AFRIKANSK KIRKEMUSIKK a "

H A N S B U V A R P

African Micsic and the Chthrch in Af~.icct., av Henry Weman, Stutlia Missionalia Upsaliensia, 3. Svenska Institutet fKr Mis- sionsforslining, Uppsala 1960 (= Uppsala Universitets Ars- skri f t 1960, 3 - Acta Universitatis Upsaliensis). 296 sider. Sv. kr . 30,- (innb.).

Dr. Henry Weman, som er domkyrl<oorganist i Uppsala og en av Sveriges mest kjente kirlremusikere, har med dette arbeid gjart seg fortjent ti1 % stilies i fremste rekke blant dom Sam gjwr et banebrytende og kon- strnktivt arbeid for 8. utbedre de fatale skader son, er skjedd under oppbyggingen av de unge kirker ved at gudstjenestens formprohlemer ikke er biitt tat t aivorlig i en romantisk og koloniaipolitisk prcget misjonsperiode.

Med stor spenning har jeg ventet p& resultatet av dr. Wemans ar- beid pB dette felt , helt siden 1953, da han kontaktet meg i anledning min artikkel o m aMusilri< i gassisk godstjenesteu (NOTM 1950, s. 139- 148) og fortalte o m sine planer. En forelmbig presentasjon av resui- tatet f ikk vi gjennom hans foredrag under aEvangelisk-luthemk kon- gress for kirkemusikks, Oslo 1958, hvor vi samarbcidet o m temaet eLitnrgi og kirkemusikk i de unge lrirlzer)>. Han har dessuten gjart sine tankcr kjent bl. a. ved sin artikkel o m aAfrLi<anslc m w &&an och missionsaiLwtctu (Svcnsir Missionstidskrift 1956, no. 1 ) . Men her foreligger dct alts& i form av en akademisk avhandiing, bygget pit p-nb-feitarbcid med utnyttclsc av cthno-musil~ologislze forsli- ningsresultater, pyahtishc_erlanger, kjent fra en rekke misjonsfelter. og s k q l a ~ l l ~ fnrsek, satt i verk innenfor de forskjeilige kirker.

Undcr to studieopphoid (1954 og 1956-57) i A f r ika (vcscntiig hcgrensct ti1 S . Afrilra, S. Rhodesia og Tanganyika) har dr. Wemans foretagendc v e r t finansicrt vccl bidrag fra Den svenske stat, Dct kg] . Sand, Det humanistiske fond og Lars Johan Hiertas fond, og hadde et dobhelt sikte: ( 1 ) % prave afriicansk musikk i afrikanske forsamlinger (ettcr oppdrag fra Svenska Kyrlians Mission) og (2) B bygge opp en samling av afrikansk folkemosilik av interesse for svenslc kulturforskning (etter oppdrag heroende pB de vitenskapelige fonds) .

Stillet ansikt ti1 ansil't med den kjensgjerning a t cafrikansk musilik enn% iklce er blitt en faktor R regne med i det nye afrikanslce samflmns- liv, hvis farmer i meget star utstrekning er bestemt av vestlige monstrea, rn&tte utgangspnnl~tet k o ~ t og godt bli en rnistanlre om s t <<there is something wrong with the educated African's attitllde to mlIsic%, og a t dette i 'hay grad angiklc skolen og kirken, ettersom fremdeles alt som ble sunget der nesten uten unntagclse var europeisi~, pen afrikans_he falliemusikk, @mdeli?&pr&l<tis$xt i landsbyen, som satrlig pakalte kirlce- musikerens oppmerksomhet, fordi den presenterte seg med szertrekl~ som minnet om gammel vesteriandsk kirkemusilik, v a ~ i m i d l e d i i l SR

~QLL.~.O~F- totalt ekskludeLfra.sko!e og kirke, A hli konfrontert riled disse forhold rnRtte vekke en rekke spersmal son1 gjorde iirav pa & hli besvart:

~Hvorfor skulle alt dette, som utgjor den naturlige bakgrunn for afrikanslc rnilsikkpraksis, vzere holdt borte nettopp fra den plassen hvor dennc gamle tel%nikl< hurde bli tat t vare p& og utviBlet? Hvordnn er det kammet dit hen a t alt dette er blitt skutt ut av skolen og kirlcen? Hvarfor er ingen instrumenter i bruii? Hvorfor dette slaveri under ct musikksystem som er siermerket av senromantilcken ved Arhundreskiftet? Hvorfor var den noble gamle musikalske lcoltur og teknilck fulistcndig blitt etterlatt lltenfor kirkens murer nRr den hadde s% mange umis- kjennelige dkirkeligo~ kjennemerker?,

Slike sp~ r sm%l og mange andre er p& forslcjellig vis forselct besvart i de syv kapitler som stoffct er ordnet i 11. Structure and forms of expression. XI. Music in African sacicty. 111. Music in the African scllooi. N. Music in the Christian congregation. V. A new Church music. IV. The duty of identification. VII, Constructive proposals for a new Church music). Foruten billedmateriale og noteelcsempler som illustrerer frem- stillingen, omfatter s. 223-296 en s t ~ r r e samling transkripsjoner ag en liste over bandopptak av afrikanslc nnrsikk son1 det ofte henvises til, samt en forholdsvis fyldig bihliografi.

Bolrens fnrste ca. 140 sider kan karalrteriseres som en analysc av den foreliggende situasjon. PR omtr. 100 sider gis innfnring i afrikansli folkemusilck, ldet lcap. I utgjer en bred beskrivelse av dens egenart i tonalitet, sskalaa-materiale, melodi, sangteknilik og rytme, Illens Imp. 11 skildrer folkemusilrkens sosiale funksjon i det primitive afrilcanske samfunn, i hverdagsliv, i fast og re l ig l~s lrultus, i hwvdingekr81 og sekt- samfunn. De neste ca. 40 sider fremstillcr s% kontrasten i dette situasjons- bilde, idet kap. 111 kort beskriver hvordan afrikaneren i sirolen in- strueres i kunsten % ssynge som vesterlendinga, de dertil anvcndte metodar og materiale, samt antyder nye vcier o g forsok som er gjort. Kap IV farer s% endelig inn ti1 situasjonens kjcrneproblem: musikken i den Icristne menighet mcd de tilpasningsvansl<er den har skapt, de

I .

hensyn som m& tas ti1 forpiiktende prinsipper, Qet dilemma som ek- slsterer fordi -tinpen av k&&ndmmen ti1 et fremmed kultur- omrBde W har 'maktet B lese v- in- timeste b-of ; A f l f r i b , og det $all ti1 innsats fra v&r side isom dette betyr.

NBr det gjeider dette gudstjenestens dilemma, stiller dr. Weman seg dette'sporsmP1: p, og hogs den er det, av hvilken grunn?,, PB dette svarer han s&:

aDet er ikke rett og slett en omhyggelig hensyntagen ti1 8Jr deres w e n kulturarv som kaller oss ti1 g. gjennomtenke situasjonen.

I Reorienteringen er innlysende nBr vi tenker pa. -&tte_ekai- e n s og fortsettegen av dens misjonsoppgave. Moderne misjonspraksis tar sikte p& selvbestemmelse innen de innfedte kirker, men denne lang- tidspolitBkk kan ikke skilles f r a den forberedelse som en slik sltuasjon krever. v i . basert a& tradigfon, men som derved ikke eks- kluderer muligheten for nye former som s t i r 'i relasjon ti1 jordbunnen',

kanskje vrere et bolverk som kan hnlde vis g. vis den mest al- vQd@dmtstand.s

Men ogs& f ra et rent musikalsk synapunkt mener forfatteren a t det er innlysende a t det -k, og da av felgende grunner: i(1) aDen afrikanske tonalitetside er videre og mer fleksibel enn vBr,

ti1 tross for dens tilsynelatende begrensning. Afrikaneren er ikke i stand (ti1 & Xomme ti1 forstBelae med mange eumpBiske dur- og moll-melo- dier . . . . AfrPa og Europa har totalt forskjeliig sangstil, hvorav f@l- ger at mange europeiske melodier tibsolutt ikke er sangbare i Afr1ka.n

k.2) 6Det europeiske tids-skjema (takt og rytnie) etterlater afrikaneren upBvIrket og uinteressert.~

