akkurat som mjøsa har påvirket livet rundt seg, har...

Vannkvaliteten i Mjøsa - før og nå

Mjøsovervåkingen gjennom 25 år

Styringsgruppa for overvåking av Mjøsa 1999

Redaktør Ole Nashoug

Van

nk

valiteten i M

jøsa - før og nå. M

jøsovervåkin

gen gjen

nom

25 år

Akkurat som Mjøsa har påvirket livet rundt seg, harmenneskene påvirket Mjøsa. Lenge var samspillet ibalanse, men på 1970-tallet tok forurensningeneoverhånd. Mjøsa holdt på å “dø!” Mjøsaksjonen bleet stort felles løft som hindret en fortsatt utviklingmot en ubotelig naturskade. I dette heftet skal vi sepå hva som skjedde. Årsaker, virkninger, tiltak ogresultater. Glimt fra fortid, og næring blir gitt for åsette det mest dramatiske kapitlet i Mjøsas historieinn i en bredere sammenheng.

Mjøsa og landskapet rundtKulturhistorieFisk og fiske

MjøsaksjonenVannkvaliteten

Mjøsa som ressurs

Vannkvaliteten i Mjøsa

- før og nå

Mjøsovervåkingen gjennom 25 år

Mjøsa og landskapet rundtKulturhistorieFisk og fiske

MjøsaksjonenVannkvaliteten

Mjøsa som ressurs

Styringsgruppa for overvåking av Mjøsa, 1999Redaktør: Ole Nashoug

��

��

��

� ��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

� ��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

Redaktør: Ole NashougFotografer: Ole Nashoug (O.N.)

Jon Arne Eie (J.A.E.)Bjørn Stårvik (B.S.)Helge Hagen (H.H.)

Sats og trykk: Hagen Offset asUtgitt av: Styringsgruppa for overvåking av Mjøsa, 1999.

For-, og baksidebilde, forstørrede blågrønnalger, foto: NIVA-76.

Innhold

Forord ................................................................................... side 5

Minner om Mjøsaksjonen.................................................. side 6

Velkommen til Mjøsa ........................................................ side 7

Mjøsa og landskapet omkring ........................................ side 8

Mjøsas nedbørfelt .............................................................. side 15

Hydrologi ............................................................................ side 20

Fisk og fiske ........................................................................ side 27

Tidligere bruk av Mjøsa og elvene ................................. side 32

Bevisstgjøring ..................................................................... side 42

“Den lille” Mjøsaksjonen 1973-77 .................................. side 49

Den store Mjøsaksjonen, 1977-80 ................................... side 51

Mjøsaksjonens resultater ................................................. side 61

Vannkvaliteten i Mjøsa 1900-1998 .................................. side 65

Dagens bruk ........................................................................ side 70

Mjøsa i framtida ................................................................. side 82

5

lustrasjoner og Hans Erik Hansen har bidrattmed tekstutforming. Thor Nordhagen vedfylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmarkog NIVA`s Østlandsavdeling må nevnesspesielt da mye av bakgrunnsmaterialet oginformasjon er innhentet fra disse. For øvrighar flere etater, virksomheter og enkelt-personer på ulikt vis bidratt i prosessen.

Følgende myndigheter og virksomheter harfinansiert rapporten:* Staten v/Statens forurensningstilsyn* Hedmark fylkeskommune* Oppland fylkeskommune* Glommens og Laagens Brukseierforening* Gjøvik kommune* Lillehammer kommune* Ringsaker kommune* Hamar kommune* Eidsvoll kommune* Stange kommune* Vestre Toten kommune* Løten kommune* Østre Toten kommune

En stor takk rettes til alle de som har gjordtrealiseringen av rapporten mulig.

Rapporten blir distribuert til ei brei målgruppebestående av offentlige myndigheter, skoler,bibliotek, fiskeforeninger, båtforeninger, mediam.v. Det er å håpe at rapporten bidrar til åspre kunnskap om Mjøsa og den nødvendigeovervåking av forurensningstilstanden somstadig pågår i innsjøen.

Det er stor interesse for opplysninger om for-urensningen av Mjøsa, Mjøsaksjonen for åredde Mjøsa og hvordan Mjøsa er i dag. Myeav denne informasjon er tungt tilgjengeligpga. fagspråk og mange ulike kilder. Etter 25år med overvåking av forurensningssitua-sjonen i Mjøsa vedtok styringsgruppa somstår bak undersøkelsene, å utarbeide en popu-larisert rapport som også tar for seg de senereårs resultater.

Styringsgruppa som består av representanterfra Staten, alle kommunene rundt Mjøsa og i Gudbrandsdalen, fylkeskommunene ogGlommens og Laagens Brukseierforening(GLB), overlot arbeidet til den tverrfagligearbeidsgruppa som er ansvarlig for informa-sjon, oppfølging og koordinering av over-våkingen. Fra arbeidsgruppa har spesielt JonArne Eie fra GLB, Einar Kulsvehagen fraGjøvik kommune og Bjørn Stårvik fra fylkes-legen i Hedmark arbeidet med disposisjonog oppfølging av rapporten under prosessen.

Redaktør og hovedforfatter har vært OleNashoug som kjenner Mjøsa bedre enn defleste gjennom sine populære framstillingerog oppdrag fra ulike stillinger bl. a. i NIVA`smjøsundersøkelser og som fisketekniker forMjøsa. Han har nedlagt et meget omfattendearbeid med å innhente, forenkle og utformestoffet. Dette har ikke vært noen enkel opp-gave og vi er Ole Nashoug stor takk skyldigfor at han påtok seg denne utfordringen.Kristine Schneede Alme har bidratt med il-

Forord

Brumunddal, mai 1999

Per Even JohansenLeder av arbeidsgruppa

7

med å nå den målsetting som er satt for sjø-en.

Tidlig på 70-tallet ble det opprettet et styrings-organ for overvåking av vannkvaliteten iMjøsa med tilløpselver. Disse engasjerteNIVA - Norsk institutt for vannforskning - tilårlige undersøkelser. Rapportene fra dissegir en vitenskapelig dokumentasjon på vann-kvalitetsendringene før - under og etterMjøsaksjonen. Med den positive utviklingMjøsa nå er inne i, og at det er ca. 25 år sidenMjøsaksjonen startet, har styringsgruppa setttiden inne for å få laget et hefte om forurens-ningsutviklingen i Mjøsa. Heftet er en populærfremstilling tilegnet allmenheten. For å setteforurensningene inn i et historisk perspektivhar en også valgt å nevne litt om menneskerstidligere bruk av vassdragene.

Håpet med dette hefte er å fortelle om men-neskenes bruk av Mjøsa, samt å mane til om-tanke og forsiktighet i fremtiden. Bare pådenne måte kan også kommende generasjonfå glede av Mjøsas uendelige muligheter.

Målet med dette hefte er å spre kunnskap omMjøsa som ressurs, hva den var, er og vilvære for befolkningen i området. Gjennomalle tider har den vært en naturlig drikke-vannskilde og transportåre, samtidig somden også har tjent som bruksvann for industri-og kraftproduksjon gjennom en rekke år. Vedsiden av å være Norges største innsjø er denmed sine 20 fiskearter også en av landetsmest fiskerike. Sjøen domineres av sik, lage-sild og krøkle, men mest kjent er mjøsørretenen av Nord-Europas mest storvokste ørret-stammer.

Forurensningene av Mjøsa på 60-70-talletskapte dramatiske endringer i sjøens bio-logiske samspill. Hyppige algeoppblomstring-er i hovedvannmassene og langs strendeneførte til en rekke problemer for befolkning-ens bruk av vannet. Ved gjennomføringen avMjøsaksjonen på siste halvdel av 70-talletmaktet en å stoppe og redusere forurens-ningstilførslene. Ved ytterligere tiltak på 80-90-tallet ble vannkvaliteten i Mjøsa betydeligforbedret, og i dag er vannkvaliteten i ferd

Velkommen til Mjøsa

Mjøsa

– den skinnende

Foto

:Hed

mar

ksm

usee

t

Med en overflate på 365 km2 er Mjøsa Norgesstørste innsjø. Den er ca. 100 kilometer langog 2-3 kilometer bred, og strekker seg i nord-

8

Mjøsa og landskapet rundt

Høyde over havet 122 mLengde 100 kmStørste bredde 14 kmStørste målte dybde 453 mMidlere dybde 153 mVolum 56.244 mill m3

Årlig avløp 10.000 mill m3

Midlere avrenning totalt 320 m3/sMidlere avrenning via Lågen 256 m3/sTeoretisk oppholdstid 5.6 årReguleringsamplitude 3.61 mReguleringsmagasin 1312 mill m3

vest-sydøstlig retning. Det har gjennom langtid vært interesse for Mjøsas store dyp.“Admiral” Martin Berg på hjuldamperen

Skrei-kampen

X

Mjøsa er en av våre dypeste innsjøer med dyp på 453 m utenfor Skreiberget.

NIVA-82

9

vannsområder strekker seg fra Feiring i sydog til Hamar og Gjøvik i nord. Her er dybdenover 200 meter. Nord for Gjøvik blir innsjøensmalere med grunnere partier på 20-40 meter.Mjøsa er et naturlig reservoar som magasin-erer vannet på vei mot havet. Den teoretiskeoppholdstid i Mjøsa er beregnet til 5,6 år,dvs. hvis innsjøen var tom vil det ta 5,6 år åfylle den opp igjen med den naturlige tilfør-selen. Det totale volum er 56.244 mill m3, ogårlig tilløp/avløp er beregnet til ca. 10.000millioner m3. Selv om Lillehammer og Minnesund liggerlike høyt over havet, bidrar jordkrumningentil en høydeforskjell på ca. 150 meter ut fra ethorisontalt nivå.

Landskapet rundtMjøsområdet er sammensatt av flere avgren-sede regioner med bestemte særpreg. Geo-

Jord og skogområder preger landskapet rundt innsjøen.

Kong Oscar gjorde på slutten av 1800-tallet etpionerarbeid for å kartlegge bunnforholdene.Med lodd og line foretok han en lang rekkedybdemålinger på vei nordover fra Minne-sund. Det største dyp fant han 27 kilometernord for utgangspunktet. Her stoppet loddetpå 452 meter. Mjøsas offesielle største dyp eri dag på 453 meter målt av NVE i 1997 uten-for Skreiberget.Sentralt i Mjøsa ligger Helgøya - innsjøenseneste store øy. For øvrig har innsjøen fleremindre viker, blant annet Åkersvika, Tangen-vika og Totenvika. Det er få gruntvanns-områder i sjøen og generelt stuper strendenebratt ned mot større dyp.

DybdeforholdBunnen er noenlunde jevn og regelmessig ide største delene av Mjøsa. De store dyp-

Foto

:Hed

mar

ksm

usee

t

10

De sentrale MjøsområderDe sentrale delene av Mjøsområdet domineresav store sammenhengende jordbruksarealer.Disse omfatter kommunene Ringsaker,Hamar, Stange og Løten på østsiden ogGjøvik, Østre- og Vestre Toten kommune påvestsiden.

Naturgeografisk er øst- og vestsiden dannetpå samme måte. For millioner av år sidenhang de sammen i “ett rike”, inntil jordskjelvskilte dem ad. Området blir ofte omtalt somflatbygdene. Dette stemmer godt for Rome-dal og deler av Østre Toten, men i området forøvrig er det åser som dominerer landskapet.Dette skyldes berggrunnens hardhet og for-vitringsevne; høydedragene består av kalk-steinen, mens flatere områder består av skifer.Mellom Østre- og Vestre Toten kommer kalk-steinsryggene godt fram i landskapet. Dedanner skogkledde øst-vestgående åsryggerslik vi også finner dem ved Furuberget nordfor Hamar. Flere steder ligger det spredt skogbestandsom “øyer” i jordbrukslandskapet. Selv omdisse kunne vært dyrket opp, ligger de i dagsom “lunger” i landskapet. De er viktige fordet biologiske mangfold, men også som rekrea-sjonsområder for menneskene som bor her.

logisk befinner området seg nord i det så-kalte Oslofeltet. For geologer er dette et kjerne-område i norsk geologisk historie der vifinner bevarte bergarter fra mange ulike geo-logiske perioder.Topografisk er områdene på hver side avMjøsa svært like; høydedrag i nord og syd,mens de sentrale deler preges av åser og slakelier ut mot Mjøsa. Her er store sammen-hengende jordog skogbruksområder, myrer,vann og tjern.

Åkersvika med omkringliggende jordbruksområder har sin opprinnelse i en 500 mill. år gammel havbunn.

Området rundt Mjøsa kan inndeles i fire ulike na-turområder.

Foto

:J.A

.E.

11

Tvers over Neshalvøya mellom Brumunddalog Gjøvik, går det også en markert skog-kledd åsrygg. Her stikker harde og mer nær-ingsfattige bergarter fram. Dette er rester avurfjellet som for millioner av år sidensprengte seg gjennom jordskorpa.

Områdets høyproduktive kvaliteter kommerogså til syne i form av frodig lauvskog langsMjøsa og vassdragene for øvrig. Lauvskog harsterkt innslag av edlere arter - de varmekjære:eik, lind, lønn, alm, ask, hassel og svartor.

Langs mjøsstranda kan man finne fossiler avblekksprut og trilobitter, som forteller om liveti området for millioner av år siden.

I de sentrale deler av Mjøsa finner vi ogsåviker og gruntvannsområder. Av disse er detÅkersvika ved Hamar og Totenvika vedSkreia som skiller seg ut. Her renner henholds-vis Flagstadelva og Svartelva, og Lenaelvaut. I disse elvemunninger gir grunt vannspesielt gode næringsforhold for fugl ogfisk. Vi har få slike områder rundt Mjøsa nårvi ser bort fra Lågendeltaet i nord.Ved Gjøvik munner Hunnselva ut. Dennekommer fra Einavann i Vestre Toten, og er eiav få større elver som drenerer nordover.

Sydøst-sidenOvergangen fra frodige jordbruksområder tilskog er markant. Vi ser dette tydelig sydoverfra Uthuskrysset i Stange. Her stikker grunn-fjellet fram med sine harde, kvartsrike berg-arter, og skogen tar over landskapet sydover

Lenaelvdeltaet i Totenvika er et av innsjøens få gruntvannsområder. Ved lavvannstand i Mjøsa kommerdette godt tilsyne. I bakgrunnen jordbruksområder i Østre Toten kommune.

Fossiler av blekkspruter 450 mill. år gamle.

Foto

:O.N

.

Foto

:Bjø

rn S

olli

12

fjellsbergarter fram. Lokalt forekommermindre områder med basiske dypbergarter.Disse har gitt grunnlag for områder med godbeitemark og storskog av høy kvalitet. Herligger Stange Allmenning og landets størstebygdeallmenning med produktiv skog;Romedal Allmenning.Ved første øyekast virker bergartene i områ-det ensartede og kjedelige, men en nærmerestudie viser at det forekommer kleberstein somble benyttet av mennesker for et par hundre årsiden. Lokalt er det også funnet piemontitt, enbergart nær beslektet med vår nasjonalsteinenthulitt. Skoglandskapet er rikt på elver og vann. Detstørste vannet er Harasjøen. Her har Vikselvasitt utspring på vei mot Mjøsa. Bortsett fradenne renner de fleste elvene i området syd-østover mot Odalen og Glomma. Vannskilletgår bare noen få kilometer fra Mjøsas bredd.

Sydvest-sidenNå befinner vi oss i Eidsvoll og sydlige delerav Toten, et topografisk variert landskap.

gjennom Kolomoen. Østsiden av Mjøsamellom Tangen og Minnesund preges av ethøyereliggende landskap med runde fjellfor-masjoner. Her stikker tungforvitrelige grunn-

«Sørlandsidyll» på Tangenhalvøya.

Skogen dominerer grunnfjellsområdene.

Deler av strandlinjen på sydvestsiden av Mjøsaer bratt og vanskelig tilgjengelig.

Foto

:O.N

.Fo

to:O

.N.

Foto

:O.N

.

13

Skreikampen ruver her med sin karakteristiskeprofil. Med sine 698 meter over havet gir denen fantastisk utsikt over Mjøslandskapet. Fratoppen går det en bratt skråning rett ned tilMjøsas store dyp, en høydeforskjell på over1000 meter. I strandlinjen er det ikke plass forbebyggelse, bare en svingete veg som er hogdut av fjellet. I lia ned mot Mjøsa finner viFeiring. Her danner løsere skiferbergartergrunnlag for god jord og bosetting.

Vestover ser vi vide skogområder avbrutt avmyrer, vann og tjern. Men det var ikke bareskogen som var en viktig råstoffkilde i detteområde. Berggrunnen var lokalt rik på jernsom ga grunnlaget for Feiring Jernverk.Hurdal Glassverk hentet også sitt råstoff -kvarts - i fjellet her. Engelskmenn som rundtårhundreskiftet var på jakt etter rikdom,konsentrerte seg om de edlere steiner. Ved

Byrud fant de smaragder, landets eneste fore-komst. De forskjellige råstoffkildene viser atberggrunnen i området har vært utsatt forhøyt trykk og høye temperaturer for rundt275 millioner år siden.

Ved Minnesund tappes Mjøsa av Vorma.Elva har skåret seg ned i en større grusav-setning som er rester etter et delta som bledannet da Mjøsisen smeltet for nær 10.000 årsiden. I en kort periode demmet den oppMjøsa til en vannstand på ca. 200 m o.h.Samtidig med at landehevningen fant sted,grov Vorma sitt løp gjennom løsmassene, ogMjøsa fikk dagens nivå på 123 m o.h.

De nordre delerNord for Gjøvik og Moelv endrer landskapetigjen karakter. Her brytes fjellformasjonene

Ved Byrud finner vi gruveganger etter ametyst-leting rundt 1900.

Skogen kler høydedragene, mens jordene er knyt-tet til lisidene langs nordre deler av Mjøsa.

Foto

:O.N

.

Foto

:J.A

.E.

finner vi de samme forholdene ved Vea påRing, i Mesnalia, Åsmarka og Lismarka.

En av de mest spesielle bergartene i områdeter biri-konglomerat som ble dannet for ca.700 mill. år siden. Den består av runde, lysesteiner som er kittet sammen. Dette er resteretter et forsteinet elveleie eller delta.Konglomeratet kommer til syne i veg-skjæringene syd for Brøttum og rasteplassennord for Svennes.Langs Mjøsa, mellom Lillehammer og Biri,ligger det en rekke gårder opp mot ca. 200 mo.h. Grunnlaget for disse er næringsrike løs-masser som ble avsatt da vannstanden iMjøsa gikk opp i denne høyden.

Det er en vesensforskjell på vassdragene påøst- og vestsiden av Mjøsa her nord. Fra vestkommer flere større tilløpselver; Bråstadelva,Stokkelva, Vismunda, Rinda og Gausa. Påøstsiden finnes to hovedvassdrag; Moelvasom munner ut ved Moelv, og Mesnaelvasom renner ut ved Lillehammer. Disse vass-drag drenerer flere større sjøer som Næra,Sjusjøen, Nord- og Sør-Mesna.

14

opp av øst-vestgående dalfører. Mest utpregeter dette på vestsiden. Slake åsrygger ognordvendte lier er kledd med skog, mensdyrkede arealer ligger som smale partier isydhellingene. Dette skyldes ulike bergarter iområdet. En kvartsrik sandstein dominererhøydedragene, mens kalkstein og skifer er åfinne i lisider og på dalbunnen. Jordbruks-områdene i Øverbygd og Mustadroa, iSnertingdal, langs Vismunda og Rinda er åfinne i slike områder. På østsiden av Mjøsa

Ulike sandsteiner med konglomerat som den mestsæregne fra nordre deler av Mjøsa.

Vår natur - en del av geologiske prosesserDe mange gode og varierte naturkvalitetene i Mjøsområdet skyldesikke tilfeldigheter, men geologiske og klimatiske prosesser gjennommillioner av år. I løpet av en menneskealder kan vi knapt nokregistrere slike forandringer, selv om for eksempel flommen i 1995viste de krefter naturen har. Vi fikk en påminnelse om at “landetlever” og er i stadig forandring. Dagens landskap er kun et foreløpigresultat av en vedvarende prosess.

Foto

:Bjø

rn S

olli

15

Fra sitt nærområde har Mjøsa omlag 40 størreeller mindre tilløpselver. De største av disseer Gausa som munner ut i Lågendeltaet, der-etter følger Svartelva, Hunnselva, Lenaelvaog Stokkelva.

BerggrunnDe nordvestre deler av nedbørsfeltet dom-ineres av høyfjell. Her finner vi deler avRondane, Dovrefjell og Jotunheimen. Høyestepunkt er Galdhøpiggen med sine 2469 meterover havet. I øst består fjellmassivene av hardesandsteinsbergarter, mens de i nordvest be-står av forskjellige typer gneis og granitt.Felles for dem er at de er både harde, nær-ings- og kalkfattige. Jotunheimen-massivet

Lågen og Mjøsa er en del av Glomma-vassdraget, landets største. Hele nedbørs-feltet omfatter store deler av Østlandet, fraSør-Trøndelag i nord til Møre og Romsdal ivest og Fredrikstad i syd. Hele drenerings-området, nedbørsfeltet, er 42.000 km2, det vilsi 11 prosent av Norges areal eller på størrelsemed hele Danmark. Nedbørsfeltet til Mjøsaer på 16.420 km2. Av dette representererLågen alene 11.459 km2, dvs. nær 70% avMjøsas tilsigsområde. Vannføringen i Lågenhar altså avgjørende betydning for tilførselenav vann- og strømningsforholdene i innsjø-en. Den store materialtransporten av breslami vassdraget i sommerperioden er også avstor betydning for temperaturen og vann-kvaliteten i Mjøsa.

