Nes Kommune

side 1 av 13

Møteinnkalling

Oppvekst-, skole- og kulturutvalg

Dato: 10.12.2019 kl. 15:00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 19/01079 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf 32068300 eller til postmottak@nes-bu.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Informasjon:

Befaring kl 15.00: Mortensløkka ungdomshus og Sorenskrivergården. Alle møter på kommunehuset

Status vedrørende bibliotek i Embetsgarden Nesbyen

Forebyggende tiltak for barn og unge

Sakskart Side

Saker til behandling

21/19 19/01299-3 Kulturpris 2019 - Unntatt etter offentlighetsloven Offl § 26 andre ledd

2

22/19 14/00592-105 Sluttrapport - etablering av Kunstlandskap Nesbyen (fagsenter for nasjonalromantikken)

3

23/19 19/01412-3 Vurdering av evt. sammenslåing av Nes folkebibliotek og biblioteket ved Nes ungdomsskole

7

Referatsaker

21/19 19/01393-4 Skolerute 2020 / 2021 Nes kommune - vedtatt 21.11.2019 13

Nesbyen, 04.12.2019 Kjell Ålien Leder

side 2 av 13

Saker til behandling

21/19 Kulturpris 2019

Unntatt etter offentlighetsloven Offl § 26 andre ledd

Arkivsak-dok. 19/01299-3 Saksbehandler Tor-Even Lysfjord

Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg 10.12.2019 21/19

Saksdokumentet er unntatt offentlighet

side 3 av 13

22/19 Sluttrapport - etablering av Kunstlandskap Nesbyen (fagsenter for nasjonalromantikken)

Arkivsak-dok. 14/00592-105 Saksbehandler Tor-Even Lysfjord

Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg 10.12.2019 22/19 2 Kommunestyret

SLUTTRAPPORT - ETABLERING AV KUNSTLANDSKAP NESBYEN (FAGSENTER FOR NASJONALROMANTIKKEN)

Saken avgjøres av: Kommunestyret. Vedlegg: Ingen Dokument i saken: Sluttrapport Kunstlandskap Nesbyen (fra prosjektgruppa - 2017). Saksopplysninger: Det legges med dette fram endelig rapport for Kunstlandskap Nesbyen (tidligere Fagsenter for nasjonalromantikken). Prosjektet skiftet navn i løpet av prosessen og benevnes nå som Kunstlandskap Nesbyen. Prosjektet startet i i 2015 med vedtak i kommunestyret (sak 127/15) om å etablere «Nasjonalromantisk fagsenter». Det ble opprettet en styringsgruppe og en prosjektgruppe. Uavhengig av dette prosjektet var det også presentert behov for vedlikehold av byggene i Sorenskrivergården. Peder Figenbaum ble engasjert som prosjektleder for utredning og realiseringen av prosjektets del I (kunstvandringen). I november 2017 ble det fra prosjektgruppen lagt frem en sluttrapport for prosjektets del I og utredning av videre realisering av Kunstlandskap Nesbyen i tilknytning til Sorenskrivergården.

Sluttrapportens tilråding gjengis: «Kunstlandskap Nesbyen» vil være unikt for Nes. Med sitt særegne bygningsmiljø og spennende kulturhistorie har Nesbyen et stort potensiale som besøksmål for tilreisende. «Kunstlandskap Nesbyen» vil løfte frem Nes blant turistdestinasjonene i Hallingdal. Rundvandringen «I Gudes fotspor» innbyr til en unik veksling mellom kunst- og naturopplevelser i og nær Nesbyen sentrum.

side 4 av 13

Utstillingen «Da naturen ble vakker» i Sorenskrivergården vil bli en særpreget opplevelse og gi besøkende så vel som lokalbefolkningen kunnskap om nasjonalromantikken, kunstneren Hans Gude og om Gamle Nes. Et «Fagsenter for nasjonalromantikken» vil skape aktivitet i Sorenskrivergården hele året og gi nye impulser til det lokale, regionale og nasjonale kulturlivet. «Kunstlandskap Nesbyen» vil knytte sammen sentrumsutviklingen «Nesfjella til sentrum» med Gamle Nes og Hallingdal Museum. Et sammensatt service- og kulturtilbud vil gjøre Nesbyen til et attraktivt sted å være for innbyggere, hyttefolk og besøkende. Prosjektgruppens tilråding er at Nes kommune videreutvikler «Kunstlandskap Nesbyen» gjennom: -å etablere en utstilling i første etasje i kontorbygningen i Sorenskrivergården i tråd med idéprosjektet fra utstillingsdesigner SixSides («Da naturen ble vakker», se vedlegg), samt en mindre temautstilling i Bryggerhuset («Fjes fra Nes»), som skissert nedenfor -å etablere et «Fagsenter for Nasjonalromantikken» i Sorenskrivergården -forhandle med Hallingdal museum om et samarbeide om drift av utstillingene i Sorenskrivergården og «Fagsenter for nasjonalromantikken» i tråd med modell 1b nedenfor («Driftsmodeller»).