(3) ~Afrikansk fri rytme e r vital for innfedt onusikk, men med f& unntagelser stBr den utenfor kirkemusikkens omrBde.n

(4) aOrd&.sent og melodiaksent viser ingen samordning i de fleste vanlig brukte sanger. Mangel pB hensyntagen ti1 denne fakktor har gjort mange sanger uforst&elige.>

1 ~ 5 ) aAfrikansk sangteknikk, alternerende onellom solist og kor, elier mellom to grupper av sangere, er den samme teknikk som den kirken har brukt f r a dens eidste dager. Kirkens egen salmebok, salteret (Bib- elens salmebok), har vrert brukt p& denne m&ten f r a uminnelige tider. Antifoni er anvendelig i sterkt varierte former, overensstemmende med den forskjellige teknikk som allerede eksisterer.r /(6) aVisse afrikanske 'tonaiiteter' viser mankant likhet med de ori-

ginale kirketonearter. D e t b er ikke bare av stor musikalsk interesse, men av vital betydning n&r det kwnmer tii en fremtidig utfomlng av afri- kansk kirkemwik,k.n

~- -

(7) aAfrikanske melodier e r strengt diatoniske (ingen modulasjoner eller kromatiske intervaller). De opptrer med meget f& store intervaller, beveger seg rundt et tonait sentrum, har en ohjektiv karaiiter og er fri for all sentimentaiitet.~

Frcmstillingens siste knapt 70 sider beveger seg i det el<sperimentelle plan, idet kap. V referere? ti1 erfaringer og forsok son? er gjort. Dct gjelder fa~lst og fremst dr. Wemans egne f o r s ~ k i S . Afrika, S, Rhodesia og Tanganyika, men ogs% eksperimenter som har vist seg & falle heldig ut i andre afrikanske kirker. Ebter en sma l t aidentifikasjonsfarpiik- teiseo, som utgjar kap. V I (Kirkcarets rytme, Kristen vigsel, Sakral dans, Bnlk av trommer og Undervisningens avgrensningl, gir s% kap. VII et konstruktivt forslag ti1 en kirkemusikic.

Hvis man i forbindelse med et slikt arbeid kan bruke uttrykket feng- siende stoff, s& m% det kunne anvendes om denne boken. Det e r misjons- lesning av aller sterste akkualitet, idet bokens sparsm&isstiiling bererer forhold som er av vital ~ ~ f ~ ~ ~ ~ o m e 1 1 5 ~ f r a m t i h p b ~ d s t @~~k&~sl~lgti~n_en_t og angar med like stor rett ethvert utenom-eu- ropeisk kulturomrade. I&&!ig fo r s tud dreier det xeg_MI..Yiliigheten til~.-tt~det_krisIn.ee~dslmp&fnlh&tss_egeetrrrspr%!i og..g.det - ~ t ~ g . u l l s t j ~ u _ Q e e f a r m ~ r J e e s t t t e g n & t i l $ . b e u a r e l e t s ~ t e L f o z . l r ~ n ~ m _ e ~ d e . tidcr i~.en.gudfimd& omgiveise

Ganske spesieil interesse har bokens tre siste kapitler, fordi de gir oss et mektig inntrykk av hvor omfattende denne bevegelse er som med rette m% kalies den liturgiske fornyelso i de unge irirker, og soin g%r pit tvers av aile denmninasjonsgrenser.