abel - universitetet i oslo · abel ny beregningsressurs ved uio hans a. eide okt. 2012...
TRANSCRIPT
Abel Ny beregningsressurs ved UiO
Hans A. Eide Okt. 2012
Utfordringen
• Titan ved veis ende – Titan I (2005), Titan II (2007), Titan III (2009) – Teknologi / ytelse (teknologisk utvikling (Moores lov)) – Energiforbruk (grønnhet) – Ikke nok kapasitet (lange køer for å kjøre)
• Inn i nye datasenter fasiliteter i IFI-II • Nye egenskaper og målgrupper
– Applikasjoner som krever mye minne eller store datamengder – HUM-SAM (fra før lingvistikk, psykologi, økonomi) – Fokus på enkel tilgang (beregningsportaler), kurs og avansert
brukerstøtte (tilpassing for ulike miljøer)
11. april 2011 Ny Powerpoint mal 2011 3
Titan I, 2005: 2,5 TFLOPS Titan III, 2009: 30ish TFLOPS
~5000 CPUer, >10 TB RAM, 200 TB disk
Utfordringen (forts.)
• Krevende applikasjonsprofil – Mange ulike applikasjoner, mange brukere – Små og single-threaded applikasjoner (CERN!) – Store datamengder – IO – Jobber som varer lenge – Køsystem
11. april 2011 Ny Powerpoint mal 2011 5
På tide å skifte navn…
IBM ”klynga”’, (1992) 1994: 8,8 GFLOPS
3,5 GB RAM, 57 GB disk, Oppgradert ’94 til 4x
Enter Abel
grid
/homeData
R1 R2
...RN
IB
Scratch
Data (NorStore/UiOStore/Local)
GPU
GPU
IB + GbE
IO computenodes
GPU nodes nVIDIA
special purposenodes
front-ends / mgmnt
cloud
login +portals
...
... ...
...
SLURMresource manager
hugememnodes(1 TiB)
Compute nodesIntel SNB 2x 8 core
Mellanox FDR Infiniband56 Gbps
FhGFS global parallelfilsystem 400 TiB
Abel MEGWARE MiriQuid, Xeon E5-2670
Ny regneressurs ved UiO: Abel
Tall • 650 noder (kraftige servere, MEGWARE)
• tett bundet sammen med høyhastighetsnett (low latency 56 Gb/s Mellanox Infiniband)
• Teoretisk aggregert ytelse: 258 TFLOPS/s
• Målt ytelse: 178,6 TFLOPS/s (nr. 96 i verden juni 2012)
• 10 368 CPU kjerner (Intel Xeon E5-2670 2.6 GHz)
• 64 GB RAM per node, 48512 GB RAM totalt (47,3 TiB)
Ny regneressurs ved UiO: Abel
Tall • 400 TiB lagring, FhGFS globalt parallelt filsystem, 12 IO-
servere, RDMA. I tillegg kommer planlagt 4 PiB datalagring som vil være tilknyttet anlegget (NorStore/UiOStore)
• Strømforbruk ved full last: 270 kW
• 8 ”hugemem” noder med 1 TiB RAM
• 16 noder med 2x nVIDIA Kepler II GPU
Kristen Nygaards hus Hvem, hva, hvor
USIT, Universitetets Senter for InformasjonsTeknologi
2
Kristen Nygaards hus (KNH)
• Tidligere kjent som Informatikkbygget • Oppkalt etter Professor Kristen Nygaard
– Markant person på Institutt for Informatikk – En av oppfinnerne av Simula-språket og en
størrelse innen objektorientert programmering • Sameie mellom UiO og Norsk Regnesentral
– UiO eier ca 7/11, NR eier resten
Noen fakta
• KNH stod klart til innflytting i 1988 • Bygget er på ca 9.500 kvm (brutto) • USIT disponerer ca 3.700 kvm (netto)
– 220 arbeidsplasser – 10 møterom – 2 kursrom – Stillerom og andre støtterom
• Øvrige UiO-lokaler disponeres av – Elektronikk (i 1. og 3. etg) – Inst. for Informatikk (store og lille aud)
USIT, Universitetets Senter for InformasjonsTeknologi 3
USIT, Universitetets Senter for InformasjonsTeknologi 4
Navigasjon
1
3 2
4
Så hvor er rom 3420???
