blomster.

For Linda Jeppesen var hageterapi nytt da hun startet hageprosjektet

og læringskurven har vært bratt. Heldigvis får hun god hjelp fra

beboere med lang erfaring.

12

aktivitøren

Når Erik Foss og Frank Sindre Brattgjerd åpner døra til sykehjemsavdelingen i tredje etasje, smiler og vinker flere av beboerne fra stua. En av beboerne kommer ut i gangen for å hilse og fortelle hvor fint det er å se dem. Erik og Frank Sindre er innom for å hente papp- og papiravfall. Det er en av driftsgjengens faste oppgaver på syke-hjemsavdelingene og en av de aller beste, mener Erik og Frank Sindre.

Med sine lysende uniformer og grønne T-skjorter er de lette å kjenne igjen. På ryggen av uniformen står det Ladesletta Drift med store bokstaver. Byvåpenet på forsiden av arbeidsdressen forteller at de er en del av Trondheim kommune.

Mange ulike oppgaverI ett år har de to guttene hatt aktivitetstil-bud i driftsgruppa på nybygde Ladesletta helse- og velferdssenter i Trondheim. Til sammen har 17 personer med ulike funksjonsnedsettelser sitt aktivitetstilbud i Ladesletta Drift. De har ulike oppdrag rundt på hele Ladesletta helse- og velferdssenter:• Hente papp- og plast-avfall på avdeling-

ene og tar det med ned i kjelleren.• Betjene papp-pressen i kjelleren• Fordele rent tøy til avdelingene• Ta med skittentøy fra avdelingene• Hagestell etter sesong og oppdrag

fra vaktmesteren, som å klippe plen, luke ugress på takterrassen, vanne, måke snø og strø

• Plukke engangshansker, bleier og andre ting som avdelingene trenger fra lageret i kjelleren og frakte det til avdelingene. Avdelingene leverer bestillingslister

• Sette fram bord og stoler, rydde og ordne når det er tilstelninger

Sosial treningI løpet av det året de har vært i drift, har de fått stadig flere oppgaver etter hvert som

Hjelper til å drifte sykehjemmetPå Ladesletta helse- og velferdssenter har Erik og Frank Sindre faste driftsoppgaver.

De trives godt med arbeidsoppgavene.Tekst og foto: Gunhild Lervåg

Erik Foss og Frank Sindre Brattgjerd trives godt med arbeidsoppgavene de har på sykehjemsavdelingene på Ladesletta i Trondheim. Beboerne lyser også opp når de kommer.

13

aktivitøren

sykehjemmet har sett hvor god jobb de gjør og hvordan de kan avlaste andre ansatte.- Arbeidsoppgavene er bra. Vi gjør mye som er viktig, sier Erik.

Før han begynte her, hadde han et annet aktivitetstilbud hvor han drev med tømmer, mens Frank Sindre drev med pakking av kort.

- Det er bedre å jobbe her, mener Erik.Arbeidsoppgavene gir også sosial trening

og det er en viktig del av tilbudet, forteller Kjell Eggen som er en av de ansatte i drifts - gjengen.

- Når vi er rundt på avdelingene, er vi i hjemmet til noen andre. Det er ikke bare arbeidsplassen vår. Det har gått veldig bra. Vi er et positivt avbrekk i seniorenes dag, sier han.

Lærer myeDet er også mye å lære av å plukke varer som avdelingene trenger. Å følge plukklister gir både øvelse i lesing og telling. Noen i driftsgjengen har også skoletimer som en del av aktivitets- tilbudet. En av dem er Frank Sindre. En dag i uka kommer læreren hans til Ladesletta.

Blant de ansatte er det både vernepleier, aktivitør, hjelpepleier og en ufaglært - som har gått livets skole.

SvømmehallKjell Eggen er hjelpepleier og opplever at driftsgruppa har en meningsfull jobb.

- Vi har det mye artig. Smilet kommer ofte fram, sier han.

Høydepunktet i arbeidsuka for Erik og Frank Sindre er gym på onsdager og lek i bassenget på fredager.

AKTIVITETSTILBUD

50 personer med ulike funksjonsned-settelser har sitt aktivitetstilbud på Ladesletta. De er delt inn i service-gruppe, driftsgruppe og kulturhuset.

Servicegruppa jobber blant annet i kafeen på senteret, sorterer post, selger varer på avdelingene fra en tralle.

