Å r s m e l d i n g 2 0 0 7Bib l i o t e k sen t ra l en Al

� �

i n n H O l d

4 et tilbakeblikk – viktige hendelser i 2007

6 nøkkeltall

7 styrets årsberetning for 2007

10 resultatregnskap 1.1.–31.12.2007

11 Balanse pr 31.12.2007

12 noter til regnskapet

14 Kontantstrømanalyse

15 revisjonsberetning 2007

16 samarbeid, kvalitet og forutsigbarhet

18 Fakta om Biblioteksentralen Al

19 Klare for fremtiden

22 Oversikt over andelseiere i Biblioteksentralen Al

23 Vedtekter for Biblioteksentralen Al

� �

generelt om året 2007 Året 2007 var et bra år for Biblioteksentralen AL. BS solgte flere bøker enn på mange år og styrket klart sin markedsposisjon. Hovedårsaken til den positive utviklingen var dels at bibliote-kene i 2007 hadde litt romsligere budsjetter enn tidligere, dels at svært mange kommuner har valgt BS som leverandør gjen-nom anbud og andre avtaler. Dette viser tydelig at kommunene og bibliotekene opplever BS som den klart beste leverandøren i markedet. Mot slutten av året besluttet for øvrig Norsk Kulturråd å fornye avtalen med BS om distribusjon av kulturfondbøker til bibliotekene etter en anbudsrunde. Samarbeidet med Kul-turrådet bekrefter Biblioteksentralens posisjon som konkur- ransedyktig leverandør og en solid samarbeidspartner. Året 2007 ble også et svært positivt år for BS Norli Skole AS. BS etablerte skolebokselskapet våren 2006 i samar-beid med Norli Gruppen AS. Etter en bra start i 2006, utviklet selskapet seg i 2007 til å bli den klart største og ledende leverandøren av bøker til grunnskolene i et svært konkur- ranseutsatt marked.

Utlån av digitale medier fra bibliotekeneI februar undertegnet BS en samarbeidsavtale med det tyske selskapet DiViBib. DiViBib er et datterselskap av den tyske biblioteksentralen og har utviklet en løsning som gjør det mulig for bibliotekene å tilby digitale medier (bl.a. e-bøker, lydbøker, musikk og film) for utlån til sine brukere. Løsningen er alt med stor suksess lansert i tyske biblioteker. Målet for BS var å tilpasse og lansere løsningen for norske biblioteker i Norge i løpet av året. Løsningen ble svært posi-tivt mottatt hos bibliotekene. Det viste seg imidlertid at arbei-det med så sikre rettigheter til digitale medier tok mer tid en først antatt. For BS er det helt avgjørende å opptre seriøst og ivareta rettighettene til alle parter. BS har etablert tette og gode relasjoner til både innholdsleverandører og rettighets-organisasjoner. Det tar imidlertid tid å få etablert nødvendige avtaler som sikrer rettighetene til opphavsretthaverne. Ved inngangen til 2008 arbeider BS med å etablere et pilotprosjekt. Det er inngått avtaler med tre store biblioteker for å prøve ut løsningen. Samtidig arbeides det med å etablere avtaler med forlag og andre innholdsleverandører.

studietur til UsAI mars deltok BS på en studietur til USA i regi av Library Service Network, et samarbeidsnettverk blant biblioteksentra-lene rundt om i verden. Bibliotekene i Seattle, Salt Lake City og Phoenix ble bl.a. besøkt og BS høstet nyttig erfaring i sitt arbeid for å utvikle bedre tilbud til bibliotekmarkedet i Norge.

Høringsuttalelse til Bibliotekreform 2014 I april leverte styret i BS sin høringsuttalelse til bibliotekut-redningen Bibliotekreform 2014. I høringsuttalelsen la BS vekt på tre viktige forhold som burde prioriteres: satsning på utvikling av digitale bibliotekløsninger, videreutvikling av fysiske bibliotek og etablering av en nasjonal transport- ordning for bibliotek som forutsetning for etablering av Norgesbiblioteket.

Biblioteksentralens årsmøte Biblioteksentralen avholdt 20. april sitt årsmøte i Konserthuset i Oslo. Årsmøtet gjenvalgte Ruth Ørnholt som styremedlem. I tillegg ble Siri Austeng valgt inn i styret som nytt medlem. Hun ble samtidig valgt til nestleder etter Rolf Storm-Solberg som forlot styret etter flere år. Årsmøtet godkjente for øvrig et forslag fra styret i BS om å bevilge 1 mill. kroner til et prosjekt for utvikling av bedre nett-tjenester for folkebibliotekene. Prosjektet ble startet opp i 2007 i samarbeid mellom BS og flere biblioteker. Målet er å utvikle gode forslag og løsninger for bibliotekene som kan bidra til at de kan yte bedre service via internett til sine brukere. Prosjek-tet vil bli gjennomført i løpet av 2008. Under årsmøtet ble det også delt ut stipend fra Bibliotek-sentralen til ansatte i offentlige biblioteker. Det ble delt ut i alt 12 stipender med en samlet ramme på 200 000 kroner.

god utvikling i Biblioteksentralens selskaperI perioden april/mai ble det gjennomført generalforsamlinger i Biblioteksentralens selskaper – BS Norli Skole AS, BS Euro-bib AS og Bibliotekenes IT-senter AS (BIBITS). Utviklingen var svært positiv i alle selskapene. Både BS Eurobib og BIBITS viste fram solide resultater og begge selskapene har etablert seg som ledende leverandører innen sine områder. BS Norli Skole AS viste også en svært positiv utvikling etter etableringen i april 2006 og kunne på gene-ralforsamlingen vise fram en solid omsetning og et positivt resultat etter en kort og intensiv oppbyggingsperiode med mange utfordringer.

nordnorsk bibliotekkonferanseBiblioteksentralen var sammen med de øvrige selskapene i Bibliotekenes Hus hovedsponsor og utstiller under Nordnorsk bibliotekkonferanse i Bodø i slutten av mai 2007. BS har en sterk posisjon hos bibliotekene i Nord-Norge og høstet mye nyttig erfaring og styrket sine kontakter gjennom en vellyk-ket konferanse som ble gjennomført i vakkert nord-norsk sommervær.

iFlA-konferansen i durbanBiblioteksentralen deltok i august på den årlige konferansen til den internasjonale bibliotekorganisasjonen IFLA, som i 2007 ble avviklet i Durban, Sør-Afrika.

ny løsning for boksikring/alarmsystemBiblioteksentralen inngikk sommeren 2007 et samarbeid med det nederlandske selskapet Dialoc ID om levering av alarm-systemer basert på elektromagnetisme. BS ble med denne avtalen totalleverandør av alarmsystemer til både bibliotek som bruker RFID og strekkoder. Løsningen er meget enkel både i installasjon og bruk, og passer godt både til skole- og folkebibliotek. Den første løsningen i Norge ble levert til biblio-teket på Hamar Katedralskole.

leveranseproblemer i bokbransjenBokbransjen fikk høsten 2007 svært mye negativ fokus i mediene pga. alle problemene med å levere skolebøker. Hovedårsaken var at Forlagsentralen sommeren 2007 flyttet inn i nye lokaler og satte i drift et helt nytt distribusjonsanlegg som ikke fungerte som forventet. Kvaliteten på leveransene fra FS var svært dårlig det meste av høsten med bl.a. manglende fyllingsgrad i esker, manglende ordresedler og sam-menblanding av bestillinger. For BS Norli Skole førte dette til store forsinkelser for levering av skolebøker. Problemene med levering av skolebøker gikk også utover bibliotekkundene til BS, fordi skolebøkene ble en propp i systemet både hos Forlag-sentralen og deretter hos Biblioteksentralens underleveran-dører av plasting. Problemene ble ekstra store fordi forlagene ikke i tilstrekkelig grad hadde forutsett etterspørselen etter skolebøker. Problemene førte til betydelige merkostnader og stort press på medarbeiderne innen kundeservice og lager-funksjoner hos både BS Norli Skole og BS.

Videreutvikling av eiendommenSommeren 2007 engasjerte BS arkitektfirmaet Arcasa Arki-tekter AS for å utarbeide en skisse for en mulig videreutvik-ling av eiendommen Malerhaugveien 20. Biblioteksentralens lokaler ligger i området Ensjø i Oslo som de nærmeste åre-ne vil bli en spennende og levende bydel med en blanding av boliger og næringsvirksomhet. Arcasa la fram sin skisse for styret på styremøtet i september og BS vil i tiden framover arbeide videre med planene om å utvikle eiendommen.

regionale fagseminarerI samarbeid med de andre selskapene i Bibliotekenes Hus gjennomførte BS også i 2007 lokale fagseminarer rundt omkring i landet. Disse møtene gir en fin anledning til å ha en direkte dialog med kundene våre og til å informere om produk-ter og tjenester som kan bidra til utvikling av bedre bibliotek. Det siste året var vi i Horten, Bergen, Stavanger, Hamar, Røros og Skien, før vi avsluttet med Åpent hus i Malerhaugveien i Oslo i desember. Fagseminarene var godt besøkt, og dette er noe vi vil fortsette med i tiden fremover.

støtte til UnicefBiblioteksentralen besluttet i oktober å støtte Unicef med et beløp i forbindelse med TV-aksjonen høsten 2007.

ny nettbutikk og nye hjemmesiderBiblioteksentralen var tidlig ute med netthandel. Den aller første versjonen av BS-online var i drift allerede i 1994. Siden den tid har vi lansert flere versjoner, og jobbet for stadig å forbedre og forenkle løsningen. I november kunne BS endelig lansere første versjon av den nye nettbutikken. Samtidig som vi fikk ny nettbutikk lanserte vi også hjemmesiden www.bibsent.no i ny drakt, med tidsriktig og funksjonell design. Arbeidet med videreutvikling av nettbutikken vil fortsette kontinuerlig gjennom hele 2008, med fokus på lansering av ny funksjonalitet som gjør nettbutikken mer effektiv og bruker-vennlig.

nytt erP-systemArbeidet med å innføre et nytt system for virksomhetsstyring i BS foregikk en stor del av året i BS. Etter planen skal nytt ERP-system være klart til implementering høsten 2008.

distribusjonen av kulturfondbøkene på anbudI desember sendte Norsk Kulturfond ut anbud på forny-ing av oppdraget med å distribuere bøkene fra Kulturrådets innkjøpsordning. Oppdraget er et stort og viktig oppdrag som BS har hatt i mange år. Samarbeidet med Kulturrådet har vært særdeles godt, og BS var svært glad da vi i slutten av desember mottok meldingen om at Kulturfondet ønsket å fornye avtalen med Biblioteksentralen for en ny periode.