Mjøsas nedbørfelt

Nedbørfeltet starter i Jotunheimen.

Foto

:J.A

.E.

16

rike og bedre i stand til blant annet å nøy-tralisere surt vann. Store deler av Gudbrandsdalen domineresav skifer og sandsteinsbergarter. Øverst i dal-føret er imidlertid bergartene sterkt påvirketav de kaledonske fjellkjedefoldinger. Sand-steinsbergartene ble da omdannet til lys skiferog kvartsitt. Lenger syd overtar mørkerebergarter; Brøttum-sandstein og -skifer.

Bergartenes lagdeling ligger på tvers av dal-retningen og er bestemmende for tverrdalenesutforming. Tungforvitrelig sandstein markererhøydedragene, mens dalformene består avløs skifer. Der hoveddalen utvider seg liggergårdene på rekke og rad. Disse landskaps-former preger dalføret helt ned til Moelv ogGjøvik.

Som tidligere nevnt består det sentrale Mjøs-området av kalkstein- og skiferbergarter. Isyd dominerer gneis og granitt.

består av basiske gabbrobergarter. Selv omogså disse er harde, har de en kjemisksammensetning som gjør dem mer nærings-

Løsavsetningene langs Lågen og skiferberg-artene i lisidene danner grunnlaget for jord-bruket langs vassdraget.NIVA-82

Gudbrandsdalslågen ved Hundorp

Foto

:J.A

.E.

17

ArealfordelingI området rundt Mjøsa er det ca 800.000 da.dyrket mark. Dette representerer 15 prosentav landets totale jordbruksareal. I tillegg

finnes det ca. 220.000 da. dyrket mark i Lågensnedbørsfelt.På vestsiden av innsjøen ligger de størstejordbruksområdene langs Lenaelva og Hunns-

NIVA-82

18

get. Samtidig med at en teknologisk utvik-ling gradvis fant sted, fikk menneskene meddette økt kontroll over naturgrunnlaget ogsin egen tilværelse.

I begynnelsen av 1500-tallet bodde det neppemer enn 10.000 innbyggere her, men fra nå avfant det sted en betydelig økning. I dag bordet ca. 200.000 mennesker i nedbørsfeltet. Avdisse bor 150.000 i byene Hamar, Lille-hammer og Gjøvik, samt i 23 større og et parhundre mindre tettsteder rundt Mjøsa oglangs Lågen. De øvrige 50.000 bor spredt ihele nedbørsfeltet.

NæringslivMed de gode naturgitte forhold Mjøsområdethar for jordog skogproduksjon, er detnaturlig at dette er blitt basisnæringene ogryggraden i økonomien i området. Regionenhar omlag 6500 gårdsbruk. Dette er fem pro-sent av antall bruk i landet. Gårdene er størreenn ellers i landet. Arealene benyttes i storgrad til kornproduksjon, men poteter, grønn-saker og jordbær er også viktig. Dettradisjonelle husdyrholdet med kyr har gåttbetydelig tilbake, mens gris-, kylling- og egg-produksjon har økt.

Næringen var tidlig ute med å organisere segfor å få omsatt produktene sine. Varene måttebearbeides, lagres, distribueres og selges, ogfor å ta hånd om oppgavene slo bøndene segsammen i samvirkeorganisasjoner. Hamar Slagteri på Togstad i Stange i 1904 varet av landets første samvirkeslakterier. Der-etter ble en rekke samvirkeslakterier etablert.Men med tiden ble mange lagt ned, deriblantHamar-, Gjøvik- og Lillehammer Slakteri. Idag har Mjøsområdet kun et større slakteri iHed-Opp “Gilde” på Rudshøgda i Ring-saker.

Fra 1860-årene ble det grunnlagt andels-meierier i nesten hver bygd. Noen haddekort levetid, mens andre har drevet helt framtil våre dager. I Mjøsområdet har vi i dag tre større meieribedrifter: Østlandsmeieriet

elva, og på østsiden langs Svartelva ogFlagstadelva. I tillegg kommer jordbruks-områdene i strandsonen dvs. i nærområdettil innsjøen. Skogen er en del av kulturlandskapet rundtMjøsa. Denne forekommer som sporadiske“øyer” i jordbrukslandskapet, samtidig somden markerer en naturlig avslutning på jord-bruksområdene mot mer næringsfattige oghøyereliggende områder.Hele 7.370.000 da. eller ca. 65 prosent av ned-børsfeltet til Lågen består av snaufjell oguproduktiv mark. Kun 2 prosent er dyrket,og det meste av dette ligger langs Gud-brandsdalen og Ottadalen.

BosetningInnlandsisen hadde knapt smeltet før veide-menn inntok området. De kom fra syd forsnart ca. 9000 år siden, og fangst- og jeger-samfunnet preget de neste tusener av år. Detvar naturen som helt la rammene formenneskenes tilstedeværelse. Etter hvert be-gynte de imidlertid med husdyrhold og ådyrke enkelte plantearter, allerede da be-gynte en svak påvirkning av naturgrunnla-

Bosetning i Mjøsområdet.NIVA-82

19

Av andre bedrifter med tre som råstoff kannevnes Moelv Industrier ASA med sinedatterselskaper, Norske Skogindustrier A/S iBrumunddal og Hunton Fiber A/S i Gjøvik.Mustad O & Søn A.S på Gjøvik ble startet i1832 for produksjon av spiker, hesteskosøm,ståltråd, skruer, samt økser og ovner. Veltyve år senere opprettet bedriften et mekaniskverksted hvor dyktige håndverkere og opp-finnere ble engasjert. En av disse var MathiasTopp som konstruerte en fiskekrokmaskinsom etterhvert gjorde fabrikken verdens-kjent. Siden 1877 har Mustad framstilt 12000forskjellige fiskekroktyper som er levert til130 land.Raufoss Ammunisjonsfabrikk (RA) er gigan-ten av bedriftene i Mjøsområdet. Tidligere fore-gikk ammunisjonsproduksjonen på Akers-hus festning, men på grunn av fabrikkens ut-satte beliggenhet besluttet Stortinget i 1895 atden skulle flyttes til Raufoss. Bedriften be-gynte også sivil produksjon. Forsvars-materiellet som produseres består av hånd-våpen- og artilleriammunisjon, samt rakett-motorer. I tillegg produseres kjeler og bilde-ler til sivile formål. Hydro Aluminium har to bedrifter påRaufoss. De produserer en rekke aluminiums-produkter som for eksempel vinduskarmer,stiger og bildeler.

“Tine” på Hamar, Fellesmeieriet Gjøvik ogFellesmeieriet på Lillehammer.Av andre større bedrifter som benytter melk isin produksjon er Hedmark Tørrmelk iBrumunddal og Nestle Norge A/S i Hamar.

Norske Potetindustrier er landets ledendeinnen produksjon og markedsføring avnæringsmidler basert på poteten. Virksom-heten startet i 1848 da en lovendring gjordeslutt på fri brennevinsproduksjon og indu-striell brenning kom i gang. På slutten av år-hundret ble potetmelproduksjonen også enrealitet. Snart fulgte flere produkter som inn-går i ulike næringsmiddelproduksjon. Be-drifter i Mjøsområdet innen potetbearbeidinger: Atlungstad Brenneri i Stange, NorskePotetindustrier i Brumunddal, Gjøvik og Lenapå Toten, samt Strand Brænder A/S i Moelv.

Nesten alle gårdsbrukene rundt Mjøsa harskog. De store skogene i ytterkanten avregionen er allmenninger eller sameier.Dette er en spesiell eierstruktur som går helttilbake til 1700-tallet. I 1798 ble Vang ogFurnes allmenninger opprettet. Så fulgteLøten, Romedal, Stange, Nes og Ringsaker.På vestsiden av Mjøsa ble det også dannetbygdeallmenninger i Østre og Vestre Totenkommuner. Allmenningene drev skogene ogvidereforedlet tømmeret på sine egne sag-bruk og høvlerier. Tidligere kunne de storeallmenninger ha flere sagbruk, men fra60-tallet ble antallet reduser som følge avrasjonaliseringer.

Potetforbruket i Norge liggeri verdenstoppen. Hver nord-mann spiser mer enn 70 kg iåret.

Østlandsmeierietmottok i 1997 vel250 mill. litermelk.

12000 forskjellige fiskekroktyper til 130 land.

20

lenger opp i vassdraget man kommer. I øvredeler av Otta strekker perioden for snø- ogissmelting seg fra mai til august/september.

VanntilførselSelv om 15 større elver og et stort antall bekkerrenner ut i Mjøsa, kommer ca. 80 % av vanntil-førselen fra Lågen. Det meste tilføres i periodenjuni-august når den store is- og snøsmeltingenskjer i fjellområdene. På denne tiden kan detforekomme topper i vannføring på 2000 m3/s.Otta, den dominerende tilløpselva til Lågen,står for den største delen av dette.

BreslamVannmassene fra de store isbreområdene inedbørsfeltet fører også med seg storemengder breslam. Dette påvirker vassdragets

AvrenningVanntilsiget til vassdragene er nær knyttet tilnedbøren som varierer sterkt. I nordvestrefjellområder der nedbørsmengden er stor, eravrenningen mer enn 50 l/s. km2 i året. Forhovedvassdraget og Mjøsa er avrenningenunder 15 l/s. km2. Den naturlige vannføring ivassdragene er meget lav om vinteren, særligi vassdrag med liten naturlig magasin-kapasitet. Magasinkapasiteten bestemmesav oppholdstiden i vassdraget. Rennendevann har ingen oppholdstid, mens vann i sjøerskaper oppholdstid, og sikrer stabil vann-føring.

I elvene rundt Mjøsa skjer mye av snøsmel-tingen i april og tidlig i mai, men høy vann-føring kan også finne sted i kortere perioderom sommeren og høsten. Snøsmeltingenskjer senere utover våren og sommeren dess

Hydrologi

Avrenning fra dyrkede arealer under vårsmeltingen

Foto

:O.N

.

temperatur og vannkvalitet helt ned i Mjøs-bassenget. Målinger utført av NVE i 1982 viste

21

en årlig tilførsel av slam og erosjonsmaterialetil Losna på 95.000 tonn. Det meste avslammet sedimenteres i Losna. I perioder kanman imidlertid se en slags grønn breelv somrenner igjennom Mjøsa. Det kalde brevannetblander seg i liten grad med andre og dyperevannmasser. Brevannets lave temperatur ogredusert lysgjennomtrengelighet (blakket) bi-drar til å redusere algeproduksjonen i Mjøsa.

Strømninger Vind bestemmer i stor grad strømnings-mønsteret i den isfrie perioden av året. Det ervind fra nord og sør i sjøens lengderetning,som har størst betydning. Den lange og smaleformen på innsjøen bidrar faktisk også til at

Breslam fra Otta blander seg med Lågenvann.

Eksempel på Lågennvannets innblanding i Mjøsa.

Foto

:B.S

NIVA-73

22

de øvre vannlag ned til en dybde på 10 meter.Herfra og ned mot 17 meter treffer vi påLågenvannet som strømmer sydøstover meden hastighet på 16 cm/sek. i motsatt retning!Under 20 meter får vi en motstrøm som igjengår i nordvestlig retning. For øvrig følger Lågenvannet vestsiden avMjøsa sørover. Dette skyldes jordrotasjonensom styrer strømmen mot høyre. Det sammeskjer i de sydlige deler av innsjøen, og langsvestsiden av Furnesfjorden.

Vannet fra Lågen og innsjøvannet kan allikevelblande seg i perioder. Dette kommer av enkombinasjon av vind og vanntemperatur.

jordrotasjonen påvirker strømningene. Destore vannmengdene fra Lågen har betydeliginnflytelse på strømningsforholdene i denordre deler. Vannet i Lågen vil hovedsakeliginnlagres i vannmassene i Mjøsa med sammetemperatur. Ved sørlig vind om sommeren,vil varmt overflatevann bli ført nordover pågrunn av friksjon og bølgebevegelser. Det vilgi en opphopning av lett, varmt vann ved ut-løpet av Lågen som presser det kaldere elve-vannet ned til dypere vannlag. Under slikeværforhold vil Lågenvannet i liten grad blandeseg med vannmassene i overflaten.Ved Biri kan vinden gi strømhastigheter på 8cm/sek i nordvestlig retning. Dette omfatter

Utløpsvannet til Vorma kommer hovedsakeligfra de øverste vannmassene. Vedvarende syd-lige vinder kan imidlertid presse overflate-laget nordover slik at kjøligere vann fra dypettrenger opp og renner ut i Vorma. Effekten kanses på situasjonen som oppsto 9. august 1972.

Dersom en jevn vind blåser over en lagdeltsjø, blir de øvre vannlag ført i vindensretning. Dette forårsaker en returstrøm i dedypere lagene. Som skissen viser er bade-vannstemperaturen i Furnesfjorden 20°, mensden ved Minnesund er 6° Celsius. Når vindenslutter å blåse, “bølger” vannet sydover igjenog temperaturen stiger ved Minnesund.Denne bølgebevegelse kan strømme frem og

tilbake, nord- og sydover, i flere dager etterat vinden har gitt seg.

Som skissen på neste sider viser har sydligevinder stuvet opp varmt vann langs østsidenav Furnesfjorden. Her er overflatetempera-turen nær 21° C ved Furuberget, og kun 16° Cved Neslandet. Når vinden opphører, settesvannmassene i bevegelse. Det varme vannet“bølger” tilbake mot Neslandet, mens detkalde kommer opp langs strendene i Hamar.Da kan enkelte hevde at “Ottaflommen” harkommet, men i virkeligheten er det barevann fra de store dyp som for kortere periode“skvulper” opp langs land.

NIVA-82

høst. I det sentrale Mjøsområdet er gjennom-snittlig nedbørsmengde ca. 500 mm. i året.

TemperaturMiddeltemperaturen i luften i periodennovember-mars er vanligvis under 0 ° C i helenedbørfeltet. Maksimal middeltemperatur ijuli synker fra 15 ° C nede ved Mjøsa til om-kring 10 ° C i fjellområdene. Mjøsområdethar innlandsklima med kalde vintre, relativthøye sommertemperaturer og moderate ned-børsmengder. Det store vannvolumet i inn-sjøen kan i den isfrie perioden påvirke dettenoe for de nærmeste områdene. Høyeste oglaveste middeltemperatur, målt 1931-60, varhenholdsvis 16,5 ° C i juli og - 6,5 ° C. i januarog februar.

Temperaturen i Mjøsa viser også storesesongsvingninger. En periode vår og høst ervanntemperaturen i Mjøsa ensartet fra topptil bunn. Vannets egenvekt er også lik, og vedkontinuerlig vindpåvirkning kan vannetsirkulere fra topp til bunn. Om sommerenvarmes de øvre vannlag opp til 13-16 ° C. Nårvannet varmes opp blir det lettere og leggerseg over kaldere vannmasser. Skille mellomvannlagene, sprangsjiktet, ligger omsommeren på 15-20 meters dyp. Under vind-påvirkninger er det vesentlig det øvre vann-laget som blandes.

Naturlig vannkvalitetHva er den opprinnelige og naturlige vann-kvalitet uten menneskelig påvirkning ogforurensning? I hovedsak er næringsfor-holdene i nedbørsfeltet bestemmende, slik deer beskrevet tidligere. Kjemisk sett må inn-sjøen og hoveddelen av tilløpet betraktessom næringsfattig fordi store deler av ned-børsfeltet består av lavproduktive høyfjells-områder. Slikt næringsfattig vann betegnessom oligotroft. Lavt kalkinnhold og lav alkalitetgjør innsjøen såvel kjemisk som biologiskfølsom for forurensninger.

Selv om Svartelva, Lenaelva og deler avHunnselva drenerer næringsrike områder erdisse små i forhold til det totale nedbørsfeltet.Derfor påvirker de i naturlig tilstand i litengrad de kjemiske forhold i Mjøsa.

NedbørDen store utstrekning og de store høyde-forskjellene gir betydelige klimavariasjoner inedbørfelter. I de øvre områdene er klimaetsterkt påvirket av fjellene i vest. I de høyt-liggende områdene i nordvest kan nedbørs-mengden bli mer enn 2000 mm i året, mensdet i østlige deler er 900-1000 mm. I regn-skyggen har vi noen av Norges mest nedbør-fattige områder som i ekstreme år er ned mot250 mm årlig. Det meste faller sommer og

23

NIVA-82

24

flatevannet er avkjølt til frysepunktet. Vind,bølger og strømninger i vannmassene for-styrrer dette, og den uregelmessige formenog forskjellige dybdeforhold gjør at is-leggingen skjer på forskjellige tider i de ulikedelene av innsjøen. Viker som ligger lunt oghar grunne partier islegges først. De sentraleområdene som er mest utsatt for vind og harstore dyp, kan forbli isfrie hele vinterenigjennom.

Normale isforhold:- i desember fryser innerste delen av Furnes-

fjorden og Mjøsa nord for Vingrom- i januar fryser hele Furnesfjorden og Mjøsa

ned til Helgøya- i februar kan hele Mjøsa bli islagt. Dette

skjer bare i kalde vintre

Isløsningen begynner vanligvis ved Hamar -Helgøya - Gjøvik i siste halvdel av april. IFurnesfjorden og lengst nord blir isen ofteliggende til mai. Selv i perioder med is eroksygenforholdene i vannmassene tilfreds-stillende.

FlommerGjennom alle tider har det vært skadeflommeri Mjøsa - og flere vil det bli!Flommene i Mjøsa skyldes ofte betydelignedbør og kraftig snøsmelting på samme tid.De forekommer oftest om våren eller for-sommeren. Nedbørfeltet til Mjøsa er stort og

Om vinteren når isen dekker innsjøen ogvinden ikke får tak, stabiliserer vannmasseneseg med det kjøligste vannet like under isenog temperaturer på 3-4 grader i vannmassenefor øvrig. Dersom innsjøen ikke hadde værtislagt, ville vinden fortsatt ha ført til sirkula-sjon av de labile vannmassene.

IsforholdMjøsas areal og dybde har betydning for is-dannelsen. Normalt dannes isen når over-

Kild

e:G

.L.B

.-96

Figuren viser temperaturen ned til ca. 50 m framai til november, og at det i juli til september er etsprangsjikt på 15-20 meter.

NIVA-82

25

strekker seg opp i fjellområder med perma-nente isbreer. Avsmeltningen fra disse om-rådene skjer sent og strekker flomfaren ut overtid. I siste halvdel av juni måned kommerden såkalte Otta-flommen nedover Gud-brandsdalen. På kort tid stiger vannstanden iMjøsa og vanntemperaturen synker.

Den største flommen vi kjenner til er“Storofsen”. I løpet av noen julidager i 1789utviklet det seg til en naturkatastrofe. Tordenog ekstremt regn i flere dager utløste jord-skred som sammen med vannmassene skapteflodbølger og oversvømmelser i Lågen. Hus,buskap og avling ble tatt av vannmassene, ogmange mennesker rakk ikke å redde seg unnai tide. Vannstanden i Mjøsa steg 10 meter overnormal, og det ble sagt at man kunne ro inn tilalteret i Nes kirke.

I 1858 sto Dundfossdammen i Vorma, rettnedenfor Eidsvoll stasjon, ferdig. Dette varden første reguleringen av Mjøsa, og den blegjort for å heve vannstanden i Vorma slik atdampbåtene kunne ta seg ned til Eidsvollstasjon. To år senere kom det en ny storflom.Utover i mai kom varm luft og vedvarenderegnbyger. Mjøsa steg dag for dag. Snart stovannet opp i Strandgata på Hamar, alle deutsatte gårdene ble fraflyttet og båt ble enestetransportmiddel. Mjøsa nådde 21.-23. junihøyeste vannstand på 9,97 meter målt vedHamar vannmerke. Befolkningen rettet nå

søkelyset mot dem som hadde anlagt byen sålangt ned mot strandlinjen.

I 1906 bygde Glommens Brukseierforening(GB) ny reguleringsdam ved Svanfoss iVorma for å bedre vassføringen i vinter-månedene og på denne måten øke produk-sjonen ved kraftverkene lenger ned i vass-draget. Reguleringen kunne brukes til ådempe vanlige flommer, men alt i 1927 komdet en ny storflom. Den gjorde spesielt storskade i Hamar og Gjøvik der gater, for-retninger og brygger ble stående under vann.Vannstanden stanset nå på 8,31 m.

Flommen 1995I slutten av april var snømagasinene ca. 130-150 % av det normale i store deler av nedbør-feltet. Snøsmeltingen startet som vanlig i be-gynnelsen av mai, men etter en uke stansetden helt opp på grunn av kaldere vær. Den22. mai begynte temperaturen å stige igjen.

Strandgata i Hamar under flommen i 1860.Kilde: Chr. Ramseth , Hamar bys historie 1899.

Flomsteinen ved Hamar brygge.

