: menighetsblad for Bønes - 5/07 - årgang 4 med artikler og reportasjer fra hele Fana prostimed artikler og reportasjer fra hele Fana prosti

Hvem-hva-hvor side 13 Menighetskalender side 16

Hobbysnekkerpå høyt nivå Organist Jan Egil Vågs-holm har nå bygget fer-dig sitt tredje orgel. Detkrevende prosjektet blegjennomført på ett år.

Side 10-11

Snart runder vi ti år I begynnelsen av desem-ber fyller Bønes kirke 10år, men byggingen avkirken vår kom slett ikke«av seg selv». Side 2-3

Bemanningenstyrkes To nye stillinger er påplass i meningheten: Nykirketjener og en egenfrivillighetskoordinator.

Side 4

DikterprestenSide 5-7

• Eyvind Skeie fyller 60 • Feirer med ny bok og turné

FOTO

: MAG

NE

FON

N H

AFSK

OR

2 oktober 2007

Bønesbladet nr 5, 2007. Bladet utgisav menighetsrådet i samarbeid medBKF og de andre menighetene i Fana,

og sendes til alle hjem i menigheten. Vitar med glede i mot artikler av ulike

slag og gjerne også tips til reportasjer.

Levering av stoff: Leveres menighetskontoret eller på e-post: bones.menighet@bkf.no. Digitalfoto: Benytt høy oppløsning.

Lokalredaksjon: Helge Kolstad, Sigmud Austr-heim og Karl Johan Kirkebø

Sentralredaksjon: Kun henvendelser angående stoff til bladet. All annen kontakt: se side 13

Redaktør: Jan Hanchen Michelsen,tlf. 55 23 25 47 -906 87 317. E-post: post@dragefjellet.no

Journalist: Magne Fonn Hafskor, tlf. 55 39 04 40 - E-post: eyecu@online.no

Redaksjonsråd: Hans Jørgen Morvik, Frode Høyteog Sigmund Austrheim.

Grafisk produksjon: Dragefjellet: tlf. 55 23 25 47 - 906 87 317, e-post: post@dragefjellet.no (Filer over 5 mb sendes jan.hm@frisurf.no)Trykk: Grafisk Trykk, Straume

Stoffdeadline neste nummer: mandag 12. nov.Utgivelsesdag neste nummer: tirsdag 27. nov.

I forrige kapitel tok vi for osshistorien om tilblivelsen av kirkenvår da Straumsgrend menighets-ring ble stiftet i mars 1977 til detble gjort vedtak i 1981 om atdenne menighetsringen skulle fåstatus som frivillig menighetsrådfor Bønes og Kråkenes.

DEL 2. AV HELGE KOLSTAD

Bønes frivillige menighetsrådDet frivillige menighetsrådet ble valgt i 1982 ogi den første årsmeldingen ser vi at disku-sjonenvedrørende utskilling av Bønes som eget soknunder Storetveit prestegjeld ble tatt opp. Bønessom eget sokn ville utløse en del ressurser somkirke og økt kirkelig bemanning. Saken bledrøftet med Storetveit menighetsråd, sokne-prest Skeie og Domprost Monstad. Alle var po-sitive og det ble antydet en dato for utskillelse01.01.1986.

Samme året, 1982 ble også Bønes speider-gruppe startet. Bønes speidergruppe har i alleår hatt et stort aktivitetsnivå. Inntil Bønes kirkestod ferdig ble møtene avholdt i Våkleivåsenborettslags felleslokaler. Speidergruppen har ialle år drevet et godt arbeid for barn og unge ogopp igjennom årene har mange deltatt i kir-kens aktiviteter gjennom speiderarbeidet.

Drøm om eget menighetsbygg på kirketomtenDa reguleringsplanene for den nye bydel Bø-nes ble godkjent tidlig på 1970-tallet var det re-gulert areal til kirke og kirkegårdsområde påområdet det disse ligger i dag. Bergen kommu-ne skulle bygge kirke på Bønes en gang i fram-tiden. Høsten 1985 ble det sendt brev fra Bønesfrivillige menighetsråd til kirkevergen i Bergenmed forespørsel om det var mulig for menig-heten å sette opp et midlertidig menighetslo-kale i utkanten av kirketomten.

AV KARL JOHAN KIRKEBØ

Det positive først. Bergen kommunehar i sitt budsjettutkast for neste år ogøkonomiplan for kommende periodeforeslått byggetrinn 2 fullfinansiert.Det er en stor og god nyhet som vi set-ter umåtelig pris på. Vi jobber fortsattmed på å få et vedtak som kan medføreat vi har en komplett kirke på plass i2009, men worst case er 2011. Så vi vetat den kommer om ikke noe spesieltnegativt inntreffer.

Det neste er at vi nå ser en god be-manning på plass lokalt i kirken. Vi haren full stilling som kombinerer frivil-lighetskoordinator og menighetskon-sulent fra 1. september. Videre har vien ny kirketjener i 50% stilling lokalt.Dette sammen med prest betyr at detnå stort sett er folk i kirken hver dag, sådet er bare å stikke innom. Vi søkerogså etter kirkemusiker og håper å haen fast løsning på plass fra årsskiftet.Det gir oss en god bemanning for åstøtte vårt mangslunkne arbeid.

Så det vanskelige. Kirkerådet har le-vert en innstilling om homofili somskal diskuteres og sannsynligvis ved-taes på høstens kirkemøte. Den åpnerfor at det lokalt kan tilsettes homofiltpraktiserende i vigslede stillinger. Ipraksis at kirken kan leve med to syn

på denne betente saken. Dethar igjen umiddelbart med-ført at de mest konservativeprestene har gått på barika-dene. Som forventet skrikerde om at de som ikke er enigmed dem splitter kirken. Detmå vel være to parter for å fåtil en splittelse eller?

Ekstra vanskelig blir det

for meg når de bruker betegnelsen«bibeltro» om seg selv og med detdømmer alle som ikke er enig meddem til «bibelUtroskap». Med hvilkenrett kan de si at slik de i dag tolkerBibelen er den rette og den eneste ret-te? Og med hvilken rett kan de dømmemeg for utroskap fordi jeg tolker Bibe-len forskjellig fra dem. For en ting ersikkert, vi tolker alle sammen. Dette eren hersketeknikk som jeg mislikersterkt og som desverre media svelgerrått. Og som skaper dårligere klimaenn nødvendig i en situasjon som hel-ler burde mane til samarbeid.

Mange av dem som kaller seg bibel-tro har skiftet syn på teologiske spørs-mål. Et eksempel er kvinnelige pres-ter, der mange av dem som var i mot,nå er for. Dette inkluderer biskop Bon-devik i Møre. Var de bibeltro før elleretter? Og kan man være bibeltro medbegge syn? Jeg mener ja og synes det-te er et godt eksempel på at det er romfor flere syn på mange teologiskespørsmål. Og da synes jeg vi skal holdeoss for gode til å dømme. Vi må gjerneargumentere for at min tolkning er rik-tig, men jeg synes det skal være lov åforvente at man viser et minstemål avrespekt for hverandres integritet.

Bønesbladet har tidligere ønsket til-hengere av begge syn velkommen tilBønes. For meg er dette ikke et spørs-mål som er avgjørende for mitt Guds-forhold og jeg kan godt ha et godt sam-arbeid og fellesskap med begge grup-pene. Men vi har også sagt og sierigjen,det må skje med en gjensidig re-spekt. La oss håpe at Kirkemøtetfinner en god løsning og at alle parterlegger den positive siden til og søkerløsning fremfor konfrontasjon. Spen-nende kan det i alle fall bli .�

Spennende høst – på så mange måter

Historien bak Bønes kirke: B

Det skjer mange ting som gjør at vi kan si at dette tegner til åbli en spennende høst for kirken generelt og ikke minst foross på Bønes. Langt det meste er positivt og gir god energi,men det er også ting som jeg opplever som vanskelige.