Sluttrapporten for denne delen av prosjektet ble behandlet i kommunestyret i møte 14.12.2017 sak 71/17. Vedtaket gjengis:

«Prosjektgruppens tilrådning i sluttrapport for prosjektet Kunstlandskap Nesbyen tas til orientering. Kunstlandskap Nesbyen etableres ved å: -Foreta åpning av rundvandringen «I Gudes fotspor», samt utarbeidelse av fysisk og digitalt kart for denne. -Forhandle med Hallingdal museum om et samarbeid om drift av Kunstlandskap Nesbyen i tråd med rapportens modell 2b. -Det bevilges 100.000 kr til drift for året 2018. -Det jobbes bredt med søknad om stønad fra diverse eksterne kilder. -Inngå avtale om prosjektledelse innenfor en økonomisk ramme på kr 300 000. -Det etableres rene utstillinger i Sorenskrivergården uten fagsenter i henhold til rapportens modell 2 b. -Arbeidet med å etablere et «Fagsenter for Nasjonalromantikken» videreføres som prosjekt fram til 2020. -Det bevilges kr 4 444 000 i 2018 for å dekke investeringsbehovet ved etablering av Kunstlandskap Nesbyen.»

Torill Thømt ble engasjert som prosjektleder i det videre arbeidet. «Kunstvandring Nesbyen»(I Gudes fotspor) ble åpnet av fylkesordfører Roger Ryberg 26. mai 2018, inkludert produksjon av brosjyre som beskriver kunstvandringen. Deretter har besøkende fritt kunnet bruke kunstvandringen, men det har også vært noen gruppevisninger med guide i løpet av begge sesongene (2018 og 2019). Andre del av Kunstlandskap Nesbyen, «Inn i kunsten», ble åpnet 15. juni 2019. «Inn i kunsten» består av permanente utstillinger i kontorbygget og bryggerhuset, etter at disse byggene hadde fått nødvendige oppgraderinger. Internettside, https://www.kunstlandskapnesbyen.no/, som omfatter både «Kunstvandring Nesbyen» og «Inn i kunsten», ble etablert i juni 2019. Styringsgruppen har hatt dialog med Buskerudmuseet om overtakelse av drift siden 2018, men av ulike årsaker utenfor prosjektet så er forhandlingene ikke sluttført ennå. Prosjekt Kunstlandskap

side 5 av 13

Nesbyen (med styringsgruppe), som det vises til i kommunestyrevedtak i sak 71/17 og 7/18, avsluttes pr. 31.12.2019. Inn i kunsten - første sesong: Åpent i perioden 26. juni – 8. september. Billettsalget startet først 6. juli, da det var problemer med betalingssystemet iZettle i starten. Besøkende er registrert selv om det ikke ble tatt betaling. Antall besøkende: 186 stk. 33 åpningsdager Salg via «Visitnesbyen»: 6 billetter Billettinntekter: Kr 7.095 Økonomiske konsekvenser:

Delprosjekt I Budsjett Regnskap

Kunstvandring Nesbyen kr 300.000 kr 194.976

Prosjektledelse kr 974.000 kr 1.086.597

Sum kr 1.274.000 kr 1.281.573

Delprosjekt II

*Investering Sorenskrivergården **

kr 5.599.000 kr 4.089.655

Internettside kr 125.000 kr 125.000

Prosjektledelse kr 606.000 kr 527.804

Sum kr 6.330.000 kr 4.742.459

Sum delprosjekt I + II kr 7.604.000 kr 6.024.032

Finansiering

Buskerud fylkeskommune kr 425.000 kr 425.000

Bolystmidler avsatt kr 154.345 kr 154.345

Nes kommune kr 7.024.655 kr 5.444.687

Sum Kr 7.604.000 Kr 6.024.032 * Ubrukte midler til investering Sorenskrivergården foreslås overført til 2020. Det fremmes egen sak til politisk behandling om overføring av investeringsmidler. ** Budsjett/regnskap for oppussing/vedlikehold av hovedbygget i Sorenskrivergården ligger utenfor dette prosjektet og er ikke medregnet (teknisk sektor). Vurdering: Veien videre Kunstlandskap Nesbyen er nå gått over i driftsfasen. Driften i 2019 ble tatt hånd om av kulturavdelingen, ved at kommunal engasjert omviser og Kunstlandskap Nesbyen sitt vennelag i fellesskap delte på jobben. Nes kommune er i dialog med Buskerudmuseet med sikte på at museet tar over den faglige driften (forhåpentligvis fra 2020). Hvis det ikke lar seg gjøre med samarbeid/driftsovertakelse, må andre driftsformer vurderes. Kanskje kan Nesbyen Historiske opplevelser ta over driften. Hvis ingen eksterne kan ta på seg driftsansvaret i 2020, vil kommunen ivareta denne funksjonen inntil videre.

side 6 av 13

Sorenskrivergårdens uteområde er planlagt rustet opp, men tunet kan ikke utvikles videre før Buskerud fylke (Viken) avgjør om det blir videre utgravinger knyttet til det arkeologiske funnet som ble gjort der våren 2019. I reguleringsskisse for uteområdet, med forbehold om endringer, er det lagt inn plassering av Garnås-statuene, beplantning, benker, gangvei, plassering av stabbur og stall. Kostnad ved plassering av Garnås-statuene er vedtatt dekket av allerede bevilgede midler til Indre torg, sak 129/15 (kommunestyret, sak 1/16). Øvrige kostnader tas inn budsjettforslag framover. I prosjektgruppens sluttrapport for første del av prosjektet (2017), skisseres det følgende bruk for Sorenskrivergårdens hovedbygg:

«Galleridrift planlegges i hovedhuset i Sorenskrivergården. Lokalene (stue og sal i 1. etg.) er tilrettelagt for visning av kunst. Man kan se for seg to hovedmodeller for en slik gallerivirksomhet: -Lokalet stilles til disposisjon for kunstner(e), evt. leies ut, etter søknad. Utstiller bekoster selv montering og evt. katalog og har selv inntektene av salg av bilder. -Senteret inviterer kunstner, bekoster utstilling/katalog og står for salg av bilder mot kommisjon. Hvorvidt det skal være noen «formålsparagraf» for galleriet som prioriterer f.eks. «naturalistisk landskapskunst» må drøftes med den som tilsettes som daglig leder, evt. av et driftsstyre. Dersom daglig leder også skal fungere som gallerist, fordrer dette at vedkommende har interesse for dette og aktuell kompetanse på kunstfeltet.»

Det er ikke gjort noen nærmere vurdering fra administrasjonen eller styringsgruppa sin side vedr. eventuell galleridrift i hovedbygget og oppsett/bruk av innregulerte bygg som i dag ligger demontert. Området knyttet til Sorenskrivergården er en lokalhistoriske perle, som i dag ligger litt bortgjemt. For å få en helhetlig løsning som tiltrekker seg publikum og gjør Kunstlandskap Nesbyen med Sorenskrivergården til en enda mer levende og unik attraksjon, så er det nødvendig å fullføre denne satsingen. Dette vil være en naturlig del av videreutviklingen når Kunstlandskap Nesbyen skal driftes videre, men er avhengig av politiske prioriteringer framover. Rådmannens innstilling: Sluttrapport - etablering av Kunstlandskap Nesbyen (tidl. Fagsenter for nasjonalromantikken) tas til orientering.

side 7 av 13

23/19 Vurdering av evt. sammenslåing av Nes folkebibliotek og biblioteket ved Nes ungdomsskole

Arkivsak-dok. 19/01412-3 Saksbehandler Hanne Brunborg

Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg 10.12.2019 23/19 2 Kommunestyret