Foto

:GLB

Rap

port

-96

Temperaturen økte med inntil 10 ° C. i løpetav 6 døgn og smeltingen kom raskt i ganghelt opp mot 1000 meters høyde. Vann-føringen i elvene økte og oppfyllingen avreguleringsmagasinene startet for alvor. I flereav magasinene ble tappingen forsert, for åbeholde mulighetene for å dempe flommenså lenge som mulig. Allerede 29. mai var store jordbruksarealersatt under vann. Flommen i Lågen kulminerteved Losna 3. juni da vannføringen var ca.2.500 m3/sek. Dette var den nest størsteregistrerte vannføringen i dette århundre.Reguleringene ovenfor Losna hadde redusertflomtoppen med 4-500 m3/sek.

I Mjøsa stoppet flommen på 7,94 meter. Utenen regulering kunne vannstanden blitt be-tydelig høyere. Allikevel ble det store skader

på boliger, forretningsbygg og annen eien-dom rundt innsjøen. Spesielt ille var det i debynære områder hvor nyere utbyggings-områder ble satt under vann. Enkelte vann- ogavløpsanlegg sviktet, og urenset kloakk fantveien direkte ut i vassdrag.Ved reguleringen av Mjøsa under flommenmåtte Glommens og Laagens Brukseier-forening (GLB), også ta hensyn til nedenfor-liggende områder, spesielt Øyeren. Derforble det gjennomført en regulering for å unn-gå at flomvannet fra Mjøsa og Glomma kolli-derte ved Årnes. Tiltaket reduserte vann-standen i Øyeren med ca. 20 cm og ca. 5 cm iMjøsa.Storflommen fikk ingen langvarige, miljø-messige konsekvenser for vannkvaliteten iMjøsa. Allerede den påfølgende høsten varforholdene i ferd med å normalisere seg.

26

Pumpestasjonen ved Stange vannverk underflommen juni -95.

Båthus i Sandvika bardunert og nedlesset medstein.

Foto

:Fin

n Ev

ense

n

Foto

:Tho

r N

ordh

agen

27

Faunamessig er Mjøsa i norsk sammenhengsæregen i det den har store forekomster avrelikte krepsdyr. Relikte krepsdyr levde opp-rinnelig i havet, men da landehevningengjorde Mjøsa til en innsjø, tilpasset de seg

Den første store praktisk-videnskaplige fiske-riundersøke i Mjøsa ble foretatt av HartvigHuitfeldt-Kaas tidlig på 1900-tallet. Stortingetbevilget kr. 8000,- til undersøkelsene, og resul-tatene ble publisert i 1917. Undersøkelseneomfattet:

“Kartlegging av Mjøsens bund, temperaturmaa-linger aaret rundt i alle dybder med samtidig ind-samling av plankton, som undersøkelser av vekst-og dyrelivet paa bunden og endelig som indgaaendestudier av indsjøens fiskearter, disses næring,vandring, statistiske undersøkelser over fangst-utbytte, fiskeforsøk med nye fangstredskaper osv.”

For alle som senere har skrevet om fiskebe-stand og fiske i Mjøsa har Huitfeldt-Kaas`smateriale vært til stor nytte. Publikasjonen erogså flittig benyttet her.

Mjøsa er med sine 20 fiskearter en av landetsmest artsrike innsjøer. Selv om bestandendomineres av de “østlige innvandrerne”, erdet sjøens laksefisker som representerer destore kvantitative bestander. Disse lever i defrie, pelagiske vannmassene som innsjøen harmye av. Her danner ulike planktondyr næringfor lagesild, sik og krøkle, som igjen er hoved-næring for den storvokste mjøsørreten.

Fisk og fiske

Art Bunn-/strandnære Frie vannmasserområder (bentisk) (pelagiske)

Ørret * *Lagesild *Sik * *Krøkle * *Harr *

Gjedde * *Mort *Vederbuk * *Gullbust *Brasme *Laue *Ørekyte *Karuss *Abbor *Hork *Lake *Steinsmett *Hornulke *Nipigget stingsild *Niøye *

Oversikt over fiskeartene og deres leveområde.

Foto

:O.N

.

28

miljøet her. De har stor betydning som matfor flere fiskearter og bidrar til det biologiskemangfold, f.eks. ishavsreken Mysis relicta.

Det finnes kreps i Mjøsa, men ingenpermanent bestand. Trolig er den utvandretfra enkelte av tilløpselvene som er krepse-førende. På 80-tallet ble det funnet ål i Gausa.

Denne er tidligere ikke registrert i artsover-sikter for Mjøsa. Det ble riktignok satt ut ål iMjøsa rett etter århundreskiftet, men det eraldri rapportert om noen fangst. Røye ogregnbueørret er også fanget i Mjøsa, men demå ha sluppet seg ned fra naturlige bestandereller fiskeanlegg i sideelvene.

Fiskens næringsnett i strandsonen.

Art: Næringsvalg

Ørret: Krøkle, lagesild og småsikSik: Planktonkrepsdyr, insektlarver, snegler og muslingerKrøkle: Dyreplankton og overflateinsekterAbbor: Insektlarver, bunndyr, ørekyt og krøkleGjedde: Som ung: dyreplankton og bunndyr. Som voksen: all slags fisk

Fiskens næringsnett i de frie vannmasser.

MjøsørretenStorørretstammen i Mjøsa er en av Europasstørste. Den består av en rekke forskjelligestammer som har sine gyteelver og -bekker.Det finnes mer enn 40 elver og bekker rundtMjøsa som hver har sine særegne stammer avmjøsørret. Fellestrekket er at de alle brukerinnsjøen som oppvekstområde. Stammenesstørrelse er biologisk tilpasset den elva/bekkden kommer fra.

Best kjent er hunderørreten som benytterLågen til gyting og reproduksjon. Dette erden største av alle stammene og fisken kande første år i Mjøsa legge på seg over 3 kg perår. Den vanlige størrelse på Hunderørretener 2-5 kg og de helt store fiskene er det få av.Men det hevdes at det under drivgarnsfiske iLågen i 1880 ble tatt en ørret på over 20 kg ogi 1966 ble det tatt en ørret på 13.1 kg på stangnedenfor Hunderfossen.

29

I Brumunda, som er en middels stor elv, liggergjennomsnittsstørrelsen på mjøsørreten på 1-2 kg, selv om fisk på 5 og 6 kg også fore-kommer. Til gjengjeld er antallet meget stort,og under gunstige vannføringsforhold kannoen tusen mjøsørreter finne veien opp i elvaom høsten.

Årsaken til mjøsørretens størrelse og sær-egenhet skyldes flere naturgitte forhold:- Mjøsas topografiske forhold med store og

dype vannmasser- sjøens store antall gode gyteelver og

bekker- sjøenes rike bestand av beitefisk, særlig

krøkle og lagesild

Veksten er avhengig av:- når ørreten går over på fiskediett- tidspunktet for kjønnsmodning- hvor ofte den gyter

Fisk som blir sent kjønnsmoden og som dess-uten gyter få ganger utnytter nærings-ressursene betydelig bedre enn fisk som blirkjønnsmoden allerede etter den første som-meren. Hunderørreten har sen kjønns-modning og vokser derfor rakst, mens småelve- og bekkørretstammer blir tidligerekjønnsmoden og blir ikke så stor.

Feit og fin mjøsørret på vel 6 kg.

Mjøsørrettens livssyklus. Gøsta Kjellberg og O.N., Mjøsutvalget -76.

Foto

:O.N

.

30

Tilbakevandringen til de respektive føde-elver gjennomføres med stor sikkerhet.Evnen til å finne tilbake er nedarvet gjennomgenerasjoner.

FiskeFor hundre år siden var det et omfattendenæringsfiske i Mjøsa. Fisket var fordelt overstore deler av sjøen, men størst interesse varknyttet til not-/garnfiske av sik og lagesild inordre del av Mjøsa og nedre del av Lågen.Det var disse to arter som representerte destore fangstkvantum. Fiske etter sik iFurnesfjorden var også omfattende. Forøvrigvar garnfiske etter ørret og gjedde attraktivt,på lik linje med kupefiske etter abbor oglangrev fiske etter lake, abbor og ørret.

På 1900-tallet var det ca. 200 fiskeplasser for sik-,lagesild-, ørret-, gjedde-, og lakefiske på sjøen.

LagesildfiskeLagesilda har fra gammelt av vært særligviktig for befolkningen i nordre deler av Mjøsaog nedre deler av Lågen. Fiskerikdommen vartrolig forutsetningen for den første bosettingher. I dokumenter fra middelalderen frem-kommer det at det hovedsakelig var bønder,Hamar domkirke og prestene ved Fåbergkirke som hadde rettighetene til lagesildfisket.Kirken var på denne tid en betydelig jordeiersom hadde sterke interesser i lagesildfisket.Dette bekreftes ved oppføring av et kapell i Lågendeltaet i 1459. Kongen og riksrådenhadde også en part.

Lagesildfisket i nordre del av Mjøsa og nedredel av Lågen, er landets kulturhistoriske settmest interessante innlandsfiske. Gjennomgenerasjoner har det årlig blitt tatt opp titalls

Kart over lagesildfiskeplasser i Lågendeltaet.Lagesildfiske har foregått på hele strekningen fraHølsauget i Øyer kommune i nord til Bjørnstad-elva i Gjøvik kommune i syd. På denne strekningvar det 128 notvarp.

Garnfiskeplasser i Mjøsa rundt 1900.

Kild

e:N

orsk

Sko

gbru

ksm

useu

m

Kild

e:Lå

gåsi

ldfii

sket

i Få

berg

198

5,N

orsk

Sko

gbru

ksm

useu

m

tonn sild med not, garn og håv under fiskensvandringer opp til gyteplassene om høsten.Det skjedde også noe lagesildfiske tidlig påhøsten i de sentrale deler av Mjøsa, bl.a. påHelgøya.

Fangststatistikk fra 1850-1975Gjennomsnittsfangst av lagesild pr. år i Fåberg

År Fangst i kg1851-55 84.0001856-60 60.0001861-65 36.0001866-70 24.0001877-86 10.3001901, -04, -12, -16 88.1401926-38 64.3001965-75 136.0001990 26.0001996 9.0001997 10.000

Oversikten viser en klar nedgang i fangstenemellom 1860 og 1890. Etter århundreskiftetbedrer fangstene seg igjen, men de enkeltefiskeplasser viser store svingninger i volumetfra år til år og over lengre tid. Økningen ifangstene mellom 1965 og 1975 må tilskrivesen bestandsøkning, på grunn av økt for-urensning og bedre næringsforhold for lage-silda i Mjøsa. I de siste år har fangsten avlagesild hatt en markert tilbakegang. Detteskyldes svake årganger, et mindre fiske ogdårlige avsetningsmuligheter for silda.

SikfisketSikfisket har foregått i store deler av Mjøsa,nedre deler av Lågen og Vorma ved Minne. ILågen skjer fisket om høsten, og de alminne-ligste fangstredskapene er not, drivgarn oghåv. Ved Minne starter fiske i desember ogforegår ut januar. Her benyttes kun bunn-garn. Fisket i Mjøsa finner sted om somme-ren, med not og garn fra Brøttum i nord tilSkreiberget i syd.Huitfeldt-Kaas beregnet fangstene rundt1905 til ca. 24 tonn.

31

I 1965-75 var den årlig fangsten mellom 2,5-10 tonn. I dag er fangstene ubetydelig tiltross stor bestand.

Det er flere årsaker til dette:- umulige avsetningsforhold for infisert sik

med gjeddemark- tidligere fiskere er gått bort og rekrutter-

ingen av fiskere er mangelfull- dagens fiskeregler hindrer sikfiske med

blant annet flytegarn

Gjeddemarkens livssyklus:

A: Egg kommer ut av gjeddas tarm sammen medavføring.

B: Egget utvikles til en larve med flimmerhår.

C: Flimmerlarver spises av hoppekreps og utviklerseg i krepsdyrets kroppshule til en larve.

D: Hoppekrepsen spises av en sik, og larven gårut i sikens muskulatur og utvikler seg der tilen hvit, lang og tynn larve.

E Siken spises av gjedde og markens kjønns-modne stadium utvikles i tarmen til gjeddaklar for eggproduksjon.

Gjeddemarken er ikke helsefarlig for menneskene, men markens tilstedeværelse ifiskekjøttet gjør fisken lite attraktiv for kon-sum.

Kild

e:D

N.S

iken

i M

jøsa

-81

32

BåttrafikkenDe første menneskene som bosatte seg idistriktet kom antagelig oppover Glomma,Vorma og til Mjøsa ved hjelp av stokkbåtereller primitive flåter. Trebåttradisjonen påMjøsa strekker seg trolig tilbake til middel-

alder og vikingtid. Dette bekreftes av saga-ens beretning om kong Sverres raid over tilRandsfjorden der han tok alle båter han komover. Deretter trakk han dem over til Mjøsa.Her ble de satt inn i krigstokter.Et dårlig veinett, lite egnet for tunge tran-sporter, førte til at Mjøsa ble den viktigstekommunikasjonsåren også om vinteren. Denbeste transporten skjedde med hest og sledepå isen. Disse fulgte forskjellige faste ruter,for eksempel “Dølvegen” eller langsetter-rutamellom Fåberg og Eidsvoll eller tversover-ruter mellom øst- og vestsida av Mjøsa. Denlette vintertransporten på kryss og tversmedvirket til at alle markedene rundt inn-sjøen ble avholdt om vinteren.

Boka “Dampbåter på Mjøsa”, utgitt av Mjøs-samlingene i 1996, gir en grundig innføring ibåthistorien. Vi har tillatt oss å benytte bokasom kilde for dette kapitlet.

FøringsbåteneVi må anta at varetransporten på Mjøsa harvært omfattende fra vikingtida og underHamars storhetstid i høymiddelalderen. Øktbefolkning og utvikling av nye næringer på1600-tallet ga grunnlag for større bruk avMjøsa som transportvei. For denne transportdukket føringsbåtene opp. Dette var store rå-seilriggete jakter som fraktet jordbruksproduk-ter fra Mjøsbygdene, og ferdigvarer tilbake.Funnet av Torgenrud-båten utenfor Feiring i1980-årene har gitt god kunnskap om hvor-dan føringsbåten så ut. Den var 19 meterlang og 6 meter bred, spiss i begge ender ogmed krumme stevner. Selv om den var rela-tiv flatbunnet hadde den en solid kjøl. Båtenkunne laste 7,5-10 tonn og fraktet jordbruks-produkter som slaktevarer, ost, smør, glass-varer, malm, tømmer og sprit sørover, og tokmed tøy, kaffe, sukker, salt, tobakk og andrevarer nordover. Like før dampbåtene gjorde

Tidligere bruk av Mjøsa og elvene

Båtnaust i Åkersvika fra vikingtiden.

Gammel stokkbåt funnet i Glomma ved Bingsfoss.

Foto

:J.A

.E.

33

undringene blant tilskuerne var stor da jern-skroget faktisk fløt etter sjøsettingen!Driften av D/S Jernbarden ble en økonomisksuksess for eierne og etter noen år ble D/S“Dronningen” anskaffet. Den gode kom-munikasjonen på Mjøsa, la grunnlaget forjernbaneutbyggingen frem til Eidsvoll. I 1852,to år før jernbanen ble åpnet, ble dampbåtenepå Mjøsa solgt til de engelske jernbane-byggerne. De sikret seg dermed monopol på kommunikasjonen fra Christiania tilLillehammer. Prisene ble høynet og driftenendret. Dette skapte sterke reaksjoner iMjøsdistriktet og snart var et nytt konkur-rerende selskap etablert. Det fikk navnetOplandske Dampskibsselskap A/S. Her ble hed-markingene en stor aksjonærgruppe, og i1856 var to nye skip, D/S Færdesmannen ogD/S Skibladner, i rute på Mjøsa.Flere mindre lokale godsbåter ble også sattinn i transporten av råvarer fra landbruket.Men etter at jernbanen mellom Eidsvoll ogHamar ble åpnet i 1880 og utbygd videre tilLillehammer 4 år senere, forsvant hoved-grunnlaget for dampskipstrafikken fra nordtil syd på Mjøsa. Selv Skibladner, som kunnegjøre 14 knop og var Norges raskeste båt,tapte konkurransen med jernbanen.

MjøsjaktenSamtidig med at dampskipstrafikk ble be-drevet, fant utviklingen av den såkaltemjøsjakta sted. Denne ble bygd i perioden1860-1914, og var en 15-20 meter lang klink-bygd seilbåt med gaffelrigg. Jaktene fungerte

sitt inntog, fantes det minst 30 føringsbåter iaktiv trafikk. De ble i stor grad eid av fåberg-inger og eidsvollinger.

KongsbåtenePå 1600-tallet dukker kongsbåtene opp. Dettevar båter allmuen pliktet å bygge, vedlike-holde og bemanne til bruk for øvrigheten påtjenestereisene deres. Det foregikk en fast båt-transport av øvrighetspersoner fra Eidsvoll tilen rekke steder rundt Mjøsa, og både Furnes,Frangstøa, Hunnselva, Smørvika ved Kappog Dyren i Totenvika hadde egne kongsbåter.

DampbåtenePå midten av 1800-tallet gjennomgikk Mjøs-bygdene en voldsom omveltning fra sjølvfor-synings- til salgsjordbruk. God og sikker kom-munikasjon med Christiania og Europa forøvrig ble viktig. Drivkraften for å bedre disseforholdene var sterk hos storbønder i Fåbergog handelsmenn på Lillehammer. I 1840 gikkde til anskaffelse av Mjøsas første dampbåt;Norges første jernbåt D/S Jernbarden. For-

Føringsbåt med råseil. Tegnet av Einar Sigstad iboka Damp- og motorbåter på Mjøsa, utgitt avMjøssamlingene 1996.

D/S Jernbarden, Norges første jernbåt.

Foto

:NSB

,Jer

nban

emus

eet

som et supplement til dampbåtene, og tokseg av tungtransporten av teglstein, poteter,grus, ved og sprit. Ved århundreskiftet vardet 20-25 jakter på Mjøsa. De fleste hørtehjemme i Totenvika, hvor det var et eget sjø-fartsmiljø.

Dampbåter i lokaltrafikkEtter hvert kom det flere mindre dampbåterfor å dekke den lokal “tversover-trafikken”.Den første var lokalbåten D/S Letvindt somble bygd i 1867. Den fraktet passasjerer, post,melkespann, slaktedyr og alt annet stykk-gods. Letvindt gikk i gods- og passasjerfrakti Furnesfjorden, Stange og Toten.Toppåret for dampbåtene var 1874 da de tilsammen fraktet 105.000 passasjerer.

34

Trafikkgrunnlaget endresFra århundreskiftet var det lokaltrafikken påde kortere rutene og tømmertrekkingen somble dominerende. Flere av lokalbåtene måtteetter hvert gi opp kampen mot den tiltagendebiltrafikken, og de gjenværende båtene måttei større grad ta seg av transport av biler overMjøsa. Dette bidro til å holde oppe ferge-trafikken mellom Gjøvik og Mengshol, Nesog Helgøya, og Hamar, Nes og Kapp. Men dabru over Nessundet sto ferdig i 1957, for-svant grunnlaget for fergeforbindelsen tilHelgøya. Dermed ble trafikkgrunnlagetreduserte også for Hamar-Kapp-Ferjen. Enrekke uhell slet også på økonomien til fergen,og i 1978 gikk den i opplag. Dermed var enav de viktigste av de gamle lokalrutene tversover Mjøsa nedlagt. Fergeforbindelsen mellomMengshol og Gjøvik opphørte ved åpningenav Mjøsbrua i 1984. Siste driftsår før ruta bleavviklet fraktet den 742.909 passasjerer,283.703 personbiler og 48.684 lastebiler! Fergable solgt til en privatperson som fortsattedriften i noen år.

TømmerfløtingMjøsa og tilløpselvene er en del av Glomma-vassdraget, som er et av landets størstefløtningsvassdrag. På slutten av forrige år-hundre ble det fløtet tømmer regelmessig iomkring 150 tverrelver til Glomma. Til sam-men er det blitt drevet fløting over en strek-ning på 3700 kilometer - over seks ganger sålangt som hovedelvas lengde på 611 kilometer.Det største tømmerkvantumet kom fraGlomma med tverrelver, mens Mjøsvass-draget bidro med 20-25 % av totalvolumet.

Fløting på elveneDe viktigste fløtingselvene rundt Mjøsa varforuten Lågen og Gausa: Rinda, Vismunda,Stokkelva, Hunnselva, Flagstadelva, Svart-elva og Vikselva. I Lenaelva ble det derimotikke fløtet. Dette skyldes mye dyrket markog lite skog langs hovedvassdraget.Øverst i vassdragene skjedde fløtingen i

Kilde: Damp- og motorbåter på Mjøsa, utgitt avMjøssamlingene 1996.

35

langs sjøen. Etter at tømmeret var målt ogmerket ble det samlet i lenser. I lensa bletømmeret sortert og soppet, buntet, for videretransport. “Ei frakt” kunne inneholde rundt30.000 stokker.