Tilbakeblikk på 2007

� �

nøkkeltall

Biblioteksentralens årsresultat

solgte titler totalt

støtte til biblioteksektoren

2007 2006 2005 Driftsinntekter Biblioteksentralen 108 052 98 966 91 143BS Konsern bruttometoden* 237 265 170 960 136 565BS Konsern nettometoden* 108 052 99 806 103 238 Driftsresultat Driftsresultat før avskr. 3 783 4 355 4 086Driftsresultat. 1 246 2 060 1 950Resultat før skatt 5 494 4 798 2 504 Driftsmargin før avskr. 3,5 % 4,4 % 4,5 %Driftsmargin. 1,2 % 2,1 % 2,1 %

resultatikonsernet Driftsresultat før immaterielle avskr. 2 039 3 224 3 361Driftsresultat. 1 204 1 400 1 146Resultat før skatt. 6 308 4 668 2 092 antalltitler Tilbudte titler i BS-katalogen 6 822 7 081 5 918Solgte titler totalt 29 063 25 923 24 485Katalogiserte nye titler 12 886 11 295 9 005 støttetilbiblioteksektoren Tilbakeføring, stipend, støtte etc. 1 120 1 369 1 216 soliDitet Egenkapitalandel 77,7 % 75,5 % 74,4 % Personale Antall ansatte i BS. 52 56 58

* Bruttometoden viser den totale omsetning i konsernet, mens egenkapitalmetoden viser kun netto omsetning. Se note 1.

styrets årsberetning for 2007

Om virksomheten Biblioteksentralen AL (BS) er den ledende leverandøren til norske biblioteker. Selskapets visjon er å bidra til utvikling av bedre bibliotek samt gi bibliotekene en bedre hverdag. BS gjør dette ved å utvikle og tilby produkter, tjenester og løsninger som i sin tur bidrar til mer effektiv drift av bibliotekene sam-tidig som bedriften søker å tilby en servicegrad som gjør at eierne og de ansatte i bibliotekene opplever BS som en god samarbeidspartner og den samlet sett beste leverandøren. BS drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper. I følge vedtektene er det imidlertid ikke et mål i seg selv å tjene penger. BS skal i stedet måles gjennom de verdier som skapes for bibliotekene, publikum og bibliotekenes eiere. Selskapet driver sin virksomhet fra egne lokaler i Maler-haugveien 20 i Oslo. Selskapet tilbyr bøker og andre medier, bibliografisk informasjon, sikkerhets- og selvbetjenings- løsninger, publikasjoner, kurs og rådgivning til bibliotek- markedet. Gjennom tilknyttede selskaper tilbys dataløsninger, materiell, innredningsløsninger og skolebøker. Den samlede virksomheten markedsføres under merkenavnet Bibliotekenes Hus. Året 2007 har bydd på en rekke utfordringer. Svært mange kommuner har de siste par årene lagt ut sine bokinnkjøp til biblioteker og grunnskoler på anbud. Kommunene har i de aller fleste anbudene valgt BS som leverandør. BS har derfor økt sine markedsandeler vesentlig det siste året. Konkur- ransen har imidlertid vært hard og medført betydelig press på fortjenestemarginene for salg av bøker til skoler og biblioteker. Samtidig har konkurransen økt på andre produktområder som bl.a. selvbetjeningsutstyr. Posten har dessuten økt satsene sine langt utover normal prisstigning, noe som har påført BS økte fraktkostnader. Kommuneøkonomien har vært noe romsligere både i 2006 og 2007 enn i de siste årene forut. De økte inntektene i kommunene har imidlertid bare i begrenset grad styrket bibliotek-budsjettene. Året 2007 var samlet sett likevel tilfreds-stillende for BS. Årsmøtet i BS vedtok i 2007 å disponere 1 mill. kroner av overskuddet til et prosjekt for å utvikle bedre nett-tjenester i folkebibliotekene i Norge. Prosjektet ble startet opp sent i 2007 i et samarbeid med flere bibliotek som ble valgt ut etter en prosjektkonkurranse. BS har tidligere bevilget penger til prosjekter for utvikling av bedre biblioteker for eierne, senest i 2004 - 2005 da det ble gjennomført et bibliotek-prosjekt i samarbeid med kommunene på Toten. Gjennom det nye prosjektet i 2007 har intensjonen for styret vært å synliggjøre sitt ansvar overfor eierne. Styret ser disse utviklings-prosjektene som viktige bidrag til styrking av norske bibliotek. Prosjektene har i tillegg klart styrket omdømmet til BS.

styret og styrets arbeidStyret i BS har i perioden bestått av styreleder Tom Veierød, Oslo (repr. for eierne), nestleder Siri Austeng, Elverum (repr. for eierne), Ruth Ørnholt, Bergen (repr. for eierne), Wenche Risdal Lund, Kongsberg (repr. for eierne), Gro Lind-gaard Aresvik, Brummundal (utnevnt av KS), Stig Solstad (repr. for de ansatte) og Thale Jerpseth (repr. for de ansatte). Nummeriske varamedlemmer til styret valgt av eierne har i perioden vært 1) Geir Jørgen Bekkevold, Skien, 2) Kari Austenå, Randaberg og 3) Svein Åge Lauritzen, Sarpsborg. Varamedlem utnevnt av KS har vært Lars Møllerud, Oslo. Nummeriske varamedlemmer valgt av og blant de ansatte har vært 1) Vibeke Lundetræ, 2) Line Silsand og 3) Brit Vareberg. Det ble i 2007 avholdt 6 styremøter i BS. Styret behandlet 81 saker. Styret gjennomførte også ett styreseminar. Styret har gjennom året behandlet mange viktige saker der strategiarbeid og arbeid med rammebetingelser og selskapets langsiktige utvikling har hatt hovedfokus. Styrets samarbeid med administrasjonen i selskapet har vært konstruktiv og god. Det er gjennom en tett dialog med adm. direktør stilt krav til at administrasjonen følger opp styrets overordnede målsetninger for selskapet. Admini-strasjonen rapporterer hver måned til styret om den økonomiske utviklingen. Gjennom utvidete tertialrapporter blir styret i tillegg oppdatert om prosjekter og utviklingen i organisasjonen. I 2007 har administrasjonen også innført løpende prognoserutiner, der styret blir løpende orientert gjennom analyser og framskrivning av den forventede økono-miske utviklingen i selskapet de kommende to år. Styret er opptatt av at nødvendig kompetanse sikres for selskapet. I 2007 er det etablert en ny kompetanseplan, samtidig som det arbeides med holdninger og evne til endringer blant de ansatte slik at selskapet blir i stand til å møte framtidens utfordringer. Styret ser det også som viktig å fortsatt fokusere på kvalitet, effektivisering og reduksjon av kostnader. Styret har i sitt arbeid dessuten understreket hvor viktig det er å utvikle gode samarbeidsrelasjoner med kunder, leverandører og myndigheter, samt mellom ledelsen og de ansatte.

AndelseiereBS er et andelslag eid av landets kommuner, fylkeskommuner, KS og Norsk Bibliotekforening. Ved utgangen av året var eiersammensetningen ved bedriften slik:

� �

422 kommuner 3 301 andeler14 fylkeskommuner 420 ”KS 83 ”Norsk Bibliotekforening 10 ” Sum 3 814 andeler

Arbeidsmiljø og det ytre miljø Det totale sykefraværet var i 2007 på 199 dagsverk eller til- svarende 3,54%, mot 5,10% året før. Det har ikke forekommet skader eller ulykker i løpet av året. Det arbeides løpende med tiltak for å bedre arbeidsmiljøet. Selskapet har bedriftshelse-tjeneste. Det var i gjennomsnitt 52 ansatte i selskapet hele året. Dette utgjorde 50 årsverk. Selskapet har eget arbeidsmiljøutvalg som behandler alle arbeidsmiljørelaterte spørsmål. Selskapets virksomhet forurenser ikke det ytre miljø.

likestilling og livsfasepolitikkAv bedriftens 52 ansatte er det 34 kvinner og 18 menn. I selskapets toppledelse er det 3 menn og 1 kvinne. Selskapets styre består av 2 menn og 5 kvinner. Det er ingen lønnsforskjeller i bedriften basert på kjønn. Bedriften søker bevisst å oppnå en jevn fordeling mellom kvinner og menn både når det gjelder antall medarbeidere og når det gjelder kjønnsfordeling i de ulike funksjonene. BS søker hele tiden å utvikle en livsfasepolitikk. Bedriften forsøker så langt det er mulig å legge forholdene til rette for medarbeidere med små barn. Samtidig arbeides det med å utvikle en seniorpolitikk der målet er å ta vare på verdifull kompetanse i bedriften gjennom å skape gode arbeidsforhold for eldre arbeidstakere.