3 oktober 2007

I 1988 nedsatte Bønes frivillige menighets-råd den første byggekomiteen. Tomt tilfremtidig kirke var avsatt og byggekomiteenfikk følgende mandat:

- Bønes frivillige menighetsråd ønsker å sette opp eget menighetshus på tomten.

- Jobbe for å få klarsignal fra kommunen tilå bruke utkanten av denne tomten til egetmenighetshus.

- Gjøre visse sonderinger når det gjaldt type menighetshus med kostnads-overslag.

Andre menigheter som Levende ord og Je-hovas vitner slår seg ned i området og DenNorske Kirke må få sine egne lokaler, ergjennomgangstonen på Bønes. Det er en vissutålmodighet i menigheten og det frivilligemenighetsrådet.

Årene gikk og menighetens aktiviteterholdt stort sett til på Bønes skole og leide lo-kaler rundt om kring i menigheten. Bønestriakor startet opp 17. oktober 1990 medsvært mange barn og entusiastiske ledere.

Fra drøm til realitetByggekomiteen arbeidet i årene 1988 -1990med å finne samarbeidspartnere, som kun-ne eventuelt bygge sammen med oss.

Vi var i kontakt med Frikirken og Bønesskole for å finne ut om vi kunne bygge noesammen, som kunne brukes til ulike tider pådøgnet.

Dette lot seg ikke gjøre, så i desember 1991satt byggekomiteen igjen med to muligemåter å gå fram på ved å bygge på egenhånd:

- Eget menighetshus til en kostnad på ca. 1.5 mill. kroner.

- Vandrekirke, etter mønster fra «Oslo-tenking». Midlertid brakke-kirke som kunne flyttes videre til et annet sted når den endelige kirken er på plass.

Det ble arbeidet videre med alternativ 1,eget menighetshus og mye arbeid ble gjortfor å få tilrettelagt regulering av ytterdelen avkirketomten og få inn prisoverslag på en me-nighetsbrakke som ville huse 200 -250 men-nesker.

I midten av januar 1993 skulle Bønes fri-villige menighetsråd etter anmodning frabyggekomiteen signere kontrakter når detgjaldt menighetshus. Byggekomiteen var til-stede på møte, på grunn av at arkitekt HelgeHjertholm hadde lest om planene for nyttmenighetshus. Han holdt på å ferdigstille enarbeidskirke i Samnanger som har vil pre-sentere, og kanskje dette kunne være avinteresse for Bønes.

Det ble bestemt utsettelse av planene medmenighetshus og det frivillige menighetsrådville bruke litt tid på å drøfte med HelgeHjertholm de tanker han lanserte.

I løpet av året ble det avholdt mange møterom prosjektet og innsamling av midler på-gikk hele tiden. Noe skulle vi få til på Bønes.

Begrepet KIRKE/STORSTUEN på Bønesble lansert. Frivillig menighetsråd i samar-beid med Helge Hjertholm arbeidet videremed planene. Vi var i kontakt med Bergenkommune angående kirkeprosjektet medder var det bare tommelen ned. Kirke på Bø-nes var ikke med i deres planer nå. Det måttevi vente med i 10 – 15 år.

Menighetsmøte, frivillig menighetsråd ogStoretveit menighetsråd støttet arbeidet og vistod på. Vi hadde på dette tidspunktet samletinn 1.1. mill. kroner.

Vår strategi var: Når vi har penger til tett(hus) kirke, går vi i gang. Etterpå bygger vi et-ter hvert som vi skaffer penger. � forts.

yggeplanene tar form10-års jubileumI begynnelsen av desember fyller Bønes

kirke 10 år. Biskop Ole D. Hagesæther

vigslet Bønes kirke «akkurat passe»

7. desember 1997. Fødselsdagen skal

feires en uke til endes, med mange ulike

arrangementer. Se innlagt folder i bla-

det. Et av høydepunktene blir konsert

med Tor og Anne Sofie Endresen, Stei-

nar Sætre med flere torsdag 6. desem-

ber kl 19.00.

Øverst: Kirken reiser seg. Over: Fint vær og fint folk når grunnsteinen ble lagt ned.

Kirkeskyss Det blir arrangert kirkeskyss 18. november og 16. desember.Dette er et tilbud til alle som trenger det - men det er ikke allevi kjenner! Ta kontakt med diakon Linda Bårdsen, telefon 55 30

81 17, så kan vi ordne skyss til de ovennevnte datoer - eller kan-skje på andre søndager hvis det skulle passe bedre. �

4 oktober 2007

Denne høsten har Bønes kirkefått to nye stillinger på plass;kirketjener og frivillighets-koordinator.

AV THERESE MOKKELBOST

Lindis Aldal Sætre er ansatt som kirketjeneri 50 prosent. Lindis Aldal Sætre er bosatt påBønes og har vært aktiv i MINISING og ernå med i TRIA. Ordningen med å ha kirke-tjener på deling med alle de andre menighe-tene i prostiet er over, - nå har vi fått vår egenkirketjener som kun skal være i kirken vår.

Dere vil treffe på Lindis Aldal Sætre bl.a.på småbarnstreffet, babysang (fra etter jul),gravferd, gudstjenester og andre arrange-ment.

FrivillighetskoordinatorTherese Mokkelbost er ansatt som frivillig-hetskoordinator 50 prosent. Som frivillig-hetskoordinator vil Therese jobbe med å se

og ivareta menighetens frivillige medarbei-dere, starte med aktiviteter etter gudstjenes-ten (eks. spill eller tur), bidra med temakvel-der/kulturkvelder og kanskje litt til. �

Besøk oss på nettetGå inn på bergen.kirken.no/bones • Der finner dere informasjon om ulike

grupper og aktiviteter i Bønes menighet • informasjon om ting som skjer somgudstjenester, konserter, kulturkvelder, fellesturer etter gudstjenesten m.m.

ØVRE KRÅKENES 51

Telefon 55 52 60 00

Bordspill og inne-bandy i kirkenVi har startet med å habordspill og innebandy ikirken og brakken hversøndag når det er familie-gudstjeneste. Når gudstje-nesten er ferdig er det kir-kekaffe bak i kirken, spillfremme i kirken og inne-bandy i brakken. Vi har meden del spill, - men ta gjernemed spill dere også. �

Nyefjes på plass

To smilende medarbeidere: Lindis Sætre og ThereseMokkelbost.

5 oktober 2007

- Kirken mangler et språk for at menneskene er en del av naturen. Det er noe av det jeg prøver å finne frem til, sier presten, forfatteren og salmedikteren Eyvind Skeie om sin nye bok der han har samlet

316 av salmene sine. 5. november fyller han 60 år.

TEKST OG FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

oktober 2007 6

Eyvind Skeie er født på Askøy, men oppvoksti Bergen.

- Min far var prest i Domkirken, så jeg eroppvokst på St. Jørgen hospital. I dag er detblitt museum (Lepramuséet), men dengangen var det prestebolig.

Å leve skapende- Du er selv presteutdannet. Er det noe fami-lien har i blodet?

- Det kan du godt si. Min sønn SigurdSkeie er også prest – i Søreide menighet. Selvbor jeg i Oslo, der jeg har vært prest både forKirkens bymisjon og i Domkirken. Jeg pleiersi at jeg er en prest som skriver salmer ogprøver å leve på en skapende måte i min egensamtid.

Den nye boken hans heter «316 salmer ogsanger» – en tittel som ganske nøyaktig be-skriver bokens innhold.

- Antallet er valgt litt for moro skyld, og littfordi det er mange vakre bibelvers som heter3,16, forklarer Skeie.