VURDERING AV EVT. SAMMENSLÅING AV NES FOLKEBIBLIOTEK OG BIBLIOTEKET VED NES UNGDOMSSKOLE

Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Nes folkebibliotek - presentasjon for OSK 20.11.2019 Dokument i saken: Lov om folkebibliotek: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108#KAPITTEL_1 Opplæringslov kap. 9: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61#KAPITTEL_10 Forskrift til opplæringslova kap. 21: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/KAPITTEL_24#KAPITTEL_24 Nes folkebibliotek - presentasjon for OSK 20.11.2019 Saksopplysninger: I forbindelse med behandling av kommunestyresak 19/19 om bevilgning til bygging av Embetsgarden, så ble flg. punkt vedtatt: 10. En sammenslåing av bibliotek på Ungdomsskolen og Folkebiblioteket skal vurderes av administrasjonen i løpet av året og rapportere tilbake til Kommunestyret. Dette oppdraget ble så fulgt opp ved at OSK, biblioteksjef, ledergruppa og organisasjonene innen Oppvekst og kultur ble orientert om vedtaket. Siden vi i 2019 planlegger et nytt bibliotek og har behov for å gjøre flere vurderinger, samtidig som økonomi ikke kan vurderes isolert fra faglige og pedagogiske hensyn, så ble det nedsatt en arbeidsgruppe med flg. mandat: Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av pedagogisk bibliotekressurs på skolene + biblioteksjef + plasstillitsvalgte. Gruppa ledes av biblioteksjef. Gruppa skal vurdere hvordan folkebibliotek og skoler/barnehager kan samarbeide tettere og utnytte ressursene mer effektivt, slik at Nes kommune kan drive mest mulig rasjonelt og samtidig sikre barn og unge et bibliotektilbud i tråd med opplæringslovens og biblioteklovens krav. Både forventninger, muligheter og begrensninger må

side 8 av 13

drøftes mht. støtte i det pedagogiske arbeidet knyttet til læreplanene (språkutvikling, lesestimulering, formidling osv.), samlingsutvikling med planlegging/bestilling/registering/kassering, organisering og ledelse av samarbeidet og evt. annet som påvirker ressursbruk. Arbeidsgruppa leverer sin oppsummering til kommunalsjef senest 30. oktober. Fristen ble senere forlenget. Den interne arbeidsgruppa har bestått av biblioteksjef Linda Sofie Øye, lærer Stine Magnussen (Nes barneskole), pedagogisk leder Ania Lastawska (barnehagene i Nes) og lærer Magnhild Øye-Grasdokk (Nes ungdomsskole). Det har vært en travel høst og gruppa har hatt to møter i tillegg til for- og etterarbeid, det siste møtet var 25.11.19. Dette arbeidet gir ledergruppa et godt grunnlag for videre utvikling av biblioteksamarbeidet internt i sektoren, og saken er drøftet i ledermøte for oppvekst og kultur. I denne saken fokuseres det hovedsakelig på samarbeidet mellom ungdomsskolen og folkebiblioteket, men også på biblioteksamarbeid i hele sektoren. En sammenslåing av skole- og folkebibliotek vil i praksis innebære at en skal drive to ulike bibliotek med to ulike lovverk, innenfor den fysiske rammen av ett bibliotek og med felles bemanning. Denne bibliotekformen kalles for kombinasjonsbibliotek og finnes i ulike varianter i bl.a. Hol, Hemsedal og Gol. Gjeldende lovverk vil derfor være bl.a.:

Lov om folkebibliotek § 1 Målsetting:

Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet,

gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i

landet.

Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.

Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og

aktualitet.

Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent.

Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem. Opplæringslova § 9-2: Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek. Forskriften til opplæringslova § 21-1 presiserer at: “Skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgangen til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek. Bibliotek som ikkje ligg i skolen sine lokale, skal vere tilgjengeleg for elevane i skoletida, slik at biblioteket kan brukast aktivt i opplæringa på skolen. Biblioteket skal vere særskilt tilrettelagt for skolen.” Dagens ressurssituasjon:

Bibliotek/ ressurser

Bemanning Innkjøps-budsjett

Samlinger Annet

Folkebibliotek 100% biblioteksjef + 15% ass.

145.000 20.000 bøker m.m.

Utlån pr bok/enhet: 22

Ungdomsskole Ca 10% lærer + 17% ass.

30.000 5.850 bøker m.m.