Varpebåtene var middels store jernbåter medmotordrevet vinsj som ble brukt til å klar-gjøre tømmerfraktene ved lenseanleggenefør de større slepebåtene tok over. Fra midtenav 1800-tallet begynte man å bruke store slepe-båter for å trekke tømmer over Mjøsa. D/SFærdesmannen var den første dampbåtensom tok del i fløtingen.De største slepene av løstømmer som hargått over Mjøsa var på opptil 100.000 stokker.

løpet av noen hektiske dager eller uker. På destore lenseanleggene nederst i Glomma kunnederimot sesongen strekke seg over nestenhele året. Tverrelvene til Mjøsa er relativtsmå med liten vannføring som ofte skaptevanskelige fløtningsforhold. For å lette pådette ble det laget ulike tekniske innretning-er, som dammer, renner, kanaler og lense-anlegg. Der det var vanskelige partier medkrappe svinger og grunt vann ble det bygdskådammer, også kalt tømmerskjermer. Dess-uten ble elveløpene renset, store steiner blefjerner og fjellpartier sprengt bort. Elvenemistet med dette mye av sitt naturlige preg.

Fløting på MjøsaFløtingen var organisert i fløterlag ogfløtningssoner. Fløterlagene tok seg avtømmeret fra sideelvene og lokale velteplasser

Oversiktskart over fløtningsvassdragene. Kilde:Fløting gjennom århundrer. Norsk Skogbruks-museum 1998.

Tømmerfløting i sideelv.

Foto

:P.C

.Bøe

,GLB

.

Slepehastigheten var ca. 2,5 km/t. Fløtingenskjedde ofte om natta når vinden hadde løyet.For å få litt gratis fart ble trekkruten lagt i ensørgående strøm. Turen på 10 mil fraLillehammer til Minnesund tok 48 timer.Fløtingen på Mjøsa ble trappet ned i 1970-årene, og i 1980 ble de siste stokkene sleptned i Vorma.

KraftproduksjonDen første reguleringen av Mjøsa skjedde dastaten bygde dam og skipssluse i Sundfosseni årene 1854-58. Hensikten var å gjøre Vormafarbar for dampskipstrafikk fra Hoved-jernbanens daværende endestasjon i Eidsvolltil Mjøsa.

Glommens Brukseierforening (GB) ble danneti 1903 av falleiere i Glomma nedenfor Mjøsa.Sammenslutningens viktigste oppgave er åsamordne bruken av vannresursene i vass-

36

draget, til felles nytte for kraftverkene.Brukseierforeningen er bindeleddet mellomkraftselskapet og myndighetene/allmenn-heten, og har ansvaret for alle regulerings-magasiner og at konsesjonsbestemmelseneog manøvreringsreglement overholdes. I tre etapper er Mjøsa blitt regulert for kraft-produksjon.

Mjøsa IBrukseierforeningen fikk sin første reguler-ingstillatelse av Mjøsa uten tidsbegrensning,ved kgl.res. av 10. september 1906 i medholdav lov om vassdragene av 1. juli 1887. Sakenskapte betydelig oppsikt og fikk et politisketterspill i Stortinget. Tillatelsen gikk ut på åflytte den tidligere dammen til Svanfossenog å regulere Mjøsa 2,20 meter mellom 3,84meter og 1,64 m, målt på Hamar vannmerke.Reguleringsmagasinets volum var 800 milli-oner m3, og reguleringen fikk betegnelsenMjøsa I.

M/B Sævat har en dieselmotor på 230 hk. og dro gjerne 60.000 stokker i ett slep.

Foto

:Nio

rsk

Skog

bruk

smus

eum

Mjøsa IIIVed kgl.res. av 9. juni 1961 ble tillatelse gitt tilytterligere utvidelse av reguleringen avMjøsa. Høyeste regulerte vannstand (HRV)ble hevet med ytterligere 0,75 meter til 5,25meter. Den samlede reguleringshøyde blemed dette 3,61 m, noe som ga et tilleggs-magasin på 272 Mm3 og et totalt magasin på ialt 1.312 Mm3.

Samlede reguleringer med 0-punkt på kote117,694 m o.h., Hamar vannmerke.

I 1918 ble en ny brukseierforeningen stiftet,med navnet Glommens og Laagens Bruks-eierforening (GLB). Det er GLB som i dag fore-står reguleringen av Mjøsa.

Mjøsa IIVed krigsutbruddet i 1940 iverksatte myndig-hetene en midlertidig statsregulering av Mjøsamed en ytterligere oppdemning på 0,66 metertil 4,50 meter. Dette økte magasinet med 240millioner m3. Den formelle tillatelse til regu-leringen ble gitt ved kgl.res. av 8. august 1947.

37

Svanfoss reguleringsanlegg.Mjøsa reguleres av Svanfoss reguleringsanlegg som ligger i Vorma 15 km syd for Minnesund.Reguleringsanlegget består av:- en 140 meter lang omløpstunnel med 60 m2 tverrsnitt på vestre bredd- 4 gjennomløp i dammen med tappeluker- sluse for småbåttrafikk

Fra Til Reg. høyde Reg. volum TidspunktMjøsa I 1,64 m 3,84 m 2,20 m 800 Mm3 10. sept. 1906Mjøsa II 3,84 m 4,50 m 0,66 m 240 Mm3 8. aug. 1947Mjøsa III 4,50 m 5,25 m 0,75 m 272 Mm3 9. juni 1961

Tot. = 3,61 m Tot = 1.312 Mm3

Foto

:J.A

.E.

I 1978 opprettet Akershus fylkesutvalg etvannbruksplanutvalg som blant annet skullevurdere om det var realistisk å få gjenåpnetslusen som var benyttet for båttrafikk rundt1910. Etter at en prosjektgruppe hadde vurdertforholdene, ble planer lagt fram for å gjen-åpne slusen for småbåttrafikk mellom Mjøsaog Årnes. Planen ble godkjent og finansiert,og Nye Svanfoss sluse åpnet 16. juni 1993. Iperioden 1. juni til 1. september har stedet enegen slusevokter.

TilløpselveneVi ser at vannet ikke bare er livsgrunnlaget formenneskene, men også for store deler avindustrien. Historisk sett er vannet benyttetsom energikilde, råstoff og resipient i over1000 år. Denne bruken har påvirket vass-dragenes naturtilstand på forskjellig vis. Ikkebare i form av forurensninger, men også vedat det er konstruert ulike damanlegg for å ledebort vann over kortere og lengre strekninger.De fleste elvene rundt Mjøsa kan vise til for-skjellig virksomhet og bruk opp gjennom tidene.

Kvern og møllerMøllene var trolig den første bygdeindustrisom tok i bruk vannets kraft.

Vi kan lese om kvernbruk langs Hunnselva

38

allerede på 1300-tallet. Disse hadde ensesongbetont virksomhet. Mot slutten av1700-tallet ble flere av dem fornyet med vass-hjul, demninger og større basseng, noe somsikret en stabil vanntilførsel og helårsdrift.

Mange gårder på Toten og Hedemarkenbygde sine egne kverner. Langs Lenaelva,Svartelva, Stokkelva, Brummunda, Moelvaog Vismunda var det mellom 15 og 30 kverner.Med tiden ble enkelte gårdsmøller utvidet ogeffektivisert for å kunne ta imot leiekverning.Dermed var bygdemøllene en realitet, ogmange av de små gårdsmøllene ble etterhvert nedlagt.

Sagbruk På de første “sagbruk” ble tømmerstokkenkløyvd med øks og telgjet til bord og planker.På denne primitive måten fikk man bare to

Oppgangssag.KIl

de:

Gjø

vik

His

tori

elag

. Hun

nsel

va fr

a L

ena

til G

jøvi

k, 1

994.

Foto

:O.N

.

bord av hver stokk, og det gikk derfor mye tilspille. Håndsag ble også brukt, men dette varet svært tungt arbeid. Litt ut på 1600-talletkom oppgangssaga. Denne vanndrevne sagarevolusjonert sagbruksindustrien og besto avett eller flere parallelle sagblader som var festetloddrett i en ramme. De håndsmidde sag-bladene ble drevet opp og ned av vannhjulet.

Saga fikk som regel plass ved kverna ellermølla, men det tok lang tid før sagbruks-driften kom skikkelig i gang. Ingen av sagenei Mjøsområdet hadde lov til å sage til annetenn bygdas eget behov. De baserte driften påleieskur fra andre gårdbrukere som kommed tømmer både fra heimeskogene og all-menningsskogen.Langs Hunnselva var det på første halvdelav 1800-tallet ca. 10 sagbruk, i Ringsaker 12,Biri-Snertingdal 24 og Toten 17 sagbruk.Langs Mesnaelva var det også flere sager.

Elektrisk kraftVasshjulene var i bruk til slutten av 1800-tallet.Så gjorde elektrisiteten sitt inntog, og energieni vannet kunne utnyttes på en ny måte.Vannturbiner kunne utnytte vasskrafta langtmer effektivt. Elektrisiteten gjorde at indus-trien ikke lenger måtte ligge ved vassdragene

39

for å få nytte av energien. Den kunne fraktesgjennom ledningsnett som ble bygd ut.Gjøvik var nest første by i Norge som fikkelektrisk lys - i 1896.

GlassverkKong Christian 6. hadde ideen til opp-byggingen av glassverk i Norge for å utnyttebåde vannkraften og tilgangen på brensel.Det første glassverket ble startet på Nøste-tangen ved Hokksund i 1741. Siden fulgteglassverk i Aas, Hurdal, Biri, Gjøvik, Hade-land og Jevne i Fåberg. Alle anleggene blebygget av det offentlige med unntak avGjøvik Glassverk som var i privat eie.

Biri Glassverk ble anlagt i 1765 på Svennesgård ved Vismunda. Her ble det anlagt glass-hytte med smelteovner, pakke- og sorterings-rom, glassmagasin og eget lenseanlegg forved. Pukkverket som knuste kvarts tilproduksjonen, hadde behov for vannkraft ogble lagt høyere opp langs elva. Fagarbeiderefra Tyskland tok seg av produksjonen, mensfolk fra bygda tok seg av de ulike transport-oppgavene, samt saging og kløyving av ved.De ferdige produktene ble fraktet sydover pålasteprammer. Disse ble rodd av 6-7 mann de10 milene til Eidsvoll. Tilbake ble det fraktetildfast stein, sand, leire, soda, mat og andrevarer. Om vinteren foregikk transporten påisen. Verket hadde skiftende ledelse og forskjelligproduksjon. Lønnsomhet varierte, og detforekom hyppige røde tall i regnskapene. I1880 ble Biri Værk nedlagt og en over 100 årlang industriperiode var over.

Gjøvik GlasværkGjøvik Glasværk åpnet i 1807 som det førsteprivate glassverk i landet. Det lå på nord-siden av Hunnselvas utløp. Første ble detprodusert vindusglass, men fra 1809 ble detblåst krystallglass samt apotekerglass ogflasker. De koboltfargede potpurrikrukkeneSkisse av våre første småkraftverk.

Kild

e:G

jøvi

k H

isto

riel

ag.H

unns

elva

fra

Lena

til G

jøvi

k,19

94.

40

Kvarts var et av de viktigste bestandsdeler iglassproduksjonen. Det meste ble importert.I grunnfjellet syd i Stange, forekom imidler-tid også råstoff. Fra lyse kvartsrike gangerble det hentet ut steinblokker som ble trans-portert ned til Mjøsa og videre med båt tilglassverkene.

GarverierPå 1700-tallet var det vanlig å barke eller garvehuder til lær på gårdene. Tidlig på 1800-talletble det anlagt faste garverier, gjerne ved eielv. Der det var fall nok til et vasshjul, var detgjerne også en barkestampe.Det var viktig å ha mye rent vann til røytingav huden. Vassrøytingen startet med å tørkehuden. Deretter ble flere huder buntetsammen og senket i rennende vann der de lå6 - 8 uker før hårene hadde løsnet. De ble sålagt over i pyrkummen, en slags suppe sombesto av en blanding av hønsemøkk, hunde-møkk og lignende. Til slutt ble hudene lagt ibarkekaret for å gjennomgå den endeligeberedningen. Sammen med vann og knustbark skulle det ligge her i flere måneder, førdet ble tatt opp og garvesyre ble presset ut.

Man skal ikke undervurdere den forurens-ningen virksomheten representerte i sin tid.

På Brovold ved Moelva utviklet det seg etstørre garveri med 4 heltidsansatte. For øvrigfantes det garverier langs Lenaelva ogHunnselva. På Hamar hadde Kirkeby &Sønner et større garveri fra 1914 fram til1970-årene.

StampehusPå midten av 1800-tallet ble mange klær lagetav vadmel. Det måtte toves for å bli sterkt ogvarmt. Tidligere skjedde dette på den enkeltegård, men nå ble det gjort samlet i små-anlegg, stampehus. Her ble tøyet lagt i varmtvann i en nu som var laget av en stor uthulettrestokk. Deretter ble det stampet av stampe-hammere eller klosser som ble drevet av

står som symbol for driftsperioden som gikkfram til 1843. Eksporten var betydelig, bådetil England og Nederland.

Glassverket på Jevne ved Rinna i Vingromble bygget 1793. Her fant man en passendelokalisering ved siden av Rinna, med vann tilstamper og fløtningsmuligheter for ved.Verket hadde eget pukkverk med dam ogovnsanlegg både i Rinna og nederst iMesnaelva. Høsten 1793 ble de første storepartiene billig, grønt glass til vinduer oggjenstander transportert nedover Mjøsa. Deførste årene var produksjonen lønnsom ogeffektiv. Konkurransen med de store glass-verkene på Biri, Hurdalen og Jevnaker blestadig større. Glassverket fikk betydelige øko-nomiske problemer etter at unionen med Dan-mark opphørte, og verket ble nedlagt i 1835.

Råstoff for glassproduksjon. Kvartsgang i gneispå Tangenhalvøya.

Foto

:O.N

.

41

vasshjul. Stampingen varte 12 til 15 timer førtekstilene ble tørket og levert tilbake til eieren.Langs Hunnselva og Moelva var det flerestampehus. Navnet Stampesletta i Lille-hammer viser også at Mesnaelva hadde slikvirksomhet.

TeglverkForutsetningene for etablering av teglverk ergod tilgang på leire og mulighet til sjø-transport. Begge disse forholdene lå til retteved Mjøsa, og fra 1770-tallet begynte man åprodusere teglstein i området. Mange avteglverkene lå i strandsonen og tilstøtendedalfører. De neste hundre år utviklet tegl-steinproduksjonen seg til å bli en binæringfor jordbruket. Selv om noe teglstein gikk tileget bruk, ble det også sendt mange tungebåtlaster sydover og på tvers av Mjøsa.

Framveksten av teglverk viser at murstein istørre og større grad ble brukt til uthus- ogkirkebygg. Av industribyggene var det særligbrenneriene, bryggerier og meierier som blebygd i tegl.

Rundt Mjøsa og langs dens tilløpselver var detca. 30 teglverk. Ved fremføring av jernbanen tilHamar 1884 og videre til Lillehammer i 1894,

Tokstad Teglverk ved Åkersvika bygd i 1851.

begynte nedleggelsen av teglverkene. De flestevar borte før århundreskiftet. Da tok A/SVormens Forenede Teglværker over det mesteav produksjonen i området rundt Mjøsa.

Mjøsa og svært mange av tilløpselvene harsom vist vært en viktig ressurs for befolk-ningen i området. De har tjent som vannkilde,kraftkilde og transportåre. Tidligere utnyttelsetok lite hensyn til skadevirkningenene ut-nyttelsen kunne medføre både på vann-kvaliteten og det biologiske liv. Mange avvirksomhetene medførte betydelig forurens-ning som lokalt hadde stor innvirkning påvannkvaliteten, men selve Mjøsa ble i mindregrad påvirket. Det ble først når «mange bekkersmå» slo seg sammen og utnyttelsen i heleområdet ble mer intens ut over i 60-70 åreneman innså at selv Mjøsa hadde en tålegrense.Mange av de tidligere bruksformene ses i dagmer eller mindre synlig i landskapet somgamle hustufter, falleferdig bygninger ellerdam- og kanalanlegg. I dag er dette kultur-minner som fredes og restaureres.

La oss lære av det som ble gjort og vise atvår bruk av Mjøsa og vassdragene i størregrad tar hensyn til at de også i fremtidenskal være ressurser som befolkningen i Mjøs-området kan nytte og ha glede av.

Rep

ro:H

edm

arks

mus

eet

42

Ved århundreskiftet bodde det ca. 100.000mennesker i Mjøsas nedbørsfelt. Forurens-ningen av innsjøen var beskjeden fordi detmeste av befolkningen bodde spredt medutedo og begrenset vannforbruk. Jordbruketble drevet på en enkel måte og industri-bedriftene var få. Selv om innsjøen var lav-produktiv med klart vann og lite begroinger istrandsonen var ikke de hygieniske forholdutenfor elveos og tettsteder like tilfreds-stillende.

Hva foregår?I 1872 blir befolkningen i Hamar rammet aven alvorlig tyfusepedemi (tyfoidfeber) somplaget innbyggerne i 10 år. Totalt ble detanmeldt 400 sykdomstilfeller, av disse døde ca.

10 prosent. Årsaken til dette var byens dårligesanitærforhold. Det bodde ca. 2500 menneskeri byen og avløpsløsningene var svært primi-tive. Kloakkinfisert overflatevann ble drenerttil nærmeste bekk eller strandlinjen til Mjøsa.Mjøsa var også byens mest benyttede vann-kilde. Mangelen på rent drikkevann vises aven annonse i Stiftstidene våren 1871: “Drikkevann kan indtil videre gratis afhen-

tes paa karaffel fra Hamar mineralvand-fabrikk”.

Byens drikkevannssituasjon var ikke tilfreds-stillende, og tilreisende tok seg ikke inn i husfør de hadde forvisset seg om at det ikke varsyke personer tilstede. Legene forsøkte åberolige befolkningen ved å skrive innlegg iavisene. Myndighetene arbeidet med for-

Bevisstgjøring

Kulturlandskapet preger de sentrale mjøsområder. Her har mennesker i generasjoner utnyttet og bruktnaturen på ulikt vis.

Foto

:J.A

.E.

I 1931 ble Gjøvik rammet av en tyfusepidemisom krevde 19 menneskeliv. Årsaken var atsykehuskloakken som ble sluppet ut i Mjøsahadde funnet veien til drikkevannsinntaket.Lite ble gjort for å stoppe forurensningene,men vanninntaket ble iallfall senket til størredyp der vannet var renere. Det hadde begyntå gå opp for folk hvilke helsemessige farersom lå i å hente drikkevann fra den sammeinnsjøen man slapp kloakk ut i.

På midten av 50-tallet ble man for alvor opp-merksom på forurensningenes skadeligeeffekter. Det var i elvene problemene viste segførst. Ved lav vannføring forsvant oksygenet ivannet, og høye giftkonsentrasjoner førte tilhyppig fiskedød. Effekten var ikke så merk-bart alvorlig i Mjøsa, men fiskerne begynte åreagere på økende begroinger langs strendene,på båter, tauverk, garn og utstyr. Det ble ogsårapportert om stadig økende algevekst. Blantannet ble siktbarheten i vannet dårligere. Utover i 60-årene ble visse arter blågrønnalgermer og mer vanlig - i perioder medførte detubehagelig lukt og smak på drikkevannet. Debadende begynte også å reagere både på vann-kvaliteten og grønne, sleipe steiner på stren-dene. I Åkersvika og deler av Furnesfjordenhadde vannet tidvis en brungrønn farge pågrunn av hyppige algeoppblomstringer. Alleforsto at dette skyldtes forurensninger.

Hva er eutrofiering?Forurensninger av vann kan være av flereforskjellige typer. Når elvene går breddfulleom våren, med grumset vann rikt på grus,slam, røtter og løvavfall, snakker vi omnaturlige forurensninger. Vannet kan ogsåinneholde større mengder næringsstoffer somfosfor og nitrogen. Dette er tilførsler vannettil en viss grad skal tåle uten at den generellevannkvalitet og det biologiske liv forringes.Begrenset tilførsel av næringsstoffer virkerfaktisk stimulerende på det biologiske liv.

Menneskenes bruk av naturen har skaptmenneskerelaterte forurensninger. Disse opp-

43

skjellige løsninger på drikkevannsproblemene.Til slutt ble det besluttet å hente vann iFlagstadelva. I 1877 ble det lagt 7264 meterledning som knyttet befolkningen til det somble oppfattet som en ny, ren og god vann-kilde. Tilsynskomiteen som tok seg av helse-situasjonen, skrev i en beretning:

- “ ingen by i landet har i forhold til folke-mengde gjort saa stor opofrelse for at skaffesig et tidsmessig vannverk som Hamar”.

står når vi hugger skog, nydyrker, gjødslerog sender kloakk eller industriavløp direktetil vann og vassdrag. Mye av dette omfatternæringsstoffene fosfor og nitrogen. Store til-førsler av disse stoffene sammen med organiskmateriale kan over tid føre til overgjødsling ogoksygensvikt i vannet.

Utslipp av giftstoffer er også alvorlig. Dissekan forstyrre og ødelegge det biologiskesamspillet i vannet, og akkumulering av for-skjellige stoffer kan også få konsekvenser forøkosystemet.