- Joh. 3,16 er nok kjent for de fleste undertilnavnet «den lille bibel». Kol. 3,16 er ikkelike kjent, men verset passer godt til en sal-mebok.

Syng for Gud«La Kristi ord få rikelig plass hos dere, så deremed visdom kan lære og rettlede hverandre,med salmer, hymner og åndelige sanger; syngfor Gud av et takknemlig hjerte» (Kol. 3,16)skriver Paulus til den lille menigheten sør-vest i det nåværende Tyrkia.

- Et annet sted i den samme bibeltekstenbeskrives Jesus som «den usynlige Guds bil-de» (Kol. 1,15), noe som minner om din be-skrivelse av Jesu fødsel i bokens salme nr. 30.«Her er ordet selv tilstede» skriver du der.Det høres mystisk ut?

- Gud er skjult, men i Kristus blir Gud syn-lig. Salmesangens innside er denne lovsang-

en til Kristus, fordi Kristus viser oss hvemGud er.

Gudsmysteriet- I salme nr. 267 advarer du mot faren for åbli den slekten som «bærer skylden hvis li-vets mangfold dør». Er du opptatt av miljø-vern?

- Jeg har skrevet mange salmer som hand-ler om å ta vare på skaperverket. Dette er enstor utfordring for kristne i vår tid. Dethandler om å finne et bønnespråk for dette,mener Skeie.

- Hvordan oppstår en salmetekst?- Det er som et maleri. Når man arbeider

TEKST OG FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

Det var Olaf Hillestad som satte gymnasiastEyvind Skeies første salmeforsøk på trykk.

- Han så meg, mimret Skeie foran et lyd-hørt publikum.

Lage løyperSom mange kjenner til, var salmedikterenOlaf Hillestad (1923-1974) prest i Slettebak-ken kirke i årene 1963-66.

- Jeg husker en ungdomsleir jeg deltok påder Olaf var en av lederne. Han sto opp tidligog laget løyper for de som kom etter.

Slettebakken motettkor kom nå frem, ogSkeie åpnet den nye salmeboken på numme217.

- Første verset er en oversettelse gjort avHillestad. De to andre versene har jeg føyd tilsom en hyllest til hans minne, sa Skeie, og

sang den poetiske teksten med sin klare te-nor.

SignatursangFør det hadde vi fått høre salme nr. 126 og nr.181 fra boken – begge fremført fra kirkensgalleri av motettkoret, organist Olav Øgaardog Hilde Trætteberg sin lyse sopranstemme.

- Salme 126 er signatursangen i denne bo-ken, åpnet Skeie. - Jeg har samarbeidet medMärtha Louise i NRK, men har ikke gått påhennes engleskole. Det trenger jeg ikke. Visom hører til kirken har visst lenge at eng-lene finnes, sa han, og ga ordene videre tilmotettkoret: «Alltid var sangen der, sangensom englene kjente, toner eldre enn jorden,klangen som bærer alt».

EnglestemmeMed Hilde Trættebergs praktfulle sopran

svevende langt over – men likevel sammenmed – de andre korstemmene, var det van-skelig å motsi Skeie på det utsagnet. I den på-følgende salmen (nr. 181) fikk vi nok en ganghøre englesangen hennes, denne gangen i etvakkert arrangement der koret sang andre-stemmen con bocca chiusa («med lukketmunn») og orgelet strødde ut spinkle tonerfør det la inn angrepet dypt nede fra magere-gionen. Jeg vet ikke om kirken gynget – deter vel lite sannsynlig med tanke på materialetden er bygget i. Men det føltes slik.

KraftsalmeI kveldens siste salme (nr. 316) sendte HildeTrætteberg den lyse stemmen sin en sistegang opp mot den himmelvendte takhvel-vingen i Slettebakken kirke. Noen spor avgull og gråstein brøt gjennom den glattpo-lerte overflaten på kirkens vakre steinengel.

SIGNATURSALME: «Alltid var sangen der,sangen som englene kjente, toner eldreenn jorden, klangen som bærer alt» skriverEyvind Skeie i den nye bokens salme nr.126. - Det er signatursangen i denne bo-ken, sier han.

Turné 316 i Slettebakken kirke: Toner eldre enn jorden26. september inviterte Slettebakken kirke til konsert med Eyvind Skeie. - Det føles riktig å hedre OlavHillestad i kveld, sa salmedikteren til de heldige som sørget for å fylle opp kirken denne onsdagskvelden.

7 oktober 2007

med motiver,dukker det noenganger opp etnytt motiv somer så ferdig at det

blir en tekst av det – eller en melodi. - Skriver du melodier også?- I den nye salmeboken har jeg skrevet 35

av melodiene selv. Det er noe jeg har begyntmed det siste året.

Trygge rammer- Hva er utfordringen når du skriver forbarn?

- Det er to ting: Man skal aldri ta fra et barnhåpet og man må aldri forenkle virkelighe-ten slik at barna blir flaue når de senere i livetmøter igjen det de sang som barn.

- I min familie har jeg opplevd at barn hol-des borte fra begravelser for å skåne dem.Hva tenker du om det?

- Er det trygge rammer, kan barna væremed på alt. Mangler dette, vil de voksnesangst smitte over på barna. Poenget er ikke åskåne barna, men å gi dem trygge rammer.

Den norske felleskulturenIkke alle vet at Eyvind Skeie er mannen bakflere kjente TV-programmer for barn, blant

annet Portveien 2 og Sesam Stasjon. - Sesamstasjon er en amerikansk serie, men bådeBjarne Betjent, Max Mekker, Alfa og de an-dre er norske figurer som jeg og de andre i re-daksjonen skapte, forteller han.

- Fikk du med noen kristne verdier i disseprogrammene?

- Når man skriver et slikt program, måman forholde seg til den norske felleskultu-ren. Jeg mener den kristne fortellingenfremdeles hører til i et slikt bilde, kanskje al-ler tydeligst i julefeiringen. Jeg gjorde så godtjeg kunne, men det er alltid en utfordring.

Tro og livsglede5. november fyller Skeie 60 år. Samme dag ut-gis «Vann av klippen», vakkert illustrert med275 tresnitt av Terje Grøstad. Boken består av400 betraktninger om troen og livet, en forhver dag i uken og noen flere til høytidene.

- Jeg har holdt på med dette arbeidet i elle-ve år, og kaller den med bergensk beskjeden-het for verdens vakreste bok.

- Hva tenker du om å runde 60 år?- I min alder er det vanlig at man ser litt til-

bake. Jeg lurer ofte på om jeg har gjort alt retti forhold til mine fem barn. Men jeg håper atjeg har klart å vise dem at tro og livsgledehenger sammen, sier salmedikteren.

INSPIRASJON: - Min største inspira-sjon er min mor Karen-Sofie Tøsse(87), sier komponist Eilert Tøsse. - I oppveksten sang vi duett sammenpå kjøkkenet.

De fant tonenKomponisten Eilert Tøsse har skrevet flere melodier tilEyvind Skeies tekster, og vartilstede på konserten i Slette-bakken kirke. - Å være i dennekirken er som å komme hjem,sier han.

TEKST OG FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

Eilert Tøsse gikk i lære hos organist iSlettebakken Olav Øgaard i 1972. Ey-vind Skeie ble han kjent med for to årsiden på et salmeverksted i Østerda-len.

- Vi fant tonen, og jeg satte meloditil noen av tekstene hans, fortellerhan.

Tekst og melodiEilert Tøsse har satt melodi til fire avsalmene i boken «316 salmer».

- Melodiens oppgave er å bære tek-sten frem for tolking, sier han.

- Men det er teksten som bestem-mer om en melodi skal gå opp ellerned, da da DA eller DA DA da. Idealeter talerytmen, jeg arbeider alltid utfra den.

