Militærhistorisk Samling Gausdal

NORGES HJEMMEFRONTMUSEUM AKERSHUS

Var referanse:

Deres » :

Jarnulv Jaatun,

Kleppe.

Kjmre Jarnulv Jaatunr

OSLO, / Alesund 4.1.88 Postadr.: OSLO MIL/AKERSHUS

OSLO 1

Telefon: 403280,41 4379,41 6770

Takk for interessant brev som"ikom hit like fC/Jr jul.

Og takk for at du har tatt deg bry med a tenke gjennom og a

skrive ned dine vurderingar av Cliftons reflektorantenner.

Din tvil pa Cliftons metode med reflektorantenner verkar

logisk begrunna, og eg far vere observant pa dette punkt nar

det na snart skal behandlast i manuskriptet.

Som radiotelegrafist i ei Lingegruppe kjenner eg vel til

grunnreglane for sikring mot pelling: Kort tid pa lufta, kort tid

(maks. 3 veker) pa kvar sendestad. Likevel hadde vi peilefly over

stasjonen eit par gongar. Eg opererte siste gong 8 manader, og skifta

sendesttad fern gongar.

slutt.

SIS-operatC/Jrar virka som regel pa same stad fra bC/Jrjing til

Det hadde nok sammenheng med at dei hadde eit meir

stasjonmrt oppdrag enn Linge-operatC/Jrar. Mange kunne ikkje flytte,

eller hadde store vanskar med a finne ein alternativ sendestad, der

dei kunne fa inn stofff like kvikt.

Det er likevel grunn til a tvile pa om SIS i London gjorde

nok for a kunne gi sine' agentar al ternative sendestader. SIS vurderte

etter det mine kjelder sa langt viser faren for peiling for a vere

langt mindre enn f.eks. SOE- Linge gjorde - underleg nok. Ekspertisen

var truleg like stor i begge organisasjonar. Sa her er det truleg

snakk om "policy" ikkje teknikk.

Beste helsing

NORGES HJEMMEFRONTMUSEUM AKERSHUS

Vår referanse:

Deres » :

Jarnulv Jaatun,

Kleppe.

Kjære Jarnulv Jaatunr

OSLO, / Alesund 4.1.88 Postadr. : OSLO MIL/AKERSHUS

OSLO 1

Telefon: 403280,41 4379,41 6770

Takk for interessant brev som,'jkom hit like før jul.

Og takk for at du har tatt deg bry med å tenke gjennom og å

skrive ned dine vurderingar av Cliftons reflektorantenner.

Din tvil på Cliftons metode med reflektorantenner verkar

logisk begrunna, og eg får vere observant på dette punkt når

det nå snart skal behandlast i manuskriptet.

Som radiotelegrafist i ei Lingegruppe kjenner eg vel til

grunnreglane for sikring mot peiling: Kort tid på lufta, kort tid

(maks. 3 veker) på kvar sendestad. Likevel hadde vi peilefly over

stasjonen eit par gongar. Eg opererte siste gong 8 månader, og skifta

sendesttad fem gongar.

slutt.

SIS-operatørar virka som regel på same stad frå børjing til

Det hadde nok sammenheng med at dei hadde eit meir

stasjonært oppdrag enn Linge-operatørar. Mange kunne ikkje flytte,

eller hadde store vansker med å finne ein alternativ sendestad, der

dei kunne få inn stofff like kvikt.

Det er likevel grunn til å tvile på om SIS i London gjorde

nok for å kunne gi sine' agentar al ternative sendestader. SIS vurderte

etter det mine kjelder så langt viser fåren for peiling for å vere

langt mindre enn f.eks. SOE- Linge gjorde - underleg nok. Ekspertisen

var truleg like stor i begge organisasjonar. Så her er det truleg

snakk om "policy" ikkje teknikk.

Beste helsing

Militærhistorisk Samling Gausdal

!

Ragnar Ulstein, 6023 Emblem •

.;,.",.,. "------------

,"Kjcere Ragnar Ulstein.

Kleppe, 18. des. 1987.

Jeg viser til det brevet du sendte for en tid siden, med 'vedlagt utdrag av en rapport fra Hans B. Clifton, som OIte­

":>rerte i T0nsbergornradet under krigen. Du ber om ,min vur'd~ring av hans bruk av reflektorantenner for a villede fienderi}i~ - .. - ""'....,--~-;-

'",".: ~-.

Jeg skal pr0ve sA godt som jeg kan, skj0nt na, - ette~_:

a:ire disse Arena - skal-j'eg-vokte"meg for a komm~ mec "-:'~', <IGI-----..

'., ,.,.. ... .r-.' -. . . ,bastante konklusjoner.

Jeg har gatt og tygd pA dette rapport-utdraget en st~pd, , ,og j eg har ogsa dr0ftet denne saken med noen kolleger. ,En

. -.-ting er sikkert: Allerede den gang var han, i motsetning til de fleste av oss, en erfaren radiooperat0r og en dyk­tig radiotekniker etter-den tids~orhold. Dessuten var , han modig og oppfinnsom. ,

Men nar de~te er saglG, rnA vi bare erkjenne at selv de dyktigste fagfolk kan ha sine kjepphester, eller som det heter pa' engelsk: "to ride hobby horses". Man skal aldri forsverge, Men det forekommer meg at han har en noe ov":erdreven kUlIsviertritpa effekten av disae', provisoriske reflektoramennene s~e, hver og ~ bestA-'~' ende av tynne ledningsstykker av passe lengde, hengt opp mellom to 'tretopper. (Ved sending i 40-metersba~def':'

skulle dette tilsi en reflektorantenne pA ca. 18m.). , 'Dessuten b0r disse "lureantennene" stA loddrett pa

-. s'trAlingskilden, al tsA sel ve senderen, hvis den 0TIskede 'yirkhingen teoretisk skal oppnas. Men her dreier det seg om skj0re arrangementer, tynne ledninger opphengt mellom t~~r som svaiet i vinden. Ved sterke vindkast

-~an en ikke se bort.fra at disse ledningene rett og i', 'slett ville bli revet av.-eller blase,ned. Ved de radio--""

It ~'stasjonene som i dag sender direktivt, dreier det $eg J _.-..... -.

i.,

.' f

~ .. { r~

'o-J

:1 .3

!

Ragnar Ulstein, 6023 Emblem •

.;,.",.,. "------------

,"Kjære Ragnar Ulstein.

Kleppe, 18. des. 1987.

Jeg viser til det brevet du sendte for en tid siden, med 'vedlagt utdrag aven rapport fra Hans B. Clifton, som 0Ite­

":>rerte i Tønsbergornrådet under krigen. Du ber om ,min vur'd~ring av hans bruk av reflektorantenner for å villede fienderi}i~ - .. - ""'....,--~-;-

'",".: ~-.

Jeg skal prøve så godt som jeg kan, skjønt nå, - ette~_:

a:11'e disse årene - skal-j'egvokte"meg for å komm~ mee "-:'~', <IGI-----..

'., ,.,.. ... .r-.' -. . . ,bastante konklusjoner.

Jeg har gått og tygd på dette rapport-utdraget en st~pd, , ,og j eg har også drøftet denne saken med noen kolleger. ,En

. -.-ting er sikkert: Allerede den gang var han, i motsetning til de fleste av oss, en erfaren radiooperatør og en dyk­tig radiotekniker etter-den tids~orhold. Dessuten var , han modig og oppfinnsom. ,

Men når de~te er saglG, må vi bare erkjenne at selv de dyktigste fagfolk kan ha sine kjepphester, eller som det heter på' engelsk: "to ride hobby horses". Man skal aldri forsverge, Men det forekommer meg at han har en noe ov":erdreven kUllsviertritpå effekten av disse', provisoriske reflektoramennene s~e, hver og ~ bestå-'~' ende av tynne ledningsstykker av passe lengde, hengt opp mellom to 'tretopper. (Ved sending i 40-metersbå~def':'

skulle dette tilsi en reflektorantenne på ca. 18m.). , 'Dessuten bør disse "lureantennene" stå loddrett på

-. s'trålingskilden, altså selve senderen, hvis den ønskede 'yirkhingen teoretisk skal oppnås. Men her dreier det seg om skjøre arrangementer, tynne ledninger opphengt mellom t~~r som svaiet i vinden. Ved sterke vindkast

-~an en ikke se bort.fra at disse ledningene rett og i', 'slett ville bli revet av,-eller blåse,ned. Ved de radio--""

,t ~'stasjonene som i dag sender direktivt, dreier det $eg J _.-..... -.

;-, .' f

~ .. { r~

---J

:1 .3

Militærhistorisk Samling Gausdal'\ \

"

j - 2

,r·' ......... "

'/i al J vesentlig om massi.ve, n0yaktig konstruerte anlegg, som uansett viI vise godt igjen i terrenget. Og akkurat det ville ikke vrere srerlig su~ for helsen til en agent som opererte bak fiendens linjer i de dager! (Jeg sikter

'her til de'vanlige kortb0lgeb&n1ene, nAr det gjelde~ ··VHF . .....og enda hl21.yere freuensomrAder., kommer andre fys!·­

. kalske forhold inn).

Men saken har ogsA et annet betenkelig aspekte Tenk

"-.

pA aIle radiofyrene langs vAr lange ky~t, som flytra­fikken s~rlig i de f0rste Arene etter krigen var totalt. avhengig avo De f10Y da V}l'R, som det heter~Thsual fligh't Rule, altsA kontakt). Det skal ingen stor fantasi til A for6stille seg hvilke katastrofale situasjoner som lett virte kunne op-pstA, dersom 'terrengformasjoner eller men~·" nes*elagede kenstruksjo-ner medf0rte utilsiktede reflekfor-

'virkninger!

Men for all del - mannen gjorde en ypperlig agent­jobb, etter min mening. Det framgAr av rapport en at en av hans medarbeidere ble arrestert og forh0rt under tortur. Fienden visste altsA bAde om agentens og sen­derens eksistens. Men han sjonglerte med bAde Render-

I sted, senderstyrke, antenner og frekvenser. I enkelte , .. tilfelle brukte han sAgar sel ve kraftnettet som antenne.