regnskap Regnskapet er satt opp under forutsetning av fortsatt drift og gir etter styrets mening et rett bilde av utvikling, resultat og stilling. Det har ikke inntruffet forhold etter 31.12.2007 som endrer selskapets stilling. Regnskapet viser i 2007 et driftsoverskudd i BS på 1 246 226 kroner. Dette er en svak nedgang i forhold til året før. Hoved-årsaken er som nevnt ovenfor, press på fortjenestemarginer som følge av kommunenes økte bruk av anbud, økt service til kundene samt betydelig økte fraktkostnader. Årsoverskuddet i BS etter finansinntekter ble i 2007 på 5 493 921 kroner mot 4 798 486 kroner året før. BS har en offentlig tjenestepensjonsordning gjennom KLP som oppfyller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Framtidige forpliktelser er aktuarberegnet og ført opp i balansen i langsiktig gjeld. Den finansielle risiko vurderes som liten. Overskuddslikvi-ditet er plassert i bankinnskudd, aksjefond og andre lang- siktige verdipapirer. Styret har utarbeidet retningslinjer for plassering av overskuddslikviditet. Selskapet har ingen lån og har begrenset handel i valuta. Det har derfor ikke oppstått noen rente- og valutarisiko. Selskapets virksomhet medfører for øvrig en svært begrenset markedsrisiko. Selskapet driver ikke forskning. BS har imidlertid som nevnt

startet et utviklingsprosjekt i 2007 for utvikling av bedre nett-tjenester for folkebibliotek. Prosjektet videreføres i 2008. Godtgjørelse til styret var i 2007 utbetalt med 256 400 kroner. Lønn og godtgjørelser til administrerende direktør var 917 616 kroner. Til revisor er det utbetalt 146 230 kroner, herav 14 730 kroner i konsulentbistand. BS konsern viser for 2007 et overskudd på 6 307 930 kroner. Resultatet skyldes overskudd i morselskapet, samt bidrag fra Bibliotekenes IT-senter AS på 1 010 360 kroner, fra BS-Eurobib AS på 660 713 kroner og fra BS Norli Skole AS på minus 834 833 kroner inkludert goodwillavskrivninger. Selskapets egenkapital er 94 419 246 kroner.

datterselskaper og tilknyttede selskaperEdda Bokhandel AS og Publicus Forlag AS er begge heleide datterselskaper av BS. Det har i 2007 ikke vært virksomhet i disse selskapene. Virksomheten i Edda Bokhandel AS ble avviklet i 2006. Bibliotekenes IT-senter AS (BIBITS) er eid av BS og Forlag-sentralen ANS med 50% hver. Selskapet utvikler og selger dataløsninger til bibliotekmarkedet i Norge. Gjennom et heleid datterselskap i Sverige selger selskapet også dataløsninger til det svenske bibliotekmarkedet. BS Eurobib AS er eid av BS og Eurobib AB med 50 % hver. Selskapet selger materiell og innredningsløsninger til bibliotek-markedet samt til andre nærliggende markeder. BS Norli Skole AS er eid av BS med 34% og Norli Gruppen AS med 66%. Selskapet selger skolebøker og pedagogisk læringsmateriell til grunnskoler. Både BIBITS, BS Eurobib og BS Norli Skole driver sin virk-somhet fra lokalene til BS i Malerhaugveien 20 i Oslo.Regnskapene for de tilknyttede selskapene Bibliotekenes IT-senter AS, BS Eurobib AS og BS Norli Skole AS er konsolidert i konsernregnskapet til BS etter egenkapitalmetoden.

Utsiktene framoverKommunenes bruk av anbud og liberaliseringen av bokmark-edet medfører mange utfordringer for BS og vil i tiden fram-over stille betydelige krav til omstillinger for selskapet. Signalene fra kommunene tyder på at kommunenes økonomi vil forverres i tiden framover. Kommunenes mange oppgaver med hovedfokus på barn og eldre antas derfor fortsatt å føre til svært stramme budsjetter for bibliotekene. Den teknologiske utviklingen medfører også en utfordring. Her er BS godt posisjonert med løsninger som kan tilby bibliotekene utlån av digitale medier. Det gjenstår imidlertid å få på plass avtaler for regulering av rettigheter til digitale medier. Dette er en stor utfordring for hele bokbransjen. En annen utfordring for BS er de sterkt økende fraktkost- nadene. Posten øker fraktkostnader langt utover normal pris-stigning samtidig som det fra 2008 innføres ekstra regionale frakttillegg for områder utenfor sentrale områder. Den eksisterende bokavtalen gir dessuten lokale bokhandlerne betydelige konkurransefortrinn i forhold til BS gjennom sub-sidiering av frakt på bøker. I henhold til eksisterende avtaler må BS betale for frakt til bibliotekene, men de lokale bokhand-lerne får bøkene tilsendt uten fraktkostnader.

BS har også en tariffestet offentlig pensjonsordning, og høye pensjonskostnader utgjør en utfordring i forhold til selskapets konkurrenter. ABM-utvikling la høsten 2006 fram en utredning med for-slag til en bibliotekreform fram mot 2014. Utredningen var ute på høring våren 2007. Bibliotekmiljøet venter ved inngangen til 2008 med spenning på en melding fra regjeringen som opp-følging av utredningen. Innholdet i meldingen vil få betydning for den videre utviklingen for bibliotekene i Norge, og følgelig også for BS. Uansett utviklingen for bibliotekene vil BS fortsatt være en sentral leverandør til bibliotekmarkedet i framtiden. BS

besitter betydelig kompetanse og ressurser for å møte endringene i selskapets rammebetingelser. Styret vil framover fortsette arbeidet med å møte de endre-de rammevilkårene, samt utnytte mulighetene som ligger i nye behov og endringer i bibliotekmarkedet. Hovedfokus i strategi-arbeidet vil bli lagt på utvikling av nye produkter, tjenester og løsninger samt effektivisering av driften. Det vil også bli arbeidet med å redusere selskapets fraktkostnader. Endringer og nye behov i bibliotekene vil stille store krav til både kompetanse og organisasjon i BS framover. Styret mener at selskapet er både finansielt og personalmessig godt rustet til å møte utfordringene.

Styret i BS. Bak fra venstre Tom Veierød (styreleder), og Wenche Risdal Lund. Foran fra venstre Thale Jerpseth, Vibeke Lundetræ (vararepre-sentant), Gro Lindgaard Aresvik, Ruth Ørnholt og Børge Hofset (adm. direktør). Siri Austeng og Stig Solstad var ikke tilstede ved fotograferingen.

Oslo, 20. februar 2008 I styret for Biblioteksentralen AL

Tom Veierødstyrets leder

Siri Austeng

Ruth Ørnholt Thale Jerpseth

Gro Lindgaard Aresvik

Wenche Risdal LundStig Solstad

Børge Hofsetadm.direktør

Oslo, 21. februar 2008

I styret for Biblioteksentralen AL

Tom Veierødstyrets leder

Gro Lindgaard Aresvik Ruth Ørnholt Siri Austeng

Stig Solstad Wenche Risdal Lund Thale Jerpseth

Børge Hofsetadm.direktør

Balanse pr. 31.12.2007 (tall i hele tusen) resultatregnskap 1.1. - 31.12.2007 (tall i hele tusen)

MORSELSKAP KONSERN 2007 2006 EiEndElEr note 2007 2006 anleggsmiDler Varigedriftsmidler 2 20 892 22 042 Eiendommer / forretningsbygg 20 892 22 042 719 1 259 Maskiner 719 1 259 562 504 Transportmidler 562 504 4 491 2 574 Inventar og innredning 4 491 2 574 26664 26379 sumvarigedriftsmidler 26664 26379 finansielleanleggsmidler 1 567 1 386 Kapitalinnskudd i KLP 1 567 1 386 850 850 Aksjer 4 0 0 12 12 Andre aksjer 12 12 98 257 Lån til ansatte 12 98 257 2 508 0 Lån til Divibib GMBH 2 508 83 67 Depositum 83 67 17 930 17 930 Investeringer i tilknyttet selskap 5 14 790 13 954 23048 20502 sumfinansielleanleggsmidler 19058 15676 49712 46881 sumanleggsmidler 45722 42055 omløPsmiDler 1 297 481 Varer for videresalg 1 297 481 fordringer 10 790 16 322 Fordringer på kunder-Folke-og skolebib. 10 790 16 322 3 474 2 884 Øvrige tilgodehavender 3 469 2 881 14264 19206 sumfordringer 14259 19203 Investeringer 28 485 28 163 Sertifikater 28 485 28 163 28485 28163 suminvesteringer 28485 28163 28 275 23 702 Bankinnskudd,Kontanter 29 117 24 563 891 804 Skattetrekk i bank 891 804 73212 72356 sumomløpsmidler 74049 73214 122924 119237 sumeienDeler 119771 115269 EGEnKAPiTAl OG GJEld egenkaPital 1 144 1 144 Andelskapital 1 144 1 144 94419 88925 annenegenkapital 91266 84957 95563 90069 sumegenkapital 8 92410 86101 gjelD Avsetning for forpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser 24 367 Rasjonell bibliotekdrift fond 24 367 686 1 000 Prosjekt utvikling av netttjenestene 686 1 000 710 1367 sumavsetninger 710 1367

Langsiktig gjeld 11 038 11 038 Pensjonsforpliktelser 14 11 038 11 038 0 0 Utsatt skatt 7 0 0 11038 11038 sumlangsiktiggjeld 11038 11038 Kortsiktig gjeld 11 259 11 851 Gjeld til leverandører (forlag m.fl.) 11 259 11 851 Betalbar skatt 7 0 0 1 846 1 729 Skyldige offentlige avgifter 1 846 1 729 33 473 Forskudd fra kunder-folke- og skolebib. 33 473 2 475 2 710 Annen kortsiktig gjeld 2 475 2 710 15613 16763 sumkortsiktiggjeld 15613 16763 27361 29168 sumgjeld 27361 29168 122924 119237 sumegenkaPitaloggjelD 119771 115269

10 11

MORSELSKAP KONSERN 31.12-07 2006 note 31.12-07 2006 Driftsinntekter 108 052 98 966 Salgsinntekter 108 052 99 806 0 0 Annen driftsinntekt 0 0 62 548 55 942 Varekost 62 548 57 010 45504 43024 bruttofortjeneste 45504 42796 Driftskostnader 26 301 24 524 Lønninger og sosiale kostnader 3 26 301 24 664 2 537 2 295 Ord. avskrivninger 2 2 537 2 295 15 420 14 145 Annen driftskostnad 15 462 14 437 44258 40964 sumdriftskostnader 44300 41396 1246 2060 Driftsresultat 1204 1400 finansinntekterogfinanskostnader 4 325 2 868 Finansinntekter 6 016 3 824

78 129 Finanskostnader 913 556

4 248 2 739 Netto finansinntekter 5 104 3 268 5 494 4 798 Resultat før skattekostnad 6 308 4 668 Skattekostnader 7 0 0 5494 4798 Årsresultat 6308 4668 Disponeringavårsresultat 5 494 3 798 Overført til annen egenkapital

0 1 000 Overført til prosjekt utvikling av netttjenestene -5494 -4798 sumdisponeringavårsresultat

1� 1�

noter til regnskapet (tall i hele tusen)

note 1 : regnskapsprinsipper

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk.