Å luke ugress på takterrassene er en av oppgavene til Driftsgruppa. Her er Frank Sindre Brattgjerd og Erik Foss i aksjon.

Frank Sindre Brattgjerd har hentet papp-avfall på avdelingene og tar det med til papp-pressen i kjelleren.

14

aktivitøren

Hvorfor i all verden får aktivitørene svi for at folk ikke lenger sender brev, tenker du kanskje? Jo, nå skal du høre: For å kompen-sere for fallende inntekter har Posten skrudd prisene kraftig i været de siste ti årene. Å sende et vanlig brev kostet seks kroner i 2005. I dag koster det 10,50, altså 75 prosent vekst. Resultatet er at alle som jevnlig sender ut medlemsblader gjennom Posten har fått langt større utgifter. Den utgaven av Aktivitøren du nå holder i hånden, er et typisk eksempel.

Konsekvensen er at Delta og yrkesorgani-sasjonene i fjor brukte nærmere tre millioner kroner på å betale porto til Posten. Kost- nader til papir, ombrekking og trykking kommer i tillegg.

Satser digitalt Veldig mange foretrekker papirutgavene, og vil helst fortsette med det. Men alle medlemsblader i Norge opplever den samme kostnadseksplosjonen. Derfor gjør flere organisasjoner betydelige investeringer for å skaffe medlemmene bedre digitale tilbud, slik at behovet for papirprodukter reduseres. Sykepleierne har bestemt at de skal kutte ut medlemsbladet i papirversjon i løpet av tre år. I mellomtiden bygger de opp en ny digital plattform. Utdanningsforbundet sendte nylig ut SMS til alle medlemmene og ba medlemmene svare «JA» hvis de kunne godta en ren digitalversjon. 35.000 svarte ja, noe som kommer til å spare forbundet for fire millioner kroner i året. Penger som i

stedet kan brukes på for eksempel bedre digitale løsninger, ny app, flere frikjøpte tillitsvalgte – eller kanskje rausere stipend-ordninger?

Nye delta.noI Delta har vi nå startet et prosjekt som forhåpentlig vil gi oss en helt ny portal på delta.no innen jul. Den digitale flaten skal totalrenoveres, og vi skal bli flinkere til å sende medlemmene våre digitale nyhets-brev om det som angår akkurat din yrkesgruppe. Deltas medlemsmasse er sammensatt av mange ulike profesjoner. De digitale kanalene gir oss en kjempemulighet til å skreddersy informasjonsstrømmen til å passe den enkelte, i stedet for masseutsend - elser som er like for alle uansett yrke.

Vi håper du blir med på å utforske de digitale mulighetene vi kommer til å tilby fremover, slik at medlemmenes penger kan brukes på mer nyttige saker enn stadig høyere porto. Ingen av organisasjonene i Delta ble startet for å subsidiere Posten.

Frimerker kveler fagbladene

Som du kanskje har lagt merke til, kommer det ikke så mange brev i postkassen din lenger. Det får Aktivitørenes Landsforbund svi for.

Av Kjetil Kolsrud, avdelingsleder kommunikasjon og politikk, Delta

Kjetil Kolsrud er avdelingssjef for kommunikasjon og politikk i Delta. Han håper at medlemmene vil være med på å utforske de digitale mulighetene som Delta vil tilby framover. - Sammen kan vi få til uendelig mye på den digitale plattformen, sier han.

15

aktivitøren

Jobben er svært viktig for Unni, ein møter presis, helst litt før og ein blir ikkje heime frå jobb. Det å ha ein arbeidsplass å gå til er viktig.

Kvar dag har sin aktivitet som ein ser fram imot. Vekestart er med aktivitør eller helse - fagarbeidar i basseng med fysioterapiøvingar. Tysdagar er det bingo saman med dei eldre på Dagsenteret som er lokalisert vegg i vegg med Aktivitetssenteret.

Ser verdien av det aktivitørfagligePå Dagsenteret jobbar Bjørg Bergheim som Aktivitetsleiar, ho er utdanna hjelpepleiar og har svennebrev i saum, ho ser verdien av det aktivitørfaglege og er ferdig med den teoretiske delen av aktivitørutdanninga.