- Hva synes du om Eyvind Skeiesine salmer?

- Han uttrykker seg veldig enkelt ogsamtidig veldig klart, sier han.

- I salme nr. 32 skildrer han roen ogatmosfæren i stallen etter at Jesus erfødt. Salme nr. 42 er fra samme situa-sjon, men sett fra Josef sin vinkel: han«aner knapt at stjernen stråler». Deter fine tekster som gir rom for fantasifor den som skal lage melodi.

ENGLETUNGE: «Taler jegmed englers tunger utenkjærlighet på jord, blir jegbare malm som drønnermed en klang av tommeord» sang Hilde Trættebergi salme 316, en tekst byggetover «kjærlighetens evan-gelium» (1. Kor. 13,1).

«Englene flyr lavt i kveld»,tenkte jeg. Applausenetterpå varte lenge, og enopplagt Eyvind Skeie komtilbake for et ekstranum-mer.

- Alle må reise seg ogsynge med, oppfordrethan, og åpnet salmebokenpå nr. 71.

- Det er en kraftsalme førdere går hjem!

Nå gynget kirken – det erjeg sikker på.

DEN HELLIGE TIMEN: - Mange barn synger om den «heldige»timen, sier Eyvind Skeie om salmen «En stjerne skinne i natt».Den finnes i flere vakre innspillinger, og er en av 40 salmer fraEyvind sin hånd som er trykket i den populære Barnesalmeboka(Verbum/IKO-forlaget, 1999).

AV SINDRE SKEIE

"O bli hos meg! Nå er det aften-tid, og mørket stiger», heter det isalmen. Straks vet vi at aftentider livets siste del, og mørketsom stiger, er livets slutt somnærmer seg. Vi tenker i bilder,og jeg tror Gud har lagt ned i ossdenne måten å tenke på.

Utenfor er morgenen solfylt ogkjølig. Høsten er her, og jeg ten-ker på hva dette ordet - høst -

kan romme av betydninger. Nårjeg iblant lar blikket gli utgjennom mitt lille kontorvindu,ser jeg toppen av et tre noen me-ter bortenfor kirken. Jeg tarmeg i å tenke at dette treet, slikdet står nettopp nå, sier noe omdet å leve som et menneske påjorden. Det kan lyde slik:

I menneskets liv kommer entid da det er tidlig høst. Gjennomopplevelser og erfaringer harmennesket modnet. Det er va-

krere og sterkere enn noengang. Men tiden nærmer seg dadet skal avkles sin prakt, sinstolthet og sin styrke. Nakentmå mennesket vende tilbake tilden jorden det er kommet fra.Men enn så lenge lyser løvetsom flammer.

Slik kan et tre si noe om men-neskelivets høst. Men høstenhandler om mer. For høsten erikke først og fremst tiden for åmiste, men for å samle inn.

8 oktober 2007

Søndag 28. september holdt HildeTrætteberg (24) og Espen Rotevatn(25) konsert i Skjold kirke underoverskriften «Blå salmer».

TEKST OG FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

- Programmet er satt sammen av salmer somsier noe til mennesker i dag, forteller Hilde,som studerer musikkteater i Göteborg.

- Det er mye blåtoner i musikken vår. Dable det slik Erik Bye skriver i sangen «Blåsalme» – der jegpersonen synger seg «enblå, blå salme» både for «lyse døgn, for bar-neskritt i tunet» og for «våkenetter som al-dri unte ro, men gav min dag et dunkeltdrag jeg aldri helt forstod», siterer Hilde.

- Vi synes denne sangen uttrykker godtvår rastløse tid. Veien fra glede til vemod erofte kort.

- Har vi det for godt i dagens Norge?- Det er en nærliggende tanke, sier Espen, - Materielt sett har vi det trygt og godt.

Men det er litt tomt åndelig.

Underleg delvisEn annen av salmene de synger heter «Un-derleg delvis», og vant nylig årets salme-konkurranse i Slettebakken menighet.

- Det er Trond Serkland, kjæresten min,som skrev teksten, sier Hilde.

- Den handler om den uroen og søkingenetter mening mange kjenner på i vår tid.

Espen, som studerer musikkpedagogikk iBergen, har satt melodi til salmen.

- Jeg har brukt litt folkesang og littmiddelaldermusikk. Melodien går i doriskmoll, en veldig melankolsk toneart.

Primalskrik- Salmen har et dramatisk skrik like førden slutter?

- Skriket er både en urlyd og et himmel-rop, sier Espen.

- Det ble improvisert frem og lagt tilunderveis, sier Hilde.

- Vi ønsket å lage en konsert som ikkebare er vakker. Det musikalske uttrykketvårt skal være ærlig om hvordan mennes-kene har det. Det finnes mye vakkert i ver-den, men også mye gråt og skrik.

Noen ganger tenker jeg atalt er bilder. Når vi serårstidene skifte, når fuglenetrekker mot sør og vendertilbake, når dagen gryr ogsiden går mot natt igjen: Vityder alt som bilder. I altsom hender, hører vi noe blisagt om våre egne liv. Detskjer helt intuitivt.

Tysdag 4. september var deipolitiske partia i Bergen inviterte tilmøte i Bønes kyrkje. Partia haddeteke invitasjonen på alvor, og allepartia stilte med toppkandidatar.

TEKST: SIGMUND AUSTRHEIM

Karl Johan Kirkebø, leiar for kyrkjerådetpå Bønes, la stor vekt på at kyrkja skaparaktivitet:

- Kjem det kyrkjebygg, så kjem det ogsåpositiv aktivitet. Difor er det så viktig at po-litikarane vert klar over situasjonen.

Her er litt av det som kom fram på møtet:

Høgresida:Gunnar Bakke (Frp): Ønskjer å skilje kyr-kje og stat, men både stat og kommune måløyve pengar til bygging og vedlikehald avkyrkjer.

Filip Rygg (KrF): Viktig med diakonar ogfrivillege. Ynskjer å styrkje koblingamellom kyrkje og skule. Vil stemme foralle dei kyrkjekronene han kan.

Hans Edvard Seim (H): Trur at alle partia ibystyret i utgangspunktet er positive til fol-

Bilde av den siste høst ...?

Blå salmer ihøstmørket

Hilde Trætteberg og Espen Rotevatn.

Kyrkjedeb

9 oktober 2007

kekyrkja. Kom inn på kommunen sin areal-plan i høve til kyrkjebygg og gravplassar.

Hans-Carl Tveit (V): Ønskjer seg tilbake tiltida då det alltid var ei kyrkje under prosjek-tering eller bygging. Legg vekt på det positi-ve med frivilleg arbeid.

Venstresida:Terje Ohnstad (AP): Ønskjer ei opa kyrkjefor alle. Erkjenner at kommunen har lovpå-lagde oppgåver, og vil gjerne vere pådrivarfor nye kyrkjer.

Kjersti Toppe (Sp): Vil ikkje skilje kyrkje ogstat. Er for «nærkyrkje».

Oddny Miljeteig (SV): Vil skilje kyrkje ogstat. Så lenge stat og kommune har dei lov-pålagde oppgåvene som dei trass alt har, såmå dei gjere den jobben skikkeleg.

Line Khateeb (RV/Rødt): Vil skilje kyrkjeog stat. Kyrkja bør ikkje vere staten sitt an-svar. Ønskjer ikkje å prioritere kyrkjebyggframfor andre kulturhus, men vil støtte kyr-kja på lik linje med andre organisasjonar.