Konsolideringsprinsipper: Konsernregnskapet omfatter morselskapet Biblioteksentralen AL, datterselskapene Edda Bokhandel A/S og Publicus Forlag AS og de tilknyttede selskapene som fremgår av note 5. Konsern-regnskapet er utarbeidet som om konsernet var en økonomisk enhet. Konsernregnskapet utarbeides etter ensartede prinsipper ved at dattersel-skapene følger morselskapets regnskapsprinsipper. Interne transaksjoner, fordringer og gjeld elimineres. Kostpris ved kjøp av aksjer/andeler i datterselskaper elimineres mot egenkapital i datterselskapet på kjøpstidspunktet. Kostpris minus bokført egenkapital aktiveres som merverdi i konsernet. Henførbar merverdi aktiveres mot de aktuelle eiendeler og avskrives i takt med disse. Øvrige merverdier representerer goodwill som avskrives lineært over antatt økonomisk levetid.

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld: Eiende-ler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebe-tales innen ett år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifise-ring av gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virke-lig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp. Enkelte poster er i samsvar med regnskapsloven vurdert etter spesielle vurderingsregler. Det redegjø-res nærmere for disse nedenfor.

Varige driftsmidler: Varige driftsmidler er ført opp i balansens eiendelsside til historisk anskaffelseskost fratrukket lineær planmessige avskrivninger. De planmessige avskrivningene medtas i Resultatregnskapet som ordinære avskrivninger.

Varelager: Varebeholdningen er i regnskapet medtatt til laveste av historisk anskaffelseskost og virkelig verdi.

Fordringer: Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetninger til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene.

Utsatt skatt/skattekostnad i konsernet: Skattekostnad i konsernet er skatt knyttet til regnskapsmessig resultat og består av betalbar skatt og utsatt skatt. Utsatt skatt i konsernbalansen er skatt beregnet på netto positive midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring. Utsatt skattefordel knyttet til negative midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring som ikke er utlignet mot positive forskjeller, er balanseført under anleggs-midler i konsernet. Utsatte skattefordeler er bare oppført i konsernbalan-sen når det vurderes som overveiende sannsynlig at fordelen kan realiseres og den ikke overstiger det beløp som er balanseført som utsatt skatt.

Aksjer tilknyttet datterselskaper: Datterselskaper vurderes etter kost-metoden i selskapsregnskapet. Investeringen vurderes til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det foretas ned-skrivning til virkelig verdi når verdifallet skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger reverseres når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er tilstede.

Eierandeler i tilknyttede selskaper: Eierandeler i tilknyttede selskaper vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet, og etter egenkapital-metoden i konsernregnskapet (nettoføring). Investeringen vurderes til deltakers andel av egenkapitalen, og andelen av resultatet innteksføres/kostnadsføres.

Pensjoner: De ansatte er sikret pensjon etter visse vilkår basert på en kollektiv pensjonsavtale med KLP. Pensjonsordningen behandles regnskaps-messig i henhold til NRS (Norsk RegnskapsStandard) om pensjoner. Forpliktelsene som er basert på ytelsesplaner er aktuarmessig beregnet. Forpliktelsene er redusert med verdien av samlede pensjonsmidler og inneholder også beregnede forpliktelser for avtalefestet pensjon. Pensjonskostnaden, som omfatter nåverdi av årets pensjonsopptjening, påløpne rentekostnader av pensjonsforpliktelser redusert med forventet avkastning på pensjonsmidler, er behandlet som driftskostnader under «lønninger og sosiale kostnader». Estimatavvik og planendringer amortiseres over forventet gjenværende opptjeningstid i den grad disse overstiger 10% av den største av størrelsene for pensjonsforpliktelser eller pensjonsmidler.

note 3 : lønnskostnader 2007 2006Lønn 18 521 17 383 Arbeidsgiveravgift 3 088 2 892 Pensjonskostnader 3 469 3 259 Andre lønnsrelaterte kostnader 1 223 990 sum 26301 24524

note 4 : datterselskaper Edda Bokhandel A/S og Publicus Forlag AS er begge heleide datterselskaper. Begge selskaper hører hjemme i Oslo. egenkapital resultat bokførtverdiEdda Bokhandel A/S 250 -22 750Publicus Forlag AS 100 0 100

note 5 : Konsern Bibliotekenes IT-senter AS Forretningskontor Oslo Eierandel / stemmeandel 50% Kostpris aksjer 12 000 BS Eurobib AS Forretningskontor Oslo Eierandel / stemmeandel 50% Kostpris aksjer 250 BS Norli Skole AS Forretningskontor Oslo Eierandel / stemmeandel 34% Kostpris aksjer 5 680

bibliotekenesit-senteras merverdianalyse: beregningavåretsresultatandel: beregningavbalanseførtverdi31.12.2007:Balanseført egenkapital på kjøpstidspunktet (926) Andel årets resultat 1 010 Kostpris 5 078Goodwill 11 074 Årets resultatandel 1 010 kostpris 12000 Åretsresultatandel 1010 balanseverdi31.12.07 6088

bseurobibas merverdianalyse: beregningavåretsresultatandel: beregningavbalanseførtverdi31.12.2007:Balanseført egenkapital på kjøpstidspunktet 250 Andel årets resultat 661 Kostpris 250 tidligere års resultatandel 3 364 Årets resultatandel 661kostpris (250) 661 balanseverdi31.12.07 4275 bsnorliskoleas merverdianalyse: beregningavåretsresultatandel: beregningavbalanseførtverdi31.12.2007:Balanseført egenkapital på kjøpstidspunktet - Andel årets resultat 301 Kostpris 5 262Goodwill 5 680 Årets avskrivning goodwill (1 136) Årets resultatandel -835kostpris 5680 (835) balanseverdi31.12.07 4427

Uavskrevet goodwill 31.12.2007 3 692 Avskrivningssats goodwill 20% sumtotaltkonsern 3692 836 14790

note 6 : Mellomværende med foretak i samme konsern 2007 2006Fordringer EDDA 0 0

note 7 : Skattekostnad Konsern (tall i kroner) Biblioteksentralen er fritatt for skatteplikt og årets skattekostnad i konsernet gjelder Edda Bokhandel A/S. Åretsskattekostnadfordelersegpå: 2007 2006Betalbar skatt 0 0Endring i utsatt skatt 0 0For mye avsatt skatt tidligere år: 0 0sumskattekostnad: 0 0 beregningavåretsskattegrunnlag 2007 2006Resultat før skattekostnad -21 975 -651 227Permanente forskjeller 0 0Endring i midlertidige forskjeller 83 000 -295 951Underskudd til fremføring 0 0Åretsskattegrunnlag 61025 -947178 oversiktovermidlertidigeforskjeller 2007 2006Varer 0 0Maskiner/invenatr 0 0Gevinst- og tapskonto 332 000 415 000Fremførbart underskudd -1 484 235 -1 545 260sum -1152235 -1130260 28% Utsatt skatt -322 626 -316 473Ikke balanseført utsatt skattefordel 322 626 316 473Utsatt skatt/utsatt skattefoedel i balanse 0 0

note 8 : Egenkapital morselskap konsernEgenkapital 1.1.2007 * 90 069 86 101Årets resultat 5 494 6 309egenkapital31.12.2007 95563 92410

* Inklusiv andelskapital bestående av 3 814 andeler pålydende kr. 300,00 dvs. totalt

tkr. 1.144.200. andelseiereer: 422 kommuner 3 301 andeler14 fylkeskommuner 420 andelerKommunenes Sentralforbund 83 andelerNorsk Bibliotekforening 10 andelersum 3814 andeler

Pålydende pr. andel: kr. 300

note 9 : Forpliktelser og pantstillelser morselskapVed oppsigelse av daglig leder, er han garantert lønn i inntil 2 år.

note 10 : Antall ansatte Det var 52 ansatte i bedriften i gjennomsnitt for hele året. Dette utgjorde 50 årsverk.

note 11 : Ytelser til ledende personer m.v. Godtgjørelse til styret og lønn til administrerende direktør utgjorde henholdsvis kr. 256 400 og kr. 917 616.

Til revisor er det utbetalt kr. 146 230, herav utgjør kr. 14 730 i konsulentbistand.

note 12 : lån og sikkerhetsstillelser til ledende personer. Billån kr. 97.900. Sikkerhetspant i bilen. Egen låneavtale.

note 13 : Kundefordringer Kundefordringene er vurdert og det forventes ikke tap da kundene er kommuner og offentlige institusjoner.

note 2 : immaterielle eiendeler / Varige driftsmidler

morselskaPavskrivninger transportmidler inventar maskiner eiendom totaltAnskaffelsesverdi 1.1-2007 1 515 17 317 16 150 36 392 71 374 Tilgang 2007 327 2 528 72 0 2 927 Avgang 2007 105 0 0 0 105 Total anskaffelsesverdi 31.12-2007 1 737 19 845 16 222 36 392 74 196 Akkumulerte avskrivninger 1.1-2007 1 011 14 742 14 891 14 351 44 995 Bokført verdi før avskrivninger 726 5 103 1 331 22 041 29 201 Avskrivninger 2007 164 612 612 1 149 2 537 Bokført verdi 31.12-2007 562 4 491 719 20 892 26 664 Avskrivningssats: 20 % 20 % 33 % 2 % konsern avskrivninger transportmidler inventar maskiner eiendom totalAnskaffelsesverdi 1.1-2007 1 515 17 317 16 150 36 392 71 374 Tilgang 2007 327 2 528 72 0 2 927 Avgang 2007 105 0 0 0 105 Total anskaffelsesverdi 31.12-2007 1 737 19 845 16 222 36 392 74 196 Akkumulerte avskrivninger 1.1-2007 1 011 14 742 14 891 14 351 44 995 Bokført verdi før avskrivninger 726 5 103 1 331 22 041 29 201 Avskrivninger 2007 164 612 612 1 149 2 537 Bokført verdi 31.12-2007 562 4 491 719 20 892 26 664 Avskrivningssats: 20 % 20 % 33 % 2 %