Kvar torsdag stiller Unni opp og assisterer Bjørg med sittetrim for eldre, ho sprett opp

frå stolen og hjelper visst fotballen eller handballen kjem på avvegar eller stoppar opp. Når ein gjere øvingar kjenner Unni programmet så godt at ho utan teikn frå Bjørg startar å vise korleis ein klappar og trampar i takt med musikken.

Unni lager livPå spørsmål til Bjørg om korleis dette fungerer svarar ho at det fungerer veldig bra, Unni er eit lyspunkt på trimmen og er med og lagar liv.

Vaffelsteiking er og noko som Unni etter kvart er ekspert på. Tidlegare hadde ho eigen vaffeldag for dei tilsette på Kommune - huset, seinare for tilsette på Sjukeheimen, no steiker ho vaflar til dei eldre som kjem for ein prat og ein kaffikopp på Dagsenteret. Dei eldre kjenner på god lukt frå jarnet til Unni

og takka til Bjørg, som steiker sveler på nabobordet. Bjørg fortel at slik må det vere, både Unni og brukarane av Dagsenteret har glede av dette.

Unni er ei flink dame og viser stor omsorg for andre, det å kunne dra nytte av kvalitet-ane til Unni gjer at ho får ein betre dag og vi som jobbar rundt ho ser kva ein ressurs ho er for alle rundt seg.

Jølster Kommune har som andre kommunar ein visjon for korleis vi skal jobbe og tenkje:

«I verdas vakraste ramme skal vi få fram skaparkrafta i mennesket». Med tru og visse om at vi alle har skaparkraft og glede av å kunne skape i oss, blir vi fort mykje modigare, rausare og endå betre på å inkludere i kvardagen.

Unni er eit lyspunkt for dei eldreUnni Dvergsdal er ei strikkeglad dame med Downs syndrom, ho har arbeidsplassen sin på

Skei Aktivitetssenter som ligg i Jølster kommune midt i Sogn og Fjordane.Av Trine Mari Thorsen, Aktivitør på Skei Aktivitetssenter

Unni Dvergsdal er til stor hjelp både under fellestrimmen, under aktiviteter og sosialt.

16

aktivitøren

På grunn av at det ble kutt i aktivitørstillinger når min praksisperiode var over ble jeg sterkt frarådet av veiledere til å ta denne utdanningen da det ville være liten mulighet for å få jobb. Til min store skuffelse ble jeg nødt til å revurdere mitt utdanningsvalg. Jeg valgte derfor helse- og sosialfag og deretter ambulansefag.

Ambulanseutdanning og leddgiktÅret på ambulanselinjen viste seg å bli et av mine tøffeste år, men også svært lærerikt på godt og vondt. Sommeren før jeg begynte på skolen fikk jeg betennelser i føttene som bare forverret seg. Jeg tok betennelses dempende medisiner i tillegg til en rekke forskjellige fysikalske behandlingsformer. Istedenfor å bli bedre, ble jeg bare sykere og ante ikke hva som feilte meg. Til tross for dette fortsatte jeg på skolen der jeg pendlet fire timer hver dag med buss. Jeg fikk etter hvert store problemer med å gå, måtte ha hjelp til å kle på meg og å gre håret. Jeg søkte på nettet utfra mine symptomer og mistenkte etter hvert at det kunne være revmatisme og bad om å ta blodprøver for å sjekke dette.

Blodprøvene jeg tok gav fullt utslag og i november fikk jeg diagnosen alvorlig revmatoid artritt (leddgikt). Det tok dessverre mange måneder før medisinene gav effekt, men det var en lettelse å finne ut hva som feilte meg og å få rett medisinsk behandling. Jeg klarte å fullføre ambulanse-linjen med toppkarakterer etter knallhard jobbing. Jeg var så stolt av å få til dette til tross for å være veldig syk, det gav meg stor mestringsfølelse og trøst opp i det hele.

BlomsterdekoratørNok en gang måtte jeg velge en ny ut - danning s retning. Denne gangen valgte jeg

å gå blomsterdekoratørfaget ved AOF. Her hadde jeg et fantastisk og kreativt skoleår.

Dessverre for meg så viste det seg at også dette yrket ikke var riktig for meg på grunn av min helsesituasjon. Jeg fikk på tampen av skoleåret byttet bort praksisen min i blomsterbutikken over til aktivitørfaget.