Ikkje lenger egOrdstyrarane Svein Berg og Kåre Offerdalstyrde debatten på ein lun og triveleg måte.Smilet sat laust både hos politikarane og pu-blikum i salen, trass i at fleire av innlegga vis-

te at ikkje alt var til å smile av. Mathilde Bjel-karøy har kjempa for kyrkje i Ytrebygda i 43år, men enno hadde dei ikkje fått ho. I Sæda-len eksploderer folketalet, men kyrkjetomtaer enno ikkje på plass.

Frå Bønes ville Finn Gunnar Nilsen gjernefå litt meir konkrete løfter om tid og pengarfor kyrkjebygget.

Vi fekk ikkje så mange direkte lovnaderom pengestøtte til ei fastsett tid, men vifekk så mange formuleringar av positiv ka-rakter at prost Per Barsnes avslutta med åsitere diktaren Haldis Moren Vesaas sittmotstandsdikt frå krigens dagar: «Det hei-ter ikkje: eg – no lenger. Heretter heiter det:vi».

Det står mye i Bibelen om det åhøste. I det gamle Israel skulleman bringe det beste av første-grøden til Guds hus - det vil si:det første og beste av kornet, avoljen, av vinen. Det var hellig, detvar viet Gud.

Også Paulus skrev om høstenog om førstegrøden. Men nå vardet blitt et bilde som sa noe omJesus.

Hvis jeg forstår Paulus rett, såtenker han seg at alle som døde

i troen på Jesus, på en måte varsom frø. Når et menneske blelagt i graven, ble det sådd som etkorn i jorden, for at det en gangskulle stå opp igjen, i en ny ogklarere skikkelse. Den førstesom er stått opp, er Kristus, ogderfor kaller Paulus ham forførstegrøden.

Mens jeg skriver, ser jeg at detikke lenger er morgen. Høstso-len er allerede på vei ned. Da-gene begynner å bli korte. Jeg

ser på treet utenfor - og tenkerat for troen er også høsten full avhåp. Den høst vi nå går inn i, skalfå peke frem mot den siste, storehøst, da Gud reiser opp og sam-ler inn det som ble sådd i for-gjengelighet og vanære og svak-het.Så får dette være min bønn for

høsten: «Gud, jeg ber om mot tilå se at det først er når jeg mistermeg selv, at du kan samle meginn.»

«Én glans har solen, en annen harmånen og en annenigjen har stjernene.Ja, én stjerne skiller seg fra enannen i glans. Slik er det ogsåmed de dødes opp-standelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det står opp i uforgjengelighet.Det blir sådd i vanære, det ståropp i herlig glans. Det blir sådd isvakhet, det står opp i kraft.»1 KOR 15,41-43

KYRKJEPOLITIKK: Desse var representert på møtet (frå venstre): Line Khateeb (Rødt), Filip Rygg (Krf). Oddny Miljeteig (SV), Terje On-stad (Ap), Svein Berg (ordstyrar), Kåre Offerdal (ordstyrar), Hans Edvard Seim (H), Hans-Carl Tveit (V), Kjersti Toppe (Sp) og GunnarBakke (Frp). FOTO: JARLE KALLESTAD, VÅRT LAND

batt på vellukka politikarmøte

Sindre Skeie

10 oktober 2007

ASTRID DALEHAUG NORHEIM

1. september begynte Leidulf Øy (34) ien nyopprettet halv treårig prosjektstil-ling som prest i det nye menighetsarbei-det i Sædalen. Arbeidet kjenner han godtsiden han har vært med fra første dag iprosjektgruppen som har arbeidet i overett år for å opprette en menighet i dennye bydelen. Og han har forrettet ved demånedlige gudstjenestene på Nattlandskole siden de startet i desember i fjor.

Men hva skal en ny bydel med prestlenge før de har fått egen skole og multi-hus?

– Man trenger noen som kan koordi-nere alt det frivillige arbeidet, og så selv-sagt ha ansvar for menighetsfellesskapetsom har vokst frem, sier Leidulf Øy.

To døgn i køØy kommer fra Indre Arna, og har tidli-gere vært feltprest og studentprest. Hanbor selv i et av de nye rekkehusene i Kat-tuglebrotet på Nedre Nattland sammenmed kona Margrethe (32) og barnaMathias (4), Marie Elise (3) og tvilling-

ene Sigrun ogLars (6 må-

neder).

Presten lå to døgn i kø utenfor utbyg-gerselskapet i Åsane for å sikre seg før-steretten til å velge hus i det nye bygge-feltet. Nå er han prest for sine naboer, ogtrives med det.

– Det har jeg alltid hatt lyst til. Det erviktig at det ikke er stor avstand til pres-ten. Vi har livet felles, og er alle alminne-lige mennesker, sier han. – Hvordan vil folk i Sædalen og NedreNattland merke at de har fått egenprest?

– Det viktigste er at de merker at de harfått en menighet. Men egen prest betyrøkt satsing, og vi vil ha en kirke her. Jeghåper også å være en kontakt mellom an-dre aktiviteter i lokalområdet som skole,velforening og idrettslag, sier Øy, som erstyremedlem i Sædalen og Nattland vel-forening.

Improvisert kirkeDen nye menigheten mangler altså etkirkebygg, men bruker gymsalen påNattland skole til gudstjenester hver før-ste søndag i måneden og Rambjøra bar-nehage på Nedre Nattland til korøvelserhver mandag. I tillegg er det smågrupperi hjemmene og i høst startes familiespei-ding utendørs.

Firebarnsfar og prest Leidulf Øy har fåttoppfylt drømmen om å være prest for sitteget nærområde. Her ute i nabolagetmed sønnen Mathias (4) og hans vennerSondre og Hanna.

FOTO: ASTRID DALEHAUG NORHEIM

Nabopresten

AV HANS JØRGEN MORVIK

- Velkommen tilbake Jan Egil, hvordan fø-les det å være på jobb igjen?

- Det var fint med permisjon, men sam-tidig fint å være tilbake. Jeg føler egentlig atjeg har vært borte i mer enn et år. Vi haddejo gudstjenestene på Kulturhuset nestenhele det siste året, så det ble nesten 2 årborte fra orgelspill her i kirken.

- Og det er uvanlig…- Ja, jeg har vært ansatt her helt fra jeg var

ferdig utdannet i 74. Jeg har rett nok hattengasjementer ved siden av organiststil-lingen her i perioder, men jeg har alltidvært her som organist.

Akademi-orgelet- Du bygget orgel på Grieg-akademietogså.

- Ja, fra 88-96 bygget jeg et orgel der. Et 6-stemmers øvingsorgel. De trengte et orgeltil, og visste at jeg allerede hadde bygget ethjemme, et lite Positiv med 4½ stemmer.Jeg begynte egentlig med dette ganske tid-lig etter at jeg var ferdig utdannet.

- Orgelbygg tar lang tid?- Planleggingen tar nesten enda lengre

tid! Jeg har prøvd å sette meg inn i klassiskorgelbygging, slik de gjorde det på16/1700-tallet. Klangen i de orglene somble bygget da har alltid fasinert meg. Og såer jo J.S.Bach favorittkomponisten.

- Og nå bygger du et 1700-talls orgel?- På sett og vis. Det er klangen jeg er ute

etter, og for å få den må jeg bruke materia-lene de brukte. Men jeg bruker moderneredskaper og lim. Heldigvis! Ellers haddedet vært ti manns arbeid. Dette også at jegkan oppnå mye høyere nøyaktighet enn dekunne den gang. På en måte går det ut over

I høst fikk Sædalen og Nedre Nattland egen prest. Men hvaskal de egentlig med det? Organi

Jan Egil Vågsholm er tilbake på permisjon. Han har brukt året

CAD-HJELP. Moderne verktøy letter jobben.

11 oktober 2007

ist og orgelbyggerdet estetiske. Gamle orgler erflotte å se på, blant annet fordimye er skeivt og ujevnt.