Hvem sitter hvor, 3. etg
6
SAS
SAPP
SUF
SAS
Houston SAS
Admin
Lars
Elektronikk
SAPP
Hvem sitter hvor, 2. etg
7
SAPP
SINT
SUF
WEB
NR
NR
Maskinrom Store Aud.
Hvem sitter hvor, 1. etg
USIT, Universitetets Senter for InformasjonsTeknologi 8
SUF
SPLO Ledig! Studio
Lille Aud.
9
Møterom 3. etg
Sem3B
3122F
3419 3420
3326
3129
Møterom 2. etg
10
2224
2318
2406
Sosialt
«Danskebåten»
11
Møterom 1. etg
1308
Ting verdt å nevne • Merking avventer innspill fra USIT
– Ansvarlig person ved USIT vet om det !
• Akvariet får nye møbler i november • Ventilasjon • Innregulering endelig ferdig • Meld feil til Harald Sand
– Husk ROMNUMMER!!
• Kjøling på kontorene – TA starter en runde nå. Meld fra om feil!
• Flere dører trenger fortsatt justering…. • To kjøkken gjenstår. Tas opp med TA.
12
Allmøte USIT
18. oktober 2012
Saksliste
• Internt handlingsrom (IHR) • USIT 3.0
IHR
• Roller og ansvar • Organisering og standardisering av UiOs IT-
virksomhet • Bilagslønn • Studieadministrasjon
Roller og ansvar
• Tre hovedmodeller – Nærhetsmodellen – Dagens modell – Sentralisert modell
• Skille strategi og drift • Servicesenter
Organisasjonsutviklingsprosjekter SA5 og TA • Hvilke oppgaver må ligge sentralt og ha en sterk grad av standardisering • Hvilke oppgaver bor ligge sentralt fordi det oppnås vesentlige stordriftsfordeler
eller krever utstrakt grad av spesialkompetanse? • Hvilke oppgaver kan desentraliseres, men som med fordel bor vare gjenstand
for stor grad av standardisering? • Hvilke oppgaver kan desentraliseres uten at det sentrale nivået trenger a
involveres eller at oppgavene må standardiseres? • Hvilke oppgaver kan bortfalle? • Hva må styrkes for a nå målsettingene i Strategi2020? • Hvordan håndtere fagansvar ved en desentralisert modell, herunder vurdering
av behov for standardisering og kontroll/oppfølging? • Hvilke effekter vil tiltakene medføre?
USIT og roller og ansvar
• «I tillegg har det over en lengre tidsperiode vart gjennomført et organisasjonsprosjekt i USIT (USIT 3.0). Dette arbeidet ble midlertidig stanset i påvente av arbeidet med roller og ansvar. I prosjektet standardisering av IT-virksomheten er det fra en egen plangruppe foreslått en arbeidsdeling mellom USIT og fakultetene/instituttene. Det vedtak som Universitetsstyret fatter i denne sammenheng vil bli lagt til grunn for gjennomføringen av ny funksjons- og oppgavefordeling mellom USIT og fakultetene/instituttene. Ny organisasjonsstruktur vil være på plass på nyåret. Universitetsdirektøren har avtalt forhandlings/drøftingsmøte med organisasjonene i etterkant av styremøtet 23. oktober 2012.»