Aktivitør stillinger ble igjen opprettet og jeg så at det var en mulighet for å kunne få jobb som aktivitør. Derfor sjekket jeg utdanningsmulighetene. I Hordaland hadde de ikke lenger skoletilbud for dette faget så jeg valgte derfor å ta utdanningen som privatist gjennom NKI`s brevstudium i aktivitørfaget. Det fungerte flott for meg da jeg ble gravid og var svært plaget med

kvalme og helsen gjennom svangerskapet. Jeg hadde nok ikke klart å gå på skole. Jeg satt mye ute i hagen og leste og kunne jobbe når formen tilsa det.

Eksamen i aktivitørfagetI november 2008 kom min sønn til verden to måneder før termin. Når han var noen måneder gammel tok jeg eksamen i aktivitørfaget. Jeg tenkte at om jeg ikke gjorde det så bra, så kunne jeg skylde litt på ammetåken. Jeg fikk skrevet lærlingkontrakt med Bergen kommune og tok læretiden på aktivitetsavdeling på sykehjem, på vekst - b edrift for utviklingshemmede og på dagsenter for utviklingshemmede før

Min vei mot aktivitørfagetFor 12 år siden hadde jeg seks måneders praksis på en aktivitetsavdeling ved et sykehjem.

Jeg stortrivdes i denne jobben og ønsket av den grunn å utdanne meg til aktivitør. Det skulle gå mange år før jeg kunne kalle meg aktivitør.

Av Tanja Stensland Håskjold, aktivitør

Foto: Hege H

eløe

17

aktivitøren

fagprøven min i 2012. Etter fagprøven fortsatte jeg å jobbe som arbeidsleder på vekstbedriften som jeg hadde vært lærling i.

Her består jobben i å tilrettelegge arbeid for personer med funksjonsvansker. Jeg jobbet også en tid som personlig assistent for en person som trengte motivasjon for å komme seg ut og i aktivitet.

Trives i yrketNå jobber jeg i et bofellesskap for døve. Og ja, man kan jobbe aktivitørfaglig her også. Som aktivitør motiverer vi til at brukerne skal gjøre mest mulig selv, vi benytter sanse - stimulering og tilrettelegge for aktiviteter.

Om man ikke finner ledige aktivitørstill-inger trenger ikke det å bety at man ikke kan jobbe aktivitørfaglig. Det er flere andre steder der man har muligheter til å dra nytte av denne utdannelsen; f.eks. i miljø - arbeiderstillinger, som aktivitetskoordinator, i barnehage, skole og SFO. I en miljøarbeider - stilling innebærer også personlig stell, det kan være nytt for mange aktivitører da det ikke er en del av utdanningen vår. Når jeg søkte på denne jobben så jeg en unik mulighet til å lære tegnspråk. Det å få faglig utvikling i jobben er for meg veldig betyd-ningsfullt, spesielt nå når jeg ikke har helse eller kapasitet til å sitte på skolebenken igjen. Jeg er delvis uføretrygdet og jobber nå maks 50 prosent.

Møter med menneskerDet har vært vanskelig for meg å godta det å være kronisk syk og måtte leve med smerter hver eneste dag. Det som har hjulpet er å være i jobb hvor jeg møter andre

mennesker. Jeg trives i jobben og liker å vende det negative over til noe positivt. Her har jeg også nytte av egne erfaringer. Min sykdomshistorie gjør at jeg lett kan identifisere meg med brukerne som har funksjonsvansker. Jeg forstår på et helt annet plan og jeg vet nå hvor sårt det kan være når noen hjelper for mye, fordi man helst vil klare seg selv.

Jeg har hatt god nytte av bakgrunnen fra helse- og sosialfag og ambulanseutdanningen min. Det lettet studiene mine som privatist. Å ta brevstudier er mer krevende fordi man ikke får undervisning og må lese seg til alt på egenhånd. Kunnskap innen helse har også vært gode kunnskaper å ha med seg både privat og i jobbsammenheng.

Helse og aktivitet hører sammenDet at vi nå har fått godkjent et kryssløp fra helse og oppvekst tror og håper jeg vil øke antallet potensielle søkere til faget vårt. Ved flere søkere blir mulighetene større for å få opprettet flere linjer på flere skoler. Og etter min mening så er det å ha helse- og oppvekstfag som grunnlag svært passende for å møte dagens og fremtidens behov. Aktivitet og helse går hand i hand.

Jeg tror at aktivitørene fremover kommer til å jobbe mer med fysisk aktivitet, aktivitetskoordinering og ta mer i bruk digitale verktøy og hjelpemidler.