Det"-er klarta:t alle~. slThe foranS'tal tninger var med pa . A v.anskeliggjere fiendens. pe.ileop.erasjoner.- Jeg viI si han var en skikkelig luring.

For egen del ville jeg bare stole pA de to "garomel­dagse ll

, sikre metodene, hvis jeg skulle unngA A bli peilet inn av fienden: -:-..

1 • ..Qeografisk_._forflytning av senderen.

2. Skifte av frekvens.

NAr det gjelder pkt. 1 mA vi pa ettertid bare er-\kjenne at bAde'vi som IA oppe''fA Vaule i Bjerkreim, og -cteto agent-ene som ~et sei<.qere tid~punkt operer­te fra holmen Jerusalem i Lutsi;~tnet, pA sett og vis

syndet mot lrereboken.' Vi var stasjonrore hele tiden.

En mA gA ut fra med nesten 100% sikkerhet at senderen vAr pa Vaule var blitt registrert av fienden, men den

, l , ,

.J . '

'\ \

_ .. f..-

"

j - 2

,r·' ......... "

'/i al J vesentlig om massi.ve, nøyaktig konstruerte anlegg, som uansett vil vise godt igjen i terrenget. Og akkurat det ville ikke være særlig su~ for helsen til en agent som opererte bak fiendens linjer i de dager! (Jeg sikter

'her til de'vanlige kortbølgebån1ene, når det gjelde~ ··VHF . .....og enda hø.yere freuensområder., kommer andre fysi·­

. kalske forhold inn).

Men saken har også et annet betenkelig aspekt. Tenk

"-.

på alle radiofyrene langs vår lange ky~t, som flytra­fikken særlig i de første årene etter krigen var totalt. avhengig av. De fløy da VJi'R, som det heter~Thsual fligh't Rule, altså kontakt). Det skal ingen stor fantasi til å for6stille seg hvilke katastrofale situasjoner som lett vilre kunne op-pstå, dersom 'terrengformasjoner eller men~·" nes*elagede kenstruksjo-ner medførte utilsiktede refleki-or-

. virkninger!

Men for all del - mannen gjorde en ypperlig agent­jobb, etter min mening. Det framgår av rapporten at en av hans medarbeidere ble arrestert og forhørt under tortur. Fienden visste altså både om agentens og sen­derens eksistens. Men han sjonglerte med både Render-

I sted, senderstyrke, antenner og frekvenser. I enkelte " . tilfelle brukte han sågar selve kraftnettet som antenne.

Det"-er klart at alle~. slThe foranS'tal tninger var med på . å vanskeliggjøre fiendens. pe.ileop.erasjoner.- Jeg vil si han var en skikkelig luring.

For egen del ville jeg bare stole på de to "gammel­dagselI, sikre metodene, hvis jeg skulle unngå å bli peilet inn av fienden: -:-..

1 • ..Qeografisk_._forflytning av senderen.

2. Skifte av frekvens.

Når det gjelder pkt. 1 må vi på ettertid bare er-\kjenne at både'vi som lå oppe''få Vaule i Bjerkreim, og -cteto agentene som ~et sef<.qere tid~punkt operer­te fra holmen Jerusalem i Lutsi;~tnet, på sett og vis

syndet mot læreboken.' Vi var stasjonære hele tiden.

En må gå ut fra med nesten 100% sikkerhet at senderen vår på Vaule var blitt registrert av fienden, men den

, l , ,

.J . '

Militærhistorisk Samling Gausdal

. ,

/.

Yf - 3 ----. r'!!.~::"'A. ' ., br~ . aldri p'~let inn. NAr senderen til slutt li~evel ble satt

ut av spill, skyldtes det helt andre Arsaker, som du kjenner

. til. De to pA holmen Jerusalem i Lutsi vatnet IA nok ats:~i.l­·.-~'lig mer utoott til, bAd~' topografisk og geograflsk. Luts"i:-

vatnet ligger i et dalf0re inn mot Sandnes. Terrenget .vf<ier

~.:.·se"g sA ut mot flate Jreren og Nordsj0en. Kommunikasjonsin~ssig ':""lA send eren ypperlig plass ert, med henblikk pA kontak't' JTted

····U. K • (United Kingdom). Men mulighetene for A bli peli'e,··t'!inn FT';

var ogsA tilsvarende store, som vi skal see Her rnA det 'under-

strekes at de to agentene, Magne Bakka 'og Ernst Asklldsen.,.

···"av,London var. blitt forvisset om at "senderen ikke iot"'}~\~g .. ~;~~

'peile irintl ••• '.".".: h :. ~\ •• ~~

- ." '-~ .. {' '" Xi har jo en autelltisk rapport fra en tysk offieer,· d~-

.\tert Akershus festning Tike etter" frigj0ringen, der han;5~e

taljert redegj0r for hvordan senderen "Sab~r" ble peilet

inn og satt ut av spill. Denne rapporten kan vrere et klae­

sisk eks~rnpel pA hvor innfl0kt, omfattende og ressurskr~~ vende det'kunne vrere A lokalisere en liten feltsender i"

I' kupert terreng. Jeg skal bare ta at kort resyrne:

Signalene fra senderen ble f0rst oppfattet av lytte-, .

. stasjon ved byen Konstans, ved den tysk-sveitsiske grensen.

Via omveier .. )bl"e saken overlatt ti.~ fj ernpeilestasj OnenR i .

Berlin, qte'~ de anelo at--senderen mAtte befinne seg etsted

i S0rnorge;···.nrermere bestemt H0nefoss. Men fart i sakene I • _ .. _

ble det f0rst'· de, peileoppgaven ble overtatt av Deutsche' ..

Luftwaffes peilestasjon pA BoreslettA i Klepp kommune

pA Jreren. Stasjonens primffire oppgave var A peiletyske

fly i Nordsj0en, til hre~p i navigasjonen. (Systemet var··

f~ktiSk i bruk i noen Ar etter krigen av Televerket,

. men ble siden for langsomt og upresist). Og borepeileren

.~

.. >

fikk raskt en stedlinje: ·forbi Sandnes, mot Lutsivatn,:':':':

nesten' jordb01.-ge ••• (A-Vs·taIideu . .fra holmen Jerusalem (~~) i Lutsi vatnet til borepeileren er i underkant 'av 2 norsk:e

mil). Og:.-nAr tyskerne d::r satte i 'gang med et s'tort oppbifci

~ ... ~:av .folk med brerbare peileapparater, var det bare et tidssp0rs-

'mAl nAr .... fellen klappet sammen om senderen "Sabor lr .. i Lu't~i- . .. , . ..,,;._,

. 'va tn'et • . .',

'Mer har jeg ikke A tilf0ye i denne saken. Jeg h0rer gjer­

'ne fra deg nAr du har mottatt dette brevet. Til slutt vil j eg

nytte h0vet til A 0nske deg god jul og godt nyttAr.

Vennlig hilsen ~ .. ~

. ,

/.

Y{ - 3 ---_. r'!!.~::"'A. ' ., br~ . aldri p'~let inn. Når senderen til slutt li~evel ble satt

ut av spill, skyldtes det helt andre årsaker, som du kjenner

. til. De to på holmen Jerusalem i Lutsi vatnet lå nok ats:~i.l­·.-~'lig mer utoott til, båd~' topografisk og geografisk. Luts"i:-

vatnet ligger i et dalføre inn mot Sandnes. Terrenget .vf<ier

~.:.·se"g så ut mot flate Jæren og Nordsjøen. Kommunikasjonsin~ssig ':""lå send eren ypperlig plass ert, med henblikk på kontak't" JTted

····ti. K • (United Kingdom). Men mulighetene for å bli peii'e,··t'!inn FT';

var også tilsvarende store, som vi skal se. Her må det 'under-

strekes at de to agentene, Magne Bakka 'og Ernst Asklldsen.,.

···"av,London var. blitt forvisset om at "senderen ikke iot"'}~\~g .. ~;Æ:~

'peile irin tl ••• '."'''': h :. ~\ •• ~~

- ." '-~ .. {' ,-Xi har jo en autentisk rapport fra en tysk offiser,' d~-

.\tert Akershus festning Tike etter" frigjøringen, der han;5~e

taljert redegjør for hvordan senderen "Sabor" ble peilet

inn og satt ut av spill. Denne rapporten kan være et klas­

sisk eks~mpel på hvor innfløkt, omfattende og ressurskr~~ vende det'kunne være å lokalisere en liten feltsender i"

I' kupert terreng. Jeg skal bare ta et kort resyme:

Signalene fra senderen ble først oppfattet av lytte-, .

. stasjon ved byen Konstans, ved den tysk-sveitsiske grensen.

Via omveier .. )bl"e saken overlatt ti.~ fj ernpeilestasj OnenR i .

Berlin, qte'~ de anslo at--senderen måtte befinne seg et sted

i Sørnorge;···.nærmere bestemt Hønefoss. Men fart i sakene I • _ .'_

ble det først'· de, peileoppgaven ble overtatt av Deutsche' ..

Luftwaffes peilestasjon på Boreslettå i Klepp kommune

på Jæren. Stasjonens primære oppgave var å peile tyske

fly i Nordsjøen, til hre~p i navigasjonen. (Systemet var'·

f~ktiSk i bruk i noen år etter krigen av Televerket,

. men ble siden for langsomt og upresist). Og borepeileren

.~

.. >

fikk raskt en stedlinje: . forbi Sandnes, mot Lutsivatn,:':·:·:

nesten' jordbø1.-ge ••• (A-Vs·tåIideu .fra holmen Jerusalem (~~) i Lutsi vatnet til borepeileren er i underkant 'av 2 norsk:e

mil). Og:.-når tyskerne dl:[ satte i 'gang med et s'tort oppblt"ci

~ ... ~:av folk med bærbare peileapparater, var det bare et tidsspørs-

'mål når .... fellen klappet sammen om senderen "Saborlr .. i Lu't~i- . .. , . ..,,;._,

. 'va tn'et • . .',

'Mer har jeg ikke å tilføye i denne saken. Jeg hører gjer­

'ne fra deg når du har mottatt dette brevet. Til slutt vil jeg

nytte høvet til å ønske deg god jul og godt nyttår.