1� 1�

revisjonsberetning 2007

Kontantstrømanalyse (tall i hele tusen)

note 14 : Pensjoner (beløpinok1000)

Selskapet har pensjonsordninger som omfatter i alt 186 personer herav 53 aktive. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom et forsikringsselskap (KLP).

biblioteksentralenal 2007 2006Nåverdi av årets pensjonsopptjening 2 279 2 246 Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 4 197 3 168 Avkastning på pensjonsmidler -3 265 -3 037 Administrasjonskostnad 203 157 nettopensjonskostnad 3414 2534 2007 2006Beregnede pensjonsforpliktelser pr 31.12.07 69 174 64 808 Pensjonsmidler (til markedsverdi) pr 31.12.07 51 635 53 600 Ikke resultatført virkning av estimatavvik 8 057 1 533 Arbeidsgiveravgift 1 556 1 364 nettopensjonsforpliktelse 11038 11038 økonomiskeforutsetninger: Diskonteringsrente 6,0 % 6,0 %Forventet lønnsregulering/pensjonsøkning/G-regulering 4,5 % 3,0 %Forventet avkastning på fondsmidler 6,3 % 5,0 % forventetårligavgang 0% 0%

De aktuarmessige forutsetningene er basert på vanlige benyttede forutsetninger innen forsikring når det gjelder demografiske faktorer.

Uttakstilbøyeligheten for AFP (avtalefestet pensjon) er satt til 20% ved 62 års alder og stigende til 60% ved 66 års alder.

Disposisjonsretten til medlemsinnskuddet i KLP er begrenset. Verdien vil først (slik KLP er organisert p.t) kunne bli utbetalt dersom selskapet går ut av KLP. Ved eventuell omdanning eller annen organisering av KLP antas det at medlemmene får tildelt aksjer og/eller andre eiendeler tilsvarende innskuddet.

*På grunn av inneboende usikkerhet tekniske aktuarberegninger er beheftet med ut fra de forutsetninger som legges til grunn, har selskapet valgt å bibeholde en netto pensjonsforpliktelse på linje med forrige år og således hensyntatt det vesentligste av avviket idet en mener at dette gir et best mulig bilde både av resultatpåvirkningen for året og den totale forpliktelse.

MORSELSKAP KONSERN 2007 2006 KOnTAnTSTrØMOPPSTillinG 2007 2006 For perioden 1.1.07 - 31.12.07 kontantstrømmerfraoperasjonelleaktiviteter 5 494 4 798 Resultat før skattekostnad 6 308 4 668 0 0 Periodens betalte skatter 0 0 2 537 2 295 Ordinære avskrivninger 2 537 2 295 -816 131 Endring i varelager -816 611 5 532 -7 130 Endring i kundefordringer 5 532 -6 572 -592 768 Endring i vareleverandørgjeld -592 -876 -558 -1 724 Endringer i andre tidsavgrensingsposter -558 -2 121 -590 70 Poster klassifisert som andre aktiviteter -587 473 -657 -528 Benyttet av fond -657 -528 10350 -1320 nettokontantstrømmerfraoperasjonelleaktiviteter 11167 -2050 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter 105 0 Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 105 0 -2 927 -1 917 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -2 927 -1 917 -2 546 -6 056 Innbetalinger på langsiktige lånefordringer -3 382 -6 495 0 0 Innbetalinger på kortsiktige lånefordringer 0 0 -5368 -7973 nettokontantstrømmerfrainvesteringer -6204 -8412

likviditetsbeholdning: 4 982 -9 293 Netto kontantstrøm for perioden 4 963 -10 462 52 669 61 962 Likviditetsbeholdning 01.01 53 530 63 992 57651 52669 likviditetsbeholdning31.12 58493 53530

Denne består av: 4982 -9293 bankinnskuddm.v. 4963 -10462

1� 1�

1� 1�

Bibliotekene kunne ha en særlig viktig rolle for læring og kunnskapsformidling. Gode skolebiblioteker er en forutsetning for å lære elevene å søke etter og bruke informasjon som kunnskapskilde. Og folkebibliotekene kunne bidratt til å øke leseferdighet og formidle kunnskap. Det er forståelig at lokalpolitikere kutter i bibliotekenes budsjetter når alternativet kanskje er å plassere eldre på gangen i et sykehjem. Det skaper mindre bråk å kutte i åpningstider og bokbudsjetter i et bibliotek enn å legge ned sykehjemsplasser. Når behovet for kortsiktige reduksjoner for å redde syke-hjemsplasser utvikler seg til å bli systematiske nedskjæringer i kilden til kunnskapsformidling, mister vi imidlertid noe viktig. Bibliotekene og skolene blir ikke i stand til å spille de roller de var tiltenkt. Resultatet blir at vi spiser opp såkornet. Og da blir det heller ikke noe å høste i neste omgang.

Biblioteksentralens erfaringerBS har i mange år opplevd årelatingen av bibliotekene. Bort-sett fra mindre svingninger, har bibliotekbudsjettene blitt systematisk kuttet år for år. De siste årene har kommunene i stor grad også tatt i bruk anbud for å skaffe billigere bøker til sine skoler og biblioteker. I anbudene er det pris og atter pris som i all hovedsak gjelder. Bibliotekenes behov for service og kvalitet kommer helt i bakgrunnen når innkjøpsavdelingene i kommunene fatter sine vedtak om innkjøp. Vi opplever hele tiden at kommunene ikke har råd til å investere i verktøy og løsninger som kunne hjulpet kommunene med å drive biblio-tekene langt mer effektivt. Ved å prioritere annerledes, kunne ressursene i bibliotekene blitt brukt til læring og formidling framfor å løse driftsrelaterte oppgaver på en lite rasjonell måte. BS er eid av norske kommuner og fylkeskommuner. Vår

visjon er å bidra til utvikling av bedre og mer effektive biblio-teker og gi bibliotekene en bedre hverdag. I vår kontakt med norske biblioteker møter vi hele tiden bibliotekarer som brenner etter å gjøre jobben sin og bare ønsker å bidra til utvik-ling av leseferdigheter og kunnskapsformidling. De samme bibliotekarene ser også at BS kan hjelpe dem med å gjøre jobben sin bedre og bidra til å sikre framtidig velstand i kommunene. Men bibliotekarene får ikke nok midler til å kjøpe tjenestene og løsningene fra BS. Kommunene er ikke villige til å betale for kvalitet og service som i neste omgang kunne bidratt til bedre og langt mer effektive biblioteker.

Finnes det en løsning?Overalt i samfunnet vårt er det en sammenheng mellom pris og kvalitet. Og slik er det også for skoler og bibliotek. Ensidig fokus på pris vil tvinge fram lavere servicegrad og enklere kvalitet på tjenester. BS arbeider hele tiden med å effektivisere sin drift for å sikre gode tjenester og bidra til å utvikle mer effektive biblioteker for sine eiere. Med økte fraktkostnader og kommunenes fokusering på pris og rabatter er det imidlertid grenser for hvor mye BS er i stand til å redusere sine kostnader gjennom effektivisering. Hvis politikerne ønsker levedyktige kommuner i framtiden med gode tilbud til innbyggerne, må trolig fokus endres. Gode skole- og bibliotektilbud må ikke lenger betraktes som kost-nader, men i stedet håndteres som investeringer i de kommu-nale regnskapene. Da vil BS fortsatt være en langsiktig og forutsigbar leverandør og samarbeidspartner, samtidig som kommunene blir i stand til å ta vare på såkornet og høste også i de kommende år.

2007 – et godt årÅret 2007 var på mange måter et godt år for Norge. Landet vårt var inne i en høykonjunktur med høy sysselsetting og en arbeidsledighet tilnærmet lik null. De fleste av oss hadde mer penger mellom hendene enn på lenge. Vi kjøpte mer, reiste mer og investerte mer i hus og innbo. Samtidig var skatteinn-tektene gode og kommuneøkonomien bra. Bibliotekene hadde jevnt over noe romsligere budsjetter, noe Biblioteksentralen merket ved at vi har solgte flere bøker enn på mange år.

Usikre signalerMot slutten av året 2007 dukket det imidlertid opp tegn som kunne tyde på at festen hadde nådd sitt høydepunkt. Offent-liggjørelsen av PISA-undersøkelsene dokumenterte at det ikke står så bra til i skolen som vi kanskje hadde trodd og at Norge fortsatt ligger på bunnen når det gjelder leseferdighet og kunnskaper. Vi fikk også meldinger om nedskjæringer i kommune-budsjettene for 2008. Flere kommuner meldte om behov for å kutte i tjenestetilbudet for å få endene til å møtes. Mange hadde problemer med å innfri løftene om barnehageplasser til alle. Utsiktene til et kostbart lønnsoppgjør i 2008, uro i finans-markedene, nedgang i boligmarkedet samt krav om kostbare pensjonsreformer tegnet et brokete bilde av det nye året. Ved inngangen til 2008 dukket det stadig oftere opp signaler om at optimisme og gode tider raskt kan bli snudd til usikker-het og nedgangstider.

Kommunenes utfordringerDe politiske partiene har gjennom mange år lovet mye til kommunene, og Stortinget har vedtatt mange store reformer. Etter at midlene til investeringer er brukt opp, har imidlertid penger til drift uteblitt. Resultatet har blitt en kommuneøkonomi i stadig økende ubalanse mellom politiske løfter og forvent-ninger på den ene siden og ressurser og evne til å innfri forventningene på den andre siden. Utviklingen har gitt kommunepolitikerne stadig vanske- ligere rammevilkår. Ressursene strekker ikke til og gjør handlingsrommet svært vanskelig. Situasjonen har gjort det nesten umulig å velge og foreta prioriteringer. Oppgavene til kommunepolitikere har i økende grad blitt å ad-ministrere et tjenestetilbud som oppleves som stadig dårligere av innbyggerne i forhold til forventinger og politiske løfter.