Regjeringen foreslår å øke støtten til arbeidet med å forebygge ensomhet blant eldre med ti millioner kroner.

Mange i samfunnet er ensomme, og ensomhet rammer i større grad yngre og eldre mennesker enn andre. Tre av ti personer over 80 år sier de er ensomme. – I eldre år kan sviktende helse og tap av nære personer og nettverk føre til isolasjon og ensomhet. Det kan gjøre det vanskeligere å mestre hverdagens utfordringer og leve med sykdom.

Regjeringen styrker nå innsatsen for å redusere ensomhet hos eldre og legge til rette for økt sosial kontakt og aktivitet. Det er god forebyggende medisin, sier Bent Høie.

Aktivitet som forebyggende medisin

Min sønn,Tobias, kom til verden i 2008. Ikke lenge etterpå tok jeg eksamen i aktivitørfaget.

På grunn av helsa kunne jeg ikke lengre arbeide med blomster.

18

aktivitøren

- Vi gir alle lærlinger god oppfølging fra dag en, sier daglig leder Vegard Jensen.

Han er stolt over å bli kåret til årets lærebedrift og deler gjerne erfaringer:

• Vær profesjonell leder. Møt alle lærlinger i forkant slik at de vet hva som forventes av dem.

• Gi dem utstyr, verktøy og klær på lik linje med andre ansatte i bedriften.

• Som leder bør du ringe lærlingene med en gang de er ansatt som lærling.

• Bruk lærlingene fra dag én.

- Av 28 lærlinger kan vi kanskje regne med at vi beholder 10. Det er en utfordring å beholde dem. Et godt arbeidsmiljø og en positiv holdning til lærlingene er derfor viktig, sier han.

Trenger flere fagarbeidereDaglig leder Vegard Jensen deltok på presentasjonen av NHOs kompetansebaro-meter. Der er 5700 bedrifter spurt om sine kompetansebehov. Flest NHO-bedrifter har

behov for yrkesfag og fagskoleutdanning. Færre bedrifter melder at de har behov for flere med master- og bachelorutdanning.

I år har søkermassen til yrkesfag økt med en prosent.

Avdelingsdirektør Arbeidsliv i NHO Alf Åge Lønne sier at IA-avtalen virker når den praktiseres riktig.

- Tidlig og tett oppfølging av sykmeldte er kjernefilosofien i IA-avtalen. Å være i aktivitet er ofte god medisin. IA-avtalen virker når den praktiseres – av alle involverte, sier han i et debattinnlegg i DN.

Det forutsetter at:• Sykmelder må ha aktivitetsmulighet helt

fremme i pannen og samhandle med arbeidsplassen om muligheter på arbeidsplassen.

• Arbeidsgiver må sammen med arbeidsta-ger ha en tett oppfølging i sykefraværslø-pet og lete etter muligheter på arbeids-plassen.

• Nav må ta sitt oppfølgingsansvar, både ved å etterspørre aktivitetsvurdering fra lege etter åtte ukers 100 prosent sykemelding og dialogmøte 2 etter 26 uker, eller før dette tidspunktet dersom arbeidstager og arbeidsgiver har behov.Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv

har fortsatt et potensial til både å redusere sykefraværet på flere av arbeidslivets områder og fungere inkluderende.

Med mottoet «hver dag er en god dag», har Krøderen Elektro tatt lærlingene inn i

varmen. Bedriften ble kåret til årets lærebe-drift i 2014. - Alle lærlinger skal regnes med

fra dag én, sier daglig leder Vegard Jensen

Ta lærlingen på alvorKrøderen Elektro ble kåret til årets lærebedrift i 2014. Bedriften har 99 ansatte hvorav

28 er lærlinger og 12 er ingeniører. Mottoet er «hver dag er en god dag».Tekst og foto: Hege Heløe

Tidlig og tett oppfølging av sykmeldte gir resultater

19

aktivitøren

Studiet kvalifiserer deg til å organisere og lede frivillig innsats innenfor eldre-omsorg. Du vil også få faglig støtte til å utvikle lokale frivillighetsprosjekter.