For å beskrive næringsforholdene i en sjøinnførte vitenskapen i begynnelsen av 1900-tallet begrepene oligotrofe-, mesotrofe- ogeutrofe sjøer:

- oligotrofe innsjøer ble definert som fattigepå næringsstoffer/planteplankton og så-ledes lavproduktive

- mesotrofe innsjøer ble definert sommiddels næringsrike

- eutrofe sjøer er rike på næringsstoffer/-planteplankton og således høyproduktive

I daglig tale setter man som regel eutrofiering iforbindelse med overgjødsling med blantannet fosfor. Dette skaper algeoppblomstringersom gir farge, lukt og smak på vannet. I storedype innsjøer som Mjøsa - som i utgangs-punktet er næringsfattige - kan økt tilførsel avnæringsstoffer begunstige fiskeproduksjonen.Men produksjonsøkningen skjer også i andreledd i økosystemet. Økt næringstilførsel kanderfor føre til at forholdene mellom de ulikeartene endres fordi noen begunstiges mer ennandre. For eksempel kiselalgene kan på dennemåten formere seg til en masseforekomst -algeoppblomstring. Dette fører til en kraftigreduksjon av siktbarheten i vannet, samtidigsom algebegroinger langs strendene øker.

Hvorfor fosfor?Næringssaltene fosfor og nitrogen stårsentralt i eutrofieringsprosessen. I ferskvann

er det nesten uten unntak fosfor som ervekstbegrensende, dvs. forekommer i så småmengder at den forbrukes helt under denbiologiske produksjon. De menneskeligebidrag av fosfor kommer i stor utstrekningfra punktkilder som det både teknisk og øko-nomisk er mulig å begrense. Derfor ble fos-forbegrensningen sentral i arbeidet med åstoppe eutrofieringen av Mjøsa.

Fosfortilførslen påvirker algene på forskjelligemåter. Tilførselen kan opptre i forskjelligeformer, fraksjoner, og være mer eller mindretilgjengelig avhenger av:

- når på året fosforet tilføres, kontinuerligeller periodisk

- i hvilken (kjemisk)form det tilføres- om tilførselen er konsentrerte eller diffuse- hvilke vannmasser som berøres

Vi vet at algeproduksjonen er begrenset til deøverste vannlag, og at algene bare kanassimilere, ta opp, fosfor som er oppløst ivann. Tidligere gikk kloakken fra byenerundt Mjøsa ut i de øvre vannlag, tilførselenvar kontinuerlig og fosforet var i stor gradløst opp i vannet. Dette ga optimale forholdfor algeoppblomstring.

44

Fosfor opptrer som regel som minimumsfaktor foralgeproduksjon i våre ferskvannsforekomster.

Kild

e:N

IVA

-82

45

Figuren viser fosformengder fra ulike kilder ogden biologiske betydning for algene. Pilenes bred-de i den ytre sirkelen angir fosformengder, menspilbredden i indre sirkel markerer fosforets bio-logiske betydning for algeproduksjonen.

Fosfor fra lite produktive områderFosfor fra fjellområdene i øvre deler av nedbør-feltet utgjør en vesentlig del av den totale tilfør-sel til Mjøsa. Den har allikevel liten betydningfor algeveksten. Dette har sammenheng med

at størstedelen av fosforet er kjemisk bundet,mineralsk, og derfor lite tilgjengelig for algene.

Fosfor fra skogområderFosfor herfra kan til en viss grad være bundettil humuspartikler og annet organisk materiale,som gjør det mindre tilgjengelig for algene.Tilførselen er ikke konstant, og finner førstog fremst sted i snøsmeltingsperioden omvåren og under nedbørsperioder om høsten.Påvirkningen av sur nedbør og et moderne

Ulike fosforkilders og betydning for algeveksten

skogbruk, har til en viss grad endret utvas-kingsmønsteret av fosfor fra skogsområdene.

Fosfor fra dyrket markAvrenning fra åker og eng øker fosforbelast-ningen ved at det tilføres næringssalter frablant annet kunstgjødsel. Fosfor binder segnormalt til jordsmonnet i motsetning til nitro-gen, men dette er sterkt avhengig av jordasinnhold av leirpartikler. Under vårsmeltingenog ved større nedbørsmengder, vil det i denperioden åkermarka ligge bar, lett kunne opp-stå erosjon og utvasking av jordbundet fosfor.Denne tilførselen har i første omgang mindrebetydning for algene, men på lang sikt vil fos-forkonsentrasjonene i bunnsedimentene øke.Hvis oksygenmangel skulle oppstå i sedimen-tene, vil fosforet kunne frigjøres og kommealgene til nytte.

Avløp fra spredt bosetting og ulike anlegg i jordbruketDisse avløpene har stor betydning fordi de bi-drar med mye lett tilgjengelig fosfor. De fore-kommer også ofte som punktutslipp i små resi-pienter. Forurensningskonsentrasjonene blirhøye, og det kan lett oppstå oksygenmangel ilokale bekker. Mer omfattende systemgrøftingi landbruket har også bidratt til å øke tilførselenav avløpsvann fra ulike anlegg.

Fosfor fra kommunale avløp, byer og tettstederKommunale avløp har uten tvil spilt størstrolle i eutrofieringsutviklingen. Disse av-løpene var konstante, rike på fosfor og munnetut i gruntvannsområder og de øvre vannlag.En stor del av fosforet var også løst og direktetilgjengelig for algene. En viktig del av dettevar fosfater fra vaskemidler som utover 50- og 60-tallet ble brukt i stadig større om-fang. I tillegg til fosfor og nitrogen inne-holder kloakkvann også andre elementersom begunstiger algevekst.

Fosfor fra industriFosforutslippene varierte mye med industri-typen. Fra metallbearbeidende industri besto

utslippene av direkte tilgjengelig fosfor,mens den i celluloseindustrien var organiskbundet og lite tilgjengelig for algene. Fosforetfra treforedlingen var knyttet til store mengderorganisk materiale, som etter sedimentasjonog nedbryting fører til redusert oksygeninn-hold i vannet. Potetindustrien er i dennesammenheng av stor betydning, både fordifosformengden herfra er betydelig og fordiavløpsvannet inneholder andre komponen-ter som er viktige for algeveksten.

Andre viktige naturgitte faktorer som påvir-ker algeoppblomstring er:gunstig temperatur, god lystilgang og rikelig medkarbondioksyd.

Hva skjer i kommunene?Det er lite som er skrevet om kommunenesengasjement vedrørende forurensningen avMjøsa på 60-tallet. I byjubileumsboka tilHamar kommune, Hamars historie 1935-1991 kan vi bl.a. lese:“I 1960 ble det etablert en samarbeidskomitemed deltakere fra Hamar, Ringsaker, Vang,Løten og Stange kommune for å se påløsninger på felles sanitære problemer knyttettil forurensningen av Mjøsa og Åkersvika. Detvar stilt felles forventninger om statlig bidragtil anleggskostnadene. Det skulle gå hele 14 årfør avløpsverket HIAS var en realitet i 1974!

Ny vannforurensningslovDen 26. juni 1970 fikk vi en ny vannforu-rensningslov: “Lov om vern mot vannforu-rensning”. Den satte et generelt forbud mot åforurense grunnvann, vassdrag og sjøområder.Arbeidet med å få utformet loven hadde tattnesten 10 år! Naturvernåret 1971 rettet søke-lyset mot vannforurensning og forgiftning avnaturen.Da Miljøverndepartementet ble opprettet i1972, fikk naturverninteressene sitt statligeorgan. Alle disse tiltak var kjærkomne ogetterlengtet av dem som ønsket Mjøsa enbedre skjebne enn det den var i ferd med å få.

46

1961-63, og i 1967 foregikk studier i Furnes-fjorden. Allerede på dette tidspunktet ble detpåvist betydelige algeoppblomstringer.I 1969 fikk befolkningen i Hamar, Gjøvik ogBrumunddal for fullt føle forurensningen iinnsjøen. Drikkevannet hadde dårlig lukt ogsmakte vondt. Året etter ga myndigheteneNIVA i oppdrag å gjennomføre en størreundersøkelse av forurensningene i Mjøsa ogtilløpselvene. De såkalte Mjøsundersøkelsenevar et faktum. NIVA opprettet i denne for-bindelse et eget avdelingskontor på Hamarfra 1971, et kontor som fortsatt består.

MjøsutvalgetUtvalget ble opprettet i 1972 og besto avrepresentanter fra fylkesfriluftsnemndene ogStatens friluftsråd. Utvalgets skulle være etrådgivende og samordnende organ somskulle arbeide for å verne og sikre Mjøsa forfremtidig friluftsmessig bruk. Utvalget enga-sjerte seg også sterkt i forurensningen av inn-sjøen, og fikk i 1975 opprettet en fiske-teknikerstilling for Mjøsa og dens tilløps-elver. Denne kunne raskt fastslå at rekrutte-ringsforholdene for mjøsørreten var lite til-fredsstillende.

Som tidligere nevnt har Mjøsa 40 elver ogbekker som benyttes til gyting og reproduk-sjon av mjøsørret. Bortsett fra Lågen, Gausaog Vorma utgjør disse til sammen ca. 180kilometer med reproduksjonsstrekning. Påmidten av 70-tallet var ingen av elvene heltintakte som gyteelv for mjøsørreten. Enundersøkelse viste at 50 % var tilnærmet øde-lagt, 17 % sterkt redusert og 33 % rimeligintakt. Årsaken til ødeleggelsene var i stor gradforurensninger, reguleringer, forbygginger oggrøfting som hadde endret avrenningsfor-holdene i mindre bekker. Forurensninger fralandbruket var store, ikke minst utslipp frahalmlutnings- og siloanlegg. Mange avløpmunnet ut i små elver og bekker, og førte tilhyppig fiskedød. Lite tilfredsstillende av-løpsforhold fra industri og kommunal bolig-kloakk gjorde ikke forholdene bedre.

47

Interessen for tiltak for å skape en renere sjøvar nå meget sterk i lokalmiljøene, ikke minstpå grunn av en aktiv presse. Mye spalteplassble viet utviklingen i Mjøsa på 70-tallet.Kunnskapen om forurensninger økte og snartvar vaskemiddelaksjonen i gang. Tøyvaske-midlene inneholdt på denne tid blant annetfosfor. Bak vaskemiddelaksjonen sto hus-mødre fra Gjøvik og Toten. I 1972 ble en lokalaksjonsgruppe etablert som skulle arbeidemot bruk av fosfatholdige vaskemidler.Gruppen markerte seg sterkt både lokalt ogoverfor sentrale myndigheter.

Allerede i september 1973 ble det inngått enavtale mellom Miljøverndepartementet ogvaskemiddelfabrikantene. Den fastsatte at fos-fatinnholdet i tøyvaskemidler skulle reduserestil å utgjøre maksimalt 22 %. Dette represen-terer en reduksjon på 15 % for de mest bruktevaskemidlene. Husmødrene på Gjøvik skullei tiden fremover spille en sentral rolle i kampenfor å få redusert fosfatinnholdet ytterligere.

Mjøsundersøkelsene Norsk institutt for vannforskning (NIVA)studerte vannet i Åkersvika så tidlig som i

Gøsta Kjelldberg i NIVA samler inn biologiske prøver.

Foto

:O.N

.

48

Endringer i fosforutslippene.

Figuren viser hvordan tilførselen av fosforfra husholdningen har økt parallelt med inn-føring av syntetiske vaskemidler og vann-klosett. Urbanisering, industrialisering ogovergang til mer moderne driftsformer ilandbruket har også skjedd i dette århundreog medført betydelig økt forurensning, her-under økte fosfortilførsler.

Alarmen går!NIVA kunne raskt fastslå at innsjøen var inne ien alvorlig utvikling. Algeoppblomstringenevar hyppige og innholdet av bakterier varhøyt, særlig i Furnesfjorden og utenfor byer ogtettsteder. Undersøkelsene påpekte også at denøkologiske balansen i sjøen var i endring, ognye dominerende algearter indikerte ensterkere grad av forurensning. I lokale bunn-områder kunne det også påvises oksygen-svinn i vannmassene. Fosforverdiene haddeogså steget.

NIVA ga følgende konklusjon av under-søkelsene i 1972:

“Mjøsa synes å være kommet til et punkt daeutrofitilstanden (overgjødslingen) kan gripe omseg med akselererende tempo. For å kunne stoppeeller sinke en slik utvikling bør det umiddelbartog på bred front arbeides aktivt for å hindre til-førsler av forurensning (fosfor) til innsjøen”.

Med bakgrunn i Huitfeldt-Kaas`s vurderinger av mjøsørretbestanden tidlig på 1900-tallet og beregningerfra 1970-årene, var den årlige rekruttering av ørretunger til Mjøsa redusert fra ca. 26.000 stk. til ca. 8000.

Kild

e:M

jøsu

tval

gets

års

rapp

ort -

76.

Kild

e:M

iljøv

ernd

epar

tem

ente

t 197

9.St

atus

rapp

ort.

Aks

jon

Mjø

sa.

49

Den alvorlige forurensningssituasjonen somhadde oppstått, gjorde at Miljøvern-departementet høsten 1973 (i St.prop. nr.2) lafram forslag om statstilskudd til et aksjons-program for å redusere forurensningen avMjøsa. Departementet understreket at foru-rensningen av Mjøsa representerte et særskiltproblem på grunn av innsjøens størrelse,dens betydning for vannforsyning ogrekreasjon. Forurensningens omfang kunneogså få konsekvenser for drikkevannsfor-syningen for større tettsteder i nedenfor-liggende vassdrag. Vassdragstilstanden varnå ikke bare av regional, men også av nasjonalbetydning. Mjøsa hadde med dette fått statussom en av våre mest verdifulle vannressurser.Den samlede kostnad for forurensnings-begrensende tiltak under den lille Mjøs-aksjonen ble beregnet til kr. 200 mill. Av dettebidro staten med 60 mill. kroner.

Konkret gikk tiltakene ut på:- å bygge avskjærende kloakkledninger og

renseanlegg for de 5 kommunene påHedemarken. Dette skulle skje i samarbeidmed Hedemarken interkommunale av-løpssamband, HIAS

- bygge renseanlegg i Moelv og Brumunddal- fullføre byggingen av renseanlegget på

Gjøvik og bygge hovedkloakkledning- bygge renseanlegg i Lillehammer og legge

avskjærende kloakkledning langs Mjøsa- bygge renseanlegg ved Breiskallen for

Vestre Toten- alle renseanleggene ble pålagt mekanisk/-

kjemisk rensing innen 1977

I løpet av 1972 og 1973 ble det gitt nye for-skrifter for å begrense utslipp fra spredtbolig- og fritidsbebyggelse og avrenning frasilo for gras og andre grøntvekster i jordbruket.

“Den lille” Mjøsaksjonen 1973-77

Algeoppblomstringer. Mjøsa har fått nok!

Foto

:B.S

.

blågrønnalgen Oscillatoria borneti skapte sam-men med klortilsetting vond smak og lukt pådrikkevannet. På det verste luktet det også avselve Mjøsa, og de som fisket fikk redskapenefulle av slimete og illeluktende, grålilla fargedealger. Det var ikke bare Hamar og Gjøviksbefolkning som fikk merke dette. Vannkilderlangs Glomma ned til Sarpsborg ble påvirket,så 200.000 mennesker ble berørt av for-holdene i Mjøsa. Store mengder kildevann påkartong ble solgt, og mange hentet vann fraalternative kilder. NIVA hevdet at dersom forurensningstil-førslen til Mjøsa ikke raskt ble redusert, villeMjøsa kunne komme inn i en irreversibel ut-vikling der masseoppblomstringer ville fore-komme jevnlig. Det var en slik utvikling manhadde ønsket å unngå med den første “lille”Mjøsaksjonen, og man ble fra sentralt holdklar over at tiltakene måtte forseres før detoppsto varige og ubotelige skader. En storaksjon var påkrevet!

50

De ulike industriene fikk beskjed om å leggefrem avløpsplaner med rensetiltak ogmyndighetene ga tidsfrister for gjennom-føringen. Tiltakene innen landbruk og industrimåtte finansieres ved egne midler eller vedde generelle lånemuligheter som forelå.Den “lille Mjøsaksjonen” ble for mange enplanleggingsfase. Men legging av avskjærendekloakkledninger og bygging av renseanleggkom i gang.

Mjøsa har fått nok! Etter at NIVAs Østlandsavdeling åpnet påHamar, ble distriktet - gjennom en aktiv presse- holdt løpende orientert om forurensnings-situasjonen. Mjøsundersøkelsene ga stadignye signaler om at utviklingen i innsjøen varurovekkende. Høsten 1976 kunne detrapporteres om en kraftig algeoppblomstringi Mjøsa. Enhver kunne forstå hva som var iferd med å skje. Masseoppblomstringen av

Hamar kommunes informasjonsplakat.

5151

Mjøsa skal reddes!Våren 1977 vedtok Stortinget en utvidetMjøsaksjon under mottoet “Mjøsa skalreddes” (St.prop. nr. 89, 1976-77). Aksjons-

planen tok sikte på å redusere forurensnings-tilførslene til et akseptabelt nivå innen ut-gangen av 1979. Konkret innebar dette at be-lastningen skulle reduseres fra snaut 400 tonnpr. år i 1976 og så langt ned mot 175 tonn fos-for pr. år som mulig innen utgangen av 1979.Senere ble aksjonen forlenget med ett år.

Miljøvernminister Gro Harlem Brundtlandmarkerte starten på aksjonen “Mjøsa skalreddes” under et møte på Lillehammer 18/1-77. Hun avsluttet foredraget sitt med en klarmålsetning:

Til slutt vil jeg bare understreke at det er en krevendeoppgave vi står overfor. Vi har å gjøre med ennaturressurs av vesentlig nasjonal betydning. Forbefolkningen rundt Mjøsa er det dessuten av sær-lig stor betydning at vannkvaliteten i Mjøsa sikres.Jeg føler meg derfor sikker på at de lokale myndig-heter vil prioritere dette arbeidet høyt. Dette vilvære en avgjørende prøve på om vi virkelig kan tavare på og beskytte vårt miljø. Arbeidet medMjøsa har topp prioritet. Mjøsa skal reddes!

Den store Mjøsaksjonen, 1977-80

Fosfortilførsel til Mjøsa fra ulike kilder, reduksjon og målsetting

Kild

e:M

iljøv

ernd

epar

tem

ente

t 197

9.St

atus

rapp

ort.

Akj

sjon

Mjø

sa.

Den nye Mjøsaksjonen ble langt mer om-fattende enn den forrige. Nå ble hele ned-børsfeltet, med blant annet Gudbrandsdalen,trukket med. Aksjonen gikk også ut på å for-sere utbygging av de kommunale avløpsan-leggene, redusere forurensningen fra hus-dyrgjødsel og fra boliger i spredt bebyggelse.

Stor tilførsel av fosfor er som nevnt hovedår-saken til algeoppblomstringen i Mjøsa, mennitrogen og organisk stoff har også betydningog bør reduseres. For nitrogen er dette megetvanskelig i praksis, fordi det meste tilføresnaturlig fra nedbør, skog og mark og kan iliten grad begrenses med tekniske tiltak.

For å sikre en tilfredsstillende og rask gjennom-føring av aksjonsplanen, ble bemanningen iMiljøverndepartementet og fylkene styrket. I

departementet ble det engasjert en aksjons-leder som skulle ha ansvaret for koordi-nering og kontakt mellom sentrale, fylkes-kommunale og kommunale myndigheter.Fire andre tjenestemenn ble stasjonært hosfylkesmennene i Hedmark og Oppland, for åutføre kontroll og veiledningsarbeid. Fylkes-landbrukskontorene engasjerte også 5 fylkes-agronomer/tegnere i to år for å prosjekteretiltak mot forurensninger fra landbruket.

Kommunale tiltakMålsetting: Fra 92 til 8 tonn fosfor pr. år.

I 1977 var de fleste større renseanlegg forbyene rundt Mjøsa, ferdige og satt i drift. Dekommunale fosforutslipp ble dermedredusert til ca. 50 tonn pr. år.

52

Kommunale utslipp før og etter den storeMjøsaksjonen.

Kild

e:M

iljøv

ernd

epar

tem

ente

t 197

9.St

atus

rapp

ort.

Aks

jon

Mjø

sa.

79 gjorde at ca. 100.000 personer ble tilknyttet22 store og 21 mindre renseanlegg, og det an-slås at ca. 300 kilometer nye kloakkledningerble lagt. De fleste anleggene hadde mekanisk/-kjemisk rensing med gode resultater. Bio-logisk rensning kom senere ved enkelteanlegg.

De totale kostnader for kommunale rense-tiltak i årene 1973-80 ble ca. 900 mill. kroner.De økonomiske løftene for kommunene blestore, selv om det ble gitt direkte statstil-skudd på 40-45 % til investeringer og 40-50 %ble gitt som lån. Som eksempel kan nevnes atfor en kommune i Oppland utgjorde invester-ingene ca. kr. 5000,- pr. innbygger.

Fra 1980 hadde tiltakene redusert fosfortil-førslene fra kommunale renseanlegg til 25tonn pr.år.

AvfallFlere av søppelplassene rundt Mjøsa var idårlig forfatning. Beliggenhet var ikke god,og det var fare for vannforurensing ogsjenanse for naboene. Søppelplassene vardeponier for alle typer avfall, som bare delvisvar overdekket med jord. Flere lå nær vass-drag og sigevann med nitrogen, fosfor ogtungmetaller kunne lett nå vassdrag.