Vennlig hilsen ~ .. ~

Militærhistorisk Samling Gausdal

Kleppe, 1. febr. 1987.

Bilag: Ragnar Ulstein, 6023 Emblem. ------------

Kjell Vaules redegj0relse Harald Herviks redegj0rels~ [Egen avisartikkel).

Takk for brev og ellershyggelige sarntaler i telefonen. FO'r A gA rett pA sak, sA ... hersker Clet ingen uenighet om at Otto Olsen gjorde en ~limrende jobb mens han var "operativ", d.v.s. f0r han ble tatt. Ingen tvil om at ogaA Harald Hervik gjorde mangen en fin innsats, selv om han selv erkjenner at han ofte f01te seg nedfor og plaget a~nerv0sitet. Det~e er kjensgjerningeD' som sA visst ikke skal underslds.

Men nd skal vi ikke glemme at Otto hadde' gode med­hjelpere. NA tenker jeg i denne forbindelse,ikke bare pd Magne og Ernst, selv om deres innsats vanskelig kan overvurderes. Jeg tenker pA alle disse mer eller mindre ukjente som Bamlet bidro til A gj0re denne etterretnings­gruppen sA vellykt mens Clen var i virksomhet. De arbeidet i et "tett" omrAde, der okkupasjonBmakten alltid var sterkt representert.

Men en kjede er - som kjent - aldri sterkere enn det svakeste ledd. Selv om det er lett A vmre et,terpAklok, er det ingen tvil om at--arrestasjonen av Otto Olsen 1a etterretningstjenesten ph S0rvestlandet 0de i et lengre tidsrom. Alt tyder pA at London hadde ubegrenset tillit til denne mannens kvalifikasjoner som agent, og otto var mer enn villig til A ta pA seg store utfordrineer. Sp0rsmdlet er bare om han ikke tok seg vann over hodet. Hanvar tress alt.(i likhet med de fleste av oss) ingen' supermann. Han var pd' det,angjeldende tidspunkt ca 25

, '\ Ar gammel, og selv om hanhadde fAtt agentutdannelse ~\,

i London, kunne han nePP$ betesneB Born en erfaren agent~

::n':;::.n;::m b~:~~l:a d:~O~!t v:::? i 0rene". SpmmAlet .;~iJi~;~~'\ 'i ."~ . ;~~i't-.;l:"" ~r'

:~r.:" ;.

Kleppe, 1. febr. 1987.

Bilag: Ragnar Ulstein, 6023 Emblem. ------------

Kjell Vaules redegjørelse Harald Herviks redegjørels~ lEgen avisartikkel).

Takk for brev og ellers hyggelige samtaler i telefonen. FO'r å gå rett på sak, så ... hersker net ingen uenighet om at Otto Olsen gjorde en ~limrende jobb mens han var "operativ", d.v.s. før han ble tatt. Ingen tvil om at også Harald Hervik gjorde mangen en fin innsats, selv om han selv erkjenner at han ofte følte seg nedfor og plaget a~nervøsitet. Det~e er kjensgjerningeD' som så visst ikke skal underslås.

Men nå skal vi ikke glemme at Otto hadde' gode med­hjelpere. Nå tenker jeg i denne forbindelse ,ikke bare på Magne og Ernst, selv om deres innsats vanskelig kan overvurderes. Jeg tenker på alle disse mer eller mindre ukjente som samlet bidro til å gjøre denne etterretnings­gruppen så vellykt mens nen var i virksomhet. De arbeidet i et "tett" område, der okkupasjonsmakten alltid var sterkt representert.

Men en kjede er - som kjent - aldri sterkere enn det svakeste ledd. Selv om det er lett å være et,terpåklok, er det ingen tvil om at--arrestasjonen av Otto Olsen la etterretningstjenesten på Sørvestlandet øde i et lengre tidsrom. Alt tyder på at London hadde ubegrenset tillit til denne mannens kvalifikasjoner som agent, og otto var mer enn villig til å ta på seg store utfordrinGer. Spørsmålet er bare om han ikke tok seg vann over hodet. Han var tross alt.(i likhet med de fleste av oss) ingen' supermann. Han var på' det, angjeldende tidspunkt ca 25

, ,\ år gammel, og selv om han hadde fått agentutdannelse ~\,

i London, kunne han nePP$ betesnes Bom en erfaren agent~

::n.:;::.n;::m b~:~~l:a d:~O~!t v:::? i ørene". Spørsmålet .;~iJi~;~~,\ 'i ."~ . ;~~i't-.;l:"" ~r·

:~r.:" ;.

Militærhistorisk Samling Gausdal/

- 2 -

Du antyder, i en tidligere samtale, at du tror London kan ha wart klar over at den senderen otto og Ragnvald ble tvunget til A operere, var kontrollert av Gestapo. Men, kjmre Ragnar Ulstein, beve{~er vi oss ikke heIst her i gjetningenes verden? Selv kan jeg bare kommentere dette med et stavangersk hjertesukk: "Ka veid eg sA ikkj e har vindu te gadA ••• "

Personlig kjenner jeg bare en person 80m - som unggutt - opplevde Otto Ol-sen og Harald Hervik pd nrort hold etter arrestaffjonen, nemlig 1liSl:.~ Ly'~~ Han er klax- i sin oppfatning av deres forhold og atferd i denne situasjonen. Jeg akal ikke komme nrermere innpA dette nA.

~l~_s.l , Interessant erya-e,;du navn'te am aganten i drarnmens-

omrAdet som mente han hadde utvl~let at sendersystem sam nikke lot seg peile.J.nn". Sid..en jeg ikke kjenner

. opplegr:et, e,r det umulig for meg d vurdere holdbar­heten i denne pilstanden. Selv om radiokommunikasjon har vmrt mitt yrke og levebr0d i 40 Ar, rnA jeg innr0mme at jag er ingen ekspert pd akkurat dette feltet. (Radio Wave Propagation). Men rent umirldelbart synes jeg det hele virker vel fantas!fullt.Man lurer som kjent Deke naturlovene. NA kan det saktens innvendes at det rnA kunne gil an A.lure fienden. Det er mulig. Men nsss­verre tror jeg at sjansene for A lure seg aelv var vel sA store - i en akutt .situasjon. En skal vmre

0!!t]!J klar over at det dreier sep;ysvmrt lcomp118erte fysi-

. kalske forhold.

Grovt f'orenkle't f'orplanter s'trAlingen fra en kortb0lgesender seg 1 to plan: lange jordoverflaten, med bogrenset rekkeviddde. Dan reflekterte b01gen, aom ndr over store avstander, gjerne jordan rundt. Det er den reflekterte h0lgen vi.vanl1gvis gj0r 08S

nytte av. Sam s1 tuasjone,n var den gang, m&tte jO:I'd­b0lgen fra en agentaender noormestbetraktes Born en u0nsket hi-etrekt. Den lot seg'i'orholdsvis lett peile inn- o~ kUnnn under gi tte omatendigheter vise seg d vmre rene ~ottefellen.

I I

I

·1

/ - 2 -

Du antyder, i en tidligere samtale, at du tror London kan ha vært klar over at den senderen otto og Ragnvald ble tvunget til å operere, var kontrollert av Gestapo. Men, kjmre Ragnar Ulstein, beve{~er vi oss ikke helst her i gjetningenes verden? Selv kan jee bare kommentere dette med et stavangersk hjertesukk: "Ka veid eg så ikkj e har vIndu te gadd ••• "

Personlig kjenner jeg bare en person som - som unggutt - opplevde Otto Ol-sen og Harald Hervik på

nært hold etter arrestaffjonen, nemlig 1liSl:.~ Ly'~~ Han er klar i sin oppfatning av deres forhold og

atferd i denne situasjonen. Jeg skal ikke komme nærmere innpå dette nå.

~l~_s.l , Interessant erya-e,;du nevn'te om agenten i drammens-

området som mente han hadde utvl~let et sendersystem som "ikke lot seg peile.J.nn". Sid..en jeg ikke kjenner

. opplegr:et, e,r det umulig for meg å vurdere holdbar­heten i denne påstanden. Selv om radiokommunikasjon har vært mitt yrke og levebrød i 40 år, må jeg innrømme at jeg er ingen ekspert på akkurat dette feltet. (Radio Wave Propagation). Men rent umiddelbart synes jeg det hele virker vel fantasifullt. Man lurer som kjent ikke naturlovene. Nå kan det saktens innvendes at det må kunne gå an å.lure fienden. Det er mUlig. Men nsss­verre tror jeg at sjansene for å lure Beg selv var vel sA store - i en akutt .situasjon. En skal være

0!!t]!J klar over at det dreier sep;ysvært lcomp118erte fysi-

. kalske forhold.

Grovt torenkle't forplanter strålingen fra en kortbølgesender seg 1 to plan: langs jordoverflaten, med bogrenset rekkeviddde. Dan reflekterte bølgen, aom når over store avstander, gjerne jorden rundt. Det er den reflekterte bølgen vi.vanligvis gjør 08S

nytte av. Som ai tuasjone,n var den gang, måtte jo:rd­bølgen fra en agentaender nærmest betraktes Bom en uønsket bi-effekt. Den lot seg' forholdsvis lett peile inn- o~ kunnn under gitte omstendigheter vise seg å

være rene ~ottefellen.