Utlån pr bok/enhet: 4,5

side 9 av 13

Bibliotekene har i dag felles datasystem, men har ingen etablerte samarbeidsstrukturer selv om det samarbeides om enkelte tiltak og arrangement. Tettere samarbeid og eventuelt felles drift av bibliotekene bør derfor reguleres gjennom en samarbeidsavtale. Ungdomsskolens bibliotek er betjent en dag i uka + at ansatte låser opp biblioteket for elever ved behov. Brukere av folkebiblioteket er kommunens innbyggere, hyttenesninger og andre besøkende i kommunen. Bibliotekene i Hallingdal har felles database og låner ut bøker og annet materiale til hverandre og til andre bibliotek i Norge. Folkebiblioteket har pr i dag åpent fra kl 11 fire dager i uka og fra kl 14 torsdager. Det stenges kl 19 tirsdager, kl 16 onsdag – fredag og kl 15 lørdag. Søndag og mandag er det stengt. Et felles bibliotek vil måtte justere sine åpningstider slik at skolen kan ha tilgang i skoletiden, jf. opplæringsloven, samtidig som folkebibliotekets brukere må få tilgang til bibliotektjenester også utenom skoletiden. Biblioteket er også det eneste kommunale kulturtilbudet som har sommeråpent. Dette har vært veldig populært og åpningstiden bør også utvides i denne perioden. Pr i dag er det ikke tilstrekkelig bemanning til å få på plass et tettere samarbeid og utvidede åpningstider hele året. Aktiviteten ved Nes folkebibliotek er allerede svært høy, både m.h.t. utlån og arrangement, sett opp mot antall årsverk (se vedlegg – presentasjon til OSK – for mer informasjon):

Forhold til overordnet plan: Kommuneplanens samfunnsdel – hovedmål: 1. Øke andelen innbyggere i aldersgruppa 18-50 år (i yrkesaktiv alder) 2. Aktive, selvstendige eldre 3. Gode levekår med like muligheter for alle 4. Sosial og fysisk aktiv hverdag for alle i nærmiljøet 7. Forvalte natur, miljø og kulturverdier til beste for dagens og framtidas generasjoner 8. En kompetent, robust og endringsvillig kommuneorganisasjon Fra kommuneplanen – hovedmål 4:

0

2000

4000

6000

8000

10000

12000

14000

16000

18000

Utlån pr. årsverk

Utlån pr. årsverk

Hol Ål Hemsedal Gol Nes

side 10 av 13

Nes folkebibliotek skal være en møteplass og motor for kunnskap, kjennskap og gode opplevelser for alle i Nes kommune. Årets bibliotek innen 2025. Hvordan gjør vi det?

Biblioteket må «opp i lyset», dvs. få nye lokaler som er synlige og lett tilgjengelige.

Ha gode nettsider med det nyeste av e-tjenester.

Utvikle tjenestene ved å samarbeide med barnehager, skoler, næringsliv, lag og

organisasjoner m.fl.

Faglig samarbeid med bibliotekene i Hallingdal.

Utvikle et «Kulturkompass for Hallingdal».

Miljøkonsekvenser: En kvalitetsheving og videreutvikling av bibliotektilbudet i Nes, vil ha positive effekter for elevenes læringsmiljø og mulighet for faglig utvikling. Det gir også innbyggere og besøkende i Nes et bedre sosialt tilbud i form av en mer synlig gratis møteplass, med nye muligheter for aktivitet og egenutvikling. De som tar videreutdanning men bor hjemme, vil også få et bedre tilbud og mer tilrettelagte studieplasser. Økonomiske konsekvenser: Ungdomsskolen har et budsjett på kr 30.000 til bibliotekinnkjøp + til sammen ca 27% stilling til drift av skolebibliotek. Nes folkebibliotek har et budsjett på kr 145000 til bibliotekinnkjøp + til sammen 1,15% stilling til drift av folkebiblioteket. Ungdomsskolen trenger litteratur som er tilpasset sin brukergruppe, uavhengig av om boksamlingen står på skolen eller i folkebiblioteket. Det er derfor ingenting å spare inn på å flytte samlingen inkl. innkjøp og registrering m.m., men en felles samling gir et bedre utvalg totalt sett og høyner dermed kvaliteten på bibliotektilbudet. Nes folkebibliotek har en svært lav bemanning. Hvis biblioteket også skal drifte skolebiblioteket til ungdomsskolen, vil det innebære merarbeid som biblioteket må få kompensert. Ved en nedlegging av ungdomsskolens bibliotek må derfor økonomiske ressurser til folkebiblioteket økes tilsvarende. På grunn av merarbeid knyttet til flytting av folkebiblioteket og planlegging av nye lokaler, kan iverksetting inkl. overføring av økonomiske ressurser tidligst gjøres pr 1.8.2021. Vurdering: Bakgrunnen for saken er vedtaket om bygging av Embetsgarden med bibliotek, der administrasjonen også blir bedt om å vurdere om ungdomsskolens bibliotek og folkebiblioteket skal slås sammen. Nye lokaler til folkebiblioteket gir mulighet for å vurdere kommunens samlede bibliotekdrift på nytt, derfor ble den administrative arbeidsgruppen også satt sammen med både folkebibliotek, ungdomsskole, barneskole og barnehage representert. Alle ser positivt på muligheten for et tettere