Forslag til vedtak • Organiseringen av universitetets administrative tjenester skal følge en
desentral • I de tilfeller der det kan påvises stordriftsfordeler med gode
effektiviseringsgevinster, eller der oppgavene krever særlig kompetanse, skal det velges sentraliserte og/eller standardiserte
• losninger. • Universitetsdirektøren viderefører arbeidet med a detaljere
organiseringen av UiOs administrative portefølje. Som et ledd i dette arbeidet skal det gjennomføres en konsekvens- og risikoanalyse
• Etablering av egen enhet for tjenesteleveranser: – Tjenesteleveranser som lønn, regnskap og arkiv skilles ut i en egen – I det videre arbeidet med organisering av de administrative tjenestene skal
det vurderes • Universitetsdirektøren legger frem en plan for a styrke UiOs
strategiske kraft nasjonalt og internasjonalt.
Organisering og standardisering av UiOs IT-virksomhet • Tiltak for tydeligere grunnlag for beslutninger
på IT-området • Standardisering prosesser, tjenester og
teknikk • Klargjøring av ansvar- og oppgavedeling
Høringer
• 17 høringssvar • Veldig mye positivt!
Forslag til vedtak - I • Organisering og standardisering av UiOs IT-
virksomhet skal følge innstillingen fra plangruppen for administrative IT-tjenester. Følgende omrader må imidlertid utredes nærmere: – Felles brukerstøttesenter – Normkravene til lokale IT-ledere og –
tilsatte – Forholdet mellom USIT som tjeneste-
leverandør og USIT som premissgiver
Forslag til vedtak - II
• For a sikre god kommunikasjon mellom lokal-IT og USIT må alle fakulteter etablere en organisering av sin IT-virksomhet som sikrer ett formalisert kontaktpunkt inn mot USIT. Personen som ivaretar bindeleddet mellom fakultet og USIT må vare oppdatert på fakultetets strategi og satsinger.
• Universitetsdirektøren skal i samarbeid med ledelsen ved fakulteter og institutter etablere en modell for prioritering og styring av lT-utviklingstiltak som ikke faller inn under kategorien administrativ IT
Forslag til vedtak - III
• Universitetsdirektøren skal i samarbeid med ledelsen ved fakulteter og institutter utarbeide forslag til: – Strategi for universitetets IT-virksomhet
– Arkitektur og integrasjonsrammeverk – Tjenestekatalog
• Det lages en fremdriftsplan for dette.
Forslag til vedtak - IV
• Universitetsdirektøren skal i samarbeid med ledelsen ved fakulteter og institutter fremme forslag til Universitetsstyret om hvordan støtte til IT i undervisning og forskning skal organiseres ved UiO.
• Universitetsdirektøren gjennomfører tiltak for a bedre kommunikasjonen og legge til rette for bedre samhandling mellom USIT og den øvrige organisasjonen.
Bilagslønn • Forslag
– Standardisering av prosessen – Standardisering av roller og ansvar – Innføre systemstøtte
• Grunndata behandles bare en gang • Tilrettelegging for elektronisk saksflyt • Enklere tildeling og oppfølging av BDM
• Hensikten med tiltakene er a øke kvaliteten og redusere ressursbruken innenfor omradet gjennom a fjerne overflødige ledd i prosessene, redusere dobbeltarbeid og heve den faglige kompetansen til brukermiljøene.
Studieadministrasjon
• Lokalopptak • Studentmobilitet: Inn- og utreisende
studenter • Studentmobilitet: Innpassing/godkjenning
USIT 3.0
• Prosess: • Styremøtet • Forhandlingsmøtet med fagorganisasjonene
– Funksjonsplan • Drøftingsmøte med fagorganisasjonene
– Bemanningsplan
Bemanningsplan
• Funksjonsplan • Beskrive organisasjonen • Stillinger
USIT 3.0 organisering
• USIT 3.0 er mer enn organisasjonsbokser • Ambisjoner • Endringer
– Endringskompetanse • IHR
– Organisering og standardisering av IT ved UiO • Vi MÅ komme i mål nå!
Hjelp til USIT 3.0
• Institutt for medskapende ledelse • Claus Jebsen
Kristen Nygaards hus
• Glad for samling – SUN og SPLO
• Viktig for utvikling av USIT – USIT 3.0 – Samhandling
• Bruk huset! – Bruk dagen!