I I

I

·1

Militærhistorisk Samling Gausdal

- 3 -

NAr det gjelder nrerstrAlingen fra en feltsender i kupert fjellterreng kan man stort sett glemme aIle formler. Det er som en ligninR med mange ukjente. Her kan sikre mAlinger bare foretas empirisk, d.v.s. ved direkte mAlin~er i marken. l)et er dette jeg har planer om A fA foretatt m.h.t. vaule­senderen i Bjerkreim, som jeg selv i en tidsperiode var operat0r avo Jeg h&per det lean la seg gj0re A fA utlAnt leleverkets peilevogn i stavanger til dette formdlet -med operat0r. Vaulesenderen Iii skjult bak den nAvmrende E18 mot en fjellrygg. Det jeg er spesielt interessert i er om vi fd~ inn signaler fra en sender med'samme styrke (6w i antennen) pA E18-siden. (Senderen selvsagt plassert pA samme sted som den opprinnelige). Fdr en bare inn sig­naler, om enn svake, pA mottakerne, lar det seg stort sett gj0re A sirkle (peile) senderen inn. Tyskerne hadde, som du vel kjenner til, en peilevogn til disposisjon i distriktet. Det var en noe medtatt balje, etter at,den pA et t.idligere tidspunkt var blitt utsatt for en sabo­tasjeaksjon 'pA Majorstuen. (Hvis jeg ikke husker {eil). Men under gunstige omstendigheter kunne den sikkert gj0re nytten •••

Og nAt til senderen pA holmen Jerusalem i Lutsivatnet, Sandnes. Rent umiddelbart kan det se ut 80m "hAl i hAve" A legge seg til pA et slikt sted, med vanskelige retrett­muligheter. De to operat0rene pA holmen (Magne og Ernst) var imidlertid klar over si tuasjonen, Of!; de var redde", men pA foresp0rsel til London om dette forholdet, fikk deal taA det "fatale sva:'.t-et "senderen lot seg ikke peile inn". (Igjen dette!). Som man vet var det nettopp det som skjedde.

Det er nd man kan begynne A lure. De to pA holmen stolte sikkert pA at de ville fA et seri0st svar. Jeg kan ikke forstA noe annet enn at her rnA det ha skjedd en glipp fra Londons side. Eller skjedde det mot bedre vi tende? Senderen i Lutsi vatn'et var utvilsomt svrert nyttig for London pA det tidspunkt. En h0yere britisk militmrperson her uttalt at "det nytter ikke A lage omelettuten Aknuse egg". Uansett tviler jeg pA at

- 3 -

NAr det gjelder nærstrålingen fra en feltsender i kupert fjellterreng kan man stort sett glemme alle formler. Det er som en ligninR med mange ukjente. Her kan sikre målinger bare foretas empirisk, d.v.s. ved direkte målin~er i marken. l)et er dette jeg har planer om å få foretatt m.h.t. vaule­senderen i Bjerkreim, som jeg selv i en tidsperiode var operatør av. Jeg håper det kan la seg gjøre å få utlånt leIeverkets peilevogn i stavanger til dette formålet -med operatør. Vaulesenderen lå skjult bak den nåværende E18 mot en fjellrygg. Det jeg er spesielt interessert i er om vi få~ inn signaler fra en sender med'samme styrke (6w i antennen) på E18-siden. (Senderen selvsagt plassert på samme sted som den opprinnelige). Får en bare inn sig­naler, om enn svake, på mottakerne, lar det seg stort sett gjøre å sirkle (peile) senderen inn. Tyskerne hadde, som du vel kjenner til, en peilevogn til disposisjon i distriktet. Det var en noe medtatt balje, etter at,den på et t.idligere tidspunkt var blitt utsatt for en sabo­tasjeaksjon 'på Majorstuen. (Hvis jeg ikke husker {eil). Men under gunstige omstendigheter kunne den sikkert gjøre nytten •••

Og nå' til senderen på holmen Jerusalem i Lutsivatnet, Sandnes. Rent umiddelbart kan det se ut som "hål i håve" å legge seg til på et slikt sted, med vanskelige retrett­muligheter. De to operatørene på holmen (Magne og Ernst) var imidlertid klar over situasjonen, og de var redde", men på forespørsel til London om dette forholdet, fikk de al taå det "fatale sVå"i'-et "senderen lot seg ikke peile inn". (Igjen dette!). Som man vet var det nettopp det som skjedde.

Det er nå man kan begynne å lure. De to på holmen stolte sikkert på at de ville få et seriøst svar. Jeg kan ikke forstå noe annet enn at her må det ha skjedd en glipp fra Londons side. Eller skjedde det mot bedre vi tende? Senderen i Lutsi vatn'et var utvilsomt svært nyttig for London på det tidspunkt. En høyere britisk militærperson har uttalt at "det nytter ikke å lage omelett uten å knuse egg". Uansett tviler j eg på at

Militærhistorisk Samling Gausdal- 4 -

det noel1sinne vil bli oppklart hvem som sto bak denne merkelige "beroligelsen"". Ellers er j ee; ]<:lar over at du gjennom dine forbinnelser - og etter en del strev -har fAtt utlevert en hel del materiale fra London. (Eventuelt det det passet dem A utlevere).

Jeg tror nok at de britene Bom hadde nrnI' kontakt med de norske agentene (noen av dem norsktalende), var opptR.tt av agentenes ve og vel. Jeg tanker her

'" smrlig pA Commander Welsh. (Jeg maner det var han jeg hilste pd i tdrnet pA Sola flyplass like etter frigj0I'inr,en). Men det var sA mange andre. I det hele tatt en temmelig diffus gruppe. (Ikke herrene Kim Philby, Guy .Burgess og MacLean, hAper jeg! Til­gl meg en smula galgenhumor ••• )

I forbinnelse med et intervju du ga til Stavanger Aftenblad for en tid siden, noterer jeg meg at jour­nalist Jan-Petter Rel~esen offentliggj0r en artikkel med tj.telen "Hemmeli~ arbeld til ingen nytte". Det gAr her fram at britene hadde knekket den tyske marine­koden. Egentlig skulle alts& arbeidet til de norske feltagentene vrere overf10dig, nrermest en slags "Itamu­flasje". Man skan selvsagt tro og mene sA mangt om dette, men personlig synes jeg det virker noe s0kt.

, . ' .. ~ ~

".'. ,

Alle informasjonskilder var selvsagt verdifulle, men ,"~

ingen ting kunne tr~ss 'al t erstatte "the man on the S"potl<'~",. ","".,,>~.

Rvor skulle de lit henven:~re seg for A fA 0nskede infor- :1i'{5f"'

masjoneI', hvis de ikks hadde et intakt agentnett bak fiendens linjer? Og hvorfor var det sA viktig A fA . plantet en ny agentsenaer i stavangeromI'Adet etter at feltarbeidet midlertidig var blitt Batt ut av spill?

\ Slik jag ser det, var det et godt supplement til hel·~ hetsbildet at de klarte A tyde den tyske marinekoden, men neppe noen erstatning for et aktivt agentmilj0.

Dette fAr klare seg for denne gangen. SA mA du ha det bra, og skulle det ellers vrere noe du 0nsker A dr0fte, sA vet du hvor jeg er. Du" slAr kanskje pA trAden nAr dette er mottatt, sA\jeg vet at sendingen ~ \

er vel i havn. ",

Vennlig hilsen . . . . . . . . . . . . . . . . . , . Jarnulv Jaatun

. -' ·~,····t2:<.· ! i:\,'i.

i." ",".

. .... ".:,.

- 4 -

det noel1sinne vil bli oppklart hvem som sto bak denne merkelige "beroligelsen"". Ellers er jeg ]<:lar over at du gjennom dine forbinnelser - og etter en del strev -har fått utlevert en hel del materiale fra London. (Eventuelt det det passet dem å utlevere).

Jeg tror nok at de britene som hadde nær kontakt med de norske agentene (noen av dem norsktalende), var opptatt av agentenes ve og vel. Jeg tenker her

'" særlig på Commander Welsh. (Jeg mener det var han jeg hilste på i tårnet på Sola flyplass like etter frigjørinr,en). Men det var så mange andre. I det hele tatt en temmelig diffus gruppe. (Ikke herrene Kim Philby, Guy .Durgess og MacLean, håper jeg! Til­gl meg en smule galgenhumor ••• )

I forbinnelse med et intervju du ga til Stavanger Aftenblad for en tid siden, noterer jeg meg at jour­nalist Jan-Petter Hel~esen offentliggjør en artikkel med tj.telen "Hemmeli~ arbeid til ingen nytte". Det går her fram at britene hadde knekket den tyske marine­koden. Egentlig skulle altså arbeidet til de norske feltagentene være overflødig, nærmest en slags "Itamu­flasje". Man skan selvsagt tro og mene så mangt om dette, men personlig synes jeg det virker noe søkt.

, . ' .. ~ ~

".'. ,

Alle informasjonskilder var selvsagt verdifulle, men ,"~

ingen ting kunne tross 'alt erstatte "the man on the S"potl<'~",. ","".,,>~.

Hvor skulle de lit henven:~re seg for å få ønskede infor- :1i'{5f"'

mas joner, hvis de ikks hadde et intakt agentnett bak fiendens linjer? Og hvorfor var det så viktig å få . plantet en ny agents ender i stavangerområdet etter at feltarbeidet midlertidig var blitt satt ut av spill?

\ Slik jeg ser det, var det et godt supplement til hel·~ hetsbildet at de klarte å tyde den tyske marinekoden, men neppe noen erstatning for et aktivt agentmiljø.

Dette får klare seg for denne gangen. Så må du ha det bra, og skulle det ellers være noe du ønsker å drøfte, så vet du hvor jeg er. Du" slår kanskje på tråden når dette er mottatt, så\jeg vet at sendingen ~ \

er vel i havn. ",

Vennlig hilsen . . . . . . . . . . . . . . . . . , . Jarnulv Jaatun

. -' ·~,····t2:<.· ! i:\"",

i", -.0'0_

. .... ".:,.

Militærhistorisk Samling Gausdal

i

Kj~rs Jarnuly Jaatun~

Vedl~gt er kopier fra to bray fra Hans B. Clifton. Der forteller han am ssnderne 09 mottakerne han bygget y 09 om sine refleksantenner som skulle vanskeliggjBre tysk pailing. Clifton oparerte i T.nsberg-omr~det fra hBsten 1943 til v~ren 1945, med at kort avbrudd for opphold i Stockholm.