Nytt kull i Bergen:• 3samlingerfordeltpåettår,totalt9dager• Pris:kr.3.500,-inkl.studiematerielloglunsj

OPPSTART 25. AUGUST 2015For informasjon og påmelding: www.verdighetsenteret.no Kontakt:[email protected]|Tlf:55397748

Verdighetsenteret er et nasjonalt kompetansesenter med et sterkt tverrfaglig miljø innenfor eldreomsorg, frivillig innsats og omsorg ved livets slutt. Vi jobber for at sårbare gamle skal få en verdig alderdom.

Bli en god leder for frivillige!FRIVILLIGHETSKOORDINERING – ELDREOMSORGTverrfaglig,samlingsbasertutdanning

Nytt møte på StortingetAktivitørenes Landsforbund holdt 30. april et innlegg på Stortinget som omhandlet omsorgsmeldinga

«Muligheter og mestring». Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget var lutter øre og møtet gikk over all forventning.

Tekst: Hege Heløe

Styremedlem Tanja Stensland Håskjold og leder for Aktivitørenes Landsforbund Karina Sandnes holdt et innlegg for Helse- og omsorgs-komiteen på Stortinget. Komiteen lyttet interessert til budskapet og kom med oppfølgingsspørsmål.

- Vi fikk fram budskapet om at aktivitørene er en viktig bidragsyter i folkehelsearbeidet og at vi ønsker oss sentrale føringer i satsingen på aktivitørene, slik at det blir opprettet flere aktivitørstillinger og ansatt flere aktivitører, forteller leder Karina Sandnes.

Hun la fram at det i folkehelsemeldingen er lagt vekt på tverrfaglig samarbeid i kommunene og at aktivitørene kan være med på å bidra. Aktivitet er avgjørende for trivsel, helse og utvikling. Sandnes påpekte også hvor viktig det er å ta inn over seg at det i år bare er til sammen 29 elever på landsbasis som tar aktivitørfaget.

- Samtidig nevnte jeg at jeg er glad for at det i Stortingsmelding 29 ble lagt inn en merknad om aktivitørene. Aktivitørene er her en av profesjonene som framheves, sier Sandnes.

Viste interesse- Vi fikk kjempegod respons. Det virket som om medlemmene av komiteen var interessert i vår sak. Noen fulgte oss opp i etterkant av innlegget og kom med oppfølgingsspørsmål, sier Tanja Stensland Håskjold, som også var med på Stortinget.

Det var hennes første møte på Stortinget og hun synes det var både spennende og lærerikt. Ikke minst var det moro å bli hørt.

- Vi delte blant annet ut den ferske yrkesprofilen vår. Den ble tatt godt imot, sier Karina Sandnes.

20

aktivitøren

Plansjer som viser aktivitetene- Jeg har laget plansjene for at det skal være mer synlig for kunder og mer forståelse for det vi gjør ved aktivitetssenteret. Det vil gi dem et perspektiv på at arbeidstakerne er delaktig i aktiviteten og at de forstår at det er mye arbeid bak et ferdig produkt. Vi vil med plansjene vise de mange prosessene før det endelige produktet er ferdig, forteller aktivitør June Lisbeth Holt ved Løvstad dagsenter i Rygge.

Hun har brukt plansjene i forbindelse med julemessen som arrangeres hvert år. Da er det mange folk innom som lurer på hvordan produktene blir til.

Bivokslys og prosessen rundt produktet

Først må bivoksplaten deles i to biter og det starter vi med.

Her er ei dame i gang med å rulle lyset etter at veken er klippet i passe størrelse.

Det må rulles stramt og det trener hun på slik at det mestres godt.

Her viser de stolt frem sine bivokslys.

Bivokslys er en populær aktivitet og det er det mange av. Her oss som mestrer godt.

GRATIS MEDLEMSKAPFOR NYE MEDLEMMER I 2 MÅNEDER!

Vi er så sikre på at du vil bli fornøyd med Delta at vi gir deg mulighet til å prøve oss ut gratis i to måneder.

Benytt deg av vår telefontjeneste Delta Direkte!

Få tilgang til våre gode og lønnsomme medlemsfordeler!

Få din egen tillitsvalgt og bli med i din egen yrkesorganisasjon!

Meld deg inn i dag, og vær medlem i 2 måneder helt GRATIS før du begynner å betale.

Ta kontakt med vår tillitsvalgt, gå inn på våre nettsider www.delta.no eller ring Delta Direkte på 02125.

Det er ikke mer å tenke på. Meld deg inn i dag!

MELD DEG INN I DAG!