Velutstyrt verkstedDet er på tide å tre inn i Jan Egilsorgelbyggeri. Han har et megetvelutstyrt verksted i kjellerender det høvles, pusses, freses,bores og limes. Her er råmateri-aler stablet for seg, produkterunder arbeid for seg, og en delting som nesten ser ferdige utfor seg. Her er det ingen tilfel-digheter som rår.

Å se hva han lager kan ta pus-ten fra selv den mest blaserte. Iforhold til dette er millimeter-presisjon for unøyaktighet åregne. Her er ikke en skrue ellerspiker å se, bare nøyaktigsammenføyde trestykker som vianer vil bli et fantastisk vakkertbyggverk.

Ekslusive materialer- 99 prosent av treverket er eik.Det er det beste materialet. Jegbruker redwood noen få steder.Og tangentene på spillebordeter av ibenholt og kristtorn. Me-tallet som brukes er messing. El-lers går det med mye skinn. 15-16 saueskinn og et hjorteskinn.Til belger, ventiler og til tetting-er. Halvparten av pipene blir ieik, resten i metall. Til sammenblir det…..jeg må regne pådet…991 piper.

Jeg vil ha den ordentligeklangen! Derfor brukes selvsagt

ikke plast, og filtbruken er redu-sert til et minimum. Det kom-mer til å støye litt mer i meka-nikken enn et moderne orgel,men det blir lettspilt og belgenevil gi en levende lyd, ikke så stivsom i mange moderne orgler.

CAD-tegnetÅ si at Jan Egil har planlagt byg-gingen i minste detalj er et me-ningsløst understatement. Ogsåher tar han moderne midler ibruk. På datamaskinen gårAutoCad, et program som ernokså lite brukt i kirkekretser…

- Det er en stor fordel å hagode tegninger. Med dette verk-tøyet kan jeg få ut alle ønskeligemål, så jeg vet nøyaktig hva jegskal gjøre til enhver tid.

- Du kan jo bare koble data-maskinen til fresen…

- Nei, da blir det industri, ogdette skal være håndtverk.

Kunst er ordetKunst – vil jeg kalle det. De lysetangentene var kanskje det somimponerte meg mest. Ca. 100smykker av et trearbeid. Polertkristtorn, slipt med fasetter.Med en nøyaktighet som gjørnarr av uttrykket millimeter-presisjon.

- Når blir det ferdig?- Jeg tør ikke si det. Det er nok

mye arbeid igjen. Men det erikke så lenge til jeg kan få lyd idet. Kanskje i løpet av et år?, un-drer Jan Egil Vågsholm.

orgelkrakken i Søreide kirke etter ett års til å bygge orgel hjemme. Hans tredje og største.

AVANSERT SNEKKER. Orgelbygger Jan Erik på plass på verkstedet.

ORGELET MONTERES. Organist og orgelbygger Jan Erik Vågsholm iarbeid med sitt tredje egenbyggede gorgel. ALLE FOTO: HANS-JØRGEN MORVIK

12 oktober 2007

Velkommen til

tlf. 55 91 98 00www.fanasparebank.no

Bok & Media Vestbok

TEKST OG FOTO:

MAGNE FONN HAFSKOR

Auksjonen var kommet istand på initiativ fra Rebeccasmor Tove Rist, som har startetet minnefond i datterensnavn. 30.000 kroner ble resul-tatet denne ettermiddagen,penger minnefondet vil øre-merke bymisjonens tilbud fornarkomane og prostituerte.

Thor med brostenen- Fondet er en påminnelse ombåde menneskets skjørhet ogskjønnhet. Det er flott å se atmennesker kan løfte hveran-dre, selv når alt synes vanskeligog svart, innledet bymisjons-prest, og for anledningen auk-sjonarius, Thor Brekkeflat.

Auksjonshammeren var enbrosten, noe han mente stod istil til Bymisjonens arbeid.

- Vi tar vare på de som andretråkker på, sa han.

Høyeste pris innkasserte etstørre aktbilde av en sovendemannsskikkelse. Papiret barspor av slitasje – noe som bare

fremhevet dramaet i bildet. Et-ter en spennende auksjons-runde gikk det til slutt for2.600 kroner.

Omskapte tårerTove Rist, moren til avdødeRebecca, var strålende for-nøyd med auksjonen.

- Jeg er stolt over datterenmin, hvor flink hun var. Menjeg kjente det i magen når bil-dene gikk under hammeren.

- Er det vanskelig å gi bil-dene fra seg?

- Det gjør meg veldig godt sålenge det går til en god sak. Jegvet at Rebecca ville satt storpris på dette, sier Tove Rist.

- Jazzpianisten Tord Gustav-sen har skrevet en vakker me-lodi som heter Tears Transfor-ming. Det er et godt bilde pådette minnefondet.

Mer informasjon om minnefondet finner du på: rebeccaristminnefond.com og bymisjon.no, nettstedet til Kirkens bymisjon.

ET MENNESKE Å PRATE MEDNÅR LIVET ER SOM VERST

Hvordan har du det EGENTLIG?Krisetelefon815 33 300 E-posttjenestewww.kirkens-sos.no

Mellom hvertmenighetsblad...følg med i

Tlf.: 55 11 80 10Fax: 55 11 80 11

Hver fredag:Kunngjøring om gudstjenesteri Fana Prosti.

E-post:sylvi@fanaposten.no

Auksjon innbrakte 30.000Rebecca RistsMinnefond:

Mange fanabuer møtte frem da Bymisjonen invitertetil kunstauksjon på kafé Magdalena (Kirkens by-misjons kafé i Kong Oscarsgate) 29. september. Fireav originalbildene som ble solgt var signertdrapsofferet Rebecca Rist.

ANDRE AKT: - Først kommer sorgen, så kommer savnet, sier ToveRist, her med det store aktbildet som ble solgt på auksjonen. Rettssa-ken begynner 3. desember, nøyaktig ett år etter at Rebecca ble drept.

13 oktober 2007

Bønes menighettelefon . . . . . . . . . . . . 55 30 81 00åpningstid . . . . . . . . kl. 0800-1500 e-post . . . bones.menighet@bkf.no

ANSATTE I BØNES MENIGHET

Sokneprest Kari Vatnetelefon . . .55 30 81 03 / 55 30 81 15 e-post . . . . . . . kari.vatne@bkf.noprivat . . . . . . . . . . . . . . 91330556

Sokneprest (Storetv.) Bjarte Holme telefon . . . . . . . . . . . . 55 30 81 12privat . . . . . . . . . . . . . 55 28 36 58e-post . . . . . bjarte.holme@bkf.no

Kapellan Inge Høylandtelefon . . . . 55 30 81 16/55 30 81 03e-post . . . . . .inge-hoyland@bkf.noprivat . . . . . . . . . . . . . 41 56 39 72

Organistvikar Helge Berset telefon . . . . . . . . . . . . . 93451462e-post: . . . . . . . . berset@start.no

Organistvikar Jens Christian Blomtelefon . . . . . . . . . . . . 977 62 586 jens.christian.blom@hotmail.com

Kirketjener Lindis Aldal Sætretelefon . . . . . . . . . . . . 55 30 81 03 mobil . . . . . . . . . . . . . 993 84 885

Konsulent Therese N. Mokkelbost telefon . . . . . . . . . . . . 55 30 81 02 e-post . . . bones.menighet@bkf.noPrivat . . . . . . . . . . . . . 55 91 31 36

Kateket Bodil Dyrøy Bredholt kateket . . . . . . . . . . . . 55 30 81 18e-post . . . . . bodil.bredholt@bkf.no

Diakon Linda Bårdsen diakon . . . . . . . . . . . . 55 30 81 17e-post . . . . . linda.bardsen@bkf.no