Kortsiktige tiltak eller langsiktige løsninger?Det er elementær kunnskap at for å høste må vi så. Samfunnet vårt i dag er komplisert og krever høy kompetanse på stadig flere områder. Den norske befolkningen blir stadig eldre, og vi

lever lenger. Stadig flere lever på trygd og overføringer. Det er spesielt urovekkende at tallet på uføre i arbeidsfør alder øker sterkt. Mange blir ikke i stand til å henge med i et komplisert samfunn og en OECD-rapport ropte ved inngangen til 2008 et klart varsko om at mange unge i Norge i årene framover stod i fare for å gå rett over fra skole til uførepensjon. Det er denne virkeligheten politikerne må finne løsninger på. At våre pensjonister får en god alderdom og at våre slitere som ikke er i stand til å arbeide mer får et verdig liv, er kvali-teter ved vårt samfunn som vi alle er enige i. Samtidig må vi innrette oss slik at samfunnet blir i stand til å skaffe til veie de ressursene som er nødvendige for å gi innbyggerne gode og trygge tjenester. Vi har alle hørt om skolebygninger som ikke blir vedlike-holdt for å spare penger, og som i neste omgang påfører kommunene langt høyere kostnader når forfallet har kommet for langt. Vi kjenner til hvordan kommuner sparer inn på kjøp av lærebøker og kutter i tilbud til ungdom. Motregningen dukker etter en tid opp i form av dårligere undervisning og kostbare rehabiliteringstiltak for ungdom. Ytterligere eksem-pler kan hentes fra en rekke områder. En gjennomgående problemstilling er at kortsiktige tiltak for å skaffe midler til pålagte oppgaver fører til at kommunene i neste omgang påføres økte kostnader.

Bibliotekenes rolleAlle kommuner er pålagt å drive grunnskoler og tilby biblio-tektjenester til innbyggerne. På samme måte er fylkeskom- munene pålagt å drive videregående skoler. PISA-undersøkelsene som ble offentliggjort vinteren 2008, avdekket at kunnskapsnivået til norske elever er lavt og langt dårligere enn i land vi gjerne liker å sammenligne oss med. I motsatt ende finner vi land som Finland, Canada og Irland. Vi vet samtidig at for eksempel Finland bruker langt mer på skoler og bibliotek enn Norge. Uten at det er dokumentert nærmere, er det en klar og entydig sammenheng mellom satsning på skoler, skolebibliotek og folkebibliotek og kunn-skapsnivå. Mye tyder derfor på at der norske lokalpoli- tikere ”sparer seg til fant”, investerer land som Finland i kunnskap og kompetanse landet skal leve av i framtiden. Det er kanskje ikke underlig at Finland har vært i stand til å få fram kunnskapsbedrifter som NOKIA, mens Norge primært har vært og er en råvarenasjon. I en komplisert verden er kunnskap og kompetanse nød-vendig for å kunne overleve. Det å kunne lese og regne er basiskunnskaper som er helt nødvendig for å kunne fungere og utvikle levedyktige arbeidsplasser. I neste omgang er levedyk-tige arbeidsplasser en forutsetning for å skape vekst og verdier som kan sikre velstand og utvikling i samfunnet vårt.

samarbeid, kvalitet og forutsigbarhet

Lederegruppen i Biblioteksentralen arbeider hele tiden for å gjøre hverdagen bedre for bibliotekene. Fra venstre: Salgs- og markedsdirektør Trine O. Schøning, bibliotekfaglig direktør Kjartan Vevle, adm. direktør Børge Hofset og økonomidirektør Hans A. Vigen.

Bibliotekenes HusBibliotekenes Hus er en overbygning og en felles merkevare for virksomheten i BS konsern. Biblioteksentralen tilbyr, i samarbeid med sine tilknyttede selskaper, biblioteker og skoler totalløsninger med de aller fleste produkter, tjenester og løsninger de har behov for. Alle selskapene i BS konsern driver for øvrig sin virksomhet fra Biblioteksentralens lokaler i Malerhaugveien 20 i Oslo. Utover selskapene i BS konsern har også Norsk Bibliotekfore-ning sine kontorer i Bibliotekenes Hus.

Biblioteksentralen AlBiblioteksentralen (BS) er et andelslag eid av norske kommuner, fylkeskommuner, KS og Norsk Bibliotekforening. Formålet med selskapet er å være et serviceorgan for alle typer offentlige biblioteker. BS er den klart ledende leverandøren av produkter, tjenes-ter og løsninger til det norske bibliotekmarkedet og leverer bøker/medier, digitale medier, bibliografisk informasjon, sik-kerhets- og selvbetjeningsutstyr, RFID-løsninger, publikasjo-ner, kurs og rådgivning til bibliotekene. Selskapet er ledet av adm. direktør Børge Hofset. I tillegg inngår økonomidirektør Hans A. Vigen, bibliotekfaglig direktør Kjartan Vevle og salgs/markedsdirektør Trine O. Schøning i selskapets ledergruppe.

Bibliotekenes iT-senter AsBibliotekenes IT-senter AS eies av BS og Forlagsentralen ANS med 50% hver. Bibliotekenes IT-senter AS tilbyr biblioteksystemene Aleph og Micromarc og søkeverktøyene SFX og Metalib samt sentrale driftsløsninger og konsulenttjenester. Selskapet driver også virksomhet i Sverige gjennom eget datterselskap. Selskapet ledes av adm. direktør Kjetil Hillestad.

Bs eurobib AsBS Eurobib AS eies av BS og Eurobib AB med 50% hver.

BS Eurobib AS tilbyr innredningsløsninger, møbler og annet tilbehør til biblioteker, skoler og liknende institusjoner. Selskapet ledes av adm. direktør Paal Bjurstedt.

Bs norli skole AsBS Norli Skole AS eies av BS med 34% og Norli Gruppen AS med 66%. BS Norli Skole AS tilbyr lærebøker og pedagogisk lærings- materiell til grunnskoler. BS Norli Skole AS har siden etable-ringen i 2006 etablert seg som den klart ledende leverandøren av lærebøker til grunnskolemarkedet. Selskapet ble i 2007 ledet av adm. direktør Jorunn Wold. Jorunn Wold er i 2008 i permisjon og Terje Steinkjer er konstituert som daglig leder i selsksapet.

edda Bokhandel AsSelskapet er 100% eid av BS. Siden avviklingen av virksom-heten i Edda Bokhandel AS i 2006, har det ikke vært virksomhet i selskapet.

Publicus Forlag AsSelskapet er 100% eid av BS. Det for tiden ingen aktivitet i selskapet.

Publicus AS (100%)

Bibliotekenes IT-senter AS (50%)

BS Eurobib AS (50%)

BS konsern

BS konsern består av Biblioteksentralen AL med datter- og tilknyttede selskaper. Virksomheten drives fra biblioteksentralens lokaler i Malerhaugveien 20 i Oslo.

BS Norli Skole AS (34%)

Biblioteksentralen AL

Edda Bokhandel AS (100%)

dette er Biblioteksentralen Al Klare for fremtiden

i stavanger er de ikke redde for å ta i bruk ny teknologi. så lenge ikke sjelen selges. Midt i Stavanger sentrum ligger Sølvberget. En drømmeplass for et bibliotek. De er i tillegg plassert i byens kulturhus, som hver dag trekker til seg mange ulike mennesker. - Det er helt klart noe vi drar nytte av. I løpet av fjoråret var 1,3 milloner innom byget og over halvparten kom til biblioteket, sier Sølvbergets ferske leder Marit Egaas. solid investeringDe som besøker en av bibliotekets fire ulike avdelinger, får nå lettere hjelp enn før. En solid investering har nemlig gjort at det ikke brukes like stor tid på å håndtere bøker, filmer og cd-er som før. - Vi har nå tolv utlånsmaskiner. Det var helt nødvendig å kjøpe disse, for køene hos oss var lange. Dermed ble det frigjort tid for de ansatte til formidling. Det er en sterk konkurranse om folks fritid, og vi kan tilby noe genuint, nemlig folk med god kunnskap om litteratur. Brukerne hører gjerne om fem eller ti bøker de MÅ lese i år, mens vi vet at det finnes minst 100 bøker som er minst like gode, sier Egaas. 78 prosent av utlånet var i 2007 selvbetjent. Målet var på 80 prosent, og takket være antall automater er de dermed nesten i mål. Sølvberget er totalkunde av Biblioteksentralen, og har mye godt å si om samarbeidet. - Biblioteksentralen er profesjonelle og pålitelige. De kjenner sektoren godt og vet hvordan ting fungerer, sier Egaas. store prosjekterSølvberget er med på flere store prosjekter i regi av Bibliotek-sentralen. Et er “Mitt nettbibliotek”. Her har Sølvberget tatt et ekstra steg, da de allerede hadde en god nettside. - Mitt nettbibliotek... Åja, her har vi omdøpt det til Mobib, sier Marit Egaas og ler.Mobib er et resultat av at folks medievaner endres. Kundene skal kunne søke i Sølvbergets base, reservere og fornye lån via