DELTA TILBYR:

www.delta.noDelta – en arbeidstakerorganisasjon i YS.

Tlf: 02125. E-post: [email protected]

Tilbudet gjelder fra 8/4 - 8/8 2015.

Delta_gratis_medlemskap_yo_delta_2015.indd 1 10.04.15 11.54

22

aktivitøren

INNMELDINGSBLANKETT

NAVN INNMELDINGSDATO

MEDLEMSNR.

Fylles ut av Delta

MEDLEMSNR.

Fylles ut av verver

NAVN

ADRESSE

POSTNR.

STED

MOBIL

ØNSKER PREMIE NR.

FØDSELSNR.

PERSONNR.

E-POST

UNDERSKRIFT

STED

VIKAR I %

DATO OG STED

POSTNR.

ARBEIDSGIVER

MOBIL

ADRESSE

ADRESSE

STILLINGSBETEGNELSE

FAST ANSATT I %

ØNSKER MEDLEMSKAP I FØLGENDE YRKESORGANISASJON

MEDLEMSFORDELER I DELTAFor at jeg skal kunne dra full nytte av alle medlemsfordeler, samtykker jeg i at nødvendige opplysninger om mitt medlemskap gis til YS og Deltas samarbeidspartnere.

Jeg ønsker innboforsikring.

Jeg velger å reservere meg fra videreformidling av medlemsopplysninger til Deltas samarbeidspartnere.

Svarene du trenger når det passer deg!

Ring hverdager kl 08.00 - 20.00 eller send en e-post til [email protected]

STEDPOSTNR.

Innmelding pr SMS: Send sms “bli medlem” til 02125.Innmelding pr internett: Gå inn på www.delta.no og trykk på “Bli medlem”.Innmelding pr post: Delta, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo.

www.delta.no

AktivitørenbokomtalerTittel: Hvorfor hopper jeg Forfatter: Naoki som er 13 år er født og oppvokst i JapanAnmelder: Tove Giske

HVORFOR HOPPER JEG

Denne boken gir et lite innblikk i hvordan en med autisme tenker, føler og oppfatter verden rundt seg. Han har på sitt vis med hjelp av det Japanske alfabet tabell med de grunnleggende 40 hiragaha - tegnene, klart å sette ord på hva autismen gjør med han. Gutten forteller om hvordan vi friske mennesker lett kan mistolke adferd fra en autist. Bokstaver blir til ord, ord blir til setninger og setninger blir til bøker. David Mitchell fra Irland, har selv en autistisk sønn. Mitchell er en internasjonal bestselgende forfatter. Han oversatte denne boken fra japansk til engelsk, som nå er oversatt til norsk. Sitat Mitchell: Det var som om min egen autistiske sønn for aller første gang snakket rett til meg og fortalte meg hva som foregår inne i hodet hans.

23

aktivitøren

FAGLIG NETTVERK FOR AKTIVITØRER

AKERSHUS AKTIVITØRLAGMarit SanderTynsåkvegen 28, 2080 EidsvollTlf. mobil 928 91 [email protected]

AUST-AGDER AKTIVITØRLAG Mangler lokalt ledd

NEDRE BUSKERUD AKTIVITØRLAG Mangler lokalt ledd

ØVRE BUSKERUD AKTIVITØRLAGTone SlettemoenHerad, 3550 GolTlf. jobb 32 08 52 71/70Tlf. privat 32 07 50 [email protected] NORD-MØRE OG ROMSDAL AKTIVITØRLAG Inger Lise Gautvik 6493 Lyngstad Tlf. jobb: 71 24 14 85 Tlf mobil: 915 96 737 [email protected]

Heidi Svenøy Skottheimsvik6444 FarstadTlf. mobil 905 63 [email protected]

FINNMARK AKTIVITØRLAG Mangler lokalt ledd

HEDMARK AKTIVITØRLAG Heidi A. SivertsenEvenrudstykkjet 8, 2380 BrummundalTlf. mobil 994 [email protected] HORDALAND AKTIVITØRLAGSvanhild [email protected]. mobil 970 86 120

NORDLAND AKTIVITØRLAG Torild Mietinen Petter Dassvei 8, 8517 NarvikTlf. mobil 413 01 [email protected] NORD-TRØNDELAG AKTIVITØRLAG Toril Eggen Vådal Tlf. mobil 905 36 [email protected]