Bønes MenighetsrådKontakt: Karl Johan Kirkebøtelefon . . . . . . . . . . . . 55 12 45 78Nestleder: Hans Jacob Bergtelefon . . . . . . . . . . . . 55 12 02 40

Bønes SmåbarnstreffSosialt treff for foreldre som er hjem-me med barn på dagen. Møtes hveronsdag kl 10.00-12.00 i Bønes kirke,for aktiviteter og sosialt samvær.Kontakt Bodil Bredholt .. 55 30 81 18

Bønes menighetsringsførskole og barnehageVåkleiva 68, telefon . . . 55 12 05 50

Bønes Ten – SingØvelse hver ons. kl. 19.30 – 21.30Jens Christian Blom . . . . 977 62 586

Bønes Speidergruppe NSFKontakt: Erik Gebertelefon . . . . . . . . . . . . 55 12 41 90

Hyggetreff i Bønes kirkeKontaktperson: Linda Bårdsen . . . . . . . . 55308117

SøndagsskoleKontakt: Marit Z. Berentsentelefon . . . . . . . . . . . . 55 12 23 32

Bønes MinisingØver hver 2. uke kl. 17.15-18.00 i Bø-nes kirke. Kontaktperson:Marit Drotningsvik . . . . 55 12 57 27

Bønes TriaTors. kl. 18.15-19.00 i Bønes kirkeKontakt: Øivin Christiansen telefon . . . . . . . . . . . . 55 12 55 69

FELLES AKTIVITETER BØNES OG STORETVEIT

Besøkstjeneste: For den som ønskerbesøk eller å bli besøker. Sorggruppeved skilsmisse/dødsfall. Kontaktper-son for disse felles aktiviteter: Diakon . . . . . . . . . . . . 55 30 81 17

KlubbenJenny Austrheimtelefon . . . . . . . . . . . .55 12 07 66mobil . . . . . . . . . . . . . 924 66 652 BibelgruppetjenestenSosialt samvær og samtale om troKontaktperson: Kari Vatnetelefon . . . . 55 30 81 15/55 30 81 03

DiakoniutvalgetBankgiro . . . . . . . . . 3416 20 00464

Givertjenesten: Bankgiro . . . . . . . . 3416.20.00464

Åpen kirke på BønesHver tors kl 12-13 er kirken åpen. Omdu vil søke stillheten, tenne lys, ellersamtale med noen, er du hjerteligvelkommen. Det vil være noen fra sta-ben eller diakoniutvalget tilstede.

Hvem-hva-hvor i Bønes menighet

Bønesstranden 50 - 5155 BønesTlf. 55 91 68 44 - Mob 992 48 377Åpent: Tor-fre 12-19 • Lør 9-15

dame- ogherrefrisør

Telefon 55 12 19 75 Øvre Kråkenes 115 - 5152 Bønes

FAGERNES YACHT CLUB

Straumevegen 168 N-5151 Straumsgrend

Tlf. : +47 55125080 Fax : +47 55122303

14 oktober 2007

DEN BESTE TIDEN ER DEN DU DELER

MED ANDREDin leverandør: Steinsvikveien 2, 5251 Søreidegrend

Bestilling 22 22 55 55 - www.peppes.no

Våkleiva 43, 5155 Bønes

Vi takker og berUke 42- Vi takker for diakoniutvalget og arbeidet de gjør. - Vi ber for arbeidet blant sørgende, blant eldreog uføre og for alt omsorgsarbeid i vår menighetog vårt samfunn.

Uke 43- Vi takker dåpsbarn, for menighetens dåpsopp-læring ved kateket og dåpsopplæringsutvalg. - Vi ber for foreldre og familier, for oppdragelseog påvirkning som de gir barna. Vi ber også forsøndagskole, speidere, barnekor og andre grup-per for de små.

Uke 44- Vi takker for arbeid og skole, for mange hjel-pende hender.- Vi ber for de som er syke og for familie og pårø-rende.

Uke 45- Vi takker for sorggrupper og for fellesskap ogsåi sorgens tider.- Vi ber for de som har mistet noen av sine nær-meste. Vi ber om trøst og hjelp til å leve med sorg.

Uke 46- Vi takker for fred i vårt land. Vi takker for demo-krati.- Vi ber for de som er forfulgte for sin tro eller forsin politiske oppfatning. Vi ber for alle demokra-tibevegelser.

Uke 47- Vi takker for alle medarbeidere i menigheten,både de lønnede og de ulønnede. Vi takker fordet arbeidet de gjør og for det de får bety formange mennesker.- Vi ber for de medarbeiderne vi har, og vi ber omat flere må finne en plass der deres krefter og ev-ner kan få utfolde seg til gagn og glede for men-nesker og menighet.

Uke 48- Vi takker for kirken vår og for alt arbeidet somdrives der. Vi takker for at kirken er der for oss iglede og i sorg, i de små og store begivenheter ilivet.- Vi ber for livet i kirken både lokalt og nasjonalt.Vi ber for prosten, for biskopen og for alle ansat-te og for menighetsråd og bispedømmeråd.�

VED KARI VATNE

SalmemæleSalmemæle ble dannet høsten 2005 av to musikkstudenter, en teolo-gistudent og en fysiker som møttes i det kristne studentmiljøet i Ber-gen. Salmemæle dypdykker i salmeskatten og lager egne arrange-menter som bærer preg av gruppens mangfoldige musikalske bak-grunn. Salmemæle blander elementer fra både jazz, folkemusikk ogklassisk, og ønsker å gi nye opplevelser av salmenes tekstlige og musi-kalske innhold.

Navnet Salmemæle er hentet fra Grundtvig-salmen «Gjev meg,Gud, eit salmemæle» (NoS 275) som er en av salmene gruppen harnytolket. Salmemæle henter gjerne fram mindre kjente salmer, menhar også de mer kjente «Lær meg å kjenne dine veie», «Herre Gud, dittdyre navn og ære» og «Jesus, det eneste» på repertoaret. �

Booking v/Ingrid E. Berg, e-post ingrid.berg@student.uib.no eller mobil 971 41 573.

Bønn og forbønnI Storetveit kirke er der morgen-bønn alle dager fra tirsdag til fre-dag kl 9.30 Noen ganger er viflere, noen ganger en eller to.Men der ber vi for de som vi vetom trenger forbønn. Samling-ene er åpne for alle, og kan be-nyttes av alle. Dersom du ønskerforbønn, kan du snakke med enav prestene, eller sende et breveller en mail til en av prestene. IStoretveit kirke er der også enbønnekasse bak i kirken somman kan legge bønneønsker i. �

Hyggetreff for pensjonisterFørste fredag i måneden invite-rer vi til hyggetreff i BBønes kirkekl. 11.30-13.30. Programmet va-rierer, men faste poster er sangog ord for dagen. Vi samles overmedbrakt matpakke, og får ser-vert kaffe, te, kake og frukt.Resten av høstens program:

2. nov: Gregory Smiths gatebarn-prosjekt i Brasil, v/Nina Klæboe

7. des: Jul og hverdag i KirkensBymisjon v/Kristin H. Johansson.

Fra v. Peter R. Johansen, djembe/perkusjon, Sigrun Jørdre, sang,Jens Ivar Jørdre, kontrabass ogIngrid E. Berg, piano.

15 oktober 2007

AV DIAKON LINDA BÅRDSEN

Settingen er en liten baptistkirkeni kilometer unna nærmeste by iden nordlige delen av Madagas-kar. Der befant jeg meg en søn-dag formiddag i slutten av juni,sammen med min belgiske mi-sjonærvenninne. Hun er pinse-venn, men jobber altså som sy-kepleier på et sykehus drevet avbaptister.

I helgene reiser hun som regelpå besøk til de forskjellige lands-bykirkene i distriktet utenforbyen hun bor i.