Kommunene ble derfor stilt i utsikt økono-misk støtte for å finne tiltak for å forbedresituasjonen og fremme nye løsninger for av-fallsbehandling. Arbeidet ble vanskeliggjortav de dårlige erfaringene med driften aveksisterende fyllplasser. Et hvert forslag omny søppelplass ble møtt med kraftige protester.Diskusjoner om ulike former for behandling,forbrenning og resirkulering medførte ogsåforsinkelser. Noen tiltak ble likevel utført iaksjonsperioden; sigevannet fra Nygård av-fallsplass ved Gjøvik ble ledet til kommunaltrenseanlegg. Avløpet fra Gaalaas avfallsplassved Hamar ble ledet til et enkelt renseanleggog Lillehammer kommune fikk bygd ny av-fallsplass på Roverudmyra sydøst for byen.

53

For å redusere utslippet ytterligere, ble søke-lyset rettet mot ledningsnettet inn til rense-anleggene. Lekkasjer gjorde at det var litentransport til renseanleggene i tørrværs-perioder. I regnværsperioder førte lekkasjenetil at overvann og infiltrasjonsvann trengteinn i ledningsnettet og skapte en mange-dobling av vannføringen. Dette virket for-styrrende på driften av renseanleggene. Vedstor vannføring kunne kloakk også gå i over-løp direkte til vassdrag.

En rekke mindre tettsteder i regionen haddesaneringsmodne avløpsanlegg. Flere tett-steder måtte bygge nye renseanlegg, opp-gradere ledningsnettet eller knytte seg tilnærliggende renseanlegg. Slike tiltak ble fore-tatt på ca. 140 av totalt 235 tettsteder.

De kommunale rensetiltak i perioden 1972-

Det ble lagt 300 km med nye kloakkledninger un-der Mjøsaksjonen.

Foto

:Fyl

kesm

anne

n i H

edm

ar

54

All avfallshåndtering i distriktet skjer i dagav disse selskaper, som er underlagt detaljertekonsesjonsvilkår. Dermed skal det være sluttpå tilfeldige deponeringsplasser langs elve-kanter og rasteplasser.

IndustritiltakMålsetting: Fra 115 til 14 tonn fosfor pr. år.De mest betydningsfulle forurensningskildeneinnen næringslivet fantes på 70-tallet innentreforedlings-, næringsmiddel- og metall-bearbeidende industri. Utslipp av organiskestoffer dominerte, men fosforutslippene varogså store.

De siste 10-15 år har det funnet sted en impo-nerende utvikling i avfallsbehandlingen idistriktet. Fra tidligere å deponere alt avfall,er målet nå å sortere for gjenbruk. Organiskavfall, glass, papir, metaller, hvitevarer, riv-ningsmaterialer, giftstoffer og flere andre av-fallstyper sorteres. En stor del av sorteringengjøres hjemme hos forbrukerne eller vedlevering til nærmeste småsamler- eller gjen-vinningsstasjon.

Innen Mjøsområdet er det etablert tre størreoffentlige interkommunale avfallsselskaper:

HIAS - Hedemarken interkommunaleVAR-selskap

GLT - Gjøvik-Land-Toten AvfallsselskapGLØR - Gausdal-Lillehammer-Øyer

Ringebu Avfallsselskap

Sigevann fra søppelfyllplass.

Utviklingen i deponi og gjenvinning av hus-holdningsavfall i perioden 1989-98 ved HIAS

Utviklingen i sortering av husholdningsavfall iperioden 1993-98 ved HIAS.

Foto

:O.N

.

55

Fram til 1975 ble fosforutslippet fra industrienredusert til ca. 50 tonn pr. år. Mjøsaksjonens krav innebar:

- en forbedring og omlegging av produk-sjonsprosesser og reduksjon av vannfor-bruk

- fremstilling av biprodukter av det som tid-ligere var sett på som avfallsstoffer

- bygging av industrirenseanlegg

Det ble gjennomgående stilt strengere kravtil industrien i Mjøsområdet enn i resten avlandet. Avløp fra meierier, slakterier, brygge-rier, mineralvann- og konservefabrikker ble istor grad ledet til kommunale renseanleggetter først å ha gjennomgått interne rense-prosesser i bedriften. I Brumunddal gikkHedmark Tørrmelk og Stabburet A/S sammenom å bygge et eget biologisk/kjemisk rense-anlegg. Hos potetmelfabrikkantene var det en tid

uklart hvilke rensetiltak som var mest aktuelle.Den endelige løsning ble inndamping ogtørking, slik at restproduktet kunne benyttestil fôr. Potetmelindustrien på Hedemarkengikk sammen til en bedrift for å makte å opp-fylle rensekrav som ble pålagt. Brennerienefikk krav om å ta vare på dranken som videreskulle benyttes til dyrefôr. For treforedlings-bedriftene ble fjerning av organisk stoff detviktigste, fordi tiltak for å redusere fosfor vil-le bli svært kostbart. Alle tiltak og pålegg om rensing skullegjennomføres innen 1978. De totale invester-inger var beregnet til ca. 60 mill. kroner,hvorav 38 mill. var statlige tilskudd, lån oglånegarantier.

Da Mjøsaksjonen ble avsluttet var fosforut-slippene fra industrien redusert til ca. 20tonn pr. år. Se illustrasjon øverst på nesteside.

Forurensninger fra Hunnselva før Mjøsaksjonen.

Foto

:O.N

.

56

HusdyrgjødselLekkasje fra gjødsellagre og avrenning avgjødsel fra jorder hadde blitt et stortproblem. Dette skyldtes at nyere driftsformerhadde skapt en mer lettflytende gjødsel-konsistens, og derved en større forurens-ningsfare ved lagring og når den ble kjørt utpå frossen mark.

Miljøverndepartementet fastsatte i 1977 for-skrifter for lagring og spredning av husdyr-gjødsel. Det ble forbudt å spre husdyrgjødselpå frossen mark der det kunne skape for-urensninger. Undersøkelser vinteren 1977/78viste at omfanget av uheldig gjødsel-spredning var betydelig redusert. Innen 1980skulle alle bruk ha utbedret gjødsellagreneslik at forurensninger ikke kunne oppstå. Detviste seg at det burde gjennomføres tiltakved 2800 bruk. Lekkasjene var ikke hoved-problemet. Derimot var gjerne lagerkapasi-teten for liten for å unngå spredning omvinteren. Det ble gitt støtte med 40 % lån og60 % direktetilskudd til gjennomføring avtetting og utvidelse av gjødsellagre.

LandbrukstiltakMålsetting: Fra 105 til 41 tonn fosfor pr. år.

Forurensningene fra landbruket er mange-artet og omfatter punktutslipp og avrenningfra dyrket mark. Med punktutslipp meneskonsentrerte avløp fra gjødselkjeller, fôrsilo-anlegg, melkeromsanlegg og lignende. Økthusdyrhold på de enkelte gårdene og modernefôringsformer var årsaken til at gårdsbrukmed denne driftsformen ble den viktigsteforurensningskilde innen landbruket. I Mjøs-området var det ca. 6000 husdyrbruk.

Fosfortilførselene fordelte seg på :- sig fra gjødselkjellere, 36 tonn- spredning av husdyrgjødsel, 24 tonn- sig fra surfôranlegg, 11 tonn- avrenning fra dyrket mark, 34 tonn

Fosforutslippene fra industrien ble redusert til ca. 20 tonn etter Mjøsaksjonen.

Ulike forurensningskilder fra jordbruket.

Kild

e:M

iljøv

ernd

epar

tem

enet

et 1

979.

Stor

husr

appo

rt.A

ksjo

n M

jøsa

.

57

50% av anleggene hadde utilfredsstillendeavløpsforhold. Et av hovedproblemene medoppsamlingen av silosaften, var å få denfram til en samlekum eller gjødselkjelleren.Med økt praktisk erfaring fikk man etterhvert bedre forståelse for hvilke tiltak somhadde størst effekt.

MelkeromsanleggI forbindelse med melkeproduksjon foregårdet mye renhold, vasking av kjeler, rør ogannet utstyr. Så lenge det ble benyttet fosfat-holdige vaskemidler, var avløp fra melkeromet miljøproblem. Da vaskemidler med min-dre fosfat raskt kom på markedet, ble dette etmindre problem.

HalmlutningsanleggSkyllevannsutslipp fra halmlutningsanlegginneholdt store mengder lut og organiskstoff, og var et stort problem for fisken i elvene.Ved lav vannføring førte utslippene til høyelutkonsentrasjoner og påfølgende fiskedød.Siden en ny tørrlutingsmetode var i ferd medå overta, ble det ikke iverksatt tiltak for åredusere forurensningene fra slike anlegg.Det ble allikevel stilt krav til større felles-lutningsanlegg. Utviklingen har senere førttil at gårdslutningsanleggenes tid er forbi.

SurfôranleggSom tidligere nevnt ble det i 1973 fastsatt for-skrifter for avrenning fra siloanlegg. Tidsfristfor gjennomføring av tiltakene ble satt til1976. En registrering samme år viste at ca.

Sig fra gjødselkjeller til Vismunda

Gjødsellager under utbedring.

Jordbruksbekk forurenset av sigevann fra surfôr-anlegg. Mye organisk materiale og næringssalterskaper grobunn for soppvekster på bunnen oghøyere vegetasjon langs kantene.

Foto

:O.N

.

Foto

:O.N

.

Foto

:Fyl

kesm

anne

n i H

edm

ark

58

vekster, reduserer næringstilførselen til vass-dragene som skjer gjennom utvasking ogerosjon. Vegetasjonsbelter langs vassdragreduserer også uheldige tilsig.

Resultater På Hedemarken hadde ca. 80% av husdyr-enhetene utvidet sine gjødsellagre i 1981 medtotalt ca. 80.000 m3. Når det gjaldt avrenningfra fôrsiloanlegg, gjensto tiltak ved ca. 4% avanleggene. I Oppland var gjødsellagrene utvidet med ca.23.500 m3. Dette omfattet 1637 bruk som til-svarte 51% av husdyrenhetene. Det syntesfortsatt nødvendig med tiltak på denne sektor.Det gjensto også en god del tiltak for åbegrense avrenning fra fôrsiloanlegg. Tiltakene hadde frem til 1981 redusert fosfor-tilførslene fra landbruket til ca. 24 tonn pr. år.

Tiltak i spredt bebyggelseMålsetting: fra 50 til 20 tonn fosfor pr. år.

Til sammen omfatter spredt bebyggelse ogsmå tettsteder ca. 30.000 husstander, i alt100.000 personer, som må basere seg på enkleanlegg for å løse avløpsforholdene sine. Husbygd etter 1972 skulle ifølge forskrifter forutslipp fra spredt bosetting og fritidsbe-

KunstgjødselSelv om det totale jordbruksareal har holdtseg forholdsvis stabilt de siste 40 år, har detskjedd store endringer i produksjonen. I dagdyrkes det korn på 60% av arealet, mens an-delen på 60-tallet var 35%. Bruk av kunst-gjødsel har vist en sterk økning. Dette gjeldersærlig bruk av nitrogen. Når næringsstoffeneer bundet til jordpartikler er de mindre til-gjengelige for algene. Fosfor bindes sterkt tilde øvre lag av jordsmonnet, mens nitrogenlett vaskes ut.

Det var uklart hvilken betydning avrenningfra dyrkede arealer og bruk av kunstgjødselhadde for algeveksten i Mjøsa. Derfor bledet ikke gjort noe direkte med denne for-urensingskilden under Mjøsaksjonen. Mengodt tilpasset gjødsling til de forskjellige

Utslipp fra halmlutningsanlegg

Utviklingen av gjødselforbruk, storfehold og jord-bruksarealer i Mjøsområdet, 1900-1980.

Foto

:O.N

.

Kild

e:M

iljøv

ernd

epar

tem

enet

et 1

979.

Stat

usra

ppor

t.A

ksjo

n M

jøsa

.

59

byggelse av 15. mai 1972, ha tilfredsstillendeavløpsforhold. Avløpsforholdene fra eldrebebyggelse var svært forskjellige. Noen haddeavløp direkte til vassdrag, andre via synke-kum og ulike typer infiltrasjonsanlegg. Hele76 % av den eldre bebyggelsen haddeutilfredsstillende avløpsforhold.

Mjøsaksjonens krav gikk ut på:- å bedre driften av eksisterende anlegg med

blant annet hyppigere tømming av slamav-skillere

- å redusere bruk av fosfatrike vaskemidler- at vannklosetter skulle erstattes med vann-

besparende klosetter eller avløpsfrie an-legg/løsninger

- å utbedre eksisterende anlegg med tekniskerenseinnretninger i samsvar med krav somble stilt til nye boliger

De gjennomsnittlige kostnadene for slamav-skiller, infiltrasjonsgrøft, rør og grave-arbeider ble kalkulert til ca. kr. 15.000,- forhvert hus. For å stimulere flest mulig til ågjennomføre de pålagte tiltakene, ble det gittlånemuligheter i Husbanken tilsvarende 40%av investeringene. Huseiere med dårlig øko-nomi kunne få både tilskudd og lån.

Resultater:Hedmark Oppland Sum

Antall boliger med utbedrede avløpsanlegg 2100 3100 5200

Bare halvparten av boligene som hadde be-hov for utbedringer av avløpsanlegget,hadde på dette tidspunktet gjennomført nød-vendige tiltak.

Resultat: Tiltakene reduserte fosfortilførslentil ca. 30 tonn pr. år.

Forbud mot fosfatholdige vaskemidlerDet totale forbruket av vaskemidler i Mjøsasnedbørfelt var i 1976 ca. 40 tonn fosfor pr. år.Siden byggingen av renseanleggene rundtMjøsa tok tid og i starten hadde driftsproble-mer, ville en reduksjon av fosfatinnholdet ivaskemidlene være et relativt billig ogeffektivt tiltak. Det ville også gi stor effektdersom vaskemidlene ble brukt i mindre om-fang. Etter sterkt press fra lokale husmødreetter masseoppblomstring av alger høsten1976, tok Statens forurensningstilsyn kon-takt med vaskemiddelprodusentene for å fåredusere bruken av fosfatrike vaskemidler.

Lokale forurensninger.

Foto

:B.S

.

Retningslinjene trådte i kraft 1. mars 1977 oginnebar at omsetningen av fosfatfrie tøy-vaskemidler minst skulle utgjøre 80% avtotalen. Høsten 1977 utgjorde de kun ca. 55%av omsetningen, og det var klart at mål-settingen ikke ville bli nådd.

Med hjemmel i produktkontrolloven ble detderfor utarbeidet forskrifter som satte forbudmot reklame for fosfatholdige vaskemidler,samt å ha slike fremme i butikklokalene.Forskriftene trådte i kraft 20. februar 1978.Fra nå av måtte de som ønsket fosfatholdigevaskemidler be spesielt om slike. Tidlig påsommeren 1978 utgjorde omsetningen avfosfatfrie tøyvaskemidler ca 70%. Årsaken tilat salg av fosfatholdige vaskemidler ikke bletotalforbudt, var hensynet til forbrukere somhadde hardt vann og fikk for dårlig vaske-effekt av midlene uten fosfat. En rekke stor-forbrukere av vaskemidler fikk strengerestriksjoner på bruk av fosfatholdige vaske-midler.

60

Nye retningslinjer for markedsføring av vaske-midler i Mjøsas nedbørfelt ble så vedtatt.Produsentene gikk frivillig med på dette.

Kampen mot bruk av fostfatrike vaskemidler varen viktig del av Mjøsaksjonen midt på 70-tallet.

To av MD’s plakater som ble utformet i tilknytning til Mjøsaksjonen.

61

Gjennomføringen av Mjøsaksjonen gikkmeget bra, selv om enkelte tiltak tok lengre tidå gjennomføre enn forutsatt. Konsekvensenble at aksjonen varte ett år lenger enn opp-rinnelig planlagt og ble endelig avsluttet i1980. De lokale myndigheter strakk seg langtfor å oppfylle aksjonens målsetting, og det blelagt et stort arbeidspress på kommunenestekniske etater og fylkenes landbrukskontorer.

I løpet av Mjøsaksjonen ble fosfortilførselentil Mjøsa redusert til 225 tonn pr. år. Dettehadde kostet ca. 1,4 milliarder kroner.

Grunnene til at Mjøsaksjonens målsetting omen reduksjon ned mot 175 tonn pr. år ikke blenådd var at:

- det gjensto tiltak for å øke tilknytnings-graden til renseanleggene

- enkelte renseanlegg, både industri- ogkloakkrenseanlegg ikke fungerte tilfreds-stillende og trengte utbedringer

- det gjensto tiltak for å redusere utslippenefra spredt bebyggelse

- det gjensto fortsatt utbedringer av gjødsel-kjellere

Mjøsaksjonens resultater

Fosforutslipp i tonn pr. år

Fosforkilder 1972 1976 1980 MålsettingKommunale utslipp 92 92 25 8Industri 115 45 20 14Gjødselkjellere 36 36 15 3Gjødselspredning 24 24 8 3Surfôrsiloer 11 5 1 1Dyrket mark 34 34 34 34Spredt bebyggelse 50 50 30 20Overfl. av. fra tettst. 7 7 2 2Skog- og naturområder 90 90 90 90

Sum 459 383 225 175

Fosforreduksjoner og målsettinger.

En rekke tilløpselver hadde fått tilbake en godvannkvalitet. Bilde viser Lundfossen - et idylliskparti langs Moelva.

Foto

:J.A

.E.

Den “store Mjøsaksjonen” ble avsluttet i1980. Den formelle markeringen fant stedved en tilstelning på Lillehammer 25. no-vember. Miljøvernminister Rolf Hansenholdt foredraget “Hva har vi lært avMjøsaksjonen ?”, og avsluttet:

“Det tok bare kort tid å ødelegge Mjøsa. For-håpentlig har vi nå hindret at disse ødeleggelseneblir av varig art. Forurensningen av Mjøsa er forettertiden et grelt eksempel på hvordan vi ikkeskal behandle våre vannressurser. Samtidig vil jegsi at Mjøsaksjonen er et eksempel på at det nytterå ta tak når alle parter er motivert. Nå gjelder detå legge stor vekt på å drive og vedlikeholde deanlegg som er bygd slik at ikke belastningen påMjøsa igjen skal stige. Tvert imot - den bør fort-satt reduseres ved bygging av nye renseanlegg ogavløpsanlegg der dette mangler, og ved ytterligeretiltak mot forurensning fra industri, spredt be-byggelse og landbruk. At dette må foregå i et lave-re tempo enn under Mjøsaksjonen er klart.

Kraftutbyggingen i Jotunheimen kan influere påsituasjonen i Mjøsa. Ved vurdering av eventuellslik utbygging vil miljøvernmyndighetene nøyepåse at man ikke gjør noe som snur utviklingen iMjøsa i gal retning. Vi vil også foreta en kontinuer-lig overvåking av vannkvaliteten slik at vi kan følgeutviklingen nøye.

Mjøsaksjonen har blitt et forbilde for andre stederi landet der tiltak mot forurensning skal gjennom-føres. Under aksjonen har man satt iverk en rekketiltak som vi tidligere ikke har hatt erfaringer medi Norge. Det har også vært anvendt nye metoderfor planlegging. Resultatene og erfaringene fraarbeidet kommer andre deler av landet til nytte.Også fra utlandet er det vist stor interesse foraksjonen og mange har vært imponert over detomfang det har vært satset i.”

Ytterligere fosforreduksjoner

Vannkvaliteten i Mjøsa hadde vært underkontinuerlige overvåking siden 1971. Dettegjorde at en nøye kunne følge med Mjøs-

aksjonens betydning for forurensningsutvik-lingen i innsjøen og dens tilløpselver. Førstkom forbedringene i elvene Flagstadelva ogSvartelva, senere i Lenaelva og Hunnselva.I selve Mjøsa skjedde det også tidlig for-bedring. Siktbarheten i vannet bedret seg,lukten av alger ble redusert, og grønske påbåter og strender forekom mer sporadisk.Men overvåkingsrapportene på 80-talletkonkluderte med at innsjøen fortsatt -forurensningsmessig - var i en labil tilstand.Nye algeoppblomstringer kunne lett oppstå.Det var behov for ytterligere reduksjoner avfosfortilførselene til sjøen. Driftsrutinene ved de kommunale rense-anlegg ble forbedret og enkelte anlegg bleombygd og utvidet. Samtidig ble flere til-knyttet det kommunale ledningsnett ogmindre kloakk gikk urenset til vassdrag.

62

Breiskallen renseanlegg er et av flere anlegg rundtMjøsa som er blitt utvidet og fått økt tilknytning

Renseanlegget på Lillehammer som tidligere kunrenset for fosfor ble utvidet til også å omfatte ni-trogenfjerning.

Foto

: Ter

je S

kolb

y.

63

Industriens renseanlegg i Brumunddal sletmed driftsproblemer. Anlegget ble nedlagtog avløpsvannet ble via sjøledning ledet tilHIAS-avløpsverk ved Hamar. Renseanleggetfor kommunal boligkloakk i Brumunddal bleogså nedlagt og tilknyttet sjøledningen. Mellom Biristrand og hovedrenseanlegget påGjøvik ble det også lagt en lengre sjøledning.En rekke “mini-tettsteder” ble knyttet tilledningen. Dette har bedret vannkvalitetenog bademulighetene langs en strand medmange hytter og flere campingplasser.