side 11 av 13

samarbeid, både pedagogisk og praktisk, mulighetene er mange. Et slikt samarbeid har vært etterlengtet lenge og folkebiblioteket har i flere år bedt om styrket personalressurs for å få dette til. Arbeidsgruppen løftet fram disse punktene, med utgangspunkt i et ønske om tettere samarbeid og styrket bibliotekarressursene:

a) Livslang bibliotekbruk: Dette samarbeidet må ha et mål om at bibliotekbruk skal bli en mer integrert og selvfølgelig del av barn og unges formelle og uformelle dannelse. Det nye biblioteket, både samlinger, aktiviteter og arrangement, skal være et positivt og meningsfylt fritidstilbud for alle aldre hele året. Dette er viktig i tillegg til de konkrete tjenestene som biblioteket kan yte til skolen.

b) En barne- og ungdomsbibliotekar vil kunne bidra i det pedagogiske arbeidet knyttet til språkutvikling og lesestimulering i barnehager og skoler, bl.a. ved revidering av språk- og leseplaner, i møter med norskseksjonen på skolene og annen dialog med personalet i barnehager og skoler.

c) Det burde vært samme opplegg for litteraturformidling til ansatte i skolene som det i dag er til ped. ledere (gjerne årlig)

d) Innkjøp og registrering kan med fordel koordineres mellom bibliotekene, inkl. faglitteratur til personalet.

e) Det må være basisboksamlinger på begge skolene til dagligbruk, men den bør gjennomgås jevnlig og kvalitetssikres av fagutdannet bibliotekar (inkl. kassasjon). Litteratur til tema/prosjekter bør i større grad koordineres med folkebiblioteket, slik at en får god bredde og evt. formidling av utvalgt litteratur.

f) Biblioteksjef/barne- og ungdomsbibliotekar Nes bør involveres i revidering av språk- og leseplan på skolene før den blir endelig ferdig.

g) Samarbeid med ungdomsklubb og Frivilligsentral er også viktig (evt. også kulturskole). Arbeidsgruppen pekte også på konkrete oppgaver nye Nes bibliotek Embetsgarden potensielt kan utføre for skolene:

Nes folkebibliotek /Nes kommune bør ha minst én person som til enhver tid er oppdatert ny

barne- og ungdomslitteratur.

Ha faste bokprater (årlig) for lærerne på samme måte som vi i dag har det for ped. lederne.

Nes folkebibliotek bør gjøre seg kjent med de lokale læreplanene og evt. tilby bøker, filmer,

arrangement eller aktiviteter som kan støtte disse.

Kan hjelpe skolene med oppdatering og kvalitetssikring av samlingene ved innkjøp (utvalg) og

kassering. Samlingsutviklingen i de tre bibliotekene bør ses i sammenheng for å sikre bredde

og relevans, samt best utnytting av ressursene

Pedagogisk litteratur for personalet bør legges inn i biblioteksystemet for å unngå å kjøpe

dobbelt opp

Kan ha faste bokprater på skolene (utvalgte trinn).

Opplæring i kildebruk og –kritikk.

Kan bokprate på foreldremøte og personalmøte.

Bokprat i forbindelse med litteraturprosjekter. (f.eks. Bokinspirasjon i forkant av Norlis lesekonkurranse)

Kan gjerne lage hefter med boktips.