Jeg loyet ~ sende deg detta, 09 hsrar gjerne dine kom­ffifmtarer

......

i

Kjære Jarnulv Jaatun~

Vedl~gt er kopier fra to brev fra Hans B. Clifton. Der forteller han om senderne og mottakerne han bygget y og om sine refleksantenner som skulle vanskeliggjøre tysk peiling. Clifton opererte i Tønsberg-området fra høsten 1943 til våren 1945, med et kort avbrudd for opphold i Stockholm.

Jeg lovet å sende deg dette, og hører gjerne dine kom­ffifmtarer

......

Militærhistorisk Samling Gausdal/ l~ /0 C-&j/<7'Y.) 2

Det var en 1iten bemerkning !ra en av de britiske otfiserene i London i 1943, som satte meg paa ideen om refleksantenne~systemet. Jeg nevnte saken dar over og ville ha engelsmennene til aa hjelpe meg med praYer og unders6kelser tor utarbeidelse av et brukbart system. Jeg tikk til svar at det var bortkastet tid. De paastod at ingen var tatt .fter peilin,. Baade "Mosssbo" og andre av de norske i London var eni,e med meg i at dette ikke var riktig. n.t som satte mel paa ide en, var en kort opp1ysning om at engelske peilestasjoner hadde taatt helt f'oilalttig retnins; tiltys~e sendore I de var silere paa beliggenheten av, under visas !orhold. De ltom til den slutnins at det var reflekser fra kratledningsmaster e11er barduner

I eto. 80m fostyrrot pei1ingene. Paa Srunn.8V gode erfaringer 80m skipste1egratist, b1.a. som fBrste- L) te1e;rafist paa hva1tangst med en masse peilevirksomhet, saa jeg Bie­blikkelig mulighetone. Mange aienters liv kunne ha blitt reddet hvis unders6ke1ser i England hadde blitt iverksatt. Du harte sikkert ogsaa om mine forhandlinger i London med War Office ~ i anledning av det britiske sender- og mottakerutstyret. Jeg var innkaldt til et mBte med diverse hBiere otfiserer og et par stenogratdam.er. Etter en 1nnlednini hvor jag uttalte at jag ikke var interessert i aa f'oraarsake kluse, men jeg mente at med bedre utstyr kunde vi gj8re en bedre jobb. De engelske sendera var uheldi" konstruart t var tunge og klumpete og hadde dessuten for mange oversvingninger eaa de var lettere ~' for tyskerne aa bli oppmerksom paa. 110ttakerne straalte ogsaa ut saa. ' mye at de kunde peiles inn ogaaa. Jag nevnte at sma.a, lette batteri­apparater ville vhe langt au tOl"etreldte •. _ ...

~gelskmennene sa at de Kunde forstaa min tankegang, men hevdet at slikt utstyr var en Bnskedr8m og at deres apparater var utmerket. Jectok da ut av min dokumentveske en liten mottaker ~eg aelv hadde bygget i London, og paastod at den vax" bedre enn deres beste. Den hadde bedre fBlsomhet (rekkevidde), bedre selektivitet og var praktisk talt

a.

1·

fri for straaling. Den kunde ikke peiles. Deres beste mottaker brukte • 60 ge.n;er saa mye kraft som min. Hva sender angaar, sa jeg, naa knn jeg selvsagt ikke bygge en her uten videre oS Blett ikke pr5ve den ut. Jog ville blitt arrestert paa kort tid. JeS 1a imid1ertid frem et skjema og beskrivelse av en jeg hadde konstruert paa papirct. Da de hadde utstyr og alt de trengte tor aa by". senderen forsalo jag at de bygget en slik batterisender, videre ,av ~eg dem mottakeren min til t&sting. Etter nosn da,er !ikk jei mottakeren tilbake mad en gltmrende rapport og ~eg !ikk bssk~ed om at de hadde bygget senderen og at den virket

,fint, men at de maatte prove den litt mer. Rver gang jeg senere spurte om hvordan det ;ikk, fikk jeg samma evar, de maatte prove den mere men je, skulde faa den med meg naar jeg dro tilbake til Norge. Da ~ei kom til t1yplasson tor aa reise hjem t fikk jeg beskjed om at min sender var ubz~elig og at de hadde pakket mad en av sine eendere. Jeg sa ikke noe da, men hadde torutsett at noe slikt ville hende, og hadde k~8pt opp ti1strekkelig materiell til bygning av flare sendere og mottakere,og personlig pakket det i containerne. net var bare den

/ l~ /0 C-&j/<7'Y,) 2

Det var en liten bemerkning tra en av de britiske offiserene i London i 1943, som satte meg paa ideen om refleksantenne~systemet. Jeg nevnte saken der over og ville ha engelsmennene til aa hjelpe meg med pr8ver og unders6kelser tor utarbeidelse av et brukbart system. Jeg tikk til svar at det var bortkastet tid. De paastod at ingen var tatt efter p.ilin,. Baade "Mossebo" og andre av de norske i London var eni,e med meg i at dette ikke var riktig. D.t som satte mel paa ideen, var en kort opplysning om at engelske peilestasjoner hadde f"aatt helt foilaktig retninø; tiltys~e sendore l de var sikre paa beliggenheten av, under visse forhold. De kom til den slutnin; at det var reflekser fra kralledningsmaster eller barduner

I eto. som fostyrrot peilingene. Paa srunn.av gode erfaringer som skipstelegrafist, bl.a. som fBrste- L) teleirafist paa hvaltangst med en masse peilevirksomhet, aaa jeg Bie­blikkelig mulighetone. Mange aienters liv kunne ha blitt reddet hvis unders6kelser i England hadde blitt iverksatt. Du hSrte sikkert ogsaa om mine forhandlinger i London med War Office ~ i anledning av det britiske sender- og mottakerutstyret. Jeg var innkaldt til et mBte med diverse hBiere offiserer og et par stenograt'dam.er. Etter en innlednini hvor jeg uttalte at jeg ikke var interessert i aa f'oraarsake kluss, men jeg mente at med bedre utstyr kunde vi gj8re en bedre jobb. De engelske sendere var uheldi" konstruert t var tunge og klumpete og hadde dessuten for mange oversvingninger saa de var lettere ~' for tyskerne aa bli oppmerksom paa. 110ttakerne straalte ogsaa ut eaa. ' mye at de kunde peiles inn ogsaa. Jeg nevnte at sma.a, lette batteri­apparater ville vhe langt aa fOl"etreldte •. _ ...

~gelskmennene sa at de kunde forstaa min tankegang, men hevdet at slikt utstyr var en Snakedr8m og at deres apparater var utmerket. Jectok da ut av min dokumentveske en liten mottaker ~eg selv hadde bYiget i London, og paastod at den vax' bedre enn deres beste. Den hadde bedre fBlsomhet (rekkevidde), bedre selektivitet og var praktisk talt

a.

l·

fri for straaling. Den kunde ikke peiles. Deres beste mottaker brukte • 60 ganser eaa mye kratt som min. Hva sender angaar, sa jeg, naa kan jeg selvsagt ikke bygge en her uten videre oS slett ikke prSve den ut. Jeg ville blitt arrestert paa kort tid. Je; la imidlertid frem et skjema og beskrivelse aven jeg hadde konstruert paa papiret. Da de hadde utstyr og alt de trengte for aa by". senderen foreslo jeg at de bygget en slik batterisender, videre ,av ~eg dem mottakeren min til t&sting. Efter noen daier fikk js. mottakeren tilbake med en glimrende rapport og ~eg tikk bssk~ed om at de hadde bygget senderen og at den virket

,fint, men at de maatte prove den litt mer. Hver gang jeg senere spurte om hvordan det ;ikk, fikk jeg samme svar, de maatte prove den mere men je, skulde taa den med meg naar jeg dro tilbake til Norge. Da ~ei kom til flyplassen for aa reise hjem, fikk jeg beskjed om at min sender var ubz~elig og at de hadde pakket med en av sine sendere. Jeg sa ikke noe da, men hadde forutsett at noe slikt ville hende, og hadde k~8pt opp tilstrekkelig materiell til bygning av flere sendere og mottakere,og personlig pakket det i containerne. net var bare den

Militærhistorisk Samling Gausdal

t5rate tiden jeg 'brultte de $ngelske ap:p~U"atenu. I lopet at par maana­der hadde jep; bygget [dine egne apparailer, SOfll j6g haclde'ii"rima kontakt med h')le tid~n.. Ett~rhTart bygg6t.je~ flare ~pparater og gjemte reserver paa diverse ste<1t9r i terrGngC!t1i. Jeg 'TBr Klar over betydnlngen av aa kunda torstto v1rksoroheten, selv om noe QV u9tyret akuldegaa tapt. Re!leksrmtennene var meget enkle. En tynu, nesten usynl1g spoletraad med'beregne1i lensde for den trekvanuen d~n var satt opp·tpr ble spent opp mellem tretopper ved hjolp av tynne, ~ijnne fiskasnUrer. Je_ bz~e ba~e en aten som vekt i Aver ende og kastet dam over gcener like under toppen av trlrne. De ble strammet oPP saa de bare hadde passe bukt til aa motstaa vind og v~. De var ti~ sa begynne mad plassert op til ea. 10 kt!l., !ra $3{!udoren, Ir,en mange ole e!t~rlatt i Sl8.@:en-oror.and~t ~f'­tGrat j!)$ II1;latto .tlytto til Huru.m. (En mann. un.der to:r.tlll"' oppga mitt navn) og d.e hadcle tJi.lf.~uu;·t sin v1rlming O(\F.(aa pas. den distansen. Det f~rste tilfelle hvor Jeg saa virkningen, satt jeg en tin dag under tr~ :pas. en. a&.e>qgg; med god o7ersikt. .n~t var ; peilefly e.v Stoj~oh tYP0!1 1 19V111g og Ilt B.V dam be£aX\t~ ef'tor sn tid as. kretse rundt ttn topp hvor jeg had.de ~n av mine re!lektox'sr. Jag var midt i t01egram nr. 3, som ~eg sendte tcrdig. Dsrei,·ter ga-v jeg mad Q,-coden beskjsd 'til Lendon om at jag !orandret frekvenssn. Resultn:bet var da et angj31dende rs,­f'ltlt't,Ol' ''1tt-r ute ~v .funksjon og at et h~lt snnet reflskssyet$m nlfJd l'c-flektoreI' i e'!ldra posisjoner traad.te iltraft. . :