OPPLAND AKTIVITØRLAG Monica SkjellerudTlf. mobil [email protected]

OSLO AKTIVITØRLAGMangler lokalt ledd

ROGALAND AKTIVITØRLAG Line RavnTlf. mobil 924 87 069Line.ravn @stavanger.kommune.no

SOGN OG FJORDANE AKTIVITØRLAG Norunn Holmøy WangTlf. mobil 934 98 [email protected] SUNNMØRE AKTIVITØRLAGSonja Elise O’Brien [email protected] Telefon: 418 41 873 SØR-TRØNDELAG AKTIVITØRLAGSiv M. JohannessenBautaveien 3, 7562 saksvikArbeidssted: Charlottenlund helse & velferdssenterTlf. jobb: 919 18 984, privat: 994 34 [email protected]

TELEMARK AKTIVITØRLAG Mangler lokalt ledd TROMS AKTIVITØRLAG Siv Hilde Nygård Finnseterveien 59, 9100 Kvaløysletta Tlf. mobil: 924 42 335 [email protected]

VEST-AGDER AKTIVITØRLAG Siv Galdal Olsen Tlf. mobil: 977 33 [email protected]

VESTFOLD AKTIVITØRLAG Mangler lokalt ledd. ØSTFOLD AKTIVITØRLAG Liv [email protected]. mobil: 917 00 961

LEDER:Karina SandesKrakeliveien 2376490 EideMobil: 941 75 [email protected]

NESTLEDER:Tove Giske Mobil:[email protected]

STYREMEDLEMMER:Tanja Stensland HåskjoldMobil: [email protected] Ann Helen Hay RødlienMobil: [email protected] Evelyn Marita HeggemMobil: 41285064evelyn-marita.melby@Trondheim

1. VARA:Svanhild [email protected]: 970 86 120 2.VARATrine Mari Thorsen [email protected]: 90667888

STYRET I AKTIVITØRENENS LANDSFORBUND 2012-2014

DELTA DIREKTE HJELPER DEG ALLE DAGER 08.00-20.00, RING 02 125

ReturadresseDELTAPostboks 9202, Grønland0134 Oslo

Jeg vil gjerne abonnere på Aktivitøren. 200,- medlem /300,- ikke medlem

Navn: ..................................................................................................

Adresse: ..............................................................................................

Postnr.: ...............................................................................................

Medlem Ikke medlem

Jeg vil gjerne gi bort et abonnement på Aktivitøren kr 300,-

Navn: ..................................................................................................

Adresse: ..............................................................................................

Postnr.: ...............................................................................................

Kupongen sendes til Karina Sandnes, Krakeliveien 237, 6490 Eide



02/14

TURGRUPPE FOR DEMENSRAMMEDE I MOSS – SOSIALT OG HYGGELIG s 4

Læretiden i Italia ga minner for livet s 8

Stimulerer kroppen med lydbølger s 10

99454_aktivitøren_2_14.indd 1 02.06.14 12:44


01/14

Aktivitør i psykiAtrien s 4

Lene tok tak i angsten s 8

kryssløp - et løft for aktivitøryrket s 12



04/13

Ungdom sprer glede på sykehjem s 12

Karene ved Betanien prøvde fisKelyKKen s 8

Trivelig høsttreff i Østfold s 10


I Aktivitøren finner du aktuelle fagtemaer og forslag til aktiviteter, tilrettelagt for ulike brukergrupper. Aktivitøren tar også opp spørsmål knyttet til utdanning og faglig utvikling.

Abonnerer arbeidsplassen din på Aktivitøren? Årsabonnementet koster Kr 300,- for ikke medlemmer og kr 200,- for medlemmer.

Aktivitøren er også annonseforum for formingsmateriell, hobbybøker, spill, utstyr for fysisk aktivitet, tekniske hjelpemidler, kurs og konferanser.

Ta kontakt med Marit Brodal på [email protected] mobil nr 46422437

Utgivelsesplan 2015Nr 3: Frist 7. septemberNr 4: Frist 16. november

AnnonsepriserFormat 4-farge svart svart+1farge1/1 side 8000 4950 60001/2 side 6500 3500 47001/3 side 5900 2800 40001/4 side 5600 2300 37001/8 side 2900 1200 1900

Rubikkannonser 1000,-

aktivitøren_egenann.indd 1 02.06.15 18.30

aktivitøren 2/2015

Documents