De siste 20 år har det skjedd en betydeligstrukturendring innen industrien i området,fra flere små til færre og større enheter.Avløpsløsningene for de mange små meierierog slakterier var forskjellig og genereltfungerte de dårlig. Større enheter ga bedreøkonomisk grunnlag for å kunne investere iegne renseanlegg. Enkelte anlegg ble også til-knyttet kommunal rensing. Hed-Opp`s storefellesslakteri på Rudshøgda, Stabburet A/S

og Hedmark Tørrmelk i Brumunddal er så-ledes tilknyttet sjøledningen til HIAS-rense-anlegget i Stange.

Industriens kompetanse innen bygging ogdrift av egne renseanlegg ble betydelig for-bedret. Tiltakene som bl.a. ble utført av RaufossAmmunisjonsfabrikk, Hydro Aluminium,Mustad og Hunton Fiber langs Hunnselva,er et godt eksempel på dette. Deler av dettevassdrag ble tidligere betegnet som Nordensmest forurensede. I dag gyter ørreten igjen ielva!

Innen landbruket ble rutinene med spredningav husdyrgjødsel og redusert høstbearbeidingforbedret. Etter 1981 ble gårdbrukerne ogsåpålagt å utarbeide gjødselplaner for å unngåunødig bruk av kunstgjødsel. For å motvirke erosjon fra jordbruksarealerlangs vassdrag, ble det ytet tilskudd pr. areal-enhet for å utsette jordbearbeidingen frahøsten til våren.

Legging av kloakk- sjøledningen mellom Brumunddal og Hamar

Foto

:Tek

nisk

eta

t,R

ings

aker

kom

mun

e

64

Kommunale 3755 millioner kronerLandbruk 670 “Industri/næring 351 “Spredt bosetting 537 “ Totalt = 5.313 millioner kroner

OL på Lillehammer kostet til sammenligningdrøyt 7 milliarder kroner.

Det koster å ivareta miljøet i Mjøsa. Dette eren av årsakene til at kommunale vann- ogavløpsavgifter kan virke høye.

Vegetasjonsbelter langs vassdrag inngår somen del av kulturlandskapet. Gårdbrukerneplikter å skjøtte og bevare disse. Slikevegetasjonskanter reduserer tilførselen averosjonsmateriale til vassdrag.

KostnadeneMjøsaksjonene kostet totalt 1.420 millioner.1978-kroner. Dette omfattet statstilskudd, lånog egenfinansiering. I 80-90 årene ble ytter-ligere tiltak gjennomført og omregnet til1998-kroner beløper de totale kostnader segtil 5.313 millioner.

Tiltak etter Mjøsaksjonen har ytterligere redusert fosfortilførslene til Mjøsa. I dag beregnes de å ligge påca. 180 tonn pr. år. Dette er 5 tonn over den målsetting som er satt for fosfortilførsel til innsjøen.

Fosfortilførsel i tonn/år:1900-1998

Fos

for

i ton

n

65

Vannkvaliteten i Mjøsa 1900-1998

Utviklingen av algevekst og fosforreduksjon til Mjøsa 1900-1998.

Det er en allmenn enighet om følgende gene-relle målsetting for vannkvaliteten i Mjøsa:Mjøsa skal være en lavproduktiv (oligotrof)klarvannsjø i så nært samsvar som muligmed de naturgitte produksjonsforhold.Videre skal man opprettholde en vannkvalitetsom mest mulig tjener alle brukere. Drikke-vannsinteressene og kravene til et godt egnetråvann vil her stå sentralt. Det naturlige øko-system og dets biologiske mangfold må til-strebes opprettholdt så vel i Mjøsa som i til-løpselvene.

Statlige og lokale myndigheter fastsatte i1998 en mer konkret målsetting:

Mjøsvannet skal være egnet som drikkevannskil-de og tilfredsstille de bakteriologiske krav til rå-vann og badevann. Antall termostabile koliforme bakterier må ikkeoverstige 50 pr. 100 ml. i strandkanten (bade-vann), og mindre enn 2 pr. 100 ml. i råvann.Tungmetaller og miljøgifter skal ikke føre til kost-holdsrestriksjoner på fisk.Mjøsa skal være i tilfredsstillende økologisk balansei samsvar med de naturgitte forhold. Dette betyrogså at istidsreliktene skal opprettholdes.Siktedypet i Mjøsa`s sentrale hovedvannmasserskal være > 8 m.Den totale fosforverdien, tot. P, skal ikke over-skride 5 µg/l på seinvinteren.Middelverdien av klorofyll a bør i vekstsesongenikke overskride 2 mg pr. m3.Max. algebiomasse skal ikke overskride 0,7 g våt-vekt pr. m3. Midlere < 0,4 g/m3

Vannkvaliteten skal være tilfredsstillende forjordbruksvanning til bær og grønnsaker.

NIVA`s undersøkelser viser en gledelig ut-vikling av vannkvaliteten i Mjøsa.

Ut over den generelle algeutvikling i Mjøsa,kan man dele opp vurderingen av vann-kvalitet i enkeltparametre som konsentrasjonav fosfor, siktedyp og arts- og mengdefor-deling av alger.

SiktedypMålsetting 8 meter eller mer i Mjøsas sentralevannmasser.Med siktedyp menes vannets klarhet. Det an-gis i den dybden som måles når en hvit skivesenkes ned i vannet til den mistes av syne.Stor algeproduksjon reduserer siktbarheten ivannet. Det samme gjør tilførsel av humus-stoffer og breslam. Storflommen i 1995 gaeksempelvis en slampåvirkning som gasterkt redusert sikt i store deler av innsjøen. I de sentrale deler av Mjøsa vil algemengdeneom sommeren normalt være bestemmendefor siktbarheten, mens nordre del påvirkessterkt av breslam. Redusert siktbarhet, medmindre lys ned i vannmassene, redusereralgeveksten. På neste side er vist siktedyp på5 ulike stasjoner i Mjøsa 1972-1998.

Siktbarheten i Mjøsa ved Brøttum forbedretseg fra 3 til 6 meter i årene 1972-1981. Etterpåhar siktbarheten variert mellom 5 og 8 m.Forbedringen på 70- og 80-tallet skyldtesreduserte algemengder.Det mangler målinger fra Kise, syd forGjøvik, for perioden 1979-88. Ut fra de obser-vasjonene som foreligger, synes imidlertidutviklingen å gå i riktig retning. Siktbarhetenhar siden 1989 ligget stabilt rundt 8 meter. Sammenhengende målinger i Furnesfjordenviser en jevn forbedring fra 2,5 meter i 1972til 8 meter i 1997. Den dårligere siktbarhetensom ble registrert i 1995 skyldtes store ned-børsmengder (flom) på vårparten med på-følgende jorderosjon. For øvrig ble alge-mengdene kraftig redusert i løpet av perioden.Resultatene ved målestasjonen på Skreiaviser utviklingen i hovedvannmassene. I1972 var siktbarheten her vel 4 meter. I dag erden ca. 8 meter. Siktbarheten ved Morskogen viser sammetrend som ved Skreia, selv om det her er fåmålinger etter 1981.

66

67

Siktdypet på 5 ulike stasjoner i Mjøsa 1972-1998.

FosforMålsetting 5 µg Tot-P/m3 på seinvinteren.Som tidligere nevnt er fosforet et av detviktigste næringsstoffer for algene. Det erderfor en klar sammenheng mellom fosfor-konsentrasjon i vannet og algemengden.Dette gjør det mulig å beregne toleranse-grenser for fosforkonsentrasjonene i vannet.Utviklingen av middelkonsentrasjonene forfosfor i de øvre vannlag i perioden 1972-1998er vist i figur på neste side. Verdiene fra deulike deler av sjøen varierer, men har gene-relt nedadgående konsentrasjoner.

På 70-80-tallet var konsentrasjon av fosforperiodevis 13 µg P/m3. Senere har verdienesvingt og falt gradvis ned mot 5 µg P/m3.Verdiene er med andre ord kommet ned motmålsettingsnivået for sjøen.

Vannkjemien i Mjøsas sentrale deler er gene-relt stabil. Svingninger i algeproduksjonenkan føre til varierende pH-verdier mellom6,9 og 7,4. Oksygenforholdene i hovedvann-massene er gode. I dypere sjikt liggermetningen på 80-90%. Oksygenkrevendearter av såvel fåbørstemark som fjærmygg-

Kild

e:N

IVA

199

8

68

neste side. Den størst reduksjon skjedde framtil 1983. Utover 80- og 90-tallet gikk reduk-sjonen langsommere. En ny tiltakspakke forytterligere å få redusert fosfortilførslene ble satti verk, og på slutten av 90-tallet har algemeng-dene kommet ned mot et akseptabelt nivå.

Men man kan ikke slakke av på innsatsen. Påtross av gode resultater anses forurensnings-situasjonen i Mjøsa fortsatt å være betenke-lig. Eksisterende utslipp og spesielle klima-betingelser kan føre til nye, uheldige alge-oppblomstringer.

larver er funnet på 449 meter dyp! I lokalegruntvannsområder og dypåler hvor det eranriket trefiber og annet organisk materiale,er oksygeninnholdet nær bunnen lavt.Resultatene viser at det ikke har skjedd størreendringer i den øvrige vannkjemien i Mjøsassentrale hovedvannmasser de siste 40 år.Sjøens naturlige vannkjemi synes godt bevart.

Planteplankton - algerAlgemengdene i Mjøsa har blitt redusert grad-vis etter at Mjøsaksjonen startet i 1976, se figur

Fosforkonsentrasjoner ved 5 ulike stasjoner i Mjøsa 1972-1998.

Kild

e:N

IVA

199

8

69

Næringsforhold og fiskGjennom 60- og 70-årene ble Mjøsa tilførtstore mengder næringsstoffer, i første rekkefosfor. På det meste var tilførselen av fosformer enn 450 tonn pr. år. Dette er over detdobbelte av det naturlig tilførte kvantum.Denne overgjødsling førte til:- økt algevekst- mer mat for dyreplanktonet - bedre næringsforhold for planktonspisende

fisk; lagesild, sik og krøkle og fiskespisendefisk (ørret, gjedde og abbor)

Lagesilda ble omtrent dobbelt så stor som vedårhundreskiftet. Næringsforholdene i strand-og gruntvannsområdene ble også bedre, ogfisketetthetene og bunndyrfaunaen tiltok.Dette kom godt tilsyne i Åkersvika ved

Hamar. Fuglelivet syntes også å sette pris påden overgjødslingen som hadde funnet sted.

Gjennomføringen av Mjøsaksjonen og andretiltak har redusert fosfortilførselen til Mjøsatil nærmere 180 tonn pr. år. Dette har fått klarekonsekvenser for næringsforholdene for sik,lagesild og krøkle. Ekkoloddundersøkelserav den pelagiske fiskebestanden har vist enreduksjon i antall fisk på mer enn 70%. Selvom dette delvis kan skyldes årlige bestands-svingninger, er hovedårsaken dårligere nær-ingsforhold. Innsjøen er i ferd med å kommettilbake til sin naturlige - oligotrofe - tilstand. Itiden fremover vil årsklassesvingningenegjøre seg sterkere gjeldende i bestandsvaria-sjonene ved at konkurransen om maten øker.

Midlere algemengde i juni-oktober 1972-1998.

Kild

e:N

IVA

199

8

NIVA-98

Næringssituasjonen i Mjøsa 1900-1998.

70

ved at belastningen med næringssalter avtokog vannkvaliteten bedret seg. En hadde lykkesi å bringe innsjøen tilbake til en tilstand somgjorde den akseptabel også til vannfor-syningsformål. Spesielt gjaldt dette dyp-vannslagene i Mjøsa. Ved utbygging av Nesvannverk i 1979 valgte en for første gang å gåned på stort dyp i Mjøsa (270m) for å «hente»råvann.

Erfaringene med dette har vært så gode atdet senere er skjedd en storstilt satsing pådrikkevannsutbygging rundt Mjøsa meddypvannsinntak i kombinasjon med enkelvannbehandling (minimum desinfeksjon).

Hvorfor er Mjøsa en god drikkevannskilde ?Et viktig prinsipp i drikkevannshygienen erå velge en mest mulig upåvirket kilde og enetterfølgende enkel vannbehandling (f.eks.siling og desinfeksjon). Dette for å slippe enomfattende teknisk vannbehandling som iseg selv kan utgjøre en hygienisk risiko.

En nødvendig hygienisk sikring av drikke-vannet innebærer 2 uavhengige hygieniskebarrierer mot ulike forurensninger somsmittestoffer og helseskadelige kjemiske for-bindelser. Hvordan kan så dette oppnås medmjøsvann når innsjøen ligger midt i et befolk-ningstett område med intensivt jordbruk,industri, trafikkårer og er mottaker for kloakk-avløp fra 120 000 mennesker i nærområdet?

Paradoksalt nok kan Mjøsa sees på som engod og dårlig drikkevannskilde på sammetid. Overflatelagene, de øverste 20-30 metrenemå til enhver tid betraktes som ustabilt ogpotensielt forurenset fra ulike kilder og ut-slipp.

Dypvannslagene derimot (over 100m) i store,dype innsjøer som Mjøsa, vurderes som gode

DrikkevannDrikkevann er vårt viktigste næringsmiddel,men samtidig svært sårbart mot forurens-ninger. Selv ved Norges største innsjø er detingen selvfølgelighet at en har nok hygieniskbetryggende drikkevann. Mjøsa som drikke-vannskilde har nemlig mange liv på samvittig-heten helt fra den tiden drikkevann ble hentetdirekte fra overflata i strandområdene.Vannet var tidvis sterkt forurenset fra kloakk,gjødsel og avfall, og dette førte stadig tilalvorlige vannbårne epidemier.

De tidligere omtalte tyfusutbruddene påHamar i 1870-årene og på Gjøvik i 1931 - beggemed mange syke og døde - viste hvor sentraltkloakkinfisert mjøsvann sto som årsak tilepidemiene.

MjøsaksjonFram til 1980-tallet tok de fleste vannverkenesitt råvann fra de øverste 20-30 metrene avMjøsa. Her merket en også de mest negativeeffektene av utslipp fra industri, landbruk ogkommunal kloakk i form av overgjødsling ogtarmbakterier. Stor algeforekomst skapte lukt-og smaksulemper som ble forsterket av dennødvendige kloreringen av drikkevannet.Også gjentetting av vannverksfiltre og ulikefiltre hjemme hos abonnentene var et resultatav overgjødsling og algevekst.

Til tross for igangsetting av en del rense-tekniske tiltak tidlig på 1970-tallet, ble det såseint som i 1976 fra Folkehelsa som den gangvar godkjenningsmyndighet for store vann-verk, stilt spørsmål om Mjøsa lenger var egnetsom drikkevannskilde. Andre kilder somgrunnvann fra Elverum-traktene ble anbefaltvurdert som kilde for et interkommunaltvannverk på Hedemarken.

Etterhvert ga Mjøsaksjonen positive resultater

Dagens bruk

løsmasser beliggende så nær Lågens utløp iMjøsa at det blir påvirket herfra ved høyevannstander.

Helt syd i Mjøsa er det ennå ingen størrevannverk, men det knytter seg drikkevanns-interesser til vassdraget nedstrøms Mjøsa iAkershus og Østfold fylker. Her får anslags-vis 150 000 mennesker drikkevann fra storevannverk hvor vannbehandlingen er meromfattende.

KloakkrenseanleggPå samme måte som byer og tettsteder vedMjøsa har bygget ut drikkevannsforsyningen,har de samme områder også blitt utbygdmed avløpstekniske anlegg. Dette dreier segom kloakkledninger, pumpestasjoner, kloakk-sjøledninger ute i Mjøsa og fram for alt rense-

drikkevannskilder med rikelig kapasitet.Vannet er generelt stabilt, kjølig og med godfysikalsk-kjemisk og mikrobiologisk kvalitet.

Den ene hygieniske barrieren ute i innsjøener kompleks og trenger en nærmere forklaring.I sommermånedene er vannmassene termisksjiktet med et varmere overflatelag liggendeover et kaldere og tyngre dyplag. Grense-laget mellom disse kalles temperatursprang-sjikt og dette utgjør en hygienisk barrieremot forurensning av de underliggende lag.Men situasjonen er ikke stabil slik gjennomhele året. Stort dyp og volum samt lang opp-holdstid bidrar også til barrierevirkningen iMjøsa gjennom fortynning og «selvrensing».Dette er spesielt viktig ved sirkulasjons-periodene vår og høst og de år Mjøsa ikke erislagt om vinteren. Da er det nemlig mulig-heter for at forurenset overflatevann kanbringes ned mot dypvannslagene. Ved islagtinnsjø representerer også isen en viss be-skyttelse mot forurensninger.

Den andre nødvendige hygieniske barrierenmot forurensning av drikkevannet utgjøresav desinfeksjonstrinnet på vannverket. Forde store vannverkene ved Mjøsa benyttesklor eller ultrafiolett lys til desinfeksjon.

Å nedlegge restriksjoner på bruken av arealenei Mjøsas nedbørfelt for å oppnå hygienisksikring har ikke vært aktuell politikk.

VannverkI dag forsynes ca 80 000 mennesker meddrikkevann fra Mjøsa - de fleste fra 7 størrevannverk. I tillegg finnes noen mindre vann-verk, enkeltvannforsyninger, industrivann-verk blant annet for næringsmiddelindustriog vanningsanlegg for jordbruksarealer.

Av byene og tettstedene ved Mjøsa er detbare Brumunddal og Lillehammer som ikkebenytter Mjøsa som drikkevannskilde, menistedet grunnvann. For Lillehammer må dognevnes at byen forsynes med grunnvann fra

71

Store vannverk. Inntaksdyp og antall personertilknyttet. I tillegg kommer småvannverk, enkelt-vannforsyninger og industrivannverk. Totalt fårca. 80.000 personer drikkevann fra Mjøsa.

Godkjenning og kontrollKommunestyret er godkjenningsmyndighetfor vannverk innen en kommune og fylkes-mannen er tilsvarende for interkommunalevannverk. De store vannverkene ved Mjøsaer enten godkjent eller i ferd med å få singodkjenning.

Vannverkene har selv ansvar for å påse atvannkvaliteten på drikkevannet til enhvertid er tilfredsstillende og skal sikre vannfor-syningssystemet mot forurensning. Vann-verkene er også ansvarlige for å ha etablertinternkontrollsystem.

Eksternt tilsyn for drikkevannsforsyningenfra Mjøsa utføres av de 4 interkommunalenæringsmiddeltilsyn og de 7 tilgrensendekommuner v/kommunehelsetjenesten.

De rutinemessige prøver av såvel råvannetsom drikkevannet til forbruker tilfredsstillernormalt de kvalitetskrav som gjeldendedrikkevannsforskrift stiller både bakterio-logisk og kjemisk. I de fleste år gjennomføresogså en hygienisk-bakteriologisk under-søkelse i Mjøsa i sommerhalvåret. Denne viseren øyeblikkssituasjon av hele innsjøen (syn-optisk undersøkelse). Av praktiske grunner erundersøkelsen begrenset til de øvre 30 metersdyp hvor forurensningspåvirkningen erstørst.

Da påvisning av sjukdomsfremkallende(patogene) mikroorganismer er både tid-krevende og kompliserte, analyseres detistedet på fekale indikatorbakterier. Dette ertarmbakterier som normalt finnes i storemengder i avføring fra mennesker og dyr.Påvisning av slike indikatorbakterier i vannetindikerer at det også kan forekomme sjuk-domsfremkallende mikroorganismer i vannet.

UtfordringerTilgang til hygienisk betryggende drikke-vann er av største betydning for befolkningenshelsetilstand. Helsemessig sett er det faren

72

anlegg. Hele 200.000 mennesker har Mjøsaog Lågen som mottaker (resipient) for allkloakk og øvrig avløp - mer eller mindrerenset.

Selv om kloakkrenseanleggene primært erbygget for å fjerne fosfor og organisk stoff fraavløpsvannet, vil også innholdet av fekale(fra avføring) mikroorganismer bli betydeligredusert ved de kjemiske og biologiske rense-trinn anleggene ved Mjøsa har. Likevel kom-

mer betydelige mengder fekale mikro-organismer ut i Mjøsa herfra. Sammen medperiodevis lekkasjer og overløp fra de ulikeavløpstekniske anlegg er trolig dette denstørste hygieniske risiko ved å benytte Mjøsasom drikkevannskilde.

73

Øyeblikkssituasjoner av hygienisk-bakteriologiske undersøkelser. Undersøkelsene representerer 3 dårligeog 2 gode tilstander i Mjøsa - fra før Mjøsaksjonen ble igangsatt i 1972 til siste undersøkelse i august -98. En ser at Mjøsa i overflatelagene ved storflom og store nedbørsperioder bakteriologisk sett er omlaglike forurenset som før Mjøsaksjonen. Hovedårsaken ligger i begrensninger eller svikt i de avløpstekniskeanlegg (lekkasjer, overløp og restutslipp).

for fekal forurensning av drikkevannet somutgjør den største trusselen mot Mjøsa somdrikkevannskilde.

Utfordringen fremover blir å få myndig-heter, næringsliv- og befolkning i området tilå bli bevisst på at Mjøsa er drikkevannskildemed de konsekvenser det medfører for brukav og kontakt med Mjøsa.

Det er snakk om et kontinuerlig arbeid for åhindre alle typer utslipp, lekkasjer og overløpfra kloakk, husdyrgjødsel, kjemikalier, olje ogøvrige avløp. Det må i det hele tatt utvises storvarsomhet ved bruken av Mjøsa som resipientog som lokalitet for avløpsledninger.