Flyet r-:toppet med. ~n ga:o.g as.. krets!! paa. det stedet as; begynte aa fly paa maataa igjen. De brukt~ antagelig ~61tstyrkemaa1ingcr i tillsgg til rlSsultir peiling. lisle l"eltatyrkemUllst;erat ole !or&ndrfft ved !'rtlk'v6nl !C1ran.drinien. Ellers V8.r peilepI'obleruat at ma.n ikke rill' minimu:mposi­saoner paa peilerammen. Det kan ~ammGnli~&a med fors6k paa aa lokali~ sere vn person 80m roper i at or~a~c ned tjcllknatter 80m gir ekko fra mange ks.nt(l}r pan lin gtl..ng" Ikkc saa rart. at tyokerne bl~ torvi.rret og at s~neral von Rom, d1visjonBs~~ren i Drammen gikk raaendefrem og til· bake og tektet med armene i ras&~i over at de 1kk9 fikk has paa meg. (l·l!'f)l.gc rapport jeg ,fikk fra en av vae.re folk, som· vsr WlB&tt pall l<:on­toret (ler), I at anuet tiiltello, var dot tylik rassia i en liten husgruppe ca. 7 kIll. fra stsdet hvor Jag opererte sendex'en min. Det var en ·l"&fleksantenna et par hund.re meter ira hUBgJ.~'p:p6n. Seldatel." mad maskitipiBtolsr gikk gjenneIf'. l1.uoene i gl'1l!)pen ira kjellfJr til loft, mell fan'1; in."cn ting av interesae¥ . I t111Gi];(J; brU:ktti jeg d iverse an.dl.·I~ It:r.ep for ua holdo tyskerne pan RV~ stand ... J~e ·tror ikJ-tu no-'!) fl.V dcnl1lD v5.:t'ksomheten er uheldig aa nevne :pas denne tiden9 Jeg haap.r du er enig i dette.· . J~, vt)dlo~g8r en kopi ay dette bl-'~vet til Ra~na.r Ulate1n.

p. S. Hed 'v'ennlig hi12en Vennligst overbring min

hilsen ved mBtet av SIS-veteraner 8. mai i Oslo.

B.O.

t5rate tiden jeg 'brultte de $ngelske ap:p~U"atenu. I lopet et par maana­der hadde jeg bygget fdine egne apparater, {:SOfll j6g hatlde'ii"rima kontakt med h')le tid~n.. Ett~rhTart bygg6t,je~ flere ~pparater og gjemte reserver paa diverse steåt9r i terrGugC!t1i. Jeg 'TBr Klar over betydningen av aa ktmda forstto virksomheten, selv om noe av u9tyret akuldegaa tapt. Refleksrmtennene var meget enkle. En tynu, nesten usynlig spoletraad med'beregne1i lengde for den lrekvanuen d~n var satt opp·tpr ble spent opp mellem tretopper ved hjelp av tynne, ~ijnne fiskasnUrer. Je_ bz~e ba~e en aten som vekt i hver ende og kastet dam over gcener like under toppen av trlrne. De ble strammet opp saa de bare hadde passe bukt til aa motstaa vind og v~. De var ti~ sa begynne med plassert op til eaa 10 kl!!., tre. $3{!udoren, Ir,en mange ble e!t~rlatt i Sl8.@:en-oror.and~t ~f'­tGrat J!)$ II1;latto .tlytto til Huru.m. (En mann. un.der to:r.tlll"' oppga mitt navn) og d.e hadcle tJi.lf.~uu;·t sin virlming O(\Baa paa den distansen. Det f~rste tilfelle hvor Jeg eaa virkningen, satt jeg en fin dag under tr~ :paa en. 9.&.e>qgg; :med god o7ersikt. .n~t var ; peile!l,. e.v StOj~oh tYP011 1 i9V111g og Ilt av dem be~t~ ef'tor sn tid aa kretse rundt ttn topp hvor jeg had.de ~n av mine retlektox'sr. Jeg var midt i t01egram nr. 3, som ~eg sendte tcrdig. Dsrei,·ter ga.v jeg med Q,-coden beskjed 'til Lendon om at jeg forandret frekvensen. Resultn:bet var da et angj31dende rs,­f'ltlt't,Ol' ''1fæ ute ~v .funksjon og at et h~lt snnet reflskasyet$m nlfJd re-flektorer i e'!ldra posisjoner traad.te ikraft. . :

Flyet p;toppet med. ~n gM.@: as.. kretse paa. det stedet og begynte aa fly paa maafaa igjen. De bruktø antagelig ~61tstyrkemaa1ingcr i tillsgg til rISsultir peiling. EGle l"eltatyrkemUllstierat ble !ors.ndrffli ved !'rtlk'v6nl !C1ran,drinien. Ellers var peilepI-obløruat at ma.n ikke rikk' minimu:mposi­såoner paa peilerammen. Det kan ~ammGnli~&a med fors6k paa aa lokali~ sere vn porson som roper i Gt oræa~c ned fjellknatter Bom gir ekko fra mange ks.nt(l}r pan lin gtl..ug" Ikke sas rart. at tyskerne bl~ forvi.rret og at s~neral von Rom, d1visjonBs~~ren i Drammen gikk raaendefrem og til· bake og fektet med armene i ras&~i over at de 1kk9 fikk has paa meg. (l·l!'f)l.gc rapport jeg fikk fra en e.v vae.re tolk, som· var anBatt pau. l<:on­toret (ler), I et annet tilfelle, var dnt tYRk rassia i en liten husgruppe ca. 7 km. fra stedet hvor J eg opererte sendex'en min. Det var en ·l"&fleksantenna et par hundre meter fra hUBgJ.~'p:p6n. SOldatsl." med maskitipiøtolsr gikk gjenn8Ir. husene i gl'1l!)pen fra kjellfJr til loft, mell fan'1; ingen ting av interesøey . I t111Gi];(J; brU:ktti jeg Cl iverse an.dl.·I~ mep :for ne. holde tyskerne pan RV~ stand ... J~e ·tror ikJtu nO-i) fl.V dcnl1lD v5.:t'ksomhe'ten er uheldig aa nevne paa denne tiden9 Jeg haap.r du er enig i dette.· . J~, vt)dlo~g8r en kopi ay dette bl-'~vet til Ra~na.r Ulstein.

P. s. l1ed 'v'ennlig hi12en Vennligst overbring min

hilsen ved mBtet av SIS-veteraner 8. mai i Oslo.

K.O.

Militærhistorisk Samling Gausdal

."', .

" - 1~ C~~Jt\ men de var ~:or raske fox' de 'tiyske jilgerf'ly og VU_J" VcJ. ueppe i s!irli[5 fare paa ve:1.en .. En llo:r.dmnnn Born vl:!.r tGIGe;rafist pUB. ett av disso fly­en.e, traff jeg tilfelcligvin i r::JeJ:~:t;tle i mai 19850 Han sa det val' en underlig opplevelso afJ. lande side om side mea. tyske fly i Stockholm, alle va_r jo c1-rt u1)f.)vopnet, SOln ku:r:el'flYQ

Enkelte tider.' fikk je~ be~lkjed om au se:nc..ln vEirmelding mad 4 timers mellomrm.'l. Urmaker qy!'!'~~e_ KI'ans...~d. i TUnsborg hj alp mef.5 med at jUBter barometer, termolUe·bere e"tc 0 og ~ t~llee;g med at par br·iller med optis: linsar utcn styrke. DettA val' for legi timasj onakort ned 110e ondre·t utseendfl v Kl'EI.l1st8cl nka:r.fot o[5sao. Oii nI'rubufmdsul', de. mi t·t; vruilige ul' haddo navnct mitt e;ravert pal.\ balcsiden. Voc.1 pesoket i Stockholm, fikk jeg et annet arroba.l.mdsur, kronoe;l'af l som VA!r meget nyttig til fartsbeaternmelsor ate.

Vfld hjelp H.V et I,loyc1 _Hegister ove~' ha."1.<1elsfal'"bl:Her, som Bjarne skaf­fat fra cine sY.:ipBl'ec1er-for"binnelser, kunne kO!1.voienes fart lett bere, ne~ n/\ia ... lctit;;" ReeiBtcl'et oppga lengdfHl pa£!. fartt)iene. lVIed s-poppeklol-:::r.:· var det d.a Dare aa. tlJ. -tillen baaten bruktl;1 pau. aa tilbakelegBe Gin e(£ej lengc1e v Far1ion lmunn ela pall c-}t ~iebJ.ikk kl;l.lJ~ulO:r.'l~S 0 Videre ble det enkelt aa. regno u:t lenf)chm 8_V et stykke e.v den va.nlige skipsleden, mel­lorn to siktepunkter tvers over Oslo! jO!'deno Sal1.1edes var det mulig UD. beregne fa.rten uL5saa pal;;' bHf.l.1ier joe; ikke lrunnc lese navn pall. Avstan­den val' temmelit3 stor til s!{ipI31eden fra mitt Ol)Crasjol1soL'lraade og sik;tbarheten val' i:.o::ke all tiel SHa goel.

l~arten val' [tv bety<1nine; for Londonv SOJUIilen med passe-ringsstea. og tid, val' det ankel tao, bereBne naEI,I' e11. konvoi va.r i en gustig pOBisj on for angrep1llede langs nvenfJJ::ekysten. -Ofte Val' det tysf::e fly Hom m8tte konvoiene be; bruKte dagens kombinasj(. av signalskuddfarvero Hvis dot f.eles. val' 2 gule og en rBo. ildkuler i flyets signalskudd, ble dotte str'aks rap!:,ortert til London. Hvis el1e;e: slefJ fly brukte seJur.1e kom'birw_Bjon lmdel~ angrep sa!lfme (lag, undgikle (le til aa be{1'Ynne mod a.~-I. -bli be flkutt 0