1� 1�

�0 �1

mobilen. Vi skal også kunne sende sms med beskjed om når lånefristen utgår. Løsningen er den første i landet i sitt slag, og vil bli lansert i vår. Vi ser frem til dette, for Mobib er en stor og ny mulighet for oss til å kommunisere med kundene. Divibib er et annet stort Biblioteksentral-prosjekt, som Sølv-berget var svært glad for å få være med på. Sammen med tre andre bibliotek, skal de forsøke å kapre nye brukere samt å be-holde de som allerede er flittige brukere. - Tendensen for bibliotekene er klare. Utlånet går ned, og vi må endre oss. Vi har satset på nettsiden vår, og lanserte nye sider sommeren 2007. Det ga brukerne et bredere og bedre tilbud. Vi ser at nettbesøket har økt, og målet for 2007 er at det-te skal stige med ytterligere ti prosent. Å låne musikk, bøker og film digitalt er helt klart fremtiden, så dette prosjektet er nødvendig, sier Egaas. Så langt er ikke alle spørsmål rundt rettighetene avklart, men alle parter er interessert i å finne en løsning. - Det er derfor positivt at Biblioteksentralen har tatt bal-len, for dette må løses nasjonalt. I første omgang vil vi satse på lydbøker og musikk, så får film komme etter hvert, sier Marit Egaas. derfor er sølvberget godeSølvberget har en ledende posisjon blant bibliotekene når

det gjelder teknologi. De er kjent for å få gjennomført det de bestemmer seg for. Marit Egaas mener at det er flere grunner til det. - Vi har en erfaren stab, og vi har heller ikke hatt problemer med å rekruttere kompetente folk. De har gjennom år lagt stein på stein ned i ulike arrangementer og prosjekter. I løpet av disse årene er alle blitt involverte, og har dermed forståelse for at det er nyttig å engasjere seg. Det er også viktig med en god ledelse, og jeg må også nevne at for oss har det vært særlig positivt med et styre som bare jobber for Sølvbergets interesser, mener Marit Egaas. Selv om automatene står sentralt i biblioteket, er det frem-deles menneskene som driver det. Sølvberget har tradisjon for å ta rollen som kulturformidler alvorlig. De koordinerer fribyordningen for forfulgte forfattere i Stavanger, og er sekretariat for ICORN (The international cities of refuge network). I år er Stavanger europeisk kulturhovedstad, og biblioteket er selvsagt involvert. Sølvberget har et av de fire store prosjektene - nemlig “Gjestfrihetens kunstner”. - Alle ansatte er med på dette, og prosjektet består av flere deler. Vi får besøk av fribyforfattere, det blir seminarer og debatter. Forfattere fra ulike land besøker både skoler og har foredrag for våre ansatte. Vi skal også være kritiske, og spør blant annet hvor gjestfrie vi egentlig er i Norge, og setter søkelys

på hvordan flyktninger mottas. Dette gjør vi gjennom “1st euro-pean hospitality tribunal”, der blant annet jurister, asylsøker- eksperter og forfulgte forfattere kommer, sier Marit Egaas. Stavanger skal også utfordres på en litt annen måte. Sølv-berget skal nemlig få alle innbyggerene til å lese samme bok. - Alle kan nominere en bok, så skal en jury nå i vår se på de ti mest populære og så vurdere hvilken bok som går av med seieren. Denne vil så bli trykket i pocketutgave og delt ut gratis til alle i høst. Vi håper i tillegg å få besøk av forfatteren som blir valgt, forteller Egaas. Beholde sjelenIngen vet hvordan verden er om ti år. Internett har stått for en utvikling få hadde spådd. Hvordan bibliotekene blir i fremtiden, er vanskelig å si. Marit Egaas er derfor glad for at Bibliotek- sentralen bruker penger på fremdtidsrettede prosjekter. - De er uavhengige, og kan også støtte tiltak som ikke er satt inn i store nasjonale planer. Det er nødvendig for bibliotekets fremtid at det settes av ressurser til dette. Vi skulle gjerne hatt en krystallkule vi kunne sett inn i, for nå skjer utviklingen fort, og vi må følge med. Kunsten blir å klare å beholde bibliotekets sjel, og ikke hoppe på alle nye ting for enhver pris.

§ 1 GrunnlagAndelslaget Biblioteksentralen er et lag med vekslende antall andels- eiere og vekslende kapital og med forretningskontor og verneting i Oslo. Andelseiernes ansvar er begrenset til andelskapitalen.

§ 2 FormålBiblioteksentralen skal være et serviceorgan for alle typer offentlige biblioteker.

Biblioteksentralen har til oppgave å være hovedleverandør av produkter og tjenester til biblioteker og liknende institusjoner. I tillegg kan Bibliotek-sentralen delta i/etablere virksomhet med det formål å betjene det totale bok-, informasjons- og kunnskaps-markedet.

Biblioteksentralen skal drives etter vanlige bedriftsøkonomiske prinsip-per, slik at det skapes økonomisk trygghet og utviklingsmuligheter og slik at andelseiernes interesser ivaretas på beste måte.

Biblioteksentralen har ikke økonomisk fortjeneste i seg selv som formål for virksomheten - herunder heller ikke for medlemmene, jfr. § 15.

§ 3 AndelseiereSom andelseiere kan opptas:

1. Landets kommuner.2. Landets fylkeskommuner3. Norsk Bibliotekforening4. Kommunenes Sentralforbund5. Universiteter, vitenskapelige høg-

skoler og statlige høgskoler som omfattes av lov om universiteter og høgskoler (lov 12. mai 1995 nr.22).

Anmodning om å bli opptatt som andelseier rettes skriftlig til styret. Avslås anmodningen, skal dette begrunnes. Avgjørelsen kan innankes for første regulære årsmøte. Skriftlig anke må være kommet styret i hende innen 3-tre-måneder fra underretning om avslag ble gitt, jfr. også § 6, nest siste ledd.

§ 4 AnsvarsinnskuddLagets driftskapital tilveiebringes ved at andelseierne innbetaler andeler á kr. 300,- etter følgende regler:a) Kommunene minst 1 andel for

hver 1200 innbyggere, men minst 1 andel. Tallet for statens siste folketelling før innmeldelsesdagen legges til grunn.

b) Fylkeskommunene minst 30 andeler for hver fylkeskommune.

c) Norsk Bibliotekforening minst 1 andel. Kommunenes Sentral-forbund minst 1 andel.

d) Universiteter, vitenskapelig høg-skoler og statlige høgskoler som omfattes av lov om universiteter og høyskoler (lov 12. mai 1995 nr. 22), minst 1 andel.

Andelene innbetales innen 1 måned etter innmeldelsen. Dersom innbygger-tallet i en kommune stiger, og pr. 1. januar et år når en høyde som

betinger innbetaling av ytterligere andel(er), kan styret bestemme at ytterligere innbetaling skal finne sted. Synker innbyggertallet, kan styret etter søknad tilbakebetale tegnede andeler tilsvarende. Andelene kan ikke overdras til andre eller pantsettes, og heller ikke kan noen ved rettsforfølg-ning eller på annen måte søke utlegg i andelene eller bli eier av dem.

§ 5 lagets organerBiblioteksentralens organer er årsmøtet og styret.

§ 6 ÅrsmøteÅrsmøte er andelslagets øverste myndighet. Årsmøte holdes hvert år innen utgangen av april. Tid og sted bestemmes av styret, som sender innkalling med 14 dagers varsel til hver tilsluttet andelseier, ledsaget av dokumenter for de saker som skal behandles. Meddelelse skjer bare i brev og ikke i offentlige publikasjoner.

Årsmøtet velger 2 av årsmøtets del-takere til å undertegne protokollen. På årsmøtet behandles styrets beret-ning og regnskap, revisjonsberetning for foregående år, valg av styre med varamedlemmer, valg av styrets leder og nestleder, valg av valgkomité og dens leder for neste årsmøte, herunder fastsetting av retningslinjer for valgkomiteens arbeid, valg av revi-sor, godtgjørelse til styret, forslag til endring av vedtektene samt andre saker forelagt av styret eller medlem-mer. Valgkomiteen skal bestå av 3 medlemmer og 2 varamedlemme. Styret innstiller til valg av valgkomité.

Saker som ønskes behandlet på årsmøtet, må være Biblioteksentralen i hende innen 1. februar. For vedtekts-forslag, jfr. § 13. Årsmøtet velger selv sin møteleder.

§ 7 Ekstraordinært årsmøteEkstraordinært årsmøte holdes når styret bestemmer det eller når det forlanges av andelseiere som representerer minst 1/10 av Bibliotek-sentralens andelskapital. Innkallelse skjer på samme måte som til det ordi-nære årsmøtet. Bare de saker som har foranlediget innkallelsen, kan behand-les. Ekstraordinære årsmøter treffer beslutninger med samme myndighet som det ordinære årsmøtet.

§ 8 representasjon og stemmerettTil årsmøtet har hver tilsluttet andelseier rett til en representant med en stemme for hver fullt inn-betalte 50 andeler, men minst en stemme.

Andelseieren har rett til å møte ved fullmektig, som skal legge fram skriftlig og datert fullmakt.

§ 9 Andelslagets ledelseBiblioteksentralen ledes av et styre og en administrerende direktør.

Styret består av 7 medlemmer, nemlig 4 representanter for kommunene, fylkeskommunene, Norsk Bibliotek-

forening og universiteter og høgskoler, 1 representant for Kommunenes Sentralforbund samt 2 representanter for de ansatte. Styret skal i tillegg ha 3 varamedlemmer for de eksterne representantene, 1 varamedlem for KS samt vararepresentanter for de ansatte i henhold til aksjelovens bestemmelser. Styremedlemmene fungerer for to år av gangen. Vara-medlemmene fungerer for ett år av gangen, bortsett fra varamedlemet til KS som fungerer for to år i gangen. Et styremedlem blir stående inntil nytt medlem er valgt eller oppnevnt, selv om tjenestetiden er utløpt. Når sær-lige forhold foreligger, har et styre-medlem rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute. Melding om tilbaketreden gis med rimelig forhånds-varsel til styret, og det organ som har foretatt valg eller oppnevning, utenom årsmøtet.

Styremedlemmene velges eller oppnevnes på følgende måte: Kommunene, fylkeskommunene, Norsk Bibliotekforening og universi-teter og høgskoler velger på hvert årsmøte 2 medlemmer etter innstill-ing fra valgkomiteen. Gjenvalg kan finne sted. Kommunenes Sentral-forbunds medlem med varamedlem oppnevnes av forbundet for to år av gangen. De ansattes 2 medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte ved bedriften etter bestemmelsene om de ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers styre.

Styrets varamedlemmer fungerer for ett år av gangen bortsett fra varamedlemmet til KS (se ovenfor). Årsmøtet velger på hvert årsmøte 3 varamedlemmer i nummerisk rekke-følge etter innstilling fra valgkomiteen. De ansattes varamedlemmer velges av og blant de ansatte ved bedriften i nummerisk rekkefølge.