Delta i prosessen når språk- og leseplaner rulleres.

side 12 av 13

Arbeidsgruppen konkluderte med at alle ønsker å utvikle og forbedre bibliotektjenestene i Nes. Da

må bibliotektjenestene inn i planene til barnehagene og skolene. Og det er derfor ønske om en

stilling som kan støtte og inspirere i det pedagogiske arbeidet og koordinere en del arbeidsoppgaver

knyttet til alle bibliotektjenestene. Personalet ved Nes ungdomsskole støtter konklusjonen til

arbeidsgruppen.

Å flytte et folkebibliotek er krevende og det må forventes at antall besøk og utlån øker betraktelig i det nye biblioteket, da biblioteket får en veldig synlig beliggenhet ut mot Nesbyen sentrum. Ca 20.000 utlånsenheter skal få en ny og riktig plass, en skal «bo seg inn» i nye lokaler og i tillegg skal det tas i bruk ny selvbetjeningsteknologi (utlånsautomat + RFID-brikker i alt utlånsmateriale + sikkerhetsløsninger). Det tas også sikte på å ha et meråpent bibliotek for voksne før og etter ordinær åpningstid. På grunn av forberedelsene til nytt bibliotek fra 2021 og mulighet for rekruttering av en fagutdannet barne- og ungdomsbibliotekar, så er det lagt inn ønske om en 100% stilling til dette fra juni 2020 i budsjett- og økonomiplan 2020- 2023. Da kan biblioteksjefen kan få tid til planlegging og få til en god overgang fra gammelt til nytt bibliotek, samtidig som en kan ha mulighet til å rekruttere spesialbibliotekar/ pedagog på den tiden nyutdannede er tilgjengelige og folk helst flytter på seg. Det er vanligvis ikke enkelt å rekruttere kvalifiserte søkere til slike stillinger. Rådmannen mener at ideelt sett så bør ungdomsskolens boksamling innlemmes i folkebiblioteket, slik at elever og lærere heller oppsøker Nes bibliotek Embetsgarden eller bibliotekets ansatte oppsøker skolen, forutsatt at den bibliotekfaglige kompetansen styrkes. Innkjøpsbudsjettet på kr 30.000 må da overføres og den bibliotekfaglige driften i folkebiblioteket må styrkes. Skolebibliotekarfunksjonen på ca 10% lærerressurs kan overføres folkebiblioteket og inngå som medfinansiering av en ny barne- og ungdomsbibliotekarstilling fra 1.8.2020. Nes ungdomsskole bruker i dag 17% sekretærstilling på sitt bibliotek i tillegg. Denne ressursen kan eventuelt også inngå i finansiering av ny bibliotekarstilling, forutsatt at andre arbeidsoppgaver/stillinger kan omprioriteres. Dette må avklares videre, dersom biblioteket på ungdomsskolen legges ned. Det kan ikke forventes noen vesentlig kvalitetsheving eller effektivisering av dette grepet alene, det vil avhenge av om en får realisert en 100% stilling som barne- og ungdomsbibliotekar. Barnehagene bruker ingen egen stillingsressurs til litteraturformidling eller innkjøp i dag. Nes barneskole har eget bibliotek og personale, men av hensyn til avstand og type bruk for de yngre elevene så bør boksamlingene og personalet beholdes på skolen. Det bør gjøres vedtak i saken nå, så en kan ta høyde for dette i planleggingen av Nesbyen bibliotek Embetsgarden. Alternative forslag til vedtak:

a) Saken tas til orientering.

b) Skolebiblioteket ved Nes (Nesbyen) ungdomsskole legges ned. Samarbeidsavtale

mellom biblioteket og Nes ungdomsskole utarbeides innen 01.01.2021. Boksamling

og budsjettmidler overføres til Nesbyen bibliotek Embetsgarden pr 01.08.2021.

Rådmannens innstilling: Skolebiblioteket ved Nes (Nesbyen) ungdomsskole legges ned. Samarbeidsavtale mellom biblioteket og Nes ungdomsskole utarbeides innen 01.01.2021. Boksamling og budsjettmidler overføres til Nesbyen bibliotek Embetsgarden pr 01.08.2021.

side 13 av 13

Referatsaker

Saknr Arkivsak Tittel

21/19 19/01393-4 Skolerute 2020 / 2021 Nes kommune - vedtatt 21.11.2019