En dag Ina An av dE-) gam.le norske tiorpodobaatene, cla overtatt av tys­kerne, like uticnfor kysi;en 11vor jag hold til. I kikkt~rten val' dot ty­(telig at dfm ha<lc1e en ter:n1lolio; ny peilenntenne 0 Det ville vM.re fl.V in­tercsse C:.\u .f.inne ut om det var meG de var et-ber. Den minste sClndl.:lt'(~n min "\T8.r bL1r(~ CH, 8 x 6 x 5 CUl. O(j ble normalt bl'uk·li med. 2 n.llod(~batte!·ier, hver 1)0.0. 6'7, 5 volt, i sorie. den virket o.tt fint for sendin!Son til London. Ved a.a t')l'uke bHro ett [tV eliss€! ba­teriene or:!: forandre sendoravstel:mingen en (lel, var det mulie; aa faa Hendestyrken redusert til neaten ingcn ting. I -tillegg til de freJcvenSBl' B_om vanlir;viF.! hlo brukt i Englan(lst.t-'afik­ken, hacldo jeg ogsno. o~ lavere fl"7~~:ve.ns.-' vesan'blig fo:: bruk om natten. Re.flelcsa.ntonner VRr iktce satt o1'P I-"(~,(mne, men naar dette krystallet ble brukt l koplet jee en kondensator i seria mecl lysnettet,l saa signa­let forple.n-tet Bes; lunge strekning(H" langs lysledningene og paa den maaten gjorde det vMskeligere aa f'aa-nHiaktig lokalisering" Jeg saa holler ikke lHdlefly i bT'1..lk: om nuttenQ

Ved aa bruke (lon lille s(:l1deren. men reduser"b styrke 0(5 en li ten, ver­tilcal antenne, sG.mt jordfol'bilU1.elrw, hOoA.net jet:!; for c1enne anleclningen aa r!;i tYBkerne I."lulighet for 8.1..\ faa. en. ntHalctig peiline;, men pa8. mino vilkaar-o Det va.:r. an stX'Gl.f.l.1encl.e cl.fl.(S 06 01310£ j o;r.dol1 1aa nesten som at speil, bauten laa stille noen faa hundl"e meter fra land ca. 1,5 Ion. nordenfo:; Slagenstl.l.ngen" Jer; bevl~get meg mello1!l tr~\l'ne slik at jeg hele tiden holclt 8ie med ·oaaten, uton at de ku.nne sa mElgo Paa et gW1stig punkt, hV01" baa.ten 18_3. i 80° rettvinenclo pp.iling fra me{~, rigget j eg opp on vertikal .. antennostump paa ba.r(~ 1 meters lengde. DAretter satte jee;' en

.'f·, .

" - 1~ C~~Jt\ men de var ~:or raske :Cox' ele 'tjyske jiÅ.geri'ly og VU_J" ve.!. neppe i s!irlit5 fare paa ve:1.en .. En llo:r.dmnnn Bom v/:!.r tGIGe;rafist pUB. ett av disse fly­en.e, traff jeg tilfelcligvis i r::JeJ:~:t;tle i mai 19850 Han sa det var en underlig opplevelso a.a lande side om side med. tyske fly i Stockholm, alle vs_r jo d-r). u1)f.)vopnet, SOln ku:r:cl'flYQ

Enkelte tider.' fikk je~ be~lkjed om au se:nc..ln vEirmelding med 4 timers mellomrm.'l. Urmaker qy!'!'~~e_ KI'ans...~d _ i TUnsberg hj alp mef.5 med et junter barometer, termolUe·bere e"tc o og ~ t~llee;g med et par br-iller med optis: linser uten styrke. Dette var for legi timasj o!lskort necl noe ondre·t utseendfl v KrEI.l1st8cl skaffet 0[5sao. Oii nI'rubufmdsur, ela mit·/; vruilige ur hadde navnet mitt e;ravert pau baksiden. Ved pesoket i Stockholm, fikk jeg et annet arroba.l.mdsur, kronoe;raf) som VA!r meget nyttig til fartsbeaternmelsor etc.

Vfld hjelp H.V et I,loyc1 _Hegister ove~' hB..."1.<1elsfal'"bl:Her, som Bjarne skaf­fet fra eine skipBl'øc1er-for"binnelser, kunne kO!1.voienes fart lett bere, ne~ n/\ia ... lctit;;" ReeiBtcret oppga lengdfHl paa fartt)iene. lVIed s-poppeklol-:::r.:· var det d.a bare aa. tI). -liiJen baaten brukt,;) pau. aa tilbakelegBe Gin eu;ej lengde v Far1ion ].munn ela paa c-}t ~iebJ.ikk kl;l.lJ~ulO:r.'l~S o Videre ble det enkelt aa. regne u:t lenf)chm 8_V et stykke e.v den va.nlige skipsleden, mel­lora to siktepunkter tvers over Oslo! jo!'deno Sal1.1edes var det mulig ElD. beregne fa.rten uL5saa pal;;' bHf.l.1ier joe; ikke kunne lese navn pall. Avstan­den var temmelit3 stor til s!{ipI31eden fra mitt 0l)erasjol1soL1raade og sik;tbarheten var i:.o::ke alltid SHa god.

l~arten val' [tv bety<1nine; for Londonv DOJUIllen med passe-ringssted og tid, var det enkelt aD. bereBne naEl!' e11. konvoi va.r i en gustig pOBisj on for angreplnede langs nveufJJ::ekysten. -Ofte var det tys1':;e fly nom m8tte konvoiene bg brukte dagens kombinasj(. av signalskuddfarvero Hvis det f.eks. var 2 gule og en rBo. ildkuler i flyets signalskudd , ble <lette str'aks rapportert til London. Hvis el1e;e: skfJ fly brukte seJur.1e kom'birw_Bjon lmdel~ angrep sa!lfme clag, undgikk (le til aa bet1'Ynne med a.~-I. -bli be fJkutt o

En dag laa An av O.A gam.le norske tior]!odobaatene, ela overtatt av tys­kerne, like uticnfor kysi;en hvor jeg hold til. I kikkt~rten var det ty­(lølig et dfm hadde en ter:n1lolio; ny r>eilenntenne o Det ville vM.re av in­tercsse C:.\u finne ut om det var meG de var et-ber.

Den minste soudl.:lt'øn min "\7"8.1.' bL1r(~ CH, 8 x 6 x 5 cm. og ble normalt bruk"li med. 2 n.llod(~batte!·ier, hver 1)0.0. 6'7, 5 volt, i serie. den virket ela fint for sendin!Son til London. Ved e.a t.)ruke bHro ett D.V disse ba­teriene or:!: forandre senderavstel:mingen en (le l , var det mulig aa faa Hendestyrken redusert til nesten ingen ting.

I -tillegg til de frekvenser B_om vanli(!;viFJ ble brukt i Englan(lst.t-'afik­ken, hadde jeg ogsno. e~ lavere fl"7~~:ve.ns.-' vesen'blig fo:: bruk om natten. Re.flelcsa.ntonner VRr ikles satt opp I-"(~,(mne, men nuar dette krystallet ble brukt l koplet jee en kondensator i serie mecl lysnettet,! saa signa­let forple.n-tet Bes; lunge streknin(5{H" langs lysledningene og paa den maaten gjorde det vMskeligere aa faa-nHiaktig lokalisering" Jeg saa heller ikke lHdlefly i bT'1..lk: om nuttenQ

Ved aa bruke (lon lille s(:l1deren. men redusert styrke og en liten, ver­tikal antenne, samt jordfol'bilU1.elrw, haflnet jet:!; for denne anledningen aa r!;i tyskerne I."lulighet for 8.a fa8. en. ntHalctig peiling, men paa. mine vilkaar-o Det va.r an strlil.f.l.lencl.e cl.fl.(S 06 Oalot j o;r.dol1 laa nesten som et speil, bauten laa stille noen faa hundl"e meter fra land ca. 1,5 km. nordenfoJ Slagenstl.l.ngen" Jee; bevøget meg mellom tr~\l'ne slik at jeg hele tiden holdt Bie med ·oaaten, uten at de ku.nne se mElgo Paa et gW1stig punkt, hV01" baaten lB_3. i 80° rettvinenclo pp-iling fra me{~, rigget j eg opp en vertikal .. antennostump paa barø 1 meters lengde. DAretter satte jee;'en

Militærhistorisk Samling Gausdal~

lang spiker halt ned i fuktig jol'd og forbandt en kor'\j ledning fJ:'a', ~,: denne til jordpunkt paa senderen" For aa gi tyskerne litt ti(l til o.a hl)1'0 meg, anropte jeg i ca. et halvt J:1inutt oe; <1fJl'etter ble en f:i.nf~el't melding send·b. i3u0.sna.r·b denne var fero.ie;, g3,V jer; beskJed,lrH3(1 (len iriter.n8.tionale CG-code, [~.t JOB vil~~ v1!rt:! tilbalee am 20 rtlixmi;'lier Q

Baaten s·tartet strDJ:i:s O)?p og giJ~k ca. 1 km" l1ttrmere SlagBl1.stangen. Jeg tole se:!l(;.el\0n og sprang mellom. tr~bme, til l:ompasset igjen Gav sam­me peilinc; til baatAl1 som f()r, 80°. AntelUl0n ble rif5get OPP isjen i' en fa:r.t, oe; en ny f:i.n.c;e:r.1j meldinG fwno.to Under beggc senc1ingene ble senderens styrke ln1l.gfJomlj varier ved hjelp fiV uvstermingen. Dotte vi11 gi inntryl:k flV fadinSQ EndD. Hl1 gHllg moldte jeg: til1)ct1ce om 20 mino

0(5S8.a c1r;}nne gan~ sttt:L'tet 1)HatAn SF.HH3na:r.t jel) slut'bet sen(lin~en. Den gilck naG. I'unc.t Sll~.genstane;en OEE stoFPO'li litt I)fJ.u syds:l.den" Jec; he.dde samt1.dig flyt;t;et senderen, til l)unkt 3 denne gang, hvor jog igjen fikk 80° ,:,)eilinc til ba.aten. Iktro 01; kort 8.111.'011 c1.enne g;e.nf.5, rlee1. lllol(lil'lgon quu, 60:11. b(1tyr; haT.' ikko mer au s0mle.. • t 11