Det er satt opp ambisiøse mål for vannkvali-teten i Mjøsa fremover. Disse tar hensyn til atMjøsa benyttes til vannforsyningsformål -den brukerinteresse i et vassdrag med destrengeste krav til beskyttelse og tiltak. Ved åta hensyn til dette er det liten tvil om at be-folkningen i mjøsområdet i det neste århundrevil ha et utmerket drikkevann fra dypvanns-lagene i Mjøsa.

KraftproduksjonGlommens og Laagens Brukseierforening,GLB, har 21 medlemmer; som er kommunale,fylkeskommunale og private energiverk: Årligproduserer disse totalt ca. 10 TWh energi ved45 kraftverk i vassdraget. Dette tilsvarer 9 % avlandets totale energiproduksjon. GLB har an-svar for drift og vedlikehold av 26 regulerings-magasiner og overføringer i Glommavass-draget med et samlet reguleringsvolum på3.500 mill. m3. I tillegg driver GLB ca. 150meteorologiske og hydrologiske målestasjoneri Glommavassdraget for å ha oversikt over for-hold vedrørende nedbør, snø, vannstand ogvannføring i vassdraget. Dette er nyttig infor-masjon til for eksempel flomvarsling.

På neste side følger oversiktskart over regu-leringsmagasiner, overføringer og kraft-stasjoner i Glommasvassdraget.

74

Volumet i de enkelte reguleringsmagasinenevarierer mellom 10 mill m3 og 1300 mill. m3.Man regner i slike sammenhenger volumetsom forskjellen mellom laveste og høyesteregulerte vannstand, LRV og HRV. Hvor myeenergi som kan produseres av vannet i etreguleringsmagasin er imidlertid ikke bareavhengig av volumet. Antall utbygde fallmetremellom magasinet og sjøen er også av be-tydning. I Glommavassdraget medfører detteat energiinnholdet i Bygdin er mer enn detdobbelte av i Mjøsas (332 GWh), til tross avat Mjøsas reguleringsvolum er nesten 4ganger så stort som Bygdins. Bygdin liggernemlig 1057 m o.h., mens Mjøsa ligger på 123m, så flere kraftverk kan utnytte magasin-vannet fra Bygdin.

Oversikt over reguleringsmagasiner.

Oversikt over energiinnholdet i magasinene.

75

Reguleringsmagasiner, overføringer og kraftstasjoner i Glommavassdraget. (GLB)

Reguleringene i Glommavassdraget påvirkervannføringsforholdene i større eller mindregrad gjennom hele året. Spesielt i flomsitua-sjoner vil de kunne ha en dempende effekt,og derved bidra til å unngå eller redusereeventuelle skader.

FiskeI dag har det meste av næringsfisket opphørt.Fritidsfiskerne har overtatt. Selv om fisket etterlagesild fortsatt foregår, er det garn- og dregge-fiske etter mjøsørreten som er mest populært.

Fisket etter mjøsørret skjer med bunngarn ogi form av dreggefiske fra båt. Bunngarnfisketer i stor grad knyttet til strandsonen og utøvesmest av grunneierne rundt sjøen, mensdreggefiske omfatter det allmenne sports-fiske. Garn- og dreggefiske er tillatt fra 1. maitil 31 desember, med unntak av høstfredningeni september. Dreggefisket er på sitt beste imai-juni måned, men bedre fiskeutstyr, båterog ekkolodd gjør at flere og flere strekkersesongen utover sommer/høst.Siden det ikke selges fiskekort for sjøen, fore-ligger ingen eksakt oversikt over omfangetav fisket eller fangstvolumene.Fangsten av mjøsørret ble på begynnelsen avårhundret beregnet til ca. 8 tonn, hvorav 3tonn ble fisket i selve Mjøsa. Tidlig på 1970-tallet, da forurensningssituasjonen i Mjøsavar på sitt verste, ble det totale uttaket anslåtttil bare ca. 4 tonn. På 80-tallet tiltok fisketigjen og det årlige uttak steg til ca. 10 tonnfordelt likt på garn- og dreggefiske. Dregge-fiske omfatter et par hundre lokale fiskeresom forsøker seg jevnlig. Under fiskekon-kurranser kan hele 400 båter delta i fiske påen og samme natt!

Fisket i tilløpselvene har tidligere i stor gradkun foregått i Lågen og Brumunda, men i desenere år er flere elver kommet til. Ved godvannføring kan det i dag fanges mjøsørret ibåde Gausa, Flagstadelva, Svartelva, Hunns-elva og Lenaelva.

76

Brumunda er den elv rundt Mjøsa som harvært minst utsatt for forurensninger og an-dre inngrep. Elva har derfor alltid vært eigod elv for stangfiske. Selv om ørreten i den-ne stammen ikke tilhører de største, er denen av de mest tallrike.

KultiveringUtsetting av yngel og settefisk har pågått iregi av fiskeforeninger helt siden slutten avforrige århundre. Men de første større regulæreutsettinger kom i gang i 1973, som følge avutnyttelsen av Hunderfossen til kraftproduk-sjon. Som eier av kraftverket ble Opplands-kraft pålagt å sette ut 15.000 ørret av hunder-ørretstammen på 20-24 cm. Senere er GLBpålagt også å sette ut 10.000 to-års gammelfisk syd i Mjøsa hvert år.

En natts fangst av mjøsørret.

Foto

:H.H

.

77

Hovedmålsettingen til Operasjon Mjøsørret(1988-93) var å øke ørretbestanden i Mjøsa ogtilløpselvene, og å stimulere interessen forfiske og friluftsliv i området. En rekke pro-sjekter ble planlagt og realisert, fra restaureringog utvidelse av mindre settefiskanlegg tilgjennomføring av ulike biotoptiltak. “OM”hadde som mål å få satt ut 55.000 ørret årlig,inkludert det som var pålagt regulantene.Målet ble nådd i 1992, med en samlet utsettingav ca. 59.000 ørret.

I dag benyttes ørret fra både Lågen, Gausa,Brumunda og Lenaelva som stamfisk for sette-fisk.Fram til 1999 er det satt ut ca. 1.000.000 ørretav ulik alder og lengde i Lågen og Mjøsa.Drøyt 30% av dagens ørretfangst representererutsatt fisk.

Kvikksølvinnhold i fiskForurensning av kvikksølv til vann er etalvorlig problem. Kvikksølv akkumuleres i

organismene, det vil si at det lagres og øker fraledd til ledd i næringskjeden. Selv små kvikk-sølvutslipp kan gi høye konsentrasjoner i fisksom befinner seg høyt i næringskjeden.

Kvikksølvkildene til Mjøsa har vært flere.Den mest betydningsfulle var utslipp fratidligere Mesna Kartongfabrikk på Lille-

Fiskeutsettinger i sydlige deler av Mjøsa.

Eksempel på kvikksølv som anrikes i høyere ledd inæringskjeden.

Foto

:J.A

.E.

Kild

e:N

IVA

-85

78

Selv om det snart er 30 år siden utslippene fratreforedlingsindustrien opphørte, foregår detfortsatt tilførsel av kvikksølv til Mjøsa både fraatmosfæren og de urbane områdene rundtselve innsjøen. En god del av kvikksølvet isedimentene antas fortsatt å være potensielttilgjengelig for økosystemet. Dette tilsier atkvikksølvforurensningen i Mjøsa vil kunneregistreres i økosystemet i lang tid framover.

Illustrasjon på påfølgende side viser kvikk-sølvinnhold i fisk fra Mjøsa.

Kvikksølvinnholdet til voksen lagesild vargjennomsnittlig 0,22 mg/kg

Hos krøkla var det tiltagende kvikksølvinn-hold med økende alder, fra 0,10 mg/kg hos 1års fisk til ca. 0,70 mg/kg hos 9-10 års fisk.

Kvikksølvinnholdet i abbor stiger med økendealder, og verdiene er størst i fisk fra Ring-sakerfjorden, noe mindre i Furnesfjorden ogminst ved Minnesund. Hos to-årig fisk varinnholdet 0,07 mg Hg/kg og økte til ca. 2 mgHg/kg i fisk på 18 år. Kvikksølvinnholdet iabboren har trolig ikke endret seg noe særligsiden 1969. Lake og gjedde har noe høyereverdier en abbor, men felles for alle er at dehar stigende verdier med høyere alder.

For mjøsørret ligger kvikksølvinnholdet igjennomsnitt på 1 mg Hg/kg.

Forskjellen i kvikksølvinnhold hos fisk fra deulike deler av Mjøsa, har sammenheng medtidligere lokale kvikksølvutslipp. Disse harsom nevnt vært størst i nordre del av Mjøsa. Nedenfor følger helsemyndighetenes vurder-ing av konsum av fisk med kvikksølv.

< 0,3 mg/kg : Fritt konsum0,3 - 0,6 mg/kg : 2 måltider/uke0,6 - 1,0 mg/kg : Høyst 1 måltid/uke> 1,0 mg/kg : Sporadisk

Dette medfører bl.a. at Mjøsørreten bare børbenyttes rent sporadisk.

hammer. I løpet av 10 år fram til 1970 ble dether sluppet ut ca. 2,5 tonn kvikksølv. I tilleggble det tilført kvikksølv med avrenningsvannettil Mjøsa og elvene fra jorder der det blebrukt beiset såkorn.

NIVA foretok i 1982-85 en omfattende under-søkelse av kvikksølvinnholdet i bunnsedi-mentene i innsjøen. Undersøkelsen konklu-derte med at sedimentene inneholdt ca. 1,8tonn kvikksølv, hvorav halvparten stammetfra Mesna Kartongfabrikk. Den resterendehalvpart fordeler seg på kildeområdeneGjøvik-Hamar-regionen.

Oversiktskart over sedimenter med kvikksølv iMjøsa

Kild

e:N

iva

-85

79

Friluftsliv og naturvern

Friluftsliv og rekreasjonMjøsområdet er ikke kjent for sin villmark,men langt mer for det storslåtte kulturland-skapet. Dette gjør ikke området mindre verdi-fullt som friluftsområde både regionalt ognasjonalt. Landskapet viser samspillet mellomnatur og kultur, og er spesielt på grunn av sinstørrelse og helhetspreg. Mjøsa omkranses avet mangfold av naturelementer, ikke bare jordog skog, men også svaberg og sandstrender,edellauvskog og våtmarksområder.

For mange innbyggere i området, vil Mjøsaog strendene by på friluftsliv og rekreasjon.Men dette er avhengig av tilgjengelighet tilstrendene. Denne er svært forskjellig fordi

menneskelig inngrep har redusert adkomsten.Kun ca. 20% av strandarealene er tilgjengeligfor et allment friluftsliv. Disse områder erspredt, og bare kun Tangenhalvøya har bevarten lengre sammenhengende strandlinje utenstørre inngrep.

Mjøsas totale strandlinje er på 273 kilo-meter.

Av dette er:90 km skog80 “ jordbruksområder35 “ jernbanepåvirkede områder28 “ vegpåvirkede områder16 “ hyttebelagte områder16 “ bynære- og tettstedsområder5 “ campingplasser3 “ steile fjellpartier

Kvikksølvinnholdet i Mjøsas viktigste fiskearter.Forhold mellom alder og kvikksølvkonsentrasjon i muskulaturen hos seks fiskearter fanget i Mjøsa 1979-80, relatert til Helsedirektoratets normer for konsum av fisk med kvikksølvinnhold.

Kild

e:N

IVA

-82

80

det koseturen på sjøen eller til en lun vik somdominerer bruken i dag.

Campingplassene rundt Mjøsa er blitt merog mer populære for tilreisende. Dette har enklar sammenheng med den bedrede vann-kvaliteten sjøen har fått, og det attraktive fisketden også har å tilby. Samlet er det 13 camping-plasser i strandkanten rundt Mjøsa. Det stabileklimaet trekker også turistene.

I tilknytning til byer og tettsteder er detopparbeidet en rekke offentlige friluftsom-råder.

På en varm sommerdag er det anslått at 4000personer bader i Mjøsa. Antall småbåterhjemmehørende på innsjøen er beregnet tilca. 8000. Det finnes 78 større eller mindre båt-havner og 437 brygger av forskjellig utseende.Selv om mange av båtene benyttes til fiske, er

28. Furusetvika naturiststrand

81

Naturvernområder/reservaterMjøsområdet har en variert natur av storgeologisk, botanisk og ornitologisk verdi.

Spor og dokumentasjon av disse finner vi enrekke steder langs Mjøsa.

82

Takket være en kontinuerlig overvåkning avMjøsa siden 1971, har man kunnet følge medi Mjøsaksjonens store betydning og virkningfor vannkvaliteten. Samtidig har man fått enstørre innsikt i hvordan klimatiske endringervirker inn på forurensningssituasjonen fra årtil år.

StrandområdeneI en helhetsvurdering er det også viktig atstrandområdene tas vare på. Uten dem for-svinner også sjarmen ved å være på Mjøsa.Veg, jernbane og utfyllinger har allerede øde-lagt alt for mange strandpartier. Det er derforav største betydning at resterende områderivaretas på lik linje med de mange natur- ogkulturminner vi finner her.

Fylkeskommunene rundt Mjøsa har lagetfølgende retningslinjer for den fremtidige brukav innsjøens strandområder. I målsettingeneheter det at:

Kort tid tilbake var Mjøsa i ferd med å bliødelagt som naturressurs, ikke bare forbefolkningen rundt sjøen, men også for demsom bor lenger nedover langs vassdraget.Mjøsaksjonen kom derfor i tolvte time som etgigantisk fellesløft mellom lokale og sentralekrefter. Aksjonen ble Norges hittil største mil-jøløft, og kom i en tid med økende miljø-forståelse og tilgang på økonomiske ressurser.Mjøsa ble reddet ved at omfattende tiltak forå begrense forurensningene ble gjennomført.Den negative utviklingen i Mjøsa stagnerteog gradvis bedret forholdene seg. Selv omovervåkingsresultatene viser at tilførselen avforurensninger til sjøen i dag nærmer segmålsettingen som er satt, kan spesielle vær-og temperaturforhold fortsatt skape algeopp-blomstringer med negative følger for brukenav sjøen. Derfor må det fortsatt være et mål åfå redusert forurensningene ytterligere.

Mjøsa i framtida

Trebåtens tid hos dreggefiskeren er ikke forbi.Selv om mjøsvannet ofte er kaldt frister en duk-kert noe Ida har benyttet seg av.

Foto

:H.H

.

Foto

:Hed

mar

ksm

usee

t

83

- naturgrunnlaget skal forvaltes på lang sikt,ut fra hensynet til naturens mangfold,produktivitet og evne til fornyelse. Karak-teristiske hovedtrekk, naturtyper og land-skap må søkes opprettholdt, og verdifullelokaliteter, forekomster og arter må taesvare på innenfor det økologiske samspilleti sine miljøer. Foruten de områder som idag er fredet rundt Mjøsa, bør en i sterkestmulig grad bevare gjenværende naturom-råder.

- det må legges vekt på å bevare karakte-ristiske kulturlandskap, kulturmiljøer,kulturminner og viktige enkeltelementer iområdet.Ved planlegging og gjennomføring av nyetiltak skal det legges vekt på hvordan dissevil oppleves som en del av natur- og kultur-landskapet som omgir Mjøsa. Nye tiltakskal som hovedprinsipp underordne segområdets helhetspreg og vurderes i forholdtil det. Der det allerede er gjort inngrep

som vesentlig bryter med omgivelsene,skal det vurderes å sette i verk avbøtendeeller skjermende tiltak.

- grunnlaget for allmenn rekreasjon skaltrygges og utvikles videre. Mulighetene forfriluftsliv og opplevelse av natur- og kultur-miljø i strandområdene må opprettholdesog forbedres.Tiltak i strandsonen bør henge sammenmed bakenforliggende arealers grønn-struktur.Opparbeiding og tilrettelegging må ikke gåut over sammenhengende, viktige natur-områder eller gi for stor slitasje på kultur-minner.

De lokale og statlige myndigheter må fortsattvære seg sitt ansvar bevisst og følge nøyemed i tilstanden og forurensningsutvikling-en i Mjøsa. Med den store innsatsen som ergjort og de gode resultatene som er oppnådd,har vi mulighetene til å lykkes med å gi vår

Vannsporten hører også hjemme på Mjøsa.

Foto

:Hed

mar

ksm

usee

t

84

tiltak. Det er i dag en økende bevissthet oglokal interesse for å forvalte natur-, kultur ogmiljøverdier utifra en langsiktig, samfunns-messig planlegging tuftet på naturens bære-evne og tålegrenser. Med så mange bruker-interesser og ikke minst den samfunns-messige nytteverdien, er forvaltningen avMjøsa en del av den lokale agenda inn i det21. århundre.

Mjøsa er en del av vår felles arv - vår fellesframtid.

kjære Mjøsa videre til kommende genera-sjoner til nytte og glede.

Mjøsa er en av de viktigste felles forankringersom fortsatt eksisterer mellom mjøskom-munene. Den ene må ikke få ødelegge for deandre. Samarbeide og felles innsats og for-ståelse må til. Mjøsa er viktig både nasjonalt,regionalt og lokalt. Mjøsaksjonene har vist atlokale myndigheter kan og vil, både gjennompolitiske prioriteringer og handlekraft. Dettehar imidlertid i første rekke vært reparerende

Klipp fra Hamar Arbeiderblad og Hamar Dagblad 25 år etter Mjøsaksjonen.

85

Berg Arne J. Dampbåter på Mjøsa. Utgitt avMjøssamlingene 1996.Berge, D. Tyrifjordutvalget 1983. Tyrifjordunder-søkelsene 1978-1981. Sammenfattende sluttrap-port.Brundtland G. Statsrådens innlegg på møte iFolkets hus, Lillehammer 18/1-77Feiring, Trond. Ringsakerboka 1998. Bygdebok forBrøttum - Ringsaker - Brøttum.Gjerdåker Brynjulv, Haug Jan. Stiftsstad og byg-deby. Hamars historie 1935 - 1991.Gjøvik Historielag. Hunnselva fra Eina til Gjøvik1994. Natur og kultur.Gjøvik Historielag. Årbok for Gjøvik. 14. årgang1998.GLB. Flommen 1995 i Glomma og Lågen. Utgittapril 1996.Hedmarks fylkeskommune. Retningslinjer forplanlegging i Mjøsas strandområder Del 1 og Del2 , august 1995.Holtan, H & medarbeidere 1979. NIVA. Mjøs-prosjektet. Hovedrapport for 1971-1976Huitfeldt-Kaas, H. 1917. Mjøsens fisker og fiskeri-er. K. Norske Vidensk. Sels. Skr. 1916Kjellberg G. NIVA. Mjøsprosjektet. Hovedrapportfor 1971-76.Kjellberg, G. & medarbeidere 1982. Overvåkingav Mjøsa. Del B. Bakgrunnsdata, historikk og vi-dereføring. NIVA-rapport 54/82Kjellberg, G. & medarbeidere 1986. Overvåking avMjøsa. Del A. Sammendrag, trender og kommen-tarer til situasjonen 1976-1985. NIVA-rapport241/86.Kjellberg G. NIVA. Tiltaksorientert overvåking i1993 av Mjøsa. Rapport 558/94.

Miljøverndepartementet 1979. Statusrapport.Aksjon Mjøsa.Kjellberg G. Nordhagen T. Stårvik B og Vatle ABHygienisk overvåkning av Mjøsa i forbindelsemed Storflommen 1995. Sluttrapport 1996.Kjellberg G. Tiltaksorientert overvåking av Mjøsamed tilløpselver. Årsrapport 1996. Rapport 3667-97. Mjøsutvalget (udatert). Mjøsa - før, under og ettermjøsaksjonen.Nashoug, O. & Kjellberg, G 1976. Mjøsørreten igår - i dag - i fremtiden?Ramseth, Chr. Hamar bys historie. Til 50 aars jubi-æet, 21. mars 1899.Rognerud, S. 1985. Kvikksølv i Mjøsas sedimenter.NIVA-rapport O-82105.Rugsveen, M. Lågåsildfisket i Fåberg. Endringer iform og bruk 1850-1980. Utgitt 1985.Sandlund, O.T., Hagen, H., Klyve L., & Næsje, T.F.1980 a. Prøvegarnfiske i Mjøsa1978-79. DVF-Mjøs-undersøkelsen. Rapport 1.Sandlund, O.T., Næsje, T.F., Klyve L. & Hagen H.1981 b. Siken i Mjøsa. Alderssammensetning,vekst og ernæring. DVF-Mjøsundersøkelsen.Rapport 5.Selstad T. og Stensrud A. Den stor Mjøsboka 1983.Tranberg, Anna. Ringsakerboka bind 3, 1993.Taugbøl T. operasjon Mjøsørret. Sluttrapport.Østlandsforskning. Fylkesmannen i OpplandMiljøvernavdelingen. Rapport 9 - 1995.Vestheim Ø. Fløtingas historie i Glomma- ogMjøsvassdraget 1998.Østbye T. Kulturminner- Friluftsliv - Natur-områder langs Lenaelva mellom Sundvika ogBråstaddalen 1998.

Litteratur

86

Noen av MD’s plakater som ble utformet i tilknytning til Mjøsaksjonen.

akkurat som mjøsa har påvirket livet rundt seg, har...

Documents