Styrets leder og nestleder velges av årsmøtet for to år av gangen, etter innstilling fra valgkomiteen i samsvar med retningslinjene for valgkomiteens arbeid. Valget skal skje skriftlig, hvis en eller flere representanter ønsker det.

Styret har overordnet ansvar for virk-somheten i Biblioteksentralen AL i samsvar med vedtektene og årsmøtets beslutninger samt i samsvar med bestemmelsene i aksjeloven om styrets forvaltnings- og tilsynsansvar.

Styret skal i den forbindelse sørge for forsvarlig organisering av virksom-heten, fastsette overordnede planer og budsjetter for virksomheten samt påse at regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

Styret er beslutningsdyktig når minst 4 medlemmer er til stede. Sakene avgjøres ved vanlig flertall. Ved stemmelikhet er styreleders stemme avgjørende.

Administrerende direktør har ansvar for den daglige ledelse av virksom-

heten i Biblioteksentralen AL i sam-svar med de retningslinjer og pålegg styret har gitt samt i samsvar med bestemmelsene i aksjeloven om daglig leders ansvar og plikter.

Styret skal fastsette en styreinstruks. Styreinstruksen skal inneholde nær-mere regler om styrets arbeid og saks-behandling, samt gi retningslinjer om hvilke saker som skal styrebehandles og administrerende direktørs arbeids-oppgaver og plikter overfor styret.

§ 10 Hvordan andelslaget forpliktesBiblioteksentralen forpliktes ved underskrift av styrets leder (eller i hans fravær nestleder) og den ansatte administrerende direktør i fellesskap. Styret kan meddele prokura.

§ 11 revisjonEn statsautorisert revisor skal velges av årsmøtet. Revisor skal i den utstrek-ning det følger av god revisjonsskikk, granske andelslagets årsoppgjør, regnskaper og behandling av andre saker.

§ 12 ÅrsoppgjørVed utløpet av hvert kalenderår fore-tas fullstendig regnskapsoppgjør. Før avslutning skal alle poster som ved-rører året være utført etter de grunn-setninger som gjelder for en ordentlig og forsiktig regnskapsførsel. Herunder skal de nødvendige avskrivninger være foretatt. Virksomhetens overskudd disponeres av årsmøtet etter forslag fra styret på følgende måte:

1. Avsetninger til lovbestemte fonds.2. Andre fonds og bibliotekformål

§ 13 VedtektsendringerVedtektsendringer kan bare besluttes av det ordinære årsmøtet eller i ekstraordinært årsmøte etter § 7. Til gyldig vedtak kreves 2/3 av de avgitte stemmer.

Forslag til vedtektsendring må være sendt til styret innen 1. januar til behandling på årsmøtet eller 3 – tre – måneder før ekstraordinært årsmøte.

§ 14 UtmeldelseUtmeldelse av laget kan skje med 6 måneders varsel til styret. Tilbake-betaling av innskudd skjer 3 måneder etter neste regnskapsoppgjør. Andels-kapitalen forrentes ikke.

Er selskapets midler mindre enn den samlede andelskapital, nedskrives den utmeldte andelseiers tilgodehavende i forhold til dette. Utmeldte andelseiere har ingen rett til opparbeidede fonds.

§ 15 Oppløsning av andelslagetÅrsmøtet kan med 3/4 av de tilsluttede andelseieres stemmer fatte beslutning om å oppløse Biblioteksentralen.

Besluttes Biblioteksentralen oppløst, skal dens midler utover andels-kapitalen forvaltes av Kommunenes Sentralforbund til fremme av biblioteksaken i Norge.

Vedtekter for Biblioteksentralen Al av 4. februar 1952 med senere endringer, sist av 22. april 2005Oversikt over andelseiere i Biblioteksentralen Al

Østfold fylke: Aremark, Askim, Eidsberg, Fredrikstad, Halden,

Hobøl, Hvaler, Marker, Moss, Rakkestad, Rygge, Rømskog,

Råde,Sarpsborg, Skiptvet, Spydeberg, Trøgstad og Våler.

Akershus fylke: Asker, Aurskog-Høland, Bærum, Eidsvoll,

Enebakk, Fet, Frogn, Gjerdrum, Hurdal, Lørenskog, Nannestad,

Nes, Nesodden, Nittedal, Oppegård, Rælingen, Skedsmo, Ski,

Sørum, Ullensaker, Vestby og Ås.

Oslo

Hedmark fylke: Alvdal, Eidskog, Elverum, Engerdal, Folldal,

Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal, Os, Rendalen,

Ringsaker, Stange, Stor-Elvdal, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,

Våler, Åmot og Åsnes.

Oppland fylke: Dovre, Etnedal, Gausdal, Gjøvik, Gran, Jevnaker,

Lesja, Lillehammer, Lom, Lunner, Nord-Aurdal, Nord-Fron,

Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal,

Sør-Fron, Vang, Vestre Slidre, Vestre Toten, Vågå, Øystre Slidre,

Østre Toten og Øyer.

Buskerud fylke: Drammen, Flesberg, Flå, Gol, Hemsedal, Hol,

Hole, Hurum, Kongsberg, Krødsherad, Lier, Modum, Nedre

Eiker,Nes, Nore og Uvdal, Ringerike, Rollag, Røyken, Sigdal,

Øvre Eiker og Ål.

Vestfold fylke: Andebu, Horten, Hof, Holmestrand, Lardal, Larvik,

Re, Sande, Sandefjord, Stokke, Svelvik, Tjøme og Tønsberg.

Telemark fylke: Bamble, Bø, Drangedal, Fyresdal, Hjartdal,

Kragerø, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Porsgrunn,

Sauherad, Seljord, Siljan, Skien, Tinn, Tokke og Vinje.

Aust-Agder fylke: Arendal, Birkenes, Bygland, Bykle, Evje

og Hornnes, Froland, Gjerstad, Grimstad, Iveland, Lillesand,

Risør,Tvedestrand, Valle, Vegårdshei og Åmli.

Vest-Agder fylke: Audnedal , Farsund, Flekkefjord, Hægebostad,

Kristiansand, Kvinesdal, Lindesnes, Mandal, Marnadal, Sirdal,

Sogndalen, Søgne, Vennesla og Åseral.

rogaland fylke: Bjerkreim, Bokn, Eigersund, Finnøy, Forsand,

Gjesdal, Haugesund, Hjelmeland, Hå, Karmøy, Klepp, Kvitsøy,

Lund, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sauda, Sokndal, Sola,

Stavanger, Strand, Suldalen, Time, Tysvær, Utsira og Vindafjord.

Hordaland fylke: Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Bømlo,

Eidfjord, Etne, Fedje, Fitjar, Fjell, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam,

Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda,

Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Stord, Sund, Sveio, Tysnes,

Ullensvang, Ullvik, Vaksdal, Voss og Øygarden.

Sogn og Fjordane fylke: Askvoll, Aurland, Balestrand,

Bremanger, Eid, Fjaler, Flora, Førde, Gaular, Gloppen, Gulen,

Hornindal, Hyllestad, Høyanger, Jølster, Leikanger, Luster,

Lærdal, Naustdal, Sogndal, Solund, Stryn, Vik og Årdal.

Møre og romsdal fylke: Aukra, Aure, Averøy, Eide, Frei, Fræna,

Giske, Gjemnes, Halsa, Haram, Hareid, Kristiansund, Midtsund,

Molde, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Skodje,

Smøla, Stordal, Stranda, Sula, Sunndal, Surnadal, Sykkylven,

Tingvoll, Ulstein, Vanylven, Vestnes, Ørskog, Ørsta og Ålesund.

Sør-Trøndelag fylke: Agdenes, Bjugn, Frøya, Hemne, Hitra,

Holtålen, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal,

Osen, Oppdal, Rennebu, Rissa, Roan, Røros, Selbu, Skaun,

Snillfjord, Trondheim, Tydal, Ørland og Åfjord.

nord-Trøndelag fylke: Flatanger, Fosnes, Frosta, Grong,

Høylandet, Inderøy, Leka, Leksvik, Levanger, Lierne, Meråker,

Mosvik, Namdalseid, Namsos, Namsskogan, Nærøy, Overhalla,

Røyrvik, Snåsa, Steinkjer, Stjørdal, Verdal, Verran og Vikna.

nordland fylke: Alstahaug, Andøy, Ballangen, Beiarn, Bindal,

Brønnøy, Bodø, Bø, Dønna, Evenes, Fauske, Flakstad, Gildeskål,

Grane, Hadsel, Hamarøy, Hattfjelldal, Hemnes, Herøy, Leirfjord,

Lurøy, Lødingen, Meløy, Moskenes, Narvik, Nesna, Rana, Rødøy,

Røst, Sortland, Steigen, Sømna, Sørfold, Træna, Tysfjord, Vefsn,

Vega, Vestvågøy, Vevelstad, Værøy, Vågan og Øksnes.

Troms fylke: Balsfjord, Bardu, Berg, Bjarkøy, Dyrøy, Gratangen,

Harstad, Ibestad, Karlsøy, Kvæfjord, Kvænangen, Kåfjord,

Lavangen, Lenvik, Lyngen, Målselv, Nordreisa, Salangen,

Skjervøy, Skånland, Sørreisa, Torsken, Tranøy og Tromsø.

Finnmark fylke: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest,

Hasvik, Karasjok, Kautokeino, Kvalsund, Lebesby, Loppa, Måsøy,

Nesseby, Nordkapp, Porsanger, Sør-Varanger, Tana, Vadsø og

Vardø.

Fylkeskommuner: Akershus, Aust-Agder, Buskerud, Hedmark,

Hordaland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Nordland,

Oppland, Rogaland, Sør-Trøndelag, Telemark, Vestfold og Østfold.

norsk Bibliotekforening

KS

�� ��

��

biblioteksentralenalMalerhaugveien 20 Postboks 6142 Etterstad 0602 OsloTelefon: 22 08 34 00 Faks: 22 19 64 43bs@bibsent.no www.bibsent.no

biblioteksentralenalMalerhaugveien 20 Postboks 6142 Etterstad 0602 OsloTelefon: 22 08 34 00 Faks: 22 19 64 43bs@bibsent.no www.bibsent.no