. . . E:?-v UUl ry c t;: av . Reeultatfl'tj av ell.sse parallel10 pa:1.11.11gene ,1r'iim!'itM~ at senclel'en lila lengt

inne i lan(l('!t q Baaten dro aveaf:\X'de 013 jog saa den i1.;:ke igjeno JAg hlh'~ te etter> nOI:ln c1.a5er at tyske peilebiler ha<1.de reist langt vestovero

For e.a fOJ:'staa .SitiU8.sjonen, bBr man vite at det viktige for aa bestero.­me en senders posisjon, (-)I' aa fua krysspcilillgo Enten vfld at peileapl)8.­ratet flyttAs fr.:t ,:In posisjon til en annen un.der peilingen, eller veo. at 2 eller flCJ~e peile sta.f.;j one);' vi:dter StUiVIlGl1. NaB.r senderen, da liggeJ stille, k~m f:w.n faa on 1::r;y'sI3peiling/ som of to gil"' n8iaktig posisjonQ Det HI' ikke saa J~u.rt at tysJcerne 'ble temmel.ig fOT.'virret,·· og aldri. kom faretruende nli.1' mad nino :peilingerg De v8.nligste pfJileappe.rater brukul' (:}n o.reibar ramrJeantenrle. Under {5\.ln" stir.:;e forhold,d.reies ranullon til siglH:.l.let ira stasjon:en som sltal J?G~le: blir borte. Stasjonen liggeT.' de. i 90° vinkel 1")0.0. rammeantel1Ilen. Hine refleksentenlle:r. bevirket at man ikke fildc 110en miniro.u.msstilline; paa rammen.Q Det kr.m srunmenlikuGs l1l,ed at man forsBker aa lokulisere en ·por· son, som ropel" i et terreng mt!:d en. d.el .f' jellkl'l.at'ber p som e;il" ekleo ;Era mange l'Atninger )?aa en (Sane;~ 11..,i6 mnn kan fore stille seg at f jelll~a.t· tena plutseliB fly'l:j'bet seg 03 forHlldret hele ekkoeffekten, lean man forstaa situo.sjonen .for tyske!.'ne, Nanr jag byttet styrekrystallet i st)ucleren og <1er"led. forundl'et fl'ekvellscn, skiftet clet ogsa8. til andre refleksantenner paa halt andre stedero Naar de deretter endeJ.ig en ganc; fikk fine peilinger, var de para.llel. og helt mot suncl fornuft ..

Ogsaa en ujevn lrystlinje, mad ma.Ylge bukter og odeleI', gjorde r>eilinr; vanskeligere .. Jeg utnyttet aIle mulighetero . Tys]CGrlleS siste trick var a£i. slaB. flV lysnettkraften distriktsvis, men do. jag nesten o.llticl bJ'.'ukte 'ba.tteris6ndere t var dette like rosultf.\t­IBst" Jeg haC-de til 0[5 med ba·tterilys ved sielen av lye fra nettet, sa clet ikke ble det minstc avb:r.ekk i senclingen I naar otr8!flmen av og til ble borte. Ellers' gja.1dt dt-d; REI. sik:re seg 111i8. a.11e tenkelitje m8.l;J.te:r., for as. holde sencleren i e.vine;o Saa rat, personal" som mulig bUI'cl.e vite orn senderens belige;enhe'b aS ol)orusJonQ Pa.ri (len annan sicl.e roaat1:ie man jo ha en del lljel:pore til Imr.6rtj ene13to etc" . . Navn mllatte studie; byttol3 0 1:'locl et o.ntB.ll 1)lanke le~i time.F.lj onskort Oel politi- 0{:5 lensrnmmostemplcr fra d.iverse diotrikter, va:r det fort ~j( as. 1/3.ge de nBdvcndie;e legi timasj ol1s1cort. Dot val' agsaa praktisli: meel. (. par kOl"t kll:U'8 for toe;reisero De fleste lcort gjald'b bare for togreisl opp til 35 - L\·O 1:.:IIl o fI'fl. hjerustedet .. Ved aa vise e'b kart med basted i fBiDJn~~

~

lang spiker helt ned i fuktig jord og forbandt en kor'li ledning fJ:'a', ~,: denne til jordpunkt paa senderen" For aa gi tyskerne litt ti(l til Ila hl)1'0 meg, anropte jeg i ca. et halvt J:1inutt og <1fJl'etter ble en f:i.nf~el't melding send·b. i3uasna.r·b denne var fero.ie;, g3,V jer; beskJeo.,lrH3cl (lell iriter.n8.tionale eG-eode, [~.t JOB vil~~ v1!rt:! tilbake om 20 Illi xmi; 'li er ø

Baaten s·tartet strDJ:i:s opp og giJ~k ca. l km" l1ttrmere SlagBl1.stangen. Jeg tok se:!l(;.el\0n og sprang mellom. tr~bme, til l:ompasset igjen Gav sam­me peilinc; til baatAl1 som fc)r, 80°. AntelUl0n ble rif5(~et opp isjen i' en fart, oe; en ny f:i.n.c;er1j meldinG fWna.t o Under begge sendingene ble senderens styrke ln1l.gfJomlj varier ved hjelp RV avstermingen. Dette vil} gi inntryl:k av fadinDQ Enda Hl1 gHllg meldte jeg: til1nt1ce om 20 mino

0(5S8.a c1r;}nne gan~ sttt:L'tet 1)r.\atAn SF.HWna:r.t jel) slut'bet sen(lin~en. Den gilck naG. I'unc.t Sll~.genstane;en Ot; stoFPO'li litt I)f),u syds:l.den" Jec; he.dde samtidig flyttet senderen, til l)unkt 3 denne gang, hvor jeg igjen fikk 80° .:.)eilinc til ba.aten. :rktro 01; kort 8.11r.OP c1.enne g;e.nf.5, rleel. lllol(lil'le;on quu, 60:11. b(1tyr; har ikke mor e.u s0mle.. • t 11

• . , E:?-V HUl ry c t;: av , Resultatfl'!j av ch.sse parallellø pa:1.11.11gene ,1r'iim!'itM~ at samleren lua lengt

inne i lan(l(-lt q Be-aten dro aveaf:\X'de og jeg saa den i1cke igjeno JAg hlh'~ te ettel' noøn c1.a5er at tyske peilebiler hande reist langt vestovero

For e.a fOJ:'staa ,si"liuasjonen, bBr man vite at det viktige for o.a bestem­me en senders posisjon, (-)Il aa fua kryss])cilillgo Enten iTfld at peile ap l) 8.­ratet flyttAs fr.:t .:Jn posisjon til en annen un.der peilingen, eller veo. at 2 aller flCJ~e peile sta.f.;j oner vix'ker StUiVIlGl1. Haar senderen, da liggeJ stille, k~m f:w.n fao. on 1::r;y'sI3peiling/ som ofte gir n8iaktig ]?osisjonQ

Det Br ikke stia J~u.rt H.t tyskerne 'ble temmel.ig forvirret," og aldri. kom faretruende nal' med flinn :peilingEJrg De vanligste pøiløappe.rater brukul' øn o.reibar ramrJeantenrle. Under {5Un" stir.:;e forhold,d.reies ranUflon til sigw:.l.let fra stasjonen som skal J?G~le: blir borte. Stasjonen ligger da i 90° vinkel 1")0.0. rammeantel1Ilen. Hine refleksentenlle:r. bevirket at man ikke i'ildc noen miniro.u.msstilline; paa rammen.Q Det kr.m srunmenlikuGs Ill,ed at man forsBker a.a lokalisere en ·por· son, som ropel" i et terreng mt!:d en. d.el .f' jellkn.at'ber p som e;il" ekko fra mange l'Atninger )?aa en (Sane;~ H..,is man kan forestille seg at f jelll~a.t· tena plutseliB fly'l:j'bet seg og forundret hele ekkoeffekten, kan man forstaa situasjonen .for tyske!.'ne, Haar jeg byttet styrekrystallet i st)ucleren og <1er"led. forundret fl'ekvellscn, skiftet elet ogsa8. til andre refleksantenner paa halt andre stedero Naar de deretter endelig en gane; fikk fine peilinger, var de pe.ra.llel. og helt mot suncl fornuft ..

Ogsaa en ujevn lrystlinje, med ma.Ylge bukter og odeler, gjorde r>eilinr; vanskeligere .. Jeg utnyttet alle mulighetero . Tys]CGrlleS siste trick var aEl slae. av lysnettkraften distriktsvis, men da jeg nesten o.llticl brukte 'ba.tteris6ndere t var dette like rosultf.\t­lBst" JefS hac.de til 0[5 med ba·tterilys ved siden av lys fra nettet, sa elet ikke ble det minste avbrekk i senclingen I naar otr8!flmen av og til ble borte. Ellers' gja.ldt dt-d; RB. sikre seg 111i8. a.lle tenkelitje m8.l:l.ter, for aa holde sencleren i e.vine;o Saa i'at, personer som mulig DUT-el.e vite om senderens belige;enhe'b oS 0l)orusJonQ Pa.ri (len annen sicl.e roaat1:ie man jo ha en del hjelpere til lmr.6rtj ene13to etc" . . Navn mIlatte studie; byttol3 o 1:'locl et o.ntB.ll 1)lanke le~i time.F.lj onskort oe; politi- 0{:5 lensrnmmostemplcr fra d.iverse distrikter, var det fort ~j( e.a. 1/3.ge de nBdvendie;e legi timasj ol1skort. Det var ogsaa praktisk med (. par kOl"t kll:U'8 for toe;reisero De fleste lcort gjaldt bare for togreise.' opp til 35 - L\·O 1:.:IIl o frfl. hjemstedet .. Ved aa vise e'b kort med bosted i fBiDJn~~