Vi hadde altså syklet ni kilo-meter for å komme dit vi var,ikke av de lengste turene. Pga.sterk motvind, sykkelproblemerog noe dårlig vei, kom vi litt forseint til gudstjenesten, men pytt,pytt. Nå var det bare å få skiftet tilskjørt på nærmeste noenlundeprivate flekk (etter å ha skyssetunna ungene som kikket inn deglisne veggene på det halvferdige

huset), og så kunne vi gå inn ogdelta.

Litt seint husket jeg at på Ma-dagaskar er det ikke uvanlig at engjest blir bedt om å komme meden hilsen. Ikke så helt enkelt pågassisk når jeg i tillegg ble litt ner-vøs ved tanken, men det skullenok gå. Dessuten hadde jeg ven-ninna mi som kunne hjelpe tilhvis det stokka seg til for meg.

Hva delte jeg med denne me-nigheten, da, sånn på sparket?Vel, det husker jeg ikke. Bortsettfra at jeg sa det var kjekt å få feiregudstjeneste i lag med dem, og atjeg delte noen bibelvers. Gavenjeg fikk fra dem gjorde nemligsånn inntrykk på meg: hele me-nigheten sang salme nr. 444 somen oppmuntring til meg! Meg -denne ukjente gjesten fra et landlangt unna, helt opplagt fra ri-kere kår enn dem selv; jeg haddesikkert også brukt for en opp-muntring, slik de fleste av oss hartil tider. �

-Jeg har fått en sang i gaveReisebrev fra Madagaskar sommeren 2007

«Nå vil hele menigheten synge en sang til deg,

en sang til oppmuntring. Det er nr. 444 i den

gassiske salmeboka.»

«Min Far, dette er barnet ditt.»

Over: På kirkevei.Under: Landsbyen Ambo-dilengo, med den hvite kirken.

Og teksten i sangen? Den får du

en smakebit av her – fritt oversatt:

Min Far, du som er full av medlidenhet,

dette er barnet ditt Hjertet mitt er fattig,når jeg er langt fra deg

Jeg vandret rundt på søken etter det gode

Og jeg prøvde alt jeg kom overI mange år fulgte jeg min egen vilje

men jeg fant ikke det som ga tilfredsstillelse

Jesus, livets brød og livets vanndet er du som stiller hjertets trang

Hoby AndrianaivoravelonaDavid Vabø TøkjeErik Vilke LienMathias JensenFredrik Schjeldrup Tylden

Anne Sofie RohdeJoan Anny SellevoldGudrun HasviOlav Værholm

Bønes menighet

20. s. e. pinse, 14. oktober11.00 Gudstjeneste v/vikar-prest. Nattverd, dåp, offer: me-nighetsarbeidet. Kirke- kaffe,søndagsskole. Mark 2,1-12 1Mos 15,1-6; Rom 4,1-8

21. s. e. pinse, 21. oktober11.00 Familiegudstjenestev/sokneprest Bjarte Holme.Dåp, offer: TV-aksjonen.Kirkekaffe, bordspill og inne-bandy etter gudstj. Mark 10,2-91 Mos 1,27-31; 1 Kor 7,29-35

Bots- og bededag, 28. oktober 11.00 Gudstjeneste v/sokne-prest Kari Vatne. Nattverd, offer:menighetsarbeidet. Søndags-skole, kirkekaffe.* Dan 9,15-19Gal 5,16-24; Matt 3,7-12

Allehelgensdag, 4. november11.00 Gudstjeneste v/kap. IngeHøyland. Speiderne deltar. Natt-verd, offer: menighetsarbeidet.Kirkekaffe, søndagsskolen. Matt5,1-12 Jes 49,8-10; Åp 7,9-17

Torsdag 8.november 20.00 Storetveit kirke. Kontakt-kveld. Åpen gudstjeneste for alle.

24. s. e. pinse, 11. november1900 G2 v/kapellan Inge Høy-land. Nattverd, offer: Bjørgvinbispedømme Matt 22,15-22 Am8,4-7; 1 Tim 2,1-6a

25. s. e. pinse, 18. november11.00 Gudstjeneste v/ sokne -prest Bjarte Holme. Nattverd,offer: menighetsarbeidet. Kirke-kaffe, søndagsskole. Joh 5,24-29Esek 37,1-5.10-14; 2 Kor 5,1-10

Siste søndag i kirkeåret(Domssøndag), 25. november 11.00 Familiegudstjeneste v/ vikarprest og kateket BodilBredholt, minising deltar.Dåp, offer: menighetsarbeidet.Kirkekaffe, bordspill og inne-bandy etter gudstj. Matt 25,31-46 Jes 65,17-19; Åp 20,11-13

Storetveit menighet

20.s.e.pinse (Diakoniens dag),14.oktober11.00 Familiegudstjeneste vedsokneprest Bjarte Holme. Bar-negospel og Kontaktklubbendeltar. Dåp, offer til Kirkelig res-surssenter for mishandledekvinner. Mark. 2,1-12; 1.Mos.15,1-6; Rom.4,1-8.

21.s.e.pinse, 21.oktober11.00 Høymesse ved kap. IngeHøyland. Nattverd, offer til TV-aksjonen. Mark.10,2-9; 1.Mos.1,27-31; 1.Kor.7,29-35.

Bots- og bededag, 28.oktober11.00 Høymesse ved sokne-prest Bjarte Holme. Nattverd,offer til menighetsarbeidet.Dan.9,15-19; Gal.5,16-24;Matt.3,7-12.

Allehelgensdag, 4.november11.00 Familiegudstjenestesokneprest Bjarte Holme. Dåp,offer til Bergens søndagsskole-

krets. Matt.5,1-12; Jes.49,8-10;Åp.7,9-17.17.00 Minnegudstjeneste vedsokneprest Bjarte Holme.

24.s.e.pinse (Søndag for de forfulgte), 11.november11.00 Høymesse ved sokne-prest Kari Vatne. Nattverd, dåp,offer til menighetsarbeidet.Matt.22,15-22; Amos 8,4-7,1.Tim.2,1-6a.

Lørdag 17.november13.00 Dåpsgudstjeneste

25.s.e.pinse, 18.november19.00 G2 ved kap. Inge Høy-land. Offer til KRIK. Joh.5,24-29, Esek.37,1-5,10-14,2.Kor.5,1-10

Siste s. i kirkeåret (Doms-søndag), 25.november11.00 Høymesse ved sokneprest Bjarte Holme. Nattverd, dåp, offer til menig-hetsarbeidet. Matt.25,31-46,Jes.65,17-19, Åp.20,11-1319.30 Konsert. Jazz i kirken.

gudstjenester

døde

døpte

Returadresse:Bønes menighetØvre Kråkenes 250 5152 Bønes BF

UL

LD

IST

RIB

US

JO

N

Det er satt i gang fast givertjeneste iBønes menig het. Vi vet mange følerfor å gi til menigheten. Derfor vil viprøve å hjelpe til å finne gode prosjek-ter og melde til bake om hvordan detutvikler seg. Alle som har vært med iBønes menighet har kjent gleden overå oppnå målene. Det vi ser for oss er etprosesjons kors og messehagel til

bruk under gudstjenestene. Har dulyst til å melde deg som fast giver kandu bruke denne på meldings slippen.Du vil så få tilsendt giroblankett fraoss.

Svarslippen sendes Givertjenesten v/Per Røen, Kråkeneslia 45, 5152 Bønes

Jeg vil melde meg som fast giver:

Navn: .........……………………......…..…….

Adresse: .........…………………......…..…….

Postnr/Sted: ......………………….....…..….

Jeg vil gi (sett kryss)Kvartalsvis �Halvårlig � Årlig �

Sign: ......………....................………......…

Giverglede ...